PROSJEKTRAPPORT TET4850 EiT SMART GRIDS VÅR 2013 FORBRUKER OG NETTSELSKAPS FORDELER VED INNFØRING AV AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT TET4850 EiT SMART GRIDS VÅR 2013 FORBRUKER OG NETTSELSKAPS FORDELER VED INNFØRING AV AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEM 03.04."

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT TET4850 EiT SMART GRIDS VÅR 2013 FORBRUKER OG NETTSELSKAPS FORDELER VED INNFØRING AV AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEM Gruppe 5 Espen Aas Sviland Amund Strømnes Øverjordet Tommy Svarva Hårstad Ole Andreas Rydland Niklas Sparr Johnsen

2

3 Sammendrag I dette prosjektet er det sett på fordeler og ulemper med innføring av AMS. Det har blitt tatt utgangspunkt i ett konsept som utnytter AMS til å formidle kundens strømforbruk og strømpriser gjennom en mobilapplikasjon. Metodene ble basert på litteratursøk og spørreundersøkelser til både bedrifter og forbrukere. Prosjektet belyser hvordan konseptet vil endre forbrukervaner gjennom opplysning og bevisstgjøring av kundens strømforbruk i forhold til endringer i strømpris. Det er også undersøkt hvilke muligheter dette åpner for leverandører og netteiere, både økonomisk og teknisk. Forbrukerundersøkelsen gruppen gjennomførte viser at interessen er til stede for en slik applikasjon. Ved innføring av AMS vil prissensitiviteten øke, og dersom forbrukeren har lett tilgang til informasjon gjennom en applikasjon vil prissensitiviteten øke ytterligere. Dette indikerer at mobilapplikasjonen øker noen av de positive effektene ved innføring av AMS. Økt prissensitivitet vil kunne føre til flere samfunnsøkonomiske ringvirkninger som blant annet redusering av flaskehalser.

4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Problemstilling Teori AMS i dag Installering Måling/registrering og rapportering Kommunikasjon og sikkerhet Utbredelse Forbrukervaner i norske husholdninger Døgnvariasjon Sesongvariasjon Bruksfordeling Strømpris og marked Marked Strømpris Kraftnettet og fornybar energi Tap i nettet og oppbygning Dimensjonerende faktorer Frekvens i Smart Grid Spenningskvalitet i fremtidens nett Lastflytting Metoder SparSmart - mobilapplikasjon integrert med AMS Funksjonalitet og utseende Virkemåte - Inndata Diskusjon Utfordringer for utvikling... 18

6 4.1.1 Henting av data Spørreundersøkelse Forbrukervaner Nett Muligheter videre Oppkobling til smarte hus à styre apparater i huset direkte fra applikasjonen Smart struping i høylastperioder Bytte av energileverandør Konklusjon Referanser Vedlegg 1 - Resultater spørreundersøkelse Personalia Forbrukervaner i dag AMS Mobilapplikasjon Vedlegg 2 - Spørreundersøkelse bedrifter Vedlegg 3 Liste over symboler... 31

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Verden har vært gjennom en utrolig teknologisk utvikling de siste tiårene. Spesielt innenfor data-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi har det vært stor utvikling. Denne utviklingen har bidratt til nye muligheter innenfor kraftbransjen, og en framtidsvisjon om Smart Grids [1]. Strømnettet Norge har i dag følger det gamle paradigmet. I den ene enden er det sentralisert storskala kraftproduksjon og i den andre enden er det passive forbrukere. Dette gjør at informasjonsflyten i nettet kun går oppover, mens effektflyten kun beveger seg nedover. Smart Grid vil utnytte den nye teknologien til å endre flyten. Både informasjon og effektflyt skal kunne flyte både opp og ned i nettet. Den første steget mot Smart Grid i Norge er innføringen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). Norges vassdrags- og energidirektoratet hadde vedtatt at innen 1. januar 2017 skal alle målepunkter ha installert AMS [2]. På oppfordring fra Olje- og Energidepartementet har denne fristen blitt utsatt til 1. januar 2019 [3]. For nettleverandørene innebærer vedtaket at omtrent 2,8 millioner målere i Norge skal byttes ut [4]. I dag blir målerverdien avlest manuelt av måleren og formidlet til nettleverandørene via deres respektive kanaler. Målerverdiene blir avlest vanligvis hvert kvartal. Nettleverandøren bruker de periodiske målingene til avregning av totalforbruket ved målepunktet. Dessverre gir totalforbruket nettleverandøren lite informasjon om forbrukermønsteret innenfor denne perioden. Dette innebærer at prisbesparende tiltak forbrukeren gjennomfører, som flytting av strømforbruk fra periode med høy pris til lav pris, har liten nytte for forbrukeren. Innføringen av AMS vil effektivisere kraftmarkedet gjennom at informasjon om forbruk og etterspørsel blir lettere tilgjengelig. Med installert AMS ved målepunktene vil avlesningen av forbruk foregå automatisk, og dermed vil målingene bli mer korrekt i forhold til forbrukerens effektbruk. 1.2 Problemstilling Med AMS vil langt mer informasjon om effektforbruket ved hvert målepunkt være tilgjengelig. Forskrift 4-6 utarbeidet av NVE forplikter at nettselskapene skal legge til rette for at sluttforbruker skal ha mulighet til å tilknytte et display ved sin måler. På displayet vil det gis en oversikt over sluttforbrukerens forbruk og prisinformasjon fra både kraft- og nettleverandøren. Konseptet for denne rapporten er en mobilapplikasjon eller program som kan kjøres på en mobilenhet, som for eksempel en ipad, og skal utføre visningen av informasjonen til 3

8 sluttforbrukeren. I stedet for at denne informasjon blir vist på en stasjonær skjerm, har sluttforbrukeren tilgang til denne informasjonen lett tilgjengelig i sin egen lomme. I dette prosjektet vil det undersøkes om det finnes et marked for et slikt konsept og undersøke om sluttforbrukeren vil endre sitt forbruksmønster. Videre vil rapporten se på hvilke utfordringer og muligheter nettleverandøren kan møte ved uendret eller endret forbruksmønster hos sluttforbrukeren. Denne rapporten vil fokusere på private husholdninger, ikke på store bedriftskunder. 2 Teori For å kunne utvikle et konsept som beskrevet ovenfor, er det viktig med kjennskap til tekniske og administrative muligheter og begrensninger. En mobilapplikasjon som bevisstgjør strømkunden på sitt forbruk må kunne kommunisere med AMS; avdekke forbruksrutiner hos kunden og tilbys av en passende aktør i kraftmarkedet. I den følgende del vil det kort gjøres rede for sentrale tema som må betraktes for å kunne utvikle en slik applikasjon. 2.1 AMS i dag Dagens strømmålere måler forbruk av aktiv effekt hos kunden. Denne verdien må leses av periodisk, for så og rapporteres inn til nettselskapet. Fremtidens kraftnett vil kreve mer fleksibilitet, blant annet på grunn av mer fornybar kraftproduksjon. Det vil kreve en mer nøyaktig oversikt over tilstanden i nettet. I så måte er dagens måleravlesning tungvint og unøyaktig, både for nettselskap og kunde. Avanserte måle- og styringssystemer er et viktig ledd i overgangen til en mer effektiv og hensiktsmessig drift av kraftnettet Installering Nettselskapene har, med visse unntak, ansvar for installering av AMS i alle målepunkter [2]. Dermed vil hver AMS-enhet være nettselskapets eiendom, til tross for at disse primært skal installeres på innsiden av bygninger, i tilknytning til eksisterende sikringsskap. Nettselskapet har også ansvar for konfigurering og oppgradering av programvaren i AMS-enhetene Måling/registrering og rapportering Både aktiv og reaktiv effekt skal kunne måles i alle fire kvadranter: dvs. for enhver fasevinkel mellom spenning og strøm. I forskriftene er det nedfelt at effektflyt skal måles i begge retninger. Dette legger til rette for at sluttbruker i fremtiden vil kunne produsere kraft som mates inn på nettet. I tillegg kan AMS være i stand til å måle blant annet spenningskvalitet, strømbrudd og jordfeil. I alt vil det kunne registreres opp mot 60 forskjellige parametere, og dermed gi detaljert informasjon om tilstanden i et bestemt målepunkt. 4

9 Målerverdiene skal registreres ved intervaller på minutter. Verdiene skal gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren innen påfølgende dag. Målerverdiene skal overføres til nettselskapet en gang i døgnet. Verdiene skal kunne lagres i målepunktet opptil 30 dager. Ved strømbrudd skal måleren ha tilstrekkelig reservestrøm til å kunne sende de siste målingene til nettselskapet Kommunikasjon og sikkerhet Kommunikasjon mellom måler og nettselskap skal skje via et lukket nett, også kjent som AMSkanalen. Denne skal være uten tilgang for uvedkommende. Informasjonen kan sendes over offentlige nettverk, men da må dataene være kryptert. Kanalen er sårbar da den overfører sensitiv data og styrer effekt. Nettselskapet har ansvaret for å ivareta sikkerheten mot uønsket tilgang. Nettselskapet mottar informasjonen fra måleren, og gjør den tilgjengelig for sluttbrukeren via internett. Med fullmakt fra kunde skal kraftleverandør også få tilgang på verdiene. Denne tredjeparten kan da sende informasjon om tariff og priser, samt andre tilleggstjenester. Kunden vil få tilgang på informasjon som sendes til sin måler, samt sanntidsverdier, via tilkobling av eksternt utstyr til måleren [5]. Fortrinnsvis vil informasjonen presenteres på et display, gjennom en HAN(Home Area Network)-tilkobling. En slik tilkoblingsmulighet åpner riktignok for mange mulige løsninger, da det legges få eller ingen restriksjoner på hva slags eksternt utstyr som skal kunne kommunisere med måleren Utbredelse AMS skal i løpet av 1. januar 2019 være installert i alle målepunkt i Norge [3]. I mai 2012 var det flere tiltak i retningen av smart måleravlesning i flere europeiske land, men ingen av implementeringene var så omfattende som den norske løsningen. Blant annet innførte Sverige for noen år tilbake en tidligere versjon av smartmåler-konseptet, men har i ettertid strammet inn bestemmelsene for målefrekvens. Finland ligger omtrent to år foran Norge i innføringen, men har lite fokus på styring og tilleggstjenester [6]. En god eksemplifisering av AMS i Norge forekommer i Nord-Trøndelag, der NTE har installert målere. 2.2 Forbrukervaner i norske husholdninger Forbruksmønsteret av strømmen kan påvirke strømleverandører og netteiere i stor grad. Derfor er det gjort en god del undersøkelser rundt forbrukervanene til norske strømkunder. Det er tre statistikker som er spesielt interessante. Hvordan strømforbruket varierer i løpet av et døgn, i løpet av et år og hva strømmen blir brukt til. I tillegg er selvfølgelig korrelasjon av disse variasjonene interessant. 5

10 2.2.1 Døgnvariasjon Figur 1 - Kilde: SSB Hvordan varier timeforbruket av strøm i ulike sektorer? I løpet av et typisk døgn vil strømforbruket til en gjennomsnittlig forbruker variere med opptil 1 kwh/time. Forbruket vil være lavest i løpet av nattetimene, fra klokken 2 til klokken 6, men så vil forbruket øke. Det vil nå et lokalt toppunkt, en såkalt lasttopp, mellom klokken 8 og 9 før forbruket vil avta litt igjen. Dette skyldes naturligvis at det er i denne tiden folk står opp, slår på lys, dusjer, slår på TV/radio o.l. før de går på jobb. Forbruket synker så i noen timer før det begynner så smått å øke igjen mellom klokken 14 og 15. Forbruket øker så raskt i de neste par timene, mens folk kommer hjem fra jobb før økningen jevner ut fram til klokken 21 til 22, hvor forbruket er på dagens høyeste lasttopp. Etter dette synker forbruket raskt, ettersom folk går til sengs. I helgen kan de samme trendene sees i strømforbruket. Men typisk vil økningen av forbruket starte noen timer senere, siden folk gjerne står opp senere. Som følge av dette kommer også morgenlasttoppen litt senere på dagen, rundt klokken 11 til 12. Selv om det også i helgen er en nedgang på forbruket i løpet av dagen, er denne nedgangen betydelig mindre i løpet av helgen. Men også her ser man en økning i løpet av kvelden og et toppunkt rundt klokken 20. Altså er totalforbruket i løpet av helgen større enn i ukedagene, som følge av at folk tilbringer mer tid hjemme. 6

11 2.2.2 Sesongvariasjon Figur 2 - Kilde: SSB - Hvordan varier timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Som forventet er det også betydelige variasjoner i det totale strømforbruket i de forskjellige månedene i Norge. I januar varier det gjennomsnittlige forbruket fra 2,5 til 3,6 kwh/time over et døgn, mens i juli er tilsvarende tall 0,7 til 1,1. De samme døgnvariasjonene observeres uavhengig av årstid, men jo kaldere og mørkere det er, desto større er variasjonene. I vintermånedene oppstår også kveldstoppen av forbruket tidligere på ettermiddagen enn i de varmere månedene. Det kan sees at variasjonene i forbruket er mindre i de varmere månedene Bruksfordeling Figur 3 - Kilde: SINTEF - Ny kunnskap om fordeling av strømforbruket Så hva bruker strømkunder i Norge elektrisiteten til? Det viser seg at nesten ⅔ av det totale forbruk i en gjennomsnittlig husholdning går til romoppvarming. Dette forklarer i stor grad hvorfor det gjennomsnittlige forbruket varierer så mye i forhold til årstiden. I tillegg tar 7

12 belysning og bruk av elektroniske apparater opp 16 % av forbruket og 15 % går til oppvarming av vann. Når folk sover er det hovedsakelig oppvarming som trekker strøm. Når befolkningen står opp om morgningen skrus gjerne på lys og varme, lages mat, tas en dusj, osv. I løpet av dagen er de fleste ute av huset på jobb og lignende. Da er det igjen hovedsakelig oppvarming som trekker strøm. Så kommer de fleste hjem fra jobb mellom 16 og 18. Da er det gjerne mange som lager middag, skrur på lys og elektroniske apparater til samme tid. Dette forklarer hvorfor døgnvariasjoner i lasten kan observeres. 2.3 Strømpris og marked Marked Strøm er i dag en handelsvare som omsettes kontinuerlig. Her vil det forsøkes å gi en oversikt over de forskjellige aktørene i dette markedet og deres roller. Nord Pool: Nord Pool er markedsplassen for kjøp og salg av strøm i Norden. Produksjonsselskap legger inn bud på hvor mye strøm de er villige til å produsere til hvilken pris, mens kjøpere legger inn bud på hvor mye de er villige til å kjøpe og til hvilken pris. I denne sammenhengen er kjøpere typisk energiselskap som tilbyr strøm til husholdninger, men kan også være industriaktører med store forbruk. tilbud og etterspørsel og fastsetter dermed strømprisen. NVE: Norges Vassdrag og Energidirektorat har ansvaret for å tildele roller og lage regler for aktørene i markedet for å sikre et mest mulig samfunnsøkonomisk marked. Systemoperatør: I Norge er systemoperatøren Statnett. Statnett eier og drifter nettet med de høyeste spenningsnivåene og har ansvaret for forsyningssikkerheten av strøm i Norge. Statnett og de andre systemoperatørene i Skandinavia har ansvar for å gi informasjon til Nord Pool om hvor mye overføringskapasitet det er mellom de forskjellige markedsområdene. Produksjonsselskap: Er energiprodusenter og eiere av kraftverk. Norges største produksjonsselskap er Statkraft med en markedsandel på rundt 50 %. Hver dag melder produksjonsselskapene inn til Nord Pool hvor mye de ønsker å produsere og til hvilken pris. Dette skjer uten at de andre produsentene vet hvor mye de andre aktørene ønsker å produsere. Teoretisk sett vil da produksjonsselskapene by reell marginalkostnad. Nettselskap/energiselskap: Et nettselskap er eneeier av distribusjonsnettet i et område, dermed har selskapet monopol. Monopolet er strengt regulert av NVE. Tidligere var nettselskapene kommunale selskaper, men de har stort sett slått seg sammen. I dag har de 10 største nettselskapene omtrent 60 % av forbrukerne som kunder. Nettselskapets inntekt består hovedsakelig av nettleien som skal dekke drift og vedlikehold i nettet. Et energiselskap kjøper strøm på Nord Pool og selger til forbruker. Energiselskap og nettselskap er gjerne samlet under samme konsern men er pålagt å føre separate kontoer. 8

13 Det kan være vanskelig å skille mellom nettselskap og energiselskap og for å nyansere kommer det her et tenkt eksempel. En privatkunde i Trondheim får en faktura på 3000 kr, her er 1000 kr nettleie og 2000 kr i strømregning. Nettleien går til nettselskapet TrønderEnergi Nett AS, mens strømregningen går til energiselskapet TrønderEnergi Kraft AS. Dersom kunden vil bytte kraftleverandør kunne leddet på 2000 kr gått til for eksempel Gudbrandsdal Energi eller Hafslund Strøm, kunden kan fritt velge strømleverandør selv. Nettselskapet har derimot monopol på området og kunden kan ikke endre nettselskap. TrønderEnergi Nett og TrønderEnergi Kraft er begge selskaper under TrønderEnergi, dette er nokså vanlig blant de største aktørene. I tillegg eier TrønderEnergi en del kraftverk, disse er organisert som produksjonsselskap for eksempel Driva Kraftverk AS og Oselva Kraftverk AS. En slik oppbygging er vanlig for et kraftkonsern som for eksempel TrønderEnergi Strømpris Prisen en privat kunde betaler for strømmen består av tre ledd. Et ledd er nettleie, det består av et energiledd og et fastbeløp. Nettleien fastsettes av NVE og kan variere noe fra nettselskap til nettselskap. Typiske verdier kan være øre/kwh for energileddet og kr/år for fastbeløpet. Det andre leddet av strømprisen består av en forbruksavgift til staten. Dette leddet er likt for alle privatkunder og er i 2013 på 11,61 øre/kwh. Det siste leddet er kraftprisen, som er variabel. Energiselskapet kjøper energien på Nord Pool til gjeldende spotpris, denne varierer både gjennom døgnet og fra dag til dag. I uke 16 lå spotprisen i snitt på cirka 34 øre/kwh[7]. Alle produksjonsselskapene byr inn marginalkostnad til Nord Pool, desto mer effekt som etterspørres, desto dyrere enheter må hentes inn for å dekke etterspørselen. Da marginalkost til den dyreste enheten fastsetter prisen, styrer altså etterspørselen prisen. Figur 4 Prinsipiell marginalkostnad energikilder (kilde: The Pennsylvania State University) 9

14 Som det framgår av Figur 4 må en ettersom etterspørselen stiger, sette dyrere og dyrere enheter inn i produksjon. I det skandinaviske markedet må man ofte sette i drift kullkraftverk for å møte etterspørselen, da ligger strømprisen rundt 40 øre/kwh. Norden er delt inn flere prisområder, av disse utgjør Norge 5 områder, NO1-5. Dersom områdene var isolert, altså at det ikke var mulig å overføre effekt mellom områdene, ville prisene vært svært varierende på grunn av store variasjoner i tilbud og etterspørsel i forskjellige landsdeler[8]. Dersom det er tilstrekkelig overføringskapasitet i nettet til å dekke varierende tilbud og etterspørsel i de forskjellige områdene vil områdeprisene være like. Dersom det er for lite overføringskapasitet vil det derimot oppstå flaskehalser i nettet. Det er ønskelig å overføre mer effekt, men fysiske begrensninger gjør det umulig. Da oppstår det ulike priser i områdene, og totalt sett et samfunnsøkonomisk tap. Et godt eksempel på en flaskehals er overføring mellom NO-2 (Sør-Norge) og DK-1 (Vestre Danmark). NO-2 er et overskuddsområde av vannkraft, mens Danmark som domineres av vindkraft har en veldig variabel kraftproduksjon. Dette fører til at prisen i de to områdene ofte er forskjellig. Figuren under er hentet fra statnett.no og viser situasjonen klokken I denne situasjonen er det stor produksjon av vindkraft i Danmark, vannmagasinene i Norge er nokså lave noe som fører til relativt høye priser. Overføringskapasiteten mellom NO-2 og DK-1 på 950 MW er ikke nok til å få tilbud og etterspørselskurvene til å møtes og det oppstår prisforskjeller. Figuren viser også at det er flaskehalser i alle overføringer ut av DK-1. Figur 5: - Flaskehals (Kilde: Statnett) Konsekvensen av dette er at forbrukere i NO-2 taper ved å betale en høy pris, produsenter i DK- 1 tjener ved at prisen er høyere enn det den ville være uten overføring. Eieren av 10

15 overføringskablene (Statnett og dansk systemoperatør) tjener ved at de kjøper billig i DK-1 og selger dyrt i NO-2. I sum er tapene større enn gevinstene og i sum taper samfunnet på flaskehalser. Dette er sett fra et rent samfunnsøkonomisk perspektiv og tar ikke hensyn til at samfunnet ikke er tjent med å bygge overdimensjonerte overføringskapasitet mellom markedsområdene. Dette vises blant annet i motstanden mot å bygge ut nye linjer i som for eksempel Hardanger. I ekstremt anstrengte situasjoner kan flaskehalser få strømprisen opp i ekstreme høyder, for eksempel januar 2010 i Trøndelag da spotprisen var oppe i over 13NOK/kWh. Dette utgjør et betydelig tap for forbrukere, særlig kraftkrevende industri i Trøndelag. 2.4 Kraftnettet og fornybar energi Tap i nettet og oppbygning Tapet i nettet er i hovedsak en funksjon av strømmen. 2 U 2 tap Ptap I R R På bakgrunn av dette benyttes i dag vekselstrøm, da dette forenkler blant annet endring av spenningsnivå ved bruk av transformatorer. Kraftnettet er delt opp i tre deler; sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet [9]. Kraftnettet er laget for å frakte elektrisk kraft fra generator til forbruker. Sentralnettet har høyst spenning fra 300 til 420 kv og strekker seg over hele Norge. Regionalnettet holder seg internt i regionen og har spenning fra 47kV til 132kV. Distribusjonsnett kan sammenlignes med kommunale veier og har et spenningsnivå på 11 til 22kV. Ofte er det samme eier av regionalnett og distribusjonsnett, for eksempel TrønderEnergi Nett AS. Norge skiller seg fra resten av Europa ved at Norge i stor grad har et IT-lavspentnett. I IT-nettet er nøytralpunktet til transformator isolert fra jord og berøringsutsatte deler tilknyttet jord. Dette fører til at IT-nettet kan driftes med en jordfeil uten at en kortslutning oppstår Dimensjonerende faktorer Hver komponent i kraftnettet må være dimensjonert etter den høyeste strømmen som komponenten kan bli utsatt for under normal drift. I nettet har spenningen en fast verdi, man kan derfor kun endre på strømmen. Den totale lasten endrer seg kontinuerlig. Strømmen som går gjennom lederen endres ved å endre på lasten. S U I I U * S 11

16 I nettet er det store lastvariasjoner i løpet av en dag. En god løsning ville vært om forbruket hadde vært konstant, slik at man alltid fikk utnyttet kapasiteten optimalt. En stor variasjon i last vanskeliggjør også dimensjonering av transformatorer og påvirker deres levetid [10]. Som en oppsummering kan man si at høye topplaster fordyrer nødvendige investeringer i kraftnettet og forkorter utstyrets levetid Frekvens i Smart Grid Strømnettet er avhengig av at kraften som produseres er den samme som forbruk i tillegg til nettets tap. Blir det ubalanse vil det føre til en frekvensendring i nettet [11]. Newtons andre lov forklarer hvorfor man er avhengig av kraftbalanse i nettet. d turbin elektrisk J dt Har man overskudd av mekanisk effekt på turbinen i forhold til elektrisk effekt ut fra generatoren vil frekvensen øke. En frekvensøkning vil igjen føre til at følsomme elektriske apparater ødelegges. Elektrisitet fra fornybare kilder har som regel liten mulighet for styring, dette gjelder spesielt vindturbiner og solenergi. Innføring av fornybar kraft i nettet vil derfor føre til utfordringer når det kommer til balansen mellom brukt og generert kraft. Laster kan kobles ut for å unngå underskudd av kraft. Lastutkobling i dag gjøres ved hjelp av frekvensvern. Skulle man få en frekvens som er noe lavere enn 50Hz vil uviktig last kobles ut, dersom frekvensen fortsetter å avta vil viktigere laster kobles ut. Dette gjøres for å unngå frekvenskollaps Spenningskvalitet i fremtidens nett Dagens kraftnett er laget for en effektflyt ned til distribusjonsnettet. Med solceller og småskala vannkraft vil man kunne få effektflyt begge veier i distribusjonsnettet. Dette fører til utfordringer når det kommer til spenningskvalitet. I situasjoner med lite last og høy produksjon ved distribuert generering kan man dermed risikere å få for høy spenning hos kundene som befinner seg nær produksjonen. I fremtidens nett vil man sannsynligvis se en økende mengde elbiler. I dag er utbredelsen av elbiler beskjeden, mye grunnet begrenset rekkevidde og høy pris. Utvikling av batteriteknologi vil sannsynligvis føre til at begge ulemper reduseres og dermed gjøre elbilen vanligere. Elbilen er omtrent tre ganger så energieffektiv som en konvensjonell bil. Til tross for dette vil en elektrifisering av bilparken kreve at mye energi overføres over strømnettet. Den varierende lasten vil føre til spenningsproblematikk. Det er viktig å merke seg at i det norske lavspentnettet vil strømmene som dras av elbilene være høyere enn resten av Europa. Dette gjelder IT-nett (230V). Nye installasjoner med TN-nett (400V) vil være i samme situasjon som resten av Europa. 12

17 2.4.5 Lastflytting Dersom man flytter lasten fra toppunktet og ned til et annet vilkårlig punkt ville man kunne gjøre kraftnettet mindre anstrengt. Under følger en illustrasjon der man har foretatt en teoretisk lastflytting i den stiplede linjen. Figur 6 Lastflytting I eksempelet over vil man kutte lasttoppen med omtrent fem prosent. Hvor mye lasttoppen kan kuttes avhenger av mengden flyttbar last i nettet. 13

18 3 Metoder Prosjektets hensikt er å undersøke hvordan innføring av AMS vil påvirke forbrukere og nettselskaper. Det blir utviklet et konseptuelt utkast til en mobilapplikasjon. Mobilapplikasjonen vil gi kunden informasjon om forbruk og pris og vil forenkle kommunikasjon mellom nettselskap og kunde. For å løse problemstillingen vil det utføres litteratursøk om emnet. I tillegg vil prosjektets konklusjoner bygges på kontakt med forbrukere og nettselskaper. Kontakten med forbrukere vil være en spørreundersøkelse der det forsøkes og nå et bredt spekter av forbrukere. Spørsmålene vil forsøke å belyse hvor bevisst forbrukere er på eget forbruk og strømpris i dag. Deretter vil undersøkelsen forsøke å gjøre rede for hvor bevisst forbrukere vil være på forbruk og strømpris, gitt at AMS ble innført og en mobilapplikasjon ga sanntidsdata om pris og forbruk. Kontakten med nettselskap vil utarte seg ved at gruppen tar kontakt med de 10 største nettselskapene i Norge. Det vil deretter bli stilt spørsmål knyttet til hva selskapet ser av nytteverdi og utfordringer knyttet til innføring av AMS. Med disse metodene forventes det å få innsikt i hvilke holdninger det finnes blant forbrukere og nettselskapene. 3.1 SparSmart - mobilapplikasjon integrert med AMS Funksjonalitet og utseende I 2012 hadde omtrent 70 % av den norske befolkning smarttelefoner[12]. En smarttelefon benyttes blant annet til å ringe, sende og motta SMS, lese e-post, lese nyheter og tilgang til internett. Dermed er smarttelefon et viktig knutepunkt for å motta informasjon for en stor andel av befolkningen. En applikasjon for smarttelefoner vil være en naturlig måte for nettselskaper og kraftleverandører å distribuere informasjon til sine kunder på. For at sluttbrukeren skal kunne tilpasse forbruket sitt må informasjon om forbruk være lett tilgjengelig og forståelig. Informasjonen må fremstilles slik at sluttbrukeren ønsker å gjøre nødvendige grep for å tilpasse lasten på en måte som er gunstig for forbrukeren selv og nettselskapet. SparSmart gir kunden en oversikt over sitt forbruk og setter det i sammenheng med strømpris. Formålet er at kunden skal motiveres til å justere ned sitt forbruk, dersom dette ligger høyt i forhold til gjennomsnitt og strømpris. SparSmart skal hjelpe kunden med å spare ved å foreslå konkrete og tilpassete sparetiltak Hovedmeny Øverst i vinduet vises en navigasjonsfane. Denne består av kategoriene FORBRUK, SPARING, INNBOKS og INNSTILLINGER. Under navigasjonsfanen ligger en fane som viser de siste målte 14

19 strømverdiene og prisnivå. Denne fanen vises til enhver tid når applikasjonen er åpnet. Når applikasjonen åpnes vil vinduet for forbruk vises automatisk Forbruk Figur 7 Applikasjon - Forbruk 1. Sanntidsfane: Viser (fra venstre), sanntidsforbruk, strømpris og totale kostnader. I rubrikken for totale kostnader kan brukeren selv bestemme om denne skal vise: a) kr/time, b) kr/dag, c) kr/uke, d) kr/år eller e) akkumulert regning så langt. Verdiene i denne rubrikken beregnes ut fra sanntidsforbruket. Fargekoder på tallene benyttes for å indikere om forbruket eller prisnivået er høyere enn ønskelig. 2. Effektkurve: Viser endringer i forbruket over tid. 3. Priskurve: Viser endringer i strømpris over tid. 4. Fane med alternativer for tidsskala; brukeren kan bestemme om kurvene skal vises for de siste timene, dagene, ukene, månedene eller egendefinerte/bestemte datoer. 15

20 Sparing Vinduet for sparing har tre alternativer: Figur 8: Applikasjon - Sparing 1. Tilpassede sparetips: Sparetiltak som foreslås på bakgrunn av forbruket. Applikasjonen ser på historikken til forbrukeren og analyserer hvilke perioder som er spesielt belastet. Ved å kombinere denne informasjonen med generell statistikk om forbruk i husstander, kan applikasjonen anslå de mest sannsynlige årsakene til det høye forbruket. Dermed foreslår applikasjonen spesifikke tiltak for den enkelte forbruker. 2. Generelle sparetips: Strømsparing A-B-C. En kort innføring i strømforbruk og sparing. 3. Søk / kategoribaserte sparetips: Lar brukeren søke blant forskjellige strømforbrukende komponenter, type bolig, tidsperioder med høy last etc., for å finne bestemte sparetips innen en kategori Innboks Applikasjonen kan også brukes som en kommunikasjonskanal fra nettleverandør og kraftprodusent, til kunde. Dermed kan kunden motta viktige meldinger om vedlikehold i nettet, strømregning, nye bestemmelser og annen informasjon. Meldingskanalen er utformet som en innboks, og markerer nye meldinger med et tydelig varsel-ikon i applikasjonens navigasjonsfane Innstillinger Lar brukeren tilpasse applikasjonen for sitt bruk. Her kan kunden justere: 16

21 Varsling; dersom strømpris eller forbruk overskrider en egendefinert grense, kan applikasjonen varsle om dette. Eventuelt andre innstillinger Virkemåte - Inndata Forbruk: Applikasjonen bør oppdatere verdiene med faste intervaller og ved forespørsel fra bruker. Prisinfo: Kunden skal kunne motta strømpris på jevn basis. Denne sendes gjerne fra kraftleverandør, enten via internett eller gjennom nettleverandøren via AMS-kanalen. Historikk: Alle måledata bør være tilgjengelig sentralt, slik at applikasjonen kan hente ut disse og danne et bilde av forbruket over tid. 17

22 4 Diskusjon 4.1 Utfordringer for utvikling Det er flere tekniske utfordringer ved utvikling av en applikasjon som kan tilby den funksjonaliteten som ønskes. I påfølgende avsnitt diskuteres noen av de viktigste av disse utfordringer og se på mulige løsninger Henting av data Den største utfordringen for å realisere denne applikasjonen er helt klart hvordan man skal hente data om forbruket hos kunden. To alternativer for å hente data sees som aktuelle og er belyst under Hente data direkte fra AMS-enheten Den mest innlysende måten å få tak i data på er trolig å koble mobilenheten til AMS-enheten, enten direkte, eller at AMS-enheten kobles til hjemmenettverket (HAN) til brukeren. Slike løsninger er allerede blitt anbefalt av NVE[13]. I følge funksjonskravene til AMS 4-2[14] i forskrift 301 punkt b) skal AMS ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder. Selv om dette er lite spesifikt virker det rimelig å anta at det derfor skal kunne finnes en løsning for å hente data til en mobilenhet fra AMS-enheten. 18

23 Figur 9 - Prinsipp for kommunikasjon (kilde: NVE) Hente data fra nettleverandør Det er foreslått at all data fra AMS-enhetene skal samles i en sentral datahub. Dette er hovedsakelig fordi det vil bli enklere for leverandørene å overføre kunder. Men det vil også da være mulig for tredjepartsleverandører av energitjenester å hente data via et web-grensesnitt dersom kunden gir tillatelse til det [15]. Forskriftene per i dag pålegger kun at nettselskaper lagrer måledata for sine kunder i sin egen database. En sentral datahub vil gjøre implementasjonen av applikasjonen mindre komplisert siden man kun forholder seg til en database. Dermed slipper man å holde oversikt over hvilken database man skal hente kundedata fra. I dag er det kun påkrevd at disse dataene skal ha oversikt over samlet forbruk per time. Det er også påkrevd at disse dataene skal være tilgjengelig innen påfølgende dag. Dette er et problem for vår applikasjon, da det er nødvendig at dataene er tilgjengelig i tilnærmet sanntid. 19

24 Figur 10 Konseptuell modell for felles datahub (kilde: Statnett) Overblikk Ut i fra denne informasjonen virker det mest sannsynlig at en applikasjon vil bruke tilkobling direkte til AMS-enheten, eller at AMS-enheten og den mobile-enheten som kjører applikasjonen er tilkoblet samme nettverk. Det er verdt å nevne at en slik kommunikasjon kan være avhengig av annen maskinvare, som for eksempel en gateway for tilkobling eller et display hos forbruker. Slike kostnader må bæres av forbruker, og kan derfor føre til en inngangskostnad for bruk av applikasjonen vår. Det bør også presiseres at det kun er oppdatering av forbruk i sann tid som er avhengig av denne type tilkobling. Historisk data, strømpriser og framtidige strømpriser vil kunne hentes daglig fra nettselskap med dagens forskrifter. Men en kobling til AMS-enheten vil også åpne for muligheten for å utvide applikasjonen med en form for energi- og effektstyringssystem, selv om det ikke er inkludert i vårt konsept. 4.2 Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen viser noen elementer som er av interesse for prosjektet. 78 % av de spurte viser en viss interesse for eget strømforbruk, mens kun 39 % viser samme interesse for strømpris. Her slår det nok inn at en god del av de spurte er energi og miljø-studenter eller 20

25 tilsvarende, da den jevne befolkningen neppe viser den samme interessen for strømprisen. Det interessante er da det ble stilt spørsmål om hvordan de tror interessen ville være dersom man hadde tilgang på en applikasjon som for eksempel SparSmart. Da svarte 89 % at de ville vise interesse for strømforbruket, mens hele 79 % at de ville vise interesse for strømprisen. Måten spørreundersøkelsen ble gjennomført på var at den ble distribuert av gruppens medlemmer via Facebook. Dette førte til at nesten alle som deltok var i alderen år. Derfor ekskluderer undersøkelsen en stor gruppe som muligens ville være mer skeptisk til å ta i bruk en applikasjon som et hjelpemiddel. I tillegg bør det nevnes at en betydelig andel av gruppa studerer energirelaterte studier som igjen førte til at mange av de som deltok i spørreundersøkelsen har er kunnskapsnivå om strøm, strømsparing og energiøkonomi som er langt over et representativt nivå for befolkningen. Derfor er det grunn til å anta at den egentlige optimismen til applikasjonen er noe mindre enn det som fremkommer i spørreundersøkelsen. Til tross for at undersøkelsen ikke kan kalles representativ, er det en indikasjon på at forbrukerne vil bli mer bevisste på strømprisen. 4.3 Forbrukervaner Gruppen har utført et regnestykke i Excel der prisdata for 2012 ble hentet fra Nord Pool. Det ble sett på hvilken effekt det hadde å flytte 5kWh (omtrent energibehov til en dusj) fra dagens i snitt dyreste til dagens i snitt billigste periode. For 2012 ble resultatet omtrent 115 kr for et år. Dette må sees i sammenheng med at 2012 var et år der vannmagasinene var fulle, noe som ga en lav og stabil pris. Til sammenligning kunne besparelsen for en forbruker i Trøndelag i januar 2010 være stor, da prisen i de mest anstrengte timene kunne komme opp i 13 kr/kwh. Gruppen har tro på at til tross for et mindre økonomisk potensial i et normalår vil en betydelig andel av forbrukerne være villige til å flytte fleksibel last fra tidsperioder med høy pris til tidsperioder med lavere pris. Det er også nærliggende å tro at en betydelig andel av forbrukerne vil kutte unødvendig last hvis prisen blir meget høy. Dersom en betydelig andel av forbrukerne blir mer sensitive ovenfor pris vil det få en rekke samfunnsøkonomisk gunstige bivirkninger. Samfunnsøkonomisk sett ønsker man å unngå flaskehalser i nettet, dette fordi flaskehalser kan føre til store prisforskjeller og totalt sett et samfunnsøkonomisk tap. Da pris-last kurven har en prinsipiell form som vist i Figur 4 (side 14) kan man se at dersom prisen er veldig høy vil kun liten nedgang i last utgjøre en stor endring i pris. Dermed kan man se for seg at dersom en betydelig andel forbrukere er villige til å kutte i last i kritiske perioder kan man redusere flaskehalsene og de mest ekstreme pristoppene. I SparSmart er det også lagt inn en mulighet for nettselskapet til å sende meldinger til kundene via applikasjonen, i en anstrengt situasjon vil det kunne sendes ut oppfordringer om å kutte unødvendig last. Dersom en slik melding sendes ut 21

26 vil prisen trolig være svært høy og forbrukerne får dermed et godt incentiv for å kutte unødvendig last. 4.4 Nett Av spørreundersøkelsen framgår det at forbrukere kan være villige til å flytte last. Dette kommer både forbruker og netteier til gode ved at lasttoppene og dermed pristopper reduseres. I tillegg vil også investeringene i kraftnettet kunne minimaliseres, og nye utbygginger utsettes. At forbruker er villig til å bruke strømmen når den er billigst forenkler også innfasing av fornybar energi. Elbiler betyr betydelig effekt som skal føres gjennom nettet. Ofte kommer man hjem fra jobb og skal lage middag og lade elbilen samtidig. Bedriftene ser for seg at prissignalet vil flytte lasttoppene, noe som gjør det lettere å integrere elbilen i dagens kraftnett. Et betydelig problem med elbillading er spenningskvalitet i et allerede dårlig lavspentnett. Elbil kan i områder med et svakt lavspentnett forårsake at spenningskvaliteten krysser nedre grense for spenning, gitt i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Får man flyttet elbillading til lavlastperioder vil man redusere problemet med spenningskvalitet. Når det kommer til direkte utkobling av kunder ser ikke kraftselskapene på dette som en mulighet for å drifte nettet. Det sees på som for drastisk og man ønsker derfor å unngå utkoblinger i første omgang. Derfor ønsker kraftselskapene å fokusere på funksjonalitet som gjør at man unngår masseutkobling. Ved feil i nettet vil man med en slik applikasjon lettere kunne varsle kunde, slik at kunden eventuelt kan koble fra utstyr som ikke tåler endringene. Jordfeil i IT-nett kan også rapporteres til netteier, dette sørger for et mer berøringssikkert nett for mennesker og dyr. 4.5 Muligheter videre Oppkobling til smarte hus à styre apparater i huset direkte fra applikasjonen Når man har opprettet en kanal mot kunden er det naturlig å undersøke muligheten for å integrere så mye funksjonalitet som overhodet mulig. Smarthus eller hjemmeautomasjon kan dermed kobles til denne applikasjonen. Hjemmeautomasjon brukes i dag til overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger. En integrering av hjemmeautomasjonen i applikasjonen vil føre til at forbrukerne benytter seg mer av applikasjonen. Dette gir høyere verdi for eventuelle andre bruksområder som er integreres i applikasjonen, da man allerede har kundens oppmerksomhet. Dermed muliggjør dette salg av flere tjenester for netteier, eventuelt tredjepart som kan bruke denne applikasjonen som kommunikasjonskanal med kundens samtykke. 22

27 Når man har husautomasjonen inne i applikasjonen kan man velge om man vil la netteier styre noe av apparatene som er tilkoblet hjemmeautomasjonen innenfor gitte begrensinger. For eksempel kan man velge prioritet på sine laster, slik at nettselskapet kan koble ut uviktige laster fra forbrukeren mot lavere nettleie. Et eksempel på dette kan være elbilen som må være ferdigladet dagen etterpå (begrensing), men som kan kobles ut og inn ettersom lastene i nettet varierer (lav prioritet) Smart struping i høylastperioder I perioder med høy last kan netteier dra nytte av å rasjonere forbruket blant kunder. Struping og bryting av strøm er strengt regulert, da det fører med visse sikkerhetsrisikoer. Netteier kan strupe effekten hos en kunde dersom de har inngått en konkret avtale om dette. Slike avtaler gjøres som oftest med større kunder, og benyttes likevel sjeldent. Potensialet i å kunne strupe privathusholdninger er stort, med tanke på å dempe lasten i pressede perioder. Ulempen er at det må mange små forbrukerstander til for å gjøre et utslag, og dertil mye arbeid knyttet til å regulere strupingen manuelt. SparSmart kan forenkle dette arbeidet. Netteier kan implementere et system som, i høylastperioder, automatisk sender ut forespørsler til sine kunder om lov til å strupe effekten i husholdningen. Kunden vil umiddelbart motta forespørselen gjennom applikasjonen, og kan enkelt godta eller avslå forslaget. Slik får netteier raskt kartlagt hvilke kunder som går med på å strupe, og kan beregne i hvilken grad dette vil lette effektflyten i nettet Bytte av energileverandør En annen funksjon som vil kunne implementeres er et enklere bytte av energileverandør. Per i dag er det ikke vanskelig, men likevel en viss terskel for å bytte. Mobilapplikasjonen vil kunne gi deg mulighet til å bytte leverandør med noen enkle trykk og på denne måten redusere terskelen for å bytte energileverandør. Videreutvikling av denne funksjonaliteten kan være å oppgi prisdata fra flere leverandører, eventuelt kan applikasjonen regne ut den gunstigste avtalen basert på kundens eget forbruk. Denne løsningen forutsetter at det finnes et sentralt knutepunkt med prisinfo fra forskjellige tilbydere. 23

28 5 Konklusjon AMS muliggjør en rekke nye løsninger for fleksibel og effektiv styring av kraftnettet, samt bevisstgjøring av kunden. Per i dag begrenses mulighetene og utviklingen av at mange av de formelle og tekniske løsningene ennå er uavklart. Kravspesifikasjonene endres stadig og er lite tydelige. Dette vanskeliggjør klargjøring av tredjepartstilgang. Forbrukerundersøkelsen gruppen har gjennomført viser at det vil være interesse for en slik applikasjon. Videre indikerer den at forbrukere vil bli mer følsomme overfor strømpris, noe som kan gi mange positive ringvirkninger. Spørreundersøkelsen viser at prissensitiviteten til forbrukere i dag er lav, og at sensitiviteten vil øke ved innføring av AMS. I tillegg framkommer det at prissensitiviteten vil øke ytterligere dersom informasjonen blir lett tilgjengelig via for eksempel en mobilapplikasjon. Sammenlignet med investeringskostnaden ved å innføre AMS er utviklingen og tilrettelegging for en mobilapplikasjon meget liten. Derfor kan en slik applikasjon være en billig måte å øke prissensitiviteten ytterligere. Dersom prissensitiviteten økes vil forbruket senkes mer i perioder med høy pris. Særlig i perioder med meget høy pris og flaskehalser i nettet vil dette gi positive konsekvenser. Dette har sammenheng med formen på pris-last kurven der det kan sees at i perioder med meget høy pris vil en liten reduksjon i last gi en stor nedgang i pris. Dette kan avlaste flaskehalsene og føre til mindre samfunnsøkonomiske tap. Med forbrukere som er mer prissensitive vil en kunne flytte fleksibel last fra perioder med høy pris til lav pris. Dette gjør at kapasiteten i nettet blir bedre utnyttet. Mange av nettselskapene oppgir at disse endringene i forbruksmønster kan indikere at investeringsbehovet i nettet blir lavere, samtidig som det forenkler innføring av fornybar energi. Endring av forbruk ved hjelp av mobilapplikasjonen utsetter utbygging av kraftnettet, ikke unngår det. Med befolkningsvekst vil kravene til kraftnettet øke. Dermed vil man med dette ikke unngå store investeringer i kraftnettet, men utsette noen av dem. AMS kan dersom kravspesifikasjonene er tilstrekkelige forenkle driften av nettet, spesielt ved feillokalisering. Mulighetene videre er mange da man får opprettet en kanal mot kunden. Dette muliggjør integrering av allerede eksisterende teknologi, men også mulighet for styring av last. I dag er det ikke uvanlig at store kunder har en redusert nettleie mot at de er villig til å koble ut last i anstrengte situasjoner. I framtiden, med AMS og vår mobilapplikasjon, kan det bli mer vanlig å inngå slike avtaler med private husstander. Andre muligheter kan for eksempel være å få inn strømpris fra flere ulike produsenter opp på displayet og på den måten se hvilken produsent som har best pris. 24

29 6 Referanser 1. Rahimi, F., Demand Response as a Market Resource Under the Smart Grid Paradigm p NVE. AMS - Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst. 2011; Available from: oppsummering.pdf. 3. Energidepartementet, O.-o. Utsatt frist for utrulling av AMS. 2013; Available from: %20og%20styringssystemer%20%20%28L%29% %29.pdf. 4. NVE. Rapportering om status og planer for AMS. 2012; Available from: 20status%20og%20planer%20for%20AMS%20jan% pdf. 5. Norge, E. Bransjens konklusjonog anbefaling rundt AMS kanalen og lokale grensesnitt på målernoden. 2012; Available from: SALG/Elmaalere%20og%20AMS/121120%20Konklusjoner%20AMSkanalen%20og%20m%E5lernodens%20grensesnitt%20docx.pdf. 6. Statnett. Effektivt sluttbrukermarked for kraft. 2012; Available from: %2005%202012_final.pdf. 7. NVE. Kraftsituasjonen veke 16, ; Available from: /Kraftsituasjonen%20veke%2016% pdf. 8. Wangensteen, I., Power System Economics - the Nordic Electricity Market. 2012: Tapir academic press. 9. Statnett. Sentralnett, regionalnett, lokalnett. 2013; Available from: Nysveen, A., TET 4195 Power Transformers Jan Machowski, J.B., Dr Jim Bumby, Power System Dynamics: Stability and Control. Second ed medienorge. Andel som har smarttelefon. 2013; Available from: %2520og%2520bruk&queryID= Group, T.C. AMS -Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang. Available from: lovdata.no, Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Lovdata. Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2013; Available from: 25

30 7 Vedlegg 1 - Resultater spørreundersøkelse Her følger en oppsummering av resultatene fra spørreundersøkelsen Personalia 26

31 7.1.2 Forbrukervaner i dag 27

32 7.1.3 AMS I dag måles ditt forbruk over en lengre periode og prisen du betaler er et gjennomsnitt av spotprisen over denne perioden. Etter innføringen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) 1. jan 2017 vil ditt forbruk rapporteres hver time og prisen du betaler er til en hver tid den faktiske spotprisen. Denne prisen vil være veldig varierende i løpet av døgnet og potensialet for å spare penger kan være stort Mobilapplikasjon Som følge av innføringen av AMS i løpet av 2017, utvikles i dag en applikasjon for smarttelefoner, som vil kunne gi forbrukeren god oversikt over eget strømforbruk og strømpriser. Den vil også kunne gi konkrete råd og sparetiltak i forbindelse med strømbruk. Eksempelvis vil den kunne foreslå å skru av varmtvannsberederen mellom klokken 08 og 10, for så å oppgi hvilket beløp man sparer på dette tiltaket. 28

33 29

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet Snart Din nye får automatiske du automatisk strømmåler! - Enklere, Fordeler smartere for både deg sikrere samfunnet Hva er Hva er smart strøm? smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! 1 HVORFOR BYTTES EL-MÅLEREN? Vi bytter el-måleren for å gjøre det enklere og bedre for våre kunder. Etter pålagte myndighetskrav vil alle landets strømkunder få installert

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler Juli 2018 Hvorfor ny strømmåler? Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har bestemt at alle strømmålere skal byttes ut med automatiske strømmålere

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2013

Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2013 Hovedtall fra NVE sin leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 213 I fjerde kvartal 213 var det en økning i antall leverandørskifter for husholdningskunder. Antall husholdningskunder på leveringsplikt gikk

Detaljer

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha fått ny

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

2010 det kaldeste året siden 1987

2010 det kaldeste året siden 1987 Nr. 2 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft 2010 det kaldeste året siden 1987 Våren nærmer seg, men vi har fortsatt et stramt kraftmarked Din måleravlesning er viktig for riktig faktura Grønne Elsertifikater,

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

SOLENERGI I LANDBRUKET

SOLENERGI I LANDBRUKET SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten Prøveprosjekt vannmålere Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten Prosjektets formål og mål Ø Prosjektet skal gi beslutningsgrunnlag for å vurdere om Oslo kommune skal innføre vannmåler hos privatabonnenter

Detaljer

Bruk av ny teknologi for måling og avregning

Bruk av ny teknologi for måling og avregning Bruk av ny teknologi for måling og avregning Toveiskommunikasjon i Norge. Er ventetiden over? 12. juni 2007 Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Utviklingen

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2014 I første kvartal 2014 har økningen i leverandørskifter for husholdninger fortsatt, sammenlignet med tilsvarende kvartal i tidligere år. Antallet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019 Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet

Detaljer

Guide. Valg av regnskapsprogram

Guide. Valg av regnskapsprogram Guide Valg av regnskapsprogram Trenger du et regnskapsprogram for din bedrift? Det er mye å tenke på når man sammenligner ulike tilbud. Hva er dine faktiske behov, hva er sluttprisen for en løsning, og

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status og videre fremdrift ved innføring av AMS Workshop om Smart Strøm, 28. mars Thor Erik Grammeltvedt seksjonsjef, NVE 2 30. mar. Veien mot fullskala utbygging

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no), SINTEF Energi AS Norges Energidager 2018, Scandic Fornebu 18.-19. oktober Agenda

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017 2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 1. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 84 700 leverandørskifter blant norske husholdninger. 1, 2 Dette er en reduksjon på 25 700 bytter sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet

Detaljer

AMS og forskriftskrav. Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE

AMS og forskriftskrav. Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE AMS og forskriftskrav Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale standarder er en viktig forutsetning for å sikre reell

Detaljer

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder EIDEFOSS: Kraft 7 Forslag til forskriftstekst Kraft Alle måleverdier

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen. 16.11.2018 NY TARIFFSTRUKTUR Workshop 16. november RME Agenda Kl. Tema Navn 08:30 Ankomst og kaffe 08:40 Velkommen Siri Steinnes, NVE 08:45 Behov for endringer i tariffstrukturen NVEs perspektiv Ove Flataker,

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid

Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse 2013 Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid Nytt virkemiddel: Nettselskapene må installere avanserte

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Kraftbransjen sett utenfra

Kraftbransjen sett utenfra Kraftbransjen sett utenfra Markedskonferansen 22. 23. september 2009 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er situasjonen i dag? Hvorfor er det slik? Hva er viktig for bransjen å fokusere på? Kraftbransjen

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2014 I leverandørskifteundersøkelsen for andre kvartal 2014 kan du lese at antall leverandørskifter blant norske husholdninger fortsetter å øke. NVEs

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2015 Leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2015 viser fortsatt nedgang i antall leverandørbytter blant norske husholdninger sammenlignet med

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 4. kvartal 2014 Leverandørskifteundersøkelsen for 4. kvartal 2014 viser en nedgang i antall leverandørbytter blant norske husholdninger sammenlignet med i fjor.

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

AMS Måleforum Vest November 2010

AMS Måleforum Vest November 2010 AMS Måleforum Vest November 2010 Arne Venjum, NVE Resymé av AMS-prosessen 2007: OED: Bør AMS-prosessen settes i gang? Econ-rapport (mai 2007) - Kost/nytteanalyse NVE (juni 2007): AMS-prosessen bør igangsettes

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Langsiktig markedsanalyse

Langsiktig markedsanalyse Langsiktig markedsanalyse 2018-40 Faste rammer og fokus denne gangen Hvorfor LMA? Forstå og tallfeste langsiktig utvikling Se utfordringer og muligheter tidlig gi bedre beslutninger Gi underlag til NUP,

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2018

NVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2018 2 Leverandørskifter NVEs beregninger gir en bytteprosent på 21,4 % for norske husholdningskunder i 2018. Dette er en oppgang på 2,8 prosentpoeng fra året før. For næringskunder er økningen fra fjoråret

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer