Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente?"

Transkript

1 Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Klassekampen. Publisert på trykk Arild Rønsen, skribent i Klassekampen. Jeg leser med interesse at Tom Egil Hverven skal skrive om nærhet i morgen, og kommer til å minnes en merkelig artikkel her i avisa for noen måneder siden. Det sto å lese at ektefølt sorg ikke er mulig med mindre den avdøde er nær, personlig venn. Man kan føle sympati, men ikke sorg, mente skribenten. Mannen kan umulig ha møtt noen Michael Jackson-fans, tenkte jeg. Sjøl tør jeg ikke tenke tanken på den dagen Paul McCartney eller Bob Dylan forlater oss, men i disse dager handler det om noe helt annet. Jeg kjente ingen av ofrene, verken fra regjeringskvartalet eller Utøya. Men kom ikke her å si at det er umulig å føle dyp sorg for folk du ikke personlig kjente. Jeg har grått hver eneste dag siden 22. juli, og rettssaken legger ikke akkurat noen demper på følelsene. Jeg kan bli sittende lenge og dvele ved den glimrende dekningen i Klassekampen. Hvem kan forbli uberørt, når Alf Skjeseth refererer slik? «Men han sa at han skulle passe på meg bestandig, sa storesøsteren til Anders Edvardsen fra Sarpsborg da han døde. Han ble 18 år. Hun har downs syndrom, og har ingen andre søsken.» Jeg syns virkelig det norske folk, rettsstaten og ikke minst AUF takler saken forbilledlig. Tonje Brenna, sier jeg. Generalsekretæren. For ei jente! Men når jeg leser sånt, tar jeg meg i å ønske at et vitne bryter sammen, setter øynene i Breivik og sier det de fleste av oss innerst inne tenker: «Måtte faen ta deg, din jævel! Jeg hater deg!» Så får heller dommer Arntzen si nøyaktig hva hun vil. Er fredsarbeid beslekta med 22. juli? Det må være lov å mene, og jeg stusser over holdninga til Norges Fredsråd. En liten omvei: Forrige uke var Bjørnar Moxnes tindrende klar i sitt svar på mitt spørsmål noen dager i forveien: Rødt er motstander av kampflykjøpet. Landet trenger dem ikke, mente partilederen. Vi trenger redningshelikoptre, ikke drapsmaskiner i form av de mest avanserte bombefly som er produsert. Endelig, tenkte jeg - har vi fått et virkelig fredsparti. Etter å ha tvilt ved noen valg, er jeg nå ikke det spor i tvil. Jeg skal stemme Rødt. Men onsdag leverer Norges Fredsråd sitt bidrag, signert Hedda B. Langemyhr. I sannhet nedslående lesning: «Regjeringen bør droppe kjøpet av det dyre amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF) og gå for Jas Gripen i stedet.» Unnskyld? Jeg håper jeg evner å lese innenat, men må likevel spørre: Mener Norges Fredsråd virkelig at Norge skal kjøpe nye kampfly?! Representerer Langemyhr Norges Fredsråds offisielle linje i dette spørsmålet? Om svaret er ja, blir jeg bare trist til sinns. Da er det bare å konstatere en avgrunn mellom standpunktet til Rødt og Changemaker på den ene sida, og Norges Fredsråd på den andre. Og da blir det naturlig å spørre ærespresidenten i Norges Fredsråd, Fredrik S. Heffermehl - mannen som nærmest aleine driver kampen for at Nobels fredspris skal gis til personer som yter bidrag til nedrustning: Støtter du Langemyhr i dette spørsmålet, Heffermehl?

2 Alliansefrihet Klassekampen. Publisert på trykk Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i Rødt/Raudt/Ruoksat. Oppfatter jeg Hedda Langemyhr i Klassekampen 9. mai riktig, er vi enige i hva som bør være grunnlaget for norsk sikkerhetspolitikk: at den ikke må basere seg på supplement til andre allianser vi nå er en del av, men være et sjølstendig, nytt alternativ. Det vil si at vi må sikte mot å forlate Nato og komme ut av en stadig tettere innveving i EUs militærapparat, som EUs Battlegroup. Når det gjelder samarbeidspartnere i forsvarspolitisk sammenheng, så kan jeg også være enig i at det vil være landa i Norden, hvis disse landa makter å hindre at de blir trukket enda sterkere inn i Nato- og EU-folden. Hva Norge gjør framover, vil slik kunne ha innvirkning på hva som skjer med Sverige og Finland videre, to land som ennå ikke er helt underlagt Nato. Men trenden det siste tiåret har dessverre vært at begge de tidligere alliansefrie landa er trukket sterkere inn i gravitasjonsfeltet til USA/Nato og EU. Både gjennom Natos partnerskapsavtale fra 1994 av og gjennom utrykningsstyrkene knytta til EU. Det viktigste bidraget fra oss som vil ha en alternativ norsk sikkerhets politikk, og bidra til at aktuelle nye alliansepartnere også snur den negative trenden, mener jeg da vil være å arbeide for at Norge begrenser sitt forsvar til et invasjonsforsvar basert på en vernepliktshær og et opplegg for å mobilisere befolkningen til ulike former for motstandskamp mot en eventuell invasjon. At utenlandsoppdrag begrenser seg til deltakelse i fredsbevarende operasjoner der alle parter aksepterer tilstedeværelsen. Med et slikt utgangspunkt kan vi da også påvirke premissene for et alternativt nordisk samarbeid. Norge kan ikke basere seg på å opptre som en militær stormakt, og vil heller ikke kunne hindre en umiddelbar okkupasjon av landet dersom en stormakt satser på det. Det må også få følger for hvordan vi ser på kjøp av nye kampfly. Norge kan ikke vinne en luftkamp over Norge mot stormaktene, og bør da heller ikke satse på det. Vi må heller ikke satse på at landet blir en slagmark hvor stormaktenes militærapparater braker sammen i en framtidig røverkrig. Derfor trenger vi verken JSF35 eller Jas Gripen. F16-flya, sammen med Orion-flya, kan fortsatt brukes til rekognoserings- og avskjæringsoppdrag. Ellers må suverenitetsforsvaret utøves gjennom et mobilt land- og sjøbasert luft- og kystvern. I en framtidig situasjon med et uavhengig svensk forsvar kunne sjølsagt sterkere samarbeid over Kjølen være aktuelt, også samarbeidsformer på områder som Stoltenberg-utvalget 2009 skisserer. Men det krever et samarbeid utenfor Nato- og EU-paraplyen. Sverige og Finland må komme seg ut av EU, og vi alle tre må ut av Nato-favnen, dersom vi skal komme fram til det alternativet som Langemyhr og jeg virker enige om.

3 Et valg mellom onder Klassekampen. Publisert på trykk Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd. Fredag 11. mai tar Arild Rønsen til orde for at Norge bør følge partiet Rødts linje om å ikke kjøpe nye jagerfly. Samtidig kritiserer han Norges Fredsråd og undertegnede for vårt standpunkt, hvor vi støtter kjøp av svenskenes jagerfly Jas Gripen som et alternativ til amerikanernes F-35 (som i dag er den rødgrønne regjeringens foretrukne valg). Vårt syn er først og fremst basert på disse fire poengene: 1. Samtlige politiske partier som er representert på Stortinget har vært enige om at Norge skal kjøpe nye jagerfly, og norsk fredsbevegelse kan ikke alene stoppe et slikt kjøp. Ei heller med Arnljot Ask på laget, internasjonalt ansvarlig i Rødt som i sitt innlegg 18. mai tar til orde for å bevare dagens jagerfly. I dagens politiske situasjon er Gripen det eneste reelle alternativet til F-35. En total avvisning av svenske jagerfly vil i praksis fungere som en støtte til amerikanernes F Svenskenes Gripen er mye billigere enn amerikanernes F-35. Beregninger viser at Gripen vil koste rundt en tredjedel av F-35. De andre to tredjedelene er penger vi kan bruke til mange andre og fredeligere formål. Totalkostnaden for å kjøpe og drifte F-35 ble av den norske regjeringen i 2008 anslått til å ligge på 145 milliarder kroner. Fredsrådets forslag gjør at Norge kan spare mange milliarder kroner. 3. Norges Fredsråd ønsker at det norske forsvaret skal være mest mulig defensivt innrettet, ikke offensivt. Valget av jagerfly vil legge sterke føringer på norsk forsvars politikk. F-35 er et utpreget stormaktsvåpen som først og fremst har sitt fortrinn i sine stealth-egenskaper som gjør det velegnet til offensive operasjoner langt inne på fremmed territorium. F-35 har imidlertid lavere toppfart, kortere rekkevidde og dårlige manøvreringsdyktighet enn Gripen. Gripen er derfor bedre egnet til overvåking av nordområdene og i defensive operasjoner som avskjæring av fiendtlige jagerfly. 4. Valg av jagerfly handler også om hvem vi skal knytte oss til sikkerhets- og forsvarspolitisk. F-16, som Rødt mener vi bør ha, og F-35, som de rødgrønne mener vi bør ha, gjør oss til et velintegrert Nato-land, egnet til operasjoner slik som i Libya. Kjøp av Gripen vil gjøre at amerikanerne vil oppfatte oss som mer illojale, og samtidig styrke det nordiske samarbeidet både industrielt og politisk. Det synes vi er helt greit. Det går an å være fredsaktivist og samtidig tenke realpolitisk uten at verdigrunnlaget i fredsarbeidet faller bort. Både politikere og sivilsamfunnet har alt å tjene på en fredsbevegelse som forholder seg til virkeligheten og utformer alternativer basert på kunnskap - og som peker i en annen retning enn det amerikanerne ønsker for norsk forsvar. I denne saken forholder vi oss til at ingen ønsker å velge bort jagerfly. Vi må velge mellom onder, og da bør vi velge det som smerter minst. Det er Gripen.

4 Verken JFS eller JAS Gripen Dagsavisen. Publisert på trykk Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i Rødt/Raudt/Ruoksat. Omleggingen av det norske forsvaret tilpasset USAs globale militærstrategi startet på tallet og har holdt stø kurs fram til nå. Det reviderte statsbudsjett som nettopp ble lagt fram tar flere skritt på denne veien. Først og fremst ved at kampflykjøpet og baseløsningen for det nå synliggjøres tydelig i budsjettet. Det opprettes et nytt budsjettkapittel under tittelen «Nye kampfly med baseløsning», større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som får tilført 700 mill kroner. Midlene kan overføres til neste år, men pengene øremerkes nå. Siden det er enighet om dette blant stortingspartiene, er det stor fare for at den kommende stortingsbehandlingen om kampflykjøpet vil følge opp og sette kjøpsprosessen i gang. For oss som vil hindre kjøp av nye kampfly, enten det gjelder Joint Strike Fighter eller JAS Gripen, er dette en stor utfordring. Å stanse kampflykjøpet er nå den sentrale saken for å hindre at Norge blir helt svinebundet til USA og NATO militærpolitisk. En mindre tilleggsbevilgning på 17 millioner kroner til den drøye militærmilliarden som ble bevilget til Afghanistan i det ordinære budsjettet lover heller ikke godt. Det understreket at den annonserte tilbaketrekkingen fra Afghanistan er en dekkmanøver. Styrkene trekkes jo ikke ut av landet, men omplasseres og gis delvis en skarpere profil. Og det er dyrere å utruste og trene opp spesialsoldatene som ble sendt dit 1. april. Forsterkningen med militært transportfly i september ligger nok inne i den ordinære milliarden. Også denne saken viser at Norge innenfor NATO plasserer seg i den mest USA-tro leiren, i motsetning til Nederland som allerede har trukket seg ut, og Frankrike som nå varsler uttrekking i løpet av dette året. Sjøl USA legger opp til å redusere sine styrker i landet fra til innen september i år. Men Norge følger Obamas bønn om at Europa må bære en større del av byrden. Vi trenger en stor snuoperasjon og en ny forsvarsdoktrine som tar utgangspunkt i behovet for norsk suverenitetshevdelse.

5 Ikke imponert Klassekampen. Publisert på trykk Arild Rønsen, skribent i Klassekampen. Jeg takker Hedda B. Langemyr for svar 22. mai, men lar meg ikke imponere. Tvert imot mener jeg hun på vegne av Norges Fredsråd serverer et elendig stykke politikk. Siden samtlige partier på Stortinget er enig om å kjøpe kampfly, mener hun fredsbevegelsen ikke kan gjøre annet enn «å velge mellom to onder». Jeg spør: Hvis fredsbevegelsen skal mene det samme som alle på Stortinget, hva skal vi da med freds bevegelsen? Norges Fredsråd går inn for å bruke titalls milliarder på innkjøp av det svenske bombeflyet Jas Gripen, fordi det tross alt er billigere enn det amerikanske F-35 (og fordi Sverige «stemmer bedre» reint forsvars politisk). Dette henger ikke på greip, ovenstående «realpolitikk» tatt i betraktning. Den rødgrønne regjeringa går inn for F-35, og det mest sannsynlige alternativet synes i dag å være ei regjering utgått av Frp og Høyre. Tror Langemyr virkelig at statsminister Solberg, i tospann med statsråd Jensen, vil gå inn for Jas Gripen? Av forsvarspolitiske og/eller økonomiske grunner? Svaret gir seg sjøl, hvilket innebærer at en kampanje for Jas Gripen er nøyaktig like «umulig» som en kampanje mot i det hele tatt å kjøpe nye kampfly. Langemyr skriver: «Fredsrådets forslag gjør at Norge kan spare mange milliarder kroner.» Jeg spør: Når ble det Fredsrådets hovedoppgave å bestyre statsfinansene? Om det så hadde kosta 1000 milliarder å komme oss ut av Natos offensive krigsklyper, ville jeg gått for det! Langemyr tolker Rødt slik at de er «for F-16», selv om partiet altså eksplisitt går mot innkjøp av nye kampfly. Jeg tolker vel Rødt mer i retning av at F-16 er noe vi tross alt allerede disponerer, og at det muligens ikke er formålstjenlig å skrote dem? Jeg håper Arnljot Ask på vegne av sitt parti kan oppklare dette. (Når Langemyr hevder at Rødt, som «vil ha F-16», og dermed «gjør oss til et velintegrert Nato-land», oppfatter jeg det som dårlig retorikk - og knapt nok det. Det får liksom være måte på å snu en i utgangspunktet velvillig samtalepartners argumentasjon på hodet.) Jeg konstaterer at Jas Gripen-tilhengerne i Fredsrådet ikke er noe for meg, og tvinges til å gjenta mitt spørsmål til ærespresidenten i Norges Fredsråd. Fredrik S. Heffermehl: Støtter du Norges Fredsråd i dette spørsmålet?

6 Fredsrådet uten strategi? Klassekampen. Publisert på trykk Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i Rødt/Raudt/Ruoksat. Det virker som at Fredsrådets Hedda B. Langemyhr gir avkall på en strategi om et alternativt norsk forsvar, uavhengig av USA og EU, når hun skal forholde seg til det hun kaller «virkeligheten», i Klassekampen 22. mai. Det er synd hvis «Jas Gripen-kjøp» nå har blitt Fredsrådets svar i den debatten som nå bør intensiveres for å snu utviklingen i norsk forsvarspolitikk. Når hun går inn for at Norge bør velge Jas Gripen framfor F-35, ser hun bort fra at også det svenske militærapparatet blir sterkere innlemmet i Nato og USAs globale militærstrategi. Svenske jagerfly, transportfly og kamphelikoptre har inngått i svenskenes Isaf-oppsett i Afghanistan. Jas Gripen deltok også i Libya under Nato-kommandoen. Flyet er et avansert kampfly beregna på luftkamper og ikke en flytype som et framtidig norsk invasjonsforsvar har bruk for. Det er grunnen til at Rødt også er mot dette alternativet, uansett kostnadskalkylene. Langemyhr gjør et poeng ut av at Rødt ikke går mot F-16, som jo også brukes i Natooperasjonene. Rødt har ingen parole om å hugge opp F-16. Når vi nå har dem, er oppgaven i dag å hindre at de blir brukt i oppdrag som i Afghanistan og Libya. Men vi går ikke inn for å bygge opp denne flåten med ambisjoner om å vinne luftkriger over Norge. I et framtidig norsk forsvar, basert på vernepliktshær og et opplegg for å mobilisere befolkningen til ulike former for motstandskamp mot en eventuell invasjon, er det heller ikke fly av typen F-16 vi trenger. I dag trenger vi et alliansefritt invasjonsforsvar, ikke et litt billigere militærapparat som fortsatt er hekta på USA/Nato, med Sverige på kjøpet.

7 Svikter Fredsrådet sin oppgave? Klassekampen. Publisert på trykk Fredrik Heffermehl, tidligere leder i Norges Fredsråd. Arild Rønsen kan ikke tross to utfordringer, i Klassekampen 11. og 24. mai, - få noe svar fra ærespresidenten i Norges Fredsråd. Jeg har i dag ingen rolle i organisasjon eller løpende drift, men vil gjerne gi et svar, helt for egen regning. Kjøpet av amerikanske fly er en skandale og en katastrofe, og vil binde oss til en angrep er det beste forsvar -politikk i et halvt hundre år. Likevel, det er ikke Fredsrådets oppgave å være rådgiver eller pådriver for våpenkjøp, selv om det er det minste av to onder, som Hedda Langemyr skriver i 22. mai. Min forskning i fem år på Alfred Nobels formål med fredsprisen og hvordan det gikk, er det mye å lære av. Nobel nølte, han ønsket å støtte fredsbevegelsens krav om nedrustning, men var redd tiden ikke var moden. Han endte opp med, i sitt testament, å støtte visjonen om å løfte sivilisasjonen, med rettstat og demokrati til det globale nivå. Fredsbevegelsen må, som den gang, kjempe for en systematisk og kreativ offentlig fredspolitikk og en slutt på de militære maktspill. Disse ideene sto sterkt i norsk politikk i 1890-årene og det var grunnen til at Nobel betrodde sin pris for fredsforkjempere til Norge. I dag forvaltes prisen av en komité og en sekretær uten noen interesse for Nobels visjon og fredsbevegelsens rett til de penger som etter loven tilkommer deres arbeid. Alle, overalt, vil ha alt å tjene på et nytt system for global fred forankret i folkerett og avskaffelse av krigens infrastruktur som Nobel ville støtte. Kostnadene er store, skadepotensialet er stort - vi har ikke noe annet valg hvis menneskeheten skal overleve. Min seneste bok om Nobelprisen inneholder en maktkritisk analyse av hvordan norsk politikk reagerer når man rører ved et nasjonalt ikon, hvordan berettiget kritikk ties i hjel. Militærvesenet motsetter seg, nå som i 1890-årene, alle forsøk på å erstattes av en global fredsordning; i stedet forsvarer de i alle land sine egeninteresser på bekostning av menneskers velferd og sikkerhet. Utviklingen av Nobelprisen er, fremholder jeg i min bok, eksempel på noe typisk, at vi har en global militærsektor som er så sterk at alle forsøk på å bygge et alternativ ender med å gi tapt. Man ser det i fredsforskningen, for eksempel Prio, og partier, for eksempel SV og tyske die Grünen. Samme skjebne som Nobelprisen er også blitt the Carnegie Endowment for Peace til del (den var også resultat av fredskjempen Bertha von Suttners sagnomsuste arbeid i to tiår etter 1890 for å reise penger til fredsarbeidet). Militarismen er en dystopi, en tradisjon som må brytes SV fremmer ikke lenger fred og nedrustning som primærstandpunkt, det er dermed blitt fritt frem for militærpropaganda, veterandyrking, ukentlige PR-annonser, alt trappet opp i takt med omleggingen av norsk militærvesen til et redskap for en aggressiv, ofte folkerettsstridig, utenrikspolitikk. At SV ikke lenger taler sterkt og rent mot Nato, for fred og nedrustning, er en linje Fredsrådet ikke bør slå inn på. Hvem skulle i så fall forklare alternativene og kanalisere den økende fortvilelsen mange føler over all den tunge satsingen på å militarisere folkesjelen? Hvem skal være

8 katalysator, inspirator og bindeledd for krefter i inn- og utland som krever en aktiv fredspolitikk? Hvem skal spre de nye fredsideene og fremskrittene, nye metoder og initiativ, senest fra Occupy-bevegelsen. Hvem skal synliggjøre den rike akademiske utviklingen og alle de som verden over tar eksamener i nye fredsteknologier, megling, dialog og fredsbygging? Militarismen er en dystopi, en tradisjon som må brytes. Flest mulig bør slutte seg til dette arbeidet. Det er bra at Fredsrådet går ut offentlig med syn som har oppslutning blant medlemmene. Synspunktene rådets daglige leder fremmer i Klassekampen er, meg bekjent, ikke representative og ikke bifalt i noe vedtak. Fredsbevegelsen bør fremme alternativene, ikke diskutere nye kampfly på moststandernes premisser. En verden uten konflikt er ikke tenkelig, mulig, ikke engang ønskelig. Militarismen må erstattes med en fredskultur en enighet om å løse alle konflikter på en rasjonell måte, uten makt og vold.

9 JSF-jagerflyene som bomber forsvarsevnen Klassekampen. Publisert på trykk Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd. Fredrik S. Heffermehl, Arild Rønsen og Arnljot Ask stiller seg kritiske til Norges Fredsråds forslag om å kjøpe svenskenes JAS Gripen i stedet for regjeringens forslag om å kjøpe amerikanernes F-35. Arild Rønsen mener i sitt innlegg den 24. mai at offensiv krigføring er veldig problematisk. Det er nettopp denne holdningen Norges Fredsråd legger til grunn når vi sier nei til F-35. F-35 er et fly som vektlegger offensive kapasiteter og samtidig har dårligere defensive kapasiteter enn JAS Gripen. Vi syns samtidig at det er et vesentlig poeng at jagerflyene til amerikanerne er tre ganger dyrere enn svenskenes fly. Rønsen mener det ikke skal være Norges Fredsråd oppgave «å bestyre statsfinansene». Å arbeide med de økonomiske aspektene ved det militærindustrielle kompleks har lenge vært en kjernesak for fredsorganisasjoner, og det innebærer også å belyse de vanvittige kostnadene som går med til dette, og skissere alternativer til hvordan disse midlene bør disponeres. Arnljot Ask, Internasjonalt ansvarlig i Rødt, vektlegger i sitt innlegg 25. mai at også JAS Gripen kan brukes offensivt, slik svenskene har gjort i Afghanistan. Det er selvsagt riktig. Alle mobile forsvarskapasiteter kan brukes offensivt i større eller mindre grad. Spørsmålet er imidlertid hvordan F-35 og Gripen kommer ut av en sammenligning med hverandre, særlig i en norsk kontekst. I henhold til dokumentasjonen i forsvarsanalytiker John Bergs bok, «Kampflyene som bomber forsvarsevnen», er det ingen tvil om at det er store forskjeller på flyene. F-35 er velegnet til overraskelsesangrep men samtidig defensivt sårbart både i lufta og på bakken. Datasimuleringer viser at F-35 har dårlige resultater fra luftkamp, noe som reduserer flyenes evne til å kontrollere norsk luftrom hvis vi møter militært press fra andre land. F-35 må på grunn av krav til lange rullebaner og omfattende vedlikeholdsapparat konsentreres på 1-2 baser som i visse scenarioer kan bli fristende angrepsmål for fiender. Gripen er mye vanskeligere å slå ut fordi flyene kan spres over hele landet: Flyene kan bruke veier til å ta av og lande, og nødvendig vedlikehold kan utføres fra mobile trailere. Når det gjelder behovet for et nordisk sikkerhetspolitisk alternativ er imidlertid Rødt og Norges Fredsråd helt enige. Vi har behov for en svekkelse av våre nåværende bindinger til USA og EU, og Fredsrådet jobber gjerne med Rødt for å fremme dette i tiden som kommer. Fredrik S. Heffermehl mener i sitt innlegg den 1. juni at det ikke skal være fredsbevegelsens oppgave å gi råd om våpenkjøp. Det er vi uenige i. Selv om vi også mener at militæret er et onde, er det en realitet i verden i dag at militært sterke stater, særlig USA, i stor grad tar seg til rette på bekostning av svakere stater. For å bøte på dette ønsker vi at norske militære innkjøp skal være mest mulig defensive og mest mulig uavhengige av USA. Det er en god start på veien mot en ny og bedre sikkerhetspolitikk.

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente?

Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Sorgens karakter Kan man sørge over folk man ikke personlig kjente? Klassekampen. Publisert på trykk 11.05. 2012. Arild Rønsen, skribent i Klassekampen. Jeg leser med interesse at Tom Egil Hverven skal

Detaljer

MENINGSPORTEFØLJE OM DET NYE F-35 KAMPFLYPROGRAMMET

MENINGSPORTEFØLJE OM DET NYE F-35 KAMPFLYPROGRAMMET MENINGSPORTEFØLJE OM DET NYE F-35 KAMPFLYPROGRAMMET Linker til dokumentarer om F-35: NRK Brennpunkt: «Verdens dyreste papirfly», vist 16.04.13 http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000813/16-04-2013

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 Fredspolitisk regnskap er en fremstilling av de partipolitiske programmene

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Sakspapir til Oslo SVs årsmøte 7.-8. mars 2014

Sakspapir til Oslo SVs årsmøte 7.-8. mars 2014 Redaksjonskomiteens innstilling til alle saker på Oslo SVs årsmøte 2014 Sak2.2: U3 Nei til konkurranseutsetting og salg av barnehager i Oslo 20 Vedtas 21 Vedtas 22 Vedtas 23 Avvises 24 Vedtas 25 Vedtas

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Partiet du savnet ved forrige valg

Partiet du savnet ved forrige valg Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi,

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer