DEKANEN FAGLIG SOMMERFUGL I

Transkript

1 Jan Fridthjof Bernt: DEKANEN FAGLIG SOMMERFUGL I BYRÅKRATISK VINTERLAND? Foredrag på Universitets- og høyskolerådets dekanskole Sem, Asker 3. Desember 2012

2 Dekanrollen Fra studieprogramleder til avdelingsleder Dekanus opprinnelig betegnelse på domprost Så også betegnelse på den valgte leder av «fakultetene» De ansvarlige enheter for de enkelte «studieprogrammene» ved universitetene «embetseksamener» Med instituttene som ganske selvstendige enheter med ansvar for forskning, og som «delleverandører» til studieprogrammene Fakultetene utviklet til fullstendige «mellomnivåer», overordnet instituttene Med både faglig og økonomisk/administrativt ansvar Uhl snakker bare om «avdeling» og «avdelingsleder» Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 2

3 Den rettslige regulering av organisering av universiteter og høyskoler i Uhl. Uhl (Bernt), 2002 (Mjøs), 2005 (Ryssdal) frem mot en lite bearbeidet organisasjonsmodell Statlige universiteter og høyskoler Regler om de øverste organer styre, rektor og direktør 9-2 nr. 4: Ellers opp til styret å organisere virksomheten «Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer.» Private institusjoner: Nesten full organiseringsfrihet Bare visse krav til styrets sammensetning ( 8-1) og at dette har det øverste ansvar for virksomheten ( 8-2) Men utgangspunkt reglene for statlige institusjoner Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 3

4 Avdelingenes rolle og organisering Loven krever ikke lenger at det skal være et faglig mellomnivå mellom grunnenhet og øverste ledelse Men dette er vel stadig den vanligste modell Faglig begrunnet Markerer faglig identitet og binder beslektede fag sammen Administrativt begrunnet Krevende for øverste ledelse å skulle forholde seg direkte til et stor antall grunnenheter Problemer: Lange beslutnings- og rapporteringslinjer Uklar kompetanse- og ansvarsfordeling Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 4

5 Avdelingens kompetanse En faglig basert inndeling Opprettet av institusjonens styre Har den kompetanse styret fastsetter Svarer til sin oppdragsgiver, styret, og kan bare instrueres av denne, se Uhl. 8-2 nr. 1 og 9-1 nr. 2 Men institusjonens direktør har ansvar for Å iverksette de vedtak som treffes, se 10-3 nr. 4 Å påse at avdelingen holder seg innenfor de rammer som er fastsatt i lover, reglementer og budsjettvedtak, se særlig 10-3 nr. 5 I praksis delegert til avdelingsdirektør Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 5

6 Avdelingslederens ansvar og kompetanse Tradisjonell modell: Valgt avdelingsleder, underlagt et valgt avdelingsstyre Avdelingsdirektør administrativ leder og administrativt ansvarlig Tilsatt avdelingsleder Vanlig at underlagt valgt avdelingsstyre og med fakultetsdirektør som administrativt ansvarlig På grunnenhetsnivå ser vi derimot at man til dels sløyfer grunnenhetsstyre Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 6

7 Kompetanseforhold og samarbeidsmønstre ved universiteter og høyskoler tradisjonell universitetsmodell Administrerende direktør Institusjonsstyret Rektor Avdelingsdirektør Avdelingsstyre Avdelingsleder (Dekanus) Kontorsjef Grunnenhetsstyre Grunnenhetsstyrer Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 7

8 Kompetanseforhold og samarbeidsmønstre ved universiteter og høyskoler en alternativ modell Administrerende direktør direktør Institusjonsstyret Rektor Sentralt studieprogramutvalg Sentralt f.u. utvalg Prorektor for f.u. Prorektor for utdanning Faglige studieprogramutvalg Grunnenheter Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 8

9 Avdelingsstyrets ansvarsområde I prinsippet opp til institusjonsstyret å definere dette Det alminnelige utgangspunkt: Et fagadministrativt og budsjettmessig ansvar Ansvarlig for kvalitet og organisering av undervisningsprogrammer Ansvarlig for tilsettingsprosess for faglige stillinger Ansvarlig for avdelingsbudsjett, herunder ressursfordeling mellom grunnenhetene Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 9

10 Avdelingsleders kompetanse Utgangspunkt: Parallelt med rektor ( 10-1) Overordnet ansvar for og fører tilsyn med avdelingens virksomhet Grunnlag for selvstendig vedtaksmyndighet: Hastesaker ikke mulig å innkalle ekstra møte Ved generell fullmakt for kurante saker som bør avgjøres før neste ordinære møte Særskilt fullmakt (se 9-2 nr. 2 andre setning) Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 10

11 Avdelingsleders ansvar Tjenestevei går til avdelingsstyret Bare dette kan instruere avdelingsleder og hva som skal eller ikke skal gjøres Men institusjonens styre kan instruere avdelingen som sådan og det binder da selvsagt også avdelingsleder Og rektor og direktør kan påtale og ta opp sak om brudd på lover, reglementer, styrevedtak og budsjettvedtak Men ingen kan instruere avdelingsleder om hvordan hun skal utøve sitt ansvar som leder av avdelingsstyret Avdelingsleder kan alltid ta opp de saker hun mener bør behandles, og fremme forslag i overensstemmelse med dette Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 11

12 Faglig ledelse og administrativt ansvar- Normalmodellen Kommunen som mønster To søyler og 10-3 I utgangspunktet mønster også ned på avdelingsnivå Institusjonsstyre avdelingsstyre grunnenhetsstyre Institusjonsdirektør avdelingsdirektør kontorsjef for grunnenhet Dekanen i den faglige søylen, på vegne av avdelingsstyret Institusjonsdirektør leder for hele det administrative apparat Avdelingsdirektør opptrer på hennes vegne, se 10-3 nr. 2, men kan gis utvidede fullmakter ved styrevedtak Ansvarlig for saksforberedelse i samråd med rektor Ansvarlig for iverksettelse Ansvarlig for økonomi og personalforvaltning Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 12

13 Tilsatt dekanus To mulige modeller: Følger normalmodellen, eneste forskjell hvordan dekanus er utpekt Følger modellen ved tilsatt rektor etter 10-4 Rektor ikke lenger styreformann og fremste tillitsvalgte, men i realiteten institusjonens direktør Med en negativt avgrenset kompetanse «daglig leder» Denne modellen kan institusjonsstyret også overføre helt eller delvis til avdelingsnivå, men verken automatisk eller nødvendig Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 13

14 Dekanen faglig leder eller avdelingsdirektør? Argumenter for direktørmodellen Profesjonell utvelgelse ved tilsetting Men tilsetting kan brukes også ved tradisjonell modell Kan gis større fullmakter - mer handlekraft, raskere avgjørelser Men det er opp til styret, Ingen automatikk Og også mulig ved to-delt modell? Grunnlag for et klarere helhetlig ansvar for alle sider av avdelingens virksomhet Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 14

15 Dekanen faglig leder eller avdelingsdirektør? (Forts.) Argumenter mot direktørmodellen: Faglig tilsatte vil normalt mangle administrativ lederkompetanse Administrativt ansvar vil kunne spise opp tid og oppmerksomhet fra faglig lederskap Avdelingens faglige autonomi vil lett bli svekket Fører lett til en toppstyrt hierarkisk organisasjonsforståelse ved institusjonen Uklare underordnings- og ansvarsforhold Ansvarlig overfor avdelingsstyret eller overfor rektor og institusjonsdirektør? Lojalitet oppover eller nedover Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 15

16 Hva bør gjøres? En styrking av et «bedriftspreg» knyttet til økonomiske parametere, på bekostning av dyrking av faglig kvalitet? Behov for en lovreform basert på gjennomtenkning av den indre organisasjonsmodell ved institusjonene I mellomtiden må institusjonene tenke nøye igjennom hvilken organisasjonsmodell de vil ha Hva den innebærer Hva velger vi til og hva velger vi fra? Hva er samfunnsoppdraget som er gitt universitetene og høyskolene? Jan Fridthjof Bernt: Dekanen - Faglig sommerfugl i byråkratisk vinterland? 16