EUROPA I FOKUS. Europa i Fokus nr. 2 og 3 / Historien om 40 år i Guds tjeneste og Brødkurven som ikke ble tom.

Transkript

1 EUROPA I FOKUS Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 Dobbeltnummer Historien om 40 år i Guds tjeneste og Brødkurven som ikke ble tom.

2 2 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 Tekst: Berit S. Johansen LEDER DETTE BLADET ER et lite resyme om førti år i misjonens tjeneste. Vi vil gjerne dele med leserne noen av de under vi har opplevd underveis. Når vi ser tilbake, er det utrolig mange! Hvis vår historie kan inspirere andre til å gå ut i tjeneste, så har vi oppnådd det vi vil. Høsten er stor. Arbeiderne få. Hjertelig hilsen Berit S. Johansen HVA ER MISJON? Misjon er å dele de gode nyheter om en Gud som elsker menneskene Misjon er å elske slik Gud har elsket oss Misjon er å se andres nød og gjøre noe med den DERE SKAL GI DEM MAT! I MATTEUS 14 leser vi om 5000 menn, foruten kvinner og barn, som var samlet for å høre Jesus. Det blir sent og folk begynner å bli sultne. Disiplene ber Jesus sende dem av gårde for å få seg noe å spise. Slik var svaret Jesus ga dem: Dere skal gi dem mat! Skal vi gi dem mat? Vi har bare en liten gutts nistepakke med 5 brød og to fisker. Da sa han: Bring det hit til meg! Jesus tok så maten i sine hender, løftet øynene mot himmelen og ba takkebønnen. Så brøt han brødet og ga det til disiplene. De delte ut, og alle ble mette. Etterpå hadde de 12 kurver fulle av det som ble til overs! Vårt liv er også historien om en brødkurv som aldri ble tom. Vi begynte med INGEN TING, men har fått dele ut i form av underhold til pastorer, bygging av lokaler, barnehjem, førstehjelpssentre, mødre senter, bibelskoler, barneskoler, seminarer, stevner, misjonsreiser, småindustri m.m. Det begynte med en liten gutt som ga bort nistepakka si. Takk til deg som har gitt din nistepakke. Du ga. Jesus velsignet. Vi fikk dele ut!

3 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / LITT BAKGRUNNSHISTORIE Utreisen i Frantz og Berit med barna Laila, Heidi og Leon. FRANTZ MØTTE JESUS som åtteåring via lærerinnen Klara. Hun fortalte levende om Jesus, og det gikk rett inn i guttehjertet. Der og da visste han hva han ville med livet sitt. Fortelle andre om denne Jesus. Jeg Berit hadde min frelsesopplevelse som niåring hjemme ved sofaen. Jeg var tidlig ute som evangelist og møtte Frantz på møter og stevner. Vi fant snart ut at vi bar på et felles ønske om å tjene Gud. Når forelskelsen var der i tillegg, behøvdes ikke lang betenkningstid, og nyttårsaften 1966 sto bryllupet. Etter noen år hadde vi eget hus, egen bedrift, tre små barn og et travelt liv. Møtene var en viktig del av livet og begge trivdes med å forkynne Guds ord. Naturlig nok var Frantz mest aktiv i småbarnsperioden, men det var ikke sjelden at barna sovnet i en benkerad, eller under en. Vårt virkefelt var hele Skandinavia. Det ble mange reiser. Så kom tanken tilbake om en misjonsgjerning utenfor landets grenser. Det ble en utfordring. Frantz opplevde kallet sterkt og det ble mange runder både med Gud og hverandre. Naturlig nok tenkte en familiefar på økonomien, og bekymringene var mange. Var dette et reelt kall? Hva skulle vi leve av? Hva med framtiden for barna? Så hendte dette: En dag han satt ved Farrisvannet og spiste nista, så han spurvene som fløy glade og bekymringsløse omkring. Han smuldret opp noen Marie kjeks i hånda si, rakte den ut av vinduet, og tre av spurvene satte seg fortrøstningsfulle på hånda og spiste av kjeksen. Det ble Guds tiltale til ham om å stole på ham i alle ting. Den kvelden kom han hjem som en forvandlet mann. Borte var bekymringen for framtiden og sammen fikk vi den kvelden legge hele vår framtid i Guds hender. Siden har det vært å gå fra under til under. TIL SPANIA Frantz hadde alltid tenkt på sigøynerne i Europa. På et stevne i Sverige traff han to nyfrelste spanske sigøynere. Da var det som om noe falt på plass. Det ble en kontakt som ble retningsgivende for hele misjonsgjerningen. Fra da av var planen klar. Vi skulle til Spania. Det var ikke regnet som noe misjonsland på den tiden, men vi var fast bestemt. Det tok litt tid å selge firmaet og bilene. Huset ble utleid og den 22. september 1973 satte vi kurs for Spania. Heldigvis hadde vi ei ukes opphold på hotell inkludert i reisa. Det ga oss tid til å finne en passende leilighet. Den eneste skandinaviske kontakten vi hadde var misjonær Helge Berntsson som ble oss til god hjelp. Den første tiden gikk med til å bli kjent med land, kultur og språk. Men vi trivdes fra første dag. Vi hadde bare noen muntlige løfter om støtte, men regnet med at når våre oppsparte midler tok slutt, ja, så måtte vi kanskje reise hjem. Verre var det ikke! Vi tok ett år om gangen, men det ble 14 år i Spania! I første omgang.

4 4 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 Alt begynner i det små, det aller første «lokalet» ble kjøpt for kr 3.000,-. Berit sammen med noen nyfrelste. Den første søndagsskole. Foran: Heidi nr. 5 fra venstre, med Leon bak seg. Laila Nr. 3 fra høyre. Teltet fra Norge ble satt opp i Màlaga. Resultatet av det ble tre menigheter. I BEGYNNELSEN... ALT BEGYNNER I DET SMÅ Det første stedet vi begynte virksomhet var i et fattig strøk i utkanten av Màlaga. De små husene hadde verken strøm eller vann og sukkerrørsåkeren var deres WC. Her bodde fattige spanjoler og sigøynere om hverandre. Vi kjøpte et av husene og begynte barnearbeid og etter hvert også møter for voksne. FLERKULTURELT Syttitallet var blomsterbarnas tid, og til Spania kom folk fra alle land. Vi leide et lokale i Torremolinos og dit kom mennesker av alle kategorier, både spanske og utenlandske. Ettersom vi hadde startet inne i fattigkvarteret var det flere som ville hjelpe til. Derfor startet vi arbeidsmøter. Folk kom med klær, noen strikket, andre sydde. Slik ble også mange skandinaver engasjert. Vi møtte opp på reisebyråenes velkomstmøter og ba folk til møter. Hjemme gikk folk ut og inn hver dag. Folk fra menigheter hjemme, hele grupper, folk vi ble kjent med i turistområdene osv. Vi tok dem med på møter og sammenkomster overalt. Barna våre glemmer aldri de to eldre norske parene Wergeland og Grønlie som ble deres «besteforeldre» i Spania. TELTVIRKSOMHET Vi fikk i gave et telt fra Norge, men å få tillatelse til å sette det opp var umulig. Myndighetene trodde vi skulle drive sirkus! Gudstjenester og møter foregikk jo i kirker og katedraler! EN UNDERLIG HENDELSE En sen kveld kjørte Frantz hjem fra et møte i fjellbyen Ronda., da han fikk øye på ei dame med to barn ved siden av en bil i veikanten. Han kjørte forbi, men tenkte seg om, snudde og kjørte tilbake. Kanskje trengte hun hjelp? Og ja. Bilen hadde punktert, hun hadde ikke reservehjul og

5 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / Provisorisk radiostudio i stua vår. Søndagskveldenes spansk/skandinaviske møte var alltid fullsatt. I blant var hele familien Johansen i aksjon. Spiren til Turistkirken. Fra høyre. Frantz, kantor Bengt Wiklund med kone, frelsesoffiser Torsten Bergstrøm med sin Kristina, Pastor Marcus Sandberg og Alicia Ekelundh Wiberg. var helt fortvilet. Hun hadde samme bil som Frantz så det var lett for ham å løfte ut sitt reservedekk og bytte hjulet, og ei glad dame kunne kjøre videre. Dagen etter ringte hennes mann. Han ville takke for hjelpen og spurte hva han kunne gjøre i gjengjeld. Det viste seg at han var ordfører i Màlaga. Så da Frantz forklarte problemet med å få tillatelse til å sette opp telt, var svaret JA. For å drive fast virksomhet behøves egnede lokaler. Det koster penger og i blant er det en mangelvare. Vi var i gang med å innrede et lokale i sentrum av byen med hjelp fra Norge. Min bror og svigerinne ga sitt første år som nygifte i misjonens tjeneste. Han var elektriker og en nevenyttig kar, så arbeidet gikk greit. Men da gulvflisene skulle på plass var kassa tom. De var bestilt, men uten penger kunne ikke flisene hentes. Da ble det bønnemøte igjen. ENDA EN UNDERLIG HENDELSE Neste morgen var ingen bilnøkler å finne. Vi lette overalt. Og ja, endelig! Frantz sitter og forvarmer dieselmotoren da en flott bil kjører opp på siden. Føreren ruller ned vinduet og sier han leter etter en misjonær Frantz Johansen. Forundret spør Frantz hvem han er, men får til svar at det ikke er viktig. På invitasjon om å komme inn, takker han høflig nei og sier: Jeg har bare fått beskjed ovenfra om i gi deg denne, og gir Frantz en sjekk. Så kjører han videre. Da vi åpner den sammenbrettede sjekken er det eksakt beløpet for gulvflisene! Vi fant aldri ut hvem mannen var. Sjekken hadde dekning, men ingen vi spurte visste hvem som svarte til navnetrekket som sto på den. TURISTKIRKEN Mange av de som kom til våre møter var pensjonerte pastorer og forkynnere. Etter hvert som arbeidet vokste, meldte behovet seg for en mer offisiell turistkirke, og en gruppe av dem leide derfor et lokale på strandpromenaden i Fuengirola. Vi fikk etter hvert hjelp fra Norge i det spanske arbeidet, og da vi ble spurt om å bli Turistkirkens pastorpar, så vi det som en naturlig utfordring. Kirken var på den tiden ikke offentlig registrert, og det ble Frantz oppgave å få det i orden. Han ble kirkens første offisielle pastor. Vi drev både barne og ungdomsarbeid og hadde god kontakt med den svenske skolen hvor jeg hadde en deltidsjobb. Flere skandinaviske ungdommer kom ned for å hjelpe til, og på den tiden kom også radioarbeidet i gang, spilt inn i et provisorisk studio hjemme hos oss. Søndagskveldene hadde vi spansk/skandinaviske møter. I noen år var vi engasjert både blant skandinaver og sigøynere så vel som i spanske menigheter, det siste i samarbeid med Asamblea de Dios.

6 6 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 SIGØYNERVEKKELSEN I SPANIA Vekkelsen spredte seg til byer og landsbyer. Nå finnes knapt en by hvor det ikke er en Filadelfia menighet. I dag er det omkring 1300 slike i landet. Noen av lederne sammen med Frantz foran det som skulle bli bibelskolen. Det var møter overalt i alle slags lokaler. VEKKELSEN I SPANIA Selv om vi var dypt involvert i det spanske arbeidet, var det sigøynerne vi var kommet for. Arbeidet vokste og både spanjoler og sigøynere kom til tro. Etter hvert ble det flere og flere sigøynere og vekkelsen spredte seg til store deler av sør -Spania. Den hadde startet noen år tidligere i Frankrike, og spredd seg til nord-spania hvor den nærmest hadde eksplodert. Det ble som ild fra to kanter. Vekkelsen i nord, og den i sør hvor vi arbeidet. I løpet av noen få år vokste det fram over tre hundre menigheter i landet. Frantz sto midt oppi det hele, og hadde mer enn nok med å organisere, undervise og holde styr på alt. Til slutt tok sigøynerarbeidet helt av, og vi måtte velge, sigøynerne eller spanjolene. Til slutt ble arbeidet delt, og sigøynerorganisasjonen «Filadelfia» ble et faktum. På samme tid fikk vi hjelp fra Norge, da både far og sønn Opheim med familier kom nedover. Vi ble enige om at de tok hånd om de spanske menighetene. Det førte til at Frantz kunne vie all sin tid til sigøynerne (Los Gitanos.) Det ble starten på en eventyrlig vandring i under og tegn av alle kategorier. Med økonomisk støtte fra oss, kunne nyfrelste, brennende forkynnere vie sin tid til å evangelisere sitt folk. Predikantseminarene var bålet som tente nye ledere, som i sin tur tente nye. Etter som vekkelsen vokste, meldte behovet seg for en nasjonal bibelskole. Det skulle bli et våre siste prosjekter de to årene vi bodde i Madrid før vi flyttet hjem. Vekkelsesilden hadde startet og skulle spre seg til mange land i verden. BIBELSKOLEN OG UNDERET MED SKANDINAVENE I den skandinaviske kirken ble flere frelst, deriblant noen svært velstående. En dag mens Frantz ennå var pastor i Turistkirken, får han besøk av tre av dem, som spurte: «Frantz, Hva kan vi bruke pengene våre til?» Vi er trøtte av å leve bare for oss selv. «Vi skylder Kr ,- på kirken her.» svarer Frantz. «Det betaler jeg,» sa den ene. «Men er det noe mer?» «Jo, jeg har jo et ønske om å bygge en bibelskole for sigøynerne, men det har jeg ikke penger til.» De tre ble enige om å reise til Madrid for å se på mulighetene. Kortversjonen: De betalte det meste av hva det kostet å bygge skolen som på den tiden ble Europas største. Siden kom også Pinsevennenes Europamisjon med sitt bidrag.

7 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / PORTUGAL Jenta som ble mirakuløst helbredet, Emiliano, Frantz og de unge evangelistene. Dåpskandidater i Porto. De hadde ingen dåpskum, men tok i bruk byens fontene. Politiet stoppet trafikken imens! De første lokalene var enkle bygg. Foran til høyre: Kjell Våraker, sekretær for Pinsevennenes Europamisjon, Frantz og Emiliano. Møtene i Portugal ble holdt overalt, inne eller ute. PORTUGAL er Spanias nabo i vest. I flere år reiste Frantz og evangelisten Emiliano dit for å prøve å nå de portugisiske sigøynerne, men folk var skeptiske og det var ingen framgang å spore. Da hendte det noe. En familie tok kontakt med Emiliano fordi datteren var alvorlig syk. Etter å ha ligget i jernlunge ganske lenge kom dagen da familien skulle samles for å slå av maskinen som holdt henne kunstig i live. Alt håp var ute. Den desperate henvendelsen til Emiliano var familiens siste nødrop. Emiliano kom til sykehuset, la hendene på glasslokket og ba en enkel bønn. Underet skjedde! Hun åpnet øynene! Fra da av gikk det bare framover. Hun ble et levende bevis på Guds allmakt. Etter det nærmest eksploderte vekkelsen, og på få år var det dannet over 90 menigheter. Det kan nevnes at jenta ble gift med Emilianos sønn. TIL MADRID De siste to år i Spania bodde vi i Madrid, både for å følge opp byggingen av bibelskolen og for å følge opp vekkelsen i Spania og Portugal. HJEM TIL NORGE Men nå hadde våre to eldste vært hjemme i Norge og nå var også minstejenta ferdig med grunnskole og klar for videre utdannelse. Vi tok i mot et kall til som pastorpar til Hallingdals pinsemenigheter og tjente der i tre år. Noen år vi ser tilbake på med stor glede. Men hjertet hadde vi for lengst tapt til Europas sigøynere og Frantz følte Sigøynerne på vei til møte. han hadde mye ugjort. Tanken på å dra ut igjen kom ikke som noen overraskelse denne gangen.

8 8 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 EN NY TROSREISE Rene Zanellato tolker Frantz. Vi reiste sammen med sigøynerne. Sigøynernes apostel Clement Le Cossec, Frantz og Kjell Våraker (Pinsevennens Europamisjon). AMBULERENDE BIBELLÆRERE BLANT SIGØYNERNE I EUROPA Etter 3 år som pastorpar i Norge, var vi igjen klare for en tjeneste i Europa. Nå som ambulerende bibellærere blant Europas sigøynere. Da, som for første gangen vi reiste ut, var det problemer med å få underhold. Selv om Filadelfia Drammen tok på seg utsenderansvaret fikk de problemer med å gi støtte til ambulerende misjonærer. Det falt utenfor deres statutter. Men i første omgang kunne de støtte med Kr ,-i året. Vi måtte ha en arbeidsgiver, ettersom vår boadresse nå egentlig var i Norge. Å la penger til misjonsdrift gå om vår private konto ble helt feil. Løsningen ble å opprette Stiftelsen Europa i Fokus, men da måtte vi minimum ha Kr ,- i grunnkapital.. Bil hadde vi, men måtte ha ei brukt campingvogn. Det ble mye penger tilsammen, noe vi ikke hadde. ET ØKONOMISK MIRAKEL Det ble et bønneemne og vi var vi spente på hva Gud ville gjøre. Løsningen kom svært overraskende. En dag Frantz var på Tangen trykk i Drammen for å kopiere en del materiale vi skulle ha med, kommer Kjell Våraker, da formann i Pinsevennenes Europamisjon, bort til Frantz og sier: «Frantz, jeg har oppdaget at menigheten har en konto for Spaniamisjonen. Den ble brukt da dere virket der.» «Eksisterer den ennå, da?» svarte Frantz. «Og, kan det stå penger på den nå?» «Ja, jeg tror sannelig det står over Kr der jeg,» svarte Kjell. Det var bønnesvaret. Nok til å opprette stiftelsen og betale kontantbeløpet på ei campingvogn. OG ENDA ET ØKONOMISK MIRAKEL Det var enda vinter og kaldt, og det snødde helt til den spanske grensen, men etter en litt strabasiøs reise kom vi fram til Benidorm, der vi skulle ha vårt første seminar. Allerede første kvelden ble vi invitert til den Skandinaviske Turistkirken av noen herlige nordmenn vi møtte. Vi visste ikke da hvor viktig dette møtet skulle bli for oss. I døren sto et flott svensk par og ønsker velkommen. I det mannen tar Frantz i hånda, utbryter han: «Halleluja! Her kommer mannen jeg har ventet på, han som Gud har vist meg i drømme. Jeg må snakke med deg etter møtet.» Vi satte

9 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / Første besøk i Hellas. Frantz nr.2 fra venstre, Renè Zannelato nr. frå høyre. I helgene var det seminarer. Storstevne i Frankrike. Bibelskolelevene 1992, Frantz i midten foran. oss, forundret og tankefulle. Etter møtet ba han oss ut på middag, og under måltidet fortalte han at han flere ganger hadde sett Frantz i drømme, og i de samme drømmene hadde Gud bedt ham om å underholde ham økonomisk. Her møter vi en vilt fremmed svenske og sier han skal være vår «ravn» under vårt virke i Europa. Vi trodde knapt våre ører! Han underholdt oss med kr ,- pr.mnd. i to år, helt til vi fikk flere støttepartnere. PÅ HJUL MED SIGØYNERNE I tre år reiste vi med sigøynerne som bibellære og forkynnere. Noe vi aldri glemmer. Med hundrevis av campingvogner og bobiler reiste vi fra sted til sted. Å finne steder for å slå leir var ikke enkelt. Ingen campingplasser var store nok, og det var vanskelig og få leie store nok private områder. Derfor delte vi oss opp i mindre grupper på noen titalls vogner. Politiet var som regel behjelpelig med å skaffe plasser. Møteteltet ble satt opp først, midt i sentrum av leiren. Rundt sto bilene og campingvognene. Det var møter to ganger daglig, bibeltime om morgenen og vekkelsesmøte om kvelden. Det var nesten som å bli satt tilbake til Moses tid med tabernaklet i midten og beduinteltene rundt. Det ble noen fantastiske år. Ikke minst kom vi sigøynerne nært inn på livet. Det ga oss mange aha opplevelser både om Storstevne i Frankrike. renslighet, ærlighet, gudfryktighet og samhold. Vår nærmeste medarbeider denne tiden var Renè Zannelato. Han kunne flere språk flytende og var til stor hjelp. Renè og Frantz reiste sammen til mange land, bl.a. til Hellas hvor de opplevde store ting.

10 10 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 MØTET MED «KLOAKKBARNA» Opp fra kloakken. Møtet med «kloakkbarna» ble en sterk opplevelse. Under en konferanse i Frankrike ble jeg og René Zanellato bedt om å se på situasjonen blant sigøynerne i Romania. René hadde kontakter fra tidligere da han under Ceuceuscu s tid smuglet bibler til landet. Én av dem var pastor Cornel Stan. Gjennom ham fikk vi kontakt med en del forkynnere, og fikk arrangert den første forkynnersamlingen i Romania. Å høre vitnesbyrdene om forfølgelse, tortur og lange fengselsopphold gjorde sterkt inntrykk. Mellom seksjonene var jeg ute for å se meg om i byen. På gata møter jeg ei ung jente, bærende på sin yngre lamme bror, bundet fast med et tørkle på skrå over skulderen. Hun rakte fram hånda i håp om å få noe. Et ikke uvanlig syn, men det var noe ved de sorgfulle øynene hennes som grep meg sterkt. På spørsmål om hvor hun bodde, svarte hun: «Jeg bor i rørene under gata». Rørene under gata? Hun tok meg med til et av kumlokkene som førte ned til kloakksystemene og vannrørene under Bucuresti s gater. Det skulle vise seg at der hadde tusenvis av barn og unge søkt tilflukt etter å ha rømt fra de mange statlige barnehjemmene som sto åpne etter Ceucescu s fall. Det ble et sjokk. Jeg var lamslått og satt ut. Kunne dette være mulig? Tilbake på kontoret, hvor jeg bodde, kom reaksjonen. «Gode Gud, hvordan kan du la barn lide slik? Noen må gjøre noe!» Da var det som en tydelig røst talte til meg og sa: «Du er mannen jeg vil bruke». Det var som et nytt sjokk. Jeg følte meg fullstendig hjelpeløs. Min første tanke var å innta pilatusholdningen, toe mine hender og overlate oppgaven til andre. I ren desperasjon rev jeg tak i en brukt konvolutt, og skrev ned fire grunner som kunne frita meg fra oppgaven. 1. Mangler total erfaring i denne type arbeid. 2. Dette ville koste mye penger, noe jeg ikke har. 3. Har ikke tid. Jeg sto midt i forkynnertjenesten, med innbydelser fra hele Europa. 4. Dette ville gå ut over min tjeneste som forkynner. Da kommer stemmen igjen: «Jeg spør deg ikke om noe av dette, jeg spør bare om du vil.» Igjen øynene til jenta, og tårene og fortvilelsen hos alle dem jeg møtte nede i kloakken. Det ble en kamp på liv og død. Til slutt resignerte jeg: «Ja, Gud. Jeg vil». Ordene kom støtvis, mens tårene rant.

11 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / VI LAR FRANTZ SELV FORTELLE: Behovet meldte seg snart for en type nødhjelpsstasjoner, et sted vi kunne ta dem inn direkte fra gata. Vi hadde åpent hver dag med tilbud om mat, medisinsk bistand og klær fra lageret vårt. Ideen med nødhjelpssentre har vi tatt med oss videre til andre steder. Her bygges ettervernshjem for de over 18 år. Der fikk de hjelp til å søke jobb, skoler o.l. lærte å håndtere egne penger, lage mat og ta vare på klærne sine. Fra Norge fikk vi noen eldre busser som ble rullende matstasjoner. Life & Light Senteret var det første som ble bygd for «kloakkbarna.» Underet med trailerne Morgenen etter ringer Frantz og forteller om sin opplevelse. Jeg forstår alvoret, men spørl: «Hvor i all verden begynner vi?» «Mat og klær er det første,» svarer han. Da var det min tur: «Frantz, jeg har to trailere ferdig lastet. De står i Stockholm!» Dagen før hadde de ringt fra Kaggeholm bibelskola i Sverige, og spurt om jeg hadde en adresse i Romania dit de kunne sende to trailere med nødhjelp. Frantz nesten ropte i telefonen: «Send dem med en gang!» Det ble stadfestelsen på et kall og en tjeneste, og begynnelsen på et «eventyr» som skulle by på mange overraskelser, men også mange under og tegn. Underet med avisen Expressen Frantz skrev om møtet med barna i den Svenska Journalen, Artikkelen ble snappet opp av avisen Expressen som slo det opp på førstesiden. Barn lever som rottor under Bucuresti s gator. Da ble Frantz ble innkalt til den rumenske ambassadøren i Stockholm, med Expressens journalist på slep. Der ble han anklaget for løgnpropaganda. Slike problemer eksisterte nemlig ikke i Romania. Basta! Ja vel, sier Frantz: «Her står ambassadørens ord mot mitt. Da inviterer jeg Expressen med til Romania så de kan undersøke selv. Resultatet ble enda større avisoppslag, TV-program og innsamling av penger til saken. Vi hadde ikke Europa i Fokus registrert i Sverige, så vi inngikk et samarbeid med Läkarmissionen, en av Sveriges største hjelpeorganisasjoner, som lot oss bruke deres innsamlingskonto til formålet. I løpet av kort tid ble det samlet inn midler slik at vi kunne begynne byggingen av ulike senter. Igjen fikk vi se Guds mirakel og omsorg. Mange unge jenter blir lurt med løfter om jobb, og solgt til sex-industrien. Kommer de hjem er de ikke velkomne, særlig om de har barn. Her bor vel 20 jenter som trenes til å fungere ute i samfunnet igjen.

12 12 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 DEN STORE SIGØYNERVEKKELSEN I ROMANIA Møter i en liten landsby. Alltid fule hus. Sigøynerne er fantastiske musikere. Musikk er en viktig del av møtene. Stordåp. Dåp. Cornel Stan nr. 2 fra høyre. Vi har hele tiden jobbet under mottoet Brød med den ene hånda, og Guds ord med den andre. Parallelt med det sosiale arbeidet har vi alltid lagt stor vekt på det evangeliske. Derfor satte vi gang evangelisering blant sigøynerne med én gang. Vi har alltid samarbeidet med de nasjonale. De kan språket, kulturen og skikkene. Så det første vi gjorde var å samle til forkynnerkonferanser for å se hva vi kunne bygge videre på. Her fikk vi innblikk i rikets tilstand. Det viste seg at det gjennom flere år hadde foregått en vekkelse rundt i de fattige landsbyene. Arbeidet var ofte ledet av en mer eller mindre utrustet broder som enkelt hadde vitnet om sin personlige omvendelse. Undervisning i Guds ord var mangelvare. Så vi startet predikantseminarer. Det ble tatt godt tatt i mot. Sigøynerne var hungrige etter å lære. Etter hvert fikk vi en mer helhetlig undervisning i de små landsbykirkene. En primus motor i dette arbeidet var vår kjære bror og venn, Cornel Stan. Han kom fra den kjente musikerfamilien Unurio, og høstet stor anerkjennelse over hele landet. Med sin karisma målbandt han skarene. Han ble vår naturlige kontakt. Gjennom han fikk vi stor inngang. Dessverre døde han, 46 år gammel. Han jobbet dag og natt og slet seg rett og slett ut. Det var et hardt slag for hele arbeidet. Mye måtte omorganiseres, men heldigvis kom andre inn og tok hans plass. På kort tid ble det etablert flere titalls menigheter, og vi fikk organisert de små og større menighetene rundt om, ca. 350 i tallet. Noen med opp til 6000 medlemmer. For å få orden på undervisningen bygde vi, med midler fra Norge, bibelskole i Tirgu Mures. Gjennom programmet Støtte til forkynnere fikk vi evangelisert store områder. Det er ofte dåp, noen ganger til og med i islagte vann. Det må bare oppleves. Først kommer noen med spader og økser, så musikantene, deretter dåpskandidatene i hvite klær. Til slutt menighetsmedlemmene og alle de nysgjerrige! Men heldigvis, de fleste dåpshandlinger forgår om sommeren, og vi har hatt dåp med flere hundre på en gang.

13 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / MISJONSSENTERET TEAM ACTION I ARAD, ROMANIA Man kan vel si at den lille flokken på Sørlandet har fått se frukter av sitt arbeid. En del av årets kull. Frantz hadde en drøm om et misjonssenter hvor de unge kunne bli utfordret til misjonsinnsats i eget og andre land, et senter hvor elevene kunne bo og studere sammen, og samtidig delta aktivt i misjonsarbeid. Team Action tanken var født. Igjen spørsmålet; Hvor skal pengene komme fra? Matkurven var nesten tom, og arbeidet stort. Igjen ble vi satt på prøve. Til noe slikt behøvde man et stort hus med mange rom, pastorbolig og lager. Selv om vi ikke hadde pengene var vi på utkikk, og kom over et nybygd hotell, eminent til vårt bruk. Det hadde alle rom vi behøvde, til og med en disponentbolig vegg i vegg. Et flott bygg av beste kvalitet. Men prisen var for høy. Svaret skulle komme på en måte vi aldri hadde forestilt oss. Like etter vi hadde sett på stedet, kom en telefon fra sørlandet, fra en liten menighet vi hadde besøkt tidligere. De fortalte at de hadde hatt menighetsmøte og kommet fram til følgende: De ville selge kirken og gi pengene for å investere i noe lignende i Romania. «Det er bedre å flytte kirken til Romania, enn at en personer skal samles i den her i Norge». Vi ble målløse. Kirken var bygd under en vekkelse som gikk fram, men som etter hvert stagnerte noe, og tilbake satt nå noen få. Ganske raskt ble kirken solgt og pengene overført til vår konto i Romania. Nå kunne vi diskutere og presse prisen. For å gjøre en lang historie kort; Prisen var satt i rumensk valuta, og uken før vi skulle betale ble den rumenske valutaen devaluert. Da vi skulle gjøre opp ble det eksakt beløpet vi fikk fra Norge. Du snakker om Guds under, Halleluja! Etter 12 år har denne skolen vært til enorm velsignelse. Ut fra senteret har det blitt sendt ut misjonærer til store deler av verden. For eksempel til India der vi nå har store menigheter, bibelskoler, barneskoler, matstasjoner m.m.

14 14 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / 2013 BULGARIA I år Den første kontakten med Bulgaria. Stefan Kolev(i midten) ble krumtappen i arbeidet. Til høyre Cornel Stan fra Romania. «Søppelberget» i Sofia bærer navnet med rette. Det siste skolebygget reises. Det siste kirkebygget/bibelskole. Nå får barna skolegang. Guds verk er en levende organisme. Et frø blir til et tre, som blir til flere frø, som igjen blir til trær osv. Det stopper aldri. Slik har vårt arbeid vært helt fra begynnelsen. Vi selv så ikke lenger enn til den ene menigheten i Málaga, men det har vokst og blitt mange. Arbeidet i Bulgaria startet ved at tre unge sigøynerbrødre kom fra Bulgaria for å være med på én av våre pastorkonferanser i Bucuresti. Litt senere fikk vi forespørsel om å komme til byen Lom for å ha en liknende konferanse. Det ble oppstarten. Konferansen ble en suksess, og en brann ble tent. Det begynte i år I dag er over 500 menigheter registrert i vår organisasjon! Ved våre fire bibelskoler blir det hvert år uteksaminert ca. 120 nye pastorer. Gjennom programmet Støtte til pastorer gir vi dem mulighet til å evangelisere på heltid. Det tror vi er noe av hemmeligheten til framgangen. Det sosiale arbeidet Det sosiale arbeidet på «søppelberget» har fått stor oppmerksomhet. Pinsemenigheten på Nesodden og ekteparet Tobiassen Lie har sammen med oss vært primus motorer. Der er det nå bygd to matstasjoner/ barneskoler. Den siste ble innvidd 16. mai med Ambassadør Guro Katharina Vikør og Frantz Johansen som snorklippere.

15 Europa i Fokus nr. 2 og 3 / MEDIESTORMEN Etter hvert fikk arbeidet en enorm publisitet. Både aviser og TV ga arbeidet positiv omtale. I løpet av kort tid ble Frantz rene rikskjendisen. Det ble intervjuer og innsamlingsaksjoner på tv, i radio og i aviser. På beste sendetid ble Frantz gjest på de mest populære TV- programmene. Både hos Tore på sporet i programmet Noen bedre? Juleprogram på NRK, med Egil Svartdal, Dagsrevyen m.m.. CELEBRE BESØK Arbeidet har gitt oss mange positive opplevelser. Størst var det vel å kunne ønske Det Norske Kongepar velkommen til vårt første senter Liv & Lys. i Et av høydepunktet var da barna slo ring om de Kongelige, og alle tok hverandre i hendene og sang: «Bind oss i sammen, ja bind oss i sammen, med bånd som ikke kan brytes». Det var rørende. Dagen ble avrundet med middag i presidentens palass hvor vi fikk være gjester. Siden har vi hatt offisielle besøk fra både statsministre og presidenter, ved flere anledninger blitt bedt på offisielle middager. bl.a. til Akershus slott på regjeringsmiddag. Gjennom alle år har vi hatt tett samarbeid både med nasjonale og norske myndigheter. De norske ambassadene har virkelig gitt oss støtte og ryggdekning. Det er vi glade for. Tore på Sporet. Stasministerbesøk. UTMERKELSER OG PRISER Arbeidet førte til store og mange utmerkelser slik som: Barn av Jordens Pris, som ble utdelt på Nordkapp med TV overførsel og store oppslag i ukebladene. Ivar Guldstands Hederspris for det beste barnearbeidet i 2003, tildelt i en fullsatt Globen i Stockholm, VesleBlakken-Prisen utdelt i Rendalen i 2005, og utnevnt som æresdoktor i humanitært arbeid fra Life Christian University i Florida, USA i Det ser ut som Gud har humor. Frantz som fryktet at han skulle bli glemt nede i kloakkene, ble i stedet både hedret og æret! Hvem skulle trodd det? Men vi vet hvem som skal ha æren. Alt dette er et Guds verk. Det er slik Gud ER. Han er den eneste som kan skape noe av INGEN TING. Kongelig besøk. Frantz Johansen sammen med Den norske ambassadøren i Bulgaria Guro Katharina Vikør.

16 tigste mål: nde ut jonærer ORELØPIGE SISTE MISJONÆR BLE SENDT UT HØSTEN 2012 ør i Romania har lenge kolens hjerte, særlig har ye for Bailesti som ligger nube. De aller fleste i hjemmene sine ødelagt rflommen. Innbyggerne ge, og nå prøver de å det ødelagte så godt de ingen investorer og EUe hørt om. De behøver både materiell og åndelig hjelp, derfor har det lenge vært et ønske om å gjøre noe der. Samuel Florin Olteanu er 22 år og ugift. Han gikk ut av Team Action skolen våren 2012, og hele hans ønske har vært å tjene Gud der det var mest bruk for ham. Sisstesiden: Samuel er oppvokst i et kristent hjem og kommer fra Timis området, nærmere INNBYDELSE TIL FEST bestemt fra landsbyen Ghiroda. ANNONSE Allerede da Samuel søkte om å komme inn på Team Action skolen skrev han at hans kall var å gå til nye steder. Og ettersom tiden gikk ble han bare mer og mer overbevist og det ble stor begeistring da han tilkjennega sitt kall til Bailesti som de hadde bedt så mye for. I et spesielt møte i Bethany-kirken ble han velsignet og sendt ut til tjeneste. Og Samuel er alt I full gang med evangelisering, menighetsarbeid og barnearbeid. Til og med et barnekor er han i gang med! Før jul klarte han å få i gang en skikkelig kampanje med utdeling av mat og klær. Vi ber våre lesere om å huske på Samuel i sine bønner. Han har sannelig ikke reist til det letteste stedet, men har Gud sendt ham dit, så lykkes det. Pastorene Simion Vadean, Nelu Popelea,Dr. Rivis Tipei, presidenten for Pinsebevegelsen I Romania og pastor Simon Tumota (Leder for T.A.Skolen) la sine hender på Samuel Oltenau og velsignet ham til tjeneste. Kriminelt gode Annonse Fevang OKUS NR Faktainfo