Johan Theorin. Nattefokk. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Johan Theorin. Nattefokk. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad"

Torger Lauritzen
8 år siden
Visninger:

2 Johan Theorin Nattefokk Oversatt fra svensk av Kari Bolstad

3 «De døde samler seg hver vinter for å feire jul. Men en gang ble de forstyrret av ei ugift kjerring. Klokka hennes hadde stanset, så hun sto opp for tidlig og kom til kirken midt på julenatten. Det summet av stemmer som om det var gudstjeneste der, og det var fullt av folk. Plutselig fikk kjerringa se forloveden sin fra sine unge dager. Han hadde druknet mange år tidligere, men nå satt han i en kirkebenk blant de andre.» Svensk sagn fra 1800-tallet

Det summet av stemmer som om det var gudstjeneste der, og det var fullt av folk.

4 VINTEREN 1846 Det er her boken min begynner, Katrine, året da gården Åludden ble bygd. For meg var gården mer enn et hus der jeg og moren min bodde, det var stedet der jeg ble voksen. Ålefiskeren Ragnar Davidsson fortalte meg en gang at store deler av gården var bygd av vrakgods fra et tysk tømmerskip. Jeg tror ham. På kortveggen helt innerst på høyloftet over fjøset står ordene TIL MINNE OM CHRISTIAN LUDWIG risset inn i en planke. Jeg har hørt de døde hviske i veggene. De har mye å fortelle. Valter Brommesson sitter i et lite steinhus på Åludden og ber til Gud med foldede hender. Han ber om at vinden og bølgene som feier inn fra havet denne natten, ikke skal rive i stykker de to fyrtårnene hans. Han har opplevd dårlig vær før, men aldri en slik storm. En hvit vegg av snø og is som har trukket inn fra nordøst og stanset alt byggearbeid. Tårnene, Herre, la oss få dem ferdige Brommesson er fyrbygger, men dette er første gang han bygger linsefyr i Østersjøen. Han hadde kommet til Öland i mars måned året før og straks satt i gang med arbeidet: å hyre arbeidsfolk, bestille leire og kalkstein og leie sterke trekkhester. Den friske våren, den varme sommeren og den solfylte

På kortveggen helt innerst på høyloftet over fjøset står ordene TIL MINNE OM CHRISTIAN LUDWIG risset inn i en planke. Jeg har hørt de døde hviske i veggene. De har mye å fortelle.

5 høsten var fine ved kysten. Arbeidet gikk bra, og de to fyrtårnene vokste langsomt mot himmelen. Så forsvant sola, det ble vinter, og da temperaturen sank, begynte folk å snakke om fokkvær. Og til slutt kom det, fokket. Sent en kveld kastet det seg over kysten som et vilt dyr. Da daggryet nærmer seg, begynner vinden endelig å løye. Da lyder det plutselig skrik fra havet. De kommer fra mørket utenfor Åludden lange og hjerteskjærende nødrop på et fremmed språk. Ropene får Brommesson til å våkne. I sin tur vekker han de utmattede bygningsarbeiderne. «Det er et forlis,» sier han. «Vi må ut.» Mennene er søvnige og motvillige, men han får dem på beina og ut. De vasser gjennom snøen ned til stranden med bøyde rygger i den iskalde motvinden. Brommesson snur på hodet og ser at de halvferdige steintårnene faktisk står ved vannet fortsatt. I den andre retningen, vestover, ser han ingenting. Det flate landskapet på øya er blitt en bølgende ørken av snø. Arbeiderne stiller seg opp på stranden og stirrer ut mot havet. Det er ikke mulig å se noe i de mørkegrå skyggene ute på sandrevet, men i bølgebruset lyder fortsatt svake rop og gnissende lyder av spiker som trekkes løs og treverk som brister. Et stort skip har gått på revet, og det er i ferd med å synke. Å stå og lytte til lydene og nødropene fra skipet er til slutt det eneste bygningsarbeiderne kan gjøre. Tre ganger prøver de å få satt en av båtene på sjøen, men samtlige forsøk mislykkes. Sikten er for dårlig og

De kommer fra mørket utenfor Åludden lange og hjerteskjærende nødrop på et fremmed språk. Ropene får Brommesson til å våkne. I sin tur vekker han de utmattede bygningsarbeiderne.

6 brottsjøene for høye, og dessuten er vannet fullt av tunge tømmerstokker. Det grunnstøtte fartøyet må ha hatt en enorm trelast på dekk. Da skroget begynte å synke, ble lasten revet løs av bølgene og gikk over bord. Stokkene er lange som rambukker og skylles i land i store vaser. De har begynt å fylle vikene rundt odden og slår og skaver mot hverandre. Da sola står opp bak det grådisige skydekket, finner de det første liket. Det er en ung mann som flyter med armene utstrakt i bølgene omtrent ti meter fra land, som om han helt inn i det siste har prøvd å få tak i en av tømmerstokkene rundt seg. To av fyrbyggerne går ut i det grunne vannet, tar hvert sitt faste grep i den grove genseren og drar den døde over sandbunnen mot land. I vannkanten griper mennene hvert sitt iskalde håndledd og rykker til. Den døde kommer opp av vannet, men han er lang og bredskuldret og vanskelig å bære. Han må slepes opp på den snødekte strandenga, med vannet rennende fra klærne. Bygningsarbeiderne samler seg tause rundt liket, uten å røre det. Til slutt bøyer Brommesson seg ned og velter liket over på ryggen. Den druknede er en sjømann med svart, tjukt hår og bred munn som nå er halvåpen, som om han har gitt opp midt i et åndedrag. Øynene stirrer mot den grå himmelen. Byggmesteren gjetter på at sjømannen er i tjueårsalderen. Forhåpentligvis ungkar, men kanskje familieforsørger. Han har dødd ved en fremmed kyst, antakelig visste han ikke engang navnet på øya der

De har begynt å fylle vikene rundt odden og slår og skaver mot hverandre. Da sola står opp bak det grådisige skydekket, finner de det første liket.

7 skipet gikk ned. «Vi får tilkalle pastoren litt senere,» sier Brommesson og lukker den dødes øyne for å slippe å møte det tomme blikket. Tre timer senere har likene av fem sjømenn flytt i land rundt Åludden. Et brukket navnebrett er også blitt skylt inn på stranden: CHRISTIAN LUDWIG HAMBURG. Og tømmer, massevis med tømmer. Vrakgods er en gave. Det tilhører den svenske staten nå, den samme staten som bekoster fyrtårnene ved Åludden. Fyrbyggerne har plutselig fått tilgang til tettvokst furu verd mange hundre riksdaler. «Alle må hjelpe til når vi tar det opp,» sier Brommesson. «Vi legger det i stabler, utenfor rekkevidde for bølgene.» Han nikker for seg selv og ser opp mot den snødekte skråningen. Det er stor mangel på skog på øya, og i stedet for det mindre steinhuset som er planlagt for fyrvokterne og familiene deres på Åludden, kan han nå bygge et mye større hus av liggende tømmer. Brommesson ser for sitt indre øye en mektig innebygd gårdsplass med våningshuset fullt av kammers og stuer. Et trygt hjem for dem som skal passe fyrtårnene hans her ved verdens ende. Men det blir en gård bygd av vrakgods, og slikt kan føre ulykke med seg. Det ville bli nødvendig med et husoffer for å motvirke det. Kanskje også et andaktsrom. Et rom til minne om de døde ved Åludden, for alle de arme sjelene som ikke kom i vigslet jord. Tankene på et større hus slipper ikke taket i Brommesson. Senere samme dag begynner han å måle opp grunnarealet med lange skritt. Men da stormen har ebbet ut, og de frosne

Vrakgods er en gave. Det tilhører den svenske staten nå, den samme staten som bekoster fyrtårnene ved Åludden. Fyrbyggerne har plutselig fått tilgang til tettvokst furu verd mange hundre riksdaler.

8 fyrbyggerne begynner å løfte tømmeret opp av sjøen og stable det i gresset, kan mange av dem fortsatt høre gjenlyden av ropene fra de druknende. Jeg er sikker på at fyrbyggerne aldri glemte de døende sjømennenes skrik. Og jeg er like sikker på at de mest overtroiske satte spørsmålstegn ved Brommessons beslutning om å bygge et stort våningshus av trevirke fra et vrak. En gård bygd av tømmer som døende sjømenn fortvilet hadde klamret seg til før de ble tatt av havet burde ikke jeg og min mor ha visst bedre enn å flytte inn der mot slutten av 1950-årene? Burde du og familien din virkelig ha flyttet inn der trettifem år senere, Katrine? Mirja Rambe

Og jeg er like sikker på at de mest overtroiske satte spørsmålstegn ved Brommessons beslutning om å bygge et stort våningshus av trevirke fra et vrak.

9 BYTT UT LIVET DITT BO PÅ LANDET Objekt: Åludden gård, nordøstre Öland Beskrivelse: Staselig fyrmestergård fra midten av tallet med tilbaketrukket og uforstyrret beliggenhet og vidunderlig utsikt over Østersjøen, mindre enn tre hundre meter fra stranden og med himmelen som nærmeste nabo. Stor hage ovenfor stranden med gressflater perfekt for lekende barn omgitt av spredt løvskog i nord, fuglereservat i vest (Offermossen) samt strandenger og åkre i sør. Bygninger: Vakker hovedbygning i to etasjer (ikke kjeller), til sammen ca. 280 m², med behov for oppussing og modernisering. Reisverk, bjelkelag og fasade av tre. Takstein av tegl. Glassveranda mot øst. Fem fungerende kakkelovner. Furugulv i alle rom. Kommunalt vann, privat avløp. Sidebygning (bryggerhus av kalkstein) i én etasje på ca 80 m² med innlagt vann og strøm, perfekt for utleie etter en viss oppussing. Driftsbygning (låve av kalkstein/trevirke) på ca 450 m², enklere og i relativt dårlig stand.

Stor hage ovenfor stranden med gressflater perfekt for lekende barn omgitt av spredt løvskog i nord, fuglereservat i vest (Offermossen) samt strandenger og åkre i sør.

10 Status: SOLGT

Like dokumenter

Johan Theorin. Nattefokk. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad

Johan Theorin. Nattefokk. Oversatt fra svensk av Kari Bolstad Johan Theorin Nattefokk Oversatt fra svensk av Kari Bolstad Originaltittel: Nattfåk Copyright Johan Theorin 2008 Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Wahlström