FmSJON ELLER INDRE, VIRKELIGHPT? August Strindberg ( ) regnes som den fremste

Transkript

1 BøvcBN3197 FmSJON ELLER INDRE, VIRKELIGHPT? -En av Strndbergs <Inferno> forhold tl selvbografgenren Av Merete Røsvk Med Inferno stller Strndberg seg spennngsfeltet mellom Den guddommelge komede som åpenbart er fktv, et vsjonsverk, og Augustns Bekjennelsør, som er avhengg av troverdghet for stt ddaktske formål. Kan det bl selvbograf av slkt? August Strndberg ( ) regnes som den fremste representanten for naturalsmen Sverge. Med Inferno (T897) tar han mdlertd et langt steg bort fra naturalsme og postvsme. Trenden blant de ntellektuelle rundt sekelskftet var å søke mot katolsk mystssme og okkultsme, og Strndberg, som var svært vår for strlmnnger tden, ble snart en av de mest høyrøstede talsmennene for en ny verdensanskuelse. I Inferno skldrer han peroden fra november 1894 tl ma Han har da brutt med sn andre kone (Frda Uhl) for å ve seg tl kjemske ekspermenter, men beskrver så hvordan han kastes nn et "nferno" av angst, forfglgelsesvanvdd og okkulte opplevelser. Dette tolker han som hgyere makters nngrpen lvet hans for å tvnge ham tl å ydmyke seg for Gud, og går tl slutt over tl en form for katolssme. Inferno har ofte bltt lest som en selvbograf, og det lgger da også sterke f6rnger teksten mot en slk lesnng. Strndberg bruker rktgnok kke stt eget navn teksten, men han beskrver forhold samtden uten tvl glenkjente fra Strndbergs eget lv, og han vser tl tdlgere selvbografer og andre verker fra egen hånd. I tllegg henvser han tl egne dagboksnotater, noe som nok er en av hovedgrunnene tll at Inferno av mange ble lest som en redegjørelse for Strndbergs egne psykske problemer peroden. Dette er mdlertd kun en tom gest. Strndberg begynte nemlg kke å føre dagbok over denne peroden f6r 1896, ett år etter det han oppgr Inferno, og de han har er kke dentske med de som står boka (Lagercrantz, s.337). At han led av angst og paranoa betraktes dag som en myte sterkt underbygd av Strndberg selv Inferno. Betyr så dette at boka kke er en selvbograf? Hvs den kke er det, hvordan begrunner man det når "boka selv" hevder å være det? Hvs den er det, er det da det hele tatt hensktsmessg å sklle selvbograf ut fra fksjon? Selv om jeg kke utelukker at teksten mange henseender er selvbograflsk, er mn påstand at Inferno ut fra narrasjon og stlstske trekk fungerer som en fksjon komponert rundt et tema. Jeg vl det fglgende belyse denne tesen og nnfører den anlednng et sklle mellom forfatter og forteller. Narrasjon og stlstske trekk. Teksten er åpenbart fortalt ut fra synsvnkelen tl den omvendte fortelleren som forklarer alle hendelsene ut fra sn nåværende overbevsnng. Dette kan en se på måten han beskrver og kommenterer seg selv, som f.eks. denne selvronske kommentaren på sde 6:"drmed tror jag mg ha kst det stora problemet, kullkastat den hdrskande kemn och vunnt den odcdlghet, som 'ff de dodlga medgven." Dette statet tyder på en dssonant framstllng, dvs. at fortelleren tar avstand fra den måten han tdlgere tenkte og vurderte på (Cohn, 1978,s.145). Men han gr også nntrykk av å vlle fortelle alt akkurat slk det skjedde for å vse hvor troverdg den er, den overbevsnngen han har endt opp med. Dette gjør han hovedsaklg ved bruk av dagboksform og presens. Gjennom hele boka lgger Mnnnrn Røsvx sn STUDENT VED AVD. FOR HOVEDFAGS- LITTERATUR- VITENSKAP, INL, UIO stlen nær opp tl dagboksformen med en dag for dag redegjgrelse for hans bevegelser, og gjentakelser av mange svært lke hendelser, som f.eks. at han stadg oppfatter skrftsteder som ledelse fra Gud. Enkelte steder gjengr han angvelg autentske dagboksnotater drekte (f.eks. s.55 f0. Dette skaper en effekt av realsme. En av grunnene tl dette er den strenge

2 BøvcsN 3l9l konologen. Eakn mener den så hvorfor vlle en forfatter ønske å bruke denne formen med mndre han og gjenopplever den. Det kan sees som en form for evokatv presens mennesklge erfarngs grunnleggende anser det som nødvendg for å skape (Cohns bergrep, 1978), temporaltet (Eakn, 1992, s.193). Den vrker da som sannhetsgarant et mest mulg realstsk preg? Den stlstske vrknngen knyttet tl ford den vår kultur har status som tegnet for "det vrkelge" (op.ct., gjentakelsene fortelleren er stort sett så tydelg tl stede at dstansen opprettholdes, ved vurdernger tydelg gort ettertd og tematkken, men om det oppveer de s.194). En annen årsak stlstske "ulempene" konolog samsvarer troverdgheten nærheten med at er td mellom underbygger blr jo et men ved at han plutselg slår over pretertum. Uansett vurderngsspørsmå1. opplevelse og Dvs. dette skaper troverdghet for at forsterker hovedpersonen har beskrevet hendelsene ngyaktg forhold tl tvangstanker. Samme vrknng har Når fortellerens nærvær slk gjennomsyrer hele boka, blr det vanskelg å dra endelge skller den gjennomgående opphengtheten mellom da og nå, vrkelghet og hvordan han opplevde dem, men kke og overfortolknngen nnbldnng. Dsse elementene styrker nntrykket av fksjon, både om en ser fortelleren som skaperen eller en del nedskrvnng skaper. ngdvendgvs for al de skjedde. Speselt faktsk de nntrykket av en overspent person preget av angst og av tlfeldgheter. en bok som denne, for å som beskrver en tlstand av sterk Et mental ubalanse. troverdghet er som sagt tdsbruken. annet vrkemddel skape av den. Tematkk Hva så med tematkken, hvlken grad kan den hjelpe oss å avgjøre om Infemo kan leses selvbografsk? Det som synes å være hovedtematkken boka, er hovedpersonens ndre konflkter og hans forhold tl Gud. forhold tl Gud og kona sltes mellom behovet for nærhet og Både han kjærlghet og trangen tl uavhengghet. Han Ønsker frhet for å fullt og helt tl og for denne sn kunne ve seg vtenskapen, "årelystnad eller (...) kallelse" (s.5) ofrer han famlelvet. Altså svkter han sn plkt og kommer dermed oppossjon mot Gud. På sde 7 leser v: I eplogen hevder fortelleren også at teksten kun er et utvdet og ordnet dagboksnotater fra "Tystnad och enslghet breda Selv om det som skldres er fortd, er det meste gjengtt presens. Dette sg omkrng mg, ett dken henger sammen med den nevnte lugn, hcgtdlgt och peroden, og tlbyr tvlende lesere å se bruken av dagboksformen, men også fr)fcrande, ut vlket jag på dagbgkene hvs de vl.dette er et parter hvor fortelleren tydelg gjenforteller og kommer med trots utmanar den osynlge, utdrag av sterkt vrkemddel for å så skape troverdghet at det nesten Lpper over tl å skape fksjonspreg. Dagbokformen er så oppramsende og gjentakende at det fort kan vrke kjedelg og stlstsk lte nteressant, kommentarer, er stort sett presens. Men ofte nnleder han pretertum for å vse at dette var dengang-da, gå over tl presens. for så å Man får da følelsen av at han går nn stuasjonen brottas kropp mot kropp, sjrl mot sjcl. Jag har bevsat nrvaron av kolcmne svavlet: nu skall jag uppvsa vcte och syre, ty de måste fnnas drr."

3 BøvcnN 3/97 Slk kaster han seg selv ut ensomhetens mørke, og vtenskapen knyttes drekte tl veen mot undergangen, jf.s.6:"svavlet brnner med avgrundslågor,". Det er nok kke tlfeldg at det er nettopp svovel han ekspermenterer med. Vrksomheten blr også et symbol på menneskets opprør mot Gud det det "spser av kunnskapens tre" og går sne egne veer. Konflkten er kke løst med hans begynnende gudstro, tvert mot ntensveres den ndre kampen etter omvendelsen, og nfernoet av angst og forf6lgelsesvanvdd bryter løs. Han flytter stadg for å rste av seg "fendene" sne, helt tl han kommer tl erkennelsen av at det er okkulte krefter som plager ham, noe Gud tllater ford han fortsatt er full av hovmod. Han er mdlertd fortsatt full av anfektelse angående relgonen og den strenge Gud som kjører oss gjennom "Herrens kvarn"( s.156), men han må avfnne seg med at slk er det "och var tacksam drtl!" ( s.156) ). Hele teksten er full av bbelstater og -allusjoner, så den relg6se s6ken og kampen for å komme tl rettes med Gud er helt klart gjennomgangstema. Tematkken og skrveprosjektet Infemo kan leses som et forsgk På selv-narrasjon, fortellerens forsgk på å etterkant se en enhetlg menng og en årsaksforklarng for lvet stt ut fra egenskaper ved seg selv (synd, hovmod) og sn stllng forhold tl Gud (den Allmektge, tukteren). Det kan altså se ut som Strndberg fgyer seg pent nn rekken av ddaktske omvendelses-beretnnger etter mønster fra Augustns BekjenneLser. Han skldrer en omvendelses-prosess der han ser seg selv som objekt for Guds tukt og ledelse, og ender opp med å ydmyke seg for "den Evge". Han beskrver hvordan han selv ble opplært: "I de f6ljande kaptlen skall jag fcrtelja om allt som tlldrog sg detta gamla hus, dt den osynlga handen jagade mg f6r att blva tuktad, undervsad och - varfcr cke - upplyst av ett nre ljus!"(s.2l) Mot slutten, på sde 159 ff, beskrver han hvordan han rettleder en student som kommer tl ham og beskrver overnaturlge opplevelser. Fortelleren ser han er redd for å vrke forkynnende, for da tror han folk vl vende ham ryggen (s.160). Imdlertd lar han kke denne frykten hemme seg nevneverdg grad boka. I eplogen ser han rett ut: "Mtt lvs ekvaton blr då: en varnagel, ett exempel att tjåna andra tll båttrng;"(s.164). Nå vrker det kke akkurat mndre forkynnende å framstlle seg som et av Gud framsatt vtne, men det vrker overbevsende som et uttrykk for hvor fast han tror på sne egne opplevelser og sn tolknng av dem. Og det er kanskje tl syvende og sst formålet med det ddaktske aspektet her, om en leser Infemo som en bok hvor tematkken er vktgere enn autensteten. Det at boka framstår som så tematsk enhetlg og uten uvedkommende elementer kan nemlg g den et preg av fksjon. Men kanskje er det slk v strukturerer og tolker lvene våre? Dersom en ser på selvet som narratvt strukturert utgangspunktet, er selvbografen på sett og vs å skape seg selv, men da bare som en vderelørng av den narrasjonsprosessen som pågår kontnuerlg lvene våre (Eakn, 1992,s.191). Kanskje er Inferno en selvbograf lkevel, selv om kke alt som stå,r der er sant eller alt som er sant kke er med? Dette brnger oss tl problemet med å defnere hva en selvbograf er, og om det det hele tatt lar seg gjøre. La oss se på hva en del ltteraturteoretkere har uttalt den sammenheng, og hva det kan s oss om vår lesnng av Inferno. Inferno forhold tl genre dskusjonen En av de mest kjente defnsjonene av selvbograf har v fra Phlpe Lejeune: " Retro s p e ctv e pro s e narratv e wrtten by a real person concernng hs own exstence, where the focus s hs ndvdual lfu, n partcular the story of hs personalty." (Lejeune,1989,s.4) At teksten skal være skrevet av en vrkelg ("real") person kan vrke ungdvendg å poengtere speselt. Det framgår mdlertd av Lejeunes utlegnng av sn egen defnsjon at han her skter tl at fortelleren, som også er hovedpersonen, skal være dentsk med forfatteren, som er den vrkelge personen det hans vrkelge navn står på bokomslaget. Dette utgjør hva Lejeune kaller den referenselle pakten: Forfatteren uttrykker eksplstt, enten ved å bruke stt eget navn teksten eller på annen måte, at han skrver om seg selv. Når forfatteren har gtt uttrykk for dette, mener Lejeune at han også har nngått en ærlghetspakt. Lejeune mener kke at dette garanterer at forfatteren faktsk avholder seg fra å lyve, men det at teksten kommunserer dsse ntensjonene fra forfatterens sde, ser han som et ahstorsk genrekrterum (op.ct.) Inferno passer på mange måter nn Lejeunes defnsjon av selvbograf. Det er en stort sett retrospektv prosatekst, med unntak av partene med glengtte

4 BøvcsN 3/97 Ellers er dagboksnotater. teksten tydelg strukturerl ("nanated") fortelleren som av stor grad er synlg tl nnebærer at den talende 'vender seg teksten, og bort' fra tlhørerne og tltaler en fakta dskusjonen kan en også gå med fraværende) abstrakte begreper e.1." Ede,1990) En på at en selvbografsk lesemåte kan være vll-ledende. Strndberg bruker rktgnok kke stt eget navn teksten, (tlstedeværende eller forhold fksjon vs. teksten. Det er absolutt f6rnger teksten mot å lese den som en skldrng av en fase Strndbergs egen person, eller også gjenstander, steder, kan altså kke vte at selvbografen men maner fram stt eget blde og tar personlghets-utvklng. Man må også ser noe om personen som har skrevet kunne s at han nngår både den referenselle pakten og ærlghetspakten. Selv om v vet fra eksterne klder at Strndberg på ngen måte boka, derfor vl en selvbografsk pakt sn fantas og utforskertrang en sde av seg selv som utgangspunkt for en sjelelg rese. For å f6lge opp Paul DeMans vokabular kan v s at han gr stemme og anskt overholder ærlghetspakten, er altså Inferno, ut fra skrften alene, en å snakke tl en vsjon av seg selv, men derved skjuler stt sanne og komplekse selv. Men har han derved gort selvbograf. Men er det da overhodet hensktsmessg mannen bak teksten utlgjengelg for leseren? Bare dersom om på en selvbografen som en egen genre når den kke lar seg sklle fra fksjon? leseren nssterer Paul DeMan har nnvendt mot artkkelen "Condtons and Lmts of Autobography" : "n autobography strengt tradsj onell selvbograf sk lesemåte. Georges Gusdorf ser Lejeunes genrekrterer at enhver forfatter av enhver bok er objekt for sn egen forståelse, og slk sett er alle the truth of facts s subordnate to the bøker selvbografske.(deman 1984) truth of the man, for t s frst of all the Vdere mener han at å henvse tl forfatternavnet kke trenger å s noe om mennesket bak navnet. Slk blr den referenselle pakten kun en man who s n queston." (red. retorsk fgur: forfatterens Olney,1980, s.43) Han ser vdere at selvbografen er en del av det vet den beskrver, og teksten former lv lke mye som forfatteren former teksten. Tl og med "t s the fgure ofprosopopea, the fcton of an apostrophe to stoppe opp ved navnet, ogtlllegge det an absent, deceased, or stemmen og utsagnet (prosopopea). voceless entty, whch posts the possblty of the latter's Dette gsør snnet reply and confers upon t power of speech. Voce the assumes mouth, eye, and fnally face, a chan that s manfest n the etymology of the trope's wtme, ProsoPon poen, to confer a mask or a face (prosopon). ProsopoPea s the trope of autobography, by whch one's name(...) s made as ntellgble and memorable as a face'" (DeMan, 1984,s.31 ff) (Apostrofe: "Retorsk fgur som bak fpr den er skrevet, kan d6en om den og tanken på at opplevelser skal nedskrves påvrke hvordan verket forfatteren lever og opplever lvet stt "ansktsløst", da navnet trer nn dets sted. Det Paul DeMan polemserer mulgheten for å sklle mellom fksjon mot er kke at bøker kan ha selvbografske elementer, men gjøre selvbograf e tl en egen genre. Begrunnelsen blr at det man tror seg å ha avmerket og puttet bås det selvbografske, har man gjort det tl en maske som kke vser mennesket bak teksten, men skjuler det. Selvbograf lar seg altså kke sklle fra fksjon. Om v ser på Infenrc lys av dette, er det lett å være eng at det (op.ct). Dette mnsker ytterlgere og fakta, men samtdg styrker det betydnngen av den selvbografske gesten. Selv en felaktg selvbograf kan nemlg s oss mye om forfatterens ndre lv da det vser ham "as he beleves and wshes hmself to be and to have been." (op.ct. s.45) I et slkt perspektv gr det menng å sklle sevbograf fra fksjon selv om den er falsk, for hva forfatteren Ønsker å s er vanskelg å sklle fakta fra fksjon om seg selv og Ønsker å framstå som kan kanskje g en dypere avslgrng av tl klder utenfor personen enn ren bograf eller hva v med mndre man går

5 BøvcsN 3l9l tror oss å kunne lese om forfatteren ut fra en roman. Dette forutsetter mdlertd at en kjenner tl en del bografske faktaforhold, for dersom en leser fksjon som fakta, lærer en hverken om fakta eller det som forfatterens forvrdnng av fakta kunne ha sagt oss. Selvbografsk lesnng - en msforståelse? Drude von der Fehr tar for seg betydnngen av den selvbografske gesten og selvbografens kontraktuelle karakter artkkelen <Den msforstatte samtalen> ("Skdft" nr.l1,1996). Her tar hun blant annet utgangspunkt Lejeunes og Paul DeMans ulke tlnærmnger tl selvbografen som jeg har vært nne på tdlgere. Lejeune gkk etter massv kdtkk bort fra sne ahstorske genrekrterer og ser en artkkel fra 1989 at selvbografen avhenger av en hstorsk varabel lesemåte. Men han holder fast ved d6en om en kontrakt, formet gjennom en dobbel prosess: Måten forfatteren velger å presentere teksten på, og leserstrategen valgt av leseren (op.ct.). Denne kontraktuelle effekten åpner for msforståelser og feltolknnger. Drude von der Fehr ser vdere at en selvbografen kan ha med to forskjellge prosjekter å gløre. Det ene er et selvrefleksvt eller selvkornmunkatvt prosjekt, noe jeg tolker som at forfatteren spennngen mellom jeg'et da og nå danner en selvforståelse som han (eller dethan) kommunserer tl en leser. Eller det selvrefleksve prosjektet kan fungere kommunkatvt og selvutvklende nnenfor det fortaltes rammer og dermed kke være rettet mot en leser. Her kommer referansen tl Paul De Man nn: Selvbografprosjektet fungerer da som en selvrettet apostrof, og det oppstår en ntern samtale mellom jeg-nstansene teksten. Imdlertd må selvbografens apostrofske karakter bl oppfattet som en talehandlng, en denttet gtt tl leseren (altså nngåelse av en kontrakt) for å bl lest som en selvbograf. Apostrofen er tekstens forhandlng med språket, men leseren oppfatter den som rettet mot seg, og lar dermed teksten legtmere sn egen denttetsmessge prakss. det hun fgler seg som deltaker en eksstensell samtale. Denne fellesnngen er altså npdvendg for at teksten skal oppfattes som en selvbograf (op.ct.). Om jeg har forstått dette rktg, kan en leserhenvendelse teksten være en apostrof, en ltterær trope som er ngdvendg for forfatteren det selvkonsttuerende ltterære spllet. Strndbergs henvendelse tl leseren teksten trenger slk sett kke leses som en referensell- og ærlghetspakt, men kan ha en utelukkende tekstntern funksjon. Det llusorske jeg'et trenger leserens blkk teksten for å legtmere at hstoren fortelles, og for å selv bl vrkelg gennom opprettelsen av en relasjon tl nstanser utenfor sn egen hstore (men teksten). Med leserens blkk mener jeg da det blkket fortelleren selv "konstruerer" ved å nevne leseren teksten. Det er kke den vrkelge leser, for hun har ngen drekte funksjon teksten, det er det bare henvendelsen, dvs. apostrofen som har. I lys av det man vet om Strndberg fra andre klder vl en slk lesnng av Inferno underbygge fksjonspreget, men det er også mulg å lese den som et selvbografsk prosjekt av den andre typen; selvets forhandlng med sn egen hukommelse (og fantas?) for e komme fram tl en tolknng av stt eget lv. Vsse trekk kan underbygge en slk lesnng av teksten som "kke kommunkatv" Boka åpner kke med en ntensjon om å presentere seg selv, noe som ellers er svært vanlg selvbografer. Det er fgrst på sde 21 man fnner en formulerng som mplserer en leserhenvendelse:"i de fdljande kaptlen skall jag fdrtålja om allt som tlldrog sg detta gamla hus, ". Fram tl dette kunne hstoren mnne mer om noe man skrver ned for sn egen del, eller som en fktv fortellng. Dette utgjør den stlen som, uavhengg av leserhenvendelsene, preger boka mest : dagboksformen, som tdlgere drøftet. Og dagbgker er som kjent noe man skrver tl seg selv, for sn egen del. Imdlertd blr leserhenvendelsene hyppgere utover boka, og på sde 153 og '7 taler han drekte tl leserene du- /dere-form. Dsse partene bærer dog enda mer preg av apostrof enn den enkle leser-henvendelsen, og kan vrke mer som en beskrvelse av og tltale tl ham selv: "Du återupplever dtt genomlevda lv cnda från fddelsen tl den dag som nne cr; du lder cnnu en gång alla genomldna ldanden, du svcljer alla de kalkar du så ofta tamt tll drcggen; du korsfcster dtt skelett nrr det cke rner fnnes något kdtt att korsftsta; du brcnner å båle dn sjcl, nrr hjrtat rr lagt aska. Du knner tll detta? Det r Herrens ktarn,(...) Krnn dg lycklg!" (s. 156) Vdere er nesten ngen av personene hovedpersonen omgås navngtt, og

6 BøvcnN 3/97 heller kke han selv. Unntakene er de to personene som kanskje hadde størst eksstensell betydnng for ham peroden, fenden Popoffsky og datteren Chrstne. Dette styrker nntrykket av at det er en ndre, subjektv realtet v presenteres for, hvor forbndelsen tl den Ytre, "vrkelge" verden ( teksten) er tlfeldg, ustadg og kke så vktg. Selv om andres handlnger opptar ham (han beskrver jo en tlstand av forfglgelsesvanvdd), er det hans subjektve tolknng alt dreer seg om, de andre reduseres tl statster det store dramaet som utsplles mellom ham og Gud. Boka er også sterkt nsprert av Dantes La Dvna Come da, tttelen Inferno alluderer jo tl Dantes helvetesvandrng med samme navn. Noen kaptler har navn som "Skrselden", "Helvetet" og "Beatrce", som han setter datteren nn rollen av. På sde 109 beskrves også en "hålvåg" som en avbldnng av nedgangen tl underverdenen I'a Dvna Comeda. Denne alluderngen tl Dantes verk, som jo helt åpenbart er et vsjonsverk, underbygger ytterlgere nntrykket av Inferno som en hstore om en ndre, sjelelg rese, hvs ytre beskrvelser mer er ett resultat av den ndre verden enn omvendt. En lek med selvbografen? Inferno kan også leses som en kommentar tl mulghetene og begrensnngene som lgger selvbografprosjektet, noe "leken" med selvbografske elementer kan tyde på. Hovedpersonen ser en samtale på sde 49: "-Ftjrklara? Har man nogonsn kunnat fcrklara nogontng? Genom att omskrva en hop med ord med en hop andre ord?" Lkevel prøvl han å forklare de mest utrolge tldragelser, og tar bruk sterke vrkemdler for å g seg selv troverdghet som en autortet eksstenselle spørsmål kraft av sne erfarnger. Kanskje trodde han at leserne vlle være ntellgente nok tl å se den skjulte ronen, eller han å lure oss. Kanskje trodde han på det selv. Det er helt avgjørende hvlken leserstrateg man velger. Jeg kommer også stadg tlbake tl at nformasjon fra eksterne klder er avgjørende for hvorvdt man tror på det man leser. Det kan altså se ut som det er forhold utenfor teksten selv som er mest avgjørende for om en bok "er" en selvbograf eller kke. Ut fra den foregående dskusjonen kan man vel s at tlfellet med Strndbergs Inferno vl en selvbografsk lesnng vrke vll-ledende, samtdg som den selvbografske gesten kan s oss noe om forfatteren. Om man leser Inferno som en jeg-fksjon, som et vsjonsverk om en sjelelg og åndelg utvklngs-prosess, trorjeg den kan s oss noe om de d6ene Strndberg tumlet med på den tden, og kanskje om hvordan han tl tder så på seg selv. Utover det tror jeg kke jeg kan gjøre noe annet enn å s meg eng med en kjent romer som en gang, et avgjørende øyeblkk for vår svlsasjon, uttalte at det kke alltd er så lett å s hva som er sant. Ltteraturfortegnelse Strndberg, August: Infemo Klasskerforlaget: Trondhjem I 994 Eakn, Paul John: Touchng the World. Reference n Autobograplry. Prnceton Unversty Press: Prnceton 1992 Lejeune, Phllpe: On Autobagraphy. Red. Paul john Eakn. Unversty of Mnnesota Press: Mnneapols 1989 Gusdorf, Georges: <Condtons and Lmts of Autobography>. fra Olney, James (red.): Autobography. Essays Theoretcal and Crtcal. Prnceton Unversty Press: Prnceton 1980 von der Fehr, Drude: <Den msforståtte samtalen>>. Fra "Skrft" nr.1'1,1996 DeMan, Paul: The Rhetorc of Romantcsm. Columba Unversty n the Cty of New York 1984 Lagercranlz, Olof: August Stndberg. Månpocket, Wahlstrdm & Wdstrand: Stockholm 1979 Cohn, Dorrt: Transparent Mnds. Narratve models for Presentng Conscousness n Fcton. Prnceton Unversty Press: Prnceton, New Jersey 1978 Ede, Tormod: Retorsk lekskon. Unverstetsforlaget: Oslo 1 990