Verdens navle i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens navle i Norge"

Transkript

1 innovasjon & næringsliv Nr. 2 Juni årgang Opplag Akershus Hedmark Indre Østfold Oppland Oslo Nord Ringerike Verdens navle i Norge GARDERMOEN 2040 De som kjempet for at Norges hovedflyplass skulle plasseres på Gardermoen, har fått oppleve store, positive ringvirkninger. Gardermoen er i dag et nav for all flytrafikk, og har meget stor betydning for de andre regionene i Norge, fra Lindesnes til Nordkapp. Visjonen for den strategiske utviklingsplanen er at Gardermoen skal være viktigst for Norge, og hovedmålet er at flyplassen skal bidra positivt til regionens utvikling, være et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu for verden. Det handler denne avisen om tvers igjennom. Ill: NHO n Næringsutvikling n Kompetanse n Regionalt samarbeid n Flyplassen n Rammebetingelser n Samferdsel n Nettverk/samarbeid n Lokalt n Regionalt n Nasjonalt n Globalt

2 2 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 3 Leder Regional utvikling i nasjonalt perspektiv De som kjempet for at Norges hovedflyplass skulle plasseres på Gardermoen, har fått oppleve store, positive ringvirkninger i et område som tidligere var preget av nærings- og befolkningsmessig stagnasjon og tilbakegang. Hovedflyplassen skulle være Norges sentrale knutepunkt for innenlands og utenlands lufttrafikk, i et langsiktig perspektiv. Gardermoen er i dag navet for all flytrafikk, og har meget stor betydning for de andre regionene i Norge, fra Lindesnes til Nordkapp. Med sine store avstander og spredte bosetting er Norge et meget utfordrende land å skape en god luftfartsstruktur i, og stort volum og høye frekvenser til/fra samme flyplass er avgjørende for en effektiv og økonomisk drift for flyselskapene. Dette har gjort at bl.a. SAS Braathens har valgt Gardermoen som sitt hovedknutepunkt for rutenettet innenlands og hovedtrafikken til og fra Europa. Prosjektarbeidet med fylkesdelplan Gardermoen 2040 har munnet ut i et utkast til en strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Utkastet er nå sendt ut på høring, med frist for kommentarer satt til 29. juni Visjonen for den strategiske utviklingsplanen er at Gardermoen skal være viktigst for Norge, og hovedmålet er at flyplassen skal bidra positivt til regionens utvikling, være et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu for verden. Planen forutsetter at Gardermoen også i fremtiden vil være det viktigste transportknutepunktet i Norge, og skal sikre hele landet svært god, rask og effektiv tilgang til europeiske og interkontinentale destinasjoner. Gardermoen skal fortsatt være økonomisk bidragsyter til det samlede norske lufthavnnettet, fordi inntektene fra Gardermoen er avgjørende for opprettholdelse av de i alt vel 40 mindre flyplassene rundt om i Norge. Det forplikter å være vertskap for landets hovedflyplass, der man må legge til rette for regional utvikling i et nasjonalt perspektiv. Det krever at man bruker helikoptersyn og ser utviklingsbehovene i regionen i en større sammenheng. Det betyr også at lokale og regionale særinteresser kanskje må vike for overordnede, nasjonale hensyn. Veksten i passasjertrafikken over flyplassen var 9,1 % i 1. kvartal 2007, og fortsetter trafikkveksten som nå trenger vi sikkerhet for at det i fremtiden er mulig å bygge en tredje rullebane på Gardermoen, muligens også tidligere enn man før har antydet. Stortinget la til grunn for sin beslutning i 1992 at det ikke skulle være noen delt løsning mellom flere flyplasser på Østlandet - landets hovedflyplass skulle ligge på Gardermoen. Innovasjon Gardermoen 2007: Samarbeid om framtidig næringsutvikling Veksten kommer nå! Arbeidet med å tilrettelegge for den videre utvikling i regionen vil derfor være særdeles viktig fremover, for å sikre utviklingen av Gardermoen som regionalt og nasjonalt knutepunkt. Helhetstenking og samarbeid på tvers - Et samarbeid om framtidig næringsutvikling i regionen vil avhenge av de sentrale aktørers vilje og evne (ØRU/ SNR/Akershus fylkeskommune/ Innovasjon Norge/NHO/private aktører) til å definere felles utfordringer og felles tiltak i forhold til utvikling av regionen. Vi oppfatter at viljen hos aktørene er til stede, men foreløpig har det resultert i få konkrete samarbeidsprosjekter, mener Kristensen.. - Men Strategisk Utviklingsplan for Gardermoen (fylkesdelplan Gardermoen 2040 ) vil, når den er ferdigbehandlet, forhåpentlig gi føringer som munner ut i konkrete tiltak, men trolig først mot slutten av 2007, legger han til. Samle venner av Gardermoen Kristensen understreker at Innovasjon Behov for helhetstenking og samarbeid på tvers Gardermoen ønsker å bidra til næringsutviklingen i Gardermoregionen og områdene rundt, og har invitert de viktigste aktørene i regionen til samarbeid om viktige utviklingsoppgaver. - IG ser det som naturlig å arbeide tett spesielt med ØRU (Øvre Romerike Utvikling), som representerer de seks kommunene i vårt kjerneområde og vi er nå i konstruktiv dialog om framtidig samarbeid og samarbeidsform, sier IG-lederen. IG vil i 2007 også arbeide videre for å samle venner av Gardermoen til felles - Det er her det skjer, men vi kan ikke regne med å få noe gratis. Vi må ta beslutninger om endringene før endringene tar oss, sier daglig leder Steinar Kristensen i Innovasjon Gardermoen. Siden etableringen av flyplassen i 1998 har Gardermoregionen opplevd en sterk vekst. Men all erfaring fra hovedflyplasser i andre land viser at den virkelige veksten på de fleste felter kommer først 10 år etter åpningen, sier IG-leder Steinar Kristensen til IG-avisen. innsats på viktige områder (Romerike/ Innlandet/Hadeland/Glåmdalen). Ta endringene før endringene tar oss - Selv om noen kanskje tror det, så kommer næringsutviklingen ikke av seg selv. Det må tilrettelegges og planlegges for å få til ønskede resultater. Alle endringer rundt oss skjer i et stadig større tempo, og det blir stadig viktigere å tenke proaktivt og gjøre tiltak før endringene tar oss, påpeker Kristensen. Vi har åpnet vårt flotte nye konferansesenter! Konferansekapasitet på inntil 150 personer Ny restaurant Rett ved Oslo Airport Gardermoen Når du trenger å sove før/etter flyreisen For informasjon og bestilling: Tlf: Både trafikkmessig og miljømessig vil en slik delt løsning mellom Gardermoen, Torp og Rygge flyplasser også være en meget dårlig løsning. Det vil bli en stor ulempe for det øvrige Norge, og vil kreve veldig stor interntransport mellom de tre flyplassene, spesielt i forbindelse med trafikken inn og ut av landet. Og det vil redusere flyplassaktørenes mulighet for effektiv og økonomisk forsvarlig drift ut fra ett hovedknutepunkt. Det er derfor avgjørende for hovedflyplassens fremtidige utvikling at man alt nå sikrer flyplassen tilgang til arealer som gir plass for eventuelle utbyggingsbehov senere. Arbeidet for å avklare hvor en tredje rullebane på Gardermoen skal ligge, må derfor igangsettes snarest! Steinar Kristensen daglig leder Innovasjon Gardermoen Innovasjon & Næringsliv er en informasjonsavis fra Innovasjon Gardermoen, interesseorganisasjonen for flyplassregionens bedrifter og kommuner. Utgiver: Opplag: Ansvarlig redaktør: Redaksjonell bistand: Layout: Trykking: Annonser: Innovasjon & Næringsliv [utgiver info] Innovasjon Gardermoen sør-gardermoen Kultur- og Næringspark, 2060 Gardermoen Tlf: og web: eksemplarer, 4 ganger i året Steinar Kristensen John Granly, Eidsvoll Ullensaker Blad Createurene Kommunikasjon og reklame Nr1 Trykk Innovasjon Gardermoen Kontaktperson: Clara Eline Faraasen, tlf: og e-post: Vi tar gjerne i mot leserbrev/innlegg, samt tips til ting leserene synes vi bør skrive om. Brev/e-post sendes annonseansvarlig. Økt flytrafikk gir kapasitetsog miljøutfordringer Den årlige Airport Regions Conference i Europa var i år lagt til Norge og SAS Radisson hotell på Gardermoen januar. Hovedtemaet på årets konferanse var hvordan man skal sikre stor nok kapasitet på Europas og verdens flyplasser, etter hvert som antallet flyreisende øker. Men konferansen tok også opp viktige miljømessige utfordringer og mulige løsninger. Sterk vekst store utfordringer Basert på dagens trafikkutvikling og -prognoser vil flytrafikken over Europa omtrent dobles fram til 2025, forutsatt at det ikke gjøres begrensninger i flytrafikken. Vekstdriverne er særlig: Økende velstand og utvikling i folkerike deler av verden - bidrar til sterk økning i flytrafikken i mange land; forventet vekst i Europa er ca 4 %, men i Polen forventes 11 %, Latvia 14% og Kroatia 18 % vekst! Global turisme øker - stadig flere turister reiser med fly. Dette gir store Strategisk kursendring utfordringer for myndigheter, flyplasser og flyoperatører: Hvordan skal man planlegge og utvikle tilstrekkelig kapasitet i infrastruktur, tilbringerapparat og passasjerhåndtering, for å hindre økende forsinkelser pga store trafikkmengder og stadig strengere kontrollrutiner? Bl.a vil det stille store krav til tilgang på landområder, bygninger, kompetent personale, samt større fly, flere fly, og flere flybevegelser over tidsaksen. EUs konklusjon I Europa har man kommet til følgende: Behov for koordinert Europisk samarbeid ( Single European Sky ). Flyplassutvikling må i fremtid integreres med utvikling av landområder/arealer rundt flyplassene. Optimaliseringsprogram for utnyttelse av eksisterende kapasitet (20% mer trafikk kan generelt nås med bedre trafikkplanleggingssystem). Ny kapasitet må bygges/utvikles på flere flyplasser. I tillegg vil man trenge inngående kunnskaper om forventet teknologiske utvikling og fremtidige forretningsmodeller, for å kunne utvikle en proaktiv, integrert handlingsplan for luftfarten. ARCs holdning er at det som er samfunnets utfordring, også er flyplassens utfordring, og derfor må man tilnærme seg problemstillingene og løse disse gjennom samarbeid mellom partene. Offentlighetens bekymringer - miljøpåvirkningen av økt flytrafikk Menneskets bekymringer ift økt flytrafikk gjelder i første rekke 3 områder: Støy, brennstofforbruk og -utslipp, og klimaforandring (bl.a. utslipp CO 2 ). Det er mange faktorer som påvirker støyog utslippsnivå fra fly, og flyprodusentene arbeider kontinuerlig og langsiktig for å forbedre sine produkter slik at de vil bidra til å redusere miljøproblemene i luftfarten. Nye flytyper vil bli utviklet med generelt lavere støynivå fra motorer enn i dag for de fleste flytyper. Men det tar 6-7 år fra designfase via tester før endringer implementeres på fly. Og såkalt Continuous Descent Approach (CDA) vil etter hvert også bidra til lavere støynivå rundt flyplasser og redusere drivstofforbruket under flyvningen. Men landingsmuligheter og holding - prosedyrer pga tidspunktet på døgnet vil være avgjørende for lokale utslipp og støynivå (topp-trafikk/tidlig morgen/sen natt). Sverige og SAS et foregangsland i Europa mht nasjonalt samarbeid om støyreduksjon fra flytrafikk. Av verdens brennstofforbruk står transportindustrien for 33 % totalt, herav biler 20 %, elektrisitet/tog 9 %, fly 4 %. Fly er et av de mest brennstoff-effektive transportmidler som fins, og de nyeste flytypene (Boeing 787) utløser 70 % mindre utslipp i atmosfæren. Det arbeides også med alternative typer flybrennstoff, men hittil har man ikke funnet noe godt alternativ til dagens flybensin. Men i fremtiden vil alternative brennstoff (bl.a. syntetiske) bli et supplement til dagens konvensjonelle flybensin. Tidligere har luftfartsindustrien vært svært innadvendt, og det har kun vært samarbeid mellom flyselskap og flyplasser. Men i fremtiden er man helt avhengig av at alle jobber sammen for å utvikle løsninger som tilfredsstiller menneskehetens overordnede behov og krav (reise/arbeidsplasser/miljø/ arealbruk osv.)

3 4 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 5 Stavangerregionen - åpen, energisk og nyskapende! har man etablert og utvikler nå en felles moderne havn lokalisert utenfor Stavanger sentrum, i Risavika. Når ferdig utbygd blir dette en av landets mest moderne havneanlegg. Og som en av kun to europeiske byer er Stavanger utpekt som Europeisk Kulturhovedstad 2008! jobbe sammen på, også i samhandling med det offentlige. Her kan vi i Gardermoregionen hente mange impulser, ideer, og mye lærdom om konstruktivt samarbeid på tvers av kommunegrenser og politiske og forretningsmessige skillelinjer. Stavanger-regionen Næringsutvikling består av 14 kommuner som samarbeider for å gjøre regionen til et bedre sted å drive næring. Visjonen er at sammen skal vi gjøre Stavangerregionen åpen, energisk og nyskapende, og hovedmålet er å bygge et godt samfunn og legge til rette rammebetingelsene slik at regionen blir attraktiv for bedrifter, og at de etablerer seg i regionen. Regionen har satt fokus på to nøkkelområder: Betydningen av næringsutvikling og økt verdiskaping for samfunnet - lokalt, regionalt og nasjonalt! Fokus og evne til samarbeid mellom private og offentlige aktører i næringsutviklingen Og det regionale lederskapet kjennetegnes av: Vilje til felles satsing Evne til samarbeid over grenser Forpliktelse Helhetstenking og samhandling på tvers Alle de 14 kommunene i Stavangerregionen har forpliktet seg til aktiv deltakelse i utarbeidelse og gjennomføring av den regionale næringsplanen. Planen skal gi regionen størst konkurransekraft og verdiskapning i Norge innen Det er ingen konkurranse om næringsetablering mellom kommunene. Det viktigste er at nye bedrifter får den lokalisering som er best for bedriften, ut fra dens strategiske markedsmål og forutsetninger/planer/ønsker. Ordfører i Stavanger og styreleder i Stavanger-regionen Næringsutvikling Leif Johan Sevland sier følgende : Vi er svært begeistret for den gode oppslutningen og entusiasmen fra kommunene, fylkeskommunen og Næringsforeningen i Stavangerregionen. Det er forbilledlig at 14 kommuner går sammen om å styrke næringslivet i regionen. Men han legger til at forutsetningen for å lykkes i samarbeidet er å få til forankring og medvirkning, at man søker de løsninger som er best for helheten, og at man kommer fram til Det handler om å se mulighetene Kunnskapsbyen Lillestrøm i samarbeid med Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og Øvre Romerike Utvikling (ØRU) arrangerte februar i år en studietur til Stavanger, hvor målet var å se på hvordan næringsutviklingsarbeidet i Stavangerregionen er organisert, næringspolitikkens innhold og hvordan det regionale samarbeidet fungerer. de gode beslutningene sammen. Og at Stavanger som den største kommunen viser raushet. Fokus på langsiktig verdiskaping Man tenker langsiktig, tenker stort og satser stort! Et eksempel på dette er etableringen av Universitet i Stavanger, hvis visjon understreker retningen for regionens utvikling: Vi må utfordre det velkjente og utforske det ukjente, hvis næringslivet skal kunne skape verdier til fellesskapets beste. Et annet stort felles løft i regionen er det nye konserthuset som skal bygges i Stavanger, med prislapp over 1 milliard kr, og finansiert av det offentlige og private selskaper i samarbeid. I tillegg Det handler om å se mulighetene, tenke stort og jobbe sammen Stavanger-regionen har lykkes i å samle og koordinere alle gode krefter for en felles, større regional utvikling. De overordnede regionale målene er styrende, og de forskjellige aktørene, både de enkelte kommunene og de private selskapene, jobber sammen for å realisere hovedmålene, selv om de i flere sammenhenger har ulike synspunkter. Man får til et bedre næringsliv, og næringslivet får bedre vilkår og måter å Stavangerregionen består av ca innbyggere, hvorav ca i Stavanger og ca i Sandnes som er de største kommunene/ bysentrene. Årlig befolkningsveksten er 1-1,5 %, og det er ca sysselsatte i regionen, hvorav innenfor olje/gass, og ca innen mat-næringen. Man har et sterkt konkurranseutsatt næringsliv, men mange nyetableringer og høy vekst i sysselsettingen, og god lønnsomhet i næringslivet. En aktiv og energisk region her representert ved ungdommen i luftig sprang. Eidsvoll Industri AS er en moderne attføringsbedrift med ca 50 fast ansatte og 200 deltakere på tiltak og kurs. Vår virksomhet er i stadig utvikling og tilrettelegges for arbeidstakere som trenger opplæring, arbeidstrening og bistand for å komme ut i ordinært arbeid. Vi samarbeider med NAV og næringslivet og tilpasser våre arbeidstreningsområder til endringer og behov i markedet. Eidsvoll Industri AS eies av kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal samt Akershus fylkeskommune og næringslivet i distriktet. Mer info på Catering Jobbfrukt Ankertunet barnehage Askeladden Personalutleie Pakking/montering Trevare Lagerhotell Kafé Henrik Tlf INNOVASJON ADVOKATENE Gründerjuss del 7 Arv og generasjonsskifte - Overføring av virksomhet Temaet er arv og gaveoverføring av næringsvirksomhet familie og nærstående. Gjenstand for overføring kan særlig være aksjer, selskapsandeler eller fysiske formuesobjekter. Et element ved overføringen kan være pensjonsrettigheter og andre rettigheter og forpliktelser for den som overfører. Det er vanligvis også ønske om å overføre virksomhet med så lave kostnader som mulig. Overføring av virksomhet eller foretak kan skje mens arvelater lever (livsdisposisjon) eller med virkning etter arvelaters død (dødsdisposisjon). De sentrale juridiske verktøy er avtale og/eller testamente. Ektepakt kan også være aktuelt. Viktig bakgrunnsrett er arveloven, odelsloven, avhendingsloven, kjøpsloven, konsesjonslovgivning, selskapslovgivning, skatt- og avgiftslovgivning. Blant andre sentrale spørsmål ved arv og generasjonsskifte er skatte- og avgiftsmessige (arveavgift) konsekvenser Partene står relativt fritt ved livsdisposisjoner også i forhold til livsarvinger. Foreldre har mens de lever - adgang til å overføre mer til ett av barna (forfordele) dersom det er fornuftige grunner til det. For eksempel at en bestemt av barna peker seg ut til å overta/videreføre virksomheten. Begrensninger i disposisjonsadgangen kan likevel være tilstede, herunder ved uskifte (gjenlevende overtar/forvalter avdødes formuesandel) og ved dødsdisposisjoner. Overskridelser av lovregler om arv, kan medføre at en avtale eller testamente som gjelder generasjonsskifte kan bli helt eller delvis ugyldig. Ved overføring av landbrukseiendommer kan odelsrett begrense muligheten til endelig overføring av eiendom til bestemte personer. Arvinger etter loven (legalarvinger) er særlig ektefelle og barn, men også slektninger så langt som til fetter og kusine kan ha arverett etter loven. Ektefelle og barn (livsarvinger) har enkelte særlige rettigheter vedrørende minstearv (pliktdelsarv for barn) som ikke kan fravikes. Alle øvrige personer kan kun få arverett ved gyldig testamente (testamentsarvinger). Arvinger har mulighet til å gi avkall/avslag på arv. Dette kan være formålstjenlig i forhold til å la hele eller deler av en arv gå videre til etterfølgende arvinger. Dette kan være et virkemiddel for å spare arveavgift. Arv og gave til legalarvinger eller testamentsarvinger utløser i utgangspunktet plikt til å betale arveavgift. Mottakelse av arv og gave skal meldes Skattefogden på fastsatt skjema og innen bestemte frister. Det gjelder bestemmelser og praksis som innebærer at arveavgift i mange tilfeller ikke må betales. Mindre løpende gaver (leilighetsgaver) utløser ikke plikt til å melde eller betale arveavgift. Overføring til ektefelle, registrert partner eller samboer (gjelder særlige regler for samboere) utløser ikke arveavgift. Det gjelder et fribeløp på kr ,- (fra den enkelte arvelater) for både legalarvinger og testamentsarvinger. Avgiftssatsene er p.t. som følger: Arveavgiftsgrunnlag Gave/arv til nærstående (barn) % 0% % 10% og over 20% 30% Gave/arv til andre Arveavgiften beregnes i utgangspunktet ut fra virkelig verdi (markedsverdi/omsetningsverdi). Det er netto verdi som skal legges til grunn slik at gjeld, avgifter m.v. skal komme til fradrag. Det er gitt gunstige regler for verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer og selskapsandeler. Verdien kan settes til 30% eller 100% av skattemessig formuesverdi pr. 1. januar i overføringsåret. Det er også regler som på visse vilkår gir anledning til å betale arveavgift over en periode på inntil 7 år. En overføring av formuesobjekter i forbindelse med arv- og generasjonsskifte uten vederlag utløser ikke i seg selv skatteplikt eller fradragsrett for giver da dette skattemessig ikke anses som realisasjon. Slik overføring utløser heller ikke noen skatteplikt for mottaker. I skatteregnskapet til mottaker settes skattemessig inngangsverdi i utgangspunktet likt virkelig verdi, men begrenset til arveavgiftsgrunnlaget. For aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som overføres som gave, vil inngangsverdi settes til laveste verdi av giverens inngangsverdi eller arveavgiftsgrunnlaget (skattemessig kontinuitet). Dette innebærer at det derved også overføres en latent skatteplikt ved videresalg med gevinst. Et ordnet generasjonsskifte kan være et bedre alternativ enn et arveoppgjør hvor arvinger har rett til å kreve eiendeler solgt. Det kan være aktuelt å gjennomføre et generasjonsskifte over flere år. Ulike tilpasninger kan være relevante, herunder omdannelse av enkeltpersonforetak til aksjeselskap, etablere ulike aksjeklasser (ulike stemme og utbytterettigheter), overføring til selskap eid av gavemottaker og overføring gjennomført som gavesalg. Dersom det er aktuelt å overføre aksjeposter i et aksjeselskap må det også tas hensyn til de rettigheter som øvrige aksjonærer kan ha med hensyn til forkjøpsrett m.v. Overføringer kan også innebære krav om samtykker og godkjennelser fra familiemedlemmer, offentlig myndighet eller tredjepart. De forskjellige mulige varianter bør nøye vurderes innenfor lovens rammer. For ordens skyld vises til at det fra arveavgiftsmyndigheten er anført at det også gjelder en ulovfestet gjennomskjæringsregel (som i skatteretten) som innebærer at illojale tilpasninger og omgåelser kan settes til side. Artikkelen er kun av generell informativ karakter og ikke uttømmende. For fullstendig informasjon må lovtekst eller andre kilder konsulteres. Advokat Rune Vikan, Advokatfirma Orwall & co. tlf , faks , mob og e- post Hjemmeside Advokat Rune Vikan, Advokatfirma Orwall & Co. tlf , faks , mob og e-post Hjemmeside www. orwall.no. Artiklene er kun av generell informativ karakter og ikke uttømmende. For korrekt informasjon må lovtekst eller andre kilder konsulteres.

4 6 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 7 GARDERMOEN ÅR 2040 Visjonen er at Gardermoen skal være viktigst for Norge Gardermoen er navet i luftfarten i Norge ropa på sikkerhet og service. Flyplassen skal opprettholde sin posisjon som ledende på punktlighet og kundevennlighet, og tilrettelegge for effektiv håndtering av sikkerhetskrav. Gardermoen skal fortsatt være økonomisk bidragsyter til det samlede norske lufthavnnettet. Avinor er i dag avhengig av subsidieringen fra OSL for å kunne drifte et 40-talls mindre flyplasser på Vestlandet og i Nord-Norge. Gardermoen vil også i framtiden være det viktigste transportknutepunktet i Norge, og skal sikre hele landet svært god, rask og effektiv tilgang til Europeiske og interkontinentale destinasjoner. Gardermoen er Norges hovedflyplass Luftfartsnæringen forventer stor vekst i flytrafikken. Prognosene er usikre og antall passasjerer i 2035 kan bli både høyere eller lavere enn intervallet på millioner nye reisende fram mot Til sammen utgjør antall flypassasjerer til de fire viktigste destinasjonene innenlands og de fire viktigste destinasjonene utenlands halvparten av trafikken på Gardermoen. miljøbevissthet kan endre prognosene langt kraftigere enn dette. Flyselskapene er avhengig av svært god punktlighet, god kapasitet og konkurransedyktig avgiftsnivå. For å opprettholde reell konkurranse mellom flyselskapene, er det behov for god kapasitet på de tider av døgnet hvor spesielt arbeidsreisende ønsker å reise. Arbeidsreisende har betydelig større betalingsevne enn fritidsreisende og bidrar vesentlig til flyplassens økonomi. Sviktende kapasitet i banesystemet gjennom flere timer, vil medføre at trafikk etter hvert blir avvist og ikke bare forsinket. På et tidspunkt kan det bli økonomisk riktig å øke rullebanekapasiteten. Dersom de dra til å styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon. Partene bak utviklingsplanen skal bidra til felles internas- Gardermoen vil også i framtiden være det viktigste transportknutepunktet i Norge, og skal sikre hele landet svært god, rask og effektiv tilgang til Europeiske og interkontinentale destinasjoner. FAKTA IG-avisen bringer denne gang utdrag og sammendrag fra Strategisk Utviklingsplan Gardermoen Planen er nå ute på offentlig høring i regionen, og innen høsten skal planen være behandlet. Transport er ikke nok for å få en økt regional vekst. Om Gardermoen skal bidra til den regionale utviklingen i hovedstadsområdet og Innlandet, må det satses på kompetansebygging. Forsvaret, forskningsparken og Høgskolen i Akershus danner en spennende næringsklynge med stort utviklingspotensial på Kjeller. Innlandet er nasjonalt ledende på opplevelsesnæringer og Oslo og Romerike på kurs og konfer- Visjonen for den nye, strategiske utviklingsplanen er at Gardermoen skal være viktigst for Norge. Hovedmålet er at flyplassen skal bidra positivt til regionens utvikling, være et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu for verden. Her er noen hovedideer fra planen. Dette er krevende og ambisiøst, men like fullt riktig i en tid der globaliseringen gjør at folk forflytter seg mer og lenger enn noensinne før, - der kommunikasjonene i praksis gjør verden mindre, - og der det blir mer og mer påtrengende også å bidra med lokale løsninger på de verdensomspennende miljøproblemer. Gardermoen skal bidra til den regionale utvikling i området. Dette skal blant annet skje ved at flyplassen skal fremme nærings- og kompetanseutvikling. Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa. Dette skal blant annet skje ved at flyplassen skal bidra til å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser. Gardermoen skal stå for en streng praktisering av miljø- og flystøyforskrifter. Gardermoen skal være ledende i Eu- Foto: OSL Gardermoen er navet i luftfarten i Norge. Uten Gardermoen hadde store deler av Norge måtte basere seg på alternative europeiske nav. Uten Gardermoen kan Østlandet og Norge vanskelig opprettholde næringslivets konkurransekraft. Fra 2011 vil flytrafikken i EØS-området bli del av systemet med CO2-kvoter. Målsetningen er at klimautslipp fra fly skal stabiliseres på nivået i i perioden fram til Det er ventet at etterspørselen etter flyreiser kan gå ned med inn til 2 % som resultat av det initiativet som her er tatt. Men faktiske klimaendringer og økt internasjonal nåværende prognoser holder kan dette inntreffe en gang mellom 2020 og Denne regionale utviklingsplanen setter særlig søkelyset på delmålene miljø, sikkerhet og regional utvikling. Gardermoen skal bidra til den regionale utviklingen. Gardermoen er navet i luftfarten i Norge. Uten Gardermoen hadde store deler av Norge måtte basere seg på alternative europeiske nav. Uten Gardermoen kan Østlandet og Norge vanskelig opprettholde næringslivets konkurransekraft. Gardermoen skal bi- jonal profilering og markedsføring av regionen. Ett viktig argument for å lokaliserehovedflyplassen til Gardermoen var å skape mer regional vekst. Det er nå sysselsatte på flyplassen, og analyser viser at dette kan stige til i prosent av de sysselsatte bor i dag på Romerike, og langt de fleste på Øvre Romerike. Hedmark og Oppland har tredoblet sin andel fra førsituasjonen på Fornebu. Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo, og flypassasjerenes forbruk legges stort sett igjen i Oslo. Gardermoen har gitt mellom og arbeidsplasser direkte og indirekte allerede. Dette tallet kan stige til allerede i Veksten i trafikken blir avgjørende. (Foto: OSL) ansemarkedet.

5 8 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 9 GARDERMOEN ÅR 2040 forutsigbar og belaster færrest mulig mennesker. Støybelastning med en eventuelt tredje rullebane medfører en betydelig endring av støybildet på Øvre Romerike. Dette gjelder samtlige lokaliseringsalternativ for en eventuell tredje rullebane. En utvidelse av flyplassen må ta hensyn til de negative helse- og privatøkonomiske konsekvensene som påføres innbyggerne gjennom økt støy og endret arealdisponering. Økonomisk kompensasjon og annen bistand må legges til av de reisende. Det finnes mao gode muligheter for å bedre kundetilfredsheten. STRATEGISK PARTNERSKAP Gardermoen skal bidra til å styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon. Utviklingsplanen for Gardermoen skal bidra til regionalt og nasjonalt samarbeid om utviklingen av hovedflyplassen, samt samarbeid om næringsutvikling i nærregionen til flyplassen. Partene Magnet for næringsutvikling Gardermoen skal bidra til å styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon. Gardermoen skal være ledende på miljø i Europa Gardermoen skal drives slik at de negative følgene for omgivelsene blir minst mulig og miljøhensyn skal innarbeides i all drift, utvikling og planlegging, heter det i strategiplanen Gardermoen 2040 som nå er ute til høring. Transporten til og fra Gardermoen har en av de høyeste kollektivandelene i Europa, selv om den har gått ned fra 1999 til Andelen som blir sluppet av med bil (Kiss & Fly) har økt tilsvarende i perioden. Staten, Oslo og de berørte fylkeskommunene må, sammen med OSL, legge en plan for hvordan man kan opprettholde kollektivandelen til og fra Gardermoen på over 65 % for de flyreisende. Tidkrevende med kollektivtransport Gardermoen har god tilgjengelighet Skal styrke regionens konkurransekraft i retning Lillestrøm og Oslo, men det er tidkrevende å komme til flyplassen med kollektivtransport fra store deler av Romerike og Innlandet. Tilgjengeligheten med bil og varebil øst- og vestover er vanskelig pga varierende vegstandard. OSLs støy- og traséovervåkingsanlegg dokumenterer faktisk flystøybelastning i områdene rundt flyplassen. Resultater, sammen med henvendelser til OSL rapporteres i OSLs miljøårsrapport. Rapportene benyttes til å evaluere og forbedre inn- og utflygingsmønsteret. Målsetningen er at støybelastningen for befolkningen rundt flyplassen blir Foto: OSL Gardermoen skal bli best i klassen på miljø blant alle lufthavnene i Europa, men det avhenger også av utviklingen i flybrensel-teknologien. (Foto: OSL) grunn som en premiss for alle framtidige utviklings- og utbyggingstiltak. Gardermoen skal være ledende på sikkerhet og service I samarbeid med bl.a Luftfartstilsynet og Eurocontrol legger OSL stor vekt på at all virksomhet på flyplassen utøves og foregår med maksimale sikkerhetsmarginer. Grunnen til at dagens terminal ikke har tilfredsstillende kapasitet skyldes bl.a stadig strengere sikkerhetskrav samt den store trafikkveksten de seneste årene. Planleggingen av en ny terminal 2 vil medføre at terminalkapasiteten bedres. Planlagt åpning av terminal 2 er i Til tross for at punktligheten er på et lavere nivå enn før er Gardermoen fortsatt i Europa-toppen i punktlighet. I rangeringen fra Association of European Airlines scoret Gardermoen en fjerdelplass i Blant verdens flyplasser av sammenlignbar størrelse får Gardermoen ikke bedre enn noe under middels karakter bak utviklingsplanen skal bidra til å videreutvikle samhandlingen mellom Innlandet, Osloregionen og Sverige. Det bør etableres et strategisk samarbeidsorgan mellom OSL, regionale politikere og næringslivet i hovedstadsområdet og Innlandet. Organet kan være arena for strategiske drøftinger og pådriver for strategisk samarbeid om nærings-, kompetanse- og samferdselsutvikling. Ullensaker kommune har varslet at kommunen vil utarbeide en kommunedelplan for Gardermoen i etterkant av rullering av kommuneplanen. Målsetningen i fylkesplanene for Akershus, Hedmark og Oppland er å styrke regionens konkurransekraft. For spesielt Innlandet og hovedstadsområdet er Gardermoen av avgjørende betydning for regionens og næringslivets konkurranseevne. Uten Gardermoen hadde det vært krevende å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. FAKTA IG-avisen bringer denne gang utdrag og sammendrag fra Strategisk Utviklingsplan Gardermoen Planen er nå ute på offentlig høring i regionen, og innen høsten skal planen være behandlet. Ikke noen gang før har man samlet så mange ordførere, varaordførere og kommunale ledere for øvrig på Østlandet for å debattere flyplassen. Mediene hadde fyldige omtaler av samlingen, der Opseth også var mer enn klar på at Oslo Lufthavn ikke bør dele sin rolle med andre flyplasser. SELVE NAVET OSL er selve navet i norsk flyvirksomhet. Man må gjerne bygge lokale flyplasser på hver holme for min del, men det er uforsvarlig å undergrave OSL som landets hovedflyplass. Norge er mer enn Østlandet, og det blir håpløst for reisende andre steder fra hvis OSL svekkes og passasjerene må forholde seg til flere flyplasser, sa han. Planene om en tredje rullebane er allerede i gang. Den møter motbør Både OSLs administrerende direktør Nic Nilsen og flyplassens politiske far, Kjell Opseth, lyttet grundig til innspillene om Gardermoen på den store politikerkonferansen. (Foto: EUB) OSLs rolle i framtida En større magnet for næringsutvikling enn en hovedflyplass, finnes ikke. Nå må dere sikre OSLs rolle i framtida, sa tidligere samferdselsminister Kjell Opseth på Innovasjon Gardermoens politiker-konferanse 10.januar. hos mange, men ikke hos ex-statsråd Opseth. OSL må ha en tredje rullebane med tida. Og kanskje det til og med blir behov for en fjerde rullebane på tvers en gang. Når bedrifter vokser og investerer er lokalisering et av de første punktene på dagsorden. Mange vil flytte så nær hovedflyplassen som mulig, og det betyr store etableringer her. Det er fullt mulig å gjøre området rundt OSL til et stjerneeksempel på utvikling. Jeg håper de som en gang var tvilere nå er tilhengere, og motstanderne er blitt tvilere, sa han. Det hører med til historien fra møtet at administrerende direktør Nic Nilsen var raskt ute med å avvise Opseths vyer om en fjerde rullebane, men han er opptatt av å mestre den kanskje store veksten som kommer.

6 10 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 11 Reis til Svalbardverdens nordligste møtested! Norges mest eksotiske sted for kurs og konferanser Få noe mer ut av firmaturen enn fagprat og innesitting! På Svalbard ligger møtelokalene nærmest midt i villmarken, likevel med alle moderne fasiliteter som ivaretar de faglige delene av oppholdet. KJØR NY BIL UTEN STORE UTGIFTER. USLÅELIG TILBUD PÅ PRIVATLEIE. Fram til 30. juni 2007 kan du velge mellom en rekke gode tilbud hos Nissan. Ta en titt på våre gunstige tilbud for privat leie. Til en svært lav månedspris kan du få en splitter ny bil til din disposisjon. Bestill prøvekjøring i dag! createurene.no Foto: Signert, Roy Chr. Lauritsen Svalbard og Longyearbyen er kanskje Norges mest eksotiske sted for kurs og konferanser, kick-off eller rene opplevelsesturer. Fantastiske naturopplevelser kombinert med hotellopphold av beste standard, moderne og teknisk utstyrte møterom og arktiske restauranter, legger grunnlaget for et vellykket opphold. HØSTMØTE Spitsbergen Travel skreddersyr programpakker tilpasset den enkelte gruppes behov gjennom hele året. I august og september tilbys konferansepriser fra kr ,-/3.200,- pr. person for 2 døgn i hhv. dobbelt- og enkeltrom ved Spitsbergen Hotel i Longyearbyen. Full pensjon samt møterom en dag er inkludert i prisen. Aktivitetstilbudet i august og september spenner fra båtturer og fotturer, til kulturhistorisk møte med Longyearbyen og besøk i Gruve 3 eller Gruve 7. SKUMRING OG POLARNATT Fra oktober til februar kan man oppleve den magiske mørketida med måneskinn, tindrende stjerner og dansende nordlys på en krystallklar polarhimmel. I slutten av oktober kaster solen sine siste stråler over landskapet, og mørket svøper mennesker og landskap inn i den arktiske vinterdvalen. I drøyt to måneder, fra slutten av november til begynnelsen av februar, er det mørkt som natten hele døgnet. Aktivitetstilbudet på denne tida spenner fra gruvebesøk, via spennende fotturer i mørket, til sightseeing med minibuss i Longyearbyen. Når snøen har lagt seg kan man være med på Polarnattsafari med snøscooter, isgrotting og hundesledetur. Julebord, samt Dark Season Blues i oktober, og Polarjazz i januar, er også svært populære arrangementer blant tilreisende så vel som blant lokalbefolkningen. Spitsbergen Travel tilbyr Polarnattpriser fra kr ,-/4.300,- pr. person fra hhv. Tromsø og Oslo i perioden oktober til februar. Inkl. fly t/r Longyearbyen samt 2 netter på hotell i Longyearbyen. Mer informasjon: Micra 1.2 Visia 5 D 80 HK 5 motoralternativer ABS-bremser med elektronisk bremsefordeling og Brake assist Kollisjonsputer til sjåfør, passasjer og på sidene Elektronisk startssperre , per måned* Inkludert vinterhjul NOTE 1.5dCi Visia Diesel Klimaanlegg Front- og sidekollisjonsputer CD/radio ABS-bremser med elektronisk bremsefordeling og Brake Assist 4 motoralternativer Tilgjengelig med ESP. * Betingelser ved privat leie av Nissan Note Visia 1.5 dci: Gjelder nybilpris , (inkl.lev.omk.) Månedsbeløp 2.071, inkl.mva. for 36 måneder/ km. Startleie ,. Totalleiekostnad for perioden ,. Betingelser ved privat leie av Nissan Micra Visia 5d hk AC. Gjelder nybilpris , (inkl.lev.omk. og kompl.vinterhjul) Månedsbeløp 1.815, inkl.mva. for 36 måneder/ km. Startleie ,. Totalleiekostnad for perioden ,. Micra 1,2 80hk MT: Gjennomsnittlig forbruk og utslipp: 5,9 l/100 km, CO2: 139 g/km. Note 1.5dCi 68hk: Gjennomsnittlig forbruk og utslipp: 5,2 l/100 km, CO2: 139 g/km. Veil.priser inkl.mva. levert Drammen (inkl. leveringsomkostninger med kr. 6900,-). Priser inkl.mva. og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Avbildede modeller kan avvike fra tilbudene. AASEN BIL AS Industrifeltet Minnesund Tlf Aasen Bil Man.-fre. 9-17, tors. 9-19, lør Parallellvegen 64, 2092, Minnesund , Man-fre , Lør , per måned* NISSAN FINANCE

7 12 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 13 Utviklingen kan kreve raskere utvidelse av kapasiteten Innovasjon Gardermoen har i 2006 avgitt sin høringsuttalelse om behovet for en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Hovedpoenget er at utviklingen man ser nå kan kreve raskere utvidelse av kapasiteten. Det vises til Samferdselsdepartementets brev av 27. mars i år med invitasjon til høringsuttalelse om Norconsults rapport vedr behovet for en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen. BAKGRUNN Oslo Lufthavn Gardermoen ble åpnet 1998 etter en nærmere 25 år lang politisk beslutningsprosess i Stortinget mht plassering av landets fremtidige hovedflyplass. Det ble lagt til grunn at den nye hovedflyplassen skulle være Norges sentrale knutepunkt for innenlands - og utenlands lufttrafikk, og skulle ivareta behovet for lufttransport inn- og ut av Norge i et langsiktig perspektiv. Dette skulle tilsi at myndighetene i planleggingsfasen ville tilrettelegge for fremtidig vekst og utvikling av flyplassen, herunder sikre flyplassen tilstrekkelige disponible arealer til videre utbygging og utvidelse av virksomheten, dersom den fremtidige utviklingen i luftveis person- og godstransport skulle kreve dette. UTVIKLINGEN HITTIL Siden åpningen i 1998 har Oslo Lufthavn hatt en sterk økning i person- og godstrafikken over flyplassen. Til tross for det tilbakeslag i luftfarten som kom etter terrorangrepene i USA 11. september 2001, har trafikken over Oslo OSLZR Ad M&E (196x181).qxp :57 Page 1 -Utviklingen kan kreve raskere utvidelse av kapasiteten Lufthavn utviklet seg helt på linje med de prognoser som ble lagt til grunn for utbyggingen av flyplassen. I har gjennomsnittlig årlig vekst i passasjertrafikken vært 8,25 %, og den sterke veksttakten har fortsatt i Samlet passasjervekst januar - mai 2006 er på 11,1 %, og forventet årsvekst 2006 er 9,6 %. NORCONSULTS RAPPORT Norconsults rapport slår fast at det vil bli behov for en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen, og at det er sannsynlig at behovet vil komme en gang mellom 2020 og 2030, avhengig av økonomisk utvikling og utviklingen i lufttrafikken. Vi støtter de hovedkonklusjoner som fremkommer i Norconsults rapport. Men veksten i både person- og godstrafikken over Gardermoen siste 2 år har vært sterk, og dersom nåværende vekst i persontrafikken fortsetter, kan utviklingen kreve tiltak for utvidelse av kapasiteten ved Oslo Lufthavn tidligere enn antatt. Eksempelvis vil en årlig vekst på 8 % i perioden bety ca 22 mill passasjerer over Oslo Lufthavn alt i Utvidelse av flyplassen og båndlegging av arealer konsekvenser Oslo Lufthavn anser arealet øst for nåværende østre rullebane som det mest aktuelle område for en fremtidig 3. rullebane. Generelt er tilgangen på arealer til både industri- og boligbygging rundt Gardermoen gode, og ved en beslutning i dag om å båndlegge de aktuelle arealene vil de negative konsekvensene for industrien i området være begrenset. Derimot vil planene om en 3. rullebane østover ha innvirkning på utviklingen av eksisterende boligområder i nærområdene, og mulighetene for etablering av nye boligområder øst-, nord- og syd for den nye rullebanen (støy). Rekordstøtte til innovasjon Oslo (NW): I år skal Innovasjon Norge investere nesten en kvart milliard kroner i norske bedrifter gjennom forsknings- og utviklingskontrakter. 223 millioner kroner går til bedrifter som vil utvikle nye produkter og tjenester i samarbeid med næringslivet og det offentlige. Det er en økning på nesten 65 prosent på to år. Bedriftene får støtte over de såkalte IFU- og OFUordningene. Tilskuddene går til bedrifter som vil utvikle nye produkter, tjenester eller prosesser i et forpliktende samarbeid med en partner i næringslivet eller det offentlige, sier spesialrådgiver Astrid Langeland i Innovasjon Norge til Newswire. SUKSESSORDNINGER Fra 1995 til 2005 er det utbetalt til sammen 1,4 milliarder kroner gjennom IFU- og OFU-ordningene. Det har vist seg å være en god investering. I 2005 alene var omsetningen i prosjektene som mottok støtte større enn de samlede tilskuddene for hele tiårsperioden, viser beregninger fra Innovasjon Norge. 44 prosent av bedriftene sier at utviklingsprosjektet har vært en kommersiell suksess, og at tilskuddene har ført til at nye, konkurransedyktige produkter eller tjenester er kommet på markedet. Mange har også kommet ut på eksport. Bare ett av ti prosjekter har vært mislykket. Til sammen har 876 prosjekter fått støtte, sier Langeland. Fra 1995 til 2005 er det utbetalt til sammen 1,4 milliarder kroner gjennom IFU- og OFUordningene. Det har vist seg å være en god investering. VIL HA FLERE SØKERE Alle norske bedrifter kan søke Innovasjon Norge om støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter, men terskelen for å komme med er høy. Vi stiller strenge krav. Produktene som utvikles skal ha et betydelig internasjonalt markedspotensial, og søkerbedriftene må kunne samarbeide med svært krevende partnere, også fra utlandet, sier Langeland. -Rekordstøtte til innovasjon Innovasjon Norge oppfordrer likevel flere bedrifter til å drive innovasjon på denne måten, fordi det gir spesielt gode resultater. På disse midlene er det ingen spesiell søknadsfrist, det er bare å ta kontakt. Søknaden blir til i samarbeid mellom bedriftene og Innovasjon Norge. Vi setter oss ned med hver enkelt søker og vurderer om prosjektet passer til en av ordningene, sier Langeland. IFU- OG OFU-ORDNINGENE Støtteordninger under Nærings- og handelsdepartementet, administrert av Innovasjon Norge. IFU, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, er støtte til et samarbeidsprosjekter mellom en leverandørbedrift og en kundebedrift om produkt- eller tjenesteutvikling. OFU, Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, er støtte til et samarbeidsprosjekter mellom en leverandørbedrift og offentlige etater om produkt- eller tjenesteutvikling. NYE BEDRIFTER I IG Interiørdesign / Lysrådgiving Omgivelser påvirker mer en vi tror! Gir din arbeidsplass deg eller dine ansatte/ gjester energi og arbeidslyst i hverdagen? Fungerer dine lokaler slik du ønsker? Nye omgivelser kan være behjelpelig med og se deres lokaler med nye øyne og samtidig ivareta deres ønsker og behov i henhold til firmaets profil. Har erfaring og toårig utdannelse innen interiørdesign. Samarbeider med dyktige håndverkere, står gjerne som prosjektleder fra plan til ferdigstilling av prosjektet. Nye Omgivelser Aud Bøhn Helberget For kontakt send mail til Bønder varmer opp sykehjem Tre bønder i Vanylven kommune i Møre og Romsdal har overtatt oppvarmingen av sykehjemmet i Fiskåbygd. Den gamle oljekjelen kan nå kastes ut og erstattes av CO2-nøytral energi levert av bøndene. Mandag 5. mars skal anlegget åpnes av fylkesordfører Jon Aasen i Møre og Romsdal. De tre gårdbrukerne skal basere oppvarmingen av sykehjemmet på bioenergi. Det gir også nye arbeidsplasser til bygda. Til sammen ni personer er sysselsatt gjennom bondevarmeanlegget NorThun AS, bøndene selv og fem deltidsansatte. NorThun AS tar hånd om hele verdikjeden, fra råstoffet i skogen, produksjon av flis og drift av fyrkjelen som leverer ferdig varme. Anlegget leverer årlig om lag kilowattimer. Det nye anlegget har fått tilskudd gjennom Innovasjon Norges bioenergiprogram, og har status som pilotanlegg, sier prosjektleder Kåre K. Totlund til NTB. Norges smarteste møteplass 503 rom 60 møterom Ny storsal personer Spar tid! 100 meter fra terminalen. Effektivt for deg og enkelt for deltagerne. gjensidige.no HAR DU R D til sende bedriftens overskudd ut p reise? Norske bedrifter taper millioner hvert r p grunn av manglende kunnskap om hvem som eier varene under transport. Transportøren har i mange tilfelle et begrenset ansvar for det godset de frakter, og du som selger eller kjøper av varene, kan bli sittende igjen med det økonomiske tapet. Da er det godt vite at Gjensidige kan bist med valg av riktige forsikringer for din bedrift. V re fagfolk over hele landet svarer gjerne p spørsm l. Radisson SAS Airport Hotel Hotellvegen, P.O. Box 163, N-2061 Gardermoen Tel: , Fax: gardermoen.radissonsas.com A20009 T4M 06.06' Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no eller kom innom v rt kontor.

8 14 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 Innovasjon & Næringsliv - 02/07 15 Planlegger ny, stor JESSHEIM-BY Foreslå navn på den nye Jessheim byen! Jessheim Tomteutvikling DA blir en av de største utbyggingsaktørene for boligområder rundt den framtidige flyplassbyen. Selskapet har fått til et samarbeid med nærmere 20 grunneiere for et område med plass til opp mot mennesker like sør for Jessheim. Nå skal det holdes arkitektkonkurranse. Lauritz Fladby har i 30 år vært utbyggingsaktør i Ullensaker. Nå ser han fram til utbygging på Langelandsfjellet i bakgrunnen, den nye, store Jessheimbyen som skal bygges op helt fra grunnen for opp mot mennesker. (Foto: EUB) - Dette kjempeprosjektet er unikt i norsk sammenheng. Knapt noen gang før har arkitekter og andre planleggere, inkludert en kommune og et fylke, fått bygge opp en så stor og folkerik by eller bydel fra grunnen av. Vi spøker med et slags Brasilia ved Gardermoen. Dette 4000 mål store området vil inneholde alt: Noe næringsbygg ut mot E6, god blanding av alt fra hybler til luftige tomter for eneboliger på kvadratmeter, skoler, barnehager, aktivitetshus i utgangspunktet er alt mulig, sier daglig leder Kjell Tømmerås i Jessheim Tomteutvikling til IG-avisen. SMÅBY BLIR STØRRE - Jessheim er en småby som skal utvikles videre. Befolkning og politikere må bli stolte av byen sin og må ha som målsetning at man skal ta opp konkurransen med nabobyene Lillestrøm og Hamar. Jessheim skal i framtida være byen for indre Østlandet og være et naturlig valg når virksomheter eller folk vil etablere seg i en by på Indre Østlandet, framfor Hamar og Lillestrøm, sier Tømmerås godt støttet av selskapets styreleder Hallvard Aurstad. Styrelederen ga i sin tid navnet til en av de største parkeringsvirksomhetene på Gardermoen, Aurstad Parkering, så han har mer enn 30 års fartstid i flyplassrelatert virksomhet. Jessheim skal ifølge prognoser fra Ullensaker kommune, fordobles til ca innbyggere de neste 10 årene. - Skal denne utviklingen bli til beste for dagens innbyggere og for framtidige innbyggere, er det nødvendig å legge føringer for utviklingen allerede nå i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen, understreker Aurstad og Tømmerås i Jessheim Tomteutvikling. Selskapet eies av Romerike Sentrum AS og Lauritz Fladby, som også sitter i styret for tomteutviklingen. KOMMUNEN FORSTÅR IKKE - Administrasjonen i kommunen hevder i sin invitasjon til kommuneplanrulleringen at det er nok tomter til boligbygging i Jessheim fram til Dette vitner om manglende forståelse av byplanlegging og behovet for et variert og godt bomiljø, mener Kjell Tømmerås bestemt. - Det er ingen klar politikk om hvordan Jessheim skal utvikles. Det er ikke foretatt noen konsekvensanalyse av hvordan forskjellige utviklingsretninger vil kunne påvirke bomiljø og befolkningssammensetning. Det er tre utviklingsretninger som er praktisk mulig, mener han. 1. Den ene er nordover mot Hauerseter på flate moer med grunnvann helt opp i dagen. Moene er ikke dyrket i dag, men det bør være mulig å utnytte disse flate områdene til andre formål enn boligbygging. Dessuten gir det ikke attraktive boligtomter. 2. Den andre er østover langs Algarheimveien. Dette alternativet vil kunne fungere langs veien, men etter at Rv.174 en eller annen gang i framtida legges utenom boligområdene, vil Algarheimsveien kunne bli en villavei. Noen stor utbygging kan det ikke bli snakk om langs Algarheimsveien, før det må tas i bruk dyrket mark. 3. Den tredje utviklingsretningen er sørover mot Langelandsfjellet, Haugsmarka og Rambymarka. Dette er et område på ca da som består av skogsområder i småkupert terreng. Her finnes det utsiktstomter og det finnes tomter som kan gi god eksponering for næringsaktører. Området er så stort at det vil bli en bydel med alle fasiliteter som skoler, barnehager, butikker og servicetilbud av forskjellig slag. Grunneierne er villige til å legge ut området til tomter og de fleste grunneierne har inngått avtale med Jessheim Tomteutvikling om en felles utvikling av området. DIN VINNERSJANSE! - Jessheim Tomteutvikling har ikke Styreleder Hallvard Aurstad og daglig leder Kjell Tømmerås i Jessheim Tomteutvikling har satt fingrene sine på to viktige forhold: At Jessheim mangler eneboligtomter, og at det 4000 mål store området inntil E6 sør for Jessheim er unikt for en ny, norsk flyplassby. kommet fram til et godt navn på den nye bydelen. Vi vil derfor oppfordre folk til å komme med forslag til navn. Det forslaget som vi velger vil bli godt premiert!, lover Kjell Tømmerås. Hallvard Aurstad nikker og smiler. - Dette er spennende saker, sier han. Vi kan nå bidra til å gjøre Jessheimbyen dobbelt så stor i framtida, men vi får vel kanskje ikke oppleve det. Selv om det haster med eneboligtomter, tar ting tid, legger de to eidsvollingene til.

9 GPUP 5SPOE JTBLTFO 04- MBZPVU $PDLQJU,PNNVOJLBTKPO BT 4)655-&ʰ#644&/ 5"3 %&( '3" % 3 5*- % 3 1 /0&/.*/655&3 BUSSTABELL: Clarion Hotel Oslo AirportÐGardermoen ParkeringÐ Norlandia Oslo Airport HotellÐOslo Lufthavn Gardermoen Shuttle-bussen kj res i 15 og 30 minutters frekvens i f lge tabell. w(6-w 4)655-& 7&45 LK SFS EBH w3 %w 4)655-& 45 LK SFS EBH Alle dager F rste avg. Deretter 15 min. frekvens Clarion Hotel G.moen Parkering Norlandia Hotell OSL vre plan MJHF BWHBOHFS TZW EBHFS J VLFO Clarion Hotel G.moen Parkering Norlandia Hotell OSL vre plan Deretter 30 min. frekvens Deretter 15 min. frekvens MJHF BWHBOHFS TZW EBHFS J VLFO Siste avg /&55#644 IBS UP VMJLF 4IVUUMF CVTTFS QÌ (BSEFSNPFO TPN CFHHF HÌS GBTU GSB QMBUU GPSN # Voksen enkeltbillett kr. 50,- Barn enkeltbillett kr. 25,- Samarbeidstilbud mellom Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Parkering, Norlandia Oslo Airport Hotell og Nettbuss Lillestr m AS. Gyldig fra BUSSTABELL til/fra: BUSSTABELL: Oslo Lufthavn GardermoenÐClarion Hotel Oslo AirportÐ Gardermoen ParkeringÐNorlandia Oslo Airport Hotell Shuttle-bussen kj res i 15 og 30 minutters frekvens i f lge tabell. Vi kj rer fast fra plattform B25 (nedre plan) Oslo Lufthavn. Tlf Tlf Clarion Hotel Oslo AirportÐ Gardermoen ParkeringÐ Norlandia Oslo Airport HotellÐ Alle dager F rste avg. OSL n. plan (B25) Clarion Hotel G.moen Parkring Norlandia Hotell Oslo Lufthavn Gardermoen Tlf Tlf Deretter 15 min. frekvens Deretter 30 min. frekvens OSL n. plan (B25) Clarion Hotel G.moen Parkering Norlandia Hotell Deretter 15 min. frekvens Siste avg "-*5: "*31035 )05&- ("3%&3.0&/ Voksen enkeltbillett kr. 50,- Barn enkeltbillett kr. 25,-,VO NJOVUUFS NFE TIVUUMFCVTT GSB n ZQMBTTFO 7J LBO UJMCZ IPUFMMSPN TBNU OZF NPEFSOF LPOGFSBOTFMPLBMFS NFE LBQBTJUFU UJM QFSTPOFS,POUBLU PTT QÌ UMG FMMFS XXX DIPJDFIPUFMT OP IPUFMT ("3%&3.0&/ 1"3,&3*/( /03-"/%*" 04-0 "*31035 )05&- $-"3*0/ )05& "*31035 t 3JNFMJHF QSJTFS t (SBUJT TIVUUMFCVTT t 'PSNJEMFS TFSWJDF UJM MPLBMF WFSLTUFEFS t *OOHKFSEFU PQQMZTU PH CFWPLUFU UJNFS t WBTL QPMFSJOH J FHFU BOMFHH t NVMJHIFU GPS Ì IFOUF CJM J PQQWBSNFU Q IVT t USZHHF QBSLSJOHT QMBTTFS t WFMVUTUZSUF SPN t /ZÌQOFU NPEFSOF LPOGFSBOTFTFOUFS NFE LBQBTJUFU PQQ UJM QFSTPOFS t /ZÌQOFU SFTUBVSBOU t LN GSB UFSNJOBMFO 7FMLPNNFO UJM /PSHFT MFEFOEF LPOGFSBOTFIPUFMM N UFSPN GSB QFSTPOFS SPN PH TUPSU #BEF MBOE 5FMFGPO XXX HBSEFSNPFOQBSLFSJOH OP &U OBUVSMJH WBMH GPS EFH TPN USFOHFS Ì BSSBOHFSF FO LPOGFSBOTF wtfo USBMU J /PSHFw FMMFS SFUU PH TMFUU CBSF USFOHFS FU TUFE Ì CP G S FMMFS FUUFS EJO n ZSFJTF 7FMLPNNFO 5MG OPSMBOEJB OP PTMPBJSQPSU TBMHTTKFG!PTMPBJSQPSU OPS MBOEJB OP 'PS CFTUJMMJOH 5FMFGPO F NBJM DM PTMP BJSQPSU!DIPJDF OP 3"4,5 0( &/,&-5 4IVUUMF CVTTFOF QÌ (BSEFSNPFO LK SFS IZQQJHF BWHBOHFS GSB UJM BMMF EBHFS %FU FS SBTLFSF CJMMJHFSF PH FOLMFSF Ì UB CVTTFO FOO ESPTKF QÌ (BSEFSNPFO 7J TFUUFS LVOEFO J GPLVT PH NFOFS EFU HKFOTQFJMFS WÌSU UJMCVE 4IVUUMF CVTTFOF CFUKFOFS IPUFMMFOF (BSEFSNPFO 1BSLFSJOH PH 5IPO $POGFSFODF (BSEFSNPFO 1BSL XXX OFUUCVTT OP 3*$" )05&- ("3%&3.0&/ &U IPUFMM NFE HPEF LPOGFSBOTF GBTJMJUFUFS GPS TUPSF PH TNÌ N UFS GPS SFUOJOHTSFJTFOEF PH GBNJMJFS,POUBLU PTT QÌ UMG FMMFS HBSEFSNPFO!SJDB OP 7FMLPNNFO 5)0/ )05&- ("3%&3.0&/ 'BTUF MBWF QSJTFS,S FOLFMU SPN,S EPCCFMUSPN #BMEFS "MMÏ +FTTIFJN 5MG 'BLT HBSEFSNPFO!UIPOIPUFMT OP XXX UIPOIPUFMT OP HBSEFSNPFO 5)0/ $0/'&3&/$& ("3%&3.0&/ 1"3, %BHN UFTQFTJBMJTUFO QÌ (BSEFSNPFO #BMEFS "MMÏ (BSEFSNPFO 5MG 'BLT HBSEFSNPFOQBSL!UIPOIPUFMT OP XXX UIPOIPUFMT OP HBSEFSNPFOQBSL

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Arkivsak: 07/1518 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Sluttversjon 17.01.2008

Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Sluttversjon 17.01.2008 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Sluttversjon 17.01.2008 Innhold 1 HOVEDBUDSKAP 4 2 BAKGRUNN OG ORGANISERING 6 3 PLANER OG FØRINGER 7 3.1 REGIONALE PLANER OG FØRINGER 7 3.2 HOVEDFLYPLASSEN 8 4

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold www.ryg.no - En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold 25.januar 2008 Date: 04.05.2007 Page 1 Første flyavgang (film) Passasjer potensiale/opptaksområde 60 minutter: 1 million kan nå lufthavnen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet

Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 5.mai 2014 Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014

Detaljer

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27.

BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING. Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. BETYDNINGEN AV ET STERKT NASJONALT KNUTEPUNKT FOR NORSK LUFTFARTSNÆRING Torbjørn Lothe, Administrerende Direktør NHO Luftfart, 27. august 2014 Luftfart i Norge Luftfarten blir mer og mer globalisert 28.08.2014

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 Dagens tema Beslutningsprosessen hvem skal overta og når? Den praktiske gjennomføringen

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Selskapet har de siste årene ikke hatt drift. Balansen 2007 viser en egenkapital på kr. 13.554,-

Selskapet har de siste årene ikke hatt drift. Balansen 2007 viser en egenkapital på kr. 13.554,- SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802710 : E: O74 Q65 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 29.04.2008 50/08 SOLA TERMINALBYGG AS, AVVIKLING AV SELSKAPET

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Saknr. 10/4318-5 Ark.nr. N40 &13 Saksbehandler: Per Olav Bakken ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Fylkesrådets

Detaljer

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 1. oktober 2010 Dagsorden og saksframlegg til styremøte

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Del 1: Bakgrunn for notatet Område N40 ble etablert som følge av vedtak av Kommuneplan for Nannestad 2010 2025. Området ble lagt ut som næring etter innspill fra

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Tore Olsen Pran Utviklingsdirektør, Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Fellesorganisasjon for Kunnskapsbedrifter

Detaljer

Oslo lufthavns betydning for Norge

Oslo lufthavns betydning for Norge TØI-rapport 1025/2009 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Jon Martin Denstadli Oslo 2009, 70 sider Sammendrag: Oslo lufthavns betydning for Norge Flytrafikken vokser og det er behov for økt kapasitet på Oslo

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 05. november 2010

Referat fra styremøte i ØRU 05. november 2010 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 9. november 2010 Referat fra styremøte i ØRU 05. november

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 1. mars 2013 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet

Referat fra styremøte i ØRU 1. mars 2013 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 4. mars 2013 Referat fra styremøte i ØRU 1. mars 2013

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner

Detaljer

Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30

Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30 Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30 Dagsorden: Sak nr. 99/09 Godkjenning av saksliste Sak nr. 100/09 Referat fra styremøte 25. sep 2009 Sak nr. 101/09 Referat rådmannsmøte 15. okt 2009

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Konseptet NÆRINGSNETTVERK ## Eidsvoll

Konseptet NÆRINGSNETTVERK ## Eidsvoll Konseptet NÆRINGSNETTVERK ## Eidsvoll Eidsvoll NÆRINGSNETTVERK EIDSVOLL NÆRINGSLIVSFORUM OG «EIDSVOLL NÆRINGSRÅD» Innovasjon Gardermoen Ditt bedriftsnettverk i Gardermoregionen Mål: Økt lønnsomhet og vekst

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 18. november 2011.

Referat fra styremøte i ØRU 18. november 2011. ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 23. november 2011 Referat fra styremøte i ØRU 18. november

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Generasjonsskifte / eierskifte

Generasjonsskifte / eierskifte Generasjonsskifte / eierskifte Karl Otto Eidem, DNB Private Banking Agenda 1. Kort om formålet bak seminaret 2. Status i bedriften 3. Generasjonsskifte 4. Skattemessige forhold 5. Eierskifte Bakteppe 1

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Omstilling og næringsutvikling i Mosseregionen

Omstilling og næringsutvikling i Mosseregionen Omstilling og næringsutvikling i Mosseregionen Ullensaker 4. juni 2015 Yngvar Trandem Mosseregionens Næringsutvikling AS Samarbeidspartnere ØFK, Innovasjon Norge, NHO-Østfold, Oslo MedTech, NCE Smart Energy

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR OKTOBER 2014 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR OKTOBER 214 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

IK- Bygg er godt nok for oss

IK- Bygg er godt nok for oss IK- Bygg er godt nok for oss Edin Alisic Eiendomssjef i Ullensaker kommune IK-Bygg -konferansen 2015 5. november 2015, KLP-bygget, Bjørvika, Oslo Kort om Ullensaker Ca. 34 000 innbyggere. Fra landbruks-

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Fra forvaltning til aksjeselskap

Fra forvaltning til aksjeselskap Fra forvaltning til aksjeselskap PLANFASEN 1997-1999 Den nye tid formes Kildesorteringsløsninger etableres Deponier stenges Ideen om SMOR (senere Tromsø Miljøpark) lanseres Fra Bruk og kast til Kast &

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» SAMPLAN Havet, 6.4.2016 Daniel Bjarmann-Simonsen Prosjektleder Flyplassskryt Et historisk veivalg By og fly Nye muligheter: Et nytt

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

VERDISKAPING & ARBEIDSPLASSER. Hva er vi? Hva gjør vi? Hvor går vi?

VERDISKAPING & ARBEIDSPLASSER. Hva er vi? Hva gjør vi? Hvor går vi? VERDISKAPING & ARBEIDSPLASSER Hva er vi? Hva gjør vi? Hvor går vi? Moss 1. desember 2015 Yngvar Trandem Administrerende direktør Mosseregionens Næringsutvikling AS FOKUSOMRÅDER Samarbeidspartnere ØFK,

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer