TEMA: Handelsbyen Hvilke utfordringer står handelsbyen Trondheim overfor?

Transkript

1 3 07 TEMA: Handelsbyen Hvilke utfordringer står handelsbyen Trondheim overfor?

2 Møteplassen Fredagsforum: Britannia Hotel, salong Wedel Jarlsberg Hver fredag 11:30 12:30 I tillegg til Fredagsforum kan Næringsforeningen tilby følgende spennende møter i vår: LEDER FOTO: GRY KARIN STIMO I STUDIO STIMO 4. juni Juslunsj i samarbeid med Pretor 5. juni Møte med børsdirektør Landsnes 6. juni Fossegrenda bydelsmøte 6. og 7. juni Deep Sea Society Roadshow m/aker-kværner Subsea, Wetco Gray, FMC Kongsberg Subsea 7. juni NiT`s bedrifter har speed dating i samarbeid med Norsk Møteforum 8. juni Reiselivsnæringen mot 2012 Møtedatoer er foreløpige og kan endres. Følg med på: Gunn Kari K. Hygen, redaktør Utviklingsbyen Nylig la Statkraft en ny utviklingsavdeling til Trondheim. Tidligere har Vegvesenet lagt sin utviklingsavdeling til Trondheim, Det nye StatoilHydro-konsernet har sin største utviklingsavdeling i Trondheim på Rotvoll, Millskonsernet har en noe ukjent utviklingsgruppe på Lade, og de velkjente utviklingsgruppene innen databasesøk: Google, Yahoo og Fast, er velkjent. Næringsforeningen har ved slutten av mai avholdt 58 møter hvor over 2200 personer har deltatt. Det gir et snitt på over 37 personer pr møte. Har din bedrift jubileum eller en annen grunn til å gi bort en gave? Stiftelsen Trondhjems handelsstands understøttelseskasse har siden 1877 delt ut midler til trengende. Kapitalen er i dag på 3,8 mill. Med donasjoner fra din bedrift kan stiftelsen hjelpe flere! Ta kontakt for mer informasjon: firmapost@trondheim-chamber.no Forsidebilde: Dagens og gårsdagens handel møtes på Sverresborg Folkemuseum. MidtPunkt setter i dette nummer fokus på utviklingen mot morgendagens handel. Mange sentre er ikke nevnt i denne korte lederen. Dette er en utvikling vi bare har sett begynnelsen på: store bedrifter og enheter legger utviklingsavdelingene sine til Trondheim av to grunner: Best tilgang på nye ideer og best tilgang på rett kompetanse. Dette kompetansemangfoldet gjør det ennå lettere å rekruttere kompetente personer til byen, noe som er vår høyeste utfordring for tiden. NHO og NiT har lansert satsingen Gode hoder, der målet er at våre bedrifter skal ha best tilgang ved NTNU og SINTEF til de utdannede kandidatene, best tilgang til studentene og best tilgang til forskerne til å utvikle nye produkter sammen med. Bare innen maritim og petroleum utdanner NTNU i dag i underkant av 1000 kandidater pr. år. Da er andel av andre utdanninger som IKT, kybernetikk etc. som går inn i maritim og petroleum medregnet. Likeledes har vi ca 1000 forskere som arbeider i grenseland mot maritim og petroleum. Rekruttering nasjonalt og internasjonalt: Her må det gjøres en sterkere satsing enn i dag. Vi tar imot initiativ og forslag i så måte med glede og setter i gang når vi har musklene til det. Næringsforeningen takker museet for velvillig hjelp og anbefaler alle sine medlemmer å besøke Byavdelingen og Schrøder-utstillingen på Sverresborg i sommer! FOTO: GRY KARIN STIMO I STUDIO STIMO

3 Detaljhandelen - en flyktig bransje! Detaljhandelen er den mest endringsvillige bransjen som finnes. Endring av moter, trender, varer og tjenester fører til stadige utfordringer i konkurransesituasjonen. Det opprettes kontinuerlig nye handels områder med større, finere og lettere tilgjengelige handelsarealer. I tillegg har vi handel over internett. Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre, sa Bill Clinton. Kjøpmannen, kjedene og tilbyderne endrer seg i takt med markedet. Vi reiser mer, vi handler mer i utlandet, våre egne butikker må konkurrere med de siste trendene i hele verden. Detaljisten må endre seg i stort tempo. Noen ganger mot sin vilje andre ganger med vilje. Gjennom aktive innkjøp, endring i butikker og utstillingsvinduer og kontinuerlig annonsering av mer eller mindre gode tilbud, forsøker den enkelte detaljist å opprettholde eller skaffe seg sin markedsandel. Det er tilbud og salg året rundt. Det kreves en vanvittig oversikt og bransjekunnskap for å følge med i utviklingen. Handelen er flyktig, dersom det ikke fungerer på et sted, legger man ned, eller flytter virksomheten til en annet sted. Det kan være både smertefullt og dyrt, men helt avgjørende på lang sikt. Man ser ofte at det er de samme butikkene som opererer som frittstående i en by, som også finnes på de bilbaserte sentrene i den samme kommunen. Dette skyldes frykten for å bli utkonkurrert, samt et ønske om å beskytte den allerede eksisterende virksomheten i sentrum. På denne måten er man still in business uavhengig av hvilket handelsområde som vinner kampen om kundene. Ettersom handelen er flyktig, og finner seg til rette der kundene kommer, hvem skal da bestemme hvor kundene skal komme? Langt tilbake i tiden ble dette naturlig bestemt av atkomst via vannet og naturlige veikryss mellom bosettingene. I dag er oppgaven i stor grad overlatt til eiendomsinvestorer og kjøpesenterkjeder som bygger store og moderne handelshus beregnet for fremtidens handel. Beliggenheten er naturlig bestemt av atkomst med bil via firefelts motorveier. Tilgjengelighet har alltid vært et viktig parameter for handelens suksess. INNHOLD Handelen er bærebjelke og barometer Nei til megastores er nei til styring Samme by ulike utfordringer Åpenhet, arealeffektivitet og tilgjengelighet Tror på kvalitet og gode opplevelser Tenk nytt tenk tilgjengelighet! Genialt med nærsentre! Gjentar suksessen fra Vil ha næringslivet på partilistene Fusjonering av kultur og næring i Ilsvika Næringsforeninga en viktig arena Trondheim fremtidens investorby? Solidaransvar for skatt ved arbeidsleie Bedriftsturer til utlandet Forskningsprosjekt i nettverk skaper NYE medlemmer Utgiver: Næringsforeningen i Trondheim Postboks 778 Sentrum Telefon: Telefaks: firmapost@trondheim-chamber.no Redaktør: Gunn Kari K. Hygen Telefon: gunn.kari.hygen@trondheim-chamber.no Redaksjonell produksjon: Arild Smolan og Trygve Bragstad Ragnhild Tokstad Bergsmyr i Bergsmyr AS i Teknisk produksjon og design: GRØSET Guri Jermstad as Opplag: Web side: Jarle Pettersen Medlem av Fagråd Handel Leder av Samarbeidsgruppen Midtby`n Hovedsamarbeidspartnere:

4 4 MIDTPUNKT 3/2007 HANDELSBYEN STØRSTE NÆRING - Handelen er bærebjelke og barometer - Med 17 mrd i omsetning er handel Trondheims største næring. Selvfølgelig er det slik at handelen svinger opp og ned med hvordan det går i andre bransjer, men det er også slik at de andre næringene er avhengig av at Trondheim er en attraktiv handelsby for å lykkes. Suksessfaktor #1 er at vi klarer å vitalisere både Midtbyen og de nye handelsområdene. Det holder ikke med bare en av dem, sier Thor Arne Falkanger. AVGJØRENDE VÅR Fagråd Handel har hatt en travel vår med å kjempe for levelige rammevilkår for næringen. Kommunens Transportplan fikk på plass nytt Tillerkryss og det opphever etter hvert byggestoppen. Før sommeren behandler kommunen Gatebruksplanen som skal snu opp ned på trafikken i Midtbyen. Og før valget skal politikerne behandle Arealplanen som i høringsutkastet ikke setter av mer plass til handel og har uhensiktsmessig begrensninger på butikketableringer (se egne artikler side 7 og 13). - Transportplanen ble bra for handelen ved at den åpner Tillerområdet for bygging. Gatebruksplanen trenger noen justeringer for å bli bra. Arealplanen er imidlertid farlig for handelen slik den foreligger, sier Thor Arne Falkanger som leder Fagråd Handel og nesteleder i styret i Næringsforeningen. Næringslivet vil hemmes hvis det ikke settes av arealer til nye handelskonsepter, eller hvis det vedtas løsninger som gjør at ansatte i kommunen skal skjønnsvurdere om butikk-konsepter skal godkjennes ut fra om de er tilpasset nærområdet eller ikke, sier han. BALANSE VIKTIG Falkanger mener handelsbyen Trondheim har en unik posisjon i regionen, men at den er under press. I dag ser vi det vokser frem kjøpesentre i alle kommunene rundt oss. Det er naturlig og bra for omlandet, men det gjør at Trondheim må sørge for at vi ligger ett skritt foran i utviklingen (se artikkel s 9 og 12). Skal vi lykkes med å ligge foran må vi lykkes med å utvikle neste generasjon butikker i handelssentrene, og vi må sikre at Midtbyens historiske atmosfære kan kombineres med nye krav til handel, sier han. Jeg er overbevist om at vi bare lykkes hvis vi klarer begge deler. Den viktigste faktoren for å lykkes er at myndighetene forstår hvor flyktig handelen er mot de stedene hvor den har best rammevilkår. Det vil for eksempel alltid være mulig å fylle opp et butikklokale i sentrum med en handelsvirksomhet hvis leien er lav nok, men skal du tiltrekke deg de mest attraktive butikkene, krever det en aktiv strategi som har dette som formål, sier han. Falkanger mener mange ikke forstår hva det er som gjør for eksempel Heimdal sentrum til et attraktivt handleområde. Kjøpesentre og Midtbyen har forskjellige kvaliteter og krav, og det er ikke nødvendigvis grønnstruktur, god bussdekning, gågater eller arkitektur som skaper de beste rammevilkårene. UTENFOR MIDTBYEN Hvis Trondheim kommune ikke setter av areal til nye handelskonsepter som storhandel som skal ha over +/ kvadratmeter, kan det skje to ting. Enten etablerer de seg i nabokommunene, ellers så kommer de ikke til vår region i det hele tatt. - Begge deler er like ille sier Falkanger. De som sier nei til denne type handel tar like mye feil som de som sa nei til IKEA. Så store konsepter kan du ikke trykke inn i dagens handelstomter da det ikke er plass. Kommunen må altså aktivt sette av plass på steder med god veiforbindelse. Det må de gjøre fordi de ønsker denne type butikker velkommen. Over kvadratmeter handelsareal planlegges i avlastningssentrene. Det er lov å filosofere over om det er kunder nok til alle disse selv om byen vokser med 2000 innbyggere i året, men filosoferingen kan ikke føre til byggeforbud som vi dag i realiteten opplever, sier Falkanger. MIDTBYEN - Midtbyen har mye å lære av kjøpesentrene når det gjelder organisering, mener Falkanger. Han mener sterkere styring av butikkutvalg er en av tingene sentrum kan lære av (se artikkel side 8). Det forutsetter et sterkere samarbeid mellom handelsnæringen og gårdeiere, og samarbeidet bør formaliseres på en eller annen måte. Det viktigste er å sikre tilstrekkelig antall trafikkskapende butikker, slik at det ikke blir for mange trafikkavhengige butikker. Det vil si de som bare profiterer på folk som allerede er i nabolaget. I tillegg til butikkutvalget mener Falkanger sentrum bør bli flinkere til å koordinere rydding, markedsføring og åpningstider.

5 HANDELSBYEN - I avlastningsentrene er utfordringene få men store, og løsningen er lett synlig. I Midtbyen er de mange og mindre, og meget komplekse, sier Thor Arne Falkanger. FOTO: GRY KARIN STIMO I STUDIO STIMO Falkanger mener trehusbebyggelsen er Midtbyens største attraktivitet, men også en kraftig bremsekloss. - Vi må sammen med vernemyndighetene finne ut hvordan vi skal kombinere dagens butikkrav til nye handelskonsepter. Det er for eksempel vanskelig å finne lokaler på 1000 kvadratmeter i sentrum utenfor kjøpesentrene. - Det er mennesker og ikke pen brostein som skaper et attraktivt og levende torg, sier Falkanger. Vi har en utfordring i at hele vestveggen (Hornemannsgården/Svaneapoteket) ikke vender seg mot Torvet. I tillegg er det store finansinstitusjoner i to hjørner, og de er i begrenset grad publikumsmagneter når alle har banktjenestene på PCn hjemme. SETTER SPOR - Det er spennende å se at flere aktører i Trondheim har vokst seg nasjonale fra Trondheim. I tillegg ser vi at det i Trondheim finnes flere formuer som er bygget opp på handel, og som i dag er reinvestert i industri, eiendom og andre næringer. Hegglund, Kjeldsberg og K.Lund er eksempler på dette, sier Falkanger. - Det viser at handelen har betydning langt utover egen næring. FAKTABOKS Thor Arne Falkanger Driver 12 skobutikker i Trondheiomsområdet og fire i Lillehammer. Er tilknyttet Eurosko Driver egen import av skotøy Leder av Fagråd Handel Nestleder i styret i NiT. DE TI VIKTIGSTE TRENDENE I HANDELEN I TRONDHEIM: Overordnede trender: 1. Varehandelen i Trondheim inkludert bil har vokst fra ca 12 MRD i 2000 til 16,6 MRD i 2005, en gjennomsnittelig vekst på 6,6 % og en total vekst på 38 % på fem år. 2. Varehandelen i Trondheim utgjør ca 70 % av handelen i Sør-Trøndelag. 3. Midtbyens andel er stadig synkende, fra en markedsandel på 21,3 % i 2000 til 15,8 % p.t. (se vedlagt tabell) 4. Omsetning per innbygger i Trondheim er høyere enn både Bergen og Stavanger, samt landsgjennomsnittet. Geografiske trender: 5. Sonene som er i størst vekst er Heimdal/Byneset, Bromstad/ Tunga (inkl IKEA) og Nedre Elvehavn. 6. Sonene med lavest vekst er Gågater, Sentrum vest og Olav Trygvasons gate. 7. Store utbygginger er planlagt på Tiller og Lade, hhv kvadratmeter og kvadratmeter. Bransjetrender: 8. Bransjene med størst vekst fra 2003 til 2005 er bygg-, jernvare- og fargehandlere, møbel- og innbobutikker og elektro- og musikkforretninger med hhv 39%, 27%, og 25 % vekst. 9. De bransjene med lavest vekst er bok- og papirhandlere, gullsmed, urmakere og optikere og fotobutikker og matbutikker. 10. Matvarehandelen er den største bransjen med ca. 40 % andel av totalen. De neste bransjene med ca. 10 % hver er kles-, sko- og reiseeffektbutikker og møbel- og innbobutikker.

6 NÅR LIVET IKKE BARE ER SORTHVITT... Velkommen til oss i Fjordgata 5, eller Leirfossveien 27 i Fossegrenda! GI BU(D)SKAPET DITT DEN KVALITETEN OG FARGEN DET FORTJENER! Blink Print as Leirfossveien Trondheim Tlf: firmapost@blinkprint.no AIRPORT-TAXI TIL FASTPRISER! NORGESTAXI HAR AIRPORT-TAXI - MED FASTPRISER TIL OG FRA FØLGENDE FLYPLASSER: Dit du skal når du vil! Ring OSLO - GARDERMOEN FRA KR 490,- STAVANGER - SOLA FRA KR 234,- BERGEN - FLESLAND FRA KR 260,- TRONDHEIM - VÆRNES FRA KR 260,- (Gjelder samkjøring med maks 2 andre. Uten samkjøring fra kr 420,-) Snart kommer sommeren Vi hos Gartex er spesialister på sol- og varmeavskjerming Gartex er en komplett tekstilentreprenør med 30 års erfaring i bransjen. Vi leverer gardiner, avskjermingssystemer, opphengssystemer, tepper og tapeter til det offentlige og private prosjektmarkedet. Vi leverer også støyabsorberende tekstiler. GARTEX AS, Schultz gt. 1, 7013 Trondheim - Tlf:

7 KNUT SELBERG: Nei til megastores HANDELSBYEN er nei til styring - På litt sikt vil megastore-konseptet, eller kjempebutikker, tvinge seg frem uansett om kommunens arealplaner tar høyde for det eller ikke. Lukker vi øynene for utviklingen, fraskriver vi oss også muligheten til å påvirke den. Knut Selberg arkitekt, byplanlegger, professor og daglig leder for Selberg Arkitektkontor frykter slett ikke at kjempebutikkene vil ødelegge byen og handelen. De eneste aktørene som taper på megastores, er ifølge Selberg aktører som har sovet i timen og tror de kan overleve ved å drive slapt. MÅ TA STYRING Han mener IKEA er et glimrende eksempel på en vellykket etablering av en megastore, der kommunens politikere og administrasjonen satt med begge hendene på rattet og hadde full styring i en ryddig og samordnet prosess. - Sier vi nei til kjempebutikker, sier vi nei til mangfold, til skjerpet konkurranse som gir oss bedre butikker og tilbud, og til økt omsetning for hele byen. Se bare hva IKEA har ført til: Omsetningen for byens møbel- og interiørbransje har økt tilsvarende IKEAs omsetning. Vi har rett og slett fått bedre butikker og mer handel over hele fjøla. - Sier vi nei til kjempebutikker, sier vi nei til mangfold, til skjerpet konkurranse som gir oss bedre butikker og tilbud, og til økt omsetning for hele byen, mener Knut Selberg, daglig leder i Selberg Arkitektkontor. FORSTERKER BYENS POSISJON Men etableringen har ikke fått konsekvenser bare for møbelbransjen. - Slike butikker gir ringvirkninger og gjør byen attraktiv langt utover både kommune- og fylkesgrensene. Det bidrar til økt omsetning i en rekke næringer og virksomheter, fordi det gir mer aktivitet til byen. Skal Trondheim være regionsenter for Midt-Norge, må vi ta grep som forsterker posisjonen. Ikke bare innen forskning, kultur og idrett, men også innen tyngre handel, mener Selberg. GOD HANDELSSTRUKTUR Han peker på at kjempebutikkene om få år vil presse seg frem også i Trondheim uavhengig av hva politikerne måtte vedta i sine arealplaner. Det betyr ikke at kommunen skal innføre fri etablering, men at den må tilrettelegge arealer som er store nok til å kunne ta styringa. Han peker også på at Trondheim allerede har en godt etablert handelsstruktur med klar arbeidsfordeling mellom Midtbyen og handelssentrene utenfor bykjernen, og at de nye konseptene vil ikke rokke ved denne strukturen. MÅ FANGE OPP UTVIKLINGEN - Den foreslåtte arealplanen greier dessverre ikke å fange opp dynamikken i samfunnet. Hvis planen ikke tar hensyn til samfunnsutviklingen, vil utviklingen uansett komme, men uten at vi sitter i førersetet med mulighet til å styre. Vil vi unngå en uheldig lokalisering av kjempebutikker om år, må vi ta grepene nå, mener Knut Selberg. BAKGRUNN Megastores, eller kjempebutikker, kjennetegnes av både butikkstørrelsen og vareutvalget. De tilbyr ikke bare hele produktspekteret innen et segment, men også et svært bredt register innen hvert enkelt produkt. I Trondheim er IKEA megastore på møbel og interiør, men Ultra kan sies å være det i dagligvaresegmentet. Nå banker byggevarekonseptet Bauhaus på døren, men Trondheim kommunes forslag til arealplaner inkluderer ikke plasskrevende handel av denne typen. Skal Trondheim ta styringa ved å åpne hoveddøra og si velkommen inn? Eller skal vi låse døra og håpe at konseptet ikke tar seg inn bakveien uten å tørke av seg på beina? Er Trondheim, miljøet og regionen tjent med at megastores presses ut til Melhus, Malvik eller Stjørdal? Er det dét vi egentlig vil?

8 8 MIDTPUNKT 3/2007 HANDELSBYEN STORE FORSKJELLER PÅ Å DRIVE BUTIKK PÅ KJØPESENTRENE OG I MIDTBYEN: Samme by ulike utfordringer - Det finnes helt åpenbare forskjeller på å drive butikk i Midtbyen og i de bilbaserte kjøpesentrene utenfor. De mest synlige er tilgjengeligheten, driftsstrukturen, og været, sier daglig leder Jarle Pettersen i Samarbeidsgruppen Midtby n. Store forskjeller: Det er to forskjellige verdener i drive butikk Midtbyen og i de bil baserte kjøpesentrene utenfor sentrum, mener daglig leder Jarle Pettersen i Samarbeidsgruppen Midtby n. Han mener den største forskjellen mellom senterbutikkene og Midtby-butikkene ligger i muligheten til å påvirke. FELLESSKAP ELLER FRIHET? - Et typisk trekk ved sentrene er selve sentermodellen, der du igjennom leiekontrakten forpliktetes til å være en del av et fellesapparat som sørger for drifting og felles markedsføring. Det gir styrke og færre utfordringer. Butikkene i Midtbyen lever i langt større grad sitt eget liv. For kundene betyr det et unikt mangfold, som gir seg utslag i en mengde nisjebutikker innen blant annet tekstil, håndverk og kunst. For butikkene betyr det frihet til å realisere egne forretningsdrømmer, men også utfordringer med hensyn til koordinering, mener Pettersen. VIRKEMIDLER Derfor arbeider Samarbeidsgruppen Midtby n nettopp med å bedre koordineringen av sentrumsbutikkene. Felles åpningstider og markedsaktiviteter er blant oppgavene. - Her finnes det få andre virkemidler enn å anbefale, og tilrettelegge. Det åpner for at det er fullt mulig å bli med på lasset, uten selv å bidra til fellesskapet. Kjøpesentrene på sin side har høye krav til resultater og deltagelse. Trekker du ikke nok kunder til senteret, blir du snart byttet ut med en mer attraktiv butikk. Dermed blir sentrene svært like, der de samme sikkerstikkene sterke kjedekonsepter går igjen. MILJØ - I kjøpesentrene er selve handlingen det essensielle, og senteret er skreddersydd deretter. Kunden kommer for å handle, og drar igjen når handlevogna er full. Midtbyen skal i langt større grad by på opplevelser og miljø, der handlingen er en viktig del av opplevelsen. Det er ingen tvil om at Trondheims sjel og identitet ligger i Midtbyen, og handelen henger naturlig sammen med kultur tilbudet, serveringsstedene og hotellene. - Midtbyens suksess måles i stor grad på om det er trivsel og folk i gatene. Dermed bidrar den til å ta vare på de små aktørene, mener Pettersen. INFRASTRUKTUR Ikke minst handler forskjellene om tilgjengelighet. - Butikkene og kjøpesentrene i Midtbyen er prisgitt politikernes valg og beslutninger med hensyn til infrastruktur og parkering, og har begrenset mulighet til å påvirke løsningene. De bilbaserte kjøpesentrene eier gjerne grunnen selv, og kan legge til rette slik det er mest hensiktsmessig for butikkene og kundene. Det er tidsbesparende og kundevennlig. LOKALER Lokalene er et kapittel for seg, mener Pettersen. Mens kjøpesentrene strekker seg langt i å tilby butikkene attraktive og tilrettelagte lokaler med de beste mulighetene for å trekke kunder og eksponere seg, driver de fleste sentrumsbutikkene i gamle bygninger som langt fra er tilpasset dagens handlemønstre. - I Midtbyen er det en stor utfordring å tilby lokaler som tilfredsstiller kravene til moderne butikkdrift også i de nye byggene som kommer opp. VÆRET Skal vi først snakke om forskjeller mellom Midtbyen og kjøpesentrene, kommer vi ikke utenom været. - Det er klart at handelen i Midtbyen er langt mer styrt av været. Dårlig vær er en utfordring. Godt vær en velsignelse. Men heller ikke været er upåvirkelig: Bygger vi flotte glassparaplyer over handlegatene, har vi gjort mye for å forbedre trivselen i Midtbyen.

9 HANDELSBYEN Nye behov: Skal vi få de nyeste handelskonseptene til Trondheim, må vi kunne tilby arealer og lokaler som tilfredsstiller dagens krav, mener Eiendomssjef Ole Eidem i E.C. Dahls Eiendom. HVORDAN FÅ NYE BUTIKKER OG TRENDER TIL TRONDHEIM? - Åpenhet, arealeffek tivitet og tilgjengelighet Hvordan skal Trondheim bli byen med de nyeste trendene, ideene og konseptene? - Første bud er å tilpasse nye butikkbygg til dagens handelskonsepter, mener eiendomssjef Ole Eidem i E.C. Dahls Eiendom. - Skal byen gi nye aktører mulighet til å etablere seg og drive lønnsomt, må vi tilby lokaler og infrastruktur tilpasset dagens handlemønster. Det betyr vekt på åpenhet, arealeffektivitet og tilgjengelighet, sier Eidem. NYE BEHOV Han mener stikkordene gjelder både i og utenfor Trondheim sentrum, og etterlyser samarbeid der byggeiere og kommunen i felleskap tilrettelegger nye arealer tilpasset nye behov både i bykjernen og i randsonene. Ifølge Eidem er utfordringen å få bygningsmassen og tilgjengeligheten i sentrum til å henge med utviklingen i handlemønster og -konsepter. FUNKSJON - Når det bygges nytt, bør vi bli flinkere til å tenke funksjon, og la den nye arkitekturen ta utgangspunkt i dagens behov. Det betyr store nok butikkarealer til å få alt på ett plan, åpne inngangspartier og mulighet til å vise seg frem. - Vår felles utfordring er å skape effektive butikklokaler i en by med historie og atmosfære. Da trenger vi klare retningslinjer som tydeliggjør byens prioriteringer, mener Eidem. KLARE VISJONER - Vil vi ha nye konsepter til Trondheim, trenger vi langsiktige, klokkeklare og felles visjoner som er enkle å styre etter og bidrar til å gjøre byen attraktiv for nye aktører. Da må all aktivitet, arkitektur og infrastruktur bygge på denne visjonen.

10 10 MIDTPUNKT 3/2007 HANDELSBYEN UNNI OSTROVSCHI I HEIMDAL BLOMSTER: Tror på kvalitet og gode opplevelser Konkurranse, kompetanse, kvalitet og koordinering er viktige stikkord for Unni Ostrovschi, eier og driver av Heimdal Blomster. De fire k ene byr på både utfordringer og muligheter for den som driver butikk i Trondheim. - Svært mye har endret seg siden bestemor startet forretningen for 47 år siden, forteller Unni Ostrovschi, som er tredje generasjon blomsterhandler. - Men fortsatt er service alfa og omega. KVALITET For Ostrovschi er kvalitet helt avgjørende. Både på blomster som hun håndplukker hos grossistene, på håndverket og på kundebehandlingen. Derfor vil hun heller ikke bli del av en kjede som bestemmer utvalg, priser og markedsføring. Tøffere konkurranse: Mens enhver dagligvarebutikk og bensinstasjon selger melk og brød-planter, har Heimdal Blomster valgt å satse på kvalitet og kompetanse. - MÅ GJØRE OSS FORTJENT Hun tror butikkeiere flest møter de samme utfordringene: Å finne kompetent arbeidskraft som kan både salg og produkt, tilpasse seg ny konkurranse, og få butikkene til å stå sammen om markedsføring, åpningstider og aktiviteter. Men aller mest handler det om å få kundene inn i butikken og gi dem gode opplevelser. - Kundene må ville komme til oss. Vi kan ikke tvinge noen vi må gjøre oss fortjent til dem, mener Ostrovschi. Hun er lykkelig over hver nye kunde, men enda mer fornøyd for hver kunde som kommer tilbake. FAGKOMPETANSE For det er utvilsomt blitt tøffere å overleve. I dag selges det blomster i enhver dagligvarebutikk og bensinstasjon, og blomsterforretningen i Heimdal sentrum har måttet finne sin nisje. - Vi har sluttet å selge melk og brød-planter. På sesongvarer det går dusinvis av, kan vi ikke konkurrere. I stedet satser vi på kvalitet, service og fagkompetanse, og det vet kundene å sette pris på. - Jeg er veldig heldig som har fått tak i så gode medarbeidere. Med stadig høyere faste utgifter er det lett å spare inn på arbeidskraften, men det lønner seg garantert ikke i det lange løp. Det er servicen og kvaliteten som avgjør om kunden kommer igjen, sier Ostrovschi, som startet i yrket med å selge blomster og jordbær på Torget som tolvåring. - DE KOMMER ALLTID TILBAKE Hun tror på kundelojalitet, og er ikke redd for å gi gode råd og anbefalinger, også til dem til bare kommer innom for å kikke. Og hun er opptatt av å la orden og vakre blomster prege lokalet. - Det er flott dersom folk får gode ideer ved å kikke i vinduene og stikke innom for en prat og en kopp kaffe. Da kommer de alltid tilbake. DET VIKTIGE FELLESSKAPET Men hun vet at ikke alle tenker likt om å drive butikk. Selv er Ostrovschi fornøyd med at butikkene på hennes tun har blitt enige om felles og utvidede åpningstider. - Vi som driver enkeltbutikker har helt andre utfordringer enn kjøpesentrene har. Skal kundene handle på Heimdal, må de se at det finnes et miljø som tilbyr mer enn dagligvarer. Da er det langt mer effektivt med en stor fellesannonse enn ti småannonser for enkeltbutikkene. - De siste årene er det gjort veldig mye bra på Heimdal. Næringsforeningen, med Unni Espnes i spissen, har jobbet med blant annet koordinering og felles markedsføring. De gode resultatene viser hvor viktig det er med felles strategier, mener Ostrovschi. Kompetanse: Service og kunnskap er fortsatt alfa og omega for å få lojale kunder. Eier og driver Unni Ostrovschi (t.v.) har gode medarbeidere i Trine, Elin og Rigmor (ikke tilstede på bildet).

11 Weibull bygger bro mellom virksomheter som har nytte av hverandre. Vi kaller det connecting companies.

12 12 MIDTPUNKT 3/2007 HANDELSBYEN Tilgjengelighet betyr alt, ifølge Bente Gätzschmann. Hun har mange års erfaring både fra butikkdrift i Midtbyen, og som senterleder på Solsiden. - Vi vet lite om fremtidens handlemønster. Nettopp derfor trenger vi planer for hvordan vi skal trekke folk til byen i årene fremover. Jeg tror ikke løsningen ligger i å lage kopier av gammel arkitektur og fortidens handlemønstre. HANDEL OG OPPLEVELSE - Er vi ute etter bare å handle, er det enklest å dra til kjøpesenteret. Drar vi til byen, vil vi ha andre opplevelser. Olavsfestdagene er et glimrende eksempel på bruk av byrommets fortrinn. Visst ser Gätzschmann begrensningene. Som senterleder koordinerer hun all aktivitet og butikkdrift på Solsiden. - Trondheim sentrum består av mange aktører med til dels motstridende interesser: gårdeiere, butikkeiere og politiske konstellasjoner har alle sin agenda. Da er det lett å sparke bein for hverandre. - Trondheim har mennesker og miljøer med engasjement, midler og makt. Det må byen bli flinkere til å utnytte! BENTE GÄTZSCHMANN OM TRONDHEIMS POSISJON SOM HANDELSBY: Tenk nytt tenk tilgjengelighet! Tilgjengelighet og atter tilgjengelighet. Skal Trondheim beholde sin posisjon som handelsby, er logistikken alfa og omega, mener Bente Gätzschmann. - Dersom bilene stenges ute fra sentrum, er Trondheim død som handelsby. Det spår Bente Gätzschmann, senterleder for Solsiden med mange års butikkerfaring i Midtbyen. Kjøpesenteret på Nedre Elvehavn vokser stadig, men selv bruker senterlederen Midtbyen flittig. - Jeg er utrolig stolt av byen min, og besøker ofte småbutikkene i sentrum. Skal Trondheim greie kampen mot kjøpesentrene, må imidlertid byen og politikerne tørre å tenke nye tanker, mener Gätzschmann. ETTERLYSER VISJONER - Hvor er visjonene for byen? Visst har det skjedd mye bra de siste ti årene. Blant annet har City Manager gjort en god jobb. Likevel skulle jeg gjerne sett mer handlekraft, sier Gätzschmann, som mener politikernes vingling viser at de mangler klare strategier for byen. - Den uryddige prosessen rundt Torvet er bare ett av mange eksempler på manglende visjoner. MODIGERE Generelt synes hun Trondheim kommune burde vært flinkere til å legge til rette for investorer og gode ideer. Og kanskje også til å sette krav. Vel og merke dersom byen hadde hatt klare visjoner som legitimerte politikken og kravene. For ifølge Gätzschmann handler alt om å ha en visjon og være tro mot den. - Hva med å forbeholde én av handlegatene til nyetablerte småbutikker? Eller å innføre kvoter for hvor mange banker, forsikringsselskaper og kiosker som får lov til å etablere seg på gode handlehjørner og førsteetasjer? Det ville vært modig. REN FORNØYELSE Gätzschmann etterlyser dessuten tiltak som får bukt med søppelet i gatene. - Når jeg kommer tilbake fra reiser, skjemmes jeg over søppelsituasjonen i Trondheim. Det inviterer ikke akkurat til trivelig handel. Her må kommunen ta ansvar! Det er flott med frivillige ryddemannskaper, men det blir feil når frivillig innsats fører til at kommunen ikke gjør noe grunnleggende med problemet. LOGISTIKK OG PARKERING Men først og fremst handler det altså om tilgjengelighet. Om å ønske folk velkommen til byen, gi informasjon om parkeringsmuligheter på store tavler, og sørge for at folk kommer seg enkelt til og fra. Om hyggelige gågater som byr på mer enn kiosker og stengte dører, og om romslige parkeringshus. Hun har stor sans for Odd Reitans parkeringsløsning under Olav Tryggvasons gate, men ser også gjerne for seg store parkeringsplasser i utkanten av byen, og miljøvennlige småbusser som går i rute mellom bilen og Midtbyen for en billig penge. - Når det bygges kjøpesentre, er logistikk og parkeringsmuligheter det aller første som må på plass. Skal Midtbyen henge med i konkurransen om kundene, må det samme gjelde her, mener Bente Gätzschmann.

13 - Genialt med nærsentre! HANDELSBYEN - Det er genialt å samle nærhandelen i bydels sentre, eller nærsentre, som jeg liker å kalle dem. Det sier Tone Moum, senterleder for fire av Trondheims bydelssentre. Hun synes Trondheim kommunes planer om å samle handelen mest mulig i bydelssentre er bra. - For oss er dette helt topp! Jeg lever og ånder for den nære handelen, og vet hvor viktig den er for kundene. FUNKSJON FORAN OPPLEVELSE - I nærsentrene er funksjonen og tilgjengeligheten viktigere enn opplevelsen. Du kommer ikke til nærsenteret for å få en shoppingopplevelse du kommer hit for å få gjort det du tenger, og så dra igjen. Da er tilgjengelighet, butikkmiks og service det viktigste, mener Tone Moum. Hverdagslig: Bydelssentrene må dekke de fleste av de hverdagslige behovene kombinasjonen av helse og dagligvarer er ifølge Moum særlig viktig. Hun er senterleder for fire av Trondheims bydelssentre. Valentinlyst senter tok hun over for snart seks år siden, Fossegrenda senter for to år siden, Trægården på Ranheim i fjor høst, og Byåsen butikksenter i februar. Og hun er ikke i tvil om at bydelssentrene har en helt særegen rolle i trondheimernes hverdag. NÆRT OG HYGGELIG - Disse sentrene er til for å dekke de fleste av de hverdagslige behovene. Særlig kombinasjonen helse og dagligvarer er viktig. Gjennomsnittskunden er innom senteret sitt to-tre ganger i uka, og da er det viktig at senteret ligger i nærheten av der kunden bor, mener Moum, som liker navnet nærsenter. - Det er koselig, trygt og sier mye om nærheten til kundene, både fysisk og ikke minst relasjonsmessig. GENIAL MIKS Hun mener at størrelsen på senteret ikke er avgjørende. - Det er funksjonen og beliggenheten som avgjør. Her finner du gjerne lege og tannlege, bank og postkontor, apotek, og selvsagt dagligvarebutikk. Og gjerne et spisested og flere nisjebutikker i tillegg. Det er rett og slett miksen av butikker og tjenester som er genial. Men vi skal ikke fylle alle roller da tror jeg mye av nær-tankegangen blir borte. Moum er ikke redd for å trekke paralleller til de gamle handelssamlagene, som hadde både jernvarer og konfeksjon i tillegg til dagligvarene, som hadde de samme personene bak disken hver dag, og som selvsagt hadde et par bord og stoler der du kunne sitte ned og ta en kaffekopp i lag med sambygdingene. NETTVERKSBYGGER - Noe av det viktigste med nærsenteret, er relasjonene mellom kundene og de ansatte. Båndene som knyttes når du treffer det samme mennesket bak disken hver uke, gjør noe med trygghetsfølelsen og lojaliteten. Vi blir rett og slett en viktig del av nabolaget og nettverket, tror Moum. Nå er Valentinlyst senter i ferd med å bygge ut til mer butikk areal, flere boliger og bedre atkomst for både beboere og kunder. - Det viktigste med nærsenteret er at det må være enkelt å komme hit, uansett alder og framkomstmiddel. Likevel har Moum ingen som helst planer om å ta opp kampen med storsentrene. - Du kan ikke få både ubegrenset antall kvadratmeter og god butikkmiks. For oss er det siste det viktigste, mener Moum. Nettverk: Gjennomsnittskunden på Valentinlyst senter kommer innom to-tre ganger i uka. Det gjør oss til en viktig del av nabolaget og nettverket, tror Moum. Genialt: Senterleder Tone Moum synes nærsenterkonseptet er genialt. Her i prat med Solfrid Aune i butikken PS Interiør AS i Valentinlyst Senter.

14 14 MIDTPUNKT 3/2007 MANIFESTASJON SETT AV DATOEN FOR ÅRETS MANIFESTASJON Gjentar suksessen fra 06 I fjor var 550 næringslivsledere påmeldt til åpen dag hos Næringsforeningen. Det ble en gedigen manifestasjon av styrken i næringslivet i Trondheimsregionen gjennom fellesarrangement, 17 parallelle seminarer og middag Palmehaven. 24. september gjentar vi suksessen. Møt opp! Hovedtrekkene i programmet blir imidlertid som i Påmeldingen starter når seminarene er klare. PROGRAM: 13.00: Felles seminar i Britannia Hall. Dette står NiT for! Nils Kristian Nakstad, styreleder. Er Trøndersk næringsliv noe å skryte av?, Trygve Hegnar, Kapital, Finansavisen, med mer : Pause, : Velg ett av ca 20 bransjeseminarer - Se liste på neste side : Middag og mingling. Sett av: Britannia Hotel 24. september kl Les mer på våre hjemmesider og i MidtPunkt i august.

15 PARALLELLE SEMINARER Bransjeseminarene er under utarbeidelse. Noen kan strykes og nye komme til. Følg med på våre hjemmesider fra august for nøyaktig oversikt! 1. Solcellenæringen - en næring som kan bli like stor som petroleum for Norge. 2. Byggebransjen - hvordan klare etterspørselen eller foran tøffere tider? 3. Handel Trondheims største bransje med økende konkurranse fra omegnen. 4. Havbrukseventyret fortsetter. 5. Norskehavet: En meget utfordrende petroleumsprovins. 6. Serveringsbransjen i Trondheim bransjen med 11 % vekst i Utelivsbransjen: Er byen med sans for feiring i fare for å miste privilegiene, nemlig skjenkeløyvene? 8. Reiselivsnæringen og opplevelsesbransjen: Hva er våre beste kort? 9. Energibransjen i Midt-Norden. Felles utviklingspotensialer? 10. Transport: Jernbanetransporten som den store muliggjøreren? 11. Utfordringer i helsesektoren: Hvor blir langsiktigheten, hvor er bedriftspotensialene. 12. Arealplanen for Trondheim kommune slik gir vi oss handlekraft innen næring- og boligareal. 13. Finans- og investorbransjen i regionen: en vital gruppe som satser regionalt. 14. Midt-Norsk handelskammer: Handelsattasjeene inviterer til seminar om sitt land. Bedriftshelsetjeneste med rask tilgang til lege og spesialister. Åpent på telefon 24 timer i døgnet 15. Trondheims kreative næringer ståsted og muligheter. 16. Utvalgte emner innen miljøsiden: CO2 rensing, hva kan vi? 17. Sekundær ressursene / avfall hva skjer? 18. Spillbransjen hva kan Trøndelag levere, hvem er kundene? 19. Skognæringen ovenfor en ny vår: Høye priser og på bio eller er det kun et blaff? 20. Byutvikling i Midtbyen: Museum eller levende sentrum? 21. Grafisk og media: Konkurranse og samarbeid. 22. Trådløssatsingen er vi på rett veg, hva er egentlig markedspotensialene? 23. Mikroelektronikk og instrumentering: Slik løser vi de vanskeligste instrumenteringsoppdragene. 24. Næringsmiddelbransjen under endring nye muligheter. Kontakt: tlf e-post havard@moxnessbht.no NÅR STABEN ER VIKTIG

16 16 MIDTPUNKT 3/2007 VALG 07 Vil ha næringslivet på partilistene Skal vi ivareta demokratiet, bør alle samfunnsgrupper være representert i politikken. I dag er næringslivet helt klart underrepresentert, mener Lars Gjedebo. I september stiller han til valg på Fremskrittspartiets liste i Trondheim. ALT PÅVIRKER NÆRINGSLIVET - Svært mange av sakene som behandles i bystyret har direkte innvirkning på næringslivet. Alt fra overordnet byplanlegging og infrastruktur til konkrete byggesaker og tilgangen på parkeringsplasser. Skal næringslivets interesser bli ivaretatt, må vi sørge for at vi er på de arenaene hvor beslutningene blir tatt også i politikken, mener Gjedebo, som har lang erfaring innen handel og eiendom i Trondheim. TRENGER VERDISKAPERNE - Vi kan ikke forvente at folk som aldri har jobbet i privat næringsliv har forståelse for hvordan næringslivet fungerer, og dermed hvordan vi skal få næringslivet i Trondheim til å fungere. Derfor kan vi heller ikke risikere at politikken blir forbeholdt offentlig ansatte. Politikken trenger mennesker med erfaringer fra alle områder, ikke minst fra næringslivet, som jo skaper de verdiene vi skal leve av i fremtiden. GOD 97-BØLGE Gjedebo har mye godt å si om de ti årene etter tusenårsjubileet i Det har skjedd mye, og politikerne er blitt mye flinkere til å ta tak i ting. Både kulturlivet og næringslivet har blomstret, og dette må vi bygge videre på. Etter å ha jobbet i FrPs fylkesorganisasjon siden starten på 90-tallet, vet han at politiske verv er tidkrevende. - Sier du først ja til å stå på lista, bør du vite hva du går til. Men har du interesse for utviklingen i byen og kommunen, finnes det knapt noe som er mer spennende å bruke tiden på. Vil påvirke: - Skal næringslivets interesser bli ivaretatt, må vi sørge for at vi er på de arenaene hvor beslutningene blir tatt også i politikken, mener Lars Gjedebo. I september stiller han til valg på FrPs liste i Trondheim. HELT OG LANGT - Vi er mange som er glade i byen vår. Ved å engasjere deg i lokalpolitikken får du bidra til å ta vare på den, og til å påvirke hvordan den skal se ut og fungere om ett, ti eller femti år. Gjedebo peker på flere områder næringslivet burde hatt langt større innflytelse. - Det finnes mye byråkrati som gjør det vanskelig å drive effektiv næringsutvikling. Prosessene tar lang tid, og ofte med uforutsigbart utfall. Vi trenger flere helhetlige tanker i og om Trondheim, sier Gjedebo, som berømmer Odd Reitan for å ha lansert en helhetlig plan for Midtbyen. Nå håper han innspillet setter i gang prosesser som utløser flere store og lange tanker. - Hva skjer med Brattøra? Hva skal vi gjøre med Torget? Hvordan skal vi forholde oss til nye næringsaktører som vil etablere seg i kommunen? Trondheim har mange planer som er stykkevis og delt. Nå er det på tide å sette tankene sammen, og da må næringslivet være representert i kommunepolitikken, mener Gjedebo. Bystyrekandidater fra næringslivet På neste side følger oversikt over kandidater til bystyret som jobber i næringslivet. Valget er 10 september. Første kolonne viser til plassering på listen. Personer med uthevet skrift er kumulert. Du kan påvirke sammensettingen av Bystyret. Det er lov å gi en ekstra stemme til de kandidatene du mener er best skikket. Dette gjør du ved å sette kryss til venstre for navnet når du avgir stemme. Summen av tilleggstemmer en kandidat får, avgjør rekkefølgen, og hvem som dermed kommer inn i bystyret. Man kan også føre opp personer fra andre lister. Anledningen til å stryke er tatt bort. Vil du se partienes fullstendige lister, ligger disse på wwww.trondheim.kommune.no

17 AP 4. Geir Waage Markedskonsulent, Kosmorama 6. Rune Olsø Strategidirektør, Entra Eiendom 9. Sissel Trønsdal Regnskapsfører, Olavsfestdagene 10. Roar Aas Tømrer 16. Per Olaf Digre Pensjonist (bilverksted) 20. Roger Holmeng Platearbeider/sveiser, Langeland og Skei 21. Cath Jane Ramfjord Administrasjonssekretær, Malvik Everk AS 22. Leif Magne Samstad Kinobetjent 28. Erling Wåde Pensjonist (NKL) 31. Aasta Johanne Loholt Regnskapsmedarbeider, KL regnskap 32. Roar Johnny Hellum Heimdalgruppen 40. Roy Lund Konserntillitsvalgt, Siemens 41. Bente Gaarder Andersen Seniorforsker, SINTEF 45. Ingvill Kvernmo Seniorkonsulent PwC 48. Torbjørn Audun Solem Salgskonsulent, LaMote 53. Judith Samstad Daglig leder, Sommer knappebutikk 58. Håvard Kristian Fiskvik Lagersjef 60. Truls Nedregård Avdelingsleder, tns Gallup 64. Terje Aaberg Elektriker 19 av totalt 67, 28,4%. FRP 2. Morten Kokaas Saksbehandler, Fokus Bank 6. Hans Borge Seniorforsker, Pera AS 12. Sissel Solbu Kotte IT-konsulent, ElanIT 14. Bjørn Hildrum Konsulent, Kjeldsberg Kaffebrenneri 15. Unni Myklevoll Reiseleder, Hurtigruten 17. Reidun Carstens Bankmedarbeider 18. Johan A. Engberg Bankfullmektig, Fokus Bank 20. Sigmund Ofstad Glassmestersvenn 22. Terje Kulvik Daglig leder, Verktøysenteret Terje Kulvik 25. Roger Skjetlein IT Field Technician, Google 27. Helmer Løvik Pensjonist (PGS Production AS) 28. Solfrid Nilsen Pensjonist (butikk) 29. Lars Gjedebo Selvstendig næringsdrivende, Laco 32. Ola Staverløkk Salgssjef, O. S. Solhaug AS 35. Raymond Selvaag Busseier, Selvaag buss 38. Torfinn Svanem Advokat 39. May Leen Holm Selvstendig næringsdrivende 40. Atle Maaø Daglig leder, Dreams Go Go bar 42. Pål Morten Nerland Lagermedarbeider 43. Alf S. Stølann Sjøkaptein 20 av totalt 44, 45,5%. H 3. Michael Setsaas Psykiater, Setsaas medisinske senter 5. Bengt Eidem Senior kommunikasjonsrådgiver, Røe kommunikasjon 7. Otto A. Hammervold pensjonist (markedssjef Fosen trafikkselskap) 11. Niklaus Haugrønning Daglig leder, Nik. Haugrønning AS 13. Bente Gätzschmann Senterleder, Solsiden 14. Lars Tvete Konsulent, Pilar Management 20. Randi Storsve Lundquist Daglig leder, Angelamfi 21. Siri Andersen Konsulent, olje/gass 22. Steffen Aune Hovmester, Britannia 27. Lene Fjellstad Kommunikasjonsrådgiver, Røe kommunikasjon 29. Kåre Fossum Verksmester 31. Truls Halvorsen Personalkonsulent 32. Åge Halvorsen Markedssjef Næring, Eiendomsmegler1 Midt-Norge 33. Bjørn Haugstad Forsker, SINTEF 34. Arnstein Hellem Banksjef, Sparebank1 Midt-Norge 39. Nils Otto Huseby Salgssjef 40. Jens Christian Hørløck Advokatfullmektig, Vogt og Wiig 46. Tore Lund Finansrådgiver, Fokus Bank 49. Nicolai Martens Adm. dir, Location 51. Torill Neset Rådgiver, Effecto rådgivere AS 53. Berit Onarheim Markedssekretær KLP Eiendom 55. Jan H. Parow Pensjonist (tannlege) 57. Endre Jo Reite Banksjef 58. Cathrine Rohde Eiendomsmegler, TOBB 59. Knut Røe Daglig leder, Røe kommunikasjon 61. Anne Guri Solem Selnæs Seniorrådgiver, Enova 67. Camilla Roede Skevik Finansrådgiver, DnB NOR 72. Tor Ulrik Søreng Pensjonist (Braathens) 73. Tore Andreas Torp Sivilingeniør, Statoil 75. Kjetil Utne Innovatør/skribent 76. Gerd Wold Saksbehandler, Lindorff 31 av totalt 77, 40,3%. KRF 4. Trond Garnes Siviløkonom, Telenor 8. Kitt Larsen Produksjonsfullmektig, NOKAS 13. Terje Fjeldvær Driftssjef, Olsen Batterier 28. Kari Mette Singstad Seniorkonsulent EDB, Vital 30. Ole Jørgen Stav Tekstilingeniør Fem av totalt 36, 13,9%. SP 2. Kolbjørn Frøseth Gårdbruker/snekker/eiendomsfirma 7. Kristian Sætnøe Skinderhaug Sivilingeniør, Statoil 9. Erik Erlien Økonomidirektør, Retura 15. Lars Stene IT-konsulent, Felleskjøpet 19. Bjørn Håvard Larsen Sivilingeniør, EDB 21. Ole Oldervik Seniorforsker, SINTEF Marin 23. Harald Jakobsen Butikksjef 25. Ole Lauglo Markedssjef, ALLSKOG 29. Gjertrud Eriksen Konsulent 33. Magne Eilif Skjetne Distriktssjef, Proffpartner System Supply 39. Bjørg Bruset Direktør, Tine 42. Asbjørn Saugestad Pensjonist 48. Isak E. Stene Selger, Skipnes AS 52. Anders Eirik Kristiansen Daglig leder, Collego 53. Øivind Mørch Arkitekt 55. Halvor Braa Organisasjonskonsulent, Nortura 59. Arvid Røstum Salgsrepresentant, A-K Maskiner 62. Guri Annie Langlo Kontormedarbeider, Fiskå Mølle 71. Svein Olav Aamot Sikkerhetsrådgiver, Securitas 77. Amund Bredeli Gartner 82. Jostein Meslo Daglig leder 83. Eivind Sætnøe Skinderhaug Snekker 85. Eskild Bjørnhaug Salgsingeniør, Beam AS 24 av totalt 91, 26,3%. SV 21. Steinar Krogstad Tømrer, Veidekke 27. Torgeir Johnsen Lagermedarbeider 29. Svein Rasmussen Arkitekt, Rambøll 32. Solveig Kjøren Lerstad Veileder, Norstat 39. Svein Åge Samuelsen Telemontør 45. Terje Storvik IT-rådgiver 46. Mette Mari Leseth Nilsen Butikksjef 49. Torbjørn Modig Bussjåfør, TT 55. Håvard Lerstad Kjøren Driftsleder 57. Geir Jarle Sirås Togelektriker, Mantena 60. Kirsten Johanne Reitan Pensjonist (Telenor) 65. Irene Lindseth Pensjonist (SINTEF) 68. Martin Lindseth Pensjonist (rørlegger) 81. Grethe Osborg Ose Sivilingeniør, SINTEF 14 av totalt 83, 16,9%. V 1. Jon Gunnes Ingeniør, Powel 8. Lars Jølle Konsulent, Lars Jølle IT-tjenester 10. Terje Norddal Sivilingeniør, Rambøll 12. Pål Berntzen Sivilarkitekt, Spor 3 Arkitekter 13. Hanne Grethe Rølland Bankfunksjonær, BN Bank 15. Kim Sørenssen Konsulent, Kim Sørenssen Kommunikasjon 18. Sverre Clausen Arkitekt, ARC Arkitekter 25. Sigurd Gartman Programvareutvikler, Yahoo 26. Hans Petter Hammernes Forvalter, Skagenfondene 28. Nils Heldal Konsulent, Heldal Consult 30. Arve Hov IT-tekniker, Response Retail AS 39. Magne Mæhre Senioringeniør, Sun Microsystems 40. Otte Naustvoll Sivilingeniør, Reinertsen 41. Tor Nicolaisen Sivilingeniør, SINTEF 45. Hans Hysing Olsen Fagleder, Statoil 49. Elsa Mary Reiersen Forsker, SINTEF 53. Tormod A. Sletten Advokat, Tapper 54. Bjørn Håvard Solem Markedsansvarlig, akkreditering.net 58. Egil Utseth Finsansrådgiver, Norsk Privatøkonomi 19 av totalt 64, 29,7% Vi har sjekket llisten med partiene så langt som mulig, men feil kan forekomme. VALG 07

18 18 MIDTPUNKT 3/2007 JEG LEVER AV MIN KREATIVITET Fusjonering av kultur I de tidligere lokalene til Norges kooperative landsforening driver Atelier Ilsvika et annerledes kooperativ i møtepunktet mellom kultur og næring. Atelier Ilsvika er organisert som et samvirke og består av ulike Atelier Ilsvika er organisert som et samvirke og består av ulike foretak innenfor skapende yrker. Drøyt 20 mennesker er samlet under felles tak: Her er arkitekter, kunstnere, fotografer, produktdesignere, industridesignere, webdesignere, grafiske designere og journalister. Atelier Ilsvika jobber i møtepunktet mellom kultur og næring, gjennom blant annet kulturbasert næring. Medlemmene i Atelier Ilsvika samarbeider på tvers av faggrenser i ulike prosjekter. Flere av medlemmene har også et utstrakt samarbeid med enkeltpersoner og bedrifter utenfor atelierfellesskapet, og er en del av et stort og fruktbart nettverk. Atelier Ilsvika opererer både på den regionale, nasjonale og internasjonale arena. Ateliermedlemmene har deltatt på flere utstillinger og festivaler i utlandet, og jobber på internasjonale prosjekter. Blant annet har Brit Dyrnes og Arild Juul nylig smykket ut verdens nest lengste tunnel i Kina. Agraff - arkitektene i Ilsvika er samvirkets største bedrift med ti medarbeidere. Agraff er involvert i mange prosjekter i Trondheim, som Hjertepromenaden, Dora, ny bro over Nidelva, og i vår vant Agraff konkurransen om SpareBank 1 Midt.Norges nye hovedbygg. I tillegg til å drifte egne virksomheter, arrangerer Atelier Ilsvika utadrettede kulturaktiviteter som utstillinger, konserter, julemarked, workshop, happenings og ikke minst kulturfestivalen KulturFusjon. Her fusjonerer vi ulike kunst- og kultur uttrykk og mennesker fra forskjellige miljøer. I dette møtepunktet oppstår nye konstellasjoner, kontakter knyttes på tvers av grenser og nye uttrykk skapes. Sensommeren 2006 arrangerte vi den foreløpig største KulturFusjon i Atelier Ilsvikas historie. 200 kunst- og kulturutøvere var i aksjon, og et stort apparat med frivillige hjelpere bidro til å gjennomføre den tre dager lange kulturfestivalen med musikk og forestillinger, installasjoner og utstillinger, sol og tempert badevann, god mat og god stemning.

19 og næring i Ilsvika MER INFORMASJON: JEG LEVER AV MIN KREATIVITET Styreleder: Christine Gjermo ( ) Sekretær: Line Ramstad ( ) ANDELSHAVERE I ATELIER ILSVIKA: Agraff - arkitektene i Atelier Ilsvika Anne Marie Hagerup, kunsthåndverker annemarie@kunst.no Arild Juul, fotograf arildjuul@yahoo.com Anette Helene Lund, kunstner lunane@mi.no Brit Dyrnes, kunstner Cathrine Dillner Hagen, fotograf Gaia Trondheim, Kristin Støren Wigum Haugum Product Design, Ragnhild Haugum rh@hpd.no Jørn Adde, fotograf Mediekompaniet i Ilsvika Spot foto, Jan Christian Sørlie Synlig design og foto Vigdis Dagsdatter Øien, keramiker

20 20 MIDTPUNKT 3/2007 NY I NIT Næringsforeningen en viktig arena For Coop Orkla dreier medlemskapet seg om å delta på en viktig arena for næringslivet i Trondheim og Trøndelag. Det dreier seg om nettverk, kompetansebygging og om at vi som stor næringslivsaktør i regionen skal bidra i ei positiv samfunnsutvikling. Det sier administrerende direktør Arild Sørlien i Coop Orkla, en virksomhet som har vokst med over 50 prosent de siste to årene gjennom store fusjoner og som nå nærmere 90 driftsenheter i 24 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal- og som passerer 1,5 milliarder i omsetning dette året. Coop Orkla er ikke som andre samvirkelag. Det er vel to forhold som skiller oss ut. Det ene er at vi har stor geografi med butikker fra Molde i sør til Stokkøya i nord. Det andre er bredden i porteføljen. Selv om dagligvare står for 80 pst av omsetningen, så har vi også betydelig faghandel, drift av bensinstasjoner, kafeteriaer og gatekjøkken, håndverksavdelinger, en takstolfabrikk og husfirma. TUNGE INVESTERINGER Vi opplever at det er en knallhard konkurranse, spesielt i byområder som Molde, Kristiansund og Orkanger. Vi må møte konkurrentene langt oppe på banen. De siste tre årene har vi investert for over 200 millioner korner, og i perioden har vi 20 nye investeringsprosjekter på agendaen og vil satse mer enn 270 millioner kroner. Blant investeringene finner vi ny Mega i Elnesvågen, ny Bygg Extra i Molde, og en rekke oppgraderinger rundt om i hele regionen som vi skal utfordre konkurrentene våre med, sier adm. dir. Arild Sørlien. FAKTABOKS Coop Orkla BA Handel, håndverk og produksjon 1,5 mrd i omsetning 86 driftsenheter i 24 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal 950 fast ansatte Hovedkontor på Orkanger Adm. dir: Arild Sørlien