Årsrapport med strategi Innhold. Frivillig innsats siden Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse stiftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011. med strategi 2012 2015. Innhold. Frivillig innsats siden 1938. 1938 Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse stiftet"

Transkript

1 Årsrapport 2011 med strategi Innhold 5 Generalsekretæren har ordet 6 Styrets beretning Strategi Forskning og oppfølging hånd-i-hånd 21 Skal være vaktbikkje for kortere ventetider 23 Kreft på dagsorden i FN 25 Kommunikasjon i mange kanaler 27 Økt samarbeid med Norsk Tipping 29 Stadig flere medlemmer 30 Aktivitetsregnskap Forsiden: Fra Treffpunkt en møteplass 32 Balanse for barn og unge som er pårørende og lever i familier der noen har eller har 34 Kontantstrømoppstilling hatt kreft. Se også side Noter 42 Revisors beretning 44 Kontrollkomiteens beretning 45 Kreftforeningen er representert som leder eller medlem i mange styrer, utvalg og arbeidsgrupper 48 Kreftforeningen samarbeider med tolv organisasjoner som representerer kreftrammede og deres pårørende Frivillig innsats siden Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse stiftet 1948 Landsforeningen mot Kreft stiftet 1988 de to foreningene slått sammen til Den Norske Kreftforening 2004 fornyet navn og profil til Kreftforeningen års jubileum H.M. Kongen er Kreftforeningens beskytter Kongefamilien har vært gode ambassadører for Kreftforeningen helt siden 1948, da kong Haakon VII ble foreningens høye beskytter. Kong Harald har vært Kreftforeningens beskytter siden Han deltar ved Kreftforeningens årlige utdeling av Kong Olav Vs kreftforskningspris i juni. Prisen ble opprettet 29. april 1992 til minne om Kong Olav V og overrekkes til en kreftforsker eller gruppe av kreftforskere som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang.

2 Kontorer i følgende byer BESØKSADRESSER Grønnegata 86 88, 9008 Tromsø (dekker Finnmark, Troms og Nordland) Prinsens gate 32, 7011 Trondheim (dekker Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Strandgaten 62, 5004 Bergen (dekker Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland nord for Boknafjorden) Dronningensgate 2 A, 4610 Kristiansand (dekker Aust- og Vest-Agder, Rogaland sør for Boknafjorden) Strandgata 65, 2317 Hamar (dekker Oppland og Hedmark) Vardesentrene Vardesenteret Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet (Bygg J) Ullernchausséen 70, 0379 Oslo Vardesenteret Ullevål Kreftsenteret, Ullevål universitetssykehus, 4. etasje Kirkeveien 166, 0450 Oslo Vardesenteret UNN Tromsø Fløy C, Plan 9 Sykehusveien 38, 9019 Tromsø Kommende Vardesentre Vardesenteret St Olav Hospital i Trondheim Under planlegging Bodø, Ålesund og Stavanger Se Øvre Langgate 42, 3110 Tønsberg (dekker Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold) Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Bygg F, Ullernchausséen 70, 0310 Oslo (Oslo-kontoret dekker de samme fylkene som Tønsberg-kontoret) Hovedkontor Tullins gate 2, 0166 Oslo E-post: Telefon til alle kontorene er Organisering Forsknings- og forebyggingsavdelingen Kirsten Haugland Seksjon forebygging og internasjonalt arbeid Jannikke Ludt (konst.) Seksjon forskning Jannikke Ludt Juridisk seksjon Marianne Hammer Organisasjons - avdelingen Jacob F. Conradi Seksjon økonomi Anne Cecilie Graver Bjelke Seksjon administrasjon Cathrine Kullebund Strategisk enhet Erik Dahl/Stein Bruland Pr. mai 2012 Mer om Kreftforeningen på baksiden av årsrapporten Generalsekretær Anne Lise Ryel Personlig assistent Bjørg Skogseid Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei Kommunikasjons- og markedsavdelingen Jan Egil Aase Seksjon informasjon Marianne Andersen Seksjon marked Ellen Døvle Kalland Politisk sekretariat Beate Heieren Hundhammer Kreftomsorgs - avdelingen Heidi Skaara Brorson Kreftlinjen Else Støring Seksjon frivillighet Kari Felicia Nestande Seksjon levekår og rehabiitering Liv Eli Lundeby Distrikstavdelingen Kari Holthe (konst.) HR/personal, IKT Utvikling og kvalitetssikring Koordinator Distrikt Nord-Norge Randi Børresen (fung.) Distrikt Midt-Norge Anne Lise Nessæther Distrikt Vestlandet Grace Gjuvsland Distrikt Innlandet Espen Thorsrud Distrikt Sørlandet Geir O. Wehus Distrikt Østlandet Frøydis Høyem Den bortkastede ventetiden Hver dag teller når du har kreft. Derfor er det uforståelig at fortsatt så mange må vente så lenge for å få diagnose og for å få begynne behandlingen. Ventetiden er en enorm belastning for den som er syk og for de som er nær den det gjelder. Og ikke minst, ventetid reduserer sjansen din til å bli frisk. For Kreftforeningen har ventetiden vært en av de viktigste sakene i året som har gått. Regjeringen har kommet oss litt i møte. Kreftforeningen ønsker å sikre pasientenes rett til rask diagnose og behandling ytterligere. Kreftforeningen ser at det kan hevdes at innføring av sterkere juridiske rettigheter for å sikre kreftpasienter kortere ventetid, kan føre til økte kostnader og omprioritering på bekostning av andre sykdomsgrupper. På bakgrunn av at kreftpasienter uansett har rettslig krav på behandling mener Kreftforeningen at dette ikke er riktig. Om en pasient starter behandlingen etter 20 dager eller to måneder burde kostnadene for behandlingen bli de samme. Tvert imot kan det offentlige oppnå en besparelse ved at kreften behandles på et tidligere stadium, noe som oftere krever en mindre omfattende behandling. I tillegg vil pasienten komme raskere tilbake til jobb. Med andre ord kan en raskere behandling reelt vise seg å være samfunnsøkonomisk lønnsom. I årsrapporten kan du lese mer om ventetider, og også om andre saker vi har jobbet samfunnspolitisk med og fått gjennomslag for. Videre kan du lese at Kreftforeningen aldri tidligere har bevilget mer til forskning enn vi gjorde i 2011; over 185 millioner kroner. Det betyr at Kreftforeningen finansierer omtrent 25 prosent av kreftforskningen i Norge. Dette er fabelaktig! Til alle små og store givere til Kreftforeningen: Takk for at vi kan være med å gjøre en forskjell i norsk kreftforskning! I 2013 er Kreftforeningen 75 år. Det skal vi markere blant annet ved å se tilbake på det vi har bidratt med for kreft- saken. Imidlertid skal vi ikke hvile på noen laurbær. Det viktigste er å se fremover. Kampen mot kreft er langt fra vunnet, og vi skal fortsatt være en spydspiss i den kampen. I desember vedtok vårt representantskap Kreftforeningens strategi for de neste fire årene. Lenger bak kan du lese et utdrag fra strategien som skal lede oss videre i vårt arbeid. Uten støtte og frivillig innsats hadde vi ikke kunnet gi alle millionene til forskning eller utføre det arbeidet vi gjør innenfor kreftomsorg, informasjon, forebygging, som talerør og samfunnsaktør, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor tusen takk til alle som støtter kreftsaken i Norge. Takk også til samarbeidspartnere og til egne medarbeidere for den innsatsen dere gjør. Anne Lise Ryel, generalsekretær 5

3 Styrets beretning 2011 Virksomhetens art Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon som arbeider for kreft saken. Foreningen støtter kreftforskning, bistår kreftrammede og deres pårørende, tar initiativ til, og støtter, tiltak som gir forbedringer i kreftomsorgen, driver politisk påvirkningsarbeid og setter helsepolitiske problemer på dagsordenen. Kreftforeningen har sitt hovedkontor i Oslo og har i tillegg kontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Kreftforeningen hadde pr medlemmer og 176 fast ansatte. Ny strategi Kreftforeningen vedtok i 2011 en ny strategi for hvor det legges til grunn at vi skal fortsette å befeste vår posisjon som en hovedaktør i innsatsen mot kreft, enten det gjelder forskning, forebygging, behandling eller det å gi mennesker som lever med kreft et verdig liv. Spesielle satsinger som Kreftforeningen vil fokusere på fram mot 2015, er systematisk jobbing for å nå alle lag av folket, inkludere flere med minoritetsbakgrunn i utvikling av tilbud til kreftrammede og rekruttere flere frivillige for å arbeide for kreftsaken. Kreftforeningen vil også aktivt jobbe overfor sentrale beslutningstakere for å få vedtatt en ny nasjonal kreftplan og for at myndighetene tar et løft innen e-helse. For å styrke den kommunale kreftomsorgen vil Kreftforeningen bidra med støtte for etablering av kreftkoordinatorer i kommunene. Styrets oppfatning er at den nye strategien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med planlegging og gjennomføring av ulike tiltak. Kreftomsorg Arbeid rundt om i landet Kreftforeningen kan vise til en solid innsats innen kreftomsorg i De viktigste tilbudene har vært Kreftlinjen, Rettighetstjenesten, kurs- og gruppetilbud, temamøter m.m. rettet mot pasienter, pårørende og etterlatte. Det har jevnt over vært en økende etterspørsel etter de ulike tilbudene. Når det gjelder helse- og sosialpolitisk satsing, har innsatsen i 2011 i større grad enn tidligere vært rettet mot politikere i kommuner og helseforetak rundt om i landet. Målet er at et langsiktig og kontinuerlig påvirkningsarbeid vil gi gode resultater både lokalt og nasjonalt, med tanke på å bedre kreftpasienters, pårørendes og etterlattes hverdag etter å ha fått kreftdiagnosen tett inn på livet. Kreftforeningen har i 2011 formidlet vel 4,7 millioner kroner til 453 personer som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling. Vardesentre Vardesentrene er en arena og møteplass for kreftrammede, pasientforeninger og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer helse, livskvalitet, velvære og mestring. Vardesentrene skal, gjennom partssamarbeid med de enkelte helseforetakene styrke kunnskapsutvikling og forskning innen kreftomsorg og egenmestring. Vardesenteret på Radiumhospitalet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og har vært i drift i to år. styreleder Paul Hellandsvik lege Tone Nordøy overlege dr.med. Wenche Frogn Sellæg lege Kjetil Hestdal administrerende direktør Bengt Eidem fagsjef Lars A. Akslen overlege dr.med. Terese Smith Ulseth dr.juris ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum spesialrådgiver nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Arbeidet som distrikts- og senere fylkeslege. Forskningsdirektør i SINTEF Unimed og prosjektdirektør i Helsedepartementet. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og nå seniorrådgiver der. Er daglig leder av det nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene. 6 Spesialist i onkologi (læren om svulster) og stråle terapi. Avdelings leder på kreftav del ingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Stortingsrepresentant (H) i perioden Tidligere statsråd i Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosial departementet. Medlem av en rekke offentlige råd og utvalg. Administrerende direktør i legemiddel firmaet Photocure AS, som er et norsk farmasøytisk selskap fokusert på dermatologi (læren om huden og hudsykdommer) og kreft. Fagsjef samfunnskontakt i Oljeindustriens Landsforening. Har tidligere vært aktiv politiker for Høyre. Ble rammet av akutt myelogen leukemi i Professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus. Mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i Postdoktor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, der hun særlig arbeider med arbeidsrett. Hun har blant annet erfaring som advokat hos Regjeringsadvokaten, Wiersholm og LO. Hun er medlem av de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Utdannet sykepleier med videreutdannelse i kreftsykepleie, spisskompetanse på barn og ungdom, i tillegg til personaladministrasjon og prosjektledelse. Har vært lønnet av Kreftforeningen siden 1984, men også vært tilknyttet Rikshospitalet, Ullevål sykehus og nå Radiumhospitalet. Siviløkonom/MBA. Eier og konsernsjef i familiebedriften Løvenskiold-Vækerø AS. Har vært president i Virke (tidligere HSH) og er styremedlem i Norges Varemesse, Bygg Reis deg, Norsk Byggtjeneste, Bergene Holm og EDRA (European DIY Retail Association). 7

4 Basert på erfaringene fra senteret har en i strategien for besluttet å etablere vardesentre på alle sykehus som har kreftbehandling av et visst omfang. I 2011 er det inngått samarbeids - avtaler med St Olavs Hospital HF og Universitets sykehuset i Nord-Norge med oppstart fra Det er videre innledet forhandlinger om etablering av vardesentre ved Stavanger universitetssykehus og Nordlandssykehuset. Frivillige Frivillige blir en stadig viktigere og mer synlig del av omsorgstilbudet i Kreftforeningen. I 2011 var det ca. 220 frivillige aktive ved Kreftforeningens kontorer, Vardesenteret eller på sykehus. I 2011 startet et prosjekt med å få frivillige jurister for å rådgi pasienter og pårørende på vardesentre og via Rettighetstjenesten. Pasientforeninger Tolv foreninger som representerer kreftrammede og deres pårørende, har samarbeidsavtale med Kreftforeningen. Foreningene yter hjelp og støtte til pasienter og pårørende gjennom sitt likemannsarbeid, kurs og andre medlemsaktiviteter. Kreftforeningen støtter deres arbeid med ca. 20 millioner kroner i året. Forebygging Kreftforeningen arbeider for et mer helsefremmende samfunn som gjør det enklere for befolkningen å være røykfri, være regelmessig fysisk aktiv, redusere alkoholforbruket og ha et sunt kosthold. Økt bevissthet om solbeskyttelse er avgjørende for å forebygge hudkreft. I desember 2011 ble det vedtatt å innføre 18-års aldersgrense og krav om betjente solarier, en sak som Kreftforeningen aktivt har arbeidet for å få gjennomslag for. Kreftforeningen støtter opp om satsingen på styrket lokalt folkehelsearbeid, blant annet gjennom samhandlingsreformen og ny folkehelselov. Generalsekretæren i Kreftforeningen er nestleder i Det nasjonale rådet for tobakkskadeforebygging. Forskning I 2011 bevilget Kreftforeningen totalt 185,4 millioner kroner til kreftforskning ved norske universiteter, sykehus og andre forskningsinstitusjoner. Foreningen finansierer omlag 25 prosent av kreftforskningen i Norge og er en svært viktig finansieringskilde for kreftforskning i Norge. Midlene fordeles på alle typer kreftforskning innenfor kategoriene grunnforskning, klinisk forskning, translasjonell forskning samt epidemiologisk, helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning. Totalt støttet Kreftforeningen i 2011 om lag 200 forskningsprosjekter. Hovedtyngden av Kreftforeningens forskningsmidler (ca. 135 millioner kroner) ble tildelt gjennom hovedutlysningen til forskerinitierte prosjekter i åpen konkurranse. Kreftforeningen ga om lag 50 millioner kroner til strategiske forskningssatsinger i Det meste av dette er utlyst til tematiske områder, som i år har vært utprøvende behandling, og til forskning på seneffekter etter kreftbehandling. 5 millioner kroner fra aksjonen Krafttak mot kreft, som i år gikk til kreftformer som få overlever, er gått til opprettelse og drift av et kvalitetsregister for lungekreft. Kong Olav Vs kreftforskningspris på kroner ble opprettet av Kreftforeningen og er en prestisjefylt årlig utdeling. Prisen ble i juni overrakt av H.M. Kong Harald V til professor Sverre Heim. Heim er professor i kreftgenetikk ved Universitetet i Oslo. Kreftforeningen har jobbet aktivt for at våre giveres gaver til kreftforskning skulle falle inn under den offentlige gaveforsterkningsordningen (som innebærer at staten topper gavemidler med 25 prosent direkte til mottakende universitet). Dette har gitt drøyt 43 millioner kroner ekstra i offentlig støtte til kreftforskning i Internasjonalt arbeid i 2011 var Kreftforeningen aktiv i arbeidet med å sette kreft og såkalte «ikke-smittsomme sykdommer» (NCD) på den nasjonale og globale helseog utviklingsagendaen. Vår generalsekretær var med i den norske delegasjonen på FNs toppmøte om NCD i New York samt deltok på forberedende ministermøte i Oslo I 2011 bevilget Kreftforeningen totalt 185,4 millioner kroner til kreftforskning ved norske universiteter, sykehus og andre forskningsinstitusjoner. og Moskva og oppfølgingsmøte i Dublin. I juni møtte Kreftforeningen verdens sivilsamfunns organisasjoner på et formøte til FN-toppmøtet hvor det ble diskutert strategi fra organisasjonenes side. Kreftforeningen er med i den norske og den internasjonale NCDalliansen. Også i 2011 har Kreftforeningen vært engasjert i forbindelse med tobakksforebyggende prosjekter i Afrika og Nordvest-Russland. Kreftforeningen og Garant har med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementets Barents helse- og sosialprogram oversatt og tilpasset det norske tobakksforebyggende skoleprogrammet «FRI» til russisk. Rundt 60 lærere har fått opplæring i programmet av lokale psykologer med spesialkompetanse i helseatferd. Programmet skal tas i bruk i skoler i Arkhangelsk. Informasjon Kreftforeningens informasjonsarbeid foregår gjennom mange kanaler. Vår nettsatsing er under løpende utvikling: ble i 2011 hyppigere brukt av publikum enn noe tidligere år med ca treff. Samtidig er vi svært aktive på sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube. Mer enn fulgte de ulike sidene vi hadde på Facebook i 2011, og vi blogger jevnlig. Andre viktige informasjonskanaler er fremdeles brosjyrer og faktaark til pasienter og pårørende, medlemsinformasjon og utgivelse av medlemsbladet Sammen mot kreft. Foreningen har også i 2011 markert seg sterkt i nyhetsbildet, gjennom redaksjonelle oppslag og 51 kronikker/leserinnlegg. Samfunnskontakt og politisk påvirkning I 2011 har Kreftforeningen spesielt fokusert på, og fått gjennomslag for, offentliggjøring av ventetider for behandling av kreft og kortere forløpstider i kreftbehandlingen. Vi har også fått gjennomslag for vårt forslag om egen kontaktperson på sykehusene for alle kreftpasienter. Kreftforeningen har også aktivt arbeidet mot sentrale myndigheter når det gjelder ventetiden på rekonstruksjon av bryst, noe som så langt har resultert i at helseministeren har sagt at rekonstruksjon skal inkluderes i behandlingsforløpet for brystkreft. I forbindelse med kommunevalget ble følgende tre saker løftet frem; helsefremmede tiltak i skolen, koordinatorstillinger i kommunene og barn og unge som pårørende. Kreftforeningen deltar også i en rekke muntlige og skriftlige høringer. Gjennom det politiske påvirkningsarbeidet skal Kreftforeningen være en synlig, tydelig og troverdig påvirkningsaktør sentralt, regionalt og lokalt. Kreftforeningens ansatte er representert i over 100 styrer, råd, utvalg og arbeidsgrupper på sentralt og regionalt nivå. Vi er blant annet medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, Kontaktforum for brukere av helsetjenesten (sentralt brukerutvalg) og Sentralt brukerutvalg i NAV. Kampanjer De to største kampanjene til Kreftforeningen er Krafttak mot kreft og Rosa sløyfe-aksjonen, hvor det kom inn hhv. 16,2 millioner kroner og 16,4 millioner kroner. I tillegg ble det i november gjennomført en Menn og kreft-kampanje der det primære målet var å påvirke flere menn til å ta kroppens signaler på alvor og oppsøke lege tidlig. Våre informasjonstiltak om menn og kreft ble i år samordnet med den internasjonale barteaksjonen «Movember», som fokuserte spesielt på prostatakreft. Økonomiske hovedlinjer Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Testamentariske gaver var en av de største inntektskildene i 2011 og utgjorde så mye som 109,9 millioner kroner. Gjennom giverbrev mottok vi 55,1 millioner kroner og fra faste givere 26,5 millioner kroner. Vi mottok 18,5 millioner kroner i minnegaver. Fra Norsk Tipping mottok vi 69 millioner kroner i Kreftforeningen driver ikke med telefonsalg. Kreftforeningen har egen nettbutikk. Formålet er både å få inntekter og å oppnå omdømmegevinst. Kreftforeningen mottar svært lite i offentlige tilskudd, og vi vil fortsette arbeidet med å øke den offentlige støtten. Kreftforeningen mottok i 2011 totalt 13,5 millioner kroner i offentlige tilskudd, hvorav 12,5 millioner kroner i momskompensasjon. 8 9

5 Styret er meget godt fornøyd med at foreningen har benyttet 373 millioner kroner til formål. Dette tilsvarer 82,5 prosent av totalt forbrukte midler. Innsamlingsprosenten var 76,4 prosent i Felleskostnader på totalt 30,5 millioner kroner har blitt fordelt på innsamlingskostnader, de enkelte hovedaktivitetene og administrasjonen i forhold til antall årsverk som er tilknyttet aktiviteten. Administrasjonskostnader som omfatter deler av de administrative funksjonene og deler av utgiftene knyttet til generalsekretær, utgjør 1,8 prosent av forbrukte midler. I 2011 ble aktivitetsresultatet negativt med 104,8 millioner kroner mot et positivt aktivitetsresultat på 135 millioner kroner i Det negative aktivitetsresultatet i 2011 skyldes hovedsakelig verdifallet i Kreftforeningens verdipapirportefølje på 51,7 millioner kroner, som tilsvarer en avkastning på minus 6,2 prosent. I 2010 var avkastningen 13,1 prosent, noe som innebar urealiserte finansinntekter på 95,5 millioner kroner. Inntektene fra testamentariske gaver var på hele 109,9 millioner kroner i Dette var imidlertid en reduksjon på 25,2 millioner kroner sammenlignet med 2010, som følge av at vi i 2010 solgte store utbyggingsområder som vi arvet for flere år siden. I 2011 bevilget vi 185,4 millioner kroner til forskning mot 139,7 millioner kroner i Det er nødvendig at Kreftforeningen har tilstrekkelig formålskapital til å kunne håndtere en framtidig inntektssvikt. Kreftforeningen skal være en langsiktig og forutsigbar aktør med en robust kapital slik at vi er i stand til å ta store, nasjonale løft på kreftområdet. Våre samarbeidspartnere kan og skal være trygge på at Kreftforeningen kan følge opp sine forpliktelser innen kreftforskning og kreftomsorg. Kreftforeningen står også foran store løft når det gjelder kreftkoordinatorstillinger i kommunene, nye vardesentre, strategiske forskningsprosjekter og såkornsmidler. Det er satt av midler til alle prosjekter som Kreftforeningen bidrar til, slik at finansieringen av disse er sikret uavhengig av inntektsutviklingen framover. Kreftforeningen plasserer sine midler etter råd fra et eget finansutvalg. Midlene plasseres med strenge krav til sikkerhet, likviditet og risikospredning og disponeres med den forsiktighet som behandling av innsamlede midler tilsier. Det søkes å oppnå en tilfredsstillende langsiktig avkastning av de forvaltede midlene. Av Kreftforeningens forvaltede midler utgjorde de eksternt forvaltede midlene ved utgangen av ,4 millioner kroner og fordelte seg med 316,3 millioner kroner i aksjer/ aksjefond og 389,1 millioner kroner i renteinstrumenter. Kapitalen hadde en negativ urealisert avkastning på 51,7 millioner kroner i ble et turbulent år i verdens kapitalmarkeder, og det var vanskelig å oppnå positiv avkastning på midler til forvaltning. I perioden har imidlertid den annualiserte avkastningen på Kreftforeningens midler til forvaltning vært på 4,8 prosent. Det finnes ved utgangen av 2011 ingen gjeld utover leverandørkreditter og offentlige avgifter. Kreftforeningen har foretatt bevilgninger til prosjekter som forfaller til betaling på et senere tidspunkt. Forpliktelsen på 242,9 millioner kroner er klassifisert som gjeld i balansen. Kontantstrømmen var minus 107,9 millioner kroner i Inkludert i kontantstrømmen er endring i bankinnskudd samt finansielle omløpsmidler. Kapital til ekstern forvaltning ble redusert med 111,7 millioner kroner i løpet av 2011 som følge av uttak på 60 millioner kroner og urealisert negativ avkastning på 51,7 millioner kroner. I tillegg til verdipapirporteføljen hadde Kreftforeningen bankinnskudd på 138,6 millioner kroner ved utgangen av Beholdningen økte med 3,8 millioner kroner i løpet av Fortsatt drift Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Andre forhold Det har etter det styret kjenner til, ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for organisasjonens stilling og resultat. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årets resultat på minus 104,8 millioner kroner: Overføring til formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner: 6,6 millioner kroner Overføring til formålskapital med selvpålagte restriksjoner: 370 millioner kroner Overføring fra annen formålskapital: 481,4 millioner kroner Stiftelser Kreftforeningen forvalter og/eller deltar i 22 stiftelser som har kreftsaken som formål. Administrasjon Kreftforeningen er medlem av arbeidsgiverforeningen Virke (tidligere HSH). Kreftforeningen ble sertifisert som miljøbedrift av Stiftelsen Miljøfyrtårn i Kreftforeningen har som målsetting å utgjøre minst mulig belastning på miljøet og bidra til en god utnyttelse av energi og andre ressurser. Kreftforeningen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet. Samarbeidet med organisasjonene og tillitsvalgte kjennetegnes av åpenhet og konstruktive dialoger. Sykefraværet i Kreftforeningen har vært på 5 prosent mot 4,4 prosent i Kreftforeningen fornyet avtalen om inkluderende arbeidsliv i 2011 og fortsetter å jobbe systematisk med hensyn til oppfølging og tilrettelegging for å redusere sykefraværet. Det har ikke vært meldt om alvorlige skader Oslo, 3. mai 2012 eller ulykker i Gjennom 2011 var det 186 årsverk i Kreftforeningen. Turnover for 2011 endte på 1,7 prosent. Kreftforeningen tilstreber lik behandling av alle ansatte uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne, religion, alder og seksuell orientering. Det ble høsten 2011 avsatt øremerkede ressurser som skal bidra til å synliggjøre og forankre betydningen av å ha en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass. Målet med dette arbeidet er at alle medarbeidere skal se hvor viktig det er at vi har et mangfold i organisasjonen, og er bevisste på at Kreftforeningen skal være en likestilt og diskrimineringsfri arbeidsplass. Internt i organisasjonen er kvinneandelen fortsatt vesentlig høyere enn manns andelen blant de ansatte (79 prosent kvinner mot 21 prosent menn). Kreftforeningen har så langt ikke lyktes godt med i å jevne ut denne kjønnsforskjellen. styreleder Paul Hellandsvik lege Wenche Frogn Sellæg lege Tone Nordøy overlege dr.med. ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum spesialrådgiver Lars A. Akslen overlege dr.med. Kjetil Hestdal administrerende direktør Terese Smith Ulseth dr.juris Bengt Eidem fagsjef nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Anne Lise Ryel generalsekretær 10 11

6 < Dette bruker vi penger på Formål 82 % For å anskaffe inntekter 16 % Administrasjon 2 % < Våre satsingsområder Forskning 52 % Informasjon 12 % Kreftomsorg 29 % Samfunnskontakt 2 % Internasjonalt arbeid 1 % Forebyggende 4 % Strategi Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten om at arbeidet vårt gir målbare effekter: Norge er i verdenstoppen når det gjelder antall pasienter som overlever kreft! Det skal vi i Kreftforeningen være stolte over og det skal den samlede norske kreftomsorgen glede seg over. I perioden fram mot 2015 skal vi fortsette å befeste vår posisjon som en hovedaktør i innsatsen mot kreft, enten det gjelder forebygging, behandling eller det å gi mennesker som lever med kreft et verdig liv. Sammen skaper vi håp Kreft angår oss alle, uavhengig av alder, kjønn eller bakgrunn. Kreft kjenner ingen grenser. Derfor fortsetter vi jobben med å stoppe den. På de fire neste sidene ser du våre mål frem mot < Våre inntekter kommer fra Testamentariske inntekter 28 % Minnegaver 5 % Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner 31 % Gaver fra næringslivet og sponsorinntekser 5 % Andre inntekter 2 % Medlemskontigent 5 % Offentlig tilskudd 3 % Midler fra Norsk Tipping 17 % Tilskudd fra stiftelser 4 % 13

7 Strategi mot 2015 Hovedmål Strategi mot 2015 Færre skal få kreft Færre skal få kreft 1 Antallet krefttilfeller i Norge skal ligge lavest i Norden 2 Norge skal bli et foregangsland i kreftforebygging 3 Et tobakkfritt Norge 4 Flere land skal implementere WHOs tobakkskonvensjon Flere skal overleve kreft 5 Minst 7 av 10 skal overleve kreft uavhengig av sosial bakgrunn og bosted 6 Kreftpasienter skal diagnostiseres og gis en forsvarlig og god behandling så raskt som mulig 7 Nye og bedre behandlingsmetoder og medisiner tas raskere i bruk Best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende 8 Redusere senskader og bivirkninger knyttet til kreftbehandlingen 9 styrke pasienter og pårørendes rettigheter og bedre deres muligheter for mestring 10 de som dør av kreft skal være sikret en god lindrende behandling og en verdig avslutning på livet 11 Fjerne tabuer og myter om kreft Det finnes ingen garanti for ikke å få kreft, men vi kan gjøre noe for å redusere risikoen for å få kreft. Derfor vil Kreftforeningen fortsatt være en tydelig formidler av hva som forebygger kreft, enten det dreier seg om tobakk, kosthold, fysisk aktivitet eller miljøpåvirkninger. Kreftforeningen skal bidra til tobakksfritt Norge. Men tobakk er ikke bare et helseproblem i vår del av verden. Derfor skal vi jobbe for at flere land slutter seg til og implementerer WHOs tobakkskonvensjon. Vi vil videreføre våre tobakksforebyggende prosjekter i Russland og flere land i Afrika. Vi vil jobbe for at myndighetene setter kreft sammen med andre ikke-smittsomme sykdommer på den bistandspolitiske agendaen. % Tall som gir håp 10 Andel røykere i alderen 16 til 74 år

8 Strategi mot 2015 Flere skal overleve kreft Rask behandling kan være forskjellen på liv og død for en kreftpasient. Norske kreftpasienter skal være trygge på at den behandling de får er i verdensklasse. Kreftforeningen skal bidra gjennom å sette fokus på betydningen av tidlig diagnose, gode og raske behandlingsforløp, samt mulighet til å løpende følge opp den kreftbehandling som gis gjennom etablering av flere kvalitetsregistre. Vi ønsker å bidra til gode vilkår til forskning, være pådriver for flere kliniske kreftstudier og bidra til at forskningsresultatene kommer pasientene raskt til gode. Kreftforeningen ser det også som sitt ansvar å bidra til rekruttering av fagpersoner til kreftfeltet. Ung eller gammel, nordlending eller vestlending, født i Norge eller i et annet land: Kreft er en prøvelse for alle den berører. Minst syv av ti skal overleve kreft uavhengig av bosted eller sosial bakgrunn. For å bedre tilbudet til grupper vi ikke når i dag, skal vi samarbeide med relevante organisasjoner og fagfolk. Strategi mot 2015 Best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mange blir friske etter en kreftsykdom, mange blir det ikke. Rundt dør av kreft hvert år. Vi jobber for en verdig kreftomsorg som er formet av behovene som kreftrammede og pårørende har. Vi ønsker å bidra til en bedre hverdag enten det gjelder å redusere senskader og bivirkninger, sikre rehabilitering, tilby god psykososial støtte eller lindre smerter. Vardesenteret er en viktig møteplass for god kreftomsorg på flere sykehus. Her tar pasienter og pårørende del i aktiviteter som fremmer livskvalitet og mestring i et aktivt hverdagsliv med kreftsykdom eller etter endt behandling. Vi skal også bruke kunnskapen vår til å gjøre andre gode: Dyktiggjøre arbeidsgivere, stimulere til frivillighet og samarbeide tett med helsepersonell. Kreft finnes i alle miljøer og mytene er mange. For mange er kreft fortsatt tabubelagt. Vi skal starte debattene, ta livet av mytene. Vi skal snakke om kreft. % Tall som gir håp Stadig flere overlever kreft. Grafen viser hvor mange som lever fem år etter en kreftdiagnose. Menn Kvinner Tall som gir håp Antall personer som har eller har hatt kreft, og som er i live, øker

9 Forskning og oppfølging hånd-i-hånd Noen kreftformer har bare 10 prosent femårs-overlevelse. Det vil Kreftforeningen gjøre noe med. I fjor gikk midlene fra vår Krafttak mot kreft-aksjon til forskning og oppfølging av behandlingen. Begge deler er viktig for å øke overlevelsen. Hva er et kvalitetsregister? Kvalitetsregistre er registre som registrerer en rekke detaljer om kreftsykdommen, utredningen, behandlingen og hva som skjer med pasienten over tid. Oppfølging vil gi informasjon om overlevelse, bivirkninger og annet som er viktig for å bedre behandlingsresultatene. Da Kreftregisteret for noen år siden begynte å systematisere data om lungekreftoperasjoner, ble det avdekket store forskjeller mellom sykehusene. Det var åpenbart at dersom alle kunne få like gode resultater som de beste sykehusene, og helst enda bedre, var det liv som kunne reddes. Både forskning internasjonalt og Kreftregisterets egne data førte til at mange sykehus sluttet med lungekreftoperasjoner. I stedet fikk flere pasienter behandling ved sykehus som hadde god kompetanse og mye erfaring. Overlevelsen steg. I 2011 satte Krafttak mot kreft-aksjonen søkelyset på kreftsykdommer med lav overlevelse. Lungekreft er en av disse. Etter aksjonen i fjor ga Kreftforeningen fem millioner kroner til Kreftregisteret. Formålet var å opprette et kvalitetsregister for lungekreft for å øke kvaliteten på behandlingen ytterligere. Med dagens teknologiske løsninger betyr det onlineregistering. Her kan blant annet data om kreftprøvene registreres sammen med type behandling som er gitt. Fordelen er at vi raskere enn tidligere kan hente ut nasjonale data og sammenlikne sykehus og behandlingsregimer. Vi vil også se om pasientene får behandling i henhold til nasjonale retningslinjer. Målet er i tillegg at det enkelte sykehuset kan bruke registeret og fortløpende ta ut data om sin egen behandling. Vi tror det blir et viktig arbeidsverktøy for intern kvalitetskontroll og forbedringer, sier prosjektleder og forsker Trond-Eirik Strand ved Kreftregisteret. Det kommer nå kreftvaksiner og flere målrettede legemidler for undergrupper av kreftpasienter. Kan slike legemidler bli registrert i et kvalitets register slik at man kan lese ut behandlingsresultatet? Det har vi muligheter for. Vi diskuterer nå med lungekreftspesialistene i Norsk lungecancer-gruppe hva vi skal legge inn i det nye kvalitetsregisteret for lungekreft. Hvordan nye legemidler virker under ulike forhold, er interessant, sier Strand. Bedre overvåking av behandlingsdata har allerede ført til framskritt i lungekreftbehandlingen. Er det mer å hente ved å etablere et kvalitetsregister? Vi må ikke gi oss, men tenke framover. Tidligere har vi i hovedsak tatt for oss opererte pasienter. Med midlene fra Kreftforeningen kan vi gjøre en viktig innsats også for pasientene som får strålebehandling eller cellegift. Disse pasientene utgjør den klart største gruppen av lungekreftpasienter. I tillegg kan vi bruke data i forskning og blant annet få svar på hvor effektiv en ny behandling virkelig er i en norsk befolkning, og hvordan undergrupper av kreftsykdom bør behandles. Det er et nederlag for det offentlige helsevesenet at midler fra Kreft foreningen må til for å etablere et kvalitetsregister for lungekreft. Men slik situasjonen er, vil jeg påstå at Kreftforeningens givere får mye igjen for pengene. De kan bruke «mangegangen» i forhold til innsatsen når vi regner om gevinsten til ekstra levetid, bedre livskvalitet og lik behandling for alle, sier Strand. Det nye kvalitetsregistret for lungekreft vil starte opp i 2012, mens full drift planlegges fra Kreftsykdommer med lav overlevelse Overlevelsen av kreft øker totalt sett, men noen kreftformer henger etter. Lungekreft er en av disse. I Norge får 2600 personer lungekreft hvert år og bare 13 % av disse er i live fem år etter stilt diagnose. Det gjør lungekreft til den kreftsykdommen som tar flest liv hvert år i Norge. I tillegg er det flere andre kreftsykdommer som har tilsvarende lav overlevelse, blant annet kreft i spiserør, bukspyttkjertel og hjerne. Kreftsykdommer med lav over - levelse er en strategisk satsing fra Kreftforeningens side. Gjennom Krafttak mot kreft-aksjonen i 2011 ble det samlet inn midler som i sin helhet går til forskning på disse kreftsykdommene. I tillegg til bevilgningen på 5 millioner til Kreftregisteret er det tildelt 11,4 millioner til forskningsprosjekter. 19

10 Inge Bjerknes er tidligere brystkreftoperert og nå frisk. Skal være vaktbikkje for kortere ventetider 20 FAKTA Flere viktige politiske saker i 2011 Kreftforeningen har også oppnådd resultater i andre saker som stod i sentrum for samfunnsrettet og politisk arbeid i Brystrekonstruksjon. Mange brystkreftpasienter føler at de ikke er «ferdig med kreften» før brystet er bygget opp igjen. Hittil har ikke rekonstruksjon av brystet vært inkludert som en del av behandlingsforløpet. Tilbudet har derfor ikke vært prioritert fra sykehusenes side. Det har ført til at ventetiden noen steder er nærmere 10 år for visse typer rekonstruksjon. Nå har helseog omsorgsministeren fastslått at rekonstruksjon skal bli en fast del av behandlings forløpet for brystkreft. Kreftforeningen har deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til hvordan kapasiteten kan økes og dagens kø avvikles. Om lag 750 kvinner trenger hvert år rekonstruksjon etter operasjon for brystkreft. Flere bør få operasjon og rekonstruksjon i ett. Flere land har gode erfaringen med denne typen operasjoner. Solarier. Fra 1. juli 2012 skal det innføres 18-årsgrense. Om to år, fra 1. januar 2014, skal alle solarier ha kompetent betjening. Kommunalt arbeid. Kreftforeningen løftet fram tre saker i forbindelse med kommunevalget: helsefremmende tiltak i skolen, kreftkoordinatorstillinger i kommunene, og større innsats overfor barn og unge som pårørende. Kortere ventetid på kreftbehandling sto sentralt i Kreftforeningens politiske arbeid i fjor. Nå har myndighetene tatt steg for å korte ned på de lange ventedagene. Samfunnskontakt og politisk påvirkning er noe av det viktigste arbeidet Kreftforeningen gjør. Gjennom politisk påvirkning kan man påvirke livskvaliteten og levetiden til mange mennesker samtidig dersom foreningen får gjennomslag for viktige endringer. I fjor satte Kreftforeningen inn en ekstra innsats for å få helseforetakene til å gjøre noe med ventetidene, og i sommer uttalte Regjeringen at det ikke skal gå mer enn 20 virkedager, fra sykehuset mottar henvisningen fra fastlegen til behandlingen starter. Kreftforeningen arbeider for at dette skal bli en juridisk bindende rettighet, og ikke en anbefalt retningslinje for sykehusene. Kreftforeningen lover uansett å være en vaktbikkje for å se at denne fristen overholdes, sier leder for Politisk sekretariat Beate Heieren Hundhammer. Det har lenge vært vanskelig å vite hvor lang ventetiden er for kreftbehandling. Fordi det egentlig ikke skal være ventetid på kreftbehandling ville ikke myndighetene at den skulle være synlig. Økt oppmerksomhet rundt ventetidene gjorde at det ble en endring på dette. Alle kan derfor nå sjekke ventetidene for kreftbehandling på frittsykehusvalg.no. Foreløpig gjelder dette tre diagnoser brystkreft, lungekreft og tykktarms kreft. Her kan man også se hvor mange pasienter sykehusene behandler i året. Dette er et klart fremskritt og en seier for vårt arbeid, men vi er ikke i mål før alle diagnoser har kommet med, sier Hundhammer. Neste steg må være at pasientene også finner informasjon om kvaliteten på behandlingen. Man skal ikke lenger enn til Danmark for å få informasjon om dette. Kreftforeningen har også fått gjennomslag for at sykehusene skal ha en egen kontaktperson for alle kreftpasienter. I oppdragsdokumentet som de regionale helseforetakene har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet, er dette tatt inn. Kreftforeningen var i fjor høringsinstans i 20 saker. Ansatte i Kreftforeningen er representert i over 100 styrer, råd, utvalg og arbeidsgrupper sentralt og regionalt*. Blant annet er foreningen medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, Kontaktforum for brukere av helsetjenesten, og sentralt brukerutvalg i NAV. *Se sidene 45, 46 og 47. Kreftforeningen lover uansett å være en vaktbikkje for å se at denne fristen overholdes. 21

11 I den norske delegasjonen deltok generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, og prosjektdirektør i avholdsorganisasjonen FORUT, Øystein Bakke, som representanter for de frivillige organisasjonene. Mellom dem står helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Kreft på dagsorden i FN Kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer truer både økonomi og helse i mange land. I 2011 arrangerte FN et toppmøte om disse sykdommene. Kreftforeningen var aktiv både i det forberedende arbeidet og som deltaker i den norske delegasjonen. De ikke-smittsomme sykdommene I Norge har fire helseorganisasjoner dannet en allianse som samarbeider med den internasjonale alliansen mot ikke-smittsomme sykdommer. De fire i Norge er Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet og Landsforeningen for hjerteog lungesyke. De fire organisasjonene setter søkelyset på fire sykdoms grupper: kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og diabetes. Fire kjente risikofaktorer er røyking, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol og usunt kosthold. Statistikk verden Ikke-smittsomme sykdommer (NCD) står for to av tre dødsfall globalt. Fire av fem dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer forekommer i utviklingsland. Hvert år får rundt 13 millioner mennesker kreft på verdensbasis, og flere enn 7 millioner dør. De fleste kreftdødsfall skyldes kreft i lunge, bryst, tykk- og endetarm, magesekk og lever. Livmorhalskreft er i deler av Afrika, Latin-Amerika og Asia den hyppigste kreft-dødsårsaken blant kvinner. 4 av 10 menn og 1 av 11 kvinner røyker eller bruker andre former for tobakk Kilde: WHO (Verdens helseorganisasjon) Norge var ett av land som hadde med deltakere fra frivillige organisasjoner i sine delegasjoner til toppmøtet i New York. Kreftforeningen med Anne Lise Ryel deltok også på de forberedende møtene i Oslo og Moskva. Mange fattige og middelinntektsland kjemper nå på to helsefronter samtidig mot smittsomme sykdommer som ennå ikke er utryddet, og mot de «nye» ikke-smittsomme sykdommene som kreft, diabetes, hjertesykdom og lungesykdom. For å redusere de ikke-smittsomme sykdommene bør man gjøre tobakk, usunn mat og alkohol mindre tilgjengelig. Et virkemiddel er at disse prises høyt og at vedtatte lover og regler håndheves. For eksempel er det mange land som ikke følger tobakkskonvensjonen og den globale strategien for å redusere skadelig bruk av alkohol. Frivillige helseorganisasjoner i mange land har presset på for at statsledere skal ta de ikke-smittsomme sykdommene på alvor og sette inn tiltak. Kreftforeningen deltar i dette arbeidet gjennom Den internasjonale kreftunionen UICC. Unionen har dannet en NCD-alliansen sammen med andre internasjonale helseorganisasjoner. NCD står for non-communicable diseases eller ikke-smittsomme sykdommer. Det var store forventninger til at toppmøtet kunne få betydning for kreftsaken. Tidligere har Kreftforeningen spesielt arbeidet med tobakksspørsmål, både gjennom internasjonale organisasjoner og gjennom støtte til tobakksforebyggende prosjekter i Afrika. Tobakk ble også en viktig sak på møtet. Men perspektivet var mye bredere. Den politiske erklæringen etter FN-møtet viser til fire viktige risikofaktorer: tobakk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. I tillegg var rettmessig tilgang til forebygging, diagnostikk og behandling et sentralt tema. En stor oppgave er bekjempelse av livmorhalskreft blant kvinner. I dag er dette en av de hyppigste kreftformene hos kvinner i mange land. Sykdommen kan forebygges med HPV-vaksine. En annen stor oppgave er at flest mulig kreftrammede får tilgang til smertestillende medisiner. I erklæringen som ble vedtatt på FN-toppmøtet, forplikter medlemslandene seg til å sette i verk tiltak på de prioriterte områdene. Selv om erklæringen ikke er juridisk bindende, mener Ryel at erklæringen setter kreftsaken og forebyggende arbeid høyere opp på dagsordenen internasjonalt. Den neste milepælen i det internasjonale arbeidet er revisjonen av FN s tusenårsmål. I 2015 skal målene revideres. I dag står det ingenting om kreft og «nye» sykdommer her, sier Ryel. Vi håper at FN-dokumentet og de reviderte tusenårsmålene kan bli en brekkstang for mer offensiv politikk på tobakksområdet både her hjemme, i norsk bistandsarbeid og i annet internasjonalt arbeid, avslutter Ryel. I 2011 var det andre gang i historien at FN arrangerte et toppmøte om helse. Den første gangen diskuterte statsråder og regjeringssjefer hiv og aids. I fjor sto altså de ikke-smittsomme sykdommene på dagsordenen i FN-bygningen i New York. Bakteppet er både helse, økonomi og utvikling. Økonomene har gjort beregninger og funnet at de «nye» ikke-smittsomme sykdommene truer velstandsutviklingen i mange land. En stor oppgave er bekjempelse av livmorhalskreft blant kvinner

12 Kommunikasjon i mange kanaler Medielandskapet har forandret seg de siste årene. De digitale kanalene har fått stor betydning, og Kreftforeningen ønsker å være tilstede der hvor våre målgrupper er. Vi jobber mye for vår tilstedeværelse i digitale og sosiale kanaler, i tillegg til de tradisjonelle kanalene. Kreftforeningens arbeid for saken er avhengig av å ha tett kontakt med brukere, støtte spillere og andre interessenter. Vi må nå folk der de er. Å bruke sosiale medier og andre digitale kanaler effektivt gir oss mulighet til akkurat dette. Vi bruker kanalene til å ta opp og diskutere aktuelle saker, spre informasjon om forebygging, forskning, våre landsomfattende tilbud til pasienter og pårørende, støttemuligheter og så videre. Med vår tilstedeværelse i sosiale medier har vi også en base og bygge på når vi ser behov for å være korrektiv til mediene. Gjennom å lytte får vi tilgang til mye informasjon om hva kreftpasienter er opptatt av. Kreftforeningens mest brukte kanaler er Facebook, egen blogg, Twitter og YouTube. Over følger til sammen våre ulike sider på Facebook. Her kan vi åpne dører og legge til rette for samtaler, ta i mot spørsmål og være et lavterskel tilbud for folk som kanskje ikke ville tatt kontakt med oss ellers. I 2011 utviklet vi Kreftforeningens anonyme chat-tjeneste til også å være tilgjengelig på Facebook. Der kan man komme i kontakt med Kreftlinjen for anonyme og litt lengre samtaler. Appen er blitt en stor suksess, første kveld den ble lansert kom det 92 samtaler inn på chatten noe som er skyhøyt over hva vi pleier å ha. Vi ser at det øker jevnt og trutt med henvendelser på chatten, og tilskriver dette til dels at den er tilgjengelig på Facebook. Våre markedsaktiviteter nyter også godt av å ha en enkel tilgang til våre interessenter. I Rosa sløyfe-perioden ser vi for eksempel en dobling av salg i nettbutikken ca. 50 % av salget kan tilskrives vår tilstedeværelse på Facebook. Følg oss på: 24 25

13 Kreftforeningen har en rekke omsorgstilbud. På Treffpunkt møter barn og unge mellom 6 og 16 år jevnaldrende som har opplevd det samme det å være pårørende og leve i familier der noen har eller har hatt kreft. Treffpunkt ledes av fagpersoner og arrangeres mange steder i landet. Økt samarbeid med Norsk Tipping Det første resultatet av det nye samarbeidet mellom Norsk Tipping og Kreftforeningen sammen med ni andre humanitære organisasjoner (10H) så dagens lys i Skrapeloddet «VinnVinn» som ble lansert denne høsten er likevel bare en appetittvekker før hovedretten som kommer i 2012: Et stort, nytt nasjonalt lotteri. Dette er 10H 10H er betegnelsen på samarbeidet mellom ti store, norske humanitære organisasjoner. 10H har inngått avtale med Norsk Tipping om samarbeid på spillemarkedet, og organisasjonene er enige om hvordan inntektene skal fordeles. 10H består av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors, Redningsselskapet, Norges Blindeforbund, Flyktninghjelpen og Norges Handikapforbund. Våren 2011 inngikk de store humanitære organisasjonene en avtale med Norsk Tipping om samarbeid på spillemarkedet. Partnerskapet skal gi organisasjonene forutsigbare inntekter fra nye pengespill. Direkte til 10H Det er Norsk Tipping som har ansvaret for produktutvikling, drift og markedsføring av spillene. Store deler av over skuddet skal gå direkte til humanitært og samfunnsnyttig arbeid i regi av Kreftforeningen og de andre organisasjonene i 10H. Vi i Norsk Tipping er veldig glade for å kunne spille på samme lag som den norske frivilligheten. Frivillig sektor spiller en svært betydningsfull rolle og representerer det beste av vårt samfunns verdier. At vi nå kan bidra med vår kunnskap om pengespill for å løfte denne sektoren ytterligere, er noe vi gjør med stor glede og entusiasme, sier Torbjørn Almlid, administrerende direktør i Norsk Tipping. Steg for steg Det nye lotteriet som kommer i 2012 blir hovedproduktet, og forhåpentligvis klarer vi å lage et nytt folkespill med nasjonal oppmerksomhet, god oppslut- ning og et overskudd som møter forventningene fra organisasjonene, sier Stein Onsrud, prosjektleder for denne delen av Norsk Tippings virksomhet. Steg tre ligger lenger fram i tid, og peker mot nye produkter senere. Enn så lenge satses alt på spillet som skal starte i Må gi drahjelp Norsk Tipping understreker at drahjelp fra organisasjonene, medlemmene og støttespillerne deres, er alfa og omega for at dette skal bli den suksessen alle håper på. I vår forretningsplan er det en forutsetning at organisasjonene mobiliserer alle som har hjerte for frivillig arbeid. Klarer vi ikke det, blir det adskillig vanskeligere, sier Torbjørn Almlid. Store penger Kreftforeningen og de andre 10Horganisasjonene har stor tro på at samarbeidet med Norsk Tipping vil gi god avkastning i årene som kommer. Kreftforeningen ser dette som starten på et langsiktig og fruktbart samarbeid som vil styrke handlekraften og føre til flere og bedre formålsaktiviteter. Prosjektleder Stein Onsrud (til venstre) og administrerende direktør Torbjørn Almlid i Norsk Tipping med det nye VinnVinn-loddet. Drahjelp fra alle som har hjerte for frivillig arbeid er alfa og omega for å få suksess, sier de. Og det er ingenting i veien med Norsk Tippings ambisjoner for satsingen. I forretningsplanen tas det sikte på å rekruttere kunder nok til å sikre organisasjonene millioner friske kroner i 2013 en målsetting som stemmer godt med 10H-organisasjonenes forventninger. Dette er et høyt mål og mye må klaffe for å nå det. Blant annet må lanseringen fungere skikkelig, og dere får bare én sjanse. Som sagt dere er selv med og avgjør om vi skal lykkes, sier Almlid i Norsk Tipping

14 Stadig flere medlemmer Medlemmene gir oss tyngde som organisasjon. Jo flere vi er, jo bedre mulighet har Kreftforeningen til å bli hørt og få gjennomslag hos myndigheter og politiske beslutnings takere. Dette er helt avgjørende for at kreftsaken skal få den oppmerksomhet og de ressurser den trenger og fortjener. Daglig rammes 75 mennesker av kreft her i landet. Kreftforeningen gjør noe med dette. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve og at de som må leve med sykdommen skal ha best mulig livskvalitet. Hver dag skjer det små og store fremskritt. Takket være resultatene og utviklingen innen forskning og behandling overlever i dag flere enn 6 av 10 som rammes. For noen tiår siden var tallet kun 3 av 10. Selv om utviklingen har vært positiv, er det også et faktum at 27 mennesker dør av kreft daglig. Det kan vi ikke Medlemsutviklingen pr 1. januar de siste fem årene akseptere. Vi vil heller ikke akseptere at pasienter må vente alt for lenge på diagnose og behandling, at noen får unødvendige senskader eller at noen ikke får den beste behandlingen fordi de bor på «galt» sted. Vi har derfor fortsatt mye å jobbe med. Derfor: Bli medlem! Din støtte gjør vår innsats mulig. Så enkelt er det: Send sms Medlem til 2277 (kr 275,-) Ring Eller klikk deg inn på Generalsekretær Anne Lise Ryel er storfornøyd med at medlemstallet øker. På forsommeren 2011 ble Hugo Kristoffersen medlem nr Kristoffersen, som selv har hatt kreft og nå erklært frisk, bor med familien i Valnesfjord i Fauske

15 Aktivitetsregnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Note ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd Note Tippenøkkel Andre tilskudd Note Administrasjonstillegg ved tilskudd Sum tilskudd FORBRUK AV MIDLER Note 5, 6, KOSTNADER VED ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemmer Tilskudd Sum forbruk av midler til innsamling Operasjonelle aktiviteter Andre anskaffelsekostnader Sum kostnader ved anskaffelse av midler KOSTNADER TIL FORMÅLET Bevilgninger Forskning Informasjon Kreftomsorg Note Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum bevilgninger Innsamlede midler og gaver Testamentariske inntekter Minnegaver Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner Gaver fra næringslivet Sum innsamlede midler og gaver Operasjonelle aktiviteter Inntekter fra formålsaktiviteter Sponsorinntekter Andre inntekter fra operasjonelle aktiviteter Sum operasjonelle aktiviteter Sum finansinntekter note Sum andre inntekter Aktiviteter Forskningsledelse Informasjon Kreftomsorg Samfunnskontakt Internasjonalt arbeid Forebyggende Sum aktiviteter Administrasjonskostnader note Sum forbrukte midler ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT Sum anskaffelse av midler TILLEGG / REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum disponert

16 Balanse EIENDELER Note FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Eiendommer Note Driftsmidler Note Finansielle anleggsmidler Langsiktige plasseringer Note 4, Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Beholdninger Fordringer Note Investeringer Markedsbaserte aksjer og aksjefond Note Markedsbaserte rentebærende papirer Note Bankinnskudd, kontanter o.l. Note Sum omløpsmidler SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL Grunnfond Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Note Formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Note 16 Forskning Kreftomsorg Annen formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Note Sum formålskapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Note Andre lønnsforpliktelser Note Ikke utbetalte bevilgninger Note Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Tilskuddsgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Oslo, 3. mai 2012 styreleder Paul Hellandsvik, lege Wenche Frogn Sellæg, lege Tone Nordøy, overlege dr.med. ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum, spesialrådgiver Lars A. Akslen overlege dr.med. Kjetil Hestdal administrerende direktør Terese Smith Ulseth dr.juris Bengt Eidem rådgiver nestleder Carl Otto Løvenskiold konsernsjef Anne Lise Ryel generalsekretær 32 33

17 Kontantstrømoppstilling Noter I Årets aktivitetsresultat II Poster i aktivitetsregnskapet som ikke har direkte likviditetseffekt: Avskrivninger og nedskrivninger Tap/gevinst ved salg av varige driftsmidler Sum poster i aktivitetsregnskapet som ikke har direkte likviditetseffekt: III Investeringer, avhendelser og finansiering Anskaffelse av varige driftsmidler Salgssum ved avhendelse av varige driftsmidler Sum investeringer, avhendelser og finansiering IV Andre endringer Endringer i fordringer Endring i leverandørgjeld & mottatte forskudd Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Endring i finansielle anleggsmidler Endring i avsetning for forpliktelser Sum andre endringer Sum likviditetsendringer gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning IB finansielle omløpsmidler UB finansielle omløpsmidler Årets endring Utbetalt fra porteføljeforvaltning i regnskapsåret Note 1 Generelt om regnskapet og regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Kreftforeningen, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Det er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1988 og i henhold til regnskapsstandarden NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. I 2011 er det foretatt noen endringer på inndelinger i organisasjonens aktivitetsregnskap blant annet for bedre å tilfredstille kravene fra Innsamlingsregisteret. Tilsvarende er gjort i fjorårstallene i aktivitetsregnskapet for å vise tilnærmet sammenlignbare tall. Hovedregel for vurdering av inntekter og kostnader Medlemsinntekter, innsamlede midler og gaver regnskapsføres etter kontantprinsippet når de er mottatt. Samarbeidsavtaler og tilskudd inntektsføres når organisasjonen har juridisk rett til midlene. Tilskudd fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering samt andre tilskudd som det knytter seg betingelser til inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte tilskudd balanseføres under posten tilskuddsgjeld. Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt. Testamentariske gaver føres når boet er oppgjort. I de tilfeller Kreftforeningen står for skiftet, blir Kreftforeningens andel av boet inntektsført når verdier er realisert og overført til boets bankkonto. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler, mens fordringer over et år er klassifisert som anleggsmidler. Fordringene er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Aktiveringsgrensen er kr Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Investeringer Markedsbaserte finansielle instrumenter, herunder aksjer, aksjefond, obligasjoner, obligasjonsfond og pengemarkedsfond, er bokført som omløpsmidler og inngår i Kreftforeningens verdipapirportefølje. De er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Enkeltaksjer Kreftforeningen mottar, som ikke kan avhendes umiddelbart av årsaker som lav verdi og lite antall på aksjeposten, bokføres til markedspris (der det finnes) og justeres årlig i forhold til markedsverdi. Langsiktige plasseringer er klassifisert som finansielle anleggsmidler og nedskrives ved verdifall. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Bevilgninger Kreftforeningen kostnadsfører bevilgninger på bevilgningstidspunktet i tråd med NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Note 2 Offentlige tilskudd Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Helse Førde Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedemark fylkeskommune MVA-kompensasjon Sum offentlige tilskudd

18 Som følge av ny ordning for merverdiavgift-kompensasjon for frivillig sektor, endret vi i 2010 prinsipp for bokføring av kompensasjonen. Kreftforeningen fikk i 2010 refundert kr 2,5 millioner mer enn den tjenestemerverdiavgiften som var avsatt som fordring i Beløpet ble inntektsført som offentlig tilskudd. All merverdiavgift ble kostnadsført i 2010, og kompensasjonen for 2010 ble inntektsført i 2011 da beløpet ble mottatt. Note 3 36 Andre tilskudd Av andre tilskudd kommer kr 5,7 millioner fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og kr 9,8 millioner fra andre stiftelser. Note 4 Finans- og investeringsinntekter og langsiktige plasseringer Finans- og investeringsinntekter Renteinntekter og netto realiserte gevinster/ tap på aksjer og obligasjoner Urealiserte finansinntekter/tap Totale finansinntekter Langsiktige plasseringer Diverse aksjeposter Totale langsiktige plasseringer Note 5 Spesifikasjon av kostnader etter art Lønnskostnad Av- og nedskrivning Annen driftskostnad Finanskostnader Totalt Totalsummen avviker fra totalt forbrukte midler i aktivitetsregnskapet som følge av at deler av finanskostnadene har gått til reduksjon av finansinntektene i aktivitetsregnskapet. Note 6 Kostnader til fordeling Felleskostnadene består av følgende: Servicetorg Drift IKT Juridisk Regnskap/lønn HR Sum felleskostnader Felleskostnadene fordeles på innsamlingskostnader, de enkelte hovedaktivitetene og administrasjon i aktivitetsregnskapet i forhold til antall årsverk (personer) som er tilknyttet aktiviteten. I 2011 er det foretatt noen endringer på inndelinger i organisasjonens aktivitetsregnskap blant annet for bedre å tilfredstille kravene fra innsamlingsregisteret. Dette gjenspeiles også i fordelingsnøkkelen. Det samme er gjort i fjorårstallene i aktivitetsregnskapet for å vise tilnærmet sammenlignbare tall. Prosentvis blir fordelingen: Medlemmer 1,03 % 1,03 % Testamentarisk 3,07 % 3,11 % Minnegaver 1,37 % 1,37 % Giverbrev 2,00 % 2,01 % Aksjoner 7,26 % 6,80 % Firma / Næringsliv 1,90 % 2,12 % Operasjonelle 0,38 % 0,38 % Andre anskaffelseskostnader 0,95 % 0,78 % Sum innsamlingskostnader 17,96 % 17,60 % Forskningsledelse 4,47 % 4,52 % Informasjon 13,48 % 17,84 % Kreftomsorg 47,74 % 44,19 % Samfunnskontakt 3,81 % 3,71 % Internasjonalt arbeid 0,67 % 0,67 % Forebyggende 8,68 % 8,09 % Administrasjonskostnader 3,20 % 3,37 % Sum aktiviteter 82,04 % 82,40 % Sum fordelte felleskostnader 100,00 % 100,00 % Note 7 Lønn og personalrelaterte kostnader Lønnskostnadene i foreningen gjelder 186 årsverk. For 2010 var tilsvarende tall 171. Kostnadene spesifiseres som følger: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnsrelaterte kostnader Det er i løpet av regnskapsåret gitt følgende ytelser til ledende personer i foreningen: Generalsekretær Anne Lise Ryel kr i lønn og feriepenger, pensjonspremie med kr og andre ytelser med kr Arbeidsgiveren til styrets leder er i 2011 godtgjort med kr Styremedlemmene mottar ingen godtgjørelser. Tidligere år er det blitt inngått avtale om vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold for noen ansatte i Kreftforeningen. Det gjenstår til sammen kr i sluttavtaler, hvorav alt klassifiseres som annen kortsiktig gjeld. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse for generalsekretær eller leder av styret. Note 9 Godtgjørelse til Deloitte AS og samarbeidende selskaper for revisjon og revisjonsrelaterte tjenester utgjør: Lovpålagt revisjon Attestasjoner, Kreftforeningen Diverse revisjonsrelatert bistand Revisjon og attestasjon av stiftelser Revisjon av diverse andre enheter Sum: I tillegg er det betalt kr til andre revisjonsselskaper i forbindelse med revisjon av tre prosjekter med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Note 8 Administrasjonsprosent, formålsprosent og innsamlingsprosent Styret i Kreftforeningen har fastsatt måltall for administrasjons- og formålsprosenten med henholdsvis maksimum 4 % og minimum 80 %. Administrasjonskostnader inkluderer kostnadene i forbindelse med organisasjonssjef, økonomisjef, advokat og generalsekretærens personlige assistent, revisjonshonorarer, styremøter, årsrapporten, halvparten av kostnadene for strategisk rådgiver, 30 prosent av kostnadene til generalsekretæren og andel av felleskostnader. Administrasjonsprosenten er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler og var på samme nivå i 2011 og Pasientforeninger Kreftforeningen har i 2011 bevilget kr 19,9 millioner til pasientforeningene. Tilsvarende tall i 2010 var kr 20,4 millioner. Formålsprosenten er beregnet som kostnader til formålet delt på sum forbrukte midler. Også dette måltallet var omtrent likt i 2011 og Innsamlingsprosenten er andelen av innsamlede midler som er igjen etter at forbruk av midler til innsamling er trukket fra. Årsaken til at innsamlingsprosenten var høyere i 2010 enn i 2011, var at i 2010 hadde vi meget høye testamentariske inntekter som følge av salg av store utbyggingsområder. Salget innbrakte mer enn kr 25 millioner, og kostnadene i tilknytning til salget var relativt lave Administrasjonsprosent 1,8 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % 2,6 % Formålsprosent 82,5 % 82,3 % 84,8 % 85,2 % 82,5 % Innsamlingsprosent 76,4 % 81,4 % 79,2 % 81,3 % 82,9 % 37

19 Note 10 Eiendommer Eiendommer i foreningens eie består av tomter og eiendommer som er blitt testamentert til foreningen. Alle skal avhendes over tid. De er ikke gjenstand for avskrivning. Kreftforeningen har arvet flere bebygde og ubebygde områder ulike steder i landet. Arven er ikke inntektsført fordi verdiene er vanskelig å anslå. I de tilfeller der vi har arvet eiendommer hvor verdien kan anslås med rimelig stor sikkerhet er arven inntektsført og verdien er tatt inn som anleggsmiddel i balansen. Note 11 Driftsmidler Aktiverte PC og IKT Investeringer flyttekostnader mobiltelefon Biler Totalt Kostpris pr Avgang kostpris Årets anskaffelser Kostpris pr Akkumulert avskr. pr Avgang akk.avskrivning Årets avskrivning Akkumulert avskr. pr Bokført verdi pr Avskrivningssats 25 % 12,5 % 50 % 20 % Note 12 Datterselskapet Kreftforeningen Livskraft AS Kreftforeningen Livskraft AS er heleid av Kreftforeningen. Total innskutt egenkapital er kr Resultatet for Kreftforeningen Livskraft AS var minus kr 0,8 millioner i Egenkapitalen er tapt og var minus kr 0,7 millioner ved utgangen av Det vil i løpet av 2012 bli besluttet hva som skal skje videre med selskapet. Formålet til selskapet er salg av produkter, lotteri og annen kommersiell virksomhet med det formål å tilføre Kreftforeningen og kreftsaken inntekter, samt utøvelse av annen virksomhet som hører sammen med dette, herunder deltagelse i andre selskaper med lignende formål. Det har vært beskjeden virksomhet i selskapet i løpet av året, og ved utgangen av 2011 hadde ikke selskapet noen ansatte. Kreftforeningen ga i 2011 et lån på kr 3 millioner til Kreftforeningen Livskraft AS. Dette er nedskrevet i Kreftforeningens regnskap med kr 0,8 millioner i Resterende beløp, kr 2,2 millioner tilbakebetales fra Kreftforeningen Livskraft AS til Kreftforeningen i Note 13 Fordringer Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Kortsiktig lån til Kreftforeningen Livskraft AS Testamentariske gaver, ikke overført Legater Andre fordringer Sum Note 14 Investeringer Verdien av aksjer, aksjefond og rentebærende papirer som er bokført som omløpsmidler, er i henhold til regnskapsloven bokført til virkelig verdi. AKSJER og aksjefond Forvaltet av: Kostpris Markedsverdi Carnegie Forvaltning Pareto Forvaltning Skagen Vekst Kreftforeningen Total RENTEBÆRENDE PAPIRER Forvaltet av: Kostpris Markedsverdi Carnegie Forvaltning Pareto Forvaltning DNB Asset Management Kreftforeningen Total I 2011 ble det utløst likviditet fra aksjeporteføljen med kr 10 millioner og fra den rentebærende porteføljen med kr 50 millioner. Note 15 Bankinnskudd, kontanter o.l Bankinnskudd, kontanter o.l Av dette er følgende bundet: Skattetrekk Likvide midler disponibelt for Kreftforeningen

20 Note 16 Formålskapital I henhold til Kreftforeningens strategi skal om lag halvparten av Kreftforeningens midler som disponeres til formål benyttes til forskning, herunder større strategiske satsinger. Dette ligger til grunn for formålskapitalen med selvpålagte restriksjoner som er øremerket forskning. Beløpet som er øremerket kreftomsorg, vedrører hovedsakelig Kreftforeningens satsing på bevilgning til kreftkoordinatorstillinger i kommunene samt nye Vardesentre. Kreftforeningen skal ha en formålskapital som sikrer en styrt avvikling av organisasjonen dersom alle inntekter forsvinner. I tillegg skal vi ha kapital til større strategiske satsinger, herunder såkornsmidler. Dette er klassifisert som annen formålskapital med selvpålagte restriksjoner. Formålskapitalen pr er på kr etter at årets resultat er tilført. Spesifikasjon av pensjonskostnader: Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført aktuarielt tap 0 0 Nedvurdering av overfinansiering Arbeidsgiveravgift på innbetalt beløp 0 0 Netto pensjonskostnad (-inntekt) 0 0 Andre pensjonskostnader (-inntekt) Arbeidsgiveravgift av innbet andre pensjonskostnader Totale pensjonskostnader (-inntekt) Formålskapital pr Tilført 2011 Brukt 2011 Formålskapital pr Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner: Krafttak mot kreft Rosa sløyfe innsamling Øremerkede midler fra stiftelser Øremerkede testamentariske gaver Andre øremerkede gaver Sum formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner: Forskning Kreftomsorg Andre selvpålagte restriksjoner Sum formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Formålskapital Sikrede Andre Sikrede Andre kollektive usikrede kollektive usikrede Påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift Nedvurdering av overfinansiering Netto pensjons-forpliktelse (-midler) Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 3,90 % 4,20 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,00 % Forventet pensjonsøkning 3,75 % 3,75 % Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) 3,75 % 3,75 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,80 % 5,00 % Note 17 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Note 18 Forskningsmidler og andre bevilgninger Kreftforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har pensjonsordning i Statens Pensjonskasse som tilfredsstiller kravene i denne loven. Denne pensjonsordningen er regnskapsført som innskuddsbasert pensjonsplan fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre planen som en ytelsesbasert plan. Alle ansatte som oppebærer fast lønn i kortere eller lengre perioder er med i ordningen. 40 Kreftforeningen har også pensjonsforpliktelser for 4 pensjonerte tidligere ansatte som har rett til definerte fremtidige ytelser. Forpliktelsene er fondert gjennom et forsikringsselskap. I tillegg betales det ut pensjon til en person som finansieres over foreningens drift. Denne ordningen er udekket. Årets pensjonsfordring er nedvurdert til kr 0. Arbeidsgiveravgift beregnes av faktisk netto underfinansiering. Midler bevilget for er kostnadsført, og det som ikke er utbetalt er lagt til som gjeld under «ikke utbetalte bevilgninger». Prosjektmidler bevilget for 2011 eller tidligere som ennå ikke er brukt er lagt til samme gjeldspost. Ikke utbetalte bevilgninger ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering TV-aksjonsmidler Andre bevilgninger forskning Andre bevilgninger kreftomsorg Andre bevilgninger internasjonalt Andre bevilgninger forebyggende Totalt

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Innhold. Generalsekretæren har ordet. 5 Styrets beretning 2012. 16 Aktivitetsregnskap. 18 Balanse. 21 Kontantstrømoppstilling.

Innhold. Generalsekretæren har ordet. 5 Styrets beretning 2012. 16 Aktivitetsregnskap. 18 Balanse. 21 Kontantstrømoppstilling. Årsrapport 2012 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 5 Styrets beretning 2012 16 Aktivitetsregnskap 18 Balanse 21 Kontantstrømoppstilling 23 Noter 35 Kontrollkomiteens beretning 36 Revisors beretning

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Innhold. Foto: Morten Krogvold

Innhold. Foto: Morten Krogvold Årsrapport 2013 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 5 Kreftforeningen 75 år 7 Årsberetning 2013 18 Aktivitetsregnskap 20 Balanse 25 Kontantstrømoppstilling 27 Noter 39 Kontrollkomiteens beretning 40

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE NINA ADOLFSEN, SPESIALRÅDGIVER I KREFTFORENINGEN 12 pasient- og likemannsorganisasjoner er tilsluttet Kreftforeningen Kreftforeningen Kreftforeningen

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Stadig flere overlever!

Stadig flere overlever! Årsrapport 2010 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 4 Styrets beretning 2010 11 Å kommunisere håp 13 Bloggere med solvett 15 Frivillig engasjement gjør at vi kan hjelpe flere 17 Kreftforskning nytter

Detaljer

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN Kreftforeningen Hvem er vi? Frivillig organisasjon med 113 000 medlemmer Målsetninger: Færre skal

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler LIV LAGA Tekst Note 2009 Anskaffede midler Medlemsinntekter 4 Tilskudd Offentlige midler 3 Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Sum anskaffede midler 19 000 150 000 150 000 1 787 170 787 Forbrukte

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Årsrapport 2014 Kreftforeningen - Telefon 07877 - post@kreftforeningen.no - www.kreftforeningen.no

Årsrapport 2014 Kreftforeningen - Telefon 07877 - post@kreftforeningen.no - www.kreftforeningen.no Årsrapport 2014 Innhold 3 Pasienten står i sentrum 5 Årsberetning 2014 16 Aktivitetsregnskap 18 Balanse 22 Kontantstrømoppstilling 23 Noter 35 Kontrollkomiteens beretning 36 Revisors beretning Foto: Morten

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

3 Innkalling til årsmøte. 4 Årsberetning 2015. 8 Regnskapet 2015. 17 Revisors beretning. 19 Innstilling til valg

3 Innkalling til årsmøte. 4 Årsberetning 2015. 8 Regnskapet 2015. 17 Revisors beretning. 19 Innstilling til valg 3 Innkalling til årsmøte 4 Årsberetning 2015 8 Regnskapet 2015 Resultatregnskap s. 8 Balanse s. 10 Noteopplysninger s. 12 17 Revisors beretning 19 Innstilling til valg 1 Konstituering av møtet 2 Årsberetning

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID Aktivitetsregnskap 2012 Tekst Note 2012 2011 Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd 4 36 856 0 Sum tilskudd 36 856 0 Innsamlede midler, gaver, mv

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Innst. 200 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:8 S (2011 2012)

Innst. 200 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:8 S (2011 2012) Innst. 200 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:8 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012)

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012) Innst. 179 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:18 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Styret stiller hvert år til rådighet et beløp til disposisjon for Universitetet i Oslo. 87 % deles ut som stipend til fremme av kreftforskningen og kreftens bekjempelse, 10 % skal

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond

Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond Styrets beretning 2013 Freia Chocolade Fabriks Medisinske Fond Fondets formål er å fremme undersøkelser og videreutdannelse som tar sikte på å øke vår kjennskap til årsakene for menneskets indremedisinske

Detaljer

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Styrets Beretning 2013. Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme

Styrets Beretning 2013. Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme Styrets Beretning 2013 Fondets formål er å dele ut en medisinsk pris på 1 000 000 kroner for fremragende vitenskaplige arbeider eller forskningsresultater innen nordisk medisin og en medisinsk pris på

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012 Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN Resultatregnskap 01.01-31.12 Note 2012 2011 Finansielle inntekter og kostnader: Gaver/donasjoner 2 113 410 500 87 802 500 Renteinntekter

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Norges Blindeforbunds Ungdom

Norges Blindeforbunds Ungdom AKTIVITETSREGNSKAP 2010 Aktivitetsregnskap Note 2010 ANSKAFFELSE AV MIDLER Medlemsinntekter 3 500 Tilskudd - Offentlige tilskudd 562 245 - Offentlige refusjoner og øvrige tilskudd 263 000 Innsamlede midler

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 15. desember 2011 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: SAK 147/2011: BESLUTNINGSSAK VALG AV STYRE I BARNESTIFTELSEN, SAMMENSLÅING

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende VESTLANDET Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft. Sykdommen rammer familier og enslige, unge og gamle. Vi

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

Bakgrunn for stillingen

Bakgrunn for stillingen Bakgrunn for stillingen Stilling som Kreftkoordinator ble besatt 10.09.2012. Kreftforeningen betaler 75% og kommunen 25% av lønnen i 3-4 år og intensjonen er at kommunen viderefører stillingen etter at

Detaljer

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 KREFTFORENINGEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-33 Saksbehandler: Frank Herman Hernes/ Randi Børresen Høring på regional kreftplan i Helse Nord 2014-2021

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Sak 7 Strategisk plan

Sak 7 Strategisk plan Sak 7 Strategisk plan Hovedstyret har utarbeidet forslag til strategisk plan for Gynkreftforeningen med spesiell vekt på kommunikasjon. Denne ligger vedlagt. Hovedstyrets innstilling er at planen godkjennes.

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER

BRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER BRUKERMEDVIRKNING INN I ARBEIDET MED BEHANDLINGSLINJER NINA ADOLFSEN Hvis pasienten fikk bestemme Film: http://vimeo.com/95443510 Begrepsavklaringer Pakkeforløp Behandlingslinjer/pasientforløp Hvorfor

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer