Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr Utgitt 14. januar 2016

2 Innhold Side Forskrifter 2011 Mars 29. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Trøgstad (Nr. 1566) Okt. 14. Forskrift om friluftsaktivitetar ved Melsvatn, Time (Nr. 1783) Feb. 14. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, Rygge (Nr. 1786) Aug. 16. Forskrift om fredning av Fredriksten festning, Halden kommune gnr. 160 bnr. 241, Halden (Nr. 1965) Sept. 11. Forskrift om skilting, Rendalen (Nr. 1967) Mars 10. Forskrift om beregning og innkreving av anløpsavgift, Træna (Nr. 1968) Juni 19. Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg, Namsos (Nr. 1969) Sept. 7. Forskrift om gebyrregulativ for behandling av planforslag og konsekvensutredning, byggesaker/ulovlige tiltak/tilsyn, delingssaker/oppmålingsforretning m.m. og havneavgifter, Storfjord (Nr. 1106) Sept. 7. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Storfjord (Nr. 1107) Sept. 23. Forskrift om kommuneplan for Bjerkreim (Nr. 1108) Sept. 24. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Karasjok sør 2015, Karasjok (Nr. 1109) Sept. 24. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Kautokeino sørvest 2015, Kautokeino (Nr. 1110) Sept. 24. Forskrift om endret jakttid for elg i 2015, Marker (Nr. 1112) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder (Nr. 1113) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1114) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 1115) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold (Nr. 1116) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud (Nr. 1117) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo og Akershus (Nr. 1118) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1119) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 1120) Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1121) Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Finnmark (Nr. 1148) Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Troms (Nr. 1149) Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nordland (Nr. 1150) Okt. 7. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Meløy og Rødøy (Nr. 1152) Juni 17. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Rælingen (Nr. 1180) Sept. 29. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Lenvik og Tromsø (Nr. 1181)

3 Okt. 2. Forskrift om felles adressesystem for kommunane Askvoll, Fjaler og Hyllestad (Nr. 1182) Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Hordaland (Nr. 1183) Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Rogaland (Nr. 1184) Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane (Nr. 1185) Sept. 3. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Hemnes (Nr. 1198) Okt. 14. Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Grane (Nr. 1200) Sept. 10. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Tydal (Nr. 1216) Okt. 8. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Snillfjord (Nr. 1217) Okt. 22. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Krødsherad (Nr. 1218) Okt. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 1219) Okt. 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vågå (Nr. 1251) Sept. 24. Adresseforskrift for Stryn (Nr. 1268) Okt. 6. Føresegn om gebyr for handsaming av søknader om løyve til handel med fyrverkeri, Kvam (Nr. 1269) Okt. 19. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Grimstad (Nr. 1270) Nov. 3. Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Hemnes (Nr. 1271) Nov. 6. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 1272) Aug. 27. Forskrift for vatn- og avlaupsgebyr, Hornindal (Nr. 1310) Okt. 26. Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter m.m., Hobøl (Nr. 1313) Okt. 26. Forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Hobøl (Nr. 1314) Nov. 10. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2016, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1319) Nov. 17. Forskrift om stenging av område ved Gåsvær i Troms for fiske etter norsk vårgytende sild med not og trål i 2015, Troms (Nr. 1322) Nov. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Klæbu (Nr. 1343) Nov. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Molde (Nr. 1344) Nov. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1345) Nov. 23. Forskrift om politivedtekt, Sula (Nr. 1346) Nov. 25. Forskrift om nedgravne oljetankar, Fitjar (Nr. 1349) Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for private plansaker, Eid (Nr. 1381) Nov. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Rennebu (Nr. 1382) Des. 2. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1383) Sept. 23. Forskrift om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Oslo (Nr. 1423) Okt. 22. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Sauherad (Nr. 1424) Nov. 12. Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Vestre Slidre (Nr. 1425) Nov. 18. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Orkdal (Nr. 1426) Nov. 19. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Porsanger (Nr. 1427) Nov. 25. Forskrift for jakt på elg, hjort og rådyr, Norddal (Nr. 1428) Des. 4. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1429) Endringsforskrifter 2014 Mars 27. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan (Nr. 1966) Sept. 24. Endr. i forskrift om boligsoneparkering, Sarpsborg (Nr. 1111) Okt. 1. Endr. i forskrift om begrensning av støy tillegg til helseforskriftene, Oslo (Nr. 1151) Sept. 7. Endr. i forskrift for husholdningsavfall, Stokke (Nr. 1199) Sept. 28. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø og Øksnes (Nr. 1250) Okt. 28. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen (Nr. 1252)

4 Okt. 16. Endr. i forskrift om fredning av Nordre Varnvassdalen naturreservat, Hattfjelldal (Nr. 1311) Okt. 16. Endr. i forskrift om fredning av Hattfjelldal (Nr. 1312) Okt. 26. Endr. i forskrift om fredning av Straume naturreservat, Bø (Nr. 1315) Nov. 2. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Hisdal naturreservat, Bykle (Nr. 1316) Nov. 2. Endr. i forskrift om vern av Steinsbuskardet Hisdal biotopvernområde, Bykle Nr. 1317) Nov. 2. Endr. i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle, Valle, Bygland, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Forsand (Nr. 1318) Nov. 11. Endr. i forskrift om fredning av Hurumåsen/Burudåsen naturreservat, Hole og Ringerike (Nr. 1320) Nov. 11. Endr. i forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune (barnehageforskriften), Oslo (Nr. 1321) Nov. 24. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy (Nr. 1348) Diverse 2015 Nov. 24. Opph. av forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Saltdal, Bodø og Fauske (Nr. 1347) Rettelser Nr. 2/2015 s. 126 (i forskrift 20. september 2007 nr om vann- og kloakkgebyrer, Rygge kommune, Østfold) Nr. 2/2009 s. 147 (i forskrift 10. desember 2008 nr om sikring av hund, Meland kommune, Hordaland) Nr. 1/2012 s. 36 (i forskrift 16. februar 2012 nr. 167 om tilsyn med bustader, Førde kommune, Sogn og Fjordane) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

5 29. mars Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 14. januar 2016 Nr mars Nr Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Trøgstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Trøgstad kommunestyre 29. mars 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6 og 12 16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 1. oktober 2015 kl til 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften 12 7 til For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. 1. Formål Denne forskriften setter krav til utslipp fra avløpsanlegg for mindre enn 2000 pe i Trøgstad kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteresser ivaretas. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for alle utslipp av avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter, og andre virksomheter i Trøgstad kommune, som har innlagt vann, men som ikke er tilkoblet kommunal avløpsledning. Den gjelder ikke for anlegg som overstiger 2000 pe. Der bygningen/fritidsbygningen det gjelder sogner til offentlig avløpsledning, kan kommunen kreve tilknytning til denne. 3. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11 3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Gråvann: Avløpsvann som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Toalettavløp er ikke inkludert. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i tillegg til gråvann har avløpsvann fra toalett. Slamavskiller: Renseenhet/kum som fjerner/holder igjen slam og flyteslam. Tett tank: Mottakstank for avløpsvann uten utløp. Skal ha minst 6 m 3 volum for boliger, og 3 m 3 for hytter/fritidshus. Filterposeanlegg: Anlegg/kum med filterposer som fungerer som slamavskiller. Slammet samles i filterposene, som kan deponeres i husholdningsavfallet etter bruk. Etterpolering: Ekstra rensing etter minirenseanlegg (hindre slamflukt, fjerne bakterier). Tot-P: Total fosfor-innhold i avløpsvannet. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. pe (personekvivalent): 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Dette er den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). Innlagt vann: Når fast innendørs tappepunkt er anlagt.

6 29. mars Nr Norsk Lovtidend 4. Krav til planlegging Foretak som utfører planlegging av avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse, eller prosjekterer infiltrasjonsanlegg, skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget skal ligge, før utslippstillatelse gis. Kommunen bestemmer områdets avgrensing. I følge kommuneplanens retningslinjer skal det vurderes hvorvidt resipienten tåler økt tilførsel av næringsstoffer. Det skal fremgå av søknaden at denne vurdering er gjort. Dersom det er nødvendig å gå på/over annenmanns eiendom ved etablering av avløpsanlegg, skal det fremlegges en erklæring fra eier om tillatelse til dette. Det samme gjelder dersom utslipp vil foregå på annenmanns eiendom. Slik erklæring skal tinglyses. Antas det at utslippet vil kunne få betydning for allmennheten, miljøet, eller biologisk mangfold, skal dette beskrives i søknaden. Finnes det drikkevannsforekomster i området, skal fagkyndig person dokumentere at utslipp ikke vil påvirke disse. Etter at anlegg er etablert, skal korrekte tegninger over dette/disse sendes kommunen. 5. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %) BOF 5 <25 mg/l. (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %) Resultater av prøver/undersøkelser skal sendes kommunen. Ved stikkprøve kan tillates Tot-P < 2,0 mg/l, og BOF5 < 50 mg/l. Dersom ny prøve innen 30 dager viser verdier høyere enn tillatt årlig middelverdi, tillates utslippet ikke. I nedbørfeltene til to bekker som har utløp ved Sandstangen friområde, stilles det i tillegg krav til at utslippskonsentrasjonen av bakterier (TKB) skal være <1 000/100 ml, regnet som årlig middelverdi. Ved stikkprøver tillates inntil 2 000/100 ml. Dersom ny prøve innen 30 dager viser verdier høyere enn tillatt årlig middelverdi, tillates utslippet ikke. 6. Godkjente renseløsninger Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. For anlegg større enn 15 pe vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For anlegg mindre enn 15 pe godkjennes følgende renseløsninger: Boliger, bedrifter og andre virksomheter Der forholdene ligger til rette for det, kan følgende renseløsning benyttes: Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Det presiseres at det for anlegg i nedbørfeltene til to bekker som har utløp ved Sandstangen friområde også må dokumenteres at rensekravet for bakterier (TKB) oppfylles. Her stilles det krav om anlegg for etterpolering. Tett tank. Tett tank godkjennes vanligvis ikke, men kan godkjennes der dette er nødvendig av hensyn til spesielle brukerinteresser. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Den skal ha kjørbar atkomst med tømmeutstyr hele året. Avstanden mellom tanken og oppstillingsplassen for tømmebilen skal ikke overstige 15 meter, og løftehøyden skal ikke overstige 5 meter. Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Hytter/fritidsbebyggelse Følgende gjelder for alle hytter/fritidshus med innlagt vann: Gråvannsanlegg tillates for all hyttebebyggelse. Det tillates ikke utslipp av sanitært avløpsvann (avløpsvann som også inneholder toalettavløp) for enkelthytter/fritidshus. I områder med flere hytter (hyttefelt), kan utslipp av sanitært avløpsvann tillates, der avløp fra minst 5 hytter kan samles. I slike tilfeller gjelder samme krav som for bolig. Det settes krav om utslippstillatelse for hver enhet. For øvrig gjelder: Tett tank. Kan tillates for oppsamling av alt sanitært avløpsvann. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Den skal ha kjørbar atkomst for tømmeutstyr hele året. Avstanden mellom tanken og oppstillingsplassen for tømmebilen skal ikke overstige 15 meter, og løftehøyden skal ikke overstige 5 meter.

7 29. mars Nr Norsk Lovtidend Biologisk filter for gråvann. Dette er en godkjent renseløsning for avløpsvann der toalettavløp ikke er med. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr Utslippssted Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann, skal ha årssikker vannføring (jf. 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Det er tillatt å kople utløpsledning til samleledning for jordbruksdrenasje, dersom denne har akseptabel standard, og munner ut i resipient med årssikker vannføring. Grunneiers tillatelse må innhentes. I særlig tilfeller kan kommunen tillate utslipp på annet sted, eller infiltrasjon i grunnen. Det forutsettes at anlegg for rensing utstyres med etterpolering, og at utslippet ikke er til sjenanse for natur og omgivelser, eller til skade på grunnvannsforekomster. Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam, skal utløpet være dykket til enhver tid. 8. Krav til utførelse Ved søknad skal anleggseier/ansvarlig planlegger fremlegge tegninger og beskrivelse av anlegget, samt dokumentasjon på kapasitet og renseeffekt. Dokumentasjonen skal også vise anleggets totale kapasitet pr. time, doseringsmengde for kjemikalier, og maksimale slammengder i de ulike kammerne. Foretak som anlegger avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet, skal kunne dokumentere relevant kompetanse. Enhver enhet med innlagt vann, skal ha vannmåler. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. 9. Lukt Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 10. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utslippsøknad skal det fremlegges en plan for hvordan dette skal kunne ivaretas. Anlegg med våtslam skal slamtømmes minst en gang hvert år. Slik slamtømming skal dokumenteres overfor kommunen. 11. Anleggseiers kontroll Generelt: All pålagt ekstern kontroll og prøvetaking skal utføres av fagkyndige, og bekostes av eier. Alle anlegg, unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg, skal ta representativ døgnblandeprøve på utløp minimum hvert 5. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5. Der det er satt krav til rensing av bakterier, skal det også tas representativ døgnblandeprøve som analyseres på TKB. Første prøve skal tas innen 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk, og resultatet av denne skal sendes kommunen når resultatet foreligger. Øvrige prøver skal senest leveres ved årsrapport. Prøver som nevnt over skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. Årsrapport i henhold til krav angitt nedenfor skal sendes til kommunen innen 01. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: Kort beskrivelse av anlegget. Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: Lukket infiltrasjonsanlegg. Skal ha ekstern kontroll av fagkyndig godkjent av kommunen, og levere årsrapport minimum hvert 5. år. Minirenseanlegg. Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør av renseanlegg, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Avtalen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. For anlegg som betjener flere eiendommer, skal det foreligge gjensidig avtale mellom eierne, som viser eierskapet, og ansvaret for drift og vedlikehold. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år. Våtmarksfilter. Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandøren av renseanlegget, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Biologisk filter. Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet.

8 14. okt. Nr Norsk Lovtidend 12. Kommunens tilsyn Kommunen, eller den som kommunen bemyndiger, forbeholder seg rett til å foreta tilsynsbesøk til anleggene, for å kunne ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer, i henhold til et kontrollskjema, ved hver tømming. Skjemaene skal forelegges kommunen. 13. Eldre utslipp Utslipp fra tiden før denne forskrift ble gjort gjeldende, som ble etablert uten tillatelse fordi daværende regelverk ikke krevde dette, er å betrakte som ulovlig inntil godkjennelse er gitt. De kan likevel bestå inntil vedtak/pålegg om opprydding foreligger. Anleggseier fritas allikevel ikke for plikten til å drifte anlegget slik at det minst opprettholder sin opprinnelige funksjon og renseeffekt. 14. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 29. mars okt. Nr Forskrift om friluftsaktivitetar ved Melsvatn, Time kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Time kommunestyre 6. november 2012 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) 2 andre ledd og 15. Stadfesta av Fylkesmannen i Rogaland 14. oktober Kunngjort 26. november 2015 kl Virkeområde Forskrifta gjeld for området ved Melsvatn som er synt som friområde i kommuneplan for Time , på Gnr. 37, bnr. 4,5,9 og Gnr. 43, bnr. 25, Føremål Føremålet med forskrifta er å regulera dei friluftsaktivitetane som er omtalte i 3 8 i denne forskrifta. 3. Riding og annan bruk av hest Det er forbode å ri eller ferdast med hest på annan måte på turvegen kring Melsvatn. Jæren Friluftsråd kan etter søknad gi løyve til riding for avgrensa føremål. 4. Sykling Treningssykling skal framleis vera lov rundt Melsvatnet. Syklistar må ta omsyn til turgåarar og anna friluftsliv. 5. Campingvogner og bubilar Overnatting med campingvogn eller bubil er ikkje tillatt ved Melsvatn. Det er ikkje lov å parkera campingvogner eller bubilar på parkeringsplassane mellom kl og kl Større arrangement Gjennomføring av større arrangement, som t.d. modellbåtstemne, større friluftsmøte, større skulearrangement og liknande krev løyve frå Jæren Friluftsråd, og eventuelt andre styresmakter. 7. Bål og bruk av open eld Bål og bruk av open eld er forbode i perioden frå 15. april til 15. september. I denne perioden er grilling og liknande tillatt på tilrettelagte grillplassar. Jæren friluftsråd kan etter søknad gi løyve til tenning av bål for særskilte høve. Det skal sendast melding til brannvesenet om løyvet. 8. Hund I friluftsområdet ved Melsvatn er det bandtvang for hund heile året (jf. forskrift 11. desember 2007 nr om utvida bandtvang for hund, Time kommune, Rogaland, 3). 9. Endring av forskrifta Endringar i denne forskrifta må godkjennast av Time kommune og stadfestast av fylkesmannen. Forslag til endringar skal kunngjerast og behandlast etter reglane i forvaltingslova. 10. Brot på forskrifta Brot på reglane i forskrifta kan straffast med bøter i samsvar med reglane i friluftslova 39, med mindre forholdet ikkje vert ramma av strengare straffelovar. 11. Iverksetting Denne forskrifta trer i kraft ein månad etter at fylkesmannen i Rogaland har stadfesta forskrifta.

9 16. aug. Nr Norsk Lovtidend 14. feb. Nr Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 14. februar 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 48, 49, 50 og 52A og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kunngjort 11. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 2. Definisjoner Forurenset grunn: Jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert. Tiltakshaver: Den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav. Terrenginngrep: Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak. Akseptkriterier: Beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides. 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om godkjenning av tiltaksplan. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. 4. Gebyr for kontroll/tilsyn Gebyr for kontroll/tilsyn belastes der kommunen finner det nødvendig å gjennomføre kontroll/tilsyn. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn ved opprydding i forurenset grunn ved bygge- og/eller gravearbeider. 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om godkjenning av tiltaksplan er behandlet. Gebyr for kontroll/tilsyn faktureres etter at kontroll/tilsyn er gjennomført. 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsloven kap. 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter 4 og 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 27 og Ikrafttredelse Trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend. 16. aug. Nr Forskrift om fredning av Fredriksten festning, Halden kommune gnr. 160 bnr. 241, Halden kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 16. august 2014 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr. 1. Kunngjort 14. oktober 2015 kl

10 16. aug. Nr Norsk Lovtidend 1 1. Formål Formålet med fredningen av Fredriksten festning er å sikre og bevare et forsvarsanlegg med vesentlig riks-, militærog arkitekturhistorisk betydning. Anlegget skal bevares og forvaltes som en helhet. Fredningen skal bidra til å: a) sikre bygninger, fortifikatoriske anlegg og deres innbyrdes sammenheng b) sikre de militærhistoriske, arkitekturhistoriske og kulturhistoriske verdiene ved de enkelte byggverk slik de er beskrevet i Verneplan Fredriksten festning c) sikre bygningenes eksteriør. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører, vinduer og overflater d) sikre interiørenes opprinnelige eller eldre deler. Dette gjelder vegger, arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og ev dekor, rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater e) sikre de tekniske spesifikasjoner til installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon f) sikre utformingen av de fortifikatoriske anlegg og tilhørende elementer slik at deres opprinnelige funksjon er tydelig og anleggenes struktur, oppbygging samt materialbruk og detaljering bevares g) sikre at uteområdene bevares, og at den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom festningsanlegget og det enkelte byggverk bevares Omfang Fredningen omfatter anlegget Fredriksten festning, herunder de tre utenverkene Gyldenløve, Overberget og Stortårnet samt det omkringliggende forterreng. Fredningen omfatter bygninger, festningsmurer, porter, bastioner, voller, plasser, veier, monumenter, grøntanlegg osv. samt alle fysiske spor etter anlegget i grunnen. Fredningen omfatter 119 enkeltobjekter. Omfanget av fredningen fremgår av kartet over anlegget vedlegg 1 og listen over fredningsobjektene med bygningsnummer og inventarnummer. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasade, planløsning/rominndeling, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, samt tekniske løsninger nødvendige for driften av anlegget. Fast inventar er fredet som en del av interiøret. Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning 0001 Gammel kommandantbolig Kommandantbolig 1754, Losjementsbygningen Uthus for kommandantboligen /Logementsbygning Eksteriør og interiør 1754?, 1831 Eksteriør og interiør 0003 Øvre magasin Proviantmagasin 1770 Eksteriør og interiør 0004 Nedre magasin Proviantmagasin , 1826 Eksteriør og interiør 0005 Østre kurtine Mannskapsforlegning og fengsel , Store kruttårn (Dronningens kruttårn), Store kasematt Kruttårn Store kruttårn, lille rom Ukjent, antagelig oppbevaring av krutt Vestre kurtine Bombefri mannskapsbarakke og bakeri Vestre kurtine, bakeri (del Bombefritt bakeri 1737 av 0008) 0009 Vestre kurtine / mannskapsrom (del av 0008) Bombefri mannskapsbarakke og fengsel Eksteriør og interiør Eksteriør og interiør Eksteriør og interiør 1667?, 1737 Eksteriør og interiør 1737 Eksteriør og interiør Eksteriør og interiør 0010 Lille kruttårn Kruttlager 1687 Eksteriør og interiør Gnr/bnr Bygningsnummer 160/ Ikke tildelt

11 16. aug. Nr Norsk Lovtidend Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning 0011 Bygninger Prins Georgs Bygning Eksteriør og halvbastion interiør 0013 Klokketårnet Klokketårn 1833 Eksteriør og interiør 0015 Hovedvakten Hovedvakt 1833 Eksteriør og interiør * 0020 Ravelinbygningen Corps de garde 1745 Eksteriør og interiør * 0021 Vakt og arrestbygning Smie og slaveri 1715, 1742, Eksteriør og interiør i 2 etg Gnr/bnr Bygningsnummer Laboratoriebygning, Huth Laboratorium for fremstilling av krutt Eksteriør og interiør * 0025 Sprøytehus Sprøytehus 1830 Eksteriør og interiør 0026 Donjonen ved Huth Kruttkjeller og 1683 Eksteriør og kanontårn interiør 0028 Corps de garde Vaktstue 1840 Eksteriør og interiør 0031 Ekserserhus Ekserserhus 1831 Eksteriør og (gymnastikksal) interiør * 0032 Ingeniørbolig Ingeniørbolig 1827 Eksteriør og interiør 0033 Retts- og parolebygning Underoffiserskole Eksteriør og interiør * 0034 Kommandantboligen Bolig for Fredrikstens kommandant Eksteriør og interiør 0035 Kommandantboligens Lysthus 1830 Eksteriør og lysthus interiør 0037 Materialgården Høymagasin, kjøkken, Eksteriør spisesal mm 1833 og Undervisningskaserne Arbeidsrom for straffanger 1834, Sidebygg, undervisningskaserne Utsalgsbod for produkter som slavene produserte 1834 Eksteriør og interiør * Eksteriør og interiør 0040 Vollmesterbolig Verksmesterbolig Ukjent, før 1839 Eksteriør og interiør 0041 Stortårnet Bygning 1682 Eksteriør og interiør 0051 Braadland sidebygning Ant. portnerbolig el 1700-tallet? Eksteriør og interiør * Internat- og stabssjefsbolig Bolig for distriktsintendanten og stabssj. Eksteriør og interiør 0062 Nye kaserne Eksteriør Parkanlegg Kommandanthage, naturområde Park og skog rundt bygninger og anlegg på festningen

12 16. aug. Nr Norsk Lovtidend Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning 0755 Veier, plasser (brostein) Adkomst 1670 og senere All brolegging innenfor Citadellet 1051 Prins Christians bastion Bastion Hele Prins Christians bastion, Gamle kasematt Prins Christians bastion, forbindelsesgang, vanntårn, kanontårn 1052 Huths bastion, Enveloppen III Kruttlager, fengsel for straffanger 1902 Trykkvannsbasseng 1932 Kanonbatteri med kassematterte mannskapsrom og kruttmagasin 1709, 1777 bastionen Eksteriør og interiør Bare del av anlegg fra før 1930 Hele verket Huths bastion, kasematt 1 Forlegningsrom 1777 Hele kassematten Huths bastion, kasematt 2 og kruttmagasin (invnr ) Forlegningsrom og kruttmagasin 1777 Hele kassematten 1053 Prins Georgs halvbastion (bastion, bakeri, bryggerhus, bombarakken) Prins Georgs halvbastion, bakeri Prins Georgs halvbastion, bryggerhus Prins Georgs halvbastion, barakke Halvbastion med 1666, kassematter 1695, 1756 Bakeri 1665 Bryggeri 1665 Kassemattert forlegning 1756 Hele bastionen 1054 Kongens bastion Del av forsvarsanlegg , 1683 Hele Kongens bastion, Overkongens vestre hvelving Kongens bastion, Overkongens østre hvelving Kongens bastion, Underkongens hvelving Kongens bastion, Kommandoplass Bombesikker forlegningshvelving Bombefri forlegningshvelving Bombefri forlegningshvelving Kommandoplass, ledelse av batteriets beskytning 1055 Søndre kurtine Fengsel, mannskapsrom, ammunisjonslager, kornmagasin m.m Hele kassematten/ bakeriet Hele kassematten/ bryggerhuset Hele kassematten bastionen Hele hvelvingen Hele hvelvingen Hele hvelvingen Hele kommandoplassen 1678, 1797 Hele verket med eksteriør og interiør Gnr/bnr Bygningsnummer

13 16. aug. Nr Norsk Lovtidend Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning Søndre kurtine, kasematt 1 Dekningsrom, 1797 ammunisjonslager, kornmagasin m.m. Hele kassematten Søndre kurtine, kasematt 2 «Ensomt fengsel» 1797 Hele kassematten Søndre kurtine, kasematt 3 Kasjott 1797 Hele kassematten Søndre kurtine, kasematt 4 «Ensomt fengsel» 1797 Hele kassematten Gnr/bnr Bygningsnummer Søndre kurtine, kasematt 5 Dekningsrom, 1797 ammunisjonslager, kornmagasin m.m. Hele kassematten 1059 Enveloppen I Del av redangverk 1709, Hele anlegget 1060 Enveloppen II Del av redangverk Hele anlegget 1061 Gyldenløves tårn Detasjert fort 1723 Hele verket 1062 Overberget, tårnbatteriet Detasjert fort 1686 og Hele verket senere 1063 Stortårnet, tårnbatteriet Operativ del av det detasjerte fortet Stortårnet Eksteriør og interiør 1070 Dronningens bastion Bastion 1666 Hele bastionen Kanongarasjene, kasematt 1 (forrom) Mannskapsrom, oppbevaring m.m Hele kassematten Dronningens bastion, kasematt 2 (innerste rom) 1071 Overdragen (Dragens halvbastion) Dekningsrom 1732 Batteri Hele kassematten 1664 og senere Hele bastionen Overdragen, kanontårn Base for kanontårn Hele kanonstilling en 1072 Sydvestre kurtines rester Dekningsmur mot fiendtlig beskytning 1670 Gjenværende deler av kurtinen 1664 og Hele senere kurtinen 1689 Hele verket 1075 Nordre kurtine Del av muren rundt citadellet 1076 Underdragen Batteri til forsvar av 1071 Dragens bastion Underdragens kruttlager Bombesikkert rom til 1689 Hele verket oppbevaring av ammunisjon 1077 Øvre batteri 1707 Hele verket 1078 Nedre batteri 1707 Hele verket 1079 Gyldenløves eperong / Kanonbatteri Hele verket Prins Fredriks batteri Nedre Tenalje Tenalje 1758 Hele verket 1081 Hovedgraven Tørr festingsgrav Hele graven 1082 Ravelinet Hele verket 1083 Ravelinets tenalje Dekning av Ravelinporten og Lynetten 1084 Enveloppen IV Festningsmur, utenverk av bruddsten 1085 Ytre festningsgrav Forsvarsanlegg 1682 og senere 1785 Hele verket 1709 Hele verket Hele verket

14 16. aug. Nr Norsk Lovtidend Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning 1086 Kontreeskarpe, dekket vei Forsvarsanlegg Hele verket og glacis 1685 og senere 1087 Vestre kontreeskarpe 1699 Hele verket 1088 Ytterste festningsgrav Del av forsvarsanlegg 1687 Hele verket 1089 Ytterste kontreeskarpe, Del av forsvarsanlegg 1750 Hele verket dekket vei og glaci 1090 Retransjementets Befestet våpenplass Hele verket kontreeskarpe og glaci 1091 Place d'armes 1669 Hele verket 1092 Lynetten Kanonbatteri 1675 Hele verket 1093 Huitfeldts batteri Kanonbatteri til forsvar 1683 Hele av retrettveien batteriet 1094 Prins Georgs Del av forsvarsanlegg 1700-tallet Hele verket kontreeskarpe 1095 Borgerskansens søndre Retrettskanse 1754 Hele verket tenaljerte mur 1096 Borgerskansens søndre Retrettskanse 1754 Hele verket halvbastion 1097 Borgerskansens portkurtine Retrettskanse 1754 Hele verket 1098 Borgerskansens vestre Retrettskanse 1754 Hele verket bastion 1099 Borgerskansens nordvestre Retrettskanse 1754 Hele verket kurtine 1100 Borgerskansens nordre Retrettskanse 1754 Hele verket bastion 1101 Borgerskansens nordre Retrettskanse 1754 Hele skansen kurtine 1102 Borgerskansens østre Retrettskanse 1754 Hele verket halvbastion 1104 Gyldenløves vannreservoar Vannreservoar for Hele Gyldenløves besetning anlegget 1105 Gyldenløves 1. utenverk Dekket vei mellom 1787 Hele 2.utenverk og selve anlegget fortet 1106 Gyldenløves 2. utenverk Sperring mot 1785 Hele verket stormangrep av infanteri 1107 Gyldenløves østre tenalje Detasjert fort 1723 Hele verket 1108 Gyldenløves vestre tenalje Tenalje/etter 1903 dekket mannskapsrom +liten infanteriskanse 1723 Hele anlegget 1109 Stortårnets gårdsrom Stortårnets ikke overhvelvede halvdel, med vollgang og privet 1110 Stortårnets kontre-eskarpe og glacis 1111 Overbergets losjementsbygning Del av forsvarsanlegg Forlegning for kommandant og garnison på Overberget 1112 Overbergets krutthus Værelse for Overbergets kommandant, corps de garde, oppbevaring av proviant og ammunisjon 1682 Etter Hele gårdsrommet unntatt treplattformen Hele anlegget Eksteriør og interiør Eksteriør og interiør Gnr/bnr Bygningsnummer

15 16. aug. Nr Norsk Lovtidend Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning 1113 Overbergets østre tenalje Del av forsvarsanlegg Fra 1686 Hele anlegget 1115 Overbergets søndre tenalje Del av forsvarsanlegg Ca 1700 Hele anlegget 1116 Overbergets gårdsrom Gårdsrom 1697 Hele anlegget 1119 Østre kurtineport Festningsport 1666 Hele porten 1120 Ravelinporten Citadellets hovedport 1709 Hele portkonstr Vestre kurtineport Citadellets port mot 1672 og vest senere Hele portkonstr Nedre tenaljeport Festningsport 1760 Hele 1129 Kommandantens hage Lysthage (definere nærmere: mot sydøst og nord for Generalveien inkl. dam) Viktig del av festningens kulturhistorie Før 1701 portkonstr. Hele parkanlegget 1132 Mur Østre kurtine Del av forsvarsanlegg Hele anlegget 1133 Ytre murer Dronningens kruttårn Del av forsvarsanlegg Hele anlegget 1134 Ytre mur Vestre kurtine Del av forsvarsanlegg Hele anlegget 1135 Støttemur nedre tenalje Del av forsvarsanlegg Hele anlegget 1136 Nordre forlengelsesmur Nedre tenalje Del av forsvarsanlegg 1137 Barakkens grunnmur Grunnmurer oppr. forlegningsbygning Hele anlegget Hele anlegget Gnr/bnr Bygningsnummer Symbolforklaring: * Innvendig platekledning er ikke omfattet av fredning. Fredningen omfatter de skjulte flatene, og aktiviseres i det man ønsker å gjøre tiltak som eksponerer eller på annen måte berører disse. Følgende byggverk innenfor fredningsområdet omfattes ikke av fredningen: Invnr 0046/ «Sanitærbygg-Offisersermesse» (vkl 2) Invnr 0050/ «Braadland hovedbygn og sidebygn.» (vkl 0) Invnr 0061/ «Adm.bygget-HFS» (vkl 0) Invnr 0064/ «Garasje og lager» (vkl 2) Invnr 0065/ «Garasje og lager» (vkl 2) Invnr 0066/ «Søppelbod» (vkl 0) Invnr 0755/ «Brostein utenfor Citadelle» (vkl 2) Invnr / «Prins Chr.s bastion etter 1930» (vkl 2) Invnr 1103/ «Kaponnieren» (vkl mil.hist.landskap) Innvn 1114/ «Overbergets sydøstre tenalje» (vkl mil. hist. landskap) Lokalisering og geografisk avgrensing av omfanget av fredningen vises på vedlagte kart, vedlegg Fredningsbestemmelser a. Det er ikke tillatt å rive, skade eller endre festningsanlegget eller deler av det. Det er heller ikke tillatt å bygge om festningsanlegget, det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som inngår i fredningen. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. f. b. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på festningsanlegget, det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. f. c. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset festningsanlegget eller det enkelte byggverks egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske, militærhistoriske og kulturhistoriske verdiene.

16 16. aug. Nr Norsk Lovtidend d. Anlegg eller utvidelse av veier eller plasser, oppsetting av gjerder, endring av belegg, planering, utfylling eller andre inngrep innenfor det fredete festningsanlegget, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelt tilbakeføringer, jf. pkt. f. e. Endring av beplantning, fjerning av trær, busker eller opprinnelige elementer eller andre tiltak som vil kunne endre festningsanleggets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å rive, bygge om eller endre elementer som murer, trapper, grusganger etc. Unntatt fra dette er eventuelt tilbakeføringer, jf. pkt. f. f. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utforming kan gjennomføres dersom det foreligger særskilte grunner og under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter tillatelse fra forvaltningsmyndighet. Tilbakeføring kan kun skje etter søknad om dispensasjon iht kulturminneloven 15a første ledd. Bestemmelser etter lov om kulturminner gjelder utfyllende i tillegg til denne forskriftens spesielle fredningsbestemmelser. g. Fredningen er ikke til hinder for etablering av nye hytter i området øst for eksisterende spisshytter avgrenset mot vei. Nye hytter skal tilpasses områdets karakter både i plassering og utforming. Tiltak skal på forhånd godkjennes av forvaltningsmyndigheten jf Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. 1 7 kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen, herunder: a) istandsetting og restaurering b) utskifting av ødelagt materiale og/eller vegetasjon c) tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk d) nødvendige brannsikringstiltak e) andre tiltak som skal beskytte kulturminnet I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning som for eksempel hensyn til sikkerhet, og andre forhold av vesentlig betydning Forvaltningsplan Eier skal utarbeide forvaltningsplan for hele eller deler av fredningsområdet. Planen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen Avhending Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. Eier er ansvarlig for at Riksantikvaren i god tid før overdragelsen underrettes om denne Myndighet For byggverk og anlegg i statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning Brudd på bestemmelsene Overtredelse av 1 3 for fredete byggverk og anlegg. straffes etter kulturminneloven Ikraftsetting Denne forskriften trer i kraft straks.

17 16. aug. Nr Norsk Lovtidend

18 16. aug. Nr Norsk Lovtidend

19 10. mars Nr Norsk Lovtidend 27. mars Nr Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Roan kommunestyre 27. mars 2014 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 18. Kunngjort 12. november 2015 kl I I forskrift 2. oktober 2007 nr om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring: 2, minstearealet for elg, justeres ned fra til dekar. Endringen trer i kraft 27. mars II 11. sept. Nr Forskrift om skilting, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Formannskapet i Rendalen kommune 11. september 2014 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 19. november 2015 kl Formål Forskriften skal gi grunnlag for skilting innen hele kommunen. Skilt skal, i tillegg til å gi nødvendig informasjon, også være i samsvar med arkitektur, landskap, kultur og omgivelser, og ha en formålstjenlig plassering. 2. Typer navneskilt For adresseskilt/stedsnavn skal det benyttes 2 varianter av skilt. Forskjellen ligger i bakgrunnsfarge, font og farge på bokstavene. Skilttype 1: følger Statens vegvesens standard. Skilttype 2: Skiltkassen har fargekode S7010 G70Y, striper har fargekode S6010 G70Y, mønsteret har fargekode S4020 G90Y. 3. Geografisk skille Skilttype 1 skal benyttes i dalførene og bebygde strøk på riksvei, fylkesvei, kommunal vei og privat vei. Skilttype 2 skal benyttes i fjellstrøk knyttet til seter- og hytteområder i henhold til skiltplan. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft når den er kunngjort i Norsk Lovtidend. 10. mars Nr Forskrift om beregning og innkreving av anløpsavgift, Træna kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Træna kommunestyre 10. mars 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 25, jf. forskrift 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Kunngjort 3. desember 2015 kl Formål Anløpsavgiften skal dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner og farvann med forskrifter, samt kostnader for å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde.

20 10. mars Nr Norsk Lovtidend 2. Avgiftsområde Avgiftsområde er definert som Træna kommunes grenser i sjø. 3. Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper offentlig eller privat havneanlegg i kommunens sjøområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havneanlegg i kommunens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Forskriften gjelder også fartøy som ankrer eller landsetter passasjerer eller gods fra leden i avgiftsområde. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: Fartøy hjemmehørende i Træna kommune Fartøy med største lengde under 15 meter Redningsselskapets redningsskøyter som er fast stasjonert på Træna Bergings og isbryterfartøy i forbindelse med berging og isbryting Orlogsfartøy, norske og utenlandske Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet Fartøy som anløper havn på grunn skade eller nødstilstand. 4. Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår i målebrev, fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 5. Regulativ for anløpsavgift Alle fartøyer med unntak av de som er nevnt i 3 betaler anløpsavgift etter følgende satser: Rutegående trafikk Pris pr. anløp. pr. døgn Helårsavgift Lokalrute i Træna kommune 100, , Hurtigbåt 100, , Ferge 100, , Tabell 1: Rutegående trafikk Fiske-, frakt- og nyttefartøy Bruttotonnasje (BT) Grense for Avgift pr. BT (kr/bt) avgiftsberegning For de første 300 BT BT 0,60 For de neste 300 BT BT 0,30 For de neste 600 BT BT 0,25 For de neste 800 BT BT 0,15 For de neste 1000 BT BT 0,15 For de neste 2000 BT BT 0,10 For de neste 5000 BT BT 0,08 For de neste BT BT 0,07 For de neste BT BT 0,06 For de neste BT BT 0,06 Tabell 2: Fiske-, frakt- og nyttefartøy Minsteavgift settes til kr 100; Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Det kan fastsettes rabattordninger som måneds-, sesong- eller årsavgift i stedet for betaling for hvert anløp. 6. Opplysningsplikt Havneadministrasjonen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi havneadministrasjonen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7. Administrasjon og innkreving Daglig ansvar for havnene er tillagt Træna kommune v/sektor for tekniske tjenester. Træna kommune forestår registrering og innkreving av avgiften. 8. Klage Klage på fastsatt avgift sendes til Træna kommune, Teknisk sektor, 8770 Træna. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 14. desember 2007 nr om innføring av havneavgifter, Træna kommune, Nordland.