RAPPORT. Forprosjekt: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Forprosjekt: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling"

Transkript

1 RAPPORT Forprosjekt: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling 2. desember 2008

2 InnoMed, Helse Midt-Norge v/ SINTEF Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 3 RAPPORT: FORPROSJEKT HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Prosjekttittel: Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling Prosjektområde: Tekniske hjelpemidler for eldre og funksjonshemmede Prosjektgruppe: Dato: 2. desember 2008 Utarbeidet av: Tore Christian B. Storholmen og Kristine Holbø, SINTEF Helse 1 Sammendrag InnoMed har gjennomført et forprosjekt med mål om å avdekke behov for innovasjonsprosjekter som kan stimulere til forbedring av situasjonen for hørselshemmede. Forprosjektet bygger på en forstudie som ble presentert for styringsgruppen i InnoMed 25. mai 2007, hvor det ble identifisert behov for bedre hørselstekniske hjelpemidler. Det er gjennomført intervjuer og møter med tunghørte (ulike grader), tunghørtblitte, døvblinde, audiopedagoger, audiografer, tilretteleggere, interesseorganisasjoner, ressurssentre, produsenter, teknologimiljøer, samt en rekke ressurspersoner. Basert på disse intervjuene er følgende fokusområder løftet frem: Enkel kommunikasjon: Kommunisere uten å måtte tenke. Reduksjon av antall hjelpemidler som er nødvendig i løpet av en dag. Sømløs kommunikasjon (enkel overgang mellom ulike situasjoner). Det er skissert en rekke konsepter for å imøtekomme disse behovene. Et av disse konseptene anbefales tatt videre i et OFU prosjekt: Ny enhet som forenkler kommunikasjon og varsling. Det er også mulig å etablere OFU prosjekter knyttet til enkeltløsninger. SINTEF Helse ønsker å takke alle informanter som har bidratt med informasjon og innspill i prosjektet.

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Fakta om hørsel og situasjonen for personer med hørselstap Ulike typer hørselstap og årsaker Konduktive (mekaniske hørselstap)/ledningsfeil Sensorineurale (nevrogene)hørselstap Psykogen hørselsnedsettelse Tinnitus (øresus) Barn og hørselshemming Eldre og hørselshemming Døvblitte og sterkt tunghørtblitte Unge, voksne arbeidstakere og hørselshemming Målsetting med prosjektet Organisering Behovskartlegging Resultater av behovskartleggingen Generelt Mange situasjoner, ulike hjelpemidler Kommunikasjon Kommunikasjon med flere personer Fritid, sosiale sammenhenger og støyende omgivelser Skole Jobb Kunnskap og informasjon Behov for kunnskap om produktutvalg Offentlig tilrettelegging Kulturtilbud Kollektivtransport Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom Varslingshjelpemidler Stigmatiserende varslingshjelpemidler Søknader, saksbehandling og tildeling av hjelpemidler Papirmølle og ulik saksbehandling Tildeling av hjelpemidler Bedre system for å ta vare på informasjon Tolketjenesten Markedssituasjon og industrielle partnere Konseptutvikling Totalkonsept for kommunikasjon og varsling Kommunikasjon: Enkelt, uten å planlegge og med få enheter Varsling Varsling og kommunikasjon i det offentlige rom FM-anlegg med 3D-lyd Mobilkonsept...25

5 5 9.5 Slyngeteppe Taleoversetter Trådløs lading av hørselsteknisk utstyr (og annet elektronisk utstyr) Videreutvikling av Buddy Billige høreapparater Mikrofonplasseringer Ulike prinsipper for å velge mikrofoner Modulbasert halsslynge Forslag til videreføring Totalkonsept for kommunikasjon og varsling Andre mulige prosjekter/delprosjekter...31

6 6 2 Innledning Hørselshemming er en fellesbetegnelse for alle typer og grader av hørselstap; fra lett hørselstap til døv. Hørselshemming er i første rekke et kommunikasjonshandikap, da det gir nedsatt mulighet til kommunikasjon gjennom lyd. Alle hørselshemmede er i visse situasjoner døve, for eksempel i bråkete miljø og på avstand. Det betyr at hørselshemming gir ulike utslag i ulike situasjoner: misforståelser, ting som skjer eller blir sagt uten å registreres, eller utsagn som blir uforståelige. Samme person kan i noen situasjoner være tilnærmet normalt hørende, og i andre situasjoner være tilnærmet døv 1. Nedsatt hørsel er en relativt utbredt tilstand i befolkningen og er en naturlig del av aldringsprosessen prosent av befolkningen (barn, unge, voksne og eldre) har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Det er med andre ord en stor del av oss som har eller kommer til å få nedsatt hørsel. Nedsatt hørsel påvirker først og fremst muligheten for kommunikasjon og sosial inkludering og øker faren for passivitet og sosial isolasjon. Sosial isolasjon og ensomhet kan i seg selv være sykdomsfremkallende og få følger for selvbildet, identiteten og selvrespekten og øker sårbarheten både for somatiske sykdommer og depresjon og angst (Statens helsetilsyn ). Forstudie InnoMed gjennomførte i mai 2007 en forstudie med mål å avdekke områder der InnoMed kan stimulere til forbedring av situasjonen for hørselshemmede gjennom igangsetting av utviklingsprosjekt eller innovasjonstiltak i helsesektoren. Resultatene fra arbeidet med brukerne i denne studien har avdekket at selv med moderne, digitale høreapparat er det mange situasjoner både i arbeid, fritid og sosialt der det er behov for tilleggshjelpemidler for å kunne fungere. Høreapparatet vil aldri gi full kompensasjon for et hørselstap. Høreapparater forsterker effektivt tale, men dessverre også bakgrunnsstøy og refleksjonslyder. Høreapparatbruk forutsetter altså at akustikkforholdene i apparatets omgivelser er gode. Gjennom kontakt med fagfolk, både i private høreklinikker og ved hjelpemiddelsentralene, personer som er i nær dialog med hørselshemmede, er det avdekket tydelige behov for nye og forbedrede hørselstekniske hjelpemidler. Eksempler på oppgaver som er problematiske for hørselshemmede er: Deltakelse i normale samtaler med flere personer Møte og konferanse- kommunikasjon Telefonsamtaler Varsling hjemme (telefon, vekkeklokke, dørklokke, røykvarsler, babycall, ) TV og radio lytting Informasjon i offentlig rom (reise info, butikk info, alarmer/sirener, ) Tilgjengelighet til medie- og kulturliv For å fungere godt i hverdagen vil en hørselshemmet ofte ha behov for en rekke forskjellige hørselstekniske hjelpemidler. Forstudien har avdekket at disse er vanskelig å håndtere bl.a for eldre. Hjelpemidler blir derfor ofte liggende i skuffen. Det er også varierende kvalitet på det utstyret som finnes. Studien viste også at det er behov for å undersøke nærmere hvordan utredning, tildeling av hjelpemidler og oppfølging foregår. 1 Unge voksne.net; For unge voksne hørselshemmede i Oslo og Akershus, sist besøkt le=article&sid=20

7 7 3 Fakta om hørsel og situasjonen for personer med hørselstap 3.1 Ulike typer hørselstap og årsaker Hørselsskader kan være ervervet under fosterstadiet, under fødselen, være medfødt, arvelig, eller komme senere i livet. Til den sistnevnte gruppa regnes også alderdomsnedsettelse av hørsel (presbyacusis) Konduktive (mekaniske hørselstap)/ledningsfeil En skade i ørets lydledende del medfører en hørselsnedsettelse som betegnes som ledningsfeil. Det kan være et hinder i øregang og/eller mellomøret som fører til at lyden ikke føres med normal styrke inn til det indre øret. Rene mekaniske høretap blir aldri større enn ca. 60 db. Slike skader kan være: - medfødt manglende/defekt ytre øre/øregang (atresi) - fremmedlegeme i øregangen, for eksempel vokspropper - skader på trommehinnen - katarr og betennelse i mellomøret - brudd i ørebeinskjeden - stigbøyleplaten er fiksert i det ovale vindu (otosklerose) - væskedannelse i mellomøret (vanlig hos barn, kan ofte behandles med dren) Ledningsfeil medfører at lyden blir svak, men gir i alminnelighet ikke noen forvrengning av lyden. Hørselstap som skyldes ledningsfeil kan som regel forbedres med høreapparat eller ved operasjon Sensorineurale (nevrogene)hørselstap Sensorineurale hørselstap er den største gruppen av hørselsskader, og skyldes skade/sykdom i det indre øret (sneglehuset/cochlea), hørselsnerven eller sentrale hørselsbaner. Hørselstapet kan variere fra tilnærmet normal til utslokt hørsel, og er et varig hørselstap. Barn med permanent hørselstap har vanligvis denne typen skade. Hørselstapet kan være medfødt (arv, infeksjon under svangerskap, syndromer m.m.) og/eller progredierende (endres over tid). Det kan også være komplikasjoner etter sykdom. Dersom skadene medfører at hårcellene ikke kan omdanne lyd til signaler, betegnes den som sensorineural. Om hårcellene omdanner lyd til signaler, men forandringer i hjernen gjør det vanskelig å tolke dem, kalles skaden sentral. Sensorineurale hørselstap kan skyldes: - arvelige faktorer (30-50 % av hørselstap hos barn) - røde hunder under mors graviditet (rubella) - fødselsskader - hjernehinnebetennelse (meningit) - svulster - brudd på hjerneskallen - ototoxiske legemiddel - støyskader - kusma (kan lede til ensidig døvhet) - alderdomsnedsettelse En sensorineural skade kan bare til en viss grad kompenseres gjennom høreapparat eller cohelaimplantat. Slike skader innebærer gjerne at lyden høres svakere, og blir forvrengt. Noen har også kombinerte hørselstap, som innebærer en kombinasjon av et mekanisk og sensorineuralt hørselstap Psykogen hørselsnedsettelse For denne gruppen kan man ikke forklare hørselstapet med fysiske årsaker. Det kan være en ubevisst funksjonell hørselsskade, en bevisst simulert hørselsskade eller en forverring av en eksisterende hørselsskade.

8 Tinnitus (øresus) Det finnes to former for tinnitus; objektiv og subjektiv. Objektiv tinnitus er en lyd som kan oppfattes og registreres utenfra. Det er derimot subjektiv tinnitus som er mest vanlig, og det er en lyd som oppleves, men som ikke har en mekanisk-fysikalsk årsak. Plagsom/kronisk tinnitus er vanligere hos personer med cochleære hørselstap enn hos de med hørselstap forårsaket av ledningsfeil. Tinnitus kan oppleves svært forskjellig; smell, sus, borelyd eller fossefall, og det kan være svært ubehagelig med den konstante lyden. Årsaken til tinnitus er ikke alltid kjent, men det kan være medfødt, som følge av å bli utsatt for høye lyder (skudd), eller det kan være psykiske årsaker 2 / 3. Figur 1. Oversikt over ulike grader av hørselstap, og hvilke utslag dette gir 4. Å ha et hørselstap på 40 db innebærer at personen må ha 40 db mer lydtrykk enn en normalhørende person for å høre 5 tonen som presenteres. 2 Bixo, H. et al. (1999). Hørselsboken. Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?, Specialpedagogiska institutet Läromedel, Sverige 3 Østerlie, T.L. et al. (2006). Små barn med hørselstap Informasjonsperm til foreldre. Utarbeid av St. Olavs hospital Høresentralen og Møller Kompetansesenter, Trondheim. 4 Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU

9 9 Tabell 1. Definisjoner knyttet til hørselshemming Barn og hørselshemming Det er en vanlig oppfatning at hørselstap mindre enn 35 db ikke vil føre til sosiale problemer for voksne, og disse blir det derfor ofte ikke gjort noe med. Barn er imidlertid i prosessen med å lære seg språk og knytting av sosiale bånd, og er dermed svært sårbare når det kommer til hørselstap. De kan derfor utvikle store sosiale problemer og også problemer i forhold til læring dersom dette ikke blir gjort noe med. Små hørselstap kan ha stor innvirkning på barnets utvikling 7. Hørselshemming er ikke en personlighetstilstand, men et sanseavvik. Hjernen ligger klar til å ta imot og bearbeide informasjon via alle de sanseinntrykk som er tilgjengelige, og den er i prosessen med å utvikle språk for tankene for å få kommunisert med omgivelsene. God hørsel betyr lydmiljø og ubesværlighet i forhold til begrepstilegnelse, informasjon, stimulering, varsling og forventning, orientering og deltakelse. Hørselshemmede barn har derfor ikke de samme forutsetningene for utvikling som barn med alle sansene intakte Eldre og hørselshemming Aldersrelatert hørselstap eller presbyacusis er en type nedsatt hørsel som rammer de fleste av oss, 50% av de rundt 75 år har hørselstap. Ved 85 års alder beregnes det at 75% har et aldersrelatert hørselstap. Det typiske for aldersrelaterte hørselsforandringer er en tiltagende mindre følsomhet for høye frekvenser. Hørselen forsvinner ikke plutselig, men svekkes gradvis. Det tar derfor lang tid før man selv oppfatter at hørselen er blitt dårlig. Denne typen hørselstap gjør det vanskelig å oppfatte tale, spesielt ved bakgrunnsstøy og under dårlige lytterforhold. Sviktende hørsel stiller økte krav både til den hørselshemmede og den hørende samtalepartneren. Kommunikasjonen blir tidkrevende og slitsom fordi den hørselshemmede bruker mye konsentrasjon og krefter på å forstå det som ytres. Hjelpemidler som høreapparat eller samtaleforsterker kan være nyttige hjelpemidler, selv om høreapparater ikke alltid er effektive ved denne type hørseltap. Mange eldre har problemer med å bruke og å vedlikeholde det hørselstekniske utstyret. Det kan oppleves som komplisert å håndtere hjelpemidlene, og de blir derfor ofte liggende i en skuff. Aldersrelatert hørselstap innvirker både på evnen til å kommunisere, benytte auditiv informasjon og orientere seg etter lydkilder. 9 Å ikke kunne høre normalt kan få store konsekvenser for eldre menneskers sosiale liv. Mange eldre opplever at tapet av hørselen går ut over psyken og at livskvaliteten forringes. At 5 Sataloff, R.T. og Sataloff, J. (2005). Hearing Loss (4th ed). Taylor & Francis, New York 6 Universitetet i Oslo hørselshemmede i arbeidslivet, sist besøkt Tweedie, J. (1987). Children s Hearing Problems: their signifi cance, detection and management. IOP Publishing limited, Bristol (UK). 8 Grønlie, S.M. (2005). Uten hørsel? En bok om hørselshemming. Fagbokforlaget, Bergen. 9 Sansetap.no Universitetet i Oslo, sist besøkt

10 10 man ikke skjønner hva familie og venner sier, oppleves som frustrerende, og ekstra belastende blir det når mange viser manglende forståelse for hørselsproblemene Døvblitte og sterkt tunghørtblitte Døvblitte og sterkt tunghørtblitte er uttrykk som beskriver personer som har vært hørende eller tunghørte, men som har blitt døve eller sterkt tunghørte. Døvblitte og sterkt tunghørtblitte opplever et sansetap som blir så alvorlig at det innebærer tap av den vanligste måten å kommunisere på. Når denne muligheten forsvinner, opplever mange at hverdagens situasjoner, i butikken, på jobben, i familien og blant venner, blir svært vanskelige. Resultatet kan bli isolasjon, utbrenthet og ensomhet. De fleste klarer ikke lenger å være i arbeid slik de var før, og flere faller helt ut av arbeidslivet Unge, voksne arbeidstakere og hørselshemming Overganger anses som perioder hvor hørselshemmede har store rehabiliteringsbehov, og overgangen fra skole/utdanning til arbeidslivet er av de faser med dårligst hørselsfaglig tyngde i tjenesteapparatet. Undersøkelser viser at antall sysselsatte i alderen år var lavere for hørselshemmede sammenlignet med befolkningen for øvrig i Norge (67 % mot 77 %). I Danmark viser undersøkelser til tilsvarende resultater samt at dobbelt så mange hørselshemmede som normalthørende opplever psykisk utmattelse på jobben (Lorentsen og Berge 2006) 12. Arbeidshverdagen for mange hørselshemmede er så krevende at de ikke har krefter til familie og sosialt liv etter endt arbeidsdag, spesielt siden aktiviteter i offentlig rom og/eller med mange deltakere i seg selv er svært slitsomt. Brukerundersøkelser som for eksempel Hørselshemmede og arbeid (Rehab-Nor 2003) viser til alvorlige mangler i tjenestetilbudet. Tilbakevendende problemstillinger fra brukere er blant annet Mangelfull opplæring og oppfølging ved tilpassing av høreapparat samt informasjon om rettigheter i tilpassingsprosessen. Manglende eller mangelfull informasjon om rettigheter og muligheter innen hørselsomsorgen deriblant om andre tekniske hjelpemidler. Fragmentert tjenestetilbud uten noen form for koordinering. Manglende rehabiliteringstilbud som inkluderer psykososiale konsekvenser av hørselshemming, kommunikasjon og høretaktikk. 10 Hørselstap går ut over psyken: Randi M. Solhaug. Journalist, Labyrint, UiT sist besøkt Døvblitte/sterkt tunghørtblitte og arbeid, Hanna Louise Bovim, Å høre og bli hørt. Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling. Utkast Sosial- og helse direktoratet

11 11 4 Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet er å avdekke områder der det er stort potensial for at nye innovasjonsprosjekter kan løse viktige behov for hørselshemmede. Et delmål med prosjektet er å utvikle konsepter for hørselstekniske hjelpemidler som bidrar til at hørselshemmede oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. Videre skal hjelpemidlene bidra til at hørselshemmede i mindre grad trenger å ta spesielle hensyn fordi de har en hørselshemming. Økt livskvalitet og lavere sykefravær er ønskelige konsekvenser av bedre hørselstekniske hjelpemidler. Forprosjektet omfatter en konseptutviklingsprosess og en teknologianalyse. For videreføring av løsninger skal det initieres samarbeid med aktuelle teknologibedrifter. Prosjektet har hatt fokus på hjelpemidler for personer med redusert hørsel. Cohelaimplantat og hjelpemidler mot tinnitus har ikke inngått i studien. 5 Organisering Arbeidet er gjennomført i samarbeid mellom NAV, Møller Kompetansesenter, St. Olavs Hospital HF, HLF, InnoMed og SINTEF IKT, avdeling for Akustikk. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: InnoMed NAV NTNU SINTEF Helse Ressursgruppe: St. Olavs Hospital Møller Kompetansesenter: NAV Oslo Kommune HLF SINTEF IKT NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter, FOU sjef Lise Fjeldvik Kristine Holbø / SINTEF Helse Representert av Kristine Holbø, forsker/produktdesigner / SINTEF Helse. Vigdis Jynge, rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter. 2 mastergradsstudenter Lise Tinmannsvik, Institutt for industriell design Arnstein Arnesen, Institutt for Produktutvikling og Materialer Tore Christian B. Storholmen, siv.ing / produktdesigner SINTEF Helse Espen H. Aspnes, Seniorrådgiver SINTEF Helse. Jarl Reitan, forsker SINTEF Helse. Haakon Arnesen, Ansvarlig lege, Høresentralen. Berit Utset, Audiopedagog, Chris Aanondsen, psykolog. Gudvin Helleve. Audioingeniør, hjelpemiddelsentralen. Carina McGlade, Rådgivningskontoret for hørselshemmede. Kim Rand-Hendriksen mfl. Olav Kvaløy, Odd K. Pettersen.

12 12 6 Behovskartlegging Barn gir tilbakemelding på piktogrammer i forbindelse med masteroppgaven til Lise Tinmannsvik. 13 Foto: Lise Tinmannsvik Det er i dette forprosjektet gjennomført 23 intervjuer og observasjoner med tunghørte (ulike grader), tunghørtblitte, døvblind, audiopedagoger, audiografer, tilretteleggere, interesseorganisasjoner, ressurssentre, produsenter, teknologimiljøer, samt en rekke ressurspersoner for å skaffe tilveie kunnskap om viktige brukerbehov som grunnlag for utvikling av nye produktideer, løsninger og/eller tjenester knyttet til hørsel. Behovskartleggingen er foretatt etter følgende retningslinjer: Det er gjennomført semi-strukturerte intervju med varighet på ca 1-2 timer. Det er foretatt individuelle intervju og gruppeintervju med 2-4 deltakere. Intervjuguide. Det ble utviklet to informasjonsskriv med samtykkeformular til alle deltakere til intervju og observasjon. Et til hørselshemmede barn/ungdom og deres foresatte, og en for voksne hørselshemmede I tillegg ble de utviklet to forskjellige intervjuguider. En til foresatte til hørselshemmede barn og en til voksne hørselshemmede. Antall intervju og møter: 23 Antall informanter: 33 Informanter fra følgende organisasjoner/bedrifter/institusjoner har bidratt med informasjon gjennom intervjuer og møter: Møller kompetansesenter, NAV Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, HLFU (Trondheim), HLF (Trondheim), Rådgivingskontoret for døve og døvblinde (Trondheim), Commidt, Trondheim Kommune ergoterapitjenesten, STFH Sør-Trøndelag Foreldreforening for Hørselshemmede, NAV Hjelpemiddelsentralen avd. hørsel, Møller skole, Møller barnehage, SINTEF IKT, Nacre og AudioPlus. Ressurspersoner og fagpersoner er rekruttert gjennom kontakter i fagmiljøet som arbeider med hørselshemmede. 13 Tinmannsvik, Lise (2008) Masteroppgave: Utvikling av hjelpemiddel for hørselshemmede barn, NTNU

13 13 Det ble tatt skriftlige notater fra hvert intervju. Resultatene fra hvert intervju er dokumentert som ordrette utsagn, uten noen form for fortolkning eller omskrivning av de begreper informantene benyttet. Det er ikke stilt spørsmål ved informantenes egne erfaringer, men det er stilt oppklarende spørsmål for å få utfyllende informasjon om nødvendig. 7 Resultater av behovskartleggingen For å skaffe tilveie kunnskap om viktige brukerbehov som grunnlag for utvikling av nye produkter, løsninger og/eller tjenester knyttet til hørselshemming, har vi foretatt en gjennomgang av aktuell litteratur og gjennomført semi-strukturerte intervjuer og møter med ulike ressurspersoner på området hørsel og hørselstekniske hjelpemidler. Dokumentasjon av behov som er fremkommet er en oppsummering av alle informantenes erfaringer. Beskrivelsen representerer innformatenes subjektive erfaringer. Behovsområdene er presentert i uprioritert rekkefølge. 7.1 Generelt Personer med hørselshemming er en uensartet gruppe og hørselstekniske hjelpemidler må tilpasses hver enkelt. En gjenganger er likevel at kommunikasjon med flere enn 2 personer i samme rom er problematisk. I tillegg trekkes støyende omgivelser, møter, undervisning i klasserom, familiesammenkomster frem som vanskelige arenaer for kommunikasjon. Slike situasjoner krever stor konsentrasjon og er svært slitsomme. Når det gjelder varsling, var det problemområder både i hjemmesituasjon, på jobb, og i det offentlige rom. Tunghørte faller litt mellom to stoler. Noen ganger oppfatter vi litt, andre ganger er vi helt døve Mange situasjoner, ulike hjelpemidler Gjennom kartleggingen er det avdekket et behov for å redusere antall hjelpemidler en hørselshemmet trenger i løpet av en dag. De fleste produsenter av hørselstekniske hjelpemidler fokuserer i stor grad på å løse ett problem, noe som resulterer i at hørselshemmede må forholde seg til mange ulike hjelpemidler for ulike situasjoner. Mange av disse hjelpemidlene kan ikke brukes opp mot hverandre. Når jeg skal ut å reise har jeg med meg typisk 4 forskjellige ladere. En til mobil, en til mikrolink, en til blåtann og en til som jeg ikke husker hva er til Utstyret er dyrt og tar for mye plass til å kunne ta det med seg over alt 7.2 Kommunikasjon Kommunikasjon med flere personer En gjenganger er at mange personer med hørselstap har store kommunikasjonsproblemer dersom det er mange i samme rom (typisk over 2 personer). Høreapparater tar inn mye støy, og alle som snakker i rommet tas inn med samme volum. Dette gjør at det er vanskelig å fokusere på hva man vil høre. Som en bruker beskriver: Med høreapparat kan du ikke bestemme hva du vil høre. Du må ta i mot det du får Selv om man blir sliten og det er tolk til stede, kan man ikke ta ut høreapparatene. Man føler seg naken. Man må høre noe Samtaleforsterkere brukes for å lette kommunikasjonen i større grupper. De fleste samtaleforsterkerne, enten man bruker FM-anlegg eller halsslynge med blåtann, krever en viss planlegging og tilrettelegging.

14 14 Man må sørge for at alle sendere til enhver tid er ladet opp, mikrofoner er slått på, og at de slås av etter bruk/når man ikke vil bli hørt lenger. I tillegg kan bare et begrenset antall personer være på samtidig, og den hørselshemmede vil høre alle påslåtte mikrofoner like tydelig. Noen systemer har såkalt push to talk, slik at man unngår å ta inn stemmene fra alle som snakker. Dette krever imidlertid at man må gjøre noe fysisk (holde inne knappen) for å kunne kommunisere med en hørselshemmet. Det trekkes også frem som et problem at FM systemer er ikke 100 % avlyttingssikre. Særlig i jobbsammenheng er dette et problem Fritid, sosiale sammenhenger og støyende omgivelser Flere brukere forteller at sosiale sammenkomster er spesielt utfordrende. Dette gjelder eksempelvis kafébesøk, fester, familieselskaper eller møter i lag og foreninger. Her er det ofte vanskelig å legge til rette på forhånd og møtene innebærer mange personer og mye bakgrunnsstøy. I tillegg kan dårlig akustikk gjøre situasjonen enda vanskeligere. Brukere forteller at mange hørselshemmede velger å trekke seg til bake og blir passive i sosiale sammenhenger. Problemet oppstår under sosiale sammenhenger hvor det er mange til stede. Da gjør bakgrunnsstøyen at det er umulig å høre hva som blir sagt Mange har høye forventninger til studietiden, spesielt til det sosiale. Mange tar det derfor tungt når det viser seg å være vanskelig å delta i sosiale sammenhenger Det er de sosiale settingene som er vanskeligst. Der må man være litt aktiv selv også. Det krever litt av deg. På jobben er ting mer strukturert og lagt til rette Det er vanskelig å bli kjent med folk. Hvis man er avventende som hørselshemmet, blir man fort oppfattet som overlegen Det er aldri noen wow-faktor når det kommer til høreapparater og hjelpemidler Skole Flere informanter trekker frem skole/undervisningssituasjonen som problematisk. Mange skoler er svært dårlig tilrettelagt og har dårlig akustikk. Det bygges fortsatt nye åpne skoler i Norge. Skoler med åpent landskap gir mye støy og er svært problematisk for hørselshemmede. Det som er deprimerende er å se at mange nye skoler i dag har så dårlige akustiske forhold at de knapt nok tilfredsstiller kravene i bygningsloven for normalthørende. Det er naturlig mye støy i en klasse. Det er derfor gunstig med så få elever som mulig. I klassen til sønnen min har de av og til en 3-deling, da er de 15 elever. Den åpne skolen er blitt en kjempeutfordring for de hørselshemmede Det er lite hørselsteknisk utstyr som fungerer optimalt i undervisning/klasserom. Lærer og barn blir veldig opptatt av det som skjer. Mikrofoner sendes rundt, og man må hele tiden passe på at ting gjøres riktig. Man mister fort fokus I klasserommet er det et problem at lærere ofte tvinner og snurrer på ledningen (som også er antenne). Da blir det mye støy. Det er et kjempeproblem at barn ikke klarer å si ifra når ting ikke fungerer eller at der er for mye støy på høreapparatet. Mange får ødelagt hørselen enda mer på grunn av dette

15 Jobb Flere av våre informanter forteller at det har vært vanskelig å få kommunen til å tilrettelegge arbeidsplassen. De kunne ikke gjøre noe fordi de ikke visste hvor mange tunghørte som skulle jobbe der Det er så mange telefoner på jobb, og man kan ikke ha forsterker på alle. Når andre telefoner enn min egen ringer, får jeg andre til å ta den. Det føles litt teit, når jeg egentlig har tid til å ta den selv Lunsjmøter trekkes frem som noe av det mest utfordrende. Lunsjmøter er et rent mareritt. Møter er mer strukturerte, og man snakker en av gangen (man venter på mic). Jeg brukte alle krefter på jobben, og hadde ingen ting igjen da jeg kom hjem 7.3 Kunnskap og informasjon Behov for kunnskap om produktutvalg Det er avdekket behov for mer informasjon om hva som finnes av hørselsteknisk utstyr. Flere brukere opplever at hjelpemiddelsentralen ikke har oversikt over det som finnes av nytt utstyr. Dette må de bruke mye tid på å kartlegge selv. Det er også et problem at informasjon om hjelpemidler som er tilgjengelig hos NAV hjelpemiddelsentraler ikke når ut til aktuelle brukere. Det er et stort problem at eldre ikke blir orientert om hva som finnes Det er ikke god nok informasjon om tilgjengelige hjelpemiddel Det er veldig viktig med hjelpemidler fordi sykdommen påvirker familiesituasjonen så voldsomt Det er viktig med god informasjon om hva som finnes, og at ventetid på utstyr er kort 7.4 Offentlig tilrettelegging Kulturtilbud Mange hørselshemmede opplever dårlig tilrettelegging i det offentlige rom. Gjengangeren er at hjelpemidler mangler, at utstyr ikke virker, eller at ansvarlige ikke vet hvordan utstyret skal brukes eller vedlikeholdes. Mange hørselshemmede ekskluderes på denne måten fra kino, teater, møter etc. Ingen kinoer i Trondheim har teleslynge (som fungerer) Jeg har helt sluttet å gå på teater fordi ting ikke fungerer der. Selv ikke om man ringer og sier ifra på forhånd. Ofte er utstyret defekt, utladet, eller ikke slått på.

16 Kollektivtransport Flere forteller om manglende tilrettelegging av informasjon i kollektivtrafikken. Enkle tiltak som display i buss og tog fungerer godt, men brukes i liten grad. Jeg har ofte med meg laptop for å kunne sjekke reisetider, stoppested og lignende. Trondheim har ikke kommet etter når det gjelder informasjon for døve i kollektivtrafikken Det er vanskelig å ta buss, spesielt når vi må bytte buss underveis. De leser opp hvilke busser vi skal ta, men det er umulig å høre. Bussjåføren blir ofte sur når jeg spør opp Jeg har blitt med bussen til endestasjonen flere ganger, bare for å slippe å spørre bussjåføren om bussnummer. Da ringer jeg heller til pappa og ber han hente meg Jeg memorerer busstoppene på forhånd. Etter 3 stopp skal jeg av Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom Kommunikasjon og informasjon i det offentlige rom oppleves som problematisk for mange. Det kan være alt fra brannvarsling på hoteller eller andre offentlige bygg, til kommunikasjon over skranker og beskjeder som sendes over et høyttaleranlegg. Her er det behov for å tenke på helhetlige løsninger som forenkler hverdagen til hørselshemmede. Leilighetskomplekset (nybygg) jeg bor i har felles system for brann. Isbjørnen kan ikke koples til den, så hvis det brenner i bygget, merker jeg ingen ting Jeg kunne tenkt meg å ta med en brannvarsler, men det blir så mye å dra på. Da må man eventuelt avtale med hotellet på forhånd Når jeg er i banken, sier jeg alltid først at jeg hører litt dårlig. Det er greit sier de, og så snakker de ned i pulten. Når jeg prater så bra som jeg gjør, så er det vanskelig å forstå at jeg ikke hører. Derfor må jeg ofte overspille, og late som om jeg er døv for å få hjelp. Det er litt flaut og teit! På fly er det umulig å høre hva flykapteiner sier. Både på grunn av støy og fordi de snakker utydelig 7.5 Varslingshjelpemidler Stigmatiserende varslingshjelpemidler Det er avdekket behov for bedre og mer moderne varslingshjelpemidler til hjemmet. Mange av hjelpemidlene som finnes i dag har ingen naturlig plass i hjemmet, og oppleves som stigmatiserende. Når det gjelder varslingshjelpemidler er det veldig lite å velge i Isbjørnen er jo ikke veldig moderne. Eldre bryr seg jo ikke, og har mye slikt i stua fra før. Det er jo helt ille når hele stua blinker Det skal ikke være noe utstillingshjem. Vi ønsker bare et vanlig hjem.

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon

Detaljer

Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter.

Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter. Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter. Alle har rett til trygghet. Med en diskret varsler på håndleddet kan du koble av. Lynx MiniVib er markedets mest innovative varslingsprodukt.

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

TA VARE PÅ HØRSELEN DIN

TA VARE PÅ HØRSELEN DIN TA VARE PÅ HØRSELEN DIN TA VARE PÅ HØRSELEN Er du ofte på konserter? Har du høy lyd på Mp3-spilleren? Utsettes du for støy i andre sammenhenger? Er du klar over at svært høy lyd eller støyende omgivelser

Detaljer

FlexiBlink Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe

FlexiBlink Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe 2012-03-15 Dok.nr.: 0304B Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rekkevidde... 3 Iris-pakken inneholder... 4 Brukerveiledning...

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning Samtaleforsterker MAXI Art.nr. BE2020 HMS art.nr. 160893 Vestfold Audio AS Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør du lese... 3 Enhetens kontroller og tilkoblinger...

Detaljer

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Hørselvern Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Propper Du må beskytte hørselen og ha et godt liv UNNGÅ HØRSELSKADER Mennesker som har pådratt seg tinnitus eller nedsatt hørsel som følge

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7 Bruksanvisning 1 2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 4 Hvordan lade Conversor Pro 6 Klargjøring av Conversor Pro første gang 7 Sjekk om høreapparatet virker 7 Klargjøring av sender 7 Bruk av retnings- og

Detaljer

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 2014-08-28 Dok.nr.: 0156B1 Vestfold Audio AS Sandefjord Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte Prosjekttittel: HøreGuiden Søkested: Extrastiftelsen, forebygging Prosjektpartnere: 1) Hørselshemmedes landsforbund, 2) Audioplus AS, 3) SINTEF Prosjektleder: Jorid

Detaljer

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Bruksanvisning Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Mobiltelefonsenderen anvendes når brukeren ikke bærer mobiltelefonen på seg. Når telefonen ringer, vil Mobiltelefonsenderen gi telefonsignal i FlexiBlink

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Samtaleforsterker CM Light

Samtaleforsterker CM Light Samtaleforsterker CM Light Bruker- og vedlikeholdsveiledning Samtaleforsterker CM Light Samtaleforsterker CM Light: HMS art. nr.: 135355 Best. nr.: 1104945 INNHOLD Samtaleforsterker CM Light... 1 Sikkerhetshensyn...

Detaljer

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1 FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.

Detaljer

FlexiBlink Bruksanvisning ISBJØRNLAMPETT

FlexiBlink Bruksanvisning ISBJØRNLAMPETT HMS art.nr. 165827 FlexiBlink Bruksanvisning ISBJØRNLAMPETT B-ISB5e v2 Art.nr. 1348 2013-01-07 Dok.nr.: 0263A3 Vestfold Audio AS Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Dette bør du lese... 3 Rekkevidde...

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger.

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger. Hørsel Oppdatert 090514 Hjelpemidlene som vises i oversikten lagerføres ved NAV Hjelpemiddelsentral. Når man søker eller bestiller disse hjelpemidlene er leveringstiden kort. I oversikten henviser vi til

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

FlexiSound Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030

FlexiSound Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030 Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030 2013-01-02 Dok.nr.: 0638A Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Viktige sikkerhetsinstruksjoner... 3 Knapper og tilkoblinger... 3 Ta apparatet i bruk (montering)...

Detaljer

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Støypropper Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Tilpassende støypropper etter dine behov og ønsker Spesialstøpte propper Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer

Detaljer

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører:

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører: HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler Denne boken tilhører: 2 Unngå bakgrunnsstøy. INNHOLDSFORTEGNELSE HØREAPPARAT Høreapparatmodell Batteri, propper, slange/receiver Kontaktperson

Detaljer

Comfort Contego Bruksanvisning

Comfort Contego Bruksanvisning Norge Comfort Contego Bruksanvisning Les bruksanvisningen før du tar i bruk dette produktet. Comfort Contego T800 Sender Comfort Contego R800 Mottaker Innholdsfortegnlese Sida Introduksjon 3 Innhold 4

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos

Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos KOPI.Audiobrosj_Layout 1 18.02.10 09.59 Page 1 Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos Våt Drøm Reklamebyrå AS - Namsos-. www.vatdrom.no Foto ScanPixCreative, Våt Drøm, Produktbilder:

Detaljer

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Lyttesystem basert på IR-overføring 189217 IR sender Swing analog Kombinert sender / lader Rekkevidde ca. 15m Gewa AS 1104272 Kan lade et ekstra batteri. Ladetid 5 timer ( 2,5 timer for 90%) 189218 IR

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer

Jakten på fremtidens høreapparat

Jakten på fremtidens høreapparat Jakten på fremtidens høreapparat av Trond Sjøvoll Mange hørselshemmede kjenner seg godt igjen i det en dame en gang sa om at hun var hørende når hun sitter hjemme alene og lytter til musikk. Hun var tunghørt

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund FREMTIDEN - med tolketjeneste inn i år 2000 av Rune Anda Norges Døveforbund Tolkeseminar i Oslo 9.-10. desember 1998 Presentasjon Litt om meg selv: Jeg er født i Bergen i 1953, ble døv 3 år gammel, og

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Høyt? å v i n y ø st BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Brosjyre A5 16sider 270111.indd 3 11-02-11 14:49:48 tt 3 av 4 sfo-ansatte er utsa en for plagsom støy på jobb 1 av 4 sfo-ansatte er hørselskadet

Detaljer

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE

RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE RADIO BUDDY DAB HURTIGGUIDE TAKK FOR AT DU VALGTE JENSEN OF SCANDINAVIA I Jensen of Scandinavia vet vi at fornøyde kunder betyr alt. Derfor søker vi konstant etter kunnskap for å kunne oppfylle kundenes

Detaljer

FlexiSound Bruksanvisning Domino PRO Samtaleforsterker BE8005 (BE2210/2230)

FlexiSound Bruksanvisning Domino PRO Samtaleforsterker BE8005 (BE2210/2230) Bruksanvisning Domino PRO Samtaleforsterker BE8005 (BE2210/2230) 2012-03-21 Dok.nr.: 0641A Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Viktige sikkerhetsinstruksjoner... 3 Knapper og tilkoblinger... 4 Mottakerenhet...

Detaljer

HMS art.nr. 189162 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370. Dok. nr.: 0593A 2013.01.

HMS art.nr. 189162 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370. Dok. nr.: 0593A 2013.01. Bruksanvisning Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370 Dok. nr.: 0593A 2013.01.07 Vestfold Audio Sandefjord 1 Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Aurora-pakken

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Okayo II trådløs kommunikasjon, guidesystem Bruker- og vedlikeholdsveiledning OKAYO II trådløs kommunikasjon, Guidesystem 16 kanaler 863 865 MHz Okayo II trådløs kommunikasjon, Guidesystem Best. nr.: 1104501

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Simulering av hørselstap

Simulering av hørselstap Simulering av hørselstap En CD med ulike varianter av hørselstap 1 Prosjektleder: Aslaug Lunde Vi ønsker å lage en CD med norske lydfiler som simulerer hørselstap i forskjellige situasjoner. CDen ønsker

Detaljer

Telefonforsterker AmpliPOWER40

Telefonforsterker AmpliPOWER40 Telefonforsterker Brukerveiledning Telefonforsterker AmpliPOWER40 AmpliPOWER40 HMS art. nr. 160777 Bestillingsnr.: 1106030 INNHOLDSFORTEGNELSE Telefonforsterker... 1 Innledning... 3 Advarsel... 3 Skisser

Detaljer

Hør bedre på jobb. Life is on. www.phonak.com

Hør bedre på jobb. Life is on. www.phonak.com Hør bedre på jobb Life is on Vi er opptatt av å hjelpe alle som trenger vår kunnskap, våre ideer og våre tjenester. Gjennom kreativ utfordring av den teknologiske utviklingen, vil vi tilby innovative og

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Wi Series Trådløse høreapparater

Wi Series Trådløse høreapparater Wi Series Trådløse høreapparater Wi Series er Starkeys mest avanserte høreapparat på markedet. Det inneholder vårt unike system for støydemping og bevaring av tale, i tillegg til at det fjerner så godt

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

Comfort Digisystem. Hørselsprodukter for en enklere arbeidsdag

Comfort Digisystem. Hørselsprodukter for en enklere arbeidsdag Comfort Digisystem Hørselsprodukter for en enklere arbeidsdag Unike løsninger for arbeidslivet med denne brosjyren vil vi fortelle om Comfort Digisystem, vår serie hørselsprodukter med unike egenskaper

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050

BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050 BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050 NB: Må lades 4 timer før første gangs bruk (kan testes/brukes under lading)! Versjon november 2005 Innhold Bruksområder for Falck 1003

Detaljer

Comfort Digisystem. Unike hørselsprodukter for skolen

Comfort Digisystem. Unike hørselsprodukter for skolen Comfort Digisystem Unike hørselsprodukter for skolen Comfort Digisystem unike løsninger for skolen Et liv uten hindringer Livet er fullt av betydningsfulle øyeblikk og viktige stunder. mange av de stundene

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Bruksanvisning BreCOM VR 500

Bruksanvisning BreCOM VR 500 Bruksanvisning BreCOM VR 500 Breens Jaktutstyr AS Drognestoppen 2 N-2150 Årnes Tel +4763909585 post@brecom.no www. brecom.no BreCOM VR 500 bruksanvisning Vi er takknemlige du har valgt BreCOM jaktradio

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år: Søknad om midler Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Annet : 2008 05 28 Søknaden.doc 20080516 fra Charles Berlin.pdf Vedlegg 2 AN-AD brochure.pdf

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Alarmen er slått av. Easy Series-alarmsystem Sikkerhet på en enkel måte nå med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk

Alarmen er slått av. Easy Series-alarmsystem Sikkerhet på en enkel måte nå med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk Alarmen er slått av Easy Series-alarmsystem Sikkerhet på en enkel måte nå med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk Sikkerhet kommer først Du vil selvfølgelig beskytte boligen og bedriften din på

Detaljer

Synstekniske hjelpemidler

Synstekniske hjelpemidler Synstekniske hjelpemidler Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2012) Bakgrunn Det etableres et pilotprosjekt mellom NAV, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonalt Program

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer