MØTEINNKALLING. I møtet vil det bli orientert om bruk av kommunalt næringsfond. SAKSLISTE

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. I møtet vil det bli orientert om bruk av kommunalt næringsfond. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 62/17 17/2125 Møteplan for 1. halvår 2018 SAKSLISTE 63/17 17/1993 Gbnr 110/014 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 64/17 17/80 Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune /17 17/31 Gbnr 058/249 - Klage Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2 Sak 62/17 Møteplan for 1. halvår 2018 Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/17 Plan- og næringsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlagte forslag til møteplan for 1. halvår 2018 godkjennes. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 32 og vedtekter for utvalgene, skal møter i folkevalgte organer holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vedlagt følger forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre for 1. halvår Møter i andre styrer, råd og utvalg avholdes ved behov. Vedlegg: Forslag til møteplan Side 2 av 14

3 Sak 63/17 Gbnr 110/014 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 110/014 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune godkjenner fremlagt plan for nydyrking. Det gis tillatelse til oppdyrking av 50 dekar myr til jordbruksareal, jf. jordloven 1 og forskrift om nydyrking 4. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for nydyrkingen: Nydyrkingen ligger i område som brukes både som beite og flyttlei for reindrifta. Det tillates ikke oppsatt gjerder eller lignende som er til hinder for reindriftas bruk av området. Saksutredning: Høringsbrev er i forkant av behandlingen sendt tilfølgende personer/instanser: Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Sametinget Røssåga/Toven reinbeitedistrikt v/leder Helge Karlot Anti Røssåga/Toven reinbeiteditrikt v/leif Aksel Renfjell Roy Pettersen, tiltakshaver Sametinget og Nordland fylkeskommune har sendt svar på henvendelsen. Nordland fylkeskommune: Sametinget: Søknad Side 3 av 14

4 Sak 63/17 Roy Pettersen søker om godkjenning av plan for nydyrking av 50 dekar myr til fulldyrket jord, på Sundøy. Arealene som er tenkt nydyrket ligger på gnr 110 bnr 14 som Pettersen har kjøpt som tilleggsjord til sin landbrukseiendom gnr 112 bnr 1, som ligger 3,5 km vest for nydyrkingsfeltet. Feltet grenser til fulldyrket jord i nord og sør samt landbruksvei i vest. Detaljkart. Oversiktskart. Pettersen opplyser følgende i søknad: Har 27 ammkyr med fullt påsett og 25 vinterforet sau. Eier per i dag 116 dekar fulldyrket jord og leier 196 dekar fulldyrket jord. Har ikke annet areal som kan dyrkes, annet enn beite. Har også behov for mere beite. Nydyrkingen fører til god driftsmessig løsning. Forventet avling 500FeM. Arealet skal profileres med 3 profiler. Arealet ble kanalisert på 1960-tallet, med kanaler på 3 av sidene. Stubber og stein skal greves ned i profilene. Profilene vil få adkomst via eksisterende jordbruksvei. Kostnadsoverslag: ,-. Søknad med miljøvurdering og kart er vedlagt i sin helhet. Vurdering av søknad Side 4 av 14

5 Sak 63/17 Søknaden er komplett og oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om nydyrking og kan derfor tas opp til behandling. Det er ingen tvil om at Pettersen har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Det er ikke tilgjengelig leiejord ut over det som er i aktiv drift i området (Sundøya) eller i kommunen for øvrig. Leirfjord kommune har hatt flere prosjekter som omhandler oppfølging av driveplikt og leieavtaler de siste 5-7 årene. Dette har medført i mange gode leieavtaler og at det aller meste av det som er registrert som jordbruksjord er i aktiv drift. Pettersen har ingen andre muligheter til å øke produksjonene sine annet enn å dyrke mere jord. Pettersen har ingen andre alternativer som kan dyrkes annet enn myr. Følgende verdier er registrert i naturbasen: Kystmyr. o Lokaliteten får verdi B viktig. Den har forekomst av en rødlisteart og er forholdsvis stor, men er også sterkt fragmentert. o Lokaliteten er kystmyr, jordvannsmyr. Vegetasjonen veksler mellom fattige og intermediære partier, både tuemyr, fastmatter og løsbunnsmyr forekommer. o Her finnes blåknapp, hvitbladtistel, rome, flekkmarihand, nattfiol, stjernestarr, skogsmarihand, myrsnelle og engsnelle, tepperot, blokkebær, dvergbjørk, tettegras, bjønnskjegg, pors, småsivaks, ekstremrikmyrsarten brunskjene (NT), kornstarr, gulstarr, fjelltistel, bjønnbrodd, myrklegg og jåblom. o Lokaliteten er oppbrutt og fragmentert med innslag av kulturmarkseng, lebelter og skogsholt samt en del grøfter. o Lokaliteten bør ikke utsettes for videre utbygging/oppdyrking. Det ville være svært positivt å lukke igjen grøftene og redusere plantede granbestand. Adkomst til kartlagt friluftslivsområde Horva. o Adkomst til området er via landbruksvei. Området (alt utmarksareal på Sundøy) er registrert som vinterbeite for rein. Hele myrkomplekset på Sundøy er registrert som flyttlei. Sundøyfeltene På 1960-tallet ble det meste av Sundøya, hvor det ikke allerede var etablert jordbruk, parselert og lagt ut for salg av Det Norske Jord- og myrselskap. Det ble totalt parselert og lagt ut for Side 5 av 14

6 Sak 63/17 salg 10 bruk. I etterkant ble det grav kanaler langs med bruksgrensene samt kanaler innad i parsellene med jevne avstander. Dette for at hele myrkomplekset var tiltenkt oppdyrket. Feltet som nå er søkt nydyrking på ligger rett vest for planlagt tun på bruk 4 (se kartutsnitt under). Alle feltene og oversikt over kanalene med tverprofiler er lagt ut på myrarkivet og kan ses på følgende nettside : Hovedkanalene som ble gravd var mellom 2 og 4 meter brede og 2-3 meter dype. Mellom kanalene som skiller parsellene ble det laget leplantinger av sitkagran og lutz. Disse er mellom 5 og 10 meter brede. Det er gravd kanaler på begge sider av lebeltene. (se flyfoto under). Naturmiljø og vann Konsekvensen av å tillate nydyrkingen vil være at myrområdene på Sundøy i enda større grad blir redusert/ødelagt som naturtype. Dette medfører at en del registrerte naturverdier vil bli negativt berørt. Som informasjonen i naturbasen beskriver er allerede myrkomplekset sterkt fragmentert og naturverdiene står i fare for å bli borte. Rapporten fra naturtypekarleggingen i 2010 anbefaler at kanalene fylles igjen og at lebeltene med granbestand fjernes. Det anbefales ikke at det tillates ytterligere oppdyrking på feltet. Naturtypekartleggingens anbefalinger går direkte på naturtypen og de registrerte naturverdiene som er registrert i området. Kartleggingen tar ikke hensyn til samfunnet for øvrig. Hvis man fyller igjen kanalene som ble etablert av Det Norske Jord- og Myrselskap utover og 70- tallet er man nødt til å legge ned all jordbruksdrift på Sundøya. Alt av dyrket mark som ligger nord for fylkesveien (se flyfoto over) vil bli lagt brakk og over tid gå tilbake til myr. Dette ville trolig ha medført en ekspropriasjon av eiendommer og nedlegging av 5 aktive gårdsbruk. Side 6 av 14

7 Sak 63/17 Det synes for administrasjonen å være helt uaktuelt for det offentlige å gjennomføre en slik prosess for å restaurere nevnte myrområde. Administrasjonen er av den oppfatning at den verste tilstanden på Sundøymyrene er nåsituasjon. Cirka halvparten av myrområdene er oppdyrket og resterende ligger ferdig kanalisert, uten at de er satt i aktiv drift. Dette medfører trolig store utslipp av klimagasser uten at samfunnet får noe igjen for det i form av matproduksjon. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man eventuelt tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av 12 kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr 43, Tiltaket vil ikke påvirke grunnvannstanden i området utover det som eksisterende kanaler allerede gjør. Administrasjonen mener derfor at tiltaket ikke er i strid med vannforskriftens 12 om inngrep i vannforekomst. Reindrift Stort sett hele Sundøya er registrert som vinterbeite for rein. Det er også en flyttlei som dekker det meste av myrområdene er tenkt nydyrket (se kartutsnitt under). Flyttleia kommer i land påsundøya ved Bruneset i øst og Åkvik og går videre vestover over Kilfjellet og til Sandnessjøen. Reindriftas innspill vil måtte vektlegges og eventuelle vilkår som reindrifta setter må fremgå av en eventuell tillatelse til nydyrking. Konsekvensutredning Administrasjonen vurderer at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Dette fordi konsekvensene ved en eventuell tillatelse er kjent. Ved godkjenning av plan for nydyrking vil 50 dekar av naturtypen kystmyr bli ødelagt, med de konsekvenser dette vil ha for det naturmangfoldet som lever på nettopp disse 50 dekarene. Myra som naturtype er Side 7 av 14

8 Sak 63/17 allerede negativt påvirket av kanaliseringen på og 70-tallet og vil trolig forsvinne eller endres uten ytterligere påvirkning. Flyfoto tatt i 1994 sammenlignet med flyfoto tatt i 2014 (se bilde under) viser endringen i vegetasjon de siste 25 årene. Her ser man tydelig at myra gror igjen med løvskog Administrasjonen er kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er derimot nydyrkingsfeltet og området rundt sterkt påvirket av tidligere tiltak, og da spesielt av tidligere dyrking i sør og nord samt kanaliseringen på og 70- tallet. Administrasjonen mener derfor at det er hensiktsmessig at det gis tillatelse til å dyrke området da nåsituasjonen synes å være det dårligste alternativet. Vedlegg: Side 8 av 14

9 Sak 64/17 Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/80-9 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/17 Plan- og næringsutvalget / Kommunestyret Innstilling: I henhold til viltlovens bestemmelser, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3, jf. naturmangfoldloven 1, 5, 15 og 16 vedtas plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune. Planen erstatter «Plan for forvaltning av elg i Leirfjord » og tas inn som nytt kapittel 4.2 i «Landbruksplan for Leirfjord kommune ». Saksutredning: Plan- og næringsutvalget vedtok den i sak 57/17 følgende: I henhold til viltlovens bestemmelser, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3, jf. naturmangfoldloven 1, 5, 15 og 16 legges plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune ut til offentlig ettersyn. Planen erstatter «Plan for forvaltning av elg i Leirfjord » og tas inn som nytt kapittel 4.2 i «Landbruksplan for Leirfjord kommune ». Høringsfristen settes til Planen med tilhørende saksdokumenter ble sendt på høring til alle valdansvarlige representanter i elg- og rådyrvald i kommunen(34 stk.), Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og alle tilgrensende kommuner. Kun Nordland fylkeskommune har kommet med innspill til planen. Fylkeskommunens innspill er vedlagt i sin helhet. Samlet saksfremstilling fra plan- og næringsutvalgets behandling i forkant av høringen er også vedlagt. Det har ikke kommet inn momenter i forbindelse med høringen som gjør at forslag til plan som ble sendt ut på høring bør endres. Planen bør derfor vedtas som lagt ut på høring. Administrasjonens utredning i forkant av høringen utgjør den faglige bakgrunnen for de målene som er satt og bør legges ved når planen legges ut for publikum. Vedlegg: Uttalelse til plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune pdf Samlet saksfremstilling - Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune Side 9 av 14

10 Sak 65/17 Gbnr 058/249 - Klage Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/249 Arkivsaksnr.: 17/31-20 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Plan- og næringsutvalget finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort i møte som følge av klage datert Klager presenterer ingen nye vesentlige momenter av betydning for saken. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningsloven 1-9. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og Næringsutvalget(PNU) i møte , i sak 46/17. PNU fattet følgende vedtak i saken: 1. «Med henvisning til Forvaltningsloven 24 og Pbl. 19-2, oppheves vedtak i sak 25/17 som følge av saksbehandlingsfeil. Vedtaket oppfyller ikke lovens krav til begrunnelse. 2. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak, herunder gis også tillatelse til å anlegge adkomstvei fra øst om det anses som mest hensiktsmessig. 3. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis rammetillatelse som omsøkt 4. Plan og næringsutvalget finner ikke at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt og mener at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltaket kan derfor innvilges. a. I tidligere saksutredning sak 28/16 gbnr 58/249 NYTT BOLIGBYGG er det gitt rammetillatelse for tiltak med unntak av omsøkt adkomstvei. Hensynet til bestemmelsen det skal dispenseres fra når det gjelder type bolig, er det kun 2 som omhandler bygging i området som er regulert til bolig at disse skal reguleres til frittliggende boliger. Det er ingen formulering som direkte enten anslår at det kun er denne type boliger som tillates eller andre typer som ikke tillates. b. Omsøkt tiltak vi ikke vesentlig skille seg ut fra annen bebyggelse da det er en naturlig forlengelse av Sneppen bofellesskap som består av en 12 mannsbolig og 2 firemannsboliger i lenke. Plan og næringsutvalget er av den formening at dette danner presedens og at vilkåret for å innvilge dispensasjon for denne type bolig er tilstede. Side 10 av 14

11 Sak 65/17 c. Reguleringsplan er av eldre dato og ivaretar ikke dagens retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingens punkt 4.3. Utvalget har vektlagt formulering som ivaretar at i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og at i områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. d. Leirfjord kommune har behov for tilgang på leiligheter av denne størrelse for å kunne ivareta nasjonale retningslinjer til boligsosial handlingsplan. 5. Før igangsettingstillatelse gis skal fasadetegninger og situasjonsplan godkjennes av Plan- og næringsutvalget.» Vedtaket ble påklaget av nabo i brev datert Klager framfører følgende: Dispensasjonsvedtaket er ikke formulert, hvilket gjør det vanskelig å se hvilke vurderinger som er gjort. Vedtakets punkt 2 må derfor anses som ugyldig. Hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Det foreligger saksbehandlingsfeil, da dispensasjonssøknaden ikke er nabovarslet og begrunnet. Det foreligger ikke presedens, slik som det hevdes i vedtakets punkt 4. At gjeldende reguleringsplan er utdatert er et argument for en ny regulering av området, ikke for å gi dispensasjon. Privatrettslige forhold mellom Leirfjord boligstiftelse og Leirfjord kommune er saken uvedkommende. Nasjonale retningslinjer må forankres i ny reguleringsplan. Vurderinger: Klage er innkommet innen frist og vurderes ellers å oppfylle lovens krav. Angående dispensasjonsvedtaket Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) 24, 1. ledd, sier følgende: «Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.» Forvaltningsloven 25, sier følgende: «I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.» Side 11 av 14

12 Sak 65/17 Klager anfører at vedtaket ikke er formulert korrekt. Basert på ovenstående lovtekster, anser derimot kommunen at vedtaket fra sak 46/17 oppfyller Forvaltningslovens krav. Angående hensyn bak bestemmelsene Plan- og bygningsloven (Pbl) 19-2, 2. ledd sier følgende. «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Klager anfører at hensyn bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Dette er vurderinger som allerede er gjort av PNU i første gangs behandling av saken, og er følgelig ikke et nytt moment av vesentlig betydning for saken. Angående dispensasjonssøknad Plan- og Bygningsloven (Pbl.) 21-2, 4. ledd sier følgende: «Dokumentasjon for at naboer er varslet på lovlig måte, samt eventuell erklæring om varsling av dem som har pengeheftelser i eiendom som søkes revet, jf. 21-3, skal vedlegges søknaden. Eventuelle merknader fra naboer eller gjenboere, samt en redegjørelse fra søker for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse, skal vedlegges. Søknaden skal også vedlegges eventuelle innhentede vedtak eller uttalelse fra annen myndighet der tiltaket er betinget av dette, jf » Plan- og Bygningsloven (Pbl.) 21-3, 1. ledd sier følgende: «Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.» Klager anfører at søknad om dispensasjon ikke er nabovarslet og at dette medfører en saksbehandlingsfeil. Det er korrekt at sist innkomne supplering fra søker ikke inneholdt dokumentasjon på ny varsling av naboer. Derimot har byggesak nå vært under en eller annen form for behandling siden mars 2016 uten at søker har endret sine planer eller argumenter i vesentlig grad. Klager leverte da også inn sin første klage på tiltaket den Kommunen anser det derfor som relativt klart at naboer har blitt varslet og gitt anledning til å gjøre seg kjent med saken i en grad som overstiger lovens krav. Side 12 av 14

13 Sak 65/17 Angående presedens Klager anfører at alle saker skal behandles individuelt og at det ikke foreligger presedens. Det er korrekt at presedens ikke er noe som følger automatisk selv om det foreligger lignende saker fra tidligere. Derimot har PNU i sitt vedtak slått fast at de vurderer det slik at det faktisk foreligger en presedens. Angående gjeldende reguleringsplan Klager anfører at det faktum at gjeldende reguleringsplan er utdatert er et argument for en ny regulering av området, ikke for å gi dispensasjon. PNU har i sitt vedtak slått fast av de mener forutsetningene for å kunne gi dispensasjon er tilstede. Angående privatrettslige forhold Plan og Bygningsloven(Pbl.) 21-6, sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.» Klager anfører at privatrettslige forhold mellom Leirfjord boligstiftelse og Leirfjord kommune er saken uvedkommende og at nasjonale retningslinjer må forankres i ny reguleringsplan. Det er korrekt at bygningsmyndighetene ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold. Det er også korrekt at en nasjonale retningslinjer som nevnes i vedtaket må med når området undergår ny planlegging. Derimot har PNU i sitt vedtak slått fast at de mener forutsetningene for å kunne gi dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Klager er uenig i PNUs vurderinger, men anfører ingen nye vesentlige momenter av betydning for saken. Klage kan dermed ikke tas til følge. Vedlegg: - Klage, datert Samlet Saksframstilling sak 46/17, datert Klage, datert Samlet Saksframstilling sak 25/17, datert Brev fra Fylkesmannen, datert Side 13 av 14

14 Sak 65/17 - Søknad om dispensasjon, datert Kommentar fra nabo, datert Svar på nabo kommentar, datert Ny kommentar fra nabo, datert Klage på vedtak, datert (Tatt med som kommentar til søknad) - Situasjonskart, datert Plan-, fasade- og snittegninger, datert Reguleringsplankart - Reguleringsbestemmelser - Saksframlegg Kommunestyret, datert Saksframlegg Formannskapet, datert Side 14 av 14