Oktober 2007 Ergostart. Funksjonshemning og seksualitet Data- og kommunikasjonshjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oktober 2007 Ergostart. Funksjonshemning og seksualitet Data- og kommunikasjonshjelpemidler"

Transkript

1 Oktober 2007 Ergostart hjelpemiddelmagasinet først og fremst Tema: Funksjonshemning og seksualitet Data- og kommunikasjonshjelpemidler Bernt Barstad Sexologisk rådgiver: Sex er en naturlig del av livet, - også for funksjonshemmede Roar Austvik Daglig leder og gründer: «At man faktisk hjelper mennesker er morsommere enn å tjene penger»

2 Ergostart_nr_4_07_Mikrodaisy :27 Side 1 Snowball Sitskien for de minste. Kan kjøres alene eller av ledsager. Er bygget etter samme prinsipp som Monoski og har like gode kjøreegenskaper. Nico - et komfortabelt og sikkert bilsete Nico er et lett bilsete med mange tilpasningsmuligheter. Setet har høyderegulerbar hodestøtte og rygg som standard. Passer for barn fra 9-36 kg. NYHET TWIST barnevogn Twist er et persepsjonskonsept for å sitte dynamisk. Dette aktiverer barnet ved hjelp av MiS Micro- Stimulering. De fleksible komponentene i ryggen på setet overfører bevegelsesimpulser til barnet og stimulerer til bevegelse. Kartski Den mest stabile sitskien på markedet. Styres med to håndspaker. Kan kjøres med plogsvinger eller parallelle ski. Kartski gir god skifølelse for brukere med nedsatt balanse. Velkommen til Mikrodaisys nettbutikk Her finner du en oversikt over alt vi tilbyr inndelt i følgende kategorier: Pedagogisk programvare Spesialpedagogisk programvare Administrativ programvare Hjelpemidler Digitale verktøy Under hver kategori finner du produktene som naturlig hører hjemme her, med prisinformasjon, lisensalternativer og fyldig beskrivelse. Vi har også lagt inn en kraftig søkefunksjon der du kan søke på produktnavn eller stikkord. Kartverksveien Hønefoss Telefon Telefaks Dualski Gir god stabilitet i bakken. Kan leveres med lav- eller høyrygg og ledsagerbøyle. Setet fås i 6 størrelser. Utstyret består av et seteskall på et avfjæret understell. Trykket i demperen tilpasses brukerens vekt. Fylkesoversikt: Oslo Akershus Hedmark Oppland Østfold Buskerud Vestfold Telemark Aust/Vest-Agder Møre og Romsdal Nord/Sør-Trøndelag Bardum AS Videreforhandler i Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane: Ergoteknikk Bergen AS Møllendalsveien 1, 5009 Bergen Tlf Fax Videreforhandler i Nordland Troms Finnmark: Meditec AS Verkstedveien 2, 9406 Harstad p.b. 758, 9487 Harstad Tlf Fax Mobil Bi-Unique Bi-ski. En lettkjørt sitski med lavt tyngdepunkt og god stabilitet. Skien er lett og betjene for ledsager, men kan også kjøres alene. Postboks 322, 1401 Ski, Berghagan 5, 1405 Langhus Tlf Fax: Mobil: BigKeys-tastaturet Et tastatur med store taster og store, tydelige bokstaver. Dette tastaturet er 48 cm langt og 17,5 cm bredt. Hver tast er 2,5 cm med store, tydelige bokstaver. Tastaturet har bare 60 taster, men alle de man normalt bruker. Egner seg godt for svaksynte eller personer med motoriske problemer. Tastaturet har norske taster (tastaturet på bildet har engelsk lay-out). Fåes nå også med alfabetisk layout. BigKey transparent keyguard Dette er et transparent overlegg til BigKey-tastaturet. Et utmerket verktøy om man har vansker med å treffe riktig tast. Overlegget er enkelt å ta på og av og enkelt å rengjøre. Bokskanner Bokskanneren som gjør «tekst til tale» ved hjelp av ett tastetrykk! Med bokskanneren kan du skanne inn bøker og annen tekst til datamaskinen. Med talesyntesen som følger med kan du få lest opp den innskannede teksten direkte og lagre den i tekstformat eller lydformat (wav, mp3). En meget nøyaktig OCR og automatisk dokument-gjenkjenning gjør at du får et tilnærmet perfekt resultat. Flere tilpasningsmuligheter til svaksynte og dyslektikere med mulighet for å stille skriftstørrelse, farge, hastighet m.m. Meget godt egnet for blinde, svaksynte og dyslektikere. Gå inn på og søk på «Bokskanner» for å lese mer. Skanix Illusion Wiz Sikring av privatmaskiner Skanix Illusion er et sikkerhetsprogram som gjør at brukeren kan tukle til maskinen uten at det gjør noe - når man tar en omstart vil det opprinnelige oppsettet alltid være tilbake. På denne måten kan barn utforske og «leke seg» med maskinen uten at foreldrene må koste på dyre reparasjoner i etterkant. Vi har titusenvis av installasjoner på skoler i Norge og andre Europeiske land. Nå i august lanseres en ny utgave tilpasset HMSmaskiner/private maskiner og enkeltmaskiner. Alt som kan ødelegge maskinen blir fjernet, mens alt som ikke kan ødelegge den blir beholdt (slik som lydfiler, dokumenter, bilder, filmer osv). På denne måten kan også privatpersoner og mindre teknisk kyndige personer enkelt og greit sikre sine maskiner ved hjelp av Skanix Illusion. C-pen den magiske pennen C-pen er en tekstfanger som kobles til PC-en via USB. Med tekstfangeren kan du overføre tekst og tall direkte inn på maskinen din. Pennen inneholder ingen talesyntese, men dersom du kjøper Voxit Budgie Pro vil C-pen «forvandle seg» til en magisk penn for de med lese- og skrivevansker. Da får du opplest all tekst via talesyntesen i Voxit. Du kan enkelt lagre teksten som en lydfil som du kan lytte til mens du jogger, sitter på bussen eller lignende. 2 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

3 innhold 5 Sex en naturlig del av livet, Bernt Barstad 7 Fokus på begrensninger, intervju med Simen (20), Kate Paulsen 10 Prosjekt FysFunk, Janne Johnsen 16 Tidlig tilgang til et grafisk språkmiljø, Tone Mjøen 20 Kort om ASK Faste spalter: 22 Brukernes Arena 25 Under huden: Roar Austvik: Penger er ikke alt, Rune Simensen 28 Freestyle: Mens jeg venter, Ola Schrøder Røyset 32 På hugget: NAVs rådgivende lege - en sikkerhetsrisiko, Tomas Myran 39 På talerstolen: Menstadgjengen, Ulrikke, Kjære Bjarne Håkon Hansen og Alt for Jørgen 43 Produktoversikt Rune Simensen Ansvarlig redaktør Tlf Merete Bergan Markedsansvarlig Tlf Ergostart 3 Oktober 2007 Kate Paulsen Deskmedarbeider Tlf Laila Bakke-Larsen Frilansjournalist Tlf Ansvarlig redaktør: Rune Simensen, Annonser: Merete Bergan, Utgiver: Solar Media, Veslevegen 1, 2312 Ottestad Layout/design: Rune Simensen Hilde Osdal Stette Frilansjournalist Tlf Ola Schrøder Røyset Fast skribent Tlf Forsidefoto: Rune Simensen leder Vi kan alle lære noe nytt Som ny ansvarlig redaktør for hjelpemiddelmagasinet Ergostart først og fremst, vil jeg aller først takke den avtroppende redaktøren, Randi Tyra Nordset, for godt gjennomført jobb. Min hovedoppgave vil bli å ta dette magasinet videre fremover, og gjøre det jeg kan for å fortsette den positive utviklingen magasinet allerede har hatt. Foruten å ha det formelle redaktøransvaret, er det også jeg som er ansvarlig for magasinets layout. Vi har ikke lagt opp til noen stor endring i form og uttrykk i forhold til det som har vært. Min tanke er at vi skal fortsette på den linjen som Randi Tyra Nordset har lagt. Det vil si at vi skal ha en personlig stil. Vi skal skrive om ting som våre lesere vil sette pris på. Vi skal avdekke forhold vi synes er uverdige for velferdsstaten Norge i forhold til mennesker med funksjonshemninger, og vi skal bringe frem menneskers meninger på godt og vondt. Denne oppgaven er en utfordring for meg, men å gjøre så godt man kan, er ikke noe man velger eller velger bort. Har man påtatt seg en jobb, så gjør man så godt man kan, og står man fast, så søker man hjelp. Min bakgrunn kan jeg nevne kort om: jeg er nyutdannet bachelor i mediedesign fra Høgskolen i Gjøvik. Jeg er født i 1960, og det betyr at jeg har tatt utdannelse i forholdsvis voksen alder. Før det har jeg for det meste jobbet i industrien som produksjonsarbeider. Nå ble det slik at jeg ikke kunne fortsette i min daværende jobb, men grunnet et meget godt trygdesystem fikk jeg mulighet til å endre kurs, slik at jeg kunne få lov å jobbe også de siste 20 årene av mitt yrkesliv. Det er noe jeg gleder meg til. Personlig har jeg lite erfaring i forhold til de gruppene magasinet retter seg mot. NETTPORTAL: Et lite innblikk har jeg likevel fått, i og med at min samboers datter har en kjæreste som sitter i rullestol på grunn av ulykke. Det betyr ikke at man er helt uten meninger og oppfatninger. Det betyr snarere at man har de oppfatninger man har dannet seg ut fra det man får som annen- og tredjehånds opplysninger. Man vil måtte revurdere sine meninger etter hvert som man lærer. Norge har nok et veldig godt trygdesystem, som tar seg godt av de fleste som trenger hjelp og støtte, men det kan hende at det ikke er like godt for alle. Jeg tror at det er avhengig av hvordan brukerne greier å formidle sine behov og hvordan det blir forstått. Men som nevnt; oppfatningene må revurderes etter hvert som man lærer. Vi akter å bringe historier om slike forhold, både på godt og vondt. Og vi gjør det fordi våre lesere trenger å få vite det, og fordi vi på den måten kan bidra på vår måte til å kanskje gjøre verden litt bedre. Av temaer i dette nummeret vil jeg nevne artikkelen Sex- en naturlig del av livet av Bernt Barstad. Når det gjelder funksjonshemmede og seksualitet, tror jeg vi er inne i en gråsone som er større enn vi kan forestille oss. Bernt Barstad trekker denne gråsonen frem i lyset, og sier at alle skal få leve ut sin seksualitet. For oss uten funksjonshemninger er det en selvfølge, det burde det være for alle. Et annet tema som også er viktig, er kommunikasjonshjelpemidler. I dag er kunnskapen blitt så stor, og omfanget av hjelpemidler så variert, at det finnes kommunikasjonsløsninger som kan bringe mange isolerte mennesker inn i fellesskapet, gi dem mulighet for utdanning og la dem få mulighet til å leve et fullverdig liv. Vi bringer frem noe av dette på våre temasider.

4 funksjonshemning og seksualitet Sex en naturlig del av livet Bernt Barstad er spesialist i sexologisk rådgiving og vernepleier. Han har i en årrekke arbeidet med funksjonshemmede og seksualitet. Interessen og engasjementet for temaet er tosidig. Svært mange funksjonshemmede, særlig utviklingshemmede, blir utsatt for overgrep. Undersøkelser viser at ¼ har opplevd dette*. Dette er noe han ønsker å bidra til å forhindre. Den andre siden av hans engasjement er vel så viktig: å fremme nytelse hos den enkelte. Foto: Rune Simensen Tekst og foto Laila Bakke-Larsen «Jeg ønsker at alle skal få muligheten til å velge, eller rettere sagt velge bort seksualiteten dersom de ønsker det. Det at alle skal få leve ut sin seksualitet er en selvfølge,» sier Bernt og viser at hans engasjement ligger i at enkeltmennesket skal få lov til å nyte og kjenne glede over sin egen kropp. Han har skrevet boken «Seksualitet og utviklingshemning» hvor hovedfokus ligger på nettopp dette. «Årsaken til at boken har hovedvekt på utviklingshemning, er at de fleste utviklingshemmede er avhengige av per- sonene rundt seg, og de normene disse setter for hvordan man skal leve. Mange funksjonshemmede har liten kunnskap om seksualitet, og er derfor lett utsatt for overgrep. Det er derfor viktig at de perso- nene som er rundt den enkelte, skaper et seksualvennlig miljø, hvor sex er et tema det er lov å ta opp. På den måten kan man bidra til å forhindre, eller i alle fall avdekke overgrep.» Bernt forteller at han kjenner til flere eksempler på utviklingshemmede som har forsøkt å rapportere at de er blitt utsatt for overgrep, men som ikke blir trodd. Nærpersonene rundt dem dysser det ned, og på den måten begåes det et nytt overgrep. Han mener det offentlige må på banen. «Det er liten offentlig interesse for temaet. Det finnes ingen rutiner for å melde fra om dette. De som begår overgrep mot funksjonshemmede, er ofte personer de har et nært forhold til, som har en rolle som omsorgspersoner. Funksjonshemningen blir ofte brukt mot de funksjonshemmede. Det er skremmende.» «Kunnskap hos fagpersonene kunne bidratt til å forhindre dette!» sier han engasjert. «Vi må våge å snakke om det, våge å sette ord på ting, og ta tak i ting som er vanskelige. Gjennom åpenhet og kunnskap vil man forhindre overgrep og bidra til at den enkelte kan nyte sin egen seksualitet.» Utdanning Bernt arbeider mye med temaet funksjons hemmede og seksualitet, og han har holdt foredrag, deltatt i prosesser og opplæring av både fag- personer og enkeltpersoner. «Det er utrolig viktig å spre kunnskap om dette. Utdanningsinstitusjonene må bli mer interessert, og gi kunnskap. De må sette fokus på temaet. På den måten vil vi få ut- dannete personer som har fokus på tema, og det gjør det lettere å få gjennomslag for at seksualitet er en naturlig del av livet. På høgskolen har man lite undervisning om temaet, men det er viktig at det også kommer inn i videregående opplæring, slik at alle tjenesteytere har kunnskap om dette.» Engasjert sier han: «Generelt er det lite kunnskap, særlig innenfor fagmiljøene. Dette er spesielt utfordrende i forhold til utviklingshemmede, noe som fører til at den enkelte blir frarøvet muligheten til å nyte sin egen seksualitet. Svært få får den opplæringen de trenger for å bli kjent med seg selv og finne en god måte å leve ut sin seksualitet på.» Han peker på mangelen på litteratur og praktiske verktøy til opplæring. Ikke minst savner han vilje fra det offentlige til å gi støtte til dette. Det er ikke alle som forstår hvorfor det er nødvendig at utviklingshemmede får opplæring i seksualitet. Bernt forklarer at mange utviklingshemmede har behov for veldig konkret opplæring. Sammen med Bjørg Nesset har han utviklet ESS, som er en opplæringspakke innenfor etikk og seksualitet. Opplæringspakken er en DVD med tilhørende bok som tar for seg tema som folkeskikk; kropp, utvikling og pubertet; venner og kjærester; sex alene eller sammen med noen; grensesetting, overgrep, samt seksuelt overførte infek- sjoner, prevensjon og graviditet. Temaene er illustrert i filmene ved at skuespillere viser ulike situasjoner. «Noen kan finne det provoserende at man viser film hvor noen onanerer eller har sex, men det er helt nødvendig for å gi god opplæring. Utviklingshemmede forstår i liten grad metaforer, og materialet er utformet med tanke på dette.» Holdninger Han vet at han utfordrer mange med sin åpne holdning til seksualitet. Dette er et tema det er vanskelig å snakke om. I arbeidet med utviklingshemmede må man være konkret, og det utfordrer den enkelte fagpersons egne holdninger og grenser. «Hovedbudskapet i boka er at det ikke er dine holdninger som skal være toneangivende!» sier Bernt. «Tjenesteytere og pårørende må akseptere at folk er forskjellige, og har ulike måter å leve ut sin seksualitet på. Funksjonshemmede kan være heterofile, homofile, de kan like porno, prostituerte, ha mange kjærester Leve et liv som er på tvers av dine egne holdninger.» Dette kan være utfordrende. Bernt trekker frem at tjenestemottaker har rett til bistand til å leve ut sin seksualitet, men de har ikke rett til å leve den ut på tjenesteyter. «Men hovedfokus når man arbeider med mennesker, må være at man skal bidra til at andre får et så godt liv som mulig ut i fra de ønsker den du jobber med har, ikke dine egne ønsker og preferanser som tjenesteyter! 4 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

5 Det kan i praksis bety at du må akseptere at en del av jobben din blir å rydde sammen pornoblader, eller vaske seksualtekniske hjelpemidler.» Boken gir en rekke eksempler på situasjoner som kan være vanskelige, og den har refleksjonsoppgaver som man kan diskutere med hverandre. Dette kan bidra til å skape økt forståelse for den enkelte funksjonshemmedes behov. Bernt påpeker at det er utrolig viktig å ivareta den enkeltes integritet. «Eksemplene på overtramp er mange. Det kan være lett å organisere hverdagen, slik at den fungerer greit for personalet uten å tenke over om personen som har behov for assistanse syns det er greit. Som tjenesteyter bør man jevnlig spørre seg selv ville jeg godtatt dette? Ville jeg for eksempel synes det var greit å dusje med døren åpen, slik at hele bokollektivet kunne se på meg?» Han rister på hodet og sier «neppe og da skal man ikke behandle den som trenger assistanse slik heller.» Foreldres rolle Det å være foreldre til et barn eller en ungdom med funksjonshemning kan være utfordrende. Mange har opplevelsen av at de er en koordinator for barnet sitt. Som foreldre skal man sikre at barnet får på plass alle de tjenestene det har behov for rundt seg, og mange ender med å gjøre mange ting selv. Det kan være vanskelig å se at poden blir voksen, når man er så tett. Bernts oppfordring til foreldre er: «Lær barna normal bluferdighet og sørg for at de blir mest mulig selvstendige på de private områdene. På samme måte som andre ungdommer får mer privatliv, må også funksjonshemmede få det. De bør få ha intimhygiene, dusjing, påkledning og toalettbesøk for seg selv uten foreldre. Hvis de har behov for assistanse, kan det være naturlig å trekke inn hjemmetjenesten eller Brukerstyrt personlig assistanse, slik at man kan få en naturlig løsrivelsesprosess.» Bernt skjønner at seksualitet kan være et vanskelig tema for foreldre, særlig hvis man ser at ungdommen har behov for opplæring eller hjelpemidler. «Selv om det er lite kunnskap der ute, har bl.a. Habiliteringstjenesten et ansvar for å bidra med slik opplæring. Hvis det er behov for hjelpemidler, kan man kontakte primærlegen som henviser videre til spesialist. Denne skal kunne gi informasjon og bidra til at man finner egnede hjelpemidler. Men», sukker Bernt, «man kan oppleve at det er vanskelig å nå frem i første omgang. Da er det viktig å ikke gi opp, og våge å ta opp de problemene man opplever. Har ikke habiliteringstjenesten kunnskap om tema, har de plikt til å hente inn denne kunnskapen.» Han utfordrer organisasjonene til å ha noe opplæring og å sette fokus på tema. De bør være pådrivere for, og si at «alle har rett til å selv få bestemme over sin egen seksualitet,» avslutter han. *hvis du vil ha dekning for påstanden om ¼ så sier en undersøkelse av Sven Mossige at ca 7,5% av normalpopulasjonen er overgrepsutsatt, videre sier Marit Hoem Kvam at barn med funksjonshemninger løper 2 3 ganger så stor risiko for å bli overgrepsutsatt, og at utviklingshemmede er mest utsatt tallet 25% er en påstand som støttes av de fleste såkalte eksperter her til lands, men det foreligger ingen konkrete undersøkelser) Seksualtekniske hjelpemidler Hvem kan søke om seksualtekniske hjelpemidler? For personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke vii bedre funksjonsevnen. Hvordan søker man? Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Da dette gjelder private og intime forhold, går ikke hjelpemiddelet ut via hjelpemiddelsentralen. Man får rekvisisjon på sykehusavdelinger som har kompetanse innen gynekologi, urologi og nevrologi, eller av privatpraktiserende spesialister med samme kompetanse. De har rekvisisjonsrett på hjelpemidlene og kan bestille dem direkte hos leverandør. De gir også veiledning ved utprøving av hjelpemidlene. Hvilke seksualtekniske hjelpemidler kan man søke om? Det finnes mange seksualtekniske hjelpemidler på markedet, men Folketrygden har bare godkjent et par leverandører av slike hjelpemidler. Hjelpemiddelet må være merket og godkjent i henhold til norsk lovgivning. Da dekkes søknaden i sin helhet av Folketrygden. RFSU Norge AS og MEDINOR ASA er de to leverandørene som samarbeider med Rikstrygdeverket. De kan tilby ulike seksualtekniske hjelpemidler, for eksempel vakumpumpe ved manglende ereksjon, eller massasjestaver. Hvordan får man hjelpemiddelet? Man får levert hjelpemiddelet direkte fra leverandøren. Rimelige hjelpemidler raskere Fra 1. September vil det bli enklere og raskere å få innvilget hjelpemidler som koster under ti prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Ti prosent av grunnbeløpet utgjør ca. kr. 6680,- Tidligere måtte disse hjelpemidlene søkes om hos hjelpemiddelsentralen i hvert fylke, men nå vil autoriserte kommunale ansatte kunne bestille direkte fra hjelpemiddelsentralens lager. Dette gjør at det i mange tilfeller kun tar én uke fra bestilling til levering. Ordningen utvides til også å gjelde personlige hjelpemidler som rullator, adl-kjelpemidler til husholdningen og til personlig stell. I tillegg også enkelte hjelpemidler for lek og fritid Det er for mye fokus på begrensninger når det gjelder funksjonshemmede og seksualitet. Vi må heller konsentrere oss om mulighetene vi har Tekst: Kate Paulsen Ergostart først & fremst har snakket med Simen på 20 år om funksjonshemmede og seksualitet. Han er en frittalende ungdom som har tydelige meninger om dette temaet, og han uttaler seg gjerne om egne erfaringer. Simen har cerebral parese og bruker rullestol. Han går fjerde året på helse- og sosiallinjen på videregående skole, og blir ferdig til sommeren. Planen hans er å bli pasientvenn; det tror han at han vil passe til, fordi han er en åpen person som også er flink til å lytte. Det er nettopp den åpne, inkluderende personligheten hans som har bidratt til at det aldri har vært mangel på kjærester. Helt fra jeg var to år har jeg interessert meg for jenter, sier han lunt. Men den første kjæresten fikk jeg i års alderen. Jeg har alltid fått god respons hos jentene; blant annet fordi jeg er så lett å snakke med. Det har blitt noen kjærester i årenes løp. Den første gangen han hadde sex var han 16 år. Jenta hadde også en funksjonshemning og satt i rullestol. Han har hatt kjærester både med og uten funksjonshemning. Det er på en måte lettere å være kjæreste med en funksjonsfrisk jente, fordi da kan hun hjelpe til med forskjellige ting. Jeg trenger blant annet hjelp med å få av meg buksen. Men ellers klarer jeg meg fint, smiler han. Han er ikke imponert over seksualopplysningen som ble gitt i barneskolen. Først i ungdomsskolen fikk elevene ordentlig informasjon om forelskelse og sex, og det var altfor sent. De aller fleste barn begynner tidligere enn de voksne tror å interessere seg for sex. Foreldrene mine har alltid vært åpne og positive til å snakke om sex. De har blant annet minnet meg på å bruke kondom. Jeg har aldri møtt motvilje eller hindringer hos dem. De har tvert imot lagt til rette, så jeg kunne være sammen med kjæresten min. Jeg er glad jeg har slike foreldre, sier han. Nå trenger ikke Simen lenger å ta hensyn til eller være avhengig av foreldrene sine. Han har nettopp flyttet inn i egen leilighet og synes det er deilig å være sin egen herre. En assistent kommer hjem til ham og hjelper til med daglige gjøremål. Jeg lurer på om han har lest mange bøker og blader om sex, og om han har skaffet seg noe seksualhjelpemiddel. Informasjonsbøker om sex har jeg aldri behøvd; når det gjelder sex er jeg selvlært, men jeg leser en sjelden gang et pornoblad for moro skyld. Jeg har heller ikke vært borti noe seksualhjelpemiddel; det har jeg ikke trengt, men det kunne kanskje være interessant å prøve noe av det som finnes på markedet, sier han. På spørsmålet om han har opplevd fordommer eller manglende forståelse for sin rett til et seksualliv, svarer han benektende. Bortsett fra litt frustrasjon da han var i 14 års alderen, har han alltid blitt møtt med respekt. Han mener han har vært heldig som har hatt forståelsesfulle mennesker rundt seg. Mange funksjonshemmede må kjempe for sine rettigheter til et seksualliv og har det vanskelig i dag. Folk flest er ofte uvitende og har for liten kunnskap om funksjonshemmede og seksualitet. Det er viktig at vi får større åpenhet om dette. Det er for mye fokus på begrensninger; vi må heller konsentrere oss om mulighetene vi har, avslutter Simen. Temaet funksjonshemninger og seksualitet vil vi komme tilbake til også i senere utgaver. Dette er et viktig tema, ikke bare for seksualitetens egen skyld, men også for menneskers helt nære relasjoner, for samlivsforhold og for individets trygghet. 6 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

6 Nyheter i FlexiBlink En av nyhetene er IRIS display Varsler med symbol, lys og lyd IRIS kan gi taleinformasjon For vegg og bordmontasje IRIS viser: Hvilket barn som gråter Hvilken røykvarsler som varsler Hvilken telefon/mobil som ringer Hvilken sender som trenger nytt batteri Nabovarsling ved brann og tyveri Mange symboler og kan varsle epilepsi, tyveri, komfyrvakt, passasje, osv. Pedagogiske hjelpemidler Besøk vår hjemmeside for mer informasjon Vestfold Audio AS, Vesterøyveien 196, 3234 Sandefjord Tlf , Fax , epost: Opplev en enklere hverdag Talesyntesen Voxit Budgie Pro og C-Pen 20 Tekst pœ Internett, i en tekstbehandler, i et regneark eller innskannet tekst, vil kunne leses opp for deg ved bruk av en talesyntese. Har du i tillegg C-Pen 20 fœ r du maksimalt ut av talesyntesen. Bokskanneren Plustek Book Reader "BAT" Bokskanneren gjenkjenner teksten, leser teksen opp og lagrer i mp3, wav,.pdf og tekst-format. Blinde og svaksynte: FŒ b ker lest opp istedenfor Œ lese selv. Dyslektikere: H r pœ teksten samtidig som du leser. Skannerpennen SuperPen Med SuperPen slœ r du opp ord du ikke forstœ r og fœ r det oversatt hurtig. SuperPen lar deg skanne inn og lagre opptil 1000 sider for senere Œ overf re til pc, pda og smartphone. ny nettbutikk! Bokskanneren Book Reader SuperPen Voxit Budgie Pro og C-Pen 20 Vi forstår ikke lenger funksjonshemning som en egenskap eller feil ved individet som kan rettes opp ved behandling eller rehabilitering. Funksjonshemning defineres nå som et misforhold mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Fra rapport IS-1475 fra Sosial- og helsedirektoratet, s. 5 Postboks 195, 2851 Lena Tlf: Mobil: Faks: FRYSER DU? Pust inn 20 varmegrader i all slags vær med KAO rehabʼs unike patenterte kuldemaske. Ønsker du å bli kvitt problemet med kalde hender og føtter, har vi løsningnen for deg. VARMEHJELPEMIDLER FRA KAO REHAB KAO rehab har utviklet tekniske hjelpemidler som tilfører varme inn i et tynt sterkt nettingstoff der varmetråden, batteriet og termostaten er integrert i nettinghjelpemidlet. Alt som en enhet! Nettinghjelpemidlene passer inn i forskjellige typer av hansker, votter og sokker. Nettinghjelpemidlene føres inn i valgfrie produkter som brukeren selv kan velge etter smak, modell, farge, behov, aktivitet og årstid. Besøk vår nettbutikk på For mer info se: Elverum og universell utforming I Elverum har eiendomsstyret fremmet forslag om å samle alle funksjonshemmede elever i Elverum, på Vestad skole. Legger vi dette sammen med to andre eksempler på noe vi i Ergostart vil kalle «tvilsomme avgjørelser», vil vi nok kunne ha dekning for en påstand om at Elverum beveger seg bort fra prinsippet om universell utforming. Den nyrestaurerte rådhusplassen har gjort tilgjengeligheten til rådhuset vanskeligere og PP-tjenesten har fått nye lokaler med vesentlig dårligere tilgjengelighet og i tillegg dårligere plass. Og nå altså skoleforslaget. Leder i NHF Elverum varsler kamp mot det nye forslaget og håper og tror å kunne overbevise politikerne om at en slik løsning er uholdbar. En slik løsning sparer kanskje kommunen for endel utgifter, men hva med menneskene? Universell utforming På nettstedet miljo.no/ er universell utforming forklart kort slik: «Handlingsplanen for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming skal styrke utvikling og bruk av løsninger med gode funksjonelle kvaliteter for alle. Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er sentralt. 15 departementer står bak planen.» I forordet til handlingsplanen fra Arbeids- og Sosialdepartementet og Miljøverndepartementet heter det: «Regjeringen legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivtsosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet skal være en aktiv plan for å bøte på dette.» Handlingsplanen kan lastes ned på file_upload/hptuu.pdf Det betyr at alle, og da selvfølgelig også funksjonshemmede, skal ha like god tilgang til samfunnets felles fasiliteter. Det innebærer også integrering. Å samle alle elever med funksjonshemning i én og samme skole i en kommune må vel være det motsatte... 8 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober Kaho Rehab 90x132.indd :19:45

7 Prosjekt FysFunk modeller for lokale kompetansenettverk Tekst: Janne Johnsen Foto: Siv Rekve Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Janne Johnsen, NIF Kontor: Idrettens hus på Lillehammer Tlf: Mobil: Epost: Bakgrunn for prosjektet Integreringsprosessen i norsk idrett der særforbundene (55) har ansvar for å tilrettelegge aktivitet for mennesker med funksjonshemning gjennom sine idrettslag (ca ), har allerede gitt positive resultater. Antall medlemmer med funksjonshemning har økt, og det viser at særforbundenes arbeid i forhold til målgruppen langt på vei fungerer. Til tross for de positive resultatene har både særforbund og idrettslag, gitt klare signaler om at de ikke kan ta ansvar for funksjonshemmede med store hjelpe- og tilretteleggingsbehov, uten at forholdene legges spesielt til rette. Dette er bl.a. bakgrunn for at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), Norges Idrettshøgskole (NIH), Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) og Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) har hatt som ambisjon å få etablert et nasjonalt kompetansenettverk med tverrsektoriell kompetanse på området idrett og fysisk aktivitet og funksjonshemning. På et møte den 19. juni 2006 mellom ledelsen og avdelingene (sjeldne funksjonshemninger, levekår og kommunale velferdstjenester) i Sosial og Helsedirektoratet (SHDIR) og politisk og administrativ ledelse i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI), var det enighet om å sette i gang et forprosjekt, før en tar stilling til videre samarbeid om et eventuelt nasjonalt nettverk. På bakgrunn av dette utarbeidet NIF og NFI et forslag til et forprosjekt med start primo januar November 2006 ble det søkt SHdir om støtte til prosjektledelse og gjennomføring av tilhørende oppgaver. Prosjektet er et spleiselag mellom SHdir, NIF/NOK og NFI. Om prosjektet Målgruppen for prosjektet er funksjonshemmede med store støtte- og tilretteleggingsbehov, og målet med prosjektet er å øke aktivitetstilbudet for disse. Dette vil man oppnå gjennom å se nærmere på modeller for lokalt kompetansenettverk. Med lokalt kompetansenettverk tenker man her på modeller eller koblinger av ressurser og mulige løsninger lokalt for hva som skal til for å få et bedre aktivitetstilbud til målgruppen. Herunder skal man konkret se på rolle- og ansvarsfordeling. Forprosjektet startet opp 1. juni 2007 og skal vare ett år. Det vil eventuelt etter anbefaling fra styringsgruppen bli søkt om inntil tre års videreføring av prosjektet. Man er allerede igang med å søke etter midler til videreføring av prosjektet. For å finne frem til modeller for lokalt kompetansenettverk, skal forprosjektet kartlegge aktivitetstilbudet for målgruppene i kommunene, se på ressurskoblinger på tvers av sektorer og nivåer, rekrutteringskanaler og kompetansebehov i forhold til lokale behov. Prosjektet skal også konkret gå inn og se på mulige aktiviteter og løsninger som behøves for å få til tilrettelegging for aktivitet lokalt for målgruppen. Det er plukket ut tre kommuner til å delta i forprosjektet. Det er Trøgstad, Lillehammer og Hamar. Alle kommunene har etablert lokale prosjektgrupper som består av kommune, frivillig sektor og brukere og pårørende. De lokale prosjektgruppene skal se på nåtidssituasjonen i kommunen, både i forhold til behov og aktivitetstilbud, ressurskoblinger, rekrutteringskanaler og suksesskriterier i forhold til vellykkede lokale tiltak. Det langsiktige målet er å få til varige tiltak i lokale idrettslag. I idrettslagene skjer også annen aktivitet, og det vil være med på å skape tilhørighet og identitet, og det er idretten som kan idretten. På den måten vil man på sikt kunne hjelpe særforbund og klubber til i større grad å komme med tilbud, gjerne i samarbeid med det offentlige, også til de som har store støtte- og tilretteleggingsbehov. Prosjektet retter seg mot en målgruppe som er viktig for idretten å inkludere, og mye arbeid gjenstår i forhold til å kunne gi dem et varig etablert tilbud gjennom deres lokale idrettslag. Forprosjektet skal evalueres basert på tilbakemeldinger fra de lokale prosjektgruppene. Dersom prosjektet videreføres for eksempel for en tre års periode, er det ønskelig å også prøve det ut andre steder i landet. Det er lett å danse når lykken spiller opp. Morsomme nyheter innen språk- og kommunikasjons utvikling for barn. Normedia har nylig lansert rykende ferske multimediaverktøy som skal hjelpe barn til bedre språk, bedre konsentrasjonsevne og bedre læringsmuligheter. Tekst: Hilde Stette Foto: Normedia Klikker 5 Klikker 5 er et omfattende multimediaverktøy blant annet for for barn som ikke kan bruke tastatur. Programmet gir muligheter for lese- og skrivetrening, begrepstrening, og fremmer kommunikasjon. Med dette programmet kan barna lage egne bøker med en eller to brytere. Man kan lage tavler for kommunikasjon og skrivetavler, og hele veien uttales det barnet skriver. Barn med lese- og skrivevansker har stor nytte av dette produktet. I andre europeiske land er hjelpemidler som dette innført i grunnskolen, som et nyttig verktøy både for funksjonsfriske barn og barn med spesielle behov. Klikker 5 kan by på bilder, ord, lyd og tale, animasjoner og videoer. Med i programmet følger en del ferdige tavler som er basert på kunnskapsløftet. Omega- IS Omega Interaktiv Språklek er lansert i disse dager. Programmet er ment å stimulere språk- og kommunikasjonsutviklingen hos barn som er i ferd med å oppdage språket og skriftspråket. Programmet har utgangspunkt i et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Lund i Sverige, og er laget for at barna skal kunne se konsekvensene av det de sier og skriver. Et eksempel på dette er at hvis barnet skriver at mannen hopper over bananen, så vil det komme frem et bilde som viser at mannen hopper over bananen. Dette kan være en språklig vekkelse for mange barn. Programmet er spesielt egnet for barn over 5 år, som har reduserte språk- og kommunikasjonsevner. Minnelek Minnelek er et helt nytt dataprogram som stimulerer til hukommelsestrening for elever med konsentrasjonsvansker f.eks barn med ADHD. Studier viser at barn med konsentrasjonsvansker har stor nytte av denne type program, og at læringseffekten er svært positiv. I Sverige er denne type dataprogram svært populære. Vil du vite mer om produktet, se egen nettside for Minnelek: For flere opplysninger om Normedias produkter: 10 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere... Forstå og bli forstått med DagligSpråk for Windows - bedre kommunikasjon for flere... Et allsidig hjelpemiddel for alle som benytter: tegn-til-tale tegnspråk tegn som støtte som alternativ kommunikasjon

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Talefrihet Muligheter med Rolltalk

Talefrihet Muligheter med Rolltalk Talefrihet Muligheter med Rolltalk ROLLTALK Rolltalk er et kommunikasjonshjelpemiddel for personer med nedsatt taleevne eller motorikk, enten det er medfødt eller som følge av sykdom eller ulykke. Rolltalk

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5 Sikkerhetsnytt Ring til døra for å låse den opp! Brukervennlig og grei - passer til og med for de minst teknofile! Se side 2 Gi dine familiemedlemmer, slekninger eller venner som har ekstra hjelpebehov

Detaljer

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN!

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! Hvordan skape et seksualvennlig miljø rundt mennesker med utviklingshemming? 6.12.2012 Hvordan skape et seksualvennlig miljø Laila rundt A.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007 Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo International Society for Augmentative and Alternative Communication NORGE 17.januar 2007.. Høringsuttalelse til "Forslag om lovfesting av skoleeiers

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

SOR Bergen 24.10.2011

SOR Bergen 24.10.2011 Seksuelle overgrep grenseoppganger, dilemma og håndtering SOR Bergen 24.10.2011 BERNT BARSTAD EXBEN DA VERNEPLEIER/ SPESIALIST I SEXOLOGISK RÅDGIVING NACS Seksuelle ovegrep Straffeloven kap. 19 (blir erstattet

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Skannetips. Tips på hvordan holde orden på skannede skolebøker.

Skannetips. Tips på hvordan holde orden på skannede skolebøker. Skannetips. Tips på hvordan holde orden på skannede skolebøker. 9 januar 2012. Laila Brandsdal Johnson Tips på hvordan holde orden på skannede skolebøker. Skanne fra bok til PC. Skal du skanne skolebøker

Detaljer

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN.

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. Innholdet i skrivet kan brukes helt eller delevis knyttet opp til en individuell søknad til

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Tekst: Gry Bogetun fmfigbo@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med habiliteringstjenestene i Finnmark utarbeidet en enkel

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Rolltalk Designer. Trondheim 15.oktober 2015. Mari Aakvik

Rolltalk Designer. Trondheim 15.oktober 2015. Mari Aakvik Rolltalk Designer Trondheim 15.oktober 2015 Mari Aakvik Abilia Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker!. Abilia utvikler og leverer hjelpemidler innen fagområdene: Kognisjon Kommunikasjon Epilepsi

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...

Detaljer

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom 1 Under et opphold for jenter med Retts syndrom på Frambu laget vi et opplegg som skulle forsøke å ivareta disse

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.10.2010 N-201 10/13732 10/174656 Saksbehandler: Susan Berentsen/Trine Arvidsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

3M SelfCheck selvbetjeningssystem V-serien Frigjør bibliotekarer til å være bibliotekarer

3M SelfCheck selvbetjeningssystem V-serien Frigjør bibliotekarer til å være bibliotekarer 3M SelfCheck selvbetjeningssystem V-serien Frigjør bibliotekarer til å være bibliotekarer 3M Norge A/S Avd. Refleks og sikkerhetsprodukter Postboks 100, 2026 Skjetten Telefon 06384 Telefaks 63 84 17 88

Detaljer

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 ONSCREENKEYS 5 Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 [ PRODUKTBESKRIVELSE ] [ Dette smarte skjermtastaturet med virtuelle museklikkfunksjoner og maskinstemme tillater rask tasting og å jobbe

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen

Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Ekstra tidlig og helhetlig innsats

Ekstra tidlig og helhetlig innsats Ekstra tidlig og helhetlig innsats Bravo-leken for barn med Downs syndrom LK2014, Trondheim, 21.03.14 Elisabeth Hunnes og Cecilie Høisæter Bakgrunn Verktøyet Demo Erfaringer Materiell Helheten Grunnprinsipper

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt høst 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Datamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom

Datamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom Datamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom 1 Dette skrivet handler først og fremst om bruken av datamaskin med utgangspunkt i de utfordringene som

Detaljer