Følsomhetens tid Inger Merete Hobbelstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følsomhetens tid Inger Merete Hobbelstad"

Transkript

1 Følsomhetens tid Inger Merete Hobbelstad

2 Følelsene skyller inn over offentligheten, i store bølger av medfølelse, indignasjon og opplevelsen av å ha blitt krenket. Er det et problem? Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson hadde nettopp kommet seg ut av sykemeldingen og stilte til den typen dempede, dannede intervju hos Fredrik Skavlan som så mange hadde oppsøkt før ham. Men i dette tilfellet var det krasse stemmer, særlig i partilederens hjemlige Sverige, som mente de fire sorte Skavlan-stolene ikke burde holdes av for så kontroversielle bakender som Åkessons. Publikums ønske om det behagelige møtte den politiske offentlighetens og journalistikkens behov for det ubehagelige. Verten bestemte seg for ikke å vike unna, fyrte av en rekke kritiske spørsmål om omstridte utspill og standpunkter fra Sverigedemokraternas politikere og gikk videre i spørsmålsrekken ved første mistanke om bortforklaringer. Resultatet: Tre tusen seks hundre klager til kringkastingsrådet, beskyldninger om trakassering, krav om unnskyldning, og skriftlige bruduljer på sosiale medier der alle ville gi sitt besyv med, enten som lidenskapelig forsvar av Skavlan eller som pasjonert analyse av hvorfor han gikk for langt. Kringkastingsrådsmedlem og Krf-politiker May-Helen Molvær Grimstad sa om Åkesson at hun «lurte på om det gikk bra med ham der han satt». Frps Per Sandberg skrev på Facebook-siden sin at han ikke reagerte på spørsmålene som sådan, men på programlederens «hatefulle smil». TV2s Oddvar Stenstrøm mente Skavlan hånte og hoverte. Diskusjonen handlet i virkeligheten hele tiden om følelser, og om følelsenes uttrykk og effekt. Om Skavlans utålmodighet, om han foraktet Åkesson, om han hadde et behov for å vise det. Om hvordan Åkesson opplevde situasjonen. Om seernes følelser i møte med intervjuet, og deres behov for å fortelle alle om hvordan de opplevde det. «Dette ønsket om å avsløre sin egen personlighet i sosiale utvekslinger, og å måle sosial handling utfra hvilken grad det viser frem noe i andre menneskers personlighet, kan få to merkelapper. Det første er ønsket om å bekrefte seg selv som en sosial aktør gjennom å vise frem sine egne personlige egenskaper. Det som gjør en handling god (det vil si autentisk) er karakteren til de som deltar i den, ikke handlingen selv.» Avsnittet ble skrevet for drøye førti år siden og trykket i tett, akademisk skrift i «The Fall of Public Man», sosiologen Richard Sennetts studium av det stormfulle og skiftende forholdet mellom privatliv og offentlighet i Vest-Europa gjennom de siste hundreårene. Det var ikke ment som en kompliment. Lenge før noen tenkte på å legge ut bilder av

3 kyllingmiddagen med rosmarin til allmenn beskuelse eller lese seks bind om den daglige donten til en norsk trebarnsfar i Sverige, beskrev Sennett en verden der det offentlige og det private ikke lenger var adskilt, og der det siste eføyslynget seg rundt det første og truet med å ta livet av det. I dette så Sennett en utvikling som var både smakløs og skadelig. Det var i denne boken han lanserte begrepet «Intimitetstyranniet», et uttrykk som ble bokens norske tittel og som for mange skulle komme til å føles stadig mer presist for hvert år som gikk etter utgivelsen i Men har verden blitt som han beskrev og spådde? Og er det et problem? I så fall på hvilken måte? For å kunne sette ord på hva folk er blitt, skuer Sennett bakover og prøver å definere hva de ikke er lenger. Han ser tilbake med to ulike typer lengsler. Den første går i retning mot 1700-tallets Paris og London, byer så store at den som beveget seg gjennom gatene, i stor grad ville være omgitt av fremmede. I bykulturen i opplysningstidens livlige London og det førrevolusjonære Frankrike finner han en robust offentlighet som ofte sammenlignes med teatret, og som på en måte har vel så mange fellestrekk med det som skjer på scenen som med det som foregår i hjemmet. Bybeboere som forlot hjemmet for 250 år siden, gjorde det i formelle drakter som var tydelige markører av kjønn og sosial stand, og som sto i skarp kontrast til de løsere, behageligere klærne de kunne trekke i i sitt eget hjem. Den klare forståelsen av hva som hørte hjemme hvor, åpnet snarere enn lukket for følelsesutgytelser teaterpublikummet i Paris og London kunne gråte åpenlyst og hoie til skuespillerne, fordi de ikke hadde noen opplevelse av at de utleverte seg selv, mener Sennett: De ga uttrykk for sine reaksjoner som hengitte teatergjengere, ikke privatpersoner. På 1800-tallet, som Sennett også gjør en nostalgisk oppvurdering av, begynner kulturelle kontinentalplater i større grad å skubbe mot hverandre. Romantikerne setter natur og kultur opp mot hverandre. Kulturen kommer som regel dårlig ut hos dem, som en hemmende, korrumperende kraft. Sennett hevder det er her frøet til det moderne emotreet blir sådd, og at det næres av tre ulike typer gjødsel: Sekularisering, urbanisering og industrialisering. Sekularismen gjør den enkeltes stilling i en kirkelig og guddommelig plan mindre viktig enn før. Dermed blir individets betydning oppjustert. Strømmingen mot arbeidsplassene og mulighetene i det urbane gjør at menneskemengden i byene blir større og mer fremmed. Famlingen fremover i den nye økonomien åpner for brå klassereiser og klassefall når investeringer det har vært umulig å vurdere korrekt, viser seg å slå til eller slå feil. Og masseproduksjonen gjør at et bredt utvalg klær og gjenstander blir mer tilgjengelige for mange flere mennesker, og får en betydning utover å være representative: Fordi både kjoler og kjeler i større grad enn før kan velges i sammenligning med andre, får de en symbolsk verdi. De blir uttrykk for kjøperens personlighet. Verden blir mer uoversiktlig og mer forutsigbar, det blir vanskeligere å vurdere hvem de andre er, og hva slags yrke og bakgrunn de har. Alt blir tegn. Folk prøver intenst å lese andre, og frykter samtidig hva andre leser i dem. Sennett beskriver tilfeller av det som skulle få diagnosen hysteri, der pasientene ofte beskriver en intens redsel for å sende ut feil signaler eller røpe forbudte følelser. Publikummet som ropte og raste i 1700-tallets teatersaler, sitter i respektfull musestillhet hundre år senere. I kontrast mot den utmattende offentligheten, settes hjemmet opp som en oase, et tilfluktsrom. Det blir det egentlige. Det virker ikke umiddelbart naturlig å plassere den tilkneppede viktorianske offentligheten med sine uniforme idealer om prektighet, som møtte slikt et energisk opprør fra forfattere og billedkunstnere mot slutten av hundreåret, under samme paraply som vår samtid. Men viktorianerne som holdt kortene tett inntil kroppen og Facebook-brukerne som tilsynelatende legger dem åpent på bordet til allmenn beskuelse, deler en urolig selvbevissthet. Spørsmålet om hvem de er i andres øyne, og hvem andre er for dem, er påtrengende for begge. Dette blir viktig for Sennetts syttitallsdiagnose: Prosessene som ble satt i gang i viktoriatiden, har nådd et punkt der det private og fortrolige blir gitt en langt større vekt enn hva det bør. Det å røpe sine innerste tanker blir ansett som et gode i seg selv, og roller og konvensjoner sees på som barrierer som må overvinnes for at mennesker skal kunne være nære og genuine. Det offentlige vurderes etter private parametre: Velgere er mer opptatt av hvem politikeren er enn hva de har å tape eller vinne på politikken han fører. Den poli-

4 tiske grunnholdningen til Sennett pipler frem gjennom bekymringene for at orienteringen rundt det individuelle tar oppmerksomheten bort fra klassespørsmål, og at mennesker i større grad bør ser på sin egen posisjon i verden som et resultat av styrke og svakhet i deres egen karakter, snarere enn noe som er frembrakt av andre og sterkere prosesser. Han skriver om en narsissisme som defineres som en nervøs besettelse av at en alltids kunne fått mer oppmerksomhet og anerkjennelse, og at det vesentlige ved nyhetssaker og kjente personer er hvordan de får en selv til å føle seg. I en kultur som etterlyser den samme varmen og nærheten i det offentlige ordskiftet som i den fortrolige samtalen over et vinglass, blir det ikke tillatt å vise en aggresjon som iblant kan være nødvendig for å oppnå det man vil, eller forberede seg på å møte den i andre. Myke mennesker blir kastet ut i en urettferdig verden uten å være forberedt på den, skriver Sennett: De dømmer andre ut fra intensjonen bak en handling snarere enn handlingen selv. Dette er farlig. Hva følte du da? Da tacoen satt fast i halsen på noen millioner tv-seere den fredagen i mars, var det ikke nettopp fordi de syntes det var noe galt med Fredrik Skavlans intensjoner? At en toppolitiker blir konfrontert med kontroversielle synspunkter som finnes i partiet sitt, er ikke noe nytt, men de uventede kulissene gjorde at spørsmålene om sinnelag boblet frem: Problemet var at Skavlan ville ta rotta på Åkesson, at han ga uttrykk for å føle seg bedre enn ham. De som reagerte på intervjuformen, pekte også på at Åkesson var på vei ut av sykemeldingen. De så ikke en journalist som stilte en partileder til veggs, men en fordømmende besserwisser som gikk mot en svekket pasient. De to ble vurdert utfra private erfaringer og holdninger og ikke som profesjonelle mennesker i utøvelse av sine roller. Richard Sennett skriver i 1974 om hvordan publikum er blitt mest interessert i hvordan de selv berøres av en nyhetshistorie. Det er ikke vanskelig å finne bekreftelser på at det stemmer i dag. Delingen og kommenteringen i sosiale medier har skrudd opp omdreiningstempoet i samfunnsdebatten mange hakk. Dette har igjen ført til at det ofte er de instinktive og umiddelbare reaksjonene som folk setter ord på og at det er sakene som appellerer til de retoriske ryggmargsfleksene, som blir det alle snakker om. Diskusjoner som har å gjøre med kjønn og innvandring har en spesielt oppjagende effekt, fordi det er spørsmål nesten alle har sterke følelser for, og der disse følelsene bryter hardt mot hverandre. Det er bare å tenke på enhver debatt om cupcakesblogger eller prinsesseklær for småjenter. De som føler seg hjemme i det tradisjonelt maskuline og feminine og de symbolene og syslene som forbindes med dette, vil reagere annerledes enn de som så lenge de kan huske, har opplevd det samme som reduserende, kultursydde tvangstrøyer i blått og rosa. Begge sider vil antagelig oppleve at den andre går til angrep på deres egen, dypfølte identitet. På en lignende måte vil den som frykter at stor innvandring fra andre kulturer vil endre samfunnet der de føler seg hjemme, gå i voldsom klinsj med den som reagerer med forferdelse på at enkeltmennesker i en sårbar situasjon blir satt i en mistenkelig bås på grunn av religion og etnisitet. I begge to vil det emosjonelle velle opp og gjøre ordvekslingen intens og uforsonlig. Når mange mennesker samtidig setter ord på slike emosjonelle, umiddelbare reaksjoner, og dermed indirekte oppmuntrer og egger hverandre opp, kan det oppstå en slags digitale mobber, Facebook-hundekobbel som løper etter samme rev og glefser etter potene på den. En drøy uke etter Skavlan-diskusjonen ble treningsekspert og samfunnsdebattant Kari Jaquesson parodiert på tv-programmet «Trygdekontoret», en frekk pornografisk sketsj der fiktive versjoner av Jaquesson og programleder Thomas Seltzer ga seg hen til en forbudt lidenskap der den offentlige uenigheten deres ble fremstilt som det pirrende. Pornomotstanderen Jaquesson hadde gått hardt ut mot en tidligere pornografisk sketsj i programmet. Internett svarte med et brøl. Det neste døgnet skulle sketsjen kalles for sexisme, hevnporno, voldtekt, og et overgrep som gjorde det umulig for kvinner å delta i offentligheten under fullt navn. Innslaget ble umiddelbart forstått som en forlengelse av den svært kjønnede hetsen som mange kvinnelige samfunnsdebatter har opplevd: At Jacquesson hadde kommet med saklig kritikk, og blitt svart med seksualisert uthenging. Tanken på denne typen hets, som er helt reell, fyller mange kvinner med distinkt ubehag. Kanskje var det derfor det var denne sammenhengen som så mange kritikere

5 syntes det var nærliggende å tenke på, i stedet for at de valgte å se sketsjen som en del av en satirisk tradisjon der det å ta tak i offentlige personers lyter, væremåte, og innbilte romantiske og erotiske liv er gjengs valuta. Få måneder tidligere hadde de vært Charlie, mange av dem som nå kritiserte «Trygdekontoret». I kjølvannet av terrorangrepet mot Charlie Hebdo hadde de skrevet om eller klikket sitt bifall til fyndige avsnitt som tok for seg hvor viktig det var med fri satire, også den som var smakløs og støtende. Det ble snakket mye om hvor essensielt det var å kunne tåle latterliggjøring i et moderne demokrati. Da satiren med ett dreide seg om kropp og seksualitet, kvinners kropp og seksualitet, og ikke en fremmed profet, var tonen helt annerledes. Situasjonen hadde forskjellig grad av alvor, ingen hadde truet «Trygdekontoret» med voldelige represalier, men det er snakk om uttrykk som pirker borti noe som for mange er privat, dyrebart og hellig, og som dermed burde være beskyttet av samme prinsipielle vern. Fornuften burde tilsi at de to sakene var en del av det samme, men følelsene sa noe annet, og det var følelsene som styrte debatten både den opprinnelige harmen og det like rasende backlashet. Kritikken av kritikken rettet seg delvis og ufortjent mot Jaquesson selv, som strengt tatt ikke hadde gjort noe annet galt enn å starte en debatt om et tv-program. Hele bruduljen belyste også en annen, ny tendens: Hangen til å føle seg krenket på andres vegne. Debatten var i god gang da Kari Jaquesson uttalte seg om den for første gang, og Jimmie Åkesson klaget ikke over Skavlans behandling. Det viktigste var ikke hva Jaquesson følte, det avgjørende var hvordan publikum følte seg. Offerrollen ble satt foran dem som en tronstol, med et bukkende hoff rundt. Slik sett har Sennett sin formulering i behold: Det viktigste ved en nyhetssak er blitt følelsene den vekker i den enkelte. Følelsene slår tilbake Og så er det likevel noe litt klinkekuleglatt over resonnementet som har skutt gjennom de siste tiårene og bare fått mer fart med tiden. Til tross for sitt vell av kunnskap og observante anekdoter fremstår Sennett som litt pompøs og litt moraliserende. En får følelsen av at en misbilligelse over den dårlige smaken gjennomsyrer det hele når han snakker om de poserende politikerne som snakker om hytta og hunden, eller de manisk nære som har en nervøs finger løst på fortrolighetsavtrekkeren, og som ikke forstår at de plager omgivelsene med seg selv. Det er som om Sennett prøver å holde noe adskilt og isolert som ikke helt kan være det. De siste førti årene har følelsene fått en større plass i forskjellige typer forskning, i psykologi som kulturstudier. Daniel Kahnemann og Steven Pinker har fått bredt gjennomslag med sine tunge bøker om kreftene i oss som vi ikke rår med; hvordan gener, kjønn, intuisjon og impulser herjer med oss og avgjør flere valg enn den kjølige overveielsen, antagelig flere enn de burde. I 2012 kom sosialpsykologen Jonathan Haidt med «The Righteous Mind», som utforsker hvordan folk i forskjellige deler av verden utvikler og holder fast ved sine moralske vurderinger og politiske holdninger. Haidt går sterkt imot det han kaller «rasjonalismens vrangforestilling»: Vestlige tenkere fra Platon via Descartes fram til flere av det 20. århundres kulturforskere hyller fornuftens muligheter og rekkevidde og ser på lidenskapene som distraksjoner som bør betraktes med mistanke og holdes stramt i tømme. Haidts forskning tyder på at folk som resonnerer moralsk, ikke forsøker å komme frem til nye innsikter eller sannheter de prøver å rettferdiggjøre det de instinktivt føler er riktig. De søker langt oftere å bekrefte enn å falsifisere sine egne verdier, de leser seg opp i større grad for å klare å overbevise andre enn å forandre seg selv. På godt og vondt er det som regel følelsene som braser gjennom jungelen, og fornuften som henger etter ved å holde seg fast i halen og late som om den setter kursen. Noe av det som skjedde på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, og som hadde sammenheng med den svermeriske troen på at det opprinnelige og ekte mennesket var å finne i det naturnære, var at rasjonalitetens utilstrekkelighet trådte stadig klarere frem. Folk fortsatte å oppføre seg impulsivt og uoverveid og ofte ødeleggende, selv når strukturene i noen grad løsnet grepet om dem. Den delen av personligheten og erfaringen Sennett fant så sjenerende, blir i større grad umulig å ignorere. Det private er sjelden bare privat, det emosjonelle sjelden bare emosjonelt. En politikers reformideer, og partiprogrammet hun er forpliktet overfor, er viktigere for velgerne enn hvordan hun

6 føler seg fra dag til dag men disse ideene, og hvorfor de appellerte til akkurat henne, og hvordan hun formidler dem på en måte som taler til andre, har en sterk følelseskomponent og er farget av høyst personlige erfaringer og observasjoner. En mann som skriver et sjikanøst innlegg i kommentarfeltet under en feministisk kronikk, har kanskje blitt avvist på dansegulvet og i baren i flere år og har kanskje akkurat nådd det punktet der én eneste liten tekst til om hvordan menn fremdeles har for mye makt i samfunnet, oppleves som en uutholdelig provokasjon. Ikke dermed sagt at den enkelte skal være forpliktet til å redegjøre for alle opplevelser som har bidratt til å forme synspunktene hans eller hennes om dette og hint. Men den som vil renske den offentlige samtalen for det intime, det egenopplevde, det pinlige og det emosjonelle, vil fort ende opp med å føre en samtale om det folk bruker for å rettferdiggjøre synspunktene sine, og ikke deres egentlige årsaker. Det er en styrke at det ikke trenger å være skott mellom disse sidene av det indre, at det kan snakkes direkte og uten for mange surrogater eller symboler. Og det har hatt, og kan ha, viktige funksjoner. I opprørsårene på sekstitallet var det helt nødvendig å gjøre det personlige politisk, for å utfordre rådende normsystemer og vise at det var mulig å leve på andre måter enn de mest vanlige. Særlig for kvinnebevegelsen var det viktig å kunne peke på strukturer i og idealer for det hjemlige som noe styrende for kvinners og menns liv og som noe som måtte kunne debatteres offentlig. I dag, når profilerte skikkelser som Libe Rieber-Mohn og Anbjørg Sætre Håtun har fortalt åpent henholdsvis om å ha opplevd seksuelt misbruk og om å være døende av kreft, bidrar det til en normalisering av vanskelige opplevelser. Den som er i lignende situasjoner, kan finne styrke i et fellesskap som også inkluderer ressurssterke og synlige personer. En politiker eller polemiker som skal skrive om familiepolitikk, vurderer kanskje å fortelle en historie fra sitt eget smertelige samlivsbrudd. Han løper risikoen for å bli en intimdespot, for å dele for mye, og for å se problemstillingen gjennom et filter sterkt farget av en opprivende erfaring han ikke har nok distanse til. Han kan, hvis han bruker dette grepet for ofte, komme til å bruke opp den begrensede ressursen som ens egen biografi tross alt er. Men ved å inkludere sitt personlige perspektiv, uten å late som om han snakker generelt eller om noen andre, kan han også peke på utfordringer ved et lovforslag. Han kan unngå å virke som en som har altfor bastante avstandsoppfatninger om hvordan folk skal innrette privatlivet sitt. Det kan være riktig å være generell, og det kan være riktig å være personlig, men at det er personlig, er ikke i seg selv et argument for å utelate historien. Snarere må vurderingen gå på hvor relevant det personlige er for diskusjonen av det generelle. Det er ikke nødvendigvis et enten/eller mellom saksnivået og følelsesnivået, de kan virke sammen og gi hverandre nyanser og dybder. Der Sennett etterlyser en arena der det er mulig både å vise aggresjon og å takle den hardt når den viser seg, peker Haidt på at det nesten er umulig å få motstandere til å skifte mening og kurs ved forsøk på saklig overtalelse, samme hvor saklige motargumentene er eller kanskje nettopp når de er insisterende saklige, og den andre føler seg utsatt for et ubehagelig press for å svikte standpunkter hun føler sterkt for. Det første skrittet, skriver Haidt, må nesten alltid være å få den andre til å føle at du er åpen for å lytte til deres synspunkter og ta dem alvorlig, og kan sette deg selv i deres situasjon. I kampmodus oppnår du som regel veldig lite. En illustrasjon på nettopp frustrasjonen over rasjonalitet som ikke når frem, ble risset opp i tiden før Skavlan-intervjuet, der forskjellige representanter for de medisinske fagene fortvilet over foreldre som utsetter andre barn for fare ved å nekte å vaksinere sine egne barn mot meslinger. De godt underbyggede innleggene ble lest og delt av store mengder lesere, med en stigende følelse av maktesløshet ettersom det ble stadig klarere at vaksinemotstanderne ville holde på sitt uansett hvem som skrev hva og hvordan. De store forskjellene mellom dem til tross, var det kanskje noe av samme følelse som lå bak halsstarrigheten til vaksinemotstanderne og de av Skavlans seere som fikk sympati med Jimmie Åkesson. Det ble skapt en følelse av at det var noen som ikke ble tatt alvorlig, at de ble avfeid i møte med en selvsikker motpart med alle svarene parat. Hvis den følelsen først får feste, er det ikke så viktig hva som faktisk blir sagt. Samtidig finnes det utveksling der et rasjonelt «goddag mann» møtes av et emosjonelt «økseskaft», der det følelsesladde kommer inn i en samtale og sporer den av, eller bringer den til et nivå der den ikke kan fortsette, eller brukes bevisst og manipulerende for å stilne kritikk. Intimiseringen

7 av offentligheten fører til at offentlige personers personlige historier får større plass og tillegges større betydning, sammenlignet med hva de utretter profesjonelt. I tillegg brukes følelsesmessig argumentasjon stadig oftere, sammenlignet med idé-, forsknings- eller faktabasert argumentasjon. Dette er egentlig først og fremst et problem hvis det gjøres på feil tid og sted og på utilbørlige måter. I følsomhetens tid gjøres særlig to feilslutninger. Den ene er nettopp det Sennett beskriver, at intensjonen tillegges uforholdsmessig stor vekt, og at man kan svare på et saklig, faglig argument med et følelsesbasert motargument. Den andre er at en tilskuer eller deltager kjenner på en sterk følelse av tilfredshet eller sårhet, og konkluderer med at dette betyr at motparten enten har gjort noe riktig eller noe galt. Feiltastiske feilslutninger Et år før så mange syntes Fredrik Skavlan var for slem, syntes Aftenposten-kommentator Kathrine Aspaas det samme om sine meningsmotstandere. Aftenposten hadde satt søkelyset på et nettverk av kvinner i tunge posisjoner, deriblant HP-direktør Anita Krohn Traaseth og Lyse Tele-direktør Toril Nag, som stadig vekk sendte hverandre digitale blomsterbuketter via sosiale medier, og erklærte at de støttet og var stolte av hverandre. Rosen det var snakk om, ble gjerne utløst av en erkjennelse av egen feilbarlighet og sårbarhet, og Aftenposten spurte om det dreide seg om et nytt, feminint lederideal, der åpenhet og inderlighet var selve kjerneverdiene og det å innrømme feil og usikkerhet var det som gjorde en fantastisk, eller «feiltastisk», for å bruke Aspaas ord. Skeptikerne innvendte at ukritiske heiarop ikke nødvendigvis alltid var den mest konstruktive responsen på prosjektene til kvinner med tunge posisjoner, med ideer som idet de settes ut i livet har konsekvenser for flere enn dem selv. Aspaas svarte: Rasende damer og herrer mener det å heie på andre er en uting. Jeg tror arrogansen og latterliggjøringen i denne saken er trigget av dype, smertefulle mekanismer... Når vi tillater oss å hoppe opp og ned og klappe i hendene i pur glede over folk vi digger... Da sitter hånen og sarkasmen løst og så mye har jeg lært om hån og sarkasme opp gjennom årene at den sitter løsest der smerten er størst. Og da er spørsmålet hva er det som gjør så vondt? Iblant er det ikke så vanskelig å dele Richard Sennetts smule lengsel etter det brokadestive 1700-tallet. Dette er nettopp den typen argumentasjon han advarer mot: Den bekreftende varmen som man ønsker i vennegjengen, blir også idealet man måler det offentlige og profesjonelle liv etter faktisk fremstilles dette som den eneste moralsk høyverdige responsen. Ros dyrkes fordi det er ros, kritikk anses som smålig fordi det er kritikk. Debatten flyttes over fra et saklig plan til et følelsesplan: Det er karakteren til kritikerne som er det vesentlige. Innholdet i det de sier, er uinteressant: Hvis det er negativt, kan det sees på som et uttrykk for en smålig og endog skadet karakter. På det nivået er det umulig å holde en saklig debatt gående. Slik sett blir emosjonaliseringen en hersketeknikk: Noen gjør seg usårlige ved å slå tilbake på intensjonen til den som kritiserer, en intensjon som er utilgjengelig for dem. Dermed kan de tillate seg intellektuell og profesjonell dovenhet, fordi bare det å delta, ifølge dette paradigmet, fortjener verbale ballonger og bløtkaker. Hva angår den andre feilslutningen, som Sennett også advarer mot, kom den blant annet opp til overflaten og ut på skjermen i desember 2011, da Dagsrevyen sendte et intervju med Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde og hans kone Ingvil, om truslene Tybring-Gjedde hadde mottatt og sykemeldingen de hadde resultert i. Som en kontrast til Åkesson-utfordreren Fredrik Skavlan er Dagsrevyen-reporteren i fullstendig harmoni med intervjuobjektene i budskapet de fremfører: De forteller om «et liv i frykt og angst», sier han. De «ber innstendig om å få slippe personangrep i opphetede debatter». I reportasjen får Ingvil Tybring-Gjedde slå sammen mannens politiske motstandere og de som sender ham grove trusler, til en fremmed og fiendtlig saus. Hun ser rett inn i kamera og sier til en uspesifisert og aggressiv mottager: «Slutt med dette! Det er farlig!» Det er helt legitimt, særlig i en offentlighet med harde never, å gi uttrykk for ubehag. Det er greit å si «Jeg føler A». Det er ikke legitimt å si «jeg føler A, derfor må du gjøre B» i særdeleshet ikke når det er snakk om mennesker som selv har meldt seg på i maktspillet og det offentlige ordskiftet og

8 kommet med til dels krasse karakteristikker av andre. Det er en slik type resonnering som ligger bak når folk kan erklære seg krenket av noe og forlange unnskyldninger, kanossagang og endret oppførsel. Det er dette som tillater politikere å gå hardt ut og deretter anklage dem som nødvendigvis reagerer, for å være blodhunder som går til angrep på noen som er i en sårbar situasjon. Også dette kan, hvis publikum aksepterer narrativet som gjør makthaveren til et offer, bli en måte å flykte fra ansvar på. En tredje måte Sennett treffer på, over avstanden på førti år, er når han spør om hva autentisitetsidealet har å si for muligheten til å leke med egen identitet, med egne relasjoner, med roller og standpunkter. Når man forventes å være oppriktig, er rommet for kreativitet mindre. Det virker ikke tilfeldig at det er i den ektefølte delingens tid at «skjønnhetstyranniet» oppleves som nettopp et tyranni, et sett av påbud og forventninger snarere enn muligheter for å omskape seg selv, for en stakket stund. Inderlighetskulturer har til felles med æreskulturer at ingen av dem er spesielt godt jordsmonn for ironi. Kanskje er det noe av den samme forventningen om autentisitet som bidrar til hårsårheten: Når både reaksjonene på en nyhetssak, valget av søndagsmiddag og kjøpet av ny kåpe blir delt som bestanddeler av en identitet, kan kritikk av dette oppfattes som kritikk av en selv. Når alt er symbolsk, rammes også det eller den som symboliseres. Men Sennett synes også å nære en ikke helt velfundert forakt for de båndene som åpenhet faktisk fører med seg. Alle profesjonelle formidlere vet at følelser er den raskeste veien mellom avsender og mottager. Fag og ideer må tilpasses og formidles. Følelser og relasjoner er umiddelbare og lettfattelige. Universitetsbakgrunn, kulturell tilhørighet, spesialisering innenfor et håndverk: Dette skiller folk fra hverandre og må oversettes. Men alle har en mamma. Med kraften i globaliseringen og fragmenteringen av kulturtilbudet og kulturelle referanser, er dette kanskje et botemiddel så godt som noe mot mistenksomheten: At det er mulig å knytte bånd gjennom å være åpen om følelser av glede, forvirring, frykt, forventning og sårbarhet, eller i alle fall å ha muligheten til å være det. For det er jo ikke noe tyranni: Det finnes ikke noe påbud om å utlevere seg selv. Mange unnlater å gjøre det, og er nennsomme, nøkterne og profesjonelle på de publiseringsarenaene der de kunne vært hva som helst. Alt er potensielle symboler, men det er da også etter hvert noe folk har lang erfaring med å forholde seg til, og de fleste har etter hvert en fingerspissfølelse for hvordan de skal porsjonere ut seg selv. Om en skal lande på en slags konklusjon, er det at den nye åpenheten for følelser i det offentlige ordskiftet har ført med seg mye godt, men at den kan misbrukes, og at den stiller store krav til presisjon og relevans som ikke alltid er lett å etterleve når sosiale medier-stemningen piskes opp. Fredrik Skavlan gjorde ikke noe galt. Men han kunne muligens vært smartere, og i større grad tatt høyde for at det store publikummet observerer små tegn og signaler med stor årvåkenhet. Ved å være vennligere og mer tilbakelent, uten å stille andre spørsmål, kunne han kanskje fått til det komiker Jon Stewart klarte flere ganger, nemlig å gå til effektive polemiske angrep på gjestene i «The Daily Show» uten at de som hadde oppsøkt programmet for å få noe å le av, følte seg snytt. Eller det journalisten Katie Couric gjorde i sitt eget berømte intervju med Alaska-guvernør Sarah Palin, som da var republikanernes visepresidentkandidat. I intervjuet fremstår Palin som oppsiktsvekkende uvitende, uten at Couric på noe tidspunkt røper om det er hennes egen vurdering av intervjuobjektet: Hun lar Palin snakke og snakke og forklare og forklare, slik at all dekning dagen derpå handlet om intervjuobjektet, ikke om intervjueren. Slik taklet Couric en sentral regel i følsomhetens tid: Hvis det kan handle om hvem du er, kommer det til å handle om hvem du er.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hva er hersketeknikker?

Hva er hersketeknikker? Hva er hersketeknikker? 16.-17. november 2011 Leif M. Stapnes stapnes@diakonhjemmet.no 91 56 51 33 Den byråkratske skole Max Weber (1864-1920) Endringer i samfunnet Makt = autoritet som forutsetter legitimitet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Konstruktive samtaler

Konstruktive samtaler Diana-Corina og Jan Bråten Konstruktive samtaler De neste sidene gir deg en enkel innføring i hvordan du kan gjøre vanskelige samtaler til konstruktive samtaler Hvorfor lære om dette? Krangler og konflikter

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer Ingrid.grimsmo.jorgensen@hil.no Pedagog kompetanser.no Følg meg gjerne på twitter @ingridgrimsmoj Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing Betydningen av sosial kompetanse Fire viktige læringsarenaer

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no Foredragets hensikt er; å inspirere

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Vennlig lærer, kommuniserende og forståelsesfull? Skarpøyd fagperson? Enda en overvåker utsendt av myndighetene? De ulike rollene skaper ulike arenaer: Samarbeid Kontroll

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Dagfinn Nordbø. Hva ler vi av?

Dagfinn Nordbø. Hva ler vi av? Dagfinn Nordbø Hva ler vi av? Samtaler om humor med Lene Kongsvik Johansen, Are Kalvø, Knut Lystad, Thomas Giertsen, Herodes Falsk, Marit Voldsæter, Lars Mjøen, Tore Ryen, Knut Nærum og Else Michelet Karikaturer:

Detaljer