FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR JULI ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan eg mykje åte i fjordbrisingen i år 395 Nybygg, kjøp og sa g av fiskefartøy over 100 bruttotonn tidsrommet jan.mai Uvisshet preger situasjonen foran sommeroddefisket 408 Mengde og verdiutbytte jan.febr Utførseen av fiskeprodukter apri 77 forde t på and Etter hvert som tigangen på de mer tradisjonee fiskesorter ti vanig konsumformå er bitt underagt stadig strengere nasjonae og internasjonae regueringer har interessen for hitti ite utnyttede eer «undervurderte» fiskesag skutt fart både i Norge og andre and. Ett av de fiskesag som i den senere tid er bitt ofret stigende oppmerksomhet er «vassid» eer «stavsid». Denne fiskesorten har ikke, sik de vanig brukte norske betegneser skue tyde på, noe med sid å gjøre, hverken bioogisk eer når det gjeder andre naturgitte egenskaper. Den bioogiske (atinske) betegnese på denne fiskesorten er som kjent Argentina Sius som er nærstående a<s og odde. Utenom «vassid» og «stavsid» bir såedes også brukt betegnesen «bergaks». andre and er den mest aminneige betegnesen «guaks». At «kjært barn har mange navn» kan med rette også sies om «vassida». Det har de undersøkeser og forsøk som har vært gjort i den senere tid bekreftet. Nå er vassida som kjent ikke noen ny eer uutnyttet ressurs. Den har i engre tid vært fisket som bandingsfangst og devis også som rene fangster, under industritråfisket i Nordsjøen, Skagerrak og på Møre, som råstoff for sidoje og sidemeindustrien. Det foreigger ikke sikre ta for hvor stor de «Vassida» utgjør av industritråfisket. Visse 1oreøpige og skjønnsmessige beregninger igger på h pr. år. Dette taet må tas med at muig forbehod og kan ikke brukes som grunnag for å beregne bestandens størrese eer den optimae avkastning av et kommersiet fiske på vassidbasis. Dette kan bare videre undersøkeser og forsøk gi et mer sikkert svar på. Med støtte fra Norges Fiskeriforskningsråd og Fiskerinæringens Forsøksfond har Hermetikkindustriens Laboratorium i de senere år undersøkt egenskaper og anvendesesmuigheter for en de ite utnyttede fiskesag. Fiskeridirektoratets institutter/aboratorier har foretatt undersøkeser/ anayser av næringsverdi m.v. i sike fiskesag. Bant de fere fiskesag som har vært og fortsatt er gjenstand for sike undersøkeser, har vassida skit seg ut som særig interessant og ovende. Spørsmået om å gjennomføre praktiske undersøkeser og forsøk i større måestokk på sjø og and be derfor tatt opp i 1976 og i februar i år be. det dannet en «Prosjektgruppe» som fikk i oppdrag å 'iretteegge og gjennomføre et nærmere fastagt program for videre praktiske undersøkeser og forsøk. Denne prosjektgruppen e1 sammensatt av representanter for ae de iorskjeige edd i næringen, med ass.direktør K. Ankjær Jensen i Noregs Sidesasag som koordinator. At de forskjeige edd i næringen på denne måten, i nært samarbeid med myndighetene, forskerne og kvaitetskontroen m.fere, har gått sammen om å gjennomføre et sikt integrert prosjekt har vist seg å være en svært praktisk og effektiv måte å angripe probemet på. Fiskerimyndighetene og Norges Fiskarag har støhet dette prosjektet økonomisk og det har vært et nært og godt samarbeid meom prosjektgruppen og de fiskere, ~irmcer og organer som har vært invovert i dette orsøket. Prosjektet omfatter fangst og redskapstekniske forsøk, behanding, sortering og oppbevaring av råstoffet om bord, forsøk med forskjeige tivirkingsmåter (maskiner og annet uistyr), anvendeser og produktvarianter, råstoffets og produktenes egenskaper (smak, farge, konsistens, hodbarhet o.s.v.), pris, kostnads og ønnsomhetsberegninger, markedsundersøkeser, produktbetegneser m.v. Prosjektgruppen og de invoverte parter var nyig samet i Bergen for å gå gjennom de hitti foreiggende resutater og foreså retningsinjer for de videre undersøkeser og forsøk som etter prosjektgrupppens oppfatning bør foretas i tiden fremover. Det gjenstår ennå en de av de undersøkeser m.v. som er satt i gang. Dette gjeder b.a. forskjeige produkt og markedsundersøkeser som en ikke kan vente seg endeige resutater av før noe senere på året. Når ae resutater foreigger, så angt det er muig i denne fase av prosjektet, vi prosjektgruppen i øpet av september måned d.å., gi en samet rapport, med forsag ti videreføring av dette prosjektet. En må derfor vente ti denne rapporten foreiggei' før det kan trekkes endeige og sikre konkusjoner, sev om det på fere områder aerede er grunnag for å ha en mening om resutatet av det som er gjort og hva som videre bør gjøres. En avsører neppe noen hemmeighet eer risikerer å si mer enn det er dekning for når en aerede nå kan fastså at vassida har vist seg ve egnet som råstoff ti fremstiing av en rekke forskjeige konsumprodukter. Den er vesmakende, hvit i fisken, og har en veegnet konsistens. Den igger gjennomgående på nivå med torsk og hyse. På ett bestemt område skier den seg fordeaktig ut fra andre, hitti anvendte fiskesag, og det gjeder hodbarhet. Vassida har stor binde~ evne i fiskekjøttet og er et meget hårdført/motstandsdyktig og hodbart fiskesag sammeniknet med andre kjente fiskesorter, under eers ike oppbevaringsbetingeser m.v. Den har såedes vist seg særig godt egnet ti dobbetfrysing, en meget vesentig egenskap både av kvaitets fangst agringsog produksjonsmessige grunner. En ser de videre og endeige resutater i møte med forventning og forsiktig optimisme. Hvis resutatet av de pågående og videre undersøkeser og forsøk kan gi grunnag for en asidig anvendese av vassida i!<onsumvaresektoren, kan dette bi av vesentig betydning 1or en de av tråfiskerne og av stor betydning for foredingsindustrien på den aktuee kyststrekning, som kompensasjon for redusert tigang på andre råstoffsag. S. S. ARGENTINA SILUS (VASSILDjSTAVSILD) EN NY UTFORDRING ffiishets (i ang Side: INNHOLD:

3 dei! Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ for brisingfiskarane i vår og haustmånadane Mykje komue i fjordane Lysbåt og not «Komuen er spreidd over at i Vestandsfjordane. Men står i større Basen på «Skoghom», Oe O. Hettervig, har tru på eit komuefiske i Vestandsfjordane. <<Det kan bi forretning er vanskeeg å finna fram ti,» forte prøvefiske etter komue i fjordane i Rogaand og Hordaand ein månad i vår, med garanti frå fondet for fiskeeiting og forsøk. Og komue fann mengder på okat avgrensa fet, og av komuefiske ti konsum. Fisken er der. Spørsmået er å få evering,» seier han, og han burde vita det. Småsnurparen <<Skoghom» av Tysvær dreiv feire gode «komueområde» ti dømes i Fanafjorden, Osterfjorden og over kioen. Vi steikte komue ti Hettervig. Men «Skoghom» tann ren tok vi stor, fin, komue i Osterfjorden. Gjennomsnittet var to komue på kioen, og ein de fisk var Rogaand og Hordaand Hettervig smier ved tanken. Men middag. Det var verkeeg fin kost!» han strekar under at det er stor utanfor Bjørnatrynet. «På tredje tu <<Skoghom» astar is hos A/S Havard Lerøy i Bergen. skinad i kvaiteten på den komuen dei everte i kassar, og den tråfisken ringnotbåtane everer etter å ha singra seg over Nordsjøen. Steikt komue, det er finfin kost! Bas Oe O. Hettervig med ein komue i kvar hand. «Skoghom» brukte not, og det undra vi oss itt over, ettersom komue er ein djupvassfisk. «Vi brukte ei not som var 55 famner djup,» forkarer Hettervig, <<Med den fekk vi ofte berre mindre dear av stimane. Men djupare not vi vera vanskeeg å bruke på anna fiske, og komuefiske er førebis om hausten og våren. Eers om året gøymer komuen seg på djupet i fjordane. Om dagen set komuen seg heit på botnen sik at det er mest uråd å finna han. Då kan ein gå over store fet med mykje fisk utan å han seg frå botnen sik at det går an å «sjå» fisken på instrumenta.» «Skoghom» brukte ysbåt for å sama komuen. <<Då kan det bi kast på h,» seier Hettervig. «Vi har hatt kast heit opp i h,» egg han ti. Havard Lerøy i Bergen som tok i mot fangstane. Men «Skoghom» hadde tatt mykje meir komue om ein hadde agt vinn på det. <<Vi berre aktuet ein tre månaders tid ettermiddagen og kveden ettar oppdaga han. Men nokre timar om brukte mesteparten av tida ti å Vidare kartegging må ti gjorde i vår. Det var firmaet A/S komue på dei fire turane båten «Skoghom» everte ca. 80 tonn F. G. nr. 14, 14. jui

4 kartegga fet. Det var det som var oppgåva vår i denne omgangen,» seier Hettervig. Han og dei fire andre karane om bord; skippar Osvad H. Hettervig, maskinist John H. Hettervig, Odd Inge Austrheim og Per Magne Gismervik vie gjerne ha kartagt fjordane eit stykke ti nordover. «Frå brisingfiske før om åra veit vi at det er mykje komue t.d. i Sognefjorden og i Nordfjord,. Mange fiskarar vi har vore i kontakt med er interessert i å få kartagt fjordane nordover ti Stad». Men prøvefiske på eiga hand bir for dyrt. «Men er fiskeristyresmaktene interesserte, så vi vi gjerne hada fram,» seier Hettervig. «Skoghom» tann mykje komue i fjordane i Rogaand og Hordaand, i ae fa så mykje at Hettervig meiner det er grunnag for å utvika eit konsumfiske haust og vår. Det kan bi eit godt «attåtfiske» for brisingsnurparane, og kanskje meir ti med tida. «Og denne brukstypen trenger feire bein å stå på,» hevdar bas Oe O. Hettervig på R89TV, «Skoghom» av Tysvær. Stopp brisingfisket: Brising har vi i ae fa nok av! Sinde, Fimreite og Sognda er vekjende stader for mange brisingfiskarar. gode år kan det vera ike trangt meom brisingbåtane på Sindevika som det er meom garnbåtane på Austnesfjorden i Lofotsesongen. Men då «Fiskets Gang» var der, i sutten av juni, var det stie på Sogndasfjorden. Fruktbønder og feriegjester såg vi, i fu gang med å dorga sjøaure, aks og makre, men brisingfiskarane, dei få som var der, nytte soa med hendene i bukseommene. Det er ikkje stort anna å gjera når «høgare makter» seier stopp i dette tifeet som så ofte før; fiskestopp. Brisingfisket i fjordane åpna 14. juni. Men at 22. juni sende Noregs Sidesa!sag og Feitsidfiskernes Sagsag ut denne medinga: «Da det nå er innmedt så stort kvantum brising at hermetikkindustriens avtak er dekket for ang tid fremover, har det fees sagsstyre, med hjemme i råfiskoven, bestemt at brisingfisket stoppes fra og med i dag 22. juni 1977 k og innti videre. Meding om åpning av fisket Det bir ange dagar, synest bas Kristof fer Hervik. Sigurd Sandbakken trivst heer ikkje med hendene i bukseommene. Vi skimtar Sandbakken i bakgrunnen dersom vi er hedige med trykken. igjen vi bi gitt med minst 3 døgns varse.» Då stoppordren kom, var det innmedt over skjepper brising, ca skjepper sør for Stad og ca skjepper nord for Stad. Sogn var det innmedt ca skjepper. Sognda stakk vi om bord i R196TV «Hervik» for å få ein prat med nokre av karane om koreis dei såg på situasjonen. Vi møtte Sigurd Sandbekken og bas Kristoffer Hervik, og vart godt mottatt. Skipper John Hervik hadde tatt seg ein tur heim. Det var basen som førde ordet, og han kunne forteja at dei hadde starta fisket ved Fresvik saman med 810 andre bruk på åpningsdagen. Dette var faktisk ae bruka som var i Sogn då. «Hervik» kasta og sette eit steng på 7800 skjepper første dagen. Dei andre bruka hadde og bra kast. Det var dei som hadde kast opp i skjepper. Dagen etter gjekk dei utover ti Vik. Der hadde «Trygghom» av Fusa tatt eit kast på skjepper. «Hervik» var for seint ute ti å få not i sjøen den dagen. Men det tok dei att neste dag og dagane etter. at kasta dei rundt skjepper i VikVangsnesområdet den veka, og meir vart det ikkje tid ti. Då kom fiskestoppen. Og sidan har de gått her med hendene i bukseomma? Ve, vi har nå evert ein skjepper. Men har atså minst ike mykje att. Nå ventar vi på frysebåten «Queen Frost» sik at vi kan få tatt opp resten. Det går seint. Det er vanskar med å få brisingen återein. Det har vore kuing mest kvar dag, og det bir mykje åte i sjøen av det. Koreis har dei andre båtane gjort det? Bra her i Sognefjorden. Men vi har mest kontakt med dei andre Rogaandsbåtane og dei er i Hardanger. Har inntrykk av at det er mindre brising der. Kva synest de om å driva dank midt i beste sesongen? Det bir ange dagar! Kunne det ha vore unngått med ei anna organisering av fisket? Det er vanskeeg å seia. Når mottakskapasiteten er for iten er det ike godt å stappa fisket. A ha brisingen i ås i engre tid er berre å drepa han ned. Det hjeper ite å ha skjepper i ås når ein ikkje får evera. Kor enge bir de iggande her i Sognda? Ti vi har fått tatt opp. Vi går dit brisingen er kor nå det måtte vera! Vi visste ikkje kor vi skue då vi gjekk heimanfrå heer! skyt Sigurd Sandbekken inn. Kor enge ska de jaga brisingen? Det veit vi ikkje. Det bir så enge der er noko å få. Bir det sidekvote, fiskar vi brising fram ti sidefisket tar ti. Kva med komuetisket som aternativ? Vi har vore på komuefiske. Vi dreiv ein sesong i Osterfjorden for 56 år sidan. Vi everte ti ojefabrikkane. Kvifor hedt de ikkje fram med det tisket? Der vart etter kvart ite å finna. 392 F. G. nr. 14, 14. jui 1977

5 ikkje meir. Koreis var det økonomiske utbyttet? Kva tiske driv de eers om året? «Møgsterfjord». Trivst du betre med fjordfisket? Kva er gat? bir ve biigare! Det bir ve det!? Landigge for R196TV «Hervik» og resten av fjordbrisingfåten. kan ein ikkje basera seg på. Det er berre sorgen! Sognda er forresten den vakraste passen eg veit. Her skue eg Ja, hadde det berre gått an å eva av det. Men sikt start og Det var bra på det fisket. Men vi hedt nå ikkje på enger enn ein trevekers tid. Seinare har vi ikkje prøvd på komuefiske. Vi var forskjeffige stader, men fann stoppfiske gir ikkje evebrød. gjerne ha budd! Men brisingfiske tar heer råstoff i Skotand. Det fabrikkar. Snart er det ingen hermetikkfabrikkar att. Ae bir nedagde, og dei fabrikkane som er, Eg kjem frå oddefiske på kraftbokkbåt. Kristoffer Hervik har stått om bord i ringnotsnurparen «Espevær», men har og vore om bord Det er for ite mottak og for få F. G. nr. 14, 14. j u i

6 394 F. G. nr. 14, 14. jui 1977 Vi spurde om vi kunne skuda fiskestoppen på åtesituasjonen? Nei. Kapasiteten er ikkje stor nok ti å greia eit normat opptak heer. Det vi ta 68 veker å ta opp det som var innmedt då det vart fiskestopp. For oss går det med mykje tid berre på å fytta frå Det vi ta tid før brisingfisket bir åpna att. Det sto mykje fisk i ås då fiskestoppen kom, og mottakskapasiteten er avgrensa. Men i år går brisingopptaket ekstra seint, i ae fa i Sognefjorden, og grunnen er uvaneg store vanskar med å få brisingen återein. Vi snakka med kaptein Martin Vod på frysebåten «Queen Frost» 30. juni, og dei hadde då asta skjepper brising på 14 dagar. Dei tok ti med opptaket ei veke etter at fisket starta, og skue hatt fu ast på den tida, etter kaptein Vod si meining. «Queen Frost» har ein mottakskapasitet på skjepper i døgnet. Vod kunne oppysa at dei hadde hatt probem med åte i brisingen i Sognefjorden før om åra og, men situasjonen hadde adri vore så ie som i år. Skipper Martin Vod på «Queen Frost» synest det går seint med brisingopptaket. Uvaneg mykje åte fjordbrisingen i år steng ti steng eer kanskje rettare frå stad ti stad. Snart tar fabrikkane feesferie, og då bir det sutt på opptaket av fersk brising direkte ti fabrikk. Dermed vi opptaket gå endå seinare. Kor mykje er det tatt opp av fersk brising? Det veit eg ikkje. Men her inne har det ikkje vore båtar sidan dei første opptaksdagane. Ateprobemet gjorde at dei måtte gi seg. Nå er det visst meininga å ta det som står på kysten først, i håp om at den brisingen er betre. Det store åteinnhadet i brisingen i år gjer at fisken rett og sett går i oppøysing. Vi kan ikkje ta sik vare om bord. Fiskarane må trenga han nøtene ti han er återein. Og det tar tid? Minst fjorten dagar etter som det ser ut ti nå. Men der er båtar som ikkje har "fått tatt opp ei skjeppe hitti. Det er ein kunst å trenga brisingen återein, og nokon er finkare enn andre. Kor mange frysebåtar av denne typen er sving i fjordane nå? Det er tre av denne storeiken og to små. fjor kaga fiskarane på at frysebåtane stakk av ti Skotand då dei hadde mest bruk for dei. Får vi oppeva det same i år? Det må du ikkje spørja meg om! Vi går der vi får beskjed om. Vi, m annskapet om bord, tapte pengar på at vi gjekk ti Skotand i fjor. Men probemet i fjor var at ingen vie ha den brisingen dei tok i Trondheimsfjorden. Dessutan hadde vi ege ei veke utan å ha noko å ta oss ti, då ordren om å gå ti Skotand kom. Men nå bir «Queen Frost» verande i Sognefjorden? Ja, det er meininga det. Vi håpar jo på å få ast i båten. Men det tar ve si tid, smier kaptein Vod. Og ast får ho nok, «frysedronninga». Det veit kaptein Vod og. Han har nett fortat oss at han reknar med det står att skjepper å ta opp frå ås i Sognefjorden, og så har vi a den brisingen som ikkje er komen i ås ennå! Den kunne nok fya mange frysebåtar, og fis{arane går berre og ventar på å få seppa ti og gjera den jobben. Frysebåten «Queen Frost» på veg inn Sogndasfjorden.

7 Nybygg Nybygg, kjøp og sag av fiskefartøy over 00 bruttotonn Januar Februar i tidsrommet januarmai 1977 Ved Thor B. Mehus Hemik Hetand, Vedavågen. ndustrifisktråer. Levert 18/ R407K «Kormt» 80,1/71,6 fot, 141 brt, LEL T, 565 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 6 ved Håkonsens Mek. Verksted, Skudeneshavn for Bjørn Nornes, Åkrehamn. ndustrifisktråer. Levert 15/ Skipsbyggeri, Uskedaen for P/R Oe Gotteberg og Gunnar Bortne, Måøy. Sheterdecket bankinefartøy med Mustad Autoinesystem. Mars Kombinert garn/inefartøy og reketråer. F. G. nr. 14, 14. jui R'83K «Termon» 99,9/91,2 fot, 197brt, LEHD, 750 bhk Mirrees SF6A «Sjøvær» 106,1/97,9 fot, 205 brt, LEIX, 600 bhk Apha motor. H402AV «Haugagut» 173,8/161,8 fot, 739 brt, LEHR, bhk Normo motor. Byggenr. 141 ved Ustein Hatø A/S (Mode Verft, Hjeset), Sigb. Iversen Mek. Verksted utrustet ved Rabben Mek. Verksted, Byggenr. 24 ved Sostrand Sip & Båtbyggeri, Tomrefjorden for P/R Jostein Sandøy, Buandet. Sheterdecket bankinefartøy. Levert 27/1 Bekkjarvik for P/R Haugagut (Mikke Østervod), Bekkjarvik. Ringnotsnurper. Levert 27/ Backstone motor. Byggenr. 38 ved byggenr. 59 ved Manda Sip & Mek. Verksted A/S, Manda for Edvard Bjarne Einarsen, Kopervik. ndustrifisktråer. Levert 11/ SF6V «Måøysund» 105,6/98,6 fot, piar motor. Byggenr. 4 ved Kopervik Sip A/S, Kopervik, skroget 200 brt, LEJZ, 660 bhk Apha motor. Byggenr. 35 ved A/S Eidsvik R24K «Aiette Marie» 88,9/79,6 fot, 171 brt, LEMV, 565 bhk Cater Findustråeren «Doggi» for fu fart. Skipsbyggeri, Fekkefjord, skroget bygd ved Bentsen & Sønner Sip & Mek. Verksted, Ny Heesund for Storvik Mek. Verksted, Kristiansund for A/S Andenes Havfiskeseskap, Andenes. Hekktråer. Levert 5/ N433A «Andenesfisk I» 152,7/ 142,5 fot, 299 brt. LEPU, bhk MaK motor. Byggenr. 78 ved A/S F135HV «Oscar Johan» 88,9/82,7 fot, 143 brt, LFCM, 862 bhk Gaterpi ar motor. Byggenr. 349 ved Karstensen Skipsverft & Mek. Verksted, Skagen, skroget byggenr. 109 ved FKAB, Uddevaa og sjøsatt for svensk regning som «0. J. Senior». Levert ti Oskar Pedersen, Hasvik

8 396 F. G. nr. 14, 14. ju i 1977 Februar M1HD «TAMPEN» 173,9/156,9 fot, 493 brt, LEBG, 2 x 800 bhk Deutz motorer. Innkjøpt 1977 fra Frankrike av Johs. Hareide A/S, Hareid. Bygd som «Cap Saint Jacques» ved Ateiers & Chantiers de a Manche, Dieppe for Societe Bouonnaise d'armement Le Garrec & Cie., Bouogne. Hekktråer for satfiskproduksjon. Ombygd 1977 ved Mykebust Mek. Verksted, Gurskebotn. «NerandSenior». Januar M46HØ «Sjøbris» 167,0/ fot, 576 brt, LELC, bhk Deutz motor. Innkjøpt 1977 fra Færøyane av P/R Sjøbris (Knut Håheim), Leinøy. Byggenr. 13 ved P/F Skaa Skipasmidja, Skaa, Færøyane. Levert 1969 som «Gufinnur» ti P/F Vestur, Vestmanna, Færøyane. Ringnotsnurper. Innkjøp fra utandet M61AV «Øyiner» 85,0/78,4 fot, 168 brt. LEIO, 490 bhk GM Detroit motor. Byggenr. 37 ved Kystvågen Sip & Båtbyggeri A/S, Frei for P/R Uran (Anders O. Uran), Langøyneset. Sheterdecket ban k i nefartøy med Mustad Autoinesystem. Konstruert av FTFI. Levert 5/ R20TV «Toftøysund» 92,3/85,6 fot, 149 brt, LENP, 660 bhk Apha motor. Byggenr. 69 ved Hans & Einar Nordtveit Skipsbyggeri, Nordtveitgrend i Fusa for P/R Edvin Bakkevik, Musandsvåg. Brisingsnurper/industrifisktråer. Levert 3/ Mars N41V «Wiassen Senior» 113,9/ 106,4 fot, 213 brt, LEME, 660 bhk Lister Backstone motor. Innkjøpt 1977 fra Isand av P/R Hans Wiassen, Digermuen i Vågan. Bygd 1967 som «Gideon» ved VEB Ebewerft Boizenburg, Boizenburg, Øst Tyskand for Gideon H/F, Vestmannaeyjum, Isand. Sogt 1970 ti Aftafe H/F, Stødvarfjordur, Isand og omdøpt ti «Aiftafe». Loddetråer/småkvafanger. Foris Februar M52HØ «Nerand senior» 122,6/ «Sjøbris» ex «Gufinnur» på havna i Fosnavåg. 115,5 fot, 198 brt, JXBV, 330 bhk Grenaa motor. Bygd 1958 ved Ørens Mek. Verksted, Trondheim som «Trønderbuen» for Johan Lervik P/R, Fian. Sogt 1967 ti Rof Brohom PIR, Domøy og omdøpt ti «Brødrene Brohom». Sogt 1974 ti Einar Nerand P/R, Fosnavåg. Kantret og sank på havnen i Båtsfjord 18/21977 under ossing av odde «M. Ytterstad» nå «Nergård Senior».

9 sank på 80 m dyp. Apri på hjemvei fra Vestisen med fangst. Skipet hadde fått ekkasjer under gange i is og sank da ensepumpene stoppet. Mannskapet be tatt eskorterte skipet hjemover. Innenands sag Januar Sogt 1977 ti P/R Lepsøy (Eias Kjerstad), Kjerstad og omdøpt ti «Seiko» og registrert som M46H. Ringnotsnurper. Forenget og forhøyd Sheterdeck påbygd M176HØ «Disko» 144,4/134,6 fot, 386 brt, LJPZ, bhk Deutz Leinøy og ombygd ti ringnotsnurper. Foriste etter brann 60 n.mi vest av Nordkyn 25/ Brannen og ombygd ti inefartøy ved Hjørungsvaag Verksted A/S, Hjørungavåg og omdøp [ ti «Bjørkhaug». Hvafangerseskapet Poaris (Mesom & Mesom), Larvik. Sogt 1960 M44HD «Femsøy» 118,8/107,2 fot, 183 brt, LDWB, 750 bhk Wichmann motor fra Bygd 1917 ved Bosønes Skipsbyggeri & Mek. Verksted, Mode for Skaarbrevig & Fem, Aesund som SIS på 137 brt. Roger». Vraket drev senere på and ccwiassen Senior», her som «Aiftafe», med fu oddeast. ved Nordkyn i het utbrent stand. ccigrunn» fotografert under båtparaden på fiskernes dag i Bergen i fjor Ombygd 1948 og Foriste 21. apri 1977 ved Jan Mayen «Sjarm» ti Eing Aarseth & Co A/S, Aesund tatt opp av oddetråeren «Jan ti fabrikkskipet «Norgoba». Mannskapet på 11 be reddet. Fartøyet motorinnsatt Bygd 1937 ved Sogt 1971 ti Bjarte Rogne P/R, Smith's Dock Co. Ltd., Middesbrough som O/hvabåt «Po X» for oppsto på grunn av en ojeekkasje i maskinrommet. Mannskapet be Sogt 1927 ti P/R Femsøy (Andreas Overtatt 1926 av Aesund Kredittbank, Aesund som senere be satt under offentig administrasjon. H. Branda A/S, Hareid. Forenget Fem), Aesund. Sogt 1934 ti Johs. F42H «Doggi» 153,2/141,9 fot, 299 brt, LLJJ, bhk Wichmann M46HØ «Sjøbris» 137,3/127,7, 334 brt, LAEK bhk MaK motor. Byggenr. 5 ved Smedvik Mek. Verksted A/S, Tjørvåg. Levert ti Knut Håheim P/R Leinøy. opp av sefangeren «Branda» som F. G. nr. 14, 14. jui

10 398 F. G. nr. 14, 14. jui 1977 Februar H472F «Sjarm» 131,5/121,5 fot, 260 brt, JWYL, 680 bhk Apha motor fra Byggenr. 1 ved Georgernes Verft Kjøde & Kjøde, Bergen. Levert 1958 ti PIR Sjarm (Kar S. <<Røstnesvåg». N4VV «Vestvågøy» 152,5/142,8 fot, 297 brt,jwzt, bhk Deutz motor. Byggenr. 65 ved A/S Storvik Mek. Verksted, Kristiansund. Levert 1 O Samtige bygd for Lofoten Havfiskeseskap A/S, Stamsund. Dette seskap be oppøst 1977 og fartøyene overtatt av Lofoten Tråerrederi A/S, Stamsund. Samtige er hekktråere. N14VV «Røstnesvåg» 152,7/142,8 fot, 298 brt, LEDC, bhk Deutz motor. Byggenr. 35 ved A/S Storvik Mek. Verksted, Kristiansund. Levert N88VV «Stamsund» 154,8/143,2 fot, 299 brt, LNRH, bhk Deutz motor. Byggenr. 30 ved A/S Storvik Mek. Verksted, Kristiansund. Levert <<Nordfangst». N3VV «Bastad» 152,7/142,8 fot, 296 brt, LJIF, bhk MWM motor. Byggenr. 38 ved A/S Storvik Mek. Verksted, Kristiansund. Levert R610K «Austhom» 133,2/126,2 fot, 292 brt, LEOL, 750 bhk Wichmann motorbygd 1961innsatt Byggenr. 70 ved John H. Mathis Co., Camden N. J. Levert som «Pan Trades Andras» ti Pan Trades Inc., Boston Mas. Sogt 1949 ti Hochseefischrei H. Freese, Bremerhaven. Sogt 1956 ti Johs. Østensjø og Thoraf Eiken, Haugesund og omdøpt ti «Poartrå». Overtatt 1956 av A/S Liv (Arne og Johs. Østensjø), Haugesund. Sogt 1964 ti Søren Vermundsen P/R, Vedavågen/Haugesund (Vestenfjedske Ojeseskap NOR AS) og omdøpt ti «Austhom». Sogt 1977 ti P/R Bankhom og Reite (Reidar Bankhom), Leinøy og omregistrert ti M62HØ. Ringnotsnurper og industrifisktråer. Forenget Forhøyd «Heene Marie» ex «Hega Eine» ex «Eiac». motor. Byggenr. 28 ved Sterkoder Mek. Verksted A/S, Kristiansund. Levert ti Hammerfest Havfiske A/S, Hammerfest. Overtatt 1977 av A/S Hammerfest Industrifiske, Hammerfest, som opprinneig hadde kontrahert fartøyet. Hekktråer.

11 ti Kar Henrik Utvik, Gryefjord og omregistrert ti T170TK. Komb. garn/ i nefartøy og reketråer. T 251 «Nordfok» 95,0/92,6 fot, 127 M89HD «Poarhav» 179,0/169,7 fot, 590 brt, LDYY, bhk Nohab Poar motor. Byggenr. 41 ved A/S Stord Verft, Leirvik. Levert ti Peter S. Branda & Co. A/S, Branda. Overtatt 1970 av KIS A/S Meshorn & Co (Martin Karsen), Branda. Overtatt 1977 av A/S Poarhav, Branda. Sefanger og ekspedisjonsfartøy. Bjorøy) Bjørøyhamn. Sogt 1977 ti PIR Nis Homs Sønner (Oie Hom), Vestsmøa og omregistrert ti M 472SM. Ringnotsnurper. Forenget «Kormt» ved kai i Bergen. «Sjøvær». brt, LAKR, 450 bhk Wichmann motor fra Bygd 1945 ved Frank Curtis, Totnes, Devon som «Ciixby». Sogt 1952 ti Thv. Bj. Bie, Espevær og omdøpt ti «Ramshom». Sogt 1954 ti PIR Skog & Borch (Johs. S. Borch), Breivo og omdøpt ti «Nordfok». Overtatt 1974 av Hege Skog P/R, Breivo. Overtatt 1977 av P/R Skog & Frantzen (Svein Johan Frantzen), Hamnvik. nd ustrifisktrå er /seisn u rp er. N740V «Nordfangst» 92,9/84,8 fot, 153 brt, JWPJ, 565 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 21 ved Sostrand Sip & Båtbyggeri, Tomrefjorden. Levert ti Amund Pedersen P/R, Skrova. Sogt 1977 F. G. nr. 14, 14. jui N307LN «M. Ytterstad» 129,6/ 121,5 fot, 256 brt, JWOJ, 550 bhk Bergen Diese motor. Bygd ved Søviknes Skipsbyggeri A/S, Syvikgrend for Terje & Einar Ytterstad, Lødingen. Overtatt 1976 av Magnus Ytterstad, Lødingen. Sogt 1977 ti Jens Nergård, Brøstadbotn og omdøpt ti «Nergård Senior» og registrert som T1 00D. Opprinneig ringnotsnurper. Ska nå benyttes som reketråer og oddetråer. R586K «Oddstein» 100,7/93,2 fot, 136 brt, JWOV, 700 bhk NohabPoar motor. Byggenr ved VEB Rossauer Schiffsbau, Rossau, Øst Tyskand. Levert som «Poar» ti Uno B. Brynged P/R, Fiskeback, Sverige. Sogt 1974 ti Oddvar Vea P/R, Haugesund og omdøpt ti «Oddstein». Sogt 1977 ti PIR Egi Wiassen, Digermuen og omdøpt ti «Nordending» og registrert som N96V. ndustrifisktråer/småkvasfanger. Mars 1977 Apri 1977 M159HØ «Skyttenes» 140,0/129,7 fot, 431 brt, LDPB, 800 bhk Apha motor. Byggenr. 5 ved Karmsund Verft & Mek. Ve rksted, Avadsnes. Levert som «Caroine Mushom» ti P/R Vestsjæand (Hugo Warrer, Sagese), Hirtshas. Disponeringen overtatt 1974 av J. Joensen, Lopra, Færøyane. Sogt 1976 ti På Myrvågnes, Fosnavåg og omdøpt ti «Skyttenes». Sogt 1977 ti P/R Fiskeskjer (Rof Saen), Langevåg og omdøpt ti «Fiskeskjer» og registrert som M50SA. Ringnotsnurper. T1 T «Heene Marie» 116,2/108,1 fot, 225 brt, JXAR, 480 bhk Wichmann motor. Byggenr. 6 ved Brattvåg Skipsinnredning & J. Johansen Sveiseverksted, Brattvåg. Levert 1 O som «Eiac» ti Trygve Gården og Reidar Larsen, NordFrøya. Sogt 1965 ti Kobjørn Ervik P/R, Dyrvik og omdøpt ti «Hega Eine». Sogt 1968 ti Jan Hansen, Tromsø og omdøpt ti «Heene Marie». Overtatt av enken Ruth Jorun Hansen, Tromsø i Sogt 1977 ti Odd Dagfinn Pettersen, Tromsø. Ringnotsnurper.

12 BR. Bankinefartøy. Mai AS, Usteinvik. Levert som og omdøpt ti «Gadus». Sogt 1977 ti A/S Ramoen (Johs. K. Vartda), Vartda og omdøpt ti «Vartda Viking» og registrert som M2VD. Fabrikkhekktråer. M75A «Gadus I» 196,9/183,9 fot, 890 brt, JXYU, bhk B & W motor. Byggenr. 117 ved A. M. Liaaen A/S, Åesund. Levert som «Seafridge Osprey» ti Seafridge Ltd., London/Kingstonupon gistrert som M55S. Fabrikkhekktråer. Sandefjord. Sogt 1958 ti Oe P. Lie P/R, Liasjøen og omdøpt ti «Ligrunn». Ombygd 1958 ti Fiskefartøy. Sogt 1977 ti P/R Einar Nerand 313 ved Brastad Skipsbyggeri, Vestnes. Levert som «Tinganes» ti Sverre Farstad, Kjerstad. Sogt 1972 ti Chares Kinge P/R, Kristiansund og omdøpt ti «Smøagut». Sogt 1974 ti John Sunde P/R, Ershomen og omdøpt ti «Roon». Sogt 1977 ti Harad Torgnes, Toftsundet og registrert som N119 ved Søviknes Skipsbyggeri A/S, Syvikgrend. Levert som «Sæbjørn» ti Knut Sævik P/R, Vartda. Sogt 1972 ti Nikoai Remøy 400 F. G. nr. 14, 14. jui 1977 Forenget Sheterdeck påbygd «Vartda Viking» ex «Gadus» ex «Seafridge Skua». for A/S Kosmos (Anders Jahre), 478 brt, LDEP, bhk Wichmann & Co., Fosnavåg Ringnotsnurper. H453F «Ligrunn» 141,9/133,7 fot, Smith's Dock Co. Ltd., Middesbrough som O/hvabåt «Kos 11» motor fra Byggenr. 942 ved 181 brt, JWVW, 240 bhk Apha motor fra 1954innsatt Byggenr. M277HØ «Sjøbraut» 133,7/124,9 fot, 263 brt, JWNH, 1000 bhk Caterpiar motor fra Byggenr. 42 P/R, Leinøy og omdøpt ti «Sjø «Svabard» ex «Gadus I» ex «Seafridge Osprey». M22F «Roon» 103,8/96,2 fot, motor. Byggenr. 118 ved A. M. Liaaen A/S, Åesund, skroget byggenr. 14 ved Hasund Mek. verksted «Seafridge Skua» for Seafridge Ltd., London/KingstonuponHu. braut». Sogt 1977 ti P/R Stig Dinesen, Gratangsbotn og omdøpt ti «May Veronica» og registrert som Sogt 1976 ti Gadus A/S, Aesund 890 brt. LDCE, bhk B & W T1 00G. Ringnotsnurper. Forenget M55A «Gadus» 196,8/183,9 fot, 1969 ti Oa Abesen P/R. Skaand og omdøpt ti «Fiobjørn». Sogt 1977 ti Arvid Martinsen, Myre. Forenget Kombinert småtråer/inefartøy. T74BG «Fiobjørn» 105,8/98,5 fot, 144 brt, LEDT, 400 bhk Wichmann Verksted, Aesund. Levert som «Giannøy» ti Pau Bikfedt, Tromsø. Sogt 1964 ti Gryefjord Fryseri & Kjøeanegg A/S, Gryefjord og omdøpt ti «Månes». Sogt A. M. Liaaen Skipsverft & Mek. Hu. Sogt 1975 i brannskadet stand ti Gadus A/S, Åesund. Reparert 1975 ved A. M. Liaaen A/S, Aesund og omdøpt ti «Gadus I». Sogt 1977 ti Labrador A/S, Kvamsøy og omdøpt ti «Svabard» og re motor fra Byggenr. 90 ved

13 vakutur. Han har i denne tiden vist spesie interesse for vår nyeste primærnæring, fiskeoppdrett. Afene og sammen med kofeger' har Møer forfattet fere vitenskapeige artiker. Møer be født Han tok embetseksamen ved Universitetet i Oso i Hovedfagoppgaven som omfattet ernæringsstudier av aks og aure i ev, be utført under veiedning av fiskeribioog Sven Sømme. Etter endt eksamen be Møer ansatt ved Havforskningsinstituttets torskeavdeing for å studere rasedannesen hos torsk. Samtidig som han arbeidet med dette prosjektet tok han sammen med koeger ved avdeingen opp undersøkeser over oddas bioogi ava Møer doktorgraden ved Universitetet i Oso. Oppgavens titte var «Studies on genetic diversities in Arctic and Coasta cod in Norwegian waters». Ved hjep av arveige egenskaper hadde han vist at norskarktisk torsk (skrei) var en annen underart eer rase forskjeig fra kysttorsk. Siden 1970 har Møer arbeidet med forskningsprosjekter innen ak Fiskeridepartementet har ansatt forsker dr.phios. Dag Møer som forskningssjef ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Forskningssjefen ska ede instituttets undersøkeser innen akvakutur. Dag Møer ny forskningssjef. Dag Møer Ny forskningssjef F. G. nr. 14, 14. jui Fiskeriøkonomisk avdeing i Fiskeridirektoratet har utarbeidd en foreøpig oversikt som viser at den norske sefangsten i 1977 ga et sama fangstutbytte på dyr. Dette er nesten færre dyr enn i fjor. Fangsten fordeer seg på knapt grønandsse og ve kappmyss, samt storkobbe og 2 snadd. Av det totae anta grønandsse var knapt unger, av den totae kappmyssfangsten var ve unger. Sama spekkmengde kom opp i tonn. Fangsten hadde en førstehandsverdi på om ag 11,3 mi. kroner. Ugunstige isforhod. Utbyttet av sefangsten be mindre enn venta, og av grønandsse og kappmyss be det tatt bare om ag 73 prosent av kvoten. Det reativt dårige resutatet har sammenheng med ugunstige isforhod tidig i sesongen. at detok 23 skuter i sefangsten. «Femsøy» av Hareid og «Venus» av Tromsø foriste i henhodsvis Vesterisen og Østisen. Mannskapet be redda. De 21 båtene som kom tibake ti Aesund og Tromsø med fangster hadde et mannskap på 283 mann dyr fra Newfoundand. Det detok 5 sefangstskuter ved Newfoundand, og disse tok om ag dyr ti en verdi av 4,8 mi. kroner. Det be fanget om ag 96 prosent av fu kvote av grønandsse, men bare 78 prosent av tiatt fangst av kappmyss ved Newfoundand. Fra Vesterisen kom 13 skuter Norske sefangere tok nær færre dyr enn i fjor <~Mørebas» med <~Canadamerking» fotografert i Aesund før avgang ti oddefeta ved Newfoundand. Dei åtte norske ringnotsnurparane sutta av fisket på Newfoundandsfeta for ve ei veke sidan etter å ha evert ca tonn odde ti fabrikkskipet <~Norgoba». <~Uksnøy» har fiska best ti nå med ve tonn. <~Æge» har fiska ca tonn og <~Garpeskjær» ve 3100 tonn. <~Norgoba» og dei åtte ringnotsnurparane igg nå ved Jan Mayen, og panen er å hada fram med oddefisket der. Men det er mykje drivis og vanskeege arbeidstihøve, bir det medt. sendingane startar oddefisket 15. jui. Loddefisket sutt ved Newfoundand

14 produkter, sefangst og hvafa ngstprodukter jan.mai 1977 Fisk og fiskeprodukter: kr Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr at jan.mai 1976 Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje..... Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt at jan.mai 1976 Sefangstprodukter: Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss at jan.mai ,9 mi. kroner. at at h sid på garn h på not når fisket ska starte fredag 5. august. Russiske oddefangstar på 6 tonn i 2 t imars ha Foredragssaming om kontro med fisk og fiskeprodukt Kjøttmjø Det er båtar i denne storeiken, kring tonn, som har fiska odde med godt Andre hvafangstprodukter resutat om ag 100 n.mi sør av Hopen. h. Av denne kvoten får garnfiskarane h og notfiskarane Sidoje og annen fiskeoje med en fangst på ve dyr. Det be fanget fu kvote av grønandsse, men bare om ag 48 prosent av kappmyss. Verdien av fangsten var ca. 5,6 mi. kroner. Østisen, det tredje fangstfetet, detok 3 skuter. Disse fanget om ag Tang og taremjø Andre fiskeprodukter grønandsse av en kvote på 1 at dyr. Fangstverdien utgjorde Totakvoten i fisket etter atantoskandisk sid er fastsett ti Verdi av utførse av fisk og fiske h. Fiskeridirektøren avgjer 402 F. G. nr. 14, 14. jui 1977 område som igg innafor Svabards vernesone. Etter det «Fiskets Gang» får oppyst ska tråarane Regueringsutvaet møtest igjen 26. jui 20 russiske tråarar fiska odde i eit guering av sommaroddefisket. Etter panen ska dette fisket starte Regueringsutvaet ska ha nytt møte tysdag 26. jui. Meom sakene som da ska opp er eventue re Temaet for det årege etterutdanningskurset ti Veterinærhygienisk Forening var i år <<Kontro med fisk første havde av jui har over ha tatt opp ti 6 tonn odde i 2timars ha. Tråarane som er store, oppti tonn, har fiska på eit fet kring 100 n.mi sør av Hopen, i ein posisjon omkring 75 20' nord. å rekne opp ae atten foredragshadarane, som for øvrig kom frå Fiskeridirektoratet, Norges Veterinærhøgskoe, Vete ri nær instituttet, Forskningsinstitutt, Universitetet i Bergen, og Asker, Bergen og Aesund kommune. som ikkje hadde høve ti å vere med på sjøve kurset. og fiskeprodukter». Kurset vart hade i mars, men nå er det kame ut ei bok som innehed ae "foredraga på kurset. Det fører for angt Sidoje og Sidemeindustriens inn på ae dei tema som foredragshadarane tok føre seg, men sama skue desse foredraga gje god informasjon og nyttig viten om temaet «Kontro med fisk og fiskeprodukter», også for interesserte Vi kan heer ikkje i detajer gå

15 200 utstiarar frå 14 and på Aaborgmessa møtest over 200 utstiarar frå 14 uike and. Den mest angvegsfarande utstiaren kjem frå Rio de Janeiro i Brasi. Det er andre gong messa bir haden i Aaborg. Utstiinga kjem ti å omfatte fiskebåtar, motorar, reiskap og utstyr, radar, ekkoodd, sonar og radiopeieutstyr, autopiotar, pumper, generatorar og ysmaskiner. Det bir også ei avdeing med maskiner ti fiskehermetikkindustrien. Dansk interesse for fiske ved Aaska Her i Aborghaen bir det stor fiskerimesse i tida oktober i år. Den 9. internasjonae fiskerimesse nærmar seg, og sentrum for messa er Aaborg i Danmark. Frå oktober Danske styresmakter har invitert representanter for fiskeriorganisasjonene og styresmaktene i Aaska ti å komme ti København. Grunnen er at danskene nå gjerne vi fiske ved Aaska, etter at innføringa av 200missonar har begrensa muighetene på tradisjonee fiskefet. Fiskerne i Aaska driver stort sett etter aks, krabbe og reker. Der er rike forekomster av andre fiskesag. Men disse har ti nå stort sett vært fiska av tråere fra Japan, Sovjet og forskjeige søramerikanske and. Danmark vi foreså samarbeid med Aaska om fiske og oppbygging og utvidese av fiskeindustrien. Større utbytte av rsk fiske i 1975 Førstehåndsverdien av andingene av fisk og skadyr (eksk. aks} ti irske havner økte med 5 prosent i 1975 ti ~ 9,1 m. tiegg andet irske fartøyer i utenandske havner fangster ti en verdi av ~ 1,3 m går det fram av årsrapporten for 1975 fra B M, det irske fiskeridirektoratet. Fiskerinæringens bidrag ti brutto nasjonaprodukt var ~ 26,7 m, som tisvarer en økning på ~ 3,6 m eer 16 prosent i forhod ti Nedgang i andingene kvantum gikk innenandske andinger tibake med 1 O prosent ti ca tonn. Landingene av peagisk fisk sviktet med tonn, mens bunnfisk og skadyr hver viste en svak økning på 400 tonn. Nedgangen i andingen av peagisk fisk skydes reduserte andinger av sid og brising på henhodsvis tonn og tonn, men dette bir ti en viss grad oppveid av økte makreandinger på tonn. Med unntak for hyse, viser utvikingen i fangsttaene for bunnfisk, enten stabiitet eer svak økning. Totat har økningen vært mer enn tistrekkeig ti å oppveie en tibakegang i hysefangstene på tonn (58 prosent). Landingene av hyse har gått jevnt tibake siden 1971 og fangstkvantumet i 1975 igger ca. 80 prosent under 1972nivået. De peagiske fiskesags ande av totae andinger gikk tibake fra 65 prosent i 1974 ti 60 prosent i 1975, mens bunnfisk utgjorde 26 prosent og skadyr 14 prosent av de totae andinger. Utbygging av fiskefåten 18 nye fiskefartøyer over 50 fot, hvorav det største var 128 fot, be overevert i Av disse var 16 bygd ved irske skipsverft (herav 8 ved BIMs eget verft), ett bygd i Sverige og ett i Hoand. Ved utgangen av året var ytterigere 18 båter over 50 fot under bygging, 11 ved irske verft og 7 ved utenandske. Den irske fiskefåten be ytterigere kompettert med 49 nybygg under 50 fot, ae evert av irske verft. tiegg var 22 båter under 50 fot under bygging ved årets utgang. Irsk fiskeeksport/innenands konsum Ti tross for reduserte sideandinger (som dannet grunnaget for økt fiskeeksport tidig i 70årene) og økonomisk depresjon i VestEuropa økte verdien av irsk fiskeeksport (eksk. irske andinger i utenandske havner, men ink. aks og ferskvannsfisk) med 12 prosent ti f 13,8 m. Størstedeen av denne økningen be oppnådd på det franske marked. BIMs eksportsmarkedspoitikk har gått ut på å søke å fremme en størst muig økning i enhetsverdien av de eksporterte produkter b.a. ved økt satsing på sideprodukter i konsumentpakninger hjep ti kartegging av markeder for F. G. nr. 14, 14. jui

16 produkter av høy enhetsverdi, samt hjep med å same inn andre oppysninger (priser, trends, osv.) økt bearbeiding av makre; noe som resuterte i betydeig økt eksport av satet <<Spit>> makre ti det karibiske marked detagese med nasjona feesstand ved Anugamessen i Køn (spesiamesse for matvarer) hvor nye kontakter med europeiske importører be oppnådd. Et betydeig promotionarbeide be også nedagt på nasjonat pan for å stimuere konsumet av fisk. Av titak kan nevnes samarbeide med distributører for å øke konsumet av fisk i anddistriktene utdannese/oppysningsvirksomhet rettet mot husmødre og catering 'industr'ien. Herunder kan ig)eri nevnes <<Posta & teephone recipe service>> drevet av BIMs <<Fish Cookery Advisory Service>>, spesiakurser/ seminarer i uike deer av andet samt arrangering av <<the Nationa Fish Cookery Competition>> i samarbeid med Department of Education. i et forsøk på å øke innsaget av røkte fiskeprodukter har det vært arrangert to spesiee treningskurs for produsentene. Pr. capita konsumet av fisk økte fra 9,2 b ti 11,1 b i Efs fiskeripoitikk sitt forord ti rapporten peker styreformannen O'Key b.a. på behovet for en revisjon av EFs fees fiskeripoitikk: <<Bare eri revidert feies fskeripoitkk kan gjenskape angsiktig stabiitet i, og tiit ti europeiske fiskerier etter de senere års probemer. Denne poitikken bør rettes mot gjenoppbygging av fiskeressursene i stedet for bare å konservere dem på dagens nivå. De foresåtte kvoteordninger er i seg sev utistrekkeige ti dette formå, da de ser bort fra <<the vita roe of the coasta state in any resource management programme». De senere år har Irand vist kontinuerig årvåkenhet i bevaring av ressursene i sine kystfarvann. Vår industri vi, gitt en ekskusiv fiskerisone, være bedre i stand ti å styre bestandsutvikingen ved å sikre at investeringer og fangstinnsats står i forhod ti ressursene i en sik sone>> et godt år for fiskerinæringen i USA Amerikanske fiskere andet i amerikansk havn i mi. pund fisk ti en førstehåndsverdi av mi. doar, går det fram av årsrapporten fra Nationa Marine Fisheries Service. Kvantumet var 11 prosent høyere, enn i 1975, og bare ubetydeig under rekordåret 1962 da det be andet mi. pund. Det var rekordfangst av b.a. tunfisk med 485 mi. pund og reke med 404 mi. pund. Landingene av «groundfish» på Atanterhavskysten var på 190 mi. pund, og på Stiehavskysten 60 mi. pund. Kvantumsmessig var «menhaden»fangstene størst med mi. pund. Av andre viktige arter kan nevnes, sid, 151 mi. pund, Stiehavsaks 309 mi. pund, amerikansk hummer 32 mi. pund, østers og andre bøtdyr 160 mi. pund. De største andingene hadde en i Mexicogufen med mi. pund og på Stiehavskysten med mi. pund. Anvendese Av den samede fangst gikk mi. pund ti en verdi av mi. doar ti menneskeføde, og mi. pund ti en verdi av 89 mi. doar ti oppmaing, agn og dyrefor mi. pund eer 34,7 prosent av fangsten be benyttet fersk eer frosset, mi. pund eer 20,4 prosent be hermetisert, 53 mi pund eer 1 prosent be konservert på annen måte ti menneskeføde og mi. pund eer 43,9 prosent gikk ti oppmaing. Ae data gitt ovenfor gjeder for andinger i de 50 etatene. Tar en med Puerto Rico og andre U.S havner utenfor de 50 statene var andingene i 1976 på mi. pund ti en førstehåndsverdi av mi. doar. Fangstene fordeer seg på soner med mi. pund innenfor 3 n.mi, mi. pund meom 3 og 12 n.mi, 598 mi. pund meom 12 og 200 n.mi, og 665 mi. pund utenfor 200 n.mi, eer innenfor 200 n.mi av andre ands kyster. Av fangstene tatt utenfor 200 n.mi eer ved andre ands kyster var 622 mi. pund tunfisk. Ae kvanta er oppgitt i rund vekt. 2. Import USA importerte i 1976 fiskeprodukter ti en verdi av mi. doar. Av dette var mi. doar produkter ti menneskeføde og 415 mi. doar dyrefor. Verdimessig utgjorde importen av ferske og frosne; reker 463 mi. doar, hummer 241 mi. doar, tunfisk 194 mi. doar, fieter 337 mi. doar, bokker 211 mi. doar, og hermetisk; tunfisk 68 mi. doar og sardiner 37 mi. doar. Det andet som sto for den største eksport av fiskeprodukter ti menneskeføde ti USA i 1976 var Canada med 375 mi. doar. Deretter fugte Japan, 212 mi. doar, Mexico 200 mi. doar, Isand 112 mi. doar, Norge 71 mi. doar, Danmark 60 mi. doar. Importen av fiskeme var i 1976 på 33 mi. doar. Det var i det at vesentige 4 and som eksporterte fiskeme ti USA. Peru eksporterte for 18,4 mi. doar, Canada 7,5 mi. doar, Norge 4,3 mi. doar og Panama 2,2 mi. doar. 3. Eksport USA eksporterte i 1976 fiskeprodukter for 382 mi. doar. Av dette utgjorde fersk, frossen og hermetisk aks 110 mi. doar, ferske, frosne og hermetiske reker 72 mi. doar, og fiskeme og oje 40 mi. doar. Det kan nevnes at USA i 1976 eksporterte seskinn ti en verdi av 5,1 mi. doar. Japan var viktigste importør av amerikanske fiskeprodukter i De importerte for 96 mi. doar. Deretter fugte Canada 72 mi. doar, Storbritannia 36 mi. doar, Frankrike 34 mi. doar, Nederand 27 mi. doar og VestTyskand 21 mi. doar. Norge importerte fiskevarer fra USA for doar. 4. Forbruk av fiskeprodukter Amerikanerne spiste i 1976 gjennomsnittig 12,9 pund fisk pr. innbygger. Det er tangering av rekordforbruket i Forbruket av fersk og frossen fisk har med unntak av et ite fa i 1974 vist en jevn stigning, og nådde i 1976 rekordhøyde med 8,1 pund pr. innbygger. Forbruket av hermetiske fiskeprodukter har igget jevnt på meom 4 og 5 pund pr. innbygger siden 1950, og var i ,3 pund. Av dette utgjorde 404 F. G. nr. 14, 14. jui 1977

17 hermetiske sardiner, 0,3 pund, hviket var en stigning på 0,1 pund fra året før. Forbruket av fieter og skiver satte i 1976 ny rekord med 2,56 pund pr. innbygger, og det samme gjorde «sticks» og porsjoner med 2,04 pund pr. innbygger. S. Fiskeforedingsindustri 1976 var det registrert 215 anegg for produksjon av fieter og skiver, 111 me og ojeanegg og 215 hermetikkfabrikker. Totat var der foredingsanegg og grossistanegg som ti sammen syssesatte heårsarbeidere og Regueringsutvaet gjekk på forrige møte inn for at Norge i år ska ha ein makrekvote på tonn av ein totakvote på tonn i området Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet aust for 12 grader v.. Totakvoten er i samråd med Det Internasjonae Havforskningsråd si tiråding tonn ti konsum. På det sjette møte i den fees norskportugisiske kommisjon som fant sted i Oso 27. ti 28. juni 1977, be rammen for det videre økonomiske samarbeid meom de to and for resten av inneværende år og videre inn i 1978 trukket opp. Kommisjonen be etabert i februar Dens oppgave er å utvike de økonomiske forbindeser meom Norge og Portuga og fremme tosidig samarbeid med sikte på å understøtte den demokratiske utviking i Portoga. Den norske bistand ti Portuga i 1977 ventes å øpe opp i ca. 49 mi. n.kr. Det biaterae bistandssamarbeid omfatter en rekke sektorer så som O sesongarbeidere i Det er bare mindre endringer fra Fiskere og fiskefartøy Anta fiskere var i 1973 ca , hviket er mer enn i var det registrert fiskefartøy, som fordete seg på ve fartøyer på 5 nettotonn eer mer, ve mindre motorbåter og ve andre fartøy. En hadde en nedgang i både anta fiskere og anta fiskefartøy ti midten av 1960 årene da en fikk en putseig økning. Denne økningen antas å fortsette, b.a. på grunn av den optimisme som er i forbindese med etabering av 200 n.mis fiskerisone. Utvaet gjekk inn for at konsumfisket skue settast ti tonn. Oppmaingsfisket vi såeis bi avgrensa ti tonn. Av oppmaingskvantumet kan tonn takast i perioden frå 18. jui ti 12. september, og resten kan då takast når oppmaingsfisket sør for 60 bir opna 12. september. Utvaiet føresette at det bir etabert ei turkvoteordning i makrefisket. fiskeri, skogbruk og jordbruk, rnaritim virksomhet, turisme, hesetjenester, fyktningeboiger og industriet samarbeid. Det ytes videre bistand på området panegging og statistikk. Het fra samarbeidet startet i 1975, har fiskerisektoren vært viet særig oppmerksomhet. Et fiskeriforskningsfartøy som Norge ska gi i gave ti Portuga er for tiden under bygging ved et skipsverft i Bergen. Andre feestitak på fiskerisektoren omfatter panegging og bygging av fryseanegg for fisk i forskjeige deer av Portuga og utviking av nye fiskeriprodukter for menneskeføde. Den norske deegasjon påtok seg å vurdere muigheten av å stie ti rådighet to høyt kvaifiserte rådgivere for å bistå den portugisiske regjering i spørsmå vedrørende fiskeriadministrasjon og drift av fiskefåten. Samarbeidet på den maritime sektor er trappet betydeig opp i øpet av det siste år. Kontakt er etabert på en rekke nivåer, og omfatter skipsfartsmyndigheter, redernæringen og Sjømannsforbundet i begge and. Et program for fagig bistand fra Norge og everanse av oppæringsmaterie innen den maritime sektor, bir nå nærmere vurdert. På møtet be det også drøftet muighetene for et samarbeidsprogram på hesesektoren. Også det industriee samarbeidet er under utviking, og kommisjonen pekte på muigheten for et bredere industriet samarbeid på områdene skipsbygging og skipsutstyr, maskinet utstyr, tekstiindustri, fryseindustri, produkter avedet av ceuoseproduksjon, møbeindustri og matvareindustri. 50 tonn mer torsk ti hver tråer Regueringsutvaet be på forrige møte enige om å fordee et kvantum på tonn ti samtige tråergrupper. Dette medfører at den enkete tråer får et tiegg på 50 tonn torsk rund vekt. Spørsmået om ytterigere tideinger vi bi tatt opp igjen i september. For ferskfisktråerne mente utvaget at tiegget måtte egges ti kvoten for 2. periode, men utvaget gikk samtidig inn for at denne perioden ska starte 15. august i stedet for 1. september som tidigere bestemt. «Johan Ruud» på arvetokt tida 18. jui ti 20. august ska forskingsfartøyet «Johan Ruud» på tokt på kysten og i Norskehavet frå Nordøyane ti Bjørnøya. Fem mann frå Havforskningsinstituttet bir med om bord. Føremået er å kartegge mengde og utbreiing av såkaa postarvar, og å finne fram ti den best eigna reiskapen ti å fange sike arvar. tiegg ti ein de rutineobservasjonar, ska ein også granske koreis dei mest vanege fiskearvane oppfører seg ved hjep av tråing og dykking. Norsk makrekvote på tonn i år Fiskeriene særig viktig i samarbeidet Norge Portuga F. G. nr. 14, 14. jui

18 Uvisshet preger situasjonen foran sommeroddefis<et Undersøkesene i Barentshavet i juni tyder på at det er mindre odde enn man regnet med. Det bir nå gjennomført nye eitetokt med fere fartøyer, og dersom de nye undersøkesene gir det samme resutat, vi det bi nødvendig med sterke begrensninger i årets sommeroddefiske. At det bir funnet ite odde i Barentshavet nå, har ingen sammenheng med det gode oddefisket i vinter. Dette fisket er basert på gyteodde som dør etter å ha gytt. De isfrie områdene i Barentshavet, hvor odda vanigvis er å finne på denne årstid, be undersøkt av «G. O. Sars» i tiden juni. Sammeniknet med fordeingen av sommerodda i de to foregående år er odda i år mere vestig fordet. Øst for 35 øst be det ikke registrert odde av betydning for så vidt angår adersgruppene 2 og 3 års gamme fisk. juni 1976 be om ag havparten av den edre de av bestanden registrert i området østenfor 35 øst. Også vestenfor 35 øst er forekomstene av 2 og 3 åringer i det isfrie område mindre enn ti samme tid i fjor. Totat sett viser måingene en betydeig reduksjon i bestanden sammenignet med situasjonen i juni Denne tisyneatende forandring i bestandsgrunnaget må ha skjedd i ser vi «Vestbas» av Herøy. øpet av våren, siden de årskassene det her gjeder be registrert i forventet styrke så sent som i første uke av mars. Da var vinteroddefisket på det nærmeste sutt. Reduksjonen i oddebestanden har atså kommet etter vinteroddefisket, sik at dette fisket ikke kan være årsak ti den nye bestandssituasjonen. Omfattende undersøkeser Havforskningsinstituttets undersøkesesprogram for å overvåke tistanden i oddebestanden er hovedsakeig basert på et tokt om høsten i september/oktober og et tokt om sommeren i juni måned. På disse toktene måes oddebestandens størrese, aderssammensetning og geografiske fordeing i Barentshavet. Videre foretar instituttet undersøkeser av gytevandringen ti Finnmarkkysten om vinteren og våren, og i denne sammenheng får en også en viss oversikt over størrese og fordeing av den umodne bestand i februar/ mars. Som det framgår av instituttets ressursoversikt, viste måingene siste høst at årskassene 1974 og 1975 var reativt sterke årskasser. Det er 2 og 3 års gamme odde som danner grunnaget for sommeroddefisket og med den bestandssituasjon en hadde i høst, var det grunn ti å vente et godt bestandsgrunnag for sommeroddefisket i Dette be for så vidt også bekreftet under årets vinteroddetokt da «G. O. Sars» registrerte betydeige mengder av 2 og 3 års gamme odde i nærheten av iskanten øst av Bjørnøya i perioden 25. februar ti 12. mars. Størst reduksjon av ungodde øst for Bjørnøya Under toktet i mars be det meste av ungodda registrert i området øst av Bjørnøya og det er i denne de av bestanden reduksjonen er størst. tiden 25. juni2. jui avsøkte «G. O. Sars» områdene vestenfor Bjørnøya og nordover mot Isfjorden på VestSpitsbergen for å undersøke om odda hadde vandret inn i dette området. Resutatet av denne undersøkesen be negativ. Når det gjeder de aer yngste årskassene, viser måingene at 1976årskassen er sterk og er fordet over såve den østige som den vestige de av Barentshavet. Veksten i 1åringene har imidertid vært iten sammenignet med tidigere år. Det be også registrert betydeige forekomster av oddearver fra årets gyting, men dette materiaet gir ikke grunnag for å vurdere styrken av årskassen. Sterk nedkjøing Det nye i situasjonen for sommeroddefisket synes å ha sammenheng med de hydrografiske forhod i Barentshavet. øpet av vinteren og våren har det skjedd en betydeig nedkjøing av Barentshavet som bant annet har ført ti at isgrensen har forskjøvet seg sørover med omag 100 n.mi sammenignet med årene Denne forskyvning sørover av isen refererer seg spesiet ti månedene marsmai, og har ført ti at store deer av det området hvor odda be registrert i vinter siden er bitt dekket av is. En kan derfor ikke se bort fra den muighet at noe av den odda som be registrert i vinter i juni opphodt seg i områder hvor isforhodene var sik at man ikke kom ti med forskningsfartøyene. En har derfor bestemt at «G. O. 406 F. G. nr. 14, 14. jui 1977 Foreøpig ser det ikke videre yst ut for ringnotfåten foran sommeroddefisket. Her

19 odde i Barentshavet. Et fjerde far F. G. nr. 14, 14. jui Se forøvrig artikke i Fiskets Gang nr. 5, 10. mars For nærmere oppysninger, kontakt PYROX, for varmuft og venti1asjon Sandviksveien 110, 5000 Bergen. Tf Pyrox har evert sike anegg ti fere norske fiskeforedingsbedrifter, bant annet ti Mebu Fiskeindustri, Frøya Fiskeindustri og Hepsø Fiskeindustri A/S, Sandviksberget. Prinsippet er at en vanndampmettet uftstrøm båses over vogner med frossenfisk:. ~ PYROX kan skreddersy fisketiningsanegg for Deres nåværende okaer Vifte Sars» ska fortsette oddeundersøkesene i Barentshavet også i jui måned trass i at andre viktige undersøkeser sto på programmet. Dessuten vi «Havdrøn», og en annen ringnotsnurper som Fiskeridirektoratet eier, også eite etter tøy, ringnotsnurperen «Borgøygutt», eiter etter odde ved Jan Mayen. 7,4 mi h i fjor Dersom sommaroddefisket i år skue bi så redusert som det nå ser ut, vi dette komme som et antikimaks etter rekordutbyttet i fisket i fjor. Da be det tatt hee 7,4 mi. h, og sesongen strakte seg het ti 19. november da «Tripex» som siste båt forot fetet. Situasjonen foran årets sommeroddefiske kommer ti å bi drøftet på Regueringsutvaget sitt møte 26. jui.

20 Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar Febtuar 1977 Januar fersk her Species and saes organizations Februar 1976 Februar 1977 bruk frysing hen sating meti oppfresh freezing ging sating sering maing consump drying canning reduction tion Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Å Ee o 6 o o 14 Strømsid og vassid Siver smet Lodde Gapein Laks, sjøaure Samon, Sea traut.. Kveite Haibut o o o o o o Båkveite Greenand haibut o o Rødspette Paice Annen fyndre Otherfatfish o o Brosme Torsk o o. o o Hyse Haddock o o o o. 9 Torsk God o o o o. o Øyepå Norway pout Poartorsk Poar cod o agn ba it Tonn Hvitting Whiting o o o o o o Lyr Poack o o. o o o o o o o Komue Bue whiting Sei Saithe Lysing Hake o o Båange Bue ing o Lange Ling o Torskeever God iver o Seiever Saithe iver Torskerogn God roe o Vintersid Winter hen ing... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring o o N ordsjøsid North Sea hen ing Sardinea ; Brising fra: Sprat from : / Norske fjorder Nonv. fjords Nordsjøen The North Sea Makre Mackere o o o Hestmakre Horse mackere Pir Young mackere... i _ Makrestørje Tuna. o. Størjeever Tuna iver Tobis Sandee U er Redfish o 14 2 Steinbit Gatfish o o Horngje Gaifish Breifabb Monk o o o Pigghå Picked dogfish o Håbrann Pm beage O 4 20 o 4 Brunhai Brown Shark Sverdfisk Swordfish Diverse haiarter Other shark Skate, rokke Skate, ray o Krabbe, Grab... o 2 3 o Hummer Lobster o Sjøkreps Norway obster o o Reke Deep water prawn Akkar S quid Hoder Heads o. o o Tang og tare Seaweed, dried Annen torskefisk Other cod species o o 164 Annen fisk Uncassified o o o o 53 Annen ever Other iver Annen rogn Other roe I at Tota ! Sagsag Saes organizations : Fjordfisk S;L Skagerakfisk SjL o o o 9031 Rogaand Fiskesagsag S /L S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesas1ag o 18 Sunnm. og Romsda Fiskesa1sag Norges Råfiskag Norges Makreag S /L Håbrandfiskernes Sasag O Noregs Sidesasag Oi Feitsidfiskernes Sagsag ~~1433 4~ o Omsatt utenom sagsagene... I at Tota Av dette 4119 tonn tz dyrefor. Of whzch 4119 tons used as anzmafeedzngstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i februar 1977 og januarfebruar 1976 og 1977 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in February 1977 and January February 1976 and

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

ffiishets (jøng Atlantoskandisk sild - lodde Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-18. MAl 1978 64. ARGANG

ffiishets (jøng Atlantoskandisk sild - lodde Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-18. MAl 1978 64. ARGANG NR. 10-18. MA 1978 64. ARGANG 284 Havforskerne tirår streng reguering av oddefisket. 286 Kjøp/ sag av fiskefartøyer over 100 BRT januar-apri 78. 290 Nedgang i kvantum, men rekordverdi for USA's fiske i

Detaljer

Søknad om bygging av landbruksveg

Søknad om bygging av landbruksveg versjon 1 1-09 012015 Landbruksdirektoratet L i Eanandoaodirektoráhtta I, 'å.:i~ it' 'i.,,. Søknad om bygging av andbruksveg Søknad sendast kommunen Journanummer Ar 2015 Fyke Hordaand Kommune Kvinnherad

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O.

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O. 15. Fi s Utgitf av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Becrgen, Torsdag 28. desember 1950. Nr. 52 Abonnement kr. 1 0.00 pr. år tegnes.. ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD Magne Vivelid Gaular Frivilligsentral 24. Mai 2012 Gaular, ein kommune i vakre Sogn og Fjordane 07.06.2012 Landskonferansen på Alexandra 2 Gaular, med dei 3 ruteområda

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Det var ein gong ein liten geitekilling som hadde lært å telje til ti. Da han kom til ein vasspytt, stod han lenge og såg på spegelbiletet sitt i vatnet,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer