MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET MOT Vårsamling for skogbruket i Buskerud,10/ Torjus Folsland Bolkesjø

Transkript

1 MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET MOT 2025 Vårsamling for skogbruket i Buskerud,10/ Torjus Folsland Bolkesjø

2 BAKGRUNN: NORSKE MASSEVIRKEPRISER, (NOK/m 3 FASTE 2013-KRONER) Kilde: SSB

3 Markedslikevekt i 1970 og 2014 Pris Ettersp 1970 Ettersp 2013 Tilbud1970 Tilbud 2013 Avvirkning 3

4 ÅRLIG AVVIRKNING OG UTVIKLING I BIOMASSERESSURSER FRA SKOG 4

5 VARER OG TJENESTER FRA SKOGAREALET OVER TID Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5 Ole Hofstad

6 NORSKE MASSEVIRKEPRISER, (NOK/m 3 FASTE 2000-PRISER) Hva nå? Kilde: SSB

7 TILBUDET AV TØMMER Tømmertilbudet avhenger av mange faktorer Rente, prisforventninger, ressurssituasjon på eindommen (stående volum), eiers alder, eiendomsstørrelse, inntekt osv Endringer i stående volum er sannsynligvis den viktigste «tilbudsdriveren» framover Årlig løpende tilvekst: 25,3 mill kbm Netto balansekvantumet (med miljøhensyn ihht «Levende Skog» kriteriene: 17 mill kbm) Sannsynligvis fortsatt økt tilbud av tømmer de kommende tiårene Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 ETTERSPØRSEL (etter norsk virke) Avhenger av flere forhold: A) Etterspørsel etter (tradisjonelle) skogprodukter nasjonalt og internasjonalt B) Konkuranseevne i norsk skogindustri C) Nye produkter (basert på trevirke)? Grovt sagt: Etterspørselen etter norsk virke avgjør norske virkespriser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 A) Etterspørsel etter (tradisjonelle) skogprodukter nasjonalt og internasjonalt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 FORBRUK AV SKOGPRODUKTER I EU ( ) Trykkpapir: Fortsatt redusert forbruk sannsynlig Trelast: Økt ettersp i andre deler av verden Vil har konkurransefortrinn mot konkurrenter med høyere energipriser og større klimabevissthet Kilde: Hetemäki et al (2012) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 TRENDPROGNOSE FOR MASSEVIRKEFORBRUK I EU (til treforedling) Kilde: Hetemäki i et al (2012) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 B) KONKURANSEEVNE I NORSK SKOGINDUSTRI Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 B) KONKURANSEEVNEN I NORSK SKOGINDUSTRI Relativt god tilgang på biomasse Men krevende topografi/geografi God betalingsevne i hjemmemarkedene Relativt smal skogindustriell kompetanse Men god på noen områder Avsetning for flis en utfordring for trelastindustrien Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 B) KONKURANSEEVNEN I NORSK SKOGINDUSTRI Høy aktivitet i petroleumssektoren bidrar til høyt kostnadsnivå og sterk kronekurs Finanskapitalen i skogsektoren har i stor grad forsvunnet sammen med fallet i aksjekursen for NSI Moderat politisk vilje til å støtte skogbruk/skogindustri, utenfor LMD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 C) «NYE PRODUKTER/ NYE MARKEDER» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 AKTUELLE PRODUKTER FRA SKOGEN I «FORNYBARSAMFUNNET» Mat? Materialer Kjemikalier Transport tung lett Kraft Varme Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 AKTUELLE PRODUKTER FRA SKOGEN I «FORNYBARSAMFUNNET» Mat? Materialer Kjemikalier Transport tung lett Kraft Varme Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 GLOBAL ENERGIBRUK IPCC, (2010) 18

19 ENERGISEKTOREN STÅR OVERFOR STORE ENDRINGER Eksempel: framskrivning fra : «IEA Nordic Energy Technology Perspectives (2013)» 1800 PJ = 500 TWh > 250 mill kbm tømmer (hvis alt var trevirke) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 HOVEDUTFORDRINGEN FOR ET KLIMANØYTRALT ENERGISYSTEM I NORDEN (IFØLGE IEA) Energy Efficiency CCS Infrastructure Biomass Supply

21 KRITERIUM FOR UTBYGGING AV FORNYBAR ENERGI: INNTEKTER > KOSTNADER Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Inntekter Pris (x mengde) Evt grønne sertifikater Evt andre subsidier

22 NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 22

23 NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 23

24 NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN I Tyskland er det skapt nye jobber knyttet til produksjon og installasjon av solenergi. Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 24

25 POTENSIAL FOR VEKST I VARMESEKTOREN? Konvertering av oljekjeler Kjent teknologier Nær lønnsomet, men lave elpriser en utfordring Elprisene ventes lave de nærmeste årene, men sannsynligvis stigende på sikt. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Finansavisen, april 2013

27 Prisutvikling og lønnsomhet for FTsyntetisert Jet A-1 inkl salg av biprodukter Kilde: Avinor/Rambøl

28 BIOENERGI FORDELER OG ULEMPER VED ULIKE ALTERNATIVER Biovarme Biovarme Biokraft Biodrivstoff mm Fordeler Ulemper Kjent teknologi Stort (nok) teknisk potensiale Nærmest lønnsomhet med dagens virkemidler Lav lønnsomhet med dagens elpriser Mange små anlegg (+/-) Utsatt for konkurranse fra andre fornybarteknologier Kjent teknologi Grønne sertifikater (men snart for seint) Balansekraft i et fornybart energisystem Biokraft med CCS kan (på sikt) bidra til netto binding av CO2 Ikke lønnsomt i Norge med dagens rammebetingelser Krever storskala anlegg for lønnsomhet -> få lokaliteter er aktuelle i Norge Ubegrenset markedsvolum Storskalanlegg -> færre beslutningstagere Storskala anlegg - > færre beslutningstagere Få alternativer Teknologiene i utviklingsfasen -> høye kostnader Avsetning for spillvarme en utfordring Kapitalkrevende Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 NORSK SKOGBRUK MULIGHETER OG UTFORDRINGER - FORSØK PÅ EN OPPSUMMERING Virkesprisene i Norge bestemmes i det lange løp av etterspørselen etter norsk virke Internasjonal etterspørsel etter skogprodukter Konkuranseevne i norsk industri Nye markeder/produkter Skogbruket lever sannsynligvis godt uten papirfabrikkene, men neppe uten en vital, innenlandsk trelastindustrien som tross litt lysning det siste halvåret fortsatt er i en krevende situasjon På lang sikt vil omlegging til et «klimavennlig» samfunn bidra til økt etterspørsel etter fornybart råstoff fra norske skoger

30 AKTUELLE STRATEGIER FOR SKOGSEKTOREN FREM TIL 2025 A. Oppretthold nasjonal trelastproduksjon! A+B: Konvertering fra oljekjeler til biovarme - Etablere virkemidler (for eksempel like gode som støtte via grønne sertifikater) for konvertering av oljekjeler A+C: Kjemikalier og biodrivstoff Innføre støtteordniger for å etablere ny storskala biomassebaserte industrianlegg Vil koste mer enn A, men kanskje likevel lettere å gjennomføre? Færre, og større anlegg. A+D: Eksportere massevirke

31 Tømmerhavn i Drammen - bruk av lektere som flytende kaifront Stig O. Sorthe Drammensregionens Virkesterminaler AS

32 Nedleggelse av: Norske Skog Follum Petersson i Moss Södra Cell Tofte..førte til bortfall av foredling av vel 3 mill m3

33 Nettverket «Østlandsskogbruket» drøftet avsetning av massevirke. Fylkesmannen i Buskerud tok initiativ til utredning av Drammen Tømmerhavn sommeren 2013

34 Drammensregionens Virkesterminaler AS etablert for utskiping av tømmer og flis: Eiere: Viken Skog SA SB Skog AS Nortømmer AS Glommen Skog SA En tømmerbil = 40 m3 Et tømmertog = 400 m3 (10 biler) En båtlast = m3 (100 biler)

35 Oversikt Lierstranda og Drammen Havn Fase Forventet utvikling i faser Fase 1 <2014 Fase 3 >2025

36 Det forutsettes at Lier kommune i samarbeid med Drammen kommune og regionale og statlige myndigheter arbeider videre med den detaljerte arealbruken herunder transportløsninger inkludert dypvannskai for tømmertransport, SB SKOG

37 Dagens aktivitet «Toftelekter» med rundvirke på Lierstranda

38 Vanskelige bunnforhold på Lierstranda er krevende. Tømmerbåter trenger 6 8 m dybde

39 Skisse med lekter som kaifront Bildet viser Tømmerbåt som laster flis fra lekter på Lierstranda Planlagt aktivitet kan bli opptil 4 5 båter ukentlig. Denne aktivitet tilsier 100 tømmerbiler til kaifront daglig

40 Skisse etter Workshop 27.jan: En STOR lekter som flytende kaifront, og en liten som adkomst

41 Tilsagn fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) om 11,1 mill kr i investeringsstøtte Det totale regnestykket er på mill kr og inkludererer: En stor lekter (30x90 m) En liten lekter (20x40-50m) Adkomst og kobling mellom lektere Flytting og forankring av lektere Web måleutstyr

42 SDS Strategisk beskrivelse, handling og gjennomføring Moelven Wood Norge Hvordan blir det å drive sagbruk på Østlandet i fremtiden? Atle Nilsen, Daglig leder Moelven Soknabruket AS

43 Treindustrien er primært en byggevareindustri 2

44 Dette er Moelven - Ett av Skandinavias største tremekaniske konsern Omsetter for NOK 8 mrd 52 operative enheter i Norge, Sverige og Danmark Cirka medarbeidere Produksjon i Norge og Sverige Eiere: Glommen Skog SA, Eidsiva Vekst AS, Agri MI AS, Viken Skog SA, Mjøsen Skog SA, AT Skog SA, Havass Skog SA

45 Moelven s kunder: - Industri- / Handel- / Prosjekt- / Fiberprodukter 4

46 Moelven Soknabruket

47 Moelven Soknabruket AS nøkkeltall 2013 Etablert 1972 Årsomsetning: 286 mill. NOK Antall årsverk: 73stk Tømmerforbruk: kbm Ca 40/60 gran/furu Driftsresultat ,4mill Driftsmargin 5,7% Trelastproduksjon: kbm Høvleriproduksjon kbm Skurlastsalg kbm Netto utbytte 54,1% Eksportandel: ca 30 % 2 skifts produksjon

48 KUNDEN BLE BORTE fm3 flis må til nye kunder

49 UTGANGSPUNKT Sagbruk kan ikke drives uten avsetning av biprodukter Biprodukter står for ca 10% av inntektene på Sokna. De kjøperne av biprodukter som finnes nå er på lange avstander fra Sokna. Nye og effektive transportløsninger må tas i bruk Jernbanesporet ble redningen for en sikrere fremtid for Soknabruket.

50 Endret logistikk flis og massevirke. Revitalisering av eksisterende jernbanespor sommeren 2013 Midlertidig opplastningsplass for flis etablert. Bygging av ekstra sidespor på ca 450 m ferdig januar 2014 Ny stasjon for Web måling etablert sept 2013 Opparbeidelse av kjøreveier samt baklager for massevirke etablert aug Totale investeringer på 10 mill i jernbanespor og infrastruktur

51 Forutsetninger Bedring av de generelle rammebetingelsene som gir nytte til alle Forutsigbarhet Konkurranse på like vilkår 10

52 Skattemessige avskrivninger Sverige vs Norge Sverige Norge Sverige : 30 % år 1,deretter tilpasning til nedskrevet verdi etter 5 år Norge: 20% + 10% år 1, deretter 20% av saldo

53 Forskriftsendringer 60 tonn / 24 meter Regjeringen har åpnet for 60 tonn Kommuner og fylker må følge opp forskriftsendringen for tømmertransport, slik at kapasiteten i vegnettet utnyttes 12

54 Gjennomsnittlig mengde per transport i Norge og Sverige NORGE SVERIGE TØMMER 33 m 3 44 m 3 TØMMER* 39,6 m 3 44 m 3 INDUSTRITRE 50 m 3 60 m 3 BYGG OG INTERIØRPRODUKTER 48 m 3 60m 3 TØRRFLIS 15 TONN 20 TONN CELLULOSE/SAGFLIS 30 TONN 38 TONN *Veistrekninger med total tillat vogntogvekt på 56 tonn for tømmerbiler 13

55 Vesentlige markedsendringer Importen av ferdigvarer fra Sverige har økt kraftig de siste årene Prisene på ferdigvarer baseres på internasjonalt nivå Eksporten av sagtømmer har økt Kravene til dokumentasjon,miljømerking,standarder og sporbarhet på ferdigvarer øker

56 Marked - markedsmuligheter Norsk sagbruksindustri er i stor grad tilpasset å betjene det norske marked Stabil norsk økonomi,bra aktivitetsnivå over tid gjør det norske markedet stabilt å operere i. Det satses på innovasjon og produktutvikling for å øke bruken av tre Vi behersker logistikken i et land med krevende topografi. Vi leverer produkter fra sertifisert tømmer og tilfredsstiller handelens krav til merking,dokumentasjon og sporbarhet. Eksporten er stabil på ca 20%. Vi er en liten eksportør i europeisk sammenheng men blir påvirket av det internasjonale prisnivået

57 Tømmer Vi er for konkurranse i tømmermarkedet Omsetningsleddet av tømmer må sørge for større stabilitet og forutsigbarhet i tømmerleveransene i gode og dårlige tider.det vil bidra til Konkurransedyktig norsk sagbruksindustri Troverdighet i markedet Investeringsvilje hos eierne

58 Oppsummering Å drive sagbruk på østlandet har absolutt fremtiden for seg fordi. Vi har et relativt stabilt norsk marked med god kjøpekraft og en logistikk vi behersker Produktivitetsmessig er vi ikke dårligere enn våre naboer i øst. Vi må ha like konkurransevilkår i forhold til transport,skatter og avgifter etc i forhold til de vi konkurrerer med. Det er både volum og kvalitet av tømmer som vil kunne sikre en god tømmerforsyning i årene fremover,men da må avvirkningen opp.(ref div tiltak fra regjeringen. Skogsbilveier,kaier etc)

59 Oppsummering Avsetningen av fiber(biprodukter) vil finne nye markeder samt satsning på nye innovative produkter vil på sikt bidra til en god løsning. Vi må ikke ende opp som en råvareeksportør på bekostning av norsk verdiskapning. Norsk trelastindustri har absolutt en fremtid for seg.

60 Skogselskapet i Buskerud - Planteskolen Modernisering for å møte fremtidens skogplante produksjon Hvordan bli mer kostnadseffektiv? Vårsamling skogbruket i Buskerud 10 april.

61 Gjødsling og vanning Flere gjødselblande tanker Flere rader med rør til banene Differensiert gjødsling og vanning

62 Microplanter Økt spire evne Opp mot 100% tilslag i brettene Maks utnyttelse av veksthus Økt kvalitet

63 Automatisk - Kortdagsbehandling Effektiv og bedre behandling Innherding av plantene innvintring tåle frost Stoppe høyde veksten Øke rotveksten

64 Automatisk kortdagsbehandlings anlegg

65 Modernisering av planteskolen Utbedring, drenering og pukklegging av utearealene

66 modernisering

67 modernisering

68 modernisering

69 Ny produksjons linje

70

71

72 Nytt kjøle anlegg kjølelager 1.

73 Modernisering Oppjustert vaskelinje Skyggeduk i veksthus Opphøyd produksjon Rammer

74 Rammer og opphøyd produksjon

75 Naturbruksskoler i Buskerud: - Rosthaug vgs. avd. Buskerud - Ål vgs. avd. Fjellandbruksskolen - Kongsberg vgs. avd. Saggrenda Mere informasjon:

76 Hva er Et samarbeid mellom naturbruksskolene og næringen Buskerud for å rekruttere ungdom til å velge utdanning innen naturbruk! - Rosthaug vgs. avd. Buskerud (Åmot) - Kongsberg vgs. avd. Saggrenda (Kongsberg) - Ål vgs. avd. Fjellandbruksskolen på Lien (Ål)

77

78

79

80 Styregruppen: - Fylkesmannen i Buskerud /v. Helge Nordby - Buskerud Bonde- og småbrukarlag /v. Torgny Moen - Buskerud Bondelag /v. Torunn Hovde - Viken Skog /v. Solfrid Marthiniussen - SOA/ v. Nina Åshaug - Representant for naturbruksskolene /v. Alf Erik Finsrud (Rosthaug vgs. avd. Buskerud) - Representant for ungdomsskolene /v. Aud Stormoen (Skotselv ungdomsskole) Styreleder: Buskerud Bondelaget /v. Torunn Hovde Bidragsytere:

81 o o o o o o o o o o o o o o o o o Aktivitetsdager/skogdager for 9. klasser Opptur Rekruttering seminarer (Landbruk) «Sauedag» Fjellandbruksskoledagen Stihl-Cup (Flesberg) Bygdearrangement 4H Landsleir/Fylkesleir Utdanningsmesser/Yrkesmesser Praksisdager Åpne skoledager Ungdomsskolebesøk Hospiteringsdager Timerbsports Jakt- og fiskedagene 59 Topptur Rådgivermøter

82

83 Vårsamling 2014 Torkel vindegg, SB SKOG

84 SB SKOG Utfordringer og problemstillinger Behovet for norsk virke til norsk treforedlingsindustri halvert siste 2 år Etablert nye markedskanaler for massevirke til utlandet Fortsatt etterspørsel etter tømmer fra Buskerud men høy risiko; konjunkturmarked, krevende logistikk, lang transport, valutasvingninger Sikre grunnlag for trebasert industri i Norge tilfredsstillende rammevilkår hvilke ansvar har bransjen?

85 Verdikjeden «skogbruk» SKOGEIER INDUSTRI Tømmertransport Virkeslogistikk Grøntlager-forvaltning Import Virkesomsetning Miljøsertifisering Produktutvikling Kvalitetssikring Avvirkning Skogkultur Driftsplanlegging Overordnet planlegging Ajourhold ressursdata Ressurskartlegging Forretningsførsel Skogforvalter Virkesforsyner

86 Verdikjeden «skogbruk» SKOGEIER INDUSTRI Tømmertransport Virkeslogistikk Grøntlager-forvaltning Import/Eksport Virkesomsetning Miljøsertifisering Produktutvikling Kvalitetssikring Avvirkning Skogkultur Driftsplanlegging Overordnet planlegging Ajourhold ressursdata Ressurskartlegging Forretningsførsel Skogforvalter Virkesforsyner

87 SB SKOG Driftsresultat, salgsorganisasjonene Driftsresultat, mill kr 20,0 10,0 0,0-10, Viken Glommen Allskog -20,0 Vest -30,0-40,0 Mjøsen Nortømmer SB SKOG -50,0-60,0

88 SB SKOG Avvirkning alle aktører VSOP, Norge Norge, alle

89 SB SKOG Avvirkning alle aktører VSOP, Buskerud Alle

90 Volumutvikling i Norge fordelt på kjøpergrupper SB SKOG

91 SB SKOG Verdikjedetiltak i SB SKOG Strategiprosess og endringstiltak Nedbemanning og kostnadsfokus Etablere ny logistikk og nye kunder Tømmerkai i Drammen Nye konkurranseflater i skogbruket Sagtømmer til norske kunder på langsiktige kontrakter Utvikle planleggings- og rapporteringsverktøyet SB Logg Reco+, - oppfølgingsprogram for mer enn 100 maskinførere over to år

92 SB SKOG Avvirkning SB Skog, Norge SB Skog

93 SB SKOG Avvirkning SB Skog, Buskerud SB Skog

94 SB SKOG Skogkultur og planting Målsetting om samme markedsandel på skogkultur som tømmersalg Tilbud om planting til alle tømmerkunder Egne fagarbeidere og prosjektledere for utenlandske arbeidsgjenger

95 SB SKOG Utfordringer i Buskerudskogbruket Turbulent tømmermarked og mange aktører Utfordrende logistikk og virkestransport Tømmermangel for lokal industri Felles løsning for oppdatert miljøinformasjon mangler fortsatt Lønnsomhet i verdikjeden skogeier-entreprenør-salgsorganisasjon-transportørindustri

96 Vårsamling for Buskerudskogbruket, torsdag 10. april Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket? Jo takk, bare bra! I fjor var vi 3, i dag er vi 4! Egentlig er det bare 3 for jeg er tillitsvalgt i en skogeierforening!

97 Sett fra skogeierens side: Bygg langsiktige relasjoner. Bli kjent med en eller to virkeskjøpere, istedenfor for å hoppe rundt mellom ulike selskap ved tynning. Med god kontakt får skogeieren en diskusjonspartner som er verdt mer en siste kronen ved tynninger. Når det er klart for sluttavvirkning skal skogeier selvfølgelig ta inn anbud fra flere selskap. Flere aktører gir økt aktivitet i skogbruket!

98 Hvordan står det til hos NORTØMMER? Skogkultur: Det ble plantet ca planter. 600 daa ble ryddet. Det er gjort en betydelig innsats på skogkultur, men som gjerne kunne vært enda større. Vi har satt inn tiltak for å løse dette med mer mannskap. NORTØMMER har som klart mål å øke volumet på skogkultur kraftig for 2014.

99 Hvordan står det til hos NORTØMMER? Miljøspørsmål: ofølger opp miljøspørsmål ihht våre egne retningslinjer, foruten de som alle må følge. MiljøGis er blitt et verktøy som gjør at vi kan følge dette tett.

100 Hvordan står det til hos NORTØMMER? Tømmer: Mye er jo endret i det senere og vi er blitt flere. Vi satser på geografier hvor vi tidligere ikke var så tydelige. Vi leverer nå mye tømmer til lokale sagbruk som Moelven og Bergene Holm har, men også litt eksport. Når det gjelder massevirke fra Buskerud, så eksporteres dette nå hovedsakelig. For oss så er jernbaneterminaler og kaimulighetene i Drammen helt avgjørende for å få virke til å «flyte».

101 Hvordan står det til hos NORTØMMER? Total Total Totalt i Buskerud 2013 : m3. NORTØMMER: 13% (108759m3) markedsandel med EN ansatt!

102 Utfordringer/problemstillinger Det kan være utfordrende å snakke om kaianlegg og skogsbilveier når de andre i fjøset snakker om inseminering!

103 Utfordringer/problemstillinger Investeringer: Det vil være viktig å øke innsatsen på skogkultur fordi: 1. Skogeieren har forlatt skogen! 2. Det har foregått en nedskalering av den offentlige skogbruksetaten.

104 Utfordringer/problemstillinger Investeringer: Det vil være viktig å kunne reise kapital til ny industri. Her vil det være behov for hjelp fra skogeierne fordi marginen hos aktørene i markedet er for lav til å bygge opp kapital. En mulig løsning på dette kan være å åpne for å ta skogkapitalen mer direkte i bruk, gjennom endring av dagens skatteregler slik at den enkelte skogeier ser det attraktivt å investere i skogindustri, eller investeringsfond for skogindustri.

105 Utfordringer/problemstillinger Dagens samhandling eller fravær av denne ser ut til å skape flaskehalser. Aktørene har felles interesse i økt aktivitet. En mulig løsning på dette kan være å finne en koordinator og motivator både på overordnet og lokalt plan? Eller ganske enkelt samarbeide bedre!

106 Litt om tømmermarkedet fremover! Det er en god etterspørsel etter sagtømmmer og et trelastmarked som er i positiv utvikling. Sagbrukene har meldt en prisøkning på trelast på 10% fra 1. april, som alle aktører står bak. Trelastlagrene i Norge er små, pga at svenske sagbruk nå har snudd en del av sin trelast ut på andre markeder enn det Norske. Vi har derfor tro på at prisnivåene på skurtømmer holder seg ut året, og inn i neste år. På massevirke vil vi fortsatt oppleve et marked i balanse som tenderer mot overskudd av virke. Ingen store forandringer i pris i nærmeste fremtid.

107 Det går fremover! For 2014 ligger NORTØMMER så langt ca 20% over volumet for 2013!

108 Glommen Skog AS rundt Oslofjorden?

109 Nøkkeltall fra årsberetningene i GS, Havass, AT og VS for skogeierpriser Total gj.snitt pris ST G og F* Diff snitt GS- Sagt. Fra Glommen** Fra Glommen sør Od/Ko** Fra Havass Fra AT Skog 291 Fra Viken Østfold/Akers Fra Viken Busk sør Fra Viken Vestfold Hele Viken SB Skog og Nortømmer ikke tall-landsdekker * Sagstokken i GS er mindre enn i andre sammeliknbare omsetningsledd pga 25-30% tynninger Alt sagtømmer er inkl. spesialvirke ** Inkl. andelseiertillegg på 20 kr/m3

110 Glommens mål med etablering i nye områder Tømmerprisene i B/V skal i løpet av 2014 være kommet opp på minimum Hedmark-nivå. Dvs kr/m³ på sagtømmer gran. Med økt volum i nye områder skal vi skape nye salgs- og logistikkløsninger Økt volum skal redusere omsetnings-kostnadene Gi leverandørene et fullsortiment tjenestetilbud

111 Glommens tilbud til skogeiere Tømmerpriser som gjenspeiler geografien Markedets beste betingelser på tømmer Lokal bruk av entreprenørtjenester Tveitan og Bang Benterud Et komplett tjenestetilbud på skogtjenester fra planting til hogst En times gratis rådgiving i eiendomssaker fra kompetente medarbeidere Kompetente og lokalkjente skogbruksledere Lave administrasjonskostnader

112

113 Fylkesmannens vårsamling for skogbruket i Buskerud Torsdag 10. april 2014 Tøffe tak i skogen!,utfordringer & muligheter for skogsentreprenørene Einar Østhassel seksjonssjef, MEF Seksjon Ressurs og miljø Fagavdelinger Skog/ Brønn- og spesialboring/ Gjenvinning -og avfallshåndtering

114

115 Skogbruk, et praktisk fagfelt for folk flest

116 Årsmøtehelg hos skogsentreprenørene i MEF Skogavdelingen i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) avholdt 8. mars årsmøte i Tønsberg. Et av hovedtemaene.lønnsomheten i maskinskogbruket bekymring omkring entreprenørenes økonomi. Utfordringene klimatiske avgiftsøkning på diesel. god avsetning på skogeiers tømmer, taper i kampen om de små marginer. mer fokus på bedre planlegging av skogsdrift, effektivisering av virkeshåndtering og velteplassarbeide, mer bygging og utbedring av skogsbilveier.. tiltak som kan bedre lønnsomhet for både skogsentreprenør og skogeier. Venstre : Andreas Råheim, Valdres Skogavvirkning / Ståle Fageraas, Fageraas Skogsdrift / Monrad Lassemo, Lassemo Skogsdrift as / Terje Varli, Varli as / Lars R. Tveitan, Tveitan og Bang as / Ivar K. Hoff, Hofam as / Geir J. Søndenaa, Søndenaa Skogsdrift as var ikke tilstede

117 Verdikjedesamarbeidet,enighet!

118 Skogbrukets arbeidskraftbehov ingen eksakt vitenskap! Entreprenørskap Def. «næringsvirksomhet» Arbeidsmiljølovens instruksjonsmyndighet Konkurranselov Entrepriselovgivning (H.e,U.e mm) HMSlovgivning Off. godkjent lærebedrift Staten: Skatter & avgifter (jf. bokføringslov/ omvendt fakturering mm) Kontraktørskap Def.«lønnsmottaker kontra oppdragstaker» Arbeidsmiljølovens instruksjonsmyndighet Monokulturelle oppdragsgivere «outsourcing» av lovpålagt arbeidsgiveransvar Staten: «antikontraktørklausul»

119 DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT HØYRINGSUTKAST Forskrift om konkurranseavgrensande verksemd i skogbruket Fastsett av Landbruks- og matdepartementet den med heimel i lov om skogbruk av (skogbrukslova) Formål Formålet med denne forskrifta er å sikre ei hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av skogbrukspolitikken, ved å klargjøre kva for samarbeid skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar kan utøve utan hinder av konkurranselovas 10 og Skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar sitt lovlige samarbeid Skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar kan, uavhengig av forbodet i konkurranselovens 10 og 11, samarbeide på ein slik måte at det kan ha konkurranseavgrensande følgjer. Samarbeidet kan omfatte: a) kjøp og sal av skogsvirke, b) organisering og omsetjing av tenester knytt til skogbruksplanlegging, hogst, planting og anna skogkulturarbeid, anlegg og vedlikehald av skogsbilvegar, c) administrasjon og omsetjing av jakt- og fiskerettar og tilsvarande utmarksnæring, d) andre typar samarbeid som tener til å gjennomføre norsk skogbrukspolitikk og som vanskelig lar seg gjennomføre av ein skogeigar aleine. e) marknadsføring og forsking - og utvikling av produkt og tenester som nemnt i bokstav a til d.

120 «ingen født ferdig tømmerhogger»

121 Rekruttering Skogfaget i endring, helt siden «Reform 1994»

122 MEF, avd. Brønn- og spesialboring

123 MEF, avd. Brønn- og spesialboring

124 Utdanning til skogfaget, et offentlig ansvar!

125 Skogfaget i naturfagsfamilien, «blå og grønne fag» Løpende lærekontrakter naturbruk 2012 Alle fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Sør- Romsdal Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Akvakulturfaget Anleggsgartnerfaget Fiske Og Fangst Hestefaget Hovslagerfaget Idrettsanleggsfaget Reindriftsfaget Skogfaget

126 Anlegg & rekruttering, «beslektet virksomhet skogsoperatør», Millioner kroner Veg og jernbane Vann og avløp Grunnarbeid Samlet Kilde: SSB

127 MEFs Bedriftsundersøkelse Entreprenør-økonomi slik Brønnøysund rapporterer det!

128 MEF- medlemmer per AS er Bedriftstype Ant. Ans Ant. Ans Antall bedr Antall bedr Snitt ant. ans Snitt ant. ans Anleggsentreprenører ,0 17,9 Skogsentreprenører ,5 5,2 Avfall & Gjenvinningsbed ,4 30,0 Brønnborerbedrifter ,8 6,0 Sum ,7 17,5

129 MEF- medlemmer per Bedriftstype Omsetning 2012 Omsetning 2011 Ant. bedr. i under-søkelse Snitt omsetning 2012 Snitt omsetning 2011 Anleggsentreprenører Skogsentreprenører Avfall & Gjenvinningsbedrifter Brønnborerbedrifter mill mill ,4 mill. 38,9 mill. 636 mill. 599 mill. 77 8,3 mill. 7,9 mill mill mill ,8 mill. 58,8 mill. 268 mill. 249 mill ,8 mill. 12,5 mill. Sum mill mill ,5 mill. 37,7 mill.

130 Fylkenavn Anleggsentreprenører pr Omsetning, resultat før skatt, EK etter fylke Ant. Ansatte 2012 Driftsinntekter Andel omsetning Res før skatt Res før skatt 2012 (%) Res før skatt 2011 (%) EK-andel Oslo/Akershus ,9 % ,2 % 3,7 % 31,2 % Østfold ,6 % ,3 % 4,0 % 41,8 % Oppland ,3 % ,8 % 5,1 % 32,5 % Hedmark ,4 % ,2 % 2,6 % 38,4 % Buskerud ,3 % ,9 % 2,5 % 29,3 % Telemark ,7 % ,0 % 2,4 % 33,8 % Vestfold ,4 % ,7 % 5,8 % 32,4 % Agder ,5 % ,7 % 3,3 % 33,0 % Sør-Rogaland ,5 % ,5 % 2,0 % 28,8 % Nord - Rogaland/Hordaland ,6 % ,2 % 4,0 % 28,9 % Sogn og Fjordane ,0 % ,0 % 3,2 % 21,5 % Møre og Romsdal ,3 % ,9 % 2,7 % 30,6 % Sør-Trøndelag ,9 % ,5 % 3,2 % 29,2 % Nord- Trøndelag ,0 % ,1 % 4,5 % 40,9 % Nordland ,5 % ,2 % 4,2 % 39,1 % Troms ,3 % ,9 % 5,8 % 48,5 % Finnmark ,7 % ,6 % 7,7 % 47,9 % Summer ,0 % ,3 % 3,6 % 33,3 %

131 Skogsentreprenører i MEF Antall analyserte bedrifter Antall medlemmer Årstall Antall bedrifter i undersøkelsen

132 Skogsentreprenører i MEF Omsetning i kr Omsetning skogsentreprenører pr. år Årstall Driftsinntekter pr. bedrift; samtlige medl.

133 Skogsentreprenører i MEF Utvikling i resultatgrad før skatt Res. i % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,5 % Resultat før skatt (alle)

134 Skogsentreprenører i MEF Forhold mellom omsetning og res. før skatt, avh. av bedrifts-størrelse Omsetningsintervall Res. før skatt i % 2012 Res. før skatt i % 2011 > 7,3 mill. 5,0 % 4,5 % 7,3 3,2 mill. 2,6 % 3,7 % < 3,2 mill. -7,4 % 2,7% Over halvparten av disse bedriftene tjener ikke penger.

135 Hvordan avvirke lønnsomt?,med blikk på rapport fra Damvad

136 1. Skog-Norge endres 2. Hva består driftskostnader av? 3. Konsekvenser av endringer i priser 4. Anbefalinger

137 3 2 Skognæringene betyr mindre enn før Skognæringens andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Faste 2005-priser. Prosent Produksjon av papir og papirvarer Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Skogbruk Kilde: Statistisk sentralbyrå

138 Flere skogbaserte verdikjeder, ulike markeder Jakt og fiske Gårdsturisme Opplevelsesturisme «Saging og høvling» Bygningsartikler og annet Norge og Norden Skogen Avvirkning Treforedling «Koking» Papir og papp Emballasje Kjemikalier Verden Bioenergi «Brenning» Oppvarming/energi Norge Eksport av tømmer Europa Kilde: DAMVAD 2013

139 Prisene på tømmer faller (1) Gjennomsnittlig tømmerpris (kr per m 3 ) i løpende priser og faste priser Løpende kroneverdi 2012-kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

140 Prisene på tømmer faller (2) Gjennomsnittlig tømmerpris (kr per m 3 ). Løpende priser. Jan sep I alt Gran skurtømmer Gran massevirke Furu skurtømmer Furu massevirke jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Kilde: Statistisk sentralbyrå

141 Avvirkningen er stabil Årlig avvirkning 1) for salg og årlig tilvekst m Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå 1) Uten ved til brensel

142 Tømmereksporten «eksploderer» Eksport og import av tømmer (1000 m 3 ). Månedstall. Jan sep M M M M M M M01 Kilde: Statistisk sentralbyrå Eksport skurtømmer Import massevirke Importt skurtømmer Eksport massevirke

143 Kostnader for avvirkning og videretransport Kostnad av foryngelseshogst (kr/m 3 fub) Hogstmaskin + lassbærer Taubane + tømmerbil Hogstmaskin + lassbærer + tømmerbil Hogstmaskin + lassbærer + båt Hogstmaskin Lassbærer Taubane Tømmerbil Båt Kilde: KlimaTre (2013)

144 Gjennomsnittlig rotnetto fortsatt betydelig Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* 200 kr/m 3 Beregnet gjennomsnittlig rotnetto Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* 272 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* 114 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *En planleggingskostand på 7 kr/m 3 er trukket fra

145 Drift 1 En drømmedrift Driftsstørrelse: 1500 m 3 Snittstørrelse per tre: 500 l Antall m 3 per dekar: 40 Kjørelengde (flatt): 300 m Kostnad: 85 kr/m 3

146 Drift 2 Driftsstørrelse: 1500 m 3 Snittstørrelse per tre: 250 l Antall m 3 per dekar: 20 Kjørelengde (flatt): 300 m Mer en 10 pst. treslagblanding Ett sortiment (over 3) per treslag Kostnad: 107 kr/m 3

147 Drift 3 Driftsstørrelse: 800 m 3 Snittstørrelse per tre: 250 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 600 m Mer enn 10 pst. treslagblanding To sortiment (over 3) per tresalg Fjerning av underskog (menge på skal 1-10): 1 Kostnad: 125 kr/m 3

148 Driftsstørrelse: 800 m 3 Drift per flytt: 0,5 (mao. 2 flytt) Snittstørrelse per tre: 200 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 600 m Kjørelengde (terreng): 300 m Helling i hogstfelt: 30 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Mer enn 10 pst. treslagblanding To sortiment (over 3) per treslag Kun avlessing på 1 side Drift 4 Kostnad: 156 kr/m 3

149 Drift 5 Driftsstørrelse: 500 m 3 Snittstørrelse per tre: 180 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 500 m Kjørelengde (terreng): 500 m Helling i hogstfelt: 30 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Høydeforskjell (med lassretning): 50 m Mer enn 10 pst. treslagblanding Andel vanskelige trær: Liten Tre sortiment (over 3) per treslag Utsortering av ett spesialsortiment Fjerning av underskog (mengde på skala 1-10): 4 Kostnad: 185 kr/m 3

150 Drift 6 Et mareritt Driftsstørrelse: 300 m 3 Snittstørrelse per tre: 150 l Antall m 3 per dekar: 10 Kjørelengde (flatt): 300 m Kjørelengde (terreng): 700 m Helling i hogstfelt: 40 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Andel vanskelige trær: Liten Høydeforskjell (med lassretning): 150 m Avlessing kun på 1 side Mer enn 10 pst. treslagblanding Fire sortiment (over 3) per treslag Utsortering av ett spesialsortiment Kostnad: 220 kr/m 3

151 Prisnedgang problem primært for kostbare drifter. Kostnad/pris (2012) De beste driftene vil klare et betydelig lavere prisnivå 400 kr/m 3 Skurtømmer 328 kr/m 3 I alt 242 kr/m 3 Masse-virke Taubane 248 kr/m 3 (1,5 pst.) 8,5 pst. D6, 220 kr/m 3 D5, 185 kr/m 3 25 pst. 25 pst. D4, 156 kr/m 3 D3, 125 kr/m 3 25 pst. 10 pst. D2, 107 kr/m 3 D1, 85 kr/m 3 5 pst. 24. april m 3 Vestlandet m 3 Trøndelag m 3 Akershus m 3 Buskerud 1,2 mill. m 3 Oppland 2,7 mill. m 3 Hedmark Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå 8,9 mill. m 3 Omsetning m 3

152 Dagens priser de svakeste driftene på kanten av lønnsomhet. Kostnad/pris Priser per september kr/m 3 Skurtømmer 293 kr/m 3 I alt 206 kr/m 3 Masse-virke Taubane 248 kr/m 3 (1,5 pst.) 8,5 pst. D6, 220 kr/m 3 D5, 185 kr/m 3 D4, 156 kr/m 3 25 pst. 25 pst m 3 Vestlandet m 3 Trøndelag m 3 Akershus m 3 Buskerud 1,2 mill. m 3 Oppland 2,7 mill. m 3 Hedmark 25 pst. 10 pst. Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå D3, 125 kr/m 3 D2, 107 kr/m 3 D1, 85 kr/m 3 5 pst. 8,9 mill. m 3 Omsetning m 3

153 Fortsatt rotnetto Beregnet gjennomsnittlig rotnetto Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* 174 kr/m 3 Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* 246 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* 88 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

154 Fortsatt rotnetto, også når vi tar hensyn til skogkultur (skogfond) Beregnet gjennomsnittlig rotnetto Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* Skogfond 20% Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

155 Fortsatt rotnetto, også når vi tar hensyn til skogkultur (skogfond) Beregnet gjennomsnittlig rotnetto. Sep Snittpris skurtømmer 394 m 3 Rotnetto* Snittpris i alt 293 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Snittpris massevirke 206 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

156 Effektivisering i formidlingsleddet øker rotnettoen direkte Rotnetto* Skogfond 20% Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

157 Premiss: Hva bør gjøres? (1) Norske hogstselskaper har samme kapitalkostnader som i nabolandene Lønnskostnadene må følge norsk lønnsnivå Avvirkningsprisene er rimelig like i Norden uansett geografi, gitt samme forutsetninger Konsekvensen er at alle må jobbe smartere (timeregnskap) Driftene må prises bedre, enten Ved at entreprenør tar på seg planlegging og ansvar (?) Eller ved mer detaljert prising (prisspenn) Eller ved timebetalte drifter (fastpris)

158 Hva bør gjøres? (2) Planleggingen må effektiviseres Skogkultur må sees på som både kostnadsreduserende og verdiøkende investering Aksept for og prioritering av «plantasjeskog» Bygging av vegnett/driftsveglengder Ulønnsomme drifter må enten finansieres via tap for skogeier eller gjennom subsidiering, hvis det er langsiktige skogpolitiske hensyn

159 Plan B!

160 Takk for oppmerksomheten