Nøkkeltall. ISI** artikler Doktorgrader 9 15

Transkript

1 Årsrapport 2004 Å sette oss inn i pasientenes situasjon er en forutsetning for å lykkes. Gjennom likeverdig kommunikasjon skal vi spille på lag med pasientene.

2 INNHOLD Adm. direktør 3 Dette er St. Olavs Hospital 4 Oversikt avdelinger 6 Styrets årsberetning 10 Resultatregnskap 17 Balanse 18 Kontantstrømanalyse 20 Noter 21 Revisjonsberetning 34 Dette er Helse Midt-Norge 35 Nøkkeltall Liggedager, somatikk Liggedager, psykiatri Innlagte pasienter, somatikk Innlagte pasienter, psykiatri Dagpasienter, somatikk Polikl. konsultasjoner, somatikk herav nyhenvisninger Polikl. konsultasjoner, psykiatri Gjennomsnittlig liggetid, somatikk 5,9 5,9 Utnyttelsesgrad av senger, somatikk 93 % 94 % Øyeblikklig hjelp, somatikk 62 % 63 % Ventetid polikl, somatikk (dg): Ventetid dagbeh., somatikk (dg): Ventetid innlegg.; somatikk (dg): Pasienter på venteliste, somatikk Pasienter på venteliste, voksenpsykiatri Pasienter på venteliste BUP DRG-indeks 1,127 1,121 Årsverk totalt* Antall ansatte Driftskostnader totalt (i 1000 kroner) Resultat totalt (i 1000 kroner) ISI** artikler Doktorgrader 9 15 *Økningen skyldes at tall for 2004 er inkl. timesbetalte, men de ikke var med i **ISI = International Scientific Identification.

3 Det begynner å komme gardiner i vinduene For knapt to og et halvt år siden startet byggingen av nytt universitetssykehus. Hvert femtiende sekund forlot en diger trailer byggegropa fullastet med leire. Snart var vi innehaver av flere inngjerdete kjempehull hvori det reiste seg en skog av byggekraner, 16 i tallet. Europas største antall pr. kvadratmeter, ble det påstått. Byggene reiste seg lynraskt, én etasje i uka ble stablet på hverandre. Byggekranene forsvant, og det ble stille. En liten hær av arbeidere kom og gikk, men vi så ikke særlig endring i løpet av ett år. Ikke før nå. Det begynner å komme gardiner i vinduene! For oss i sykehuset er det snart et faktum, vi skal flytte. For noen har det allerede skjedd. Hudavdelingen residerer, dog midlertidig for ti år, på toppen av det nye pasienthotellet. Og Fysikalsk medisin har flyttet inn i sine permanente lokaler i Nevrosenteret. Mens Helsebygg Midt-Norge følger sine planer, i tid og penger, til og med ferdigstiller byggene tidligere enn antatt, er sykehuset litt bakpå. Hjelp, vi skal flytte! er kanskje et passende slagord for tiden. Selv om alt har vært tenkt på opptil flere ganger, dukker nye problemstillinger opp til stadighet. Noe annet ville vel også vært underlig, så komplisert som sykehusdrift er. Jeg er imidlertid sikker på at vi får det til, og at flytteprosessen vil gå bra. Når innflyttingen i første byggefase er gjennomført, starter neste fase. Her bygges den delen av sykehuset hvor de store pasientbehandlende avdelingene skal ligge, og hvor størrelse og antall senger etc. har stått i et hovedfokus. Usikkerheten om dette er fremdeles stor. Gjennomsnittsnordmannen blir eldre. Ulike kreftformer og sykdommer som KOLS og Alzheimer vil, dersom vi ikke finner bedre diagnose- og behandlingsmetoder, i økende grad ramme en større del av befolkningen. Fremskriver vi dagens utvikling, vil Alzheimer alene, om noen tiår, kunne kreve ressurser på omlag halvparten av det vi i dag bruker til norske sykehus. Vi tror en vil finne metoder for å demme opp for en slik utvikling, og den er det derfor ikke tatt høyde for i vår planlegging. Det sier imidlertid noe om hvor usikker plattformen vi har dimensjonert det nye sykehuset etter, i realiteten er. Det endelige vedtaket for størrelsen på det nye sykehuset er ennå ikke fattet. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett slås det fast at vi ikke fullt ut klarte å redusere kostnadene med ti prosent i forhold til det reviderte hovedfunksjonsprogrammet vi la frem i fjor. Det gjenstående avviket, på størrelsesorden 200 millioner kroner, skal bli et tema mellom departementet og det regionale helseforetaket utover høsten. Jeg er overbevist om at vi vil finne en god løsning for dimensjoneringen av sykehuset. St. Olavs Hospital har en lang forhistorie som «versting» når det gjelder å plassere pasienter på korridorene. Vi gjør det vi kan for å unngå dette under dagens rammebetingelser, og vil satse alt på at framtiden ikke skal fortsette i samme spor. Vi ønsker nemlig at alle pasienter skal kunne glede seg over et vindu med gardiner! Roar Arntzen 3

4 Dette er St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital er ett av syv universitetssykehus i Norge. I tett samspill med NTNU og SINTEF har sykehuset helt spesielle muligheter for å drive undervisning og medisinskteknisk forskning på høyt internasjonalt nivå. Våre oppgaver er definert i Lov om spesialisthelsetjenesten og omfatter behandling av pasienter, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell. Og alt skal gjøres med basis i St. Olavs Hospitals fire grunnverdier: Helhet, likeverd, medbestemmelse og respekt. Mange funksjoner St. Olavs Hospital fungerer som lokalsykehus for deler av befolkningen i Sør- Trøndelag. Samtidig er det et regionsykehus for Midt- Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag). I tillegg ivaretar St. Olavs Hospital enkelte flerregionale og nasjonale funksjoner. Mye av virksomheten er konsentrert om Øya i Trondheim, hvor nytt sykehus er under bygging. (Se St. Olavs Hospital har følgende flerregionale funksjoner, landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentre: Flerregionale funksjoner: Nyfødtkirurgi ved alvorlige medfødte misdannelser Rehabilitering av ryggskader Sædbank Kompetansesenter for funksjonell MRI Regional sikkerhetsavdeling Brøset Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Landsfunksjoner: Nasjonalt senter for fostermedisin (invasive prosedyrer med høy risiko) Fotoferesebehandling (fotokjemisk behandling av hvite blodlegemer ved visse typer hudsykdommer og ved transplantater) Nasjonalt senter for spinale lidelser Sentral fagenhet for dømte til tvungen omsorg. Nasjonale kompetansesentre: Avansert laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi). Bruk av 3D ultralyd innen laparoskopisk kirurgi, nevrokirurgi (hjernekirurgi) og endovaskulær kirurgi (røntgen gjennomlysning av hovedpulsåren) Ortopediske implantater Sammensatte lidelser (tverrfaglig smertesenter). Nasjonalt senter for fostermedisin (diagnostikk og behandling) Hodepine In vivo MRI spektroskopi («ublodig biopsi» for å måle biokjemisk stoffomsetning). 4

5 Ikke bare på Øya St. Olavs Hospital har også betydelig virksomhet andre steder i fylket: Sykehus på Røros og i Orkdal, Hjerteklinikken St. Elisabeth, Munkvoll rehabiliteringssenter, tre psykiatriske sykehus (Østmarka, Brøset og Haukåsen), tre DPS-er (Distriktspsykiatriske sentre), Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), Psykiatrisk ungdomsteam (PUT), Habiliteringstjenesten for voksne og en rekke psykiatriske poliklinikker. Helse og livskvalitet St. Olavs Hospital skal, i samarbeid med helsetjenesten for øvrig, bidra til å forbedre befolkningens helse og livskvalitet. Det legges et helhetlig syn til grunn for behandlingen. Ambisjonen er å styrke befolkningens evne til å: beholde god helse lengst mulig i livet bli frisk når sykdom rammer leve et best mulig liv med kroniske sykdommer eller funksjonshemminger møte livets slutt på en trygg og verdig måte. Faglig brobygging St. Olavs Hospital er et integrert universitetssykehus med kort vei mellom klinikk, forskning og undervisning. I det nye universitetssykehuset vil studentene bli en naturlig del av sykehusets virksomhet. En viktig oppgave for St. Olavs Hospital er også å drive faglig brobygging mellom somatikk og psykiatri. Styret Adm.direktør Roar Arntzen Det planlagte Psykiatrisentret, som skal bli en naturlig del av det nye sykehuskomplekset på Øya, er et uttrykk for dette. Forskning Forskning og utvikling ved St. Olavs Hospital skal generelt bidra til at pasientens rettigheter innfris, og at pasienter og brukere får best mulig spesialisthelsetjeneste av høy standard innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering, læring og mestring, pleie- og omsorg. St. Olavs driftsservice Forretningssjef Gunnar Bækken Strategisk stab Enhet for personal og organisasjon Kst. personal- og organisasjonssjef Håkon Hammervik Enhet for økonomi Økonomidirektør Stein Sundmoen Klinikk. for anestesi og akuttmedisin Klinikksjef Sven E. Gisvold Avd. for bildediagnostikk Avdelingssjef Karin Steen Avd. for hjertemedisin Avdelingssjef Knut Bjørnstad Avd. for hjerteog lungekirurgi Avdelingssjef Asbjørn Karevold Medisinsk avd. Avdelingssjef Eiliv Brenna Enhet for administrasjon og informasjon Administrasjonssjef Helga Fosse Hegrenæs Enhet for samhandling Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll Avd. for kreft- og hudsykdommer Avdelingssjef Helge Haarstad Klinikk. for ørenese- hals-, kjeveog øyesykdommer Klinikksjef Mette Bratt Nevroklinikken Klinikksjef Geirmund Unsgård Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin Klinikksjef Sigurd L. Steinshamn Kirurgisk avdeling Avdelingssjef Ola D. Sæther Enhet for nytt sykehus Planleggingssjef Anne Kari Steinsvik Enhet for helsefaglig rådgivning Sjefsykepleier Grete Samstad og sjeflege Ola Bergslien Forskningsleder Ursula Falkmer Klinikk. for ortopedi og revmatologi Kst. klinikksjef Erik Rødevand Avd. for barn og ungdom Avdelingssjef Gudmund Marhaug Kvinneklinikken Klinikksjef Fredrik Sunde Klinikk for kliniske servicefunksjoner Klinikksjef Lise Støylen Klinikk. for fysikalsk medisin og rehabilitering Klinikksjef Gisle Meyer Divisjon psykisk helsevern Divisjonssjef Liv Sjøvold Laboratoriemedisinsk klinikk Klinikksjef Siri Bratlid 5

6 Tverrfaglig samarbeid for pasientene Klinikk for anestesi og akuttmedisin Avdeling for hjertemedisin Medisinsk avdeling Klinikk for ørenese-hals-, kjeveog øyesykdommer består av anestesiavdeling, intensivavdeling og akuttavdeling med akuttmottak, AMK-sentral, legevaktformidling og medisinsk nødhjelp på 113. Klinikken har faglig og administrativt ansvar for ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser (Smertesenteret) hører til klinikken. Klinikksjef: Sven Erik Gisvold. Avdeling for bildediagnostikk tar hånd om pasienter med alle typer hjertesykdommer. De fleste behandles med medikamenter, men avdelingen foretar også utblokking av årer, justeringer ved hjerterytmeforstyrrelser og innlegging av pacemakere og hjertestartere. Om lag 650 av pasientene overføres til kirurgisk behandling ved Avdeling for hjerte- og lungekirurgi, St. Elisabeth. Avdelingssjef: Knut Bjørnstad. Avdeling for hjerteog lungekirurgi driver indremedisinsk behandling og består av syv seksjoner: Fordøyelsessykdommer, blodsykdommer, nyresykdommer, hormonelle sykdommer, infeksjonssykdommer, geriatri og hjerneslag. Ca. 90 prosent av pasientene som legges inn, trenger øyeblikkelig hjelp. Avdelingen har landsfunksjon i fotoferese (fotokjemisk behandling av hvite blodlegemer ved visse typer hudsykdommer og ved transplantater). Avdelingssjef: Eiliv Brenna. består av tre fagseksjoner som behandler sykdom og skader i hele hodet (bortsett fra hjernen). Dette omfatter små og store kirurgiske inngrep fra fjerning av betente mandler til hornhinnetransplantasjoner i øyet og kreftoperasjoner i hals og munnhule. I 2004 gjorde avdelingen 711 operative inngrep i forbindelse med innleggelser og dagkirurgiske inngrep. Klinikksjef: Mette Bratt. Nevroklinikken utfører alle typer bildediagnostikk og er inndelt i egne seksjoner for røntgen, MR, nukleærmedisin, mammografi og røntgen Orkdal sjukehus. Røntgenseksjonen har også enheter ved St. Elisabeth og Kreftavdelingen. Avdelingen har Nasjonalt kompetansesenter for in vivo MR-spektroskopi («ublodig biopsi» for å måle biokjemisk stoffomsetning på mennesker) og funksjonell MRI (metode for å undersøke hvordan organer fungerer). Avdelingssjef: Karin Steen. er lokalisert til St. Elisabeth. Avdelingen er regionalt senter og opererer pasienter fra hele Midt-Norge. I 2004 utførte avdelingen 690 hjerte- og 136 lungeoperasjoner. I tillegg ble det gjort 65 andre thoraxinngrep. Avdelingssjef: Asbjørn Karevold. Avdeling for kreftog hudsykdommer er todelt, slik navnet indikerer. Kreftavdelingen gir helbredende kreftbehandling og lindrende behandling. Vanlige behandlingsformer er stråleterapi, hormon- og cellegiftkurer. Hudavdelingen behandler psoriasis, eksem, sår, hudkreft og kjønnssykdommer. Avdelingssjef: Helge Haarstad. består av Nevrologisk avdeling, som driver diagnostikk og medikamentell behandling, og Nevrokirurgisk avdeling, som utfører operasjoner av svulster, blødninger og ved skader i hjerne, nakke og rygg. I 2004 ble det utført operasjoner, hvorav 44 inngrep var dagkirurgi. Klinikken har også en seksjon for klinisk nevrofysiologi. Her finnes også Nasjonalt kompetansesenter for 3D ultralyd i hjernekirurgi, Nasjonalt senter for spinale lidelser og Kompetansesenter for hodepine. Klinikksjef: Geirmund Unsgård. 6

7 Klinikk for lungeog arbeidsmedisin Klinikk for ortopedi og revmatologi består av to avdelinger. Avdeling for lungesykdommer driver utredning og gir medisinsk behandling, blant annet av KOLS, astma og lungekreft. Pasienter som skal opereres, overføres til Avdeling for hjerte- og lungekirurgi ved St. Elisabeth. Arbeidsmedisinsk avdeling er en egen fagenhet i klinikken som fokuserer på sykdom knyttet til arbeidsmiljø. Klinikksjef: Sigurd Steinshamn. Kirurgisk avdeling består av to avdelinger. Ortopedisk avdeling behandler skader og slitasjesykdommer i skjelett, ledd, muskler og sener. Klinikken har også ansvar for ortopedisk skadepoliklinikk. I 2004 ble det ble utført operasjoner, hvorav var dagkirurgi. Revmatologisk avdeling behandler leddgikt og andre revmatiske tilstander. Klinikken har nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantater. Klinikksjef: Henrik Sandbu (Erik Rødevand konstituert). Dagens pasienter - morgendagens teknologi. Fremtidens operasjonsrom i Trondheim drives av St. Olavs Hospital og NTNU. I tett samarbeid med SINTEF og utstyrsleverandører skal det drives forskning for mer skånsom pasientbehandling. er delt inn i seks seksjoner; for barnekirurgi, endokrinkirurgi (kjertler), gastroenterologisk kirurgi (mage/ tarm), karkirurgi (blodårer, arterier, vener), plastikkirurgi og urologi. Avdelingen har ansvar for Nasjonalt kompetansesenter for avansert laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi), Kompetansesenter for 3D ultralyd i kikkhullskirurgi og minimal invasiv kirurgi (røntgengjennomlysing av hovedpulsåren), og har også flerregional funksjon i nyfødtkirurgi. I 2004 ble det utført operasjoner, hvorav operasjoner var dagkirurgi. Avdelingssjef: Ola Sæther. Avdeling for barn og ungdom er spesialavdeling for barn og ungdom under 18 år. Avdelingen dekker alle fagområder innen barnemedisin; her finner du intensivseksjon for nyfødte og tidligfødte, og her gis behandling av medfødte misdannelser, hjertelidelser, kreft, virusinfeksjoner og astma/allergi. Avdelingen har lekotek, barnehage og en integrert skole som drives av Trondheim kommune, og kjennetegnes ellers av en sterk tverrfaglig tilnærming. Avdelingssjef: Gudmund Marhaug. Kvinneklinikken består av fødeavdeling som blant annet inneholder barselenhet og svangerskapspoliklinikk. Avdelingen har både landsfunksjon og nasjonalt kompetansesenter for fostermedisin. I 2004 var det i alt fødsler. Gynekologisk avdeling har seksjoner for barnløshet, generell gynekologi og gynekologisk cancer med regionfunksjon. Avdelingen har flerregional funksjon som sædbank. Klinikksjef: Fredrik Sunde. Klinikk for kliniske servicefunksjoner består av fem seksjoner: ergoterapi, fysioterapi, klinisk ernæring, logopedi og sosionomseksjonen. Klinikken yter tjenester i form av vurdering, behandling og rehabilitering til pasienter ved sykehusets ulike avdelinger, både inneliggende og polikliniske. Dette skjer i nært samarbeid med henvisende lege og helsepersonell internt i sykehuset, med primærhelsetjenesten, samt med andre aktuelle samarbeidspartnere innen offentlig og privat virksomhet. Klinikksjef: Lise Lundbom Støylen. 7

8 Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering har spinalseksjon for behandling av ryggmargskadde. Munkvoll Rehabiliteringssenter driver behandling og opptrening etter hjerneskader og har et lærings- og mestringssenter for blant annet trafikkskadde, slagrammede og MS-pasienter. Klinikken har også fysikalsk medisinsk poliklinikk, inkludert tverrfaglig ryggpoliklinikk og flerregional funksjon for rehabilitering av ryggskader. Også legefunksjonen ved Betania i Malvik ivaretas fra klinikken. Klinikksjef: Gisle Meyer. Divisjon psykisk helsevern består av tre psykiatriske sykehus; Østmarka, Haukåsen og Brøset. Divisjonen har flerregional funksjon for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og regional sikkerhetsavdeling. Divisjonen har landsfunksjon med sentral fagenhet for dømte til tvungen omsorg. Det er tre distriktspsykiatriske sentra (DPS), inkludert poliklinikker og Fosenteamet: Tiller, Leistad og Orkdal. Divisjonen inneholder også barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og habiliteringstjenesten for voksne. Divisjonssjef: Liv Sjøvold. Laboratoriemedisinsk klinikk har laboratorier for medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin inklusive blodbank, patologi, medisinsk genetikk og medisinsk mikrobiologi. Klinikken bistår St. Olavs Hospital, andre sykehus, privatklinikker og primærhelsetjenesten med laboratorieanalyser. Klinikksjef: Siri Bratlid. Røros sykehus og Fosen distriktsmedisinske senter sorterer administrativt inn under Enhet for samhandling. Avdeling for klinisk farmakologi sorterer inn under Enhet for økonomi. Orkdal sjukehus fusjonerte med St. Olavs Hospital 1. januar 2005, og ledes fra de kliniske avdelingene ved hovedsykehuset. St. Olavs Hospital overtar Laboratoriesenteret 19. august 2005, Kvinnebarn-senteret 11. oktober 2005 og Nevrosenteret 22. februar Nevrosenterets østfløy ble overtatt allerede 22. februar Bevegelse kan ofte være like viktig som ord spesielt for innvandrere. Psykomotorisk fysioterapi er et nytt og viktig tilbud ved Tiller distriktspsykiatriske senter.

9 Nøkkeltall pr. avdeling 2004 somatiske avdelinger Sykehus-opphold, dag Sykehusopphold, inneliggende Normerte senger Herav DRG-poeng dagkir./dagbeh. Tot ant. DRG-poeng Antall innleggelser Polikliniske kons. Gj.snitt. Liggetid Utnyttelsesgrad herav nyhenviste Liggedager Øyebl. Hjelp Avd. for anestesi og akutt., akutt , Avd. for anestesi og akutt., anestesi/recovery ,4 % 31 % Avd. for hjertemedisin ,3 % 91 % 5, Avd. for hjerte- og lungekirurgi ,4 % 15 % 7, Medisinsk avdeling ,7 % 95 % 7, Avd, for kreft- og hudsykd., hud ,1 % 18 % 7, Avd, for kreft- og hudsykd., kreft ,8 % 26 % 7, Avd. for ØNH, Kjeve og Øyesyk., ØNH ,8 % 25 % 3, Avd. for ØNH, Kjeve og Øyesyk., øye ,8 % 46 % 4, Avd. for ØNH, Kjeve og Øyesyk., kjevekir ,6 % 28 % 6, Nevroklinikken, nevrologi ,4 % 65 % 4, Nevroklinikken, nevrokir ,4 % 43 % 3, Lunge- og arbeidsmed. avd ,5 % 82 % 8, Kirurgisk avdeling ,0 % 57 % 5, Avd. for ortopedi og revmatologi, ortopedi ,3 % 60 % 6, Avd. for ortopedi og revmatologi, revmatologi ,4 % 22 % 5, Avd. for ortopedi og revmatologi, skadeseksj Avd. for barn og ungdom ,1 % 59 % 4, Kvinneklinikken, føde ,8 % 77 % 3, Kvinneklinikken, gyn ,4 % 27 % 4, Avd. for kliniske støttefunk Avd. for fys. med og rehab ,6 % 10 % 18, Avd. for fys. med og rehab., Munkvoll rehab ,4 % 11 % 25, Røros sykehus ,7 % 10 % 5, Betania rehab. senter ,2 % 30, Trondsletten Ørlandet ,1 % 15 % 3, Sum St. Olavs Hospital % 62 % 5,

10 STYRETS ÅRSBERETNING 2004 Virksomheten ved St. Olavs Hospital består av pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. St. Olavs Hospital HF eies av Helse Midt-Norge RHF. St. Olavs Hospital er ett av syv universitetssykehus i Norge. Sykehuset er lokalsykehus for deler av befolkningen i Sør-Trøndelag, sentralsykehus for hele fylket og regionsykehus for Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I tillegg ivaretas enkelte flerregionale og nasjonale funksjoner. Viktige hendelser i 2004 Foretakets styre har også gjennom hele 2004 hatt fokus på overordnede målsettinger om reduserte ventetider, redusert antall korridorpasienter, bedre økonomistyring og helse/miljø/sikkerhet (HMS). Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF og St. Olavs Hospital HF ble sammenslått som planlagt fra 1. januar Trøndelag Ortopediske verksted (TOV) ble organisert som eget heleid aksjeselskap fra under navnet Trøndelag ortopediske verksted AS, etter at selskapet ble kjøpt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. St. Olavs Hospital har overtatt virksomheten på Trondsletten av CP-foreningen. St. Olavs Hospitals engasjement som faglig systemansvarlig ved Ørland Fødestue opphørte i november Fødestuen ble midlertidig stengt, men planlegges gjenåpnet høsten Pasienthotellet «Hotell St. Olav» ble tatt i bruk 10. september 2004, og var det første bygget i det nye integrerte universitetssykehuset som var ferdig. Deler av Nevrosenteret (Nevro Øst) ble tatt i bruk våren 2005, mens Laboratoriesenteret og Kvinne-Barn-senteret tas i bruk høsten I psykiatrien pågår den vedtatte opptrappingen for fullt, med vekt på økt poliklinisk virksomhet. I 2004 ble nytt distriktspsykiatrisksenter i Orkdal tatt i bruk. Utvidelse og rehabilitering av Tiller distriktpsykiatriske senter ble fullført. Nytt familiedagsenter ved BUP Lian ble utsatt pga investeringsstopp i Helseforetakets utviklingsplan for psykisk helsevern er under revidering, og ferdigstilles sommer Det er gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Divisjon Psykisk Helsevern, med fokus på ambulant tjeneste, boligetablering, samhandling og brukermedvirkning. En vesentlig forutsetning for at St. Olavs Hospital skal fylle 6

11 de faglige forutsetninger som er tillagt et høyspesialisert sykehus i Midt-Norge og en universitetsklinikk, er at psykiatrisenteret blir realisert som planlagt i fase 2. Fremtidens operasjonsrom med det mest moderne utstyr innen medisinsk teknologi er bygget ved St. Olavs Hospital, og ble tatt i bruk i mars Dette er et samarbeidsprosjekt mellom St. Olavs Hospital, NTNU, Sintef og private firmaer (Sony, Siemens og Olympus). Det ble etablert 48 nye plasser for utskrivningsklare pasienter. 30 av disse er lokalisert til Ringvoll. Et regionalt senter for behandling av pasienter med sykelig overvekt blir etablert ved St. Olavs Hospital. Senteret skal også drive forskning og kvalitetsutvikling. Videre blir deler av kreftkirurgien og økt behandling av akutt hjerteinfarkt lagt hit. Virksomhet og satsingsområder i 2004 Våre overordnede mål fra de to foregående år, står fast også i 2004: Det skal være orden og styring i økonomien All uverdig og unødvendig venting skal bort Problemet med korridorpasienter skal være løst. Det har vært fokus på dette gjennom hele Økonomistyring Styret har gjennom året hatt fokus på rapportering og kontroll med den økonomiske situasjonen i St. Olavs Hospital. Arbeidet med å utvikle bedre rutiner for økonomisk rapportering og oppfølging både på avdelingsnivå og for helseforetaket, har fortsatt. Videre har en jobbet med å effektivisere lønns- og regnskapsfunksjonen. Bl.a. er det innført nytt lønnssystem, og elektronisk fakturahåndtering er tatt i bruk. Det er også innført felles rapporterings- og budsjettsystem for Helse Midt-Norge. En jobber også med et regionalt forpliktende samarbeid knyttet til logistikk, varelevering og lager. Ventelister I desember 2004 var gjennomsnittlig ventetid i somatikken til poliklinikk på 88 dager, til dagbehandling på 145 dager og til innleggelse på 149 dager. Som oversikten under viser, er antall pasienter innen somatikk som har ventet på behandling mer enn > 90 dager blitt betydelig redusert. Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse > >365 > >365 > >365 dager dager dager dager dager dager Jan Des Endr. i % I psykiatrien har situasjonen vært annerledes. Her har både antall på venteliste og ventetid økt gjennom året. Voksenpsykiatri Barne og ungdomspsykiatri Antall >120 >365 Antall >120 >365 dager dager dager dager Jan Des Endr. i % Styret vil i 2005 fortsette sitt fokus på reduksjon av ventelistene og ventetid med spesiell fokus på langtidsventende. Korridorpasienter I 2004 var det i snitt i underkant av 40 korridorpasienter ved sykehuset pr. dag. Antallet varierer sterkt fra dag til dag og måned til måned, men det var en markant topp i perioden september til desember, sammenlignet med resten av året. Det ble etablert 48 nye plasser for utskrivningsklare pasienter i Dette ble realisert ved at St.Olavs Hospital inngikk en 2-års kontrakt med Klinikk Stokkan om leie av 30 sengeplasser på Ringvoll. Sengene ble tatt i bruk i januar Videre ble 18 senger i den gamle Hudavdelingen benyttet til formålet i perioden november 2004 mai Bygningen skal nå rives. 11

12 Det er en viktig målsetting å få redusert antallet utskrivningsklare pasienter slik at disse ikke bidrar til korridorbelegg. Det er fremforhandlet en tilleggsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital som skal sikre dette. Videre ble fire 5-døgnssenger ved Hjertemedisinsk avdeling omgjort til 7-døgnsdrift. Det arbeides også med å etablere en egen observasjonspost, samt flere senger til de avdelinger med størst overbelegg. Videre er det igangsatt bygging av ny dialyseavdeling i Parkbygget. Enheten som forventes ferdig høsten 2005, vil få 28 behandlingsplasser, dvs. mellom 7-10 plasser mer enn i dag. Styrets arbeid med å redusere antall korridorpasienter ved St. Olavs Hospital vil fortsette. HMS-arbeidet Gjennomførte tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2004 viser forbedringer innen dokumentering i systematisk opplæring i bruken av elektromedisinsk utstyr, samt rutiner for intern-kontrolloppgavene siden tilsynet i Tilsynet for 2003 viste at foretaket også har utfordring når det gjelder å få gode rutiner for avvikshåndtering. Foretaket har dessuten en del utfordringer etter tilsyn fra Statens Strålevern. Dette ut fra krav stilt i nye forskrifter, og for å oppnå godkjenning etter de nye forskriftene. Det er innen HMS-området gjennomført interne tilsyn ved tre avdelinger. Tilsynene har omfattet rutiner for oppfølging av sykmeldte og som viser at avdelingene har gode rutiner i den forbindelse. HMS/Kvalitetsgruppe er etablert ved avdelingene i foretaket med sikte på systematisk HMS-arbeid. Det er gjennomført to HMS-grunnkurs og fire HMS-kurs for «nøkkelpersonell» i forbindelse med innflytting i nytt universitetssykehus. Sistnevte kurs er av sikkerhetshensyn. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er evaluert. Arbeidslivssenteret er godt fornøyd med IA-arbeidet ved foretaket. Det er utviklet nye retningslinjer for rusmiddelforebyggende arbeid og lederansvaret er mer tydeliggjort. I den forbindelse opphørte ordningen med AKAN-kontakter. Foretaket tok i slutten av året initiativ til felles stoffkartotek i Helse Midt-Norge. Det ble etablert et prosjekt i regi av Helse Midt-Norge for felles stoffkartotek i regionen. Foretaket utviklet egen mal for årsrapport innen HMS som avdelingene bruker for årlig rapportering. Arbeidsmiljø og personale St. Olavs Hospital hadde ved utgangen av ansatte (6 755 årsverk) mot ansatte (5 993 årsverk) ved utgangen av Den store økningen i antall årsverk skyldes at timesbetalte er tatt med i statistikken for 2004, mens de ikke var med i Pr var den prosentvise fordelingen mellom kvinner og menn for foretaket totalt 79 prosent kvinner og 21 prosent menn. I hovedledelsen var det 22 prosent kvinner og 78 prosent menn. 12

13 Kvinner og menn er likestilte i arbeidsmessig henseende. Individuelle godtgjørelser tar utgangspunkt i etablerte retningslinjer der kompetansenivå og det ansvar som ligger til stillingen, er førende for godtgjørelse. Arbeidsmiljøutvalget har i 2004 behandlet viktige saker som: Arbeidsmiljøundersøkelsen «Verdiregnskap 2» HMS - situasjonen, månedlige statusrapporter Retningslinjer for rusmiddelforebyggende arbeid Nytt universitetssykehus: Hovedplan - miljøvennlig riving revisjon Dimensjonering, finansiering og organisering av parkering Skisseprosjekt fase 2 Prosjekt - flytting byggefase 1 Arbeidsmiljøundersøkelsen «Verdiregnskap 2» ble gjennomført i hele foretaket våren Resultatene viser gjennomgående positive resultater i alle avdelinger. Det arbeides i riktig retning i forhold til forbedringsområder fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse som var i Dette gjelder medarbeidersamtaler, kompetanseutvikling og sykefravær. Resultatene viser også en redusert opplevelse av helseplager. Et forbedringsområde er oppfølging av selve arbeidsmiljøundersøkelsen. Totalt besvarte av ansatte undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 68,2 og er 4,1prosent høyere enn arbeidsmiljøundersøkelsen 2002 som hadde svarprosent 64,1. Imidlertid viste sammenlignende analyser mellom personalets og brukernes oppfatning av kvalitet, «Brukernes verdiregnskap 1», at pasientene gjennomgående er mer tilfreds med den kvalitet som tilbys, enn de ansatte. «Brukernes verdiregnskap 1» ble gjennomført ved fem senge-poster hvor ca. 100 pasienter var inkludert. Sykefraværet ved St. Olavs Hospital er redusert, fra 8,7 prosent i 2003 til 7,9 prosent i Målet er å redusere sykefraværet til 7 prosent ved utgangen av Det er derfor kontinuerlig fokus på forebyggende arbeid innen helse og miljø. Avdelinger/klinikker/divisjon har i den forbindelse utarbeidet samarbeidsavtaler med Arbeidsmiljøseksjonen. Det er også gjennomført et prosjekt «fra fravær til nærvær» for blant annet å sette et spesielt fokus på samhandling/dialog mellom leder og medarbeider. Det er i 2004 registrert 948 skader på ansatte ved St. Olavs Hospital, mot 657 skader i I 2004 var det 221 tilfeller av blodsmitte/stikkuhell ved St. Olavs Hospital, mot 232 tilfeller i av tilfellene i 2004 krevde utvidet oppfølging på grunn av høy smitterisiko. Det er ingen kjent smitteoverføring til personell. Miljørapportering Generelt for årets nøkkeltall er at vi fra årsskiftet 2003/2004 fusjonerte inn Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF, slik at vi for driftsåret 2004 ikke har samme grad av referanseverdier å sammenligne med som tidligere. 13

14 konkluderte med at utslippet ikke medførte skade for miljø/mennesker. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Totale driftsinntekter var i 2004 på 4 339,3 mill. kroner mot 4 038,8 mill. kroner i Årsresultatet for 2004 ble et underskudd på 326,972 mill. kroner mot budsjettert 344,712 mill. kroner. Åpningsbalanse og regler for avskrivninger for 2003 (og 2002) ble endelig fastsatt i mai I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslo imidlertid regjeringen å fremme forslag til en lovendring i helseforetakslover som gir adgang til å fastsette forskrifter om regnskapsmessige vurderinger av bygg og anlegg som helseforetakene tok over ved etableringen. Lovendringsforslaget ble sendt på høring, men ble ikke vedtatt av Stortinget. Også i forbindelse med regnskapsavleggelsen for 2004 har det derfor vært usikkerhet rundt åpningsbalansen. Regnskapet for St. Olavs Hospital reduserte energibruken med 2,5 prosent, fra totalt kwh i 2003 til kwh i Igangsettelse av et enøkprosjekt er hovedårsaken til reduksjonen i energiforbruk. Fotokjemikalier er redusert med 40,9 prosent, fra 50,4 tonn i 2003 til 29,8 tonn i Årsaken er omlegging til digitale bilder PACS/RIS. Avfallsmengde for 2004 er tonn. Dette synes totalt sett å være redusert uten at det foreligger sammenlignende tall for Generelt så sorteres avfallet i flere fraksjoner nå enn tidligere. Vannforbruket har vært stabilt svakt nedadgående. Vi har hatt en svak økning i 2004 på Øya, noe som kan skyldes utbygging av nytt sykehus og økte arealer under året. Vi har etablert samme registreringsrutiner for vann som for energi, slik at dette vil få ennå høyere fokus/oppfølging. Vår forbrenningsovn ble stengt grunnet uønskete utslipp. En senere vurdering av utslippene av Folkehelsen, 14

15 Årets driftsinntekter følger av det aktivitetsnivå foretaket har hatt, samt av de tilskudd/rammebevilgninger som er mottatt fra eier. Virksomheten i 2004 har generert DRG-Poeng mot DRG-poeng i DRGproduksjonen har således økt med fire prosent fra 2003 til Antall sykehusopphold for inneliggende pasienter har i 2004 vært mot i 2003, en økning på fire prosent. For dagbehandling/dagkirurgi har antall sykehusopphold i 2004 vært mot i 2003, en økning på åtte prosent. På grunn av aktivitetsøkningen har antall liggedager somatikk økt fra i 2003 til i Dette er en økning på to prosent. Gjennomsnittlig liggetid i 2004 var 5,9 dager bygger på endelig fastsettelse av foretakets verdier, tilsvarende som for regnskapet i Foretakets egenkapital ved årslutt på mill. kroner mot mill. kroner i Sum eiendeler er mill. kroner mot mill. kroner i Dette gir en egenkapitalandel på 43,5 prosent mot 63,4 prosent i Pr er likviditetsbeholdningen på -348 mill. kroner, mot 70 mill. kroner pr I negativ retning for foretakets likviditet kommer at det i 2004 ble innbetalt 142 mill. kroner i ekstraregning til KLP, økte investeringer og at driften gikk med underskudd. Det er i 2004 investert i varige driftsmidler for 352 mill. kroner mot 341 mill. kroner i 2003 Disse er dels finansiert over driften, dels ved låneopptak. Kortsiktig gjeld pr overstiger omløpsmidler med 837 mill. kroner. Det vil si at deler av foretakets langsiktige kapital er finansiert med kortsiktige midler. Forholdet vil forverres ved fortsatte negative driftsresultater i fremtiden. I somatikken har antall polikliniske konsultasjoner i 2004 vært mot i 2003, en økning på én prosent. I psykiatrien har antall polikliniske konsultasjoner økt med to prosent, fra konsultasjoner i 2003 til konsultasjoner i Styret er godt fornøyd med aktiviteten i Fremtidig utvikling og forhold etter regnskapsårets utløp Eiers krav om økonomisk balanse ble gjennom budsjettforliket i Stortinget høsten 2003 utsatt til Ved behandlingen av revidert statsbudsjett for 2005, ble balansekravet utsatt på ny. St. Olavs Hospital har store økonomiske utfordringer, med et budsjettert underskudd i 2005 på 314 mill. kroner, hvorav 101 mill. kroner utgjør økte kostnader knyttet til nytt sykehus. For å nå målet om balanse vil en fremover ha kontinuerlig fokus på effektivitet, riktig ressursbruk og prioritering. Det er imidlertid også viktig at rammebetingelsene bedres og blir mer forutsigbare og stabile. På grunn av store utbyggingsprosjekter i regionen, er basis investeringstilskudd fra Helse Midt-Norge til foretaket i 2005 begrenset. Det vil si at nyinvesteringer i 15

16 hovedsak må planlegges finansiert over drift. Med en vanskelig økonomi, er investeringsmulighetene i utgangspunktet meget begrensede. Den negative likviditetsutvikling fra 2004 forventes å fortsette i Ytterligere trekk på Helse Midt-Norges driftskreditt må forventes. I hvor stor grad dette vil bli nødvendig avhenger av investeringsnivå i 2005, finansieringsmåter, resultat av løpende drift, innbetalingskrav fra KLP og eventuelle vesentlige endringer i betalingsstrømmene til foretaket. Årsresultat og disponeringer Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i St. Olavs Hospital HF: Til strukturfond kr Til annen egenkapital kr Sum disponert kr Årets underskudd vil måtte dekkes inn av fremtidige overskudd eller annen kapitaltilførsel. Det har for øvrig ikke inntrådt vesentlige forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for bedømmelsen av virksomhetens regnskap. Trondheim, 9. juni 2005 Arent M. Henriksen Bjørn Martin Aasen Marit B. Krüger Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Arild Berge Gunn Inger Løvseth Jan Eirik Thoresen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Marit Olstad Røe Sigmund Eidem Stein O. Samstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Roar Arntzen Adm. direktør 16

17 Resultatregnskap (Alle tall i hele tusen) Note Driftsinntekter Basisramme 2, ISF 2, Polikliniske inntekter 2, Øremerket tilskudd 2, Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Kjøp av helsetjenester Andre varekostnader Lønnskostnad 5, Annen driftskostnad 5,7,8, Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9, Driftsresultat Finansposter Renteinntekter fra foretak i samme konsern Andre renteinntekter Annen finansinntekt Rentekostnader til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat Årsresultat Anvendelse av årsresultatet Overføring til/fra annen egenkapital Overføring fra strukturfondet Sum anvendelse

18 Balanse (Alle tall i hele tusen) Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler EDB-programvare Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger 10,11,13, Boliger og tomter Anlegg under utførelse 10, Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Medisinskteknisk utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Lån til foretak i samme konsern 15, Investeringer i aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i samme konsern 8, Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

19 Balanse (Alle tall i hele tusen) Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital, strukturfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme konsern 15,19, Øvrig langsiktig gjeld 19, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kreditinstitusjoner Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Trondheim, 9. juni 2005 Arent M. Henriksen Bjørn Martin Aasen Marit B. Krüger Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Arild Berge Gunn Inger Løvseth Jan Eirik Thoresen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Marit Olstad Røe Sigmund Eidem Stein O. Samstad Styremedlem Styremedlem Styremedlem Roar Arntzen Adm. direktør 19

20 Kontantstrømsanalyse St.Olav + OSS Kontantstrømoppstilling etter den indirekte metoden Note Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat Periodens betalte skatt 0 0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler 0 0 Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Effekt av valutakursendringer 0 0 Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter Forpliktelse overført til Fondsstiftelsen Endringer i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Innbetalinger ved kjøp av andre investeringer 0 0 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Kontantfinansiering investeringer som ikke er inntektsført Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetalinger av egenkapital 0 0 Tilbakebetaling av egenkapital Netto endring i kassekreditt 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 0 0 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

21 Noter til årsregnskapet for 2004 Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet og etablering av St. Olavs Hospital HF Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998, jfr. Lov om helseforetak. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og retningslinjer gitt av eier. St Olavs Hospital HF ble stiftet i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene den Samtidig overførte staten formuesdisposisjonene knyttet til spesialisttjenesten i helseregion Midt-Norge til Helse Midt-Norge RHF. Virksomhetsoverføringen har skjedd som et tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Fra inngikk Psykisk Helsevern i Sør Trøndelag HF (PHST) i St Olavs Hospital HF, og fra inngikk også Orkdal Sanitetsforenings Sykehus HF (OSS). Fra foregikk ytterligere en virksomhetsoverdragelse ved at St. Olavs Hospital HF overtok Trondsletten Rehabileteringssenter. Åpningsbalansen Som følge av at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, representerer bruksverdi virkelig verdi for anleggsmidler. I åpningsbalansen er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer høsten I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden, er det gjort fradag i åpningsbalansen. I statsbudsjettet for 2004 er det uttrykt at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn pr Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i framtiden. For St. Olavs Hospital HF er overføringen til strukturfondet 9,26 % av bruksverdien. Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - Andre forhold Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler anskaffet etter vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset levetid skal avskrives planmessig. Dersom det finner sted en verdiforringelse som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet, til virkelig verdi. Tilsvarende prinsipp legges normalt til grunn for gjeldsposter. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene kan hovedsakelig deles i to: fast grunnfinansiering fra eier og aktivitetsbaserte inntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og regionsykehustilskudd. Aktivtetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatstyrt finansiering) og polikliniske inntekter. I tillegg kommer andre salgsinntekter, som blant annet består av øremerkede statstilskudd og salg av andre varer og tjenester. Hovedregelen er at inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Basisrammen fordeles jevnt over året, mens ISF anses opptjent når pasienten skrives ut. Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med bruken av midlene. Salg av varer og tjenester mellom foretak i helseforetaksgruppen skjer i utgangspunktet til ordinær pris. Flere tjenester faktureres ikke, men er regulert gjennom tildeling av rammetilskuddet. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Det innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Likvide midler omfatter kontanter og bankinnskudd. Det er etablert konsernkontoordning med Fokus Bank. Bankinnskudd er klassifisert som likvide midler pr Renteinntekter er behandlet som ordinære finansinntekter. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. St Olavs Hospital HFs regnskap inngår i konsernregnskapet for Helse Midt-Norge RHF. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Helse Midt-Norge RHF, Strandvn 1, Stjørdal. 21

22 Note 2 Kostnader / inntekter fordelt på virksomhetsområdene Psykiatri Somatikk Rus Sum VOP BUP Direkte inntekter ISF Poliklinikk Øremerkede tilskudd Sum direkte inntekter Direkte kostnader Kjøp av helsetjenester Andre varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostander, ekskl avskrivninger Avskrivninger Sum direkte kostnader Resultat direkte fordelte inntekter og kostnader Fordeling fellesinntekter Fordeling felleskostnader Netto resultat Basisramme (Andre) Ufordelte inntekter Ufordelte kostnader Årsresultat Regnskapføringen er organisert slik at inntekter og kostnader som er direkte henførbare til aktivitet innen rus, somatikk og psykiatri føres hver for seg. Felleskostnader som for eksempel renhold, kjøkken, administrasjon mv. fordeles på de enkelte områder. Note 3 Store enkelttransaksjoner Finansiering av avskrivninger (basisramme)* Opptrappingsmidler psykiatri, drift (øremerket tilskudd) Regionsykehustilskudd - basis* Regionsykehustilskudd - undervisning* Regionsykehustilskudd - forskning* Regionsykehustilskudd - særskilte funksjoner* Tilskudd syketransport* Nasjonal kreftplan Mammografiscreeningsprogrammet Omsorg ved livets slutt * Inngår i vår grunnfinansiering 22