Årsmøte mai Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesstyrets saksutredning:

Transkript

1 Organisasjonsledd: Møtedato: Saksnummer: Fylkesårsmøte mai /12 Sak 16/12: Lærerrollen Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet vedtar redaksjonskomiteens sammenfatning av arbeidet i sesjoner, med eventuelle endringer, tilføyelser eller presiseringer det er flertall for i den avsluttende plenumsdebatten. Vedtaket oversendes sentralleddet, og delegatene til landsmøtet forplikter seg til å bringe fylkesårsmøtets innspill med seg inn i debatten på landsmøtet. Fylkesstyrets saksutredning: I motsetning til elever og foreldre er lærere ofte de siste som blir spurt om hvilke forandringer som trengs når utdanningsreformer planlegges, og hvordan disse forandringene best kan gjøres. Lærere blir bare sjelden bedt om å si sin mening. Hargreaves og Shirley 2011 Helt siden landsmøtet i 2003 har Utdanningsforbundet arbeidet politisk for å styrke lærerrollen. Målet har vært og er å bidra til yrkesstolthet, profesjonsbevissthet og økt status. Lærerprofesjonen skal med autoritet kunne utføre sitt oppdrag og hevde sin kompetanse og sitt profesjonelle skjønn. Der er vi fortsatt ikke mange lærere og førskolelærere mener at våre yrker aldri har hatt lavere status og mindre autoritet enn nå. Saken Lærerrollen springer ut av de to store, overordnede politiske sakene på Utdanningsforbundets landsmøte i 2009; Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet og Morgendagens barnehage og skole. Gjennom vedtakene som ble gjort i disse to sakene har organisasjonen staket ut den kursen Utdanningsforbundet skal styres etter. Dette er et langsiktig arbeid som løper over flere landsmøteperioder, og denne kursen og disse vedtakene ligger fast. Men samtidig er det nødvendig å tilpasse seg de omgivelser vi til enhver tid er en del av. Det krever av og til at et politisk budskap må gjentas med en annen innfallsvinkel enten med sterkere røst, med andre argumenter eller med andre virkemidler. Sentralstyret mener at politikk for en styrket lærerrolle er et slikt område. Derfor er Lærerrollen satt på agendaen til Utdanningsforbundets landsmøte i november Målet er at saken skal bidra til en videreutvikling av profesjonsperspektivet. Lærerprofesjonens viktigste oppgave, barn og unges læring, utvikling og danning er under press. Det har vi ikke minst erfart i de siste årene. Andre aktører enn profesjonen selv får i alt for stor grad definere hva godt læringsarbeid dreier seg om, og hva som kjennetegner en god barnehage eller skole. Det merker våre medlemmer i hverdagen. De får i alt for liten grad innflytelse på de endringene som gjøres, og blir derfor prisgitt

2 andre aktørers sviktende dømmekraft og manglende kompetanse. Det er et akutt behov for å gjenopprette en bedre balanse mellom kontroll og tillit, mellom autonomi og styring. Over landegrensene er det stor enighet om at det er behov for å ta tilbake definisjonen på hva som er god undervisning og god skole fra de som har misbrukt den. Det er gjennom en utforskende og selvevaluerende kultur med røtter i skolehverdagen, at skolene får styrke og overbevisning til å avsløre de strukturene som hindrer læring og blir i stand til å vise hva som bør gjøres annerledes. John Mac Beath 2012 Samfunnet har krav og forventninger om åpenhet rundt lærernes arbeid og innsyn i hva som foregår i skoler og barnehager. Disse kravene er legitime. Derfor må vi også forvente at læreres og førskolelæreres praksis kontrolleres. Men dette må skje på en måte som fremmer og ikke hemmer det oppdraget lærerne skal utføre. Når det skjer, må vi si fra ikke låse oss inn i et «indre eksil» og vente på at tingene skal gå over av seg selv. Det gjør de nemlig ikke. Vi bærer et medansvar for den utviklingen som går i gal retning ved ikke å si fra med tydelig og klar røst enten det dreier seg om økende byråkratisering, uvettig tidsbruk eller annet. Når myndigheter gir føringer for vårt arbeid som går på tvers av profesjonens faglige og etiske profesjonskrav, må vi også si fra. Utdanningsforbundets utgangspunkt er at vi er gitt et bredt samfunnsmandat. De barn og unge vi gis ansvar for skal ikke bare læres opp til å bli produktive bidragsytere til et stabilt høyt brutto nasjonalprodukt. Vel så viktig er det at de lærer å kjenne seg selv, og finner sin plass i fellesskapet og livet. Dette perspektivet er nedfelt i vårt mandat, og det er ikke uenighet om viktigheten av det. Det har imidlertid en tendens til å drukne i instrumentalisme, test-regimer og de kortsiktige økonomiske og politiske behovene samfunnet måtte ha. Desto viktigere er det at ikke vi mister dette perspektivet av syne. I dagens skole og barnehage opplever lærere og førskolelærere et press i retning av å innstille innsatsen og kreftene på det som er «målbart». Dette legger uheldige føringer på læringsarbeidet. Denne tendensen motvirker vi best ved å fremme alternativer, og ved å finne tester og vurderingsformer som fremmer læring og virker motiverende. Vi må ta ansvar for å være proaktive, ved å foreslå nødvendige endringer og forbedringer før de bestemmes av andre. Gjennom vårt arbeid i klasserom og barnehager må vi synliggjøre den kompetansen lærergruppene har, og hva som er unikt for vår profesjon. I tillegg må vi kreve at denne kompetansen anerkjennes, og at vi møtes med tillit til at vi bruker både den og tiden vår best mulig. Dette er et individuelt ansvar og et kollektivt ansvar. I dagens skole og barnehage er det nødvendig at vi viser evne og vilje til å lære av hverandre, og til å korrigere hverandre. Vi må vise både hvilket ansvar vi selv tar, og hvilke krav og forventninger vi har til andre. I tillegg må vi klargjøre hvilke arbeidsbetingelser og vilkår som må være til stede for at profesjonen skal kunne løse samfunnsoppdraget på en god måte. Det er bred enighet om at lærerprofesjonen er nøkkelen til kvalitet og utvikling på utdanningsfeltet, dette mantraet gjentas i alle festtaler og ved alle høytidelige anledninger, og bør følgelig tas på alvor. Som profesjon tar vi vår del av ansvaret, men vi bærer det ikke alene. Hvis skoler og barnehager skal gi et godt og likeverdig utdanningstilbud og lærere og førskolelærere skal kunne gjøre en god, profesjonell jobb, så må sentrale rammebetingelser og vilkår være på plass. Den fullstendige tittelen på landsmøtesaken er: Lærerrollen samfunnsoppdraget, ansvaret og vilkårene. Vi presiserer at det med lærerrollen tenkes på både førskolelærere, lærere og ledere. Saken tar utgangspunkt i det brede samfunnsmandatet som gjelder for barnehage og skole, våre profesjonsetiske forpliktelser, og de krav og forventninger omgivelser og samtid stiller til lærerrollen. Sentralstyret har bedt fylkesårsmøtene om å diskutere noen overordnede problemstillinger knyttet til landsmøtesaken, og gi innspill til arbeidet fremover mot landsmøtet i november.

3 Vi har klare indikasjoner på at lærere opplever sin situasjon som vanskelig i økende grad. Stikkordet er rekruttering. I barnehagen mangler det pr. dato et sted mellom 6000 og 7000 kvalifiserte førskolelærere, og antall dispensasjoner fra utdanningskravet er steget til over 4000 på landsbasis. Vi vet også at det eksisterer en «reservestyrke» på ca utdannede førskolelærere som ikke arbeider i yrket, og ikke har latt seg rekruttere. Bildet er det samme i skoleverket. På grunnlag av undersøkelser har Statistisk Sentralbyrå utarbeidet en prognose, som går ut på at det vil mangle kvalifiserte lærere nasjonalt i Mye tyder på at prognosen må oppjusteres. Også her finnes det en «reservestyrke», stipulert til ca utdannede lærere utenfor skoleverket. Kunnskapsdepartementet er klar over problemet, noe for eksempel rekrutteringskampanjene GNIST og GLØD viser. Disse kampanjene har imidlertid i ganske beskjeden grad klart å gjøre noe med denne utfordringen sannsynligvis på grunn av at det underliggende problemet ikke blir berørt: Hvorfor er det en så stor utfordring å rekruttere og beholde folk i «verdens viktigste yrker»? Det er profesjonens tydelige røst vi er ute etter i denne saken. Hva er galt? Og ikke minst: Hva skal til for å skape gode barnehager og skoler? Hva skal til for at lærere og førskolelærere skal kunne gjøre en god jobb ut fra egne faglige og etiske standarder? Dette må imidlertid ikke komme i form av «sure oppstøt» og oppgitthet. Selv om lønn for eksempel vil være et område som berøres, kan vi ikke forvente å få gehør for en argumentasjon som utelukkende terper på dette punktet. Som profesjonelle må vi kunne argumentere profesjonelt. Det betyr blant annet at vi har bredde i argumentasjonen. Målet med denne saken er å gi vårt sentralledd presise og begrunnede råd om hva som må til. Sentralt er saken delt inn i tre sesjoner eller «hovedstolper», og Utdanningsforbundet Vest-Agder vil følge denne modellen under behandlingen på fylkesårsmøtet. Disse tre hovedstolpene er: I II III Lærerrollen ansvar, kunnskap og utvikling Lærerrollen utdanningsledelse og styring Lærerrollen lønn og arbeidsvilkår Den enkelte delegat er på forhånd plassert i en sesjon (se vedlegg 2). Etter en innledning i plenum går delegatene til sin sesjon. Siden det samlede antall delegater er 113, skulle dette gi 37 eller 38 delegater i hver sesjon. Internt i sesjonen er delegatene også plassert i grupper på 6 eller 7 personer. Gjennom en arbeidsprosess som er nærmere beskrevet i vedlegg 1 skal de enkelte sesjonene til slutt stå igjen med en gjennomarbeidet liste på 5 prioriterte punkter. Disse punktene tar referenten i hver sesjon med seg inn i redaksjonskomiteen. Neste dag avrundes saken ved at redaksjonskomiteens leder legger fram komiteens innstilling, basert på de prioriterte listene fra sesjonene. Deretter følger en plenumsdebatt som munner ut i et vedtak. Det vil være mulig å fremme endringsforslag i forhold til redaksjonskomiteens innstilling, men det gis følgende begrensning: Innstillingen bygger på arbeidet i sesjonene. Hver sesjon har prioritert 5 punkter. Til sammen vil da komiteens fremlagte dokument inneholde maksimalt 15 punkter. Antall punkter i dokumentet fravikes ikke. Endringsforslag må derfor settes opp mot et eksisterende punkt, og stemmes over.

4 Sesjon I: Lærerrollen ansvar, kunnskap og utvikling dreier seg om lærergruppenes samfunnsmandat, herunder profesjonsetikk og faglige utvikling. Det er utarbeidet følgende arbeidsoppgave for Sesjon I: Hvilke tiltak må til for å styrke lærerprofesjonen? - Hva er de største hindringene? - Hvilket ansvar skal vi selv ta? - Hvilke krav og forventninger kan vi stille til andre aktører? - Hvordan synliggjøre samfunnsoppdraget og profesjonsetikken? Underpunktene er ment å sette tanker i sving, og skal ikke nødvendigvis besvares. Sesjon II: Lærerrollen utdanningsledelse og styring dreier seg om det styringssystemet som anvendes i utdanningssektoren, og om det prioriterte området «utdanningsledelse». Følgende arbeidsoppgave er utformet til Sesjon II: Hvilke endringer i forhold til styring og ledelse må til for å skape en god skole og barnehage? - Hva slags dokumentasjon trenger vi? - Hva fungerer i dagens system? - Hva fungerer ikke og hvorfor? - Hvor går grensene mellom nødvendig styring og nødvendig handlingsrom? Underpunktenes funksjon er beskrevet under Sesjon I. Sesjon III: Lærerrollen lønns- og arbeidsvilkår, herunder også kompetanse og arbeidstid. Her er det utarbeidet følgende problemstilling: Hvilke tiltak skal til for å rekruttere og beholde kvalifisert personale i skole og barnehage? - Hva er de største hindringene? - Hvilket ansvar kan vi selv ta? - Hvordan defineres godt læringsarbeid? - Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø i skole og barnehage? Underpunktenes funksjon er beskrevet over. De prioriterte punktene fra hver sesjon må formuleres så konkret, presist og entydig som mulig.

5 LÆRERROLLEN VEDLEGG 1 Behandlingsform på fylkesårsmøtet 3 ulike sesjoner, 3 sesjonsledere og 3 referenter. Referentene går inn i redaksjonskomiteen Redaksjonskomiteen består av 4 personer; de tre sesjonsreferentene og en leder. Alle 4 utpekes på forhånd. Dag 1 (14. mai) Felles innledning i plenum 10 min. Innledning til gruppearbeid Alle går i sesjoner. (Sesjonene er satt opp på forhånd, og hengt opp på store ark i plenumssalen. 6 grupper à 6 eller evt. 7 personer i hver gruppe hver gruppe sitt bord i sesjonssalen) 5 min. Sesjonsleder setter gruppene i gang med arbeidet kort introduksjon og eventuelle avklaringer 10 min. Gruppearbeid i sesjonene Idédugnad alle ideer og forslag innenfor oppgitt tema skal opp på bordet. Diskutér, begrunn og reflektér 20 min. Hver gruppe bestemmer seg for de 4 viktigste punktene i det utvalget de har arbeidet frem. Disse punktene skrives på et stort ark, som henges opp på veggen 10 min. Gruppene presenterer sine punkter i sesjonsplenum etter tur 25 min. Prioritering (kombinert med kaffepause) På bakgrunn av arbeidet i grupper og presentasjonene velger nå delegatene (individuelt) 3 punkter de ser som de mest vesentlige, ved å sette et kryss bak hvert valgt punkt 15 min. Sesjonsleder og referent teller opp og skriver ned de punktene som har fått flest kryss. De 5 punktene som flest ønsker å ha med, presenteres for sesjonen samlet, og overleveres deretter redaksjonskomiteen 10 min. Dag 2 (15. mai) Redaksjonskomiteen legger frem sitt dokument, basert på det overleverte materialet fra de tre sesjonene ca. 15 min. Plenumsdebatt, som munner ut i vedtak ca. 45 min.