Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunestyresal/veslesalen Arkivsak: 12/00620 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Det vil bli informert om: Tilsyn SAKSKART Side Saker til behandling 1/15 14/ Utredning av alternative løsninger for barnehage i Nes kommune 3 2/15 15/ Årsrapport Enhet barnehage 9 3/15 15/ Årsrapport Nes barneskole 12 4/15 15/ Årsrapport Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole 16 5/15 15/ Årsrapport enhet kultur 19 6/15 15/ Søknad fra Hjørnet live om støtte til kjøp av utstyr 23 7/15 15/ Søknad om støtte til Nyttårskonsert i Nesbyen Nesbyen hornmusikklag Referatsaker 25 1/15 15/ Virksomhetsplan enhet barnehage 27 2/15 15/ Virksomhetsplan for Nes kommune enhet barneskole 27 1

2 3/15 15/ Virksomhetsplan Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole 27 4/15 15/ Virksomhetsplan enhet kultur /15 15/ Økonomirapport oppvekst, skole og kultur januar Nesbyen, Per Rune Andersen leder 2

3 Saker til behandling 1/15 Utredning av alternative løsninger for barnehage i Nes kommune Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- A10 Saksbehandler: Else Skogen Tandberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Teknisk beskrivelse av ulike alternativer med kostnadsberegning v/kjell Erik Østdahl Dokument i saken: K-sak 23/14 Fremtidig barnehagestruktur K-sak 68/14 - Økonomi ved endring av barnehagestrukturen i Nes kommune Rapport IRIS 2011/029 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte at administrasjonen skulle foreta en utredning av alternative løsninger for barnehage i Nes med inntil 4 og 1/3 avdeling. I tillegg ønsket de et løsningsforslag inkl. kostnadsoverslag på de trafikale utfordringene for Briskebyen barnehage ved nåværende drift og ved en evt. utbygging. Det er bevilget 16 millioner til bygging fordelt på 2 år (2015 og 2016). Kommunestyret vedtok videre at «det forutsettes nedleggelse av avd. Høva og avd. Tøllemo når prosjektet står ferdig». På grunn av liten søkning til Rukkedalen barnehage vil denne barnehagen sannsynligvis måtte innstille driften i nær framtid. I følge barnehageloven må det være minst 10 barn over 3 år eller 5 barn under 3 år (eller en kombinasjon med min. 10 plasser) for at den skal kunne drives som barnehage. Administrasjonen har sett på ulike tomter nær sentrum/tettbebygde områder som kan være egnet for bygging av barnehage uavhengig av om kommunen eier tomta eller ikke. (De private eierne er kontaktet/informert.) I tillegg er noen av kommunens egne bygg vurdert for omgjøring til barnehage. 3

4 Det er innhentet grove kostnadsoverslag på nybygg. Tomt, vann, veg, kloakk m.m. kommer i tillegg. Administrasjonen har vurdert følgende alternativer: - Bygge ny barnehage (2, 3 eller 4 avdelinger med areal nok til å utvide barnegruppa) - Utvide Briskebyen barnehage (jf. tidligere sak) - Omgjøre egne bygg (Tannklinikken, helse- og servicesenteret) Alternative tomter som kan være aktuelle, se vedlegg fra teknisk: - «Gartnertomta» (privat) - Tomt ved Defa (privat) - Tomt ved Konglevegen (privat) - Tomt ved Steinmogutu (privat) - Tomt bak Sollys (kommunal) Kriterier som bør oppfylles og som alternativene er vurdert ut fra: - Sentrumsnært gangavstand - Nærhet til skog- og friområde - Lite støy og trafikk ved barnehagen - Gode parkeringsmuligheter, dvs. nok parkeringsplasser til både foreldre og personale - God tilkomst (helst med gangveg) - Gode leke-forhold både inne og ute, min arealbehov (1 mål per avdeling) - Arbeidsplasser og møterom for personalet - Så solrik som mulig - Spre barnehagetilbudet på hver side av elva Miljøkonsekvenser: Større enheter gir: - Bedre/større fagmiljø og flere å samarbeide med - Flere muligheter for at barn får lekekamerater på samme alder/utviklingsnivå Økonomiske konsekvenser: Drift: Bedre ressursutnytting ved færre bygg (spesielt vedlikehold, driftsutgifter og vikarutgifter) Bemanning: Forutsetning: Nedlegging av avd. Høva og avd. Tøllemo. A. 2 nye avdelinger: Innsparing på 20 % styrerstilling, ca kr. B. 3 nye avdelinger: økt styrerstilling med 20 % + økning av bemanningen med 3 hele stillinger, til sammen ca. 1,5 mill. i økte driftsutgifter Dersom man i tillegg legger ned Rukkedalen, vil det ikke bli økte utgifter til en ny 3 avdelings barnehage i forhold til bemanning i dag. Forutsetning: Nedlegging av avd. Høva, avd. Tøllemo og en 2-avdelingsbarnehage C. 4 nye avdelinger: Innsparing på 40 % styrerstilling, men ellers samme bemanning som tidligere. 4

5 Forutsetning: Nedlegging av avd. Høva, avd. Tøllemo, Rukkedalen og en 2- avdelingsbarnehage (Friskussen, Briskebyen eller Nesbyen avd. Elvefaret) D. 4 1/3 nye avdelinger. Innsparing på 60 % styrerstilling + en fagarbeider til vikar, til sammen kr (som innsparing ved utvidelse i Briskebyen) Investering: Det er innhentet grove kostnadsoverslag, men for å få kostnadsberegnet alternativene konkret, så må det bevilges midler til forprosjektering slik at en får nødvendige tekniske og økonomiske overslag og faglige vurderinger. Kostnadsmessig er det også avhengig av tomteforhold/plassering av bygget. 2 avdeling (40 pl.) 3 avdeling (60 pl.) 4 avdelinger (80 pl.) Trygge barnehager 8,5 mill. 11 mill. 15 mill. Nes kommune, 6,6 mill. 10 mill. 14 mill. teknisk E.Storhaug 14,5 mill. Prisene er eks.mva. Trygge barnehager beregner en kostnad på kr per kvadratmeter eks. mva. I tillegg kommer tomt, vann, vei og kloakk, inventar og leiker, prosjektkostnader og byggeledelse. Utvidelse i Briskebyen inkl. alt i setningen over, men eks. mva ca. 13 millioner Se også vedlegg fra Teknisk ang. økonomiske beregninger. Vurdering: 2, 3 eller 4-avdelingsbarnehage: Som nevnt i tidligere saker er en 4-avdelingsbarnehage den mest økonomiske og den beste barnehagen faglig sett, jf forskningsrapport IRIS/029. Den sier bl.a.: «at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn (ca. 80 plasser). Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn og størrelse på barnegruppene. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn.» I en 4-avdelingsbarnehage blir det dessuten enkelt å få plass til alle barna selv om de flytter fra «liten» til «stor» avdeling. Dette er ofte et problem nå; antallet på dem som slutter (skolestart) er mindre enn dem som skal over på stor avdeling. Siden barnetallet er synkende, og det kun er snakk om å legge ned 2 avdelinger (Høva + Tøllemo) og evt. Rukkedalen, vil en ny 4 avdelingsbarnehage muligens bli noe stor. Hvis barnetallet fortsetter å synke, kan en 4-avdelings barnehage likevel være gunstig hvis man også legger ned en 2-avdelings barnehage (Selge Friskussen, Briskebyen eller Nesbyen avd. Elvefaret.) Det vil gi færre barnehagebygg å drifte og større fleksibilitet i bemanningen. Dersom man velger å bygge en 3-avdelingsbarnehage, bør det tas høyde for en utvidelse til en 4 og1/3 barnehage på sikt i forhold til tomteareal og disponering av bygg og uteareal. 5

6 Hvis man velger å bygge en to-avdelingsbarnehage, må den være så stor i areal at barnegruppene kan utvides ved behov slik at man har en «buffer» ved store barnekull. Nybygg Skal man bygge nytt, bør man som nevnt bygge slik at man har en «buffer». Dermed er enten en 3 og 1/3 avdeling eller 4 og 1/3 avdeling mer i tråd med dagens og evt. fremtidens behov. Dersom man bygger ny barnehage i nær tilknytning til en annen barnehage, f.eks. Friskussen, er det mulig å se disse i sammenheng med en felles styrer, felles parkeringsplass osv. Ved større barnehager, mer enn 4 og 1/3, anbefaler særavtalen med KS at man har assisterende styrer. Det er ikke gitt noen klar definisjon på hva som ligger i begrepet store barnehager, men i praksis vil denne anbefalingen omfatte barnehager som klart overstiger 42 godkjente plasser, men at dette må vurderes skjønnsmessig. Tomter Alle forslag til tomter er mer eller mindre egnet til barnehage. Tomtekostnader må påregnes der det ikke er kommunal grunn. Tomtene er forholdsvis flate, men det gjør grunnarbeidet enkelt, og en akebakke kan enkelt lages med litt masse. Se vedlegg fra teknisk for flere detaljer. «Gartnerløkka» har en stor fordel ved at det er kort vei til skole, idrettsanlegg, akebakke, skog lavvo, lysløype, butikker, museum, kirke, bibliotek osv. Det er også en fordel at en ny barnehage ligger i tilknytning til skolen, for å gjøre samarbeidet enklere. Foreldre som skal levere og hente barn begge steder, får det også enklere. Det er Ingen ras- eller flomfare. Ulempen er at tomta er privat og har dårlige solforhold i desember og januar. Tomta i Steinmogutu har mange av de samme fordelene og ulempene som «Gartnerløkka». Tomta ligger litt lenger unna sentrum og skole, men det er ingen problemer å gå. På sikt kan ei gangbru over elva bli en trafikksikker og miljøvennlig vei til sentrum som også andre innbyggere kan ha fordel av mht. turmuligheter langs elva, men dette er en fordyrende faktor. De to tomtene på østsida har fordelen med sol hele året. Begge er privat eid. Tomta ved Defa har fordelen at den kan ses i sammenheng med Friskussen barnehage (felles styrer, felles parkering, felles bruk av personalet osv.). Ulemper kan være støy, både fra jernbane og vei, tomta ligger midt i mellom. Det må antagelig settes opp støygjerde mot jernbanen - også av sikkerhetsmessige hensyn, jf. Forskrift om miljørettet helsevern. I tillegg mangler det gangveg et lite stykke. Tomtene ved Konglevegen har forholdsvis lang vei til turområde, ca. 1 km. Her er det til gjengjeld gangveg fra sentrum og mer skjerming fra trafikkstøy og støv. Den kommunale tomta ved Sollys er også godt egnet med tanke på bruk at utelekeplassen til avd. Høva, samt at tomta er sentrumsnær. Problemet der er at tomta er rasutsatt (i følge kart fra NVE) og at en dermed skal unngå nybygging i slike områder. 6

7 Hvis man skal bygge ny barnehage, er det viktig å fordele tilbudet på begge sider av elva. Hvis både avd. Høva og Rukkedalen legges ned midlertidig eller permanent, er det en fordel at den nye barnehagen ligger på sentrumssida. Samtidig kan tomteprisen på sentrumssida være noe høyere enn på østsida. En utvidelse i Briskebyen er utredet tidligere og var beregnet å dekke behovet på nåværende tidspunkt. Der har adkomst og parkering vært det største problemet. Teknisk enhet har lagt fram to alternative forslag til løsning på adkomst. Det ene går ut på å utvide den nåværende veien opp til barnehagen, mens det andre er å lage ny vei fra Vassfarveien og på oversida av barnehagen. Den sistnevnte løsningen blir veldig dyr, se vedlegg fra Teknisk. Det må også opplyses om at den eksisterende Briskebyen barnehagen ligger i et rasutsatt område ifølge nye beregninger fra NVE. Dette ble oversett i forbindelse med utredning av utvidelse siden området for utbygging/utvidelse ligger utenfor det rasutsatte området. Omgjøring av kommunale bygg Omgjøring av kommunale bygg vil bli en mer omfattende og vanskelig prosess, både med tanke på at virksomheter i byggene må legges til en annen plass, men også omgjøring av byggene til barnehagedrift. Helse og sosialsenteret: Utelekeplassen ved Helse- og sosialsenteret er lite egnet til barnehagedrift på grunn beliggenheten nær en trafikkert vei, (trafikkstøy og støv). Det er dessuten litt lenger unna egnet tur-områder. Til gjengjeld er det sentrumsnært og lett tilgjengelig for gående. Bygget er for stort, men vil likevel måtte påkostes en del i oppussing og endringer for å være egnet som barnehage. I tillegg vil underetasjen være lite egnet pga. lysforhold. Tannlegebygget er for lite. Det må både bygges om og bygges på, samt at kommunal utleiebolig må rives. I tillegg taper man leieinntekter fra eksisterende leietakere og kommunale funksjoner som kommunetannlege + hovedtillitsvalgt må skaffes andre lokaler. Adkomst til og parkering ved tannlegebygget har «historisk» vært uheldig med mange klager på stor trafikk ved skolens område/beiavegen. Trafikksikkerheten er dermed ikke god nok. Beliggenheten er fin med nær tilknytning til skolens områder. Konklusjon: Administrasjonen tilrår å bygge en ny 3-avdelingsbarnehage som er stor nok i areal til å kunne ta imot flere enn 18 barn per avdeling, dvs. 3 og 1/3 avdeling. Dette medfører en netto utgift hvis ikke Rukkedalen barnehage samtidig innstiller driften. Alternativt tilrås det å bygge en 4 og 1/3 avdeling som gir større fleksibilitet med hensyn til endringer i barnetall. Dette alternativet gir også større innsparing i personalet og mer effektiv drift dersom forutsetningene til alternativ D er til stede (se under økonomiske konsekvenser). 7

8 En utvidelse av eksisterende Briskebyen barnehage med 2 og 1/3 avdeling dekker dagens behov, og man reduserer antall barnehagebygg i Nes kommune. Dette alternativet gir størst innsparing på drift dersom Rukkedalen må innstille driften. Problemet er at den eksisterende barnehagen ligger i et rasutsatt område og at man bør unngå nybygg i slike områder, jf. tomta ved Sollys. Ut fra faglige vurderinger peker «Gartnertomta» seg ut som det beste tomtealternativet ved bygging av ny barnehage. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg til sak 8

9 2/15 Årsrapport Enhet barnehage Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 210 Saksbehandler: Else Skogen Tandberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 Saken avgjøres av: Oppvekst,-skole- og kulturutvalget Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet barnehage tilbyr barnehageplasser til alle barn som bor i Nes kommune under opplæringspliktig alder. Nes kommune har for tiden 4 kommunale barnehager, fordelt på 6 bygg, med til sammen 9 avdelinger. Tre av avdelingene gir tilbud til barn fra 0 3 år, to avdelinger til barn fra 3-5 år, og 4 avdelinger til barn fra 0-5år. Enhet barnehage skal også gi tilbud og prioritere barn med funksjonshemninger Overordna mål Gi tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. Barn som søkte barnehageplass fra januar 2014 fikk dessverre avslag på søknaden og måtte vente med å få plass til høsten Ved opptaket i mars fikk alle som søkte plass. I tillegg ble det tildelt 4 plasser til Nesbyen mottak. Etter opptaket var det fortsatt ledige plasser i Friskussen og Rukkedalen barnehager. Målet delvis nådd. Gi et pedagogisk forsvarlig tilbud Personalet har jobbet bevisst og målrettet. De fleste planer er gjennomført, og opplegg og aktiviteter blir kontinuerlig evaluert og justert til det bedre. Alle barnehagene har styrer, og det har vært utdannede pedagogiske ledere i alle avdelinger bortsett fra avd. Høva og avd. Tøllemo. Der har det vært nødvendig å ansette ped.leder på dispensasjon pga. utdanning og/eller svangerskap. Flere av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å kjøpe logopedtjenester utenfra siden mange barn strever med ulike språkproblemer. Ansatte som gir omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger Barnehagene har utarbeidet egne årsplaner i tillegg til «Felles årsplan» for enheten. Disse tar utgangpunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanene er også i år utarbeidet som kalendere slik at de forhåpentligvis blir mer brukt og lest av foreldrene. 9

10 Barna har fått utfordringer og opplevelser/erfaringer ut fra alder og modenhet, og det har vært egne opplegg for de ulike aldersgruppene. Personalet har arbeidet spesielt med overgangen fra barnehage til skole, siden dette har vært et satsingsområde i «Felles løft for tidlig innsats». Satsingsområder Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes Alle barnehagene har gode rutiner som er lagt inn i kommunens kvalitetssystem. Disse rutinene blir revidert hvert år. Det er foretatt internkontroll av alle barnehagene. Foreldrene er fornøyd med barnehagene, og det foreligger ingen klager. Vaktmesterordningen fungerer veldig bra. Friskussen barnehage har fått en oppgradering av inngangsparti, samt kunstgress foran barnehagen. Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning også ved sykefravær Bemanningen dette året har vært tilfredsstillende. Bemanningsnormen i Nes er 6 (3 under 3) barn per voksen, og dette er et minimum for å kunne gi hvert enkelt barn den oppfølging og omsorg det har krav på. Det er viktig at barnehagene får sette inn vikar ved sykdom og ferieavvikling for å kunne ivareta alle barna og drive en pedagogisk virksomhet. Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet. Det er utarbeidet opplæringsplaner og gjennomført kurs for alle yrkesgrupper innen enheten. Alle har også fått mulighet til å delta i nettverk på tvers av barnehagene. Prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har i år blitt gjennomført med en samling, og temaet har også denne gangen vært «Overgang fra barnehage til skole» Dette prosjektet har ført til tettere og bedre samarbeid, spesielt med skolen, men også med andre instanser som helsestasjon og PPT. I 2014 ble det startet et nytt opplæringstilbud for barnehagene i Hallingdal som blir kalt KUPP (Kompetanseutvikling av pedagogiske prosesser) med en 3-dagerssamling i året. Temaet har vært barnehagens psykososiale miljø med vekt på forebygging av mobbing. I etterkant har barnehagene jobbet målbevisst, og alle ansatte er delaktige. Utrede behovet for flere barnehageplasser i Nes kommune Enheten har utredet behovet for flere barnehageplasser og lagt fram mulige løsninger for framtidig barnehagestruktur. Kommunestyret har bevilget penger i 2015 og 2016 til en utvidet eller ny barnehage. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2014 Resultat 2014 Brukertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (2013) 5,0 5,0 Ingen måling Sykefravær 3,6 % (2013) > 5 % 9,6% Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (2013) 4,6 5,0 Ingen måling 10

11 Kommentarer: Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet blir foretatt 2.hvert år. Undersøkelser skal gjennomføres i Sykefraværet er høyere enn målsettingen. Dette kommer bl.a. av langvarig sykefravær for noen få ansatte. Økonomi (i hele tusen ) Gr. Konto Regnskap i år Årsbudsjett Avvik for året Regnskap 2013 Alle Brukerbetaling Andre salgs - og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Regnskapet balanserer med budsjettet, selv om ikke alle postene går i balanse. Forklaring til noen av postene. 1. Brukerbetalingen er mindre enn budsjettert. Dette kommer bl.a. av ledig kapasitet i høst. 2. Andre salgs- og leieinntekter er kostpenger fra foreldrene. 3. Overføringer med krav til motytelse: I tillegg til syke- og svangerskapsrefusjon, er det også refusjon fra andre kommuner som må sees i sammenheng med pkt. 12. Her ligger også tilskudd for lærlingeordningen, opplæringsmidler fra Fylkesmannen, refusjon for prøvenemds arbeid for Enhetsleder, samt mva-kompensasjon 5. Under andre statlige overføringer ligger tilskudd for mottaksbarn, samt tilskudd for språkopplæring for flerspråklige. 13. Dette er utgifter til leie av Rukkedalen barnehagen. Det var også budsjettert med midler til spes.ped.utgifter, men disse utgiftene er ført på lønn (pkt.10) 12. Grunnen til økningen på denne posten er bl.a. utlegg for regional kursdag for alle Hallingdalskommunene (refundert under pkt. 3), samt kostnad til forprosjekt i Briskebyen barnehage. 14. Overføringer er merverdiavgift som kompenseres i pkt. 3. Rådmannens innstilling: Årsrapport 2014 for enhet barnehage tas til orientering. 11

12 3/15 Årsrapport Nes barneskole Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 210 Saksbehandler: Oddvar Øen Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 Saken avgjøres av: Oppvekst,- skole- og kulturutvalg Dokument i saken: ÅRSRAPPORT NES BARNESKOLE 2014 Tjenestebeskrivelse og organisering Enheten har ansvar for grunnskoleopplæring fra 1. til 7.trinn. Skolen ledes av en rektor/enhetsleder og har 2 avdelinger (1.-4. og 5.-7). Disse ledes av inspektører/avdelingsledere (fordi vi har to avdelinger, har vi delt den ene inspektørstillingen barneskolen hadde før). Skolen har 30 lærere (inkl. skolelederne) og 11 assistenter. Skoleåret 2014/2015 er det ca. 235 elever ved skolen. Overordna mål fra virksomhetsplanen 2014 Gi tilbud om grunnskoleundervisning 1.-7.trinn I samfunnsdelen av ny kommuneplan under «Barn og unges interesser» er det satt opp noen målsettinger med særlig betydning for barneskolen (vedtatt høst 12): Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt læremiljø Strategier for å nå disse målene kan bl.a. være: Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø Ha god standard på skolebygg Satsingsområder Organisasjonsutvikling Undervisningsrettede tiltak: Vi fortsetter med: ART (sinnemestring), utvikle den nye it s learning (vår læringsplattform), tverrfaglig samarbeid med PPT, BUP, BV. Vi har i tillegg samarbeid med skolens helsesøster (som i utgangspunktet har fast tid på skolen). Omorganisering/ nedskjæring gjorde at helsesøster i noe mindre grad kunne være 12

13 på skolen høsten Dette er fra barneskolens side en uønsket og lite heldig utvikling som vi håper endrer seg i I og med at kommunen ikke har tilsatt logoped, må vi kjøpe tjenester på dette området. Det er ikke fullt ut tilfredsstillende, men dekker et minimumsbehov for våre elever. Utlysning har vært forsøkt, men det har ikke lykkes kommunen å tilsette logoped. Nasjonale prøver høst 2014 Tre mestringsnivåer (3 er best) - antall elever i prosent på hvert nivå i tabellen Område engelsk 17.2% 75.9% 6.9% lesing 13.3% 36.7% 50.0% regning 20.0% 53.3% 26.7% Engelsk skiller seg ut med få elever på mestringsnivå 3. Dette ser vi nærmere på. Spesialundervisning Inneværende skoleår har ca. 8.5 % av elevene på barneskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak (omtrent det samme antall som i fjor) timetallet som brukes utgjør ca. 15 % (13% i fjor) av det som er tildelt barneskolen (ser da bort fra assistenttimene). Skolebygget - innvendig Arbeidet med nytt ventilasjonsanlegg ble sluttført i august Da anlegget ble satt i full drift, ble det oppdaget vond lukt både på kontorene og klasserom. Anlegget ble derfor slått av og det gikk en del uker før deler ble byttet ut. Det er også seinere byttet filtre. Det er håp om at dette nå blir bra vi ser det an framover. En annen ulempe er at det fordeles matlukt fra kjøkkenet til andre steder i bygget noe som ikke var et problem før. Vi har sagt fra til teknisk om dette også. Uteområdet Kommunes gave til skolen i anledning 50års jubileet (en huske) er satt opp. En hinderbane som elevrådet har kjøpt inn, ble ikke montert. Planen er at dette blir gjort våren 2015 muligens med bistand fra skolens FAU (dugnad). Medarbeiderutvikling/kompetanseplan IKT Skolen har kjøpt inn elektroniske tavler til 1., 2. og 3.trinn. Lærerne på disse trinnene skoleres (sammen med lærere fra ungdomsskolen) av en høyskole. Kommunen bekoster denne opplæringen. Det er bra og nødvendig for at vi skal få et godt utbytte av innkjøpet. Det er avsatt midler til innkjøp av 4 nye tavler i 2015 (til 4. og 5.trinn). Felles Løft I desember 2014 ble arbeidet med steg 2 sluttført ved at den kommunale planen for overgang fra barnehage til førsteklasse ble lagt fram for OSK. Det som gjenstår er 13

14 å lage en sluttrapport for prosjektet (gjøres vår 2015). Høsten 2015 starter et nytt prosjekt (ledet av Statped Sørøst) som kalles Felles løft steg 3. Dette omfatter hele barnetrinnet, og det er språkutvikling/språkvansker og leseopplæring som er de aktuelle områdene. Steg 3 avsluttes i løpet av Alle skolene i dalen vil arbeide med de samme temaene og ha felles skolering av de ansatte. Vurdering for læring Høsten 2014 hadde barneskolen tilsyn fra Fylkesmannen på læreplaner/ elevvurdering. I november kom rapporten. Der ber Fylkesmannen om at skolen utarbeider nye læreplaner i 3 utvalgte fag og at skolen utarbeider skriftlige vurderingsrutiner. Dette arbeidet er skolen i gang med, og har frist til midten av februar med å sende inn endringene. Arbeidsmiljø Sykefravær Totalt sykefravær lå i 2014 på 4.9 % - et noe høyere tall enn vi har hatt de siste årene. Vi kan ikke se at denne økningen er begrunnet i forhold på arbeidsplassen. Økonomistyring Skolen har fulgt opp økonomistyringen med de nødvendige rapporter Samarbeid Skolen har i tillegg til samarbeidet med barnehagene (om skolestarten jfr. overgangsplanen), ungdomsskolen (overgang til 8.trinn) også hatt tverrfaglige møter med barnevern, PPT og helsesøster. Dette kommer i tillegg til mange ansvarsgruppemøter rundt enkeltelever sammen med foreldre/ foresatte og PPT. I tillegg har rektor møtt på de kommunale ledermøtene og regionale nettverk/ledersamlinger (sammen med avdelingslederne). Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2014 Resultat 2014 Sosial trivsel (skala fra 1 6) Elevunders. 7.trinn Sykefravær 2.3 < Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) *Nes kommune gjennomførte ikke medarbeiderundersøkelse i 2014 Økonomi (foreløpige tall for regnskap 2014) Konto Regnskap Budsjett(revidert) Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter Varer og tjenester Sosial utgifter Kjøp av tjenester

15 Overføring uten motytelse Avskrivinger Salgsinntekter Overføringsinntekter Andre statlige overføringer Andre salgs- og leieinntekter T o t a l t Med stram økonomistyring og større inntekter, fikk vi et meget godt resultat. Innkjøpsstoppen trakk også resultatet i samme retning. Rådmannens innstilling: Årsrapport 2014 for Nes barneskole tas til orientering Underskrift Oddvar Øen (rektor/enhetsleder) 15

16 4/15 Årsrapport Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 210 Saksbehandler: Petter Knudsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 Saken avgjøres av: Oppvekst-skole- og kulturutvalget Tjenestebeskrivelse og organisering Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova og gjeldende læreplaner L-06. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 6-19 år. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Overordna mål Nes ungdomsskole skal: være en skole der elevene lærer for livet gi den enkelte elev opplæring tilpasset evner og forutsetninger, samt individuell elevvurdering gi elevene fysiske og intellektuelle utfordringer og legger vekt på det faglige læringsutbyttet til elevene være en skole som samarbeider godt med den enkelte elevs foreldre/foresatte være en inkluderende skole preget av trygghet og trivsel der elevene tar medansvar for egen utvikling og for fellesskapet Skolemiljøet preges av «en god tone» mellom alle som tilbringer dagene på skolen. Ulike undersøkelser peker også i samme retning og ungdomsskolen har hatt et godt læringsmiljø. Vi har etablert valgfag på alle trinn. Det betyr at skoleuka er utvidet med en undervisningstime for hver klasse (31 undervisningstimer per uke). Skolens ansatte legger stor vekt på at vi utdanner «hele mennesket». Stikkord for det arbeidet er å skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev, samt at vi har skoleekskursjoner, alternative opplegg og alternative dager. Alt i alt har det vært et godt skoleår på Nes ungdomsskole. 16

17 Nes og Flå kulturskole skal: tilby opplæring innen o sang, klaver, messing og treblås o slagverk, gitar og band o samspill og korps o jazz- og klassisk dans o Musikk for alle organisere kulturskolen slik at ansatte og elever opplever et godt faglig miljø med utviklingsmuligheter. aktiv innsats for å rekruttere og ta vare på kvalifiserte lærere undervisningen har høy kvalitet o gi lærere årlige etterutdanningstilbud o tilstrekkelig utstyr Kulturskolen har i høsthalvåret hatt 244 elevplasser og en venteliste på 15. To av lærerne på kulturskolen sluttet i sine stillinger før skolestart i høst. Vi er svært fornøyd med at vi fikk ansatt nye slik at driften av kulturskolen fortsatt har et høyt nivå. Kulturskolen har lagt bak seg et godt skoleår. Satsingsområder og virksomhetsplan Enheten skal ha et godt arbeidsmiljø Kompetanseutvikling Vi har ikke målt arbeidsmiljøet med noen undersøkelser i En har inntrykk av et godt arbeidsmiljø og vi jobber aktivt for et godt miljø med blant annet ulike trivselstiltak og delegering. Enheten har et lavt sykefravær, som kan være en indikator for arbeidsmiljøet. Enheten er svært fornøyd med at Kommunestyret i Nes har bevilget midler til oppussing av skolen. Det fysiske miljøet vil bli bedre med nytt ventilasjonsanlegg og fornying av arbeidsplassene og garderobeforholdene til de ansatte Vi vil få en tidsriktig bygning både for elever og ansatte. Nes Folkebad har også fått på plass bedre rensing av vannet i bassenget og fornyelse av badstuen. Det var viktig for badet å få bedre vannkvalitet slik at driften ble forsvarlig. Pedagogene på skolen har deltatt på ungdomstrinn i utvikling fra sentralt hold. Skolens ansatte har spesielt fått økt sin kompetanse innenfor vurderingsarbeidet (vurdering for læring) og klasseledelse, med vekt på bedre læringsutbytte for elevene. I samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold har vi satt i gang et undervisningsprosjekt innenfor lesing av fagtekster. Det er også en nasjonal satsing på lesing som grunnleggende ferdighet. Det betyr med andre ord at elevene skal bli flinkere til å forstå hva de leser. Enheten er godt fornøyd med hva som er oppnådd innenfor måla og tiltakene som er beskrevet i virksomhetsplanen. Styringsmål Enheten hadde et sykefravær på 1,5 % i Resultatene på nasjonale prøver og eksamen ble bedre enn landsgjennomsnittet, viser til tilstandsrapporten for grunnskolen senere i år. 17

18 Økonomi: Grp. konto Ansvar Regnskap Budsjett inkl. Forbruksprosent endringregnskap ALLE Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivinger Regnskapet gir en forbruksprosent på 107. Grunnen til overforbruket skyldes manglende overføringer. Det uteble overføringer fra andre kommuner fordi gjestelver flyttet og de fikk innvilget mindre hjelpetiltak enn antatt. Refusjon på utgifter til undervisning av elever fra Nesbyen mottak er inntektsført på en annen enhet. Statens tilskudd til ungdomstrinn i utvikling ble regnskapsført i En var også litt for optimistisk i budsjetteringa ved at en la til grunn tallene fra refusjoner i regnskapet fra Innkjøpsstoppen gir et utslag i et mindre forbruk på innkjøp budsjettet er justert til et forsvarlig og realistisk budsjett. Rådmannens innstilling: Årsrapport 2014 for Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole tas til orientering. 18

19 5/15 Årsrapport enhet kultur Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 210 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 Saken avgjøres av: Oppvekst,- skole- og kulturutvalget. Tjenestebeskrivelse og organisering Kulturleder er øverste leder i kulturenheten og er direkte underlagt rådmann. Følgende områder hører inn under kulturenheten: Kulturhus/kino, kulturarrangement, bibliotek, tiltak for ungdom, kulturminner (til en viss grad), støtte til frivillige/organisasjoner, idrett. Bygninger: Mortensløkka ungdomhus, Sorenskrivergården, Kulturhuset Banken. Lag og foreninger får tilbud om hjelp med søknader o.a., samt noe bistand til arrangement i kulturhuset, Sorenskrivergården og Mortensløkka ungdomshus. Det skal gis ukentlig tilbud om junior-/ungdomsklubb i Nesbyen. Barn/unge skal gis orientering om/medvirkning i kommunale beslutninger gjennom Barn- og unges kommunestyre (BUK). Det skal gis et oppdatert filmtilbud på Nes kino. Kulturhuset Banken. Kulturhuset leies ut til private arrangører (lag/foreninger, private, band/artister, bedrifter o.a.) Sorenskrivergården leies ut til selskaper og kulturarrangement. Mortensløkka ungdomshus leies ut til selskap/arrangement for barn og ungdom. Nes folkebibliotek skal gi et oppdatert bibliotektilbud, hvori opptatt nye elektroniske medier. Overordna mål Bred satsing på kultur. Innenfor de relativt begrensede budsjettrammene får kommunen til en god del aktiviteter/arrangement. Det frivillige (lag/foreninger, privatpersoner) har høyt aktivitetsnivå og er motoren i kulturlivet i Nes. Det var en rekke arrangement gjennom året og det er mange forskjellige egenaktiviteter man kunne være med på (i hovedsak hos lag/foreninger, frivilligsentralen og Buskerudmuseene tidl. Hallingdal museum). Åpne arrangement innen sjangerne dans, teater og musikal er fortsatt en mangelvare. Idretten drives godt og har mange aktive medlemmer. I 2014 ble «Strategisk plan for kultursektoren » utarbeidet og lagt frem for politisk behandling i OSK. Barn og unge skal ha et variert og tilpasset fritidstilbud. Til en viss grad har en lykkes med å gi ungdom varierte tilbud: F.eks. idrett, ungdoms- /juniorklubb, musikkverksted, 4H, kino, korps, friluftsmuligheter, sykkelbane, kulturskole, arrangement på Hallingdal museum (nå Buskerudmuseene), til en viss 19

20 grad biblioteket (barn). Det var likevel behov for et enda bredere spekter av aktiviteter: Ungdommens kulturmønstring, kurs for ungdom innen kulturfeltet (musikk/foto/dans/maling/drama), cafe for eldre ungdommer, adrenalinaktiviteter (f.eks. motorcross, paintball, klatring, skatepark), interkommunale ungdomsarrangement (diskotek, turer, konkurranser), utvidet åpningstid på ungdomsklubben. Nesbyen skal være et knutepunkt for arrangementer og festivaler, og derved møteplass for handels- og næringsliv, idrettsaktiviteter og kulturelle opplevelser. Til å være et såpass lite tettsted har Nesbyen mange festivaler/arrangement: Hallingmarken, Festspillene i Nesbyen, Kjerringtorget, Gubbetorget, nyttårskonsert, en del konserter på «På hjørnet», hesteutstilling, Rockabilly Rumble, Van-treff, noen kirkekonserter, skolene har konserter/teater/dans/utstillinger. Det har også vært noen utstillinger (Galleri Nystugu og Sorenskrivergården). Likevel er det et stykke igjen før Nesbyen kan sies å være et knutepunkt. Idretten er det fritidstilbudet flest benytter seg av. Idretten har fått en spennende tilvekst de senere årene, ved Nesbyen Trail Creew (sykling i bratt og ulendt terreng), som også har arrangert flere større nasjonale konkurranser. Nesbyen IL ivaretar driften av Nesbyen idrettssenter på en tilfredsstillende måte. Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. Dette er et svært ambisiøst mål og det kan være vanskelig å måle om man har oppnådd målsettingen. Administrasjonen har fått signaler fra ungdom om at de savner tilbud og at de neppe vil vende tilbake til kommunen etter utdannelse/jobb andre steder. Scenekunst i form av et åpent tilbud var stort sett fraværende i Nes (se også pkt. over «Bred satsing på kultur»). Skolene har noe av dette gjennom Den kulturelle skolesekken. Satsingsområder Kurs for personalet på Mortensløkka ungdomshus. Skolering i temaer omkring aktivitetstilbud barn/unge og rusmidler. I løpet av de siste årene har det blitt gjennomført kurs om temaet barn/unge konflikthåndtering og drift av ungdomsklubb. Fortsatt mangler det kursing i temaer om rusmisbruk/oppdage symptomer på rusmisbruk. Arbeidsmiljø/fravær: Har lite fravær. Ikke øke dagens nivå. Fraværet er fortsatt meget lavt i kulturenheten. Barn og unges kommunestyre. Målsetting: Minst to møter pr. år og økt budsjettpost. Har hatt 3 møter i Det er sjelden det kommer initiativ fra ungdommene om saker som bør tas opp/drøftes. Nes kino. Det skal gis et oppdatert filmtilbud. Filmtilbudet var redusert i.f.t 2013, grunnet nedskjæringer på budsjettet. Det medførte færre titler/visninger/sjangere (det ble vist mest actionfilm, komedie og barnefilm). Kulturhuset Banken Kulturhuset ble heller ikke så mye brukt i Brukere var: Ungdomsskolen, barneskolen,, Nesbyen Hornmusikklag, kulturskolen, Kjerringtorget, grunnlovsjubileet (3 ganger), pinsemenigheten. Fortsette regionalt samarbeid om tiltak for ungdom. 20

21 Nes arrangerte ikke Ungdommens kulturmønstring sammen med andre kommuner i Det er holdt en del møter i Hallingdal ungdomsråd. Det har vært avholdt «Ekstremdøgn», i regi av Hallingdal Krets, med deltagelse fra Nes, Gol og Ål. Ekstremdøgn er et arrangement hvor deltagerne får en rekke fysiske og psykiske utfordringer i løpet av 24 timer bl.a. er det lite mat og søvn. Delta i kommunalt tverrsektorielt arbeid for forebyggende ungdomsarbeid (bl.a.mot-prosjektet). Vi (kulturleder og helsesøster) er pr midt i det 9. året av MOT-prosjektet i ungdomsskolen (og litt i 7. klasse). MOT-prosjektet er fortsatt tids-/arbeidskrevende i perioder, hvilket gjør at andre arbeidsoppgaver blir nedprioritert. Det har vært et møte i kommunens tverrsektorielle team for Barn- og ungdom, hvor forhold/problemer knyttet til denne aldersgruppen diskuteres. Kulturleder deltok her. Delta i kinosjef-forum og samarbeidsmøter om film/kino/filmtreff. Kulturleder har ikke deltatt på filmtreff og filmfestivalen i Haugesund grunnet nedskjæringer på budsjettet. Rullering/revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunedelplanen ble rullert høsten Kulturprisen. Denne ble tildelt Bjørg Ragna Gullingsrud. Biblioteket. Biblioteket har hatt noe økning i både utlån og antall besøkende i.f.t Utlån har økt med 3,6% og antall besøkende har økt med 1,6%. Det var 16 arrangement på biblioteket i 2014, hvilket vitner om et ganske høyt aktivitetsnivå! Det er fortsatt få ungdommer som bruker biblioteket. For å få tak i denne aldersgruppen må det nok en egen satsing til, jf. Ål kommune, hvor det er en deltidsstilling som har kun barn- og unge som arbeidsfelt. Fortsette regionalt samarbeid med kulturledere. Kulturleder har vært på seks møter med de andre kulturansvarlige i Hallingdalskommunene. Styringsmål Styringsmål Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2014 Sykefravær 0,2 % 0 0,2 % Resultat 2014 Ikke gjennomført undersøkelse Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 4,6 3,8 5 Ikke gjennomført undersøkelse 21

22 Økonomi Ansvar Regnskap Budsjett inkl. Forbruksprosent endringregnskap ALLE , Brukerbetaling , Andre salgs- og leieinntekter , Overføringer med krav til motytelse , Lønnsutgifter , Sosiale utgifter , Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon , Kjøp av tjenester , Overføringer , Avskrivinger , Kommentar økonomi: Det var et overforbruk på kr ,-. Overforbruket skyldes i hovedsak at utgiftene til utgivelse (Flåbok) av bok i Gards- og slektshistorie for Nes og Flå ble større enn beregnet. Inntektene av salg av bok i denne serien tilfalt Flå kommune. Noe av merforbruket skyldes også økte utgifter til filmleie og annonser for Nes kino, samt utgifter på biblioteket (kjøp av bøker/andre media). Rådmannens innstilling: Årsrapport 2014 enhet kultur tas til orientering. 22

23 6/15 Søknad fra Hjørnet live om støtte til kjøp av utstyr Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 2 Formannskapet Saken avgjøres av: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kulturmidler i Nes kommune. Dokument i saken: Søknad fra Hjørnet live, datert Kopi av vedtak fra Musikkutstyrsordningen. Vedtekter for Hjørnet live. Pristilbud lyd-/lysutstyr. Søknad fra Hjørnet live til musikkutstyrsordningen. Saksopplysninger: Hjørnet live ble stiftet og er registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. Hjørnet live har som formål å gi publikum i Hallingdal store musikkopplevelser ved å arrangere konserter med profesjonelle artister, først og fremt på scenen til utestedet PÅ HJØRNET, NESBYEN. Følgende gjengis fra Hjørnet Live sin søknad: «Det stilles store krav til lyd på dagens konserter. Hjørnet Live kjøpte et brukt lydanlegg når vi startet opp i Toppartistene i Norge stiller krav til lydanlegg i dag. De ønsker topp kvalitet på produktet de leverer. Vi ser behovet for å fornye lydanlegget. Vi ønsker også i denne sammenhengen å kjøpe noe lys som vi ikke har i dag. Med et riktig lysanlegg vil artistene og publikum få en mye bedre opplevelse av konserten. Hjørnet Live har søkt Norsk Musikkutstyrsordningen om støtte til anskaffelse av utstyr kr inkl. moms. Vi har fått innvilget denne søknaden, og vi er storfornøyde med det. Dette er et anlegg av ypperste kvalitet. Anlegget kan benyttes til flere aktiviteter i kommunen gjennom hele året. Med dette anlegget kan flere av Nes kommunes arrangementer også slippe å leie inn lydanlegg for flere tusen kroner hver gang. 23

24 Vi håper Nes Kommune ser muligheten og behovet i å bli med på å dekke noe av egenandelen som Hjørnet Live må betale ,-. Hele kulturlivet i Nes håper denne muligheten lar seg gjennomføre, men da må flere hjelpe oss til å oppnå dette målet. Det gamle lydanlegget som Hjørnet Live har i dag, kan Nes kommune overta (verdi ,-), for bruk der dere måtte ønske det.» Hjørnet Live søker Nes Kommune om støtte til inndekking av egenandel ,-. Vurdering: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget har kr ,- til rådighet for 2015 for støtte til lag og foreninger, jf. vedtak i kommunestyret i sak 71/14 Årsbudsjett 2015: «Prosjektstøtte til lag og foreninger kr ,- avsettes til konto til utvalgets disposisjon, som tilskuddsmidler lag og foreninger kan søke støtte fra». Søknaden er ikke relevant for støtte i forhold til retningslinjene. Imidlertid vurderer administrasjonen det som fornuftig å gjøre et unntak i dette tilfellet, da kjøp av lys- og lydutstyr vil kunne genere mer aktivitet/enda flere arrangement med bedre lyd- og lys opplevelse for artister/band og publikum. Nytt utstyr vil gjøre det lettere å få avtale med de artistene/bandene Hjørnet Live vil ha konsert med. Dette kommer det musikkinteresserte publikum til gode. Som en bonus vil Nes kommune gratis få overta Hjørnet Live sitt nåværende lydutstyr. Lydanlegget kan oppbevares i Kulturhuset Banken og brukes der (og andre steder i Nes) ved konserter. Det vil lette situasjon, både økonomisk og praktisk, for de av kulturhusets brukere som trenger lydanlegg til sine arrangement. Flere arrangement vil kunne bli lagt til kulturhuset. Administrasjonen er positiv til å støtte Hjørnet Live. Imidlertid er OSK sitt budsjett såpass begrenset at en ikke kan bevilge det beløpet som søker ber om, kr ,-. Saken sendes derfor videre til formannskapet, med anmodning om at formannskapet vurderer ytterligere bevilgning, slik at kommunens totale støtte blir kr ,-. Rådmannens innstilling: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget bevilger kr ,- til Hjørnet Live. Beløpet øremerkes til kjøp av lyd- og lysutstyr, som beskrevet i Hjørnet Live sin søknad m/vedlegg, datert , kr ,- belastes konto Bevilget beløp utbetales når dokumentasjon på kjøp av ovennevnte lyd-/lysutstyr er forelagt administrasjonen. Det forutsettes at Hjørnet Live overdrar vederlagsfritt sitt nåværende lydanlegg til Nes kommune. Saken oversendes formannskapet for vurdering av ytterligere bevilgning til Hjørnet Live sitt prosjekt med kjøp av lyd-/lysutstyr. Vedlegg til sak 24

25 7/15 Søknad om støtte til Nyttårskonsert i Nesbyen Nesbyen hornmusikklag Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 223 C00 Saksbehandler: Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /15 Saken avgjøres av: Oppvekst,- skole- og kulturutvalget. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kulturmidler i Nes kommune. Dokument i saken: Søknad fra Nesbyen Hornmusikklag v/magne Fremo, datert Saksopplysninger: Nesbyen Hornmusikklag hadde to nyttårskonserter i Kulturhuset Banken søndag 25. januar. Følgende gjengis fra søknaden: «Dette året har Nesbyen hornmusikklag satset stort og hentet Jens Wendelboe fra New York. Han skal spille egenkomponert musikk med korpset, være solist og vi skal ha med profesjonelt komp. Jens er en av verdens ledende musikere innen sitt felt og spiller f. eks med grupper som Blood, Sweat and Tears, Donna Summer etc. Han er dommer for NRK i storbandgenren i programmet Skjebnekamp. Vi har med 15 musikanter fra hele Buskerud og profesjonelle fra Forsvarets Stabsmusikk og vi tillater oss derfor å søke om støtte. Vi er avhengig av offentlig støtte på grunn av stort underskudd! Håper at vi får positiv behandling av søknaden». Hornmusikklaget har også sendt søknad om støtte til Nore og Uvdal kommune og Buskerud musikkråd. Konsertene fikk et samlet underskudd på kr ,-. Det ble solgt 244 billetter totalt. Vurdering: Nesbyen Hornmusikklag satset friskt i år og arrangerte to fine nyttårskonserter. Konsertene var av høy kunstnerisk kvalitet og ga publikum en flott opplevelse. Honnør til 25

26 Hornmusikklaget for at de tør å satse, med innleide solister/band og stjernetrombonisten Jens Wendelboe. Dessverre var det ikke utsolgt på noen av konsertene. Denne storsatsing er kostbar og hornmusikken må ha beregnet underskudd på konsertene, for selv med to utsolgte hus ville ikke inntektene ha dekket utgiftene. Administrasjonen forutsetter dermed at søker har beregnet å dekke noe av underskuddet selv. Hornmusikken fortjener støtte for at de stadig fornyer seg og stiller med nye solister og spennende repertoar, til glede for publikum. Nyttårskonserten er en årlig begivenhet og en tradisjon administrasjon håper blir videreført. Administrasjonen er positiv til at det bevilges økonomisk støtte til årets nyttårskonsert. Rådmannens innstilling: Søknad fra Nesbyen Hornmusikklag om støtte til nyttårskonsertene 2015 imøtekommes med kr ,-. Kr ,- belastes konto Vedlegg til sak 26

27 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/15 15/ Virksomhetsplan enhet barnehage 2/15 15/ Virksomhetsplan for Nes kommune enhet barneskole 3/15 15/ Virksomhetsplan Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole 4/15 15/ Virksomhetsplan enhet kultur /15 15/ Økonomirapport oppvekst, skole og kultur januar