Frivillighet i en ny tid RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frivillighet i en ny tid RAPPORT"

Transkript

1 Frivillighet i en ny tid RAPPORT

2 Innhold 1.1 Innledning Mål for prosjektet Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform 5 FUNN 2.1 Hva motiverer? Rekruttering av frivillige Riktig tjeneste til riktig person Møteplasser og opplæringsarenaer Kvalitet i alle ledd Frivillige medarbeidere i alle aldre; 13 en ressurs, et potensial, en utfordring 3.0 Veien videre Sammendrag av sluttrapporten 16 Rapport til sekretariatet i Trosopplæringsreformen, i anledning mottatte Forsøks- og utviklingsmidler i år 2009/10. 2

3 1.1 Innledning Frivillige medarbeidere er selve pulsen i arbeidet med trosopplæring i Norge i dag og omfanget er stort: Tall fra 2006 viser at det i gjennomsnitt er om lag 25 frivillige medarbeidere per prosjekt knyttet til Trosopplæringsreformen i Den norske kirke. I Søndagsskolen finnes det i dag 6500 lokale ledere. Frivillige medarbeidere skal rekrutteres, læres opp, følges opp, bli tilbudt riktig tjeneste, kvalitetssikres, bli sett, takket, hjulpet til å bli kjent med sine nådegaver Listen er uttømmelig når det kommer til hvordan ta godt vare på en frivillig medarbeider. I tillegg vet vi at tilknytningsformen til organisasjonene er i endring. Folk er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere, og er generelt mer travle og selektive i hva de bruker tiden sin på. What s in it for me? er en mer utbredt holdning. Forsker Håkon Lorentzen tegnet opp et endringsbilde under Frivillighet Norges topplederkonferanse i januar Han viser til tendenser hvor det tradisjonelle medlemskapet i frivillige organisasjoner erstattes av støttemedlemskap og pengegaver, av frivillige uten medlemskap, samt av at fagfolk i større grad involveres i organisasjonene. Videre skisserte han at faglige tenkemåter erstatter amatørisme. Dette gjør det vanskeligere å være en amatør. Flere og flere organisasjoner benytter seg av betalte koordinatorer, og man kan se at koordinatorene bærer entusiasmen i stedet for medlemmet. Arenaene for rekruttering av medlemmer kan også synes å være i endring. Det er viktig at vi er i stand til å møte denne nye gruppen av frivillige på riktig måte; Velge riktig sted, språk og virkemidler for hvordan utfordre, inspirere og invitere til å delta i trosopplæringen i Forsker Karl Henrik Sivensind (Frivillig sektor i Norge ) viste at religion- og livssynsorganisasjoner har hatt en betydelig tilbakegang på fra 11 til 6 prosent i antall timer brukt på frivillig arbeid i Dette er en negativ utvikling sammenliknet med de andre frivillighetskategoriene som velferd, kultur, politiske og humanitære organisasjoner. De største forandringene fant sted mellom 1997 og 2004, og besto av en svekkelse av politisk og religiøst arbeid til fordel for nærmiljøaktiviteter. Denne trenden har fortsatt, viser nye studier fra 2009, og dette gjelder både målt i andelen frivillige og andelen av tid brukt på frivillig arbeid. (Sivesind og Wollebæk, Frivillig innsats i Norge ). Det er med stor glede vi konstaterer at Søndagsskolen opplever en betydelig vekst. I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, og antall barn i Søndagsskolen økte fra i 2006 til i år Til tross for gode resultater vet vi at potensialet for vekst er uendelig stort. Det finnes mange potensielle nye frivillige medarbeidere der ute, og det finnes mange ulike måter å betjene frivillige medarbeidere på. Søndagsskolens 6500 frivillige er et godt utgangspunkt for å lære mer om de frivillige i en ny tid. Man kan alltids starte nye tiltak for frivillige og oppleve at noen tiltak fungerer bedre enn andre. Vi mener imidlertid at feltet er komplekst og at det er viktig å gjøre et grundig forarbeid før man starter nye tiltak. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å gjennomføre en kartlegging av de frivillige i Søndagsskolen, med spesielt fokus på eventuelle forskjeller mellom de ulike alderskategorier, oppfølgingsbehov og rekrutteringsarenaer. Vi tror denne kunnskapen vil være nyttig og relevant for alle som driver et arbeid med frivillige og med trosopplæring i en ny tid. 3

4 1.2 Mål for prosjektet Visjon: Å gi JESUS TIL BARNA ved hjelp av dedikerte frivillige medarbeidere som selv får kjenne på en SMAK AV HIMMEL gjennom tjenesten sin. Hovedmål: Søndagsskolens ledere skal oppleve glede i tjenesten ved å bli bevisst sine evner og nådegaver, og arbeide i samsvar med disse. Målet er også at Søndagskolens ledere skal oppleve en anerkjennelse og kjenne stolthet for den viktige tjenesten de står i. Delmål: 1. Å gjennomføre dybdeintervju med 20 frivillige medarbeidere i ulike aldersgrupper, for å kartlegge behov, ønsker og utviklingsområder for frivillige i Søndagsskolen. 2. Med utgangspunkt i den gjennomførte kartleggingen ønsker Søndagsskolen å starte utviklingen av et nytt frivillighetskonsept. Begge fasene av arbeidet har vært preget av følgende fokusområder: - Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring. - Møteplasser og opplæringsarenaer. - Hva motiverer? - Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) - Kvalitet i alle ledd; materiell og opplegg, forbønn og veiledning, kursledere, gode og tydelige målsettinger. - Nye rekrutteringsarenaer. - Hva nyere forskning sier om trender innen frivillighet. 4

5 1.3 Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform Denne kartleggingen er gjort på bakgrunn av dybdeintervju utført med 20 personer. Rammeverket som er brukt for undersøkelsen er kvalitativ metode. Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (som i kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få forekomster og går mer i dybden på disse (Lilledahl/Hegnes 2000). I kvalitativ metode er spørreundersøkelser og intervjuer et vanlig verktøy for å samle informasjon. Uansett om en bygger undersøkelsen på kvalitative eller kvantitative data og analyseteknikker, er fortolkning et gjennomgående trekk ved hele forskningsprosessen. Også tall må fortelles/beskrives. Prosjektleder har ledet arbeidet med å analysere intervjuene samt å sette funnene i system. Metoden som er brukt i dette arbeidet er ad hoc meningsgenerering, den mest brukte formen for intervjuanalyse i kvalitativ metode. Kjennetegnet ved denne metoden er at det ikke brukes noen standardmetode for å analysere intervjumaterialet som helhet. I stedet skjer et fritt samspill mellom ulike teknikker. Den som skal analysere kan lese gjennom intervjuene og danne seg et generelt inntrykk, og deretter gå tilbake til bestemte avsnitt - og f.eks foreta noen kvantifiseringer som å telle hvor mange uttalelser som indikerer ulike holdninger til et fenomen (Kvale 1997). Respondentene er valgt ut ved hjelp av søndagsskolekonsulentene som jobber lokalt i hvert sitt fylke. Prosjektleder har gjennomført møter med konsulentene hvor det har blitt gjort rede for prosjektets målsetting og utvalgskriterier for respondentene: - Geografisk spredning. - Respondenten er en frivillig i den lokale søndagsskolen. - Aldersdimensjonen; 5 respondenter fra Veterangenerasjonen (født ), 5 respondenter fra Baby Boomers (født ), 5 respondenter fra Generasjon X (født ) og 5 respondenter fra Generasjon Y (født ). (* Se nærmere beskrivelse i kapittel 2.6) - Respondenten kjenner til og er aktiv bruker av SPRELL LEVENDE. - Respondenten bør være noe reflektert rundt sin rolle som frivillig og glad i å snakke. - Respondenten er gjerne proaktiv (ikke nødvendigvis kun positiv). Det har ikke vært noe bortfall av de 20 utvalgte respondentene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved representativiteten ved utvalget, på bakgrunn av at respondentene er valgt ut av søndagsskolekonsulentene som arbeider lokalt og har kontakt med mange, men ikke alle ledere. Mye kan tyde på at de utvalgte er spesielt aktive og/eller fremtredende personer som av ulike grunner har kontakt med konsulentene. Flere av respondentene sitter f. eks i kretsstyret. 7 menn og 13 kvinner deltok i undersøkelsen. Respondentene er anonymiserte. 5

6 2.0 Funn Det ligger begrensninger i hvor kategorisk og absolutt man kan konkludere etter en kartlegging som denne. Dette fordi resultatene fra et utvalg på 20 personer og med kvalitativ metode som verktøy, ikke nødvendigvis kommer med absolutte sannheter, men synliggjøre tendenser og viser hvilken retning man kan arbeide videre i. Utvalget er på den andre siden mer enn stort nok for å skulle kunne bearbeide dataene på en god og forsvarlig måte. Denne kartleggingen har bekreftet noen antakelser og vekket nysgjerrigheten rundt andre. Resultatene gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med, og studier av, frivilligheten i Søndagsskolen. 2.1 Hva motiverer? Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. (Hentet fra Wikipedia). Motivasjon er selve drivkraften og motoren for å holde den frivillige i gang, og vi må derfor aldri slutte å stille spørsmålet; hva motiverer den enkelte frivillige? Motivasjonen hentes ulike steder av forskjellige mennesker. Veldig ofte er den frivillige med på grunn av saken organisasjonen er til for (i dette tilfelle Søndagsskolen med visjonen JESUS TIL BARNA ). Vi vet imidlertid at frivillige også kan motiveres av en rekke andre faktorer som sosiale forventninger, verdier, egen læring eller det å få kontakter i arbeidslivet. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, har laget en kategorisering av motivasjonstyper (Frivillig innsats i Norge ): - Saksorienterte motiver: Det å arbeide frivillig er tatt som en individuell beslutning for å bidra til saken i seg selv (JESUS TIL BARNA), ikke på grunn av innsatsens biprodukter. - Instrumentelle begrunnelser: Motiver der det frivillige arbeidet ikke representerer målet i seg selv, men er et virkemiddel for å oppnå andre mål, som læring av ferdigheter og fordeler på arbeidsmarkedet. - Ekspressive motiver: Mens man med instrumentelle motiver bruker frivilligheten som brekkstang for å styrke ressurser som kan omsettes til materielt velvære, handler ekspressive motiver om å bruke frivillighet til å styrke eget emosjonelt velvære (Chen et al. 1998). Faktorer som inngår i dette er selvrespekt, felleskap og vennskap. Når vi her snakker om ulike former for motivasjon, så er det viktig å skille mellom motivasjonsnivået og motivasjonstypen. Når det gjelder omfanget av saksorientert frivillig innsats, er det motivasjonsnivået snarere enn motivasjonstypen som har betydning (Sivesind og Wollebæk 2010). Vi stilte respondentene spørsmålet om hva som motiverer ved det å være søndagsskoleleder. Alle er i hovedsak opptatt av å formilde Jesus til barna, bare sagt 6

7 på ulike måter. I tillegg trekker flere fram gleden av samværet med barna, at foreldrene følger med barna til søndagsskolen og at man selv får studere Guds ord. Begrunnelsen for å være en søndagsskoleleder er at man vil bidra til at barna får et forhold til Jesus. Sekundært kan vi se underliggende begrunnelser for deltakelse, i at man har lyst ( jeg liker å tilbringe tid med barna ) kjenner plikt ( jeg synes jeg må stille opp nå som barna er små ) eller kallsfølelsen ( de små barna eier Guds rike, da må man stille seg til disposisjon som leder ). Hvorfor bli en søndagsskoleleder? Underliggende drivkraft 25% 100% 50% 25% O JESUS TIL BARNA O Lyst O Plikt O Kall Med kristendommen så fraværende i skolen, er søndagsskolen og innsatsen der ekstra viktig. Kvinne 46 år. Drivkraften er å forkynne Guds ord og å få barna engasjert. Og jeg kjenner for meg selv at det er godt å få studere Guds ord. Kvinne 56 år. Gud, hvis du vil ha meg så gi meg lyst. Kvinne 67 år. En annen måte å kategorisere motivasjon på, er at man skiller mellom indre og ytre styrt motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten (Bård Kuvaas, 2005). Respondentene viser gjennom svarene sine at de styres av både den indre og ytre motivasjonen. Ovenfor synliggjøres det at gruppen er svært entydig når det kommer til hva som er hovedmotivasjonen for å være en søndagsskoleleder. JESUS TIL BARNA, altså en interesse for selve saken som Søndagsskolen er til for. Den indre motivasjonen fremstår som tydelig og sterk hos lederne vi har snakket med. 13 av respondentene utrykker eksplisitt at de setter pris på positive tilbakemeldinger, fornøyde foreldre og barn, og det at barna i det hele tatt kommer. Dette er alle faktorer som påvirker den ytre motivasjonen. De understreker samtidig at positive tilbakemeldinger er viktigere enn en mer fysisk form for oppmerksomhet som gaver og blomster. Blomsten jeg setter pris på er barna som er fornøyde. Mann 60 år. Det som betyr noe er tilbakemelding fra barna, at det har vært en kjekk dag. Jeg har fått fortjenestemedaljen, det var kjekt, men det er ikke den type oppmerksomhet som er drivkraften. Mann 66 år. 7

8 Foreldre og den eldre garde er flinkest til å komme med tilbakemeldinger, men det er ikke mye av det. Det er alltid kjekt å bli satt pris på. Men det er ikke det som driver meg. Kvinne 33 år. Det entydige svaret fra alle 20 respondentene om at det er JESUS TIL BARNA som er hovedårsaken til at de er en søndagsskoleleder er det ikke gitt at man får i andre sammenhenger. Vi har sett at i nasjonale studier peker respondenter på at de motiveres av både instrumentelle, ekspressive og saksorienterte motiver. Søndagsskolens respondenter fremstår som en svært homogen gruppe når det gjelder motivasjonskilde, dette til tross for at de er en gruppe på 20 personer, med et alderssprik på 54 år. Vi har her vist at denne kartleggingens respondenter har en saksorientert tilnærming til det å være søndagsskoleleder, hovedsakelig styrt av den indre motivasjonen; de har et ønske om å bidra, primært fordi Søndagsskolens arbeid for JESUS TIL BARNA er viktig for respondentene. 2.2 Rekruttering av frivillige Det har vært interessant å lage en oversikt over hvordan respondentene i kartleggingen er rekruttert som ledere til Søndagsskolen. Tatt i betraktning av at 14 av de jeg snakket med har vært ledere i alt fra år, og at de fleste er uttalt glad i rollen som søndagsskoleleder, ville man kunne anta at de fleste av respondentene selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Det viser seg imidlertid at kun 15% selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Hvordan rekruttert? 15% 85% O Blitt spurt O Tatt initiativ selv Dette forteller oss noe om at vi ikke kan sitte passive og tro på at så lenge vi driver et viktig arbeid som mange verdsetter, så vil de frivillige komme av seg selv. Av denne kartleggingen ser vi at både i dag, for 10 år siden og for 40 år siden måtte man av mangel på søndagsskoleledere utfordre nye potensielle ledere. De færreste tar selv initiativ for å bli en søndagsskoleleder; mennesker må utfordres og inviteres direkte. Det blir også tydelig i dette utvalget at flere av respondentene enten kunne tenke seg avlastning, flere å dele oppgavene med, eller også slutte som søndagsskoleleder. Med noen få unntak synliggjør alle respondentene behovet for flere ledere. Tidligere i rapporten ser vi at halvparten av gruppen med respondentene drives av en kallseller pliktfølelse. Med en slik grunnholdning er det ikke bare å tre ut av et arbeid, selv om man er både sliten og klar for å gi seg. Én respondent uttaler: Er det ingen andre som kjenner på ansvaret for den videre driften av den lokale søndagsskolen? Hvor lenge skal jeg holde på? Kvinne 67 år. 8

9 Det er en åpenbar sammenheng mellom slitasje på ledere og hvor mange man står i tjenesten sammen med. Bill Hybels peker i boken Frivillighetsrevolusjonen (2004) på at for å holde i det lange løp er det viktig å tjene i et felleskap. Han peker på Jesus og hvordan han i store deler av sin offentlige tjeneste, tjente sammen med tolv andre, og enda tettere, i den indre kretsen av tre. Søndagsskolen har en stor og konkret utfordring i å få rekruttert mange nok ledere slik at de gis anledning til å oppleve felleskap med andre ledere i tjenesten sin. Ett sted i Norge finner vi en søndagsskole med fire ledere. Rollefordelingen er klar; to personer deler på tekstgjennomgangen, én er aktivitør og musikkansvarlig, mens sistemann er bestefar med et fang som roer ned de mest aktive barna. De er alle tilstede hver gang, med sine definerte roller. Respondenten svarer slik på spørsmålet om hvordan han opplever det å være en søndagsskoleleder: Helt suverent! Kjempeflott arbeid. Det kunne jeg ha holdt på med i alle år. Det blir ålreite barn av søndagsskolebarn. Mann 41 år. På den andre siden ser vi en helt annen virkelighet: Veldig ofte er det kun en eller to ledere lokalt. De er sjelden sammen og da kun for å for å fordele søndagene og arbeidsmengden seg imellom. Når situasjonen er slik blir det desto viktigere at møtet med foreldre og barn blir av det gode, at man får noen positive tilbakemeldinger og at det totalt sett føles godt å være en søndagsskoleleder. Mann 68 år beskriver sin drømmesøndagsskole. I dag har han én medleder og ett alderstrinn med barn: Det hadde vært flott med fire ledere i hvert alderstrinn, man kunne bytte på og aldri være færre enn to ledere. Det er viktig med en følelse av felleskap som ledere. Rekrutteringsarenaer Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker er gode rekrutteringsarenaer og måter å rekruttere nye ledere på: - Man må jobbe hardt for å beholde og rekruttere søndagsskolebarna som hjelpeledere, få de med på SLUSH-kurs og videre som ledere senere i livet. - Det å tørre å spørre og utfordre. Det kan bli klaff! - Man bør bli flinkere til å bruke foreldrene til barna som kommer. - Hvis man har holdt på i mange år så bør man gå et skritt tilbake og slippe nye krefter til. - Vi må tørre og grafse i andres bed; lete etter potensielle ledere blant konfirmanter og i ungdomsarbeidet. - Det må forkynnes! - Bruke kunngjøringen i kirken, menighetsbladet, kirkekaffen og menighetens medarbeiderfest aktivt. Det er ressurskrevende å drive rekrutteringsarbeid. De færreste kommer av seg selv. Det må gjøres en jobb. Det er mange arenaer å rekruttere på. Flere respondenter peker på at det er lokalt det må skje. Det er der barna, de lokale søndagsskolene og potensielle ledere er. Spørsmålet vi ikke kommer utenom er: Hvem skal ha denne oppgaven? Hvem har lyst, krefter og kompetanse til å arbeide aktivt for å rekruttere nye ledere? Jeg føler at jeg har mer enn nok med å forberede meg til søndagene og ivareta rollen min lokalt som søndagsskoleleder. Mann 68 år. 9

10 2.3 Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) Det å rekruttere nye frivillige er i seg selv en viktig oppgave, men den virkelige utfordringen ligger i å få den frivillige til å blomstre og trives i tjenesten sin. Målet bør ikke være at den frivillige skal fortsette så lenge som mulig, men at tjenesten skal være fylt med mening og innhold. Å være i riktig tjeneste hvor man får brukt hele seg, gir energi. Det å oppleve at man er på feil sted eller med feil oppgaver, kan tappe en for energi. Et felleskap hvor mennesker trives og får utfolde seg, tilrekker seg gjerne flere mennesker. I foregående avsnitt om rekruttering, kom det fram at det generelt er behov for flere ledere i de lokale søndagsskolene. I dette avsnittet er det naturlig å påpeke at uten rekruttering og dermed nok ledere i hver søndagsskole, blir nådegavetekningen overflødig. Det er kun på steder hvor det finnes et visst antall lederemner, at man kan differensiere oppgaver og stille spørsmålet: Hva vil du helst gjøre i den lokale søndagsskolen? Det handler om å la mennesker eksperimentere og lære. Det handler om å veilede en person mot åndelig vekst. Det handler om å hjelpe mennesker i å oppdage sine nådegaver og få satt sitt engasjement ut i handling. Det handler om å se det å være søndagsskoleleder som noe mer enn å lede tekstgjennomgangen, og å utfordre nye ledere deretter. Søndagsskolen har bruk for mange talenter og mange ulike mennesker. Dette vil være et naturlig fokus ved rekruttering og ledersamlinger. Av siste års statistikk for Søndagsskolen ser man en tendens til at de lokale søndagsskolene blir færre, men med flere barn og ledere. En fortsettelse og forsterkning av denne trenden hvor det er flere ledere per søndagsskole, vil kunne bidra til at arbeidet med å finne riktig tjeneste til riktig person kan settes i gang for fullt. Det finnes noen nøkler som er viktige for å få frivillige til å fortsette i tjenesten sin: den ene er å gradvis nærme seg de områdene man virkelig brenner for og har talent for. Den andre nøkkelen er å tjene i et fellesskap. Begge disse faktorene er betinget av det samme; mange nok mennesker! 10

11 2.4 Møteplasser og opplæringsarenaer Søndagsskolen har ansatt søndagsskolekonsulenter i alle fylker. Deres hovedoppgave er å stimulere det lokale søndagsskolearbeidet. Det jobbes ulikt med hensyn til tilbud om møtepunkter og opplæringsarenaer i de forskjellige fylkene. Det vi imidlertid vet er at mange av søndagsskolens frivillige får tilbud om ulike samlinger, mer eller mindre regelmessig. Vi stilte respondentene spørsmål om hvor mye tid de er villig til å bruke på samlinger og/eller opplæring utenom tjenesten sin, og hva de helst vil samles om. Hvor ofte er du villig til å delta på samlinger? 5% 5% 30% 60% O 2 ganger i året O En gang i året O Ingen ganger O Annethvert år Det at så mange som 90% av respondentene er villlige til å bruke av sin fritid 1-2 ganger i året for å komme sammen for læring og erfaringsutveksling, må regnes som en høy andel. I Norge ser man en generell nedgang i kursvirksomhet hos organisasjonene. Tall fra SSB viser at Studieforbundene arrangerte i alt tilskuddberettigede kurs med deltakere og timer i Sammenlignet med året før ble det arrangert færre kurs med færre deltakere og færre timer. Denne interessen respondentene viser for å komme sammen, lære, bli inspirert og utveksle erfaringer, gir en flott anledning for Søndagsskolen sentralt til å sette i gang tiltak for å utvikle gode møtepunkter og opplæringsarenaer for frivillige lokalt. Bestillingen er imidlertid klar og avgrenset: Respondentene ser gjerne at samlingene byr på en blanding av inspirasjon og opplæring. Den bør inneholde høy kvalitet og helst tilby noe nytt og føles relevant. Flertallet av respondentene vil ha slike samlinger ved semesterstart, hvorav 50% foretrekker helg og den andre halvparten foretrekker ukedag for samlinger. Kun én respondent svarer at han i utgangspunktet ikke er villig til å bruke tid på en slik samling. Flere understreker viktigheten av erfaringsutveksling og følelsen av felleskap ved slike samlinger. Jeg vil gjerne har mer opplæringen innen SPRELL LEVENDE, det er mye å sette seg inn i selv. Samlinger er viktig, det må sørges for at folk får påfyll, både åndelig og faglig. Kvinne 56 år. Det må være av en viss kvalitet, noe en får utbytte av. Jeg er sliten av store arrangement langt unna, det hadde vært fint med noe lokalt/regionalt. Kvinne 56 år. Jeg er ikke så interessert i opplæring, men inspirasjonsmøter JA. Det er bra med erfaringsutveksling. Mann 66 år. Ønskene er mange og ulike når det gjelder hva de ønsker opplæring innen. Flere nevner formidling og fortellerkurs, bruk av tekniske hjelpemidler, bibelhistorie, teknikker for forkynnelse til barn og teknikk for bruk av hånddukker. 11

12 2.5 Kvalitet i alle ledd I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, hvor målet er at barna skal få møte bibelfortellingene og evangeliet i en totalformidlende ramme. Den pedagogiske grunntanke er teorien om «De mange intelligenser» (Multiple intelligences). Det legges derfor vekt på barnas forskjellighet, der sanseinntrykk og opplevelser skal være med og understreke storheten i Guds skaperverk og i evangeliet. I denne kartleggingen trekker alle respondentene fram SPRELL LEVENDE som noe positivt. Enten fordi materiellet har gjort det enklere å være en søndagskoleleder, fordi barna liker det, eller fordi det rett og slett er gøy å delta i et arbeid hvor materiellet holder høy kvalitet. Det er åpenbart at SPRELL LEVENDE gjør en forskjell i arbeidet som frivillig i Søndagsskolen. På samme måte er det fra Søndagsskolen sentralt sin side et ønske om at det skal vokse videre fram et rammeverk hvor all pleie av de frivillige gjennom veiledning, ledelse, forbønn og opplæring holder den samme høye kvaliteten. Søndagsskolen har et innhold som folk kjenner seg igjen i. Søndagsskolen har vist evnen til å fornye seg, men innenfor rammen av det som alltid har vært der. Jeg er stolt av å vær en del av Søndagsskolen. Kvinne 56 år. Søndagsskolens sterkeste side 15% 25% 60% O Sprell levende O Omdømme O Annet Det er motiverende med Sprell Levende. Det er genialt mye å velge i! Kvinne 66 år. 12

13 2.6 Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring Vi har sett at Søndagsskolens visjon engasjerer mennesker i alle aldre. Mange starter sin karriere tidlig, og holder ofte på i mange, mange år. Jeg ble spurt i tilknytning til militærtjenesten. Jeg hadde gått på søndagsskolen selv. Ble spurt igjen da jeg kom hjem. Har siden fortsatt i 46 år. Mann 46 år. Med et vidt aldersspenn på lederne, er det viktig å ha forståelse for hva som kjennetegner de ulike alderskategoriene i Dette er bakgrunnen for at vi valgte å bruke en alderskategorisering som er brukt hos Norsk Veritas. Dette for å dele respondentene inn i ulike alderskategorier. Norsk Veritas forsker på de ulike generasjonene for å forberede seg på hva som kan forventes av fremtidige arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner fremtidig ledere bør ha og hva de ulike generasjonene bringer med seg av ressurser og utfordringer inn i arbeidslivet. Denne tankegangen kan og bør overføres til frivilligheten slik at vi er best mulig rustet til å ta vare på våre frivillige og til fulle utnytte de ulike generasjonenes potensialer og ressurser inn i arbeidet vårt. Vi har intervjuet fem personer i hver alderskategori. Veterangenerasjonen (født før1946) Beskrives som pliktoppfyllende, utholdene, hardt arbeidende, lojale, og med respekt for autoriteter. Babyboomers (født ) Beskrives med engasjement, hvor idealisme og selvrealisering går hånd i hånd, de er gjerne optimistiske med evne til kritisk tenkning. Generasjon X (født ) Selvrealisering er viktig, frihetssøkende, solid arbeidskraft, kritiske til autoriteter, tolerante, fleksible og skeptiske. Generasjon Y (født ) Ønsker tilrettelegging som en del av curlinggenerasjonen, mangfoldige og allsidige, med stort selvbilde og gode på team-arbeid. Det er overraskende få forskjeller å spore når det gjelder sammenlikning av de ulike alderskategoriene. Utvalget fremstår som en meget homogen gruppe, hvor få ulikheter kan forklares med alder. Man kan imidlertid registrere noe hyppigere bruk av kallsbegrepet i Veterangenerasjonen enn hos de andre alderskategoriene. På samme måte kan man se at de som har egne barn i søndagsskolen bringer pliktdimensjonen inn i større grad enn de aller yngste, som ikke har egne barn. Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker om aldersdimensjonen på lederne. De aller fleste peker på at det er positivt med en viss bredde på sammensetningen av lederne i den lokale søndagsskolen. Kvinne 53 år sier: Jeg tror ikke at det er alderen som er det viktige, men hvem du er og hva innstiller deg på. Ung og gammel som jobber sammen er nyttig for begge parter. Det må være gjensidig berikende, ikke belærende. Barn er generelt glade i unge ledere. Samtidig er godt voksne som treffer barna veldig fint. Jeg liker veldig godt å være sammen med de eldre. De har erfaring og da er det mye å lære. Kvinne 18 år. 13

14 Alderssammensetning på ledere i den lokale søndagsskolen 15% 85% O Bred alderssammensetning er positivt O Alderssammensetning er av mindre betydning De eldste søndagsskolebarna er en viktig rekrutteringskilde, og flere steder i Norge får disse anledning til å gå inn som hjelpeledere i den lokale søndagsskolen, med tilbud om å delta på SLUSH-kurs. SLUSH er hjelpelederkurset som er tilpasset SPRELL LEVENDE. SLUSH står for SPRELL LEVENDE Unge Søndagsskole-Hjelpere. Disse kursene er populære og ser ut til å treffe målgruppen godt. Her er egen nådegavetest implementert og hjelpelederne får ta med seg denne kunnskapen tilbake til den lokale søndagsskolen, godt ivaretatt av voksenlederne. Vi opplever at SLUSH-kurset følger tidsånden godt, og at deltakerne får god opplæring for å virke i den lokale søndagsskolen. Opplegget er tilpasset en generasjon Y som er vant med å arbeide i team, og som kjennetegnes som mangfoldige og allsidige. Hva skjer når de blir voksne og skal klare seg alene i en liten lokal søndagsskole? Det vil bli interessant å følge generasjon X og Y, og hvor trofaste de viser seg å være i forhold til antall år i tjeneste. Veterangerasjonen kjennetegnes som pliktoppfyllende og lojale, og i søndagsskolen er det ikke uvanlig å ha glede av ledere i denne generasjonen i flere tiår. Samtidig vet vi at folk i dag er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Frivillig innsats i Norge ) peker på at frivillighet i økende grad handler om individuell selvrealisering. Og man ser en vridning mot å donere penger framfor tid. Vi har i denne kartleggingen sett at visjonen JESUS TIL BARNA troner alene som hovedbegrunnelse for frivilllig innsats i Søndagsskolen. Et spørsmål vi kan stille er om denne visjonen er sterk og spesiell nok til å trekke til seg nye frivillige, uavhengig av alder og trender som kommer? Uansett har Søndagsskolen er stort arbeid å gjøre med å rekruttere nye ledere, for den jobben må gjøres, de frivillige kommer sjelden av seg selv. 14

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016.

Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016. 1 Strategi og handlingsplan SØNDAGSSKOLEN Karmsund-Sunnhordland Krins 2013-2016. Emne Mål, overordna Lokale tiltak i kretsen Formål Tidsperspektiv/framdriftsplan Ansvarsfordeling Evangelieformidling Starte

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Forprosjekt til Overordnet strategi for identifisering, rekruttering og utvikling av ledere i Helse Nord Nasjonalt topplederprogram Knut Langeland Bodø april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015 Karrieretopp Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 15 Holdninger til alder og karriere De fleste foretrekker erfaring Flertallet foretrekker erfaring Dersom man må velge, er det 64 prosent

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer.

Motvind er til for å seile i. Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Motvind er til for å seile i Et prosjekt for bedrifter som vil noe mer. Vi snur nedturer til oppturer Enter Kompetanse AS etablert i 1960 Buskeruds største attføringsbedrift Moderne produksjons- og salgsbedrift

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen HR/HMS Agdering 2009 HR Funksjonen sett fra topplederstolen Visjonen og verdiene Agder Energi - en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger Verdiene: Troverdighet Nærhet Handlekraft Nyskaping

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer