Kjø bransjen 5. Slakt med særpreg ved Helle Slakteri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 5. Slakt med særpreg ved Helle Slakteri"

Transkript

1 Kjø bransjen F Anuga-messe for 30. gang ERFA/Landsmøte 2009 Limousinbonde og svineprodusent intervjuet: Odd Arne Dalsegg Slakt med særpreg ved Helle Slakteri

2

3 nyheter Gris fra Stjørdal til Nordfjord Nøtterøy Kjøtt blir Vestfold Kjøtt Norsk Gris best i Norden på kjøttprosent Stabburet øker i posteimarkedet Vann i kjøtt under lupen Mattilsynet skal kontrollere 400 matvarebutikker Seks millioner til kompetanseutvikling i landbruket Anuga-messe for 30 gang 16 finalister til NM i kjøttfag Fatland Oslo frifunnet i lagmannsretten Ny kyllingsatsing på Ytterøy reportasjer innhold Nortura i økonomisk knipe KLFs råd i jordbruksforhandlingene ble tatt til følge ERFA/Landsmøte 2009 i Tromsø esporingsprosjektet inn i viktig fase Slakt med særpreg skal snu utviklingen ved Helle Slakteri Kombinerer slaktegris med Limousin-produksjon intervjuet: Odd Arne Dalsegg, Spis Grilstad Slakteriansatte blir bedre på bedøving via e-læring «Cooler opp» i sommervarmen fast stoff Leder Verdt å vite leverandørprofilen: Myhrvold-gruppen Litt om mangt 26 forsiden: Arnfinn Granlie og Anne Karin Medhus har stor tro på den nye konseptet til Helle Slakteri foto: per sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen AS annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Ny markedsordning kan øke Norturas markedsmakt Blir Norturas dominerende stilling i markedet styrket når ny markedsordning for egg og kjøtt er på plass fra 1. juli? Dette spørsmålet er det mange i privat kjøttbransje som stiller etter de siste ukers hendelser. I hele vår har det blitt arbeidet med å få på plass ny markedsordning. Også på årets ERFA-møte i Tromsø var dette tema både i formelle og uformella fora. Det hadde vært betryggende å kunne slått fast at vi nå øyner mer åpenhet og forutsigbarhet rundt dette med pris og marked gjennom de endringene som har funnet sted. Den optimismen er det dessverre neppe rom for. La oss først se på dagens situasjon når det gjelder prisfastsettelse: Målpris fastsettes i dag av partene i jordbruksoppgjøret. Ingen ideell løsning selvsagt, men i den nye modellen som altså tar til å gjelde fra 1. juli er det markedsregultator (Nortura) som skal definere markedspris. Nortura får med andre ord økt politisk innflytelse, mens avtalepartene får tilsvarende redusert innflytelse. Og ved at Nortura styrer prisene, er det også mulig å kryssubsidiere. For de mange bedriftene tilknyttet Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund vil det utvidede handlingsrommet for balansering av markedet som er gitt Nortura, skape betydelig usikkerhet om hvorvidt konkurransen foregår på like vilkår. Vi må forvente at Norturas prissetting blir mer uforutsigbar enn hva vi er vant til. Og her ligger altså utfordringen. Derfor er det av stor betydning at bedriftene rundt om følger utviklingen nøye og rapporterer om uregelmessigheter. Det som er spennende er hvilket grunnlag markedsregulator bruker for prissettingen. Vi må formode at det er Norturas prognoser som ligger til grunn. Slår disse feil, vil det også ramme Norturas konkurrenter og kunder. Og manglende tillit øker selvsagt uroen i markedet. Men ikke alt synes negativt i forhold til iverksettelse av ny markedsordning for kjøtt og egg. Den gradvise gjennomføringen, det vil si at man tar ett og ett dyreslag, er positivt i så måte. Denne gradvise overgangen kan også gjøre det enklere for Nortura i det arbeid de skal gjøre. Vi må forvente at Norturas prissetting blir mer uforutsigbar enn hva vi er vant til. Ny leder i KLF Ivar Rimstad har overlatt styreledervervet i KLF til Noralf Espeland. Det skjedde etter en aldri så liten «valgtriller» på årets landsmøte i Tromsø. Med tre stemmers overvekt, etter et benkeforslag, var det Espeland som ble valgt. De fleste regnet med at Ståle Gausen ble ny KLF-leder, ettersom han var valgkomtiteens førstevalg. Men slik ville ikke landsmøtet ha det. Utfordringene er mange og den nye lederen må brette opp ermene fra første stund. Det er derfor grunn til å ønske Espeland lykke til i hans nye verv. Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: organisasjonsansvarlig Endre Myhr mobiltelefon: kommunikasjonsleder Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: trygg mat sjef Rolf Aass mobiltelefon: regnskap- og økonomiansvarlig Judith Granli mobiltelefon: seniorkonsulent Per Magnus Breen mobiltelefon: administrasjonskonsulent Randi Spidsberg mobiltelefon: assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: fagsjef klf-svin Karl Kristian Kongsted mobiltelefon:

5

6 NYHETER Gris fra Stjørdal til Nordfjord STJØRDAL: Slakthuset Dullum Eidsmo tar opp svineslaktingen på Stjørdal og har inngått avtale med Nordfjord Kjøtt om levering av helt slakt. Det er på sikt lagt opp til slaktig fem ganger i uken og det innebærer slakting av mellom 170 og 180 gris pr. dag. Av Per A. Sleipnes Når innkjøringsperioden er over, ligger det an til en aktivitet på årsbasis på rundt slaktede gris, et antall daglig leder Rune Dullum mener er mer enn tilstrekkelig for å oppnå lønnsom virksomhet i slakteriet på Stjørdal. Denne slaktemengden skal håndteres ved hjelp av rundt 10 årsverk. Ifølge Dullum er det pågang fra produsenter som har bidratt til at svineslaktingen nå kommer i gang igjen. Oppgradert anlegg Ja, vi har hatt mange produsenter på tråden som ønsker å levere gris til oss, og etter en totalvurdering har vi valgt å gå i gang. Dette initiativet gir oss en sterk motivasjon til å sette i gang. Og med en svært god kanal for avtak av slakt, ser jeg positivt på dette. Når det gjelder anlegget på Stjørdal, er dette bl.a. oppgradert med nye, større og mer energieffektive kjølerom. Vi er således godt forberedt på det som skal skje, sier daglig leder Rune Dullum. Kontraktsbasert I tillegg til å være oppgradert for slakting av gris, skal funksjonen som viltmottak ivaretas. Viltmotaksfasiliteter gir også mulighet for å bruke anlegget til nødslakting. Det er snakk om kontraktsbaserte forhold til produsentene. Nå skal vi bruke mye tid og ressurser på informasjonsmøter og annen kontakt med produsenter. Poenget er å vær best på pris til bonden. Det skal vi klare ved hjelp av lave anleggskostnader og beskjedne utgifter til administrasjon, påpeker Dullum. Mer storfe Han tror bestemt at det er et betydelig potensial for å øke den private slaktingen i Trøndelag. På landsbasis er private slakterier nå oppe i en markedsandel på 30 prosent på gris. I Sør- og Nord-Trøndelag er denne andelen på bare 19 prosent. Det vil si et volum på vel gris. Når Slakthuset Eidsmo Dullum nå etablerer egen slaktelinje for gris, tror Rune Dullum dette også får positive ringvirkninger for storfeslaktingen i anlegget på Kvål. Vi vet at mange svineprodusenter også leverer storfe. Dette storfeet vil vi kunne sikre oss om vi får kontrakt med disse bøndene. Vi har hatt en økning på storfe på 3,5 prosent hittil i år, og det i en periode med en negativ utvikling i storfeslaktingen på landsbasis. Det er sett fra vår side svært oppmuntrende, påker Dullum. Slaktehuset Eidsmo Dullum slakter også småfe på Kvål, og selskapet har som målsetting å slakte storfe og småfe i år. stort potensial: Daglig leder Rune Dullum har tro på framtiden og mener potensialet for privat slakting av gris i Trøndelag er stort. Selskapet brøt i desember i fjor samarbeidet med Spis Grilstad etter at nyanlegget på Sveberg ble besluttet avhendet. 4

7 nyheter Nøtterøy Kjøtt blir Vestfold Kjøtt KODAL I VESTFOLD: Nøtterøy Kjøtt AS har kjøpt det gamle anlegget til Vestfold Kjøttråvare i Kodal fra Grilstad og vil nå utvide driften kraftig. Bedriften endrer samtidig navnet til Vestfold Kjøtt AS. Men varemerket blir fortsatt Nøtterøy Kjøtt. Av Per A. Sleipnes Endringene som nå har skjedd bidrar til økt satsing på skjæring. I løpet av året blir skjæredelen etter planen like stor som foredlingsdelen, og neste år noe større. Daglig leder Oddvar Kristiansen i Nøtterøy Kjøtt har lenge vurdert nybygg i Stokke i Vestfold, men da muligheten for å overta Kodal-anlegget meldte seg, var han ikke i tvil om valget. Utvider med 10 personer Kostnadene ved å kjøpe, ble en fjerdedel av kostnadene ved nybygg. Da ble valget enkelt. Med det relative store og moderne anlegget det her er snakk om, føler jeg at dette var en riktig beslutning. Jeg får tidligere daglig leder i Vestfold Kjøttråvare, Arnt Inge Guttormsen, med på laget sammen med flere andre av de tidligere ansatte skjærerne ved bedriften. Det gir en klar styrke i den satsingen vi nå innleder, sier Kristiansen. Han akter å utvide staben med 10 personer neste år. I dag er 15 personer ansatt i Nøtterøy Kjøtt. Landsdekkende Han regner med å fordoble omsetningen i løpet at et år. I fjor omsatte Nøtterøy Kjøtt for 35 millioner kroner. Det var noe mindre enn året før og det skyldes bortfallet av Lidl som kunde. Nå har Rema-systemet tatt over som hovedkunde i dagligvaremarkedet, og kjøttbedriften er inne på til sammen 170 butikker på Østlandet. Nå satser Nøtterøy-bedriften å bli landsdekkende via Rema og det vil si få innpass i rundt 450 butikker landet rundt. I tillegg til dagligvaresatsingen er bedriften tungt inne i storhusholdningssektoren gjennom selskapet Subway. Tredobling av omsetningen Med skjæredelen på plass ser jeg lyst på situasjonen. Kjøtt er det alltid behov for - det handler om å finne de beste kanalene og kunne være leveringsdyktig både på pris og kvalitet, sier Kristiansen som i dag produserer på Nøtterøy og som dessuten har et utsalg i en Kiwi-butikk i nærheten av produksjonsanlegget. Denne butikken vil bestå. Nøtterøy Kjøtt omsatte for 36 millioner kroner i fjor. I år er det budsjettert med en omsetning på 66 millioner, og neste år skal denne nær fordobles til 113 millioner kroner. Anlegget bedriften flytter til er på til sammen 2900 kvadratmeter. I dag har Nøtterøy Kjøtt 790 kvadratmeter til rådighet. mer skjæring: Like mye skjæring som foredling for daglig leder Oddvar Kristiansen i Nøtterøy Kjøtt når bedriften snart er inne i nytt anlegg. 5

8 Norsk gris best i Norden på kjøttprosent Den norske grisen er best i Norden på kjøttprosent. Målrettet arbeid gjennom mange år, bl.a. på avl og fôrutvikling, har bidratt til dette. Stabburet øker i posteimarkedet Stabburet tar store deler av verdiveksten i posteimarkedet og kniper markedsandeler både fra Gilde og Mills. Det siste året er det solgt postei for 655 millioner kroner i norsk dagligvare ifølge Handelsbladet FK. 6 Men den utløsende faktor akkurat nå er en ny ligning til beregning av kjøttprosenten. Den tas i bruk i slutten av juni, og med denne nye ligningen vil kjøttprosenten øyeblikkelig øke med hele fire prosent. Årsaken til endringen er et nytt EU-direktiv for kjøttprosent. Finnene har nylig implementert direktivet og fra før er det gjort både i Sverige og Danmark. Høyere status Men endringen får ingen umiddelbare konsekvenser, hverken for slakteriene, for produsentene eller for den saks skyld for forbrukerne. Og et annet poeng i forbindelse med den forestående økningen i kjøttprosent synes å være at økningen er nokså lik for alle raser. Det som skjer bidrar til at norsk gris får en høyere status internasjonalt. Det er interessant i seg selv, sier fagsjef Morten Røe på Animalia som har fulgt denne prosessen på nært hold. Samspill Den norske grisen vi fra 1. juli få en gjennomsnittlig kjøttprosent på nær 61 prosent. Ser vi på den finske grisen kommer den nærmest med en kjøttprosent på i underkant av 60. I Sverige dreier det seg om rundt 58 prosent, mens danskene ligger på nivå med finnene. Men hvilken rase bør så en produsent velge? For de fleste rasene er det visse fordeler og ulemper. For en del produsenter er imidlertid ikke valget helt «fritt». Men om en slaktegrisprodusent skal velge mellom for eksempel Hampshire og Hybrid, bør vedkommende tenke på samspillet mellom fôrforbruk og slaktevekt og kjøttprosent. En marginal endring i fôrforbruket kan bidra til omkostninger opp rundt 80 kroner pr., slaktegris, fastslår Karl Kristian Kongsted i Scan Pig. Horns best på kjøttprosent Tilgjengelige data han sitter på i dag, viser at Hampshire har et lavere fôrforbruk sammenlignet med både Hybrid og Nortura Noroc. Ser vi nærmere på enkeltslakterier, er det Horns Slakteri i Lofoten som opererer med den desidert høyeste gjennomsnittlige kjøttprosent her i landet. Den var oppe i 59,2 prosent i midten av mai og vil fra 1. juli ligge på hele 63,2 prosent. Etter Horns følger Fatland Jæren med en kjøttprosent på 58,5 og deretter Furuseth AS med 58,4 prosent. Dagligvaresalget av posteier ligger på stedet hvil. Det siste året har volumveksten vært på ubetydelige 0,6 prosent, viser Nielsen-tallene. Salgsverdien derimot har økt med sterke 8,2 prosent. Men det er ikke alle leverandørene som får like stor glede av verdiveksten. Den suverene postei-vinneren er Stabburet, som det siste året har økt markedsandelen sin fra 32,1 til 36,8 prosent. Økningen går i første rekke på bekostning av de to sterkeste konkurrentene, Gilde og Mills. For et år siden var Gilde nesten like stor som Stabburet, men nå har markedsandelen falt fra 31,6 til 28,9 prosent. Også Mills har gått tilbake. Mens markedsandelen på disse tider i fjor var på 22,3 prosent, er den nå nede i 18,9. Dermed har Stabburet skaffet seg Vann i kjøtt skal under kontroll et solid forsprang på hovedkonkurrentene i posteikjølen. Neste utfordrer på listen er Grilstad med en andel på beskjedne 4,4 prosent. Likevel, for Grilstad innebærer det en økning på 1,2 prosentpoeng i forhold til hva markedsandelen var for et år siden. Næringsmiddelmyndighetene i Danmark skal gå pumpet kjøtt nærmere etter i sømmene. Det må ikke være mer vann i kjøtt enn det står på pakken. Fødevarestyrelsen lager i år en undersøkelse av vanninnholdet i fersk og marinert kyllingkjøtt. Målet er å fastslå at produsentene ikke pumper mer vann inn i kjøttet, enn hva som fremgår av varedeklarasjonen. Resultatene fra laboratorieundersøkelsen ligger klare i begynnelsen av I Danmark er det tillatt å pumpe kjøtt med vann. Men hvis det er pumpet, skal forbrukerne kunne lese det på pakken. Det skal fremgå hvor stort kjøttinnholdet er.

9 nyheter Mattilsynet skal kontrollere dagligvarebutikker I løpet av sommeren skal Mattilsynet kontrollere hygienestandarden i drøyt 400 dagligvarebutikker over hele landet. Det vil bli utført inspeksjoner med spesiell vekt på varehåndtering og kjøle- og varmeinnretninger, og på personalets kunnskap om håndtering av mat. To tidligere tilsynskampanjer i dagligvaresektoren har avdekket svakheter i varmeholding, nedkjøling og kjølelagring samt opplæring av de ansatte og avviksbehandling. Butikkene som skal inspiseres i år er fordelt på alle de store kjedene og på butikker med og uten ferskvareavdeling. Inspeksjonene vil bli utført i juli, august og september. Noen butikkonsepter har større risiko knyttet til sin håndtering av mat enn andre: Ferskvaredisker og mattilberedning i butikk gir større utfordringer enn butikker som bare har ferdigpakkede varer, forklarer prosjektleder Solveig Eriksrud. Mattilsynet har erfart at det er store forskjeller mellom de ulike butikkene i samme kjede. Det er derfor viktig at ledelsen i de ulike kjedene er tydelige i sine forventninger til butikkene, og at de kontrollerer at hver enkelt butikk følger de rutinene som kjeden har bestemt. illustrasjonsfoto: knut ekanger Ni millioner til Nyt Norge fra Omsetningsrådet Omsetningsrådet bevilger inntil ni millioner kroner av omsetningsavgiftsmidler i 2009 til å finansiere lanseringen og markedsføringen av den nye nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Nyt Norge er utviklet av KSL Matmerk sammen med de mest sentrale aktørene innen produksjon og handel med mat i Norge. Markedsføringen av merkeordningen skal finansieres i fellesskap av KSL Matmerk og dagligvarehandelen med 10 prosent hver, mens jordbruksavtalemidler og omsetningsavgift hver skal dekke 40 prosent av de totale kostnadene per år. Det er KSL Matmerk som eier og driver den nye nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Nyt Norge er utviklet som en ny merkeordning for bredden av norsk matproduksjon basert på norsk råvare. Merkeordningen skal bidra til å styrke norsk konkurranseevne i et stadig tøffere marked og merket skal også være en forsikring om at matproduktet har høy kvalitet. Nyt Norge-merket skal bidra til at forbrukerne både ser og velger den norske maten. Det sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under avdukingen av det nye fellesmerket for norskprodusert mat. Nær seks millioner til kompetanseutvikling i landbruket 20 kompetanserettede prosjekt får i år til sammen kroner støtte gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). KIL-ordningen skal bidra til å utvikle tilbudet av etter- og videreutdanning i landbruket. I alt kom det inn 36 søknader om midler fra årets KIL-pott. Av disse ble altså 20 søknader innvilget tilskudd. Opplæring av utenlandsk arbeidskraft, økologisk produksjon og bonden som arbeidsgiver er kompetanseutviklingstiltak som er vektlagt ved årets KIL-tildeling. Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) skal gjennom tilskudd til målrettede prosjekter bidra til økt kompetanse hos næringsutøvere innen landbruk og landbrukstilknyttede virksomheter. Midlene til programmet blir gitt over det årlige jordbruksoppgjøret, og administreres av KSL Matmerk. Tildelingen av prosjektmidler skjer i tråd med retningslinjer som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. illustrasjonsfoto: knut ekanger 7

10 nyheter Anuga-messe for 30. gang Når beslutningstakere fra kjøtt- og næringsmiddelindustri samles til messetreff i Køln i oktober, er det for 30. gang. Da vil mer enn 6000 utstillere fra drøyt 100 land vise verden hva de har å by på. Finalistene til NM i kjøttfag 2009 er klare Den 12.juni ble siste uttakskonkurranse i NM i kjøttfag gjennomført, og dette er listene over finalistene i klassene for lærlinger og svenner. Det er hele 9 lærlinger som skal konkurrere på Matfestivalen i Ålesund torsdag 27. august. Fem av disse er regionale vinnere, de øvrige fire er tatt ut på poeng. Fredag 28. august skal 7 svenner konkurrere om sin Norgesmestertittel. NHO Mat og Bio oppfordrer bransjen til å møte opp i Ålesund for å se disse flotte unge og voksne yrkesutøverne. Lærlinger NM i kjøttfag 2009 Anuga-messen er for et must å regne for folk i kjøttbransjen. Innovasjoner, produktutvikling, kunnskapsoverføring og sosial omgang. Alt dette står sentralt på denne gigantmessen. Ja, knapt noen annen matmesse i verden framstår i dag som viktigere enn Anuga-messen i Køln. På et kvadratmeter stort område presenteres både produkter, tjenester og kreative konsepter med tanke på morgendagens matindustri og forbrukere. Interessant er det å merke seg at hele 80 prosent av utstillerne kommer fra land utenfor Tyskland. Og 56 prosent av de som besøker messen er ikke-tyskere. Fra Norge er det ventet at tre utstillere vil være på plass denne gang (ingen fra kjøttbransjen) og rundt 800 besøkende vil komme fra Norge. I forhold til antall utstillere, ligger faktisk Norge svært høyt oppe hva interesse angår. Våre tre naboland, Sverige, Danmark og Finland, er representert med hele 72 utstillere. Kjøttdelen av årets Anuga er en del av et konsept som heter «10 fagmesser under samme tak». De enkelte messene har hver sin helt spesielle profil samt klart definerte utstillingsområder. Et annet poeng ved årets messe er at Tyrkia er plukket ut som et spesielt samarbeidsland (partnerland). Det betyr at mat fra dette landet vil bli sterkt profilert på årets messe. I fjor var Thailand Køln-messens partnerland. Det er med andre ord mye å se fram til for de som har tenkt seg til Køln i midten av oktober. deltager Tina Aase (1) Andreas Gullhav Haga (1) Marit Olaussen (1) Sabbas Sadeghian (1) Eirik Gran Stokkelang (2) Hilde Arstad (2) Cecilie Chen (1) Tonje Hognes (2) Kjetil Bjørkheim (2) Svenner NM i Kjøttfag 2009 deltager Irene Djuvet Aleksander Høe Thomas Høe Thomas Fevang Daniel Byskov Rita Karin Hodneland Ingvil Moen Sporsheim arbeidssted Meny Indre Havn Sandefjord Centra Høvik, Oslo Ultra Solsiden, Trondheim Meny Albert, Kristiansand Ultra Sørlandssenteret, Kristiansand Meny Greverud, Oslo Mega Coop Madla, Stavanger Meny Akselborgen, Stokke ICA Maxi Haugesund arbeidssted Meny Seljord, Telemark Jacobs på Holtet, Oslo Meny Mosseporten Meny Råer Meny Kolsås Meny Fosnavåg Moens Mathus, Meny Fosnavåg Fatland Oslo blankt frifunnet i lagmannsretten Fatland Oslo vant en knusende sier over Mattilsynet da ankesaken ble behandlet i lagmannsretten i midten av mai. illustrasjonsfoto: marco cappalunga 8 Rettsforhandlingene ble ført i Borgarting lagmannsrett 12. og 13. mai 2009 og en enstemmig lagmannsrett forkastet anken fra påtalemyndigheten og frifant Fatland Oslo AS. Fatland Oslo ble i november 2008 idømt en bot på kr for overtredelse av dyrevernsloven i forbindelse med feilfôring av lam i november Påtalemyndigheten anket straffeutmålingen og mente at boten burde settes til kr Fatland Oslo anket både lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffeutmålingen. - Dette var en svært viktig sak for oss og selvsagt viktig at vi fikk medhold. Men vi har hatt tro på dette hele veien, men nå er saken endelig avklart og det i flere rettsinstanser, sier konserndirektør Leif Malvin Knutsen i en kommentar.

11 nyheter Åpnet nytt pizzabakeri på Stranda Stabburets nye pizzabakeri på Stranda ble i mai åpnet av Stein Erik Hagen (bildet), styreleder i Orkla. Bakeriet er ett av Europas største, og investeringen på 90 millioner kroner vil løfte frossenpizzaene til nye høyder. Ny kyllingsatsing på Ytterøy Kjetil Stavran satser nok en gang på kyllingproduksjon på Ytterøy i Nord-Trøndelag. Det skjer etter at Trønderkylling gikk konkurs og Spis Grilstad ga opp hele sin kyllingvirksomhet. Med det nye pizzabakeriet tar vi steget inn i «teppebaking». Enkelt sagt går vi fra bunn til bakverk. Teknologien, som er verdensledende, gir en meget skånsom deigbehandling og dermed bedre kvalitet. Vi kan utvikle pizza som vil bli ny for oss og markedet, sier Bente Brevik, adm. direktør i Stabburet. Bakeriet er på 1400 kvadratmeter og ligger ved Svemorka på Stranda. Investeringen i det nye bakeriet er den største som er gjort på fabrikken på ti år, og prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge på 2,7 millioner kroner. Stabburet får etter utvidelsen økt kapasitet og mulighet til å lage pizzaer i ulike kvaliteter, formater og størrelser. Satsingen kommer på restene av Trønderkylling, som de siste årene var innlemmet i Spis Grilstad etter at konkurs rammet øyas største arbeidsplass. I vinter ga Spis Grilstad opp kyllingvirksomheten, etter store tap. Nortura tok over produsenter og en gigantisk lagerbeholdning av frossen kylling. I følge Trønderavisa er det inngått kontrakter innen storhusholdning hovedsakelig i Trondheimsområdet. Planen er at selskapet skal ha noen få produkter for forbrukermarkedet klare for dagligvarehandelen fra februar Ytterøykylling vil slakte, skjære og foredle kyllingen og ha rundt 18 årsverk. illustrasjonsfoto: elena elisseeva 9

12 Forbruker- og kjedemakt ikke årsak til Nortura-krisen OSLO: Når Nortura legger skylden på forbrukerne for sin økonomiske krise, er det et klart sykdomstegn. Det er dessuten opplagt skivebom. Problemet for Nortrura er at de ikke har vært i nærheten av å klare sitt eget mål om en effektiviseringsgevinst på 130 millioner kroner. Av Per A. Sleipnes Det sier Jarle Hammerstad i HSH. Han reagerer sterkt på det han kaller ansvarsfraskroivelse fra Norturas side. Alle i verdikjeden rammes når Nortura går dårlig. Derfor er ikke det som nå skjer noen god situasjon. Det eneste som nytter nå er en mer kostnadseffektiv drift. Også informasjonsdirektør Per Roskifte i NorgesGruppen er opptatt av ansvarsfordeling i denne saken. Det blir for enkelt å peke på endrede forbrukerbehov og kjedemakt når man skal forklare Norturas økonomiske problemer. Nå er viktig at Nortura får i gang snuoperasjonen så raskt som mulig. Betyr det at omdømmet kan være truet som følge av den siste tids utvikling? Det er for tidlig å si. Alt kommer an på hvor raskt prosessene kommer i gang. Og jeg har inntrykk av at det er fult trykk akkurat nå, sier Roskifte som understreker at han er tilfreds med Nortura som kunde og samarbeidspartner. Underskudd på en kvart milliard Det var for vel to uker siden at Nortura meldte om store underskudd og et enormt behov for å kutte kostnader. Selskapet hadde et underskudd på 244 millioner kroner i årets fire første måneder, og varslet samtidig om at mellom 1500 og 2000 ansatte av 6500 skal fjernes innen utgangen av Mellom 25 og 30 prosent av kostnadene skal nemlig bort. I kroner snakker vi om en lønnsomhetsforbedring på 2,5 milliarder kroner. Nortura ga endrede innkjøpsvaner hos forbrukerne mye av skylden for den dårlige utviklingen: Folk kjøper billigere matvarer og handelens egne merkevarer i stedet for Gilde og Priors dyrere merkevarer, ble det sagt. Men dette reagerer mange i dagligvarebransjen på. Mer og mer EMV Informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge er en av disse. Kløvstad mener, i likhet med Roskifte, at selskapet må vende blikket innover i eget system. Nortura har et alt for ungt kostnadsbilde. Her må det gjøres noe raskt, sier han. Alle kjedene opplever nå en sterk økning i salget av egne merkevarer. Spesielt de siste seks til åtte månedene har salget av de billigere produktene skutt i været. Coop tror at dette kommer til å fortsette. Allikevel er bare rundt 10 prosent av det totale salg av kjøtt og kjøttprodukter her i landet EMV-salg. Derfor vil vi satse enda mer på egne merker. Disse produktene markedsføres mye mindre, og det er én av årsakene til at de blir billigere. Men det er stort sett de samme råvarene som i de dyrere merkevarene, sier han.

13 nortura-krisen illustrasjonsfoto: john cato johansen Rekordomsetning Nortura har hatt en sterk økning i omsetningen de siste årene. I 2005 solgte de egg og kjøtt for nær 12 milliarder kroner og i fjor var dette tallet steget til drøyt 16,6 milliarder kroner. En økning på 40 prosent på tre år med andre ord. Men på lønnsomheten har ikke dette virket særlig inn.. En av årsakene kan være at Nortura ga leverandørene sine (eierne) så godt betalt for råvarene at egenkapitalen ikke vokste tilsvarende omsetningen. I 2005 tjente selskapet 13 kroner og 50 øre for hver hundrelapp det hadde i egenkapital. I 2008, rekordåret for omsetning, var denne avkastningen nede i 60 øre. Konsernsjef Geir Olav Opheim har i flere sammenhenger gått ut og sagt at årsaken til det store behovet for kostnadskutt er dyrere råstoffer og en rekordrask endring av folks kjøpevaner. Folk kjøper billigere typer kjøttvarer og de velger handelskjedenes lavprisprodukter fremfor Norturas merker er hans tese. illustrasjonsfoto: t8 Nortura kan bli tvunget inn i en kjede OSLO: Det som nå har skjedd, kan føre til at Nortura tvinges til å satse på én kjede. Det mener førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI. Nortura-ansatte får kroner hver OSLO: En ti år gammel avtale sikrer hver eneste ansatt som mister jobben et beløp på kroner i omstillingsmidler. Nortura må derfor ut med drøyt en kvart milliard kroner i tillegg til etterlønn når de skal si opp 2000 ansatte. Ansatte med mer enn fem års ansiennitet kan i dessuten få midler til å starte egen bedrift. Avtalen ble inngått i 1999 da de selvstendige samvirkeslakteriene i Norge arbeidet med å samle seg i konsernet Gilde. De lukrative betingelsene skal ha vært avgjørende for at de ansatte stemte for sammenslåingen. Han har fulgt landbrukssamvirkene tett i mange år og er ikke overrasket over det svake resultatet for 1. tertial. Olsen mener det man nå ser er et utslag av sterkere matvarekjeder som i større grad kan presse Nortura. Vi ser nå resultatet av dette økte trykket i markedet. Kjedene har fått sterkere posisjoner, og hele markedsstrukturen sorterer seg ut. Da kommer Nortura i en klemme som prøver å være uavhengig på tvers av de fire store kjedene, sier Olsen til Nationen. Fatland-gruppen får skryt OSLO: NorgesGruppen skryter av måten Fatland har valgt å angripe utfordringene i markedet på. Fatland Gruppen har vært svært offensiv som leverandør til oss. De har klart å omstille virksomheten til et marked som preges av økt etterspørsel etter billigere varianter. Vi ser at kundene nå er mer opptatt av kampanjer og pristibud. Dette har Fatland-gruppen i løpet av kort tid tatt konsekvensen av og det har imponert mange, sier Per Roskifte i NorgesGruppen som kjøper fra ca 30 leverandører i kjøttbransjen. Fatland hadde for øvrig en omsetningsvekst på fire prosent i 1. tertial. Resultatmessig havnet konsernet på plussiden. 11

14 jordbruksavtalen 2009 KLFs råd i jordbruksforhandlingene ble tatt til følge OSLO: Storfekjøtt skal over i ny markedsordning fra 1. juli. Det er klart etter at jordbruksavtalen ble undertegnet 16. mai. Det innebærer at målprisen for storfekjøtt er borte. Dette er i tråd med KLFs ønske. Det var viktig at den private kjøttbransjen ble hørt i denne runden. Det er alltid hyggelig når våre råd blir lyttet til, særlig i et så viktig spørsmål som valg av tempo for overgang til ny markedsordning, sier Dag Henning Reksnes, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). De øvrige kjøttslagene og egg skal vurderes overført til den nye volumbaserte modellen dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen til WTO. Totalrammen for årets Jordbruksoppgjør ble på totalt 1200 millioner kroner, eller ca kroner pr. årsverk. Selve forhandlingene førte til at Staten plusset på 180 millioner kroner i økte overføringer og ga landbruket mulighet til å øke prisene med 40 millioner kroner. kontrollerbar: KLF har jobbet hardt for å få en løsning som var mest mulig forutsigbar og kontrollerbar. Og ut fra forholdene er vi tilfredse, påpeker adm. direktør Dag Henning Reksnes. Endringer i målpriser Målpriser Kvantum Målpris Målprisendring fra Målprisendring fra Produkt Mill. l/kg Kr / kg Kr/l / kg mill. kr Storfe (Nivået en regner med Nortura legger seg på) 83,8 47,78 1,10 92,2 Gris 122,6 27,96 0,00 0,0 Sau/lam 23,6 56,75 1,00 23,6 Egg 58,0 15,25 1,29 74,9

15 jordbruksavtalen 2009 Forutsigbarhet KLF-direktøren understreker at det er lagt ned mye arbeid både i KLFs styre og administrasjon for å sikre at konkurransevridning mellom privat og samvirke ikke forverres med ny markedsordning. KLF har jobbet for å få en løsning som var mest mulig forutsigbar og kontrollerbar. Og ut fra forholdene har vi fått en slik løsning, konkluderer Reksnes. Men han er ikke like god fornøyd med alt i denne nye jordbruksavtalen. Målprisøkningen på egg og storfekjøtt er eksempler på forhold KLF-direktøren ikke har særlig sans for. Urimelig og urealistisk Jordbruksavtalen legger til rette for målprisøkning på egg med 1,29 kr. pr kg, eller nesten 75 millioner kroner. Det er en prisøkning få prosent, noe som både er urimelig og urealistisk. Om dette er tenkt som et bidrag for å få til god overgang til nye driftsordninger, er jeg ikke særlig imponert over kvaliteten på håndverket, sier Reksnes.Men mest overrasket er han over at målprisen for storfe skal opp 1,10 kr pr. kg. Storfekjøttet skal over i ny markedsordning, så det er jo opp til Nortura hva de velger som planlagt gjennomsnittlig engrospris for avtaleperioden. Da får vi se om Nortura lar seg instruere av avtalepartene når det gjelder prising eller om de kjører sitt eget løp, sier Dag Henning Reksnes i KLF. Det er ingen økning i målpris for svinekjøtt og ingen økninger i dyretallstøtte. For jordbruket er det gledelig at man klarte å framforhandle en økning av prisnedskrivningstilskuddet med fem øre per kg fôrkorn. Drift av opplysningskontorene I utgangspunktet ønsket avtalepartnerne at kjøtt- og eggbransjen skulle være med å betale for driften av opplysningskontorene. Dette protesterte KLF kraftig på, og det viste seg at man ikke har hjemmel til å vedta en slik endring. I avtaleteksten heter det at partene henstiller til Omsetningsrådet om å lage en finansieringsmodell som sikrer at omsetningsavgiften maksimalt dekker 95 prosent av Opplysningskontorenes utgifter til generisk markedsføring fra og med budsjettåret Ellers er det verdt å merke seg at ordningen med innfrakttilskudd for slakt økes med 16 millioner. Videre at den såkalte eksportrestitusjonsordningen for kjøtt (XRK) avvikles.. Økologisk løft Den nye jordbruksavtalen legger dessuten opp til en premieringsordning for fordelingsledd med økologiske produkter Ordningen rettes mot aktører i foredlingsleddet som bidrar til å øke andelen av den økologiske kjøttproduksjonen. Aktører som når butikkene med økologiske kjøttprodukter får 4,5 mill kroner. Premiering gis i etterhånd av faktisk salg og på grunnlag av solgt kvantum. illustrasjonsfoto: tyler olson 13

16 ERFA/Landsmøte 2009 Noralf Espeland ny KLF-leder TROMSØ: Valgkomiteen hadde innstilt på tidligere KLF-leder Ståle Gausen, etter at Ivar Rimstad hadde takket nei til en ny periode som styreleder. Men valget av ny KLF-leder ble langt mer spennende enn som så. I Tromsø: Per A. Sleipnes Det endte med at et flertall av delegatene i Tromsø samlet seg om Noralv Espeland som ny leder i bransjeorganisasjonen. Før det hadde nettopp Espeland, via et benkeforslag, lansert Leif Malvin Knutsen som my styreleder. Dette takket Knutsen høflig men bestemt nei til og da Rolf Magne Strømme fra Toma Mat, da foreslo at Espeland ble Gausens motkandidat, var dramatikken i gang. Espeland vant med noen få stemmers overvekt. Og etter at valget var over, var han klar på at han på forhånd på ingen måte hadde regnet med å gå ut av landsmøtesalen som ny styreleder. Nei, dette var ikke timet på noen måte. Men når jeg nå er valgt, skal jeg selvsagt gjøre mitt beste for medlemsbedriftene i KLF. Og da snakker jeg om alle bedriftene. Jeg vet jeg får en krevende jobb, ettersom den økonomiske utviklingen i organisasjonen ikke har vært den aller beste det siste året. Nå skal jeg sette meg ned sammen med dyktige folk i administrasjonen og gå gjennom alt. Finn sterke og svake sider og legge opp et løp for å komme på offensiven. Gleder du deg til å ta fatt? Dette kom bardus på, og jeg har knapt hatt tid til å tenke i de baner. Jeg oppfatter valget av meg som et viktig signal fra landsmøtet overfor industrileddet i vår organisasjon. Hva kan du tilføre som ikke Gausen kunne ha bidratt med? Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg håper jeg kan være med å løfte engasjementet og at KLF utad kan vise mangfoldet i privat kjøttbransje. At det er engasjement ute og går, fikk jeg erfart i dag i forbindelse med dette valget, sier Espeland. Noralv Espeland har i en periode vært styreleder i KIFF (det som nå er omdøpt til NHO Mat & Bio). Han har dessuten hadde sentrale verv i Norsk Kjøtthandels styre. På spørsmål om han er nok samlende med tanke på et verv som dette, svarer han: Vanskelig å si, men jeg tror det. Jeg akter å jobbe hardt for at KLF også i framtiden skal være en maktfaktor, sier Noralf Espeland. Med seg i den nye styret får han Rune Hennum (Arne Magnussen AS) som nestleder. Leif Malvin Knutsen, Ståle Gausen, Magne Finsbråten og Anna B. Egedahl, Nordfjord Kjøtt, blir styremedlemmer. Det nye styret i Kjøtt- og Fjørfebransjens servicekontor består av Harald Furuseth (leder), Anna B. Egedahl og Are Verås. ny klf-leder: Noralf Espeland ble valgt til ny leder i KLF. 14 Reell konkurranse en forutsetning for fra TROMSØ: At det er reell og likeverdig konkurranse mellom den private kjøttbransjen og Nortura er svært viktig. Ja, mye tyder vel på at det som nå skjer i Nortura er et uttrykk for at denne konkurransen burde vært der på et langt tidligere tidspunkt. Det sa leder for Stortingets næringskomite, Ola Borten Moe (SP), i sitt foredrag på ERFAmøtet. Moe var bedt om å trekke opp mål og ambisjoner for kjøttbransjen og næringsmiddelindustrien i framtidens norske landbrukspolitikk. Og Borten Moe var klar på at den gjensidige avhengigheten mellom primærleddet og norsk næringsmiddelindustri er stor. Særlig gjelder det kjøttsiden av norsk næringsmiddelindustri. Borten Moe ble utfordret både på konsesjonsgrenser og de nye markedsordningene. Når det gjelder konsesjonsgrenser var næringskomiteens formann klar på at økte konsesjonsgrenser ikke er realistisk nå. Men vi må tenke dynamisk og ikke låse oss. Landsbrukspolitikken er under kontinuerlig endring og det vil også konsesjonsgrensene være. Men akkurat nå, ser jeg ingen grunn til å ta grep på dette felt. Poenget er å rigge primærleddet slik at det er konkurransedyktig også i framtiden. Borten Moe fikk spørsmål om hva han synes om privat kjøttindustri og det ble i den anledning vist til en rekke negative utsagn mange innenfor bondeorganisasjonene her i landet, har kommet med overfor aktører i privat bransje.

17 ERFA/Landsmøte 2009 Swazilands landbruksminister på ERFA-møtet i Tromsø TROMSØ: På sitt besøk på ERFA-møtet i Tromsø, hyllet Swazilands landbruksminister Clement Dlamini, det engasjement KLF og Norsk Kjøtthandel har vist i forbindelse med kjøttimport fra landet. Det politiske miljøet i vårt land har hele tiden blitt tatt med i denne prosessen og det er vi svært glad for. Landbruket er den viktigste næringssektor i Swaziland og landbruksindustrien er avhengig av eksport og gode handelsforbindelser med utlandet. Når nå den private kjøttbransjen i Norge er klar til å ta imot 500 tonn storfekjøtt fra oss, er det et viktig skritt på veien for å gjøre folks levevilkår bedre i vårt land, sa Clement Dlamini. Landbruksministeren i Swaziland var invitert av Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og under sitt besøk i Norge traff han ikke bare bransjefolk i Tromsø. Clement Dlamini hadde møter med utviklingsminister Erik Solheim, Stortinges utenrikskomité, leder i Stortingets næringskomite Ola Borten Moe, Fatland, Mattilsynet, NORAD og Bonde- og småbrukarlaget. hyllet: Landbruksminister Clement Dlamini hyllet det engasjement KLF og Norsk Kjøtthandel har vist i forbindelse med kjøttimport fra landet. Dette er første gang Norge får besøk av en minister fra Swaziland. Målet med besøket er å bedre kontakten med ulike norske politiske aktører og bransjen, samt understreke det gode samarbeidet som er utviklet i forbindelse med det norske vedtaket om import av storfekjøtt fra Swaziland. Kjøtt- og fjørfebransjen har i lang tid arbeidet for import av storfekjøtt fra Swaziland. Når det lykkes, er det viktig for oss at Swaziland får en merverdi utover kjøtteksport. Vi har satt i gang ulike prosjekter som vil komme dette fattige landet til gode. Et eventuelt overskudd av denne importen, skal pløyes tilbake for å styrke og utvikle landbruket i Swaziland, sier administrerende direktør i KLF, Dag Henning Reksnes. I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt at Norge kunne importere storfekjøtt fra Swaziland. Bakteppet for vedtaket er økende norsk og europeisk underskudd på storfekjøtt. Økt import vil sikre råvaretilgang til norsk kjøttindustri og norske forbrukere. KLF har jobbet med ulike prosjekter for at en slik handel kan føre til kompetanseoverføring og vekst for Swaziland. mgang Som bonde ville jeg ikke hatt noe problem med å levere slaktedyr til et privat slakteri. Det dummeste som kan skje i et land som Norge er å prøve å hindre konkurransen på dette området. Men vi skal selvsagt ha reguleringer som skaper stabilitet og forutsigbarhet. Den nye markedsordningen som tar til å gjelde fra 1. juli, er et eksempel på en slik stabiliserende innretning, sa Borten Moe. Han mener matvare- og forsyningssikkerhet har blitt og vil bli enda mer aktuelt på kjøttsektoren. Dessuten at dyrevelferd må høyt opp på dagsorden. leder: Ola Borten Moe (SP) er leder for Stortingets næringskomite. 15

18 e-sporing esporingsprosjektet inne i en viktig fase OSLO: esporingsprosjektet som ble etablert i september for to år siden, er nå inne i en viktig fase. esporingsløsningen begynner å bli konkretisert og kjøttbransjens arbeid med standard går godt. Bransjen er motivert for å være med å teste ut esporingsløsningen. Organisasjonsjef Endre Myhr i KLF innrømmer at det har vært en noe lengre vei å gå i dette prosjektet enn på forhånd antatt. Men nå ser han klar framgang, og han opplever framfor alt at kjøttbransjen står mer samlet enn mange andre bransjer som deltar i prosjektet. Det har vært utfordringer underveis, og derfor har ting tatt lengre tid enn forutsatt. Men det er viktig å få en felles plattform og felles forståelse for utfordringer samt hvor man skal hen. Vi snakker om hva som må på plass for å få til verdikjedesporing på elektronisk nivå. Vår bransje har mange mindre aktører, og det er viktig å finne løsninger alle kan bruke, sier Myhr. Standardisering I disse dager er kjøttbransjens retningslinjer for elektronsk sporing og produktmerking i ferd med å komme på plass. Dette planlegges presentert i løpet av september. Formålet er å få til en standardisert informasjonsregistrering og informasjonsutveksling. Dette for å etablere muligheten for elektronisk sporing i norsk kjøttbransje. Retningslinjen skal gi praktisk informasjon om krav til merking, datainnhold, elektronisk sporing og blir en felles standard for sporing. I tillegg vil den inneholde standard kvalitetsdata som kan utveksles gjennom esporingsløsningen. Bedrifter skal på sikt kunne utveksle annen informasjon gjennom løsningen. Nøkkelen mellom data og varene er entydig merking. Kjøttpiloten har valgt å legge seg på etablert og innarbeidet GS1-standard, der varenummer (GTIN) sammen med batch unikt identifiserer vare og data. Dette gjør det mulig for bedriftene selv å velge hvor finmasket de vil ha internsporing forklarer Endre Myhr. Verdikjede Han har vært med helt siden starten i 2007 og har følgende definisjon på sporbarhet: Det å kunne spore en enhets opprinnelse, anvendelse og lokalisering ved hjelp av systematisk registrering av råvarer og tilsetninger. Dessuten kunne forklare prosesshistorie og bevegelse. Og apropos bevegelse: Kjøttbransjen pakker og merker varer som går til grossist for videre splitting og distrubusjon. Vi er avhengig av god dialog med grossistene og kjedene. Denne dialogen jobber vi for å bedre gjennom DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum) og GS1 (tidligere EAN), og vi er nå i dialog med Norgesgruppen. Ettersom kjøttbransjens produkter i stadig større grad kanaliseres til sluttkundene via grossistleddet, er felles forståelse av hva som er sporingsidentifikatorer og hvordan grossistene håndterer varer og informasjon, avgjørende for verdikjedesporingen og hvordan vi samlet best kan få til den, poengterer Myhr. Hvordan påvirkes bedriftene Hvordan vil bedriftene merke at vi nå går inn i en fase med enda mer fokus på sporing? Det viktigste er at det ikke skal være komplisert og kostbart. Alle bedrifter jeg kjenner har internsporingsløsninger på et eller annet nivå i dag. Manuelle internsporingsløsninger (papir) vil kunne fungere fortsatt, selv om det for noen vil kunne være besparende og forenklende å gå over til elektroniske løsninger. Hva med bedriftenes egne rutiner? Gode rutiner må alle ha, og standarden vil hjelpe slik at detaljene kan komme på plass. For de som har elektroniske løsninger integrert i driftssystemet, mener vi esporing vil kunne effektivisere registrering i varemottak og produksjon. Gjennom retningslinjene vil vi anbefale leverandører til bransjen å benytte samme merking som i bransjen altså GS1 128 kode med identifikatorene (AI 01) for vare (GTIN) og (AI 10) for batch. Således kan strekkodelesere i større utstrekning tas i bruk. Mange leverandører benytter allerede denne merkingen, og det er en global standard, som også benyttes på noe importkjøtt, og mye på krydder, sier Myhr. esporingsløsningen Foreløpig vet han ikke mye om esporingsløsningen, men prosjektgruppen har vurdert den logiske løsningen som nå foreligger og oppfatter den som spennende og noe vi har lyst på. Vi vil derfor være med på uttesting av modellene som blir laget i høst. Vi må være mer sikker på at den er rett for oss, kan kommunisere med alle bedriftene og ikke minst ha en akseptabel brukskostnad. Selve utviklingskostnaden dekkes av offentlige midler,. Det er ikke helt klart når løsningen vil være klar, men i løpet av 2010 vil nok de første testene av den fullstendige løsningen komme i gang

19 tematittel e-sporing inn Tilbaketrekking og tilbakekalling OSLO: Tilbaketrekking og tilbakekalling er to begreper som står sentralt i dette med esporing. Ja, esporing er på mange måter en konsekvens av at tilbaketrekking og tilbakekalling kan skje så raskt og effektivt som mulig uttrykket «kirurgisk tilbaketrekking» blir brukt. Tilbaketrekking er et tiltak som skal forhindre distribusjon, fremvisning og tilbud av et produkt som kan være helefarlig for forbrukeren. Tilbaketrekking innebærer at produktene trekkes tilbake fra distribusjonskjedene og butikkleddet. Produktet er ennå ikke solgt eller sendt ut til forbruker. Tilbaketrekking betyr ikke at forbruker skal varsles. Tilbakekalling er et tiltak som har som formål å oppnå retur av et farlig produkt som allerede er levert eller gjort tilgjengelig for forbrukere av produsent eller distributør. Tilbakekalling iverksettes når et produkt kan ha kommet ut til forbrukerne og det er en potensiell helsefare knyttet til produktet. I en tilbaketrekkingssituasjon er man avhengig av å vite hvor produktet er. Og i begge tilfeller ønsker man å ta ut kun de aktuelle varene. Hva er sporing av mat? OSLO: esporing er et verktøy som fungerer slik at man kan ta en matvare som blir kjøpt i butikken og spore denne tilbake langs matkjeden for å finne ut hvor varen har vært, hva som har skjedd med den langs kjeden, og hva den består av. Elektronisk sporing (esporing) indikerer at dette verktøyet skal være elektronisk. For at det skal være mulig å spore en matvare i matkjeden er det nødvendig å utvikle en nasjonal standard for hvordan informasjon skal utveksles i matkjeden slik at varen legger igjen elektroniske spor etter seg som er utgangspunkt for sporing. Det nasjonale prosjektet esporing er en felles dugnad mellom norske myndigheter og deltakerne i matindustrien i Norge for å utvikle og implementere en nasjonal elektronisk infrastruktur for sporing i hele matkjeden innen utgangen av Prosjektet ledes av Landbruks- og matdepartementet, i tillegg er Fiskeri og kystdepartementet og Helse og Sosialdepartementet deltakere i prosjektets styringsgruppe sammen med sentrale aktører i matkjedene i Norge. Prosjektet dekker helkjede sporing av mat; fra Jord- Fjord-Fôr til bord. Prosjektet gjennomføres i tett dialog med aktører i matkjedene i Norge og representanter for myndigheter og tilsyn (Mattilsynet og Fiskeridirektoratet). Det er opprettet pilotprosjekter som eies og drives i bransjene som jobber med elektronisk sporing i matkjeden for kjøtt, korn, frukt og grønt og fisk (pelagisk fisk, omsetning av hvit fisk innenlands og omsetning av fiskefillet). 17

20 slakteri Slakt med særpreg skal snu utviklingen ved Helle Slakteri ROGNE I VALDRES: Satsing på kastrerte okser som beiter i Valdres-fjellene, er noe av det som skal gi det tradisjonsrike Helle Slakteri et solid løft. Etter flere år med lite hyggelige regnskapstall er noe på gang i Valdres-bedriften. En snuoperasjon er med andre ord iverksatt. Av Per A. Sleipnes selger kjøtt: Børje Petersson bak disken i butikken vegg i vegg med produksjonslokalet. Helle Slakteri trengte sårt styrking av egenkapitalen etter flere magre år. Investeringsselskapet Fjell Futurum AS med den lokale investoren Arnstein Granlie i spissen ble på sett og vis redningen. Granlie gikk inn med flere millioner kroner i frisk aksjekapital og overtok styringen. Det innebærer at han sitter på rundt 65 prosent av aksjene, mens lokale bønder og en lokal bank og et forsikringsselskap kontrollerer resten. På spørsmål om hva han vil med «nye» Helle Slakteri, er svaret klart: Kvalitetsproduksjon Jeg vil bidra til at Valdres-bøndene får anledning til å levere sine dyr til Helle Slakteri også i framtiden, men ikke bare det. Den satsingen som nå er innledet skal legge til rette for økt lokal videreforedling av slakt fra området. Slakteriet skal ikke bare motta slaktedyr og så sende slaktet videre inn i det norske volum-markedet. Helle må endre sin forretningsmodell slik at bonden og slakteriet sammen skaper en merverdi. Derfor skal vi nå bl.a. satse på fjelloksen, en kastrert okse som i fred og ro beiter i Valdres-fjellene. Kjøttkvaliteten er fantastisk, og det skal bidra til ekstrainntekter for bonden, sier Granlie. 600 millioner Det er det lokale/regionale dagligvaremarkedet investoren har i tankene når han nå tråkker til. Ifølge Granlie representerer dagligvaremarkedet i Valdres-regionen en verdi på rundt 600 millioner kroner. En av hans kongstanker er at en større del av det som produseres ved Helle Slakteri skal nå forbrukerne i dette området. Det er meningsløst å sende dyreskrotter på kryss og tvers rundt om i landet før de ferdige produktene når forbrukeren. I vårt område har vi et slakteri og en foredlingsbedrift under samme tak og dermed er i stand til å gi innbyggerne topp produkter. Da blir min oppgave å legge til rette for det. Merkevareordning Valdreskvalitet BA er en samling av 107 bønder i Valdres. Selskapet er viktig for satsingen på økt kvalitet i slaktet. Bøndene bak er motiverte og erfarne produsenter som er opptatt av kvalitetsproduksjon. Sammen med Valdres Matforum og Valdres Destinasjon har Valdreskvalitet BA etablert en merkevareordning som bøndenw kan benytte. Et viktig forutsetning i denne merkeordningen er at dyrene skal gå på kulturbeite og utmark en viss del av året. Og ved Helle Slakteri nøyer man seg ikke med å tro og mene at dette skal bidra positivt på kjøttkvaliteten. Dokumentasjon er stikkordet. I disse dager er Bioforsk i Løken i ferd med å fokusere ytterligere på denne viktige del av jobben. Dialog med produsentene Hva er det som får en person uten spesielle tilknytning til kjøttindustri til å satse på et lite slakteri i Valdres? Først og fremst at jeg har tro på utviklingen Dette er Helle Slakteri ROGNE I VALDRES: Helle Slakteri ble etablert på begynnelsen av 50-tallet. For to år siden ble anlegget utvidet for 15 millioner kroner. Et tilbygg på 1000 kvadratmeter ble da tatt i bruk med tanke på skjæring, produksjon og butikk. Det var en viktig milepæl for virksomheten. Utvidelsen bidro til å gjøre oss mindre sårbare for svingninger i slaktetonnasjen. Det som nå skjer er en videreutvikling av det som ble startet ved utvidelsen i 2007, sier tidligere daglig leder Oddgeir Melbybråten. Han overtok sammen med Svein Helle virksomheten etter Andris Helle og i 2005 ble det rettet en emisjon mot Valdres-bønder. Den førte til at drøyt 200 lokale bønder kom inn på eiersiden. Ja, en fjerdedel av alle bøndene i Valdres har i dag aksjer i Helle Slakteri. På det meste slaktet Helle rundt 1100 tonn årlig, men de siste årene har slaktemengden ligget på rundt 800 tonn. Melbybråten er i dag ansvarlig for den praktiske delen av virksomheten.

21 stor tro: Oddgeir Melbybråten, Anne Karin Medhus og Arnfinn Granlie har stor tro på Helle Slakteri. satsingsområde: Storfekjøtt blir et framtidig satsingsområde for Helle Slakteri. og betydningen av lokalprodusert mat. Jeg har også stor tro på de ansatte på slakteriet. Valdres har tydelige særegenheter som landbruksområde, bl.a. med sitt fjellbeite. Et annet poeng er at jeg bor i området, selv om jeg jobber med eiendomsutvikling i Oslo og også er involvert i annen næringsmiddelvirksomhet her i Valdres (osteproduksjon). Mitt engasjement for lokalmat er grenseløst, og når jeg har muligheter, er jeg villig til å støtte andre ildsjeler for å nå noen mål. Nå ønsker jeg meg enda flere produsenter som ønsker å satse på foringsdyr. Vi trenger mer av både gris, lam og vilt. For å få den kvaliteten vi ser kunden ønsker, er vi villig til å betale bonden ekstra.. Et samarbeide med produsentene er nødvendig. Gjensidig nytte og forståelse er stikkordet. De må gjøre dette med en god følelse, sier Granlie. Tålmodighet viktig 40 millioner Helle Slakteri omsatte i fjor for 40 millioner kroner, men fikk et underskudd på nær fire millioner. Også slaktemengden gikk noe ned i fjor. Allerede i år regner ledelsen med at den trenden skal være snudd. Fram til sommeren er Anne Kristin Medhus konstituert som daglig leder. Konseptet som er i ferd med å bli bygd opp, er hun bombesikker på. Helle har en oppgave i Valdres. Takket være dette slakteriet er vi i stand til å dra nytte av det flotte kjøttet som blir produsert i området. Når det nå skal foredles mer og slaktingen skal bli mer målrettet, vil det gi hele virksomheten et løft. Det er i den forbindelse viktig å presisere at vi selvsagt fortsatt tar i mot alt slakt. Vi ekskluderer ingen selv om vi spisser satsingen i retning foredling og slakt med særpreg, sier Medhus. ROGNE I VALDRES: - Å gå inn i dette krever langsiktige mål. Tålmodighet er helt avgjørende. Slik svarer Arnstein Granlie når vi ber han beskrive tidsaspektet for den satsing som nå er innledet. Har regner ikke med positive tall på bunnlinjen i regnskapet før om tre fire år. Det gjelder å skynde seg langsomt. Produktutvikling og merkevarebygging tar tid og krever betydelige ressurser i form av frisk kapital. Vi tror at god lokalmat med særpreg bygger oppunder Valdres som merkevare. Vi er overbevist om at kursen er riktig, sier Granlie. Dobbeltseier i Valdresgildet ROGNE I VALDRES: Under det store Valdresgildet i pinsen, en regional matfestival, sikret Helle Slakteri seg både gull og sølv i konkurransen om beste spekepølser Til sammen 31 spekepølser ble nøye vurdert av faglig strenge dommere, og elgpølsa fra Helle vant gull. At den tradisjonelle Helle-kurven tok sølv, bidro til at Helle Slakteri nærmest gjorde rent bord. 19

22 produsent Kombinerer slaktegris med Limousin-produksjon NERLAND PÅ JÆREN: Skal kjøttfeproduksjonen i Norge ha en framtid, må det gode livdyr til. Det sørger Limousin-bonde Øyvind Refsnes fra Nerland på Jæren for. Av Per A. Sleipnes Refsnes, som driver med kjøttfe og slaktegris, er av den type produsenter vi trenger her i landet akkurat nå. Jærbonden ser muligheter, og han utnytter disse mulighetene. I 2003, da han besluttet å satse på kjøttfe, kjøpte han fire ammekyr av Limousin-rasen. Fem år senere, i fjor, bygde han helt nytt kaldfjøs til fire millioner kroner, og nå står ammekyrne på rekke og rad 160 i tallet. Mellom 90 og 100 kalvinger pr. år har han kapasitet til i fjøset, men Refnes ønsker å ha en stabil drift på rundt 60 kalvinger pr. år. «Vekstbransje» Hvorfor satser du primært på livdyr? Fordi jeg da kan gi mitt bidrag til å bygge opp og være med på å utvikle denne viktige delen av norsk landbruk. Kjøttproduksjon basert på ammekyr ser jeg på som en «vekstbransje» innenfor norsk landbruk de nærmeste årene, og her har jeg lyst til å være pådriver. At jeg valgte Limousine hadde blant annet å gjøre med kvaliteten på det kjøtt som disse dyrene har og til dels også dette kjøttfeets lynne, sier Refsnes. Mot alle odds I disse dager er han i ferd med å selge 20 nye kviger til driftige Limousine-produsenter fra Lista i sør til Ryfylke i nord. Det er innenfor Fatland-området han opererer. I tillegg til levering av kviger, sørger Refsnes også for mellom fem og ti avlsokser til disse produsentene. Og han selger selvsagt noen slaktedyr til Fatland satser friskt: Limousin-bonde Øyvind Refsnes fra Nerland på Jæren har bygd nytt og satser målrettet.

23 produsent Jæren i tillegg til slaktegrisen. At valget falt på kjøttfe i tillegg til slaktegris, er litt mot alle odds for en jærbonde, medgir Refsnes. Restaurant-skryt Det har vært og er muligens fortsatt betydelig skepsis her på Jæren til ammekyr. Det har liksom ikke vært helt stuerent å drive med kjøttfe. Kjøttproduksjon skal liksom være en del av melkeproduksjonen virker det som mange tenker. Nå føler jeg vel at denne mentaliteten er litt på retur. Flere og flere ser nytten av et differensiert landbruk, og ikke minst viktigheten av at kvalitet på det kjøttet som havner i butikkhyller og på restaurantbord er god. Og bedre kjøtt enn Limousin-kjøtt er det knapt mulig å oppdrive, sier Refsnes og viser oss en restaurantanmeldelse i avisen Dagens Næringsliv som lovpriser en Oslo-restaurant som har valgt å kun servere kjøtt fra Limopusine-rasen slaktegris I det 1700 kvadratmeter store fjøset har han montert fanggitter til 175 dyr. Det vil si at like mange dyr kan bespises samtidig. Han har lagt opp til en vårkalving og en høstkalving, og da vi besøkte gården i midten av mars, var flere kalvinger på gang. Rundt 30 dyr kalver i hver runde, og det er ifølge Refsnes en håndterlig mengde. Hva er lønnsomheten i denne produksjonen? For å si det sånn: Rik blir jeg neppe, i hvert fall ikke i overskuelig framtid. Men kombinasjonen av 1500 slaktegris og denne ammekuproduksjonen er optimal for meg. Grisen skaper nødvendig økonomisk trygghet og gjør at jeg viktig: Premieoksen er en viktig aktør i fjøset til Øyvind Refnes. kan utvikle min livdyr-produksjon på storfe. Jeg anser sistnevnte produksjon som primærgesjeften, selv om jeg altså inntil videre tjener mer penger på grisen, sier Refsnes. Utbetalingene til LUN-eierne økte med vel 30 pst. i fjor OSLO: LUN-eiernes totale verdiskapning gjennom LUN (Limousine Unique) og de samarbeidende slakteriene økte med om lag 45 prosent i Den brutto verdiskapningen på eiernes hånd ble på om lag 21 mill kroner i samlet slakteoppgjør og LUN-tillegg, men utenom offentlige tilskuddsordninger og mva. LUNs netto utbetalte merpriser til produsent utgjorde ca 1,8 millioner kroner (+ 32 prosent). Tre LUN-medlemmer fikk i løpet av året utbetalt over hundretusen kroner i merpriser fra LUN. Totalt ble det slaktet 1366 dyr som er en økning på vel 39 prosent fra året før. For de kategoriene som inngår i LUNs merkevarer, er det fortsatt ønskelig å få til en jevnere fordeling mellom Okse og Kalv Unik gjennom året. Den forholdsmessige større økningen i sum slakteavregning skyldes i hovedsak den økningen i veiledende avregningspriser som er gjennomført i løpet av året. I en viss utstrekning skyldes det også at det er levert større puljer av dyr med den innvirkning det tillegget har på avregningsprisen. Kalv Unik Den totale oppslutningen om Kalv Unik er både ønsket og tilfredsstillende selv om fortsatt hoveddelen av tilførslene kommer i første halvår. Leveransene utgjorde i volum om lag 87 tonn som er en økning på 30 prosent. De utbetalte mer-priser på netto ca. 1,2 millioner kroner og utgjorde en økning på 30,7prosent i forhold til året før. Det er verdt å merke at snittalderen på de leverte oksene er nedadgående. Dessuten er det flere avlere som satser på å levere kviger til slakting framfor til livdyrsalg. Medlemsøkning LUN har fått 24 nye andelseiere i 2008, og med de som er kommet til i 2009, eies i dag LUN av 142 limousinavlere. Utsiktene for salg gjennom de to kjedene innen NorgesGruppen, Coop og en engroskjede som bakteppe er det grunn til å se optimistisk på utviklingen i Selv om det er for tidlig å forutsi salget gjennom kjedeavtalene, har styret i LUN grunn til å regne med rom for økning i tilførslene spesielt på kalven. 21

24 intervjuet Ryddesjaueren i Spis-Grilstad på plass TRONDHEIM/TROMSØ: Han vet det meste om reorganisering i næringslivet og har flere store omstillingsprosesser på samvittigheten. Nå har han fått en ny stor utfordring å få fasong på Spis Grilstad-konsernet. Det innebærer enkelt og greit å få kjøttgiganten til å tjene penger. Da må det sterk lut til. Av Per A. Sleipnes Odd Arne Dalsegg er mannen mange nå setter sin lit til i privat kjøttbransje. I hvert fall de som ønsker at Spis Grilstad skal makte å snu regnskapsunderskudd til overskudd og komme på offensiven. Selv innrømmer han at det er en stor utfordring, men på ingen måte umulig. Bare de riktige tingene skjer i riktig rekkefølge. I den forbindelse innser Dalsegg at en hel del kunne vært gjort annerledes i konsernet. Høyt aktivitetsnivå Det er nok bare å erkjenne at utålmodigheten var i overkant stor i fasen rett etter fusjonen mellom Spis og Grilstad. Det ser vi på mange måter konsekvensene av i dag. Man forsøkte rett og slett å gjøre for mange ting i løpet av for Man forsøkte rett og slett å gjøre for mange ting i løpet av for kort tid. kort tid. Men nå er det historie, og vi ser framover. Vi har et godt utgangspunkt i gode produkter som presterer godt i markedet og dyktige medarbeidere i hele organisasjonen.. Nå må vi prestere på de områdene vi er gode og har mye kompetanse på. Men først må vi avslutte ryddejobben som ble startet opp på tampen av 2008, sier Dalsegg som begynte i jobben 4. mai. Fortid i Nortura Det er liten tvil om at det nettopp er en solid ryddesjau både han og styret ser for seg. Og dette er noe Dalsegg har god erfaring fra bl.a. fra Nortura. Der arbeidet han i snaut seks år og kjørte bl.a. en tung omstillingsprosess i Terina/ Trøndermat. Det samme gjorde han i selskapet han kom til Nortura fra Orkla. Chips-divisjonen i Orkla-konsernet KIMS trengte opprydding, og her var Dalsegg sentral. Det samme var han i det ¾ året han arbeidet i Kjeldsberg AS i Trondheim. Her fikk han opp tempoet og tatt noen grep som bidro positivt på bunnlinja. Færre ansatte Men i Spis Grilstad har du vel en enda større utfordring? Hvor mange mister jobbene sine før du er ferdig med ryddejobben? For å ta det siste først: Jeg synes ikke det er riktig å tallfeste eventuell nedmanning. At vi på kort sikt blir færre ansatte, ligger i kortene. Det er helt nødvendig om vi skal makte å snu et driftsunderskudd på rundt 90 millioner kroner til et overskudd i løpet av få år. Vi MÅ rett og slett effektivisere i alle ledd og bli færre anlegg og færre ansatte. Poenget nå er å rendyrke kjernevirksomheten vår. Det vil si produksjon av spekemat og ferske kjøttvarer. Tilbake til utgangspunktet med andre ord. Må ha overskudd Spis Grilstad har i dag 11 anlegg rundt om i landet. Dalsegg nøyer seg med å slå fast at det vil bli færre. Mye kan tyde på at vi får se en halvering i løpet av fem seks år. Det tallet ønsker ikke den nye konsernsjefen å kommentere nærmere. Han nøyer seg med å slå fast at Spis Jeg synes ikke det er riktig å tallfeste eventuelle nedmanning. At vi blir færre ansatte, ligger i kortene. Grilstad skal drive med overskudd i løpet av to til tre år. Det er hovedpremissen for det arbeid han har tatt fatt på. Indistruelt riktig Vil avtalen med Nortura om leieslakting bidra til denne resultatforbedringen eller er den bare et nødvendig onde? Den løsningen vi kom fram til her vil jeg karakterisere som industrielt viktig og riktig. Ingen bombe kanskje, men jeg mener av hele mitt hjerte at norsk kjøttbransje må forsøke å samarbeide over tradisjonelle barrierer for å komme videre. Så skal jeg villig innrømme at det ble en vanskeig prosess etter at Nortura trakk seg i 12 time. Her er det behov for reparasjon og oppbygging av tillit mellom de to konsernene. Men at denne avtalen legger et viktig grunnlag for den strategi vi jobber med nå, er det ingen tvil om. Riktig å samle slakting Hvor livsviktig var det å få til en avtale med Nortura? Det hadde blitt adskillig tyngre å komme

25 intervjuet klf-viktig: KLF spiller en viktig rolle for enkeltbedriftene i privat kjøttbransje, mener Odd Arne Dalsegg. Her på KLFs landsmøte /ERFA-møte i Tromsø. videre for Spis Grilstad uten denne avtalen på plass. Mer er det vel ikke å si om den saken. Hva har du å si til de som hevder at man nå har fått en monopolsituasjon på slakting i Midt- Norge? Til de vil jeg si at slike slutninger ikke er riktige. Vi har full kontroll på egen varestrøm og konkurrerer om råstoffet.. Nortura gjennomfører selve slakteoperasjonen. All annen virksomhet, det vil si fra kontakt med leverandører (bønder) til skjæring og foredling, skjer i våre egne anlegg. Men det å samle slaktingen på ett sted og avvikle mindre slakterier er et nødvendig skritt for å være konkurransedyktig og oppnå lønnsomhet på sikt. KLF viktig Dalsegg er svært opptatt av at de ansatte får troen tilbake. Troen på at konstruksjonen Spis Grilstad er liv laga. Til nå har det vært for mange negative hendelser, ifølge den ny ryddesjefen. På spørsmål om hvilken rolle SPIS Grilstad vil spille i KLF-sammenheng og om hans inntreden Å ha en sterk og oppegående bransjeorganiasjon på privat side er svært viktig. har noen form for sammenheng med hans fortid i Nortura, er han krystallklar: Å ha en sterk og oppegående bransjeorganiasjon på privat side er svært viktig. De frittstående kjøttbedriftene trenger et felles forum og en form for «sentral» der aktuelle problemstillinger kan bli diskutert og drøftet. Flere i vårt system har hatt og har sentrale verv i KLF-systemet og den tradisjonen er viktig å videreføre. På ditt andre spørsmål er svaret like enkelt. Min inntreden i SPIS Grilstad har ingen ting med Norturas avtale med konsernet om leieslakting. Uten å gå i detalj kan jeg vel slå fast at jeg sluttet i Nortura fordi det hersket uenighet om veivalg og fokus med hensyn til drifting av konsernet. Rosenborg-fan Hans erfaring fra kjøttindustrien er nevnt. Men Dalsegg har i tillegg meierikompetanse. Han er nemlig utdannet meieritekniker med tilleggsutdannelse i bedriftsøkonomi. Næringsmiddelindustri har han bred erfaring fra, bl.a. fra Delikat (Mills) og i Orkla-konsernet. Dalsegg røper ellers at han er en svoren Rosenborg-fan og at det gjør flyttingen til Trondheim enda enklere. Han hadde nemlig base på Østlandet i den periode han arbeidet i Kjeldsberg. 23

26 slakting Bli bedre på bedøving og avliving via e-læring OSLO: James Bond har som de fleste vet «Licence to kill». Nå kan ansatte på slakterier som jobber med bedøving og avliving få en lignende «lisens» (for dyr). Det kan skje gjennom et nyutviklet e-læringsopplegg i regi av Animalia. Av Per A. Sleipnes Det dreier seg om å bli enda dyktigere og tryggere på bedøving og avliving. Og lanseringen av dette kurset, kunne knapt kommet på et mer spesielt tidspunkt. For samtidig som vi her i landet opplever økt fokus på dyrevelferd på slakteriene, åpner EU nærmest for det motsatte. Der i gården vil sterke krefter tvinge alle medlemsland til å tillate religiøs slakting uten bedøving. Det vil i praksis si at dyret er ved full bevissthet når strupen overskjæres. Forbrukertillit Og Elisiv Tolo på Animalia, primus motor for e- læringsopplegget, er enig i at dette er et stort paradoks. Men paradokset er faktisk tatt inn i den nye forordningen. For om EU-parlamentet får det som det vil, må alle medlemsland tillate religiøs slakting uten bedøving, samtidig som kravene til opplæring og bedøving skjerpes. Fra 2011 blir det trolig krav om at alle som håndterer levende dyr på slakteriet, skal ha et «certificate og competense», dvs et kompetansebevis. Så majoriteten i EU er også opptatt av dyrevelferd, men politikerne lar religionsfrihet telle mer enn dyrevelferd. Uansett: Her i landet er det dyrenes velferd som er i fokus. Og når man nå lanserer et e- læringskurs i bedøving og avlivning på slakteriet, er det første gang både i Norge og i verden for øvrig. Dyrevelferd er alfa og omega når man

27 slakting håndterer dyr på slakterier. Det er selve basisen om kjøttbransjen skal oppnå den forbrukertillit den er avhengig av. Feil som blir gjort på slakteriet skader ikke bare dyrene som slaktes. Det skader også kjøttbransjens omdømme. Derfor er det så viktig at operatørene som for eksempel utfører bedøving gjør dette på en optimal måte, påpeker Tolo. Enkelt Kurset som nå lanseres, formidler kunnskap på en langt mer levende måte enn tradisjonelle undervisningsmetoder som lærebøker og foredragsvirksomhet. Instruksjonsfilmer, spill og enkle kunnskapstester gjør læreprosessen enklere. Det at den enkelte slakteriansatte kan styre kurset i sitt eget tempo og at vedkommende kan ta det på hvilken som helst datamaskin som har nettilgang, gjør det også lett å finne både tid og sted. Men er ikke slakteriansatte i Norge dyktige nok i dag i kraft av oppnådd fagbrev? Det er høyt faglig nivå på mange slakteriansatte. Ja, trolige høyere enn i mange andre europeiske land. Men det at man har fagbrev som slakter, eller for den saks skyld godkjenning som veterinær, betyr ikke nødvendigvis at man kan nok om bedøving og avliving på slakterier. Og nye operatører, som aldri har arbeidet med avliving og bedøving, kan neppe nok. Vi håper at dette kursopplegget skal fungere på ulike nivåer. Som ren læring for nye operatører og veterinærer, som repetisjon for de som kan mye fra før, og som et slags oppslagsverk i situasjoner hvor det oppstår usikkerhet eller uenighet, sier Tolo. Hun påpeker at alle som går igjennom kurset og består prøven, får et sertifikat. Så snart krav om godkjenningsbevis trer i kraft, vil Animalia søke Mattilsynet om å få godkjent kurset i henhold til den nye forordningen, slik at slakteriene relativt enkelt kan oppfylle krav om sertifisering. I tillegg til teorien, må man nok også dokumentere praktisk opplæring. Tre bedøvingsmetoder I løpet av det siste århundret har de fleste land innført krav om at slaktedyr skal bedøves før avliving. Begrunnelsen er at dyr føler frykt og smerte omtrent som mennesker, og skal spares for unødig lidelse. I praksis er tre bedøvingsmetoder i bruk: boltepistol, elektrisk bedøving og gassbedøving. Det er laget tre separate kurs: ett for bruk av boltepistol, ett for elektrisk bedøving og ett for gassbedøving. Det innebærer at en bedrift som kun bruker boltepistol, kun behøver kursing i dette. Forutsatt at metodene brukes riktig, gir boltepistol og elektrisk bedøving øyeblikkelig tap av godkjenning: Det at man har fagbrev som slakter, eller for den saks skyld godkjenning som veterinær, betyr ikke nødvendigvis at man kan nok om bedøving og avliving på slakterier, påpeker Elisiv Tolo. bevissthet uten at dyrene dør. Ved gassbedøving brukes høye konsentrasjoner av karbondioksid (CO2), som fører til gradvis tap av bevissthet i løpet av sekunder. Forutsatt godt utformede feller, med gruppevis bedøving og høye gasskonsentrasjoner reagerer dyrene lite på gassen før de mister bevisstheten. Når dyrene slaktes uten bedøving, tar det i beste fall noen sekunder fra strupen overskjæres til de mister bevisstheten i verste fall kan det ta mange minutter. Normalt går det 8 10 sekunder fra en sau blir stukket og til den mister bevisstheten, mens det hos kalv og storfe varierer fra sekunder. Hvis halssnittet ikke utføres optimalt eller hvis blodårene tilstoppes (blodpropp), kan det ta 2 6 minutter. I slike tilfeller er det observert at dyr har forsøkt å reise seg flere ganger før de har falt sammen. Dessverre er det rapportert at dette skjer relativt ofte når storfe slaktes uten bedøving, fastslår Elisiv Tolo. Soleklart brudd EU har i utgangspunktet et totalforbud mot slakting uten bedøving, men av hensyn til religiøse ritualer og kulturelle tradisjoner er det lov å gjøre unntak. Island, Sveits, Sverige og Norge er de eneste land i Europa som har et totalt forbud mot slakting uten bedøving. Dette blir av noen betraktet som et brudd på menneskerettighetserklæringens artikkel 18. Teologiprofessor Svein Aage Christoffersen, har imidlertid sagt at religion og kultur kan forklare hvorfor mennesker utfører handlinger som er i strid med gjeldende etiske regler, men verken kultur eller religion forsvarer å fortsette å utføre slike handlinger når man har fått mer kunnskap og andre alternativer. Religiøs eller rituell slakt uten bedøvelse er et soleklart brudd på de mest elementære krav vi setter til dyrevelferd og respektfull behandling av dyr i forbindelse med slakting. Et krav om nytolkning av både Koranen og den jødiske Talmud på dette området er ikke et angrep på religionsfriheten, men en erkjennelse av at etikk i alle religioner må være prosesser i endring. Hovedtyngden av det norske muslimske miljøet har erkjent dette. Den halal-slaktingen som gjøres i Norge er for dyrene identisk med normal slakting der dyrevelferden blir ivaretatt, påpeker Elisiv Tolo. 25

28 industri Cooler opp i sommervarmen SOLBERGELVA: Flere og flere kjøttbedrifter velger å overlate fryselagringen til eksterne firmaer. Det har selskapet Cooling Partner utenfor Drammen tatt konsekvensen av. I fjor utvidet de kjøle- og fryselageret med drøyt 3000 kvadratmeter og vil i år omsette for rundt 18 millioner kroner. Av Per A. Sleipnes Selv velger ledelsen i Cooling Partner å kalle anlegget i Solbergelva et førsteklasses frysehotell. Konseptet går i korthet ut på at kunder kan leie plass hos Cooling Partner og på den måten fryselagre eller kjølelagre produkter over en lengre eller kortere periode. Dermed frigjør disse bedriftene plass til produksjon eller andre gjøremål. Kundene til Cooling Partner som eies av Asbjørn Aasheim i Aasheim Kjøtt, kommer fra hele matindustrien. Men kjøttbransjens bedrifter er i flertall. Behovskartlegging Det handler om logistikk og tett samarbeid med kunden om man skal lykkes i denne bransjen. Kvalitetsleder Morten Engen påpeker at godt partnerskap er en forutsetning når så store verdier skal lagres og tas vare på. Vi er helt og holdent avhengig av gode relasjoner til våre kunder. Ellers nytter det ikke å drive i denne bransjen. Utfordringen er å finne ut hvilke behov den enkelte kunde har i lagersammenheng og så kommunisere dette tilbake. Planlegging er derfor et viktig stikkord for oss. Men vi må planlegge sammen med kundene våre. Derfor er partnerskap alfa og omega, sier Engen. Sporbarhet viktig Selskapet ble etablert for fem år siden, og den gang handlet det om like mye frys som kjøl. Etter den store utvidelsen i fjor er åtte av ti oppdrag fryseoppdrag. Naturlig nok ettersom den nye avdelingen rommer et topp moderne fryselager. Og her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Alt som skjer i dette enorme fryserommet blir datastyrt. Hver eneste pall med fryste/kjølte varer har sitt unike nummer, og sporbarheten er således tilstede hele veien. For kjøttbransjen er det siste svært viktig, poengterer Engen. Vi er på sett og vis en problemløser for kjøtt- og matindustrien. Mange bedrifter sliter med å ha god styring på lagerdelen, og det skjønner jeg godt. Dette er et komplisert felt, fastslår Engen. Rundt 20 av selskapets 40 kunder befinner seg i kjøttbransjen. Godkjent toll-lager Men det er ikke bare med aktørene i matindustrien konstruktivt samarbeid er viktig. Også tilsynsmyndighetene er det viktig å spille på lag med. Mattilsynet har således egen prøvestasjon i anlegget. Her kan produkter testes og prøver tas når som helst. At Mattilsynet har gode arbeidsforhold er viktig. Det er selve garantien for trygge matvarer. Og i tider med mye fokus på matbårne sykdommer, er vi glade for å ha Mattilsynet på plass her i anlegget, sier driftssjef Andrè Skaret. I tillegg til å være en partner for matindustrien når det gjelder lagerhold, er Cooling Partner også godkjent toll-lager. Det vil si at importerte varer som skal fortolles, kan mellomlagres her og også tollklareres. Også container-håndtering påtar selskapet seg. I dag arbeider ni personer i selskapet, og omsetningen i fjor kom opp i 12 millioner kroner. partnerskap: Driftssjef Andrè Skaret og kvalitetsleder Morten Engen påpeker at godt partnerskap er en forutsetning når så store verdier skal lagres og tas vare på. 26

29 ÂONœ verdt å vite Blir e.coli-gåten løst? De fleste har hørt om E. coli. Det er en vanlig bakterie i tarmfloraen på både mennesker og dyr og er slik sett en del av en naturlig fordøyelses prosess som skjer i mage/tarm hos både dyr og mennesker. Bakterien lever i tykktarmen og det finnes over 2000 ulike stammer som er harmløse. Enkelte stammer har likevel spesielle egenskaper og kan derfor være patogene ved at de produserer giftstoffer, kalt enterotoksiner. Av Rolf A. Aass, Trygg Mat-sjef, KLF og Karl Kr. Kongsted, spesialveterinær KLF. Bakterien lever best under forhold hvor det er lite oksygen og næringsrikt miljø. Den har derfor vanligvis en kort overlevelsestid utenfor tarmen og er en indikator på en eventuell fecal forurensning. Under ugunstige forhold kan en ellers harmløs E. coli-variant forårsake sykdom som urinveis infeksjon. Kommer bakterien gjennom et hull eller en rift inn i bukhulen kan den forårsake en bukhulsinfeksjon (som i verste fall kan være dødelig). «Matforgiftning» Enkelte stammer av E. coli er giftige og produserer giftstoffer, vero toksin eller også kalt shigellatoksin. Disse stammene kalles VTEC eller STEC og kan forårsake forgiftning. Typisk kaller man en slik forgiftning en matforgiftning fordi en får i seg bakterien gjennom kontaminert mat. En kan også under ugunstige forhold få bakterien direkte, fra menneske til menneske eller fra dyr til menneske, som ved dårlig håndhygiene eller kjøkkenhygiene. Omfanget av en «matforgiftning» varierer den kan være dødelig for barn, eldre eller andre med svakt immunforsvar, men som regel ikke veldig farlig. Sjelden nyresykdom Ved en E. coli-forgiftning rettes ofte mistanken til smittekilden mot animalske produkter som upasteurisert melk, ulike ostevarianter og kjøtt fra primært storfe eller småfe. I tillegg kan en også ha mistanke til grønnsaker og krydder som kan være fecal forurenset, både ved direkte kontaminering fra personer som overfører bakterien med manuell håndtering, ved gjødsling med husdyrgjødsel eller ved vanning med forurenset vann. Over tid har vi hatt noen tilfeller av matforgiftning forårsaktet av smitte med patogene E.colivarianter som E. coli serotype O26, O103, O111, og O157. Enkelte pasienter har her utviklet en sjelden nyresykdom, hemolytisk-uremisk sykdom (HUS). De mange tilfellene i 2006 hvor 18 personer ble smittet, en med tragisk og katastrofal dødelig utfall, var av serotypen E. coli O103. Den mest sannsynlige årsaken var da en morrpølse som ble produsert ved Terina-anlegget til Gilde i Sogndal. Nye tilfeller! O157:H-, den mystiske E. coli! Siden januar i år har er det blitt rapport om syv bekreftede tilfeller av sykdom som følge av infeksjon med E. coli serotype O157:H-. På flere områder står en overfor en gåte fordi ingen kan forklare hvor bakterien kommer fra! Serotype coli O157:H- er en veldig uvanlig coli-variant der en så langt har veldig liten kunnskap. E. coli O157:H- ble første gang påvist hos mennesker i Tyskland i 1988, siden da har Tyskland vært rammet av to utbrudd. Virus Bakterien er spesiell fordi den i motsetning til andre E. coli O157 krever andre dyrkningsmedier, dvs. den kan være vanskeligere å isolere ved dyrking i laboratoriet. Bakteriens evne til å forårsake sykdom avhenger i tillegg av at den har spesielt arvemateriale som kommer fra et virus. Det er derfor tale om et ganske spesielt patogen hvor en bakterie er «smittet» med et virus. Slike virus kalles bakteriofager. Hvor bakterien eller virus kommer fra og hvordan de kobles, er fortsatt en gåte. Med unntak fra undersøkelser i Korea og Tyskland har bakterien aldri vært påvist hos dyr. Det er heller ikke påvist bakterien i matvarer eller miljø hos noen av pasientene i Norge, og det er heller ikke funnet tidligere i utlandet. E. coli O157:H- har aldri vært påvist i mat, men den mest sannsynlige smitteveien antas likevel å være fra dyr til mennesker. Kan det være kjøtt? Utgangspunktet for trygg matproduksjon er høy hygienisk kvalitet på råvarene. Her i landet har vi tradisjon på fravær av sykdomsfremkallende bakterier (zoonose bakterier), som for eksempel salmonella, hos våre husdyr. I tillegg har den norske kjøttbransje i felleskap utformet «Den norske kjøttbransjes retningslinje for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau». Dette for å sikre råvarens hygieniske kvalitet og dermed ytterligere redusere risikoen for utbrudd av sykdom forårsaket av bakterier overført med kjøtt. Slik det ligger an nå, er det veldig liten sannsynlighet for at smitten vi har i Norge kommer fra kjøtt. Alle tilfellene av E. coli O157:H- er mer eller mindre fordelt over hele landet. Dette betyr dersom det skulle komme fra kjøtt at det dreier seg om en landsdekkende leverandør. Tilfellene er fordelt over en relativ lang tidsperiode, noe som igjen betyr at vi her taler om kjøtt med lang holdbarhetstid som for eksempel spekepølse. Videre er det spesielt at det bare er enkelt utbrud, ca 1 pr måned i perioden januar-april, og den har ikke forårsaket sykdom i indre Østland. Blir gåten løst? 27

30 leverandørprofilen Aktiv 100-åring i fortsatt utvikling OSLO: Ikke veldig mange bedrifter her i landet kan skryte av å passere 100 år og fortsatt være nytenkende og i solid form. Myhrvold-Gruppen, med firmaet T. Myhrvold AS i spissen, kan gjøre nettopp det. Et dusin agenturer Så godt som alle i kjøttbransjen med noen års bransjeerfaring kjenner Myhrvold Gruppen. Selskapet representerer en rekke ledende internasjonale selskapet som hver på sin måte leverer utstyr og produksjonsløsninger til norske kjøttbedrifter. Vi snakker om bortimot et dusin agenturer, og kundene befinner seg også innenfor dagligvare og storkjøkken. Landsdekkende Selskapet har vært gjennom en betydelig utvikling de siste 20 årene. Som landsdekkende totalleverandør, er Myhrvold-Gruppen i dag blant de toneangivende leverandører innenfor både dagligvare, storkjøkken og matindustrien. Myhrvold-Gruppen er også etablert med datterselskaper i Sverige og Danmark. Kvalitetsprodukter, kompetanse og kundeservice har vært grunnleggende i firmaets oppbygging, påpeker Roar Kulvik. I dag sysselsetter selskapet drøyt 100 ansatte, og omsetningen vil i år nå opp i ca. 400 millioner kroner. Selskapet har alltid hatt en solid økonomi. Samspill viktig Hva så med veien videre? Hvor skal den framtidige satsingen skje? Veien videre ser fortsatt spennende ut med mange interessante utfordringer. Vi er opptatt av i enda større grad å jobbe sammen med våre kunder. Vårt anliggende er å finne de beste løsningene for våre kunder, og det bør skje i tett samarbeid. Kundene forventer mye av oss og det med rette. Derfor er samspill så viktig, forklarer Stein Levorsen. Nylig markerte dette tradisjonsrike leveran- dørselskapet at 100 år er gått siden etableringen, og det skjedde selvsagt med alle ansatte tilstede. Vi har lenge sett frem til å gjennomføre denne markeringen, sier daglig leder Roar Kulvik og styreleder Stein O. Levorsen i Myhrvold-Gruppen. framtidsrettet: Vi tar sikte på å fortsatt være en ung, sprek og fremtidsrettet 100 åring med sterkt kundefokus også i årene som kommer, sier daglig leder Roar Kulvik (til høyre) og styreleder Stein O. Levorsen. 28

31 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister 29

32 bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: e-post: kjøttbransjen

33 kjøttbedrifter bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 31 kjøttbransjen

34 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketingv/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 32 kjøttbransjen

35 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien Kristiansand e-post: ordretlf.: kjøttbransjen

36 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører 34 kjøttbransjen kjøttbransjen

37 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar. Tlf VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: eller e-post: Har du husket å gi beskjed om endringer i faks eller telefonnummer? 35

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 7 / 0 8 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor EN SLAGKRAFTIG BRANSJEORGANISASJON i den nye ordningen slik at konkurransenøytraliteten skal være

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

ÅRSBERETNING 2009/2010

ÅRSBERETNING 2009/2010 KLF_Årsberetning2009-10_6 12.04.11 14.38 Page 1 ÅRSBERETNING 2009/2010 Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Kjøtt- og fjørfebransjens Servicekontor KLF_Årsberetning2009-10_6 12.04.11 14.38 Page 2 2 100

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

ALLTID NYE UTFORDRINGER

ALLTID NYE UTFORDRINGER Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 3 / 0 4 K j ø t t b r a n s j e n s L a n d s f o r b u n d K j ø t t b r a n s j e n s S e r v i c e k o n t o r ALLTID NYE UTFORDRINGER 2 Kjøttbransjen i Norge mangler aldri

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder av Ivar Gaasland Rune Mjørlund Erling Vårdal SNF-prosjekt nr. 5176 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs TINE Distribusjon Aniela Gjøs Agenda TINE Hva gjør TINE Distribusjon (TD) Distribusjon for lokalmatprodusenter TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer TINEs visjon «Sammen skaper vi ekte matopplevelser

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen. til

Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen. til Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen til Kort om Norsk Landbrukssamvirke - interesseorganisasjon for de bondeeide bedriftene i landbruket

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Hæ? Matkjedeutvalg? Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 Journalpost.: 11/28429 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Bakgrunn Landbruks-

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT!

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! GODMAT- HVERDAG! EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig høyere forventninger til både sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

esporingsprosjekt GS1 Alliansepartnerkonferanse 03.12.09 Elektronisk sporing i hele matkjeden i Norge www.esporing.no

esporingsprosjekt GS1 Alliansepartnerkonferanse 03.12.09 Elektronisk sporing i hele matkjeden i Norge www.esporing.no GS1 Alliansepartnerkonferanse 03.12.09 Nasjonalt esporingsprosjekt Elektronisk sporing i hele matkjeden i Norge Prosjektdirektør k Geir S. Kuvås geir@esporing.no i@ i Prosjektleder Astrid Karlsen astrid@esporing.no

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer