KS skoleeierprogram i Østfold Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater

Transkript

1 KS skoleeierprogram i Østfold Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater Katrine Nikolaisen, Hanne Kjensli og Gustav Weiberg-Aurdal KS Akershus og Østfold

2 VELKOMMEN! KS sitt engasjement og arbeid for godt kommunalt skoleeierskap v/ Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør utdanning KS Kommunesektorens viktigste utviklingspartner Kommunene KS sin viktigste utviklingspartner!

3 Presentasjonsrunde KS presenterer seg Hver kommune presenterer seg i plenum ved at en person kort forteller Kommunens navn Hvem som deltar

4 Deltakende kommuner i programmet Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Rømskog Sarpsborg Nes Ski Ås Østfold fylkeskommune

5 Innledning Katrine Nikolaisen, Hanne Kjensli og Gustav Weiberg- Aurdal

6 Speed-dating Hvilke tanker har du om skoleeierskap?

7 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

8 Gjennomført i alle regioner i Norge Evalueres og videreutvikles

9 Skoleeierprogrammets hovedmål Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter.

10 Om programmet 1. Utdanningsprogrammet skal gi folkevalgte og administrativt ansatte skoleeiere økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert ledelse og styring av skolen. Deltakerne skal bli enda bedre kvalifisert til å utøve sine roller som aktive skoleeiere i en kunnskapsutviklende styringsdialog. 2. Samlingene skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som har høy overføringsverdi og som leder til et skoleeierskap som bidrar til forbedring av elevenes læring og utvikling 3. Alle deltakerkommunene skal gjennomføre lokalt utviklingsarbeid mellom samlingene og dele planer, erfaringer og oppnådde resultater på og mellom samlingene

11 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! Fra hirarkisk styring til uproduktivt eller produktivt arbeid med kvalitetsvurdering og utvikling

12 Tilbakemeldinger er avgjørende Mye forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring.

13 Profesjonsutvikling kollektiv kompetanseutvikling Kollektiv kompetanseutvikling og kvalitetsvurdering er vesentlig for å utvikle det profesjonelle skjønnet som lærere utøver hver dag. Kommuner har som arbeidsgiver og eier ansvar for at det er nok lærere, med relevant kompetanse i skolene. Kommunen har også ansvar for at kompetansen holdes ved like og videreutvikles. Det daglige arbeidet i skolene er den viktigste læringsarenaen.

14 Hvordan kan kommunen bidra til god profesjonsutvikling? Være tett på, men ikke overta Stille forventninger og følge opp lederne som igjen er tett på de ansattes læring og utvikling. Bidra til veiledning av nyutdannede i samarbeid med lærerutdanningen. Sørge for god kompetansestyring, at kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i organisa-sjonens behov. Gi rom for profesjonelle vurderinger som oppøver det profesjonelle skjønnet.

15 Skoleeierprogrammet i Østfold

16 Referansegruppe Inger Lise Skartlien, ordfører i Rygge, representerer Fylkesstyret KS Østfold Morten Svagård, rådmann Råde kommune, Rådmannsutvalg KS Østfold Jan Erik Buer, skolesjef Eidsberg kommune Erik Bråthen, Skole- og fagopplæringssjef, Østfold FK Dagrunn Lundsvold, fylkesleder i Utdanningsforbundet Østfold Dag Løken, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Østfold Unni Hagen, dekan, Høgskolen i Østfold

17 Kommuner: Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Rømskog, Sarpsborg, Nes, Ski, Ås og Østfold fylkeskommune Jobbing kommunevis og på tvers i nettverket Styrke eget skoleeierskap. Kapasitet til å utvikle skoler. Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Dialogbasert ledelse Læring og profesjonsutvikling i skolen MÅL Fredrikstad Knut Roald og Jarl Inge Wærnes Eirik Irgens Dag Langfjæran

18 Hvordan jobber vi for å nå målene?

19

20 Endringssirkel systematisk utviklingsarbeid System Standardisering Drift Hvor er vi? Hvor vil vi? Hva gjøre vi? Drift Definering Evaluering Utprøving Tolkning Analyse Informasjon Plan Kompetanse Trening

21 Hvordan jobber vi? Gode møter / samlinger/nettverk I DO ART sjekkliste effektive møter Intentions (Intensjoner) Desired Outcome (ønsket utbytte) Agenda (dagsorden/program) Roles and rules (roller og regler) Time (tid)

22 Intensjonen med nettverket Høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter i skolen Styrke samhandlingen Høy kvalitet på skoleeierskapet

23 Ønsket utbytte for denne samlingen Avklare forventinger og sette tydlige mål for ønsket utbytte for egen deltakelse i skoleeierprogrammet Ha bestemt hva som er viktig å gjøre fram til neste samling Økt bevissthet om skoleeierskap, roller og samhandling

24 Roller, regler og verdier for nettverksarbeidet Er konkret Ser den andres perspektiv Ser etter muligheter

25 Verdigrunnlag Virkeligheten er mangfoldig Derfor må vi være flere som «ser» og kan drøfte Vi må skaffe oss felles forståelse Drive utviklingsarbeid som er kunnskapsbasert, systemisk og lærende

26 KL Overskrifter Innledere 0930 Morgenmat 1000 Velkommen! Erling Barlindhaug, dir. for Utdanning i KS Innledning Gustav Weiberg- Aurdal Katrine Nikolaisen og Hanne Kjensli Kvalitet i et regionalt og internasjonalt perspektiv Dag Løken, Utdanningsdirektør hos FM i Østfold Skoleutvikling sett fra et politisk perspektiv Inger Lise Skartlien, ordfører i Rygge Forventningsavklaring hvor er vi nå? 1300 Lunsj 1400 Hvordan skal vi involvere de som er hjemme for å styrke felles forståelse? Samhandling politikk og administrasjon Arbeid i rolledelte grupper Oppsummering av dagen 1730 Takk for i dag! 1930 Middag Arne Rekdal Olsen, kommunalsjef Utdanning og oppvekst i Fredrikstad

27 Overordnet mål for satsingen på ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning Elever: Lærere: Styrket innsats og medvirkning Styrket klasseledelse, varierte arbeidsmåter Skoleledere: Styrket pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling Skoleeiere: Nasjonalt og regionalt nivå: Styrket skoleeierskap og regionalt samarbeid Styrket støtte og kommunikasjon Hvordan: Lærende møter lærende nettverk

28 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Forutsetninger: En systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.

29 Kvalitet i et regionalt og internasjonalt perspektiv Dag Løken, Utdanningsdirektør hos FM i Østfold Erik Bråthen, Skole- og fagopplæringssjef i Østfold Fylkeskommune

30 Hva ble du spesielt opptatt av? Pause

31 Skoleutvikling sett fra et politisk perspektiv Inger-Lise Skartlien, ordfører i Rygge kommune

32 Forventningsavklaring hvor er vi nå

33 Hvordan jobber vi? Gode møter / samlinger/nettverk I DO ART sjekkliste effektive møter Intentions (Intensjoner) Desired Outcome (ønsket utbytte) Agenda (dagsorden/program) Roles and rules (roller og regler) Time (tid)

34 Bygge utviklingskapasitet og kummulativ kunnskapsbygging Kunnskapsutviklende møteformer er sentralt Medskapende dialoger Forpliktende forberedelser Rekkefremlegg Gruppedrøftinger før plenum Utelate motforestillinger i innledningen Vurdere positive resultater før negative Knut Roald, «Kom nærmere»

35 Hva ser du for deg at Skoleeierprogrammet skal være? Sett fra ditt ståsted. Sett fra et kommuneperspektiv Sett fra et Østfold-perspektiv. Den som reiste lengst i juleferien er gruppeleder Arbeidsform: Individuelt: Bruk 4 minutter hver for dere, tenk og skriv ned Gruppe: en etter en gir innspill til gruppa (rekkefremlegg) Drøft, og prioriter Plenum: ett innspill til plenum

36 Regler for gruppearbeid Individ og gruppe Individuell refleksjon og nedskrivning av egne tanker og meninger (3 min) Rekkefremlegg. En og en gir innspill til gruppa ( 10 min) Etter runden utveksler gruppa synspunkter og skriver ned konklusjoner (10 min) Den som reiste lengst i jula er gruppeleder Plenum (15 min) Roller: Viddevakt Ordstyrer Tidtaker

37 LUNSJ

38 Regler for gruppearbeid Individ og gruppe Individuell refleksjon og nedskrivning av egne tanker og meninger (3 min) Rekkefremlegg. En og en gir innspill til gruppa ( 10 min) Etter runden utveksler gruppa synspunkter og skriver ned konklusjoner (10 min) Den som reiste lengst i jula er gruppeleder Plenum (15 min) Roller: Viddevakt Ordstyrer Tidtaker

39 Hvordan skal vi involvere de som er hjemme for å styrke felles forståelse?

40

41 Det er jo disse det gjelder!

42 Perspektivene må endres..? «Fra fokus på elevene» til «elevenes fokus»

43 «Den største påvirkningskraft for hvordan folk utøver sitt arbeid er hvordan de har praktisert før.. Folk demonstrerer utrolig motstandsdyktighet mot å tilpasse sin egen praksis»

44 «Etablering av arenaer er ikke nok. Samhandling forutsetter også gjensidig tillit»

45 Slik pappa ser det Slik barnet ser det Slik mamma ser det

46

47 «Det står skrevet: det er ikke greit å forstå hvor skoen trykker når en ikke har den på» - Peer Gynt

48 Noen sa en gang: Folk trenger ikke informasjon. De trenger svar på det de lurer på!

49 Slik ser landskapet ut for ganske mange..:

50 Slik ser landskapet ut for noen..

51 Slik bør det minst se ut..

52 Hva du vil si? Hva de er interessert i.. RELEVANS!

53 Arbeidsplasser som er legger vekt på å utvikle egne løsninger er mindre innovative enn de som i større grad åpner seg mot omverdenen Innovasjon skapes ikke i et tomrom, men i organisasjoner som har en bestemt organisering, kultur og retorikk «uforutsigbarhet er et vilkår som må omfavnes!»

54 Her har de fleste oppmerksomheten! Her ligger innovasjonen God praksis Beste praksis Neste praksis Målstyrt kvalitetsutvikling Etterspørsel etter nye løsninger (offensivt) Inspirasjon fra Prinsipper for offentlig innovasjon. Fra best practice til next practice, Jensen, Jensen, Digmann og Bendix, 2008.

55 «Vi gjør det for ungene!» Men hvordan vet vi at det vi gjør er det beste?

56

57 Klarer vi å formidle en FORDEL? Er det FORENLIG med det vi har? Kan vi FORSTÅ det? Er det mulig å TESTE? Er det OBSERVERBART?

58

59 Interessentanalyse Interessentanalyse Interessent Hvordan berøres av / påvirker endringen [Definer berørt part] [Definer hvordan interessenten berøres] Innflytelse Høy 3 Medium 2 Holdning Strategi for involvering, dialog og opplæring Nøytral Positiv Negativ [Definer i hvor stor grad interessenten må involveres og beskriv kort hvordan dette skal gjøres] Lav 1

60 Lederne sier ja til brukerne, men de skjønner ikke hva det betyr i praksis. - Prosjektleder, kommune

61 Interessenter er personer og grupper som blir berørt av tenkt endring/prosjekt, eller som kan påvirke endringen/prosjektet selv. Interessentene kan ha ulike behov, forventninger og ønsker. Hvem er interessenter for det dere gjør?

62 Hvem må kobles på? Når? Hvordan? Hvem tar ansvar?

63 Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. S. Kirkegaard

64 PAUSE

65 Samhandling politikk og administrasjon v/ Arne Rekdal Olsen, kommunalsjef Utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune

66 Rolledelte grupper 6 personer ved hvert bord Politikere Rådmenn Skolesjefer Rektorer Tillitsvalgte/lærere

67 Målet er reell praksisforbedring av eget skoleeierskap! Oppdraget Gi innspill til «de andre» om: a) Hva du trenger, sett fra ditt ståsted b) Hva du vil bidra med for å styrke «de andre» Den som har bodd lengst i kommunen er gruppeleder Måten vi jobber på: Rolledelte grupper Individuelt 5 min. rekkefremlegg i Gruppa refleksjon i gruppa, prioritering og beslutning på to setninger til plenum Plenum

68 Innspill i plenum

69 Oppsummering av dagen Kommunevis arbeid Hva tar vi med oss videre? Hva var kjent? Hva var nytt? Hva var nyttig?

70

71 God morgen!

72 Velkommen til dag 2 Tid Overskrifter Innledere 0830 God morgen! Samfunnsoppdraget og Tilstandsrapporten Ledelse i en organisasjon som utvikler sin kvalitet. Sentrale utviklingstrekk i styring og ledelse av skolen. Refleksjon over innlegget Pause Arbeid og erfaringsdeling knyttet til Tilstandsrapporten Dialogkafe Lunsj 1300 Avslutte dialogkafeen Plan for videre arbeid Evaluering og avslutning Ca 1500 Vel hjem! v/ Unni Hagen, dekan på HiØ

73 Nysgjerrigheit Av Frode Grytten, forfattar «Kor mange etternamn finst det i verda?» «blei dei første menneska fødd ut av kroppen til apar?» «vil romsniglane fylle heile byen med slim?» «om verda er rund, korfor renn ikkje vatnet av?» eg finn denne vesle boka mens eg ryddar kontoret mitt eg hadde nesten glømt ho, men her er ho altså eg har notert ned ting min yngste son har sagt alt han lurte på då han var fire-fem-seks år

74 «kva er forskjellen på speideren og spiderman?» «er ei t-skjorte det same som ei skjorte, bare utan armar?» «om eg rapar to gongar etter kvarandre, betyr det lykke?» «om eg et mykje pasta, kjem det spaghetti ut tissen min?» denne vesle boka er så full av spørsmål det er ei uferdig diktsamling breiddfull av vitebegjær så full av nysgjerrigheit, full av vilje til å finne ut, grave fram så full av liv, dei små spørsmåla, dei store spørsmåla «pappa, har eg sove forbi vekkerklokka?»

75 «pappa, skal eg sykle rett fram til det er slutt på rett fram?» «pappa, er gameboy ein slags mobiltelefon, bare at gameboy manglar alt, unntatt spill?» «pappa, blir du bare gladare og gladare i meg?» så kjem den første skuledagen og ungane går langs vegen som eit einaste svært spørjeteikn og så kjem dei heim igjen som eit kjedelig punktum og vi kan spørje: korleis gikk det i dag? ingen kommentar alle spørsmåla er brått redusert til dette eine: «SERIØST?» eller om ungane er i uvanlig godt lune: «e det nåkke nice, då?»

76 eg veit ikkje kva som skjer på skulen, eg veit bare at nysgjerrigheit er det sikraste teiknet på menneskelig intelligens og eg saknar den vesle nysjerrigperen som ville vite ALT den vesle professoren, nerden som kryssforhørte meg han som sa: om eg er eit påfunn, så er eg verdas beste påfunn han som sa, og eg har det svart på kvitt i den vesle boka «eg er ein heilt alminnelig gutt», ein heilt vanlig gut som spurte: «pappa, kva er hensikta med meninga?» pappa, kva er hensikta med meninga? det du, det kallar eg nysgjerrigheit

77 Samfunnsoppdraget

78 Skoleeierskapet hvilket skap er det? Hva er kvalitet? Hvordan konkretiserer vi hva vi mener med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter? Hvordan reflekterer vi om kvalitet? Hva ser vi etter for å vite om vi utvikler kvaliteten?

79 St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

80 En helhetlig tilnærming Strukturkvalitet Tilstand på bygninger Uteområde Økonomi/budsjett Personale Prosesskvalitet Inv Ledelse & organisasjon Kompetanse & verdier Forvaltning Tverrfaglig samarbeid og drif Dialog og medvirkning Samhandling med lokalsamfunnet Inventar og utstyr Gruppestørrelse Organisering Resultatkvalitet Elevenes læringsresultater Andelen som gjennomfører videregående Elevene trives på skolen Elevenes fysiske helse er god Fysisk miljø

81 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre Dag Langfjæran, KS Konsulent

82 Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

83 Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Kompetanseutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere Definere Planlegge opplæringsloven Prøve ut Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Gjennom- forskriftens føre 2-1 og 2-2 Definere Planlegge Prøve ut Gjennomføre Korrigere Måle, sjekke, vurdere Definere Planlegge Prøve ut Gjennomføre Dag Langfjæran, KS Konsulent

84 Tilstandsrapporten pliktløp eller kvalitetsutvikling? Tilstandsrapporten skal bidra til en mer systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen og elevenes resultater Grunnlag for å drøfte utviklingstiltak for skolen i kommunestyret og i fylkestinget.

85 Hva er en god årlig Tilstandsrapport? For å fungere som grunnlag for læring og kvalitetsutvikling Forutsetter det at kommunen utarbeider lokale mål Vurderer resultater Utformer relevante tiltak «Setter inn konkrete tiltak som samsvarer med de faktiske problemene i stedet for bare å gjenta intensjonene» Tiltakene må være forankret og gjennomføres i lys av lokale forhold og forutsetninger

86 Hva er en god årlig tilstandsrapport? Må inneholde beskrivelser av: Hva som skal gjøres for å nå målene som er satt Hvorfor dette er nødvendig Hvordan det skal gjennomføres Hvem som har ansvar for å gjennomføre og lede arbeidet

87 Ledelse i en org som utvikler sin kvalitet v/ Unni Hagen

88 Refleksjon over innlegget Kjent Nytt Nyttig

89 PAUSE PAUSE

90 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Utvikling av elevenes læringsarbeid Utvikling av lærernes undervisning Skoleeier som stilas for ledelse Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling dag

91 Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Kompetanseutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere Definere Planlegge opplæringsloven Prøve ut Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Gjennom- forskriftens føre 2-1 og 2-2 Definere Planlegge Prøve ut Gjennomføre Korrigere Måle, sjekke, vurdere Definere Planlegge Prøve ut Gjennomføre Dag Langfjæran, KS Konsulent

92 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 94

93 Fokus på «Helhet og sammenheng» Felles mål i satsinger nasjonalt, samme hovedmål, ulike delmål likhet i forhold til hvordan; læring på ulike arenaer Regionale planer viser helhet og sammenheng: Østfold Akershus Skape bruke eksisterende arenaer som ivaretar de satsingene som til enhver tid finnes Nøkkelord: Dialog læring kollektive prosesser

94 Noen kvalitetskriterier i endringsarbeid Topp down, down topp = medvirkning Fortid nåtid framtid, PDCA Brukerinvolvering, oss og de andre Informasjonsflyt Tydelig mål, hva skal vi oppnå. Viktigste arbeidet i planleggingen Verdier: nysgjerrighet, tillit «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat enn før»

95 Dialogkafe Hente innspill, ideer og flere perspektiver til en konkret utfordring gruppa har. Samle sammen, konkretisere og gi innspill til videre arbeid Skaper bevegelse Øvelse i disiplinert dialog Du trenger papirduk/store ark og tusjer

96 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensi al aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

97 TRINN 1 i Dialogkafeen Oppdraget i trinn 1 er: Definere en utfordring dere vil ha innspill på. Som skrives på flippoverarket Formuler gjerne åpne underspørsmål! Velg en vert som skal sitte igjen ved bordet og presentere problemstillingen Arbeidsformen i trinn 1 er: I: hver og en tenker over hva de ønsker å få innspill fra andre på. G: Gruppa velger en utfordring som gjerne formuleres som en problemstilling

98 Dette jakter jeg spesielt på: Xxxxxxxx xxxxxxx

99 TRINN 2 i Dialogkafeen, ut på tur Oppdraget i trinn 2 er: Få fram flest mulig ideer til hvordan møte utfordringen fra de besøkende Sentrale spørsmål kan være: Hva er mulig? Hvilke kreative ideer har vi? Hva kan vi forandre? Hvilke nye tilnærminger kan vi komme på? Hvordan kan vi få til endring her? Arbeidsformen i trinn 2 er: Verten presenterer utfordringen. Start opp med at en og en får tenke og skrive/tegne sine egne innspill. Gå runder i gruppa og la hver enkelt få gi sitt innspill Arket er felles hukommelse og et idéutviklingsområde Bruk Arket til å få nye ideer, bygg på det som allerede står der

100 Oppsummer og prioriter Verten forteller hva som har kommet fram Gruppa drøfter ideene Bygg på hverandres betraktninger Hold egne synspunkter på vent Undersøk synspunkter som er veldig ulike dine egne Avklar om det er noe dere vil ha ytterligere avklart eller utdypet i plenum. Velg en til tre innspill dere vil ta med dere videre

101 Hvordan benytte arbeidsboka? Arbeidsboka skal være en støtte for kommunene i arbeidet mellom samlingene. Den er et prosessverktøy som skal bidra til å holde fokus. Samtidig skal arbeidsboka være dynamisk slik at mål og tiltak kan endres underveis. På hver samling blir det utarbeidet et kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid mellom samlingene. Innholdet i arbeidsboka reflekterer innholdet på samlingene. Kommunene og fylkeskommunen blir oppfordra til å velge ut tema og problemstillinger som dere selv opplever som viktige, for så å jobbe systematisk med utviklingen i egen kommune. Det innebærer å undersøke hva som er kommunens behov, definere ønsket tilstand og sette mål. Vi skal jobbe kreativt for å finne gode løsninger og tiltak. Kommunene lager opplegg for å implementere og følge opp eget utviklingsarbeid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene og fylkeskommunen skal ha nådd konkrete mål som dere selv har definert i løpet av skoleeierprogrammet. Nederst i arbeidsboka er det åpen tabell der kommunene / fylkeskommunen kan formulere sin egen problemstilling i tillegg til de tema og problemstillinger som vi løfter frem. Litteraturlista finner dere bakerst i arbeidsboka. Den inneholder oversikt over litteratur som vi anbefaler at hver og en leser i forbindelse med skoleeierprogrammet. Vi vil forsøke å følge opp det dere har fokus på i arbeidsbøkene på samlinger, på koordinatorsamlinger og eventuelle dypdykk. Arbeidsoppgaver etter første samling for hver kommune / fylkeskommune Send 1. utkast på mail til Gustav og Hanne innen 25. februar.

102 Problemstilling 1: Litt innledning fra KS som oppspill til kommunenes arbeid.. Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? Hvilke målbare Mål vil vi definere? Hvilke tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? Hvem skal ha hovedansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være nådd? S M T Styrker i vår kommune Utfordringer i vår kommune

103 SMT Situasjon sikre felles forståelse Målsetting se etter muligheter sammen og forankre felles mål Tiltak definere tiltak som gjør at vi når mål fordele ansvar slik at alle bidrar

104 SAMLING 1 SAMLING 2 SAMLING 3 SAMLING 4 Koordinatorsamling 3 9.nov DYDYKK KONKRETISERE PROSJEKT INVOLVERE INTERESSENTER AVDEKKE BEHOV 2. DYDYKK LØSNING TEAM 3. DYDYKK INNOVASJON TEST BLT

105 Handlingsplan veien videre Hvilke tiltak/ aktiviteter? Hvordan gjør vi det? Ansvar Hvem må involveres? Frist Hvordan skal det evalueres?

106 Evaluering av samlingen sett opp mot målene for samlingen Hva er bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

107 Deltakerne skal: få kunnskap om norsk utdanning i et internasjonalt perspektiv bli kjent med innovasjon som begrep og arbeidsform få kunnskap om evaluering av kunnskapsløftet som styringsreform utvikle innsikt egen kommune i lys av nasjonale og internasjonale studier vurdere eget skoleeierskap og verktøy/systemer for styring og videre utvikling bli kjent med og bruke kreative arbeidsformer planlegge veien videre for egen kommune

108 Takk for nå Veien fram til neste samling: - arbeidsbøker - koordinators. - dypdykk