Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar Alternative studenter. Janne M. Spaun ER leder for SAMed i Tromsø, studentforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 5 29. februar 2008. Alternative studenter. Janne M. Spaun ER leder for SAMed i Tromsø, studentforeningen"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar 2008 Overtallige får ny sjanse Personell ved UNN som mister jobben ved sin avdeling på grunn av budsjettkuttene, kan søke seg inn i bemannings banken og få jobb et annet sted ved sykehuset, sier Espen Hauge. SIDE Operasjon revolusjon Susann Bäckström har ledet implementeringen av DIPS operasjonsmodul, og plutselig har hver dagen blitt mye enklere for mange yrkesgrupper. Alternative studenter Janne M. Spaun ER leder for SAMed i Tromsø, studentforeningen for alternativ medisin. Norges første. Fikk skoletime i UNNs utfordringer Direktør Tor Ingebrigtsen lot det nye brukerutvalget få en åpen og ærlig innsikt sykehusets hverdag

2 leder Får mer hel Mens vi venter på klinikksjefene II De to siste ukene har vi lagt ned mye arbeid i å velge ut de rette fremtidige lederne for de nye klinikkene og sentrene i UNN. Jeg har ledet arbeidet, med god støtte fra prosjektleder Marit Lind i LUO-prosjektet, personalsjef Ernst Solvoll, Mai-Britt Martinsen fra Sykepleierforbundet og Bodil Langbakk fra Legeforeningen. Vi har intervjuet over 30 søkere, og vi har drevet aktiv rekruttering der vi har syntes at søkergrunnlaget har vært for smalt. Vi har lagt vekt på å finne gode ledere med fagkunnskap om virksomheten, og samtidig vært opptatt av å sette sammen et godt team rundt direktøren. Det betyr blant annet at vi har ønsket en god balanse når det gjelder kjønn, profesjonsbakgrunn og ekstern versus intern rekruttering. Nå er arbeidet fullført, og vi har gått ut med tilbud til dem vi ønsker å ansette. Så skal det forhandles om tilsettingsvilkår med dem det gjelder. Vi ønsker selvfølgelig å flest mulig av dem vi vurderer som gode kandidater med på laget, men er samtidig opptatt av at UNN ikke skal være lønnsledende. Vi ønsker å rekruttere ledere som hovedsakelig er motivert av utfordringene i jobben. Jeg regner med at vi omtrent når dette leses inngår ansettelsesavtaler. Når det er gjort, kan vi gå ut med navnene. Jeg vet at mange venter i spenning. Det gjør jeg også! Vi planlegger formell etablering av de første klinikkene 31. mars. Dette vil gjelde for de klinikkene der det blir interne klinikksjefansettelser. Der vi rekrutterer eksternt, må vi regne med å vente til oppsigelsestiden som klinikksjefene har i sine nåværende jobber er over. Det vil si at noen klinikker neppe blir etablert før i løpet av sommeren. Midt oppe i dette er det igjen styremøte i neste uke. Denne gangen er møtet preget av noen rutinemessige rapporteringssaker. Aktivitetsog økonomirapporteringen viser uendret aktivitet i pasientbehandlingen og mindre underskudd enn i fjor. Januarregnskapet er imidlertid forbundet med en del usikkerhet av regnskapstekniske årsaker, vi er usikre på hvor sterkt vi kan vektlegge det. Vi fremmer imidlertid en styresak som inneholder en positiv nyhet: SINTEFs utredning om nybygg versus renovering av det gamle sykehusbygget i Narvik konkluderer med at nybygg vil koste minst og bli mest effektivt å drive i årene som kommer. Direktøren fremmer derfor forslag om at UNN-styret skal vedta å fortsette med konkret planlegging av et nytt sykehus i Narvik. Dette er en god nyhet for Ofoten-området, og en sak som direktøren ser frem til å jobbe videre med! Tor Ingebritsen UNNs underskudd for januar måned var på fem millioner kroner. Det er et resultat som er 20 millioner kroner bedre enn fjoråret. Statistikken viser at UNN allerede får mer ut av pengene sine. Tekst: Oddny J. Johnsen I januar i fjor hadde altså Universitetssykehuset Nord-Norge 25 millioner i underskudd. At underskuddet er drastisk redusert skyldes blant annet at UNN hadde 140 færre månedsverk i arbeid i år. En av årsakene til det er at det er brukt mindre på innleie av vikarer og mindre på overtid nå enn i januar for ett år siden. Noen er sagt opp, og mange svangerskapspermisjoner holdes vakante. Like mange innleggelser Antallet innleggelser i januar 2007 kontra januar 2008 er uendret. Antallet dagkirurgiske inngrep har økt fra 850 til Antallet produserte drg-poeng har gått opp, mens liggetiden har gått ned fra 5,55 døgn til 4 døgn i gjennomsnitt. Ved siden av dette er det gjennomført flere polikliniske konsultasjoner i januar 2008 kontra samme tid i fjor. Dette viser at vi er i stand til å gi tilbud til flere uten å øke ressursene. Tallene viser at innstrammingene vi har gjort til nå ikke har gått ut over pasientene, konkluderer administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Vil måle kvaliteten Informasjonen ble overlevert på et møte med UNNs brukerutvalg. Medlemmer der konfronterte umiddelbart direktøren med at de ansatte kanskje må løpe mer og fortere enn januar i fjor, og kanskje får mindre tid til pasientomsorg. Det er en stor spredning i hvor travelt folk har det på jobb. Vi må selvsagt sørge for at det er de som har det minst travelt som får mer å gjøre. Men når det gjelder kvaliteten på pasientbehandlingen håper vi brukerutvalget kan være med å bestemme hvordan vi bør måle kvaliteten for å følge med på om pasienttilbudet endres, svarte Ingebrigtsen. Han understreket at januarregnskapet har en del usikkerhetsmomenter i seg, og at det blir derfor spennende å se utviklingen i februarregnskapet. Effektiv Mens andre avdelinger venter på nedskjæringer tar helsesekretærene selv initiativ til effektivisering. Tekst: Espen Andreassen Helsesekretærene ved UNN-sykehusene i Nord-Norge hadde torsdag 21. februar et felles møte for å kartlegge sin egen virksomhet. Møtet var et initiativ satt i gang av seksjon helse og sosial ved Fagforbundet UNN Harstad. 2 leder

3 se av hver krone Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss iserer seg selv Utnytter ikke kompetansen Vi møttes for å snakke om arbeidsoppgavene vi hadde og for å finne ut hvor omfattende de er innen de forskjellige avdelingene, forteller leder i Fagforbundet UNN Harstad, Randi Steinli Pedersen. Et av formålene med møtet var å få kartlagt hvordan ressursene til helsesekretærene kunne bli brukt mest mulig fornuftig. Narvik var eneste UNNsykehus som ikke deltok på møtet. Vi har konkretisert hvordan kompetansen brukes, og vi ser et tydelig misforhold mellom de ulike sykehusene, sier Pedersen. Ved UNN Harstad utnyttes ikke kompetansen på den måten den kan, slik den brukes for eksempel på UNN Tromsø, legger hun til. Ifølge Pedersen blir helsesekretærene enkelte steder i stor grad brukt til kontortekniske ting som pasientnotater og arkivering, mens de i Tromsø også tar timebestillinger, viderehenvisninger og i enkelte tilfeller blodprøver. Ballen er kastet Funnene etter møtet vil bli overlevert til sykehusledelsen gjennom foretakstillitsvalgt Ann-Iren Thomassen med forslag til hvordan helsesekretærenes hverdag Resultatet for januar i år var 20 millioner bedre enn januar i fjor. kan strømlinjeformes og hvordan kompetansen kan brukes på best mulig måte. Denne gangen kommer forslaget til effektivisering fra dem det gjelder. Det er vi som står midt i det, og det er vi som er best egnet til å foreslå hvordan dette kan gjøres med rett person på rett plass til rett tid og rett økonomi, sier Pedersen. Ballen er kastet, og vi håper ledelsen tar de tingene vi har funnet til etterretning og tar de med til det departementet det gjelder, legger hun til. Er du feilbehandlet av lege / sykehus? Er du skadet på jobb eller i trafikkulykke? Får du den erstatning og de trygdeytelser du har krav på? VI HJELPER DEG RASKT OG EFFEKTIVT Kontakt oss i dag for gratis vurdering av din sak. Telefon nyheter 3

4 Veldig fornøyd med å bli «Best i Test» med helsekompetanse.no. Fra venstre Kirsten Eriksen, leder av Nettbasert Kompetanseutvikling på NST og systemutvikler Vegard A. Johansen. Helsekompetanse.no ble «Best i Test» elæringsportalen Helsekompetanse er et av få lyspunkter i den ferske Abelia-rapporten ebrustad 2007», som analyserer bruk av IKT i Helse-Norge. Oppskrifta er god rådgiving i kombinasjon med et godt verktøy, forteller Kirsten Eriksen ved Nasjonalt senter for telemedisin. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, NST På helsekompetanse kan helsevesenet få hjelp til å utvikle og tilby sine fagkurs, slik at helsearbeidere over hele landet kan øke sin kompetanse uten å være nødt til å delta på kostnadskrevende seminarer og forelesningsrekker. elæringsportalen tilbyr i dag syv nettbaserte kurs, åtte virtuelle fagnett og 28 ulike forelesninger på videokonferanse, som for eksempel undervisningsserier om demens og psykiatri. Og bruken øker stadig. I dag brukes helsekompetanse av nærmere 900 helse og sosialarbeidere fra hele landet. Og antallet treff på portalens sider økte fra drøyt i 2006 til i overkant av i løpet av fjoråret. Hva er det som ligger bak denne suksessen? Gode kurs Nøkkelen til at vi har lykkes er nok at vi tilbyr et godt verktøy gjennom helsekompetanse.no, samtidig som vi gir teknisk og pedagogisk rådgiving til de som vil utvikle sine kurs gjennom portalen, forteller Kirsten Eriksen, leder av Nettbasert Kompetanseutvikling ved NST. Hun forteller videre at det for tiden er stort trykk fra helsevesenet for å få utviklet nye Fagnett. Der kan helsepersonell møtes i virtuelle rom på nettstedet og diskutere faglige problemstillinger, dele erfaringer, gi hverandre veiledning og utveksle rapporter for å spre kunnskapen. Dermed blir portalen en stadig viktigere møteplass for enda flere fagområder innen helsevesenet. Ny versjon på plass Nå har portalen også fått et ansiktsløft som gir flere fordeler for brukerne. Utad er forskjellen fra den gamle utgaven liten, men nettstedet har blitt mer brukervennlig og interaktivt. Det er mange som etterspør muligheten til å ha et diskusjonsforum tilknyttet sine fagområder. Det har vi nå ordnet i den nye versjonen, forteller systemutvikler Vegard A. Johansen. Helsepersonell kan nå også opprette egne kontoer på nettstedet. Dette gir dem muligheten til å legge ut informasjon om nye videokonferanse-studioer rundt om i Helse-Norge og dermed være med på selv å oppdatere den landsomfattende oversikten. fakta Helsekompetanse.no Oppstart i 2002 Fra besøk i 2006 til i 2007 elæingsportal for kurs, fagnett og forelesninger til helsepersonell Bygget opp på åpen kildekode 4 nyheter

5 MARYON EILERTSEN GURI JOHNSON AV LENNART LIDSTRÖM, REGISSØREN BAK OLUF OG DEN FORDØMTE NORDLENDINGEN KVINNER PÅ EN BRO MØT TO GODT VOKSNE, NORDNORSKE UTGAVER AV BRIDGET JONES I EN KOMEDIE FULL AV VARME, LENGSEL, DESPERASJON OG KVINNEVISDOM PREMIÉRE 6. MARS BILLETTER I SALG NÅ! SCENE ØST annonse 5

6 Stor interesse for å lære om ERAS Interessen for ERAS er stadig økende. Ved UNN og gastrokirurgisk avdeling er ligge tiden for enkelte pasienter halvert etter at metoden ble tatt i bruk. Leger og syke pleiere fra en rekke norske sykehus kom til Tromsø for å lære mer om emnet. Tekst og foto: Morten Kjerstad UNN arrangerte ERAS-seminaret den februar. 172 påmeldte vitner om stor interesse. Faglig ansvarlig for seminaret var de to kirurgene ved gastrokirurgisk avdeling, Kristoffer Lassen og Arthur Revhaug. Og sammen med avdelingssykepleier Kirsti Fosland og sekretær Connie Hoel sto de ansvarlig for begivenheten i store auditorium på MH-bygget. Seminaret hadde i alt 15 innledere, blant annet fra Maastricht, Stockholm og Uppsala. Ved UNN er det kun vår avdeling som formelt kjører ERAS-regime på våre pasienter, sier Lassen. Andre avdelinger bruker nok deler av rutinene, men ikke formelt som en multimodal protokoll. På vår avdeling har median liggetid etter colonreseksjon (fjerne deler av tykktarmen) blitt redusert fra sju-åtte dager til fire dager etter innføring av ERAS. Komplikasjonene har ikke økt, og vår oppfatning er at pasientene har det bedre etter operasjoner og kommer raskere i form. Dette underbygges av forskning og erfaringer fra våre samarbeidende sykehus i Maastricht, Stockholm, Edinburgh og Nottingham. Lassen mener at man misbruker ressurser ved å bare innføre deler av ERAS. Det arbeidet man gjør ved én avdeling kan være bortkastet dersom det ikke følges opp ved overføring til en annen. Ifølge han er det sannsynligvis avdelinger ved UNN som ikke har optimalisert sine rutiner. Ingen sonder Rutinene innenfor ERAS legger vekt på informasjon, minimal faste, ingen dren eller sonder, samt ernæring og mobilisering. De kunnskapsbaserte rutinene, som omfavner pasienten fra første oppmøte ved poliklinikk til utskriving, baserer seg på vitenskapelig dokumentasjon som ofte har vist seg å stå i skarp kontrast til tradisjonell behandling. Det legges vekt på at pasienten får god og fortløpende informasjon om hva som skal foregå på sykehuset. Pasienten er delaktig i prosessen, blant annet Mat blir ekstra viktig når man er på konferanse om tarm- og mageoprasjoner. Her fra en lunsjpause. Kristoffer Lassen og Arthur Revhaug hadde god grunn til å være fornøyde med ERASseminaret. gjennom å føre logg over egen tilstand. Restriksjonene rundt faste i forkant av operasjoner er forandret slik at pasienten ikke fullstendig tappes for energi. Ny kunnskap rundt mobilisering bidrar også til å korte ned innleggelsestiden. Det tilstrebes at pasienten etter operasjon skal kunne ta smertestillende i tablettform så raskt som mulig, og det unngåes også alle medikamenter som gir tretthet og kvalme. Kriteriene for å kunne skrives ut er oppdaterte og forbedret. Mindre traume Ifølge Kristoffer Lassen er det viktigste ved ERAS at man reduserer størrelsen på det traumet den enkelte pasient utsettes for før, under og etter kirurgi. Dette gjøres ved å angripe alle mulige fasetter av forløpet før, under og etter operasjonen. Hvert enkelt element av behandlingen optimaliseres for å redusere unødvendig belastning på kroppen, sier han. Et parallelt fenomen blir derfor å kritisk vurdere de viten- 6 nyheter

7 172 deltakere vitner om stor interesse for ERAS. De største sykehusene sørpå kom med delegasjoner på opptil 15 personer. skapelige bevisene for alle elementer av behandlingen. Lassen forteller at alle trekk i behandlingen skal være basert på best tilgjengelig dokumentasjon, ikke på tradisjon. Færre sykemeldinger Ved Akershus Universitetssykehus har man på gynekologisk avdeling tilnærmet halvert liggetiden etter at ERAS ble innført, og enkelte komplikasjoner relatert til inngrep, som kvalme og slapphet er redusert. Det brukes mindre opiater i smertebehandlingen, noe som også bidrar til at pasienten kommer seg raskere. Erfaringer med ERAS viser også at behovet for sykemeldinger hos pasienten reduseres. Ifølge sykepleier Siv Ødegård er pleietiden redusert, uten at dette påvirker arbeidsmengden til sykepleierne. Vi har litt ulike arbeidsoppgaver nå i forhold til før vi innførte ERAS, sier hun. Vi er kjempefornøyde, og har bare fått positive tilbakemeldinger fra sykehuset og ledelsen. Og ikke minst er tilbakemeldingene fra pasientene overveiende positive. Tettere oppfølging Gjennom en demonstrasjonsvideo fra gastrokirurgisk avdeling ved UNN får seminardeltakerne se hvordan rutinene i ERAS-regimet effektiviserer pasientens opphold, uten at kvaliteten forringes. Tvert imot kan det synes som om pasienten får en tettere oppfølging av sykdomsforløpet, til tross for kortere innleggelse. Spesielt er det fokus på ernæring. Ingen løper maraton, bestiger et fjell Overlege og kirurg Kristoffer Lassen holder foredrag. eller går på jobb på fastende mage. Tidligere har vi sendt pasienter inn i en større stressituasjon fastende, sier Revhaug. Tidligere måtte pasientene faste i lang tid før operasjonen. Ved gastrokirurgisk avdeling får pasientene nå flytende føde inntil to timer før operasjonen i form av drikke rik på karbohydrater. Fast føde inntil seks timer før operasjonen. Kort tid etter operasjonen får pasienten proteinrik drikke for å unngå tap av muskelmasse og for raskere å komme i gang med opptrening og restitusjon. Det er tidsbesparende og kostnadseffektivt å korte ned tiden pasienten tilbringer ved en kirurgisk avdeling. Sengeposter fristilles til nye pasienter, og ventetiden reduseres. Oppfølging av pasienten per telefon er en av løsningene for å kvalitetssikre pasientens helse i etterkant av en operasjon. Må lære mer Å følge opp utviklingen er en av utfordringene til avdelinger som benytter seg av ERAS. Vi må lære av det gode arbeidet som gjøres i Sverige og Holland, sier Revhaug. Det er avgjørende å følge opp resultatene, og registrere hva som fungerer bra og hva som bør forbedres. Lassen forteller at to av de største sykehusene sørpå sendte henholdsvis 13 og 15 deltakere, noe som vitner om stor interesse. Han håper seminaret har hatt en undervisende effekt, og hovedbudskapet til foredragsholderne kan oppsummeres ganske enkelt: At behandlingen av operasjonspasienter optimaliseres og moderniseres. fakta ERAS (enhanched recovery after surgery) er en metode for effektiv behandling av pasienter i forbindelse med operasjoner. Metoden har som formål å optimalisere behandlingen, slik at pasienten får en kortere rekonvalesensperiode. ERAS er basert på å sammenstille all tilgjengelig dokumentasjon for optimal behandling før-, under- og etter operasjoner. Dette er et arbeid der den danske kirurgen Henrik Kehlet og hans medarbeidere ved Hvidovre sykehus i København har vært foregangsfigurer. annonse 7

8 Først med alternativ studentfo Hver tredje nordmann har prøvd alternativ medisin, og ti prosent av disse det siste året. På medisinstudiet har det etter fire år vært én time obligatorisk undervisning i ikke-konvensjonelle behandlingsformer. Tekst og foto: Morten Kjerstad Tar man med massasje har mer enn halvparten av befolkningen forsøkt alternative former for behandling, sier Janne M. Spaun, initiativtaker og leder for SAMed (Studentforening for alternativ medisin). Hun er medisinstudent på 4. året og studerer i tillegg akupunktur. SAMed er en nøytral og uavhengig organisasjon, og den første studentforeningen i sitt slag i Norge. Hovedmålet til den nyopprettede foreningen er å spre kunnskap om komplementær og alternativ medisin. Større åpenhet Kunnskap er en av nøklene til mindre skepsis og fordommer rundt alternativ medisin. Både Spaun og nestleder Gina Øverland er enige om at kunnskap også fører til større åpenhet rundt komplementær medisin, og sier til Pingvinen at de håper studentforeningen på sikt kan bidra til at pasienter i større grad velger å prate åpen med legen om andre behandlingsformer. Mange pasienter vegrer seg fakta for å informere legen dersom de benytter seg av alternative behandlingsformer. Og det kan være vanskelig å vite hvor man SAMed ønsker i første omgang å fokusere hovedsaklig på de «fire store» innen alternativ medisin: akupunktur, soneterapi, healing og homøopati. Akupunktur er den mest anerkjente komplementære behandlingsformen innen skolemedisinen og benyttes ved smerteklinikker og fødeavdelinger over hele landet. Akupunktur utgjør sammen med qi gong og urtemedisin den tradisjonelle kinesiske medisinen. En av årsakene til at akupunktur og andre alternative behandlingsformer ikke har vært benyttet i særlig grad i den vestlige medisinen, handler mye om at alternativ medisin gjerne bygger på tradisjoner fremfor empiri. I den senere tid har det blitt forsket mye på akupunktur, noe som har bidratt til at skolemedisinen har satt døren på gløtt. Homøopati er en alternativ behandlingsmetode som bygger på prinsippet om at likt behandler likt. Pasienten får uttynnede preparater som i ikke uttynnede doser ville gitt en frisk person samme symptomer som pasienten har. Soneterapi er en behandlingsform hvis forskning ikke har vært underlagt evaluering av en uavhengig instans i Norge. Kvaliteten på forskning rundt soneterapi og metodene som er brukt i studier er varierende, og det er vanskelig å trekke klare konklusjoner rundt effekt. Healing er en av de mest benyttede formene for alternativ behandling i Norge. Behandlingsformen benytter seg av ulike teorier, og utøverne representerer et mangfold av behandlingstradisjoner. kan henvende seg for å få informasjon om komplementære behandlingsformer. At leger skal holde seg oppdatert på ulike former for alternativ medisin, og gjerne informere pasienten om ulike alternativ, er en av de langsiktige visjonene til foreningen, sier Øverland. Begge studentene er enige om at det burde vært større innlemmelse av alternativ medisin på medisinstudiet. En obligatorisk og tre valgfrie timer om undervisning i emnet er det eneste de har hatt så langt. Glad for skepsis Det ligger på ingen måte noen form for kritikk av den vestlige medisin til grunn for stiftelsen av foreningen, supplerer Spaun. Men foreningen ønsker å formidle at alternativ medisin også har en plass innen vestlige behandlingsformer. Jeg er glad for å leve i et skeptisk land, sier Spaun. Øverland nikker bekreftende: Sunn skepsis er viktig. Og de er enige om at det først og fremst er som et supplement de mener det finnes store rom for alternativ medisin. SAMed vil gjerne komme skepsisen til livs, og sier til Pingvinen at det er et savn i helsevesenet etter større aksept og mindre uvitenhet og arroganse rundt komplementære behandlingsformer. SAMed er ment å være en organisasjon for helsefagstudenter, og er tilknyttet helsestudier ved UITØ og HITØ. Spaun og Øverland ønsker nye medlemmer velkommen, og sier at det ikke er noen medlemskontingent. Alle foredrag er gratis og åpne for alle. Så langt har foreningen avviklet to foredrag. Lege, akupunktør og forsker ved NAFKAM (nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin), Einar Burud har holdt forelesning om akupunktur og leder ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø, har forelest om forskning på alternativ medisin kontra forskning på vestlig medisin. NAFKAM og NIFAB Tromsø er en bra plass å starte opp en slik studentforening, med tanke på at 8 nyheter

9 rening Seminar om pasientopplysninger Den kommunale helsetjenesten står overfor en ny verden, med mulighet Tror på placebo: I en 5.års oppgave fra 2006 skriver medisinstudent Christina Høstmælingen om norske medisinstudenters holdning til alternativ medisin. Et av elementene i denne oppgaven omhandler placeboeffekt ved KAM (komplementær og alternativ medisin). Studien viser at 90 prosent av studentene mente at omtrent halve effekten ved akupunktur skyldtes placeboeffekt. Når det gjaldt healing mente studentene at så mye som prosent av effekten kunne relateres til placeboeffekten. NAFKAM og NIFAB (nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) også holder til på universitetsområdet, sier Spaun. Vi håper det tilbudet vi har etablert blir kjent for flest mulig. Og jeg synes det er artig at også farmasistudenter henvender seg til oss og ønsker info. Neste forelesning er torsdag 13.mars klokka 1600 i store auditorium på MH. Da skal Heiko Sandelmann forelese om Candida. Når sykehuset og kommunehelsetjenesten skal dele pasientopplysninger kan det fort bli komplisert, både i praksis og i forhold til lovverket. Fra venstre Ellen Kari Christiansen ved NST og Line Nordgård fra Tromsø kommune. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST) for elektronisk utveksling av pasientopplysninger. Målet er å gi et bedre helsetilbud til kommunens innbyggere. Men hvordan skal vi i praksis dele opplysningene, og samtidig ivareta pasientens personvern? Dette er spørsmål som seminaret «Med kommunene i fokus» skal forsøke å gi et svar på 23. og 24. april. Da rettes søkelyset mot utveksling av pasientopplysninger innen kommunehelsetjenesten og mellom kommunen og sykehusene, med de utfordringene dette gir. Samtidig som helsepersonell ofte sliter med systemer som ikke kan «snakker sammen», møter de også utfordringer i lovverket for de forskjellige helsetjenestene. Det er ikke gitt at loven åpner for at ulike deler av helsevesenet skal kunne jobbe sammen og dele pasientopplysninger ved direkte tilgang til hverandres journalsystemer. Spesielt pasienter med kroniske sykdommer vil for eksempel kunne ha behov for ulike typer tilbud fra flere sektorer, men tilbudet de trenger kan falle inn under for eksempel både kommunehelsetjenesteloven og sosialhelsetjenesteloven. Enkelte av dem mottar også tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Da kan det være duket for lovmessige utfordringer. Målet er å finne fram til systemer og rutiner som gjør nødvendige pasientopplysninger tilgjengelige for helsepersonell når de trenger det der de trenger det for å gi best mulig tilbud til den enkelte pasient. Dette må gjøres på en måte som samtidig sikrer personvernet til den enkelte pasient, noe som er helt nødvendig for tilliten mellom pasient og helsepersonell, seniorrådgiver Ellen K. Christiansen ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Usikker på boligmarkedet i Tromsø? Åpent boligseminar på Driv tirsdag 4. mars kl Tema: iklingen i Tromsø ler selge bolig? EiendomsMegler 1 og SpareBank 1 Nord-Norge For påmelding: Send SMS med kodeord BOLIG + ditt NORBYE & KONSEPTA AS nyheter 9

10 FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Audi A6 3.0 Q km, diesel, ,- Honda Prelude km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Honda CR-V km, bensin, ,- Honda Accord km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V, Aut., 7000 km, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Hyundai Tucson km, diesel, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Nissan Primera km, diesel, ,- Traasdahl AS garanterer et sikkert bruktbilkjøp! Ring oss: Torbjørn på Rune på Nissan X-Trail km, bensin, ,- KNALLTILBUD Peugeot km, diesel, ,- *) VED KJØP AV BRUKTBIL Bilen må være registrert, i kjørbar stand og EU-godkjent ÅPNINGSTIDER Hverdager: Torsdag: Lørdag: Seat Alhambra km, diesel, ,- Honda CR-V km, bensin, , ,- i vrakpant for gammelbilen!* Traasdahl A/S Skattøraveien 62, 9018 Tromsø Tlf.: annonse

11 Verdens beste lammekjøtt! Kom til Eide Handel og prøv vårt Alpelam klasse E, den høyeste klassifiseringen innenfor lam. Kjøttet har stor kjøttfylde, lite fett og hos oss får du det som frosne lammelår, lammestek, lammebog, lammekoteletter og småsteik. Ferdig steamet og marinert lammebog ,85,79,79,98,- Lammesmåstek,... Lammeribbe i skiver... Lettsalta lammekjøtt... Lammelår... Mandag - Fredag Lørdag annonse 11

12 reportasje SKOLETIME MED B Da det nye felles brukerutvalget for UNN Tromsø, Harstad og Narvik møttes for første gang, fikk de bruke direktør Tor Ingebrigtsen som «skolemester». Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Det finnes knapt noe fag som er mer komplisert enn sykehusøkonomi, og knapt noen organisasjon så komplisert som et sykehus. UNNs brukerutvalg har en stor og viktig jobb, og de som sitter her er over gjennomsnittet interessert i sykehusdrift. Derfor bar første møte preg av opplæring og informasjon. «Timeplanen» som brukerutvalget som «skoleklasse» fikk velge seg, er sammensatt av de fleste fagene du kan tenke deg. Dersom du blir med gjennom dette semesteret, vil du bli gitt en forståelse av UNNs utfordringer og mulige løsninger, slik «rektor» Ingebrigtsen ser dem. PEDAGOGIKK Utfordringen består i å få forsamlingen til å begripe det som tilsynelatende er ubegripelig. Ved UNN foregår det nå to store prosesser samtidig, og det er en pedagogisk utfordring å få folk internt og eksternt til å skille disse prosessene fra hverandre. Den ene prosessen er budsjettet for 2008, som krever en del konkrete sparetiltak for driften. Den andre prosessen er «LUO» prosjekt for langsiktig omstilling og utvikling. For svært mange kan det se ut som om LUO er en spareprosess, men dette er ikke riktig. Sparetiltakene som settes i verk i avdelingene nå, skyldes budsjettet ikke LUO. LUO er et faglig forbedringsprosjekt. I et perspektiv på 3-5 år skal vi gjøre UNNs organisasjon bedre og mer effektiv. FYSIKK Faget handler om infrastruktur. Klassen skal forstå kostnadene forbundet med rehabilitering av bygningsmassen. Vi har nylig mottatt en stor utredning fra SINTEF når det gjelder Narvik sykehus. UNN Narvik er som kjent i svært dårlig stand og vi holder på å gjennomføre akutte tiltak blant annet med hensyn til brannsikring, som vil sette oss i stand til drift der i fem år til. For å få til forsvarlig brannsikring i de eksisterende lokalene, har vi vært tvunget til å redusere sengetallet. SINTEF har sett på hvordan et nytt sykehus i Narvik skal se ut, og om det eksisterende bygget kan renoveres. SINTEFs konklusjon er at UNN Narvik må bygge helt nytt. Dette var ikke overraskende, og vi holder nå på å legge på bordet en sak for styret hvor vi ber det om å vedta å bygge nytt sykehus i Narvik 12 reportasje

13 La stå: RUKERUTVALGET MATEMATIKK ĠEOGRAFI Faget handler om tallforståelse, og ifølge «kunnskapsløftet» anses dette som det viktigste faget: Klassen skal forstå hvordan likningen går opp, når noe flyttes til prioriterte områder og må hentes fra mindre prioriterte. I budsjettet for 2008 har vi omfordelt 160 millioner kroner. Det vil si at vi har flyttet penger i systemet for å kunne prioritere de viktigste områdene. For det første har vi prioritert universitetsklinikk- og regionsykehusfunksjoner det vil si de funksjonene som ingen andre i Nord-Norge kan utføre. For det andre har vi prioritert Harstad og Narvik, som får tilført til sammen 150 nye millioner, for å sikre fortsatt drift ved disse sykehusene. Den tredje «vinneren» i budsjettet er ambulansetjenesten. For å få til dette må vi fjerne 130 årsverk fra ikke-prioriterte områder. Alle HISTORIE avdelinger må kutte én prosent. Avdelinger som ikke har universitetsklinikkeller regionsykehusfunksjoner må kutte betydelig mer. Vi har hatt en gjennomgang av alle funksjoner, og de som ikke er direkte rettet inn mot pasientbehandling, undervisning og forskning må kutte mest. Eksempler på dette er transport, bibliotek og aktivitørtjenester. Aktivitet ved Åsgård flyttes ut til de distriktspsykiatriske sentrene som det politisk er forbudt å legge ned. Vi må bygge opp DPS ene og da er det ikke forsvarlig å kjøre dobbelt ved å ha tilsvarende tilbud på Åsgård. Faget nyere historie handler om vår nære fortid. Klassen skal forstå hvordan sykehusene har blitt finansiert tidligere. På 80-tallet ble sykehusene finansiert gjennom et system som kaltes kurdøgnfinansiering. Det vil si at du tjente på å ha folk lenge i sengene. Dette var et system som i seg selv understøttet ineffektivitet. Etter innføringen av innsatsstyrt finansiering, med drg-kodene som inntektssystem, ble det ansatt økonomer og jurister som skulle holde økonomisk kontroll i sykehusene. Organisatorisk fungerte ikke dette prosjektet. De fleste forskere innen organisasjonsteori konkluderer med at det ikke finnes noen mer kompleks organisasjon enn et sykehus. Du må ha fagkunnskap fra sykehus ved siden av økonomisk kunnskap for å klare å styre økonomien. For oss nå mener vi at det er en faglig riktig organisering å dele UNN inn i ni klinikker. Slik kan klinikksjefene bestemme hvordan de kan få best mulig behandling ut fra de pengene de har til disposisjon. Faget handler om kunnskapen om avstander. Klassen skal forstå hvordan lange avstander bidrar til økte kostnader. I resten av Skandinavia drives sykehusene billigere enn i Norge. Det er to grunner til dette. Den mest åpenbare årsaken ligger i geografien. Det koster mye penger å opprettholde vår desentraliserte struktur. Vi har for eksempel tre ganger så høye utgifter til ambulansetjenesten i Nord-Norge, sammenliknet med resten av landet. Den største årsaken til de høye kostnadene i Norge, ligger i lønnsnivået vårt. Selv om vi korrigerer for kronekursen, tjener helsepersonell bedre i Norge enn BED.ØK i våre naboland. Noe av bakgrunnen for dette er konkurransen som Ullevaal sykehus og Riskhospitalet har ført seg imellom i alle år for å sikre seg de beste fagfolkene. Dette har vært med å drive lønnsnivået opp blant de øvrige sykehusene, særlig for legene. For det tredje er det etter min mening en overetablering av sykehussenger på Østlandet hvor det er relativt korte avstander mellom sykehusene. En vei for å drive sykehusene billigere kan være å redusere denne overkapasiteten. Faget bedriftsøkonomi handler om balansen mellom inntekter og kostnader. Klassen skal forstå hvordan sykehuset henter sine inntekter. Sykehuset henter store deler av sine inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering, der ulike pasienter er gitt ulike «prislapper». Finansieringen av hjerteklinikken er meget god og hjertepasienter kan derfor sies å være «lønnsomme» pasienter for UNN. Men den private Feiringklinikken har en enda bedre finansiering enn de offentlige sykehusene, noe som betyr at de ikke har ventelister. For hver eneste gang en pasient fra Nord-Norge reiser til Feiring i stedet for å la seg operere ved UNN, taper UNN penger. For det første mister UNN inntektene ved operasjonen for det andre må UNN i tillegg betale reise og opphold på Feiring for den aktuelle pasienten. Ergo er det svært viktig for UNN å hele tiden ha lav venteliste på hjertekirurgi. Dette kan innebære at direktøren må gripe inn og gi mindre operasjonstid til enkelte avdelinger for å prioritere hjerteoperasjoner i UNNs operasjonsstuer. reportajse 13

14 PSYKOLOGI VALGFAG Faget handler om forståelsen av menneskesinnet. Klassen skal forstå utfordringen med vanens makt. Det er utfordrende å endre på vaner og tradisjoner som virker innarbeidet i alle deler av samfunnet. Sykehusene har lang erfaring med å drive med underskudd, men tilgivelse er oppnådd år etter år ekstrabevilgningene har trofast trillet inn. Da er det krevende å skulle oppnå forståelse for at vi må endre atferd og mentalitet ved sykehusene. Til enhver tid vil det finnes opposisjonspolitikere som er villig til å kreve ekstra milliarder til sykehusene fremfor å diskutere sykehusenes økonomistyring. Også fra regjeringshold hender det at det plutselig kommer mer penger, selv om de tidligere har sagt stopp. Alt dette gjør det ekstra krevende å skulle omstille ved sykehusene. KLASSENS TIME Dette er klassens mulighet til å stille spørsmål og gi kommentarer. «Klassens» spørsmål: Hvorfor har vi et så sterkt skille mellom kommunalt og statlig helsevesen? Kutt ett sted fører til belastning et annet, og pasientene blir sendt som en bumerang mellom nivåene, selv om det til syvende og sist er de samme som betaler regningen skattebetalerne? «Rektors» svar: UNN har lenge bedt om et prøveprosjekt hvor kommunene og sykehuset tar felles kostnad og grep for pasientene for å bedre samhandlingen angående forebygging, behandling og rehabilitering. Vi har ikke lyktes i å få dette gjennom. «Klassens» spørsmål: Hvor stor reell medvirkning har vi? «Rektors» svar: Det å få til reell brukermedvirkning er vanskelig. Det krever aktiv tilrettelegging og initiativ her fra administrasjonen. Vi må forsøke å styre arbeidsprosessene slik at dere kommer inn i en forberedende fase, og kan gi råd undervegs. Medvirkningen fra brukerutvalget blir mindre reell om dere kun får ferdige saker til behandling. Enkelte fag kan ikke pålegges, men må baseres på frivillighet. Klassen skal gis innblikk i at dette kan begrense sykehuset mulighet for styring. Det er behov for nevrologer ved UNN Narvik, og UNN Tromsø forsøker å få i gang en ordning med ambulerende nevrolog. Men som arbeidsgiver kan ikke vi pålegge legene å ambulere det må skje på frivillig basis. Det er i gang et arbeid for å forsøke å godkjenne pålagt ambulering innenfor eget HF, og vi fakta Brukerutvalget for pasienter og pårørende mener å se framgang her selv om den er langsom. Samtidig utgjør kommunikasjonen mellom Tromsø og Narvik et annet hovedproblem. Vi har vært i dialog med Widerøe for å finne ut om det finnes grunnlag for å etablere en flyrute mellom byene, men foreløpig har dette vært resultatløst. Brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge er et rådgivende organ som tar opp saker på generelt og prinsipielt grunnlag. Utvalget er felles for UNN Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik, oppnevnt på styremøte den 17. desember Brukerutvalgets leder har møte- og talerett i UNN-styret. Pasienter og pårørende er velkommen til å melde inn saker, men også avdelinger og enkeltpersoner er velkommen til å melde saker. Brukerutvalget tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner eller saker som behandles av fagorganisasjonene. Medlemmer: Cathrin Carlyle (leder), Arvid Eliseussen, Ingrid Aspevik Havnø, Britt Sofie Illguth (nestleder), Annveig Jensen, Asbjørn Larsen, Anne Vik, John Arne Østvik, John Årst, Arnold Paulsen, Greta Altermark, Barbro Marthinsen og Torstein Møller. 14 reportasje

15 Kunnskap gir kvalitet Farmasøytisk kompetansesenter Sykepleiefaglig rådgiving Legemiddelproduksjon Legemiddelrådgiving Desentralisert sykehusfarmasi Apotekstyrte legemiddellagre Klinisk farmasi Pasientservice Tilsynsfarmasi Forskning Du finner oss på UNN Tromsø, UNN Harstad, UNN Narvik og på nett: reportajse 15

16 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Stillingsbank for o Vi har et ansvar å ta vare på de overtallige. Har vi ledige stillinger er det de som skal stå først i køen, sier koordinatoren for RON. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen UNNs ressursgruppe for omstilling og nedbemanning (RON) ble etablert rett over årsskiftet og har som oppdrag å hjelpe lederne med å tilpasse organisasjonen, spesielt i spørsmål om nedbemanning. Det første steget i nedbemanningsprosessen er å sikre en metode de respektive avdelingene kan følge for å sikre at de ansatte i minst mulig grad blir gjort overflødige. Det vi har gjort er å opprette en stillingsbank. Det har vi gjort som en måte å ta vare på de nye stillingene og lage en oversikt over de som har blitt overtallige, sier koordinator for RON, Espen Hauge. Slik skjer det Stillingsbanken Xtra er tilgjengelig på sykehusets intranettsider via underseksjonen til RON. Avdelingsledere skal innrapportere alle ledige stillinger til banken slik at det blir en oversikt over alle tilgjengelige jobber. De ansatte som har blitt overtallige står oppført i stillingsbanken i én måned. Dersom de ikke er omplasserte i løpet av denne måneden vil det gå mot oppsigelse av den overtallige. Dersom flere har fortrinnsrett på samme jobb vil prioriteringen først gå etter kompetanse, og deretter ansiennitet. De ansatte må selv søke for å bli tatt med i stillingsbanken på epost via Ekstern rekruttering skjer kun etter dispensasjon av RON, og da i tilfeller der det ikke er sannsynlig å finne den nødvendige kompetansen internt. Ikke alle fornøyd Dette er en helt ny rutine for universitetssykehuset men den er helt vanlig i situasjoner med omstrukturering. Det er ikke Koordinator i RON, Espen Hauge, mener stillingsbanken vil sikre at de overtallige får rettighetene sine tatt vare på. alle som har tatt like godt i mot den. Det blir nok litt krevende for lederne i de forskjellige avdelingene å bruke banken. Vi får henvisninger fra flere om dispensasjon for å kunne gjøre det på en egen måte. De har ikke nødvendigvis lyst til å vente på de som blir overtallige, men vil heller ha folk de har hatt i søkelyset inn med en gang, forteller Hauge. Noen av avdelingslederne kan nok oppfatte at det å ta inn personell som er gjort overtallige andre steder som tvang. Ifølge Hauge er det viktigere at de som har blitt overtallige får mulighetene sine tatt vare på. 16 nært & nyttig

17 Tips oss! / Søker revisorer og revisjonsledere internt vertallige Som et ledd i arbeidet med oppfølging av UNNs systemer for dokumentasjon av kvalitet vil det bli satt i gang et program med interne revisjoner av disse systemene. Hensikten med interne revisjoner er å kontrollere om UNN har systemer som fungerer hensiktsmessig, og er i tråd med de krav som stilles fra eier og myndigheter. Videre skal revisjonene gi informasjon om områder som bør forbedres. Det planlegges å opprette fem revisjonslag med tre medlemmer som skal stå for den praktiske gjennomføringen av revisjonene etter en oppsatt plan. Hvert lag vil gjennomføre fire-fem revisjoner pr år. Det vil bli gitt opplæring i revisjonsmetodikk og revisjonsledelse i uke 14. Hans Petter Bergseth i administrasjonen opplyser at UNN søker både etter medarbeidere som har erfaring med systemrevisjoner og som har interesse innenfor feltet, men også etter medarbeidere som synes dette er interessant og kan tenke seg å arbeide med kvalitetsutvikling på denne måten. Dersom dette synes interessant ønsker arbeidsgruppa å komme i kontakt med deg for å diskutere eventuell deltakelse i revisjonslagene. Frist for å melde seg er i dag - skuddårsdagen. Færre røyker fast: I aldersgruppa år oppga 22 prosent at de røykte daglig i 2007, en nedgang på to prosentpoeng fra Fra 1998 har andelen gått stadig nedover, og det blir stadig færre unge som røyker. Blant kvinner er det 23 prosent som sier de røyker daglig, mot 24 i Blant menn er det 21 prosent som sier de røyker daglig, mot 24 prosent i Den største andelen som røyker daglig finner vi blant personer i alderen 35 til 64 år. (Statistisk sentralbyrå) Ledige stillinger ved UNN Vi har et ansvar å ta vare på de overtallige. Har vi ledige stillinger er det de som skal stå først i køen, sier Hauge. Når man får et overtalligstempel blir man ofte automatisk stemplet som uegnet, og det er en misoppfatning mange har. Disse personene er dyktige, legger han til. UNN TROMSØ SYKEPLEIERE OG HJELPEPLEIERE, Kreftavdelingen STRÅLETERAPEUT, Kreftavdelingen SYKEPLEIER, ØNH sengepost AMBULANSEARBEIDER, Ambulansestasjon Dyrøy FERIEVIKARER, Ambulansetjenesten Tromsø og Harstad ASSISTENT, UNN Matforsyning Åsgård og Breivika SEKSJONSOVERSYKEPLEIER, Anestesiavdelingen Intensiv PSYKIATRISK SYKEPLEIER/SYKEPLEIER, Spesialspsykiatrisk avd. Alderspsykiatrisk BARNESYKEPLEIERE, BUK Barneavdelingen BEHANDLERSTILLINGER, BUP Sjøvegan IKT-ANSVARLIG/AVD.INGENIØR MEDISINSK TEKNIKK, Avd. for medisinsk teknikk og BHJ SYKEPLEIER, Med.B Infeksjonsmedisinsk seksjon TILKALLINGSVIKARER, Unn Matforsyning avdelingskafeer REVISORER OG REVISJONSLEDERE INTERNE SYSTEMREVISJONER ELLERS: SOMMERJOBB UTEARBEID, Tromsø / Harstad / Narvik ELEKTRIKERE, Drift og eiendom Harstad og Tromsø (Breivika og Åsgård) UNN NARVIK SYKEPLEIERE, Medisinsk avdeling 3-delt turnus. 100% fast stilling + 75% vikariat, Kontakt: Berit Hindenes, tlf Fullstendige annonsetekster, kontaktpersoner, søknadsfrister, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider, evt. eller nært & nyttig 17

18 Datarevolusjon på oper Bakdelen av medaljen er vel at vi har lagt på oss flere kilo alle vi som jobber her siden vi helt har sluttet å fly i trapper, sprudler avdelingssekretær Ingeborg Jonassen Bull ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling. Nå foregår alle operasjonsmeldinger digitalt. Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Tidligere måtte det fylles ut skjema, på skjema, på skjema, på skjema. Skjema som helsesekretærene brakte opp til operasjonsavdelingen som igjen hadde sine skjema og så videre. Det var ikke uvanlig at samme skjema for en pasient ble skrevet fem-seks ganger. Det beste med dette er vel at det ikke går an å skylde på at operasjonsmeldingen er vekk lenger, kommenterer avdelingsleder og overlege Erling Bjordahl lakonisk. Han har fortsatt en del høner å plukke med DIPS og funksjonaliteten på skjemaet i operasjonsmodulen, men også han priser det ubestridte hovedprinsippet: at operasjonsmeldingen nå er tilgjengelig uansett overalt. Det gjør det faktisk mulig å planlegge arbeidsdagen på en helt annen måte en før. Både for operatørene og for pleierne som skal ta seg av pasientene før og etter. Kan følge med Mange pasienter kjenner seg vel igjen i at de blir ventende hele dagen på en operasjon som man hadde trodd skulle starte klokken åtte om morgenen. Og når du er fastende betyr det en del mentalt å vite om du skal inn om en halvtime eller om tre timer. Dette kan sykepleierne nå enkelt finne ut for deg ved å gå inn her, klikker Ingeborg Jonassen Bull enkelt. Operasjonsmelding i DIPS er nemlig interaktivt. På en graf kan man hele tiden følge med på hva som foregår i operasjonsstuene, og ikke minst hvor langt operasjonene er kommet. Tidligere kom det bare en telefon fra operasjonsavdelingen om nå! Nå må neste pasient komme. Det å for pleierne kunne planlegge hvem som skal klargjøres når, og ikke minst beregne når de kommer tilbake igjen, er bare helt suverent. På operasjonsavdelingen kan man enkelt flytte aktivitet mellom stuer gjennom utenfra å kunne følge med på hvor forsinket, eller hvor mye foran skjema en operasjon blir. Ergo kan stuene utnyttes bedre. Nøyaktig hvor mye skal et eget prosjekt finne ut av, for å optimalisere utnyttelsen av operasjonskapasiteten. De største fordelene med den nye modulen er at den er interaktiv planlegging og gjennomføring av operasjonsprogrammet blir synlig for alle. Dataene kan enkelt gjenbrukes der det er hensiktsmessig. For eksempel ved rapportering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Den er også et unikt verktøy for å bedre samhandlingen rundt operasjonsvirksomheten. Men det er et dataverktøy, og det blir ikke bedre enn fagfolkene som jobber med det, forklarer Susann Bäckström, prosjektleder for DIPS operasjonsmodul i UNN. Hun er egentlig operasjonssykepleier ved UNN Tromsø, men har permisjon fra stillingen for å jobbe med dette. Harstad og Narvik Den elektroniske operasjonsmodulen er nå implementert på alle tre sykehus i UNN. Tromsø har brukt det i temmelig nøyaktig ett år, mens Harstad startet 5. februar og Narvik 12. februar i år. Fagfolk fra ulike avdelinger i UNN og Helse Nord- IKT har deltatt i prosjektet. Den kirurgiske virksomheten er kompleks og involverer mange faggrupper. Det er mange ulike rutiner, mye logistikk og papirsystem som nå er integrert i dette nye elektroniske systemet. For klinikken har det vært en stor omstilling å ta dette i bruk, og her er mye som skal fungere, forklarer Bäckström. Det elektroniske programmet skal nå følges opp og tilpasses UNN nye organisasjon. En av de nye mulighetene som åpner seg er felles venteliste på de tre sykehusene og bedre muligheter for å ta unna operasjonskøen i Tromsø i Harstad eller Narvik. Felles DIPS i UNN: I påvente av ny organisering av UNN er trinn 2 av prosjektet «Felles DIPS i UNN» utsatt. Så snart trinn 2 starter opp, så må også operasjonsmodul tilpasses den nye organisasjon og sammenslåingen av DIPS. Melder inn til DIPS: UNN skal delta i en regional arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst, som samarbeider om endringsønsker og videreutvikling av operasjonsmodulen til DIPS. UNN ønsker seg foreløpig at den blir lettere tilgjengelig. I dag er det for mange klikk for å finne frem. De vil ha bedre funksjonalitet i skjemaet for operasjonsmeldingen, få trinnvis godkjenning i skjemaet for å bedre arbeidsflyten, og kanskje også tilsette noen farger for å gjøre det enklere å finne fram. UNN vil også kunne lage egne variabler for tidsregistreringen. Vi er også i gang med å lage og tilpasse ulike rapporter for virksomhetsregistrering. Fra ulike hold er det store forventninger til hva man får ut av all registrering som gjøres i DIPS. Dette får avdelingen snart høre mer om, lover Susann Bäckström. Det er nå mulig å følge arbeidsflyten i operasjonsstuene direkte fra ulike avdeliger, og dermed kan arbeidsdagen planlegges bedre, forklarer Susann Bäckström, prosjektleder for DIPS operasjonsmodul i UNN. 18 nært & nyttig

19 asjonsavdelingen fakta DIPS operasjonsmodul er et elektronisk og interaktivt operasjonsprogram i DIPS pasientjournal, og består av tre deler. Planleggingsdel: For å sette opp en pasient til et kirurgisk inngrep, så fylles en operasjonsmelding ut med opplysninger om pasienten og inngrepet, og så gis dato for operasjon. Dermed er pasienten satt opp på operasjonsprogrammet og operasjonsmeldingen med informasjonen, er tilgjengelig for alle som har tilgang til operasjonsprogrammet. Gjennomføringsdel: På operasjonsdagen tidsregistreres inngrepet og fremdriften vises i en grafisk visning i operasjonsprogrammet. Registreringsdel: I anestesiskjema og operasjonsprotokoll registreres data fra inngrepet, f. eks. hvilken type anestesi, operasjonskoder, operasjonssårets renhetsgrad. Data fra disse skjemaer gjenbrukes til infeksjonsregistrering, og til ulike rapporter virksomhetsrapporter. Trappeløpingen er erstattet med et arbeidsverktøy som bedrer arbeidsdagen for flere yrkesgrupper ved sykehuset, melder avdelingssekretær Ingeborg Jonassen Bull ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling. Dette lover godt Stort utvalg i dåpsartikler Tida var overmoden for å få et slikt system på plass, det var virkelig på tide. Vi har utelukkende positive erfaringer med dette, og det har vært veldig greit å sette seg inn i systemet. Dette lover godt for fremtida! sier Ole-Edvard Gabrielsen, seksjonsleder kirurgisk avdeling UNN Narvik. Ved UNN Harstad er operasjonssykepleier Inger Bangfil enda mer panegyrisk: Jeg har vært med på dette siden første gang vi prøvde det 5. februar, og det har fungert veldig bra. Vi har ikke støtt på noen store problemer i denne første fasen. Dette er absolutt et verktøy som vil hjelpe oss i hverdagen, ved å holde oss oppdatert på hvor pasientene er i systemet. Dessuten synes alle som bruker det, at det er artig! Kirkegt Tromsø - Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING nært & nyttig 19

20 Ahus med egen sykepl Nye Akershus universitetssykehus er bygget slik at hver sykepleier skal kunne jobbe i opp mot fem-seks ulike avdelinger. Tekst og foto: Oddny J. Johnsen Leder for Enhet for bemanning i den nye divisjonen, Øyvind Bakke, var i Tromsø forrige uke for å forklare hvordan Ahus har planlagt å utnytte pleieressursene bedre. Bakke er opprinnelig sykepleier selv, var ferdig utdannet i 2001, og har tidligere jobbet som seksjonssykepleier på hjerteovervåkningen. Ahus har som mål å være Europas mest moderne sykehus når det er helt ferdig innflyttet i Ny organisering av driften pluss avansert IKT-utstyr er blant tiltakene som gjør Ahus ekstra spennende. Sengepirer Nye Ahus bygges med en behandlingsdel, et glasshus med kantine i midten og sengepirer ut fra motsatt side av glasshuset med sengeområder. I den nye sykepleiedivisjonen er det planlagt 16 sengeområder med fire sengetun i hver. Hvert sengetun består av syv senger i ett- og tomannsrom. Ahus har gjort en rekke beregninger på hvilke oppgaver som utføres av sykepleierne og hvilken kompetanse som trengs. De fant ut at 50 prosent var generelle oppgaver. Det har gjort at de ansetter nytt personell i stillinger. Det betyr at en sykepleier skal være 20 prosent fleksibel i opp mot fem-seks ulike sengeområder. For eksempel skal en som er ansatt på gastromedisinsk avdeling også kunne jobbe i gastrokirurgisk, på urologi, kar/thorax og lunge. Trygghet i forhold til oppgavene er viktig og Ahus gjennomfører et eget kompetanseprosjekt for hver enkelt ansatt som skal jobbe slik. Nyansatte skal først være trygge i ett sengeområde før vedkommende begynner å rullere. For å unngå å rullere må du ha mindre enn 50 prosent stilling ved sykehuset ekstra Du skal vite hvor du skal jobbe minimum en time før vakta, og som hovedregel en til to uker før. For å være fleksibel på flere sengeområder tjener du mer i året. Ved hvert sengeområde er det to fagsykepleiere. En med medisinsk og en med kirurgisk spesialfelt. Økt satsing på et godt sosialt miljø og kompetanse, har gjort at Enhet for bemanning finner det lettere å rekruttere nye ansatte til divisjonen nå enn for bare et halvt år siden. Enhet for bemanning ved sykepleiedivisjonen består av en bemanningspool, et ekstravaktkontor, et turnuskontor og en rekrutteringsdel. Bemanningspoolen sørger for å dekke opp vakter der det er fravær. Ingen vikarer bestilles fra sengepost, kun via enhet for bemanning, sier Bakke som selv måles på pasientbelegg kontra bemanning ved sengetunene. Bemanningspoolen vil på sikt utvide med jordmødre da kvinneklinikken ligger under divisjon for sykepleie. Ekstravaktkontoret har 300 tilkallingsvikarer hovedsakelig bestående av sykepleierstudenter, medisinstudenter og sykepleiere som ikke ønsker fast jobb. I turnuskontoret planlegger hver turnuskonsulent for fem ulike sengeområder ut fra fordelingen. I tillegg har poliklinikkansatte helgevakt i sengeposten hver tredje helg. Målet vårt er ønsketurnus, men vi er ikke helt der ennå. De som forplikter seg til arbeidshelg hver 14. dag får et lønnstilskudd på kroner i året, forklarer Bakke. Pasientlogistikk For best mulig utnyttelse av ressurser er det opprettet en enhet for pasientlo 20 nært & nyttig

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat:

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat: Utvalgets sammensetning og aktivitet Fra 2008 har Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak hatt ett brukerutvalg, som har fått navnet Brukerutvalget UNN HF. Det er også gjennomført endring i utvalgets

Detaljer

Årsrapport 2009. Brukerutvalget UNN HF. Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10

Årsrapport 2009. Brukerutvalget UNN HF. Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10 Årsrapport 2009 Brukerutvalget UNN HF Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10 Utvalgets sammensetning og aktivitet Brukerutvalg UNN HF ble oppnevnt av styret 17.12.07 etter forslag fra brukerorganisasjonene.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: Torsdag 16. juni 2011 kl 10.30 14.55 Møtested: Tilstede: Forfall: Fra adm.: Administrasjonens møterom, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt- Sofie

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 31. januar 2007 klokken 10.00 Møtested: Administrasjonens møterom, UNN HF Til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 11. juni 21 Dato møte: 23. juni 21 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Programkontoret Prosjektdirektør Vedlegg: 1) Overføring Akershus universitetssykehus

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 28. oktober 2005 klokken 10.30 Møtested: Universitetssykehuset Nord-Norge,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Felles kontorsenter UNN

Felles kontorsenter UNN Felles kontorsenter UNN Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø av Åse-Merete Hansen, avdelingsleder ase.merete.hansen@unn.no Presentasjon via STYRK konferanse Norsk sykehus og helsetjenesteforening

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene

Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene Vedlegg 1. Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (underskudd 10,4 mill kr) Halvparten av økningen i månedsverk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr

Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr mill.kr. Langsiktig utvikling og omstilling UNN vokser Psykiatri Nordre Nordland* Harstad og Narvik Harstad og Narvik 100

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Torsdag 9. november 2006 Administrasjonens møterom D1 704 Til stede: Forfall: Johan

Detaljer

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall PRESSEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Rica Hotel Bergen Dato: 13. og 14.11.2012 Tid: 09:00-10.00 (13.12.på Haukeland) og 9:00-13:30 (14.12.2012) Faste medlemmer

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015

Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Sunnaas sykehus HF Mål 2015 Sunnaas sykehus HFs mål for 2015 Målene for 2015 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2015-2018, samt oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst 2015. Til grunn for langtidsplan

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 013/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE PRESSEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: mandag 27. september 2004 Møtested: UNN, Administrasjonens møterom, D1 707 Til stede:

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Agenda Hvorfor kommunikasjon som måleparameter? Kommunikasjon i UNNs omstillingsprosess Dialogavtalen med lederne Målområder

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen 14.-15. okt. 2015 Elektronisk tilgang til

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested UNN Tromsø, Adm. Møterom D1.707 Breivika : Dato: 30.9.2013 Tid: 09:00-13.40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 16. juni 2006 Møtested: Rundhaug gjestegård Til stede: Forfall: UNN HF: Johan

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: 18. september 2008 kl 10.15 15.00 Møtested: Tilstede: Administrasjonens møterom, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle - leder, Britt Sofie Illguth - nestleder,

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING

NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING ved Nasjonalt senter for telemedisin Hvem er vi, hva gjør vi, hvordan gjør vi det? Bodil Bach Regionkontakt Helse Øst Nasjonalt senter for telemedisin Bodil.bach@telemed.no

Detaljer

Mandag 20. oktober 2014

Mandag 20. oktober 2014 Mandag 20. oktober 2014 10:30 Åpningsforedrag Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, Helse- og omsorgsdepartementet 10:40 ReHabUKA 2014 i Helse Nord og føringer for fagfeltene; regionale handlingsplaner

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Rune

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer