start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg."

Transkript

1 Diabetesforbundet / start Vi hjelper deg «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» «Hvilke rettigheter har jeg?»

2 Velkommen i familien på godt og vondt! iabetesdiagnosen er ikke en hyggelig beskjed å få. Men det kan være en liten trøst å vite at du ikke er alene. Diabetesforbundet er familien som kan hjelpe deg i gang. Som bror eller søster i diabetesfamilien har du tilgang på et stort støtte apparat, og en enorm erfaringsbank du kan gjøre et ubegrenset antall uttak fra. Du har tilgang på kurs og samlinger, medisinsk kunnskap, og kan få hjelp fra landets fremste ekspertise på veiledningstjenesten Diabeteslinjen. I Diabetesforbundet jobber vi aktivt for å drive forskningen framover. Forsk ning som skal gjøre livet med diabetes lettest mulig. Forskning som skal gi deg kunnskap til å leve et langt liv med diabetes, og forhåpentligvis i en fremtid uten. Det aller viktigste Diabetesforbundet kan gi deg, er fellesskap. Fylkes- og lokallag rundt i hele landet jobber kontinuerlig for at du skal finne deg til rette i ditt nye liv. Du skal vite at din nye familie er der for deg. Blodsukkersvingninger påvirkes av mange faktorer. Kosthold og trening vil stå sentralt i din egen diabetes hverdag. Helsevesenet vil gi deg veiledning og råd om hvordan du best kan planlegge både mat og mosjon. Gjennom kurs i Diabetesforbundet, og ulike tilbud som for eksempel motivasjonsgrup per, kan du få et best mulig grunnlag. Likevel vil du noen ganger føle frustrasjon og du vil lete etter svar på hvorfor blodsukkeret svinger. Svaret er at du er et menneske. I samme antall som det finnes personer med diabetes type 1 og diabetes type 2, vil blodsukkerregule ring være individuelt og aldri passe hundre pro sent inn i et skjematisk oppsett. Og husk det er ikke sånn at du nå definerer livet ditt gjennom diabetesdiagnosen. Du skal leve livet ditt med alle sine fasetter, som du har gjort fram til nå. I hverdagens små og store valg blir du nødt til å ta diabetes med i vurderingen. Men diagnosen definerer ikke livet ditt. Det er det du selv som gjør. Faktisk størrelse D Nye Accu-Chek Aviva - Gir sikre og nøyaktige resultater og tilfredsstiller strengere, fremtidige ISO-krav - STOR strimmel, gjør det enklere å påføre blod, spesielt ved lavt blodsukker - Enkel blodprøvetaking med Accu-Chek FastClix, kun 1-klikk for å lade og stikke Redaktør: Turid G. Spilling Annonser: Helene Eide Utgiver: Diabetesforbundet Pb Etterstad, 0605 Oslo Redaktør: Nett: Layout: Marit Jakobsen Tegninger: Karl Gundersen Foto: Peder Songedal Trykk: Merkur-Trykk Opplev mulighetene. Opplag: Velkommen i familien mest på godt. Nina Skille, forbundsleder ACCU-CHEK, ACCU-CHEK FASTCLIX og ACCU-CHEK AVIVA er varemerkene til Roche Roche Diagnostics V Roche Diagnostics Norge AS, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf , no.accuchek@roche.com, OPPLAGSKONTROLLERT diabetes start 3

3 Behandling: Hva gjør jeg nå? Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner. Diabetes tar aldri fri. Man må leve med den hver eneste dag, 24 timer i døgnet. Uavhengig av om man har dia gjøre hverdagen tryggere, fordi man da selv blir i stand til å regulere blodsukkeret i forhold til aktivitet. Mosjoner regelmessig. Fordelene med fysisk aktivitet er mange. Man kan gå ned i vekt, mosjon senker betes type 1 eller diabetes type 2, vil blodsukkeret og får ditt eget insulin det være avgjørende hvor godt regulert Her er noen faktorer som kan hjelpe deg til å virke bedre. Ikke minst gir det du er det vil si hvor stabilt blodsukke til et godt liv med diabetes: gode gevinster på lang sikt. En halv ret ditt er. Mens det for noen er en hver Hvis du røyker, prøv å slutte. times trening hver dag er bra, men dag bestående av store svingninger, kan Røyking øker faren for hjerte- og for å oppnå en målbar effekt bør andre leve som før, uten for store karsykdommer, og personer med man bli varm og svett. anstrengelser. diabetes er i utgangspunktet mer Spis sunt og passe mengde. Noen med diabetes type 2 vil klare å utsatt for slike komplikasjoner. Uavhengig av hvilken type diabetes holde sykdommen i sjakk ved hjelp av Pass på vekta. Overvekt kan være en man har, er kosthold med på å regu fysisk aktivitet og et sunnere kosthold. utløsende faktor for diabetes type 2. lere blodsukkernivået, og forebygge Mens andre må bruke tabletter og/eller En vektreduksjon gir bedre utnyt høye kolesterolverdier og høyt blod Symptomer: Har jeg diabetes? insulin. Unngå senkomplikasjoner Diabetesbehandlingens mål er todelt. Det kortsiktige målet er daglig velvære og symptomfrihet. På lang sikt er målet å hindre eller forsinke utviklingen av telse av insulinet. Overvektige har dertil ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer. trykk. Personer med diabetes må, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt. Det er lurt å lære seg karbohydratinnholdet i ulik type mat. eventuelle senkomplikasjoner. Personer med diabetes, både type 1 og type 2, er utsatt for sen Symptomer på diabetes er tydeligst ved diabetes type 1. Det er stort sett samme symptomer som ved diabe en blodprøve som måler HbA1c. Når vi måler HbA1c, også kalt langtidsblodsukkeret, finner vi ut hvor mye sukker som sammen med behandlende lege, men generelt kan man si at målet er HbA1c på 7 prosent eller mindre. komplikasjoner i øyne, nyrer, hjerte- og karsystem, føtter og tenner. Egenbehandling er helt sentralt, og man bør kunne tes type 2, men alt skjer mye raskere. har bundet seg til hemoglobinet. Denne måle blodsukke Sterk tørste, økt urinmengde og vekttap er noen av de mest fremtredende symptomene. Uten behandling kan det oppstå syreforgiftning. Dette kan gjenkjennes ved dyp, tung pust som lukter aceton, magesmerter, brekninger og bevisstløshet (diabetisk koma). Symptomene er ofte vage eller utydelige ved diabetes type 2. Hos mange som får diabetes tar det derfor tid før en registrerer symptomene. Etter hvert vil imidlertid forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjoner, slik at man blir slapp, trøtt og nedstemt. Test deg hos legen Nylig ble det innført et nytt diagnose metoden er mye enklere enn sukkerbelastningtesten, som tidligere har blitt brukt til å stille diagnosen. Hva er HbA1c: HbA1c, eller «langtidsblodsukkeret» måles hos legen ved rutinekontroll. Målingen gir et bilde av det gjennomsnittlige blodsukker de siste 6 8 ukene, men er ikke en blodsukkerverdi. HbA1c måles i prosent, og ikke mmol/l. Dersom man har HbA1c på 6,5 prosent eller mer, har man diagnosen diabetes Det anbefales å sette individuelle Test din diabetesrisiko Utvikling av diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon og levevaner. På bakgrunn av denne kunnskapen er det mulig å teste hvor stor risiko du har for å utvikle diabetes type 2. Du kan teste din diabetesrisiko ved å svare på åtte ulike spørsmål her: ret sitt selv. Dette vil verktøy for diabetes. Nå bruker legene behandlingsmål for egen HbA1c 4 diabetes start diabetes start 5

4 Ofte stilte spørsmål om diabetes Font 12 Hvor ofte må jeg måle blodsukkeret? Mål blodsukkeret for din egen skyld når du trenger å vite hva det er. Blodsukkermåling kan gi deg bedre innsikt og bidra til bedre regulering av din diabetes. Ved endringer i behandlingen av din diabetes, og ved uforklarlig høy HbA1c, er det lurt å måle ofte. Du anbefales også å følge nøye med på blodsukkeret under graviditet, ved vektnedgang, ved hard og kontinuerlig fysisk aktivitet, ved febersykdom og ved reiser i fjerntliggende og/eller varme strøk. Hva skal blodsukkeret være? Ønsket mål for fastende blodsukker er 4 6 mmol/l. Ved insulinkrevende diabetes må vi ofte godta høyere fastende verdier for å unngå nattlige hypoglykemier (følinger/lavt blodsukker). Ideelt sett bør blodsukkeret ligge mellom 4 7 mmol/l hele tiden, noe som er vanskelig å få til. Rådet er derfor at blodsukkeret så sjelden som mulig bør overstige 10 mmol/l. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l kalles lavt blodsukker, føling eller hypoglykemi. Det er individuelle variasjoner i hvor følingsterskelen ligger. Hos personer med godt regulert insulinkrevende diabetes, er lette hypoglykemier svært vanlig. Høye verdier ved enkeltmålinger av blodsukkeret kan forekomme, og er i seg selv ikke farlig. Et viktigere mål er at HbA1c (langtidsblodsukkeret) er 7 % eller lavere eventuelt det mål som du og legen setter for din behandling. Hva kan jeg spise og drikke? Når du spiser eller drikker noe som inneholder karbohydrater, stiger blodsukkeret. Ved diabetes vil stigningen være større og vare lenger, med mindre du bruker medisiner. Du skal spise mat du liker, men fordel matinntaket jevnt utover dagen. Velg mat med langsomme karbohydrater, som veldig grovt brød med hele korn, og velg fisk og rent kjøtt. Bruk grønnsaker til alle måltider, rå men også kokte (begrens potet). Bær og variert frisk frukt uten tilsatt sukker kan inntas fortrinnsvis i tilknytning til annet måltid. Du kan spise bønner, linser og belgfrukter. Nøtter i små mengder anbefales også. Du kan fritt drikke vann, te, kaffe, lettbrus og lettsaft. Sjekk likevel karbohydratinnhold på varedeklarasjonen, da noen typer inneholder sukker fra frukten. Hva med alkohol? Du kan nyte alkohol med måte. Du bør få erfaring med hyppige blodsukkermålinger, for å se hvordan nettopp du reagerer. Alkohol kan senke blodsukkeret. Har du insulinkrevende diabetes bør du kanskje sette mindre insulin enn vanlig, og spise litt ekstra når du drikker og før du legger deg. Det kan være vanskeligere å kjenne at du har føling med alkohol i kroppen. Følingssymptomer kan feiltolkes som overstadig beruselse, så det er viktig at de du er sammen med vet hva de skal gjøre hvis du får føling. Er det mulig å bli kvitt diabetes? Diagnosen diabetes kan du foreløpig ikke bli kvitt uten transplantasjon(er). Ved diabetes type 2 kan noen bli symptomfrie for kortere eller lengre tid ved betydelig vektnedgang, bedret kosthold og økt fysisk aktivitet. Ved endringer i motsatt retning kan igjen blodsukkeret stige. Når du får diabetes type 1 tidlig, kan du i en overgangsperiode føle deg ganske frisk. Dette er fordi kroppen ennå ikke helt har sluttet å lage insulin. Denne overgangsperioden kalles ofte «hvetebrødsperioden». Noen få utvikler diabetes type 1 under svangerskapet. Flere utvikler diabetes type 2 under svangerskapet. Disse blir som regel kvitt denne tilstanden etter fødselen, men det er viktig å være klar over at man da har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Hva er senkomplikasjoner? Høyt blodsukker over flere år skader åreveggene og gir økt risiko for senkomplikasjoner. Det kan være sykdommer i hjerte, øyne, føtter, nyrer, nerver og tannkjøtt/tenner. Jevnlig kontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge senkomplikasjoner. Å oppnå mål for HbA1c (langtidsblodsukker) kan være avgjørende. Røykeslutt, normalt blodtrykk og kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner. Forskning på mekanismene for utvikling av komplikasjoner og bedre behandling, har redusert faren for senkomplikasjoner drastisk de siste årene. Font 12 Font 12 Har blodtrykk og kolesterol noe å si? Blodtrykket bør måles hver gang du er på rutinesjekk hos fastlegen din. Personer med diabetes har en økt forekomst av høyt blodtrykk, noe som igjen kan gi senkomplikasjoner som diabetisk nyresykdom. Behandling av høyt blodtrykk ved diabetes avhenger av graden, alt fra å kutte ned på saltet og redusere kroppsvekten, til strengere medikamentell behandling. Når det gjelder kolesterol, bør dette også måles med tanke på risiko for senkomplikasjoner. Men det er vanligvis tilstrekkelig å sjekke dette på årskontrollen. Font 14 Kan jeg kjøre bil? Font 14 Med diabetes kan du i hovedsak få førstegangsførerkort i klasse Font A 14 (motorsykkel), B (person-/varebil), S (beltemotorsykkel) og T (traktor). Du avgir egenerklæring, og legeattest kan skrives ut av din behandlende lege. Dette gjelder dersom du er under regelmessig behandling, har et godt regulert blodsukker og ikke har hatt symptomer av betydning for kjøreevnen de siste to årene. Ellers må attesten ut stedes av spesialist. Førerkort fås maksimum for fem år dersom du behandles med insulin eller andre blodsukkersenkende medikamenter. Bruker du medisiner for din diabetes, er hovedregelen at du ikke skal ha rett til å føre kjøretøy som er over 3,5 tonn og opptil 7,5 tonn. Men i mange tilfeller gis det dispensasjon. Har du ukomplisert diabetes kan legen avgjøre om du kan få fornye førerkort C1(E) (lett lastebil) og C (E) (lastebil). Normalt gis dispensasjon for tre år. Hvor kan jeg spørre om hjelp? Diabetesforbundet har veiledningstjenesten Diabeteslinjen som du kan kontakte anonymt. Du kan ringe hverdager 9 15 på tlf eller stille spørsmål på nett En rekke kommuner og sykehus har lærings- og mestringssenter eller frisklivssentraler som er en tilgjengelig møteplass, informasjonssenter og senter for kursvirksomhet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver Rettighetssenteret, som er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål for personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Du kan ringe mandag-onsdag på tlf eller via kontaktskjema på كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے كیا مجهے چینی كے ذیابیطس ہو زیادہ سكتی استعمال ہے كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی كو ٹاي پ معلوم ۱ نہیں ہے ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ٹاي پ ۱ ذیابیطس سے ذیابیطس: بچنے كا نہیں! اس طریقہ قسم كی كسی كو معلوم ذیابیطس نہیںسے ہے بچنے كا طریقہ كسی كو معلوم نہیں ہے ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی سب سے اہم ٹاي پ وجوہ ۲ ہیں جن ذیابیطس: كےموٹاپا باعث ان اور لوگوں ورزشكو نہٹاي پ كرنا اہم نہكاكرنا سے ورزش اس میں سب ذیابیطس موٹاپا ہے كیاور جن ہو ذیابیطس: سك یت كی ذیابیطس اس ٹاي پ ۲ قسم ۲ ٹاي پ كو اہم یہ لوگوں سے سے تازہ كیانسب تحقیق ہو ذیابیطس باعث كے رجحان اس وجوہ قسم موروثی ہیںكی جن ۲ وجوہ امكان ہیں ذیابیطسجن سامنے ہو آیا سك كے یت ہے باعث كہ ہے ان جن زیادہمیں لوگوں چینی اس كوكا ٹاي پ ۲ موروثی استعمال ذیابیطس ہو كرنے رجحانسك یت ہو سےتازہ ہے بهیجن اثر تحقیق پڑ میںسے اس سكتایہ كا ہے امكان موروثیسامنے رجحان آیاہو ہےتازہ كہ زیادہ تحقیقچینی سے یہ امكان استعمالسامنے كرنے آیاسے ہے كہ بهی اثر زیادہپڑچینی سكتا ہے استعمال كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا ہے personer i Norge har diabetes, under 10 % av dette er type 1, resten har type 2. Like mange er i høyrisiko for å utvikle diabetes type 2. كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ كیا سےچینی مجهے كے زیادہ ذیابیطس ہو استعمال سكتی كیہے وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی نہیں! اس قسم كی ہے ذیابیطس: معلوم نہیں ٹاي پ ۱ كو ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی كو ذیابیطس معلوم سے نہیں ہے بچنے كا طریقہ كسی كو معلوم نہیں ہے ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش ورزش كے اور جن موٹاپا وجوہ ہیں ذیابیطس: سے اہم ٹاي پ ۲ سب نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی ذیابیطس ذیابیطس كی ٹاي پ ۲ كی كو قسم لوگوں اس ان كرنا باعث نہ سب سے اہم وجوہ ہیں جن كے موروثی كے كا جن اس ہیں میں وجوہ ہے جن سے اہم سكتی سب ہو باعث ان لوگوں كو ٹاي پ ۲ ذیابیطس امكان ذیابیطس سے یہ ٹاي پ ۲ تحقیق كو تازہ لوگوں ہو ان رجحان ہو باعث سكتی ہے جن میں اس كا موروثی موروثی چینی اس كا زیادہ میں كہ جن ہے ہے آیا سكتی سامنے ہو رجحان ہو تازہ تحقیق سے یہ امكان امكان پڑ یہ اثر سے بهی تحقیق سے تازہ كرنے ہو استعمال سامنے رجحان آیا ہے كہ زیادہ چینی آیا ہے كہ زیادہ چینی ہے سامنے سكتا استعمال كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا استعمال ہے كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا ہے 6 diabetes start diabetes start 7

5 Foto: Colourbox Diabetes: To ulike sykdommer For at kroppen vår skal fungere, må den ha brennstoff og energi. Dette får vi gjennom maten vi spiser, i form av næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner. For å få full utnyttelse av næringsstoffene i maten, er kroppen avhengig av hormonet insulin. Insulin produseres i bukspyttkjertelen (pankreas), og kontrollerer blant annet cellenes opptak og forbruk av sukker (glukose). Insulinet fungerer på denne måten som «nøkkelen til celledøra», slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene. Glukose er cellenes drivstoff. Diabetes type 1 og diabetes type 2 er på mange måter to ulike sykdommer. Men felles for dem begge er at blodsukkeret svinger. Uten insulin stiger sukkernivået i blodet, og kroppens celler får ikke energi. Kroppen svarer da med å forbrenne fettstoffer og proteiner for å få energi, og ved insulinavhengig diabetes kan det da dannes skadelige avfallsstoffer i blodet. Uten insulinbehandling vil det oppstå uttørring, sløvhet og til slutt bevisstløshet eller koma såkalt syreforgiftning. Diabetes type 1 Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men de fleste får det i ung alder. Kroppens evne til å produsere insulin er ødelagt, og man er avhengig av å få tilført insulin i form av injeksjoner. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer, og diagnosen blir derfor stilt raskt. Årlig er det rundt 600 personer i Norge som får denne diagnosen. Av disse er omtrent halvparten under 15 år. Det er fremdeles usikkerhet om årsaken til diabetes type 1. Diabetes type 2 Dette er den vanligste formen for diabetes. Diabetes type 2 har nå blitt en av vår tids største folkesykdommer, både i Norge og på verdensbasis. Sykdommen oppstår som oftest hos voksne over 30 år, men de siste årene har også stadig flere yngre fått diabetes type 2. Det er omtrent mennesker i Norge som har diabetes. Ettersom diabetes type 2 er en sykdom som ofte kommer «snikende», har omtrent halvparten sykdommen Personer med diabetes type 2 produserer uten å vite det selv. noen i nær familie som har sykdommen. insulin, men kroppen klarer ikke å produsere nok, eller å nyttiggjøre seg insulinet. I utgangspunktet behandles diabetes type 2 med endringer av levevaner, men Personer med bakgrunn fra Sørøst Asia, og enkelte afrikanske land har større risiko for å utvikle diabetes type 2. en del får også tabletter, og noen må etter hvert også sette insulin. Arv er en vesentlig faktor for å utvikle diabetes type 2. I tillegg kan inaktivitet, overvekt og dårlig kosthold, lite søvn og stress virke inn på risikoen. Hos de fleste utvikler sykdommen seg over tid. Mange har nedsatt glukosetoleranse flere år i forkant. Siden arv er en viktig faktor, bør man være ekstra oppmerksom på dette dersom det er Svangerskapsdiabetes Hos noen oppstår eller oppdages diabetes under svangerskapet. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, vil ofte bli behandlet med insulin, og må følges nøyere opp gjennom graviditeten. Forekomsten av svangerskapsdiabetes har økt de siste årene, og forskning viser at 40 prosent av disse får diabetes type 2 senere i livet. Insulin produseres i bukspyttkjertelen pankreas. Herfra transporteres det gjennom blodet til alle cellene i kroppen. Andre diabetesvarianter Det finnes også varianter som minner om både diabetes type 1 og diabetes type 2. LADA er en variant som utvikler seg langsomt hos voksne personer. Mange blir feildiagnostisert som type 2-ere, mens de i realiteten har LADA. Personer med LADA utvikler stadig mer insulinresistens, og må etter hvert starte med insulin. MODY er en annen diabetesvariant. Denne er genetisk, og sykdommen debuterer ofte i ungdomsårene. Personer som har MODY produserer tilstrekkelig med insulin, men har en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene. Cellene slipper derfor ikke ut riktig mengde insulin i blodet. 8 diabetes start diabetes start 9

6 Vi har diabetes Hva er din type? Diabetes har mange ansikter. Her får du møte noen med ulik type diabetes. Maria Englund, fire år Har hatt diabetes type 1 siden hun var elleve måneder gammel «Vi prøver å lage minst mulig styr rundt sykdommen, og gjør behandlingen til en daglig rutine på lik linje med tannpuss» Da Maria var litt under ett år gammel, begynte hun å tisse og drikke mye. Etter hvert ble hun dehydrert. Legen trodde først det var et virus. Men moren, som selv har Tonje Wessel Rummelhoff, 45 år Har hatt diabetes type 1 i 24 år «Det er viktig å se mulighetene, ikke begrensningene.» Før jeg fikk diagnosen var det en periode jeg hadde mange urinveisinfeksjoner. I tillegg viste det seg at jeg hadde sukker i urinen, og ble da bedt om å måle blodsukkeret. Men jeg hadde selv jobbet et år på Bjørnar Allgot, 58 år Har hatt diabetes type 1 i 40 år «Jeg er ikke en diabetiker, jeg er Bjørnar som har diabetes. Det første jeg tenkte da jeg fikk diagnosen var: dette blir fryktelig. Frem til da hadde jeg vært en sprek ungdom, full av fremtidsplaner flere tilfeller av diabetes i nærmeste familie, insisterte på at det som den gang het «Det og en som mestret det de også skulle måle blodsukkeret. Dette Norske hjem for sukkersyke meste. Plutselig skulle viste seg da å være altfor høyt. Maria barn», og tanken på dia jeg forholde meg til en ble sendt direkte til sykehuset, betes skremte meg så sykdom jeg ikke selv hvor de ble i to uker for stabilise mye at jeg i stedet kunne kontrollere ring og opplæring. for å dra til legen, det var veldig dra Som foreldre opplevde vi reiste bort. Da jeg matisk, og jeg var det først som et stort sjokk, kom tilbake var bekymret for men vi kom raskt inn i det. jeg dårlig, og fremtiden. Maria selv husker ikke noe hadde skyhøyt Men heldigvis annet enn et liv med blodsukker. lærte jeg fort å diabetes, målinger og Det som forstå sykdom sprøyter. Hun trives først slo meg men. I hverdagen godt i barne- da jeg fikk er det viktig for hagen, og har diagnosen, meg med god ikke hatt noen var at jeg en planlegging. Når ubehagelige gang skulle jeg legger opp opplevelser dø så nå løpet på for knyttet til måtte jeg hånd, og unn sin diabetes, leve ordent går for mange sammen med lig mens jeg spontane andre barn. ennå hadde hendelser, Likevel mer sjansen. er det mye ker vi at Mitt beste enklere å hun er mer tips er å lære leve godt bevisst nå, og spør oss om når seg å leve med dia betesen ikke med min diabetes. hun er ferdig å ha diabetes for diabetesen. Ikke la sykdommen hindre deg. 10 diabetes start diabetes start 11

7 Vi har diabetes Gebeyehu Legesse, 72 år Anette Kvernvik, 30 år Vidar Persbraaten, 46 år Hege Nordahl, 49 år Har hatt diabetes type 2 i 30 år Har hatt diabetes type 2 siden 2006 Har hatt diabetes type 2 i 12 år Har hatt LADA i åtte år «Jeg taklet diagnosen bra, men det var verre med familie og venner. Noen ble deprimerte, akkurat som om de trodde jeg skulle dø.» Jeg ble dårlig for 30 år siden. Fikk plutselig hodepine og ble svært tørst. Jeg drakk masse cola, men det gjorde meg bare enda tørstere. Jeg oppsøkte da lege som «Jeg skjønte ingenting. Jeg ble redd. Jeg var 23 år. Er ikke diabetes type 2 noe du får som gammel?» Før jeg fikk diagnosen var jeg trøtt og sliten, samtidig som jeg måtte tisse hele tiden. Fastlegen målte blodsukkeret mitt og sa det var høyt, men ga meg ikke noe mer informasjon. Først ble jeg veldig redd det var jo så mye skummelt og ukjent. Jeg forsto det heller ikke, for jeg hadde aldri hørt om «Det beste er å finne en balansegang man kan leve med.» Min diabetes ble oppdaget ved en tilfeldighet. Jeg hadde ingen av de vanlige symptomene og var hos legen på grunn av noe helt annet. Men ettersom jeg hadde noen kilo ekstra, tok legen min prøver for sikkerhets skyld. Etter å ha levd et relativt «usunt» liv, bidro diagnosen til at jeg etter hvert forsto at jeg måtte ta meg sammen. Sakte, men sikkert, snudde jeg trenden og startet å trene, samtidig som jeg «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» et å få LADA kom som et stort sjokk. Det jeg D forbandt med diabetes type 1 fra før, var en total omlegging av livet inkludert bruk av sprøyter. Men allerede mens jeg var innlagt på sykehuset, bestemte jeg meg for å ta tak i livet mitt, og meldte meg inn i Diabetesforbundet hvor jeg fikk mye hjelp. Jeg var ikke så interessert i å vite hvorfor jeg tok prøver, og fikk konstatert diabetes type 2. Som spesi andre enn gamle mennesker som fikk sykdommen, men så fikk ble mer bevisst på kostholdet mitt. hadde fått sykdommen, men det var viktig for meg alsykepleier hadde jeg mye kunnskap om diabetes fra før, jeg den i en alder av 23! Økt aktivitet og sunnere kosthold ga resultater. å fortsette livet med diabetes, og ikke at diabetesen og visste at dette var en sykdom jeg selv kunne ta kon Den største overgangen for meg ved å få Blodsukkeret ble etter hvert mye bedre og livvidden mindre. skulle fortsette med meg. troll over. Jeg har ikke forandret på så mye etter diagno diabetes type 2, var at jeg ikke lenger Jeg trener regelmessig, tar Metformin, Mitt råd til andre er å prøve å holde blodsukke sen, men jeg er opptatt av å spise sunt og holde meg kunne spise hva jeg ville. Plutselig spiser sunnere og måler ret så stabilt som mulig. Da er både psyken og fysik fysisk aktiv. måtte jeg begynne å lese inn blodsukkeret med jevne ken best og du får mer overskudd til andre Åpenhet knyttet til sykdom holdet i matvarene. Det er mellomrom. ting i livet. men er viktig for meg. Både jo bra for alle å leve Etter å ha prøvd Sykdommen har ikke endret mitt fordi alle da har mer for sunt, men det er ikke ulike dietter, spiser jeg møte med omverdenen, men den har ståelse for at jeg selv styrer like gøy når du får en nå et balansert «norsk» endret mitt syn på den. Vi må være hva jeg spiser og drikker i sykdom som gjør at du kosthold. Det beste er mer åpne og ta vare på hverandre. ulike sosiale settinger, faktisk må leve sunt. å finne en balansegang Vi har mye å være takknemlig for men også på grunn av faren for føling. Blir jeg dårlig, må venner og Diabetes preger meg også i ulike sosiale sammenhenger. man kan leve med. Det er tross alt i hverdagen man skal leve! i livet vi må se på det vi har, ikke det vi ikke har. familie vite hva de skal gjøre. Det er slitsomt å måtte forklare min egen sykdom til alle andre det er jo så mange feiloppfatninger blant folk. 12 diabetes start diabetes start 13 Foto: Line Hårklau Foto: Studio G

8 Vi har diabetes Binesh Asif, 22 år Har svangerskapsdiabetes «Det aller viktigste er hensynet til barnet. Det motiverer meg til å ta diabetesen på alvor». Medlemskap Ordinært medlemskap... kr 420,- Fam. medl.skap/støttemedl.... kr 120,- Minstepensjonist/ uføretrygdet... kr 210,- (gjelder minste pensjonsnivå høy sats. For mer info se NAV.no) Ungdom år... kr 210,- Student t.o.m. 30 år... kr 210,- Livsvarig medlemskap... kr 5040,- (også for ungdom år) Livsvarig fam. medlemskap... kr 1440,- Spesialavtale på strøm til medlemmer av Diabetesforbundet Les mer og bestill avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/diabetes eller ring a jeg ble gra vid re ager te jord mo ren jeg går til på D at jeg gikk så raskt opp i vekt. Men alle prø ve ne jeg tok hos le gen var bra uten tegn til dia be tes. Jordmoren henviste meg likevel til poliklinikken på sykehuset. Her fikk jeg påvist svangerskapsdiabetes. Min bestefar hadde dia be tes type 2, så jeg viss te en del om dia be tes fra før. Li ke vel var det vel dig overras ken de et ter som jeg plei er å leve et sunt og aktivt liv. Dersom jeg har for høyt blodsukkeret, kan jeg risikere at barnet blir større enn normalt. I tillegg er man mer utsatt for komplikasjoner under fødselen. Jeg går derfor jevnlig til kontroll på sykehuset nå mens jeg er gravid, og har fått beskjed om at jeg vil få ekstra oppfølging også under fødselen. Et ter at jeg fikk dia gno sen har jeg lagt om kost hol det, og spi ser nå mye fisk og grønn sa ker og helt grovt brød hvor alle fire mer ker på «brød ska la en» er skra vert. På den ne må ten holder jeg blodsukkeret lavt, og slipper å ta medisiner. Jeg er klar over ri si ko en for å få dia be tes igjen se ne re, men jeg vet at dersom jeg klarer å leve så sunt som jeg gjør nå, vil jeg sannsynligvis unngå det. Følg oss! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram Gi et bidrag til diabetesarbeidet Ditt bidrag er kjempeviktig for alle med diabetes, og for dem som ikke ønsker å få det. Ønsker du å gi, kan du bruke bankkontonummer Skriv giver i meldingsfeltet. Se informasjon på /giver Om du ønsker å bli fastgiver, ta kontakt Gaven som på telefon betyr noe! eller per e-post post@diabetes.no Gaven som betyr noe! 14 diabetes start diabetes start 15

9 Behandling: Vær aktiv Fysisk aktivitet er bra for alle, og spesielt om du har diabetes, eller står i fare for å få det. Mange lever aktive liv, med passe doser mosjon regelmessig, mens andre ønsker å komme i gang. Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på regu leringen av blodsukkeret ditt. Det beskytter også mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og fedme i tillegg til å være viktig for muskel-, skjelett- og leddhelsen. Når man trener forbruker musklene mer glukose, uten at insulinbehovet økes. Det betyr at fysisk aktivitet bidrar til at blodsukkernivået senkes, og de fleste vil derfor trenge mindre tilførsel av insulin. Jo tyngre fysisk arbeid du utfører, desto større er effekten, og det merkes best for dem som i utgangspunktet er fysisk inaktive. Dette har noen praktiske konsekvenser i både behandling av diabetes generelt, og Dørstokkmila kan være tøff. Men kommer du deg over, er du godt i gang. forebygging av diabetes type 2 spesielt. De generelle anbefalingene for fysisk aktivitet er en halvtimes aktivitet med moderat intensitet hver dag. Men dess mer du trener, jo bedre helseeffekt. For mange vil dette også resultere i mindre behov for insulin eller andre medisiner etter hvert. Besøk vår nettbutikk! Her finnes oppdatert og aktuelt materiell. Vi har også informasjonsmateriell på andre språk enn norsk. Gå inn på: Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til post@diabetes.no eller ringe Eksempler på produkter i nettbutikken: Fristende retter (oppskriftshefte) Mat og diabetes type 2 (brosjyre) Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte) Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort) Mange nyttige produkter! Foto: Colourbox og spis sunt! Det er lettere å ha det bra med diabetes om du lever og spiser sunt. Men hva er egentlig et sunt kosthold? Mange opplever forvirring og maktesløshet når «sannheten» om hva som er bra eller dårlig endres fra uke til uke, i aviser og på nett. Det fins ingen fasit som passer for absolutt alle, er et svar vi i Diabetesforbundet kan gi deg. Men gjør det deg særlig klokere? Vi kan hjelpe deg litt på vei ved å si at det i hovedsak er karbohydratene i det du spiser og drikker som gjør at blodsukkeret stiger. Derfor må du lære deg en del om karbohydrater. Fett er heller ikke ett fett, særlig ikke siden hjerte- og karsykdom oftere rammer personer med diabetes. Du skal ikke gå rundt å frykte dette, men heller ta grep om din egen situasjon, slik at du gjør det du kan for å unngå denne og andre komplikasjoner. Noen generelle råd: Du velger lurt hvis du holder deg unna mat og drikke som inneholder sukker (for eksempel: kaker, kjeks, godterier, søt brus og saft, og alle typer fruktjuice). Du velger lurt hvis du spiser lite eller ingenting av mat med mye stivelse/ raske karbohydrater (for eksempel: brødvarer med fint hvetemel, pasta, «hvit» ris, mye kokt poteter, (kokte gulrøtter), frokostblandinger, etc. Du velger lurt hvis du spiser mat som inneholder langsomme karbohydrater (som helt grovt brød/lavkarbobrød, litt fullkornspasta/lavkarbopasta eller naturris, belgfrukter som linser, bønner, kikerter, og grønnsaker og bær eller litt frukt). Du velger lurt hvis du spiser fisk, rent kjøtt og kylling. Karbonadedeig er bedre enn kjøttdeig og annen farsedeig og pølseprodukter. Du velger lurt hvis du bruker syrnede meieriprodukter uten tilsatt sukker (som yoghurt, cottage cheese, kesam, skyr) heller enn å drikke melk som inneholder flere karbohydrater og færre proteiner. Du velger lurt hvis du bruker kaldpresset oliven- eller rapsolje til matlaging. Du velger lurt hvis du lager mat «fra bunnen av», eller mest mulig fra bunnen av. Da har du full kontroll på salt-, sukker- og fettinnhold i det du spiser. Du velger lurt hvis du spiser regelmessige måltider, med passe mengde mat som gir kroppen næringen den trenger, men som ikke gir høy blodsukkerstigning. Du velger lurt hvis du spiser en liten neve usaltede nøtter og frø daglig, enten som mellommåltid sammen med yoghurt eller andre syrnede melkeprodukter, eller i salater/gryteretter. Du velger lurt hvis du (ønsker å kose deg litt og) spiser litt mørk sjokolade (minst 70 % kakaoinnhold) heller enn «vanlig» sjokolade. Du velger lurt hvis du er litt fysisk aktiv hver dag, og får nok søvn. Overvekt/slanking Veier du for mye, kan det gå ut over blodsukker, trivsel og helse for øvrig. Det er lettere å «holde styr» på diabetesen når kroppen din har en vekt som passer. Be om hjelp til å legge om levevanene heller enn å kaste deg ut i en drastisk slankekur. Det er endringer som gir varig effekt som er det aller beste. Bevegelse og mosjon hjelper når du skal ned i vekt, og når du skal beholde vekta. For å teste matens effekt på blodsukkeret kan du måle blodsukkeret rett før og 1,5 2 timer etter at du har spist. Stiger blodsukkeret mer enn 3 enheter og ligger over 10 mmol/l etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke ev. insulin-/tablettdose. Har du spørsmål om diabetes? Kontakt Diabeteslinjen på: Telefon: Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere. I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk, urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk. Oppskriftshefte: Fristende retter Lurer du på hva som er viktig å vite om kosthold og diabetes? Oppskriftene i dette heftet er tilpasset en kost med lavt innhold av raske karbohydrater. Det er i tillegg fokus på sunne fettyper, som bl.a. finnes i fet fisk, avokado og vegetabilske oljer. Ant. Art. MEDL. PRIS PRIS 1299 Oppskriftshefte Fristende retter kr 25,- kr 75,- Bestill direkte fra vår nettbutikk: Der har vi flere produkter og nyttig informasjonsmateriell om diabetes. Du kan også bestille ved å sende e-post til post@diabetes.no eller ringe Kl NYTT i nettbutikken nå! 16 diabetes start

10 Foto: Morten Brakestad Bedre behandling gir færre komplikasjoner Forskning er en forutsetning for ny lærdom. Alt vi vet om forebygging og behandling av diabetes i dag, er et resultat av forskning, hevder professor Trond G. Jenssen Teknologiske fremskritt Oppdagelsen av insulin i har gjort det mulig for personer med diabetes type 1 å leve et langt, godt liv, selv om det fremdeles ikke er problemfritt å ha sykdommen. Med oppdagelsen av insulin ble altså en til da dødelig sykdom, mulig å behandle. Først på 60-, 70-tallet ble man klar over forskjellen på diabetes type 1 og type 2. Like etter insulinets oppdagelse trodde man at «diabetesgåten» var løst. Men etter hvert ble man oppmerksom på at personer som hadde levd en stund med diabetes utviklet senkomplikasjoner. Fra 80-tallet kom en rekke teknologiske fremskritt for behandling av diabetes. I tillegg ble det nå også mulig for personer med diabetes å måle blodsukkeret selv. Omtrent samtidig kom HbA1c som kontrollverktøy for poliklinikkene. Deretter kom insulinpenner og insulinpumper, som gjorde det praktisk mulig for personer med diabetes å styre behandlingen mer og mer selv, med en kombinasjon av blodsukkermåling og insulin, for de som trengte det. Det brukes fremdeles mye ressurser på forskning for å finne nye og bedre behandlingsmetoder og hjelpemidler. Alt fra kontinuerlig blodsukkermåling til «kunstige» bukspyttkjertler og transplantasjoner av organer, er i dag mulig. De siste 30 årene har man også fått mer kunnskap om årsaker til diabetes. Og med mer slik kunnskap, gis det også økt håp om at man i fremtiden vil kunne behandle diabetes på en enda bedre måte. Diabetes på 18 språk Vi har informasjon på arabisk, blin, dari, engelsk, farsi, kurmandji, lulesamisk, nordsamisk, norsk, polsk, russisk, somali, sorani, sørsamisk, tamil, tigrigna, tyrkisk og urdu. Se, hør og les på diabetes.no/innvandrere Mellom 14 og 30 år? Bli med i Ungdiabetes! <<Har du fått diabetes fordi du har spist for mye sukker? Ingen i Ungdiabetes kommer til å spørre deg om det! I stedet treffer du andre som forstår deg. Vi finner på mye gøy over hele landet for ulike aldere. Du er hjertelig velkommen, enten du har diabetes eller er pårørende.>> Hilsen Martine, leder i Ungdiabetes Vi har blitt mye bedre til å forebygge senskader, sier professor Trond Geir Jenssen. Sett i et 20-års perspektiv er andelen som får senkomplikasjoner langt lavere i dag. Andelen som nå utvikler nyreskader er omtrent halvert, og langt færre enn før utvikler øyekomplikasjoner. Vi er generelt sett mye bedre til å forebygge senskader nå enn for 20 år siden. Særlig gjelder dette nyreskader og komplikasjoner i øyne, men også hjertet. Både behandlingen og forståelsen hos helsepersonell har blitt bedre, forklarer Jenssen. Han er professor i indremedisin, og har forsket på diabetes i mange år. Særlig viktig for å unngå senkomplikasjoner er egenbehandling, og god kontroll på langtidsblodsukkeret. At langtidsblodsukkeret, HbA1c, blir regulert er spesielt viktig. For høyt kolesterol eller høyt blodtrykk kan man ta en tablett som virker i 24 timer, mens for HbA1c finnes det ikke en tablett eller en medisin som holder blodsukkeret i sjakk det neste døgnet. For å oppnå god kontroll av HbA1c er egenkunnskap og motivasjon helt avgjørende. Diabetes stiller sånn sett i en særklasse det er helt nødvendig at personen selv tar egenbehandling på alvor, avslutter Jenssen. Foto: Colourbox Materiellet kan bestilles slik: - Ring: Send e-post: post@diabetes.no - Bestill direkte i nettbutikken: 18 diabetes start diabetes start 19

11 Rettigheter Har du akkurat fått diabetes, kan det være vanskelig å finne fram i informasjonsjungelen. Her er en liten innføring. et å leve med diabetes kan være D krevende. Man må selv ta beslutninger om egen diabetes, og er ansvarlig for viktige valg i hverdagen. Det er stor forskjell på å ha en sykdom som skal vare livet ut, og det å ha en sykdom som går over etter kort tid. Mennesker med kroniske sykdommer må lære seg å mestre livet med sykdommen, og man må til en viss grad lære seg å behandle sykdommen selv. For å leve godt med diabetes trenger man et best mulig behandlingstilbud, og god opplæring tilpasset hver enkelt. Læringsperspektivet må baseres på at sykdommen varer livet ut, og både læring og behandling har som formål å gi hver enkelt et best mulig grunnlag for egne beslutninger. Krav til startopplæring Personer med nyoppdaget diabetes har krav på opplæring om sykdommen. Lov om spesialisthelsetjenesten slår fast at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire hovedoppgaver. Dette betyr at de som har nyoppdaget diabetes har krav på opplæring. Disse kursene arrangeres i regi av lærings- og mestringssentre rundt om i landet, og kalles ofte for «Startkurs». Barnehage og skole Barn med diabetes er like ulike som alle andre barn, og det finnes derfor ingen særskilte rettigheter de automatisk får når de går på skole eller i barnehage. Men behovet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. I barnehagen er det barnehageloven, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som skal ivareta barnets behov. For grunnskolen og videregående opplærings er det opplæringsloven som gjelder. Hvilke tiltak som er nødvendige for at barnehagetilbudet eller utdanningssituasjonen er forsvarlig, må vurderes ut ifra den enkeltes behov. Dette må dokumenteres av behandlende lege. For noen vil det for eksempel være aktuelt å søke om å få en egen assistent, mens andre søker om mindre tilpasninger. Elever med diabetes kan også få slettet fraværsdager fra vitnemålet, dersom dette har vært på grunn av sin diabetes. I tillegg kan man søke om tilrettelegging under eksamen. Økonomisk kompensasjon De sosiale rettighetene som er viktigst å vise til for personer med diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. De ytelsene personer med diabetes oftest benytter seg av er egenandelskort til legebesøk og apotek, hjelpestønad eller arbeidsavklaringspenger i perioder man ikke kan jobbe grunnet sykdom eller skade. Hva kan du forvente av legen? Det er den som selv har diabetes, eventuelt med hjelp av pårørende, som har det daglige ansvaret for behandlingen av selve sykdommen. God kunnskap er derfor viktig for egenbehandling. Jo mer du vet om de ulike sidene av diabetes, desto bedre er utgangspunktet for å mestre hverdagen. Men heldigvis er du ikke alene om denne jobben. Ved behandling og oppfølging av personer med diabetes, vil leger og andre helsearbeidere være dine veiledere. I samspill med helsepersonell må du finne fram til den rette behandlingen for deg. Hovedansvaret for denne tilretteleggingen har den behandlende legen ansvaret for. De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen, mens personer med diabetes type 1 bør gå til kontroll hos spesialist. Det anbefales at man går til rutinekontroll hver måned, etter behov, og at man én gang per år får utført en «årskontroll». I tillegg er det viktig at personer med diabetes får kontrollert øynene årlig hos en øyelege. For mer informasjon om rettigheter, se Sjekkliste for rutinekontroll: 1) Rutinekontroll bør skje regelmessig. Her er noen punkter du bør ta opp med legen din: Livssituasjon hvordan har du det egentlig? Psykisk helse er det spesielle ting du bekymrer deg for? Hvordan er blodsukkeret? Har du ofte følinger/eventuelt angst for å få det? Se på egne behandlingsmål og oppnåelse av disse hva kan eventuelt endres for å nå dem? Dette bør kontrolleres: Blodtrykket HbA1c langtidsblodsukker Vekt Føttene dersom du har nedsatt følsomhet og/eller har fotsår Fettstoffer i blodet for eksempel kolesterol 2) Hva er årskontroll En årskontroll er mer omfattende enn rutinekontrollen. På denne kontrollen bør du undersøkes med tanke på: Hjerte- og karsykdom Sirkulasjon i føttene Nerveskader. I tillegg bør legen også vurdere faren for senskader ved blant annet å sjekke: Fettstoffer i blodet Blodtrykk Nyrefunksjon HbA1c Protein i urinen Ta EKG dersom du ekstra risiko for hjerte- karsykdom Stoffskiftet Cøliaki Risikoen for psykiske problemer Føttene Kilde: Brukerversjonen av Nasjonale kliniske retningslinjer for Diabetes forebygging, diagnostikk og behandling. Vil du gjøre diabeteshverdagen litt lettere? Bli med i en motivasjonsgruppe! Dette gjør Diabetesforbundet: Mange føler seg alene med diabetes. I en motivasjonsgruppe møter du mange i samme situasjon. Hva er motivasjonsgrupper? Motivasjonsgruppene er selvhjelpsgrupper for deg som har diabetes, eller har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Andre interesserte er også velkommen. Vi har blant annet fokus på hvordan du med riktig kost og daglig mosjon kan regulere blodsukkeret ditt. Aktivitetene tilpasses gruppens deltakere. Den korteste veien mellom mennesker er et smil Motivasjonsgruppene handler om å skape de gode øyeblikkene i tilhørighet med andre. Dette gjenspeiler Diabetesforbundets visjon: «Sammen for et godt liv med diabetes og en framtid uten!» Har du spørsmål? Kontakt Kristin Øygard på e-post: kristin.oygard@diabetes.no For mer informasjon og påmelding, gå inn på: /motivasjonsgrupper Bli medlem du også! Vi jobber for at færre skal få diabetes, og for at flere skal oppdage diabetes før det oppstår alvorlige komplikasjoner. Vi gjør en innsats for at alle skal få den informasjonen de trenger for å kunne ta best mulig vare på seg selv og behandle sin diabetes. Hvert år gir vi pengestøtte til diabetesforskning. Vi påvirker og kurser myndigheter og helsevesen for å opprettholde og forbedre behandlingstilbud til personer med diabetes Slik blir du medlem: Send e-post: post@diabetes.no Gå inn på og klikk på Bli medlem Send SMS diabetes til 1960 Ring Diabetesforbundet på telefon: diabetes start diabetes start 21

12 Myter om diabetes Det finnes en lang rekke myter og feiloppfatninger om diabetes. Her er noen av dem med fakta. ikke utvikle seg til den andre. Sykdommene har fellestrekk knyttet til insulin og blodsukker, men også klare forskjeller (se over). Har du type 1, er du helt avhengig av å få tilført for å fungere enten det produseres i bukspyttkjertelen eller injiseres fra penn eller pumpe. Har du diabetes, må du spise til faste tider På hvilke tidspunkt du spiser, bestemmer du selv. Det anbefales å heller ha fem seks mindre måltider om dagen enn tre fire større, blant annet for å få fordelt opptaket av karbohydrater bedre gjennom døgnet. Det viktigste er uansett å vite hva som er smart og sunn mat og bevissthet, skal du holde deg unna bilkjøring på grunn av faren du da utsetter både deg selv og andre for. Men dette gjelder de aller færreste. Har du god kontroll på diabetesen, enten det er type 1 eller type 2, kan du kjøre bil som alle andre. Men du har selvsagt et ansvar for Har du diabetes, kan du ikke trene Diabetes alene hindrer ingen i å trene. Trening og annen fysisk aktivitet er tvert i mot gunstig for de aller fleste med diabetes. Ikke minst gjelder dette type 2-ere, som gjennom fysisk aktivitet får økt forbrenningen og redusert blodsukkeret, og også får god hjelp til å gå ned i vekt, hvis dette er aktuelt. For type 1-ere insulin for å kontrollere blodsukkeret. Enkelte urter og mineraler kan til en viss hva som ikke er det og hvordan ulike å holde blodsukkeret ditt tilstrekkelig i og også type 2-ere som bruker insulin Mange med type 2 klarer seg med sunne grad påvirke sukkerstoffskiftet positivt, matvarer virker inn på blodsukkeret sjakk, måle det ofte nok og ha med dru- eller såkalte SU-preparater er det Et par helt grunnleggende fakta først: Insulin er et hormon som blant annet sørger for at sukker i blodet kommer over i alle kroppens celler som levevaner, andre må bruke en eller flere ulike tabletter, og noen også insulin. Du kan bli kvitt / kurert for diabetes Du kan bli kvitt symptomene på dia- men de vil aldri være i nærheten av å kunne erstatte insulin. Du får diabetes av å spise for mye sukker ditt. Leser du varedeklarasjoner og måler blodsukkeret litt systematisk ved måltider, er esukker eller annet søtt i bilen i tilfelle det blir for lavt. Høyt blodsukker blir mange trøtt av dette er det også ekstra viktig å holde nøye oppsyn med blodsukkeret og bli kjent med hvordan ulike former for fysisk aktivitet virker inn på det. Vanligvis vil det synke, men er energi. Når dette ikke fungerer som det betes type 2, men ikke sykdommen i Diabetes ble tidligere kalt sukkersyke, og mye gjort. Her viktig å være opp- blodsukkeret høyt skal, blir for mye sukker (glukose) lig- seg selv. Hvis et lavere inntak av karbo- denne misvisende betegnelsen henger er tommel- merksom på. i utgangspunk- gende igjen i blodet. Dette gir høyt blodsukker (hyperglykemi), som over tid kan være skadelig. Blir blodsukkeret for lavt, får du føling (hypoglykemi), som KAN gjøre at du trenger hjelp for å få det opp igjen. hydrater og/eller andre endringer i levevanene gjør at du ikke lenger må ha tabletter eller insulin for å holde blodsukkeret i sjakk, kan du leve med dette en stund. Men slipper du opp, vil blodsukkeret stige og symptomene være fortsatt igjen også blant leger. Hvor mye sukker eller raske karbohydrater du får i deg, kan riktignok spille inn på vekten din og magefettet ditt, som igjen kan være en medvirkende faktor til utvikling av diabetes type 2. Men det er fingerrege- len å måle seg rett før et måltid og så halvannen til to timer Har du diabetes, må du måle blodsukkeret ditt hele tiden tet, kan det stige ytterligere på grunn av lite der igjen. En person med diabetes type ikke sukkeret i seg selv som utløser syk- etterpå. Det er normalt ikke insu- Og: Like lite som to personer er like, er to liv med diabetes det. Diabetes er smittsomt 1 vil alltid være avhengig av å få tilført insulin. Unntaket er de ytterst få som går gjennom vellykkede øycelletransplantasjoner eller transplantasjon av bukspyttkjertel. dommen. Dette gjelder også diabetes type 1. Du kan ikke spise sukker hvis du har diabetes Det er din egen skyld at du har fått diabetes Dette er en seiglivet og nødvendig å måle seg «hele tiden». De aller fleste med diabetes både type 1 og type 2 vil opparbeide seg erfaring med lin i kroppen. Verken diabetes type 1 eller diabetes type 2 er smittsomme sykdommer på Du kan ha en mild form for diabetes Har du diabetes, KAN du spise sukker. Men når kroppen mangler insulin og/eller sårende myte som ikke minst mange med diabetes type 2 møter. Nyere blodsukkeret sitt, ha rutiner og «kjenne lusa på gangen». Ved skifte av noe som helst vis. Type 1 er en auto- Den ene formen for diabetes er ikke mil- sliter med å utnytte det, sier det seg selv forskning viser at arv spiller en vesent- medisiner og/eller immun sykdom som oppstår ved at dere enn den andre, selv om diabetes av mye sukker eller andre raske karbo- lig rolle for å utvikle dia betes type 2 markerte endringer kroppens immunforsvar av foreløpig type 2 som regel har mindre svingninger hydrater er uheldig og vil gi rask du må med andre ord være genetisk i kosthold/leve- ukjente grunner angriper og dreper de i blodsukkeret og for de fleste ikke kre- blodsukkerstigning. Spiser du LITT søtt i disponert. Risikoen øker mer av diabetes vaner, må insulinproduserende cellene i bukspytt- ver injeksjoner med insulin flere ganger forbindelse med et fiberrikt måltid, vil type 2 i nær familie enn av levevanene blodsukkeret kjertelen. Diabetes type 2 er mer arvelig om dagen. Begge er alvorlige sykdommer blodsukkeret påvirkes dine uten at vi skal glemme at over- måles oftere og har en økt risiko for å utvikle seg ved overvekt og usunne levevaner. Ved type 2 produserer bukspyttkjertelen for lite insulin i forhold til behovet, samtidig som kroppen blir mindre følsom for som på sikt kan gi senkomplikasjoner i blant annet nyrer, hjerte-kar, øyne og føtter hvis de ikke kontrolleres godt nok. Begge krever også en betydelig innsats av den enkelte for å få til dette. noe mindre. vekt, usunt kosthold, lite mosjon og røyking er med på å øke risikoen for å utvikle sykdommen. For diabetes type 1 er levevaner helt uten innflytelse på om du får sykdommen eller ikke. for å finne fram til riktig dosering og gjenvinne kontrollen. Foto: Colourbox insulinet (insulinresistens). Diabetes type 2 kan utvikle seg til type 1 Det finnes urter og matvarer som kan erstatte insulin Ingenting kan erstatte insulin. Du kan ikke kjøre bil hvis du har diabetes Har du diabetes type 1 og lett Men hvor ofte du måler deg i hverdagen, det velger Diabetes type 1 og diabetes type 2 er to Insulin er et livsviktig hor- får kraftig føling uten for- du selv. forskjellige sykdommer, og den ene kan mon som kroppen trenger varsel, med nedsatt 22 diabetes start diabetes start 23

13 DiabetesID Ekstra trygghet uansett hvor du er! Gratis app! Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort. DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulinsjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. For mer informasjon se eller send e post til post@diabetes.no 24 diabetes start

start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg.

start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg. Diabetesforbundet / www.diabetes.no start Vi hjelper deg «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» «Hvilke rettigheter har jeg?» CONTOUR XT

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner

Detaljer

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL.

Hvorfor trene? mat BALANSE TRIANGELEN OVER VISER TRE VIKTIGE FAKTORER FOR Å HA EN GOD BLODSUKKERKONTROLL. Hvorfor trene? Trening og fysisk aktivitet er sunt for alle. Det er fullt mulig å drive med idrett på alle nivåer med diabetes. Fysisk aktivitet sammen med andre eller alene gir sterkere, sunnere kropp

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES INTRODUKSJON Helsepersonell anbefaler de fleste pasienter med diabetes å ikke faste, men denne avgjørelsen er personlig og du

Detaljer

Veiviser: GOD EGENBEHANDLING AV DIABETES

Veiviser: GOD EGENBEHANDLING AV DIABETES Veiviser: GOD EGENBEHANDLING AV DIABETES Innhold 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 Diabetes og følelser Din behandlingsplan og behandlingsmål Roller og ansvar i diabetesbehandlingen Å snakke med helsepersonell

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Leve med FH. i Form og

Leve med FH. i Form og FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?) Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Diett-og treningsprogram for Ramadan

Diett-og treningsprogram for Ramadan Diett-og treningsprogram for Ramadan Innledning Ramadan er en tid for selvrefleksjon, selvkontroll, bønn og veldedighet. I tillegg til at dine tanker og din sjel blir renset, gjennomgår kroppen din noen

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten!

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! 10 enkle grep for å bli kvitt overflødige kilo. Av Kari og Hanne www.lavkarbohverdag.com Introduksjon Har du lyst til å bli kvitt ekstra kilo uten å sulte

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

I denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:

I denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er: HVORDAN HOLDE KOKEN http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Det er mange årsaker til at vi mennesker ikke lykkes på ulike områder i livet. For noen er hovedproblemet at de ikke vet nok om hvordan

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer