Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Utvikling av en ny målemetode for måling av termisk utvidelse Project title: Dato: Antall sider/bilag: Development of a new method for measurement of the thermal dilation Gruppedeltakere: Anders René Aarre Anders_rene_aarre@hotmail.com Eirik Leikvoll Haabet Eirikhaabet@gmail.com Emil Ruus Simensen emilruus@stud.ntnu.no Leif Jørgen Bollingmo leif_jorgen@hotmail.com Thomas L. Grødal thomagro@gmail.com Institutt/studieretning: Automatiseringsteknikk Veileder (navn/ /tlf.): Dag Aune Dag.aune@iet.hist.no Prosjektnummer: 9 Oppdragsgiver: SINTEF Materialteknologi Kontaktperson hos oppdragsgiver (navn/tlf.): Stian Skilleås Stian.Skilleas@sintef.no Fritt tilgjengelig Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter

2 Sammendrag Denne rapporten omhandler et forprosjekt utført for SINTEF Materialer og Kjemi avdeling Metallurgi. Prosjektet som blir beskrevet går inn på hvordan man skal legge til rette for en ny målemetode for å se på termisk utvidelse av forskjellig materialer. Det skal tas utgangspunkt i en utarbeidet skisse for ovnsrigg. Ovnen har tidligere vært brukt ved produksjon av halvledere og skal tilpasses prosjektets formål. Det vil bli installert reguleringsventil for purging i tillegg til temperaturregulator for oppvarming av ovnen. Det skal legges til rette for målinger på forskjellige prøver ved å benytte et høyoppløsningskamera som tar bilder av roterende prøver inne i ovnen. Rotasjonen skaper en tredimensjonal måling og er ment å gi et godt bilde av prøvens dimensjonsforandring. Rotasjonskontrollen vil skje ved bruk av en eksisterende motor. Dataene hentes ut fra kameraet, og ved implementering i programmeringsspråket LabView v. 8.0 kan de representeres på forskjellige måter. I og med at det tas utgangspunkt i en ny målemetode vil det kunne føre til store utfordringer når det gjelder å finne de rette løsningene som gir et best mulig resultat. Arbeidsoppgavene vil være alt fra mekanisk arbeid, til forskjellig elektrisk arbeid, i tillegg til instrumentering av riggen. De største utfordringene vil likevel ligge i henting av bildedata og programmering i LabView. Det blir stilt store krav til oppløsningen til kameraet som skal benyttes, og programmeringen vil involvere metoder gruppa hittil aldri har benyttet.

3 Forord For å kvalifisere til tittelen Automatiseringsingeniør må alle studenter ved linje for automatiseringsteknikk på Høyskolen i Sør-Trøndelag gjennom et Hovedprosjekt. Dette er et emne som utgjør 18 studiepoeng og gjennomføres på vårsemesteret i 3. klasse. Foran avviklingen av dette emnet våren 2006 har vi valgt å utføre et prosjekt for SINTEF materialteknologi. Vi skal utvikle og lage en prototyp til et måleprinsipp som bestemmer termisk utvidelse i en anode når den varmes opp, ved hjelp av digitale bilder i tre dimensjoner. Foran oppstarten til prosjektet har vi gjennomført et forprosjekt og skrevet denne rapporten hvor oppgaven og utfordringene blir tydelig definert og presentert sammen med alle formelle fakta i forbindelse med prosjektet. Vi ser frem til å komme i gang med Hovedprosjektet og tror det vil bli en utfordrende og lærerik vår. Anders René Aarre Eirik Haabet Emil Ruus Simensen Leif Jørgen Bollingmo Thomas L. Grødal

4 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: Innledning Bakgrunn Rettigheter Tilgjengelighet til rapporten Definisjoner Rapportens oppbygning Teknisk del Problemstilling Prosjektmål Prosjektbeskrivelse Ovnsrigg Programmering Spesifikasjoner Problemområder Programmering Klargjøring av ovn/prosess Bestilling av utstyr/hardware Mekanisk Arbeid Testing/Feilsøking Arbeidspakker Prosjektorganisering Prosjektgruppen Gruppestruktur Arbeidsfordeling Utstyr og ressurser Prosjektleveranser Tids- og kostnadsplan Kvalitetssikring Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Arbeidspakkebeskrivelse Rulleringsliste for møteleder og referent Gantt-diagram Maler 1

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vi er en gruppe bestående av fem studenter fra 3. års kurs ved Automatiseringsteknikk ved høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim. Studieretningen utdanner ingeniører med kunnskaper og ferdigheter i konstruksjon, drift og vedlikehold av automatiserte systemer. Dette gjennom å tilegne studentene bred kompetanse innen reguleringsteknikk, programmerbare styresystemer, instrumenteringsteknikk og prosessteknikk. I utdannelsen legges det stor vekt på prosjekter og vårsemesteret i 3 års trinn inneholder et eget hovedprosjekt (18 studiepoeng).dette tilsvarer en arbeidsmengde på 450 timer per person. Prosjektet er komplekst og praktisk rettet og går ut på utvikle og oppgradere utstyr til industrisammenheng. Vår gruppe har fått i oppgave fra SINTEF å utvikle en ny metode for måling av termisk utvidelse som er basert på bildebehandling.et høyoppløsningskamera tar bilder av en roterende prøve i en ovn. Bildene fra forsjellige vinkler gir grunnlag for en tredimensjonal måling og maksimal informasjon om prøvens dimensjonsforandring i forhold til gammel målemetode(se kap 2.1 for nøyere beskrivelse). Prosjektet innebærer rotasjonskontroll, ovnsstyring, bildebehandling, tredimensjonal visualisering, HMI utvikling og interpretasjon av målinger. 2

6 1.2 Rettigheter Alle rettigheter til bruk og distribusjon av prosjektgruppens resultater tilfaller oppdragsgiver, SINTEF Materialer og Kjemi. 1.3 Tilgjengelighet til rapporten Prosjektet inneholder ikke gradert informasjon og har ubegrenset tilgjengelighet. 1.4 Definisjoner Her forklares viktig terminologi som er brukt i forprosjektrapporten. DAQ kort (Data Aquisition Hardware) Er et datainnsamlingskort for sanntids innsamling og leveranse av informasjon til eksterne enheter. LabVIEW Grafisk programmeringsprogram. Vi vil bruke dette til å lage operatørgrensesnitt for brukeren, og til generell software for kontroll av roboten over DAQ kortet. FieldPoint Nettverksbasert I/O-system for styring av forsjellige prosesser. HMI-Human Machine Interface Brukergrensesnitt for interaksjon mellom bruker og prosess. GUI-Graphical User Interface Grafisk brukergrensesnitt for interaksjon mellom bruker og prosess. Grabberkort Kort for å hente inn bildedata fra kamera. Vision Assistant LabView modul for bildebehandling. 3

7 1.5 Rapportens oppbygning Denne forprosjektrapporten er delt opp i følgende hovedpunkter: Teknisk del: Inneholder all teknisk informasjon for å forstå prosjektforslaget og er delt opp i underdelene; problemstilling, prosjektmål, prosjektbeskrivelse, spesifikasjoner og problemområder. Arbeidspakker: Om hvordan vi vil fordele prosjektet inn i arbeidsområder. Prosjektorganisering: Beskriver alle forhold omkring organisering av prosjektet. Dette innebærer underpunkter som prosjektdeltagere (deres ansvarsområder og kvalifikasjoner), utstyr og ressurser, prosjektleveranser, tids- og kostnadsplan samt plan for kvalitetssikring. 4

8 2 Teknisk del 2.1 Problemstilling For å måle termisk utvidelse bruker prosessindustriene i dag en metode som vist på figur 1. Denne metoden bygger på direkte kontakt mellom prøven og en målestav som er koblet til en lineær omformer. Denne formen for måling av termisk utvidelse har mange ulemper: Man ser kun på utvidelse i 1 dimensjon. Prøven er belastet med vekt av målestav som kan påvirke resultatet. Kalibrering av ovn og målestav er nødvendig etter hver kjøring. Dårlig reproduserbarhet. Figur 1: Opprinnelig måleprinsipp 5

9 Det skal utvikles en ny metode som er basert på bildebehandling for å måle termisk utvidelse, som man ser av figur 2. Derfor skal det på avdelingen metallurgi på SINTEF bygges en ovn for testing av termisk utvidelse til anoder. Denne ovnen er ombygd fra tidligere å ha blitt brukt til å produsere halvledere. Dette anlegget er ment for testing og ikke kontinuerlig forsøk. Hefra skal en kunne hente ut verdifull informasjon om termisk utvidelse som kan benyttes i industrisammenheng. Denne metoden bygger på at man skal bruke et høyoppløsningskamera til å ta bilder av en roterende prøve med lyskilde på andre siden. Rotasjonen av prøven vil gi grunnlag for å skape en 3-dimensjonal modell og gir oss maksimal informasjon om forandring i alle retninger. Denne metoden har fordelene: Trenger ikke kalibrering på ovn, kun på optisk system. 3-dimensjonal målinger av prøven. Visualisering med kontinuerlig bilder av prøven. Bedre kontroll med atmosfæren inne i ovnskammeret. Mulighet for å oppnå vakuum, eller bruke giftige stoffer som CO. Høyere maksimumstemperatur i ovnen. Kjappere varming og kjøling. Figur 2: Ny metode for måling av termisk utvidelse 6

10 2.2 Prosjektmål Effektmål: Måling av prøven i tre dimensjoner Minimalisering av målefeil Økt reproduserbarhet Mindre behov for kalibrering Resultatmål: Ferdigstilt ovn med tilhørende målesystem Reguering av temperatur, gass og kjøling på ovn. Målemetode basert på bildebehandling Styresystem med rotasjonskontroll, ovnsstyring, bildebehandling, tredimensjonal visualisering, HMI og interpretasjon av målinger. Sikker prosess med alarmer og forriglinger. Prosjektet skal være ferdig 12. mai kl Ca 450 arbeidstimer per person. Prosessmål: Lære hvordan prosessen fungerer mekanisk og elektrisk. Økt kompetanse i prosjektstyring, måleteknikk og programmering. Lære å tilpasse seg prosjekter med liten erfaring fra før. 7

11 2.3 Prosjektbeskrivelse Prosjektet gruppa har fått tildelt går ut på å utvikle en ny målemetode for termisk utvidelse. Det skal brukes et kamera for å bestemme hvor mye en kjerneprøve utvider seg med temperatur. Til dette skal det brukes en ovn som skal varme opp prøven. På ovnen blir det montert et kamera med opptikk, for å fotografere prøven ved forskjellige temperaturer. Det skal utvikles et GUI for styring av rigg, biledbehandlign, og detektering av utvidelse. Data om utvidelse skal logges og presenteres i grafisk form Ovnsrigg Ovnen skal strippes for unødvendig utstyr, og klargjøres til gruppas formål. På selve ovnsriggen skal temperatur i ovn måles og reguleres. Det skal brukes gass (nitrogen) for å holde vinduene til henholdsvis lyskilde og kamera rene, da prøven avgir en del gasser. Ovnens yttervegger skal kjøles med vann. Fra tidligere er det montert en servomotor på riggen. Den dreier et stag som går inn i ovnen. Dette brukes til å rotere prøven som skal fotograferes, for å gi en 3D måling. Det blir nødvendig å kunne styre denne motoren alt etter hvordan prøven skal fotograferes. Det må da brukes en posisjonsgiver for å realisere dette. Ovnsriggen blir også utstyrt med et styreskap, som vil inneholde regulatorer, I/O modul(er), og annet nødvendig utstyr Programmering Prosessen skal styres via brukergrensesnitt laget i LabView verson 8.0. Her skal det være mulig å bestemme hvordan ovnen skal varmes opp (stepbasert, eller jevn stigning). Det skal også være mulig å sette opp hvordan prøven skal fotograferes. Enten ved at det tas bilder med jevne mellomrom, for deretter å logge data, eller ved at det tas bilder ved bestemte temperaturer. Det blir også mulighet for å bruke en kombinasjon av disse to metodene. Relevante bilder og måledata skal også lagres for senere analyse. I forbindelse med programmering skal det også brukes hardware for henting av bilder, samt lesing/skriving av prosessdata. Det må være mulighet for å hente inn bildedata fra kameraet, noe som mest sannsynlig vil skje via firewire og et grabberkort. Diverse måledata skal også hentes inn fra prosessen (eksempel temperatur, motorposisjon, osv). Det skal også være mulig å sende data fra brukergrensesnittet til prosessen (eksempel motorstyring, styring av purging og kjølevann). Det må da brukes en form for I/O hardware, som for eksempel Fieldpoint eller DAQ. 8

12 2.4 Spesifikasjoner Prosjektet skal resultere i at riggen skal styres og overvåkes fra PC. Det blir i dette kapittelet gått litt inn på hva som skal utføres av arbeid. Med den nye riggen skal det være mulig ved hjelp av kamera og en motstående lyskilde å kunne studere oppførselen til det aktuelle måleobjektet under forskjellige temperaturer. Selve signalflyten vil skje med FireWire. Spesifikasjonene for brukergrensesnitt for styring og overvåkning på PC vil bli utarbeidet i samarbeid med oppdragsgiver. Utstyr som skal innhentes og monteres Koblingsskap med FieldPoint-moduler eller DAQ termineringskort. Kraftforsyning for ovnen Temperaturregulator av typen Eurotherm med de nødvendige spesifikasjoner for oppvarming av ovnsriggen. Reguleringsventil med tilhørende regulator for gassforsyning til ovnen og purging til vinduene. Kamera med aktuell optikk og lyskilde. PC for styring av ovnsrigg og bildebehandling. Rotasjonskontroll for prøvebrettet i ovnen. Nødvendig kabling. Nødstopp. Det skal tas utgangspunkt i en eksisterende rigg, tidligere brukt ved produksjon av halv-ledere. Oppdragsgiveren ser for seg at deler av den eksisterende riggen blir tatt i bruk, og at det blir foretatt nødvendige modifikasjoner. Dette vil bli utført i samarbeid med oppdragsgiveren. Det vil legges opp til rutiner for bruk av riggen på bakgrunn av SINTEF sine eksisterende kontrollrutiner. I tillegg skal det også utarbeides et forslag til HMSarbeid. Alt arbeid som blir gjort skal bli forskriftsmessig utført og tilstrekkelig dokumentert med tanke på vedlikehold og utvidelse av anlegget/riggen. Programverktøy som vil bli tatt i bruk for dokumentering vil være Autocad. Det vil legges opp til en egen mal for dokumenteringen i Autocad. Ellers vil det konsekvent bli brukt SI-enheter. 9

13 2.5 Problemområder Programmering Det er valgt LabView 8.0 som platform for styrig av prosessen. Her vil både GUI og regulering/styring foregå. Alle gruppedeltakerne har kompetanse fra bestått eksamen i Grafisk programmering i LabView, samt tidligere prosjekter der LabView er brukt. Den pakken (Vision) som skal brukes i forbindelse med dette prosjektet er dog helt ny for alle. Det innebærer at den ansvarlige for arbeidspakken må sette seg inn i den nye delen av LabView for å kunne ferdigstille prosjektet. Da dette er ukjent grunn kan gruppa støte på problemer innen dette området. Noe som kan forsinke den videre gangen, og eventuellt ferdigstillingen av prosjektet Klargjøring av ovn/prosess Ovnsriggen som skal brukes i prosjektet har vært brukt til noe annet tidligere. Den skal klargjøres til oppstarten av prosjektet. Klargjøringen består i hovedsak av å fjerne overflødige komponenter på riggen. Dette må være gjort før det er mulig å starte med mekanisk arbeid. Det er ikke gruppas oppgave å klargjør riggen. Det kan da oppstå forsinkelser, dersom dette ikke er gjort i tide. Dette kan være med på å utsette/forsinke det videre arbeidet i prosjektet Bestilling av utstyr/hardware Det skal i forbindelse med styring/ regulering av riggen, bestilles diverse utstyr. Problemer med å finne det rette utstyret, og utstyr som passer sammen kan by på problemer. Det må også tas høyde for forsinkelser fra leverandører. Dersom dette intreffer kan det forsinke prosjektet, da ferdigstilling er avhengig av utstyret Mekanisk Arbeid Det skal monteres ventiler, regulatorer, sensorer og annet utstyr på riggen; samt lages et styreskap. Dersom det blir forsinkelser i forbindelse med klargjøring av ovnsrigg, eller bestilling av utstyr/hardware kan det utsette det mekaniske arbeidet Testing/Feilsøking Testing og feilsøking er kanskje den delen av prosjektet hvor det kan gå med virkelig mye tid. Erfarigsmessig fra tidligere prosjekter går oppstart og igangsetting aldri problemfritt. 10

14 3 Arbeidspakker Prosjektet kan deles opp i avgrensede arbeidsoppgaver som vil forenkle organiseringen av gruppearbeidet. Disse kan til en viss grad utføres separat, men først og fremst bidra til en rettferdig og fornuftig ansvarsfordeling. God dokumentasjon av hva som blir gjort er i alle tilfeller viktig for å lette samarbeidet og hindre misforståelser og feil. Det vil selvsagt være større elle mindre grad av sammenheng mellom en del av arbeidspakkene, og innholdet i enkelte av dem vil avhenge av hvordan vi velger å løse prosjektet. Prosjektet deles inn i følgende arbeidspakker: Aktivitets Aktiviteter Ansvarlig Timer nummer 1 Innkjøp Emil Ruus Simensen 50 2 Programmering 1 Anders R Aarre Programmering 2 Eirik Haabet Mekanisk Thomas Grødal Instrumentering Leif J Bollingmo Administrativt Eirik Haabet Testing/Feilsøking Emil Ruus Simensen 400 Totalt 2050 Se vedlegg 1 for beskrivelse av de forsjellige arbeidspakkene. 11

15 4 Prosjektorganisering 4.1 Prosjektgruppen Prosjektgruppen består av 5 automatiseringsstudenter ved HiST AFT. Navn: Simensen, Emil Ruus Alder: 22 Adresse: Mellomila 69/7018 Trondheim E-post: emilruus@stud.ntnu.no Tlf.: Bakgrunn: Allmennfag, 3 år kybernetikk på Ntnu. Tidligere prosjekter: Erfaring fra tidligere prosjekt i fagene industriell datastyring, lineær systemteori og optimalisering og regulering, samt prosjekt i Automatiseringsteknikk. Navn: Grødal, Thomas Lysholm Alder: 23 Adresse: Haugnessvingen 2a/7038 Trondheim E-post: thomagro@gmail.com Tlf.: Bakgrunn: Elektriker u/fagbrev og allmennfaglig påbygging. Tidligere prosjekter: Prosjekt i fagene Styresystemer, Reguleringsteknikk og Automatiseringsteknikk. Navn: Bollingmo, Leif Jørgen Alder: 27 Adresse: Gløshaugvegen 7/7030 Trondheim E-post: leif.jorgen@hotmail.com Tlf.: Bakgrunn: Automatikkmekaniker m/fagbrev Tidligere prosjekter: Prosjekt i fagene Styresystemer, Reguleringsteknikk og Automatiseringsteknikk. Navn: Haabet, Eirik Alder: 24 Adresse: Villhelm Storms gt 1\7012 Trondheim E-post: eirikhaabet@gmail.com Tlf.: Bakgrunn: Allmennfag Tidligere prosjekter: Prosjekt i fagene Styresystemer, Reguleringsteknikk og Automatiseringsteknikk. 12

16 Navn: Aarre, Anders René Alder: 23 Adresse: Hermankragsvei Trondheim E-post: Tlf.: Bakgrunn: Automatikkmekaniker u/fagbrev Tidligere prosjekter: Prosjekt i fagene Styresystemer, Reguleringsteknikk og Automatiseringsteknikk, og prosjektet Automatisering av skiskytterblink 13

17 4.1.1 Gruppestruktur Siden dette er et skoleprosjekt, hvor en viktig del av prosjektet er å lære om prosjektstyring, vil alle verv og oppgaver tilhørende prosjektstyringen gå på rullering. På denne måten får alle et felles ansvar for kvaliteten prosjektgruppen leverer, samt at alle medlemmene får nyttig erfaring i det å lede et prosjekt. Oppdragsgiver/ veileder Prosjektleder Nestleder/ Referent Gruppemedlemmer Gruppemedlemmer Figur 4.1: Organisasjonsstruktur Arbeidsfordeling Arbeidspakkene definert i kapittel 3 vil bli fordelt mellom prosjektdeltakerne. Denne fordelingen vil vise hvem som har hovedansvaret for gjennomføringen av de respektive oppgavene/aktivitetene, men for å oppnå størst mulig faglig utbytte ser vi på det som viktig at alle er delaktige i flest mulig aktiviteter. Prosjektleder Ansvarlig for å sikre fremdrift i prosjektet Ansvarlig for møteinnkallinger, sakslister og møtevirksomhet. Ansvarlig for fordelig av arbeidsoppgaver underveis i prosjektet. Hovedansvar for rapportering til veileder. Hovedansvar for toukersrapporter. Nestleder / referent Ansvarlig for å skrive møtereferat, og sende disse ut til gruppemedlemmer og veileder. Fellesansvar med prosjektleder for tildeling av oppgaver. Ansvarlig for å systematisere dokumenter. Rulleringsliste for prosjektleder og referent: Vedlegg 2 14

18 4.2 Utstyr og ressurser Utstyr og ressurser prosjektgruppen rår over ved prosjektstart: Prosjektgruppa disponerer eget kontor på rom F-169B ved institutt for materialteknologi SINTEF. Kontoret har innlagt nettverk, telefon og printer. Alle prosjektdeltagerne disponerer hver sin PC, der fire av PC-ene lånes av institutt for materialteknologi. Kontoret ligger vegg i vegg med laboratoriet der ovnen skal plasseres. All programvare som trengs for å utføre prosjektet finnes på NTNU sin tjener for programvaredistribusjon, progdist. Dette er en fellesserver der all programvare finnes. Fri tilgang på verktøy og koblingsutstyr. Ellers vil mekanisk avdeling være behjelpelige med arbeid prosjektgruppen ikke har anledning eller kunnskap til å utføre. Møterom ved NTNU. Dette må reserveres. Veiledere 4.3 Prosjektleveranser I prosjektperioden skal det hver fjortende dag leveres en statusrapport, som inneholder informasjon som skal indikere hvordan vi ligger an i prosjektet. Rapporten skal blant annet beskrive hva som er gjort i perioden, om vi har nådd våre mål, eventuelt avvik og tidsforbruk for perioden. Senest to dager etter prosjektmøter skal det sendes ut møtereferat. Presentasjon av prosjektet vil bli avviklet som et seminar som arrangeres 4.-6.april. Etter at rapporten er innlevert, vil prosjektgruppa ha et muntlig forsvar /eksaminasjon for prosjektet. Dette vil bli gjennomført uke 21 eller

19 4.4 Tids- og kostnadsplan Forprosjektet estimerte vi til 200 timer. Vi brukte 184 timer. For prosjektet er det budsjettert med 450 timer per student, totalt 2250 timer. Når vi trekker fra estimert forprosjekt får vi =2050 timer som skal brukes til selve prosjektarbeidet. Perioder der det ikke vil bli jobbet med prosjektet: Uke 10: Eirik og Leif skal studere til matte 3 eksamen. Uke 15: Påskeferie. Figur 3 S-kurve Tidsplan (Gantt-diagram): Vedlegg 3 Budsjett Det er veldig usikkert på hvilket utstyr som vil bli bestilt inn. Derfor er det på dette tidspunkt vanskelig å sette opp et budsjett, men vi har hos arbeidsgiver fått kroner til rådighet. 16

20 4.5 Kvalitetssikring Det er lagd en hjemmeside, den skal brukes som et styringsverktøy. Siden skal inneholde informasjon om prosjektet og prosjektets fremdrift. Hjemmesiden skal jevnlig oppdateres med informasjon om hva som skjer. Prosjektleder skal hver fjortende dag i løpet av prosjektet skrive en toukersrapport. Rapporten skal inneholde informasjon om hva som er gjort i perioden, hva som skal gjøres i neste periode, timelister og eventuelle avvik fra planen for den aktuelle perioden. Denne rapporten skal gi oppdragsgiver, veileder og prosjektgruppen en indikasjon på hvordan utviklingen i prosjektet ligger an i forhold til planen. Prosjektmøter vil bli avhold annenhver uke med oppdragsgiver og veileder tilstede. Møtet skal gi klarhet i hva hver enkelt har arbeidet med i den siste perioden, om gruppen har avvik fra fremdriftsplanen og planer for hva som skal gjøres i neste periode. Møteinnkalling med saksliste sendes ut i god tid før møtet, og referatet sendes ut innen to dager etter at møtet er avholdt. Interne møter i prosjektgruppen vil bli avtalt underveis i prosjektet. Disse møtene skal holdes for å oppnå best mulig kommunikasjon innad i gruppen. Møtene vil være uformelle, uten saksliste og referat. All dokumentasjon skal være i henhold til gjeldende standarder. (Autocad,SIenheter) Relevant prosjektinformasjon skal samles fortløpende. Dette vil gjøre det lettere å finne tak i nødvendig informasjon. Dokumenter og annet arbeid på PC skal lagres på gruppas fellesområde. Prosjektet vil til slutt ende i en omfattende rapport, der all dokumentasjon skal inngå. Denne skal være utformet på en slik måte at det skal være mulig å ta utgangspunkt i den, ved en eventuell videreføring av prosjektet. 17

21 4.6 Helse, miljø og sikkerhet Før prosjektstart skal det bli gjennomgått hvilke HMS instukser som gjelder for arbeid på verksted og ovnsrigg. Dette gjelder bruk av verneutstyr og rutiner og regler. Prosjektgruppa har tilgang på verneutstyr som vernebriller, hjelm, hansker, arbeidsklær etc... Bruk av hjelm er ikke påbudt ved arbeid på ovnsriggen, men skal brukes dersom det foregår arbeid i høyden. Det skal benyttes hørselsvern ved støyende arbeid i hallen. Dersom det foregår arbeid i hallen som avgir mye støv, er det krav om at støvmaske skal benyttes. Laboratoriet er også utstyrt med omfattende ventilasjonsanlegg med bevegelig avsug som kan plasseres der det er nødvendig. Andre rutiner vil bli introdusert av verneombud på verksted. 18

22 Vedlegg 1 Arbeidspakker - Innkjøp - Programmering 1 - Programmering 2 - Samkjøring av program - Mekanisk - Instumentering - Administativt - Testing/Feilsøking

23 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Innkjøp Start: Foregående aktivitet: Slutt: Etterfølgende aktivitet: Mål: Nødvendig utstyr for å fullføre prosjektet skal kjøpes inn. Priser og tilbud skal veies opp imot hverandre for å komme frem til best mulig utstyr innenfor rammene av budsjettet. Arbeidsbeskrivelse: Ansvar for bestilling av utstyr og kontakt med leverandører. Sette opp budsjett og utarbeide bestillingsliste. Nødvendige utstyr: - PC og telefon Ansvarlig: Emil Ruus Simensen Medarbeidere: Antall timeverk: 50. Underskrift:

24 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Programmering 1 (Bilde) Start: Foregående aktivitet:. Mål: Bildebehandling og HMI-utvikling Slutt: Etterfølgende aktivitet: Samkjøring av program Arbeidsbeskrivelse: Hente bilder inn i et brukergrensesnitt i LabView for behandling. Analyse og presentasjon av data. Hensiktsmessig representasjon av all nødvendig informasjon i bildene for beregninger og eventuell lagring. Nødvendige utstyr: - PC med LabView Ansvarlig: Anders Rene Aarre Medarbeidere: Eirik Haabet Emil Ruus Simensen Underskrift: Antall timeverk: AR 240 EH 50 ES 40 Totalt - 330

25 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Programmering 2 (Ovn) Start: Foregående aktivitet: Mål: Styring av ovnsrigg fra LabView Slutt: Etterfølgende aktivitet: Samkjøring av program Arbeidsbeskrivelse: Lage nødvendig programvare og brukergrensesnitt for å regulere temperatur, rotasjon, gasstrøm og kjøling på ovnen. Nødvendige utstyr: - PC med LabView Ansvarlig: Eirik Haabet Medarbeidere: Anders Rene Aarre Emil Ruus Simensen Underskrift: Antall timeverk: EH 190 AR 50 ES - 40 Totalt 280

26 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Samkjøring av program Start: Slutt: Foregående aktivitet: Mål: Integrere ovnsstyring og bildebehandling i ett GUI Etterfølgende aktivitet: Rapportskriving Arbeidsbeskrivelse: - Samkjøre programdelene Nødvendige utstyr: - PC med LabView Ansvarlig: Anders Rene Aarre Medarbeidere: Eirik Haabet Antall timeverk: EH 20 AR 20 Totalt 40 Underskrift:

27 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Mekanisk Start: Foregående aktivitet: Mål: -Ordne styreskap til ovnsrigg. -Kabling og montering av utstyr i styreskap Slutt: Etterfølgende aktivitet: Testing og feilsøking Arbeidsbeskrivelse: Finne et egnet skap for montering av enheter til styring av ovnsriggen. Montering og kabling i skapet. Nødvendige utstyr: - PC med LabView Ansvarlig: Thomas Lysholm Grødal Medarbeidere: Leif Jørgen Bollingmo Emil Ruus Simensen Underskrift: Antall timeverk: TG 160 LB 100 ES 40 Totalt 300

28 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Instrumentering Start: Slutt: Foregående aktivitet: Mål: Riggen skal være klargjort i henhold til spesifikasjonene Arbeidsbeskrivelse: Montering og kabling på rigg. Dokumentering Etterfølgende aktivitet: Testing og feilsøking Nødvendige utstyr: - Diverse verktøy - PC med Autocad Ansvarlig: Leif Jørgen Bollingmo Medarbeidere: Thomas Lysholm Grødal Emil Ruus Simensen Antall timeverk: LB 160 TG 100 ES 40 Totalt 300 Underskrift:

29 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Administrativt Start: Foregående aktivitet: Slutt: Etterfølgende aktivitet: Mål: Prosjektplanen skal følges, og om nødvendig oppdateres etterhvert. Veiledere og gruppemedlemmer skal holdes oppdatert om fremdriften på prosjektet. God planlegging skal sørge for at delmål og hovedmål blir nådd innen tidsfristene. Arbeidsbeskrivelse: - Det skal holdes møter med veileder annenhver uke - Det skal skrives møteinnkallinger, møtereferater og rapportjournaler - Det skal skrives rapport for prosjektet - Hjemmesiden skal holdes oppdatert - Det skal utarbeides og gjennomføres en presentasjon av prosjektet Nødvendige utstyr: - PC Ansvarlig: Eirik Haabet Medarbeidere: Anders Rene Aarre Thomas Lysholm Grødal Leig Jørgen Bollingmo Emil Ruus Simensen Underskrift: Antall timeverk: AR 20 TG 70 LB 70 ES 120 EH 70 Totalt 350

30 Prosjekt: Utvikling av ny målemetode for termisk utvidelse Aktivitet: Testing og feilsøking Start: Foregående aktivitet: Mekanisk Instrumentering Slutt: Etterfølgende aktivitet: Rapportskriving Mål: Riggen skal ved prosjektslutt være klar til bruk i industri/forskningssammenheng. Eventuelle feil og mangler må fortløpende identifiseres og utbedres. Arbeidsbeskrivelse: Feilsøking på rigg og i programvare. Testkjøring av prosess Nødvendige utstyr: - PC Ansvarlig: Emil Ruus Simensen Medarbeidere: Anders Rene Aarre Thomas Lysholm Grødal Leig Jørgen Bollingmo Eirik Haabet Underskrift: Antall timeverk: AR 80 TG 80 LB 80 ES 80 EH 80 Totalt 400

31

32 Vedlegg 2 Rulleringsliste for prosjektleder og referent

33 Rulleringsliste for prosjektleder og referent Uke Prosjektleder Referent 3-4 Emil Ruus Simensen Anders R Aarre 5-6 Anders R Aarre Eirik Haabet 7-8 Eirik Haabet Thomas Grødal 9-10 Thomas Grødal Leif Jørgen Bollingmo Leif Jørgen Bollingmo Emil Ruus Simensen Emil Ruus Simensen Anders R Aarre Anders R Aarre Eirik Haabet Eirik Haabet Thomas Grødal 19 Thomas Grødal Leif Jørgen Bollingmo

34 Vedlegg 3 Gantt-diagram

35 ID Task Name Start Finish 1 Innkjøp Mon Thu Mekanisk Mon Fri Finne styreskap Mon Fri Kabling og montering Mon Mon Dokumentering Tue Fri Instrumentering Mon Fri Kabling og montering Mon Fri Dokumentering Mon Fri Programmering Mon Wed Programmering 1 (Bilde) Mon Thu Programmering 2 (Ovn) Mon Thu Samkjøring av program Tue Wed Testing og feilsøking Mon Fri Administrasjon Mon Thu Møte med veileder Mon Mon Presentasjon på seminar Mon Thu Rapportskriving Thu Thu Innlevering av rapport Thu Thu Project: Ganttferdig Date: Fri Task Split Progress an '06 30 Jan '06 20 Feb '06 13 Mar '06 03 Apr '06 24 Apr '06 15 Ma S S M T W T F S S M T W T F S S Emil Ruus Simensen Thomas Grødal;Leif Jørgen Bollingmo;Emil Ruus Simens Leif Jørgen Bollingmo;Thomas Grødal;Emil Ruus Simens Anders Aarre;Emil Ruus Simensen;Eirik Eirik Haabet;Anders Aarre;Emil Ruus Si Eirik Haabet;Anders Alle Milestone External Tasks Summary External Milestone Project Summary Deadline Page 1