Tillatelse til mudring i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 - Lillesand kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: /7892 Deres dato: Deres ref.: Steinar Klauset Svarttjønnveien Kristiansand S Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, Tillatelse til mudring i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 - Lillesand kommune Fylkesmannen i Agder gir Steinar Klauset tillatelse til mudring av ca. 130 m 3 i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 i Lillesand kommune. Muddermassene skal tas opp på land og leveres til et godkjent avfallsanlegg. Vi fatter samtidig saksbehandlingsgebyr. Et gebyr på kr skal betales for vår behandling av søknaden. Vedtakene kan påklages innen tre uker. Vi viser til søknad av om mudring av ca. 120 m 3 masser i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 i Lillesand kommune, vedlegg til søknaden og øvrig kommunikasjon med tiltakshaver. Sakens bakgrunn Tiltakshaver, Steinar Klauset, søker Fylkesmannen i Agder om tillatelse til å mudre ca. 120 m 3 masser i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 i Lillesand kommune. Tiltaket vil berøre et sjøbunnsareal på ca. 120 m 2. Det skal mudres fra land og fra lekter ca. 0,2 1,5 m ned i sedimentene. Vanndypet før tiltaket er 0,1 0,6 m. Formålet med tiltaket er vedlikeholdsmudring ved brygge og båthus. Ifølge søknaden, er det mudret i tiltaksområdet to ganger før, sist i Det er tatt sedimentprøver i forbindelse med det omsøkte tiltaket. Prøvetakingen viser at sedimentene er svært forurenset med kobber, tributyltinn (TBT), benzo(b)fluoranten og pyren. Tiltakshaver ønsket i utgangspunktet å bruke overskuddsmassene fra mudring som fyllmasse på egen eiendom. Siden massene er forurenset, var det Miljødirektoratet som fikk søknad om lokal disponering av massene. Direktoratet ga avslag på søknaden. Lillesand kommune ga dispensasjon fra plan- og bygningsloven og arealformål i sjø. Vedtaket gjaldt gnr./bnr. 15/48. Vedtaket ble endret slik at dispensasjonen også skulle omfatte tiltaket ved gnr./bnr. 15/35. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/8 Høringsuttalelser Fylkesmannen sendte saken på høring til berørte etater. Vi har fått følgende tilbakemeldinger: Aust-Agder fylkeskommune skriver i e-post av at kulturminneseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune ikke har noen merknader til saken. Norsk maritimt museum skriver i e-post av at de ikke har noen merknader i saken ut over det som følger av meldeplikt ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet (jf kulturminneloven 8,2 14,3). Fiskeridirektoratet region Sør har følgende kommentarer i brev av : «Fiskeridirektoratet region Sør skal ivareta de marine ressursene i regionen, samt bidra til at Fiskeri- og havbruksnæringen får gode rammevilkår. Fiskeridirektoratet som sektormyndighet har med bakgrunn i dette vurdert tiltenkte planer ut fra fiskeri og marint biologisk mangfold i området. Vi ser det som svært negativt at viktige naturverdier ødelegges ellers at miljøgifter slippes ut eller spres i naturmiljøet hvor de akkumuleres i næringskjeden og som på sikt, representerer en potensiell fare for mennesker og dyr. Viktige stikkord er mattrygghet og helse. Omsøkte tiltak er tenkt gjennomført i et gruntvannsområde i strandsonen. Grunne bløtbunnsområder (inkl. også ålegress) utgjør viktige beiteområder for mange arter av fisk og fugl. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Inngrep som mudring, vil endre produktiviteten og det biologiske mangfoldet i det området som blir berørt varig eller for en kortere periode. Tiltenkte arbeider vil ikke være til hinder for fiskeriinteressene i området. Det er registrert lokal viktig ålegresslokalitet kun 150 meter vest for omsøkte mudringssted. I analyserte sedimentprøver fra omsøkte mudringssted er det funnet høyt innhold av miljøgiftene Cu, TBT og enkelte PAH-forbindelser som kan medføre en risiko for spredning og gjøre skade på marine organismer. Dersom Fylkesmannen i Agder gir tillatelse til mudring må tiltaket vurderes mht. størrelse og gjennomføres på en skånsom måte, slik at omliggende miljø i så liten grad som mulig påvirkes. Det må gjennomføres tiltak for å redusere spredning av forurensede partikler til omliggende vannmasser. Omsøkte tiltaket må gjennomføres på en skånsom måte, slik at omliggende naturmiljø i så liten grad som mulig påvirkes og må gjennomføres i perioden oktober februar av hensyn til det det marine naturmiljøet. Mudrede masser må deponeres i godkjente deponi og ikke brukes som omsøkt.» Kystverket Sørøst skriver følgende i brev av : «Tiltaket ligger utenfor hoved- og biled og kommer heller ikke inn under tiltaksforskriften til Havne- og farvannsloven. Tiltaket er søknadspliktig etter havne- og farvannsloven 27 andre ledd, Kystverket Sørøst har vurdert at tiltaket ikke vil ha betydning for fremkommelighet og sikkerhet i hoved og

3 Side: 3/8 biled. Det blir lokal havnemyndighet som vurderer og eventuelt fatter vedtak etter denne loven ved søknad om tiltak. Kystverket minner om at det ikke kan fattes vedtak etter havne- og farvannsloven før tiltaket er i tråd med plan og/eller det foreligger dispensasjon. Ref. havne- og farvannsloven. 32 andre ledd.» Birkenes kommune ved felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommune skriver bl.a. følgende i sin uttalelse av : «Etter det kommunen kjenner til inneholder ikke selve mudringsarealet noen spesielle naturverdier som er til hinder for tiltaket. Kommunen mener imidlertid det må vurderes nærmere om tiltaket kan ha negative konsekvenser for nærliggende områder. ( ) Steindalsfjorden er i forbindelse med arbeidet med EUs vanndirektiv definert til å være i risiko for å ikke nå miljømålene, men at det er usikkerhet knyttet til dette på grunn av manglende kunnskap. Av påvirkninger på fjorden er diffus avrenning fra spredt bebyggelse og fysisk endring grunnet mudring nevnt. Det er derfor grunn til å være forsiktig med å tillate mudringstiltak som kan føre til forurensning av fjorden. Kommunen vil i den forbindelse nevne at det i Steindalsfjorden blant annet er registrert et regionalt viktig gytefelt for torsk. Videre er Fjelldalselva som munner ut like ved det aktuelle mudringsstedet en viktig gytebekk for sjøørret. Elvemunningen er et område hvor fisken kan oppholde seg over noe tid i forbindelse med både oppvandring og overvintring. Det er kjent at i elver som mangler områder for overvintring vil fisken ofte tilbringe vinteren i brakkvann ved elveutløpet, eller i fjorden. Hvorvidt dette er tilfellet ved utløpet av Fjelldalselva vet vi ikke, men det er grunn til å tro at det kan være det siden dette er ei relativt lita elv. Det er også registrert en naturtype ålegrassamfunn like i nærheten, som kan være et viktig habitat for smolt av sjøørret. Det vil derfor være svært uheldig dersom det oppstår utlekking og spredning av miljøgifter i dette området. Med bakgrunn i at det foreligger risiko for at miljøgifter kan spres i forbindelse med mudringen vil naturforvalter anbefale at det ikke gis tillatelse i dette tilfellet. Det vises i den sammenheng til Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet. Eventuelt må det settes klare krav til spredningsbegrensende tiltak under gjennomføringen av mudringen, slik Fylkesmannen også nevner i sitt brev.» Lovgrunnlag Tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning, kan gis tillatelse til med hjemmel i lov nr. 6 om vern for forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7. Tillatelse til mudring fra fartøy gis etter forskrift nr. 931om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, jf første ledd. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter forurensningsloven 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Saken er også vurdert etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 i lov nr. 100 om forvaltningen av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 og 12 i forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse

4 Side: 4/8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, jf. naturmangfoldloven 8. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Fylkesmannen har bl.a. lagt følgende databaser til grunn for vurderingen: Miljødirektoratets sin kartløsning Naturbase ( kart over sjøørretbekker i Agder og portalen Vann-nett ( Når det gjelder effekter av påvirkningen, er miljøkonsekvenser av mudring godt kjent gjennom erfaringer fra lignende tiltak. Det finnes også omfattende forskning på effekter av miljøgifter på det akvatiske miljø. Grenseverdiene og klassegrensene i veilederen for grenseverdier i sediment er f.eks. fastsatt basert på tilgjengelig informasjon om miljøgiftenes virkning på organismer. Vi anser dermed at naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig ivaretatt. På bakgrunn av det tillegger vi mindre vekt på føre-var-prinsippet som er en retningslinje for håndtering av usikkerhet knyttet til et tiltaks miljøkonsekvenser, jf. naturmangfoldloven 9. Mudring vil alltid påvirke det akvatiske miljø. Virkningene varierer avhengig av bl.a. hva slags masser det dreier seg om, når, hvor og hvordan mudringen skal gjennomføres, samt innholdet av miljøgifter i massene. Mudring kan føre til spredning av miljøgifter hvis sedimentene er forurenset. Miljøgifter er hydrofobe og i hovedsak knyttet til små partikler og organisk materiale som synker ned og lagres i sedimentene. Små partikler transporteres langt og kan ofte gjenfinnes langt fra utslippsstedet. Da mange skadelige stoffer brytes ned svært langsomt, finnes de i høye konsentrasjoner i sedimentene selv når utslippene er blitt redusert. Ved mudring blir sedimentene forstyrret, noe som øker mobilitet og biotilgjengelighet av enkelte miljøgifter. Miljøgiftene kan derfor hope seg opp (bioakkumuleres) i vannlevende organismer. Selv spredning av rene partikler kan påvirke vannmiljøet negativt dersom små partikler som lett transporteres, fører til nedslamming av nærliggende områder. Bunnlevende organismer kan i tillegg få sitt habitat permanent ødelagt, mens andre akvatiske arter kan tape et viktig beiteområde og/eller skjulested som følge av mudring. Dette er vurdert i det som følger. Forundersøkelsen av sedimentene i tiltaksområdet viser at sedimentene er forurenset med kobber, TBT, benzo(a)fluoranten og pyren. Konsentrasjonene av kobber og TBT tilsvarer tilstandsklasse V (svært dårlig), mens konsentrasjonen av benzo(b)fluoranten og pyren tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse IV (dårlig) og tilstandsklasse III (moderat), jf. veileder 02:2018 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Ved eksponering til stoffer i konsentrasjoner som tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse III, IV og V, kan det oppstå kroniske, akutt toksiske og omfattende toksiske effekter hos akvatiske organismer. Som det fremgår av opplysningene i søknaden, har tiltaksområdet vært brukt til båttrafikk i lang tid. Det er derfor rimelig å tro at både TBT og kobber forekommer i sedimentene på grunn av at de har vært benyttet i bunnstoff på småbåter. Pyren og benzo(b)fluoranten i sedimentene kan skyldes flere kilder, bl.a. oljelekkasjer, bruk av treimpregneringsmidler og atmosfærisk avsetning. Videre viser forundersøkelsen at sedimentene består av ca. 45% finpartikulært materiale. Vurdert ut fra sedimentenes innhold av miljøgifter og sammensetning, mener Fylkesmannen at tiltaket har en klar fare for spredning av forurensning. Det er derfor satt krav om bruk av avbøtende tiltak som begrenser partikkelspredning utenfor tiltaksområdet (siltgardin eller tiltak med tilsvarende effekt). Ifølge Miljødirektoratets kartløsning ( finnes det en lokalt viktig forekomst av ålegress ca. 100 m sørvest for tiltaksområdet. Forekomsten beskrives som relativt liten og flekkvis, beliggende i et gytebasseng for torsk. I tillegg ligger Fjelldalselva, definert som et viktig bekkedrag med dokumentert forekomst av sjøørret, noe nord for tiltaksområdet. Lokaliteten beskrives som for en stor del intakt, og vurderes som viktig grunnet sin viktige funksjon for fisk og andre vannlevende

5 Side: 5/8 og vanntilknyttede organismer. Den omsøkte mudringen er et engangstiltak av begrenset omfang og varighet. Etter vår vurdering, vil tiltaket kunne gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen. I det aktuelle tilfellet vurderer vi spredning av partikler og miljøgifter som hovedkonsekvens av mudringen for de nevnte naturverdiene. Bruk av siltgardin som effektivt reduserer partikkelspredning, vil etter vårt syn minimere den negative påvirkningen av tiltaket. Tiltaksområdet er grunt (0,1 0,6 m). Selv om det ikke er registrert sårbare arter i tiltaksområdet, kan et stort artsmangfold være tilknyttet bløtbunnsområder. Mange av de vanligste artene er stasjonære og lever nedgravd i sedimentene. Den omsøkte mudringen kan forringe, fragmentere eller ødelegge habitatet til disse artene. Som følge av det kan både mengden av bentiske organismer og artsdiversiteten i tiltaksområdet bli redusert. Det er dermed viktig at mudringen ikke berører areal større enn det som er omsøkt. Tiltak i sjø er som regel ikke tillatt i perioden fra 15. mai til 15. september av hensyn til plante- og dyreliv samt av hensyn til friluftsliv og rekreasjon. Den biologiske produksjonen i vannmassene er også stor i denne perioden, og det er ikke ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Utover denne hovedregelen har vi valgt å ikke begrense tidsperiode for gjennomføring av tiltaket. Begrunnelsen for dette er at tiltaket er lite og kortvarig samt at fisk (f.eks. under smoltutvandring) vil ha mulighet til å passere forbi tiltaksområdet selv når tiltaksområdet blir innkapslet ved hjelp av siltgardin. Tiltakshaveren ønsket i utgangspunktet å benytte muddermassene på egen eiendom til utbedring av plen. Som nevnt, behandlet Miljødirektoratet søknad om lokal disponering av forurensede muddermasser. Vi viser til direktoratet sitt vedtak av hvor søknaden ble avslått. Muddermassene skal leveres til godkjent avfallsanlegg. Etter at massene er tatt opp, er det ofte behov for avvanning før det foretas videre disponering av muddermassene. Samtidig bør håndtering av overskuddsvannet foregå på en forsvarlig måte. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å rense overskuddsvannet før det slippes til resipient. Sedimentene i tiltaksområdet består av stor andel av finpartikulært materiale som binder vann i større gran enn grovere partikler. Etter vår vurdering vil det være behov for å avvanne muddermassene i det aktuelle tilfellet. Forutsatt at tiltaksområdet er omsluttet av bunnfestet siltgardin, vurderer vi det slik at overskuddsvannet fra avvanningen kan slippes tilbake i tiltaksområdet. Selve avvanningen skal foregå på en måte som ikke medfører spredning av forurensning utenfor tiltaksområdet. Tiltakets påvirkning på økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Tiltaket vil antakelig gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen. Det er opplyst i søknaden at det er tidligere mudret i tiltaksområdet. Flere mudringstiltak i samme område vil kunne øke belastning på vannmiljø og biomangfold. Fylkesmannen mener likevel at tiltaket trolig ikke vil bidra til den samlede belastningen av økosystemet i nevneverdig grad så fremt det iverksettes avbøtende tiltak under gjennomføringen. Det må i tillegg påvises aktsomhet mht. ukjente miljøproblemer i området. Tiltakshaver skal i henhold til naturmangfoldloven 11 dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Avbøtende tiltak er et eksempel på det. Disse kan omfatte bruk av siltgardin som reduserer spredning av forurensede partikler, og mudringsutstyr med lukkede løsninger (f.eks. en lukket grabb) som reduserer oppvirvling av partikler.

6 Side: 6/8 Videre sier naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vilkår om innskrenket tidsperiode og bruk av avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkår som disse for å være urimelige. Dette er løsninger som isolert sett er det beste for miljøet. Vannforskriften har som hovedformål å beskytte, og om nødvendig forbedre eller gjenopprette, tilstanden i vannforekomster, herunder kystnære områder. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, jf. vannforskriften 4. Tiltaksområdet tilhører vannforekomsten Steindalsfjord-ytre, registrert med ID C i portalen Vann-nett. Økologisk tilstand til vannforekomsten er definert som god og kjemisk tilstand som ukjent, men presisjonsnivået for vurderingen er lavt. Ifølge portalen, er det risiko for at miljømålet om god kjemisk og økologisk kvalitet for vannforekomsten ikke oppnås innen Den omsøkte mudringen er et lite engangstiltak. Fylkesmannen mener at det er rimelig å anta at mudringen som omsøkt ikke vil forringe miljøtilstanden i vannforekomsten i nevneverdig grad eller ha innvirkning på hvorvidt vannforekomsten når miljømålet eller ikke (jf. vannforskriftens 4 og 12) forutsatt at tiltaket gjennomføres i samsvar med tillatelsens vilkår. Vannforskriftens 12 kommer dermed ikke til anvendelse i det aktuelle tilfellet. Vedtak Med hjemmel i forskrift nr. 931om begrensning av forurensning 22-6 og lov nr. 6 om vern for forurensning og om avfall 11, jf. 16 gir Fylkesmannen i Agder Steinar Klauset tillatelse til mudring av inntil 132 m 3 i sjø ved gnr./bnr. 15/35 og 15/48 i Lillesand kommune. Rammen inkluderer 10 % feilmargin. Samlet sett vurderer vi at de positive fordelene ved tiltaket overveier de negative miljøeffektene som kan oppstå. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Vilkår 1. Det kan mudres inntil 132 m 3 masser i sjø over et areal som anvist på kart vedlagt søknaden. Muddermassene skal håndteres på en forsvarlig måte og leveres til et godkjent mottak. Fylkesmannen skal ha kvittering på levering av masser. 2. Det skal benyttes mudringsutstyr med lukket løsning eller utstyr med tilsvarende effekt for å redusere oppvirvling av forurensede partikler. 3. Siltgardin, eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, skal brukes under mudringen. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele tiltaksområdet og kontrolleres for funksjon. 4. Det skal utføres visuell kontroll med partikkelspredning i vannmassene rundt tiltaksområdet. Kontrollen skal gjennomføres før arbeidene starter samt under arbeidene. Kontrollen skal gjennomføres med jevne mellomrom og loggføres. Fotodokumentasjon på partikkelkontroll skal legges ved sluttrapporten.

7 Side: 7/8 5. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidet stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltak kan berøre miljøet negativt. 6. Avvanning av muddermassene skal foregå slik at avrenning og partikkelspredning til omkringliggende områder begrenses i størst mulig grad. Overskuddsvannet fra avvanningen skal ledes til samme resipient der sedimentene er mudret og innenfor tiltaksområdet. Eventuell mellomlagring av muddermassene skal gjennomføres slik at det ikke skjer skadelig avrenning til vann eller vassdrag. 7. Vannkvaliteten skal ikke forringes, jf. vannforskriften Den som utfører arbeidet, skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet. 9. Før tiltaket iverksettes og minimum en uke før skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart, samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 10. Dersom det viser seg at muddermasser er av en slik karakter at arbeidene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene skal stanses, og at saken blir vurdert på nytt. 11. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mht. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet («Best Available Technology»). 12. Tiltaket skal ikke gjennomføres i tidsrommet 15. mai til 15. september. 13. Etter at arbeidene er avsluttet, må siltgardinen bringes til godkjent mottak. Fjerningen må gjennomføres slik at partikler som har festet seg til gardinen under arbeidene, ikke rauser av og spres i vannmassene. 14. Fylkesmannen skal ha rapport om arbeidet som er utført innen 6 uker etter at det er avsluttet. Rapporten skal inneholde informasjon om tidspunkt for tiltaket og mengder og type masser som er utfylt og mudret. I rapporten skal det videre dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. 15. Tillatelsen er gyldig i to år f.o.m. vedtaksdato. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum (NMM) ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Ansvarsforhold Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Steinar Klauset, er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere m.m. Tiltakshaver er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted.

8 Side: 8/8 Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensningsloven. Vedtaket om tillatelse kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Agder, jf. forvaltningsloven 32. Saksbehandlingsgebyr Som forhåndsvarslet i brev av , skal søker betale gebyr for vår behandling av søknaden, jf. forurensningsforskrift kapittel Ut fra den tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 7, jf Saksbehandlingsgebyret i sats 7 er kr Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes av Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriften Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) faggruppeleder forurensning Liudmila Pechinkina rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Klageskjema 2 Rapportskjema Kopi uten kopi til: NATURVERNFORBUNDET I AGDER Postboks KRISTIANSAND S Norsk Maritimt museum Bygdøynesveien OSLO KYSTVERKET SØRØST Postboks ÅLESUND FISKERIDIREKTORATET REGION Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN SØR BIRKENES KOMMUNE Postboks BIRKELAND Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL LILLESAND KOMMUNE Postboks LILLESAND