Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004.

Transkript

1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Alle budsjettdokumentene vil også foreligge som pdf-filer på CD-ROM. Informasjonskontoret vil ha et begrenset opplag CD-ROM for utdeling til pressen. Platen fås ved henvendelse til Informasjonsenheten, e-post-adresse: eller tel Internett: Se budsjettportalen med informasjon fra departementene. Finansminister Per-Kristian Foss: - Et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse s. 4 Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi s. 7 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell s. 13 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2004 s. 16 Den differensierte arbeidsgiveravgiften trappes gradvis opp pengene tilbakeføres til distriktene s. 20 El-avgiften for næringsvirksomhet foreslås midlertidig avviklet fra nyttår s. 23 Ny momskompensasjonsordning for kommunene: Mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren s. 24 Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende s. 26 Endringer i kraftskatten: Enklere og mer investeringsvennlige regler s. 28 Ny nemndstruktur i ligningsforvaltningen s. 30 Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling s. 31 Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

2 Pressemelding Nr.: 76/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Finansminister Per-Kristian Foss: - Et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse -Regjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Budsjettet legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett i rente og kronekurs kan videreføres. Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping, sier finansminister Per-Kristian Foss. - Samtidig satser Regjeringen på å videreutvikle viktige velferdsområder, som barnehager, sykehus, psykiatri og kommuneøkonomi. Budsjettet skal også bidra til fornyelse, gjennom satsing på skole, forskning og innovasjon, sier finansministeren. - Sist høst var Regjeringens hovedmål med budsjettpolitikken at den skulle bidra til lavere rente og svakere kronekurs. Etter at statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt har renten gått ned fra 7 til 2,5 prosent. Forskjellen i rentenivå mellom Norge og utlandet er kraftig redusert, kronekursen er svekket og konkurranseevnen bedret. Dette skyldes ikke budsjettpolitikken alene, men også lav vekst generelt og ansvarlighet fra partene i arbeidslivet. Den positive utviklingen blir ivaretatt og videreført ved dette budsjettforslaget. Vi venter derfor at ledigheten vil stabilisere seg i løpet av vinteren for deretter å avta noe gjennom Bedrifter og arbeidstakere skal se konkrete resultater av sitt bidrag til å få lønnsveksten ned, sier Foss. Budsjettets hovedtall Budsjettforslaget har et strukturelt oljekorrigert underskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner. Det er 16½ milliarder kroner mer enn forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Bruken av oljepenger - utover 4 prosent avkastning - er den samme i 2004-budsjettet som i år. Budsjettforslaget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Statsbudsjettets Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

3 utgifter vokser reelt med 2 prosent. - En større bruk av oljepenger ville innebære at vi gikk i feil retning i forhold til målet om at bruken av oljepenger over tid skal tilsvare forventet realavkastning av Petroleumsfondet. En mer ekspansiv budsjettpolitikk kan også bidra til høyere rente og sterkere krone. Samtidig ville det i dagens konjunktursituasjon være feil å stramme kraftig til i budsjettpolitikken. Regjeringen budsjettforslag er godt tilpasset konjunktursituasjonen. - Når Stortinget skal behandle budsjettet, er det avgjørende at ansvarligheten beholdes i en situasjon der handlingsrommet i budsjettpolitikken er betydelig redusert. Ved å øke utgiftene ytterligere ville vi velte kostnadene over på fremtidige generasjoner. Når Pensjonskommisjonen kommer med sin tilrådning i desember i år, vil vi igjen bli minnet om nødvendigheten av en pensjonsreform som gir en bedre balanse mellom generasjonene, sier Foss. Regjeringens prioriteringer -Regjeringen foreslår å styrke barnehager, sykehus, psykiatri og kommuner. Budsjettet innebærer også økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon. For å få rom til dette har det vært nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Skatteletten i årets budsjett er beskjeden sammenlignet med de to foregående årene. Boligskatten reduseres imidlertid, og persontransport gis en momslettelse som på årsbasis tilsvarer en halv milliard kroner, sier Foss. Barnehageforliket følges opp. Regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroner ekstra til dette området, slik at flere plasser kan etableres og foreldrebetalingen reduseres. Regjeringen foreslår en reell vekst i bevilgningene til drift av sykehus på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med det vedtatte 2003-budsjettet. Innen psykiatri økes bevilgningene til opptrappingsplanen med reelt 700 millioner kroner. Det er en den sterkeste økningen siden planen ble vedtatt. Bedre skole og økt kvalitet i høyere utdanning og forskning er prioritert i budsjettforslaget. Det legges opp til en vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 milliarder kroner i Ordningen med rentekompensasjon for kommunenes investeringer i skolebygg utvides med 2 milliarder kroner. Dermed er investeringene som omfattes av ordningen totalt oppe i 7 milliarder kroner. Kommunene får en reell vekst i samlede inntekter på om lag 3¾ milliarder kroner i budsjettforslaget, i tråd med signalene gitt før sommeren. Regjeringen foreslår en vesentlig satsing på kollektivtransporten. Økte bevilgninger og innlemming i momssystemet med lav sats gir en samlet styrking av kollektivtransporten med nærmere en milliard kroner. Bistanden trappes opp. Bevilgningene over bistandsbudsjettet vil utgjøre 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i Side 5

4 Innsparingsforslag Sterk vekst på mange budsjettposter gjør at Regjeringen må redusere utgiftene på andre områder for å holde på den ansvarlige rammen. Egenandelene for helseutgifter øker ved at frikort-taket heves til kroner. Sammen med justeringer i enkelte andre egenandeler utgjør dette 885 millioner kroner. Da ordningen ble innført i 1984, var meningen å skjerme personer med de aller største helseutgiftene. Nå har antall brukere kommet opp i , mot da frikort-taket ble innført. Med Regjeringens forslag vil ventelig fremdeles nordmenn bli omfattet av ordningen. - Regjeringen er opptatt av at de som trenger den offentlige hjelpen aller mest, skal få den. Storforbrukerne av helsetjenester er skjermet. Minstepensjonister er fritatt for utgifter til medisiner på blå resept. Hvis vi skal opprettholde gode velferdsordninger, må de av oss som har mer beskjedne helseutgifter, bidra med noe mer av egen lomme, sier finansministeren. Det foreslås enkelte justeringer i reglene for rehabilitering og attføring, for å målrette ordningene og slik at personer som har mulighet for å arbeide, skal komme raskere tilbake til arbeidslivet. Endringene vil gi i underkant av en halv milliard kroner i innsparing neste år. Samlet sett vil vi likevel bruke nesten 20 milliarder kroner til attføring og rehabilitering. Regjeringen foreslår også at arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsordningen utvides fra 3 til 30 dager. Samtidig foreslås endringer som åpner for økt bruk av midlertidige ansettelser, noe som vil gi bedriftene økt fleksibilitet ved variasjoner i arbeidsmengden. I tillegg til disse postene foreslår Regjeringen blant annet tiltak for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere. Regjeringen foreslår at stipend i Lånekassen i større grad knyttes til avlagte studiepoeng. Regjeringen foreslår også endringer i bostøtten og kutt i statlig administrasjon. - Vi er forberedt på kritikk for disse innsparingsforslagene. Regjeringen har lagt frem et budsjett der hovedmålet er å videreutvikle velferdsordningene og sikre og skape arbeidsplasser, sier finansministeren. Side 6

5 Pressemelding Nr.: 77/2003 Dato: Kontaktperson: Øystein Olsen, telefon /mobil eller Sigrid Russwurm, telefon /mobil Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi Veksten i norsk økonomi ventes å ta seg opp i 2004, etter svak utvikling i inneværende år. Situasjonen på arbeidsmarkedet er imidlertid fortsatt bekymringsfull. Pengepolitikken gir nå sterke impulser til vekst ved at renten er lav og kronekursen vesentlig svakere enn for et år siden. Budsjettet for 2004 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og legger et grunnlag for en bedring i situasjonen på arbeidsmarkedet. Den økonomiske politikken er rettet inn mot å styrke verdiskapingen og motvirke økningen i ledigheten. For å unngå at kronen på nytt styrker seg, bør de viktigste stimulansene til aktiviteten i fastlandsøkonomien fortsatt komme gjennom pengepolitikken. Samtidig er det etter Regjeringens vurdering ikke aktuelt å legge opp til en finanspolitikk som bremser aktiviteten i økonomien, slik at situasjonen på arbeidsmarkedet blir enda vanskeligere. Budsjettforslaget for 2004 virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Regjeringen budsjettforslag for 2004 gir et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 50,7 milliarder kroner. Dette innebærer at det brukes om lag 16½ milliarder kroner mer av oljeinntektene i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsegelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i Handlingsrommet i budsjettpolitikken framover er betydelig redusert, som følge av lavere anslag for kapitalen i Petroleumsfondet og en oppjustering av det strukturelle underskuddet. Disse anslagsendringene understreker at budsjettpolitikken ikke kan baseres på en mekanisk anvendelse av handlingsregelen. Regjeringen understreker samtidig at det over tid ikke er opprettholdbart å ha et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er større enn realavkastningen av statens finansformue. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

6 Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2004 Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner gir en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 9 milliarder kroner fra Som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,6 prosentpoeng fra 2003 til Når en ser på offentlig forvaltning under ett, og også tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside, virker budsjettet for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på om lag 2 prosent i forhold til anslag på regnskap for Det gis lettelser i bokførte skatter og avgifter på om lag 2 milliarder kroner i forhold til gjeldende regler for Av dette er knapt 1,5 milliarder kroner en konsekvens av tidligere vedtak, hovedsakelig i forbindelse med behandlingen av 2003-budsjettet, mens om lag 550 millioner kroner er forslag til nye skattetiltak. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2004 anslås til 67,8 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond. Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig råoljepris i 2004 på 170 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 143,5 milliarder kroner. Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 75,7 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 30,2 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 105,9 milliarder kroner i Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 anslås til 996 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2003 anslås til 857 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til knapt 107 milliarder kroner i 2004, tilsvarende 6,7 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1320 milliarder kroner eller vel 82 prosent av BNP ved utgangen av Side 8

7 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner Regnskap Anslag på regnskap Totale inntekter ,4 691,1 695,0 696,2 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,9 185,3 185,9 164,5 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,5 505,8 509,1 531,7 Totale utgifter ,8 584,2 588,1 620,5 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 25,7 16,1 20,0 21,1 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,2 568,2 568,0 599,4 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond ,6 106,8 106,9 75,7 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,2 169,2 165,9 143,5 = Oljekorrigert overskudd... -1,6-62,4-59,0-67,8 + Overført fra Statens petroleumsfond... 0,4 53,4 59,0 67,8 = Overskudd på statsbudsjettet... -1,2-9,0 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens petroleumsfond ,8 115,8 106,9 75,7 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond... 17,2 22,6 29,5 30,2 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ,8 129,4 136,4 105,9 Memo: Kapital i Statens petroleumsfond pr målt til markedsverdi ,3 604,6 856,6 995,7 Prosent av BNP... 40,6 39,8 54,2 62,2 Kilde: Finansdepartementet. Pengepolitikken Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men retningslinjene fastlegger samtidig at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dette betyr at en bør utnytte handlingsrommet i pengepolitikken dersom utsiktene for økonomien endres. Gjennom 2002 ble det klart at vekstutsiktene for norsk økonomi var betydelig svekket, og arbeidsledigheten økte. Samtidig var rentenivået høyt og kronen sterk. Det var følgelig rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. Budsjettpolitikken for 2003 ble lagt opp i tråd med dette. Denne strategien har gitt resultater. Renten er redusert, styrkingen av kronekursen gjennom fjoråret er langt på vei reversert, og utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet er vesentlig bedre enn for et år siden. Siden hovedstyremøtet 11. desember i fjor har Norges Bank redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er nå nede i 2,5 prosent. Side 9

8 Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for avgifter og utenom energipriser har kommet ned på et lavt nivå. Siden mai i år har den underliggende prisstigningen ligget utenfor intervallet på +/- 1 prosentpoeng rundt prismålet på 2,5 prosent som det forventes at konsumprisveksten normalt vil ligge innenfor. Departementet ba i brev av 13. juni d.å. Norges Bank om en redegjørelse om pengepolitikken for 2002 og de første åtte månedene av Norges Banks redegjørelse, som ble oversendt 17. september, og departementets vurderinger er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet Nøkkeltall for norsk økonomi Tegn til sterkere vekst internasjonalt Informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten ute er i ferd med å ta seg opp. Bildet er imidlertid ikke entydig. I USA var BNP-veksten i 2. kvartal 3¼ prosent målt som årlig rate, og også i Japan har veksten tatt seg opp de siste kvartalene. Flere av landene i Asia har relativt sterk vekst. I Europa er det fortsatt få tegn til omslag, selv om de siste stemningsbarometrene for industrien i Tyskland kan peke mot økt aktivitet framover. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og deler av Europa gjennom de siste årene ikke er uttømt, og i USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å stimulere aktiviteten. BNP-veksten hos Norges handelspartnere anslås nå å ta seg opp fra 1¼ prosent i år til 2¼ prosent neste år. Bedrede vekstutsikter for norsk økonomi I norsk økonomi har lettelsene i pengepolitikken kommet raskere og vært større enn det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Lavere renter har bidratt til et oppsving i det private forbruket. Høy reallønnsvekst og vekst i overføringene vil gi en betydelig økning i husholdningenes kjøpekraft i Sammen med utsikter til sterkere vekst i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn bidrar dette til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg opp. Veksten i Fastlands-Norges BNP anslås nå til ½ prosent i 2003 og 2½ prosent i Arbeidsmarkedet bedring i 2004 Den svake veksten i fastlandsøkonomien reflekteres i utviklingen i arbeidsmarkedet. Det siste året har sysselsettingen i industrien falt betydelig, noe som understøtter bildet av svak utvikling i denne delen av næringslivet. Den samlede sysselsettingen anslås å falle med om lag personer i inneværende år. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke, men veksttakten synes avtakende. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) utgjorde den sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden juni - august 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Erfaringsmessig tar det tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. I denne meldingen er det lagt til grunn at arbeidsledigheten stabiliserer seg gjennom vinteren, for deretter å avta noe gjennom Som gjennomsnitt over året anslås AKU-ledigheten likevel å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent i Side 10

9 Lav prisstigning Stigningstakten i konsumprisene har avtatt betydelig så langt i år. Det er særlig prisfall på importerte konsumvarer som har bidratt til den lave prisveksten, noe som må ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen fram til siste årsskifte. Konsumprisene i alt anslås nå å øke med 2½ prosent i år, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 1¼ prosent Det ventes at prisveksten vil ta seg opp i løpet av neste år, etter hvert som svakere kronekurs slår gjennom i prisene på importvarer. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ventes det nå en prisvekst i 2004 på 1¾ prosent. Elektrisitetsprisene ventes å bli klart lavere i 2004 enn i år, og veksten i konsumprisene i alt anslås til 1¼ prosent fra 2003 til Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1) Faste priser Milliarder kroner Privat konsum ,2 3,6 3,0 3,8 Offentlig konsum ,5 3,2 0,7 2,0 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,3-3,6 2,0 2,9 Oljevirksomhet 2)... 53,4-4,6 22,3 11,5 Utenriks sjøfart... 6,5-38,8 12,1-1,4 Bedrifter i Fastlands-Norge... 99,4-6,4-4,3 0,2 - Av dette: Industri og bergverk... 22,2 6,9-16,0-11,0 Boliger... 51,9-4,2-2,1 1,6 Offentlig forvaltning... 42,5 0,0 1,3 1,5 Samlet innenlandsk etterspørsel 3) ,3 2,1 1,6 3,1 Eksport ,5-0,5 0,0 1,7 - Av dette: Råolje og naturgass ,8 0,2-0,7 0,5 Tradisjonelle varer ,8 1,3 0,4 3,3 Import ,1 1,7 2,4 3,6 - Av dette: Tradisjonelle varer ,8 4,4 3,5 4,2 Bruttonasjonalprodukt ,7 1,0 0,6 2,3 - Av dette: Fastlands-Norge ,1 1,3 0,5 2,6 Memo: Sysselsetting, personer ,2-0,9 0,0 Konsumprisindeksen ,3 2½ 1¼ Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser (KPI-JAE)... 2,3 1¼ 1¾ Årslønn... 5,7 4½ 4 Driftsbalanse ovenfor utlandet (milliarder kr) ,6 202,3 162,9 Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt ,1 5,4 5,1 Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,9 4,5 4,7 1) Beregnet i faste 2000-priser. 2) Eksklusive tjenester. 3) Inklusive lagerendring. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Side 11

10 Arbeidsledighet Pengemarkedsrenter Norge AKU-ledige Registrerte helt ledige 2 2 Tyskland/euroområdet USA Figur 1 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat. Figur 2 Tremåneders pengemarkedsrenter. Prosent Kilde: Ecowin Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst og BNP for Fastlands-Norge Nettoeksport, Fastlands-Norge Offentlig etterspørsel Etterspørsel fra oljevirksomhet og sjøfart Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge Privat konsum og boliginvesteringer BNP for Fastlands-Norge Underliggende utgiftsvekst Figur 3 Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig årlig vekst. Prosentpoeng. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Figur 4 Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og vekst i BNP for Fastlands-Norge. Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Side 12

11 Pressemelding Nr.: 78/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2004 er beregnet til 696 milliarder kroner, mens samlede utgifter er anslått til 620 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 143 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet. Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på i underkant av 68 milliarder kroner som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond. Inntektene på 696 milliarder kroner foreslås bevilget på knapt 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er: (prosenttallene viser andelen av totale inntekter og utgifter): Petroleumsinntekter: 24 prosent (165 milliarder kroner) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 22 prosent (152 milliarder kroner) Merverdiavgift: 19 prosent (135 milliarder kroner) Skatt på formue og inntekt: 19 prosent (134 milliarder kroner) Avgifter på blant annet biler, alkohol og tobakk: 10 prosent (70 milliarder kroner) Utgiftene på 620 milliarder kroner foreslås bevilget på vel 800 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og er fordelt på en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Ytelser fra folketrygden. Her inngår pensjoner, sykepenger, dagpenger, fødselspenger og enkelte helsestønader: 36 prosent (223 milliarder kroner) Andre overføringer, blant annet til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, utviklingshjelp, næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 29 prosent (180 milliarder kroner) Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

12 Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, trygdeetaten og jernbane og riksvegnettet: 15 prosent (92 milliarder kroner) Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 13 prosent (78 milliarder kroner) Tabellen viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene, utenom bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i Gul bok St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Side 14

13 Statsbudsjettets inntekter og utgifter 2004, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kr Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 531,7 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 490,4 Skatt på formue og inntekt 133,8 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 151,6 Merverdiavgift og investeringsavgift 134,8 Avgifter på tobakk og alkohol 16,7 Avgift på bil, bensin mv 34,7 Elektrisitetsavgift 4,4 Tollintekter 1,5 Andre avgifter 12,8 Inntekter av statens forretningsdrift 1,6 Renter og aksjeutbytte 20,7 Andre inntekter 19,0 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 599,4 Folketrygden, alderspensjon 79,3 Folketrygden, sykepenger 29,7 Folketrygdens øvrige sosiale formål 64,1 Folketrygdens helsedel 18,8 Folketrygden, fødsels- og adopsjonspenger 9,5 Folketrygden, arbeidsliv 21,5 Barnetrygd 14,2 Barnehager 10,5 Kontantstøtte 2,9 Arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten 7,0 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 42,4 Regionale helseforetak 58,8 Forsvaret (inkl. internasjonale operasjoner) 29,4 Høyere utdanning (inkl. stipend og sosiale formål) 27,9 Politi- og påtalemyndigheten (driftsutgifter) 7,3 Transport og kommunikasjon 20,5 Jordbruksavtalen 11,2 Utviklingshjelp (etter ODA-kriterier) 14,7 Tilskudd til Statens Pensjonskasse mv. 5,2 Kulturformål (inkl. film) 4,3 Innvandring 5,9 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 3,4 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 3,3 Skatte- og avgiftsadministrasjon 4,2 Renter på statsgjeld 19,3 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 9,2 Andre utgifter 75,1 Oljekorrigert overskudd -67,8 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 143,5 Side 15

14 Pressemelding Nr.: 79/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2004 Regjeringen foreslår en rekke skatte- og avgiftsendringer i Både elavgiften og arbeidsgiveravgiften må legges om. Det foreslås lettelser i merverdiavgiften for persontransport. De nye skatte- og avgiftslettelsene i 2004-budsjettet utgjør om lag 510 millioner kroner. Hittil har denne Regjeringen redusert skatter og avgifter med nesten 20 milliarder kroner. Både den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og el-avgiften for næringsvirksomhet må legges om fra 1. januar Omleggingene har sin bakgrunn i at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har varslet at de gjeldende avgiftsreglene er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Se egne pressemeldinger om disse endringene. Regjeringen foreslår å innføre en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Omleggingen vil gjøre det enklere og billigere for kommunene å kjøpe tjenester fra private og samarbeide seg i mellom. Dette vil bidra til mer effektiv resursbruk i kommunesektoren. Regjeringen foreslår også endringer i de særskilte skattereglene for kraftforetak. Se egne pressemeldinger om disse endringene. Nærmere om andre skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2004: Ny, lav merverdiavgiftssats på 6 prosent for persontransport og NRK Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6 prosent fra 1. mars Full fradragsrett for inngående merverdiavgift gir besparelser for næringen som er større enn 6 prosent av billettinntektene. Samlet vil den lave satsen gi næringen en avgiftslettelse på knapt ½ milliard kroner i året. Dette vil styrke kollektivtransporten og legge grunnlag for reduserte billettpriser. I tillegg vil en Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

15 rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger som skyldes dagens unntak falle bort. Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet. Regjeringen foreslår å gjøre merverdiavgiftssatsen på 6 prosent gjeldende også for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, som i dag har en sats på 12 prosent. Samtidig foreslår Regjeringen at bevilgningen til NRK som gjelder momskompensasjon, fjernes. Samlet vil disse forslagene ikke påvirke NRKs økonomiske stilling. Rusbrus Regjeringen foreslår å øke avgiften på brennevinsbasert rusbrus ved å avgiftslegge all brennevinsbasert drikk likt med brennevin over 22 volumprosent. De økte avgiftsinntektene vil Regjeringen tilbakeføre til forbrukerne ved at avgiftene på alle drikkevarer reduseres med 2,5 prosent reelt fra 2003 til Røyketobakk Avgiften på røyketobakk er knapt 70 prosent av avgiften for sigaretter. Det er ingen helsemessige årsaker til denne avgiftsmessige forskjellsbehandlingen. Regjeringen foreslår å øke avgiften på røyketobakk slik at avgiftsbelastningen på sigaretter og røyketobakk blir den samme. Forenklet fortolling I dag kan en ta med seg inntil 4 liter brennevin eller vin og 10 liter øl fra utlandet dersom en betaler avgift etter satser for såkalt forenklet fortolling. Et forslag om å øke grensene for forenklet fortolling til henholdsvis 4 liter brennevin eller sterkvin og 27 liter vin eller øl har vært på høring. Det er også foreslått å fjerne kravet om særskilt importtillatelse for samme mengde. Finansdepartementet tar sikte på å endre regelverket fra 1. januar Boligskatt Som et skritt videre mot å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig, foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget for egen bolig fra til kroner i Det foreslås også en lovendring der samboere med felles barn likestilles med gifte når det gjelder adgang til å selge bolig uten gevinstbeskatning etter samlivsbrudd. Fradrag for gaver til Den norske kirke Regjeringen foreslår å endre fradragsordningen for gaver, slik at gaver til Den norske kirke likestilles skattemessig med gaver til frivillige organisasjoner innenfor gjeldende maksimale fradragsbeløp på 6000 kroner. Fradrag for betalt fagforeningskontingent Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent mv. fra 1450 kroner til 1800 kroner i 2004 etter en tilsvarende økning i Forslaget må ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet. Side 17

16 Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet Etter gjeldende regler er private arbeidsgivere fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift når de samlede lønnsutbetalingene fra husstanden i løpet av ett år ikke overstiger kroner. Som ledd i kampen mot svart økonomi og i arbeidet med å gjøre skattesystemet enklere å etterleve foreslår Regjeringen å øke grensen til kroner. Normrente for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold Regjeringen foreslår å innføre en ny modell for fastsetting av normrenten for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold. Metoden skal være objektiv og forutsigbar, og gi en normrente som følger renteutviklingen i økonomien for øvrig. Videre foreslår Regjeringen at normrenten reduseres til 3,5 prosent fra 1. september Gaver i ansettelsesforhold Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold fra 500 kroner til 600 kroner. Minstegrense for registrering i merverdiavgiftsmanntallet Den generelle minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet er i dag en avgiftspliktig omsetning på kroner. Denne grensen, som ikke har vært endret siden 1992, foreslår Regjeringen å øke til kroner. Dette vil gi forenklinger for både skatteetaten og de avgiftspliktige. Endringer i skatt og avgift på Svalbard Regjeringen foreslår å øke satsen for beskatning av inntekter under lønnstrekkordningen på Svalbard fra 6 prosent til 8 prosent i Videre foreslås det å endre eksportavgiften på kull slik at det også blir avgift på eksport av kull over 1 million tonn. Skatteinntekter som oppkreves på Svalbard, brukes i sin helhet på Svalbard. Avgift på sluttbehandling av avfall Regjeringen forslår at omleggingen av avgift på forbrenning av avfall til en utslippsavgift blir utsatt til 1. juli Samtidig blir iverksettelsen av en tilskuddsordning utsatt inntil ESAs godkjennelse foreligger. Reduserte tollsatser Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer fra 1. januar Tolltariffen inneholder videre et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som kan fjernes uten at det går ut over målene i landbrukspolitikken. Regjeringen foreslår også å fjerne om lag 40 slike tollsatser, samt toll på dyrefôr av fisk. Bilavgifter En arbeidsgruppe har vurdert bilavgiftene, og gruppens rapport ble ferdigstilt 30. april Rapporten har vært på høring med frist 16. august På bakgrunn av Side 18

17 arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene vil Finansdepartementet arbeide videre med enkelte saker. I 2004-budsjettet foreslår Regjeringen mindre endringer i bilavgiftene, blant annet en refusjonsordning for årsavgift på stjålne biler. Endringer i arveavgiften Gave til et selskap hvor givers arvinger er eiere, er arveavgiftspliktig. Hele gaven har etter praksis utgjort avgiftsgrunnlaget. Det foreslås at gaven bare skal være avgiftspliktig med det beløpet som forholdsmessig tilsvarer arvingenes samlede eierandeler. Endringer i skatte- og avgiftsinntekter som følge av forslagene for Negative tall betyr skattelettelser. Millioner kroner Påløpt Bokført Skatt Øke bunnfradraget i inntektsskatten på egen bolig fra til kroner Utvide fradraget for gaver til å omfatte Den norske kirke Øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1450 til 1800 kroner Øke grensen for gaver i ansettelsesforhold fra 500 til 600 kroner Lettelser i skattereglene for utsendinger fra Norges Eksportråd Endre skatt og avgift på Svalbard Kraftverksbeskatning Endre reglene for kommunal eiendomsskatt Endre grense for naturressurs- og grunnrenteskatt mv Legge om el-avgiften, privat sektor unntatt sone Merverdiavgift Ta persontransport inn i merverdiavgiftsområdet (6 prosent) fra 1. mars Heve grensen for merverdiavgiftspliktig virksomhet Redusere merverdiavgiftssatsen for NRK fra 12 til 6 prosent Andre endringer i avgifter Legge om avgiften på brennevinsbaserte drikkevarer (inkl. rusbrus) Redusere avgiftene på drikkevarer med 2,5 prosent reelt Øke avgiften på røyketobakk, samme sats som sigaretter Innføre en refusjonsordning for årsavgift på stjålne kjøretøy Innføre en sluttbehandlingsavgift på utslipp fra 1. juli Reduserte tollsatser Redusere tollsatser iht. WTO-forpliktelser Fjerne tollsatser på landbruksvarer Nominell videreføring inkl. samspillseffekter mv Tidligere vedtak Videreføring av gjeldende regler Skattefritak for arbeidsgiverbetaling av barnehage Nye skattelettelser i Samlet provenyvirkning i Reduksjonen vil indirekte påvirke statens bokførte skatteinntekter fra kraftforetak fra 2005 ettersom eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. 2 Inklusive enkelte mindre endringer i bilavgiftene. Side 19

18 Pressemelding Nr.: 80/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Den differensierte arbeidsgiveravgiften trappes gradvis opp pengene tilbakeføres til distriktene Fra neste år vil dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift gradvis bli lagt om. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av omleggingen, i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift er i strid med EØS-avtalens vilkår for statstøtte. Helt siden ESA satte ordningen under press, har Regjeringen gitt kampen for å videreføre dagens ordning høyeste prioritet. Regjeringen mener dagens ordning er effektiv og ubyråkratisk. Da det ble klart at dagens ordning ikke kunne videreføres, intensiverte Regjeringen arbeidet med å komme fram til en god alternativ løsning. De forslagene som nå legges fram, vil langt på vei bøte på virkningen av at dagens ordning må legges om. Ved å motsette seg ESA i denne saken kunne utfallet blitt store tilbakebetalingskrav overfor bedriftene. Den risikoen kunne ikke Regjeringen ta på vegne av norske bedrifter. Tiltakssonen, fisk og landbruk utenfor Regjeringen har allerede fått støtte i EFTAs faste komité for å videreføre null arbeidsgiveravgift i tiltakssonen (sone 5) i Nord-Troms og Finnmark. Deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri faller utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Regjeringen legger derfor opp til at disse næringene kan beholde dagens ordning. For andre næringer i de berørte områdene foreslår Regjeringen en rekke ulike kompensasjonsordninger. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

19 Fribeløp Regjeringen har lagt vekt på at privat næringsvirksomhet så langt som mulig skal beholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil euro over tre år, kan gis fritt uten ESAs godkjennelse. For næringslivet i sonene 2, 3 og 4, foreslår Regjeringen at arbeidsgiveravgiften fortsatt differensieres innenfor det fribeløpet som statsstøtteregelverket tillater. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være kroner pr. foretak. Dette innebærer at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt vil kunne betale dagens arbeidsgiveravgiftsats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. Ordningen innebærer en videreføring av dagens avgiftsnivå for foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil om lag 20 ansatte i sone 2. Se også egen kalkulator for avgiftsberegning på Gradvis opptrapping av avgiften For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen varslet ESA om at det er nødvendig med en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4. For sone 3 legger Regjeringen opp til at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng, med unntak for 2007, da satsen økes med 2 prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes med 2,4 prosentpoeng. Overgangsordningen vil ha betydning for virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet. Overgangsordningen foreslås med forbehold om at den blir godkjent av ESA. Kompensasjon av offentlig sektor Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren og statlige virksomheter. Regjeringen foreslår imidlertid at disse kompenseres fullt ut for beregnede påløpte merutgifter. Transportstøtteordning Regjeringen foreslår å innføre en ordning med direkte transportstøtte. ESA er varslet om dette. Ordningen vil kompensere for en del av merkostnadene til transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene må dokumenteres for hvert enkelt foretak. Transport over 350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet for differensiert avgift, vil få transportstøtte. (Se egen pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet). Næringsrettede utviklingstiltak Regjeringen foreslår å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Tildeling av Side 21

20 midler vil skje etter at det er gjennomført en prosess med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene tar på seg en koordinerende rolle i dette arbeidet, og at regionene selv kommer opp med planer og prosjekter som de vil prioritere. Det er en forutsetning at næringslivet og kommunene deltar og slutter seg til forslagene. Det skal utvikles regionale handlingsplaner for bruken av midlene. Regjeringen vil gå i dialog med regionene på bakgrunn av disse handlingsplanene. På bakgrunn av denne dialogen vil midlene bli fordelt på ulike tiltak. Regjeringen foreslår at det settes av en ramme på 355 millioner kroner til dette i Målet er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som får økt arbeidsgiveravgift fra og med Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene. Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder, for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt. Omlegging av el-avgiften Regjeringen foreslår å fjerne el-avgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004 og innføre et nytt system fra 1. juli Dette kommer også næringslivet i de områdene som berøres av omleggingen i arbeidsgiveravgiften, til gode. (Se egen pressemelding). Samlet oversikt over Regjeringens forslag Tabellen viser den samlede virkningen av dagens ordning og av Regjeringens forslag til omlegging. Samlet innebærer Regjeringens forslag at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor begrenses til om lag 710 millioner kroner. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres gjennom den nye ordningen for direkte transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak, samt gjennom omleggingen av elavgiften. I tillegg blir offentlig sektor kompensert fullt ut. Anslag for virkningen av Regjeringens forslag til omlegging i Millioner kroner Millioner kroner Økte inntekter til staten ved full sats (14,1 prosent) for arbeidsgiveravgift i hele landet Omlegging av ordningen Videreføre nullsatsen i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) Videreføre dagens ordning for landbruk og fiskeri 300 Videreføre dagens satser innefor fribeløpet i sonene 2-4 (bagatellmessig støtte) Virkningen i 2004 av overgangsperiode i privat sektor i sonene Virkningen av overgangsperiode i kommunal sektor Kompensasjon til offentlig sektor Omlegging av el-avgiften i sonene Direkte transportstøtte, tilsagnsfullmakt 200 Næringsrettede utviklingstiltak i sonene 2-4, bevilgning og tilsagnsfullmakt 355 Kilde: Finansdepartementet Side 22