Positive og Negative sider. ved. Kjernekraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Positive og Negative sider. ved. Kjernekraft"

Transkript

1 Positive og Negative sider ved Kjernekraft Av: Markus Nielsen og Jan Henning Thorsen 1

2 Innholdsfortegnelse Forord...3 Atomkraftverkets virkemåte...4 Kjernekraft, Hvilke Muligheter?...4 Økonomi...5 Atomkraft I Mangfold...6 Kjernekraftens Utvikling I Europa...7 Atomkraft Mot Kull & Olje...8 Energimengde...8 Forurensning Fra Et Positivt synspunkt...9 Forurensning Fra Et Negativt synspunkt...10 Atomkraftverk Som En Del Av Atombombenedrustningen...10 Atomavfallet...11 Ringvirkninger Hvis Noe Går Galt...12 Tjernobyl, Den Store Skrekken...12 Helsemessige Sider Av Atomstråling...14 Konstruksjon...14 Sikkerhet...14 Fordommer...15 Konklusjon...16 Kilder

3 Forord Prosjektet er basert på informasjon hentet på internett. Prosjektdeltakerene delte prosjektet i 2, Markus tok den positive delen og Jan Henning tok den negative delen. Dette virket bra i begynnelsen, men etter som man leser prosjektet kan man kanskje legge merke til at det har glidd litt ut. At "gruppa" kun har bestått av to personer har vi sett på som positivt. Tre kan ofte falle mer ut når det avgjørelser om hvordan ting skal settes opp og valg av innhold. Valget om at det var kjernekraft vi skulle skrive om kom helt spontant fra Markus, og hvorfor ikke? Kjernekraft er jo et aktuelt emne, som det kan stilles mange interessante spørsmål ved. Det er det vi skal prøve å gjøre ved dette prosjektet: Belyse noen av problemstillingene ved kjernekraft og opplyse om de positive sidene. Atomkraftverk er som vi alle vet, en måte og skaffe menneskene på jorden elektrisitet. 3

4 Ato mkraftverkets virke måte Under på dette bilde vil du se en skisse over hvordan Uran blir brukt til og lage elektrisitet. Denne skissen er kun hovedtrekkene i omdanningsprosessen slik at du kan få et bedre bilde av hvordan man danner elektrisitet. Som du ser er atomkraftverkets virkemåte bygd på samme prinsippet som andre brensels kraftverk, hvor man bruker materialets energi til og varme opp vann, for også drive en generator. Kjernekraft, H vilke M uligheter? Mulighetene med kjernekraft er uendelige, alt avhenger av den teknologiske utviklingen som vi nå er en del av. Sist nevnt var det Russland som brukte sin gamle Ubåt reaktorer til mobile strømreaktorer. En regjeringsstøttet forskergruppe har utviklet en atomreaktor for bruk i boligblokker i Japan. Dette vil muligens være svaret på den økende behovet for elektrisitet i Japan. De har utviklet en teknologi som gjør reaktoren selvstyrt, dette vil si at den overvåker og holder kjernen stabil til en hver tid uten menneskelig innblanding. Og hvis du skulle være på vei til og overopphete skrur den seg automatisk av. Denne reaktoren 4

5 skal kunne gi en effekt på 200 Kilowatt. Om reaktoren blir god mottatt av de japanske myndigheter gjenstår og se. Men en viss holdningsendring blant befolkningen må til for og kunne gjennomføre et slikt prosjekt, og sikkerheten ved en slik installasjon må bli så å si bombesikker. Innenfor Romteknologi skal det også bli tatt i bruk kjernekraft i fremtiden. Men motstanden for bruk av dette er stor. Det er likevel blitt lansert en ny teori som hvordan atomkraft skal kunne brukes til å drive romskip raskere frem mot fjerne planeter enn dagens rakettdrevne romskip. I tillegg vil det kutte reisetiden betraktelig, en reise til Pluto vil ta 6 år i stedet for 10! Som du ser brukes ikke Atomreaktorer bare til og lage strøm, den har mange bruksområder. Og mange av dem er til militære foremål. Som f.eks de atom drevne Ubåtene og Isbryterne. Ø kono mi Å produsere elektrisk energi ved hjelp av atomkraft koster masse penger. Atomkraftverk er utrolig kostbare. Det koster ca 2 milliarder dollar. Dette er altfor kostbart for private bedrifter, som istedet går for kull baserte kraftverk. Denne trenden kommer bare til å bli forsterka ettersom EU går inn for å selge/kjøpe kraft over landegrensene. Dette er dumt for utviklingen, for da vil flere statlige subsidier forsvinne. Grunnen til dette er at staten er interresert i å få tilbake pengene, men det har de ingen garantier for, når de ikke vet om kjernekraften kommer til å bli så billig at menneskene i landet faktisk vil kjøpe kraften, isteden for å kjøpe billig kullgraft fra landet ved siden av. Atomkraftverk tar også lang tid å bygge. Det tar ca 7 år fra at man bestemmer seg for å bygge kraftverket, til man faktisk har et noe man kan få penger tilbake fra. Det er en relativ lang tid hvis man sammnlikner det med gasskraftverk som tar ca 2år å få på beina. 5

6 Ato mkraft I M angfold Flere og flere atomkraft verk har blitt bygd igjennom årene, landene har fått opp øynene for denne utrolige energikilden som dette egentlig er. Det har vært flere aksjoner mot atomkraftverk igjennom årene, men myndighetene har bygget atomkraftverk fordi. Energiforbruket øker kun i denne moderne tid og behovet for elektrisk kraft øker derfor veldig. Og noen land har sett på det som mer naturvennlig i forhold til deres energi situasjon, når kullkraftverk evt andre veldig miljø skadelige alternativene er de eneste så er nok atomkraft den beste, billigste og mest miljøvennligste. Her ser du tall for antall Atomkraftverk i drift i verden (2000) Kjernekraftens Utvikling I E uropa I øst fins det veldig mange gamle reaktorer som burde vært stengt ned for lenge siden. Disse er fortsatt oppe på grunn av økonomien. Det trengs masse penger for å 6

7 oppgradere til den standarden som EU har satt. Generasjon 1 av reaktorer (med RBMK design, samme design som ble brukt i Tsjernobyl reaktoren) er ikke lønnsomme å oppgradere. Det er så mye som må gjøres, så man kan like så godt bygge en ny. Generasjon 2 av reaktorer (med VVER 1000 design) kan derimot fikses opp mot de oppsatte krav fra EU. Men til tross for begge generasjonene er gamle og farlige produserer de fortsatt energi. EU iverksatte på 90 tallet et prosjekt kalt PHARE. Det gikk ut på å oppgradere høy risiko reaktorer. De brukte 850 millioner ECU, men til ingen nytte. For å unngå dette i fremtiden kom de frem til at slike reaktorer skulle stenges istdenfor å oppgraderes. Reglene ble også strammet inn: Det skulle settes en standard som skulle gjelde for hele EU. Dette resulterte i at noen av reaktorene som var under konstruksjon ble avslutta. Kjøp fra slike reaktorer ble også ulovlig. Fra tabellen på neste side ser man at EU økte fra 2000 til 2001 med 3% med hensyn på energi produsert av kjernekraftverk. Man ser også at I EU/europa kommer ca 1/3 av energien fra atomkraftverk. Dette gjør det forståelig at å oppgradere "energiparken" kommer til å ta tid og penger. I Lithauen for eksempel, er produserer "Ignalina" 70% av energien. De kan dermed ikke bare slå av bryteren. Tall fra International Energy Agency (IEA) Tilbake til RBMK reaktoren, som er sett på som verdens mest ustabile atom reaktor, så har vi tre slike igjen i verden i dag. Alle sammen ligger i Russland. Den største befinner seg i Lgnalina, det er en i Lithauania og den minste befinner seg i Obninsk rett på utsiden av Moskva. Disse blir sett på som ekstremt farlige av EU og ønskes fjernet så fort som mulig. Russland holder på med stadig nye prosjekter innen for ny reaktor teknologi, men bryr seg dessverre ikke som de international sikkerhetsstandardene. Noe som gjør at deres reaktorer blir sett på som en stor sikkerhets risiko her i Europa. 7

8 Ato mkraft M ot Kull & Olje Ingen energikilde er perfekt, men atomkraft er ganske nærme. Bruken av atomkraft er billig og ikke miljøskadelig så lenge all den radioaktive avfallet blir lagret. Når nye teknologier blir tatt i bruk vil det muligens bli enklere og bli kvitt dette også. Atomkraft sett i forhold til Kull og olje er mye mer energieffektivt som nevnt tidligere. (se fig side 4) På den økonomiske delen kan man si at Atomkraft er mye billigere enn både olje og kull, En såkalt celle som brukes som drivstoff i atomkraftverk koster 7$, denne produsere samme kraftmengde som 1 tønne med olje, som koster 84$ eller et tonn med kull som koster 29$. Og når man ser dette i sammenheng reint økonomisk så er det jo ingen tvil om hvem som vinner priskampen. Energimengde Et standard 1000Megawatt kull kraftverk spyr ut 100,000 tonn! med sulfid dioksid, 75,000 tonn! med nitrogen oksid og 5000 tonn med flygende aske ut i luften. Men et standard olje kraftverk spyr ut 16,000 med sulfid dioksid og 20,000 tonn med nitrogen oksid. Disse stoffene er utrolig farlige for naturen for og ikke snakke om menneskene på jorden, disse stoffene forårsaker lungekreft og dreper alt liv i små innsjøer rundt om i verden. Men problemene med Kull og olje stopper ikke der, disse kraftverkene spyr ut store mengder Karbon dioksid som fanger varmen på jorden og holder den 8

9 inne, og på den måten skaper den velkjente drivhus effekten. Forurensning Fra Et Positivt synspunkt Atomkraftverk i drift forurenser ingenting, det eneste som kommet ut av et atomkraftverk i produksjon er vanndamp, noe som er en del av avkjølingsprosessen, men dette er også veldig begrenset. Det går også ut litt uran ved utskifting av reaktorvann, men dette er også veldig begrenset hva som slipper ut etter filtrering. Atomkraften er en mye reinere og mer energivennlig måte og produsere elektrisitet på, sett i forhold til det brennbare alternativet. Under vil du se en sammenlikning på forskjellige rå materiale og deres evne til og lage elektrisitet i forhold til uran. Her ser man at 1 kg uranoksid har et høyere energinivå enn 1 tonn med råolje. Dette sier hvor utrolig uran er som energikilde. Og måte vi utnytter uranet på nå så får vi veldig lite ut av den, fordi vi bruker dens energi til og varme opp vann. Hadde vi hatt teknologien til og bruke energien i uran slik den foreligger ville du sett at uran hadde vært langt over alle andre brennbare materialer. 9

10 Forurensning Fra Et N egativt synspunkt På grunn av Kyoto avtalen kan man ikke utelukke kjernekraften, selv om det ser dystert ut. For kjernekraft i seg selv er jo ikke foruresende på samme måte som kull og gass. Men er det virkelig så naturvennlig? For å få energi ut av kjernekraft så må man igjennom en 5 stegs prosess. Den siste hvor man faktisk får nyttbar energi er ikke forurensende, men de andre... uran blir under denne prosessen mer radioaktiv. Elizabeth Stuckle, en talskvinne for Enrichment Corporation i USA, sier at for å gjøre uran mer radioaktiv trengs det masse elektrisk energi som man får fra fossil baserte kraftverk. Faktisk så bygde man nye kullkraftverk i USA på 50 tallet for å bøte med den ekstra energien som trengtest. Det er dermed inndirekte feil at atomkraftverk ikke produserer klima gasser. En annen ting er at når man graver etter uran så blir grunnvannet forsøpla av de tunge metallene, som igjen tar livet av dyrelivet i vannet. Vann blir også brukt til i mange av atomkraftverkene. Mange millioner liter blir brukt til å kjøle ned reaktorene og etterpå blir dette vannet dumpa tilbake i sjøen, hvor det forurensa vannet tar livet av livet i sjøen. Selv om dettte er fakta som ligger fremme, lever atomkraft fortsatt på ideen om at det skal være en "ikke forurensende energi kilde". Ato mkraftverk So m En D el Av Ato mbo m benedrustningen Russland har planlagt og bygge 12 nye atomkraftverk innen Disse skal bygges på en nye Reaktor typer som kommer til og bli mye bedre og sikkrere enn de gammle, som f.eks den som ble brukt i tjernobyl, som er verdens mest usikre reaktortype. Flere nye Reaktortyper har blitt utvikle bland annet den nye mobil reaktor som kan flyttes. 10

11 Som en del av Russlands nedrusting av atomvåpen har de utviklet en helt nye former for reaktorer som skal brukes som et strategisk midtpunkt i deres nedrustings strategi. Denne reaktoren bruker det gamle våpenplutoniumet som brensel. Dette vil gjøre at Russlands energisituasjon forbedres og at de kan bruke deres store problem atomvåpnene som brensel. "Russland har totalt produsert tonn med våpenplutonium. Flyttbare reaktorer, dette er en reaktorene som kommer fra de atomdrevne ubåter og isbrytere. Ved og bruke disse reaktorene vil de kunne flytte dem rundt i lander hvor evt det skulle være behov for elektrisitet. Russland skal også som det første landet i verden lage 15 flytende atomkraftverk. Ato m avfallet Etter å ha snakket om den generelle forurensningen har man selvsagt det mest kjente problemet: Atomavfallet. Det er ingen land som enda har funnet ut av en effektiv måte å bli kvitt dette problemet. Den beste ideen som er kommet opp, er å grave det ned. Problemet med atomavfall er stråling. Mens et kraftverk's levetid er på ca 35 år, fortsetter uran å stråle i flere tusen år. Etter at uran har blitt brukt opp i et atomkraftverk, kan det sendes til et annet til gjenvinning. Det er nå blitt til plutonium, som er enda mer farlig. Istedenfor å bruke plutonium, bruker Sellafield, i England, en mix som kalles MOX (Mixed Oxide), som består av uran og plutonium. Dette er en blanding, som i følge British Nuclear Fuels Ltd, er mindre forurensende, mindre kostbart og sikrere. Greenpeace derimot mener det motsatte. De mener også at British Nuclear Fuels Ltd undergraver sannheten og ignorerer sikkerheten. De er disse forlkene som holder i gang Sellafield, hvor ting går galt. 11

12 Ringvirkninger Hvis N oe Går G alt Hvis en atomreaktor går i stykker vil dette gå ut over mennesker, dyr og planter. Og det vil koste mange milliarder kroner og ordne opp igjen. Det skal ganske mye til for at dette skal skje: Det er backupsystemer, som skal ta over hvis noe går galt. Men uansett må man vedlikeholde og teste systemene og ha gjevnlige kontroller. Og alt dette koster penger. Det er vel det skumleste med det hele. Siden atomkraftverk er vanskelig å gjøre store penger på er det lett å sette sikkerhet i andre rekke. På et kraftverk, som alle andre steder, blir ting slitt ut. Det er derfor viktig med innspektører for å sjekke at alt er som det skal. Selv om alt er som det skal, trenger man ikke være for sikker for det: Naturen kan spille et puss. Jordskjelv, for eksempel, er man aldri 100% sikra mot. Det er ikke bare på selve kraftverkene at ting kan gå galt. "The Observer" i England kunne, 30. Juni 2002, innformere om at flere Sellafield i England av atomavfall depoene i landet, var i dårlig stand og kunne eksplodere når som helst. England er i følge Greenpeace den store stygge ulven, når det gjelder kjernekraft. I tillegg til avfallet, har de Sellafield. Tjernobyl, Den Store Skrekken Perioden 1980 til 1986 var det 71 tekniske problemer ved reaktoren i Tjernobyl, 90% av disse tekniske problemene ble ikke sjekket og som regel dekket til. Den 26 april 1986 var det uhellet var ute, det ble utført et eksperiment som gikk veldig galt. Under eksperimentet ble nøds kjøling systemet for kjernen skrudd av. Etter flere tekniske problemer gikk kjernereaksjonen ut av kontroll og overopphetet, det ble så varmt inne i kjernen og det var ingenting som kunne kjøle vannet inne i reaktoren ned og dermed gikk alt vannet over til damp. Trykket i kjernen ble derfor for høyt og taket på reaktor 12

13 byggningen ble blåst vekk, så fikk kjernen tilgang på frisk luft og den varme grafitten tok fyr og eksploderte tonn med radioaktivt material ble dermed slengt ut i luften, i over 10 dager lå det en radioaktiv sky over Tjernobyl. Mennesker innenfor en 30 mils omkrets ble evakuert. Reaktoren som sprengte Tjernobyl ulykken hadde ikke spesell stor effekt i Norge, sammenliknet med andre land, men en effekt hadde det. Steder som Trøndelag og deler sørlige deler av Norland, var de det gikk verst ut over. Spesielt den samiske gruppen i midt Norge har blitt utsatt for større mengder radioaktivitet iløpet av årene og dette er pga Tjernobyl ulykken. Norges strålevern har regnet ut at over en 50års periode vil det være 100 til 500 flere forekomster av kreft blant mennesker pga den ekstra dosen radioaktiv materiale fra Tjernobyl. Den norske stat har brukt 400 Millioner NOK til sammen på målinger og forskning etter Tjernobyl ulykken. Kun 5% av barna fra Tjernobyl er friske Helse messige Sider Av Ato m stråling Stråling fra uran framskynder kreft. Men det er delvis en myte at atomkraftverk i nærheten av folk skaper kreft. Det er kun 40% av strålingen vi blir utsatt for som kommer fra kraftverk. Resten av strålingen blir vi utsatt fra hele tiden. Den kommer fra kosmos. 40% høres kanskje mye ut, men det er ikke så ille hvis man tenker på at ved en røntgen undersøkelse blir man utsatt for en stråling tilsvarende 150 ganger det 13

14 som et kraftverk utsetter oss for. Etter at det er sagt, må man ha med at stråling faktisk forandrer arvestoffet. Undersøkelser fra Tsjernobyl viser at hvetekorn som ble plantet i radioaktiv jordsmonn inneholdt 6 ganger mer mutasjon enn hvete dyrket på vanlig vis. Ko n struksjon I øst Europa er reaktorene av samme type som de som ble konstrert i Soviet på 60 tallet. Disse er mer farlige en dagens for de mangler en beskyttende kappe av betong, som skal hindre stråling hvis et atomkraftverk går i stykker. I tillegg til opprettholding av de fysiske delene, må man også vedlikeholde sensorene som sier ifra hvis noe går galt. Sensorer som er i de gamle kjernekraftverkene i øst europa, har vanskeligheter med å overvåke temperaturer og neutron strømmene. Det er derfor viktig å få oppgradert denne delen, for å opprettholde sikkerheten. For selv om man stenger kraftverkene vil det av likevel være en risiko for at noe kan gå galt. Og som kjent stopper ikke stråling ved landegrensene. Men er vi i vest villige til å gå inn med penger for å fikse problemene? Sik kerhet Folk flest har en tendens til og assosiere atomkraftverk med atombomber, de tror at atomkraftverk kan eksplodere slik som atombomben. Atomkraftverk kan ikke eksplodere slik som en bombe, mengdene med uran er ikke store nok til og kunne får en slik store reaksjon, og alle reaksjoner i et atomkraftverk er i et kontrollert miljø. Så det er ingen fare for at det kommer til og hende slik som det gjorde i Tjernobyl eller Three Mile Island. Det skal være sagt at EU forventer 1000 ekstra dødsfall over en 50 års periode pga Tjernobyl ulykken. Men statiskisk sammenliknet med de 10,000 14

15 dødsfallene per år som blir forårsaket av kullkraftverk.i de nye atomkraftverk designene blir det brukt like mye penger på sikkerhet som det blir brukt på selve atomkraftverket. Fordo m m er Mange mennesker tror i dag at atomkraftverk spyr ut kreft frambringende radioaktivt material i luften, og at det produseres radioaktiv avfall som direkte slippes ut i naturen og ødelegger naturen vår. Men dette kan sier å være reint oppspinn og rykter fra Antiatomkraft aktivister verden rundt. Atomkraftverk spyr ikke ut noen ting i luften og alt av det radioaktive avfallet blir gravlagt i store sement tanker under jorden og forblir der. Det kommer aldri i kontakt med naturen. Og så lenge det ikke gjør det så er ikke dette miljøskadelig. 15

16 Konklusjon Som sagt det finnes ingen perfekt energikilde. Kull og olje kraftverk spyr ut farlige gasser ut i luften og ødelegger naturen vår. Kull, olje og gass forsyningene forsvinner sakte, men sikkert. Sol energi er ennå veldig dyrt og litt upålitelig og dessuten mangler vi teknologien til og kunne utnytte mer energi fra sola. Derimot Atomkraftverk kommer det radioaktivt avfall fra, men dette er vi blitt veldig flink til og gjemme bort slik at det ikke skader naturen. Uran er det store forekomster av og det er billig og bevist sikkert å bruke. Offentligheten trenger å bli mer informert om disse tingene, ellers vil Atomkraftverk, sparer atmosfæren for 80 millioner tonn Karbon Dioksid i året 16

17 Kilder energy.com/ http: //www.foeeurope.org/ Dette er hovedstedene hvor vi har hentet informasjonen fra. Ellers har vi lest flere artikler fra andre steder og knyttet inn informasjon fra flere plasser. 17

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Detteer fra møtetmednorskpetroleumsinstitutt14.mai 2013: http://www.amcar.no/aktuelt/628/amcar+motte+ norsk+petroleumsinstitutt%e2%80%a6.

Detteer fra møtetmednorskpetroleumsinstitutt14.mai 2013: http://www.amcar.no/aktuelt/628/amcar+motte+ norsk+petroleumsinstitutt%e2%80%a6. Fra: Erling Storstrøm Sendt: 22. april 2015 00:19 Til: Postmottak Miljødirektoratet Emne: Forskriftsendring om økt omsetning av biodrivstoff (2015/164) Kommentarer. Vedlegg:

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

INNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER

INNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER INNHOLD 5 6 8 10 12 18 22 24 27 22 28 INNLEDNING DERFOR SIER NATUR OG UNGDOM NEI TIL ATOMKRAFT Man løser ikke et miljøproblem ved å skape et annet Vedvarende risiko for alvorlige ulykker Spredning av atomvåpen

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

05 HETK Studietur til Vilnius i Lithauen

05 HETK Studietur til Vilnius i Lithauen 05 HETK Studietur til Vilnius i Lithauen Innholdsliste Forord...3 Program for studietur 11-18 September...4 Kruonis Pumped Storage Hydroelektric Plant...7 Ignalina Nuclear Power Plant (INPP)...8 Litauisk

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Norsk atomavfall, norsk ansvar

Norsk atomavfall, norsk ansvar Norges Naturvernforbund (NNV), Greenpeace, Verdens Naturfond (WWF), Fremtiden i våre hender (FIVH), Lofoten mot Sellafield, Norges Miljøvernforbund, Nei til Atomvåpen, og Internasjonal kvinneliga for fred

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinn

Terminprøve i matematikk for 10. trinn Terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 2006 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

dobbelt så sterk - dobbelt så rask Bruks-og vedlikeholdsanvisning Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold

dobbelt så sterk - dobbelt så rask Bruks-og vedlikeholdsanvisning Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold dobbelt så sterk - dobbelt så rask CARE Bruks-og vedlikeholdsanvisning Innhold Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold Viktig! Les alle instruksjoner grundig før du

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

STERKERE ENN AL-QAEDA.

STERKERE ENN AL-QAEDA. m 42 20./21. oktober 2007 DN Magasinet [Dokumentar] For første gang siden 1986 bygges det nye atomreaktorer i Europa, og verdens største anlegg står snart ferdig i Finland. Ivrige sjeler vil starte i Norge

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri HVA ER GALT MED OLJEFYRING? 1 liter fyringsolje gir 2,7 kg CO2 - Parafinkamin slipper

Detaljer

Brenselskjede-analyse

Brenselskjede-analyse Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal 17.12.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene Thermax Miljøslokker En vannbasert håndslokker som ikke forurenser Det er flere problemer knyttet til bruk av tradisjonelle

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag - NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer