Utskrift av. Rettsbok. for. Sør-Trøndelag jordskifterett. Sak nr. 44/1998- MIDTRE ORKLAND. Gnr , , 110 i Orkdal

Transkript

1 Utskrift av Rettsbok for Sør-Trøndelag jordskifterett Sak nr. 44/1998- MIDTRE ORKLAND Gnr , , 110 i Orkdal Sluttet

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Saksforberedende rettsmøte Rettsmøte Rettsmøte Fremmingsvedtak 9 Rettsmøte Rettsmøte Kjennelse 20 Rettsmøte Rettsmøte Kjennelse 29 Vedtak 30 Bestemmelser. 35 Vedtekter 37 Vedtekter for beitedriftslaget ( 11).. 42 Vedtak sakskostnader 46 Forkynning 46 Ikrafttreden 47 Tinglysing. 47 Avslutning 47

3 2 Den 22. februar 2000 ble saksforberedende rettsmøte holdt i klubbhuset til Svorkmo IL i Orkdal kommune. Dommer: Protokollfører: Jordskiftedommer Tore Solheim. Jordskiftedommeren. Sak nr.: 44/1998. Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde framsatt av Jo Stemshaug m.fl. Parter: Eier av gnr. 91/1, Bjarne Gravdal, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 92/1, Stein Bjørn Kvikne, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 93/1, Frode Oppøyen, Fredrik B. Wallems veg Ranheim Eier av gnr. 93/2, Magda Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/1, Ola Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/4, Sissel Samskott, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/5, Ivar Bolme, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien, 7320 Fannrem Eier av gnr. 96/1, Kolbjørn Opøien, Steinåsen 29 M 7049 Trondheim Eier av gnr. 96/2, Trond Andreas Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 97/1, Kjellrun Bergem, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/1, Trond I. Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/2,.?? Eier av gnr. 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/1, Paul Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/23, Ingeborg Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/25,..?? Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/46 og 105/3, 4, 7, Ola Bjørkhaug, 7320 Fannrem Eier av gnr. 103/1, Per Erik Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 Fannrem Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei Oslo Eier av gnr. 105/1, Per Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v Lillestrøm Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøv. 10, 6400 Molde Eier av gnr. 106/4, Gudrun Sandstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/4, Erik Ofstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 110/1, Lysingmo fellesbeite ved formann Anders Gråeggen, 7320 Fannrem

4 Eiendommene ligger i Orkdal kommune. 3 Til stede: Erik J. Tronvoll, Jo Stemshaug, Ola Opøien med fullmakt fra Magda Opøien, Trond Berbu, Stein Kvikne, Erik Ofstad, Peder Asbølmo, Einride Aspbøll, Per Erik Berbu, Paul Krogstad, Morten Årli, Anders Gråeggen og Lars Bjørkhaug begge for Lysingmo fellesbeite, Ola Bjørkhaug, Arnt Tronvoll, Jon Oppøyen med fullmakt fra Frode Oppøyen, Knut Holte, Bård Olsø, Marit Olsø. Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Oppøyen, Magda Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Jens Opøien, Kolbjørn Opøien, Trond A. Rønning, Geir Bergem, Per Tronvoll, Kjell Inge Rønning, Per Jostein Blokkum, Kolbjørn Rønningsbakk, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Karen Bjørkhaug, Kari og Arnt Tronvoll, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Gudrun Sandstad. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag. Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at jordskiftedommeren var inhabil i saka. Jordskiftedommeren redegjorde for hensikten med muntlig saksforberedelse som var å få avklart partsforholdet og få nærmere oversikt over de problem som ønskes løst. Han gjorde oppmerksom på at det ikke ville bli fattet realitetsavgjørelser i dette møtet. Jordskiftedommeren gjorde oppmerksom på at det er partenes ansvar å framskaffe dokumenter og andre bevis. Etter gjennomgang av partslista framkom følgende korrigeringer: Gnr. 97/1 eies av Kjellrun Bergem, Svorkmo. Gnr. 101/46 eies av Ola Bjørkhaug. Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, var også part. Disse blir fra nå regna som parter i saka. De vil få tilsendt utskrift av protokollen for dette møtet og vil bli innkalling til neste møte. I tillegg ble opplyst at det er andre eiere av gnr. 100/2 og 101/25 enn de som var innkalt til møtet i dag. Navna på de nye eieren vil derfor bli avklart seinere. Følgende dokumenter ble framlagt: 1. Krav om jordskifte, dat Vedlegg 1: Følgeskriv til kravskjema. Vedlegg 2: Kopi av brev til medlemmene i Midtre Orkland grunneierlag, udat. 2. Melding til partene om mottatt krav om jordskifte, dat Brev fra Per Erik Berbu og Paul Krogstad, dat Innkalling til forberedende rettsmøte , dat Følgende fullmakter ble framlagt: 5. Fullmakt fra Frode Oppøyen til John Oppøyen, dat Fullmakt fra Magda Opøien til Ola Opøien, dat Fullmakt fra Per Tronvoll til Erik J. Tronvoll, dat

5 Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Partene fikk deretter ordet for å redegjøre for saka. 4 Jo Stemshaug ønska at saka skulle fastsette regler for utnytting av beitet i utmarka. Det er også behov for å fastsette gjerdetraseer. Området som kunne være aktuelt å involvere i saka, ble omtrentlig vist på delkopi av økonomisk kartverk og avgrensingene kan beskrives slik: I vest mot Kalhåggåtjønn og Vorma, i nord av Vorma, i øst av ei omtrentlig linje over Holthaugen/Holtmyra, Raudmyråsen og videre til Røsvatn, i sør langs Røsvatn og Ryphaugne og videre vestover fram til vegen mot Hosten. Området som er angitt er kun en antydning. Området må gjerdes fullstendig inn da det ikke er naturlige avgrensinger. Det tenkes brukt elektrisk gjerde da det er billigst. Foreløpig kostnadsoverslag ligger på om lag kr ,- i materialer pluss arbeid med oppsetting på om lag kr ,- (inklusiv egeninnsats). De fleste har beiterett på sine teiger som er eiendomsteiger. Tidligere var det derfor mye beitegjerder i området. På 1960-tallet ble området benytta som fellesbeite for hest og naut. Det ble slutt på det omkring Stemshaug har benytta området for sauebeiting helt til nå. Området har vært mindre nytta. I fjor ble det svært vanskelig pga manglende gjerding. Flere har vært med på beitelag i Trollheimen isteden. Grunneierlaget tok initiativ til et beitelag for 3-4 år sida. Det ble ikke enighet og de ga opp å få til fellesordning. Isteden ble det krevd jordskiftesak. De fleste berørte ble kontakta før saka ble krevd. Det er ikke meninga at noen skal bli fratatt beiteretten sin. For å få tilskott forutsettes det at det er minimum fem aktive brukere. Antall brukere har minka i det siste. Det må derfor organiseres slik at det blir anledning til også å ta inn andre som beitebrukere sjøl om de ikke har beiterett i området. De som evt. tas inn på denne måten, må avgrenses til sauebrukere. Dette for å unngå skader på skogen som følge av storfèbeiting. For å kunne får tilskott med utgangspunkt i innleide beitebrukere, må de ha minimum 10 års leiekontrakter. Tilskottssatsen er på 50%. Ola Bjørkhaug viste til at det var jordskifte i området under krigen. Han ønsker å se protokollen for å vurdere det rettslige grunnlaget for beitebruken i området. Men han mente at det ikke var tvist om rettsforholda i området. Einride Asbøl lurte på hva som ville skje med den gamle gjerdeplikten dersom det kom nytt sperregjerde slik som antyda av Stemshaug. Arnt Tronvoll var ikke motstander av at medlemmene av grunneierlaget beita felles i området. Men han stilte spørsmål ved hvor interessant prosjektet ville være om noen få år. Han viste til utviklinga i landbruket med mjølkekvotesalg osv. Det må være en egeninteresse blant grunneierne for å få i stand et fellesbeite. En kan ikke etablere det for at utenforstående skal få beite. Når det gjaldt gjerdetraseene mente han det var flere alternativer. Bård Olsø var formann i grunneierlaget da det ble forsøkt etablert fellesbeite. De ønska enighet, men det kan uansett være nyttig å prøve å etablere det på annen måte. Han har storfè og vil ikke ha stor nytte av beitet. Et evt. beitelag må ha ansvaret for gjerdeholdet slik at ikke grunneierne sitter igjen med gjerdeplikt for ettertida. For bl.a. å holde kulturlandskapet i hevd, kunne han tenke seg at gjerdet i øst ble plassert helt ned mot innmarka til gårdene.

6 5 Han viste til tilsvarende sak som var gjennomført i Selbu. Der var det ingen påviste skader for skogbruk eller jakt. Gjerdet som var benytta der var sauenetting med tråd på toppen. John Oppøyen var enig i synspunktene til Per Erik Berbu og Paul Krogstad framsatt i dok. nr. 3. Han mente at gjerdinga var det viktigste spørsmålet. Om vinteren ville det være behov for et grindsystem. Det kan ikke være positivt for storviltjakta med et slikt gjerde. Hvem som skal sørge for sanking av dyr som evt. slipper ut, må også være bestemt i en slik sammenheng. Skogsbeiting var også til ulempe for skogen, Næringa forsvinner. Sauen legger seg inntil småplanter og er til skade for plantefelt. Paul Krogstad vil ikke ha felles beiting på sitt areal. Per Erik Berbu mente at de som kunne dokumentere beiterett på et område, skulle gjerde inn det og beite kun der. Ingen andre enn grunneieren skulle råde over beiteretten til den enkelte. Han viste ellers til dok. nr. 3. Ola Opøien mente gjerding kunne føre til problemer for elgjakta som var utleid i dag. Han viste til at de opprinnelige planene var at grunneierlaget skulle leie ut beitet til et beitelag. Det ville være en fordel fordi en dermed også ville få inntekter fra beitet. Sammen med partene ble det satt opp følgende oversikt over aktuelle beitebrukere: Jo Stemshaug: 250 sau og 20 storfè. Bård Olsø: Usikker på behovet i dag. Arnt Tronvoll: Beiter i dag med storfè på innmarka. Dersom gjerdet kommer ned mot innmarka, kan det bli aktuelt å benytte beitet. Men det kan bli for mye arbeid i forhold til nytten han får av gjerdet. Ola Bjørkhaug: Har nok beite for storfè. Ikke interessert i utmarksbeite. Morten Årli: Samme som Bjørkhaug. I tillegg ble det antatt følgende for parter som ikke var til stede: Jens Opøien: Mener han har beiterett sau. Kjell Inge Rønning: Storfè. Uvisst behov. Eimund Asbøll: 100 sau. Partene opplyste videre at det var et freda myrområde i vest på dekar. Beiteretten innenfor området måtte avklares. * Evt. merknader til protokollen sendes jordskifterettens kontor innen 31. mars Neste møte antas å bli avholdt i løpet av våren. Møtet vil være et ordinært rettsmøte hvor jordskifteretten skal ta stilling til om saka skal fremmes, dvs. vurdere om saka kan gjennomføres slik som krevd uten at noen av partene taper på det. Saka utsettes inntil videre. Retten heva. Svorkmo, 22. februar 2000 Tore Solheim/s

7 6 Den 20. september 2000 ble jordskifterett satt i kommunehuset i Orkdal. Rettens formann: Jordskiftemeddommere: Protokollfører: Jordskiftedommer Tore Solheim. 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja Jordskiftedommeren. Sak nr.: 44/1998 utsatt fra saksforberedende møte Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde. Saka er krevd av Bjarne Gravdal, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Jens Opøien, Per Tronvoll, Per Jostein Blokkum, Trond I. Berbu, Erik P. Tronvoll, Kolbjørn Rønningsbakk, Stein Bjørn Kvikne, Einride Asbøll, Peder Asbølmo, Marit og Bård Olsø, Knut Holte og Jo Stemshaug. Til behandling: Fremme av saka. Parter: Eier av gnr. 91/1, Bjarne Gravdal, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 93/1, Frode Oppøyen, Fredrik B. Wallems veg 21, 7053 Ranheim Eier av gnr. 93/2, Magda Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/1, Ola Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/4, Sissel Samskott, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/5, Ivar Bolme, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien, 7320 Fannrem Eier av gnr. 96/1, Kolbjørn Opøien, Steinåsen 29 M, 7049 Trondheim Eier av gnr. 96/2 og 98/2, Trond Andreas Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 97/1, Liv Kjellrun Bergem, postboks 170, 7301 Orkanger Eier av gnr. 97/2, 98/5, 101/22, 105/1, Per Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/1, Trond I. Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/6, Gunvor Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/2, 100/4, Nils-Arne Figenschaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/2, 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/14, 98/16, 99/9, 101/1, 101/2, 101/25, Paul Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/21, Svanhild Tronvoll, Fagarv. 15, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/23, Ingeborg Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/25, Martha Tronvoll Olsen, ukjent adresse Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/46, 105/3, 4, 7, Ola Bjørkhaug, 7320 Fannrem Eier av gnr. 103/1, 99/3, Per Erik Berbu, 7327 Svorkmo

8 7 Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 Fannrem Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei Oslo Eier av gnr. 104/7, 92/1, Stein Bjørn Kvikne, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v Lillestrøm Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøveien Molde Eier av gnr. 106/4, Gudrun Sandstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/12, 107/4, Erik Ofstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 110/1, (Stuppelvik beitelag) Lysingmo fellesbeite Per Strømsvåg, Hoston, 7320 Fannrem Prosessfullmektig: for Liv Kjellrun Bergem, adv. Ole Halvard Bondahl, postboks 973, 7410 Trondheim Eiendommene ligger i Orkdal kommune. Til stede: Arnt Tronvoll, Jo Stemshaug, Bård Olsø, Jon Opøien m/ flm. for Frode Opøien, Erik P. Tronvoll, Per Jostein Blokkum, Ola Bjørkhaug, Jens Opøien, Stein B. Kvikne, Kjell Inge Rønning, Morten Årli, Per Strømsvåg for Lysingmo fellesbeite, Peder Asbølmo, Erik Ofstad, Gudrun Sandstad, Paul Krogstad, Einride Asbøl, Knut Holthe, Per E. Berbu, Liv Kjellrun Bergem, adv. Bondahl. Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Opøien, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Kolbjørn Opøien, Trond A. Rønning, Per Tronvoll, Trond I. Berbu, Kolbjørn Rønningsbakk, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Karen Bjørkhaug, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Eimund Asbøl. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag. Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at noen av rettens medlemmer var inhabil. Marie Engen Marstad har ikke tjenestegjort som jordskiftemeddommer tidligere. Jordskiftedommeren gjorde henne kjent med de plikter en jordskiftemeddommer har. Deretter skrev hun under slik forsikring: Jeg forsikrer at jeg i denne saken og i alle fremtidige jordskiftesaker med troskap og redelighet vil oppfylle de plikter som påhviler meg som jordskiftemeddommer. Marie Engen Marstad/s

9 8 Partslista ble gjennomgått. Jordskiftedommeren viste til at det var uklart hvem som var eier av gnr. 100/2 og 4. Nils Arne Figenskaug, 7327 Svorkmo, ble opplyst å være eier. Gnr. 101/25 var antatt eid av Paul Krogstad. Gnr. 101/21 var antatt eid av Svanhild eller Eivind Tronvoll. Gnr. 99/6 er eid av Gunvor Berbu. Følgende dokumenter ble framlagt: 8. Brev fra jordskifteretten til Jo Stemshaug ang. saksopplysninger, dat Brev fra adv. Ole Halvard Bondahl for Liv Kjellrun Bergem, dat Skriv fra Jo Stemshaug vedlagt kart med gjerdetrasè og div. informasjonsmateriell om gjerding, mottatt Innkalling av jordskiftemeddommere, dat Innkalling av partene til rettsmøte , dat Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Partene ble formant. Partene forklarte seg om saka. På forespørsel framkom at det ikke var innvendinger til at innkalling til de neste møtene i saka sendes i vanlig brev med 14 dagers varsel. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev. Kostnadene med møtet i dag er kr ,- som blir foreløpig (jf. jordskiftelova 80) fordelt på neste møte. Saka utsettes inntil videre. Retten heva. Orkdal, 20. september 2000 Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s Den 5. januar 2001 ble jordskifterett satt i Statens Hus i Trondheim. Rettens formann: Jordskiftemeddommere: Jordskiftedommer Tore Solheim. 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja

10 9 Protokollfører: Jordskiftedommeren. Sak nr.: 44/ utsatt fra Saka gjelder: Til behandling: Krav om bruksordning for beite og gjerde. Fremming av saka. Ingen av partene var innkalt, og ingen var til stede. Følgende dokumenter ble framlagt: 13. Brev til nye parter med orientering om saka, dat Brev fra Nils-Arne Figenschaug, dat Jordskifteretten hadde møte den hvor saka ble drøfta. På bakgrunn av drøftingene gjøres slikt FREMMINGSVEDTAK: Jordskiftesaka er krevd for å etablere et felles utmarksbeiteområde. Området vil berøre følgende gårdsnummer i Orkdal: Gnr. 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 103, 104, 105, 106, 107, 108 og 110. Kravet omfatter bestemmelser for anlegg av gjerde rundt området og bestemmelser om beitebruk i området. Området ligger nordvest for Svorkmo og kan i grove trekk beskrives slik: I vest mot Kalhåggåtjønn og Vorma, i nord av Vorma, i øst av ei omtrentlig linje over Holthaugen/Holtmyra, Raudmyråsen og videre til Røsvatn, i sør langs Røsvatn, Bergemskamben og vegen mot Hoston. Det er også et alternativt forslag om en utvidelse av området i sørøst ned mot bygdevegen forbi Bergem og Midtstuggu. Området utgjør om lag dekar. Med den alternative utvidelsen utgjør området dekar. Området er bevokst i hovedsak med gran og har også en del myr. I vest berører området Jakopsmyra naturreservat. I følge forskriftene for naturreservatet er tradisjonell beiting lovlig. Den foreslåtte gjerdetraseen følger et eksisterende gjerde gjennom naturreservatet. Det er foreløpig ikke avklart om det er anledning til å sette nytt gjerde i samme traseen. En evt. omlegging av gjerdetraseen utenom naturreservatet vil ikke medføre noe vesentlig ekstra gjerdelengde. Området er delt i teiger som eies til full eiendom. Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien hevder å ha beiterett på enkelte bruk sine teiger sjøl om hans bruk ikke har eiendom der. For øvrig er det ikke hevda at det er felles beiterett. På 1960-tallet ble området allikevel benytta som fellesbeite for hest og storfè. I de seinere åra har det kun vært nytta som sauebeite av enkelte. Saubeitinga har blitt vanskelig pga manglende gjerding. Flere har derfor etter hvert leid beite andre steder. Grunneierlaget tok initiativ for å etablere et beitelag for 3-4 år sida. Det ble ikke enighet, og det ble derfor krevd jordskiftesak. Jo Stemshaug har hatt sau på beiting i området til nå, men mener det er blitt umulig å utnytte utmarksbeitet pga manglende gjerding. Det er håpløst å drive med sau uten en avklaring av beiteforholda. Han hadde håpa på at flere skulle være med på tiltaket. Etter hvert har så mange falt fra, at det må trekkes inn andre beitebrukere for å få til et beitelag. Men han antar det kan

11 10 det kan være mulig for flere å starte opp igjen med beitebruk dersom forholda blir lagt til rette. De som evt. kommer inn som leiere av beite, må få garanti for en viss beiteperiode. Dersom de er med på investeringer, må de kanskje gis beiterett for en 10 års periode. Men for øvrig må grunneierne ha forrett til å bruke beitet. Ingen skal mistet beitet sitt, og alle må til enhver tid kunne ta det i bruk. De må også kunne gjerde inn teigene sine dersom de ønsker det. Det ville ha vært fordel med bare grunneiere involvert. Men for å kunne nytte beitet på denne måten, må det tas inn beiteleiere. Utmarkskonsulent Skurdal i Norsk sau- og geiteavlslag har anslått beitekapasiteten til 600 sau og 100 storfè. Det er ikke aktuelt med mye storfè. Sauens beiting har positiv innvirkning på skog og plantefelt. Han viser ellers til at det alltid har vært beita med storfè, og skogen har vokst opp til nå. Beiterettsforholda varierer fra eiendom til eiendom. Noen har beiterett på andre eiendommers teiger, men ingen har beiterett i hele området. Den foreslåtte gjerdetraseen er ikke absolutt og kan justeres. Forslaget innebærer en naturlig avgrensing av et område. Gjerdet blir om lag 1 meter høgt. Det må ha passasjer og dessuten markeres med plank på enkelte steder slik at det blir lett å hoppe over for viltet. Han har fått et kostnadsoverslag fra en gjerdeprodusent dat som er framlagt som dokument i saka. Overslaget utgjør kr ,- hvorav kr ,- er egeninnsats i form av arbeid med oppsetting. Det kan gis inntil 50% statstilskott av kostnadsoverslaget. Det kreves da at det er minimum 5 medlemmer av beitelaget og minimum 300 småfèenheter. Enheten beregnes slik at 1 sau er 1 enhet, 1 lam er 0,5 enhet og 1 storfè er 10 enheter. Gjerdeprosjektet er såpass omfattende at statstilskott er en forutsetning for at det kan bli gjennomført. Beitelaget skal ta kostnadene med gjerdet. De som ikke nytter beitet, må få en kompensasjon. De av beiterettshaverne som seinere kommer inn, må forutsettes å betale en viss inngangsbillett som ikke må være urealistisk. En kan ikke se at all egeninnsatsen blir kompensert på denne måten. Rasjonalisering av gjerdeholdet skjedde for om lag 50 år sida. Deretter har det i praksis vært beita i fellesskap. En må kunne praktisere egen beiterett. Det er driftsform og økonomi som gjør at det er behov for å få inn beiteleiere for å kunne utøve retten. Hensikten med prosjektet er ikke å skaffe utenforstående beiterett. Han krever derfor at jordskiftesaka gjennomføres slik at det kan etableres felles beitelag innen for et felles anlagt gjerde. Han ønsker dessuten rettsavklaring for beiteretten som del av bruksordningssaka. Jens Opøien viser til at hans bruk ble flytta til Hoston omkring Men bruket hører fortsatt til Opøien-grenda og har derfor fortsatt beiterett i området. Han begynte med sau for 7-8 år sida. Han har nå måttet leie beite i Møre og Romsdal. Det betyr mil kjøring hver sommer i tillegg til dyretransporten. Pga sauesjukdom har fylkesmannen stengt fylkesgrensa for flytting av sau. Han har derfor fått dispensasjon år for år, men det kan det bli slutt på. Dersom det skjer, er det lite sannsynlig at han kan drive med sau videre. Han har 10-17% tap pga rovdyr på leiebeitet. Han antar at det kan unngås dersom han isteden beiter her.

12 11 Beitelaget må forplikte seg til å ta vare på gjerdet og dessuten ta det ned igjen når det blir aktuelt. Beitelaget må sette sine egne regler. Det kan for eksempel settes av en viss kvote med tanke på grunneier som kommer inn som beitere på et seinere tidspunkt. De fleste mener at beiting er positivt i granskog, særlig i plantefelt. Det er også positivt for kulturlandskapet i og med at stier gås opp og graset på vollene holdes nede. Han anslår at det i dag er aktuelt å slippe totalt omlag 300 sau på beitet. Han slutter seg derfor til kravet fra Jo Stemshaug. Arnt Tronvoll har eiendom midt inne i det aktuelle området. Han unner de som har beiterett at de får nytta det ut. Men han mener det må avklares om Jens Opøien har beiterett. Han mener kostnadene med prosjektet er svært store i forhold til antall dyr som er aktuelt å slippe ut. Det er nå kun to eiere som er aktuelle. Gjennomføringa av prosjektet kan ikke baseres på at det skal være med beiteleiere. Det kreves fem beitere for at det skal bli gitt statstilskott. Dessuten viser han til at Jo Stemshaug ikke har sett hensikt i å gjerde inn egen teig. Hvordan skal da hele området kunne gjerdes. Gjerdet vil sperre og være en belastning for viltet. Pga stor trafikk av vilt, ville ikke han påtatt seg å vedlikeholde gjerdet. Stein B. Kvikne viste til at det har vært to utskiftinger i området. En fra 1950-tallet hvor antatt felles beiterett på noen av eiendommene er omtalt, og en utskifting fra Erik P. Tronvoll var med på å ta initiativet til jordskiftekravet, men er usikker på hva han skal mene om saka i dag. Han ser at gjennomføringa kan gi økonomisk avkastning og næringsutvikling. Det vil han gjerne bidra til. Det vil også være fordel for hans bruk dersom beiteområdet blir etablert. Han vil helst at grunneierne skal nytte beitet. Men prosjektet må gås nærmere etter i sømmene når det gjelder økonomi og andre praktiske problemer. De uklare beiterettsforholda bør avklares. Liv Kjellrun Bergem ved adv. Bondahl ønsker avklart om hun kan gjerde inn sin eiendom dersom beiteområdet blir etablert. Hun mener også at storfèbeiting er til ulempe for plantefelt. Dersom gjerdet blir plasser etter den stipla linja dvs. med ekstraområdet i sørøst, vil hele gården hennes komme innefor beiteområdet. Gjerdet må evt. trekkes bak gården. Gjerdet må ikke være til stengsel for skogsdrifta. Hun er skeptisk til å få storfè på beitet i og med at det er uheldig med tråkkskader på trerøtter. Beiteretten er delt slik at den enkelte har enebeiterett på sin teig. Hun forutsetter at Jens Opøien evt. har beiterett innenfor gnr. 95. Etter jordskiftelova 2 må det være særlig forhold til stede dersom det skal etableres fellesbeite. Jordskifteretten må ta stilling til kostnader og nytte fra prosjektet. Det er et ambisiøst prosjekt i forhold til behovet. Kostnadstalla er gamle, og tilskottsmuligheten må også avklares før jordskifteretten kan ta stilling til fremming. Gjerdinga kunne ha vært avgrensa til dagens behov. Dersom det er kun en grunneier, må jordskifteretten vurdere om det er grunnlag for kravet. En går ut over lova om sams tiltak ved å ta inn andre beitebrukere enn grunneiere. Det blir da en sak med karakter av ekspropriasjon mer enn rasjonelt gjerdehold og sams tiltak etter jordskiftelova. Dette er en vesensforskjell. Det er tvil om det er grunnlag for fremming av saka, dvs. forutsetningene om nytte og

13 12 rimelighet. En fornuftig kostnad på prosjektet for den enkelte, forutsetter innleide beitebrukere. Det er da ikke grunnlag for å fremme saka. Beitetrykket vil øke vesentlig med skadevirkninger på enkelte eiendommer. Det hadde vært mulig å finne områder for frivillig gjerding og egenfinansiering. Hun vil ikke delta i prosjektet og krever at det uansett ikke må være til hinder for utnytting av egen eiendom. Einride Asbøl drev med husdyr tidligere. Han er usikker på om beiterettshavere kan komme inn i beitelaget dersom kapasiteten allerede er dekt med leiebeitere. Kjell Inge Rønning er i mot gjennomføringa av saka. Det er urealistisk å holde gjerdet i stand. Han er usikker på hvordan en beiterettshaver skal komme inn på beitet etter at beitelaget har investert. Ola Bjørkhaug mener at det sikkert er positivt for skogen at det blir beita mer med sau enn det gjøres i dag. Men han viser til at elgjakta som er bortleid, er en inntektskilde. Bård Olsø var i utgangspunktet interessert i å beite med storfè. I dag har han ikke behov for storfèbeite i utmarka. Gjerdeproblematikken ble tatt opp i grunneierlaget, men det stoppa da noen var i mot. De måtte derfor ha jordskifteretten til å belyse mulighetene. Grunneierne har rett til å nytte utmarka til elgjakt. Elgen beiter ned skogen. 90% av alle plantefeltene i området er ødelagt. Husdyrbeiting vil ikke skade skogen slik. Det er kun til fordel for plantefelta. Det må derfor også være mulighet til å utnytte beitet for husdyr. Gjerdeprosjektet må kunne la seg gjennomføre dersom gjerdet ikke er for høgt slik at elgen kan passere. Beitelaget må dessuten gi kompensasjon til grunneierne for redusert viltmengde. Paul Krogstad vil ikke ha sau inn i utmarka. Han mener dessuten at en ikke kan tvinge seg inn på annen manns grunn. Prosjektet er ikke hensiktsmessig i og med at det kun er en grunneier med dyr. Det kan ikke være godt nok grunnlag for å tvinge med andre. Per Erik Berbu er imot prosjektet. Det er ikke rettslig grunnlag for det og det medfører bare ulemper. Det virker som om det er enebeiterett i området. Dvs. at det lenge har vært beita felles på ulovlig vis. Jordskifteretten kan ikke gjøre dette lovlig. Gjerdet innskrenker mulighetene til bevegelse i marka. Gjerdet vil også forsøple området. Jostein Blokkum var også blant dem som krevde jordskiftesaka. Han ønska å ha beitemulighet for bruket sitt. Men forholda har forandra seg etter at kravet ble sendt inn. Grunnlaget er spinkelt og nesten uforsvarlig. Slik var det også da grunneierlaget vurderte saka som en mulig inntektskilde. Området burde isteden begrenses. Grunneierinteressen blir minimal dersom tre eller fire av fem beitebrukere er leiebeitere. Dette vil også være et problem ved realisering da det er forutsatt dugnadsinnsats. Inngangsbilletten for grunneierne kan bli høg dersom de seinere skal ta i bruk beitet. En kan ikke forlange at leiebeiterne selger billig. Ellers har han ikke noe imot gjerdeprosjektet.

14 13 Nils-Arne Figenschaug viser til at han har hatt kort frist for å dette seg inne i saka, og han tar derfor forbehold om at han ikke har fått med seg alle momentene. Men med utgangspunkt i at prosjektet har usikker lønnsomhet og at det er kun få av grunneierne som vil ha nytte av det, går han imot forslaget om felles beiting og inngjerding. Jordskifteretten ser det slik: Følgende har krevd jordskiftesaka for etablering av felles beiteområde: Bjarne Gravdal (gnr. 91/1), Magda Opøien (gnr. 93/2), Ola Opøien (gnr. 94/1), Sissel Samskott (gnr. 94/4), Jens Opøien (gnr. 95/1), Per Tronvoll (gnr. 97/2, 98/5, 101/22, 105/1), Per Jostein Blokkum (98/3), Trond I. Berbu (gnr. 99/1), Erik P. Tronvoll (gnr. 100/1), Kolbjørn Rønningsbakk (gnr. 99/2, 100/3), Stein Bjørn Kvikne (gnr. 92/1, 104/7), Einride Asbøl (gnr. 106/1), Peder Asbølmo (gnr. 106/5, 107/3), Marit og Bård Olsø (gnr. 107/1), Knut Holthe (gnr. 108/1) og Jo Stemshaug (gnr. 108/2). Flere av disse har uttrykt at utmarksbeiting er blitt mindre aktuelt etter hvert. Men ingen har trukket seg fra kravet. Følgende oppfattes å ha krevd at jordskiftesaka avvises så langt den gjelder deres eiendommer: Liv Kjellrun Bergem (gnr. 97/1), Kjell Inge Rønning (gnr. 98/1), Paul Krogstad (gnr. 98/14, 98/16, 99/9, 101/1, 101/2), Per Erik Berbu (gnr. 99/3, 103/1) og Nils-Arne Figenschaug (gnr. 100/2, 4). I tillegg er det en rekke eiere som ikke har tilkjennegitt mening i saka. På siste møte framkom at også Nils-Arne Figenschaug (gnr. 100/2,4), Gunvor Berbu (gnr. 99/6) og Svanhild Tronvoll (gnr. 101/21) er parter i saka. Disse er tilskrevet fra jordskifteretten (jf. dok. nr. 13). Det er kun Nils-Arne Figenschaug som har svart på henvendelsen innen fristen som var satt. Arnt Tronvoll og Erik P. Tronvoll har krevd at saka må omfatte avklaring av beiterettsforholda i området. I følge partene er beiteretten i området delt etter skogteiggrensene. Fra gammelt av har det vært beita på de enkelte teigene, og det har derfor vært gjerda en del i grensene tidligere. Det har vært utskifting i området hvor gjerde- og beiteforholda skal være omtalt. Utskiftinga er ikke framlagt i saka. Det er opplyst at beitet har vært nytta i fellesskap de siste tiåra. Årsaken antas å ha vært praktisk og økonomisk da en på denne måten har spart gjerdehold. Men etter hvert har gjerdene i ytterkantene av området forfalt slik at beitet er blitt vanskelig å nytte ut. Teigene er relativt smale og langstrakte i øst-vest retning. Dersom hver av beitebrukerne skulle gjerde for sine teiger, ville det innebære større kostnader i forhold til beitearealet som avgrenses enn dersom de i fellesskap kun gjerder yttergrensene for de områdene de har til disposisjon. Det framgår av talla under; Etter kravet skal et område på om lag dekar gjerdes inn. En alternativ trasè omfatter ytterligere dekar. Kravet innebærer at deler av rekvirentenes eiendommer og deler av de øvrige partenes eiendommer gjerdes inn som et beiteområdet. Uansett valg av trasè for gjerdet, vil gjerdelengden utgjøre om lag meter. Totalkostnaden er anslått til

15 14 kr ,-. Dvs. en pris pr. meter på kr 17,50. Gjerdelengde pr. dekar blir 1,1 meter og gjerdekostnad pr. dekar dermed om lag kr 19,- (ved inngjerdning av dekar). Dersom en ser på den geografiske plasseringen av eiendommene til de som har krevd jordskiftesaka, utgjør de tre grupper som ligger noe adskilt. Dersom gjerdinga skulle avgrenses til rekvirentenes eiendommer, ville det utgjøre et areal på om lag dekar og gjerdelengda blir om lag meter. Det betyr en kostnad på kr ,- (beregna med samme løpemeterpris som ved inngjerding av hele området). Gjerdelengden pr. dekar blir 3,8 meter og gjerdekostnaden pr. dekar blir kr 65,-. Det viser at et felles gjerde for hele området totalt sett er billigere og avgrenser i tillegg et større areal enn dersom rekvirentene av saka kun gjerder inn sine områder. Et delt beiteområde innebærer også mer komplisert drift og dyrere vedlikehold. I følge jordskiftelova 2 c nr. 2 kan jordskifteretten:.. gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at eigedomstilhøva gjer bruken særs vanskeleg. Det nevnes her at etter endring av jordskiftelova med virkning for saker krevd etter (jf. denne saka som er krevd i 1998) lyder siste delen av paragrafen slik: når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar. I følge kommentarutgaven til jordskiftelova fra 2000 er endringa gjort for å få en mer rettslig avklart standard og for å vende vilkåret noe bort fra kun eiendomstilhøva som grunnlag for å kunne gjennomføre sakene. Uansett mener jordskifteretten i denne saka at eiendomsforholda gjør det særs vanskelig å utnytte beitet på en hensiktsmessig måte. Det vises til teigenes form og plassering og kostnadene som følger av individuell inngjerdning av teigene. Det er dermed hjemmel i jordskiftelova 2 c for kravet om å etablere beiteordning slik at det kan beites felles på flere eiendommer. Dette innebærer at det også oppføres et gjerde i ytterkant av beiteområdet. Her vises til hjemmel i jordskiftelova 2 e om sams tiltak. Det vises også til Høyesterettsdom inntatt i Norsk Rettstidende 1990 s. 148 hvor sperregjerde ble etablert på bakgrunn av jordskiftelova 2 c og 2 e. I den saka ble det forutsatt at den enkelte grunneier hadde anledning til inngjerdinger på egen teig for egen kostnad slik at vedkommende i praksis kunne holde seg utenfor beitefellesskapet. Etablering av et felles beiteområde innebærer at de enkelte grunneierne gis mulighet til å utnytte beitet. Pga gjerdekostnadene har de i realiteten ikke anledning til det i dag. Utnytting av beitet innebærer enten å slippe egne dyr på området eller leie ut beiteretten. Av partene i saka er det i dag kun Jo Stemshaug og Jens Opøien som har dyr som det er aktuelt å slippe på beitet. Men enkelte av partene har uttrykt at de ser etablering av beiteområdet som en mulighet som kan utnyttes seinere. Det har kommet fram at det er flere som har meldt interesse for å leie beite, og det synes å være markedet for utleie. Retten mener alle parter har nytte av inngjerding i og med at de da kan nytte beitet for egne dyr eller få leieinntekter. Jordskifteretten mener derfor det ikke har betydning for fremmingsspørsmålet at det er få grunneiere som i dag vil ta i bruk et felles beiteområde for egne dyr. Jordskifteretten skal vurdere om noen av partene taper på gjennomføringa av saka. Det følger av jordskiftelova 3 a som sier:..jordskifte kan ikkje fremmast: a) dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom.

16 15 Jordskifteretten tar utgangspunkt i alternativet med inngjerding av hele området. Alternativet medfører laveste investeringskostnader og gir mest areal i forhold til investeringa. Dersom dette alternativet kan sies å medføre større nytte enn ulemper (jf. 3 a) ser ikke retten grunn til vurdere andre inngjerdningsalternativer da disse uansett synes å medføre større kostnad i forhold til nytten. Ei jordskiftesak vil gå ut på å få fastsatt det rettslige grunnlaget for at interesserte grunneiere i form av et beitelag, kan etablere felles gjerde og drive felles beitebruk innenfor gjerdene. Det er de av grunneierne som ønsker gjerdet satt opp som må etablere gjerdet og beitebruken innenfor de juridiske og praktiske rammene som strekes opp i denne jordskiftesaka (jf. 34 i någjeldende jordskiftelov). Beiterettshaverne som ikke ønsker å delta i beitelaget, må ha anledning til å holde seg utenfor og dessuten unngå kostnadene med etablering av gjerdet. Grunneierne/beiterettshaverne som ikke slipper egne dyr, må få godtgjøring for beiteressurser som de yter til beitefellesskapet. Det kan gjøres ved at det betales leie for dyr som beiter og at leia fordeles på grunneierne etter hvor store beiteressurser de stiller til disposisjon. Antall dyr som kan slippes i området, må avgrenses slik at det står i forhold til ressursene. Grunneierne må ha en fortrinnsrett til å nytte beitet, men det bør legges til rette for utleie slik at ledig beitekapasitet kan utnyttes. Dermed blir nytten av tiltaket større for partene. Det vises også til at forutsetningen for å få tilskott til gjerdet er at det er minst fem interessenter med til sammen minst 300 småfèenheter (jf. Landbruksdepartementets forskrift om tilskott til organisert beitebruk fra ). Tilskott antas å være avgjørende for om de interesserte vil etablere gjerdet. I og med at det i dag er færre enn fem av grunneierne/beiterettshaverne som vil nytte beitet for egne dyr, synes det å involvere beiteleiere å være en forutsetning for at gjerdet blir etablert. Men det kan opplyses at det i følge Fylkesmannens landbruksavdeling kan søkes om dispensasjon fra kravet om antall interessenter dersom det er tilstrekkelig antall dyr. Grunneiere som ikke er interessert i å delta i beitelaget, vil med en slik løsning ikke bli pålagt kostnader med gjerdet, men de vil kunne motta inntekter fra beiteutleie. En annen nytte de vil ha, er at forpliktelser med gamle gjerdeordninger i praksis bortfaller. I tillegg vil de ha mulighet til å ta i bruk beiteretten sin dersom de ønsker det. Det er en mulighet de ikke har i dag uten omfattende gjerding av egne teiger. Det er kun praktisk erfaring som vil avklare om de tekniske løsningene som er skissert av Jo Stemshaug vil fungere. Risikoen som ligger i dette, vil beitelaget med den ordninga som er skissert over, måtte ta. Videre må også beitelaget avklare tilskottsmulighetene. Forholdet til Jakobsmyra naturreservat antas å måtte bli avklart som del av jordskiftesaka i og med at gjerdetraseen synes å måtte bli fastsatt som del av jordskiftesaka. Jordskifteretten kan ikke se at sauebeiting medfører vesentlige skade på skog og plantefelt. Når det gjelder storfè kan en ikke se bort fra mulighetene for tråkkskader dersom beiting fra slike dyr konsentrerer seg til enkelte områder. Graden av evt. skadeomfang er det vanskelig å si noe sikkert om på forhånd. Men for å unngå evt. skader kan det tas inn bestemmelser om at spesielt utsatte områder skal skjermes ved ekstra gjerding når det viser seg å være behov for det. Retten kan derfor ikke se at beitinga vil medfører så store ulemper at det overstiger nytten den enkelte får av tiltaket. Retten har oppfatta det slik at det er stor elgtetthet i området, men det er ikke dokumentert særlige forhold i denne sammenhengen som skulle tilsi at gjerde ikke kan settes opp. Retten kan heller ikke se at elgjakta blir påført vesentlige ulemper av tiltaket.

17 16 Når det gjelder adkomstforholdene i området, må det som del av saka avklares hvor det skal settes hensiktsmessige grinder og evt. andre passeringsmuligheter der gjerdet krysser adkomsttraseer. Retten kan derfor ikke se at gjerdet medfører noen vesentlige ulemper i denne sammenhengen. Under forutsetning av at gjerdet holdes i orden, kan ikke retten se at gjerdet medfører estetisk forringing av området på en slik måte at det kan sies å være til ulempe for noen av eiendommene. Ansvaret for vedlikehold og evt. fjerning av gjerdet blir pålagt beitelaget. Det forutsettes at gjerdet skal gjerde for utmarksområder og at gårdsbebyggelse ikke blir liggende innenfor gjerdet. Videre forutsettes at den enkelte grunneier skal ha anledning til å gjerde inn på sine teiger dersom det er ønskelig. Men slik gjerdning må reguleres slik at ikke beiteområdet deles opp på en uhensiktsmessig måte. Det vises til at flere av teigene krysser området i øst-vest-retning. Reguleringene vil framgå av bestemmelsene til saka. Jordskifteretten er derfor kommet til at ingen av partene taper på gjennomføringa av saka (jf. jordskiftelova 3 a). Saka blir derfor vedtatt fremma. Bestemmelser om organisering av beitelag etc. og plasseringa av gjerdetraseen vil bli bestemt seinere i saka etter at alternativer er diskutert med partene. Det er også krevd at saka skal omfatte avklaring av beiterettsforholda i området. Bakgrunnen for kravet er særlig eiendommen til Jens Opøien som ikke har teig i området, men som allikevel hevder å ha beiterett. Det vil være nødvendig å ha avklart beiterettsforholda med tanke på beitebruksordning. Også uten etablering av beiterettsordning vil det være hensiktsmessig for alle parter at beiterettsforholda er avklart (jf. jordskiftelova 3 a). Det er hjemmel i jordskiftelova 88 a for slik sak. Jordskifteretten ser det derfor som hensiktsmessig at beiterettsforholda blir avklart. Jordskifteretten kom til slik slutning: 1. Det fremmes gjerde- og beiteordningsak. 2. Det fremmes rettsutgreiingssak for beiterettsforholda. * Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev. Videre framdrift i sak: 1. For avklaring av beiterettsforholda, bes Jens Opøien redegjøre for sin beiterett i området. Det settes frist til 15. februar Dersom det viser seg å være tvist om rettsforholda, vil det bli innkalt til hovedforhandlinger for å avklare tvisten ved forlik evt. dom. 2. Etter avklaring av rettsforholda, vil det bli utarbeida forslag til bestemmelser som blir sendt ut til partene for kommentarer før vedtak. 3. Gjerdetraseen blir også fastsatt etter at partene er hørt. Kostnadene med møtet den var kr 1 941,-. Disse kostnadene og kostnadene med møtet den dekkes av innbetalt forskudd. Rettsboka er sendt til underskriving av meddommerne etter bestemmelsen i tvistemålslova

18 Saka utsettes inntil videre. Retten heva. Trondheim, 5. januar 2001 Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s Den 28. august 2001 ble jordskifterett satt i kommunehuset i Orkanger. Rettens formann: Jordskiftemeddommere: Protokollfører: Jordskiftedommer Tore Solheim. 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja Jordskiftedommeren. Sak nr.: 44/ utsatt fra Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde. Til behandling: Tvist om beiterett i utmarka på gnr Til stede: Ola Bjørkhaug, Paul Krogstad, Einride Asbøl, Per Jostein Blokkum, Per Strømsvåg, Jo Stemshaug, Jens Opøien, adv. Ivar Chr. Andersskog, adv. Ole Halvard Bondahl, Liv Kjellrun Bergem, Arnt Tronvoll, Stein Kvikne, Bård Olsø, Knut Holthe, Peder Asbølmo, Ola Klingen, Per Erik Berbu, Borghild Opøien, Erik Hofstad. Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Oppøyen, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Kolbjørn Opøien, Trond Andreas Rønning, Per Tronvoll, Kjell I. Rønning, Gunvor Berbu, Erik P. Tronvoll, Nils Arne Figenschaug, Kolbjørn Rønningsbakk, Svanhild Tronvoll, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Ola Bjørkhaug, Morten Årli, Kari Tronvoll, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Eimund Asbøl, Gudrun Sandstad. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag.

19 18 Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at noen av rettens medlemmer var inhabil. Følgende dokumenter ble framlagt: 15. Brev fra Jens Opøien, dat vedlagt utdrag fra Norges bebyggelse fra 1947, ang. beiterett. 16. Brev til Jens Opøien ang. retur av utenomrettslig erklæring, dat Brev fra adv. Bondahl ang. beiterett, dat Prosesskriv fra adv. Andersskog ang. beiterett, dat Oversending av forslag til bestemmelser, dat , vedlagt forslag til bestemmelser, dat Brev fra Bård E. Olsø ang. beiteorganisering, dat Brev fra Arnt Tronvoll og Lysingmo fellesbeite v/ Per Egil Strømsvåg ang. beiteorganisering, dat Brev fra Per Erik Berbu og Paul Krogstad ang. beiterett, dat E-post fra Einride Asbøl ang. beiteorganisering, dat Prosesskriv fra adv. Bondahl ang, beiteorganisering, dat Vedlegg 1. Delkopi av utskifting avslutta Vedlegg 2. Delkopi av jordskiftesak 2/1956 for Orkdal jordskiftesokn, slutta Brev med oversending av prosesskriv og ang. ny møtedato, dat Brev fra Jo Stemshaug ang. beiterett og beiteordning, dat Brev fra adv. Bondahl ang. beiteorganisering, dat Innkalling til rettsmøte , dat Brev fra John Opøien for Frode Opøien ang. beiteorganisering, dat Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Jordskiftedommeren viste til adresselista for innkallinga til møtet i dag, og at de som var oppført regnes som parter i saka. På forespørsel framkom ingen merknader til partslista. Partene ble formant. Adv. Andersskog innleda for Jens Opøien og la ned slik Påstand: 1. Det er felles beite i setermarka under Opøyengårdene og Bergemgården. 2. Liv Kjellrun Bergem dømmes til å betale sakens omkostninger. Adv. Bondahl innleda for Liv Kjellrun Bergem og la ned slik Påstand: 1. Det er ikke felles beite i utmark under gnr i Orkdal. Jens Opøyens eiendom gnr. 95, bnr. 1 har ikke beiterett på eiendommen til Liv K. Bergem, gnr. 97, bnr Jens Opøien tilpliktes å betale Liv K. Bergem sakens omkostninger. Partene forklarte seg deretter.

20 19 Stein Kvikne mente at det fra gammelt av hadde vært en felles beiteordning på Kvikne- og Oppøyengårdene. Dette vites bl.a. av gamle gjerderester i utmarka langs grensa mellom gnr. 91/1 og 97/1. Han mente at Bergem ikke var involvert i den felles beiteordninga. Kvikne var ikke sikker på om Jens Opøiens eiendom av den grunn hadde juridisk grunna beiterett. Jens Opøien trakk deretter påstanden om beiterett på Bergemseiendommen. Adv. Bondahl viste til bestemmelser som tilsier at Jens Opøien måtte dekke saksomkostningene når han nå trakk kravet vedrørende eiendommen Bergem. Adv. Andersskog mente partene burde dekke sine egne kostnader til juridisk bistand. Partene forklarte seg deretter om forslaget til bestemmelser om beiteordning. En del av synspunktene vil bli innarbeida i nytt forslag til bestemmelser som blir sendt ut til partene for kommentarer. Det var videre enighet om at forslag til avklaring av Jens Opøiens beiteadgang i utmarka på Opøyen-gårdene, skulle sendes til de berørte partene for kommentarer. Jo Stemshaug opplyste at han og bl.a. Jens Opøien påtok seg jordskiftekostnaden i saka. På forespørsel framkom at det ikke var innvendinger til at innkalling til de neste møtene i saka sendes i vanlig brev med 14 dagers varsel. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev. Kostnadene med møtet i dag er kr ,- som blir foreløpig (jf. jordskiftelova 80) pålagt Jo Stemshaug. Kostnadene forfaller til betaling innen 14 dager. Bruk vedlagte innbetalingskort. Saka utsettes inntil videre. Retten heva. Orkanger, 28. august 2001 Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s

21 20 Den 9. oktober 2001 ble jordskifterett satt i Statens Hus i Trondheim. Rettens formann: Jordskiftemeddommere: Protokollfører: Jordskiftedommer Tore Solheim. 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja Jordskiftedommeren Sak nr.: 44/ utsatt fra Saka gjelder: Til behandling: Krav om bruksordning for beite og gjerde. Avgjørelse om heving av del av saka og dessuten saksomkostningsspørsmål. Ingen av partene var innkalt, og ingen var til stede. Følgende dokumenter ble framlagt: 31. Omkostningsoppgave fra adv. Bondahl, dat Prosesskriv fra adv. Anderssen, dat Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Jordskifteretten avsa deretter enstemmig slik KJENNELSE: Jordskiftesak 44/1998 gjelder etablering av felles beiteområde i utmarka på gnr i Orkdal. Under de innledende møtene i saka, kom det fram at det var tvist om beiterettsforholda. Rettsmøtet den var avholdt for hovedforhandlinger i tvisten. Under rettsmøtet anførte Jens Opøien i korthet følgende: Enkelte av brukerne hevder det er enebeiterett i området, men det er urimelig og ikke i samsvar med praksis. Den opprinnelige påstanden om felles beite på gnr reduseres til å gjelde Opøien, gnr. 95 og Bergem, gnr. 97. Det er klart at det i de sentrale områdene langs vegen i sørkant av det aktuelle området (Eldalsvegen) har vært felles beite. Han har vitneutsagn på at det er streifbeiterett. Utskiftinga fra 1980 delte til full eiendom. Men beitepraksisen var den samme før og etter. Også andre herligheter som fisket i Orkla, forble udelt. Han eier derfor eiendommen med rettighetene som har vært tillagt bruket. Han har benytta området på en måte som ville være unaturlig dersom det var delt. Han kjenner ikke til at tidligere brukere av beitet har hatt begrensinger. Etter lesing av utskiftingene fra 1939 og 1980, har han ikke oppfatta det slik at beitet var delt. Han ønsker å være del av det felles beitet. Han la ned slik påstand: 1. Det er felles beite i utmarka under Opøiengårdene og Bergemgårdene. 2. Liv Kjellrun Bergem dømmes til å betale sakens omkostninger. Liv Kjellrun Bergem har anført: