NBBL NBBLs boligpolitiske program s. 5 og s Norske Boligbyggelags Landsforbund NBBL

Transkript

1 NBBL NBBLs boligpolitiske program s. 5 og s NBBL Norske Boligbyggelags Landsforbund

2 Norske Boligbyggelags Landsforbund NBBL Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge. NBBL skal fremme boligbyggelagenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i NBBLs og datterselskaps virksomhet. NBBL skal videre arbeide for medlemmenes felles interesser, samt påvirke myndighetene slik at det føres en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle medlemmer rett til en god bolig og et godt bomiljø. NBBLs styre Landsmøtet er NBBLs høyeste myndighet og velger styret i organisasjonen. Styret skal lede forbundets virksomhet og avgir innstilling om saker som legges fram for landsmøtet. Leder: Øystein Johannesen, Vestbo Nestleder: Morten Aagenæs, OBOS Styremedlemmer: Adelheid Buschmann Kristiansen, Bodø BBL Svein Dalsbø, BONORD - Boligbyggelaget Nord Rolf Eidsæter, Møre og Romsdal BBL Berit Tiller, Trondheim og Omegn BBL Janne Karin Rasmussen, Sandnes BBL Lasse Skjelbred, Boligbyggelaget Usbl Jostein Drevdal, NBBL (ansattes representant) Styreleder Øystein Johannesen, Vestbo Norske Boligbyggelag: NBBL hadde 53 boligbyggelag som medlemmer per 31. desember Boligbyggelagene har medlemmer, forvaltede boliger, forvaltede selskaper, tilknyttede borettslag, ansatte 2 NBBL 2012

3 norske boligbyggelag i tall Boligsamvirket Norske Boligbyggelag er fellesbetegnelsen på NBBL og de boligbyggelag som er medlemmer av NBBL. Boligsamvirket er fellesbetegnelsen på NBBL, boligbyggelagene som er medlemmer av NBBL, disse boligbyggelagenes medlemmer og deres tilknyttede borettslag. Boligbyggelagenes byggevirksomhet I 2012 skaffet boligbyggelagene til veie tilsammen 2278 igangsatte boliger til sine medlemmer Antall nye boliger skaffet til veie for boligbyggelagenes medlemmer Antall igangsatte boliger iverksatt av boligbyggelagene selv var 2008 boliger i 55 prosjekter av 20 boligbyggelag. Av de igangsatte boligene i boligbyggelagene var 1610 boliger i blokk og 398 boliger i småhus. Boligbyggelagenes andel av den totale igangsetting i Norge var på nesten 7 prosent. Det ble innenfor Norske Boligbyggelag ferdigstilt 1547 boliger i I 2011 ble det ferdigstilt 834 boliger NBBL

4 norske boligbyggelag i tall Medlemsutvikling Ved utgangen av året hadde Norske Boligbyggelag medlemmer. Boligbyggelagene fikk i 2012 hele nye medlemmer. Dette er et rekordhøyt nivå på nyinnmelding. Antallet nyinnmeldte medlemmer har ligget mellom 40- og 50 tusen de siste årene Medlemsutvikling i Norske Boligbyggelag Forvaltningsvirksomhet Ved utgangen av 2012 hadde boligbyggelagene i Norske Boligbyggelag forvaltningen av boliger. Boligbyggelagenes forvaltning omfatter i alt ca forvaltningsenheter hvorav ca 70 prosent er borettslag, ca 25 prosent er boligsameier, og 5 prosent er utleieboliger, stiftelser mv. Flere detaljer om disse forhold finnes i egne statistiske oppgaver på Forvaltningsmasse Øvrige forvaltede boliger Boliger i tilknyttede borettslag NBBL 2012

5 NBBLs boligpolitiske program NBBLs boligpolitiske program Ved inngangen til valgåret 2013 vedtok NBBL et boligpolitisk 7-punktsprogram. I programmet fremmer NBBL sine synspunkter på hva som må til for å få en mer aktiv boligpolitikk som sikrer flere tilgang på en god bolig. Programmet er også ment som et innspill i den boligpolitiske debatten fram mot valget i september En egen boligminister Boligpolitikken må samles i ett departement og boligministeren bør få et politisk ansvar for tilstrekkelig boligforsyning. Det vil bidra til at boligpolitikken får nødvendig tyngde og oppmerksomhet. 2. Tiltak som gjør det enklere å etablere seg på boligmarkedet Boligprisveksten har gjort det vanskelig for mange å kjøpe seg sin første bolig. Tiltak som letter situasjonen, særlig for unge, må settes i verk. 3. Et tydelig kommunalt ansvar for tomtetilgang og boligforsyning Kommunene må tildeles et klarere definert ansvar for at det bygges et tilstrekkelig antall boliger. 6. Styrke Husbanken som boliginvesteringsbank Husbanken har gjennom lang tid vært en sterk bidragsyter til at kommunene har blitt langt mer aktive på det boligsosiale området. Tiden er nå inne for en tilsvarende satsing rundt boligplanlegging og boligbygging. 7. Økt områdefornyelse og modernisering av eksisterende boligmasse De fleste av morgendagens boliger er allerede bygd. Det må derfor satses mer systematisk på opprusting og modernisering av den boligmassen vi har. I konsentrert bebyggelse der boligene er eid av borettslag og sameier, er det svært krevende å gjennomføre omfattende fornyelsesprosesser. 4. Bedre, enklere og raskere plan- og byggeprosesser Plan- og byggesaksprosessene tar i dag for lang tid. 5. Mer fleksible byggeforskrifter Nye byggeforskrifter har fastsatt strengere krav til tilgjengelighet og universell utforming. NBBL mener at god tilgjengelighet er viktig, men ber likevel om at det åpnes opp for unntak for kravet om at alle nybygde boliger og deres uteområder skal være universelt utformet. Eitilstad brl i Oslo, levert av Usbl. Foto: Zentuevo NBBL

6 Adm.direktør har ordet Bolig blir viktig i valgkampen Norge mangler en aktiv og bred boligpolitikk. Sterkt økende boligpriser og en boligforsyning som ikke dekker behovet, har tvunget politikerne på banen. De politiske partiene har også vært inne i en prosess med nye partiprogrammer, og her har boligpolitikk vært langt mer framme som tema enn på lange tider. Ny boligmelding Et tydelig utrykk for den økte interessen rundt boligpolitikk, finner vi også i det faktum at den rød-grønne regjeringen nylig har lagt fram to stortingsmeldinger om bolig- og bygningspolitikkens utvikling. Sommeren 2012 la regjeringen fram «Gode bygg for eit betre samfunn», som ikke minst understrekte viktigheten av enklere og mer effektive byggesaksprosesser. I mars 2013 ble «Byggje- bu leve» lansert, der regjeringen trekker opp de viktigste boligpolitiske utfordringene sett fra de rød-grønne partienes ståsted. Lite forpliktende boligmelding Etter NBBLs mening tar den nye boligmeldingen opp mange og viktige utfordringer, men den er særdeles tynn når det kommer til konkrete tiltak som kan gi en mer aktiv boligpolitikk. Tiltak som kan gjennomføres for å øke boligbyggingen forholdsvis raskt, er det for eksempel svært vanskelig å få øye på. Meldingen skyver det aller meste av politikk ut i retning av fremtidig gjennomgang og vurdering. Den nye boligmeldingen er m.a.o. ganske god på å trekke opp utfordringer, men mangler nødvendig handlekraft. Men uansett hva NBBL måtte mene om regjeringens boligpolitiske melding til Stortinget, blir den et viktig dokument i tiden framover. Den vil etter all sannsynlighet utgjøre et avgjørende grunnlag for den boligpolitiske debatt som NBBL håper vil stå langt framme i valgkampen mot september NBBL etterlyser egen boligminister Som det går tydelig fram av dette heftet, har NBBL utarbeidet et 7-punktsprogram som innspill til boligdebatten. Viktigst er det å få på plass en egen boligminister. 6 NBBL 2012

7 Bildet viser Skien boligbyggelags lavenergiboliger på Einaren i Skien. 8 eneboliger i rekke og 8 leiligheter i to firemannsboliger. Boligene ble ferdigstilt vinteren ENOVA har gitt tilskudd til prosjektet. Foto: Ole Bjørn Ulsnes Det første punktet vårt dreier seg om å få på plass en større samordning av boligpolitikken på statlig nivå. Vi ønsker oss primært en egen boligminister som får et helhetlig ansvar for boligfeltet. Slik det er nå, er ansvaret for boligpolitikken delt mellom Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet og dessuten en rekke andre departementer. Økt boligbygging Vi trenger en boligminister fordi høy befolkningsvekst krever økt boligbygging. Årlig bygger vi nå nesten boliger for lite. Etterslepet øker og problemene vokser. Særlig er det en utfordring i og rundt de største byene. Boligministeren må sørge for gode rammebetingelser for en boligbygging tilpasset befolkningsveksten. Det er kamp om gode og egnede tomter. Gode boligtomter er et knapt gode, og høy boligbygging fører til konflikter. Det er viktig at boligministeren får samordningsansvar for de prioriteringer som må gjøres i forhold til alle innsigelsesinstansene. I pressområdene i og rundt de største byene må bolig gis høy prioritet. Enklere boligetablering for unge. En annen viktig utfordring for boligministeren er at det er blitt vanskelig å skaffe seg sin første bolig. Det snakkes om et klasseskille på boligmarkedet mellom de som har foreldre som kan bidra økonomisk, og de som må greie seg på egenhånd. Derfor ønsker NBBL en styrking av BSU-ordningen, effektiv bruk av startlån, flere studentboliger og statlig støtte til bygging av flere utleieboliger. Raskere plan- og byggeprosesser. Planprosessene tar for lang tid. En boligminister vil kunne holde trykket oppe i dette viktige arbeidet som nå er startet med basis i regjeringens byggemelding. I pressområder er det ikke bare «presskommunen», men også omegnskommunene som må ta et ansvar for boligforsyningen. Dette gjør seg ikke selv. Etablering og sikring av mer forpliktende kommunalt samarbeid, vil være en sentral utfordring for boligministeren. NBBLs boligpolitiske konferanse i juni 2013 I tilknytning til NBBLs landsmøte i juni, inviterer NBBL til boligdebatt den 12. juni på Hotell Bristol i Oslo. Sentrale politikere fra en rekke ulike partier vil her delta i en paneldebatt ledet av Terje Svabø. Både NBBLs 7-punktsprogram og den nye boligmeldingen vil danne et grunnlag for debatten. NBBL håper på en frisk ordveksling som kan bidra til at bolig blir et sentralt tema i valgkampen. NBBL

8 1 Boligminister NBBLs boligpolitiske program 1. En egen boligminister Boligpolitikken må samles i ett departement og boligministeren bør få et politisk ansvar for tilstrekkelig boligforsyning. Det vil bidra til at boligpolitikken får nødvendig tyngde og oppmerksomhet. God boligpolitikk gir folk gode liv. Foto: Kjell-Inge Søreide En egen boligminister I dag er boligpolitikken spredd på flere departementer: Først og fremst gjennom at planog bygningspolitikken er delt mellom Miljøverndepartementet (planloven) og Kommunalog regionaldepartementet (bygningslovgivningen). I tillegg ligger det en rekke andre boligog bygningsrelaterte saksområder i mange departementer; så som bustadoppføringslova i Justisdepartementet, studentboliger i Kunnskapsdepartementet, omsorgsboliger i Helseog omsorgsdepartementet osv. NBBL mener det er viktig å samle en større del av ansvaret for bolig- og planpolitikken i ett departement, ledet av en boligminister. Som nasjon står vi overfor boligpolitiske utfordringer som krever større statlig innsats og engasjement enn i dag. Norge har hatt sterk befolkningsøkning - særlig i og rundt de største byene. Vi er inne i en stor ungdomsbølge som betyr at antallet nye ungdommer som skal etablere seg, øker med ca per år, og, ikke minst, vi får en formidabel eldrebølge som vil kreve helt spesielle tilpasninger av boligmassen. I media: Det er ikke bare NBBL som har etterlyst en boligminister og mer aktiv boligpolitikk. 8 NBBL 2012

9 Det er viktig å samle ansvaret for boligog planpolitikken i ett departement. NBBL

10 2 Boligetablering Unge skal ha en reell mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Tanya S. Wallin 10 NBBL 2012

11 Boligetablering 2 NBBLs boligpolitiske program 2. Tiltak som gjør det enklere å etablere seg på boligmarkedet Boligprisveksten har gjort det vanskelig for mange å kjøpe seg sin første bolig. Tiltak som letter situasjonen, særlig for unge, må settes i verk. NBBL vil at: Boligsparing for ungdom (BSU-ordningen) må forbedres. Det årlige sparebeløpet økes fra 20 til kroner og totalbeløpet en person tilsammen kan spare på sin BSU-konto, dobles til kroner. Flere unge må kunne benytte seg av startlån fra Husbanken. Regelverket som bestemmer hvem som kan få startlån må bli enklere og mer forutsigbart. 15 prosentkravet til egenkapital ved boligkjøp må mykes opp og gjøres mindre absolutt. Statlig støtte må gis til bygging av utleieboliger med rimelig leie særlig rettet mot unge og enslige. Et slikt utleietilbud bør etableres i samarbeid mellom kommuner og private aktører, som boligbyggelag. Det må bygges studentboliger årlig - dobbelt så mange som i dag. I media: Både NBBL og boligbyggelag har etterlyst bedre rammebetingelser for bygging av utleieboliger. Enklere boligetablering Egenkapital Høy boligprisvekst sammen med strengere egenkapitalkrav har gjort det vanskeligere for unge å kjøpe sin første bolig. Samtidig står vi overfor en klar økning i ungdomskullene. For NBBL har det alltid vært viktig at unge har en reell mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Med kravet til 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig er det enda viktigere at ungdom sparer. Når staten innfører strenge krav til egenkapital for kjøp av bolig, burde det være en selvfølge at staten samtidig sørger for best mulig tilrettelegging for økt sparing. Leiemarkedet Norge har et begrenset leiemarked. Per i dag utgjør ikke-kommersielle utleieboliger kun fire prosent av det totale antallet boliger. Dette er svært lavt sammenlignet med våre naboland. Store ungdomskull og mange arbeidsinnvandrere fører til stor kamp om disse boligene. Det er derfor krevende for ungdom å finne en leiebolig. Det er også et betydelig underskudd på studentboliger som fører til et ytterligere press på et lite leiemarked. NBBL har flere ganger hevdet at boligmarkedet skriker etter en profesjonell ikke-kommersiell utleiesektor. NBBLs tall viser at 70 prosent av boligbyggelagene ønsker å bidra til flere utleieboliger. Disse boligene blir ikke bygget fordi Husbanken ikke gir økonomisk tilskudd til prosjekter der kommuner og private utbyggere, som f.eks boligbyggelag, samarbeider om å bygge og tilby boliger. NBBL

12 3 Kommunalt ansvar NBBLs boligpolitiske program 3. Et tydelig kommunalt ansvar for tomtetilgang og boligforsyning Kommunene må tildeles et klarere definert ansvar for at det bygges et tilstrekkelig antall boliger. NBBL vil at: Kommunene pålegges å lage langsiktige boligplaner basert på forventet befolkningsutvikling. Planene bør inkludere fornyelse og fortetting av eksisterende boligområder. Det etableres fornuftige regionale utbyggingsmønstre basert på forpliktende kommunalt samarbeid der staten gir føringer blant annet gjennom rikspolitiske retningslinjer. Det skal gis direkte statlige økonomiske stimulanser til økt boligbygging. På sikt bør dette vurderes innlemmet i det statlige inntektssystemet for kommunene. Det er viktig at regional- og lokalpolitikere evner å lage langsiktige boligplaner. Kommunalt ansvar for tomtetilgang og boligforsyning Det er kamp om plassen Tilgangen på godt egnede boligtomter med gode lys- og solforhold i pressområdene, er knapp. SSBs prognoser tilsier at ikke mindre enn nærmere en million skal bosettes fram til 2030 i og rundt de store byområdene. Derfor må boligbygging prioriteres, og det må bli tillatt å bygge høyere og tettere rundt kollektivknutepunktene. Det er viktig at regional- og lokalpolitikere evner å lage langsiktige boligplaner basert på forventet befolkningsutvikling. Fornyelse og fortetting er viktige stikkord. Aktiv tomtepolitikk Den rød-grønne regjeringen gikk i sin første regjeringserklæring inn for å utvikle en gunstig låneordning slik at kommunene kunne føre en mer offensiv tomtepolitikk og helhetlig områdeplanlegging. Det var snakk om å utvikle låneordninger som skulle sette kommunene i stand til oppkjøp av tomter og gi kommunene ressurser til å drive aktiv områdeplanlegging. Dette er et forslag som både NBBL og andre aktører har støttet opp om, men som aldri har blitt fulgt opp av den rød-grønne regjeringen. Kommunene fører en mer aktiv tomtepolitikk, og de må få økte muligheter til å kjøpe tomter for regulering og videresalg. Det bør etableres bedre finansielle ordninger for kommunene på området; gjerne gjennom Husbanken. Det må spesielt legges til rette for bebyggelse rundt kollektivknutepunkter I media: Høy befolkningsvekst fører både til økt kamp om plassen og krav om økt boligbygging. 12 NBBL 2012

13 Det er sjelden at et boligprosjekt kan sies å forandre et bysentrum. Men med StorBergens prosjekt er det faktisk slik. Os Sjøfront ligger få minutters gange fra Os sentrum. Her kan man bo ved sjøen i en topp moderne leilighet. Stedet ligger åpent og lyst til med utsyn mot fjell og fjord. Ny strandpromenade binder Sjøfronten sammen med Osøyro. Dette fornyer Os sentrum. Foto: Vidar Langeland NBBL

14 4 Plan og byggeprosesser NBBLs boligpolitiske program 4. Bedre, enklere og raskere plan- og byggeprosesser Plan- og byggesaksprosessene tar i dag for lang tid. NBBL vil at: Det etableres rikspolitiske retningslinjer som sikrer at boligforsyning gis høyere prioritet i planprosesser enn i dag. Det etableres et forpliktende avtaleverk mellom stat og kommuner for å oppnå bedre sammenheng mellom utvikling av infrastruktur og boligbygging. Det statlige innsigelsesinstituttet gjennomgås. Målet må være færre innsigelsesmuligheter og sterkere statlig samordning slik at det blir enklere å gjennomføre bygging av boliger. Dagens regelverk gås kritisk igjennom med sikte på å fjerne hindringer for økt boligbygging. NBBL har i ulike sammenhenger påpekt at høy befolkningsvekst fordrer en mer aktiv kommunal tomte- og planpolitikk. Plan- og byggeprosesser Gjennomgang av innsigelsesinstituttet Jakten på nye tomter utløser ulike typer konflikter; enten vi snakker om friluftinteresser, biologisk mangfold, arkeologiske og antikvariske interesser, jordvern, næring vs. boliger eller indignerte naboer. I dag er det 22 statlige og regionale organer som kan stanse kommuneplaner og reguleringsplaner. Rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre», utarbeidet av Asplan Viak for Kommunenes Sentralforbund, viser at det fremmes innsigelser i ca 50 prosent av alle kommuneplaner. Kommunene opplyser i rapporten at dette i snitt forsinker kommuneplanprosessen med 10 måneder. At innsigelsene hindrer effektive byggeprosesser, kan det ikke herske tvil om. Her er det et betydelig behov for samordning, opprydding og ikke minst en innskjerping av regelverket. Gode bygg for eit betre samfunn Statsråd Liv Signe Navarsete presenterte den første stortingsmeldingen om norsk bygningspolitikk; «Gode bygg for eit betre samfunn» sommeren NBBL ser fram mot effekten av forenklingene som det er lagt opp til i plan- og bygningslovgivningen. Regjeringen har lagt fram tidenes første stortingsmelding om bygningspolitikken. I høringsuttalelsen vektla NBBL at tiltak som raskt kan settes i verk, må skilles fra tiltak som må gjennom et større lovarbeid. Det viktigste er å få samlet det statlige ansvaret for plan- og byggesak i et departement med en egen boligminister for å få trøkk på dette viktige arbeidet. 14 NBBL 2012

15 Byggeforskrifter 5 NBBLs boligpolitiske program 5. Mer fleksible byggeforskrifter Nye byggeforskrifter har fastsatt strengere krav til tilgjengelighet og universell utforming. NBBL mener at god tilgjengelighet er viktig, men ber likevel om at det åpnes opp for unntak for kravet om at alle nybygde boliger og deres uteområder skal være universelt utformet. NBBL vil at: Unntakene i hovedsak bør gjelde for mindre boliger, primært rettet mot ungdom. Det gis unntak der universell utforming av utearealer blir svært kostbart. Det gis fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme og økt teknologinøytralitet. Det må gis unntak for tilgjengelighetskravene for de minste boligene rettet mot ungdom. Fleksible byggeforskrifter Byggeforskriftene har strenge krav til tilgjengelighet og universell utforming. Med tanke på den kommende eldrebølgen, er NBBL i utgangspunktet enig i disse kravene. Utfordringen for boligbyggere av sentrumsnære småleiligheter, er at dette er svært kostnadskrevende krav. For å øke tilbudet av boliger det er stor etterspørsel etter, ønsker NBBL at det skal være mulig å gi unntak for kravet om tilgjengelighet for de minste boligene rettet mot ungdom. Regjeringen har tilpasset kravene til tilgjengelighet for studentboliger slik at det er tilstrekkelig at kun 20 prosent av disse oppfyller alle krav. Begrunnelsen er at disse boligene er midlertidige. Vår erfaring er at de fleste småleiligheter er midlertidige for kjøperne, men de DAGENS NÆRINGSLIV FREDAG 17. AUGUST Ber om fred mellom små leilighetene er inngangsbilletten Apple og Samsung. til boligmarkedet for veldig mange unge. SE NESTE SIDE FOR ALLE. Hun er studentleder og funksjonshemmet, men føler seg mest hjemme i studentboliger som ikke er spesialtilpasset funksjonshemmede. Birgit Skarstein mener bygging av flere studentboliger er viktigere enn å sikre at alle er tilrettelagt for funksjonshemmede. Foto: Gunnar Bløndal Uten tall OSLO: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) kan ikke opplyse om hvor mange rullestolbrukere som finnes i Norge. Nei, det har vi nok ikke oversikt over, sier kommunikasjonsansvarlig Ove Helset i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør andelen av befolkningen i alderen som «Bruker krykke, gåstol, rullestol, (hvit) stokk, førerhund» under 0,45 I media: prosent. I offisiell statistikk er derfor andelen opptitt med «null». Likevel er tilpasning til denne brukergruppen gjort til et absolutt krav til alle nye Studentsamskipnaden fikk gjennomslag bygninger. for at ikke absolutt alle Vi må stadig imøtegå utsagn fra eiendomsutviklere med profittinteresse som trekker frem funksjonshemmede som studentboliger behøver å være universelt fordyrende gruppe. og utformet. setter NBBL mener at grupper opp mot hverandre, sier kommunikasjonsansvarlig Ove Helset i FFO. en tilsvarende lettelse i tilgjengelighetskravet Er det rimelig å kreve at bør kunne gjelde for nye alle nye boliger blir tilrettelagt for en gruppe som ingen kjenner størrelsen på, utover at den er veldig, veldig liten? småleiligheter myntet på ungdom. Det er komplisert å snakke om tall, og man må samtidig løfte blikket litt. Universell utforming av bygninger er ikke bare av hensyn til funksjonshemmede. Det kommer deg og meg til gode om vi opplever en eller annen form for bevegelseshemming av kortere eller lengre varighet. Samfunnet skal være tilgjengelig for alle, sier Ove Helset i FFO. NYE DYRE KRAV DN TALENT 26 Vi sliter med å bygge til den prisen selv etter gamle byggeforskrifter, sier Trond Bakke. Hensynet til funksjonshemmede bidrar dermed til å gjøre en studentbolig i Oslo i snitt kroner dyrere for Studentsamskipnaden. Mener 20 prosent er nok Vi ønsker å tilby rimelige og gode boliger for studenter. Skal vi kunne bygge og samtidig Fredag 19. august 2012 opprettholde et akseptabelt leienivå, må vi gå kraftig ned i standard. Alternativet er andre krav til små boliger tilpasset unge mennesker i en begrenset fase av livet, sier Bakke. Det må finnes løsninger som sikrer funksjonshemmede det de trenger av tilrettelegging uten at én gruppe blir stilt ut som fordyrende elementer. Det er nok at 20 prosent av nye studentboliger er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Samtidig må kostnadstaket for statsstøtte heves og nye byggekrav følges av økte bevilgninger, mener Birgit Skarsten. Besøk Ingen kan i dag si eksakt hvor mange unge i studiealder som har bruk for tilrettelagte boliger. Ifølge Statistisk sentralbyrå er andelen nordmenn i alderen åringer i Norge som bruker «krykke, gåstol, rullestol, (hvit) stokk, førerhund» så liten at den ikke fremkommer på noen statistikk. Det er ikke den største delen av befolkningen som sitter i rullestol, medgir generalsekretær Martin Nielsen organisasjonen Unge Funksjonshemmede. Er det da rimelig at behovene til en så liten gruppe blokkerer for at boligbehovene til Populært kalt «Tek 10», formeldt «Forskrift om tekniske krav til byggverk» som trådte i kraft sommeren Inneholder utdypende bestemmelser til plan- og bygningsloven. Nytt i Tek 10 er blant annet krav til energiforbruk, innemiljø og «universell 2012 utforming». DAGENS Det NÆRINGSLIV siste skal sikre at FREDAG 17. AUGUST alle bygg er tilgjengelige, også for personer med nedsatt funksjonsevne. Tek 10 har vært omstridt, ikke minst fordi eiendomsutviklere mener kravene gjør nye boliger uforholdsmessig dyre. Men anslag over nye byggekostnader spriker stort. Blokkerer blokker: I Oslo bruker 12 av 7700 beboere av studentboliger rullestol. Krav om tilpasning for funksjonshemmede bidrar til å stanse bygging av nye studentboliger, ifølge Studentsamskipnaden. flere tusen boligsøkende blir dekket? De som trenger tilrettelagte boliger har masse venner. Hensikten med universell tilgjengelighet er at folk både skal kunne bo i egen leilighet og ha mulighet til å besøke andre, sier Martin Nielsen i Unge Funksjonshemmede. lars.nygaard@dn.no NBBL

16 6 Husbanken NBBLs boligpolitiske program 6. Styrke Husbanken som boliginvesteringsbank Husbanken har gjennom lang tid vært en sterk bidragsyter til at kommunene har blitt langt mer aktive på det boligsosiale området. Tiden er nå inne for en tilsvarende satsing rundt boligplanlegging og boligbygging. NBBL vil at: Husbanken får en viktigere posisjon som finansieringskilde og kompetansesenter for nybygging og utbedring av boliger. I media: I et debattinnlegg i DN i februar 2013 reiste NBBL spørsmål ved om Husbanken i dag brukes på en riktig måte. 24 DEBATT Hva er Husbankens oppgave? INNLEGG Bolig I midten av januar sendte Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sitt årlige tildelingsbrev til Husbanken. Bak denne byråkratiske tittelen skjuler det seg et uhyre viktig boligpolitisk dokument, der den politiske ledelsen i KRD gir Husbanken klar beskjed om hva som skal være institusjonens viktigste mål og satsingsområder for kommende år. Og hva er førsteprioritet for Husbanken i 2013? Jo, den skal bistå kommunene i deres boligsosiale arbeid. Det er intet galt eller nytt i dette. Husbanken har gjennom en årrekke fått dreid sitt mandat i en mer selektiv og boligsosial retning, og Husbanken har utvilsomt bidratt til en klar forbedring i kommunenes boligsosiale innsats. Det er først når vi går over på de to neste satsingsområdene for 2013 at det virkelig er grunn til å stusse. På andre plass kommer implementering av ny lov om bostøtte, og på tredje flere forbilde- og pilotprosjekter med kvaliteter som går ut over minstekravene i teknisk forskrift. Og dett var dett. I satsingsområder for Husbanken står det ingenting om utfordringen med å SAVNER RET- NING. Thor Eek. Porsgrunn, Bamble og Borgestad bbl bygger i Hovenga allé prosjektet Bo Sammen. Foto: Lars Christensen. debatt@dn.no Helseminister Jonas Gahr Støres tiende bud til sykehusene handler om bedre ledelse. Men dagens ledelsesideologi i sykehusene har spilt fallitt. Ansvar og beslutninger må flyttes nærmere pasientene, skriver Hege Gjessing, Legeforeningens president. Fornyelse nedenfra INNLEGG Ledelse «M Her er ikke problemet ansvarsfraskrivelse, men mangel på reell innflytelse i beslutningsprosesser. Etter innføring av helseforetaksmodellen i 2001 ble denne utfordringen enda større. I lovforslaget til Stortinget ble reformen kalt en ledelses- og ansvarsreform. Det begrepet som hyppigst er nevnt i forslaget er «myndiggjøring av ledelsen» i helseforetaket ved å øke deres kompetanse, rolleforståelse og gjennomføringsevne. Slik er det ikke blitt. FAFO presenterte i desember 2012 en rapport som viser erfaringer fra omtrent tre tusen ledere i helseforetak. Ti år etter sykehusreformen er det bare én av fire ledere som mener reformen har Husbanken som boliginvesteringsbank NBBL mener at Husbanken bør bidra til mer og bedre boligplanlegging og boligbygging i kommunene. Regjeringspartiene har selv uttalt at de ønsker å bruke Husbanken aktivt for å sørge for MANDAG 4. FEBRUAR 2013 DAGENS NÆRINGSLIV tilstrekkelig nybygging. Aktiv bruk av Husbanken I dagens situasjon med for lav boligbygging, bør Regjeringen bruke Husbanken mer aktivt for å øke boligbyggingen. Lånemidler kan kanaliseres mot målrettede byggeprosjekter for ungdom; også flere utleieboliger. Boligprosjekter for eldre Like viktig er det å få fram flere boligprosjekter godt tilpasset eldre brukergrupper. Det siste vil frigjøre flere boliger på bruktmarkedet, både for barnefamilier og ungdom. få bygd nok boliger i et land som yndigheten går, ansvaret består», skriver BI-rektor Tom Colbjørnsen i DN 21. januar og peker på at statlige ledere fratas makt og myndighet. Årsaken er detaljert målstyring og konsensusledelse. Resultatet er ansvarsfraskrivelse og lite fornyelse. Colbjørnsens medisin er å gi ledere færre mål og større myndighet. Her er Legeforeningen helt enig. Men der Colbjørnsen etterlyser mer myndighet til helseforetakene og sykehusledelsen, mener vi at den største ledelsesutfordringen i en kompleks kompetanseorganisasjon som et sykehus er, vært vellykket. Og det er stor ligger på europatoppen i befolkningsvekst. Det står heller ingenting om sterkt økende bolig- og byggepriser og økende vanskeligheter med å etablere seg på boligmarkedet for store grupper. Det står heller ingenting om en kommende eldrebølge og de utfordringer dette representerer for boligplanleggingen i norske kommuner. At Husbanken eventuelt også kunne bistå norske kommuner med en slik type planlegging, står det derfor heller ikke noe om. Thor Eek, admin.dir., Norske Boligbyggelag Etikk er toppledelsens ansvar INNLEGG Ledelse DN I august 2012 advarte adm. dir. Thor Eek i NRK Dagsrevyen mot at Husbanken var i ferd med å gå tom for lånemidler. En måned senere tilførte Regjeringen 5 milliarder i ekstra lånemidler. hadde mandag 28. en kronikk Njanuar Nmed tittel «Etikk og egeninteresse». Her presenteres en eksamensoppgave fra BI hvor studentene skal ta stilling til interessekonflikter i rollen som finansiell rådgiver i en bank. ligger i manglende myndighet i den i den pasientnære sykehusvirksomheten. Helseminister Jonas Gahr Støre grep tak i denne utfordringen i sin tale til sykehusene 30. januar. I sitt tiende bud påpeker Støre behovet for bedre ledelse på alle nivåer i sykehusene. Det forplikter. Førstelinjeledere er den gruppen av ledere som står nærmest pasientbehandlingen og som forvalter størstedelen av de samlede ressursene i sykehusene. Disse lederne er helt avgjørende for at vi har en helsetjeneste preget av kvalitet, trygghet og respekt. Det er flott at BI gir en slik oppgave til sine studenter. Min erfaring som kunde i finansmarkedet tilsier at problemstillingen er meget relevant. Problemstillingen må også løftes opp til finansforetakenes øverste ledelse. Det er ledelsen som etablerer grunnlaget for eventuelle interessekonflikter, gjennom måten virksomheten blir organisert forskjell mellom ledernivåene i foretakene. Toppledelsen har en helt annen vurdering av reformen enn de pasientnære ledernivåene. Topplederne legger vekt på styrket økonomistyring og bedre økonomiske resultater. Bare tre av ti avdelingsledere mener reformen har vært vellykket, og bare to av ti seksjons- og enhetsledere. Dette samsvarer særdeles dårlig med intensjonen i reformen. Ledere på avdelings- og enhetsnivå opplever måleparametere og rapporter som for mange og for omfattende. Mange ledere på lavere nivåer opplever også en vanskelig og deler ut incentiver på. Min erfaring er fra et kundeforhold innen finansiell rådgivning fra Private Banking i Nordea. Rådgiverne tar her betalt for sine råd. Samtidig styrer de kundens investeringer ukritisk mot transaksjoner og posisjoner der banken har interesser som åpenbart ikke er sammenfallende med kundens. Forståelse hos rådgiverne for Fra Enova til Husbanken Husbanken bør komme sterkere inn som samordner, tilskuddsforvalter og rådgiver innen energieffektivisering. Enovas virkemidler rettet mot boligbygg bør derfor overføres til Husbanken. Ofte vil det være gunstig å foreta flere typer oppgradering samtidig. Husbanken kan se helheten og har mulighet til å tilby en finansieringspakke som blant annet vil stimulere til mer energieffektive og bedre tilgjengelige bygg. Det er for lang avstand mellom der beslutninger fattes og der faget utøves og utvikles økonomisk situasjon og lite handlingsrom for ledelse. De viser til et sterkt press ovenfra om telling og rapportering. Flere beskriver en byråkratisering som fører til mindre tid til viktige oppgaver, gjerne relatert til pasientbehandling. RELEVANT OPPGAVE PÅ BI.Henrik Torgersen. problemstillinger knyttet til interessekonflikt synes å være totalt fraværende. Forholdene i Nordea er behørig beskrevet i rapport fra ANSVAR OG BESLUTNING. Hege Gjessing, Legeforeningen. I praksis viser det seg at målformuleringer og utvikling av konkrete strategier i liten grad forankres nedover i organisasjonen. Også Riksrevisjonen har pekt på behovet for å involvere ansatte og mellomledere i økonomi- og budsjettprosesser. Finanstilsynet som er omtalt i DN 16. januar under tittelen «Får stryk av Finanstilsynet». Her rettes det sterk kritikk mot bankens håndtering av interessekonflikter. Jeg tror ikke forholdene i Nordea er enestående og håper ledere i alle finansforetak i Norge leser ovennevnte rapport fra Finanstilsynet. Her har de et utmerket utgangspunkt for å revurdere organisasjon, incentiver og instrukser slik at det blir lagt til rette for at deres 16 NBBL 2012

17 Fornyelse og modernisering 7 NBBLs boligpolitiske program 7. Områdefornyelse og modernisering av eksisterende boligmasse De fleste av morgendagens boliger er allerede bygd. Det må derfor satses mer systematisk på opprusting og modernisering av den boligmassen vi har. I konsentrert bebyggelse der boligene er eid av borettslag og sameier er det svært krevende å gjennomføre omfattende fornyelsesprosesser. NBBL vil at: Det etableres et langsiktig moderniseringsprogram med økonomiske stimuleringsordninger, ikke minst til etterinstallering av heis, energieffektivisering og områdeoppgradering. Det lages en egen teknisk forskrift tilpasset rehabiliteringsprosjekter. Områdefornyelse og modernisering Boligbyggelagene forvalter nærmere boliger i boligselskap over hele landet. Mange av disse boligene ble bygget i en tid med helt andre tekniske krav og må rustes opp for å møte framtidens miljøutfordringer og endring i befolkningsstruktur. Det må satses mer på systematisk opprusting og modernisering av eksisterende boliger og boområder. NBBL ønsker at det etableres et langsiktig moderniseringsprogram med økonomiske stimuleringsordninger, ikke minst til etterinnstallering av heis, energieffektivisering og områdeoppgradering. Heis Heis er viktig infrastruktur for samfunnet, og det er en viktig forutsetning for at eldre kan bo hjemme lenger. Det kan ikke forventes at det utelukkende er den enkelte beboer som skal betale for noe hele samfunnet har betydelig nytte av, mener NBBL. NBBL krever egen teknisk forskrift tilpasset rehabiliteringsprosjekter Det må lages en egen teknisk forskrift for rehabilitering som gjør rehabilitering enklere enn dagens gjeldende tekniske forskrifter tilsier. Kravene ved rehabilitering må balanseres mellom ønske om god kvalitet og behovet for at rehabilitering settes i gang frivillig. I Norge har vi en eierlinje i boligsektoren hvor nærmere 80 prosent eier sin egen bolig. Derfor er vi avhengig av at styrer og generalforsamlinger i borettslag og sameier vedtar rehabiliteringsprosjekter. For strenge krav kan gjøre rehabilitering for kostbart til at en får igangsatt slike tiltak. Det beste må ikke bli det godes fiende. I media: NBBL har gjennom lang tid forsøkt å få bedre økonomiske støtteordninger til etterinstallering av heis i eksisterende blokker. Her er bl.a. oppslag om heis fra Årdal og Mo i Rana NBBL

18 Bolig for alle Bolig for alle Tidlig i under fanen Bolig for alle - tok LO, NHO, NBBL, Boligprodusentenes Forening, BNL og Fellesforbundet initiativ til en bred allianse med krav om en langt mer aktiv boligpolitikk. Målet er å øke boligbyggingen i Norge. En rekke andre organisasjoner har i etterkant sluttet seg til oppropet. Bolig for alle Vi ser med bekymring på det stadig økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging i Norge. Bare i 2012 ble det bygget færre boliger enn behovet tilsier, og uten nye boligpolitiske grep vil dette gapet øke de kommende årene. Resultatet er en urovekkende prisvekst og at mange stenges ute fra boligmarkedet. De velstående har råd til å bli eiere, mens andre henvises til et presset utleiemarked. Særlig gjelder dette unge og innvandrere som ikke kan støtte seg på en velstående foreldregenerasjon. Konsekvensene for nasjonens økonomi, verdiskaping og velferdstjenester, kan på sikt bli svært alvorlige når arbeidskraften ikke makter å bosette seg der hvor arbeidsplassene er. Hovedutfordringen er at det er bygd og fortsatt bygges for få boliger. For å tette gapet trengs blant annet klar ansvarsfordeling på myndighetssiden, helhetlig planlegging, færre nye krav og bedre incentiver til å legge til rette for økt boligbygging. Underskriverne står sammen om følgende: Manglende boligbygging er et nasjonalt problem, og boligbygging må bli et nasjonalpolitisk ansvar Det må bygges nok boliger til at alle har råd til å bo Boligbyggingen må holde tritt med befolkningsveksten (p.t boliger per år) Hensynet til boligbygging må veie tyngre enn andre gode formål Boligbygging, samferdsel og arbeidsmarked må ses i sammenheng Utbygging av kollektivtransport i byene og i intercitytriangelet må prioriteres Det må bli enklere å bygge boliger - forskrifter og lover som regulerer boligbygging må gjøres mindre rigide Bygging av studentboliger og andre utleieboliger må økes Roar Flåthen LO- leder Landsorganisasjonen i Norge Kristin Skogen Lund adm. direktør Næringslivets Hovedorganisasjon Arve Bakke Forbundsleder Fellesforbundet Jon Sandnes adm. direktør Byggenæringens landsforening Thor Eek adm. direktør Norske Boligbyggelag Per Jæger adm. direktør Boligprodusentene 18 NBBL 2012

19 NBO konferanse Styret i NBO etter konferansen i Oslo Fotograf: Arash A. Nejad. NBO-konferanse i Oslo 2012 Hvert annet år arrangerer NBO, interesseorganisasjonen for kooperative og allmennyttige boligorganisasjoner i Norden, sin årskonferanse. NBO-konferansen i 2012 ble arrangert i Oslo. Den samlet deltakere fra Sverige, Danmark, Island og Norge. Konferansen ble avsluttet med båttur på Oslofjorden, der deltakerne fikk se Oslos mange byggeprosjekter fra sjøsiden. NBOs boligpris Den nyopprettede «NBOs bostadspris» gikk til et nybygget bolighus der man har forent bokvalitet, miljøhensyn og økonomiske løsninger med god arkitektur. Vinneren var det danske Lærkehaven. Bildet viser fra venstre NBOs leder Kurt Eliasson, vinner av NBOs bostadspris 2012 Palle Jørgensen Boligforeningen Ringgården og juryleder Bård Isdahl. Fotograf: Arash A. Nejad. NBBL

20 Organisasjon Borettslagsboka ble lansert i oktober 2012, og er en revidert utgave av «Vi bor i lag- boka om borettslag». Den ble første gang utgitt i 1981 og har siden vært et nyttig oppslagsverk for styremedlemmer og andre som vil vite mer om borettslag. Organisasjonsrettet arbeid En viktig del av NBBLs arbeid er å samle boligbyggelagene i Norge og skape arenaer for erfaringsutveksling, samordning og samhandling. Dette arbeidet er en forutsetning for NBBL som interesseorganisasjon. Organisasjonsarbeidet er rettet mot boligbyggelagene. Målet er at boligbyggelagene utvikler og vedlikeholder et høyt faglig nivå, og at de er profesjonelle i sin virksomhet NBBLs opplæringsvirksomhet skaper arenaer for kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og samhandling mellom boligbyggelag. NBBL-advokatene tilbyr juridisk rådgivning for boligbyggelagene. Advokatene i NBBL er spesialister på bolig- og eiendomsrett og boligbyggelagsrelatert jus. De er rådgivere for boligbyggelagene i forbindelse med oppfølgning av forvaltede boligselskaper, ved utvikling og oppføring av nyboligprosjekter og omsetning av eiendom. Advokatene bistår boligbyggelagene i forbindelse med samarbeid og fusjoner, og de arbeider med NBBLs interessepolitiske arbeid gjennom påvirkningsarbeid, komitéarbeid og oppfølging av lovgivningsprosesser, inklusive høringsuttalelser. 20 NBBL 2012