UTVIKLINGEN

Transkript

1 UTVIKLINGEN ,- STRINDA I EN ST0RRE SAMMENHENG BYGDA, BYEN OG DET ST0RRE SAMFUNN Vekstsammenhenger. Et omrades utvi kl ing er over lengere tid nq)ye knyttet til nrerings- og sysselsettingsmulighetene innen omradet Da kommuner ofte er meget sma omradeenheter og grensene for disse i kke er tru kket i samsvar med boligog arbeidsmarkedene, gjelder imidlertid ikke denne regelen ubetinget for disse snevre enhetene. For Strinda var regelen i srerdeleshet ikke aktuell. Kommunen utviklet seg mer og mer til a bli en del av det felles bolig- og arbeidsmarkedet som hele Trondheimsomradet utgjorde. Nar utviklingen skal analyseres er det of test naturlig a ta utgangspunkt i nreringslivet og sysselsettingsmu lighetene og avlede befolkningsutviklingen fra disse. Idette tilfelle derimot, hvor bolig- og tomtemarkedet i all fall i den fq)rste del av perioden var viktigste faktor for befolkningsvekst, synes det mest relevant a snu pa rekkefq)lgen. Vi vii derfor fq)rst gi en oversikt over befolkningsutviklingen og de viktigste elementer i denne, og sa komme tilbake til en drq)fting av grunnlaget for veksten som fant sted. Bare slik kan vi pa en logisk og oversiktlig mate fa fram basis for utviklingen - innen bygda selv og i byomradet - i sin fulle sammenheng. BE FOL KN I NGSUTVI KLI NG EN Hovedtrekk i veksten. Sammenhengen med byomradet. Da vi ble trukket inn i 2. Verdenskrig, bodde det i Strinda kommune vel mennesker. Krigsarene satte naturlig nok befolkningsveksten i byene og de bymessige strq)k sterkt tilbake, da tilflyttingen fra landsbygda praktisk talt opphq)rte - noe som hang sammen bade med arbeidsmarkedets utvikling og sikkerhetsmessige vurderinger fra befolkningens side. Det er vanskelig a dokumentere dette pa landsbasis, da det enna ikke foregikk noen systematisk befolkningsregistrering over hele landet. Registrering ble riktignok foretatt i enkelte kommuner, deriblant i Strinda, som hadde hatt et folkeregister i funksjon fra I krigsarene var imidlertid denne registreringen av lett forstaelige grunner mangelfull og er derfor lite a bygge pa for a vise utviklingen i perioden. Det fq)rste tidspunkt hvor vi har noenlunde palitelige tall, er derfor arsskiftet 1946/47. Da bodde det innen de davrerende grenser innbyggere. Sammenholder vi den <.nkningen pa knapt 3000 personer dette utgj<.nr i l<.npet av de 7 arene med f<.ndselsoverskuddet i samme periode og en viss nettoinnflytting i 1945 og spesielt i 1946, er veksten ikke st<.nrre enn at det i krigsarene i h<.nyden matte vrere balanse mellom inn- og utflyttere i kommunen. Det mest sannsynlige er at det foregikk en mindre nettoutflytting fra 1940 til Det var etterkrigstiden som skulle komme ti I a bli den rikeste vekstperiode i kommunens historie. Utviklingen i denne perioden er gjengitt i fig. 1. Diagrammet viser veksten pa arsbasis fra utgangen av 1946 og fram til kommunesammenslutningen, med veksten i det omrade Strinda utgjorde til 1/ lagt inn som en stiplet kurve. Betrakter vi utviklingen over hele perioden <.nkte innbyggertallet med 78% i Iq)pet av de 17 arene fram til kommunesammenslutningen. Tar vi hensyn til byutvidelsen - f<.nlger den heltru kne kurve hele veien - er veksten hele 90.5% Det vii igjen si at Strinda i realiteten bortimot fordoblet sin folkemengde pa 17 ar, og mer enn fordoblet den fra fredsdagene og til utgangen av Dette gir en meget h<.ny gjennomsnittlig arlig tilvekst, ca. 3.8%. Studerer vi kurven n<.nyere, legger vi imidlertid merke til at veksten pa ingen mate har vrert jevn. Den var relativt sterk fremover mot 1950, slappet sa av og, bortsett fra et par-tre ar henimot midten av 50-a rene, la den ti Idels betydelig under ti Ivekstprosenten fra Den <.nkte sa voldsomt fra 1959 og fremover mot kommunesammenslutningen. 15

2 _ ,--... ~ --, BEFOLKNINGSUTVIKLlNGEN I STRINOA "..,., /' ~,/ ~ 000 L[) 000 3G BEF. UTVIKLlNGEN I STRINDA MED LADE (AVSTATT TtL TRONDHEIM 1951) FIGUR 1 For a forsta dette vekstforl p ma vi for det f rste kjenne til hele Trondheimsomradets utviklingsm nster. Strindas vekst var n ye knyttet til de muligheter for ekspansjon i nreringslivet som var tilstede i byomradet som helhet Kommunen fikk alltid en st rre eller mindre del av den befolknings kning som fulgte av veksten i hele omradets nreringsliv. Her er derfor en nrerings- og sysselsettingsbetraktning pa sin plass. Foruten disse store linjer - selve undertonen i prosessen - ma vi for det andre vite noe om de muligheter for bosetting som i de enkelte perioder var tilstede innen Trondheim kommune og i andre nrerliggende kommuner. Da disse varierte fra periode ti I peri ode, betydde det at veksten i Strinda tidvis ble forsterket, og i andre tilfeller redusert - uavhengig av veksttrenden i omradet i sin alminnelighet. Ser vi veksten i det omradet som Trondheim utgj r etter 1964 var den relativt beskjeden nar vi betrakter den over hele prioden. Folkemengden i omradet kte bare med 26% i den aktuelle periode Omradet var lenge det av de st rre byomrader som vokste mest langsomt. (Se fig. 2) Figuren som jamf rer veksten i Trondheimsomradet 1 ) Trondheim, Strinda, Bergensomradet 2 ) Stavanger- 3 ) og OsI0-omradet 4 ) og rikets storbyomrader S ) forteller at Trondheimsomradet stort sett hadde et svakere vekstgrunnlag enn de andre omradene helt fram til De eneste unntak er Stavangeromradet fra 1952, samt at veksttakten i Trondheimsomradet var relativt h y fra 1952 ti I utgangen av I de 12 arene fra 1/ til 1/ var gjennomsnittlig arlig ti Ivekst i omradet 1.2%, mens storbyomradene samlet la pa 1.4%. I de siste 5 arene fram til kommunesammenslutningen derimot steg Trondheimsomradets vekstrate til hele 1.6% i gjennomsnitt pro ar, mens den arlige kningen i storbyomradene under ett bare ble ubetydelig h yere enn f r, 1,5%. Fra a vrere det svakeste voksende storbyomradet ved etterkrigstidens begynnelse, var altsa Trondheimsomradet forandret til det sterkest voksende mot slutten av den aktuelle periode. Det vii her f re for langt a gi en utt mmende forklaring pa denne vekstprosessen. Vi vii for vrig ogsa peke pa en del av sammenhengene senere. I hovedsaken skyldes den sterke kning vi kan registrere mot slutten av perioden den voldsomme vekst i de tjenesteytende nreringer. Omlegning av kommunikasjonene ga samtidig Trondheim en forbedret posisjon som servicesentrum vis a vis konkurrerende byer som eksempelvis Bergen. Den voldsomme kning i investeringene i de offentlige institusjoner, spesielt utbyggingen av h yere undervisning og forskning trakk i samme retning, foruten at industrien, dels ved kt samarbeid med de nevnte institusjoner, fikk en betydelig ekspansjon fra slutten av 50-a rene. At veksten i Strinda star i sammenheng med denne alminnelige utvikling er apenbart, hvis vi na kaster et blikk pa fig. 1 og tabell 4. Vi finner de rikeste vekstar i midten av 5(}arene og fra 1960 og utover, noe som stemmer godt overens med hele byomradets utviklingstendens. Den svakeste veksten kan registreres i 1951 og 1952, nettopp i de arene hele omradet hadde den laveste vekstrate. Men det er like klart at det i kommunens vekstm nster er trekk som gar pa tvers av den alminnelige tendens, ar med relativt sterk vekst i Strinda, mens hele omradet var inne i stagnasjon og ar hvor veksten i Strinda ikke helt fulgte med veksten i omradet som helhet. Her ligger forklaringen pa 1) omfatter kommunene Trondheim, Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset. 2) omfatter kommunene Bergen, Fana, Laksevag, Asane og Haus. 3) omfatter kommunene Stavanger, Hetland og Madia. 4) omfatter kommunene Oslo, Asker, Brerum, Ski, Oppegard, Nesodden, Llbrenskog, Skedsmo, Lillestrlbm, Rrelingen og Nittedal. 5) Trondheim nye storkommune, Bergens-, Stavanger- og Oslo-omra det. 16

3 f ! ~ -~ ~ r-...- ~ 1000 z l}{ F? SUM AV RIKETS STORBYER ~ -~ ~ -I"""" STOR OSLO STOR BERGEN _.. _ G GO 61 G2 G3 BEFOLKNINGSUTVIKLlNGEN I STOR-OSLO STOR-BERGEN STOR-TRONDHEIM STOR-STAVANGER TRONDHEIM OG STRINDA 194G-19G3 FIGUR2 100 STOR TRONDHEIM STOR STAVANGER TRONDHEIM STRINDA utviklingsforl pet i de lokale forhold, de mu ligheter for bosetting som fantes i de enkelte deler av omradet De enkelte perioder Sa a si all ny bosetting matte kanaliseres ut i Strinda i arene Pa tr~ss av forholdsvis svak vekst i befolkningen i omradet som helhet la derfor den darlige kning pa hele 3,8% i gjennomsnitt pro ar hvis vi betrakter hele det davcerende administrative omrade, 3.2% om vi unntar den delen som ble avstatt til Trondheim. I realiteten fait mer enn befolkningens nettotilvekst i omradet i disse arene pa Strinda. Som figuren viser skjedde det en viss tilbakegang i byens befolkning i de samme arene og samtidig var tilveksten i Tiller og Leinstrand meget beskjeden. I de f lgende arene varierte vekstraten i kommu nen sterkt, men felles for hele perioden fram til 1959 var at tilveksten na var en del lavere enn omradets. SCErlig markert var dette fra utgangen av 1955 til nyttar Dette henger for det f rste sam men med at byutvidelsen hadde gitt Trondheim et midlertidig armslag. For alvor kunne dette f rst nyttes et stykke ut i 50-a rene, da det tok en viss tid med planlegging og klargj ring av tomteomrader. Byen kte sitt folketall - om enn svakt - i aile ar fram til 1960 med den st rste veksten i arene 1957 og For det andre ble det na bygget en del i andre ncerliggende kommuner, i f rste rekke i Tiller, men ogsa i Leinstrand og Malvi k. Selv om vekstraten for hele omradet i deler av perioden la noe over veksten f r byutvidelsen, gikk Strindas tilvekst markert ned fra 1955 og i de f lgende fire arene, mot 3.0% pro ar. Dette som i seg selv er en sterk folke kning markerer bunnen i Strindas vekst i etterkrigstiden. Utover aret 1959 begynte tilveksten i kommu nens folketall igjen a stige, og etterhvert sa markert at vi 17

4 kan tale om et nytt skille i Strindas befolkningsutvikling. Utviklingen fulgte igjen omdldets, men veksten i Strinda var relativt sterkere. Kommu nen tok imot godt over netto kningen i befolkning i omradet helt fram til utgangen av aret Det skyldtes at stordelen av den byggegrunn som Trondheim hadde fatt ved grenserevisjonen i 1952 na var oppbru kt. Folkemengden i byen gikk da ogsa tilbake for hvert ar. Selv om det fant sted en kt bygging i aile nabokommuner, fait brorparten av veksten pa Strinda, som na if lge kurven ncermest opplevde en eksplosjonsartet folketilvekst, en situasjon som vedvarte i resten av den perioden kommunen hadde igjen som selvstendig enhet. Kurven gir inntrykk av at Strinda sa a si ble I ftet over en terskel i befolkn ingsutvikling. Veksten i de siste fire arene utgjorde i virkeligheten ncermere 40% avail tilvekst etter krigen nar vi legger grensene etter byutvidelsen til grunn. Den gjennomsnittlige arlige vekstrate la pa 4.9% Den st rste folke kning fant sted i 1961, med hele 2160 personer, ncermere 6% av innbyggertallet ved arets begynnelse. Enestaende var veksten egentlig ikke. Bcerum hadde de fleste ar en st rre folke kning i absolutte tall. Av andre forstadskommuner hadde Asane ved Bergen i enkelte ar hatt h yere prosentvis ti Ivekst. Likevel var kningen i Strinda i disse siste arene betydelig og stilte det apparat som skulle tilrettelegge utviklingen pa mang en hard pr ve. Den institusjonelle og bosettingsgeografiske side av problemet vii tas opp senere i boken. (Se kapitlene Bosettingsutviklingen og De tekniske etater.) Sammensetningen av befolkningstilveksten. F dselsoverskudd og nettoflytting. Figuren nedenfor (fig. 3) viser hvordan veksten var fordelt pa f dselsoverskudd i den egne befolkning og flytting ti I omradet ~ INNFLYTIING VTENFRA 2QCX) ) INNFLYTIING FRA TRONDHEIM 1700' I FCXJ5E~ER5KUDD BEFOLKNINGSTILVEKSTEN I STRIN DA FIGUR3 Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor, forbauser det ikke at flyttingen hele tiden spilte den dominerende rolle i befolkningsveksten. I aile perioder bidro den med godt over 50% av vekstgrunnlaget. Tabell 4 gir n yere informasjon om disse forhold. Med en del variasjon fra ar til ar skrev ca. 60% av all befolkningsvekst seg fra 11ettoflytting f r byutvidelsen, ca. 54% i mellomperioden og over 70% i den siste 4-arsperioden, hvor det i 1961 alene var hele 1575 nettoflyttere ti I Strinda. Vi har ingen muligheter til a korrigere flyttingene og f dselsoverskuddet til grenseendringene. Med denne reservasjon hadde Strinda i etterkrigstiden et innflytteroverskudd pa personer mens f dselsoverskuddet i samme peri ode utgjorde bare mennesker, i prosent henholdsvis 61 og 39. Mellom nettoflytting og f dselsoverskudd eksisterer vanligvis en n ye sammenheng. En sterk ;nnflytting - som fortrinnsvis bestar av unge mennesker i den mest fruktbare alder - vii i neste omgang medf re kende f dselsoverskudd. Vi kan imidlertid alltid registrere en viss ettersleping. Mens innflyttingen f r byutvidelsen la pa et relativt h yt niva, pendlet f dselsoverskuddet i hele perioden rundt 400. I prosent av befolkningen la det riktignok 18

5 Tabell 4: En del forhold i Strindas befolkningsutvikling (Tallene for de omrader som Strinda utgjorde fra , i parentes.) Ar Folketall Fqjdsels- Netto- Derav over- flyt- fra skudd ting T.heim Folke- Fqjdsels- Nettofl. Nettofl. Nettofl. qj kning oversk. i i % av i % av andel i i % % av folke- folke- f qjdsels- befolkn. mengde mengde oversk. qjkning (23395) (24174) (25095) (26139) (27043) (27779) 1952 (28471) (29494) (30844) (32051 ) (33238) (34298) (35247) (36380) (38224) (40415) (42531 ) (44600) (3.6) (3.8) (4.1 ) (3.7) (2.7) (2.5) (3.6) (4.6) (3.9) (3.7) (3.2) (2.8) (3.2) (5.1) (5.7) (5.2) (4.9) Kilde: Strinda Folkeregister og N.D.S. meget hqjyt, nesten pa 1.5. I neste periode derimot, hvor vi gjennomgaende hadde en mindre absolutt innflytting, - bortsett fra arene 1954 og qjkte fqjdselsoverskuddet ytterligere og 113 i de fleste arene over 500-nivaet Det er da ogsa i denne perioden vi finner de to ar 1952 og 1958, hvor fqjdselsoverskuddet var det viktigste bidrag til folkeqjkningen. Det forbauser derfor ikke at vi i disse arene finner det hqjyeste fqjdselsoverskudd i prosent av befolkningen, 1,81 i Virkningene av de sterke flyttingene i slutten av perioden rnot en ytterligere hevning av fqjdselsoverskuddet kan sa vidt registreres i arene 1961 og Sa raskt vokste imidlertid befolkningen i disse arene ved innflytting at f qjdselstallet i prosent av totalbefolkningen gikk en smule tilbake. Fqjrst i det siste aret kommunen eksisterte som egen enhet ble fqjdselsover~kuddet igjen he vet opp pa et nytt plata og med full tyngde kom ikke virkningen som de betydelige flyttingene i slutten av perioden hadde pa en ytterligere hevning av fqjdselsoverskuddet fqjr utover i 60-arene. Vi har ingen separat statistikk for det tidligere Strinda for denne perioden. V irkningene av flyttingene pa fqjdselsoverskuddet kan bare antydes, slik det er gjort i fig. 4 som viser hele storkommunens alderssammensetning i Idette diagram met fremtrer den yngste aldersgruppe som langt tallrikere enn resten av barnekullene. En separat figur for det tidligere Strinda ville ha veert enda mer markert. Sammenlignet med riket 113 fqjdselsoverskuddet over hele perioden prosentvis langt over. Avstanden mellom landsgjennomsnittet og Strindas gjennomsnitt qjkte i realiteten fra slutten av 1940-arene og fram til begynnelsen av 1960-arene. Pa fqjrste tidspunkt (arene ) kunne vi i ri ket registrere et fqjdselsoverskudd pa 11,36 pro 1000 innbyggere i gjennomsnitt pro 1Ir, i Strinda pa P1I siste tidspunkt ( ) holdt Strindas overskudd seg pa samme relative niva, mens rikets var fait til 7,67. 19

6 85 I ~- :" ZQ_:': ~=~ :::::: -;;;:' ii:_ -;:!h 7;{ 7': rl' :::= :;~-:;" ~;:'.:;,: ~:::-; :!~-)~ } '3 'In v FIGUR4 6% [, 5 G% ME N N KVINNER PROSENTVIS FOFU:UNG AV BEFOLKNINGEN 1%7 Fi. ALDERS GRUPPER OG f<jqjnn TRONDHEIM --RIKET 1/1, Figuren viser totalbefolkningen, splittet opp pa 36 grupper - 18 aldersgrupper av hvert kj nn - fra 0 ar og appover. Disse grupper er a vsa tt langs vertikalaksen. Langs horisantalaksen kan avleses prasent av totalbefolkningen i hver gruppe. Den tvkke linjen angir prosentene far Trondheim, det gra rasteret de tilsvarende prosen ttall for ri ket som helhet. Figuren viser bl.a. at gutter 0-4 ar i Trondheim i 1967 utgjorde 4.7% av totalbefalkningen, mat4.3% i riket som helhet. Pa samme mate utgjarde piker 0-4 ar 4.5 % av totalbefolkningen, mens landsgjennomsnittet var 4. 1 %. Soon f~lge av flyttingenes store rolle i befolkningsveksten skulle Strindas befolkning ha utviklet seg i stadig mindre stedbunden retning - stadig fcerre av bygdas innbyggere VCEre f~dt og ha hatt hele sin oppvekst innen kommunens grenser. Tabell 5 bekrefter at dette er riktig. Sammenlignet med de andre kommunene var realiteten Strinrla pa begge tidspunkt den mest karakteristiske forstadskommune i den forstand at den alt overveiende del av befolkningen var tilskudd utenfra. Bade BCErum og Fana fikk imidlertid relativt sett mer " fremmed" befolkning i I~pet av perioden, noe som star i sammenheng med en sterkere vekst i disse kommuner betraktet over hele tidsrommet. Tabell 5: Prosent av den hjemmeh~rende befolkning f~dt 19460g 1960 samt folketallet i omradene. innen kommunen i noen forstadsomrader i Norge i Folketall 1946 F~dt i kommunen i % Folketall 1960 F~dt i kommunen i % Strinda BCErum Fana Hetland Kilde: N.O.S. Folketellingene 1946 og FLYTTERNE TIL STRINDA I betraktning av den store rolle flyttingene spilte for Strindas befolkningsvekst er det ~nskelig a gi en noe mer detaljert beskrivelse og analyse av disse. Dette vii gi bade en utdyping av problemene i foregaende kapittel og bygge naturlig opp til en vurdering av endringene i befolkningsstrukturen, dette gjelder endringer bade i alders-, kj~nns- og sivilstandssammensetningen og i den sosiale strukturen. Hva summen av flytterne (flyttemassen) kan fortelle oss. Det er f~rst viktig a holde klart at flytti ngene nar vi betrakter dem som en masse kan uttrykkes bade i brutto- og nettotall. Summen av flyttingene - innflyttinger + utflyttinger - er et uttrykk for mobiliteten i et omrade. Differansen mellom inn- og utflyttinger - nettoflyttingen - viser, dersom denne er POSltlV, st~rrelsen pa netto tilskudd til befolkningen fra andre omrader. Om den er negativ far vi et tall for hvor mye befolkning omradet avgir til andre omrader. Som vi tidligere har pavist var det over hele perioden et betydelig netto tilskudd til Strindas befolkning utenfra. Ved a studere fig. 3 og tabell 4 n~yere, f inner vi sa at det vesentlige av dette tilskudd kom fra Trondheim, folk som enten var f~dt og oppvokst i byen eller som hadde hatt byen som oppholdssted i kortere eller lengere tid, f~r de endelig slo seg ned i Strinda. I nnslaget av nettoflyttere med siste bopel Trondheim viste ogsa en relativ ~kning over de tre periodene, fra knapt 65% av flytterne f~r 20

7 byutvidelsen til 67% i mellomperioden og 69% i de siste fire arene. Scerlig forbausende er det h ye tall for siste periode pa bakgrunn av at befolkningsveksten i Strinda na i langt h yere grad enn f r skrev seg fra kende nettoinnflytting ti I Trondheims-omradet som helhet. Den kende nettoinnflytting fra byen kan da neppe forklares pa annen mate enn ved at en stor del av innflytterne utenfra midlertidig matte ta opphold i mindre tilfredsstillende boliger i det gamle byomrade og f rst etter en tid fikk muligheter til a flytte til mer permanente boliger i de nye byggeomrader, enten dette skjedde ved egen bygging eller pa ann en mate, bl.a. gjennom boligbyggelag. Med hensyn til de siste hadde disse lange ventelister fra trangbodde fami lier i byomradet som lenge hadde fristet vanskelige boforhold og som i de siste arene av perioden fikk sine bolig nsker oppfylt. Dertil kom at det gjennom storparten av perioden gjaldt botidsbestemme Iser scerskilt for Trondheim og Strinda. Selvbyggere fra Trondheim fikk pa denne maten vanskeligheter med a skaffe seg garanti for husbanklan. Botidsbestemmelsen ble opphevet i 1958 og fra det tidspunkt var innbyggere i Trondheim og Strinda stilt likt ved lanes knader. H y nettoinnflytting betyr som regel ogsa stor mobilitet, men det er aldri samsllar mellom disse st rrelsene. Eksempelvis flyttet det netto til Strinda en tan ke flere personer i 1961 enn i 1962_ (Jfr. tab. 4). likevel la mobiliteten i det f rste aret (som tab. 6 vised noe under 1962-nivaet enten vi velger a betrakte den i absolutte eller relative tall. Nettoflytting kan vcere uttrykk for en enveisprosess i flyttebevegelsene. Virkelig stor mobilitet far vi f rst nar det er mange som flytter begge veier. Tabell 6: Mobiliteten i Strinda I n nfl~ttere Utflyttere Sum flyttere, eller mobilitet Derav fra Tr.heim Derav til Tr.heim Derav fra og til Tr.heim Antall I pst. av befolkn. Antall I pst. av befolkn Kilde: Trondheim Folkeregister. Tabellen ovenfor gi r et godt bilde av hvordan mobiliteten i Strinda utviklet seg over tid, bade tallmessig og sett i forhold til totalbefolkningen. I mengde kte den stort sett over he Ie perioden fra 1951, det f rste tidspunkt med noenlunde palitelig statisti kk pa landsbasis. Gjennomgaende var det samsvar med kn ingen i nettoflyttingen, da en raskt voksende kommune gjerne har en mindre stabil befolkning enn en kommune i stagnasjon eller moderat vekst. Selv om den del av kommunens befolkning som var flyttere varierte noe fra ar ti I ar var det stort sett en tendens til kning ogsa i dette forhold fram ti I Idette aret la prosenttallet scerlig h yt jamf rt med landsgjennomsnittet. Pa landsbasis regner vi med at rundt 7% av befolkningen flyttet fra en kommune til en annen i I pet av et ar i begynnelsen av 60-arene. Tallene er uttrykk bade for et mer mobilt boligmarked og arbeidsmarked enn det som var vanlig i ri ket som helhet. De relativt h ye tall bade for ut- og innflytting me 110m Strinda og omrader utenfor Trondheim gjenspeiler mobiliteten pa arbeidsmarkedet. Spesielt de mange enslige unge som enna ikke hadde funnet en stabil arbeidsplass veide tungt i denne sammenheng. (Se for vrig neste side). Den relativt betydelige flytting mellom Strinda og Trondheim gir i f rste rekke en avspeiling av mobiliteten pa boligmarkedet. Mer og mer tok imidlertid denne bevegelsen form av en enveisprosess. Fra ca. 1.3 innflyttere pr. utflytter i begynnelsen av perioden steg den til 2 og over mot slutten. Forsavidt er dette dermed en tendens mot en st rre stabilitet i boligsituasjonen pa lengere sikt. 21

8 Jamf~rer vi Strindas brutto flyttebevegelser med andre forstadskommuner viser det seg at mobiliteten i prosent av befolkningen la omtrent pa samme niva. I Brerum flyttet mellom 14 og 15% av befolkningen i begynnelsen av 50-arene og mellom 16 og 18% 10 ar senere. I Fana la prosenten pa Brerums niva i f~rste tidsrom, mens den her sank en smule i I~pet av perioden, til mellom 13 og 14% i I Asane fant Jens Chr. Hansen en mobilitetsprosent pa 16 i de f~rste 50-a rene, og en nedgang ti I ar senere. H~y mobilitet er saledes srerlig karakteristisk for forstadskommuner, og Strinda danner intet unntak. Skal vi tale om noen utviklingstrend matte det vrere at folk med botilknytning til Strinda hadde en tendens til a bli mer mobile over tid enn folk i omrader det er naturlig a sammenligne med. I stor grad kan dette f~res tilbake til den sterke aktivitets~kning i Trondheims-omradet i I~pet av denne perioden, jamf~rt med de andre omrader, som vi tidligere har vrert inne pi\. Hvem var flytterne? Det er begrenset hva vi kan trekke ut av en analyse av totalmassen. Vi er i f~rste rekke interessert i a vite noe om menneskene bak tallene. Hvordan fordelte flytterne seg pa yrker og neeringer, pa alder og kj~nn og hvordan endret dette seg over tiden? Stor interesse knytter seg ogsa til hvor de forskjellige gruppene kom fra og hvor de reiste hen. For a fa fram sammenhengene i disse forhold har vi veert n dt ti I a foreta en analyse av flyttemeldingene, som ble stilt til disposisjon av Trondheim Folkeregister. Materialet gjelder arene 1948 og tt Stort sett omfatter de fordelinger som vii bli vist ikke det totale antall flyttere, men flytteenhetene. Disse er gjennomgaende identisk med de yrkesaktive hovedpersoner. At vi har begrenset oss til enheter er i f~rste rekke av hensyn til den geografiske fordeling av flytterne. Srerlig i mindre omrader kan familiest~rrelsen pavirke tallene sveert tilfeldig. Dertil er et sli kt utgangspunkt mest relevant nar vi skal klassifisere flytterne sosialt og nreringsmessig. Nar det gjelder flytternes yrkesforhold har vi valgt a se bort fra den tradisjonelle gruppering i arbeidere og funksjonrerer. Istedet har vi brutt materia let ned i ufagleert og fagl<ert arbeidskraft, teknisk og -tt Tallene for fqlrste tidspunkt har den svakhet at vi her har benyttet ul i ke ar, henholdsvis 1949 og 1948 for inn-og utflytting. Oet sky Ides at materialet for innflyttere i 1948 var tilintetgjort, noe forfatteren ikke ble oppmerksom pa fqlr tallene for utflytterne var bearbeidet. Oa det totale innflyttertall i 1949 var lite forskjellig fra tallet for 1948, fant han imidlertid liten grunn til a bearbeide materia let for utflytterne pa nytt med 1949-tall i betraktning av det store merarbeid dette ville medfqlre. Enkeltvis skulle fordelingene vrere relativt palitelige. Leseren oppfordres imidlertid til varsomhet i tolkningen av nettotallene for det fqlrste tidspunkt, selv am heller ikke disse innebrerer noen vesentlige forskyvninger fra det resultat vi ville ha fatt am vi h<:jdde lagt samme ar til grunn. akademisk skolerte yrker og ikke yrkesaktive. Dette betyr bl.a. at faglrerte personer med manuelt arbeid og kontorfunksjoneerer her vii bli a finne i samme gruppe. Dette bade forenkler oversikten og gir et mer moderne bilde av de sosiale grupperinger. I hovedtrekkene kan vi ved a betrakte fig. 5 summere opp endringene i saminensetningen av flyttemassen til Strinda slik: Fra slutten av 40-arene ti I begynnelsen av 60-arene ~kte innslaget av akademisk og teknisk arbeidskraft og i kke-yrkesaktive markert, dette enten vi betrakter flyttingene i absolutte tall eller i prosent av totalt antall flytteenheter. I gruppen faglrerte var ~kningen noe mindre. Endelig viste de 'l.jfagleerte st~rst tallmessig stabilitet, men gikk sterkt tilbake i prosentandel. Forholdet var stort sett ens bade for innflyttere og utflyttere, likevel slik at stigningen i gruppene ikke yrkesaktive og akademiske yrker var st~rre for utflyttere enn innflyttere. For faglrerte var det omvendt og i den ufaglrerte gruppen endog en merkbar nedgang i utflyttingen, ikke bare prosentvis men ogsa tallmessig. Vi far her for det f~rste en dypere forstaelse av mobiliteten. Den ~kte i f~rste rekke blant de med h~yest utdanning og i annen rekke hos de ikke-yrkesaktive. Denne gruppen omfatter vesentlig ungdom under utdanning og har de fleste ensl ige flyttere. Dermed bekreftes pastanden fra forrige kapittel om srerlig h~y mobilitet blant enslige unge Mr de har tunnet en stabil arbeidsplass. Ogsa i den faglrerte gruppen var det tegn til ~kt mobilitet, men i langt beskjednere grad enn blant de to andre. Blant de ufaglrerte var det en klar nedgang i mobiliteten. Dette kan bety at de to f~rstnevnte gruppene er bl itt mer labile pa arbeids- og boligmarkedet enn folk med mindre utdanning. Srerlig i den ufaglrerte gruppen f~rte redu ksjonen i sterkt mobile yrker som gardsarbeid og husarbeid til st~rre stabilitet pa arbeidsplassen for gruppen som helhet. I f~rste rekke er endringene likevel en avspeiling av den alminnelige samfunnsutvikling fra etterkrigstidens begynnelse og fram mot midten av 60-arene. De akademiske og tekniske skolerte personer samt ungdom under utdanning er blitt langt tallri kere enn Mr, en strukturendring som nat~rlig nok srerlig kommer til uttrykk et storbyomrade som Trondheims-omradet. Nar det gjelder nettoflytterne, de som ble bofast i Strinda, betydde dette m~nster at ~kningen gjennomgaende var st~rst i gruppene med lavest utdanningsgrad, i f~rste rekke ufa~ileerte, men ogsa fagl CBrte arbeidere. Blant de ikke-yrkesaktive utviklet det seg endog mot et lite netto-utflyttingsoverskudd. Faglrerte og ufaglrerte, som i 1949 hadde utgjort 66% av nettotilskuddet til befolkningen, r,7lkte sin andel til hele 84% 15 ar senere. Grunnen til at gruppene kom til a veie sa tungt i nettotilskuddet ma vi s~ke bade i de alminnelige utviklingstendenser og i rent lokale forhold. 22

9 IKKE YRKESAKTIVE GOO 700 1:;:::::::::::: 1:::::::::::: :::::: ::::::::::::::::::::1::::::::::::::t:::::::::::I:::::: :::::::: :1 I II AKADEMISK TEKNISK 48 I I L:::::::::. ::::::::::::::: I::::::::::::{::::::::'::::: k:::::}:::: :}:::::::::U 63 I I FAGLI RT 48 I 63 I u U FAG LftRT I I J I GOO INNFLYTTERE... 1 ~I OG UTFLYTTERE (::::::::::::::::::::::::::::::, STRINDA 1948 OG 1963 SPLITTET I IKKE YRKESAKTIVE, AKADEMISK TEKNISK, FAGLtERT OG UFAGLtERT ARBEI DSKRAFT. FIGUR 5 For det f rste er det en avspeiling av den alminnelige velstandsutvikling som hos oss har vrert bevisst st ttet opp av en sosial utjevningspolitikk. Dette har gjort det mu I ig for fol k med jevne inntekter, og endog for tidligere vanskeligstilte i sin alminnelighet, a skaffe seg bedre boligforhold. I Trondheimsomradet betydde det oppbrudd fra overbefolkede leiligheter, srerlig i de stlige deler av byen, og i hovedsaken til nye boligomrader i forstadskommunen, enten det dreide seg om husbankfinansierte smahus eller st rre blokker. For a antyde st rrelsesorden flyttet sil ledes bare i gruppen ufaglrerte 180 familier, tildels store familier, til Strinda i 1963 og av disse kom 70% fra Trondheim. Dette var over 25% av aile familier som flyttet inn i kommunen og hele tredjedelen av aile som flyttet fra Trondheim til Strinda. Bare et beskjedent antall - vel 50 familier - flyttet den andre veien. Rent lokale forhold forsterket tendensen til at det var jevne mennesker som hovedsakelig flyttet ut til forstadskommunen i Trondheims omradet, i motsetning til Bergens- og Oslo-omradet. Der foresto bykommunene selv det vesentlige av den sosiale boligbyggingen innen sine egn e grenser, mens byggingen av privatfinansierte smahus dominerte sterkest i forstadskommunene. Denne mulighet var ikke tilstede i Trondheim, og enten det gj aldt husbankfinansierte sm ahus eller blokkbebyggelse, matte tyngden av disse oppf res i nabokommunen. Dette bilde bryter sterkt med den forestill ing srerlig folk utenfra med overfladisk kjennskap til forholdene har dan net seg av Strinda som en typisk forstadskommune for h yere statusgrupper., Disse forhold vii senere bli utdypet nrermere i kapitlet om den sosiale struktur. Strindl5 hlnorlt 3 23

10 En av dem som flyttet fra Trondheim og ble selvbygger i Strinda i 1950-arene var jernbanefullmektig Ole L kken Hansen. Hans fortelling brerer tittelen ILAGUTT pa PR.LERIEN... Vi ble neermest fardrevet fra byen ag matte ut i Strinda for a skaffe ass et sted abo, forteller jernbanefullmektig Ole L(1Jkken Hansen, som i 1955 flyttet inn i nytt hus pa Rognheim. Familien kom fra en leiegard i Nedre lia, som sku lie rives for a gi plass til industriutvidelse: - A /S Graakallbanen hadde f(1jr den annen verdenskrig lagt ut en del tamter med tanke pa sitt fremtidige trafikkunderlag, ag min svigerfar var blant kj(1jperne. Da vi sa ble husl se i Trondheim, var det ingen annen rad enn a bygge i Strinda - nae som for vrig ikke var sa likefrem pa den tiden. Ville man bygge enebolig, var det ikke mulig a fa byggetillatelse uten at det foregikk som vinterbygging. Og nar man var hjemmeh(1jrende i en kommune og skulle bygge i en annen, fait man u ten for rammen for den kommunale garantiordning averfor Husbanken. Altsa var vi henvist til selvfinansiering, og det b(1jd ogsa pa vansker, ikke minst fordi Jernbanens Pensjonskasse allerede da hadde sluttet a finansiere nybygg. Kart frist hadde vi ogsa. Vi begynte a se pa mulighetene i ok tober, og tilfeldigvis var det en som hadde fatt byggel(1jyve pa betingelse av at han kom i gang innen 1. november. Vedkommende meldte imidlertid fra om at han ikke maktet Clet, og sa fikk vi averta hans byggetillatelse pa samme vilkar. I praksis f rte det til at vi matte averta bade tegninger og byggmester, forteller L(1Jkken Hansen. - Hvordan f ltes det a bli strinding for en som var f(1jdt ag oppvokst i byen? - Jeg kan ikke huske at vi hadde f(1jlelsen av a bryte noen slags f lelsesmessige band. Derimot var det selvsagt litt av en overgang for en leieboer a bli huseier. Da vi flyttet inn i Skjermveien, var det nesten som a komme ut pa preerien - bare smahus og apne jorder rundt om der det na ligger ruvende blokker. Og landsens forhald pa mange mater f.eks. s(1jppelt(1jmming med hest de f(1jrste arene. Kommunal bevakenhet for vrig merket vi lite til mens vi la i Strinda, og noen seerlige endringer i sa mate er det ikke blitt siden heller. Fremdeles har veien var hverken asfalt eller kantsten - enda den ma tale langt st(1jrre trafikk enn den var beregnet for. Det kan bli noksa i/le - ofte har vi f(1jlelsen av at gressklipperen tygger bade st v og sand. - Avstanden til og fra arbeidsplassen ble vel merkbart st rre da dere flyttet ut av byen? - Tidligere hadde jeg alltid gatt til jobben. Men sam jernbanemann reiser jeg jo gratis med NSB, og de f rste arene pa Rognheim spaserte jeg ned til Stavne holdeplass og tak toget inn til Trondheim stasjon. Jeg arbeidet ogsa da ved Reisebyraet, som senere ble flyttet opp i byen. Etter hvert ble det imidlertid sa mye biltrafikk at det neermest er umulig for en fotgjenger ned gjennom Hoemslia. Men vi har ja ikke noe a klage over, som bor bare noen meter fra Graakallbanens holdeplass. Barna gar pa Byasen ag Ugla skaler, og selv bruker jeg bare et kvarter hjemmefra til kantoret nar jeg tar banen. Etter dagens forhold bor vi sveert sa sen trait, sier Ole L(1Jkken Hansen } :: t.;:; '::: :f / II cjj 4B 63 4B 63 4B 63 4B PRIMAOR NAORINGER SEKUNDAOR NAORINGER 63 4B 63 4B 63 HANDEL UNDERVISNING HELSESTELL ANNEN OFF SAMFERDSEL OG PRIV TJ. YT 50 INNFLYTTERE ivied ARBEID I STRINDA INNFLYTTERE r"-"o=.."",,","~""-':':":">':":':"-,,,,",~-"'",-,-,,-i..j.io<j"' UTFLYTTERE FIGUR 6 INN- OG UTFLYTTERE I STRINDA 194B OG 1963 FORDELT PA NMINGSGRUPPENE 24

11 Fig. 6 gi r et bilde av endringene i flytternes nreringsmessige til knytning. I andel, ja endog tallmessig, var det en sterk tilbakegang av flyttere knyttet til primalrnalringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Flyttere sysselsatt i sekundrernreringene (industri, bygg og anlegg) gikk en del opp, mens den dominerende ~kningen fant sted blant flyttere med arbeid i tertialrnalringene (de tjenesteytende nreringer). I denne kategorien var det bare ett unntak, gruppen annen offentlig og privat tjenesteyting. Den bestar vesentlig av privat tjenesteyting - husarbeid og lignende en gruppe med sterkt avtagende sysselsetti ng. Det som srerlig slar oss er den betydelige ~kning i flyttingene - i f~rste rekke innflyttingen - i gruppene handel og undervisning. Sammenlagt hadde disse gruppene i 1948 langt frerre innflyttere enn sekundalrnalringene. I 1963 var det 100 flere. Hver tredje innflytter skrev seg fra disse nalringer, som yrkesmessig er meget uensartet sammensatt. Handel omfatter aile grader av opplalring med hovedvekt pa den ufaglalrte yrkesgruppe (spesielt i lagervirksom het). I undervisning og forskning kan vi ogsii finne aile yrkesgrupper, her med akademisk skolert arbeidskraft som den dominerende. Grunnen til den betydelige flyttingen kan i en viss monn f~res tilbake til spesielt stor mobilitet i disse gruppene. Vi ktigst er Ii kevel det forhold at begge disse yrkesgrupper ekspanderer srerlig raskt i en velstandsutvikling, noe som igjen utkrystalliserer seg mest i et storbyomrade. Trondheimsomradet sto dertil i en Salrstilling ogsii blant disse omradene. Utbygging av h~yere undervisning - i f~rste rekke pa universitetsniva - og ekspansjon i handel - vesentlig lagervi rksomhet, engroshandel - var det vi ktigste tilskudd til sysselsettingen i perioden. Srerlig markert var dette trekk i utvi klingen fra slutten av 50 arene og fremover. Dette trakk naturligvis til seg en mengde personell som i stor utstrekning ble rekruttert utenfra. Det forbauser derfor heller ikke at gruppene dominerte enda sterkere i netto enn bruttoflytting, utgjorde hele 40% av totalm-assen yrkesaktive. Sa sent som 1948 ga jordbruket enna nettotilskudd til befolkningen ved flytting, om enn meget beskje dent. Etterhvert ble mobiliteten i nalringsgruppen relativt ubetydelig, men vi kan Ii kevel registrere en ~kende nettoutflytting av jordbrukere over tid. Dette skyldtes ikke bare den generelle uttynning av arbeidsstyrken som har vrert en alminnelig utviklingstendens pa landsbasis, men ogsii en akselererende urbaniseringsprosess som na raskt "spiste opp" hele garder. I utflyttermassen i 1963 inngi kk siiledes flere selvstendige "fordrevne" jordbrukere som var tvunget til a flytte ut om de ville fortsette sin nalringsvirksomhet. De fleste flyttere ble primalrt trukket til Strinda ved tilbudet pa boligmarkedet. Betydningen av arbeidsmarkedet i kommunen som flyttefaktor ble endog mindre i I~pet av perioden, noe som srerlig skyldtes nedgang i antall gardsarbeidere og hushjelper. I enkelte nalringer, salrlig i industri, var det likevel en viss ~kning av flyttere sysselsatte innen kommunen. Men heller ikke i sistnevnte nalring var andelen av totalflytterne sam flyttet til arbeidsplasser i Strinda h~yere enn 20%. Hva bygdas og byens nalringsliv betydde for befolkningen vii for~vrig utdypes senere. (Se s. 42). At Strinda i stadig ~ kende grad fungerte som et bosettingsomrade for den urbane nalrbefolkning som ~nsket bedre boligforhold og dessuten tok unna en betydelig del av innflytterne til Trondheimsomradet som helhet, matte etterlate seg spor i form avendret st~rrelsesorden pa flytteenhetene og pa aldersfordelingen blant flytterne. I samme retning virket ogsa forandringene i det nalrings- og yrkesmessige grunnlag for flyttingene. Tabell 7: Antall flyttere til og fra Strinda i 1948 og 1963 ide enkelte st~rrelsesgrupper av flytteenheten splittet i Trondheims-flyttere og andre. utenfor Trondheim Trondheim Inn- Ut Netto- Inn- Ut- Netto- Inn- Ut- Netto- Inn- Ut- Np.ttoflyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyt- flyttere tere tere tere tere tere tere tere tere tere tere tere Enslige og over Enslige Andre

12 Som tabellen ovenfor viser var det totalt sett en overvekt av enslige bade blant inn- og utflytterne i slutten av 40-arene. Bare blant dem som flyttet fra Trondheim var det noen flere personer fam i I iegruppene. Betrakter vi flyttemassen totalt, var forholdet omvendt 15 ar senere. Splitter vi opp materialet i Trondheim-flytting og annen flytting, ser vi at tendensen som allerede var apenbar i 1949 til st rre innflytting i familieenheter enn enslige fra Trondheim, er blitt forsterket. Det var na tre ganger sa mange flyttere i familieenhetene som blant de ensl ige. En viss kning av innflyttere i familiesituasjon kan spores ogsa fra andre distrikter, men her var det fremdeles en beskjeden overvekt pa enslige. Blant utflytterne hvor det i 1948 hadde Valrt en viss overvekt av enslige bade til Trondheim og resten av landet, dominerte na flytterne i familiesituasjon i den sistnevnte kategori, mens de enslige fortsatt betydde mest i flyttingen til Trondheim. Dette medf rte et start og stadig kende innflytteroverskudd fra Trondheim av personer i familiesituasjon - hele 986 personer i 1963 mot bare ar tidligere. Samtidig var det na et utflyttingsoverskudd av enslige til byen pa vel 30 personer mot et innflytteroverskudd pa 127 i Nar det gjelder flytterne fra og til andre deler av landet, steg overskuddet av ensl ige tilflyttere markert, fra 180 til 328 personer. Sa sterk var imidlertid kningen i utflyttingen blant familigruppene at pa tross av mer enn fordobling av innflytterne i d isse grupper steg nettoinnflyttingen bare fra 38 til 95 mennesker i I pet av perioden.. Strinda kom dermed mer og mer til a fungere som et bosettingsomrade for fami lier fra Trondheim, mens de familier som flyttet ut vesentlig reiste til andre deler av landet. Blant disse var det et meget stort antall h yt kvalifisert personell. Samtidig tok kommunen imot et kende overskudd av ensl ige utenfra og avga senere deler av denne gruppe til Trondheim. Dette m nster samsvarer godt med det vi kan iaktta bade ellers i landet og i hele den vestlige verden. Familiene blir forstadsboere, og de enslige s ker mot det mer typiske urbane mi Ij. Dette mi Ij har st rre servicemessige fortrinn, gir lettere adgang til spisesteder, biblioteker, kinoer m.v., service som enslige har st rre behov for enn folk i familiesituasjon. Flyttingen er ellers et uttrykk for flere ensliges nske om a ta mer direkte del i byens liv. Om en slik utvikling, mot adskillelse av de to grupper og mot ulikhet i engasjement, er en gunstig og nskelig utvikling, er et annet sp rsmal. Gar vi ti lbake og betrakter tabell 7 kan vi registre re en kende tendens t il st rre familieenheter blant flytterne. Salrlig gjelder dette innflytterne, men ogsa utflytterne til omrader utenfor Trondheim. I 1963 finner vi tyngden av fami lieflytterne i tobarnsfamiliene, mens ettbarnsfamiliene hadde dominert i Ut fra dette skulle vi ha ventet en hevning av flyttealderen blant de voksne og en kning i antall barn, spesielt i gruppene u nder 10 ar. Aldersfordelingen blant flytterne som er gjengitt i figurene 7-9 bekrefter kningen i barnegruppene, for utflytterne salrlig i gruppen 5-9 ar, for innflytterne ogsa i gruppen ar. Derimot viser figurene en klar tendens mot lavere flyttealder blant de voksne flytterne. I stor grad kan dette tilsynelatende paradoks forklares med en stadig lavere giftemalsalder, og ved at de enslige flytterne gjennomgaende var langt yngre ved begynnelsen av 1960-arene enn i f rste del av etterkrigstiden. At dette siste forhold sannsynligvis har veid tyngst gar for utflytternes vedkommende klart fram av den store kningen i 15/19-arsgruppen. For innflytterne bekreftes det ved a betrakte de som flyttet fra Trondheim separat, jamf rt med hele flyttemassen. I massen av flyttere fra Trondhe im hvor fami li e flytterne dominerte, er det tendens til h yere flyttealder blant de voksne enn i hele flyttemassen. Men ogsa blant disse flytterne var foryngingen fra slutten av 40-arene tydelig, noe som bare kan forklares ved at ogsa de etablerte familier som flyttet var blitt yngre. Fig. 10 viser summen av inn- og utflyttere spesifisert pa kj nn i noen hovedaldersgrupper i 1963 jamf rt med riket. Figuren forteller at pa tross av foryngingen var Strindaflytterne enna tydelig eldre enn flytterne i landet som helhet. Spesielt var innslaget i gruppen ar lavere og i gru ppen ar h yere enn pa landsbasis - en virkning av den store familieflyttingen som ma ha ligget langt over landsgjennomsnittet. Rf). ~ ~ ~ ~!~ 2~ i -~~ " ~.,-~,.; _~ 1 ~~~ ~=~ o 4 FIGUR 7 11 ' MENN PROSENTVIS FORDaiNG AV INNFLYTTERE TIL STRINDA 1948 PA ALDERSGRUPPE.R OG KJ GlNN rn ii i i G o k KVINNER FRA TRONDHEIM --- TOTALT nn -~ -Z~ -f,.'n7.. ':!':',:!Ji : ~t~~ ::!':' ;Z ~. 1n :1-.-:r ~-~9 - ~Q -~ ~~~I

13 i G5 ffi GO GL D o 4 r,.- r--i r -, -.,.L-f-J ' !r----i '-J.,!I"''''' 'U ~~ rl' II...-,.j~ '", --r-ilj u.,j ~ r' J L+--, 9% MENN,--.. L,i.. L- rt- Ww --.., If.-,-i L-'--- - i=t- -- ~, G k KVINNER PROSENTVIS FORDELING AV FLYTTERE TIL STRINDA 19G3 TOTALT OG FRA TRONDHEIM pa ALDERSGRUPPER OG KJ0NN FIGUR8 OO-- ~ ~~~~~~~~~~~-+-+-~ OO , G5-G9 G5-G9 GO-G4 u" 00-G _....., 'r I.., , l/j-44 T'. J L, l/j L J L, L. _ _. _ _ I L...,._ ' r--' u., , 0-4 FIGUR9 11" e G % MENN KVINNEI1 PROSENTVIS FOFUEUNG AV UTFLmERE FRA STRINDA OG 19G3... pi>, ALDERSGRUPPER OG KJQJNN 50-59,">1'\ oj;;} GSG9 GOGL c it o FIGUR 10 il.::::: [} ::::-: :.:::: :::': I I [ : 1 ::)H? [) :::::::.:.::: ::::: : U/ } :(:,:,:, :::: ~,(: : : 1:::\ H: :,):,:::: H,: I ::> i:::.:: I:::: i:::: i :':::,) :}, I:::::: I:::::: :.: : I:} :} I}::, :} I} :} I? [:?I} )( :: 1::\,1)': [: :::::: ::::, 1!:!:i!I?: '? :.:.:. 1::: I,:},:,:, V}?,: :,:},:,:, V: n)r?. ::~ ;;!:!:!:!!:!!! ::)::.. I::,,:!? :}::,:}1},:}: (? W) /? :::: :,::,,:}: :;:::, I:,:,: :,:,:, r,:,:,::::::: I:::::: t:::::: [iii:!: I t\ :< () I:::::: [:? \{ r:: -::::: i:: :: [:: LUfo ! ~O J2 36'0 MENN KVINNER PROSENlVlS FORDELING AV SUMMEN AV INNFLYTTERE OG UTFLYTTERE 1963 PA ALDERSGRUPPER OG ~NN STRINDA RIKEr 1:':::::::,:::::: :::-:::::::::::::::::::::::: ::!~

14 l:)f01e'\ - VESTERAlE/\ ~ROMS OG FINNMARK GElDER TRONDHEIM (!5N MOSVI K _ leva.,\,g:::r _ VERDAl ~~ FQSE,'\' SlJORDAlFOREi ;ill: I SELBU _ TYDAl OPPOAl - RE'NNESU OSLO OMRADfT ()FAOLJ(RTE IKI(E YRI(ESAKTIYE OS~OFJQR JO/VRJ,JfT FAGL~RT :FO' AMAOEMISK 00 lel<nism (;. SKOLERTE OG 5aVSIEKlIG Nt\RINGSORIYENOE ROG,J,lA.'1J GRENSf FOR FtYTTEOMRAoE UrSNITT AY Nt\ROMRAOEf F'fLKESGRENSE. RIKSGRE NSE SEKTORENE ANGIR PROS!:;NTVIS FORDELING AV HCVEOPENSONE... ES VRKE AGDER 28?/lENS ared,je ANGI~ ANiAll Fl VTiEi':NHETER INNFLYTTINGEN TIL STRINDA 1949 KART 3

15 TROMS OG FINNMARK LOFOTEN - VESTERALEN OFOlEN SALlEN HELGELAND ~ LEVA NGER VEROAL ~ VERRAN / "\. J SlJOROAL"OREl SELBU -TYD AL OPPOAL- RENNEBU VESlRE OSlLANO J"4 Gl.s::A1E II( I(E 'I'AI(fSAl(IIVE FAGl it A1E AOEM SI<!Xi lei( N SJ( SO(Ot. EA1E OG SELVS1E~ C; (JAI< N4:A I"GSO'fIVE NOE OSLOFJOROOMRAoET SEKTORENE ANGIR PROSENlVIS FOROELING AV HOVEOPERSONENES YRKE ROGALANO GA ( HSf: FOR l'l'l'lieomaa oe U1 SNITl All HItAOMAl o EI F'I'U<E SGAENSI!, AII(SGAE"'SE AGOER UTFLYTTINGEN FRA STRINDA KART

16 TROMS OG FINNMARK LOFOTEN - VESTERALEN ~ OFOTEN SAL TEN, HELGELAND GJELDER TES;# MOSVIK VERRAN ' INDRE FOSEN lei SEl BU - TYDA l OPPDAl - RENNEBJ UFAGL i-'l:r-e IKK E VR~E~KI I V E (til.,o. KAOEMISK 00 TEKNIS" S I(O _E RT~ :x; SELVSTE'IOIG N ~ ~ I " GSO;~IVENOE FAG_ tl: RiE SEKTORE NE ANGIR PROSENTVIS FORDEllNG AV HOVEDPERSONENES YRK E GRlUSE FOR FLVIl EOMR.8.0E U T5NIT- ;'V N!$;R O,'1R&'DE T FV l KES 0REtiSEc, RIKSORENSE PllENS BRE DD E ANGIR ANTAll FlYTTEENHET ER AGDER INNFLYTTINGEN TIL STRINDA KART

17 LOFOT EN - VESTERALEN TROMS OG FINNMARK _ OFOTEN SALTEN N HELGELAND ~ GJELDER TRO NOHEIM C;,"' FOSEN MOSVIK VERRAN STJ OROALFORET HEMNE OMRAoET SE LBU -TYOAL OPPOAL- RENNEBU UF"AGl,liRl " lic K!': V.h<fSAKTIVE "AGl.lfR TE () "!(AOEMI51( OG TEKNlSI( S/(OlERTE OG SElVSIEIOG NA: RI NGSORIYEMJE SEKTORENE ANGIR PROSENTVIS FOROELING AV HOVEOPERSONENES YRKE GIIE NSE o.::>r I'lYTTE0 "4RI0E U1SfoilIT AV N.EROMR.OET FYlKESCiRENSf, RII(SGRENSE P ILENS BREQOE AN GIR ANTALL FLYTTEENHETER AGO ER UTFLYTTINGEN FRA STRINDA KART

18 Tabell 8 : Flytterne i de enkelte yrkesstatusgrupper fordelt pa hovedregioner, i absolutte tall og prosentvis 1948 og I nnflyttere Utflyttere Gr.O Gr.l Gr.2 Gr.3 To- talt To talt Gr.O Gr.l Gr.2 Gr.3 Nrerdistri kter (35.8) ( 13.4) (22.3) (39.4) (29.7) (22.5) (16.3) (22.8) (23.2) (21.8) Trondheim (33.5) (49.9) (58.8) (39.0) (46.0) (42.5) (29.6) (43.8) (49.0) (44.3) Oslo-Oslofj.omradet ( 7.1) (14.6) ( 6.4) ( 2.7) ( 6.2) (16.1 ) (25.9) (10.6) ( 6.0) ( 11.3) Rest 0st-Norge ( 4.7) ( 3.2) ( 1.8) ( 2.3) ( 2.6) ( 3.4) ( 8.9) ( 4.5) ( 3.2) ( 4.3) Vestlandet ( Rogaland-Sunnm re) ( 4.7) ( 9.7) ( 2.4) ( 3.2) ( 4.2) ( 3.4) (13.4) ( 2.7) ( 3.4) ( 4.4) Rest M re ( 2.8) 2.4) ( 2.3) ( 3.2) ( 2.7) ( 2.7) ( 2.2) ( 3.6) ( 4.6) ( 3.8) Namdal og Helgeland ( 3.8) 1.6) ( 4.0) ( 5.1) ( 4.2) ( 3.9) ( 0.8) ( 7.4) ( 5.4) ( 5.3) Rest Nord-Norge ( 7.6) ( 5.2) ( 2.0) ( 5.1) ( 4.4) ( 5.5) ( 2.9) ( 4.5) ( 5.2) ( 4.8) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) Nrerdistrikter (26.0) (13.6) (28.0) (42.4) (28.6) (34.2) (18.9) (15.7) (25.2) (23.2) Trondheim (28.6) (45.3) (46.1 ) (38.3) " (41.2) (32.7) (26.4) (49.0) (50.6) (40.8) Oslo-Oslofj.omradet (14.9) (19.3) ( 8.2) ( 3.3) (10.0) (12.5) (23.2) (16.1 ) (10.7) (15.3) Rest 0st-Norge ( 6.5) ( 8.5) ( 2.8) ( 2.1) ( 4.3) ( 4.3) ( 6.0) ( 3.7) ( 3.2) ( 4.2) Vestlandet ( 6.5) ( 5.1) ( 3.9) ( 2.4) ( 4.5) ( 3.5) ( 8.0) ( 2.3) ( 2.3) ( 3.8) Rest M re ( 4.5) ( 1.2) ( 2.3) ( 3.5) ( 2.7) ( 2.2) ( 4.7) ( 4.1) ( 2.5) ( 3.4) Namdal og Helgeland ( 4.5) ( 2.8) ( 3.9) ( 5.2) ( 4.2) ( 4.9) ( 2.5) ( 3.3) ( 2.5) ( 3.2) Rest Nord-Norge ( 8.5) ( 4.3) ( 4.8) ( 2.8) ( 4.5) ( 5.7) (10.3) ( 5.8) ( 3.0) ( 6.1) ( 100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (100) (1 00) (100) Gr. 0: Ikke yrkesaktive. - Gr. 1: Akademisk og teknisk skolert arbeidskraft. - Gr. 2: Faglrert arbeidskraft. Gr. 3: Ufaglrert arbeidskraft. Kilde: Bearbeidet primrermateriale fra Strinda Folkeregister. 32

19 Oet geografiske flyttem(}lnstret. Flyttingenes geografi er allerede ber(}lrt for sa vidt det gjelder totalmassen fra Trondheim og resten av landet. Kartene 3-6 gir et mer fullstendig bilde av flyttesituasjonen i 1948 og 1963, her ikke bare for totalmassen men ogsa de ulike yrkesgrupper. M</lnstret gjengir riktignok bare flytteenhetene, de sa kalte aktive flyttere. Omrader med betydelig flytting i familiegrupper blir dermed noe undervurdert i forhold til den totale mengde. I praksis vii det pa begge tidspunkter si Trondheim for innflytternes vedkommende og resten av landet for utflytterne. Ved begynnelsen av etterkrigstiden dominerte Trondheim og de mere distriktene totalt i bildet hvis vi betrakter antall flytteenheter sam let. (Se ogsa tabell 8). N<ermere 3/4 av flytterne ble rekruttert fra byen, S<!lr-Tr</lndelag og Nord-Tr</lndelag til og med Innherred. Foruten fra byen, som for(}lvrig hadde noe lavere andel ved denne betraktning enn det vi fant ovenfor pa grunn av den relativt store familieflyttingen - flyttet s<erlig mange fra de tre andre nabokommunene i det senere Stor-Trondheim, Fosendistriktet, Steinkjeromradet og Stj</lr- og Orkdalsf(}lret. Av de fjernere omrader betydde Oslo-omradet s<erlig mye i S<!lr-Norge, mens det fra de enkelte distriktene i Nord-Norge var en noenlunde jevn fordeling, totalt sett med like mange innflyttere som fra Oslo-Oslofjordomradet. Sosialt var det Ii kevel stor forskjell pa rekrutteringen fra de forskjellige distrikter. Mens Trondheim avga en betydelig mengde personer i aile yrkesgrupper, med hovedvekt pa de fagl<erte, var hovedtyngden av flytterne fra de andre tr</lnderske omrader a finne i gruppen ufagl<ert arbeidskraft. S<erlig markert var dette fra Fosenbygdene. Fra de fjernere distrikter merker vi oss i f</lrste rekke den langt st</lrre vekt pa den mest kvalifiserte arbeidskraften. S<erlig tydelig trer dette fram hos innflytterne fra det s(}lnnafjelske Norge hvor akademisk og teknisk arbeidskraft sammen med ikke-yrkesaktive over alt var det dominerende innslag, mer markert jo lenger bort fra Strinda vi kommer. Bade fra Oslo-Oslofjordomradet og Vestlandet utgjorde disse to gruppene over 50% av aile flyttere. Nar det gjelder den faglig mest kval ifiserte arbeidskraften ble ogsa en betydelig del av de nne i absolutte tall rekruttert fra det s(}lnnafjelske, 78 flytteenheter, 28% av totalen, mens de samme distrikter avga bare 13% av det totale antall innflyttere til Strinda. Fra det nordafjelske Norge utenom n<erdistriktene derimot var dominansen av ufagl<erte langt st</lrre, men ingen steder sa markant som fra Fosenomradet. Den sosiale fordeling av flytterne avspeiler utdanningssituasjonen i de ulike deler av landet, med (listlandsomradet som tyngdepunkt for yrkesspesialisering. Dertil kommer det forhold som en rekke flyttestudier har bekreftet, at den minst kvalifiserte arbeidskraften har langt mindre aksjonsradius i sine flyttinger enn de faglig mest skolerte, som i langt st</lrre grad enn de andre konkurrerer om spesielle stillinger i yrkeslivet. Utflyttingene kan i stor utstrekning betraktes som motstr</lmmer. De omfatter blant annet ikke sa fa tilbakeflyttere. Ogsa her dominerte byen og n<erdistriktene. men i langt mindre grad enn for innflyttingen_ S<erlig merkbar var </lkningen (list-norges andel. Til begge disse omrader var ufagl<erte det dominerende innslag som f</llge av denne yrkesgruppes store mobilitet pa arbeidsmarkedet pa denne tiden. Utflytterne til de ami iggende distri kter var da ogsa i stor utstrekning tilbakeflyttere. Vi noterer oss likevel et relativt sterkere innslag av bade akademisk-teknisk personell og fagl<erte i utflyttermassen til bygdene om kring, jamr</lrt med innflyttermassen, personer som fylte omradenes behov for spesialisert arbeidskraft, bl.a. l<erere, helsepersonell og spesielle handverk. Dette sta r i slaende kontrast til Trondheim som vesentlig tok imot enslige ufagl<erte og i kke-yrkesaktive. At flyttingen mellom Strinda og byen var en omfordeling av bosetting demonstreres dermed ogsa pa denne maten meget klart. Utflyttingsm</lnsteret til resten av landet skilte seg ikke vesentlig ut fra det tilsvarende innflyttingsm</lnster. Det var likevel relativt flere ufagl<erte blant utflytterne til det s</lnnafjelske Norge, enn i innflyttermassen herfra. Til (listlandsomradet var det endog tale om en tydelig nettoutflytting. Dette avspeiler i f</lrste rekke det langt st</lrre arbeidsplasstilbud og de bedre fortjenestemuligheter som dette omrade gao De endringer som foregi kk over perioden var i f</lrste rekke en </lkt flytting fra og til de aller fleste distrikter. Dette er naturl ig pa bakgrunn av den sterke vekst i flyttemassen i det he Ie. Samtidig finner vi likevel tildels store relative forskyvninger de enkelte omrader imellom. Trondheim og n<erdistriktene gikk tilbake i betydning som rekrutteringsomrade for innflytterne, samtidig som de samme omraders andel av utflyttermassen forble konstant. (En svak </lkning til bygdene, nedgang til Trondheim). Vi far pa denne maten demonstrert den ulike karakter i flyttingene fra Trondheim og de fjernere distri kter. Den sterke </lkningen i flyttingen i familieenheter fra byen, samtidig med </lkningen i enslige flyttere fra resten av landet, matte n</ldvendigvis sla ut som en relativ nedgang i flytteenheter fra f</lrstnevnte omrade, dette til tross for en st</lrre andel nettoflyttere herfra i den totale flyttemasse som vi tidligere har pavist. Ellers kan vi registrere en markert oppgang fra Oslofjordomradet og det </lvrige (list-norge for innflytternes vedkommende, mens det fra landet for</lvrig var ubetydelige relative forskyvninger. Ogsa nar det gjelder utflytterne </lkte innslaget til (list-norge forholdsvis sterkt. Ut over dette var det stigning i andel bare til det nordligste Norge (Troms og Finnmark), mens andelen til Namdalen og Helgel andsdistri ktet gikk markert ned. 33

20 Selv om vi b r vrere forsi ktige med a trekke for skrasi kre slutninger av materialet - til det er tidsperiodene for korte og datamassen for I iten - er hovedtendensene klare. 0kningen i mobilitet blant folk i sin alminnelighet har f rt t il lengere flyttinger. Riktignok ble hele 69%, av innflytterenhetene sa sent som 1963 rekruttert fra Trondheim og nrerdistriktene, samtidig som de samme omrader tok imot 64% av utflytterenhetene. I denne sammenheng er imidlertid Trondheim relativt uinteressant, da byen i virkeligheten var del av sam me boligmarked. Ser vi derfor bort fra byen, var det en markert tendens til kning i fjernflyttinger. Denne stigning henger sammen med det tidligere paviste kende innslag i den totale flyttemassen av den h yest kval ifiserte arbeidskraften, spesielt personell under utdanning. Tendensen t il fjernflyttinger i denne yrkesgruppe synes endog a ha blitt forsterket over tid. Til tross for den store innflytting fra Trondheim stammet hele 45% av gruppen akademisk og teknisk personell f ra fjernere distri kter i 1963, 27% fra 0stlandsomradet alene, mot henholdsvis 37 og 10% i Dette avspeiles ogsa i sammensetningen av flytteenhetene fra disse omrader, hvor den faglig mest skolerte gruppe dominerte enda sterkere enn i 1948, i et flertall av omradene. Spesielt er dette tilfelle hvor antallet flytteenheter er sa stort at det er grunnlag for a trekke sikre slutninger. Av utflytterne i den samme gruppe flyttet hele 55% til de samme omrader - omtrent samme andel som i 1948, her med relativ nedgang til 0stlandsomradet, sterk stigning til det nordligste Norge. Nrerdistriktene derimot bidro med kende andel av innflytterne bare i grupper med svakt stigende eller avtagende andel i den totale flyttemasse. Den del av det totale antall ufaglrerte innflyttere som ble rekruttert fra bygdene omkring steg fra 39% i 1948 til 42% i 1963, med srerlig markert kning fra omrader som Fosen, Frosta, Selbu-Tydal, Midtre Gauldal og Oppdal-Rennebu, med andre ord fra avfol knings- og problemomradene i landsdelen med svakt opplreringsniva og lave inntekter. Av utflytterne til disse omradene var ikke lenger de ufaglrerte i majoritet. Vi merker oss en betydelig stigning bade absolutt og relativt blant ikkeyrkesaktive og akademisk skolerte. De to f rstnevnte grupper utgj r motstr mmen av t ilbakeflyttere, den sistnevnte kningen i behovet i distriktene for bl. a. lrerere og teknisk personell. Det er strukturen ovenfor som gir oss forklaringen pa at andelen av innflytterne til Strinda fra nrerdistriktene avtok mellom 1948 og 1963, mens andelen av utflytterne fra Strinda til de samme distri kter gi kk ubetydelig opp. Utviklingen medf rte et kt innflyttingsoverskudd fra aile omrader bortsett fra Oslo-Oslofjordomradet og det nordligste Norge. Srerlig markert var kningen fra resten av 0st-Norge, Vestlandet, Namdal Helgeland foruten Trondheim og nrerdistriktene. Tar vi hensyn til at dette er flytteenheter og nsker a betrakte totalt antall flyttinger, var kningen srerlig sterk fra Trondheim og nrerdistriktene. Tabell 9: Totalt antall inn- og utflyttinger samt nettoflyttinger (flytteenheter) 1948 og Innflyttinger 1948 Ut. flyttinger Nettoflyttinger Inn+ Ut- Nrerdistrikter Trondheim Oslo- Oslofjordomradet Rest 0st-Norge Vestlandet Rest M re Namdal og Helgeland Rest Nord-Norge Nrerdistri kter Trondheim Oslo- Oslofjordomradet Rest 0st-Norge Vestlandet Rest M re Namdal og Helgeland Rest Nord-Norge Kilde: Bearbeidet primrermateriale fra Strinda Folkeregister. 34