Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004."

Transkript

1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Alle budsjettdokumentene vil også foreligge som pdf-filer på CD-ROM. Informasjonskontoret vil ha et begrenset opplag CD-ROM for utdeling til pressen. Platen fås ved henvendelse til Informasjonsenheten, e-post-adresse: eller tel Internett: Se budsjettportalen med informasjon fra departementene. Finansminister Per-Kristian Foss: - Et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse s. 4 Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi s. 7 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell s. 13 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2004 s. 16 Den differensierte arbeidsgiveravgiften trappes gradvis opp pengene tilbakeføres til distriktene s. 20 El-avgiften for næringsvirksomhet foreslås midlertidig avviklet fra nyttår s. 23 Ny momskompensasjonsordning for kommunene: Mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren s. 24 Ny årssyklus for ligning av næringsdrivende s. 26 Endringer i kraftskatten: Enklere og mer investeringsvennlige regler s. 28 Ny nemndstruktur i ligningsforvaltningen s. 30 Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling s. 31 Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

2 Pressemelding Nr.: 76/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Finansminister Per-Kristian Foss: - Et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse -Regjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Budsjettet legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett i rente og kronekurs kan videreføres. Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping, sier finansminister Per-Kristian Foss. - Samtidig satser Regjeringen på å videreutvikle viktige velferdsområder, som barnehager, sykehus, psykiatri og kommuneøkonomi. Budsjettet skal også bidra til fornyelse, gjennom satsing på skole, forskning og innovasjon, sier finansministeren. - Sist høst var Regjeringens hovedmål med budsjettpolitikken at den skulle bidra til lavere rente og svakere kronekurs. Etter at statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt har renten gått ned fra 7 til 2,5 prosent. Forskjellen i rentenivå mellom Norge og utlandet er kraftig redusert, kronekursen er svekket og konkurranseevnen bedret. Dette skyldes ikke budsjettpolitikken alene, men også lav vekst generelt og ansvarlighet fra partene i arbeidslivet. Den positive utviklingen blir ivaretatt og videreført ved dette budsjettforslaget. Vi venter derfor at ledigheten vil stabilisere seg i løpet av vinteren for deretter å avta noe gjennom Bedrifter og arbeidstakere skal se konkrete resultater av sitt bidrag til å få lønnsveksten ned, sier Foss. Budsjettets hovedtall Budsjettforslaget har et strukturelt oljekorrigert underskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner. Det er 16½ milliarder kroner mer enn forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Bruken av oljepenger - utover 4 prosent avkastning - er den samme i 2004-budsjettet som i år. Budsjettforslaget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Statsbudsjettets Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

3 utgifter vokser reelt med 2 prosent. - En større bruk av oljepenger ville innebære at vi gikk i feil retning i forhold til målet om at bruken av oljepenger over tid skal tilsvare forventet realavkastning av Petroleumsfondet. En mer ekspansiv budsjettpolitikk kan også bidra til høyere rente og sterkere krone. Samtidig ville det i dagens konjunktursituasjon være feil å stramme kraftig til i budsjettpolitikken. Regjeringen budsjettforslag er godt tilpasset konjunktursituasjonen. - Når Stortinget skal behandle budsjettet, er det avgjørende at ansvarligheten beholdes i en situasjon der handlingsrommet i budsjettpolitikken er betydelig redusert. Ved å øke utgiftene ytterligere ville vi velte kostnadene over på fremtidige generasjoner. Når Pensjonskommisjonen kommer med sin tilrådning i desember i år, vil vi igjen bli minnet om nødvendigheten av en pensjonsreform som gir en bedre balanse mellom generasjonene, sier Foss. Regjeringens prioriteringer -Regjeringen foreslår å styrke barnehager, sykehus, psykiatri og kommuner. Budsjettet innebærer også økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon. For å få rom til dette har det vært nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Skatteletten i årets budsjett er beskjeden sammenlignet med de to foregående årene. Boligskatten reduseres imidlertid, og persontransport gis en momslettelse som på årsbasis tilsvarer en halv milliard kroner, sier Foss. Barnehageforliket følges opp. Regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroner ekstra til dette området, slik at flere plasser kan etableres og foreldrebetalingen reduseres. Regjeringen foreslår en reell vekst i bevilgningene til drift av sykehus på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med det vedtatte 2003-budsjettet. Innen psykiatri økes bevilgningene til opptrappingsplanen med reelt 700 millioner kroner. Det er en den sterkeste økningen siden planen ble vedtatt. Bedre skole og økt kvalitet i høyere utdanning og forskning er prioritert i budsjettforslaget. Det legges opp til en vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 milliarder kroner i Ordningen med rentekompensasjon for kommunenes investeringer i skolebygg utvides med 2 milliarder kroner. Dermed er investeringene som omfattes av ordningen totalt oppe i 7 milliarder kroner. Kommunene får en reell vekst i samlede inntekter på om lag 3¾ milliarder kroner i budsjettforslaget, i tråd med signalene gitt før sommeren. Regjeringen foreslår en vesentlig satsing på kollektivtransporten. Økte bevilgninger og innlemming i momssystemet med lav sats gir en samlet styrking av kollektivtransporten med nærmere en milliard kroner. Bistanden trappes opp. Bevilgningene over bistandsbudsjettet vil utgjøre 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i Side 5

4 Innsparingsforslag Sterk vekst på mange budsjettposter gjør at Regjeringen må redusere utgiftene på andre områder for å holde på den ansvarlige rammen. Egenandelene for helseutgifter øker ved at frikort-taket heves til kroner. Sammen med justeringer i enkelte andre egenandeler utgjør dette 885 millioner kroner. Da ordningen ble innført i 1984, var meningen å skjerme personer med de aller største helseutgiftene. Nå har antall brukere kommet opp i , mot da frikort-taket ble innført. Med Regjeringens forslag vil ventelig fremdeles nordmenn bli omfattet av ordningen. - Regjeringen er opptatt av at de som trenger den offentlige hjelpen aller mest, skal få den. Storforbrukerne av helsetjenester er skjermet. Minstepensjonister er fritatt for utgifter til medisiner på blå resept. Hvis vi skal opprettholde gode velferdsordninger, må de av oss som har mer beskjedne helseutgifter, bidra med noe mer av egen lomme, sier finansministeren. Det foreslås enkelte justeringer i reglene for rehabilitering og attføring, for å målrette ordningene og slik at personer som har mulighet for å arbeide, skal komme raskere tilbake til arbeidslivet. Endringene vil gi i underkant av en halv milliard kroner i innsparing neste år. Samlet sett vil vi likevel bruke nesten 20 milliarder kroner til attføring og rehabilitering. Regjeringen foreslår også at arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsordningen utvides fra 3 til 30 dager. Samtidig foreslås endringer som åpner for økt bruk av midlertidige ansettelser, noe som vil gi bedriftene økt fleksibilitet ved variasjoner i arbeidsmengden. I tillegg til disse postene foreslår Regjeringen blant annet tiltak for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere. Regjeringen foreslår at stipend i Lånekassen i større grad knyttes til avlagte studiepoeng. Regjeringen foreslår også endringer i bostøtten og kutt i statlig administrasjon. - Vi er forberedt på kritikk for disse innsparingsforslagene. Regjeringen har lagt frem et budsjett der hovedmålet er å videreutvikle velferdsordningene og sikre og skape arbeidsplasser, sier finansministeren. Side 6

5 Pressemelding Nr.: 77/2003 Dato: Kontaktperson: Øystein Olsen, telefon /mobil eller Sigrid Russwurm, telefon /mobil Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi Veksten i norsk økonomi ventes å ta seg opp i 2004, etter svak utvikling i inneværende år. Situasjonen på arbeidsmarkedet er imidlertid fortsatt bekymringsfull. Pengepolitikken gir nå sterke impulser til vekst ved at renten er lav og kronekursen vesentlig svakere enn for et år siden. Budsjettet for 2004 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og legger et grunnlag for en bedring i situasjonen på arbeidsmarkedet. Den økonomiske politikken er rettet inn mot å styrke verdiskapingen og motvirke økningen i ledigheten. For å unngå at kronen på nytt styrker seg, bør de viktigste stimulansene til aktiviteten i fastlandsøkonomien fortsatt komme gjennom pengepolitikken. Samtidig er det etter Regjeringens vurdering ikke aktuelt å legge opp til en finanspolitikk som bremser aktiviteten i økonomien, slik at situasjonen på arbeidsmarkedet blir enda vanskeligere. Budsjettforslaget for 2004 virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Regjeringen budsjettforslag for 2004 gir et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 50,7 milliarder kroner. Dette innebærer at det brukes om lag 16½ milliarder kroner mer av oljeinntektene i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsegelen tilsier. Målt i 2004-priser er merbruken av oljeinntekter den samme som i Handlingsrommet i budsjettpolitikken framover er betydelig redusert, som følge av lavere anslag for kapitalen i Petroleumsfondet og en oppjustering av det strukturelle underskuddet. Disse anslagsendringene understreker at budsjettpolitikken ikke kan baseres på en mekanisk anvendelse av handlingsregelen. Regjeringen understreker samtidig at det over tid ikke er opprettholdbart å ha et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er større enn realavkastningen av statens finansformue. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

6 Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2004 Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner gir en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 9 milliarder kroner fra Som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,6 prosentpoeng fra 2003 til Når en ser på offentlig forvaltning under ett, og også tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside, virker budsjettet for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Statsbudsjettets utgifter viser en reell, underliggende vekst på om lag 2 prosent i forhold til anslag på regnskap for Det gis lettelser i bokførte skatter og avgifter på om lag 2 milliarder kroner i forhold til gjeldende regler for Av dette er knapt 1,5 milliarder kroner en konsekvens av tidligere vedtak, hovedsakelig i forbindelse med behandlingen av 2003-budsjettet, mens om lag 550 millioner kroner er forslag til nye skattetiltak. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2004 anslås til 67,8 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond. Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig råoljepris i 2004 på 170 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 143,5 milliarder kroner. Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 75,7 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 30,2 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 105,9 milliarder kroner i Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 anslås til 996 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2003 anslås til 857 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til knapt 107 milliarder kroner i 2004, tilsvarende 6,7 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1320 milliarder kroner eller vel 82 prosent av BNP ved utgangen av Side 8

7 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner Regnskap Anslag på regnskap Totale inntekter ,4 691,1 695,0 696,2 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,9 185,3 185,9 164,5 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,5 505,8 509,1 531,7 Totale utgifter ,8 584,2 588,1 620,5 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 25,7 16,1 20,0 21,1 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,2 568,2 568,0 599,4 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond ,6 106,8 106,9 75,7 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,2 169,2 165,9 143,5 = Oljekorrigert overskudd... -1,6-62,4-59,0-67,8 + Overført fra Statens petroleumsfond... 0,4 53,4 59,0 67,8 = Overskudd på statsbudsjettet... -1,2-9,0 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens petroleumsfond ,8 115,8 106,9 75,7 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond... 17,2 22,6 29,5 30,2 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ,8 129,4 136,4 105,9 Memo: Kapital i Statens petroleumsfond pr målt til markedsverdi ,3 604,6 856,6 995,7 Prosent av BNP... 40,6 39,8 54,2 62,2 Kilde: Finansdepartementet. Pengepolitikken Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men retningslinjene fastlegger samtidig at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dette betyr at en bør utnytte handlingsrommet i pengepolitikken dersom utsiktene for økonomien endres. Gjennom 2002 ble det klart at vekstutsiktene for norsk økonomi var betydelig svekket, og arbeidsledigheten økte. Samtidig var rentenivået høyt og kronen sterk. Det var følgelig rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. Budsjettpolitikken for 2003 ble lagt opp i tråd med dette. Denne strategien har gitt resultater. Renten er redusert, styrkingen av kronekursen gjennom fjoråret er langt på vei reversert, og utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet er vesentlig bedre enn for et år siden. Siden hovedstyremøtet 11. desember i fjor har Norges Bank redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er nå nede i 2,5 prosent. Side 9

8 Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for avgifter og utenom energipriser har kommet ned på et lavt nivå. Siden mai i år har den underliggende prisstigningen ligget utenfor intervallet på +/- 1 prosentpoeng rundt prismålet på 2,5 prosent som det forventes at konsumprisveksten normalt vil ligge innenfor. Departementet ba i brev av 13. juni d.å. Norges Bank om en redegjørelse om pengepolitikken for 2002 og de første åtte månedene av Norges Banks redegjørelse, som ble oversendt 17. september, og departementets vurderinger er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet Nøkkeltall for norsk økonomi Tegn til sterkere vekst internasjonalt Informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten ute er i ferd med å ta seg opp. Bildet er imidlertid ikke entydig. I USA var BNP-veksten i 2. kvartal 3¼ prosent målt som årlig rate, og også i Japan har veksten tatt seg opp de siste kvartalene. Flere av landene i Asia har relativt sterk vekst. I Europa er det fortsatt få tegn til omslag, selv om de siste stemningsbarometrene for industrien i Tyskland kan peke mot økt aktivitet framover. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og deler av Europa gjennom de siste årene ikke er uttømt, og i USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å stimulere aktiviteten. BNP-veksten hos Norges handelspartnere anslås nå å ta seg opp fra 1¼ prosent i år til 2¼ prosent neste år. Bedrede vekstutsikter for norsk økonomi I norsk økonomi har lettelsene i pengepolitikken kommet raskere og vært større enn det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Lavere renter har bidratt til et oppsving i det private forbruket. Høy reallønnsvekst og vekst i overføringene vil gi en betydelig økning i husholdningenes kjøpekraft i Sammen med utsikter til sterkere vekst i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn bidrar dette til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg opp. Veksten i Fastlands-Norges BNP anslås nå til ½ prosent i 2003 og 2½ prosent i Arbeidsmarkedet bedring i 2004 Den svake veksten i fastlandsøkonomien reflekteres i utviklingen i arbeidsmarkedet. Det siste året har sysselsettingen i industrien falt betydelig, noe som understøtter bildet av svak utvikling i denne delen av næringslivet. Den samlede sysselsettingen anslås å falle med om lag personer i inneværende år. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke, men veksttakten synes avtakende. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) utgjorde den sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden juni - august 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Erfaringsmessig tar det tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. I denne meldingen er det lagt til grunn at arbeidsledigheten stabiliserer seg gjennom vinteren, for deretter å avta noe gjennom Som gjennomsnitt over året anslås AKU-ledigheten likevel å øke fra 4,5 prosent i 2003 til 4,7 prosent i Side 10

9 Lav prisstigning Stigningstakten i konsumprisene har avtatt betydelig så langt i år. Det er særlig prisfall på importerte konsumvarer som har bidratt til den lave prisveksten, noe som må ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen fram til siste årsskifte. Konsumprisene i alt anslås nå å øke med 2½ prosent i år, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 1¼ prosent Det ventes at prisveksten vil ta seg opp i løpet av neste år, etter hvert som svakere kronekurs slår gjennom i prisene på importvarer. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ventes det nå en prisvekst i 2004 på 1¾ prosent. Elektrisitetsprisene ventes å bli klart lavere i 2004 enn i år, og veksten i konsumprisene i alt anslås til 1¼ prosent fra 2003 til Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1) Faste priser Milliarder kroner Privat konsum ,2 3,6 3,0 3,8 Offentlig konsum ,5 3,2 0,7 2,0 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,3-3,6 2,0 2,9 Oljevirksomhet 2)... 53,4-4,6 22,3 11,5 Utenriks sjøfart... 6,5-38,8 12,1-1,4 Bedrifter i Fastlands-Norge... 99,4-6,4-4,3 0,2 - Av dette: Industri og bergverk... 22,2 6,9-16,0-11,0 Boliger... 51,9-4,2-2,1 1,6 Offentlig forvaltning... 42,5 0,0 1,3 1,5 Samlet innenlandsk etterspørsel 3) ,3 2,1 1,6 3,1 Eksport ,5-0,5 0,0 1,7 - Av dette: Råolje og naturgass ,8 0,2-0,7 0,5 Tradisjonelle varer ,8 1,3 0,4 3,3 Import ,1 1,7 2,4 3,6 - Av dette: Tradisjonelle varer ,8 4,4 3,5 4,2 Bruttonasjonalprodukt ,7 1,0 0,6 2,3 - Av dette: Fastlands-Norge ,1 1,3 0,5 2,6 Memo: Sysselsetting, personer ,2-0,9 0,0 Konsumprisindeksen ,3 2½ 1¼ Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser (KPI-JAE)... 2,3 1¼ 1¾ Årslønn... 5,7 4½ 4 Driftsbalanse ovenfor utlandet (milliarder kr) ,6 202,3 162,9 Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt ,1 5,4 5,1 Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,9 4,5 4,7 1) Beregnet i faste 2000-priser. 2) Eksklusive tjenester. 3) Inklusive lagerendring. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Side 11

10 Arbeidsledighet Pengemarkedsrenter Norge AKU-ledige Registrerte helt ledige 2 2 Tyskland/euroområdet USA Figur 1 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat. Figur 2 Tremåneders pengemarkedsrenter. Prosent Kilde: Ecowin Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst og BNP for Fastlands-Norge Nettoeksport, Fastlands-Norge Offentlig etterspørsel Etterspørsel fra oljevirksomhet og sjøfart Bedriftsinvesteringer, Fastlands-Norge Privat konsum og boliginvesteringer BNP for Fastlands-Norge Underliggende utgiftsvekst Figur 3 Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig årlig vekst. Prosentpoeng. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Figur 4 Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og vekst i BNP for Fastlands-Norge. Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Side 12

11 Pressemelding Nr.: 78/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2004 er beregnet til 696 milliarder kroner, mens samlede utgifter er anslått til 620 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 143 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet. Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på i underkant av 68 milliarder kroner som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond. Inntektene på 696 milliarder kroner foreslås bevilget på knapt 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er: (prosenttallene viser andelen av totale inntekter og utgifter): Petroleumsinntekter: 24 prosent (165 milliarder kroner) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 22 prosent (152 milliarder kroner) Merverdiavgift: 19 prosent (135 milliarder kroner) Skatt på formue og inntekt: 19 prosent (134 milliarder kroner) Avgifter på blant annet biler, alkohol og tobakk: 10 prosent (70 milliarder kroner) Utgiftene på 620 milliarder kroner foreslås bevilget på vel 800 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og er fordelt på en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Ytelser fra folketrygden. Her inngår pensjoner, sykepenger, dagpenger, fødselspenger og enkelte helsestønader: 36 prosent (223 milliarder kroner) Andre overføringer, blant annet til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, utviklingshjelp, næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 29 prosent (180 milliarder kroner) Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

12 Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, trygdeetaten og jernbane og riksvegnettet: 15 prosent (92 milliarder kroner) Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 13 prosent (78 milliarder kroner) Tabellen viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene, utenom bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i Gul bok St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Side 14

13 Statsbudsjettets inntekter og utgifter 2004, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kr Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 531,7 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 490,4 Skatt på formue og inntekt 133,8 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 151,6 Merverdiavgift og investeringsavgift 134,8 Avgifter på tobakk og alkohol 16,7 Avgift på bil, bensin mv 34,7 Elektrisitetsavgift 4,4 Tollintekter 1,5 Andre avgifter 12,8 Inntekter av statens forretningsdrift 1,6 Renter og aksjeutbytte 20,7 Andre inntekter 19,0 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 599,4 Folketrygden, alderspensjon 79,3 Folketrygden, sykepenger 29,7 Folketrygdens øvrige sosiale formål 64,1 Folketrygdens helsedel 18,8 Folketrygden, fødsels- og adopsjonspenger 9,5 Folketrygden, arbeidsliv 21,5 Barnetrygd 14,2 Barnehager 10,5 Kontantstøtte 2,9 Arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten 7,0 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 42,4 Regionale helseforetak 58,8 Forsvaret (inkl. internasjonale operasjoner) 29,4 Høyere utdanning (inkl. stipend og sosiale formål) 27,9 Politi- og påtalemyndigheten (driftsutgifter) 7,3 Transport og kommunikasjon 20,5 Jordbruksavtalen 11,2 Utviklingshjelp (etter ODA-kriterier) 14,7 Tilskudd til Statens Pensjonskasse mv. 5,2 Kulturformål (inkl. film) 4,3 Innvandring 5,9 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 3,4 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 3,3 Skatte- og avgiftsadministrasjon 4,2 Renter på statsgjeld 19,3 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 9,2 Andre utgifter 75,1 Oljekorrigert overskudd -67,8 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 143,5 Side 15

14 Pressemelding Nr.: 79/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2004 Regjeringen foreslår en rekke skatte- og avgiftsendringer i Både elavgiften og arbeidsgiveravgiften må legges om. Det foreslås lettelser i merverdiavgiften for persontransport. De nye skatte- og avgiftslettelsene i 2004-budsjettet utgjør om lag 510 millioner kroner. Hittil har denne Regjeringen redusert skatter og avgifter med nesten 20 milliarder kroner. Både den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og el-avgiften for næringsvirksomhet må legges om fra 1. januar Omleggingene har sin bakgrunn i at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har varslet at de gjeldende avgiftsreglene er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Se egne pressemeldinger om disse endringene. Regjeringen foreslår å innføre en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Omleggingen vil gjøre det enklere og billigere for kommunene å kjøpe tjenester fra private og samarbeide seg i mellom. Dette vil bidra til mer effektiv resursbruk i kommunesektoren. Regjeringen foreslår også endringer i de særskilte skattereglene for kraftforetak. Se egne pressemeldinger om disse endringene. Nærmere om andre skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2004: Ny, lav merverdiavgiftssats på 6 prosent for persontransport og NRK Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6 prosent fra 1. mars Full fradragsrett for inngående merverdiavgift gir besparelser for næringen som er større enn 6 prosent av billettinntektene. Samlet vil den lave satsen gi næringen en avgiftslettelse på knapt ½ milliard kroner i året. Dette vil styrke kollektivtransporten og legge grunnlag for reduserte billettpriser. I tillegg vil en Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

15 rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger som skyldes dagens unntak falle bort. Se også pressemelding fra Samferdselsdepartementet. Regjeringen foreslår å gjøre merverdiavgiftssatsen på 6 prosent gjeldende også for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet, som i dag har en sats på 12 prosent. Samtidig foreslår Regjeringen at bevilgningen til NRK som gjelder momskompensasjon, fjernes. Samlet vil disse forslagene ikke påvirke NRKs økonomiske stilling. Rusbrus Regjeringen foreslår å øke avgiften på brennevinsbasert rusbrus ved å avgiftslegge all brennevinsbasert drikk likt med brennevin over 22 volumprosent. De økte avgiftsinntektene vil Regjeringen tilbakeføre til forbrukerne ved at avgiftene på alle drikkevarer reduseres med 2,5 prosent reelt fra 2003 til Røyketobakk Avgiften på røyketobakk er knapt 70 prosent av avgiften for sigaretter. Det er ingen helsemessige årsaker til denne avgiftsmessige forskjellsbehandlingen. Regjeringen foreslår å øke avgiften på røyketobakk slik at avgiftsbelastningen på sigaretter og røyketobakk blir den samme. Forenklet fortolling I dag kan en ta med seg inntil 4 liter brennevin eller vin og 10 liter øl fra utlandet dersom en betaler avgift etter satser for såkalt forenklet fortolling. Et forslag om å øke grensene for forenklet fortolling til henholdsvis 4 liter brennevin eller sterkvin og 27 liter vin eller øl har vært på høring. Det er også foreslått å fjerne kravet om særskilt importtillatelse for samme mengde. Finansdepartementet tar sikte på å endre regelverket fra 1. januar Boligskatt Som et skritt videre mot å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig, foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget for egen bolig fra til kroner i Det foreslås også en lovendring der samboere med felles barn likestilles med gifte når det gjelder adgang til å selge bolig uten gevinstbeskatning etter samlivsbrudd. Fradrag for gaver til Den norske kirke Regjeringen foreslår å endre fradragsordningen for gaver, slik at gaver til Den norske kirke likestilles skattemessig med gaver til frivillige organisasjoner innenfor gjeldende maksimale fradragsbeløp på 6000 kroner. Fradrag for betalt fagforeningskontingent Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent mv. fra 1450 kroner til 1800 kroner i 2004 etter en tilsvarende økning i Forslaget må ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet. Side 17

16 Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet Etter gjeldende regler er private arbeidsgivere fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift når de samlede lønnsutbetalingene fra husstanden i løpet av ett år ikke overstiger kroner. Som ledd i kampen mot svart økonomi og i arbeidet med å gjøre skattesystemet enklere å etterleve foreslår Regjeringen å øke grensen til kroner. Normrente for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold Regjeringen foreslår å innføre en ny modell for fastsetting av normrenten for beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold. Metoden skal være objektiv og forutsigbar, og gi en normrente som følger renteutviklingen i økonomien for øvrig. Videre foreslår Regjeringen at normrenten reduseres til 3,5 prosent fra 1. september Gaver i ansettelsesforhold Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold fra 500 kroner til 600 kroner. Minstegrense for registrering i merverdiavgiftsmanntallet Den generelle minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet er i dag en avgiftspliktig omsetning på kroner. Denne grensen, som ikke har vært endret siden 1992, foreslår Regjeringen å øke til kroner. Dette vil gi forenklinger for både skatteetaten og de avgiftspliktige. Endringer i skatt og avgift på Svalbard Regjeringen foreslår å øke satsen for beskatning av inntekter under lønnstrekkordningen på Svalbard fra 6 prosent til 8 prosent i Videre foreslås det å endre eksportavgiften på kull slik at det også blir avgift på eksport av kull over 1 million tonn. Skatteinntekter som oppkreves på Svalbard, brukes i sin helhet på Svalbard. Avgift på sluttbehandling av avfall Regjeringen forslår at omleggingen av avgift på forbrenning av avfall til en utslippsavgift blir utsatt til 1. juli Samtidig blir iverksettelsen av en tilskuddsordning utsatt inntil ESAs godkjennelse foreligger. Reduserte tollsatser Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer fra 1. januar Tolltariffen inneholder videre et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som kan fjernes uten at det går ut over målene i landbrukspolitikken. Regjeringen foreslår også å fjerne om lag 40 slike tollsatser, samt toll på dyrefôr av fisk. Bilavgifter En arbeidsgruppe har vurdert bilavgiftene, og gruppens rapport ble ferdigstilt 30. april Rapporten har vært på høring med frist 16. august På bakgrunn av Side 18

17 arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene vil Finansdepartementet arbeide videre med enkelte saker. I 2004-budsjettet foreslår Regjeringen mindre endringer i bilavgiftene, blant annet en refusjonsordning for årsavgift på stjålne biler. Endringer i arveavgiften Gave til et selskap hvor givers arvinger er eiere, er arveavgiftspliktig. Hele gaven har etter praksis utgjort avgiftsgrunnlaget. Det foreslås at gaven bare skal være avgiftspliktig med det beløpet som forholdsmessig tilsvarer arvingenes samlede eierandeler. Endringer i skatte- og avgiftsinntekter som følge av forslagene for Negative tall betyr skattelettelser. Millioner kroner Påløpt Bokført Skatt Øke bunnfradraget i inntektsskatten på egen bolig fra til kroner Utvide fradraget for gaver til å omfatte Den norske kirke Øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1450 til 1800 kroner Øke grensen for gaver i ansettelsesforhold fra 500 til 600 kroner Lettelser i skattereglene for utsendinger fra Norges Eksportråd Endre skatt og avgift på Svalbard Kraftverksbeskatning Endre reglene for kommunal eiendomsskatt Endre grense for naturressurs- og grunnrenteskatt mv Legge om el-avgiften, privat sektor unntatt sone Merverdiavgift Ta persontransport inn i merverdiavgiftsområdet (6 prosent) fra 1. mars Heve grensen for merverdiavgiftspliktig virksomhet Redusere merverdiavgiftssatsen for NRK fra 12 til 6 prosent Andre endringer i avgifter Legge om avgiften på brennevinsbaserte drikkevarer (inkl. rusbrus) Redusere avgiftene på drikkevarer med 2,5 prosent reelt Øke avgiften på røyketobakk, samme sats som sigaretter Innføre en refusjonsordning for årsavgift på stjålne kjøretøy Innføre en sluttbehandlingsavgift på utslipp fra 1. juli Reduserte tollsatser Redusere tollsatser iht. WTO-forpliktelser Fjerne tollsatser på landbruksvarer Nominell videreføring inkl. samspillseffekter mv Tidligere vedtak Videreføring av gjeldende regler Skattefritak for arbeidsgiverbetaling av barnehage Nye skattelettelser i Samlet provenyvirkning i Reduksjonen vil indirekte påvirke statens bokførte skatteinntekter fra kraftforetak fra 2005 ettersom eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. 2 Inklusive enkelte mindre endringer i bilavgiftene. Side 19

18 Pressemelding Nr.: 80/2003 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil /Runar Malkenes, telefon , mobil Den differensierte arbeidsgiveravgiften trappes gradvis opp pengene tilbakeføres til distriktene Fra neste år vil dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift gradvis bli lagt om. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av omleggingen, i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har slått fast at gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift er i strid med EØS-avtalens vilkår for statstøtte. Helt siden ESA satte ordningen under press, har Regjeringen gitt kampen for å videreføre dagens ordning høyeste prioritet. Regjeringen mener dagens ordning er effektiv og ubyråkratisk. Da det ble klart at dagens ordning ikke kunne videreføres, intensiverte Regjeringen arbeidet med å komme fram til en god alternativ løsning. De forslagene som nå legges fram, vil langt på vei bøte på virkningen av at dagens ordning må legges om. Ved å motsette seg ESA i denne saken kunne utfallet blitt store tilbakebetalingskrav overfor bedriftene. Den risikoen kunne ikke Regjeringen ta på vegne av norske bedrifter. Tiltakssonen, fisk og landbruk utenfor Regjeringen har allerede fått støtte i EFTAs faste komité for å videreføre null arbeidsgiveravgift i tiltakssonen (sone 5) i Nord-Troms og Finnmark. Deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri faller utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Regjeringen legger derfor opp til at disse næringene kan beholde dagens ordning. For andre næringer i de berørte områdene foreslår Regjeringen en rekke ulike kompensasjonsordninger. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

19 Fribeløp Regjeringen har lagt vekt på at privat næringsvirksomhet så langt som mulig skal beholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil euro over tre år, kan gis fritt uten ESAs godkjennelse. For næringslivet i sonene 2, 3 og 4, foreslår Regjeringen at arbeidsgiveravgiften fortsatt differensieres innenfor det fribeløpet som statsstøtteregelverket tillater. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være kroner pr. foretak. Dette innebærer at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt vil kunne betale dagens arbeidsgiveravgiftsats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. Ordningen innebærer en videreføring av dagens avgiftsnivå for foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil om lag 20 ansatte i sone 2. Se også egen kalkulator for avgiftsberegning på Gradvis opptrapping av avgiften For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen varslet ESA om at det er nødvendig med en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4. For sone 3 legger Regjeringen opp til at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng, med unntak for 2007, da satsen økes med 2 prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes med 2,4 prosentpoeng. Overgangsordningen vil ha betydning for virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet. Overgangsordningen foreslås med forbehold om at den blir godkjent av ESA. Kompensasjon av offentlig sektor Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren og statlige virksomheter. Regjeringen foreslår imidlertid at disse kompenseres fullt ut for beregnede påløpte merutgifter. Transportstøtteordning Regjeringen foreslår å innføre en ordning med direkte transportstøtte. ESA er varslet om dette. Ordningen vil kompensere for en del av merkostnadene til transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene må dokumenteres for hvert enkelt foretak. Transport over 350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet for differensiert avgift, vil få transportstøtte. (Se egen pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet). Næringsrettede utviklingstiltak Regjeringen foreslår å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Tildeling av Side 21

20 midler vil skje etter at det er gjennomført en prosess med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene tar på seg en koordinerende rolle i dette arbeidet, og at regionene selv kommer opp med planer og prosjekter som de vil prioritere. Det er en forutsetning at næringslivet og kommunene deltar og slutter seg til forslagene. Det skal utvikles regionale handlingsplaner for bruken av midlene. Regjeringen vil gå i dialog med regionene på bakgrunn av disse handlingsplanene. På bakgrunn av denne dialogen vil midlene bli fordelt på ulike tiltak. Regjeringen foreslår at det settes av en ramme på 355 millioner kroner til dette i Målet er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som får økt arbeidsgiveravgift fra og med Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene. Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder, for eksempel samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt. Omlegging av el-avgiften Regjeringen foreslår å fjerne el-avgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004 og innføre et nytt system fra 1. juli Dette kommer også næringslivet i de områdene som berøres av omleggingen i arbeidsgiveravgiften, til gode. (Se egen pressemelding). Samlet oversikt over Regjeringens forslag Tabellen viser den samlede virkningen av dagens ordning og av Regjeringens forslag til omlegging. Samlet innebærer Regjeringens forslag at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor begrenses til om lag 710 millioner kroner. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres gjennom den nye ordningen for direkte transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak, samt gjennom omleggingen av elavgiften. I tillegg blir offentlig sektor kompensert fullt ut. Anslag for virkningen av Regjeringens forslag til omlegging i Millioner kroner Millioner kroner Økte inntekter til staten ved full sats (14,1 prosent) for arbeidsgiveravgift i hele landet Omlegging av ordningen Videreføre nullsatsen i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) Videreføre dagens ordning for landbruk og fiskeri 300 Videreføre dagens satser innefor fribeløpet i sonene 2-4 (bagatellmessig støtte) Virkningen i 2004 av overgangsperiode i privat sektor i sonene Virkningen av overgangsperiode i kommunal sektor Kompensasjon til offentlig sektor Omlegging av el-avgiften i sonene Direkte transportstøtte, tilsagnsfullmakt 200 Næringsrettede utviklingstiltak i sonene 2-4, bevilgning og tilsagnsfullmakt 355 Kilde: Finansdepartementet Side 22

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE

ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE Regjeringens forslag til statsbudsjett 2004: ET BUDSJETT FOR ARBEIDSPLASSER, VELFERD OG FORNYELSE Ærede president, Samarbeidsregjeringen presenterer i dag sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Vårt

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004

Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004 Pressehefte Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004 3 INNHOLD Økt vekst i norsk økonomi bedring i arbeidsmarkedet

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2003 2004) Nasjonalbudsjettet 2004

St.meld. nr. 1 (2003 2004) Nasjonalbudsjettet 2004 St.meld. nr. 1 (2003 2004) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 5 2 De økonomiske utsiktene... 17 2.1 Hovedtrekk... 17 2.2 Internasjonal økonomi... 22 2.3 Innenlandsk

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Innhold Omtalt side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2004... 7 1.1 Innledning... 7 1.2 Kort om skatte- og avgiftsopplegget for 2004...

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. 3 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. Budsjettportalen www.statsbudsjettet.dep.no inneholder informasjon fra alle

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Side 3 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Endringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 Side

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005

Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Brugt. 19, Postboks 9232, Grønland, 0134 Oslo Tlf. 21 01 36 00 Telefaks: 21 01 37 20 Inntektspolitisk policydokument ved mellomoppgjøret 2005 Vedtatt YS Representantskap

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt

Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt Pengemengde Konsumpriser - - 9 9 9 96 98 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank JB Terra Kapitalmarkedsdager, Gardermoen.

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Finansdepartementet St.meld. nr. 2

Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (22-23) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen...3 2 De økonomiske utsiktene...12 2.1 Norsk økonomi...12 2.2 Nærmere om

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

St.meld. nr. 2 (2003 2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004

St.meld. nr. 2 (2003 2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004 St.meld. nr. 2 (23 24) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 5 2 De økonomiske utsiktene... 13 2.1 Norsk økonomi... 13 2.2 Petroleumsvirksomheten... 21 2.3 Internasjonal

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Norsk økonomi i omstilling

Norsk økonomi i omstilling Norsk økonomi i omstilling Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank Nord-Norge. Desember Sparebank Nord-Norge.desember Konsumpriser Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt - - 9 9 9 9 98 Kilde:

Detaljer

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon

Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon 4 2 3.1 Varekonsumindeksen 1995=1. Sesongjustert volum 22 4 2 118 11 21 2 118 11 114 114 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (26 27) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi.................

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Endringer i statsbudsjettet for 2006

Endringer i statsbudsjettet for 2006 Pressehefte Endringer i statsbudsjettet for 26 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 26 3 Innhold Dette presseheftet inneholder

Detaljer

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5

Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 TEMA: Nasjonalbudsjettet ROGER BJØRNSTAD: Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi?* Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2001 2002) Nasjonalbudsjettet 2002

St.meld. nr. 1 (2001 2002) Nasjonalbudsjettet 2002 St.meld. nr. 1 (21 22) 2 St.meld. nr. 1 21 22 21 22 St.meld nr. 1 3 Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 5 2 De økonomiske utsiktene... 14 2.1 Hovedtrekk... 14 2.2 Internasjonal

Detaljer

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009 Tiltak for arbeid Tiltak for arbeid Finansminister Kristin Halvorsen 6. januar 9 Internasjonal finanskrise Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 8 var et år preget

Detaljer

St.meld. nr. 2 (2002 2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003

St.meld. nr. 2 (2002 2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 St.meld. nr. 2 (22 23) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske 3.4 Penge og valutapolitikken... 65 politikken og utviklingen... 5 3.5 Statens petroleumsfond og Folke trygdfondet... 67 2 De økonomiske

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2004 2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2004 2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (24 25) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen....... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi................. 12 2.2 Utviklingen

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2002 2003) Nasjonalbudsjettet 2003

St.meld. nr. 1 (2002 2003) Nasjonalbudsjettet 2003 St.meld. nr. 1 (22 23) 22 23 St.meld nr. 1 3 Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 5 2 De økonomiske utsiktene... 16 2.1 Hovedtrekk... 16 2.2 Internasjonal økonomi... 21

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2004 2005) Nasjonalbudsjettet 2005

St.meld. nr. 1 (2004 2005) Nasjonalbudsjettet 2005 St.meld. nr. 1 (24 25) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske 4.1 Oppfølging av skattereformen... 85 politikken og utviklingen... 5 4.2 Kort om de sentrale elementene i skatte og avgiftsopplegget for

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 2 Innhold 1 DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN OG UTSIKTENE

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Møte onsdag den 8. oktober kl. 10. President: Jø rgen Kosmo

Møte onsdag den 8. oktober kl. 10. President: Jø rgen Kosmo 106 8. okt. Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett Møte onsdag den 8. oktober kl. 10 President: Jø rgen Kosmo Dagsorden (nr. 2): 1. Finansministerens redegjørelse om Regjeringens

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer