Oktober 2007 Ergostart. Funksjonshemning og seksualitet Data- og kommunikasjonshjelpemidler

Transkript

1 Oktober 2007 Ergostart hjelpemiddelmagasinet først og fremst Tema: Funksjonshemning og seksualitet Data- og kommunikasjonshjelpemidler Bernt Barstad Sexologisk rådgiver: Sex er en naturlig del av livet, - også for funksjonshemmede Roar Austvik Daglig leder og gründer: «At man faktisk hjelper mennesker er morsommere enn å tjene penger»

2 Ergostart_nr_4_07_Mikrodaisy :27 Side 1 Snowball Sitskien for de minste. Kan kjøres alene eller av ledsager. Er bygget etter samme prinsipp som Monoski og har like gode kjøreegenskaper. Nico - et komfortabelt og sikkert bilsete Nico er et lett bilsete med mange tilpasningsmuligheter. Setet har høyderegulerbar hodestøtte og rygg som standard. Passer for barn fra 9-36 kg. NYHET TWIST barnevogn Twist er et persepsjonskonsept for å sitte dynamisk. Dette aktiverer barnet ved hjelp av MiS Micro- Stimulering. De fleksible komponentene i ryggen på setet overfører bevegelsesimpulser til barnet og stimulerer til bevegelse. Kartski Den mest stabile sitskien på markedet. Styres med to håndspaker. Kan kjøres med plogsvinger eller parallelle ski. Kartski gir god skifølelse for brukere med nedsatt balanse. Velkommen til Mikrodaisys nettbutikk Her finner du en oversikt over alt vi tilbyr inndelt i følgende kategorier: Pedagogisk programvare Spesialpedagogisk programvare Administrativ programvare Hjelpemidler Digitale verktøy Under hver kategori finner du produktene som naturlig hører hjemme her, med prisinformasjon, lisensalternativer og fyldig beskrivelse. Vi har også lagt inn en kraftig søkefunksjon der du kan søke på produktnavn eller stikkord. Kartverksveien Hønefoss Telefon Telefaks post@mikrodaisy.no Dualski Gir god stabilitet i bakken. Kan leveres med lav- eller høyrygg og ledsagerbøyle. Setet fås i 6 størrelser. Utstyret består av et seteskall på et avfjæret understell. Trykket i demperen tilpasses brukerens vekt. Fylkesoversikt: Oslo Akershus Hedmark Oppland Østfold Buskerud Vestfold Telemark Aust/Vest-Agder Møre og Romsdal Nord/Sør-Trøndelag Bardum AS Videreforhandler i Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane: Ergoteknikk Bergen AS Møllendalsveien 1, 5009 Bergen Tlf Fax asle@ergoteknikk.no Videreforhandler i Nordland Troms Finnmark: Meditec AS Verkstedveien 2, 9406 Harstad p.b. 758, 9487 Harstad Tlf Fax Mobil odd.rydningen@meditecharstad.no Bi-Unique Bi-ski. En lettkjørt sitski med lavt tyngdepunkt og god stabilitet. Skien er lett og betjene for ledsager, men kan også kjøres alene. Postboks 322, 1401 Ski, Berghagan 5, 1405 Langhus Tlf Fax: Mobil: b@bardum.no BigKeys-tastaturet Et tastatur med store taster og store, tydelige bokstaver. Dette tastaturet er 48 cm langt og 17,5 cm bredt. Hver tast er 2,5 cm med store, tydelige bokstaver. Tastaturet har bare 60 taster, men alle de man normalt bruker. Egner seg godt for svaksynte eller personer med motoriske problemer. Tastaturet har norske taster (tastaturet på bildet har engelsk lay-out). Fåes nå også med alfabetisk layout. BigKey transparent keyguard Dette er et transparent overlegg til BigKey-tastaturet. Et utmerket verktøy om man har vansker med å treffe riktig tast. Overlegget er enkelt å ta på og av og enkelt å rengjøre. Bokskanner Bokskanneren som gjør «tekst til tale» ved hjelp av ett tastetrykk! Med bokskanneren kan du skanne inn bøker og annen tekst til datamaskinen. Med talesyntesen som følger med kan du få lest opp den innskannede teksten direkte og lagre den i tekstformat eller lydformat (wav, mp3). En meget nøyaktig OCR og automatisk dokument-gjenkjenning gjør at du får et tilnærmet perfekt resultat. Flere tilpasningsmuligheter til svaksynte og dyslektikere med mulighet for å stille skriftstørrelse, farge, hastighet m.m. Meget godt egnet for blinde, svaksynte og dyslektikere. Gå inn på og søk på «Bokskanner» for å lese mer. Skanix Illusion Wiz Sikring av privatmaskiner Skanix Illusion er et sikkerhetsprogram som gjør at brukeren kan tukle til maskinen uten at det gjør noe - når man tar en omstart vil det opprinnelige oppsettet alltid være tilbake. På denne måten kan barn utforske og «leke seg» med maskinen uten at foreldrene må koste på dyre reparasjoner i etterkant. Vi har titusenvis av installasjoner på skoler i Norge og andre Europeiske land. Nå i august lanseres en ny utgave tilpasset HMSmaskiner/private maskiner og enkeltmaskiner. Alt som kan ødelegge maskinen blir fjernet, mens alt som ikke kan ødelegge den blir beholdt (slik som lydfiler, dokumenter, bilder, filmer osv). På denne måten kan også privatpersoner og mindre teknisk kyndige personer enkelt og greit sikre sine maskiner ved hjelp av Skanix Illusion. C-pen den magiske pennen C-pen er en tekstfanger som kobles til PC-en via USB. Med tekstfangeren kan du overføre tekst og tall direkte inn på maskinen din. Pennen inneholder ingen talesyntese, men dersom du kjøper Voxit Budgie Pro vil C-pen «forvandle seg» til en magisk penn for de med lese- og skrivevansker. Da får du opplest all tekst via talesyntesen i Voxit. Du kan enkelt lagre teksten som en lydfil som du kan lytte til mens du jogger, sitter på bussen eller lignende. 2 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

3 innhold 5 Sex en naturlig del av livet, Bernt Barstad 7 Fokus på begrensninger, intervju med Simen (20), Kate Paulsen 10 Prosjekt FysFunk, Janne Johnsen 16 Tidlig tilgang til et grafisk språkmiljø, Tone Mjøen 20 Kort om ASK Faste spalter: 22 Brukernes Arena 25 Under huden: Roar Austvik: Penger er ikke alt, Rune Simensen 28 Freestyle: Mens jeg venter, Ola Schrøder Røyset 32 På hugget: NAVs rådgivende lege - en sikkerhetsrisiko, Tomas Myran 39 På talerstolen: Menstadgjengen, Ulrikke, Kjære Bjarne Håkon Hansen og Alt for Jørgen 43 Produktoversikt Rune Simensen Ansvarlig redaktør Tlf Merete Bergan Markedsansvarlig Tlf Ergostart 3 Oktober 2007 Kate Paulsen Deskmedarbeider Tlf Laila Bakke-Larsen Frilansjournalist Tlf Ansvarlig redaktør: Rune Simensen, rune@ergostart.com Annonser: Merete Bergan, merete@ergostart.com Utgiver: Solar Media, Veslevegen 1, 2312 Ottestad Layout/design: Rune Simensen Hilde Osdal Stette Frilansjournalist Tlf Ola Schrøder Røyset Fast skribent Tlf Forsidefoto: Rune Simensen leder Vi kan alle lære noe nytt Som ny ansvarlig redaktør for hjelpemiddelmagasinet Ergostart først og fremst, vil jeg aller først takke den avtroppende redaktøren, Randi Tyra Nordset, for godt gjennomført jobb. Min hovedoppgave vil bli å ta dette magasinet videre fremover, og gjøre det jeg kan for å fortsette den positive utviklingen magasinet allerede har hatt. Foruten å ha det formelle redaktøransvaret, er det også jeg som er ansvarlig for magasinets layout. Vi har ikke lagt opp til noen stor endring i form og uttrykk i forhold til det som har vært. Min tanke er at vi skal fortsette på den linjen som Randi Tyra Nordset har lagt. Det vil si at vi skal ha en personlig stil. Vi skal skrive om ting som våre lesere vil sette pris på. Vi skal avdekke forhold vi synes er uverdige for velferdsstaten Norge i forhold til mennesker med funksjonshemninger, og vi skal bringe frem menneskers meninger på godt og vondt. Denne oppgaven er en utfordring for meg, men å gjøre så godt man kan, er ikke noe man velger eller velger bort. Har man påtatt seg en jobb, så gjør man så godt man kan, og står man fast, så søker man hjelp. Min bakgrunn kan jeg nevne kort om: jeg er nyutdannet bachelor i mediedesign fra Høgskolen i Gjøvik. Jeg er født i 1960, og det betyr at jeg har tatt utdannelse i forholdsvis voksen alder. Før det har jeg for det meste jobbet i industrien som produksjonsarbeider. Nå ble det slik at jeg ikke kunne fortsette i min daværende jobb, men grunnet et meget godt trygdesystem fikk jeg mulighet til å endre kurs, slik at jeg kunne få lov å jobbe også de siste 20 årene av mitt yrkesliv. Det er noe jeg gleder meg til. Personlig har jeg lite erfaring i forhold til de gruppene magasinet retter seg mot. NETTPORTAL: Et lite innblikk har jeg likevel fått, i og med at min samboers datter har en kjæreste som sitter i rullestol på grunn av ulykke. Det betyr ikke at man er helt uten meninger og oppfatninger. Det betyr snarere at man har de oppfatninger man har dannet seg ut fra det man får som annen- og tredjehånds opplysninger. Man vil måtte revurdere sine meninger etter hvert som man lærer. Norge har nok et veldig godt trygdesystem, som tar seg godt av de fleste som trenger hjelp og støtte, men det kan hende at det ikke er like godt for alle. Jeg tror at det er avhengig av hvordan brukerne greier å formidle sine behov og hvordan det blir forstått. Men som nevnt; oppfatningene må revurderes etter hvert som man lærer. Vi akter å bringe historier om slike forhold, både på godt og vondt. Og vi gjør det fordi våre lesere trenger å få vite det, og fordi vi på den måten kan bidra på vår måte til å kanskje gjøre verden litt bedre. Av temaer i dette nummeret vil jeg nevne artikkelen Sex- en naturlig del av livet av Bernt Barstad. Når det gjelder funksjonshemmede og seksualitet, tror jeg vi er inne i en gråsone som er større enn vi kan forestille oss. Bernt Barstad trekker denne gråsonen frem i lyset, og sier at alle skal få leve ut sin seksualitet. For oss uten funksjonshemninger er det en selvfølge, det burde det være for alle. Et annet tema som også er viktig, er kommunikasjonshjelpemidler. I dag er kunnskapen blitt så stor, og omfanget av hjelpemidler så variert, at det finnes kommunikasjonsløsninger som kan bringe mange isolerte mennesker inn i fellesskapet, gi dem mulighet for utdanning og la dem få mulighet til å leve et fullverdig liv. Vi bringer frem noe av dette på våre temasider.

4 funksjonshemning og seksualitet Sex en naturlig del av livet Bernt Barstad er spesialist i sexologisk rådgiving og vernepleier. Han har i en årrekke arbeidet med funksjonshemmede og seksualitet. Interessen og engasjementet for temaet er tosidig. Svært mange funksjonshemmede, særlig utviklingshemmede, blir utsatt for overgrep. Undersøkelser viser at ¼ har opplevd dette*. Dette er noe han ønsker å bidra til å forhindre. Den andre siden av hans engasjement er vel så viktig: å fremme nytelse hos den enkelte. Foto: Rune Simensen Tekst og foto Laila Bakke-Larsen «Jeg ønsker at alle skal få muligheten til å velge, eller rettere sagt velge bort seksualiteten dersom de ønsker det. Det at alle skal få leve ut sin seksualitet er en selvfølge,» sier Bernt og viser at hans engasjement ligger i at enkeltmennesket skal få lov til å nyte og kjenne glede over sin egen kropp. Han har skrevet boken «Seksualitet og utviklingshemning» hvor hovedfokus ligger på nettopp dette. «Årsaken til at boken har hovedvekt på utviklingshemning, er at de fleste utviklingshemmede er avhengige av per- sonene rundt seg, og de normene disse setter for hvordan man skal leve. Mange funksjonshemmede har liten kunnskap om seksualitet, og er derfor lett utsatt for overgrep. Det er derfor viktig at de perso- nene som er rundt den enkelte, skaper et seksualvennlig miljø, hvor sex er et tema det er lov å ta opp. På den måten kan man bidra til å forhindre, eller i alle fall avdekke overgrep.» Bernt forteller at han kjenner til flere eksempler på utviklingshemmede som har forsøkt å rapportere at de er blitt utsatt for overgrep, men som ikke blir trodd. Nærpersonene rundt dem dysser det ned, og på den måten begåes det et nytt overgrep. Han mener det offentlige må på banen. «Det er liten offentlig interesse for temaet. Det finnes ingen rutiner for å melde fra om dette. De som begår overgrep mot funksjonshemmede, er ofte personer de har et nært forhold til, som har en rolle som omsorgspersoner. Funksjonshemningen blir ofte brukt mot de funksjonshemmede. Det er skremmende.» «Kunnskap hos fagpersonene kunne bidratt til å forhindre dette!» sier han engasjert. «Vi må våge å snakke om det, våge å sette ord på ting, og ta tak i ting som er vanskelige. Gjennom åpenhet og kunnskap vil man forhindre overgrep og bidra til at den enkelte kan nyte sin egen seksualitet.» Utdanning Bernt arbeider mye med temaet funksjons hemmede og seksualitet, og han har holdt foredrag, deltatt i prosesser og opplæring av både fag- personer og enkeltpersoner. «Det er utrolig viktig å spre kunnskap om dette. Utdanningsinstitusjonene må bli mer interessert, og gi kunnskap. De må sette fokus på temaet. På den måten vil vi få ut- dannete personer som har fokus på tema, og det gjør det lettere å få gjennomslag for at seksualitet er en naturlig del av livet. På høgskolen har man lite undervisning om temaet, men det er viktig at det også kommer inn i videregående opplæring, slik at alle tjenesteytere har kunnskap om dette.» Engasjert sier han: «Generelt er det lite kunnskap, særlig innenfor fagmiljøene. Dette er spesielt utfordrende i forhold til utviklingshemmede, noe som fører til at den enkelte blir frarøvet muligheten til å nyte sin egen seksualitet. Svært få får den opplæringen de trenger for å bli kjent med seg selv og finne en god måte å leve ut sin seksualitet på.» Han peker på mangelen på litteratur og praktiske verktøy til opplæring. Ikke minst savner han vilje fra det offentlige til å gi støtte til dette. Det er ikke alle som forstår hvorfor det er nødvendig at utviklingshemmede får opplæring i seksualitet. Bernt forklarer at mange utviklingshemmede har behov for veldig konkret opplæring. Sammen med Bjørg Nesset har han utviklet ESS, som er en opplæringspakke innenfor etikk og seksualitet. Opplæringspakken er en DVD med tilhørende bok som tar for seg tema som folkeskikk; kropp, utvikling og pubertet; venner og kjærester; sex alene eller sammen med noen; grensesetting, overgrep, samt seksuelt overførte infek- sjoner, prevensjon og graviditet. Temaene er illustrert i filmene ved at skuespillere viser ulike situasjoner. «Noen kan finne det provoserende at man viser film hvor noen onanerer eller har sex, men det er helt nødvendig for å gi god opplæring. Utviklingshemmede forstår i liten grad metaforer, og materialet er utformet med tanke på dette.» Holdninger Han vet at han utfordrer mange med sin åpne holdning til seksualitet. Dette er et tema det er vanskelig å snakke om. I arbeidet med utviklingshemmede må man være konkret, og det utfordrer den enkelte fagpersons egne holdninger og grenser. «Hovedbudskapet i boka er at det ikke er dine holdninger som skal være toneangivende!» sier Bernt. «Tjenesteytere og pårørende må akseptere at folk er forskjellige, og har ulike måter å leve ut sin seksualitet på. Funksjonshemmede kan være heterofile, homofile, de kan like porno, prostituerte, ha mange kjærester Leve et liv som er på tvers av dine egne holdninger.» Dette kan være utfordrende. Bernt trekker frem at tjenestemottaker har rett til bistand til å leve ut sin seksualitet, men de har ikke rett til å leve den ut på tjenesteyter. «Men hovedfokus når man arbeider med mennesker, må være at man skal bidra til at andre får et så godt liv som mulig ut i fra de ønsker den du jobber med har, ikke dine egne ønsker og preferanser som tjenesteyter! 4 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

5 Det kan i praksis bety at du må akseptere at en del av jobben din blir å rydde sammen pornoblader, eller vaske seksualtekniske hjelpemidler.» Boken gir en rekke eksempler på situasjoner som kan være vanskelige, og den har refleksjonsoppgaver som man kan diskutere med hverandre. Dette kan bidra til å skape økt forståelse for den enkelte funksjonshemmedes behov. Bernt påpeker at det er utrolig viktig å ivareta den enkeltes integritet. «Eksemplene på overtramp er mange. Det kan være lett å organisere hverdagen, slik at den fungerer greit for personalet uten å tenke over om personen som har behov for assistanse syns det er greit. Som tjenesteyter bør man jevnlig spørre seg selv ville jeg godtatt dette? Ville jeg for eksempel synes det var greit å dusje med døren åpen, slik at hele bokollektivet kunne se på meg?» Han rister på hodet og sier «neppe og da skal man ikke behandle den som trenger assistanse slik heller.» Foreldres rolle Det å være foreldre til et barn eller en ungdom med funksjonshemning kan være utfordrende. Mange har opplevelsen av at de er en koordinator for barnet sitt. Som foreldre skal man sikre at barnet får på plass alle de tjenestene det har behov for rundt seg, og mange ender med å gjøre mange ting selv. Det kan være vanskelig å se at poden blir voksen, når man er så tett. Bernts oppfordring til foreldre er: «Lær barna normal bluferdighet og sørg for at de blir mest mulig selvstendige på de private områdene. På samme måte som andre ungdommer får mer privatliv, må også funksjonshemmede få det. De bør få ha intimhygiene, dusjing, påkledning og toalettbesøk for seg selv uten foreldre. Hvis de har behov for assistanse, kan det være naturlig å trekke inn hjemmetjenesten eller Brukerstyrt personlig assistanse, slik at man kan få en naturlig løsrivelsesprosess.» Bernt skjønner at seksualitet kan være et vanskelig tema for foreldre, særlig hvis man ser at ungdommen har behov for opplæring eller hjelpemidler. «Selv om det er lite kunnskap der ute, har bl.a. Habiliteringstjenesten et ansvar for å bidra med slik opplæring. Hvis det er behov for hjelpemidler, kan man kontakte primærlegen som henviser videre til spesialist. Denne skal kunne gi informasjon og bidra til at man finner egnede hjelpemidler. Men», sukker Bernt, «man kan oppleve at det er vanskelig å nå frem i første omgang. Da er det viktig å ikke gi opp, og våge å ta opp de problemene man opplever. Har ikke habiliteringstjenesten kunnskap om tema, har de plikt til å hente inn denne kunnskapen.» Han utfordrer organisasjonene til å ha noe opplæring og å sette fokus på tema. De bør være pådrivere for, og si at «alle har rett til å selv få bestemme over sin egen seksualitet,» avslutter han. *hvis du vil ha dekning for påstanden om ¼ så sier en undersøkelse av Sven Mossige at ca 7,5% av normalpopulasjonen er overgrepsutsatt, videre sier Marit Hoem Kvam at barn med funksjonshemninger løper 2 3 ganger så stor risiko for å bli overgrepsutsatt, og at utviklingshemmede er mest utsatt tallet 25% er en påstand som støttes av de fleste såkalte eksperter her til lands, men det foreligger ingen konkrete undersøkelser) Seksualtekniske hjelpemidler Hvem kan søke om seksualtekniske hjelpemidler? For personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke vii bedre funksjonsevnen. Hvordan søker man? Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Da dette gjelder private og intime forhold, går ikke hjelpemiddelet ut via hjelpemiddelsentralen. Man får rekvisisjon på sykehusavdelinger som har kompetanse innen gynekologi, urologi og nevrologi, eller av privatpraktiserende spesialister med samme kompetanse. De har rekvisisjonsrett på hjelpemidlene og kan bestille dem direkte hos leverandør. De gir også veiledning ved utprøving av hjelpemidlene. Hvilke seksualtekniske hjelpemidler kan man søke om? Det finnes mange seksualtekniske hjelpemidler på markedet, men Folketrygden har bare godkjent et par leverandører av slike hjelpemidler. Hjelpemiddelet må være merket og godkjent i henhold til norsk lovgivning. Da dekkes søknaden i sin helhet av Folketrygden. RFSU Norge AS og MEDINOR ASA er de to leverandørene som samarbeider med Rikstrygdeverket. De kan tilby ulike seksualtekniske hjelpemidler, for eksempel vakumpumpe ved manglende ereksjon, eller massasjestaver. Hvordan får man hjelpemiddelet? Man får levert hjelpemiddelet direkte fra leverandøren. Rimelige hjelpemidler raskere Fra 1. September vil det bli enklere og raskere å få innvilget hjelpemidler som koster under ti prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Ti prosent av grunnbeløpet utgjør ca. kr. 6680,- Tidligere måtte disse hjelpemidlene søkes om hos hjelpemiddelsentralen i hvert fylke, men nå vil autoriserte kommunale ansatte kunne bestille direkte fra hjelpemiddelsentralens lager. Dette gjør at det i mange tilfeller kun tar én uke fra bestilling til levering. Ordningen utvides til også å gjelde personlige hjelpemidler som rullator, adl-kjelpemidler til husholdningen og til personlig stell. I tillegg også enkelte hjelpemidler for lek og fritid Det er for mye fokus på begrensninger når det gjelder funksjonshemmede og seksualitet. Vi må heller konsentrere oss om mulighetene vi har Tekst: Kate Paulsen Ergostart først & fremst har snakket med Simen på 20 år om funksjonshemmede og seksualitet. Han er en frittalende ungdom som har tydelige meninger om dette temaet, og han uttaler seg gjerne om egne erfaringer. Simen har cerebral parese og bruker rullestol. Han går fjerde året på helse- og sosiallinjen på videregående skole, og blir ferdig til sommeren. Planen hans er å bli pasientvenn; det tror han at han vil passe til, fordi han er en åpen person som også er flink til å lytte. Det er nettopp den åpne, inkluderende personligheten hans som har bidratt til at det aldri har vært mangel på kjærester. Helt fra jeg var to år har jeg interessert meg for jenter, sier han lunt. Men den første kjæresten fikk jeg i års alderen. Jeg har alltid fått god respons hos jentene; blant annet fordi jeg er så lett å snakke med. Det har blitt noen kjærester i årenes løp. Den første gangen han hadde sex var han 16 år. Jenta hadde også en funksjonshemning og satt i rullestol. Han har hatt kjærester både med og uten funksjonshemning. Det er på en måte lettere å være kjæreste med en funksjonsfrisk jente, fordi da kan hun hjelpe til med forskjellige ting. Jeg trenger blant annet hjelp med å få av meg buksen. Men ellers klarer jeg meg fint, smiler han. Han er ikke imponert over seksualopplysningen som ble gitt i barneskolen. Først i ungdomsskolen fikk elevene ordentlig informasjon om forelskelse og sex, og det var altfor sent. De aller fleste barn begynner tidligere enn de voksne tror å interessere seg for sex. Foreldrene mine har alltid vært åpne og positive til å snakke om sex. De har blant annet minnet meg på å bruke kondom. Jeg har aldri møtt motvilje eller hindringer hos dem. De har tvert imot lagt til rette, så jeg kunne være sammen med kjæresten min. Jeg er glad jeg har slike foreldre, sier han. Nå trenger ikke Simen lenger å ta hensyn til eller være avhengig av foreldrene sine. Han har nettopp flyttet inn i egen leilighet og synes det er deilig å være sin egen herre. En assistent kommer hjem til ham og hjelper til med daglige gjøremål. Jeg lurer på om han har lest mange bøker og blader om sex, og om han har skaffet seg noe seksualhjelpemiddel. Informasjonsbøker om sex har jeg aldri behøvd; når det gjelder sex er jeg selvlært, men jeg leser en sjelden gang et pornoblad for moro skyld. Jeg har heller ikke vært borti noe seksualhjelpemiddel; det har jeg ikke trengt, men det kunne kanskje være interessant å prøve noe av det som finnes på markedet, sier han. På spørsmålet om han har opplevd fordommer eller manglende forståelse for sin rett til et seksualliv, svarer han benektende. Bortsett fra litt frustrasjon da han var i 14 års alderen, har han alltid blitt møtt med respekt. Han mener han har vært heldig som har hatt forståelsesfulle mennesker rundt seg. Mange funksjonshemmede må kjempe for sine rettigheter til et seksualliv og har det vanskelig i dag. Folk flest er ofte uvitende og har for liten kunnskap om funksjonshemmede og seksualitet. Det er viktig at vi får større åpenhet om dette. Det er for mye fokus på begrensninger; vi må heller konsentrere oss om mulighetene vi har, avslutter Simen. Temaet funksjonshemninger og seksualitet vil vi komme tilbake til også i senere utgaver. Dette er et viktig tema, ikke bare for seksualitetens egen skyld, men også for menneskers helt nære relasjoner, for samlivsforhold og for individets trygghet. 6 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober

6 Nyheter i FlexiBlink En av nyhetene er IRIS display Varsler med symbol, lys og lyd IRIS kan gi taleinformasjon For vegg og bordmontasje IRIS viser: Hvilket barn som gråter Hvilken røykvarsler som varsler Hvilken telefon/mobil som ringer Hvilken sender som trenger nytt batteri Nabovarsling ved brann og tyveri Mange symboler og kan varsle epilepsi, tyveri, komfyrvakt, passasje, osv. Pedagogiske hjelpemidler Besøk vår hjemmeside for mer informasjon Vestfold Audio AS, Vesterøyveien 196, 3234 Sandefjord Tlf , Fax , epost: vestfoldaudio@online.no Opplev en enklere hverdag Talesyntesen Voxit Budgie Pro og C-Pen 20 Tekst pœ Internett, i en tekstbehandler, i et regneark eller innskannet tekst, vil kunne leses opp for deg ved bruk av en talesyntese. Har du i tillegg C-Pen 20 fœ r du maksimalt ut av talesyntesen. Bokskanneren Plustek Book Reader "BAT" Bokskanneren gjenkjenner teksten, leser teksen opp og lagrer i mp3, wav,.pdf og tekst-format. Blinde og svaksynte: FŒ b ker lest opp istedenfor Œ lese selv. Dyslektikere: H r pœ teksten samtidig som du leser. Skannerpennen SuperPen Med SuperPen slœ r du opp ord du ikke forstœ r og fœ r det oversatt hurtig. SuperPen lar deg skanne inn og lagre opptil 1000 sider for senere Œ overf re til pc, pda og smartphone. ny nettbutikk! Bokskanneren Book Reader SuperPen Voxit Budgie Pro og C-Pen 20 Vi forstår ikke lenger funksjonshemning som en egenskap eller feil ved individet som kan rettes opp ved behandling eller rehabilitering. Funksjonshemning defineres nå som et misforhold mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Fra rapport IS-1475 fra Sosial- og helsedirektoratet, s. 5 Postboks 195, 2851 Lena Tlf: Mobil: Faks: kontakt@kaorehab.no FRYSER DU? Pust inn 20 varmegrader i all slags vær med KAO rehabʼs unike patenterte kuldemaske. Ønsker du å bli kvitt problemet med kalde hender og føtter, har vi løsningnen for deg. VARMEHJELPEMIDLER FRA KAO REHAB KAO rehab har utviklet tekniske hjelpemidler som tilfører varme inn i et tynt sterkt nettingstoff der varmetråden, batteriet og termostaten er integrert i nettinghjelpemidlet. Alt som en enhet! Nettinghjelpemidlene passer inn i forskjellige typer av hansker, votter og sokker. Nettinghjelpemidlene føres inn i valgfrie produkter som brukeren selv kan velge etter smak, modell, farge, behov, aktivitet og årstid. Besøk vår nettbutikk på For mer info se: Elverum og universell utforming I Elverum har eiendomsstyret fremmet forslag om å samle alle funksjonshemmede elever i Elverum, på Vestad skole. Legger vi dette sammen med to andre eksempler på noe vi i Ergostart vil kalle «tvilsomme avgjørelser», vil vi nok kunne ha dekning for en påstand om at Elverum beveger seg bort fra prinsippet om universell utforming. Den nyrestaurerte rådhusplassen har gjort tilgjengeligheten til rådhuset vanskeligere og PP-tjenesten har fått nye lokaler med vesentlig dårligere tilgjengelighet og i tillegg dårligere plass. Og nå altså skoleforslaget. Leder i NHF Elverum varsler kamp mot det nye forslaget og håper og tror å kunne overbevise politikerne om at en slik løsning er uholdbar. En slik løsning sparer kanskje kommunen for endel utgifter, men hva med menneskene? Universell utforming På nettstedet miljo.no/ er universell utforming forklart kort slik: «Handlingsplanen for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming skal styrke utvikling og bruk av løsninger med gode funksjonelle kvaliteter for alle. Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er sentralt. 15 departementer står bak planen.» I forordet til handlingsplanen fra Arbeids- og Sosialdepartementet og Miljøverndepartementet heter det: «Regjeringen legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivtsosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet skal være en aktiv plan for å bøte på dette.» Handlingsplanen kan lastes ned på file_upload/hptuu.pdf Det betyr at alle, og da selvfølgelig også funksjonshemmede, skal ha like god tilgang til samfunnets felles fasiliteter. Det innebærer også integrering. Å samle alle elever med funksjonshemning i én og samme skole i en kommune må vel være det motsatte... 8 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober Kaho Rehab 90x132.indd :19:45

7 Prosjekt FysFunk modeller for lokale kompetansenettverk Tekst: Janne Johnsen Foto: Siv Rekve Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Janne Johnsen, NIF Kontor: Idrettens hus på Lillehammer Tlf: Mobil: Epost: Bakgrunn for prosjektet Integreringsprosessen i norsk idrett der særforbundene (55) har ansvar for å tilrettelegge aktivitet for mennesker med funksjonshemning gjennom sine idrettslag (ca ), har allerede gitt positive resultater. Antall medlemmer med funksjonshemning har økt, og det viser at særforbundenes arbeid i forhold til målgruppen langt på vei fungerer. Til tross for de positive resultatene har både særforbund og idrettslag, gitt klare signaler om at de ikke kan ta ansvar for funksjonshemmede med store hjelpe- og tilretteleggingsbehov, uten at forholdene legges spesielt til rette. Dette er bl.a. bakgrunn for at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), Norges Idrettshøgskole (NIH), Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) og Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) har hatt som ambisjon å få etablert et nasjonalt kompetansenettverk med tverrsektoriell kompetanse på området idrett og fysisk aktivitet og funksjonshemning. På et møte den 19. juni 2006 mellom ledelsen og avdelingene (sjeldne funksjonshemninger, levekår og kommunale velferdstjenester) i Sosial og Helsedirektoratet (SHDIR) og politisk og administrativ ledelse i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI), var det enighet om å sette i gang et forprosjekt, før en tar stilling til videre samarbeid om et eventuelt nasjonalt nettverk. På bakgrunn av dette utarbeidet NIF og NFI et forslag til et forprosjekt med start primo januar November 2006 ble det søkt SHdir om støtte til prosjektledelse og gjennomføring av tilhørende oppgaver. Prosjektet er et spleiselag mellom SHdir, NIF/NOK og NFI. Om prosjektet Målgruppen for prosjektet er funksjonshemmede med store støtte- og tilretteleggingsbehov, og målet med prosjektet er å øke aktivitetstilbudet for disse. Dette vil man oppnå gjennom å se nærmere på modeller for lokalt kompetansenettverk. Med lokalt kompetansenettverk tenker man her på modeller eller koblinger av ressurser og mulige løsninger lokalt for hva som skal til for å få et bedre aktivitetstilbud til målgruppen. Herunder skal man konkret se på rolle- og ansvarsfordeling. Forprosjektet startet opp 1. juni 2007 og skal vare ett år. Det vil eventuelt etter anbefaling fra styringsgruppen bli søkt om inntil tre års videreføring av prosjektet. Man er allerede igang med å søke etter midler til videreføring av prosjektet. For å finne frem til modeller for lokalt kompetansenettverk, skal forprosjektet kartlegge aktivitetstilbudet for målgruppene i kommunene, se på ressurskoblinger på tvers av sektorer og nivåer, rekrutteringskanaler og kompetansebehov i forhold til lokale behov. Prosjektet skal også konkret gå inn og se på mulige aktiviteter og løsninger som behøves for å få til tilrettelegging for aktivitet lokalt for målgruppen. Det er plukket ut tre kommuner til å delta i forprosjektet. Det er Trøgstad, Lillehammer og Hamar. Alle kommunene har etablert lokale prosjektgrupper som består av kommune, frivillig sektor og brukere og pårørende. De lokale prosjektgruppene skal se på nåtidssituasjonen i kommunen, både i forhold til behov og aktivitetstilbud, ressurskoblinger, rekrutteringskanaler og suksesskriterier i forhold til vellykkede lokale tiltak. Det langsiktige målet er å få til varige tiltak i lokale idrettslag. I idrettslagene skjer også annen aktivitet, og det vil være med på å skape tilhørighet og identitet, og det er idretten som kan idretten. På den måten vil man på sikt kunne hjelpe særforbund og klubber til i større grad å komme med tilbud, gjerne i samarbeid med det offentlige, også til de som har store støtte- og tilretteleggingsbehov. Prosjektet retter seg mot en målgruppe som er viktig for idretten å inkludere, og mye arbeid gjenstår i forhold til å kunne gi dem et varig etablert tilbud gjennom deres lokale idrettslag. Forprosjektet skal evalueres basert på tilbakemeldinger fra de lokale prosjektgruppene. Dersom prosjektet videreføres for eksempel for en tre års periode, er det ønskelig å også prøve det ut andre steder i landet. Det er lett å danse når lykken spiller opp. Morsomme nyheter innen språk- og kommunikasjons utvikling for barn. Normedia har nylig lansert rykende ferske multimediaverktøy som skal hjelpe barn til bedre språk, bedre konsentrasjonsevne og bedre læringsmuligheter. Tekst: Hilde Stette Foto: Normedia Klikker 5 Klikker 5 er et omfattende multimediaverktøy blant annet for for barn som ikke kan bruke tastatur. Programmet gir muligheter for lese- og skrivetrening, begrepstrening, og fremmer kommunikasjon. Med dette programmet kan barna lage egne bøker med en eller to brytere. Man kan lage tavler for kommunikasjon og skrivetavler, og hele veien uttales det barnet skriver. Barn med lese- og skrivevansker har stor nytte av dette produktet. I andre europeiske land er hjelpemidler som dette innført i grunnskolen, som et nyttig verktøy både for funksjonsfriske barn og barn med spesielle behov. Klikker 5 kan by på bilder, ord, lyd og tale, animasjoner og videoer. Med i programmet følger en del ferdige tavler som er basert på kunnskapsløftet. Omega- IS Omega Interaktiv Språklek er lansert i disse dager. Programmet er ment å stimulere språk- og kommunikasjonsutviklingen hos barn som er i ferd med å oppdage språket og skriftspråket. Programmet har utgangspunkt i et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Lund i Sverige, og er laget for at barna skal kunne se konsekvensene av det de sier og skriver. Et eksempel på dette er at hvis barnet skriver at mannen hopper over bananen, så vil det komme frem et bilde som viser at mannen hopper over bananen. Dette kan være en språklig vekkelse for mange barn. Programmet er spesielt egnet for barn over 5 år, som har reduserte språk- og kommunikasjonsevner. Minnelek Minnelek er et helt nytt dataprogram som stimulerer til hukommelsestrening for elever med konsentrasjonsvansker f.eks barn med ADHD. Studier viser at barn med konsentrasjonsvansker har stor nytte av denne type program, og at læringseffekten er svært positiv. I Sverige er denne type dataprogram svært populære. Vil du vite mer om produktet, se egen nettside for Minnelek: For flere opplysninger om Normedias produkter: 10 Ergostart 3 Oktober 2007 Ergostart 3 - Oktober