Miljøvedtaksregister. Øyvind Bonesrønning Nasjonalparkforvaltersamling, Røros

Transkript

1 Miljøvedtaksregister Øyvind Bonesrønning Nasjonalparkforvaltersamling, Røros

2 Rett til miljøinformasjon Grunnloven 110 b Miljøinformasjonsloven Registeret vil bidra til å oppfylle det offentliges plikt til å ha og tilgjengeliggjøre miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven (Backer)

3 Naturmangfoldloven 68 Kongen kan gi forskrift om opprettelse av et miljøvedtaksregister og plikt til å føre inn vedtak i registeret. Registeret skal bl.a. omfatte vedtak etter: 24 femte ledd (dispensasjoner forskrift PA) 34 første ledd (verneforskrifter) 45 første og annet ledd (forskrifter midlertidig vern) 48 første ledd (disp. fra vernevedtak) 56 første ledd første punktum (inngrep i UN) Fremmede treslag? Fremmede organismer? Andre?

4 DNs forslag om innhold i Miljøvedtaksregister Enkeltvedtak og klagevedtak i verneområder, prioriterte arter og utvalgte naturtyper Vedtak om opprettelse av verneområder, prioriterte arter og utvalgte naturtyper (dvs. forskrifter og kart) Avtaler om bruk av økologiske funksjonsområder Kartfestet og visse opplysninger om enkeltvedtak/avtaler

5 Registrering Forskrift med plikt til å registrere vedtak/avtaler Enkeltvedtak/avtaler registreres av den som har fattet vedtaket som et ledd i saksbehandlingen tidsfrist for publisering fastsettes i forskrift Vedtak lastes opp i fulltekst, kjerneinformasjon knyttet til vedtak registreres. De fleste vedtak knyttes til et geografisk punkt. Unntatt offentlighet sak, vedtak, hjemmel og tiltak registreres, med vedtaket lastes ikke opp

6 Innsyn Allmenheten, media og organisasjoner Gir bl.a. grunnlag for klage på enkeltvedtak Oversikt over forvaltningspraksis er nyttig for forvaltningen gode eksempel for andre saksbehandlere, nyttig for vurdering av samlet belastning Grunnlag for søk/statistikk Lokalt/regionalt/nasjonalt Utvalgte forekomster/verneområder/ kategorier av områder Type vedtak/alle vedtak Erstatter utvalgte rapporteringskanaler!

7 Generelt Skal bygges som en webapplikasjon. Skal bygges med åpen API, som bl.a. innebærer mulighet for å arbeide med data fra en annen programvare. Forutsetter at leverandør av annen programvare bygger dette inn i sitt produkt. Alle brukere går inn på samme sted, de som skal legge inn data må logge seg inn. Skal bygges innenfor teknologiske rammer som gis av DN Fagansvarlig seksjon er nasjonalparkseksjonen.

8 Hva skal registreres?

9 Brukere av systemet To hovedgrupper av brukere: Innsynsbrukere, herunder særlig allmennheten, frivillige organisasjoner og media Innloggingsbrukere, herunder DN, sektormyndigheter, fylkesmannen, kommunen og verneområdestyrer Potensielt stort antall brukere, dette krever et brukervennlig og mest mulig selvforklarende opplegg. Innloggingsbrukere: Personlige brukere Navn, e-post, etat, telefonnummer Tilgangsstyring gjennom geografi og vedtakstype Eget opplegg for å administrere brukere og tilganger

10 Innlegging av data Regel: Det man ønsker å få ut av systemet, må legges inn eller logges automatisk av systemet. Registrering av sak, deretter vedtak. Begrepet «sak» er overordnet «vedtak»; en sak kan ha mange vedtak. Saken skal ha en geografisk referanse. Dette angis ved et representasjonspunkt når det passer, eller ved at det geografiske virkeområdet angis (fylker/kommuner). Systemet skal ta vare på alle endringer (Historikk). Data som legges inn publiseres direkte. Alle med riktig tilgang bør kunne endre på data; saker eller vedtak «eies» ikke av enkeltpersoner.

11 Data ut Søk mot egenskaper, f.eks. vedtakstype eller tiltakstype. Søkeresultat i form av treffliste som viser alle saker/vedtak som oppfyller kriteriene for søket. Eksportere data fra systemet, f.eks. til regneark. Kartreferanse gis i form av koordinat. Søk i kartgrensesnitt, f.eks. dra en polygon i kartet og få opp treffliste. Abonnementsordning for innsynsbrukere, der man kan legge igjen navn og adresse og få beskjed om at nye saker eller vedtak er lagt inn.

12 Kartklient Enkel kartklient for å registrere saker. Kartklienten kan også brukes som innsynsverktøy. Kartet må som et minimum vise de områdetypene som er aktuelle som bakgrunn for å registrere sakene (verneområder, utvalgte naturtyper m.m.). Kartdataforvaltningen er meget enkel fordi bare punkt benyttes. Et punkt er kun en koordinat. Hvor mye funksjonalitet som skal legges inn i kartklienten er et drøftingsspørsmål.

13 Høring sommer/høst 2012 Totalt 65 høringsuttalelser Ingen Positiv Negativ Nøyt. merkn Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Nasjonalparkstyret for Lomsdal-Visten Midtre Nordland nasjonalparkstyre Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre Øvre Pasvik nasjonalparkstyre

14 Hva nå? Kravspec og anskaffelse! DN/MD avklarer hvilke vedtak som skal inn i første omgang