Frivillighet i en ny tid RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frivillighet i en ny tid RAPPORT"

Transkript

1 Frivillighet i en ny tid RAPPORT

2 Innhold 1.1 Innledning Mål for prosjektet Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform 5 FUNN 2.1 Hva motiverer? Rekruttering av frivillige Riktig tjeneste til riktig person Møteplasser og opplæringsarenaer Kvalitet i alle ledd Frivillige medarbeidere i alle aldre; 13 en ressurs, et potensial, en utfordring 3.0 Veien videre Sammendrag av sluttrapporten 16 Rapport til sekretariatet i Trosopplæringsreformen, i anledning mottatte Forsøks- og utviklingsmidler i år 2009/10. 2

3 1.1 Innledning Frivillige medarbeidere er selve pulsen i arbeidet med trosopplæring i Norge i dag og omfanget er stort: Tall fra 2006 viser at det i gjennomsnitt er om lag 25 frivillige medarbeidere per prosjekt knyttet til Trosopplæringsreformen i Den norske kirke. I Søndagsskolen finnes det i dag 6500 lokale ledere. Frivillige medarbeidere skal rekrutteres, læres opp, følges opp, bli tilbudt riktig tjeneste, kvalitetssikres, bli sett, takket, hjulpet til å bli kjent med sine nådegaver Listen er uttømmelig når det kommer til hvordan ta godt vare på en frivillig medarbeider. I tillegg vet vi at tilknytningsformen til organisasjonene er i endring. Folk er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere, og er generelt mer travle og selektive i hva de bruker tiden sin på. What s in it for me? er en mer utbredt holdning. Forsker Håkon Lorentzen tegnet opp et endringsbilde under Frivillighet Norges topplederkonferanse i januar Han viser til tendenser hvor det tradisjonelle medlemskapet i frivillige organisasjoner erstattes av støttemedlemskap og pengegaver, av frivillige uten medlemskap, samt av at fagfolk i større grad involveres i organisasjonene. Videre skisserte han at faglige tenkemåter erstatter amatørisme. Dette gjør det vanskeligere å være en amatør. Flere og flere organisasjoner benytter seg av betalte koordinatorer, og man kan se at koordinatorene bærer entusiasmen i stedet for medlemmet. Arenaene for rekruttering av medlemmer kan også synes å være i endring. Det er viktig at vi er i stand til å møte denne nye gruppen av frivillige på riktig måte; Velge riktig sted, språk og virkemidler for hvordan utfordre, inspirere og invitere til å delta i trosopplæringen i Forsker Karl Henrik Sivensind (Frivillig sektor i Norge ) viste at religion- og livssynsorganisasjoner har hatt en betydelig tilbakegang på fra 11 til 6 prosent i antall timer brukt på frivillig arbeid i Dette er en negativ utvikling sammenliknet med de andre frivillighetskategoriene som velferd, kultur, politiske og humanitære organisasjoner. De største forandringene fant sted mellom 1997 og 2004, og besto av en svekkelse av politisk og religiøst arbeid til fordel for nærmiljøaktiviteter. Denne trenden har fortsatt, viser nye studier fra 2009, og dette gjelder både målt i andelen frivillige og andelen av tid brukt på frivillig arbeid. (Sivesind og Wollebæk, Frivillig innsats i Norge ). Det er med stor glede vi konstaterer at Søndagsskolen opplever en betydelig vekst. I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, og antall barn i Søndagsskolen økte fra i 2006 til i år Til tross for gode resultater vet vi at potensialet for vekst er uendelig stort. Det finnes mange potensielle nye frivillige medarbeidere der ute, og det finnes mange ulike måter å betjene frivillige medarbeidere på. Søndagsskolens 6500 frivillige er et godt utgangspunkt for å lære mer om de frivillige i en ny tid. Man kan alltids starte nye tiltak for frivillige og oppleve at noen tiltak fungerer bedre enn andre. Vi mener imidlertid at feltet er komplekst og at det er viktig å gjøre et grundig forarbeid før man starter nye tiltak. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å gjennomføre en kartlegging av de frivillige i Søndagsskolen, med spesielt fokus på eventuelle forskjeller mellom de ulike alderskategorier, oppfølgingsbehov og rekrutteringsarenaer. Vi tror denne kunnskapen vil være nyttig og relevant for alle som driver et arbeid med frivillige og med trosopplæring i en ny tid. 3

4 1.2 Mål for prosjektet Visjon: Å gi JESUS TIL BARNA ved hjelp av dedikerte frivillige medarbeidere som selv får kjenne på en SMAK AV HIMMEL gjennom tjenesten sin. Hovedmål: Søndagsskolens ledere skal oppleve glede i tjenesten ved å bli bevisst sine evner og nådegaver, og arbeide i samsvar med disse. Målet er også at Søndagskolens ledere skal oppleve en anerkjennelse og kjenne stolthet for den viktige tjenesten de står i. Delmål: 1. Å gjennomføre dybdeintervju med 20 frivillige medarbeidere i ulike aldersgrupper, for å kartlegge behov, ønsker og utviklingsområder for frivillige i Søndagsskolen. 2. Med utgangspunkt i den gjennomførte kartleggingen ønsker Søndagsskolen å starte utviklingen av et nytt frivillighetskonsept. Begge fasene av arbeidet har vært preget av følgende fokusområder: - Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring. - Møteplasser og opplæringsarenaer. - Hva motiverer? - Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) - Kvalitet i alle ledd; materiell og opplegg, forbønn og veiledning, kursledere, gode og tydelige målsettinger. - Nye rekrutteringsarenaer. - Hva nyere forskning sier om trender innen frivillighet. 4

5 1.3 Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform Denne kartleggingen er gjort på bakgrunn av dybdeintervju utført med 20 personer. Rammeverket som er brukt for undersøkelsen er kvalitativ metode. Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (som i kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få forekomster og går mer i dybden på disse (Lilledahl/Hegnes 2000). I kvalitativ metode er spørreundersøkelser og intervjuer et vanlig verktøy for å samle informasjon. Uansett om en bygger undersøkelsen på kvalitative eller kvantitative data og analyseteknikker, er fortolkning et gjennomgående trekk ved hele forskningsprosessen. Også tall må fortelles/beskrives. Prosjektleder har ledet arbeidet med å analysere intervjuene samt å sette funnene i system. Metoden som er brukt i dette arbeidet er ad hoc meningsgenerering, den mest brukte formen for intervjuanalyse i kvalitativ metode. Kjennetegnet ved denne metoden er at det ikke brukes noen standardmetode for å analysere intervjumaterialet som helhet. I stedet skjer et fritt samspill mellom ulike teknikker. Den som skal analysere kan lese gjennom intervjuene og danne seg et generelt inntrykk, og deretter gå tilbake til bestemte avsnitt - og f.eks foreta noen kvantifiseringer som å telle hvor mange uttalelser som indikerer ulike holdninger til et fenomen (Kvale 1997). Respondentene er valgt ut ved hjelp av søndagsskolekonsulentene som jobber lokalt i hvert sitt fylke. Prosjektleder har gjennomført møter med konsulentene hvor det har blitt gjort rede for prosjektets målsetting og utvalgskriterier for respondentene: - Geografisk spredning. - Respondenten er en frivillig i den lokale søndagsskolen. - Aldersdimensjonen; 5 respondenter fra Veterangenerasjonen (født ), 5 respondenter fra Baby Boomers (født ), 5 respondenter fra Generasjon X (født ) og 5 respondenter fra Generasjon Y (født ). (* Se nærmere beskrivelse i kapittel 2.6) - Respondenten kjenner til og er aktiv bruker av SPRELL LEVENDE. - Respondenten bør være noe reflektert rundt sin rolle som frivillig og glad i å snakke. - Respondenten er gjerne proaktiv (ikke nødvendigvis kun positiv). Det har ikke vært noe bortfall av de 20 utvalgte respondentene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved representativiteten ved utvalget, på bakgrunn av at respondentene er valgt ut av søndagsskolekonsulentene som arbeider lokalt og har kontakt med mange, men ikke alle ledere. Mye kan tyde på at de utvalgte er spesielt aktive og/eller fremtredende personer som av ulike grunner har kontakt med konsulentene. Flere av respondentene sitter f. eks i kretsstyret. 7 menn og 13 kvinner deltok i undersøkelsen. Respondentene er anonymiserte. 5

6 2.0 Funn Det ligger begrensninger i hvor kategorisk og absolutt man kan konkludere etter en kartlegging som denne. Dette fordi resultatene fra et utvalg på 20 personer og med kvalitativ metode som verktøy, ikke nødvendigvis kommer med absolutte sannheter, men synliggjøre tendenser og viser hvilken retning man kan arbeide videre i. Utvalget er på den andre siden mer enn stort nok for å skulle kunne bearbeide dataene på en god og forsvarlig måte. Denne kartleggingen har bekreftet noen antakelser og vekket nysgjerrigheten rundt andre. Resultatene gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med, og studier av, frivilligheten i Søndagsskolen. 2.1 Hva motiverer? Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. (Hentet fra Wikipedia). Motivasjon er selve drivkraften og motoren for å holde den frivillige i gang, og vi må derfor aldri slutte å stille spørsmålet; hva motiverer den enkelte frivillige? Motivasjonen hentes ulike steder av forskjellige mennesker. Veldig ofte er den frivillige med på grunn av saken organisasjonen er til for (i dette tilfelle Søndagsskolen med visjonen JESUS TIL BARNA ). Vi vet imidlertid at frivillige også kan motiveres av en rekke andre faktorer som sosiale forventninger, verdier, egen læring eller det å få kontakter i arbeidslivet. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, har laget en kategorisering av motivasjonstyper (Frivillig innsats i Norge ): - Saksorienterte motiver: Det å arbeide frivillig er tatt som en individuell beslutning for å bidra til saken i seg selv (JESUS TIL BARNA), ikke på grunn av innsatsens biprodukter. - Instrumentelle begrunnelser: Motiver der det frivillige arbeidet ikke representerer målet i seg selv, men er et virkemiddel for å oppnå andre mål, som læring av ferdigheter og fordeler på arbeidsmarkedet. - Ekspressive motiver: Mens man med instrumentelle motiver bruker frivilligheten som brekkstang for å styrke ressurser som kan omsettes til materielt velvære, handler ekspressive motiver om å bruke frivillighet til å styrke eget emosjonelt velvære (Chen et al. 1998). Faktorer som inngår i dette er selvrespekt, felleskap og vennskap. Når vi her snakker om ulike former for motivasjon, så er det viktig å skille mellom motivasjonsnivået og motivasjonstypen. Når det gjelder omfanget av saksorientert frivillig innsats, er det motivasjonsnivået snarere enn motivasjonstypen som har betydning (Sivesind og Wollebæk 2010). Vi stilte respondentene spørsmålet om hva som motiverer ved det å være søndagsskoleleder. Alle er i hovedsak opptatt av å formilde Jesus til barna, bare sagt 6

7 på ulike måter. I tillegg trekker flere fram gleden av samværet med barna, at foreldrene følger med barna til søndagsskolen og at man selv får studere Guds ord. Begrunnelsen for å være en søndagsskoleleder er at man vil bidra til at barna får et forhold til Jesus. Sekundært kan vi se underliggende begrunnelser for deltakelse, i at man har lyst ( jeg liker å tilbringe tid med barna ) kjenner plikt ( jeg synes jeg må stille opp nå som barna er små ) eller kallsfølelsen ( de små barna eier Guds rike, da må man stille seg til disposisjon som leder ). Hvorfor bli en søndagsskoleleder? Underliggende drivkraft 25% 100% 50% 25% O JESUS TIL BARNA O Lyst O Plikt O Kall Med kristendommen så fraværende i skolen, er søndagsskolen og innsatsen der ekstra viktig. Kvinne 46 år. Drivkraften er å forkynne Guds ord og å få barna engasjert. Og jeg kjenner for meg selv at det er godt å få studere Guds ord. Kvinne 56 år. Gud, hvis du vil ha meg så gi meg lyst. Kvinne 67 år. En annen måte å kategorisere motivasjon på, er at man skiller mellom indre og ytre styrt motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten (Bård Kuvaas, 2005). Respondentene viser gjennom svarene sine at de styres av både den indre og ytre motivasjonen. Ovenfor synliggjøres det at gruppen er svært entydig når det kommer til hva som er hovedmotivasjonen for å være en søndagsskoleleder. JESUS TIL BARNA, altså en interesse for selve saken som Søndagsskolen er til for. Den indre motivasjonen fremstår som tydelig og sterk hos lederne vi har snakket med. 13 av respondentene utrykker eksplisitt at de setter pris på positive tilbakemeldinger, fornøyde foreldre og barn, og det at barna i det hele tatt kommer. Dette er alle faktorer som påvirker den ytre motivasjonen. De understreker samtidig at positive tilbakemeldinger er viktigere enn en mer fysisk form for oppmerksomhet som gaver og blomster. Blomsten jeg setter pris på er barna som er fornøyde. Mann 60 år. Det som betyr noe er tilbakemelding fra barna, at det har vært en kjekk dag. Jeg har fått fortjenestemedaljen, det var kjekt, men det er ikke den type oppmerksomhet som er drivkraften. Mann 66 år. 7

8 Foreldre og den eldre garde er flinkest til å komme med tilbakemeldinger, men det er ikke mye av det. Det er alltid kjekt å bli satt pris på. Men det er ikke det som driver meg. Kvinne 33 år. Det entydige svaret fra alle 20 respondentene om at det er JESUS TIL BARNA som er hovedårsaken til at de er en søndagsskoleleder er det ikke gitt at man får i andre sammenhenger. Vi har sett at i nasjonale studier peker respondenter på at de motiveres av både instrumentelle, ekspressive og saksorienterte motiver. Søndagsskolens respondenter fremstår som en svært homogen gruppe når det gjelder motivasjonskilde, dette til tross for at de er en gruppe på 20 personer, med et alderssprik på 54 år. Vi har her vist at denne kartleggingens respondenter har en saksorientert tilnærming til det å være søndagsskoleleder, hovedsakelig styrt av den indre motivasjonen; de har et ønske om å bidra, primært fordi Søndagsskolens arbeid for JESUS TIL BARNA er viktig for respondentene. 2.2 Rekruttering av frivillige Det har vært interessant å lage en oversikt over hvordan respondentene i kartleggingen er rekruttert som ledere til Søndagsskolen. Tatt i betraktning av at 14 av de jeg snakket med har vært ledere i alt fra år, og at de fleste er uttalt glad i rollen som søndagsskoleleder, ville man kunne anta at de fleste av respondentene selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Det viser seg imidlertid at kun 15% selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Hvordan rekruttert? 15% 85% O Blitt spurt O Tatt initiativ selv Dette forteller oss noe om at vi ikke kan sitte passive og tro på at så lenge vi driver et viktig arbeid som mange verdsetter, så vil de frivillige komme av seg selv. Av denne kartleggingen ser vi at både i dag, for 10 år siden og for 40 år siden måtte man av mangel på søndagsskoleledere utfordre nye potensielle ledere. De færreste tar selv initiativ for å bli en søndagsskoleleder; mennesker må utfordres og inviteres direkte. Det blir også tydelig i dette utvalget at flere av respondentene enten kunne tenke seg avlastning, flere å dele oppgavene med, eller også slutte som søndagsskoleleder. Med noen få unntak synliggjør alle respondentene behovet for flere ledere. Tidligere i rapporten ser vi at halvparten av gruppen med respondentene drives av en kallseller pliktfølelse. Med en slik grunnholdning er det ikke bare å tre ut av et arbeid, selv om man er både sliten og klar for å gi seg. Én respondent uttaler: Er det ingen andre som kjenner på ansvaret for den videre driften av den lokale søndagsskolen? Hvor lenge skal jeg holde på? Kvinne 67 år. 8

9 Det er en åpenbar sammenheng mellom slitasje på ledere og hvor mange man står i tjenesten sammen med. Bill Hybels peker i boken Frivillighetsrevolusjonen (2004) på at for å holde i det lange løp er det viktig å tjene i et felleskap. Han peker på Jesus og hvordan han i store deler av sin offentlige tjeneste, tjente sammen med tolv andre, og enda tettere, i den indre kretsen av tre. Søndagsskolen har en stor og konkret utfordring i å få rekruttert mange nok ledere slik at de gis anledning til å oppleve felleskap med andre ledere i tjenesten sin. Ett sted i Norge finner vi en søndagsskole med fire ledere. Rollefordelingen er klar; to personer deler på tekstgjennomgangen, én er aktivitør og musikkansvarlig, mens sistemann er bestefar med et fang som roer ned de mest aktive barna. De er alle tilstede hver gang, med sine definerte roller. Respondenten svarer slik på spørsmålet om hvordan han opplever det å være en søndagsskoleleder: Helt suverent! Kjempeflott arbeid. Det kunne jeg ha holdt på med i alle år. Det blir ålreite barn av søndagsskolebarn. Mann 41 år. På den andre siden ser vi en helt annen virkelighet: Veldig ofte er det kun en eller to ledere lokalt. De er sjelden sammen og da kun for å for å fordele søndagene og arbeidsmengden seg imellom. Når situasjonen er slik blir det desto viktigere at møtet med foreldre og barn blir av det gode, at man får noen positive tilbakemeldinger og at det totalt sett føles godt å være en søndagsskoleleder. Mann 68 år beskriver sin drømmesøndagsskole. I dag har han én medleder og ett alderstrinn med barn: Det hadde vært flott med fire ledere i hvert alderstrinn, man kunne bytte på og aldri være færre enn to ledere. Det er viktig med en følelse av felleskap som ledere. Rekrutteringsarenaer Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker er gode rekrutteringsarenaer og måter å rekruttere nye ledere på: - Man må jobbe hardt for å beholde og rekruttere søndagsskolebarna som hjelpeledere, få de med på SLUSH-kurs og videre som ledere senere i livet. - Det å tørre å spørre og utfordre. Det kan bli klaff! - Man bør bli flinkere til å bruke foreldrene til barna som kommer. - Hvis man har holdt på i mange år så bør man gå et skritt tilbake og slippe nye krefter til. - Vi må tørre og grafse i andres bed; lete etter potensielle ledere blant konfirmanter og i ungdomsarbeidet. - Det må forkynnes! - Bruke kunngjøringen i kirken, menighetsbladet, kirkekaffen og menighetens medarbeiderfest aktivt. Det er ressurskrevende å drive rekrutteringsarbeid. De færreste kommer av seg selv. Det må gjøres en jobb. Det er mange arenaer å rekruttere på. Flere respondenter peker på at det er lokalt det må skje. Det er der barna, de lokale søndagsskolene og potensielle ledere er. Spørsmålet vi ikke kommer utenom er: Hvem skal ha denne oppgaven? Hvem har lyst, krefter og kompetanse til å arbeide aktivt for å rekruttere nye ledere? Jeg føler at jeg har mer enn nok med å forberede meg til søndagene og ivareta rollen min lokalt som søndagsskoleleder. Mann 68 år. 9

10 2.3 Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) Det å rekruttere nye frivillige er i seg selv en viktig oppgave, men den virkelige utfordringen ligger i å få den frivillige til å blomstre og trives i tjenesten sin. Målet bør ikke være at den frivillige skal fortsette så lenge som mulig, men at tjenesten skal være fylt med mening og innhold. Å være i riktig tjeneste hvor man får brukt hele seg, gir energi. Det å oppleve at man er på feil sted eller med feil oppgaver, kan tappe en for energi. Et felleskap hvor mennesker trives og får utfolde seg, tilrekker seg gjerne flere mennesker. I foregående avsnitt om rekruttering, kom det fram at det generelt er behov for flere ledere i de lokale søndagsskolene. I dette avsnittet er det naturlig å påpeke at uten rekruttering og dermed nok ledere i hver søndagsskole, blir nådegavetekningen overflødig. Det er kun på steder hvor det finnes et visst antall lederemner, at man kan differensiere oppgaver og stille spørsmålet: Hva vil du helst gjøre i den lokale søndagsskolen? Det handler om å la mennesker eksperimentere og lære. Det handler om å veilede en person mot åndelig vekst. Det handler om å hjelpe mennesker i å oppdage sine nådegaver og få satt sitt engasjement ut i handling. Det handler om å se det å være søndagsskoleleder som noe mer enn å lede tekstgjennomgangen, og å utfordre nye ledere deretter. Søndagsskolen har bruk for mange talenter og mange ulike mennesker. Dette vil være et naturlig fokus ved rekruttering og ledersamlinger. Av siste års statistikk for Søndagsskolen ser man en tendens til at de lokale søndagsskolene blir færre, men med flere barn og ledere. En fortsettelse og forsterkning av denne trenden hvor det er flere ledere per søndagsskole, vil kunne bidra til at arbeidet med å finne riktig tjeneste til riktig person kan settes i gang for fullt. Det finnes noen nøkler som er viktige for å få frivillige til å fortsette i tjenesten sin: den ene er å gradvis nærme seg de områdene man virkelig brenner for og har talent for. Den andre nøkkelen er å tjene i et fellesskap. Begge disse faktorene er betinget av det samme; mange nok mennesker! 10

11 2.4 Møteplasser og opplæringsarenaer Søndagsskolen har ansatt søndagsskolekonsulenter i alle fylker. Deres hovedoppgave er å stimulere det lokale søndagsskolearbeidet. Det jobbes ulikt med hensyn til tilbud om møtepunkter og opplæringsarenaer i de forskjellige fylkene. Det vi imidlertid vet er at mange av søndagsskolens frivillige får tilbud om ulike samlinger, mer eller mindre regelmessig. Vi stilte respondentene spørsmål om hvor mye tid de er villig til å bruke på samlinger og/eller opplæring utenom tjenesten sin, og hva de helst vil samles om. Hvor ofte er du villig til å delta på samlinger? 5% 5% 30% 60% O 2 ganger i året O En gang i året O Ingen ganger O Annethvert år Det at så mange som 90% av respondentene er villlige til å bruke av sin fritid 1-2 ganger i året for å komme sammen for læring og erfaringsutveksling, må regnes som en høy andel. I Norge ser man en generell nedgang i kursvirksomhet hos organisasjonene. Tall fra SSB viser at Studieforbundene arrangerte i alt tilskuddberettigede kurs med deltakere og timer i Sammenlignet med året før ble det arrangert færre kurs med færre deltakere og færre timer. Denne interessen respondentene viser for å komme sammen, lære, bli inspirert og utveksle erfaringer, gir en flott anledning for Søndagsskolen sentralt til å sette i gang tiltak for å utvikle gode møtepunkter og opplæringsarenaer for frivillige lokalt. Bestillingen er imidlertid klar og avgrenset: Respondentene ser gjerne at samlingene byr på en blanding av inspirasjon og opplæring. Den bør inneholde høy kvalitet og helst tilby noe nytt og føles relevant. Flertallet av respondentene vil ha slike samlinger ved semesterstart, hvorav 50% foretrekker helg og den andre halvparten foretrekker ukedag for samlinger. Kun én respondent svarer at han i utgangspunktet ikke er villig til å bruke tid på en slik samling. Flere understreker viktigheten av erfaringsutveksling og følelsen av felleskap ved slike samlinger. Jeg vil gjerne har mer opplæringen innen SPRELL LEVENDE, det er mye å sette seg inn i selv. Samlinger er viktig, det må sørges for at folk får påfyll, både åndelig og faglig. Kvinne 56 år. Det må være av en viss kvalitet, noe en får utbytte av. Jeg er sliten av store arrangement langt unna, det hadde vært fint med noe lokalt/regionalt. Kvinne 56 år. Jeg er ikke så interessert i opplæring, men inspirasjonsmøter JA. Det er bra med erfaringsutveksling. Mann 66 år. Ønskene er mange og ulike når det gjelder hva de ønsker opplæring innen. Flere nevner formidling og fortellerkurs, bruk av tekniske hjelpemidler, bibelhistorie, teknikker for forkynnelse til barn og teknikk for bruk av hånddukker. 11

12 2.5 Kvalitet i alle ledd I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, hvor målet er at barna skal få møte bibelfortellingene og evangeliet i en totalformidlende ramme. Den pedagogiske grunntanke er teorien om «De mange intelligenser» (Multiple intelligences). Det legges derfor vekt på barnas forskjellighet, der sanseinntrykk og opplevelser skal være med og understreke storheten i Guds skaperverk og i evangeliet. I denne kartleggingen trekker alle respondentene fram SPRELL LEVENDE som noe positivt. Enten fordi materiellet har gjort det enklere å være en søndagskoleleder, fordi barna liker det, eller fordi det rett og slett er gøy å delta i et arbeid hvor materiellet holder høy kvalitet. Det er åpenbart at SPRELL LEVENDE gjør en forskjell i arbeidet som frivillig i Søndagsskolen. På samme måte er det fra Søndagsskolen sentralt sin side et ønske om at det skal vokse videre fram et rammeverk hvor all pleie av de frivillige gjennom veiledning, ledelse, forbønn og opplæring holder den samme høye kvaliteten. Søndagsskolen har et innhold som folk kjenner seg igjen i. Søndagsskolen har vist evnen til å fornye seg, men innenfor rammen av det som alltid har vært der. Jeg er stolt av å vær en del av Søndagsskolen. Kvinne 56 år. Søndagsskolens sterkeste side 15% 25% 60% O Sprell levende O Omdømme O Annet Det er motiverende med Sprell Levende. Det er genialt mye å velge i! Kvinne 66 år. 12

13 2.6 Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring Vi har sett at Søndagsskolens visjon engasjerer mennesker i alle aldre. Mange starter sin karriere tidlig, og holder ofte på i mange, mange år. Jeg ble spurt i tilknytning til militærtjenesten. Jeg hadde gått på søndagsskolen selv. Ble spurt igjen da jeg kom hjem. Har siden fortsatt i 46 år. Mann 46 år. Med et vidt aldersspenn på lederne, er det viktig å ha forståelse for hva som kjennetegner de ulike alderskategoriene i Dette er bakgrunnen for at vi valgte å bruke en alderskategorisering som er brukt hos Norsk Veritas. Dette for å dele respondentene inn i ulike alderskategorier. Norsk Veritas forsker på de ulike generasjonene for å forberede seg på hva som kan forventes av fremtidige arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner fremtidig ledere bør ha og hva de ulike generasjonene bringer med seg av ressurser og utfordringer inn i arbeidslivet. Denne tankegangen kan og bør overføres til frivilligheten slik at vi er best mulig rustet til å ta vare på våre frivillige og til fulle utnytte de ulike generasjonenes potensialer og ressurser inn i arbeidet vårt. Vi har intervjuet fem personer i hver alderskategori. Veterangenerasjonen (født før1946) Beskrives som pliktoppfyllende, utholdene, hardt arbeidende, lojale, og med respekt for autoriteter. Babyboomers (født ) Beskrives med engasjement, hvor idealisme og selvrealisering går hånd i hånd, de er gjerne optimistiske med evne til kritisk tenkning. Generasjon X (født ) Selvrealisering er viktig, frihetssøkende, solid arbeidskraft, kritiske til autoriteter, tolerante, fleksible og skeptiske. Generasjon Y (født ) Ønsker tilrettelegging som en del av curlinggenerasjonen, mangfoldige og allsidige, med stort selvbilde og gode på team-arbeid. Det er overraskende få forskjeller å spore når det gjelder sammenlikning av de ulike alderskategoriene. Utvalget fremstår som en meget homogen gruppe, hvor få ulikheter kan forklares med alder. Man kan imidlertid registrere noe hyppigere bruk av kallsbegrepet i Veterangenerasjonen enn hos de andre alderskategoriene. På samme måte kan man se at de som har egne barn i søndagsskolen bringer pliktdimensjonen inn i større grad enn de aller yngste, som ikke har egne barn. Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker om aldersdimensjonen på lederne. De aller fleste peker på at det er positivt med en viss bredde på sammensetningen av lederne i den lokale søndagsskolen. Kvinne 53 år sier: Jeg tror ikke at det er alderen som er det viktige, men hvem du er og hva innstiller deg på. Ung og gammel som jobber sammen er nyttig for begge parter. Det må være gjensidig berikende, ikke belærende. Barn er generelt glade i unge ledere. Samtidig er godt voksne som treffer barna veldig fint. Jeg liker veldig godt å være sammen med de eldre. De har erfaring og da er det mye å lære. Kvinne 18 år. 13

14 Alderssammensetning på ledere i den lokale søndagsskolen 15% 85% O Bred alderssammensetning er positivt O Alderssammensetning er av mindre betydning De eldste søndagsskolebarna er en viktig rekrutteringskilde, og flere steder i Norge får disse anledning til å gå inn som hjelpeledere i den lokale søndagsskolen, med tilbud om å delta på SLUSH-kurs. SLUSH er hjelpelederkurset som er tilpasset SPRELL LEVENDE. SLUSH står for SPRELL LEVENDE Unge Søndagsskole-Hjelpere. Disse kursene er populære og ser ut til å treffe målgruppen godt. Her er egen nådegavetest implementert og hjelpelederne får ta med seg denne kunnskapen tilbake til den lokale søndagsskolen, godt ivaretatt av voksenlederne. Vi opplever at SLUSH-kurset følger tidsånden godt, og at deltakerne får god opplæring for å virke i den lokale søndagsskolen. Opplegget er tilpasset en generasjon Y som er vant med å arbeide i team, og som kjennetegnes som mangfoldige og allsidige. Hva skjer når de blir voksne og skal klare seg alene i en liten lokal søndagsskole? Det vil bli interessant å følge generasjon X og Y, og hvor trofaste de viser seg å være i forhold til antall år i tjeneste. Veterangerasjonen kjennetegnes som pliktoppfyllende og lojale, og i søndagsskolen er det ikke uvanlig å ha glede av ledere i denne generasjonen i flere tiår. Samtidig vet vi at folk i dag er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Frivillig innsats i Norge ) peker på at frivillighet i økende grad handler om individuell selvrealisering. Og man ser en vridning mot å donere penger framfor tid. Vi har i denne kartleggingen sett at visjonen JESUS TIL BARNA troner alene som hovedbegrunnelse for frivilllig innsats i Søndagsskolen. Et spørsmål vi kan stille er om denne visjonen er sterk og spesiell nok til å trekke til seg nye frivillige, uavhengig av alder og trender som kommer? Uansett har Søndagsskolen er stort arbeid å gjøre med å rekruttere nye ledere, for den jobben må gjøres, de frivillige kommer sjelden av seg selv. 14

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst Audun Fladmoe Nasjonalforeningen for folkehelsen, 8. april 2016 Disposisjon Frivillighetens omfang Rekruttering til frivillig arbeid Motivasjon

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016.

Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016. 1 Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016. Emne Mål, overordna Lokale tiltak i kretsen Formål Tidsperspektiv/framdriftsplan Ansvarsfordeling Evangelieformidling Starte

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2014 TNS Frivillighet Norge Innhold 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hvilke organisasjoner gjør man frivillig arbeid for? 16 5 Om frivillig

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Ingri Haraldsen. ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi

Ingri Haraldsen. ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi Ingri Haraldsen ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi Ingri Haraldsen VELKOMMEN TIL PROGRAMMET VEIVALG Et ungdomsprogram fra det Platonske akademi Aldri har vi stått friere til selv å velge

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!!

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!! Actas satsning for barn mellom 4-10 år Dåpsopplæring med misjonsperspektiv Hvem er vi? Amigos er Actas satsning for barn mellom 4-10 år. Amigos er synlig gjennom lagsvirksomhet, leirer, Amigosfestivalen,

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer