AMPUTASJONSFORUM. Nr. 1 / 2012 Blad nr Medlemsblad for arm- og benamputerte. LFA`s leder har styringen. Amputasjonsforum Nr.

Transkript

1 AMPUTASJONSFORUM Medlemsblad for arm- og benamputerte Nr. 1 / 2012 Blad nr. 12 LFA`s leder har styringen Foto: JAS 1

2 PRESENTASJON AV LFA STYRE 2011 Leder Franck Tore Larsen Kirkealleen 3 B 3470 Slemmestad Mobil Privat e-post: franck-l@online.no Nestleder Alvhild Kvamme Iversen 6084 Larsnes Mobil Privat e-post: alvhild@breibandtilalle.no Styremedlem Sigmund Tøndelstrand Bergheimsvegen Trondheim Mobil e-post: toendelstrand@yahoo.no Styremedlem Gisle Hagenes Kyrkjesteinsvegen 15, 5357 Fjell Mobil Privat e-post: gihage@online.no Styremedlem Inger Biseth Grefsenkollvn. 14A 0490 Oslo Mobil Privat e-post: ingerbis@online.no Styremedlem Randi Inger Mellem Galterudveien Kongsvinger Mobil Privat e-post: rin-mel@online.no Styremedlem Odd Harald Kristoffersen Brøstadveien Brøstadbotn Mobil e-post: odd.harald@dnett.no 1. Varamedlem Jan Simensen Hamangskogen Sandvika Mobil Privat e-post: jansimensen@hotmail.com 2. Varamedlem Anne Johnsen Skauveien Svelvik Mobil e-post: ajohns2@online.no Oslo og Akershus PER HOVDEN perhovd@online.no Østfold KARI JANSEN Hedmark RANDI MELLEM rin-mel@online.no Oppland KAI BEKKEMELLOM kaibek@online.no LOKALE KONTAKTPERSONER BuskFold ROLF E. STRAND rolfestrand@hotmail.com Agder SVEIN UPSAHL elsemarup@online.no Rogaland JORUNN SVANEVIK josvane@broadpark.no Hordaland GISLE HAGENES gihage@online.no Møre og Romsdal ALVILD KVAMME IVERSEN alvhild@breibandtilalle.no Trøndelag BJARNE AFRET b-aftre@tele2.no Nord ODD HARALD KRISTOFFERSEN odd.harald@dnett.no

3 LEDER N HAR ORDET Hei alle medlemmer i Landsforeningen For Amputerte og lesere av vårt blad. GODT NYTT ÅR alle sammen! Da har vi startet på et nytt år som jeg ser som et spennende, utfordrende og innholdsrikt år hvor vi fortsatt må kjempe for å beholde våre rettigheter som funksjonshemmet. Noe som er den største utfordringen vi amputerte står ovenfor er i NOU 2010: 5 Aktiv deltagelse, likeverd og inkludering: der gikk flertallet inn for at finansiering og vedtaksansvar for ortopediske hjelpemidler skulle overføres til de regionale helseforetakene mens mindretallet gikk i mot. Det kom inn nærmere 300 høringssvar og de aller fleste støttet mindretallet. AD støttet flertallet og HOD mindretallet og det er kanskje ugreit når departementene er uenige. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe sammensatt av helseforetakene, Helsedirektoratet og Arbeids og velferdsetaten som innen skulle utrede: 1) et alternativt forslag til dagens ansvar og arbeidsdeling 2) forslag til forbedrings og effektiviseringsmuligheter gitt dagens system Rapporten er levert, men så langt unntatt fra offentligheten. Det er nå i ettertid opprettet en embedsmannsgruppe fra 5 departementer som skal stake ut veien videre og komme til en konklusjon. Vi frykter at det her blir mest debatt om forvaltningsprinsipper og mindre fokus på gode og robuste brukerordninger. LFA vil arbeide videre med saken sammen med blant annet NHF og andre samarbeidspartnere. Dette er en meget viktig sak for oss amputerte, hvor vi i størst grad vil bli berørt om det kommer endringer av dagens ordning for ortopediske hjelpemidler. LFA s leder er blitt valgt inn i Brukerrådet Landaasen Rehabiliteringssenter. Landaasen Rehabiliteringssenter tar imot mange nyamputerte fra hele østlandet, innlandet og fra andre steder i landet til behandling/opptrening. De driver også gangskole, dette er et gruppebasert tilbud for nye og gamle protesebrukere. Varigheten på gangskolen er 3 uker som går 2 ganger i året. Du kan henvises direkte fra poliklinikk/ sykehusavdeling, eller via søknad til SeR (sentral enhet for Rehabilitering) fra din fastlege/ behandlende spesialist. LFA driver også med likemannsarbeide på Landaasen. Leder ønsker alle lokallagene lykke til med deres Årsmøter! LFAs Årsmøte i år er : april på Quality Airport Hotel Gardermoen Med vennlig hilsen Leder LFA Franck Tore Larsen Mange er redd for at dagens ordning skal erstattes av noe annet. Her ligger det mange år med akkumulerte erfaringer og NAV har også tatt et godt grep i dette den senere tid. Amputasjonsforum: Utgiver LFA Postboks 9217, Grønland 0134 Oslo Utkommer 4 ganger årlig Trykk/lay-out: Nordkyn Vekst As Internett: ww.lfa.no 3 Redakasjonskomite: Inger Biseth Jan Simensen Per Hovden

4 PÅ REISEFOT En tur gjennom Moseldalen- til Middelhavet, gjennom Pyreneeene og til Atlanterhavet- Turen startet i Sanvika. Så med Kielbåten. Vel framme i Kiel fant jeg ut at GPS`n ikke ville fungere. Greit nok, jeg er mer fortrolig med kart og hadde med en liten bag med kart. Moselalen neste og en stopp med et lite glass hvitvin. En stor stopp ble det. På motorveier til Perpignan., og så snirklet seg langs Middelhavet til en liten by - Cerbere` bare 2-3 km fra Spanskegrensen. Viktig tog stasjon! Her skifter togene hjulbredde for det er forskjell på sporvidden i Frankrike og Spania. Så opp i Pyreneene. Til Font Romeru-Odeilo-Via; Der hvor de har sol fanger opplegg med over 60 speil. Kommer opp i over 3000 grader C. i kort tid. Over 60 bevegelige speil. En av de største anlegg i sitt slag. Er et forskningsanlegg. Se også det som er i nærheten av Sevilla, med over 600 beveglige speil. Like i nærheten er det en Spansk eksklave, som heter LLVIA. Altså et stykke Spansk land inne i Frankrike. Ligger like i nærheten av Andorra. Andorra er styrt av Frankrike og Spania. LLIVIA Ferden gikk videre, denne gangen utenom Andorra. Etter noen overnattinger og høye fjellveier, og masse franske syklister! - så kom vi fram til Atlanteren og BIARRITZ. min grønne limousin og jeg. Noen er så freidig og kaller bilen for bulken av en eller annen grunn. 4

5 Etter noen dager ved Atlanteren, så ble grensen krysset og vi var i Spania, nærmere bestemt GUERNI- CA. Nå litt kulturhistorie: Mange vet at Guernica er et kjent bilde av Picasso, men han kan jo ofte være vanskelig og forstå. Under den Spanske borgerkrigen , bombet tyske Nazi fly (med hjelp fra Italienske Fiat fly) Guernica sønder og sammen. Var vel første gangen de hadde noe som kaltes teppebombing. En forferdelig ildsmørje mot omtrent bare sivile. Over to tusen døde og masse sårede. Kort tid etter at dette skjedde i april dagene 1937, lagde Picasso bildet Guernica. Her kommer en historie som skal være sann: Picasso bodde i Paris under andre verdenskrig, og en dag kom en tysk offiser opp til leilighetens hans og så et bildet av maleriet, og spurte; Did you do that? så neste tur havner nok stolen med i bilen, Kursen ble satt mot La RIOCA, en av de spanske rød vindistrikters Mekka, og en liten by som heter HARO. Du bare drar rett sydover fra Bilbao, og tar litt til høire når du er forbi Vitoria Gasteiz. Haro er en trivelig liten by med et gammelt hotell hvor bygningen var helt fra Ble omgjort til hotell i 1980 årene. Kommer dere på disse kanter så bo der! Hotel Los Auguistinos. Byen HARO fikk også som Hammerfest by, den første by som hadde gatebelysning, i henholdsvis Norge og Spania. Foreløpig avslutning på denne turen, var da jeg kom ned til Costa Blanca og installerte meg i Albir,, som Picasso svarte No, you did. Ferden videre til Bilbao gikk delvis i bratte terreng over Bermeo. Bilbao er en diger by, og vanskelig og finne fram i. Særlig hotell når din GPS er defekt. Men jeg fant! og kan anbefale Hotell MIRO, like ved Guggenheim museet. Et nydelig hotell, og ikke av de dyreste heller når man tenker på at Bilbao er en av de største byene i Spania. Parkerings garage rett over gaten. Storbyer er ikke noe for gamle menn uten rullestol, jeg har vært før. Utsikt fra soverommet Jan Hjemreisen ble med Autozug fra Narbonne i syd Frankrike til Hamburg. Avslappende og grei måte å reise på. Kjører bilen om bord, som noen hyggelige unge damer gjorde, og setter seg i kupeen eller spisevognen, etterpå. Husk at det er trangt i korridorene og inn i kupeen med noen av de større rullestolene. Så spør på forhånd hos reisebyrået. 5

6 PENSJONSSJOKKET Du må jobbe flere år lenger enn dine foreldre for å få rett til samme pensjonsbeløpet. Konsekvensene av de nye pensjonsreformen er helt ukjent for dagens unge ifølge pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1. ØKT LEVEALDER For å kompensere for økt levealder må dagens unge jobbe lenger og spare mer for å tjene opp samme pensjon. Eksempel: Er du født i 1971 må du jobbe tre år lenger enn dagens pensjonist for å få samme pensjon. Er du født i 1985 må du legge på enda 14 måneder. Da er du over 71 år før du kan gå av med samme pensjon som dagens 67-åring. VET IKKE Vi har sett på grafer hvor vi har inkludert både folketrygden og AFP fra privat sektor, slik at du kan sjekke hvor mye du kan forvente i årlig pensjon, avhengig av din alder og når du velger å pensjonere deg. Som eksempel har vi valgt en person som der født i 1971 og Regnestykkene er basert på gjennomsnittlig årslønn på kroner (kilde SSB), og med pensjonsopptjening fra 25 år og til pensjonsalder. I en undersøkelse som Respons har gjennomført for Sparebank1 svarer ni av ti unge i alderen 16 til 34 år at de ikke vet hva de får i pensjon. Dette er bekymringsfullt med tanke på hvilke følger pensjonssystemet fører med seg. For å unngå en lav pensjon eller svært mange ekstraår i arbeidslivet, bør unge gjøre seg kjent med konsekvensene, sider Myrmo. I tabellen kan du selv se hvor lenge du må belage deg på å jobbe for å få samme pensjon som dagens 67-åring, det vil si de som er født i GÅ AV TIDLIG? I en undersøkelse som DNB gjennomførte i 2010, svarte halvparten at de ønsket å ta full eller delvis pensjon allerede ved fylte 62 år. Den nye pensjonsreformen gjør det mulig for de fleste over 62 år i privat sektor å ta ut pensjon helt eller delvis, og kombinere dette med arbeid. Men som du ser av grafen, vil en person som er født i 1971 få langt lavere pensjon ved tidlig uttak, sammenlignet med en som er født på 50-tallet.Sistnevnte vil få en pensjon på kroner, men du må nøye deg med drøyt kroner inkludert AFP. Vil du opprettholde god inntekt også etter fylte 62 år, må du enten jobbe i tillegg til å ta ut pensjon, eventuelt spare opp nok egne penger til æ spe på pensjonen. 6

7 HER ER 7 PENSJONSRÅD TIL DE UNGE 1. SJEKK EGEN PENSJON. Bruk nettsida Din Pensjon på nav.no. Her kan du blant annet se din opptjening, og beregne din fremtidige alderspensjon. Det inkluderer både egen pensjonsopptjening i folketrygden, AFP og opptjent tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandører. Du kan også legge til eventuelle individuelle spareavtaler. 2. SAMLE FRIPOLISENE. Det er vanlig å skifte arbeidsgiver oftere når du er ung. Da får du ofte med deg en fripolise som er pensjonskontoen din forrige arbeidsgiver har spart opp for deg. Har du mange små fripoliser spredt hos mange livselskaper, spiser gebyrene fort opp mye av avkastningen. Samle dem heller hos en leverandør med lave kostnader. Sjekk dine fripoliser på et uavhengig nettsted, hvor livselskapene har lagt inn registre over fripoliser. Logg deg inn med BankID, den samme som du bruker i nettbanken. 3. SJEKK ARBEIDSGIVER. Ikke se deg blind på lønna når du bytter jobb. Spør også hvilken pensjonsordning du får. Det er faktisk det aller beste pensjonsrådet du får. Du blir nemlig ikke fordelsbeskattet av en god pensjonsordning, det er kanskje landets aller beste skattefrie frynsegode. Hvis du må spare opp pensjon selv, må du jo gjøre det av allerede skattlagte lønnskroner. Noen bedrifter har bare minsteordninger, hvor man setter inn 2 prosent av lønna på pensjonskontoen din, mens andre har 5 prosent. Vær også obs på at statsansatte har en svært god pensjonsordnng. 4. HAR DU AFP? Det kan væresmart å velge en bedrift med AFP (avtalefestet pensjon) Rundt halvparten av oss jobber i en bedrift med AFP-avtale. Etter pensjonsreformen er denne ordningen utvidet og blitt en viktig livsvarig pensjon for svært mange. Den kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen. Med en AFP blir det også langt gunstigere å gå av før 67 år. 7

8 Amputasjonsforum Nr. 1/ ØK RISIKOEN Med innskuddsbasert pensjonsordning kan du selv bestemme hvordan pengene plasseres. 93 prosent av kundene i DNB Liv velger å ha fra 050 prosent i aksjer. Er du under 40 bør du ha en mye høyere aksjeandel. Siden aksjer på lang sikt kan forventes å ha høyere avkastning enn rentepapirer, vil pensjonen din kunne øke med flere tusenlapper hvis du velger litt høyere risiko. 7. ÅR UTEN INNTEKT Nå teller hvert eneste år i arbeidslivet. Før var det bare de tjue beste år som bestemte pensjonen din. Tar du et friår, jobber deltid eller studerer, vil det få konsekvenser for seinere pensjon. Pensjonsbeholdningen din blir mindre enn om du jobber for fullt. Kilde Dagbladet 6. SPAR SELV Har du både AFP og en god innskudds- eller ytelsesbasert ordning, er ikke behovet for egen sparing så stort. Husk at skattesatsene (foreløpig..) er gunstigere for pensjonister, så du sitter igjen med mer av «lønna» som pensjonist enn lønnsmottaker. Men et kan likevel være et stort skille mellom ønsket forbruk som pensjonist- og det du faktisk får utbetalt. Da må du faktisk foreta egen sparing. I begynnelsen (30 40 år) bør du konsentrere deg om nedbetaling av gjeld, men etter hvert kan mer av sparingene foregå i vanlige aksjefond. 8

9 OVERGANG TIL «NYE GÅSKOLEN» OSLO/AKERSHUS En epoke er over som et resultat av sammenslåing av Oslo-sykehusene. Resultatet er blitt Oslo Universitetsykehus, og med det nedbemanning av ansatte på Aker Sykehus. Forståelig nok måtte vi på «Gåskolen» som mange andre pasientgrupper «omplasseres. Etter et møte med Jette på Gåskolen» kontaktet vi Stadion Fysikalske Institutt og Treningssenter, hvor vi ble godt mottatt og ønsket velkommen til gruppetrening 1 gang i uken. Vi er i dag totalt like mange som vi var på Aker, (den gamle harde kjernen vs bøllene.) Den første perioden ble vi trenet av Thomas og 2 høyskolestudenter, for tiden er det Charlotte som har ansvaret for oss. Treningen er veldig bra, men vi savner at det kommer en eller annen fra Sophies Minde, som var gode og ha når noe skulle «fikses» på en eller annen protese. Ellers har overgangen gått greit, vi koser oss sammen som tidligere (og blir kjempespreke). Det er flere plasser ledige på Gå Skolen,så meld dere på! Inger 9

10 DERFOR SOVER VI DÅRLIGERE LEGGER OSS SEINERE STOR FORSKJELLER MELLOM HVERDAG OG HELG. SOSIALE MEDIER HOLDER OSS OPPE. Nordmenn legger seg seinere og har mer uregelmessig døgnrytme enn før, viser nye forskning. Det øker risikoen for søvnproblemer. Nordmenns søvnvaner er blitt dårligere på 20 år, og det ser ut til trenden kan fortsette. En artikkel publisert i det siste nummeret av tidsskriftet PERCEPTUAL AND MOTOR SKILLS, undersøker hvordan nordmenns søvnvaner forandret seg fra 1980 til Den viser at vi sover like lenge som tidligere, men at vi legger oss og står opp seinere enn før. I tillegg har det blitt større forskjeller mellom hvor lenge vi sover i ukedagene og i helgene. Forskerne bak studien mener mangfoldet av medier, dingser og distraksjoner rundt oss er hovedårsaken til at vi holder oss våkne lenger. Forskyver søvnen. Dette mønsteret har uheldige effekter, spesielt de store forskjellene i søvn mellom hverdag og helg. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen stopper opp, sier Børge Sivertsen, forsker ved Folkehelseinstituttet og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Forskningen er basert på tall fra SSB, som har registrert søvnmønsteret til 3000 personer i 1980, 1990 og Andelen av de spurte som hadde lagt seg i 1980, var 72%. I år 2000 var tallet nede 55%, og samtidig sov flere lenger om morgenen. Eksplosjonen i bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter gjør at denne utviklingen fortsetter. Vi ser en forskyvning av søvnen. I 1980 var det bare NRK å se på, og man gikk og la seg når Kveldsnytt var ferdig. Sånn er deg ikke lenger. Ulike medier og kanskje spesielt sosiale medier holder en våken ut i de sene nattetimer. Produksjon av søvnhormonet melatonin kan påvirkes av en forskyvning av døgnrytmen. Store forskjeller mellom helger og hverdager gir også dårligere søvnhygiene. Fare for søvnvansker. Den søvnbehandling som fungerer best for de fleste er å gjøre det samme hver dag. Uregelmessig søvn øker risikoen for å få mer varige søvnvansker. Vi vet at det er spesielt negativt for den psykiske funksjonen og livskvaliteten hos barn. I tillegg diskuterer forskerne om seinere morgener kan gjøre at man får mindre tid til sunn frokost og aktivitet og dårligere tid utover dagen. Å ha tid om morgenen er viktig for mange familier. Selv om man står opp seinere, må man jo på skole og jobb til samme tid. Hvis man merker at søvnmønsteret går ut over evnen til å fungere på dagtid, bør man vurdere å logge seg av om kvelden. Ungdom sliter. Det er viktig å opprettholde en stabil døgnrytme gjennom hele uka. Ungdom som forsinker døgnrytmen, det vil si ha stor forskjell mellom hverdag og helg, sliter med røyk, alkohol, angst og depresjon. Karakterene på skolen er også dårligere. Råd: legg deg og stå opp til faste tider, og i alle fall ikke endre for mye i helgene, maksimalt 1-2 timer. For dem med store problemer med dagsrytmen, er lysterapi og/eller behandling med melatonin aktuelt. 10

11 Fakta. Kronisk søvnmangel rammer rundt 10-15% av nordmenn. Cirka 1/3 av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder. Den vanligste enkeltårsaken til langvarige søvnproblemer er depresjon. Om lag 80% av oss får varig bedre søvn etter ikkemedikamentell behandling av søvnproblemene. 16 råd for bedre søvn. Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov: -mosjoner regelmessig, men avslutt minst tre timer før sengetid -unngå å sove på dagtid -Ikke opphold deg i senga lenger enn forventet sengetid. Råd for å redusere aktivisering om kveld/natt: -unngå koffeinholdige drikker etter kl røyk er også søvnforstyrrende -ikke bruk alkohol som sovemiddel -unngå kraftig mosjon de siste timene før sengetid -unngå tunge måltider og å være sulten ved sengetid -ikke bruk soverommet til annet enn søvn -lag en sengetidsrituale -ha ro, mørke og moderat temperatur på soverommet -ikke se på klokka om du våkner om natta -lær deg en avspenningsteknikk du kan bruke ved oppvåkninger -unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs Kilde Dagbladet Råd for å bevare god døgnrytme: -stå opp til samme tid hver dag -få minst 30 minutter dagslys daglig -unngå å bli eksponert for sterkt lys om du må opp om natta. 11

12 HJELPESTØNAD De oppgitte satser gjelder fra 1. januar Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar 0 kr kr Til hjelp i huset (Stønaden opphørt, innvilges ikke for nye søknader etter ) 1 kr Kr Tilsyn og pleie Forhøyet hjelpestønad De oppgitte satser gjelder fra 1. januar Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar 2 kr kr ganger ordinær hjelpestønad 3 kr kr ganger ordinær hjelpestønad 4 kr kr ganger ordinær hjelpestønad Satser for ortopedisk fottøy Satsene gjelder fra 1. januar 2012 Type Egenbetaling, spesialsydd ortopedisk fottøy, voksne Egenbetaling, spesialsydd ortopedisk fottøy, barn Stønad til fabrikkmessig fremstilt ortopedisk fottøy Egenbetaling fotsenger Maksimal stønad til alminnelig fottøy ved ulik fotstørrelse Sats kr 620 pr. par kr 370 pr. par kr pr. par kr 210 pr. enhet kr 740 pr. par Satsene er hentet fra NAVs hjemmeside nav.no 12

13 VELKOMMEN TIL HØSTTREFF 2012 PÅ SORIA MORIA Vel møtt til høstfest den og 30 september 2012 på SORIA MORIA i Oslo. Vær rask med påmelding, og hold av datoen! Selvkost pr. pers. kr ,- Dette inkluderer hotell og mat fredag- lørdag og søndag Foredrag på fredag og søndag. Besøk på lørdag med buss til Holmenkollen og Den Norske Opera. Dette er en på minnelse. Mer spesifisert program med bindende påmelding kommer i juni utgaven av Amputasjonsforum. Det er full anledning til å melde seg på allerede nå. FØRSTE MANN TILL MØLLA og så videre. Påmelding til : Per Hovden tlf / eller: Inger Biseth tlf / Hilsen styret LFA Oslo/Akershus 13

14 14

15 BARNS FORKLARING PÅ TING Romvesener bor like i nærheten av Gud, men jeg tror ikke de er omgangsvenner for å si det sånn. Muskler er noen slags nakkekotele er som vi har i armene. De mest hovne mennesker er de som har allergi. An dioksidanter er sånne som all d går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord. ANNONSEPRISER FRA 2011: Helside kr ,- Halvside kr ,- Kvartside kr ,- Ved avtale om 4 annonser er 1 gra s. LFA LIKEMENN PR NOVEMBER 2011 Oslo/Akershus Per Hovden Mob: Jan Simensen Mob: Inger Biseth Mob: Buskfold Rolf E. Strand Mob: Erik Ax Mob: Franck Tore Larsen Mob: Møre og Romsdal Alvhild Kvamme Iversen Mob: Berit Sporstøl Tlf: Kjell Titlestad Mob: Tora Sunde Mob: Trøndelag Sigmund Tøndelstrand Mob: Sigbjørn Rønning Mob: Bjarne Afret Tlf: Hordaland Helge Kvaale Mob: Roald Hauge Mob: Gisle Hagenes, Mob: Aksel Lastad e-post: aksla119@online.no Per Gulbrandsen e-post: pe-las@online.no Stine Therese Børtstad e-post: st884@hotmail.com Agder Svein Upsahl Mob Nord-Norge Torstein Møller Mob: Anita Larsen Mob: Karl Foslund Mob: Odd Harald Kristoffersen Mob: Are Apeland Mob: Hedemark Randi Mellem Mob: Østfold Kari Jansen Mob: Inger Wiklund Mob: Bjørn Helgesen Mob:

16 Retur adresse: LFA Postboks 9217, Grønland 0134 OSLO Amputasjonsforum Nr. 1/2012 B Forskjellen mellom mann og kvinne: FREMTIDEN En kvinne bekymrer seg over fremtiden til hun får en mann. En mann bekymrer seg aldri over fremtiden helt til han får en kone. KRANGLER En kvinne må ha siste ordet i en krangel. Alt en mann sier etter dette, er Begynnelsen på en ny krangel. SUKSESS En suksessfull mann er en som tjener mer penger enn det kona klarer og bruke. En suksessfull kvinne er en som klarer og finne en slik mann. EKTESKAP En kvinne gifter seg med en mann og regner med at han skal forandre seg. Men det gjør han ikke. Trykk: Nordkyn Vekst As, tlf: Innmelding i LFA (Landsforeningen for Amputerte) Hovedmedlem : kr. 300,- Pårørende i husstand: kr. 150,- Interessemedlem: kr. 300,- Navn: Adresse: Postnr/sted: Sendes til: e-post: Telefon/mobil: Fødselsdato og år: Landsforeningen for Amputerte Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Kategori: Funksjonshemmet Amputert Pårørende Nettsted: Tlf: Sted/dato: e-post: leder@lfa.no Underskrift: 16