GIHV først ute 12: HELmaks haldning i HV 18: Færre soldater til Landskytterstevnet 26::HV i Afghanistan Bergenhus: Øvelse Bjørgvin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GIHV først ute 12: HELmaks haldning i HV 18: Færre soldater til Landskytterstevnet 26::HV i Afghanistan Bergenhus: Øvelse Bjørgvin"

Transkript

1 HV bladet nr GIHV først ute 12: HELmaks haldning i HV 18: Færre soldater til Landskytterstevnet 26::HV i Afghanistan Bergenhus: Øvelse Bjørgvin forsvaret

2 HV bladet Redaksjonen Vi er på rett vei GIHV - Generalmajor Kristin Lund Statsbudsjettet for 2010 ble vedtatt tidlig i desember. For Forsvaret er det ikke til å legge skjul på at det blir et meget utfordrende år men vi er på rett vei! For Heimevernet følges planen med en gradvis økning av treningsmengden og vi planlegger å trene 20% av områdestrukturen i Innenfor kurs- og kompetanseheving er vi tilbake til et normal år etter historisk høy aktivitet i Dette kompetanseløftet, mottak av nytt materiell og tilførsel av personell fra forsvarsgrenene og fra utenlandsoperasjoner i 2009, gjør at vi er bedre rustet enn noen gang for å få kvalitet på de treningene og øvingene vi gjennomfører i Heimevernet har gjennom nøysom drift og gode lokale løsninger levert relevante militære kapasiteter til Forsvaret og det norske samfunn det skal vi fortsette med! Heimevernet har vært i sterk endring de senere år. Vi har mottatt mye nytt materiell, endret oppdrag og operasjonskonsept samtidig som personellet nå er i stand til å gjennomføre mer avanserte driller og operasjoner. Denne utviklingen har vi tatt på alvor gjennom vårt Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som vi har knyttet til Kulturreformen. Jeg ser at dette er et nødvendig fokus og sammen med jevnlige rapporter om uønskede hendelser aktualiserer det arbeidet mot en sikkerhetsinspektør i Heimevernet. Forebyggende sikkerhetsarbeid skal gjennomsyre all vår virksomhet. Heimevernsbladet Oslo mil/myntgata 1, 0032 OSLO E-post: Tlf: ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland Webansvarlig Geir Bøe VPL JOURNALIST Anders Veberg Grafiker Tore Ellingsen 2009 ble et annerledes år for Heimevernet ikke et rolig år. For meg markerer det starten på en spennende og svært utfordrende reise sammen med dere. Jeg har rukket å besøke mange av avdelingene og mange av våre gode samarbeidspartnere og det jeg ser motiverer meg til videre innsats. I løpet av 2009 har mange gjort tjeneste i utlandet, støttet samfunnet i ulike operasjoner og gjennomført skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag vel blåst og takk for meget god innsats! Før vi tar fatt på utfordringene som ligger foran oss er det jul. Julen er en tid for å ta vare på familien og det vi har kjært. Nyt ferien og ha et riktig godt nytt år! Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Svein Haugen Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Generalinspektør for Heimevernet Verner Vokter Virker Pio hvsks Trond Setså 2 HV-bladet // Desember 2009

3 s6 s20 Kolbjørn Schei har vært trofast mot Heimevernet i 13 år. I oktober takket generalsekretæren for Landsrådet for seg. Både innsatsstyrker og forsterkingsstyrker frå Luftheimevernet var samla på Mågerø utanfor Tønsberg frå 13. til 18. november. Sjukdom førte til redusert antal i mannskap, men det hindra likevel ikkje dei oppmøtte soldatane i å løyse sine oppgåver. Innhold Leder Simunition kurs Hedret etter 40 år i HV Gir seg etter 13 år i landsrådet Landsrådet Cold Respone HELmaks haldning i HV Forsvarssjefen om HV HV tenker sikkerhet Lokal avtale med politiet Færre soldater til LS Bra samvirke på Mågerø HV i Afghanistan HVU sjø Skarpe soldater på skytekurs Knallsesong for skytterkonge Militærpolitiet på kurs Historisk kyrkjeparade HV-hund i mesterskap Interneffektivisering i HV Årskavalkade Regionsamling sanitet Nytt fra planavdelingen Stor MacGyver konkurranse Kvartalinspeksjon av våpen Tilbakeblikk 25 & 50 Nytt og nyttig Kryssord s27 Hjemme i Norge er de lege, ingeniør, elektriker og økonom, i tillegg til å være HV-soldat. I Afghanistan utgjør de et viktig bidrag til den norske styrken. Heimevernet er Forsvarets styrkebrønn, og leverer spesialister som det er vanskelig å rekruttere andre steder. Forsiden Bjørn West vokter Kollsnes under øvelse Bjørgvin Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: Desember 2009 // HV-bladet 3

4 Sikkerhetsutstyret er viktig når en driver med simunition Kurs i Simunition øvingssystem DOMBÅS: Simunition øvingssystem er en meget effektiv måte å trene skarpe situasjoner med våpen mann mot mann. Rødt og blått fargestoff på klærne forteller om treff, og pulsen er høy mens treningen pågår Simunition øvingsammunisjon har siden introduksjonen i Norge, fått meget stor utbredelse både i Forsvaret og Politietaten. Ammunisjonen har også fått stor utbredelse internasjonalt, og mange NATO-land har allerede adoptert dette som treningssystem. Hva er Simunition? Simunition øvingsammunisjon ser i prinsippet ut som skarp ammunisjon. Forskjellen er at det skarpe prosjektilet er byttet ut med et lettvekts plastprosjektil som er hult innvendig. Hulrommet er fylt med et såpebasert fargestoff, som er giftfritt og kan vaskes av med vann. Ved treff i målet, vil fargestoffet avsettes på objektet. Ammunisjonen leveres i rød eller blå fargevariant. Kurset på Gardermoen - Simunitionkurset ble lyst ut, og jeg og mine 4 HV-bladet // Desember 2009 kollegaer kaptein Stein Mikkelsen og løytnant Audun Storengen ønsket å lære mer om dette øvingsssystemet derfor søkte vi og fikk plass, åpner rittmester Johannes Hobæk fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter sitt resymé fra kurset på Gardermoen. - Tanken er at vi i framtiden skal få sydd sammen en øvingspakke med Simunition, som vi på HVSKS kan ha god nytte og effekt av i øvingssammenheng på kursene våre sett opp i mot de SOPer som HV bruker, skisserer han. - To-dagerskurset startet med en introduksjon om hva Simunition er. Vi tok for oss utstyr, sikkerhetsregler, Simunition sett opp i mot andre typer øvingssystem som finnes på markedet, samt hvordan utstyret er tenkt brukt i øvingssammenheng. Realistisk treningsform - Det å ligge i dekkstilling å høre at det slår ned i stillingen din, gir et mye mer realistisk skjær ved det å trene stridsmessig du vil med andre ord skjerpe deg på en helt annen måte enn tidligere. Pulsen stiger og du er veldig på mens det skjer, understreker Hobæk. - Uansett, så blir smerte- og fryktbiten utelatt i denne øvingsformen, da det jo slett ikke er vondt å bli truffet. - Det var et meget interessant kurs og mitt inntrykk er at Simunition er et veldig bra verktøy, slår rittmester Johannes Hobæk fast. Kapt Trond Setså, PIO Rittmester Johannes Hobæk

5 Hedret for 40 års tjeneste I 40 år har kaptein Brynjulf Styve vært HV-mann. Under Øvelse Bjørgvin ble områdesjefen hedret på 60-årsdagen. Kaptein Brynjulf Styve (til høyre) deltok på sin første Heimevernsøvelse i I januar fikk han GIHVs plakett i gull og under øvelse Bjørgvin ble han overrasket av major Harald Drægebø med kake på 60-årsdagen. I 1969 deltok Styve på sin første Heimevernsøvelse, da som lagfører. I dag er han områdesjef i Indre Hordaland HV-område, HV Han ble tildelt GIHVs plakett i gull i januar i år, og da området hans var på kadreøvelse på Ulven leir i forbindelse med Øvelse Bjørgvin 2009 fikk Styve spesiell oppmerksomhet fra Bergenhus Heimevernsdistrikt på 60-årsdagen sin. En bauta Major Harald Drægebø, G-4 ved HV-09, besøkte Styve og hans HV-område på Ulven leir, med kake og en gave til kapteinen. - Brynjulf Styve er et eksempel til etterfølgelse. Han gir alltid det lille ekstra, viser godt lederskap og har dugnadsånden som er i ferd med å forsvinne i dagens samfunn. Han gjør ingenting for å markere seg selv, men gjør en jobb det står respekt av. En bauta i Heimevernet, mener Drægebø. Store forandringer Jubilanten selv har sett mye forandre seg i løpet av sine 40 år i Heimevernets tjeneste. - Ja, mye har skjedd. Spesielt befalsutdanningen og utstyret har blitt bedre, men jeg skulle ønske vi fikk mer trening. Nå har vi gått to år uten mannskapstrening, det synes jeg er for lenge. Men til neste år har vi blitt lovet mannskapstrening, så det gleder jeg meg til, sier Styve. Håvard Solem PIO HV-09 Tore Ellingsen Desember 2009 // HV-bladet 5

6 Takket for seg etter 13 år Kolbjørn Schei har vært trofast mot Heimevernet i 13 år. I oktober takket generalsekretæren for Landsrådet for seg. Schei startet jobben som generalsekretær for Landsrådet samtidig med at Heimvernet fikk, den gang generalmajor, Bernt Iver Ferdinand Brovold som ny sjef. Da den nye sjefen satte i gang sin revolusjon i Heimevernet ble Landsrådet raskt involvert. - Det kanskje viktigste jeg var med på i min periode som generalsekretær var arbeidet med Stortingsproposisjon 42 som ble vedtatt i Dette var grunnlaget for kvalitetsreformen og i august året etter ble Heimvernet endret til 13 distrikter og mann, forteller Schei. Landsrådets rolle i arbeidet mot en ny Stortingsproposisjon var å påvirke opinionen og beslutningstakere. Landsrådet hadde en smertegrense i forhold til å nedbemanne Heimvernets styrke, men hadde kjøpt GIHVs argumenter om den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for en mer mobil styrke som var tilpasset trusselbildet. I diskusjonene i forkant var det fra flere hold foreslått et Heimevern som var vesentlig mindre enn det GIHV og Landsrådet gikk for, men til slutt ble en organisjon i tråd med GIHVs forslag vedtatt. Jobbet som lobbyister - Vi jobbet som lobbyister og kom med våre anbefalinger. Det var et stort arbeid som ble lagt ned, men hvor stor effekt det hadde er jo vanskelig å måle. Magefølelsen er imidlertid at hvis vi ikke hadde vært på banen, så ville vi hatt et vesentlig mindre Heimverne i dag. Ja, hadde vi ikke hatt Landsrådet ville vi kanskje ikke hatt noe Heimevern i det hele tatt hvis 6 HV-bladet // Desember 2009 vi ser litt lenger bakover i Historien, forteller generalsekretæren. Perioden Schei sikter til er midten av 90-tallet da Heimvernet ble foreslått nedlagt eller lagt inn under Hæren noe som i følge Schei er to sider av samme sak. Egenarten ville forsvunnet og forsvarsviljen forvitret. - Hadde Heimevernet forsvunnet ville Forsvaret mistet en ressurs vi aldri hadde fått tilbake. Det er viktig at politikerne forstår at Heimevernet er en viktig ressurs. Først og fremst av operative årsaker, men også som et bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Et sterkt Heimvern er en garantist for stor Forsvarsvilje, mener Schei. Evig kamp om ressurser Gjennom sin lange periode i Heimvernet har Schei hatt mange gleder, men det har også vært tunge stunder på jobben. Mest slitsomt har den evige kampen om ressurser vært. - Det virker ikke som politikerne har Forsvarsdebatten høyt oppe på agendaen. Vel bevilger de 30 milliarder kroner til Forsvaret hvert år, men det er frustrerende for oss som har et hjerte for Heimevernet å se at de siste 10 årene har det gått jevnt nedover med treningen. Nå er vi tilbake der vi var på slutten av 90-tallet, og det er ingen god situasjon. Og hele tiden måtte forholde seg til trange økonomiske rammer og nedgang i treningsaktivitet har til tider vært slitsomt. Nå håper jeg politikerne er sitt ansvar bevisst og følger opp så vi får gjennomført Kvalitetsreformen. Her har Landsrådet en jobb å gjøre også i fremtiden, sier Schei. Variert karriere Kolbjørn Schei begynte sin karriere på befalsskolen på Lahaugmoen i Deretter bar det til Skjold og senere repetisjonsøvelser i infanteriet. - Under repetisjonsøvelsene fikk jeg en gry-

7 ende interesse for internasjonale operasjoner, og i 1984 reiste jeg til Libanon. Det var en fantastisk tid. Det var hard jobbing, men vi så fruktene av den innsatsen vi la ned. Måten de norske soldatene løste oppdrag på sto til beste karakter, og jeg var stolt av å være en del av den norske FN-styrken. Da han returnerte fra Libanon ventet Heimevernet på Schei. Han hadde søkt seg over før han reiste ut, og i 1985 ble han overført. - Heimvernet er på mange måter noe annet enn resten av Forsvaret, og kanskje mer likt den opplevelsen du har i utenlandsoperasjoner. Jeg fant i hvert fall igjen den innsatsviljen og det gode miljøet fra tiden i Libanon i HV. Kanskje i enda sterkere grad, forteller han. Fra HV-03 og HV-06 gikk turen til HVSKS på Dombås og områdesjefkurs, før det åpnet seg en mulighet som sikkerhetskonsulent i Heimvernsstaben. - Jeg hadde egentlig aldri tenkt meg til Forsvarets Overkommando, men jeg ble oppfordret til å søke, og gjorde det., sier Schei. Han fikk jobben, et engasjement på et halvt år. Et halv år ble til fire år og i 2001 fikk han fast stilling som sikkerhetskonsulent. Han så imidlertid at sikkerhetskonsulentstillingen ville forsvinne og søkte på en ledig stilling i FOE. Der hadde han kun vært i kort tid da stillingen som generalsekretær i Landsrådet ble ledig. - Jeg fikk høre at Trond (Tollerud) skulle slutte, og jobben som generalsekretær hadde jeg lyst på. Det var jo Heimevernet som sto mitt hjerte nærmest, forteller Schei. Resten er altså historie og nå har han forlatt Heimevernet. Synet sviktet Da generalsekretæren sluttet i sitt kjære Heimevern var det ikke frivillig. Det vil si, hadde det ikke vært for problemene han fikk med synet ville han stadig vært å se i gangene i Myntgata 1. Nå forbereder han seg i stedet på en ny karriere. - Jeg vil ha problemer med synet resten av livet og nå er jeg på et yrkesrettet attføringstiltak. Jeg har opprettet firma i Brønnøysund og jeg er i gang med å jobbe frem en forretningsplan som blant annet dreier seg om salg av en del forskjellige produkter, forteller Schei. - Perioden i Forsvaret er over og det er litt vemodig, men jeg skal følge med og overalt hvor jeg ferdes skal jeg snakke varmt om Forsvaret generelt, og Heimvernet spesielt. Det vil jeg alltid gjøre, avslutter Heimvernsvennen, og tidligere generalsekretær for Landsrådet i Heimvernet, Kolbjørn Schei. Oppgaver Landsrådet: Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet. Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn. Rådet skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny generalinspektør for Heimevernet. Rådet velger selv et medlem som sammen med leder og nestleder danner arbeidsutvalg. Rådet velger også varamedlem for dette medlem som møter fast ved arbeidsutvalgets møter. Arbeidsutvalget skal uttale seg ved tilsetting av generalsekretær. Stian B. Støvland Arkiv Desember 2009 // HV-bladet 7

8 Landsrådet en sentral del av Heimevernet Landsrådet for Heimevernet består dels av medlemmer knyttet til en rekke landsdekkende organisasjoner som oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Dels består Landsrådet av tillitsvalgte fra alle HV-distrikter samt Sjøheimevernet. Landsrådets oppgaver er å gi råd, komme med forslag og uttale seg i alle viktige saker som angår Heimevernet. Landsrådet ledes av Arbeidsutvalget som består av leder, nestleder, medlem og varamedlem. Den daglige driften står Generalsekretæren for. På disse sidene vil du få et innblikk i Landsrådets virksomhet. Landsrådet vil ha fast spalte i Heimvernsbladet fremover. Trening i 2009 Trening av Heimevernet er en viktig sak for Landsrådet. Mange Heimevernssoldater er nok fornøyd med å slippe fri fra årets trening. Her skal man huske på at Heimevernet skal være en viktig nasjonal forsvarsressurs. Uten trente soldater reduseres Heimevernet til et glansbilde uten forsvarsevne. Det var for lite trening i Ett år uten trening gir ingen dramatikk, men 2009 var nok et år i den etter hvert lange rekken av år uten trening. Budsjettet for 2010 Heimvernet får 1 milliard i Slik kostnadsbildet ser ut for Heimevernet, så vil ikke denne tildelingen gi rom for tilstrekkelig trening av Områdestrukturen. Det er ingen grunn til å være optimistisk i forhold til økte tildelinger. Dette betyr at det blir opp til Heimevernet å sørge for at mannskapene er tilstrekkelig trent til å møte de operative krav som stilles til Heimevernet. Kjernevirksomheten er, og skal være, å kunne stille med godt trente, godt utstyrte og godt motiverte soldater. Fokus i 2010 må være å styre tilgjengelige midler til finansiering av kjernevirksomheten. Landsrådets møter Landsrådet hadde tre møter i Tema for det første møtet var Heimevernets fremtidige 8 HV-bladet // Desember 2009 rolle som operativ ressurs. Hovedfordragsholder var daværende sjef FOH, nåværende Forsvarssjef, general Harald Sunde. Avdelingsdirektør Frede Hermansen foredro om den pågående Landmaktsstudien. Det andre møtet var utelukkende viet til Landsrådets innstilling av ny GIHV. Budsjettet for 2010 stod i fokus på det siste møtet. Seansen ble avviklet på Color Magic tur/retur Kiel. Spørsmålet var: hvordan bruke en milliard kroner på best mulig måte? Landsrådet konkluderte entydig med at en milliard brukes best mulig ved å legge til nok penger til å sikre full trening av områdestrukturen. Lønn til soldatene Som mening Heimevernssoldat mottar du kr. 145,- per dag i tjenestetillegg. Avhengig av forsørgerbyrde kan du ha rett til forskjellige tillegg. Medias oppslag om sosial dumping handler om adskillig høyere dagslønner enn det som tilbys Heimevernets soldater. Landsrådet krever at soldatenes minstelønn tilsvarer gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I Langtidsplanen for forsvaret er det bestemt at en ny lønnsordning skal vurderes i løpet av langtidsperioden. Dette er ikke godt nok for Landsrådet som opprettholder kravet om en rettferdig avlønning. Ordet soldat kommer fra latinske sold som betyr lønn. En soldat er altså en som får lønn? Ny GIHV Landsrådet gratulerer Kristin Lund med ny jobb. Vi har store forventninger til vår nye generalinspektør, men vi er samtidig sikker på at hun både vil og kan levere det som skal til. Kristin står foran store utfordringer når Heimevernets struktur og oppgaver skal tilpasses til økonomiske rammer som ikke gir dekning. Det vil bli viktig å ta vare på optimismen i Heimevernets organisasjon, men samtidig være realist i forhold til fremtidige budsjettildelinger. Gammel GIHV Landsrådet takker generalløytnant Bernt Ivar Ferdinand Brovold for en særlig inspirerende, involverende og inkluderende periode. Forsvarsministrene Landsrådet takker Anne-Grete Strøm-Erichsen, ikke for de årlige budsjettildelingene, men for det store engasjementet for Heimevernet og ikke minst for den ekte interessen for det som Heimevernet står for og menneskene i Heimevernet. Landsrådet ser frem til et like godt samarbeid med Grete Faremo. Landsrådet har i alle saker blitt ønsket varmt velkommen til ministerkontoret for å legge frem sine saker. Utenriks- og forsvarskomiteen Stortingets forsvarskomité er en nyskapning fra Landsrådet var kritisk til nedleggelsen av Forsvarskomiteen. Vi har fremdeles en uro for at nasjonale forsvarsspørsmål ikke får den nødvendige oppmerksomheten i en komité som kanskje har et hovedfokus på de store utenrikspolitiske sakene. Uro til side, så ble Landsrådet tatt vel imot av en meget interessert komité på den første åpne høringen om budsjettet for Øvelse Gotland Landsrådet var med da HV-01 dro i Østerled. Temaet for øvelsen var konflikthåndtering i kystsonen. Øvelse Bjørgvin Øvelse Bjørgvin gav et innblikk i det Heimevernet handler om. Oppdraget var å beskytte prosessanlegget for gass på Kollsnes. Konseptet var samtrening av sjø- og landstyrker. I tillegg til HV 09 kom det sterke bidrag fra Agder og Rogaland. Staten, altså vi, tjener mer enn 60 milliarder kroner bare på dette anlegget. Verdiskapningen skjer langs vår langstrakte kyst. Heimevernet er den statsmakten som er utstyrt og lokalisert i forhold til å effektivt

9 verne om viktige samfunnsinstallasjoner. Full trening av Heimevernet oppnås ved å legge 200 millioner kroner på årets budsjett. Heimevernet bør nok ha fokus på beskyttelse av disse anleggene som danner grunnlaget for det norske samfunnet slik vi kjenner det. Landsskytterstevnet på Evje Landsskytterstevnet ble i år arrangert på Evjemoen som er et flott anlegg som tar alle øvelser innen et greit og begrenset område. Her ble også Militært Norgesmesterskap avviklet i forkant av selve Landsskytterstevnet som går over en uke i slutten av juli/begynnelsen av august. For å avvikle et stevne med over 5000 deltagere kreves det betydelig innsats fra Forsvaret, spesielt HV. Uten HVbefal og soldater ville et slikt arrangement være umulig. Hva gir dette HV? Man får trening i ledelse og logistikk, skytebaneerfaring og våpenkultur med høyt fokus på sikkerhet. HV soldatene som leder av LRHV snakket med, og det var mange, synes dette er fin trening og på mange måter mer givende enn ordinære øvelser, var det også flere som hevdet. Hvorfor? Her fikk man kontakt med svært mange, fikk følelsen av å gjøre noe svært nyttig og også spennende. Dette er et utstillingsvindu for HV med massiv markedsføring av HV for de totalt som er innom stevnet; deltagere, familier og tilskuere. Over fulgte med i NRK TV 1. Fint var det også at HV-soldater dominerte på resultatlistene både militært og sivilt. De gjeveste trofeene, Kongepokalen og tittelen som Skytterkonge ble vunnet av HV-sersjant Vebjørn Berg som vant det hele. Med også Prinsekanna og tittelen som Skytterprins ble vunnet av vernepliktig løytnant Espen Berg-Knutsen, begge disse er fra innsatsstyrke GREBE i HV 05. Landskyterstevnet ble en stor suksess for det nå nedlagte HV 07 under ledelse oberstløytnant Stein Borgersen og hans motiverte soldater. De sivile arrangører og HV har all ære av et godt avviklet Landsskytterstevne i Bilde fra Landsrådsmøte II 2009 I 2010 er det HV 05 som har ansvaret for stevnet som da går på Terningmoen, Elverum Tillitsmannsordningen i Forsvaret Landsrådet var invitert til å delta som observatør til møte i Landsstyret for Tillitsmannsordningen. Møtet ble innledet av daværende forsvarssjef Sverre Diesen. Soldataksjonen Ny takt, Ny tone ble presentert. Aksjonen fokuserer på det kollegiale forholdet mellom soldater og befal. De tillitsvalgte hadde høyt fokus på krav til innhold i tjenesten. Landsrådet og Tillitsmannsordningen har over år hatt et meget godt samarbeid. Heimevernets tillitsvalgte har ofte erfaring som tillitsmann fra førstegangstjenesten. Kurs for tillitsvalgte Det første nasjonale kurset for tillitsvalgte i Heimevernet ble gjennomført i Bergen tidlig i Kurset fokuserer på de pålagte oppgavene til de tillitsvalgte, særlig i forhold til sikkerhet og forsvarlig saksbehandling når det gjelder utsettelser og refselser. Kurset er obligatorisk for sjefer og tillitsvalgte. Kurset har blitt til i samarbeide mellom Landsrådet og HVSKS på Dombås. Forhåpentligvis blir kurset gjennomført i alle distrikter med virkning fra Ledermøte i HV staben Landsrådet ble invitert til høstens ledermøte i HV staben. Møtet mellom den sentrale ledelsen og alle Distriktssjefene gir et godt bilde av hvordan Heimevernet egentlig ledes. Økonomi og treningsaktivitet stod i fokus. Det var et klart ønske fra Distriktssjefene om å få større økonomisk selvstendighet i forhold til egen virksomhet. Detaljert sentralstyring av Heimevernets virksomhet har nok vært av avgjørende betydning under Heimevernets store omstilling. Kanskje er nå tiden moden for å gi sjefene frihet under ansvar? Støttefondet Støttefondet er etablert som en stiftelse og rapporterer til Lotteri- og stiftelsestilsynet og til Regnskapsregisteret. Støttefondet er underlagt revisjonsplikt. Stiftelsen disponerer ca. syv millioner kroner, som er samlet inn blant flere generasjoner av Heimevernssoldater. Stiftelsen yter økonomisk strakshjelp til personer som blir skadet i tjenesten. I 2008 ble det utbetalt en slik håndsrekning til 3 personer. I 2009 ble det heldigvis ingen utbetalinger. Stiftelsen vil i 2010 ha fokus på ytterligere innsamling av midler. Dessverre er det slik at med økt trening, så øker risikoen for skader. Jan Tore Berg-Knutsen og Christian Grahl-Madsen Bjørn Codling Desember 2009 // HV-bladet 9

10 Arkivfoto fra Cold Response 2009 Mot Cold Response 2010 I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra allierte nasjoner. For uinnvidde så står TMSK for Taktisk mobil samvirkekommando. Det er en taktisk nettverksbasert ledelsesplattform for integrert ledelse av styrker fra alle delene av HV. Eller med enklere ord: Oppdrag løses i fellesskap av de respektive delene av Heimevernet, ut fra en ledelsescontainer (se faktaboks). HV-16 skal lede alle HV-styrkene under øvelsen. Under distriktsstaben i HV-16 blir det en TMSK som skal lede operasjoner med innsatsstyrkene Anklet (SHV), Claymore og Delfin. Distriktet vil også lede Innsatskommando Ida & Lyra og styrker fra HV s befalsskole. Utfordrende Noe av formålet med kurset er å gjøre kommandoen best mulig i stand til å gjennomføre integrerte operasjoner, forklarer distriktssjef og oberst Odd Skotnes, og tenker fremover mot vinterøvelsen. 10 HV-bladet // Desember 2009 Det er utfordrende, både teknisk og prosedyremessig, og man er nødt til å øve og trene for å bli kjent med hverandre. Det er eneste måten å bli god på. Når vi får vist frem overfor de andre forsvarsgrenene og våre allierte hva vi kan om å drive integrerte land sjøoperasjoner, gjennom vår TMSK, får vi synliggjort hvor relevante vi er som kapasitet, og at vi evner å gjennomføre kompliserte operasjoner. Det er ikke minst viktig sett i sammenheng med en fellesoperativ tilnærming. Ved Forsvarets hovedkvarter (FOH) i Bodø må de også vite hva vi er i stand til og ikke i stand til. Må være gode I HV-16 sin teig er det 41 kommuner. Av disse er det bare en som ikke har kystlinje. Nesten alle operasjoner vi er med på vil da ha både et land- og et sjøelement i seg. Derfor MÅ vi være gode på integrerte operasjoner. Skotnes er opptatt av at i tillegg til at de andre forsvarsgrenene vet hva HV kan, så må også sentrale beslutningstagere både i forsvaret og i Forsvarsdepartementet vite hva de sier ja og hva de sier nei til. Ja, eksempelvis må FD vite hva det er de gir midler og rammer til. Da er det viktig at vi under CR-10 får brukt øvelsen som det utstillingsvinduet den gir oss, slik at vi får vist frem kapasitetene våre. Lykkes vi, får vi gode effekter, og troverdigheten vår øker proporsjonalt med hvor godt vi lykkes i operasjonene vi gjennomfører. Vi har trent og øvd i noen år på integrerte operasjoner sammen med SHV. Senest i Harstad i høst. En ny dimensjon får vi når det innføres nye fartøyer hvor vi kan ha en TMSK på fartøyene i Reineklassen.

11 Arkivfoto fra Cold Response 2009 FAKTA Morten CR 2010 Hva skiller TMSK fra en innsatskommando, en distriktsstab eller en områdestab? - En TMSK leder sammensatte styrker i HV, ofte Sjø- og Landheimevernet, men kan også lede andre troppearter. Den settes sammen i forhold til typen oppdrag. Den er HV sin tilnærming til nettverksbasert forsvar: Samvirke i digitale nettverk som et kjennetegn. - I dette nettverket har enhetene ute utstyr til å sende digital informasjon. Inne i containeren ser man på digitale kart hvor egne styrker er og hvor man har observasjoner av motstanderen. - I containeren vil S2-cella henter ut informasjon om motstanderen for å få et situasjonsbilde. - Plangruppa planlegger operasjoner. - Opsen overvåker og leder operasjonene som er iverksatt. - Informasjon deles med eksempelvis hær, sjø, luft og FOH, og man får informasjon tilbake fra disse. - Dette digitale nettverket sørger for at man får et korrekt situasjonsbilde av nåtiden opp foran seg til enhver tid, og beslutninger kan fattes på bakgrunn av best mulig oppdatert informasjon. - Styrkene som er ute på bakken, har det samme bildet, og kan ta beslutninger raskere enn tidligere ut fra den informasjonen de får via nettverket. - En annen viktig gevinst er at egne styrker ser hverandre/vet hvor egne avdelinger befinner seg til enhver tid. Dette medfører at HV får økt operasjonstempoet og stridsevnen. HV sin deltakelse på Øvelse Cold Response 2010 er godt i gang. Innsatsstyrke Delfin på Kirkenes skal flytte seg 1000 kilometer for å delta. På spørsmål til sjefen der, major Morten Riise, om hvilke forberedelser de går gjennom er svaret kort og kontant: - Det er massevis! For vår del er det mye planarbeid med tanke på å flytte personellet og materiellet vårt til Sør-Troms og nordre Nordland, forteller Riise. Noe skal på båt, noe på fly og noe langs landeveien. Ifølge han er det denne delen av logistikken det er lettest å gjøre feil. Ikke minst sikkerhetsmessig rundt det og de som skal kjøre sørover fra Øst-Finnmark er det viktig at alt er på stell. - Der er det mange viktige detaljer som må på plass. De som utfører transporten må bevisstgjøres på hva de må forholde seg. Jeg har gjort det før og vet hva som kreves. Ledelsen i Delfin ser også for seg diverse problemer som kan dukke opp og som de må være forberedt på. - Hva tenker du på da? - Det blir mye hvis-som-kanskje, men så må vi også planlegge hjemkomsten. Soving, hvile og klesbytte. Vi har jo ikke fått ordren enda, så nå går det mye i alt det administrative som må gjøres, og det er mye. Selve styrkeoppbyggingen og klar til strid mener Riise vil gå av seg selv. Deretter er det å vente på ordren fra sjefen. planprosess som vi er i om dagen. Det er mye av jobben vår, og noe vi ha bare godt av. Jeg gleder meg til øvelsen, og det samme vil jeg tro gjelder styrkene våre. I HV-17 på GP er de også godt i gang med forberedelsene til CR I tillegg til planlegging av overføringen til Sør-Troms og nordre Nordland, jobber de parallelt med dyktiggjøring av i-kommandoens stab. - Da tenker jeg på den biten som går på stabsarbeidet, la oss kalle det containerarbeidet, sier sjef for HV-17, oberstløytnant Even Sandland. Sandlands offiserer skal nemlig bli enda bedre enn de i dag er på de systemene de skal bruke under øvelsen. Da tenker han på bruk av Nortac, XO-mail, samband og andre datasystemer. - Genererer dette mye arbeid? - I-kommandoen som er her til daglig bruker mye tid, ja. Igjen for alt arbeidet får vi en raskere stridsutvikling og bedre kommunikasjon. Det er jo kommando og kontroll vi snakker om her. Gode rutiner gjør oss bedre i stand til å ta raskere avgjørelser, samt løse oppdragene bedre og hurtigere. Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 - Vi må være bevisste på alt som skal gjøres, og det i seg selv er en viktig og god tanke- og Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 Arkiv Desember 2009 // HV-bladet 11

12 HELmaks haldning i HV Frå den 1. november blei Forsvarsdepartementet sine krav i forhold til «Holdninger, Etikk og Ledelse» innført i Heimevernet. Heimevernet har jobba med dette sidan 2006, og er dermed først ute av forsvargreinene til å praktisere dette. Som soldat kan ein ofte komme opp i etiske dilemma av forskjellige slag. Sidan 2006 har Heimevernet fokusert på å gi sine soldatar eit verdigrunlag for å påverke store bestlutningar i riktig retning. Trening i ROE og maktutøving har blitt gjennomført ved fleire anledningar, blandt anna gjennom videoskytebana TIM. I forbindelse med forsvarsdepartementet sine nye krav til HEL, har no GIHV lagt fram sin plan, som blir kalla 2xH. Dette inkluderar både HEL og HLU, og blir innført i Heimevernet frå 1. november Det som blir nytt for Heimevernet sin del, er det auka fokuset på kulturreformen og leiarutvikling. GIHV Kristin Lund har lagt fram sine tankar og ambisjonar i forhold til dette. Relasjoner mellom mennesker har avgjørende betydning for Heimevernet. Jeg vil at du skal utvikle deg i relasjon med dine medarbeidere i Heimevernet, i Forsvaret og i samfunnet generelt. Det er derfor arbeidet med bevisstgjøring og integrering av holdninger, etikk og ledelse er en viktig grunnpilar for at Heimevernet skal fortsette å verne, vokte og virke. For meg er du en like viktig og betydningsfull ressurs - uavhengig av din tilhørighet, hvilket nivå du er på i organisasjonen eller hvor i landet du befinner deg til daglig. Det som betyr noe er at du kan gjøre en forskjell gjennom å være et helt menneske, som handler med utgangspunkt i gode holdninger og etisk refleksjon. Jeg vil at denne planen skal, gjennom implementering, styring og organisering, være et hjelpemiddel for at vi sammen skal få til en felles plattform vi kan være stolte av. Kulturreform Det nye som blir integrert no i forhold til Forsvarsdepartementet sine krav, er eit større fokus på kulturreformen. Kulturreformen har blitt samanlikna med ein propell, der leiarskapet er motoren. Dei fire blada er HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet), verdigrunnlag, kommunikasjon og rettsgrunnlag. Eit godt leiarskap får propellen til å gå rundt fortare, og Heimevernet blir dradd i riktig retning. Det andre som er nytt no er GIHV sitt framlegg om HLU (Helhetlig 12 HV-bladet // Desember 2009 Lederutvikling). Formålet med dette er å ha eit stort fokus på leiarane i Forsvaret som rollemodellar, noko som er ein viktig del av Holdninger, Etikk og Ledelse (HEL). Prosjektleiar for HLU i Forsvaret er oberstløytnant Ole Asbjørn Solberg. Prosjektet skal blandt annet utvikle et grunnsyn på militært lederskap, og gi en oversikt over hvordan seleksjon, lederutdanning og lederutviklingsprogrammene skal henge sammen for å bidra til utvikling i avdelingen, heiter det i planen som er lagt fram. Fleire snusar på prosjektet 2xH, som desse to framlegga ofte blir kalla i lag, kan ha effekt på meir enn Heimevernet framover. Ifølgje Lasse Hammer, som har utarbeida handlingsplanen 2xH for HEL og HLU, seier at mellom anna FLO og INI har byrja å snuse på prosjektet, og at GIL og Luftforsvaret er i gang med å etablere fokus på dette temaet. Personleg trur eg fleire vil følgje i GIHV sine fotspor. Ho tek sats, og visar veg for resten av Forsvaret. Lasse Hammer er stipendiat innan leiar- og organisasjonsutvikling. Nøgd prest Sjefsprest i Heimevernet, major Elling Erichsen, har god tru på innføringa av HEL i Heimevernet. Han meiner det ikkje kjem til å komme nokon radikale endringar i Heimevernet framover grunna dette, men er positiv til det auka fokuset. Blandt det nye som vil dukke opp i Heimevernet peiker han blandt anna på ei handbok for leiarar ute i felt, der fokuset ligg på refleksjon over situasjonar ein kjem opp i. På denne måten kan soldatane komme nærmare inn på situasjonane, og lære meir av eventuelle feil. Heimevernet ligger jo allerede godt an i løypa med tanke på dette, men det er viktig å holde trykket oppe på arbeidet. Det vil alltid være utfordringer knyttet til HEL, men det går bra så lenge vi fortsetter med gode mønster. Gradvis utvikling Lasse Hammer er heller ikkje veldig bekymra for Heimevernet når det kjem til dette temaet. Han seier at når det kjem til gjennomføringa av 2xH, er ansvaret todelt. For det første må kvar enkelt ta ansvar for å utvikle sin kompetanse. Med andre ord, alle medarbeidarar i Heimevernet må sjølv vise initiativ for å delta på kurs og liknande, for å tilegne seg meir kunnskap. For det andre er det opp til leiarane å leggje opp til god opplæring av nye ansette, samt vidareutdanning av medarbeidarar. Det meste ligg derfor til rette for at det gode samarbeidet mellom Heimevernet sine medarbeidarar skal halde fram, og bli enda betre. No når fokuset har spredd seg til fleire forsvarsgreiner, kan det vere duka for ei svært positiv utvikling inna haldningar, etikk og leiing dei kommande åra. FAKTA - Består av to planar, HEL og HLU - HEL handlar generelt om haldningar, etikk og leiing i Forsvaret. Samarbeidet skal styrkas, og det skal fokuseras på å vere eit medmenneskje. Dette for å betre arbeidsmiljøet. - HLU handlar om leiarutvikling. Eit firedelt program som set krav til kvar enkelt leiar om vidareutvikling, og krav til leiarane som må leggje opp til god opplæring. - Heimevernet har jobba med dette lenge, og vil sannsynlegvis påverke dei andre forsvargreinene framover, etter at Forsvarsdepartementet la fram sine krav til HEL. Anders Veberg Arkiv

13 FORTKORTINGAR: HEL Holdninger, Etikk og Ledelse HLU Helhetlig Lederutvikling ROE Rules of Engagement (reglar for maktbruk i felt) GIHV Generalinspektør for Heimevernet GIL Generalinspektør for Luftforsvaret HMS Helse, Miljø og Sikkerhet FLO Forsvarets Logistikkorganisasjon INI Innovasjon, Nettverkskapasiteter og Informasjonsinfrastruktur TIM Trening i Maktutøvelse Desember 2009 // HV-bladet 13

14 - Heimevernet har aldri vore så bra Han har ein travel kvardag, og det var derfor ikkje berre enkelt for HV-Bladet å få audiens hjå Noregs nye forsvarssjef, general Harald Sunde. Likevel fekk me tid til å prate om statsbudsjett, Heimevernet sine oppgåver og GIHV over ein kopp kaffi. General Sunde har ikkje vore så lenge i si nye stilling, men han har no byrja å finne seg til rette. Eg spurde om han trives i stillinga si, og svaret var klart. Eg har sett pris på kvar einaste dag i Forsvaret. For 36 år sidan hadde eg heilt andre planar for livet, men godt leiarskap, interessante oppgåver og eit unikt kameratskap overbeviste meg til å halde fram i Forsvaret. Gjennom desse 36 åra har general Sunde fått brei erfaring innan Forsvaret. Befalsskulen vart gjennomført i 1974, der han gjekk ut som beste elev. I 1979 gjekk han ut frå Krigsskulen, saman med det såkalla «gullkullet». I dette kullet var og tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen og tidlegare GIHV, Bernt Iver F. Brovold. Etter dette har erfaringar og vidareutdanning som blant anna US Army War College i 1999 ført til ein egna forsvarssjef, med god kontroll over kva som må gjeras. Kor lang er ein strikk? Den nye regjeringa, Stoltenberg II, kom nyleg med sitt framlegg for Statsbudsjettet Ut frå dette kunne ein lese at den reelle aukinga i Heimevernet sitt budsjett låg på 5,4 millionar. Når journalisten spurde general Sunde om dette var nok for dei ambisjonane Heimevernet sit med i dag, fekk eg servert ein metafor tilbake. Det blir det same som å spørje; «Kor lang er ein strikk?» Heimevernet har konkrete mål, og eit av dei er at 100% av innsatsstyrkane skal trenas i 2010, og det er eit mål som me kan oppnå i løpet av Eit anna mål er at 50% av oppfølgings- og forsterkingsstyrkane skal trenas kvart år, slik at 100% blir trenet over to år. Med dette budsjettet vil me oppnå rundt 22-23% kvart år, men dette er ei utvikling som skal komme gradvis fram til Ei slik utvikling gir budsjetet moglegheit til. Positiv til GIHV Når det gjaldt Kristin Lund, hadde general Sunde berre gode ord å komme med. Ho er ei dame forsvarssjefen kjenner til frå før, og har møtt ved fleire anledningar opp gjennom karriera. Blandt anna var begge to sjef på Rena Leir, og begge har gjennomført US Army War 14 HV-bladet // Desember 2009 College, noko berre dei beste soldatane får moglegheit til. Forsvarssjefen bemerka og at generalmajor Lund var ein viktig del av forandringa i Hæren, og at slik erfaring ville komme til nytte i Heimevernet, som og går gjennom store forandringar om dagen. Fotballag som treng trening Medan forsvarssjefen var inne på temaet Heimevernet, nytta han sjansen til å understreke at HV aldri har vore så bra som det er no i dag. Heimevernet er i dag på god veg til å nå sine mål. Innsatsstyrken får i dag moglegheit til å trene. Ein kan samanlikne HV med eit fotballag. Me veit ikkje når kampen er, men me må framleis trene heile tida, for å vere klare. HV løyser heller ikkje oppgåvene sine åleine, men det er og viktig å skilje mellom sivile og militære oppgåver i Noreg, som til dømes forholdet mellom HV og politi. Endring i heile Forsvaret Det er ikkje berre Heimevernet som går gjennom endringar om dagen. Forsvaret har lenge gått gjennom ei gradvis endring. Tidlegare hadde Noreg eit invasjonsforsvar som sto klart til å beskytte landet. I dag er Forsvaret basert på eit innsatsforsvar som bidreg til å løyse konfliktar i i forskjellige delar av verda. Dette betyr og eit endra fokus innan prioritering mellom antal hovud og materiell. Hans forgjengar, Sverre Diesen var og ein del av denne endringa, og nokre store radikale endringar vil nok ikkje bli gjort i forhold til dette med mindre politikarane bestemmer seg for det. Det er Stortinget som bestemmer over Forsvaret, Forsvarssjefen kjem berre med råd. Det er viktig at me følgjer med i verdssituasjonen, og ser til at ingen krenkar vår suverenitet. Det norske Forsvaret må og trå til i krisesituasjonar som kan oppstå. Når det gjeld eventuelt forsvar av landet er og NATO relevant, då eit angrep på Noreg vil bli rekna som eit angrep på NATO. Vil halde på verneplikta Eit tema hans forgjengar var veldig opptatt av, var diskusjonen om verneplikta. Som tidlegare omtala i blandt anna HV-Bladet la Diesen fram fleire av sine tankar rundt dette temaet, og kom og med oversikter over økonomiske tap dagens vernepliktsordning fører med seg. General Sunde har eit anna syn på verneplikta, og forklarar at det er mange sider ved forholdet mellom kostnad og nytte-effekt i Forsvaret. Forsvaret er basert på verneplikta, og det trur eg Noreg er tent med. Vernepliktsordninga er viktig med tanke på utdanning og å skape forståing for kva Forsvaret driv med blandt folket. Det er og viktig med verva mannskap, då nokre oppgåver i eit innsatsforsvar er kompliserte. På denne måten kan innsatsforsvaret samanliknas med eit brannmannskap. Vonar om tett samarbeid med Grete Faremo Eg møtte forsvarssjefen kort tid etter at regjeringa Stoltenberg III var blitt offentleggjort. På denne tida hadde general Sunde endå berre møtt den nye forsvarsministaren ein gong, men inntrykket var positivt. Ho har brei erfaring, og eg ser fram til eit tett samarbeid med ho. Hennar sivile erfaring er positiv, då Forsvaret på mange måtar kan samanliknas med ei stor bedrift som treng omsetjing. Travel mann Dei siste dråpane frå kaffikoppen renn ned strupen, når eg får beskjed om at tida mi er ute. Kaffien har rukke å blitt kald, og med eit smil om munnen seier general Sunde at eg allereie har fått meir tid enn det som var planen. Resten av dagen hans går nok ikkje med til kaffi og twist, for han er travel, meir travel enn dei fleste. Anders Veberg Torgeir Haugaard

15 Desember 2009 // HV-bladet 15

16 SIKKERHETSLEDER: Løytnant Firas Brahimi og fenrik Kristian Bregård var sikkerhetsledere under øvelse Bjørgvin. HV tenker sikkerhet Denne høsten har Heimevernet hatt flere mindre uhell i forbindelse med øvelser. Heldigvis ingen alvorlige. Vi tar grep for at ulykker i fremtiden får så begrensede konsekvenser som overhodet mulig, sier sjef for planseksjonen i Heimevernsstaben, oberst Karl-Henrik Fossmann. Under en øvelse den 29. desember 1951 opplevde Stokke og Andebu HV-område en av de verste ulykkene i Heimevernets historie. Vel 20 kilo sprengstoff eksploderte og drepte tre mennesker og skadet syv. Hadde sprengstoffet eksplodert tre-fire minutter senere ville ulykken rammet 36 mennesker. Dette må aldri skje igjen og Heimevernet gjør det de kan for å forhindre det. - Det er etablert Toppunkt Safety i Forsvarsstaben. Det er et forum som skal koordinere sikkerhetsarbeidet i forsvarsgrenene, forteller Fossmann. GIHV har en klar ambisjon om å få etablert en sikkerhetsinspektørstilling i Heimevernet. Hvor i organisasjonen stillingen skal plasseres er ennå ikke avklart. - Vi ser på hva de øvrige forsvarsgrenene gjør. Hæren har hatt stillingen knyttet opp mot TRADOK, men den er nå flyttet over til Hærstaben. Det er ikke dermed sagt at vår sikkerhetsinspektør skal sitte i HV-staben. Kanskje det er mer naturlig med HVSKS, men det er nettopp dette vi nå skal utrede. Det viktigste er at vi får etablert en funksjon som på best mulig måte virker preventivt i forhold til ulykker, sier Fossmann. I løpet av 2010 Arbeidet er nå i startfasen og det er ikke satt en tidsramme på når sikkerhetsinspektør skal være på plass. Dette vil ikke drøye lenge. GIHV har et sterkt ønske om å få på plass denne funksjonen raskt, så jeg antar vi har en løsning i løpet av 2010, sier Fossmann. Det er ikke mulig å sikre seg 100 prosent mot uhell. Det Fossmann er opptatt av er at Heimevernet skal gjøre en best mulig jobb for å begrense skadeomfanget. Det innebærer ansettelse av en sikkerhetsinspektør som har én oppgave, og det er å forebygge ulykker. - Sikkerhet er et sjefsansvar, og en sikkerhetsinspektørs oppgave vil være å sørge for at sikkerhet er i fokus under utdanning, øvelsesplanlegging og gjennomføring. Vi skal jobbe med holdninger og gjerne ta en ekstra runde på utfordrende deler av en utdanningen for å forsikre at alt er gjort for å forhindre mulige uhell. Kanskje også få etablert et eget fagforum og bedrive oppsøkende virksomhet for å påvirke i riktig retning, sier Fossmann. - Det kan blant annet oppstå utfordringer i forhold til sikkerhet når ressursene ikke står i forhold til oppdraget som er gitt. Vi må alltid sørge for at dette forholdet er balansert, fortsetter han. Skånet for alvorlige uhell De siste årene har Heimevernet vært skånet for alvorlige øvingsrelaterte uhell. Som Forsvaret for øvrig rapporterer også Heimevernet inn de uhell som oppstår. At det er få uhell utelukker ikke er et forbedringspotensiale. - Forsvarsgrenene tar dette veldig seriøst og er flinke uten at deres opplegg gir noen fasit, har vi sikkert mye å lære. At vi ikke har mange ulykker skal ikke bli noen sovepute, sier Fossmann. Stian B. Støvland Tore Ellingsen 16 HV-bladet // Desember 2009

17 Oberst Lauglo og politimester Anstein Gjengedal var glad for å få avtalen i havn Lokal avtale med Politiet - Avtalen mellom politimesteren i Oslo og sjef HV-02 var den første av fire samarbeidsavtaler i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt som nå er blitt underskrevet. Nå står Follo, Romerrike og Asker og Bærum Politidistrikt for tur, sier Oberst Stein Erik Lauglo etter at avtalen var signert. Ob. Lauglo redegjorde for HV-02s organisering og kapasiteter til politimester Anstein Gjengedal og Stabsjef Johan Fredriksen, der også hovedinnholdet i utdanningen innen Trening i Maktanvendelse (TIM) ble diskutert. Hensikten med samarbeidsavtalen er å sikre en klar og enhetlig forståelse mellom Heimevernet og Politiet innenfor distriktenes ansvarsområder. I krisetider når politiets ressurser ikke strekker til, eller når situasjonen ellers tilsier det, kan Politiet anmode Forsvarets om bistand. Denne avtalen regulerer forhold på lokalt nivå mellom de to distriktene. Samarbeidsøvelser Signeringen er et resultat av en lengre prosess og møter mellom Oslo Politi og HV-02 og en forbedring av tidligere inngåtte samarbeidsavtaler. Major Nils Andberg som har arbeidet med politiet om de nye avtalepunktene har sett lenge frem til denne dagen. - Dagens avtale kommer som en naturlig forlengelse av den sentrale avtalen mellom POD og tidligere FOHK, nå FOH i Avtalen regulerer ansvarsforhold, bistandsprosedyrer, opplæring og informasjonsutveksling. Den nye avtalen innholder også et mål om å avholde øvelser der bistandskonseptet skal øves. Et klart mål for meg i dag er å få gjennomført en mini-hovedstadsøvelse i Oslo sentrum allerede til neste år, sier Lauglo som et avsluttende budskap til Politimesteren. Thomas Chr. Gulliksen Arkiv Desember 2009 // HV-bladet 17

18 Heimevernets deltakelse under Landsskytterstevnet er regulert i avtalen med DFS. Fra 2012 blir kanskje behovet redusert da nye elektroniske målskiver tas i bruk. Færre soldater til LS Gjennom en ny avtale med Det Frivillige Skyttevesen (DFS) skal utvikling av elektroniske skiver resultere i et mindre behov for personell under Landsskytterstevnet fra og med Nåværende avtale ble underskrevet i 2001 og varer ut Den nye avtalen trer i kraft året etter. Sentralt i avtalen er Forsvarets bruk av DFS skytebaner og Forsvarets bidrag under Landsskytterstevnet (LS). Generalinspektøren for Heimevernet har fått i oppdrag fra Forsvarssjefen å lede Forsvarets bidrag i forbindelse med LS. Arbeidet med ny avtale startet tilbake i 2006 og stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen, ser for seg en signering våren Avtalen regulerer Forsvarets bruk av DFS skytebaner og støtten vi gir til LS. Det eneste vi betaler for ved bruk av skytebanene er forbruksmateriell, og som en gjenytelse støtter vi LS, sier Olsen. DFS ble opprettet nettopp for å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for det tette samarbeidet mellom DFS og Forsvaret. - Jeg mener det er helt avgjørende for et desentralisert Heimevern å få tilgang til DFS skytebaner. Vi ønsker imidlertid å redusere antall hoder Forsvaret bidrar med under Landsskytterstevnet, forteller Olsen. Nye elektroniske skiver Forsvaret har i dag et prosjekt som jobber med elektronisk målmateriell. Nytt materiell 18 HV-bladet // Desember 2009 til LS inngår i dette prosjektet, og i 2012 skal det introduseres. DFS har 10 skytebaner hvor LS går på rundgang, og Forsvarets nye elektroniske målskiver vil være mobile. - Selv om vi får god trening når vi øver Heimevernsområder i forbindelse med LS er det ikke ideelt, og vi ønsker å få ned antall hoder Forsvaret bidrar med for å gi soldatene en mer målrettet trening. Gjennom innføring av nytt elektronisk målmateriell oppnår vi nettopp dette, og vi vil redusere antall funksjoner HV-soldatene fyller fra 230 til ca 70 fra og med LS 2012 på Voss, forteller stabssjefen. I tillegg til Heimevernet bidrar blant annet FLO og Romerikets tekniske verksted under Landsskytterstevnet. Heimevernet bidrar med blant annet skyteledelse, vakthold og våpenkontroll. - Vi er med på å organisere og levere resultater frem til det kan kåres en vinner. Vi skal fortsette å levere, men i en mer teknisk retning så vi kan ha færre soldater til å gjøre jobben. DFS får gjennomført Landsskytterstevnet og vi får skytterkompetanse. Det er en vinn, vinn situasjon, avslutter Olsen. FAKTA: DFS Det frivillige Skyttervesen (DFS) ble opprettet i 1893, og er den eneste frivillige organisasjon opprettet av det offentlige. DFS grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget. Formålsparagraf: Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. DFS består av ca 920 skytterlag spredt over hele landet. DFS har et bredt spekter av skyteaktiviteter med rifle, som passer alle fra 10 til over 90 år. DFS har mye å tilby deg som ønsker en spennede sport med et enestående sosialt miljø. DFS arrangerer Landsskytterstevnet hvert år med mellom 4000 og 7000 deltakere. DFS ved Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe tok i Athen i 1906 Norges første individuelle OL-gull. Stian B. Støvland Stian B. Støvland

19 Desember 2009 // HV-bladet 19

20 Soldatar frå luftheimevernet tar over vakthaldet når innsatsstyrken er sleten Godt samvirke på Mågerø MÅGERØ: Både innsatsstyrker og forsterkingsstyrker frå Luftheimevernet var samla på Mågerø utanfor Tønsberg frå 13. til 18. november. Sjukdom førte til redusert antal i mannskap, men det hindra likevel ikkje dei oppmøtte soldatane i å løyse sine oppgåver. Oppgåva var ganske rett fram. Mågerø militærbase var trua av den fiktive fienden «Havland», og Heimevernet måtte steppe inn. Først på staden i slike situasjonar er alltid innsatsstyrken, men dei varar ikkje evig. Eit viktig moment i slike situasjonar er avløysinga til forsterkingsstyrkane, som skulle ta over sikringa av basen. Måndag vitja generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin Lund, samt ein journalist (det var meg) Mågerø. Einaste område Luftheimevernet gjennomfører øvingar av denne typen annakvart år, og førebels er HV- 01 det einaste området med luftheimevern 20 HV-bladet // Desember 2009 som blir trent. Kaptein Trond Sakshaug hadde oversikta over kva som var målsetjinga med øvinga. Det blei gjennomført som ei øving, men for oss var det meir som ei prøve. Me kom ikkje i mål med alt me skulle gjennomføre, men hovudsakeleg skulle me teste korleis arveforholdet kunne fungere mellom styrkene nedover. Slik kunne me sjå korleis me betre kunne kvalitetssikre styrkene våre. Førebuing på Rygge Soldatane som deltok på øvinga hadde nytta helga på Rygge, der intens opplæring gjekk føre seg. Blandt annna fekk dei prøvd seg på TIM (Trening I Maktanvending). At denne treninga blei utført på Rygge var noko nytt, og la opp til nye utfordringar for leiarane av øvinga. Vanlegvis ville denne treninga blitt gjennomført på same staden som resten av øvinga, med andre ord Mågerø. Grunnen til at treninga vart gjennomført på denne måten var for å skape ein meir realistisk setting, då trening i sjølve stridssona ikkje allltid er mogleg. Den ekstra transporten og overflyttinga vart likevel ikkje rekna som ein byrde for soldatane frå Heimevernet. Det heile vart ifølgje områdesjefen for HV-01, kaptein Gombos, litt

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr. 2 2011

bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr. 2 2011 HV bladet nr. 2 2011 En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret HV bladet REdAKSJOnEn GIHV - Generalmajor KrIstIn lund Heimevernsbladet oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo e-post: redaksjonen@hvbladet.no tlf:

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. februar 2005 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Fremtidens Heimevern Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Årsmelding 2005. Samlagsstyret har vore: Jostein Bjørke, leiar Nils Gunvald Hamre, Røldal nestl. og leiar i Ungdomsutvalet Vara.

Årsmelding 2005. Samlagsstyret har vore: Jostein Bjørke, leiar Nils Gunvald Hamre, Røldal nestl. og leiar i Ungdomsutvalet Vara. Årsmelding 2005 Samlagsstyret har vore: Jostein Bjørke, leiar Nils Gunvald Hamre, Røldal nestl. og leiar i Ungdomsutvalet Vara. Hans Skutle, Voss Olav B.Aga, Aga og Vikebygd Vara. Ivar Dale, Ullensvang

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport.

DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport. DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Handlingsplan III beskrev

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer