Enhetsplan/Årsplan 2014 Prestenga barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhetsplan/Årsplan 2014 Prestenga barnehage"

Transkript

1 Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Ett barn har hundre språk (og dertil hundre hundre hundre) men frarøves nittini. Skolen og kulturen å tenke uten hender å handle uten hodet å lytte men ikke snakke å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: å bare oppdage den verdenen som allerede fins og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: at leken og arbeidet det virkelige og det innbillede vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er foreteelser som ikke lenger henger sammen. Man sier dem at det ikke fins hundre Men barnet sier: tvert imot, det er hundre som fins. LORIS MALAGUZZI Enhetsplan/Årsplan 2014 Prestenga barnehage Askim kommune

2 Innhold DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER... 4 OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET... 4 Lov om barnehagen:... 5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver:... 6 Økonomi... 8 LEAN I ASKIM KOMMUNE... 8 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Familiens hus Barneskolene Høgskolen i Østfold Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Bedrifter og frivillige organisasjoner Nafo Foreldreutvalget NAV praksisplasser Askim videregående skole elever DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS PEDAGOGISK PLATTFORM ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor Visjon PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage: Demokrati utforskende og delaktig Medvirkning Menneskesyn Miljøet/materialitet Gjenbruk/forming Snekkerrom Sanserom Ikt / Matte Vannlekerom Aktivitetsgang Grillhytte Malestasjon Pedagogisk dokumentasjon Observasjon Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid

3 FAGLIG FOKUS 2014 og evaluering på enkelte områder LEK Tilstedeværende voksen Støtte Inspirere Oppmuntre Kraftsjelnettverk for barns medvirkning med fokus på lek Vennskap Sosial kompetanse HVERDAGEN Kosthold og helse: Gjenbruk og kildesortering: PROSJEKTBASERT ARBEID Innertieren 4. De minste barna i barnehagen» IKT I BARNEHAGEN IKT-trapp for Prestenga barnehage: SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD Tater prosjekt Kraftsjelnettverk språkstimulering av minoritetsspråklig barn Oppdrag for Fokus barnehage Prestengas bazar Stort og lite møterom Treningsrom TVERRFAGLIG SAMARBEID års kontakt i barnehagen ARBEIDSMILJØ BRUKERMEDVIRKNING INFORMASJON Arrangementer, markeringer og møteplasser Planleggingsdager i Fronter: Kontakt informasjon:

4 DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN 2013 Vi takker igjen for den gode innsatsen fra dere foreldre under brukerundersøkelsen Vi fikk inn 101 svar noe som er en økning fra i fjor. Oppsummerte tall fra undersøkelsen er lagt ut i foreldrerommet på fronter slik at alle kan se undersøkelsen. Ta kontakt hvis det er noe dere undres over. Vi bruker tall og tilbakemeldinger fra undersøkelsen inn i hverdagen og refleksjoner for å utvikle vår praksis til det beste for barnet. Vi er meget godt fornøyde med resultatet og vil jobbe for å opprettholde den gode hverdagen for barna deres. Brukerundersøkelsen 2013 blir drøftet i foreldreutvalget januar 2014, hvor foreldre kan komme med innspill i forhold til tiltak i handlingsplan 2014 ut fra brukerundersøkelsens resultat/refleksjoner. På foreldremøter i september 2013 ønsket vi tilbakemeldinger fra dere foreldre på spørsmål: Hva ønsker dere som foreldre medvirkning på i hverdagen? Hvordan kan vi konkret gjennomføre dette? (ut i fra svar spørsmål over) Hva ønsker dere som foreldre informasjon om i forhold til barnehagen? Resultatet ligger tilgjengelig på fronter. Vi har jobbet med tilbakemeldingene i foreldreutvalget, ledergruppa og personalet. Vi opplever at dere foreldre har stor tiltro til at vi utfører jobben vår til det beste for enkelt barnet og at vi er lydhøre i hverdagen når dere ønsker kontakt med oss. Vi har jobbet frem oversikter med bilder og titler over ansatte, som henger på hver base etter ønske fra foreldrene. Vi skal også bruke gang tavler og fronter mer effektivt og har dette inn i handlingsplaner for Gjennom foreldresamtaler, brukerundersøkelser og den daglige dialogen har vi fått bekreftet at det tilbudet vi gir barna er av god kvalitet. Vi ønsker ris og ros slik at vi til en hver tid kan reflektere over vår praksis. De fleste gir inntrykk av at de er fornøyde. Det er også veldig bra at enkelte kommer med tilbakemelding om ting som kan forbedres, og måter som gjør at det blir et bedre samarbeid. Målet er at alle skal være fornøyde med tilbudet i barnehagen, i enkelte tilfeller kan det være umulig å tilfredsstille de individuelle behov både ut fra faglige og organisatoriske begrunnelser. Ta kontakt med oss for en samtale hvis det er noe dere lurer på. LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer hvilket tilbud vi kan og skal gi barn i vår barnehage. Vi vil forsøke å gi en kort punktvis oversikt over de mest aktuelle rammer og forutsetninger som regulerer virksomheten vår. Når barnehagetilbudet planlegges og organiseres vil vi måtte ta hensyn til blant annet følgende regelverk og retningslinjer: FNs konvensjon om barns rettigheter Lov om barnehager - Stiller krav til innhold, bemanning, tilsyn m.m. - Gir hovedregler for barnehageopptak bl.a. rett til plass og prioriteringer - Nærmere beskrevet senere i årsplanen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Er en forskrift til lov om barnehager 4

5 - Gir de faglige føringene for innholdet i barnehagen og er grunnlaget for denne årsplanen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - Kalles ofte barnas arbeidsmiljølov og regulerer blant annet psykososiale, sikkerhetsmessige og helserelaterte forhold i barnehagen. - Stiller krav til utarbeidelse av intern kontroll systemer på området. - Barnehagen har et sett med rutiner for å ivareta de krav som settes i denne forskriften. Lov om barn og foreldre (barneloven) - Gir blant annet regler om foreldreansvar og samværsrett Arbeidsmiljøloven - Regulerer de ansattes arbeidsforhold Hovedtariffavtale for kommunalt ansatte - Regulerer også de ansattes arbeidsforhold, rettigheter og plikter Forvaltningsloven og offentlighetsloven - Gir blant annet regler for taushetsplikt og saksbehandling Askim kommunes overordnede styringsdokumenter - Politiske prioriteringer - Budsjett og økonomi - Overordnet målkart - Kommunedelplaner - Organisasjonsstruktur Lov om barnehagen: Barnehageloven regulerer både organisatoriske og faglige rammer for drift av barnehager. Under gjengis barnehagens formålsparagraf i barnehageloven: 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 5

6 I tillegg til formålsparagrafen stiller barnehageloven blant annet krav til barnehagens innhold, barns og foreldres rett til medvirkning, rett til barnehageplass (ny fra 1. januar 2009), opptaksprosessene, bemanning og taushets- og opplysningsplikt. Kravet til at alle barnehager skal ha en årsplan fastsatt i Samarbeidsutvalget er hjemlet i 2 Innhold. Denne hjemler også at departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vi vil komme tilbake til senere i denne planen. Kjernen i barnehagens virksomhet er basert på følgende sitater fra 2 i Lov om barnehager: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. I henhold til FNs barnekonvensjon er det også stilt krav til barns medvirkning i 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er hjemlet i Lov om barnehager. Den gir tydelige føringer for barnehagens innhold og oppgaver og hva vi skal vektlegge gjennom et barns barnehage liv. Rammeplanen er i første rekke en konkretisering av 1 og 2 i Lov om barnehager. Planen er fastsatt av kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. Planen ble endret ved forskrift 10.jan 2011 nr. 51. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet startet Utdanningsdirektoratet arbeidet med revidering av rammeplanen i Utdanningsdirektoratet sender forslaget til rammeplan på høring våren 2014, og ferdigstiller det høsten Revidert rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet og iverksettes fra Det er en forutsetning for revideringen av rammeplanen at barnehagen skal beholde sitt særpreg som en barndomsarena der omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. 6

7 Vi kommer til i 2014 å jobbe med den reviderte rammeplanen og forankre den inn i vår praksis. Vi gjengir ikke planen her, men nøyer oss med å vise hovedtrekkene i planen før revidering: I kapittel 1 tar planen for seg formål, verdigrunnlag og oppgaver. Her utdypes bl.a. formålsparagrafen, barnehagens verdigrunnlag og synet på barn og barndom. Videre utdypes barns rett til medvirkning, samarbeid med barnas hjem og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kapittel 1 tar også for seg viktigheten av det fysiske miljøet i barnehagen, at vi skal ha et inkluderende fellesskap som samtidig har plass til det enkelte barn. Kapittel 2 i rammeplanen tar for seg omsorg, lek og læring. Her er det sentrale temaer som omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena som utdypes. I Prestenga mener vi at vi gjennom årets årsplan legger grunnlaget for at alle disse områdene får en sentral plass i barnehagen gjennom året. Kapittel 3 dreier seg om 7 sentrale fagområder som barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger. I Prestenga barnehage kommer disse fagområdene sjelden til å opptre isolert, men både i hverdagsaktiviteter, prosjekt- og temaarbeid vil vi ha fokus på å gi barna opplevelser som utvikler deres kompetanse innenfor de ulike områdene. Vi vil i refleksjoner og oppsummeringer, gjennom baseposter og dokumentasjoner, tydeliggjøre hvordan og hvilke fagområder vi har jobbet med. Det er viktig i forhold til fagområdene at personalet er bevisst hvilke områder de arbeider med og har kunnskap om arbeidsmetoder som stimulerer barnas kompetanse på de ulike fagområdene. Vi legger mye opp til arbeidsmetoder der barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær danner grunnlag for store deler av innholdet i barnehagen. Dette stiller krav til at personalet er flinke til å stimulere barnas nysgjerrighet og læringslyst innenfor alle fagområder gjennom å legge ut spor og aktiviteter som totalt sett inspirerer alle barn på alle områder. Som nevnt foregår det læring innenfor fagområdene gjennom hele dagen i barnehagen. Det er ikke slik at den viktigste læringen skjer mellom kl. 10 og 11 slik man vil tenke ved et mer formidlingspedagogisk syn. Læring skjer i alle typer aktiviteter og samspill og foregår i barnehagen fra vi åpner kl til vi stenger kl Derfor er det vesentlig at de ansatte er bevisst dette gjennom hele sin arbeidsdag. De 7 fagområdene i dagens rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form. Rammeplanen har klare læringsmål innenfor hvert fagområde og stiller også tydelige krav til personalet i forhold til hva som må til for å arbeide i retning av målene. Kapittel 4 i rammeplanen tar for seg planlegging, dokumentasjon og vurdering. Her fokuseres det på planlegging i form av årsplan, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring 7

8 og vurdering av barnehagens arbeid. Særlig dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring vil vi komme tilbake til i årsplanen. I kapittel 5 stilles det krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner. Vi vil komme tilbake med informasjon om våre samarbeidspartnere senere i denne planen. Økonomi Barnehagene i Askim kommune har et rammebudsjett. Det vil si at bystyret vedtar en totalramme for hva Askim barnehagen kan disponere av økonomiske midler i løpet av året. Dette blir så fordelt på de enkelte barnehagene. Det er opp til barnehagen å styre økonomien slik at rammen overholdes og midlene disponeres ut fra de behov man har i den enkelte barnehage. Den desidert største utgiftsposten i barnehager er lønn og sosiale avgifter. Rundt 90 % av totalrammen går til dette. Inntektene kommer først og fremst fra foreldrebetaling. Differansen mellom beregnede inntekter og utgifter er det vi får i nettoramme og er den kommunale andelen av vårt budsjett. Drift av bygninger og renhold ligger utenfor barnehagens budsjett. Den viktigste ressursen vi har i barnehagen er de ansatte. En stabil personalgruppe med god kompetanse som trives på jobb er vesentlig for det tilbudet vi gir barna. Derfor velger vi å prioritere økonomiske midler både til kompetanseheving og trivselsfremmende tiltak for personalet. Økonomiske prioriteringer utover bemanning vil være knyttet til de prioriteringer vi gjør i vår årsplan. Satsningsområder som medfører økte kostnader må synliggjøres i budsjettet og det samme må områder der vi jobber for å redusere våre kostnader. LEAN I ASKIM KOMMUNE Askimbarnehagen og Strategienheten har utdannet 10 Lean veiledere i 2012, som Askim kommune kan benytte seg av. Vi har frem til nå jobbet for å etablere Lean i egne enheter. Viser til nettside: Her kan du laste ned Lean i kommunerne pdf, og få rikelig med informasjon i forhold til erfaringer gjort i Danmark på bruk av Lean i kommunene. Lean er en metode i arbeidet for forbedring og medbestemmelse. Metoden har tre mål: 1. Best mulig resultat til kunden /brukeren. 2. Best mulig arbeidsdag for oss som ansatte. 3. Økonomisk gevinst gjennom best mulig utnyttelse av ressursene. Det er ikke snakk om at vi ansatte nødvendigvis skal jobbe fortere, men vi skal jobbe riktigere i hverdagen til det beste for barn, foreldre og ansatte. Vi jobber med jakten på sløsingspunkter for å fjerne disse: 8

9 jakten på sløsing er først og fremst interessant, fordi det ikke går ut over noen, når vi fjerner sløsingen i en produksjon. Hverken brukeren, medarbeideren eller organisasjonen. Tavlemøter rundt forbedringstavlen: Vi benytter oss av tavlemøter i de ulike enhetene. Tavlen gir medarbeiderne lisens til å komme med forslag, som de enten selv kan innføre eller andre kan innføre. Tavlen hjelper til å få riktig tiltak prioritert. Vi har fastsatt retningslinjer og rolleavklaringer for tavlemøter i de ulike enhetene. En tavle kan se slik ut: IDEKASSE PARKERING PROSJEKTER under arbeid SUKSESS ansvar tid evaluering Prosjekt Quick 4 tiltak evaluert 1 tiltak hits besluttet Forslag Hopp over 30- dagersplan 3 tiltak under implementering 2 tiltak planlagt Vi feirer hver 6 suksess! I IDEKASSEN settes det opp ideer/forslag medarbeiderne ønsker å behandle på tavlemøte. Forslagene blir behandlet, det gis ansvar og tidsfrist for enten å utbedre forslaget eller sette i gang prosesser. Enkelte forslag kan PARKERES midlertidig eller helt utelukkes av, for eksempel, sikkerhets- eller økonomiske grunner. Enkelte forslag er quick hits og kan utbedres raskt. Andre ideer må inn i en 30 dagers plan eller det blir større prosjekter som vi må bruke lengre prosesser på. Her kan vi bruke kortlegging for å få oversikt over hva som egentlig er dagens opplevelse/gjøre måte og komme frem til en handlingsplan for forbedring. Under PROSJEKTER synliggjør vi prosessene i de ulike prosjektene som jobbes med i barnehagen og gjennom forbedringstavlen. Til slutt har vi SUKSESS som er en meget viktig motivasjonsfaktor. Vi feirer når vi lykkes! Her settes alle suksesser som vi har gjennomført gjennom forbedringstavlen. Mål: 9

10 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Familiens hus Familiens hus består av Helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. De senere årene har disse enhetene lagt større og større vekt på å samarbeide tverrfaglig til beste for barn og unge. Vi har gode erfaringer med dette og ser at saker havner på rett plass tidligere når flere tjenester samarbeider om tilbudet. Vårt samarbeid med Familiens hus skjer i saker rundt enkeltbarn som er knyttet til en eller flere av tjenestene der. I tillegg har vi tverrfaglige møter flere ganger i året der vi kan ta opp saker med representanter fra de ulike tjenestene i Familiens hus, for veiledning og råd. Vi har også 4 års kontakt i barnehagen. Dersom vi skal ta opp konkrete saker om enkeltbarn, vil vi alltid innhente samtykke fra de foresatte før saken tas opp. Vi synes det beste er at barnets foresatte er med på møtet. Vi har kontaktpersoner i Familiens hus som kan bistå foresatte som ønsker direkte kontakt med tjenestene der. I henhold til lov om barnehager er vi forpliktet til å gi opplysninger til barnevernstjenesten dersom vi har mistanke om alvorlig omsorgssvikt overfor barna. Barneskolene Barnehagene og skolene i Askim kommune har en felles plan for overgangen barnehage skole, som sikrer en god start for barna på skolene. Vi utveksler erfaringer, arbeidsmetoder og faglig grunnlag mellom de som arbeider med de eldste i barnehagen og de som arbeider med de yngste i skolen. Vi besøker skolene og 1 trinn en gang i året og lærere fra småskolen kommer til barnehagen for hospitering og deling av hverandres hverdager. Høgskolen i Østfold Vi har inngått ny partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold som innebærer at vi i perioden har bundet oss til å være praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter. Det er flere av våre barnehagelærere som er praksislærere, og vi har de siste årene hatt mange studenter i barnehagen. Dette gir oss en mulighet til å holde oss faglig oppdatert og er en berikelse for det faglige miljøet i barnehagen. Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Barnehagene i Askim kommune er samlet i en virksomhet, Askim barnehagen, med Trond Morgan Kalhagen som virksomhetsleder. Alle barnehagene er enheter med styrer/enhetsleder i den enkelte barnehage. Barnehagene samarbeider om ansettelser, budsjett, felles sikkerhetsrutiner og hovedopptak til barnehageplasser. I tillegg gjennomføres det felles kompetanseutviklingstiltak mellom barnehagene på ulike nivåer. Bedrifter og frivillige organisasjoner Prestenga barnehage ønsker å opprette samarbeid med aktuelle bedrifter og frivillige organisasjoner i forbindelse med prosjekter vi har fokus på i barnegruppene. Barnehagen skal være en del av nærmiljøet og samfunnet, og vi ønsker å knytte til oss ulike samarbeidspartnere når vi ser det vil være med på å utvikle det faglige tilbudet til barna. Vi i 10

11 Prestenga barnehage vil fortsatt ha et stort fokus på gjenbruk og gjenbruksmateriell i lek og læring Nafo Høsten 2009 inngikk vi en samarbeidskontrakt med NAFO, som står for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO er et kompetansesenter som vil kunne bistå oss i barnehagen med veiledning i utviklingen av det flerkulturelle pedagogiske arbeidet og utvikling av tospråklig opplæring. Barnehagen forplikter seg til å delta i nettverksarbeid med andre barnehager, gi NAFO s medarbeidere adgang til de ulike pedagogiske arenaene i barnehagene og fungere som besøksbarnehage for kollegaer i andre barnehager. Foreldreutvalget I lov om barnehager 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg, er oppnevnelse og praktisering av foreldreråd og samarbeidsutvalg hjemlet. Foreldreråd og samarbeidsutvalg skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerepresentanter til FAU i Prestenga barnehage velges på foreldremøter i september for barnehageåret. Foreldrerådet består av alle foreldrene og det velges vanligvis to eller flere representanter fra hver avdeling/base som danner Foreldrenes arbeidsutvalg (FU). Vi har 2-3 møter som styrer innkaller til i løpet av året, med viktige saker som budsjett, årsplan, medbestemmelse, brukerundersøkelse og hverdags spørsmål. Her tas også opp saker fra foreldregruppa. FU står for juletrefest og sommerfest for barnehagen og har møter for å planlegge dette. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeidsutvalget for Prestenga barnehage sitter leder for FU, representant fra fagforbundet, representant fra utdanningsforbundet og styrer i barnehagen. NAV praksisplasser Vi vil til tider ha personer som har praksisplass gjennom NAV i barnehagen for å få arbeidserfaring. En praksisplass kan ha varighet på 3-12 måneder. Personene på praksisplass er ikke en del av grunnbemanning, men en i tillegg. Det vil komme informasjon på den enkelte base når vi har praksisplasser. Askim videregående skole elever Vi tar i mot elever fra barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Askim videregående skole. Målet med praksis er at elevene skal være aktiv sammen med barna, observere lek og læring og få forståelse av voksenrollen i barnegruppa. Elevene får undervisning i taushetsplikt og har skrevet under taushetsløfte før de kommer til barnehagen. Elevene er ikke en del av grunnbemanning men en ressurs i tillegg. Det vil komme informasjon fra den enkelte base når vi tar i mor elever. 11

12 DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS PEDAGOGISK PLATTFORM ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor Visjon Askimbarnehagens nye felles visjon er «vi setter spor». Med vi menes foreldre, medarbeidere, barn, administrasjon og foreldreutvalg. Vi er den enkelte som i fellesskap er med på å sette spor i barnas barndom. I Prestenga barnehage vil vi bidra til å sette varige spor i forhold til barns utvikling når det gjelder vennskap, lek, læring, sosialisering, selvstendighet og kommunikasjon. Arbeid i praksis skal komme til utrykk i hverdagen ved at foreldre, ansatte, barn og administrasjonen; - Gir omsorg - Skaper trygghet - Overfører kunnskap - Viser annerkjennelse - Medvirker - Får medbestemme - Utforsker - Er kreative - Er tolerante PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage: Prestenga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vårt faglige fokus er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi, og vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å utfordre og utvikle oss. Reggio Emilia er en by og kommune i Nord-Italia som er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Filosofien er grunnlagt av filosofen Loris Malaguzzi på 60-tallet og har som sin grunntanke at barn lærer best gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. En humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, med respekt for barnet som individ og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en iboende kraft til å utforske verden, er basisen i filosofien. Den pedagogiske virksomheten har Malaguzzi sagt kan oppsummeres med ordene utforskende og delaktig. Den pedagogiske filosofien er dynamisk, og innholdet i arbeidet skal ta utgangspunkt i barnas behov og forandres i takt med samfunnets endringer. Demokrati utforskende og delaktig Barnehageloven 3; «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» 12

13 Barns medvirkning i barnehagens virksomhet kan være et første skritt for å få erfaring med og innsikt i å være deltaker i et demokratisk samfunn. Malaguzzis filosofi bygget på demokrati og dialog, og han brukte uttrykket lyttende pedagogikk for å beskrive det å lytte til og ha respekt for andres tanker. Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet som ikke må undervurderes, og barna er i stand til å se ulike muligheter og finne egne veier og løsninger. Barna lærer gjennom egne erfaringer og observasjoner i samspill med de andre barna, og tar del i en demokratisk virksomhet hvor de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet. Denne pedagogikken fordrer voksne som lytter til barna, tolker og forstår. Medvirkning Begrepet medvirkning er et viktig ord innen demokrati og inneholder både elementene medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse handler om å bestemme sammen med andre og ha innvirkning på egen hverdag. Selvbestemmelse er å bestemme over seg selv og ta egne valg. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente og intensjonelle. Å arbeide med medvirkning betinger at vi forlater vår vante posisjon som autoriteter på barns og unges oppvekstsvilkår (Marens og Sandgren 1991 s. 11). Barns medvirkning handler først og fremst om at barnas uttrykk (i ulike former) for interesser, meninger og følelser skal tas med i vurderingen når de voksne tar avgjørelser i barnehagen. Barn i Prestenga skal med sine uttrykk for interesser, behov og ønsker være med på å forme innholdet i barnehagen. En viktig del av det å være en del av et gruppefellesskap er også å måtte innordne seg etter gruppens behov, de rammebetingelser som er i barnehagen, inngå kompromisser og la seg lede av andres valg. Vår intensjon er likevel at alle barn skal oppleve at deres uttrykk er med på å vise vei i det pedagogiske arbeidet jevnlig. Gjennom arbeid med barns medvirkning skal barnehagen bidra til at barna har tid og rom til lek og læring i en medvirkende hverdag. Barna må få gjøre sine egne erfaringer i lek og sosialt samspill med tilstedeværende voksne. Vi voksne må se og høre barna i hverdag og lek slik at barna opplever å bli tatt på alvor i sine ønsker for medvirkning. Menneskesyn I tråd med tenkningen i Reggio Emilia-filosofien og føringer i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jobber vi til en hver tid med hvilket grunnsyn vi har i forhold til mennesker. Synet på barn har endret seg med tiden. Vi ser på barnet som subjekt og at barnet er med konstruktører av kunnskap, identitet og kultur. Barn ER de skal ikke bare bli. Barndommen har egenverdi. Menneskesynet vårt skal ligge til grunn for all virksomhet i Prestenga barnehage og skal kunne sees gjennom de ansattes tilstedeværelse med barna i lek og læring, vårt møte med foreldre og medarbeidere. I arbeidet tar vi utgangspunkt i det sosiale, unike, kompetente og utforskende ved hvert menneske. For å kunne utøve vårt menneskesyn kreves det ansatte med en undersøkende og undrende holdning i møtet med det enkelte menneske. Vi voksne må være tilstede i møtet med barn og voksne både fysisk og psykisk og lete etter motivasjon for lek og læring. 13

14 Vi ser på hvert menneske som sosialt (delaktig) Vi skaper gode muligheter for sosial samhandling og vennskap. Vi veileder barna til gode sosiale relasjoner Vi legger til rette for trygge og varierte lekemuligheter Vi ser på hvert menneske som unikt Vi kjenner hvert enkelt barn og dets bakgrunn, interesser og kultur Ingen er like alle barn blir behandlet og møtt ut fra sine forutsetninger og behov. Å behandle alle likt er urettferdig. Alle barn blir møtt med blikk/navn/samtale hver dag. Tett samarbeid med foreldre/foresatte er viktig for å bli kjent med hvert enkelt barn. Vi ser på hvert menneske som kompetent Barnet får mulighet til å bruke sine sterke sider Barnet får lov til å prøve selv ut fra egne forutsetninger. Barnet har best kompetanse på sine egne følelser og meninger Barnet klarer! Barnet finner løsninger selv - dersom de får lov. Barnet har kompetanse som de kan lære bort til andre. Vi ser på hvert menneske som utforskende Barnet gis mulighet til å forske på ulike bruksområder og tenkemåter utenom vedtatte sannheter. Vi byr på materialer, omgivelser, rammer og voksne som stimulerer barnas kreativitet og forskningslyst. De voksne i barnehagen forsker sammen med barna og ikke for dem. Barna får tid og rom til å eksperimentere selv innenfor forsvarlige rammer. Miljøet/materialitet «Alle rom, ikke minst pedagogiske rom, snakker til oss eller krever at vi skal sitte eller røre oss på en måte, eller snakke eller omgås ulike grad av følelsesmessig styrke og intensitet.» Barnehageloven 2: Lenz Taguchi Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Hva sier Rammeplanen? 1.8 Fysisk miljø som fremmer barn læring; Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. 14

15 Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Rommet ute og inne i barnehagen, med utstyr og materialer, forteller på sin måte om våre pedagogiske intensjoner. Rommet skaper forutsetninger for handlingene til alle som trer inn. Dette innebærer at de omgivelsene, vi i samarbeid med barna, skaper i barnehagens rom er med på å stimulere barnas lek, læring, undring, sansing og kunnskap. Rommenes estetiske uttrykk gir den som trer inn i rommet inntrykk av hva som er i fokus. Et bevisst forhold til hva vi fyller barnehagens rom med, er viktig for å legge til rette for en kreativ og utviklende barnehage. Inventar, utstyr og materiell som stimulerer til bruk av barnas utforskertrang og mange uttrykksformer er viktig i denne sammenheng. Dette betyr at det fysiske miljøet barna beveger seg i, stadig er i forandring alt etter hva barna er interessert i et miljø som gir kvalitet som kan utvikles og reflekteres rundt. Det er viktig å skape gode møteplasser for store og små slik at alle får brukt sine 100 språk. Funksjonell betydning: I hvilken grad gir rommet i denne barnehagen anledning til å jobbe opp mot rammeplanens fagområder? Støtter barnehages fysiske miljø det man vil for og med barna pedagogisk? Støtter den barnas egne behov og intensjoner? Sosial betydning: Hvor, hvordan og om hva møttes menneskene i barnehagen? Hvordan er rommets organisering i forhold til barns medvirkning / demokrati? Estetisk betydning: Hvilke sanselige, kroppslige, følelsesmessige, sosiale opplevelser og erfaringer muliggjør rommet? (Og hvilke blir hindret?) Hva forteller rommet? Vi i Prestenga jobber for et miljø hvor alle rom og ganger som kan benyttes til lek og læring bygges opp pedagogisk. Vi ønsker et rikt og kreativt miljø! De ulike temarommene er ramset opp under og vi skal i 2014 jobbe med å forsterke innhold og bruk av temarommene. Gjenbruk/forming 1.etasje ved Varden ligger forming og gjenbrukslageret vårt Snekkerrom 2. etasje ved Kraftverket er snekkerommet Sanserom 2. etasje ved Smelteverket. Ikt / Matte Ved Gruva i «gammelt» bygg Vannlekerom 1.etasje ved fellesrom 15

16 Aktivitetsgang Gang mellom nytt og «gammelt» bygg i 1. etasje Grillhytte Ute i skogen på barnehagens område Malestasjon Etter at vi kom tilbake fra studietur fra Stockholm hadde vi lyst til å ha en prosess hvor voksne og barn sammen bygger opp noe felles i vårt miljø. Vi ønsker å ha et miljø som utfordrer barn til å være kreative, lekne og selvstendige. Etter studieturen kom vi tilbake med mange. Vi ønsker ett fokus på å ha mer materiale tilgjengelig for barna samtidig som vi skal jobbe med å introdusere bruk og vedlikehold av ulike materialer. I den sammenheng har vi startet prosesser for å bygge opp en male-stasjon på alle baser og en malestasjon ute. På alle baser og på uteområdet skal vi utvikle malestasjoner i samarbeid med barn og voksne. Vi jobber frem stasjonen i forhold til samme kriterier i forhold til bruk, basis innhold og introduksjon av materialet i forhold til bruk og vedlikehold. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til ulike materialer og skape med i kreative prosesser. Vi kommer til å dokumentere prosessen for dere foreldre gjennom bilder, praksisfortellinger og baseposter. Hvorfor en malestasjon på hver base? 1. Vi har sett at barna er glade i å male. 2. Vi opplever at barn spør om å få male. 3. Vi ser at maling fremmer barnas kreativitet, inntrykk og utrykk 4. Vi ønsker å skaper gode møteplasser for barna til samspill og kommunikasjon. 5. Vi ønsker at barn og voksne inspirerer hverandre. 6. Vi ønsker å gi barna mulighet til å være sosiale, kompetente, utforskende og unike. 7. Vi skal jobbe i forhold til Rammeplan for barnehagen 8. Vi ønsker selvstendighet rundt en maleprosess Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy for oss i barnehagen til å kunne utvikle oss og være en god pedagogisk virksomhet. Pedagogisk dokumentasjon hjelper oss med å sette vår praksis og barnas inntrykk og uttrykk i hverdagen i sammenheng med de faglige føringene for barnehagen. Den innebærer en refleksjons- og bevisstgjøringsprosess som skal være med på å utvikle tilbudet til barna videre. Prestenga barnehage ønsker å bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for endring og utvikling av en lærende organisasjon. Refleksjon rundt dokumentasjon skjerper blikket for barnet, men inspirerer også barnegruppa til å medvirke og delta aktivt. Det inspirerer den voksne til å se de pedagogiske utfordringene (kreativitet) og mulighetene i barnas aktiviteter og uttrykk. Det skjerper blikket for tilstedeværelse i barnas opplevelser. Sitater fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og å åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling 16

17 Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Observasjon Når vi observerer i barnehagehverdagen gjør vi noe mer enn bare å se. Å observere er en bevisst innsamling av objektive iakttakelser av noe vi ser eller hører. I denne sammenheng kan observasjon være både av aktivitet, samhandling og av et produkt. Et eksempel på produkt kan være et barns ferdige tegning (hva ser vi på barnets tegning i form av detaljer og fargebruk) En observasjon gjengis skriftlig eller muntlig som det man har sett eller hørt uten å ha fortolket det - noe vi ennå ikke har reflektert over. En observasjon avdekker ofte spørsmål og skaper nysgjerrighet på noe vi vil vite mer om. Det vi blir nysgjerrige på i vår observasjon, danner grunnlaget for hvordan vi i neste omgang skal velge ut hva vi ønsker å dokumentere. Dokumentasjon I Prestenga barnehage definerer vi dokumentasjon til å være alt av bilder, video, lydopptak, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter, praksisfortellinger og referater. Dette kan synliggjøre barnehagens innhold, barns uttrykk, interesser eller kompetanse. Dokumentasjon dreier seg altså om noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir en beskrivelse eller et bilde av hvordan en situasjon er der og da. Dokumentasjon er en form for informasjon. Noe dokumentasjon er laget kun med tanke på å synliggjøre og informere, mens annen dokumentasjon benyttes videre som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. Alt vi samler av materiale som synliggjør barnehagens virksomhet er dokumentasjon. Det må alltid legges etiske vurderinger til grunn for hva man dokumenterer og for hvem. Barn bør i størst mulig utstrekning få si sin mening før deres uttrykk presenteres for andre (for eksempel: synes du det er greit at vi henger opp dette bildet av deg eller det sitatet fra hva du har sagt?). Foreldre/foresatte skal alltid gi positivt samtykke til at bilder av deres barn gjøres tilgjengelig på våre nettsider eller kan være i avisen. Personalet må gjøre bevisste valg i forhold til hva man skal fokusere på i dokumentasjonen. Hva ønsker vi å dokumentere? Hva skal den brukes til? Hvem skal den være for? Hvilken dokumentasjonsform er best egnet til det vi ønsker å få fram? Noen få av svært mange eksempler på hva vi kan velge å fokusere på er: - Hvordan barn forholder seg til en type materiale? - Hvordan deler barn kunnskaper og kompetanse? - Hvordan barna forholder seg til hverandre i en bestemt type aktivitet? - Hva barna uttrykker ved bruk av et materiale? - Hvordan et eller flere av rammeplanens fagområder kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan menneskesynet vårt kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan rommets utforming påvirker barns aktivitet. Pedagogisk dokumentasjon Når en dokumentasjon blir gjenstand for refleksjon basert på barnas tanker og/eller personalets teoretiske og praktiske kompetanse, endres den til å bli en pedagogisk dokumentasjon. Hvilke tanker og spørsmål foreldre/foresatte, kollegaer eller besøkende uttrykker når de ser en dokumentasjon kan også være spennende utgangspunkt for faglige refleksjoner. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon er med på å øke forståelsen av og 17

18 bevisstheten i forhold til barnehagens innhold. Gjennom å belyse en dokumentasjon fra ulike sider og knytte dette opp mot teoretiske og praktiske erfaringer vil vi utvikle barnehagetilbudet videre. En dokumentasjon blir først pedagogisk når den inkluderer faglige refleksjoner. Pedagogisk dokumentasjon krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Man må lære seg å velge fokus i perioder. Prosessen pedagogisk dokumentasjon: Å gjøre på nytt på nye måter Å legge merke til å bli interessert Å stoppe opp og dokumentere glimt Skape nye ideer, perspektiver og interesser Å bringe inn til kritiske refleksjoner, dveling og deling Tonje Kolle Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid For å vurdere og dokumentere vårt arbeid må personalet: Ha jevnlige refleksjoner på basemøtet i forhold til praksisfortellinger fra egen hverdag. Bruke baseposten til å synliggjøre arbeidet i forhold til fokusområder, mål, samfunnsmandat og lek.. Velge egnet sted for dokumentasjon i forhold til barn, kollegaer og foreldre Skrive referater fra møter/refleksjonstid. Ha en bok tilgjengelig hvor vi kan skrive ulike sitater/hendelser i hverdagen. Skriftliggjøre samtaler med barn Ha ett godt foreldresamarbeid, med foreldresamtaler. Ha utviklingssamtaler for egen utvikling. Ha samtaler i bringe/hente situasjonen og andre arrangementer. Gjennomføre og evaluere brukerundersøkelse. Synliggjøre innhold og læring i hverdagsaktivitetene og undringen sammen med barna. Bruke pedagogisk dokumentasjon som et verktøy for utvikling. Ta med barna på refleksjon i etterkant av opplevelser gjennom samtale, spørsmål og la barna få komme med sine reaksjoner på dokumentasjonen. Bruke utstillingsskap, utstillings hyller og galleri for å synliggjøre arbeid i hverdagen. Synliggjøre vår voksenrolle Lage estetiske utstikkinger/installasjoner sammen med barna. Bruke bilder /tekst på hvor ting skal være. 18

19 FAGLIG FOKUS 2014 og evaluering på enkelte områder 2013 Lek; tilstedeværende voksne, vennskap og sosial kompetanse, prosjektbasert arbeid, IKT i barnehagen, hverdagen; kosthold og helse og gjenbruk og kildesortering, språklig og kulturelt mangfold, tverrfaglig samarbeid, arbeidsmiljø og brukermedvirkning. LEK Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet I rammeplanen for barnehage i 1.3 danning gjennom omsorg, lek og læring; Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Barns lek skal ha en framtredende plass i barnehagen fordi den har egenverdi som en viktig del av barnekulturen. Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i og bærer preg av å være lystbetont. Leken er på liksom og ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Innholdet i leken styres av deltakerne selv enten det er ene lek eller sosial lek. Barn leker ikke for å lære, men lærer gjennom å leke. Barns evne til å kommunisere styrkes i sosial lek. I tillegg til all kommunikasjon som skjer i selve leken, benyttes ofte metakommunikasjon i leken. Det vil si at man går ut av selve leken for å samtale om leken, klargjøre rammer og forutsetninger eller enes om retningen videre i leken. Gjennom leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. Leken er barnas egen arena for utforskning og å bli kjent med egen kompetanse. De voksnes rolle i leken blir først og fremst å tilrettelegge miljøet og dagen i barnehagen for barnas lek. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på barnas premisser. Barns lek gir oss gode muligheter til å observere barna, hva de er opptatt av, hvordan de opptrer i samspill med andre, deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det gir oss et sterkere bilde av dem som unike individer og som deltakere i gruppe. Flere av rammeplanens ulike fagområder framtrer i barnets lek. Barna bruker og utvikler sin kompetanse innenfor disse ved å utforske, gå inn i roller, kommunisere og erfare i leken. Med bevisst observasjon og/eller deltakelse i barnas lek vil vi kunne skaffe oss et bilde av hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper barn har innenfor de ulike fagområdene. Barns lek vil derfor være et godt utgangspunkt for å planlegge de mer tilrettelagte og voksenstyrte aktivitetene i barnehagen ute og inne. Tilstedeværende voksen I Rammeplanen for barnehage står det ganske tydelig hvordan voksne bør forholde seg til leken: 19

20 Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Fokus må være rettet mot leken, med et våkent blikk for hva som foregår. Er det noen som kan trenge hjelp her? Hvordan fungerer det sosiale livet i leken? Hva leker de egentlig? Ødelegger jeg hvis jeg prøver å bli med? Vi ønsker å ha fokus på å støtte, inspirere og oppmuntre barna i lek og læring; Støtte Å være en støtte for barns lek handler om å tilrettelegge for leken. Det å organisere dagen (praktisk) og lekerommene (fysisk) slik at barn får mulighet til å leke, blir plattformen. Samtidig handler det å være en støtte for barns lek om det å bruke informasjonen man tilegner seg gjennom å være tilgjengelig (se over) til å hjelpe den enkelte. Inspirere Å inspirere barna i deres lek handler først og fremst om å skape et miljø i barnehagen der tanker, undring, ideer og forslag blir tatt på alvor og mottatt med engasjement. Det å inspirere barn krever mye planlegging og forarbeid, samtidig som det bør være noe spontant over det. Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspirerer til felles lek, har vi gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen. Oppmuntre Å oppmuntre barna i deres lek handler om alt fra å interessere seg til å hjelpe til praktisk. Hvis de trenger noe for å bygge et slott eller de trenger en hammer og noen spiker til et prosjekt, så vil det virke oppmuntrende at vi voksne hjelper dem med dette. Å oppmuntre til barns lek er å interessere seg, å engasjere seg og å formidle dette engasjementet til ungene. Gjennom arbeid med vår egen tilstedeværelse i lek og læring må personalet: Være engasjert og fysisk tilstede med barna i hverdagssituasjonene slik at vi kan fange opp det barna er opptatt av. Lytte til barnas utrykksmåter og vise at vi anerkjenner dem. Gi barna mestringsfølelse ut fra det enkelte barns kompetanse. Støtte, inspirere og utfordre barna i egne opplevelser. Gi barna valg ut fra behov og kompetanse. Reflektere og undre seg sammen med barna. Synliggjøre for barna de mulighetene som huset og utemiljø gir til allsidig lek. Invitere til gode samtaler med barn i hverdagen. Legge ut spor ut i fra barnas interesser og opplevelser. Gi rom for undring og være forsker sammen med barna. Gi barna mulighet til å tenke og finne svar/løsninger selv. Gi mange positive tilbakemeldinger slik at barna opplever mestringsfølelse. Verdsette hvert enkelt barns kultur, religion og språk i lek og læring. 20

21 Gjennom tilstedeværelse i lek skal barnehagen bidra til at barna: Er skapende i sin kreative lek Opplever voksne som tar barns lek på alvor. Opplever tilstedeværende voksne i leken, som inspirerer, veileder og motiverer. Kraftsjelnettverk for barns medvirkning med fokus på lek Mål for nettverket og kraftsjelene: Skape ildsjeler i hver barnehage som kan inspirere og bidra til pedagogisk arbeid innen Pedagogisk dokumentasjon opp mot barns lek med fokus på medvirkning. Øke forståelse, kunnskap og erfaring rundt temaet ut i alle Askims barnehager. Innholdet i møtene vil være eks. kritisk blikk på fagartikler og aktuelle debatter i fagfeltet, diskusjon i nettverksgruppa, praksisfortellinger og veiledning. Medlemmene gis anledning til å dele sin kompetanse med hverandre. I mellomperioden skal kraftsjelene utføre konkret arbeid ut mot temaet i sin barnehage, føre logg og bringe erfaringer tilbake til gruppa. Det forventes at kraftsjelene involverer annet personal i sin barnehage i dette arbeidet. Vennskap Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Barnehagens samfunnsmandat; Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. 1.7 barnehagen som pedagogisk virksomhet Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap. Det skal ikke være rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Det er viktig for oss i Prestenga barnehage å inkludere alle uansett kjønn, alder, kultur og etnisk bakgrunn. Vi ønsker å legge til rette for at barna knytter gode vennskapsrelasjoner og lærer seg å bruke kommunikasjon på en positiv måte mot hverandre. Gjennom arbeid med vennskap skal barnehagen bidra til at barna: Opplever at det er riktig å dele og samarbeide Hjelper hverandre i hverdagen. Får omsorg og empati i hverdagen. Møter voksne som veileder i hverdagen. Opplever en trygg og kreativ læringsarena. Sosial kompetanse Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. 21

22 Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosiale ferdigheter krever erfaring med deltakelse i felleskapet. Sosial kompetanse er en forutsetning for lek og vennskap. Sosialisering i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Gjennom arbeid med sosiale relasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Knytter vennskap. Opplever gode lekemuligheter i et sosialt felleskap Får veiledning, støtte og oppmuntring i lek og aktivitet Får trygge og varierte muligheter for samspill Får oppleve respekt og toleranse. HVERDAGEN Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet I barnehagen er det mange aktiviteter som gjentar seg fra dag til dag. Det er viktig at barn opplever trygghet, mestring og godt samspill med andre i hverdagsaktivitetene. De hverdagsaktivitetene vi har i barnehagen er: bringe- og hentesituasjonen, måltider, av- og påkledning, stell og hygiene, soving og aktivitet ute og inne. Hverdagsaktivitetene er gode og viktige læringsarenaer hvor vi må ha et bevisst forhold til rammeplanens 7 fagområder i tillegg til medvirkning, sosial kompetanse, omsorg og oppdragelse. I hverdagsaktivitetene skal barna få være medvirkende. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til enkeltbarnet og hele gruppen. De voksnes holdninger og væremåte i møtet med barna i hverdagsaktiviteter er vesentlig for barnas opplevelse av barnehageoppholdet. Gjennom arbeid i hverdagssituasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Får utfordringer og opplever mestring ut fra egne forutsetninger. Tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i samspill med barn og voksne. Opplever spontane voksne Får tid og rom til å mestre i hverdagssituasjoner Kosthold og helse: Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Vi har felles måltid på kjøkken i 1. etasje tre dager i uken. Vi har en kjøkkenressurs i 44 % som vi har fordelt i en 40 % kjøkkenassistent stilling mandag, tirsdag og onsdag. Kjøkkenassistenten setter klart traller for måltid til de som spiser på basen, og gjør klart til måltid for de eldste på kjøkkenet. Det blir også gjort innkjøp felles på huset og holdt ordning i matbeholdningen. Vi spiser brød, pålegg, enkel varm mat, frukt og grønnsaker felles for alle på huset. Noen velger å spise med de yngste barna på basene, men de vil få det samme utvalget av mat. 22

23 4 % går til å organisere og gjennomføre mat-grupper en gang i uken. Denne dagen vil det være mat til barna som de selv har lagd på baser eller felles kjøkken. Her vil barna være aktive medspillere i tilrettelegging av måltidene. Det kreves også ved arrangementer ekstra ressurs til arbeid på kjøkkenet, og vi bruker ressurs i forhold til innkjøp av mat til barnehagen. Bursdagsmarkeringer i Prestenga innebærer blant annet valg av kappe og krone fra bursdags-skapet, frukt servert på ulike måter, grove vafler ol. Vi ser på barnehagen som en viktig arena for å gi barna gode vaner i forhold til mat og aktivitet. Oppskåret frukt og grønt frister barna mer, har vi gjort oss erfaringer om. Helsedirektoratet anbefaler 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt om dagen. Det vil si 500gram totalt for barn. Forskning viser at frukt og grønt reduserer fare for kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, forstoppelse osv. Gjennom arbeid med kosthold og helse skal barnehagen bidra til at barna: Stimulerer sine sanser ved å oppleve ulik smak, lukt, fargre, konsistens og form. Mestrer å forsyne seg og velger variert mat selv. Tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold og hygiene. Får oppleve mat i fra andre kulturer Legger et godt grunnlag for gode kostvaner som de tar med seg videre i livet. Er aktive medspillere i tilrettelegging og innhold av måltidene. Gjenbruk og kildesortering: Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Barnehagen har et eget gjenbruksrom i 1. etasje der barna får forske /leke med unikt materiale. Vi tror gjenbruksmateriell er et godt bidrag til å utvikle barnas kreative og kunstneriske evne. Gjenbruksrommet skal være innbydende og delikat samt representere et mangfold av materialer. Innkjøpt leke- og aktivitetsmateriell har ofte et definert bruksområde som barn kjenner. Gjenbruksmateriale blir svært ofte til noe helt annet enn det opprinnelig var når vi tar det i bruk på nytt. Et yoghurtbeger kan fort bli hatten til en figur, et avlagt vognhjul til et ratt, eller kanskje et rør som skal kastes kan bli en fantastisk bilbane. Fantasi og kreativitet har barn mye av, og vi ønsker at barna som går i Prestenga barnehage skal få beholde og utvikle denne videre i stedet for at den hemmes av vedtatte sannheter om hva ting skal brukes til. Vi har satt opp to kildesorterings-stasjoner i felles kjøkkenet i 1 og 2 etasje. Barna er veldig flinke til å skylle og sortere materialer som vi sender til gjenbruk. Vi vil at barna skal se at mye av det vi normalt kaster etter bruk kan brukes på nytt, slik som tomme yoghurt bokser, eggekartonger og annen emballasje. Det er en etisk side ved dette også. Vi vil være en motvekt til dagens bruk og kast samfunn og vise barna at søppel også kan ha en verdi. Askim kommune har som en målsetting at alle virksomheter skal bli miljøsertifisert, og i Prestenga vil fokuset på gjenbruk være et ledd i dette arbeidet. Barnehagen har utviklet en handlingsplan som går over en 2 års periode innunder arbeidet med ENØK i kommunen. Målet er å bli mer bevisst på energibruken i barnehagen og 23

24 redusere bruken. Vi har en ENØK ansvarlig i barnehagen som skal være en motivator i forhold til dette arbeidet. Gjennom arbeid med gjenbruk og kildesortering skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler engasjement til å bruke gjenbruksmaterialer i lek og kreativt utrykk, både ute og inne i barnehagen. Gjennom prosjekter innhenter gjenbruksmateriell fra nærmiljøet /bedrifter. Er med på å synliggjøre bruk av gjenbruksmateriell i barnehagen Lærer seg å kildesortere og får erfaringer innen ENØK PROSJEKTBASERT ARBEID Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet. I et prosjektarbeid er fokuset rettet mot barnas aktive deltakelse i framdrift, problemstillinger og læringsmål. De deltar også aktivt i refleksjoner underveis og i etterkant. For å kunne kalles prosjekt, må det bære preg av at man undersøker eller utfører noe sammen. Det kan være en hypotese, noe barna ønsker å lære mer om eller er spesielt interessert i som danner utgangspunktet for prosjekter. Personalets rolle er å være undrende og undersøkende sammen med barna. De kan også, ut fra egne erfaringer og barnas signaler, legge ut spor som fører prosjektet videre. Et spor kan ha form av spørsmål, bilder, turer, materiell, forestillinger som gir barna inspirasjon til å forske, tolke og utvikle sin kompetanse på et område de er opptatt av. Prosjektarbeid er en viktig arbeidsmetode innenfor Reggio Emilia filosofien. Dette innebærer at den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Framdriften i prosjektene baseres på observasjon av barnas uttrykk (i vid forstand), dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Essensen i arbeidet vil alltid være de voksnes tilstedeværelse for barnet og de ansattes evne til å se utviklingen av prosjektene i sammenheng med rammeplanens føringer og vår egen årsplan. «Noen vet kanskje hva et barn er, Men ingen vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men ingen vet hva den kan bli» Åberg og Taguchi De praktiske konsekvensene av at vi har valgt Reggio Emilia-filosofien som basis for vår pedagogiske virksomhet er først og fremst at de ansatte gjennom hele dagen skal møte barn med en positiv holdning der de ses på som sosiale, unike, kompetente og utforskende individer. Dette innebærer at barnas uttrykk gjennom språk, fakter, tegninger, sanger, lek og mye mer skal være utgangspunktet for aktiviteter og samspill med barna. Barna skal ha medvirkning i sin hverdag og gjennom å vise respekt for det enkelte barns uttrykk skal disse gi bidrag til det pedagogiske innholdet i barnehagen. Vi mener at en prosjektrettet arbeidsmetode vil sikre dette i størst grad. De voksne skal være medspiller i arbeidet, men 24

25 kan også, ut fra sin kjennskap til barna, bestemme et tema vi skal arbeide med. Om det er igjennom lek, hverdagssituasjonene eller prosjekt. Gjennom arbeid med prosjekt skal barnehagen bidra til at barna: Samarbeider om ulike problemstillinger og utfordringer. Utvikler evne til å tenke og handle kreativt, undrende og med nysgjerrighet. Tar ansvar for å bidra med sine kunnskaper og ferdigheter til fellesskapet. Får tid og rom til å utvikle sine interesseområder. Innertieren 4. De minste barna i barnehagen» Gruva har vært med på Innertieren 4, dette er en etterutdanning i samarbeid med Høgskolen i Østfold, med fokus på De minste barna. De yngste barna har et rikt språk/mange uttrykksformer utenom det verbale språket. Vi hadde lyst til å se på og undersøke hvordan vi som voksne møter barns ulike uttrykk. sint Lei seg sjalu Anger gråt sulten Frustrert Gråter uten tårer trøtt Etter hvert i etterutdanningen har det dreid seg mer mot hvordan vi voksne møter barns gråt. Vi som voksne har stor makt til å definere hvorfor et barn gråter, og det påvirker hvordan vi handler overfor barnet. Vi har hatt mange diskusjoner i personalgruppa om vår definisjonsmakt og vi har stilt oss spørsmål som: Hvordan kan vi vite hvorfor barnet gråter? Hvilke følelser frambringer det hos voksne når barn gråter? Når vi definerer barns gråt hva gjør det med vårt handlingsmønster? Vi har diskutert rundt situasjoner som har oppstått på basen, vi har lest litteratur om temaet, og vi har sett på vårt menneskesyn i forhold til gråt. Etter hvert har vi fått en endret oppfatning av gråt, og endret handlingsmønster overfor barn som gråter. Vi kan fortsatt mene noe om hvorfor et barn gråter, men ingen kan vite med sikkerhet hvorfor barnet gråter. Vi som voksne må gå inn i situasjoner med åpent sinn, og møte barna på de følelsene de har. «Tårer er ikke tegn på svakhet, men på styrke. De formulerer seg bedre enn ti tusen tunger.» Washington Irving 25

26 IKT I BARNEHAGEN Nettvettregler for barn og unge: 1. Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. 2. Vær forsiktig med å gi ut opplysninger om deg selv. 3. Snakk med en voksen hvis du opplever noe ubehagelig på nett. 4. Ta med en voksen eller en venn om du skal møte noen du har chattet med. 5. Tenk deg om før du laster ned noe fra nettet. Det kan ligge virus og spionprogrammer sammen med filene du laster ned. 6. Gi ALDRI ut passordene dine til noen. 7. Spør om lov før du skriver om noen eller legger ut bilder av andre. 8. Sjekk alltid hvem som har laget informasjonen du finner husk at alle kan legge ut noe på nett. Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser, erfaringer og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språket og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøkning. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. (Rammeplanen) Utdanningsdirektoratet refererer til digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet sammen med skriving, regning, skriftlig og muntlig fremstilling. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige og vil gjerne prøve å forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. Vi i Prestenga mener at det er viktig å gi barna tilgang og mulighet til og utforske ulike verktøy i lek og prosjektarbeid. Samfunnsutviklingen tilsier at det er viktig for barn å tilegne seg erfaringer gjennom bruk av IKT verktøy. Vi har i vår barnehage utarbeidet en trapp for hvilke mål vi har for barna i forhold til IKT i vår barnehage. IKT er ikke kultur avhengig, men gir felles opplevelse. I denne sammenheng velger vi å ha et større fokus på enkelte verktøy ut fra de ressurser vi har i barnehagen. Utstyr vi har i Prestenga barnehage: Kamera datamaskin (bærbar/stasjonær) cd-spiller overhead Smart-board skanner diktafon mikroskop Kopimaskin høyttalere/lydanlegg Ipad /Skrivebrett Gjennom arbeid med IKT skal barnehagen bidra til at barna: Har fått erfaringer og kompetanse med bruk av digitale verktøy. Lærer å bruke IKT-verktøy, og at barna lærer å ta vare på de ulike verktøyene på en god måte. Får brukt IKT i lek og kreative utrykk, og at dette blir barnas dokumentasjon. 26

27 IKT-trapp for Prestenga barnehage: Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Barna utforsker digitalt kamera Barna blir introdusert for ulike IKT verktøy / med fokus på benevning Barna får erfaring med kopimaskin. Barna får erfaring med å bla, se bilder og spille på i- pad. Barna bruker digitalt kamera til å ta bilder. Barna utforsker muligheter med digitalt kamera. Barna får erfaringer med å tegne, skrive og lage kreative utrykk på pc Barna får erfaringer med enkel bruk av word / skriveprogrammer. Barna får erfaringer med de ulike mulighetene en kopimaskin har. Barna gjenkjenner og utforsker de ulike ikoner på i-pad. Barna laster inn bilder på pc og trekker dette inn i foto story eller andre kreative programmer. Barna bruker aktivt kamera i hverdagen. Barna bruker Word / skriveprogram i kreativ lek. Barna bruker aktivt kopimaskins muligheter til kreativ lek og utrykk. Barna bruker aktivt i-pad i hverdagen for erfaringer med kreative og varierte nettsteder. Barna etterspør bruk av digitale verktøy i lek og kreative prosesser. For å jobbe med IKT i barnehagen trenger personalet: Opplæring og bruk av i-pad (internt på huset) Oppgradering av de gamle datamaskinene, slik at de kan stå fremme på basen Bruke plantid /assistenttid til å lære / prøve ut ulike digitale verktøy. Opplæring i bildebehandling / power point / word /skriveprogrammer, lydanlegg Kunnskap om kopimaskin, skanner, forstørring Opplæring i kobling og bruk av prosjektor Kunnskap og kjennskap til ulike dataspill for barn. Opplæring av litt avansert bruk av kamera God internett tilgang på basen. Kunnskap og kjennskap til ulike tegneprogrammer som passer for barn. Opplæring i bruk av smart Board Kunnskap om å overføre bilder fra kamera til datamaskin. Tastatur til I-pad. Programmer som er bra i forhold til språkstimulering og konsentrasjon. 27

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Del 2: Pedagogisk plattform og faglig fokus Prestenga barnehage

Del 2: Pedagogisk plattform og faglig fokus Prestenga barnehage Enhetsplan/Årsplan 2016 Del 1:Rammer og forutsetninger, Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Årsplan 2013 Prestenga barnehage

Årsplan 2013 Prestenga barnehage Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

- Med hjerte for barnet og dets hundre språk. Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016

- Med hjerte for barnet og dets hundre språk. Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016 Med hjerte for barnet og dets hundre språk Virksomhetsplan/årsplan 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 3 Side: OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING 4 SOSIAL KOMPETANSE 4 SPRÅKLIG KOMPETANSE 5 BARNS MEDVIRKNING 5

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens

Detaljer

Ilabekken barnehager

Ilabekken barnehager Ilabekken barnehager Årsplan del 1 Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Innhold Reggio Emilia. Vår inspirasjon. 4 Omsorg 5 Danning 5 Lek 6 Læring 6 Barns medvirkning 7 Progresjon

Detaljer

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no VEDTEKTER 2015/2016 www.grenaderstubben.no VEDTEKTER FOR GRENADERSTUBBEN BARNEHAGE AS (Fastsatt av styret 01.08.2015) 1 INNLEDNING (Jfr. barnehagelovens 7) Vedtektene gjelder for Grenaderstubben Barnehage

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage

Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

FJELLHAGEN BARNEHAGE

FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Lilleslottet barnehage

Lilleslottet barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Lilleslottet barnehage Lilleslottet barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lilleslottet.barnehage@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 907 08 865 Webside på kommunens portal:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016

Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016 Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet 2015-2016 «Den lille larven aldri mett» 1 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedagogiske plattform Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage Pedagogisk plattform Tolpinrud Barnehage Pedagogisk plattform for Tolpinrud barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Informasjon om emnet Praksisforum 19BLU, Beate Lund & Kjartan Belseth

Informasjon om emnet Praksisforum 19BLU, Beate Lund & Kjartan Belseth Informasjon om emnet Praksisforum 19BLU, 05.09.19 Beate Lund & Kjartan Belseth Beate Lund & Kjartan Belseth 05.09.2019 Merete Ellen Lunde pedagogikk emneansvarlig Kjartan Belseth pedagogikk Beate Lund

Detaljer

www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Livslang læring

www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Livslang læring www.malvik.kommune.no Årsplan 2014 Grønberg barnehage Innholdsfortegnelse 1. Informasjon om barnehagen 2. Dette bygger årsplan på 3. Verdigrunnlag 4. Pedagogisk innhold 5. Vurdering og dokumentasjon 6.

Detaljer

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold INNLEDNING... 3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE... 3 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER... 3

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender Eplekneika barnehage eplekneika@barnehage.no Telefon: 22291330 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: www.eplekneika.barnehage.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold

Detaljer