OPPLAND SAU OG GEIT. Årsmelding

Transkript

1 2007 OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding

2 Gode kollegaer småfebønder i Oppland! Det er en mørk, snøfull januarmorgen, det nye året er i gang og det er tid for refleksjon i forhold til fjoråret og tanker for året som kommer. På nyåret har vi mottatt den triste meldingen om at Håkon Sigstad er gått bort. Han måtte gi tapt i kampen mot kreften. Håkon har gjort en stor innsats for småfeholdet i Oppland i en mannsalder, i første rekke i jobben som fylkessekretær i 19 år og sammen med seks ulike fylkesledere. Innsatsen for saueavlen både som dommer, arbeid med værringer og salg av værer var også betydelig. Det var alltid lett å samarbeide med Håkon og du kunne alltid stole på at han gjorde det som var avtalt. Vi lyser fred over Håkons minne! For mange av oss står 2007 som året da høyværet aldri kom. Det var regn i store deler av juli og mange måtte dessverre berge avlinga i rundballer av varierende kvalitet i stedet for tørrfor. Denne avlinga kan ha nedsatt næringsverdi i forhold til det ideelle. Men i forbindelse med foring med surfor av dårlig og varierende kvalitet har vi også dessverre fått tilfeller av listeriose både på sau og geit. Det kan arte seg enten som hjernehinnebetennelse eller som kasting. Ofte er flere dyr i samme besetning angrepet det er lidelse for dyra og for eierne og ikke minst kan det gi store økonomiske tap. Markedssituasjonen for sau - og lammekjøtt er nå nærmest historisk. I fjor ble det importert 3000 tonn lammekjøtt vi greide ikke å dekke etterspørselen med egenprodusert kjøtt. Antallet sauebønder og sauer har dessverre gått betydelig nedover de siste år. Selv med løftet i fjorårets jordbruksforhandlinger er inntekta i jordbruket fortsatt bare halvparten av inntekta i annet arbeid. Det trengs fortsatt betydelig inntektsøkning for å hindre videre nedlegging av bruk og for å opprettholde selvforsyningen av kjøtt i Norge. I tider med sterkt fokus på miljø og klima virker det meningsløst å importere kjøtt fra den andre siden av jordkloden når forholdene for produksjon er ypperlige her til lands ble også et år med betydelige rovdyrtap. Den samla tapsprosenten i organisert beitebruk ble 5,76 den høyest registrerte noen gang. Hoveddelen av dette tapet skyldes rovdyr og erstatningene passerte i fjor 10 millioner kroner. Rovdyrskadene betyr store lidelser for folk og dyr og vi kan lett føle oss maktesløse i denne kampen, og noen gir dessverrre opp. For tiden er det høring på ny dyrevelferdslov. Hvis forslagene der går gjennom og tolkes og håndheves av Mattilsynet og dyrevernnemndene kan det bety nærmest nedlegging av utmarksbeitet i store deler av vårt fylke og landet for øvrig. Så det gjelder å si fra i prosessen! Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si takk for meg som leder og som medlem av styret i OSG. Det har vært mange interessante og lærerike år med mange gode faglige og trivelige sosiale møter med småfebønder. I denne tida har det nok vært både pessimisme og heldigvis også optimisme i småfeholdet i Oppland. Fylket vårt er landets største utmarksbeitefylke og vi er landets nest største sauefylke. La oss fortsatt sørge for å beholde disse plassene! Med dagens markedssituasjon er det potensiale for å øke produksjonen av sauog lammekjøtt. Så la oss jobbe for og håpe på en landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk som gir oss mulighet til å utnytte det store produksjonspotensialet vi har i Oppland! Vang i Valdres 14. januar 2008 Kristin Bakke Lajord leder

3 Sakliste for årsmøtet i Oppland Sau og Geit på Spåtind Høyfjellshotell, Nord Torpa fredag 15. februar Møtet starter fredag 15. februar 2008 kl mat/kaffe fra kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden. 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen. 5. Årsmelding fra styret i Revidert regnskap for Saker som styret/laga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemnda for 2 år m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemnda for 1 år m/personlig varamedlem h. Møteleder for årsmøtet i 2009 i. Fastsette møtegodtgjørelse og godtgjørelse til leder og rovviltansvarlig for Arbeidsoppgaver og budsjett Tid og sted for årsmøte Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagseminar Styret i Oppland Sau og Geit Foto: Ken Lunn Forside: Landsbruksministeren overrakte Saueprisen til Håkon Sigstad på Landsmøtet 2007 Foto: Pål Kjorstad.

4 Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2007 Styret: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretær/kasserer: Regnskapsfører: Revisor: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Pål Kjorstad, Sør Fron Terje Bakken, Nordre Land Inger Sørum, Vang i Valdres (geiterepresentant) Susanne Ramstad Brenna, Skjåk 1. Ingebreth Sandbu, Sel 2. Alf B. Ouren, Biri 3. Anne Helene Haugen, Vågå (geiterepresentant) Ken Lunn, Bøverbru Leif Arne Sandbekken, Eina Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet i 2007 ble holdt på Spitsbergsæter, Ringebu fredag 9. februar Fåvang Sau og Geit og Ringebu Sau og Geit var vertskap for årsmøtet. Leder i Fåvang Sau og Geit ønsket på vegne av laga vel møtt til Opplands største sauekommune og til årsmøte på Spitsbergsæter. Hjelstuen overlot etter sin orientering ordet til ordfører Anders A. Fretheim. Ordføreren ønsket velkommen til Ringebu kommune og orienterte om særtrekkene til kommunen sammenlignet med resten av fylket. Han nevnte i sin tale spesielt betydningen av primærnæringene, jakt, fiske, industri, turisme og spesielt den største satsinga siste åra som er utbygginga i Kvitfjell. Han ønsket Oppland Sau og Geit lykke til med årsmøtet Musikerne Erland Myhrmoen og Hans Lyshaug spilte ved åpningen av møtet. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord og for tilrettelegging for årsmøte og seminar fra lokallagene i Ringebu og Fåvang. I sin tale kom styreleder inn på geiteholdet med utfordringer, muligheter og viktigheten av satsing på prosjekt Friskere geiter, e-coli saken og hvilke ulemper det har ført til for næringa, samt underskuddet på lammekjøtt og mulighetene det gir. Mange slutter med sau blant annet på grunn av rovviltsituasjonen og andre utfordringer på utmarksbeite. Den gledelige markedssituasjon og mulighetene som ligger i småskala matproduksjon i tida framover, gjør at flere bygger og satser på ei framtid med sau og geit. På årsmøtet møtte 37 stemmeberettigede utsendinger fra 30 lag. 3 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, samt medlemmer av nemnder, råd og utvalg. 3 av lagets æresmedlemmer og 6 inviterte gjester deltok også på møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet kan nevnes: - Rovdyrsituasjonen, bestandsregistrering, erstatningsoppgjør og viktigheten av god dokumentasjon av skader. - Rovviltansvarlig fikk ros for engasjementet og gode artikler i media. - Organisering av avlsarbeidet på sau i Oppland for å tilpasse seg ny modell for landet. - Klippetrekk lagt til avregningspris for sau og lam. - Kompensasjon for frammøte til måling og kompensasjon for nedfôring. - Produksjonstilskudd sau og problematikken rundt fôring av søyer over nyttår for å få tilskudd på disse opp mot at alle produksjonsdyr bør få tilskudd. - Ekstrakontingent rovvilt. - E-colisaken, klippetrekk og utviklingen i kjøttmarkedet. - Medlemsutviklingen og vervekampanjer i NSG.

5 Under årsmøtemiddagen som ble ledet av Pål Kjorstad ble det overrakt premier og utmerkelser. 1. Premie for beste avkomsgranska vær ble tildelt Randi Nerby og Terje Bakken. 2. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken. 3. Håkon Sigstad, Erling Skurdal og Knut Evensen fikk gaver som takk for innsatsen for fylkeslaget. Hilsningstaler fra gjester: - Ola Robøl fra Oppland Bondelag. - Lars Erik Wallin fra Norsk Sau og Geit. - Nina Nordrum fra Nortura. Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 25 æresmedlemmer, 100 husstandsmedlemmer, 4 støttemedlemmer og 1093 hovedmedlemmer. Nedgangen er på 86 medlemmer eller 6,6% fra Styret håpet at omlegging til sentral innkreving kunne avlaste lokallaga, slik at de kunne arbeide med medlemsverving den tida de før har brukt til innkreving av kontingent. Det kan se ut som dette ikke har slått til som styret ønsket. Noen lag har i år en liten økning i medlemstall, noen likt medlemstall med 2006, mens en del lag har forholdsvis stor nedgang i medlemstall. Fortsatt er ca hver fjerde saueholder i fylket ikke medlem i NSG. Styret har i 2007 hatt 7 styremøter og behandlet 70 saker. Et styremøte var i tilknytning til årsmøtet i februar. Styremøtet i august ble holdt i samarbeid med Hedmark Sau og Geit på Nortura, Rudshøgda. Seminaret 2007 ble holdt på Spitsbergseter, Ringebu i tilknytning til årsmøtet. Også dette året med god oppslutning av årsmøteutsendinger og øvrige medlemmer. Hovedtemaer på seminaret var tilskuddsordninger for småfe, kulturlandskapspleie, tilsyn på beite, lammedødelighet, mineral- og vitamintilskudd, ullbehandling og gjeterhund. Av saker styret har behandlet/arbeidet med kan nevnes: - Innspill til jordbruksforhandlingene - Arbeidsplan og budsjett for Behandlet høringssaken: Handlingsplan for geit i TINE Redigering av hjemmesida i samarbeid med NSG. - Deltagelse på Landsmøtet. Kristin Bakke Lajord, Pål Kjorstad, Terje Bakken, Inger Sørum og Susanne Ramstad Brenna var fylkeslagets utsendinger. - Håkon Sigstad mottok saueprisen på Landsmøtet 2007 etter forslag fra Oppland. - Deltagelse på årsmøtet i Oppland Bonde- og småbrukerlag. - Deltagelse på årsmøtet i BSF Oppland. - Deltagelse på møterunde i regi av Fylkesmannen og Mattilsynet. - Oppnevning av styrets representant i avlsutvalget for sau for 2 år, for perioden Fremmet forslag på kandidater til sentrale råd og utvalg i NSG. - Fått orientering om prosjekt vokterhund i Oppland. - Arrangert fagmøte/samling for geiteholdere i Oppland på Brimi Sæter, Lom 14. juni i samarbeid med TINE. - Deltatt på møte om prosjekt Velferd for beitedyr. - Arrangert beitedag i Skjåk 18. august i samarbeid med lokallaget. - Deltatt på geitedager i NSG arrangert i Lofoten. - Deltatt på stiftelsesmøte i Norsk pelssaulag på Dovre.

6 - Felles møte med Hedmark Sau og Geit med sakene: Info fra Nortura med kjøttmarkedet, klassifisering, regionale produkter, rekruttering til næringa, elektronisk merking og økologisk sauekjøtt hovedtema. Rovdyrsituasjonen og ny dyrevelferdslov var tema på fellesmøte for fylkeslaga. - Medarrangør på 3 kurs med tema oppsetting av elektrisk utmarksgjerde sammen med Fylkesmannen m.flere. - Forberedelse av seminar februar Forberedelse av regionmøter januar Rovviltsaker, geitesaker og saker fra avlsutvalga har vært faste saker på alle styremøter. - Deltagelse på 60-årsjubileum i Skjåk og 50-årsjubileum i Lesja. - Deltagelse på representantskapsmøter i NSG. Fra årsmøtemiddagen Foto: Ken Lunn

7 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2007 Fylkeslaget Inntekter Fylke 2007 Fylke 2006 Salg slakt, livdyr, ull Kontingenter Ekstrakont rovdyr Kåringsavgift Sponsorer/annonser Andre Inntekter Tilskudd avlsarbeid Tilskudd kurs Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fylke 2007 Fylke 2006 Kåringsmatr/katalog. Sekretærtjeneste Prosjekter Tilskudd seminar Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj./lønn andre 840 Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Årsmøte Styremøte/utv.møte Andre kurs/møter Porto Reisekostnader Premier, gaver m.m Andre kostnader Sum utgifter Resultat

8 Oppland Sau og Geit 2007 Balanse Fylkeslaget Eiendeler Kundefordringer Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslag Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Skattetrekk Skyldig arb.g.avgift Gjeld til Sau Gjeld til Geit Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Kristin Bakke Lajord (leder) Pål Kjorstad (nestleder) Inger Sørum.... Terje Bakken Susanne Ramstad Brenna Ken S. Lunn (sekr.)

9

10 SMÅFEHALDET I OPPLAND Utviklingtrekk Oppland ligg som nr. 2 etter Rogaland når det gjeld tal sau. Etter fleire år med eit rimeleg stabilt sauetal, har ein dei siste 2 åra hatt ein betydeleg nedgang. Det er mange årsaker til dette, men svak økonomi og rovviltskader er ofte nemnd som årsak av dei som gjev seg. Utviklinga med større buskapar held fram. Ein stadig større del av dyra er med i eit lag innan Organisert beitebruk. 2007: 96 %. Også innan geitehaldet gjekk talet på dyr ned i Her òg går utviklinga i retning av færre men større buskapar 83 geiter pr buskap (81 i 06). Det er ellers grunn til å merka seg at tal ammegeiter er dobla frå året før geiter på 73 bruk. Dette skuldast i hovudsak at stadig fleire ser at geita er ein svært god kulturlandskapsarbeidar. Som i 2006 har ingen av geitbruka seld kvota si, men fleire har meld seg som kjøpar av kvote. Kor mange dette gjeld og kor mye mjølk det er snakk om, vil ikkje bli avklart før på nyåret. I Oppland vart det levert liter geitmjølk i Av denne produksjonen var det 29 leverandørar i Gudbrandsdalen som produserte liter med 3,81 % fett og 3.00 % protein, og 24 produsentar i Valdres og Nordre Land som produserte liter med 3,83 % fett og 2,99 % protein. Tabellen nedanfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellingar pr 1.1. ved søknad om produksjonstillegg, for sau på utmarksbeite pr. 1.7: År Tal bruk med sau Vinterfôra sau Sau og lam på utmarksb. Tal bruk med geit Geit over 9 mnd * * Nedgangen i tal v.f.s. frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dei er ikkje rekna med her sjølv om ein stor del av desse er årets påsett. 10

11 Slakteresultat Beitesommaren 2007 vart jamt god for fylket sett under eitt. Resultatet i form av slaktevekt og kvalitet viste også dette sjølv om det som vanleg varierte noko mellom områda. Middel slaktevekt i veke (Hed-Opp) var på 18,6 kg (18,2 kg i 2006) med klasse R-. Lam med feittrekk har gått ned dei siste åra. Radioaktivitet Når det gjeld radioaktivitet i beiteområda og innhaldet i beitedyra med den verknad det har på tidspunkt for slaktinga, så går utviklinga som forventa sakte men sikkert i riktig retning. Likevel får ein til dels store variasjonar mellom år, der vêret inkludert nedbør ser ut til å spela ei betydeleg rolle var det høge verdiar av radioaktive stoff i dyra på grunn av tørr forsommar og god ettersommar med mye sopp. I 2007 var vêret meir på det jamne, og det førde til ein nedgang i verdiane samanlikna med året før. Også i år vart det gjennomført ein del buskapsmålingar i område med store interne variasjonar. Samla sett var det kortare nedfôring og færre dyr involvert enn året før. Det vart som tidlegare år gjeve ein standardsats på kr 100 som kompensasjon for ekstra arbeid knytt til pålagt frammøte med dyr til måling. Trass i at ein del buskapar med lang pålagt nedfôringstid hadde 2 målingar, vil dei i følgje regelverket ikkje kunne få tilskott til andre runde med måling. Det vart òg betalt ut kompensasjon for dyr som har krepert i nedfôringsperioden og for tal dagar med pålagt nedfôring (kr 5/dyr). Omfanget av dette er ikkje klart, da søknadsfristen ennå ikkje er ute. Sjukdommar Av sjukdommar som fører med seg pålegg frå Mattilsynet er det avdekka berre eit tilfelle i Oppland dette året. I ein buskap i Sør-Aurdal vart det fastslått Nor-98 på ei søye. Endringar i regelverket sist vår gjorde at slakting av andre dyr i flokken ikkje vart pålagt, kun 2 års restriksjonar med omsyn til utføring av dyr. 11

12 ORGANISERT BEITEBRUK (OBB) Etter 3 år med reduksjon i tap av dyr på beite ( ), har utviklinga dei siste 2 åra gått motsatt veg. Tapet i år er det høgaste sidan registreringane starta i %. Det er neppe tvil om at hovudårsaken til dette er rovviltskader. Utviklinga innan tal dyr erstatta som rovviltdrepne peiker i same lei (sjå rovviltdelen i meldinga).tradisjonelt tunge rovviltkommunar som Lesja og Dovre, Skjåk, Gran, Søndre Land og Sør-Aurdal er også på toppen innan OBB. Eit anna trekk i år er at ein del kommunar med til vanleg låge tap har hatt ein oppgang. Som ein konklusjon må ein kunne slå fast at tapa i dag i mange av kommunane er alt for høge, både med omsyn til dyrevelferd og økonomi på bruka. Det er grunn til å merke seg at gjennomsnittleg tapsprosent på 80-talet låg på 1.5 % for sau og 3.0 % for lam i fjellet, 2.0 % og 4.0 % i skogsområda. Tabellen under viser nøkkeltall for Organisert beitebruk i Oppland i 1985, 1995 og År Tal lag med sau Tal buskapar Tal sau og lam sleppt Tal sau tapt på beite Tal lam tapt på beite Taps % sau+lam , , , , , , , , Oppland er det fylket som har flest sau og lam på utmarksbeite innan OBB. Heile 96 % av sauen er nå med i eit organisert beitelag. Av 122 lag innan OBB i Oppland i 2007 hadde 109 sau, 69 hadde storfe, 13 hadde geit og 8 hadde hest. Om lag halvparten av laga er blandingslag med 2 eller 3 dyreslag, men det fins ein del reine saulag og storfelag. Nytt av året er eit lag med berre hest. Trass i ein nedgang i tal dyr på beite, held tal lag og tilslutning seg oppe. Dette er truleg ein konsekvens av økonomisk stimulans og det faktum at beitebrukarane ser nytta av å samarbeide med tanke på gjennomføring av tilsyn, investeringstiltak og sanking. Ikkje minst gjeld dette ut frå skjerpa krav i offentleg regelverk for dyr på utmarksbeite (dyrevernloven, forskrift om småfe på utmarksbeite, krav til dokumentasjon ved erstatning for rovviltskader m.m.). I rapportane frå beitelaga er det gjennomføringa av dei praktiske oppgavene i beitesesongen peika på som eit aukande problem. 12

13 Det blir gjeve følgjande tilskott til beitelaga innan Organisert beitebruk: - tilskott pr. dyr sleppt: kr 7 pr. dyr pr. småfe og 15 kr pr. storfe og hest. Blir betalt ut på grunnlag av søknad frå beitelaga med søknadsfrist 1. nov. til kommunen med sluttbehandling hos FM. - tilskott til ulike investeringar: Kjem inn under SMIL-ordninga (spesielle miljøtiltak i landbruket), som kommunane har hand om. Søknadsfristen varierer mellom kommunane - tilskott til tilsyn: 60 % av dokumenterte utgifter, tilskott inntil kroner. Same søknad som tilskott pr. dyr. Dette tilskottet vart innført i 2005, og tal lag som har nytta seg av dette er aukande 39 av 122 lag i Beste avkomsgranska vær 2007 ble Benny. Foto: Hans Petter Vaberg 13

14 TAL FOR ORGANISERT BEITEBRUK TAL BRUK MED SAU OG TAL VINTERFÔRA SAU PR Kommune Tal lag med sau Tal Tal dyr sleppt Taps% medlemer Sau Lam Sau+lam Sau Lam Sau+lam Tal v.f.s. Tal bruk med sau Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu , Øyer Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør-Aurdal Nord-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Fylket Fylket

15 ROVDYRBOLK OSG og ikkje minst NSG har òg i 2007 brukt dyrebar tid på arbeidet rundt freda rovdyr. Verktøyet samfunnet har skaffa seg og forvaltingsansvaret dei har, vart heller ikkje dette året brukt slik vi i småfenæringa vil. Vi i Oppland meiner at både samfunnet og næringa har hatt det mykje betre viss Stortingsmeldinga har vorte følgt opp slik ho vart vedteke på Stortinget. Dette frustrerte oss såpass at vi på den tradisjonelle beitedagen valde rovdyr som tema. På Sota seter i Skjåk, der vi kunne kosa oss med storslått natur, kom derfor Erik Winther frå Rovviltnemnda og Mogens Lorentzen frå SNO til å spela hovudrolla med kvart sitt foredrag. Forsamlinga kunne til slutt stilla spørsmål, slik som berre grasrota kan gjera. Ennå ein gong sit ein att med eit inntrykk av at DN har altfor stor makt i dette systemet, og at stortingspolitikarane ikkje fylgjer opp vedtaka sine. Medan vi er inne på Winther må vi rosa han for arbeidet han har gjort i nemnda. Eksempla i år er at det endeleg lykkast med hi-uttak av jerv, og at han kom med motforslag til administrasjonen på større kvoter både på lisensfelling av jerv og bjørn og fekk med seg nemnda på det. Lorentzen fortener òg skryt for fagleg godt arbeid både med dyr og menneske i skadesituasjonane. Eg har dette året vore på møte frå næringa, som medlem av referansegruppene i prosjektet om velferd for beitedyr, som Mattilsynet står bak. Prosjektet går ut på å følgja 10% av sauebesetningane i 8 fylker gjennom eit heilt år. Representantar frå næringa frå fleire fylker var inviterte av styringsgruppa for prosjektet, men berre nokre få møtte - 2 frå Hedmark og 1 frå Oppland. Vi fekk da tømt oss skikkeleg på det eg vil seia var eit positivt møte. Vi ventar i spenning på konklusjonen. Vidare var hovudtema på representantskapsmøte i NSG i haust freda rovvilt, der vi bl.a. møtte ei frå hovudstaden, som mana oss til kamp. Dette etter at svenskebjørnen, som tok menneskeliv, hadde vekt henne. Som frykta vart beitesesongen 2007 eit trist år for mange. Ulven starta med eit stygt angrep i Ringebu, jerven og gaupa heldt på som før, tross god avskyting og bjørnen blomstra skikkeleg opp etter å ha lurt her i fleire år. Det vert tala i fine ordelag om utmarksbeite, men kva hjelper det når fleire av oss opplever det som eit mareritt og attpåtil gjev opp den mest økologiske jordbruksproduksjonen som Norge har, nemleg kjøttproduksjon på utmarksbeite. Gaupe: Gaupejaktkvota vart i år sett til 7 dyr med ei hodyrkvote på 4 (1 år eller eldre), med 3 dyr i sona, 3 dyr utanom sona og 1 fritt dyr. Etter ei veke vart jakta stoppa, da hodyrkvota vart fylt. Da var det felt 2 i Øyer, 1 i Gausdal, 1 i Nordre Land, 1 på Gran og 1 i Sør-Aurdal. Beitesesongen viste at kvota ikkje vart sett for høg, da tapet til gaupa i år nok ein gong hadde ein svak oppgang. Tapstala syner at gaupesona måtte tåla 2/3 av samla tap til gaupa, medan kommunane utanom sona stod for 1/3. Lesja, Dovre, Sør-Fron, Ringebu, Østre Toten og Vang hadde ein altfor stor tapsauke, medan gaupekommunen Gran hadde ein svak nedgang. NINA kom i mai med konklusjonen over gaupebestanden i Oppland. Den var på 6,5 familiegrupper (ei felles med Buskerud), og da åra før viser 6,5 og 5 familiegrupper har vi pr. definisjon nå 6 familiegrupper av gaupe i Oppland, 1 meir enn målsetjinga. I tillegg må nemnast at alle desse er lokalisert i sør-fylket. Når vi ser på tapa må vi gå ut frå at det sikkert finns minst 3 familiegrupper, som ikkje er observert utanom sona. Spor-registreringa vart starta att i fjor, og hjelpte nok noko, sjølv om nokre lokale JFF saboterte. Rovviltnemnda nemner på nettsida si at dei skal løyve pengar til sporing i januar 2008, noko vi er svært glad for. Felles sporing over store områder beviser eksistensen av familiegruppene. I tillegg må eg enda ein gong oppfordre alle til å varsla lokal SNO-kontakt særleg viss døkk ser fleire gaupespor saman. Jerv: Jerven tronar også i år på toppen som skadevoldar for oss i Oppland. Tapa gjekk ned med om lag 18 % og kom på nivå med åra 2004 og Lesja og Dovre fortsett med omtrent same tapstal, medan resten av jervekommunane hadde ein liten nedgang. Likevel er tapa 15

16 urovekkande store fleire stadar. Dette til tross for at det i lisenfellinga vart felt 5 dyr, og at det i 2 hi-uttak vart teke ut til saman 2 tisper og 5 kvelpar. Tenk at i Lom og Skjåk vart det teke ut 9 dyr og likevel mista dei 378 sauer til jerv på utmarksbeite! Ein kan berre tenkje seg situasjonen utan desse uttaka. Dette året vart det registrert 24 dokumenterte eller antatte ynglingar i Sør-Norge, noko som er 3 færre enn i fjor. I Oppland har vi hatt 6 ynglingar mot 7 i fjor, så her er bestandsmålet på 4 ynglingar forlengst nådd. Kvota for lisensjakta i Oppland for vart av rovviltnemnda sett til 8 dyr inkludert hodyrkvote på 5 dyr. 5 vart felt under lisensjakta, 2 tisper(ei før jul) og 1 hann på Lesja, ei tispe i Skjåk og 1 tispe i Lom. I tillegg vart 1 tispe m/2 kvelpar teke ut i Skjåk og 1 tispe m/3 kvelpar teke ut i Lom. Desse hiuttaka var eigentleg prioritert i Ringebu, men der var det ikkje yngling i år. Seinare er 1 tispe på Lesja og 1 tispe på Dovre felt under skadefelling, medan 1 tispe er felt under lisensjakta i haust i Vågå. Dette skal bety at 14 jerver er teke ut i Oppland i 2007, men likevel har jerven forsynt seg med 158 sauer og 2562 lam i sommar i følgje FM. Til advarsel må eg nemna at i teorien hadde vi i beitesesongen 2007 rett antal ynglingar etter bestandsmålet vårt, og da altså eit normalt skadeår! Ulv: Som i fjor kom det ein streifulv på besøk til fylket vårt om våren. Denne gongen var det Ringebu som fekk besøk og dessverre viste datoen at sauen var ute og tragedien vart eit faktum. Den største tragedien er vel at statistikken viser at ulven ikkje er noko problem i Oppland. For saueeigaren som vart ramma var det ei katastrofe! Dette er noko av det verste med problema rundt rovvilt. Forvaltninga og media bruker % av oss alle, medan rovviltet slår til hardt hos nokre få. Bjørn: Bjørneskadane har auka mykje dei siste åra og ikkje minst i år, frå 349 i 2005 via 495 i 2006 og til heile 836 i Vi skjønar framleis lite av denne bjørneforvaltninga. Regionen vår skal ikkje ha bjørn, men likevel har nå bjørnen lege i hi i dette fylket fleire stader og i fleire år. Det vart erstatta bjørnedrepne individ i heile 13 kommunar i Oppland dette året med hovudtapstala i N-Fron, Ringebu, Gausdal og Sør-Aurdal. Det har vorte gjeve fleire fellingsløyver på bjørn dette året, og gleda var stor da Midtdalsbjørnen vart teke i Kvam 22/8. Men like etterpå vart det meldt om bjørn i Ringebu. Vidare fant Winther eit hol i forvaltingsplanen og fekk godkjent lisensfelling av 3 bjørner i Oppland, men som ofte før i dette spelet vart det resultatlaust. Eg stillar meg uforståande til korleis samfunnet kan ha råd til å ha desse bjørnane gåande i Oppland. Det kostar tross alt å erstatta 688 sauer og 148 lam! Her må ein berre håpa at søkjarane har teke med alle følgjeskadane som dette har gjeve bl.a. alle morlause lamma. Kongeørn: Bestanden av kongeørn i Oppland er stipulert til 50 par hekkande fuglar. Tapstala som følgje av ørn har i følgje FM sine tal gått sterkt opp i år. Dei største tapa hadde vi på Dovre, i Gausdal og i Søndre-Land. Det er svært vanskeleg å dokumentera tap til kongeørn og ein skal ha både flaks og god lokalkunnskap for å bevisa slike ting. Ein ting som er verd å merka seg er å vita hekkeområda for desse fuglane. Ut frå dette kan ein finna spor etter kadaver og få dokumentert mistenkelege tap. Freda rovvilt: I denne sekken vert den ukjente freda skadevoldaren lagt. Dette året vart 274 erstatta dyr putta hit mot 311 i fjor. Hovudvekta av tilfella var i år som før i Midt-Gudbrandsdalen. Dette er eit område med mykje skade og fleire slag skadevoldarar, så det kan sikkert vera vanskeleg å bestemma skadevoldar. Det kunne kanskje vera på sin plass og plassera desse prosentvis etter anna dokumentert skadevoldar for å visa dei samla tapa av kvar skadevoldar betre. Godt nyttår til alle beitebrukarar med von om betre tider for beitedyra våre i inn- og utmark. 16

17 Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2007 Erstatta dyr Tal søkarar/ Kommune 12 Lillehammer 3 Gjøvik 30 Dovre 66 Lesja 22 Skjåk 26 Lom 22 Vågå 23 Sel 42 Nord-Fron 20 Sør-Fron 54 Ringebu 16 Øyer 12 Gausdal 28 Østre Toten 1 Vestre Toten 4 Jevnaker 8 Lunner 15 Gran 14 Søndre Land 18 Nordre-Land 16 Sør-Aurdal 2 Etnedal 5 Nord-Aurdal 6 Øystre Slidre 1 Vestre Slidre 12 Vang 478 Totalsum Sleppt/ Tapt Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K. ørn Fr. rovv. Totalt Erst. % S L S L S L S L S L S L L S L S L , , , , , , , , , , , , , , , Felles med Lunner , , , , , , , , , , , , Erst. Kr 17

18 Krattryddere. Foto: Inger Sørum Godt med ei varm mor. Foto: Pål Kjorstad

19 Vi merker levende verdier Elektronisk merking Med vårt elektroniske merkesystem for husdyr,, har vi tatt enda et nytt teknologisprang. Produktene er tilpasset norske driftsforhold og godkjent i henhold til internasjonale ISO-standarder. Det betyr at de fungerer sammen med avlesere, vekter og andre installasjoner som følger disse standardene. Vår kontinuerlige produktutvikling gir deg tilgang til stadig mer effektive merkemetoder Os i Østerdalen Kundeservice: w w w. h u s d y r m e r k e. n o Håkon Sigstad henter sauen fra beite - september Foto: Ken Lunn

20 Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland Antal registrerte skadetilfeller Søkt erstatta sau Søkt erstatta lam Søkt erstatta totalt Antal søkarar Erstatta som jervedrepne Erstatta som gaupedrepne Erstatta som bjørnedrepne Erstatta som ulvedrepne Erstatta som ørnedrepne Erstatta freda rovvilt Erstatta totalt Erstatningar i mill. kr. 6,9 7,0 7,5 7,2 7,7 6,4 6,7 7,2 9,3 10, Erstatningsoppgjør i Oppland Sauekrav Erstatta sau Lammekrav Erstatta lam Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L

21 Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr: Jerv- og gaupeskader i Oppland Erstatta jervedrepne Erstatta gaupedrepne Bjørn-, ulv-, kongeørn- og andre rovviltskader i Oppland Erstatta bjørnedrepne Erstatta ulvedrepne Erstatta kongeørndrepne Erstatta utan spesifikasjon 21

22 Tillitsvalgte i styret, råd og utvalg i Oppland Sau og Geit og fra vårt fylke i NSG. Styret: Leder: Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres / Nestleder: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron / Styremedl: Inger Sørum, 2975 Vang i Valdres (geitrepr.) / Styremedl: Terje Bakken, rute 532, 2870 Dokka / Styremedl: Susanne Ramstad Brenna, 2693 Nordberg / vara: Ingebreth D. Sandbu, 2670 Otta / vara: Alf B. Ouren, 2836 Biri / vara: Anne Helene Haugen, 2680 Vågå (geiterepr.) / Sekretær: Ken Lunn, 2846 Bøvebru / Valgkomite: Leder: Berit Lokreim, 2973 Ryfoss vara: Bjørg T. Skrebergene, Beito Medlem: Arne Karlstad, 2837 Biristrand vara: Johan E. Dyste, 2847 Kolbu Medlem: Odd Fossum, 2636 Øyer vara: Olaf Sønstegård, Vestre Gausdal Medlem: Gudmund Skotte, 2665 Lesja vara: Svein Bjørnsgård, Dovre Avlsutvalget for sau i Oppland: Leder: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Nestleder: Hans Petter Vaberg, 2680 Vågå vara: Gudmund Skotte Medlem: Lars Olav Leirdal, 2847 Kolbu vara: Ole Arne Øyhus Medlem: Einar Moe, 2636 Øyer vara: Kjell Ivar Bergehagen Sekretær: Terje Bakken, Regionkonsulent NSG Avlsutvalget for geit i Oppland: Leder: Andris Knut Lykken, 2952 Beito vara: Bjørg T. Skrebergene Nestleder: Øyvind Krogsveen, 2634 Fåvang vara: Kai Valbjør Sekretær: Gunnar T. Breivik, 2966 Slidre Styremedlem i NSG: Ingrid Arneng, 2940 Heggenes Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres Medlem i representantskapet i NSG: Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres Valgkomite i NSG: Eivind Fossum, 2636 Øyer Utmarksrådet i NSG: Eivind Fossum, 2636 Øyer Fagråd geit i NSG: Ingrid Arneng, 2940 Heggenes Avlsrådet for sau: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Helsetjenesten geit: Ingrid Arneng, 2940 Heggenes Samarbeidsrådet for sauekontrollen og helsetjenesten sau: Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres 22

23 Lokallagssledere i Oppland 2007 Lag: Leder: Adresse: Telefon Lesja Bernt Ivar Tordhol 2666 Lora / Dovre Lill Ingunn Killi 2660 Dombås / Sel Ingebreth D. Sandbu 2670 Otta / Heidal Ståle Rønningen 2677 Nedre Heidal / Skjåk Sissel Skogheim 2693 Nordberg / Lom Randi Slålien 2687 Bøverdalen Vågå Anders Svare 2680 Vågå / Nord Fron Anne Kari Veikleenget Ruste, 2640 Vinstra / Sør Fron Pål Kjorstad 2647 Sør Fron / Ringebu Jan Erik Brenden 2630 Ringebu / Fåvang Hans M. Hjelstuen 2634 Fåvang / Øyer/Tretten Anders Ledum 2635 Tretten / Ø.Gausdal Tore Fjerdrumsmoen 2651 Ø.Gausdal V.Gausdal Jan Bjørner Ekerhaugen 2657 Svatsum / Fåberg Liv Gruven Hansen Øverbygdsv Fåberg / Biri Steinar Lindokken Udahlsh.v.2837 Biristrand / Snertingdal Arne Hellerud Austdv, 2838 Snertingdal / Vardal Svein Arne Mæhlum Brattengv, 2822 Bybrua / Ø.Toten Ole M. Fjørkenstad 2848 Skreia / Toten III Ole Bekkelund 2850 Lena / Kolbu Simen Holte 2847 Kolbu V.Toten Johannes Hubred 2846 Bøverbru / Hadeland Jon Erik Raastad 2730 Lunner / S.Land Ivar Vesterås 2860 Hov / N.Land Terje Bakken rute 532, 2870 Dokka / Etnedal Jon Olav Espeliødegård 2890 Etnedal / N.Aurdal Melvin Håvelsrud 2900 Fagernes / S.Aurdal Ole Arne Øyhus 2930 Bagn / V.Slidre Bente Marie Myhre 2967 Lomen / Ø.Slidre Ruth Haugen 2943 Rogne / Øye Rolf Marken 2977 Øye / Austvang Einar Heen Hjelle 2975 Vang i Valdres / Vang Siri Gro Solemsli 2975 Vang i Valdres /

24 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger fra lokallaga Lokallag/medlemmer Utsendinger Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Heidal Nord Fron Sør Fron Ringebu Fåvang Øyer/Tretten Ø.Gausdal V.Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Østre Toten Toten III Kolbu Vestre Toten Hadeland Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør Aurdal Nord Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Øye Austvang Vang Sum

25 RING 41 OPPLAND Kjære avlskollegaer i Oppland! Året 2007 har nettopp gått over i historia. Det fyrste året med ei ny styreform for oss i ringsystemet. Eit system som Oppland var med på å forma, men som vi likevel tok tak i og dro i land att, for å behalda ymse prinsipp vi syntes var viktige. Samhaldet og historia til OSG og avlsutvalget i OSG gjorde at vi laut finna ein veg inn i framtida, der vi som før gjorde arbeidet saman og for kvarandre. Det nye systemet der ein og ein ring skulle konkurrera mot kvarandre og den oppspara egenkapitalen skulle fordelast til ringane ville etter synet vårt gjera at Opplandsmodellen snart døde ut. Difor valde vi på førre årsmøtet å danna Ring 41 Oppland, der alle ringane våre vart avdelingar under denne og i tillegg vart styret i Ring 41 identisk med avlsutvalget i Oppland. Da NSG endeleg stolte på at Oppland brukte alle avlspengane sine på rett måte, fekk vi så godkjent denne modellen. Styret, som skulle vera på 4 personar vart bestemt å vera 1 vald frå styret i OSG, som vart Pål Kjorstad med Ingebreth D Sandbu som vara. Dei 3 andre frå kvar av dei 3 helsesonene, som vart desse: 1. Hans Petter Vaberg med Gudmund Skotte som vara, 2. Einar Moe med Kjell Ivar Bergehagen som vara og 3. Lars Olav Leirdal med vara Ole Arne Øyhus. Pål Kjorstad vart vald til leiar med Hans Petter Vaberg som nestleiar. Sekretærjobben fekk regionkonsulenten i region øst Terje Bakken. Nokre innkjøringsproblem har vi hatt, men etter kvart vil det nok gå seg til. I løpet av året har vi hatt 2 møter i kvar helsesone og i tillegg 2 styremøter. Mange sakna likevel eit fellesmøte med alle, noko vi kan gjera noko ved på årsmøtet som kjem. Avlsmiljøet i Oppland er ein engasjert og hardt arbeidande gjeng, men er likevel såpast sårbart at det er sterkt avhengig av ildsjeler. Vi har i fleire år sakna økonomisk kompensasjon for arbeidet vi gjer, og som andre ting i sauehaldet er dette slik enno. Avlsbesetningane skaffar bruksbesetningane og ikkje minst NSG-semin A/S avlsmateriale. Den einaste fordelen ein ringbuskap har, er at ein kan få seld nokre kåra verlam, og ha gratis verar. Utanom dette er det alle andre som kan skumma fløyten av arbeidet vårt. Skryteliste: - Vi har dette året skaffa sauemiljøet 3 av dei mest populære verane på Staur, nemleg frå avdeling 58, frå avdeling 47 og frå avdeling 45. I tillegg viser indeksane at Oppland har hatt god avlsmessig framgang i det siste, teke att forspranget som fylker som Buskerud og Troms har hatt. Av risbitane kom NKS-veren Benny på delt 2.plass i O-indeks på landsbasis, mens spælveren Hekk Arne kom på delt 4. plass. - Vi har kunna kjøpt og betalt nytt innsett av prøveverar i alle avdelingar, slik at mange avlsbuskapar fekk seld fleire kåra verlam. - Vi har seld rekordmange indeksverar til verhaldslag og bruksbesetningar. - Vi har støtta opp og hatt det overordna ansvaret med kåringsarbeidet slik at dette vart gjort som før, med bl.a.å arrangera dommerkurs, betala for dommarar, sekretærer og materiell. - Vi har støtta opp om fersksædruta frå Staur. - Vi har gjeve avdelingane tilskot og skal koma inn i ein rytme med å gje dei meir tilskot enn det Ring 41 får frå sentralt hald. Forbetringar: - Vi må bli flinkare til å ta betre vare på verane. Vi er ikkje tent med at nokre verar ikkje fungerer vidare i ringsystemet eller at det vert senda reklamasjon på verar vi sel til andre. - Vi må informera kvarandre betre, slik at alle ringmedlemmane vert meire aktive og gjer det dei skal gjera meir rett. Til slutt vil eg ønskja alle eit godt nytt avlsår og vona at det vi la ned av arbeid i 2007 skal bera kvalitetsfrukter seinare. Pål Kjorstad, leiar 25

26 Årsmelding: Styret har bestått av følgende: Leder- Pål Kjorstad Nestleder- Hans Petter Vaberg Medlem- Einar Moe Medlem- Lars Olav Leirdal Sekretær- Terje Bakken Varamedlem- Ingebreth Sandbu Varamedlem- Gudmund Skotte Varamedlem- Kjell Ivar Bergehagen Varamedlem- Ole Arne Øyhus Etter årsmøtevedtak på årsmøtet i Oppland Sau- og Geit 2007 ble værringen Oppland dannet, den har fått ringnummer 41, de tidligere ringene har beholdt sitt gamle nummer som avdelingsnummer. Styret for ringen fungerer også som avlsutvalg for Oppland. Lederen er valgt av fylkesstyret i OSG, men øvrige medlemmer er valgt på møte i hver helsesone. Funksjontiden for det nye styret/utvalget startet den , og er på 2 år. Lederen er også fylkets medlem i regionutvalget. Pål ble og valgt som leder for regionutvalget, og er dermed også medlem i avlsrådet. Det har i løpet av året blitt avholdt 2 styremøter og 2 møter i hver helsesone. Etter omorganiseringen består nå ringen Oppland av 14 avdelinger, mot tidligere 12 ringer. Kravet til en avdeling er 3 medlemmer, 300 v.f.s og en seminprosent som tilsvarer antall prøveværer x seminprosent = 1. Ved at det nå er blitt en ring, så har vi muligheter til å ha mindre avdelinger, noe som gjør det mer rasjonelt, enklere og mindre kostnadskrevende. Med så mye semin som det blir brukt her i Oppland, så vil allikevel sikkerheten på granskingene være like stor som før. Saker som er behandlet er omorganiseringen, budsjett, kåringene,værfordeling, årets gransking. Kåringene: Kåringene ble i år også arrangert på samme måte som tidligere. Det ble totalt kåret 803 stk, noe som er en liten økning fra i Det ble arrangert en felles dommersamling for Hedmark og Oppland hos Ken Lunn den 10/9, der det viktigste var å få opplæring i bruken av lupe til å se etter marg/dyrehår. Nytt i år var at alle aktuelle kåringslam skulle testes for marg/dyrehår på kåringa. Kåringssted Bedømte Kåra Kåra på disp Biri % 33 69% 0 0% Dovre % 38 67% 3 5% Fron (spæl) % 28 61% 2 4% Fåberg % 63 65% 0 0% Fåvang % 70 58% 5 4% Gardskåring % 8 80% 2 20% Gausdal % 21 55% 0 0% Hadeland % 28 57% 6 12% Lesja % 27 66% 0 0% Lom og Sjåk % 16 53% 1 3% Nord Fron % 59 61% 0 0% 26

27 Nordre Land % 32 82% 0 0% Sel % 23 61% 1 3% Snertingdal % 16 57% 1 4% Sør Valdres % 29 76% 0 0% Sør-Fron % 39 67% 1 2% Toten % 80 67% 7 6% Vang % 21 66% 2 6% Vågå % 74 67% 2 2% Øyer % 49 62% 0 0% Øystre Slidre % 16 67% 0 0% Oppland % % 33 3% Østfold % 39 74% 0 0% Akershus % 75 61% 7 6% Hedmark % % 8 1% Oppland % % 33 3% Buskerud % % 36 5% Vestfold % 37 65% 4 7% Telemark % % 42 14% Aust-Agder % % 1 1% Vest-Agder % % 14 6% Rogaland % % 131 8% Hordaland % % 76 7% Sogn og Fjordane % % 34 4% Møre og Romsdal % % 3 0% Sør-Trøndelag % % 7 1% Nord-Trøndelag % % 4 1% Nordland % % 15 2% Troms % % 2 0% Finnmark % 85 80% 0 0% Landet % % 417 4% Vrakingsårsaker: Vrakingsårsak Oppland Landet Antall % av vraka % av bedømte Antall % av vraka % av bedømte Testikler 8 2,0 0, ,1 1,1 bbbhorn 4 1,0 0,3 40 1,8 0,4 Feil bitt 4 1,0 0,3 40 1,8 0,4 Lause bøger 18 4,6 1,5 62 2,8 0,6 Kryss 1 0,3 0,1 6 0,3 0,1 27

28 Bein 38 9,6 3, ,4 2,4 Dyrehår 60 15,2 5, ,5 2,0 Svarte hår 10 2,5 0,8 91 4,0 0,8 Marg 51 12,9 4, ,2 3,8 Grov ull 7 1,8 0,6 23 1,0 0,2 Glissen ull 31 7,8 2,6 81 3,6 0,8 Filta ull 42 10,6 3, ,3 1,7 Kort ull 7 1,8 0,6 67 3,0 0,6 Utypisk spælull 4 1,0 0,3 35 1,6 0,3 Ullmengde 0,0 0,0 4 0,2 0,0 Vektavvik 2 0,5 0,2 19 0,8 0,2 O-indeks 1 0,3 0,1 37 1,6 0,3 Sumpoeng 4 1,0 0, ,7 1,0 Annet 11 2,8 0,9 75 3,3 0,7 Helhetsvurdering 86 21,8 7, ,6 2,8 Ukjent 6 1,5 0,5 76 3,4 0,7 Totalt ,0 33, ,0 20,9 Årets gransking Det var 215 værer som fikk offisiell indeks. Gjennomsnittsindeksen på NKS ble 124,9, mens på spæl ble den 121,7. Men det er store forskjeller mellom avdelingene, her er en rangering av alle ringer/avdelinger i region Øst: NKS: # Nr Ring Navn Antall værer O-indeks Min Snitt Maks Indekser 1 41 Værringen i Oppland - 56 Våga , Hol værering , Vestfold værring , Ål , Nes-Gol-Hemsedal , Vest-Telemark , Væreringen i Hedmark - 28 Ringsaker , Værringen i Oppland - 58 Nordre Land , Valle verering , Romerike værering ,

29 11 41 Værringen i Oppland - 50 Sør-Fron , Lier-Modum og Eiker , Væreringen i Hedmark - 24 Alvdal , Væreringen i Hedmark - 26 Tolga , Uvdal værring , Værringen i Oppland - 48 Fåvang/Ringebu , Værringen i Oppland - 57 Toten , Værringen i Oppland - 54 Sør-Aurdal , Værringen i Oppland - 47 Øyer , Værringen i Oppland - 59 Lesja , Midt-Telemark værring , Værringen i Oppland - 46 Fåberg/Gausdal , Væreringen i Hedmark - 35 Folldal , Værringen i Oppland - 53 Biri/Snertingdal , Væreringen i Hedmark - 21 Løten, Vang og Stange , Værringen i Oppland - 51 Sel , Værringen i Oppland - 52 Nord-Fron , Væreringen i Hedmark - 29 Kvikne , Væreringen i Hedmark - 22 Tynset ,3 139 Totalt ,5 152 Spæl: # Nr Ring Navn Antall værer O-indeks In Min Snitt Maks e 1 30 Væreringen i Hedmark - 25 Rendalen, Alvdal og Os , Værringen i Oppland - 45 Fåvang , Hallingdal spælværring - 2 Ål , Hallingdal spælværring - 1 Hønefoss/Nes/Gol , Værringen i Oppland - 42 Fron , Setesdal spelverring , Telemark spelverring ,3 127 Totalt , Postadresse: Postboks 2323 Solli 0201 Oslo Kontor: Parkveien Oslo Telefon: Telefax: E-post: nsg@nsg.no 29

30 Gjennomsnittet for NKS i regionen er 125,5, mens for spæl er den på 119,2. Landsgjennomsnittet er henholdsvis på 124,8 for NKS og 121,2 på spæl. Målsettingen er å gjøre avstanden mindre mellom de beste og de dårligste ringene/avdelingene. Dette er noe av det regionkonsulenten vil jobbe med fremover, det kan være aktuelt å gå inn og styre avlsarbeidet i noen ringer/avdelinger. Ellers så ser vi at den viktigste faktoren for å få størst mulig fremgang er å bruke mer semin, og jobbe ut fra de felles avlsmåla som er vedtatt, og ikke lage sine egne avlsmål. Den væren som får premien for beste avkomsgranska vær ble vær nr født hos Hans Petter Vaberg og gransket i avd. 56 Vågå. Den fikk en o-indeks på 152, med følgende delindekser: sl.vekt 129, kjøttfylde 140, fett 123, morsevne 129 og fruktbarhet 140. Salget av indeksværer var meget bra i høst, det var en økning på over 20 værer i forhold til året før. Sett i betraktning av at det stadig blir færre saubesetninger, så er dette meget bra. Vi vil få rette en stor takk til Hans Petter som gjør en fremragende jobb for å få solgt værene, men mange av avdelingene gjør også en stor jobb der. Værholdslaga: Vi har fått ett nytt værholdslag i 2007, Vågå værholdslag. Det er positivt at vi fikk ett værholdslag til i den helsesonen, nå har vi til sammen 9 værholdslag. Det har vært litt diskusjon om fordeling av værer til værholdslaga med bakgrunn i at vi har de fleste i helsesone 3, Vestoppland/Valdres, mens det ikke er noen i helsesone 2. Dette gjør at, så lenge vi kan selge værer fritt i fylket til private, så vil det i enkelte tilfeller bli solgt bedre værer til private enn det værholdslaga har å velge i. Hvordan vi skal gjøre dette i fremtiden, må vi ta en diskusjon på. Hvordan vi skal organisere værholdslaga fremover vil og bli en sak på neste møte i avlsrådet nå i april. Men værholdslaga sin plass i avlsarbeidet er å drive videregransking av værer fra avdelingene. Semin: Interessen for bruk av semin i Oppland holder seg bra, noe som nok skyldes at vi kan bruke fersksæd. Nsg Semin dekker fortsatt fersksædrute fra Staur til Fåberg, men værringen dekker utgiftene med sideruter slik at hele fylket har et tilbud. Ellers så ble det levert 5 seminværer fra Oppland i høst. Det er Corv Hafjell fra avd. 47 Øyer, Bratt-Borgen fra avd. 48 Fåvang/Ringebu, Spiss-Bakken fra avd. 58, La-Guten fra avd. 45 og så ble det tatt inn en pelsvær fra Dovre. Dessverre så fungerte ikke Bratt-Borgen, mens Corv Hafjell, Spiss-Bakken og La-Guten var blant de mest brukte værene i høst: NKS: De mest solgte i 2007 Vær O-indeks Fersk Frossen Sum BASALO SPISS-BAKK RØDSLETT RAMBO3 SKISTAD SAK EGGUM CORV HAFJELL OTTO SKJÆRGOD EGGUMRUGGEN