magasinet Wow, vannet tar solarium! Sjarmerende «skitjobb» Søker i natten Utgis dann og vann denne gang i 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Wow, vannet tar solarium! Sjarmerende «skitjobb» Søker i natten Utgis dann og vann denne gang i 2010"

Transkript

1 Flyktningfamilien: Søler aldri med vannet Side vann magasinet Utgis dann og vann denne gang i 2010 Wow, vannet tar solarium! Side 8-11 Sjarmerende «skitjobb» Side Søker i natten Side 26-27

2 vannkuriosa Så mye vann trenger vi hver dag! Kilde: Tallene er kontrollert av Marianne Slettmo ved Tromsø Veterinærsenter purke: 40 liter Smågriser som har sluttet med melk trenger to liter vann hver dag. Men mammaen som gir melk til en flokk på 12 sultne grisunger, trenger opptil 40 liter hver dag. Griser er egentlig ikke særlig grisete. De liker rent vann, akkurat som oss. Melkeku: 100 liter Vanlig vis drikker kuer omtrent 50 liter vann hver dag. Men når de melker kan de drikke opptil 100 liter i døgnet. Dette er fordi melka for det meste inneholder vann, og kua må ta igjen vannet som forsvinner med melka. Hest: 25 liter En hest som går rundt og slapper av på et jorde trenger omtrent 25 liter vann hver dag. Men om den jobber som trekkdyr eller ridehest, trenger den opp mot dobbelt så mye. Småbarn: 1 liter Voksne mennesker: 2,5 liter Sammenlignet med barn, trenger de fleste voksne litt mindre vann per kilo kroppsvekt. Det er fordi mange voksne sitter på rompa og gjør kjedelige voksne-ting. Da trenger man ikke så mye vann som når man leker og gjør morsomme ting. Bjørk: 400 liter Bjørka er tørst selv om den ikke er særlig aktiv. Ei stor bjørk trenger 400 liter vann på en varm sommerdag. Da trenger den ekstra mye vann til de grønne bladene sine. På vinteren, når alle bladene har falt av, trenger bjørka nesten ikke noe vann i det hele tatt. [2] vannmagasinet Det sies at små barn trenger å drikke vann tilsvarende ti prosent av sin egen kroppsvekt hver dag. Det viktigste er å drikke når man er tørst, og at tørstedrikken er vann. Hvis tisset er veldig gult, har man drukket for lite. Katt: 0,3 liter Elefant: 270 liter Elefanter er de mest tørste dyrene vi vet om. De lever i India og Afrika som jo er varme kontinent. De digre dyrene rusler mye rundt på jakt etter mat, så de trenger kjempemasse vann. En voksen elefant drikker hele 270 liter vann hver dag. Katter liker action, så de liker best mat og drikke med litt fart i. Det er ikke vanskelig å få katter til å drikke vann fra skåla på gulvet, men mange katter foretrekker dryppende vann fra springen. Høne: 0,18 liter Høner har muligens en av de artigste måtene å drikke på. De mangler lepper og tenner, så de må kaste hodet bakover for å få i seg noe. De får bare i seg 1,8 desiliter om dagen, men de er jo så små at det er nok. Bie: 0, liter Hamster: 0,015 liter En hamster i bur roter ofte fælt inne i buret sitt. Hvis man har en skål med vann inne i buret, kommer det ofte strå og matrester oppi vannet. Det beste er derfor å montere opp en liten tåteflaske som hamsteren kan drikke av. I en bikube som lager honning til oss, bor det gjennomsnittlig bier i løpet av året. Til sammen drikker de 50 liter vann i året. Hvordan kan du regne ut hvor mye vann en bie drikker på en dag? vannmagasinet [3]

3 vann magasinet Utgiver: Vann og avløp Tromsø kommune Ansvarlig redaktør: Geir Helø VA-sjef Adresse: Tromsø kommune Vann og avløp Postboks 2513, 9272 Tromsø telefon: vakttelefon: e-post: tromso.kommune.no nettadresse: Redaksjonell og grafisk produksjon: Krysspress i samarbeid med ansatte i Vann og Avløp. Prosjektleder: Oddny J. Johnsen Trykk: Utgis dann og vann Lundblad Media AS leder Milepæler er nådd! Etter mange års arbeid nådde Vann og avløp i 2009 to store og viktige milepæler; Geir Helø VA-sjef Tromsø kommune innfrir primærrensekravet Som en av de første kystkommunene som er ilagt krav om primærrensing for avløp, kan Tromsø kommune nå stolt framvise fem renseanlegg som leverer renseresultater langt bedre enn statlige krav og det til en kostnad som ligger langt under tradisjonelle renseprosesser. Gjennom nært samarbeid med norske kommuner siden midten på 90-tallet har norske leverandører utviklet maskinelt utstyr som ved riktig dimensjonering og drift kan ta ut nærmere 70 prosent av sedimenterbart stoff (papir, «bæsj», sand mm). Ved utgangen av 2009 er det bare Slettelva og et mindre område på Kvaløysletta Nord som ikke er tilkoblet, men anleggsarbeidene her er allerede igangsatt. Investeringene betyr et renere sund og renere fjæreområder rundt byen. At vi har investert i effektive prosesser som renser noe mer enn kravet betyr bare at vi er forberedt på nye skjerpede rensekrav. De kommer det er bare snakk om når. Ny vannkilde er tatt i bruk Allerede på slutten av 80-tallet begynte Tromsø kommune på prosessen med å utvide kildekapasiteten til Tromsø vannverk. Daværende forbruk, og utviklingspotensialet for vannkrevende industri i Tromsø, gjorde at dette var nødvendig. Utvidelse i Simavik på Ringvassøya var da mest aktuell. Flere alternativer ble vurdert og på begynnelsen av 90-tallet ble det bestemt at Øvre Langvann øverst oppe i Simavikvassdraget skulle bygges ut som bikilde til hovedkilden Damvann. Kravet til økt leveringssikkerhet gjorde at Vann og avløp bestemte seg for å bygge ut Øvre Langvann som en parallell-kilde med egen ledning ned til vannbehandlingsanlegget. Kilden var ferdig utbygd i 2003 og har siden da ligget og klargjort seg for innkobling på vannverket. Høsten 2009 ble kilden tatt i bruk som hovedkilde for Tromsø vannverk. Med den nye kilden har vi fordoblet kildekapasiteten i Simavika. Dette betyr større sikkerhet, bedre vann og ikke minst at Tromsø kommune er forberedt på at byen skal vokse. Med den nye kilden har vi fordoblet kildekapasiteten i Simavika. Dette betyr større sikkerhet, bedre vann og ikke minst at Tromsø kommune er forberedt på at byen skal vokse. Vannmagasinet 2009 en suksess! Du leser nå i andre utgave av «Vannmagasinet». Den første utgaven som ble utgitt tidlig i 2009 ble en suksess. Magasinet er delt ut til skoler, abonnenter, administrasjon og politikerne, samarbeidspartnere og entreprenører og til mange andre kommuner i Norge. Vannmagasinet er et ledd i en strategi om at Vann og avløp må bli mer synlige. Vi har fått en respons utover det vi forventet. Vannmagasinet 2010 tar deg videre i vår spennende verden både teknisk og som en av samfunnets viktigste infrastrukturleverandører. Her finner du stoff om vannforbruket til ulike arter, skoleklasse på befaring, at vi bruker mer og mer springvann istedenfor flaskevann, innvandreres tanker om overskudd av rent vann i forhold til sitt hjemland, mange artikler om vår mangfoldige VA-hverdag og spennende arbeidsoppgaver, og ikke minst noen tanker om hva klimaendringer betyr for oss lokalt her i Tromsø. Sett deg ned og kos deg. Atter velkommen inn i Vann og avløps vidunderlige verden! Flyktningfamilien: Søler aldri med vannet Side v a n n magasinet Utgis dann og vann denne gang 2010 Wow, vannet tar solarium! Side 8-11 Sjarmerende «skitjobb» Side Søker i natten Side Van(n)skelig vanntest 6 Kjenner du forskjell på vann fra krana og vann fra flaske? Det smaker nøyaktig likt, men våre testere fant likevel kranvannet. 12 Tar krana tilbake Flaskevannsalget er på vei nedover. Flere velger krana igjen, forteller Petter Nome. 14 Vannets verdi For 0,02 øre per liter kan du forsyne deg av vannkrana, og sende så mye du vil i kloakken. Pengene går blant annet til å sikre vanntilgangen og vedlikeholde ledningsnettet. 18 Bygger nytt basseng I 2013 skal Tromsøya etter planen ha fått et nytt høydebasseng ved Varden nord på øya. Med utsiktspunkt for besøkende. 20 Sløser aldri Ekteparet Irvin og Alice Kofa i Tromsø sløser aldri med vannet. De har som flyktninger levd i desperat vannmangel, og har også mistet en sønn fordi han ble syk av vannet han drakk. 24 Rent og pent Tromsøs nye renseanlegg utmerker seg positivt både innvendig og utvendig. 32 Villere og våtere Været i Tromsø vil bli villere, varmere, og våtere. Dette skaper utfordringer for deg som innbygger, og for Vann og avløp. Skolevennlige sider 2-3 Daglig vannbehov 8-11 Vannet tar «solarium» Verdens vanntilgang Fagstoff Strenge regler Søker i natten Åpner bekkene Vannet går [4] vannmagasinet vannmagasinet [5] 5

4 vannkuriosa Glass nok til hurtigtesting. Dette ble metoden både for rådmann og VA-sjef, som for begge ble kronet med seier. En lettet VA-sjef Geir Helø og rådmann Gøril Bertheussen feirer at de har funnet kranvannet med en ekstra slurk. Til de som er bekymret for hva VA bruker pengene på: Det eneste som ble inntatt fra panelet i Skarven Bar denne kvelden var vann. Sjefene fra Vann og Avløp er redd for å i vanvare utpeke feil vann som vinneren. Mugge nummer tre skal testes. De kommunale vannskjenkene er preget av stundens alvor. Fant kranvannet! Rådmann Gøril Bertheussen og VA-sjef Geir Helø i Tromsø kommune kjenner drikkevannet i Tromsø godt. De fant kranvannet i en blindtest mellom kranvann og tre typer flaskevann! Tekst: Oddny J. Johnsen Hadde du turt å påta deg å finne nåla i høystakken? Eller lettere omskrevet for anledningen dråpen i havet? Kvelden er ung, stedet er Skarven Bar og bordet fanger. Her sitter henholdsvis sjefen for Vann og avløp i Tromsø, Geir Helø, og hans fremste mann på vann: Tor- Inge Kjeldsen, driftssjef. Herrene er vakkert flankert av Tromsøs uredde rådmann Gøril Bertheussen. Hun har sittet i møter hele dagen og har enkelt latt seg overtale til å få en tår for tørsten. Det skal bli mange av dem. Gjemmer fasiten Plottet er rigget en hel time før. Kelner Tove Wrangen Olsen har tømt tre ulike typer flaskevann i tre ulike mugger. I den fjerde har hun så tappet vann rett fra springen. Hun merker muggene med tallene 1 4, noterer ned hvilket vann som er hvor og gjemmer hemmelighetsfullt fasiten. Kjeldsen åpner seansen med å redegjøre for hvilket flaskevann han i løpet av dagen har klart å skaffe til veie. Kjennere av Vann og avløp vet at en ansatt der ikke uten videre tar på seg å handle flaskevann på butikken. Men Kjeldsen har tappert trukket lua så langt ned foran ansiktet det er forsvarlig, og har fra en butikk han aldri vil vise seg i igjen rasket med seg følgende: First price til 4,60 kroner literen. Imsdal til 20 kroner literen og: Hold dere fast: Bonaqua Silver Sport! sier Kjeldsen med den bravur et slikt navn krever. Silversporten koster 28 kroner literen og bør drikkes med andakt. Hadde man bare visst hvor den var. Karaktersetting Vi skal gi hvert vann en karakter fra 1 til 6, hvor 6 er dårligst, og så skal vi finne kranvannet, forklarer Kjeldsen. Første slurk fra mugge 1 levner forsam- Når smaker vannet best? Rådmannen: Når du drikker det rett fra bekken på fjellet og nyter en fantastisk natur. VA-sjefen: Rett etter trening, og dagen derpå forutsatt at du ikke har drukket nok vann dagen før, men avsluttet kvelden med mye annet å drikke Driftssjef Vann: Vann er alltid godt! lingen i noen sekunders nervøs stillhet. Tamt, sier rådmannen. Dette er ikke kranvann! Dette blir van(n)skelig, stønner VAsjefen. Han ser allerede for seg hvilke overskrifter den medbragte journalisten kan lage om ikke VA-sjefen kjenner igjen sitt eget vann, og smatter nervøst på smaksprøven. Vann nummer 2 kommer på bordet. Dette var veldig friskt! Kanskje det er kaldere? Nei Hmmm Jeg må ha flere glass! VA-sjefen henter hektisk glass «an mass» for å kunne utføre det han selv betegner som hurtigtesting. bords og de to kommunale sjefene viser intet måtehold. Vannglass etter vannglass drikkes unna og fylles på. Det smattes og skribles. Karakterene havner ettertenksomt på et etter hvert vannmerket papir. Det må være nummer 4. Alt dette vannet var godt, men etter eliminasjonsmetoden mener jeg disse tre smakte ganske likt og dette var litt annerledes. Jeg går for fireren. Det får beste karakter av meg, konkluderer VA-sjefen etter å ha resonnert lenge. Jeg tror også kranvannet er vann nummer fire, men jeg syntes vann nummer 2 smakte best, sier rådmannen og gir de to typene karakterene 2 og 1. Jeg tror kranvannet er i nummer tre, men også jeg likte best det i mugge 2, Vannmengder Vann 3 er fryktelig likt vann 2, smatter rådmannen, som etter å ha betraktet VAsjefen en stund bestemmer seg for samme framgangsmetode. Nye glass kommer til melder driftssjef Vann. Journalist og fotograf gjør seg også opp noen formeninger og tipper kranvann i mugge 2 og 4. Kan vi få fasiten? bestiller driftssje- Karakterene sammenlagt: Konklusjon: Smaksforskjellen er Bonaqua Silver Sport 28,00 kr literen 5 minimal, prisfoskjellen Kranvann 0,01 kr literen 6 enorm. Ta First price 4,60 kr literen 7 med tomflaske og fyll den fra springen Imsdal 20,00 kr literen 10 når du er tørst. fen. Vannkelneren er kanskje mest spent av alle. Hun overleverer arket med fasit til Tor-Inge Kjeldsen. He, he, he, knegger han. Imsdal i mugge 1, Bonaqua Silver Sport i mugge 2, First price i mugge 3 og ganske riktig: kranvann i mugge 4! Rådmann, VA-sjef og fotograf nikker fornøyde til hverandre. Ja, ja, oppsummerer driftssjefen. Nå må jeg på Avløp. Fakta Dette kan sette «smak» på vannet: Det du sist hadde i munnen Våren (alternativet «flomsmak» på vannet er for øvrig eliminert bort i Tromsø etter at Vann og Avløp la vanninntaket 15 meter under overflata på vannkildene) Luft (små bekker som slynger seg raskt nedover fjellsiden i vakker natur smaker himmelsk fordi oksygennivået i vannet er så høyt) [6] vannmagasinet vannmagasinet [7]

5 skolebesøk Vannet tar solarium! Det er den oppvoksende slekt som skal forvalte vannressursene videre. Derfor prioriterer VA undervisnings- og opplysningsarbeid. Tekst: Thomas Schanche Rusleturen fra Kvaløya ungdomsskole opp til Kvaløya vannverk, er ikke lengre enn at de spreke elevene i klasse 10 B gjør den unna på mindre enn et friminutt. Men selv om vannet de bruker hver dag renses rett oppe i lia for dem, er det lite de har lært om vannets vei frem til ferdig næringsmiddel. Kontaktlærer i klasse 10 B, Arne Aggersborg, håper dagens utflukt skal fylle opp informasjonslagrene. Det er rart at undervisningsplanen har skjært ned på vannrelatert pensum. Men informasjonen vi får i dag, håper jeg også vi kan relatere til pensum i ulike samfunns- og naturfag. Solarium VA-sjef i Vann og avløp, Geir Helø, er stolt av å vise frem vannverket som produserer kvalitetsprodukt på høyt internasjonalt nivå. I baktankene har han alltid en agenda om å rekruttere unge håpefulle til et spennende og fremtidsrettet yrke. Elevene i klasse 10 B følger spent med når VA-sjefen forklarer hvorfor vannet i akkurat deres kjøkkenkraner er så rent og godt. Dere bor så nær vannverket, at vi ikke kan bruke klor for å rense vannet. Klor trenger en halvtimes kontakttid før det kan drikkes, og vannet bruker mindre enn en halvtime før det kommer hjem til krana hos dere. I stedet for renser vi vannet med UV-stråling, forklarer VA-sjefen. Wow! Tar vannet solarium, spør de i klassen som har fulgt med i naturfagtimene. Blir vannet brunt da? På en måte tar det solarium forklarer Helø. Men det blir ikke brunt, bare renere. Helø legger til at vannkvaliteten i Tromsø kommune er så god fra naturens side, at det uansett ikke ville vært behov for mye kloring av vannet. UV-behandlingen tar knekken på bakterier, virus og parasitter som for eksempel Gardia. Tradisjonsrikt vannverk Fra 1920 av produserte vannverket på Kvaløya vann til Tromsø by. Fortsatt ligger det gamle vannmagasinet nedenfor dagens moderne anlegg. De av elevene som har vært på tur i området før, trodde bassenget var drikkevann. Når det viser seg ikke å være tilfelle, kommer elevene med flere bruksforslag for bassenget til VA-sjefen. Kanskje vi kan bade i det? Eller fiske? Helø er ikke sikker på at akkurat det er en knakende god idé. Det er nok ikke noe fisk i vannet. Dessuten er dette smeltevann fra fjellet som jeg tror er i kaldeste laget til å bade i. I stedet for forteller Helø om hvor drikkevannet på Kvaløysletta egentlig kommer fra. [8] vannmagasinet vannmagasinet [9]

6 skolebesøk Brynjar og Johanne er glad de slipper å bekymre seg for vanntilførselen og vannkvaliteten. Elevene studerer anlegget som trykksiler drikkevannet med en fart på 80 liter i sekundet. Fra 1988 har vi hentet drikkevannet fra Svarthammervannet oppe på fjellet. For å være sikre på at det er helt rent, henter vi det i en vannledning på 15 meters dyp. Fra dette anlegget forsyner vi det sentrale Kvaløysletta og hele strekningen mot Kaldfjord, legger Helø til. Rikelig med vann Elevene blir tatt med inn i fjellet for å se de ulike pumpesystemene som fordeler vannet til innbyggerne, og renseanleggene som sikrer kvaliteten. Informasjon, spørsmål og svar hagler mellom elevene og VA-sjefen. Elevene virker bedre informert enn undervisningsplanen skulle tilsi. Hvor mye vann tror dere en gjennomsnitts innbygger bruker hver dag? Kanskje sånn liter foreslår elevene, som lurer på hvor mye vann som brukes totalt i Tromsø hver dag. Gjennomsnittlig bruker vi 200 liter vann hver dag, så det var godt tippet kommenterer Helø. I Tromsø kommune går det 30 millioner liter vann gjennom ledningsnettet hver dag. Men vi har kapasitet til å produsere dobbelt så mye, legger Helø til. Heldige Tromsø Elevrådsrepresentantene Johanne og Brynjar følger interessert med på omvisningen. Som de moderne ungdommene de er, er de overhodet ikke overrasket over at ansatte i Vann og avløp kan styre vannforsyningen fra en PC hjemme. Men de synes det er betryggende at hvert eneste vannmolekyl blir UV-bestrålt og deretter trykksilt med en fart på 80 liter i sekundet. Med tanke på vannmangelen i andre deler av verden, er de takknemmelige for at de bor i Tromsø. Hittil har vi tatt det som en selvfølge at vannet bare kommer ut av krana, kommenterer Brynjar. Vi er heldige som slipper å bekymre oss for å skaffe nok vann, sier Johanne. Lærer Aggersborg vil bruke informasjon fra utflukten i den fremtidige undervisningen. Vi kan beregne trykket i vannrørene som oppgaver i matteundervisningen. UVstråling og bakterier er andre emner vi kan flette inn i naturfakstimene, legger læreren til. Også VA-sjefen er fornøyd med dagen. Det ligger an til vi får en mangel på ingeniører og andre fagfolk til å jobbe med de mange spennende oppgavene innenfor vann og avløp i fremtiden. For oss er rekrutteringsarbeid viktig, og jeg så mange fine kandidater blant elevene i dag, smiler Geir Helø. Elevene blir forklart at vannet blir renset med UVstråler (tar solarium!) i disse maskinene. Klasse 10B følger interessert med på Geir Heløs foredrag foran det moderne renseanlegget. [10] vannmagasinet vannmagasinet [11]

7 miljøvern Tar tilbake krana Norge har verdens reneste vann tilgjengelig i alle tappekraner. Likevel kjøper vi tonnevis med flaskevann. Men nå ser bransjeorganisasjonen en nedgang i flaskevannssalget. Tekst: Sverre Bottenvann Flaskevannsalget har vært nedadgående de siste månedene, bekrefter Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Deres tall viser en nedgang i flaskevannsalget på ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Vann fremfor brus Årsaken til nedgangen kan bero på flere ting, og Nome trekker frem både en dårlig sommer og finanskrisa som mulige faktorer til at færre kjøper vann på flaske. Er noe av årsaken rett og slett at flere foretrekker springvann? Det kan godt være, folk må få drikke det de vil. Flaskevann retter seg hovedsakelig mot det segmentet av folk som er på farten, når springvann ikke er innen rekkevidde. Det positive er jo at mange velger flaskevann med smak som et alternativ til sukkerholdig drikke, fremholder Nome. Amerikansk bevegelse I forrige utgave av Vannmagasinet ble det vist at hotellkjeden Scandic har vraket flaskevann til fordel for springvann, og i USA ser man samme trenden hvor enkeltpersoner og restauranter forplikter seg til å velge vanlig springvann. Organisasjonen «Take back the Tap» (eller på godt norsk; ta tilbake krana), har som formål å engasjere og informere amerikanere om fordelene ved springvann. For å bli en del av bevegelsen må man forplikte seg til å velge springvann, fremfor å kjøpe flaskevann. Grunnene for å skulle gjøre dette er legio. Forbrukeren sparer både penger og miljøet ved å fylle vann direkte fra kranen. Men Take back the Tap søker også å avkrefte noen seiglivete myter om at flaskevann er sunnere enn springvann. Flaskevann generelt er verken sunnere, tryggere eller renere enn vanlig springvann. Tvert i mot fører regjeringen langt større kontroll og testing av vanlig springvann enn flaskevann, og stiller høyere krav til vannkvaliteten forbrukerne har hjemme i krana, heter det på organisasjonens hjemmeside. Det siste kan i høyeste grad sies å være gjeldende også i Norge, hvor drikkevannet må oppfylle strenge kvalitetskrav fra Mattilsynet. Alternativet er verre Petter Nome uttaler seg på generelt grunnlag, og sier at han kjenner til at det finnes de som slåss mot flaskevannet. Alternativet til norsk, kortreist flaskevann er importert vann fra Frankrike og Italia. Der er produsenter som Evian og San Pellegrino rede til å komme inn på det norske markedet hvis det ikke lønner seg å produsere flaskevann i Norge, sier Nome, og signaliserer at et slikt scenario vil være en langt større belastning for miljøet enn dagens flaskevannsproduksjon i Norge. Vi har godt springvann i Norge, men det er jo alltid greit å ha et alternativ, sier Nome muntert. Stabilt marked Macks Ølbryggeri AS produserer flaskevann i tillegg til øl og brus. Mack produserer kullsyreholdig vann i flere smaksvarianter til markedet i Nord-Norge, og har ikke merket noen nedgang i salget. Mack har aldri vektlagt disse produktene, vi har mer fokus på øl og mineralvann. Flaskevannet er et lite produkt for oss, som har et stabilt marked. I Nord- Norge har man godt vann i springen, men flaskevann er et fornuftig alternativ når man er ute og reiser, sier markedsdirektør Siri Hamnvik. Flaskevannsalget har gått ned de siste månedene, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Fakta De 10 vannbud Drikk vann. Vann motvirker hodepine og slapphet. Kroppen består av 70 prosent vann. Mister du en prosent vann, mister du ti prosent yteevne. Vann renser kroppen. Det gir en sunnere kropp og du vil føle deg bedre. Drikk vann «etter klokken». Kroppen har væsketap lenge før tørstfølelsen vil gjøre seg gjeldende. Drikk mer når du trener og når det er varmt. Ved høyt aktivitetsnivå må væsketilførsel økes. Drikk vann til maten. Vann renser ganen, framhever smaken på mat og styrker fordøyelsen. Vann fører til økt forbrenning og demper sultfølelsen. Vann holder deg ung. Vann er et fantastisk skjønnhetsmiddel som bevarer hudens fuktighet. Ha alltid en flaske vann i nærheten. Kroppen trenger 2,5 liter væske daglig. Drikk vann til kaffe og te. Disse er vanndrivende. Husk derfor å fylle på med vann. Vann er kroppens drivstoff. Det styrker kroppens kjemiske prosesser og reparerer, vedlikeholder og fornyer celler. [12] vannmagasinet vannmagasinet [13]

8 gebyrene For prisen av rent vann og avløp i et helt år for én person får du for eksempel: Dette får du for vannet ditt 21 halvlitere med øl Vannet som kommer ut Dette brukes vann- og avløpsgebyrene til: av kranen din er ikke helt Én sydentur for ungen din (uten reisefølge og returbillett) gratis. Du betaler 0.02 øre per liter for vann som kommer inn og går ut av boligen din Tekst: Espen Andreassen Canal Digitals grunnpakke i fem måneder Et og et halvt månedskort på bussen La oss ta en leilighet på 120 kvadratmeter hvor det bor fire personer. De vil i 2010 betale 16,51 kroner per kvadrat for vann og 18,75 for avløp. Det skulle bli 4231 kroner for hele leiligheten i gebyr for vann og avløp. Per person blir dette 1058 kroner, eller 1322 inklusive moms, forteller Geir Helø. Han mener eksemplet gir et godt gjennomsnitt på hva vann og avløp koster i Tromsø kommune. Gebyrene for vann og avløp har økt noe for 2010, men ifølge Helø kommer Tromsø kommune likevel godt ut av en prissammenlikning med andre norske byer. Vi har lavere selvkost per innbygger enn de fleste byer det er relevant å sammenlikne seg med. Dette kan forklares med at kommunen har kommet lengre i oppfyllelse av kravet om primærrensing. Gebyrene vil ifølge Helø ikke fortsette å stige i samme takt som nå. Når vi får tilbakelagt de store investeringene vi har hatt vil gebyrene stabilisere seg, så fremst ikke nye statlige krav skulle dukke opp, fastslår han. Pengene brukes til å holde oss à jour med alle kravene vi blir pålagt. De brukes til nye ledninger, sikring mot lekkasjer, saneringer, bygging av renseanlegg - og til rett og slett å sørge for at både drikkeog avløpsvann er sikkert og trygt, legger han til KOSTNADSFORDELING PÅ HOVED AKTIVITETER - Vann og avløp 2010 VANN Kapitalkostn til nyanlegg (produksjonsanlegg og ledningsnett) Produksjon av rent og renset drikkevann Drift l e d n i n g n e t t SUM Vann AVLØP vann Kapitalkostn til nyanlegg (rør, pumpestasjoner og renseanlegg) Rensing av avløpsvann Drift l e d n i n g n e t t SUM Avløp liter melk En tredel av en iphone 3GS 32GB (med abonnement) AVløp Drift ledningsnett Prod. vann/rensing avløp Kapitalkostnad nyanlegg 37 pizza Grandiosa 12 liter interiørmaling 110 liter bensin, nok til å kjøre bil i ett og et halvt døgn [14] vannmagasinet vannmagasinet [15]

9 miljøvern Strengt regelverk Distriktssjef i Mattilsynet Tromsø, Arne Mjøs. Som miljøbedrift og byens kanskje viktigste næringsmiddelbedrift er Vann og avløp underlagt et omfattende lovverk. Tekst: Espen Andreassen flere måter. Den enkleste innebærer siling. Det som passerer silen er oppløst og da må det gjerne tilsettes kjemikalier som Regelverkene som dikterer kravene til avløp er Forurensningsloven med tilhørende forskrifter, et omfattende regelverk på rundt 40 kapitler. Ni av kapitlene i loven omhandler avløp. I de aller fleste av landets kommuner er kontrollen rundt avløp underlagt kommunen selv. Når bosettingen runder mennesker tar fylkesmannen over myndigheten. Det kommer an på størrelsen av utslippet. Det er forskjellige regler for bosettinger med 50 mennesker og mennesker. I Troms er vi kontrollinstansen til deler av Tromsø, fanger opp dette. Denne metoden kan ta opp til 90 prosent på enkelte parametre. Ifølge EU-reglene er Tromsø av en slik størrelse at byen egentlig skal ha sekundærrensing. Men dersom man kan dokumentere at det ikke behøves, kan man få fritak. Det har Tromsø fått, forteller Nesse. Grunnen til dette er at Tromsø hadde strenge regler for primærrensing allerede før EU kom på banen med sine krav. Her har Tromsø virkelig fått vist seg å være i førersetet. Byen har bygd fem anlegg og i tillegg stilt seg til rådighet for forskere. Kommunen var først ute med såpass avanserte renseanlegg, Harstad, Bardu og Målselv. Der bosettingen blir mer spredt har kommunene selv myndighet, forteller Magne Magne Nesse i fylkesmannens miljøvernavdeling. og de vil nok være først lenge. Flere kommer både fra inn- og utland for å se hva de har fått til, forteller Nesse i fylkesmannens miljøvernavdeling. Forskriften sier hvordan avløpene skal Nesse. Det fenger kanskje ikke i avisen, men dette er faktisk ganske stort. fungere, hvor lenge overløpene skal være i drift og går i detalj på hvordan avløpet skal renses. Den sier hvor ofte prøver skal tas og hvilke parametre prøvene skal måles etter. Hvert fjerde år pålegger vi kommunen å hyre inn en ekstern resipientundersøkelse som gjør målinger på avløpsvannet, forteller Nesse. Bukken og havresekken Mens avløp er underlagt Forurensningsloven med Fylkesmannen som delvis tilsyns- og godkjenningsmyndighet er det Mattilsynet som følger med vanntilførselen. Her er det Matloven og drikkevannsforskriften som trer i kraft. Det har vært endringer i hvem som er godkjenningsmyndighet. Før 2004 var det I førersetet Rensing av avløpsvannet kan foregå på kommunen selv som hadde dette mandatet mens Mattilsynet hadde tilsynet. Siden Drikkevannet i Tromsø er underlagt strenge regler for rensing. Alt drikkevann i kommunen strømmer gjennom tanker som denne hvor det blir UV-belyst for å fjerne urenheter. Akkurat denne tanken holder til på renseanlegget på Kvaløysletta. drikkevannsforskriften ble endret har vi hatt både tilsyns- og godkjenningsmyndighet, forteller distriktssjef i Mattilsynet Tromsø, Arne Mjøs. Før var kommunene i stand til å vedta utsetting av tiltak av økonomiske årsaker som Mattilsynet mente var nødvendig. Det ble litt bukken og havresekken, legger han til. Mjøs melder om et godt samarbeid med Vann og avløp, noe som kommer godt med når seksjonen skal tilpasse seg Matloven. Dialogen er tett og Mattilsynet får gode orienteringer om fremdriftsplaner og hvordan de ser for seg utbyggingstakten. Kommunen har flere vannverk som blir oppgradert etter kravene om rensing og desinfisering av vannet. Vann og avløp er profesjonelle og vi har en god dialog. Vi kan være uenige, men jeg føler at vi er enige i hovedlinjene i det som blir gjort, forteller Mjøs. Fakta Avløp er underlagt Forurensningsloven med forskrifter. Herunder spesielt paragraf 11 og ut. Forskriftene har de siste årene blitt tilpasset EU-normen vedrørende utslipp. Vannforsyningen er underlagt Matloven i sin helhet i tillegg til drikkevannsforskriften. Vann og avløp er i tillegg underlagt Internkontrollforskriften. Denne har som formål å sikre rutiner internt for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (Forurensningsloven og Matloven). [16] vannmagasinet vannmagasinet [17]

10 utbygging Bygger basseng for fremtiden Et nytt høydebasseng på nordsiden av Tromsøya vil gi sikrere tilgang til rent vann for byens befolkning. Varden Tekst: Sverre Bottenvann Illustrasjon: Asplan Viak AS Det sier driftssjef Vann Tor-Inge Kjeldsen i Vann og avløp. Planen er at det nye høydebassenget skal stå klart i Å investere en betydelig sum i et slikt anlegg kan vise seg billigere enn å belage seg på dagens vannforsyning. Er sårbare I Tromsø har vi fire høydebassenger fra før, men de er for små for å trygge vanntilgangen til byen. Vi trenger et nytt basseng i tilfelle noe skulle skje med vannledninga fra Simavika. Når det nye bassenget står ferdig, vil vi ha nok vann til alle innbyggerne i Tromsø i ett døgn. Beredskapsmessig vil et nytt høydebasseng gjøre oss mer robuste i tilfelle noe skulle skje. Slik det er i dag kan vi bli veldig sårbare hvis det skulle oppstå behov for store uttak samtidig som vi får en feil på hovedvannledninga, forklarer Kjeldsen. Sikker vannforsyning Et slikt basseng med tilhørende ledninger vil ha en investeringsramme på rundt 90 millioner kroner. Men det kan vise seg å bli mer kostbart på sikt hvis vi ikke tar denne investeringen nå. Slik det er i dag forsynes byen med vann direkte fra hovedvannledninga som går fra Simavika. Kapasiteten på denne er i perioder av døgnet opp mot grensen av hva den kan levere, skisserer Kjeldsen. Han legger til at et høydebasseng tjener til å utjevne topper i vannforbruket slik at man ikke behøver å dimensjonere vannbehandlingen og overføringsledningen fra Simavika etter maksimale belastninger. Illustrasjonen viser hvordan det nye høydebassenget kan integreres i omgivelsene - og fylle en funksjon som utkikkspunkt for publikum. Forskriftsmessig desinfeksjon I gjennomsnitt forbruker Tromsø by kubikkmeter vann i døgnet. Dagens samlete høydebassengvolum er på kubikkmeter vann, noe som speiler hvor avhengig vi er av å hente vann direkte fra hovedledningen. Det nye bassenget på Varden vil alene romme kubikkmeter. Med et slikt volum kan man overføre vann fra Simavika jevnt og trutt over hele døgnet, og man unngår den periodebelastningen på ledninga som vi har i dag, for eksempel om morgenen. Dette har også den positive effekten at selve hovedvannledninga vil få lengre levetid. Et annet viktig aspekt er at vi med et nytt basseng kan starte med å desinfisere vannet med UV, i tillegg til klor slik vi gjør i dag. UV-strålene tar knekken på gjenstridige parasitter som klor alene ikke klarer. Alt i alt vil vi med det fremtidige systemet få større robusthet med hensyn til trykk, mengde, hygiene og leveringssikkerhet, understreker Kjeldsen. Spleiselag For å få dette til, må alle være med i spleiselaget. Bassenget vil gi oss større robusthet med tanke på vanntrykk, mengde, hygiene og leveringssikkerhet, sier drifts jef Vann, Tor-Inge Kjeldsen. Alt vi gjør på Vann og avløp er gebyrfinansiert. 90 millioner kroner for et nytt høydebasseng er isolert sett en stor sum, men når man deler det på alle husstandene vil det bety et påslag på regningen på 150 kroner i året. Å sikre vanntilgangen, samt rense vannet på en moderne måte, er noe som gjøres i alle store byer i Norge. Dette er en helt nødvendig investering, også i Tromsø, mener Kjeldsen, og forteller at man i planleggingen har tatt høyde for at det nye bassenget skal ligge i et utferdsområde. Vi er bevisst på at dette er et naturområde, og har derfor tenkt å kamuflere store deler av høydebassenget inne i fjellet. Så har vi noen tanker om hvordan vi kan integrere det i området på en spennende måte. Detaljplanleggingen rundt bassenget er nå i full gang. En moderne by trenger moderne løsninger, er den klare oppfatningen til Tor-Inge Kjeldsen. [18] vannmagasinet vannmagasinet [19]

11 vannvaner I 14 år levde Alice og Irvin Kofa med vannmangel. Nå kan de slukke tørsten. Vann er verdifullt Ekteparet Irvin og Alice Kofa har levd med vannmangel i flere år. Nå har de overflod av vann, men lar ikke en eneste dråpe gå til spille. Tekst: Astri Edvardsen var særlig kritisk i tiden før de kom seg til Ghana. Irvin og Alice Kofa gjentar dette flere Sult og tørst ganger innimellom vannslurkene. De fotograferes mens de står på sitt kjøkken i vei, fra dammer og lignende. Alt av butik- De måtte bruke vann de kom over på sin borettslagboligen på Stakkevollan. Men ker ble plyndret, og ved et tilfelle prøvde tankene deres går til kjente i en flykningleir i Ghana. Der levde de selv i 14 år menn. De var ikke villige til å selge. Men familien Kofa å kjøpe brød fra plyndrings- før de kom til Norge som FN-flyktninger magasinet Irvin også ba om å få kjøpe, i Krigsherjinger i hjemlandet Liberia fikk han slengt til seg. I magasinet stod en tvingte ekteparet og deres mange barn til artikkel om vann. Den fortalte at et menneske kan leve kun på vann i flere å rømme. Mangelen på rent vann og mat titalls dager. Forutsetningen er at vannet er rent og drikkes fra en ren beholder hver tredje time. Når det ikke er mer mat igjen i kroppen, vil den etter hvert begynne å «ernære» seg på vann, forklarte artikkelen. Det ble redningen for familien som sultet i en lengre periode. Streben etter rene dråper På slump kom de seg på et skip til Ghana. Der ble de internert i en leir med over andre flyktninger. I leiren bodde folk tett i tett i små telt. De som ikke hadde midler til å kjøpe vann, brukte teltduken til å samle opp regnvann. Flyktningene hadde tilgang til en brønn og en innsjø. Dessverre lå innsjøen langt unna, og mye av det vannet man kunne bære med seg, På mange kjøkken er det stor matglede. På dette kjøkkenet er det stor vannglede. Water is life. Irwin og Alice Kofa. var fordampet når man nådde tilbake til leiren. Heldigvis hadde lokale innbyggere overskudd på vann og kunne selge til folkene i flyktningleiren. Men det var ikke gitt at det som ble tilbudt var ren vare. Flyktningene kunne ikke gjøre andre undersøkelser enn å granske vannet med øynene og prøvesmake. Irvin husker at de en gang fylte en kopp med vann fra en vanntank. Oppi koppen svømte små rumpetroll. På den måten ble det som ville vært et svært uheldig kjøp avverget. Feirer med vann Fotografen vil ha flere bilder. Han ber ekteparet fylle glassene sine på ny. De tapper rett i glassene. Norsk vane om å la vannet renne litt først blir ikke praktisert på dette kjøkkenet. Etter fotoseansen tømmer de ikke vannet i vasken, men drikker sitt andre store vannglass. Ah! utbryter de tilfreds. Så smiler Alice bredt. Vi har bryllupsjubileum i dag. Vi har vært gift i 43 år! Gratulerer! Hvordan feirer dere? Barna skal kanskje arrangere noe. Og så feirer vi jo med å drikke vann! Ekteparet uttrykker stor glede og takknemmelighet for det rene vannet. Selv om de nå har det som må sies å være ubegrenset vanntilgang, er Irvin og Alice påpasselige hver gang de bruker vann, enten de lager mat, tar oppvasken eller tannpussen. De kjøper heller aldri vann på flaske som mange nordmenn gjør fra tid til annen de er evig fornøyde med vannet fra springen. Jeg liker spesielt godt at det aldri har vært vannmangel i Norge. Her er det en jevn flyt av vann, sier Irvin. Skittent vann tar liv På stueveggen henger et bilde av en ung mann. Han er ekteparets avdøde sønn. Etter å ha fått i seg urent vann i flyktningleiren, ble han alvorlig syk og gikk bort. Alice har også mistet en venn som fikk i seg skadelige bakterier etter å ha badet. Sykdom og dehydrasjon grunnet skittent vann er svært vanlig i leiren, og barn er de som rammes hardest, forteller hun. Selv var og er Alice og Irvin virksomme i arbeidet med å forbedre forholdene på stedet. De er begge lærere og sammen etablerte i en skole i leiren. Nå samler ekteparet inn penger til flere prosjekter som skal bidra til bedre tilgang til trygt drikkevann. Engasjementet deres er stort. Årene med vannmangel sitter fortsatt friskt i minne. Ekteparet Kofa driver pengeinnsamling slik at det skal bli flere av denne typen vanntanker i flyktningleiren de kommer fra i Ghana. Foto: Privat [20] vannmagasinet vannmagasinet [21]

12 vanntilgang Ulik tilgang på rent vann Tabellen viser prosentandelen av befolkningen som har tilgang til en vannkilde av god kvalitet. Kilden må være enn en kilometer eller mindre hjemmefra og kunne gi minst 20 liter vann til hver person. For eksempel har bare 47 prosent (under halvparten) av innbyggerne i Nigeria tilgang til så mye rent vann som de trenger for å leve normalt. Resten av befolkningen risikerer å bli syke på grunn av dårlig drikkevann. Noe alle mennesker har til felles er behovet for rent drikkevann og vann til matlaging og vasking. Men tilgangen på rent vann er veldig ujevnt fordelt Norge USA Kina Algerie Indonesia Bangladesh Kongo Sudan Uganda Eritrea Haiti Kenya Angola Nigeria Etiopia Somalia Afghanistan Visste du at? Du bruker mellom seks og 24 liter vann per minutt når du dusjer? Det avhenger av om du har sparedusj eller ikke. Når du skyller ned i toalettet én gang bruker du like mye vann som en person i utviklingsland bruker på en hel dag til å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke? Omtrent 1,1 milliarder mennesker ikke har tilgang til rent vann? Det er en sjettedel av verdens befolkning. 2.4 milliarder mennesker ikke har gode nok doer? Det er to femtedeler av verdens befolkning. Hvert år lider mer enn 250 millioner barn av sykdommer som skyldes urent vann, dårlige doforhold og dårlig hygiene? Omtrent 6000 barn dør hver dag av sykdommer som følge av at de ikke har tilgang til rent drikkevann, gode doforhold og på grunn av dårlig hygiene? Det er som om 20 jumbojetfly skulle styrte hver dag. Halvparten av verdens sykehussenger er i bruk av personer med sykdommer som skyldes vannproblemer? Det som regel er kvinner og jenter som må hente vann? I Afrika bruker kvinner og jenter i gjennomsnitt tre timer dagen på å hente vann. Vekten av det vannet kvinner i Afrika og Asia bærer på hodet tilsvarer så mye bagasje du har lov til å ta med på et fly? - Personer i utviklingsland bruker gjennomsnittlig 10 liter vann om dagen eller at nordmenn bruker gjennomsnittlig 200 liter vann om dagen? [22] vannmagasinet vannmagasinet [23]

13 renseanlegget Rent og pent Renseanlegget på Tomasjord er nå ferdigstilt, og prosjekt leder Harald M. Grape er svært fornøyd med resultatet. Tekst: Sverre Bottenvann av en dag. I dag bor det innbyggere i virkeområdet til anlegget, men det er dimensjonert for å kunne håndtere Denne prosessen har virkelig gått over avløpsvann fra dobbelt så mange innbyggere. all forventning. Anlegget står ferdig både i henhold til tidsplanen og budsjett, noe Og æres den som æres bør for et slikt som slett ikke er gitt for et slikt anlegg, solskinnsprosjekt. Prosjektlederen nytter understreker Grape. høvet til å rose alle som har vært involvert i byggeprosjektet, og spesielt driftsingeniør Fred Magne Johansen. Reint hav Anlegget er byens største, og har Alle som har tatt del i dette arbeidet kapasitet til å ta unna over har gjort en fantastisk jobb. De har stått 30 millioner liter på for å få det ferdig i tide, og gjort sitt til avløpsvann at havet i Tromsøysundet nå blir renere, i løpet poengterer Grape. Flott fasade Grape vektlegger både den miljømessige funksjonen til anlegget, som skal rense avløpsvann fra innbyggere i området Movika-Gammelgård-Nansenplass, men også det rent estetiske uttrykket til bygget. Førsteinntrykket av bygget er veldig bra, og jeg mener dette er et bygg som innbyggerne i området kan være stolt av. Fasaden er delvis kledd av skifer fra Alta, og resten er speilende glass. Glasset tar opp i seg lys fra omgivelsene, og vil derfor få et variert uttrykk etter skiftende årstider. Mindre støy I tillegg til at bygget tar seg bra ut, vil naboene også kunne forberede seg på flere positive følger av nybygget. Pumpestasjonen som står på oversiden av veien her skal fjernes, og med det minimeres sjansen for vond lukt i området. I løpet av året skal den erstattes med en støyvoll som vil skjerme husene fra trafikkstøy, skisserer Grape, og legger til at anlegget nå er i en innkjøringsfase. Nå har vi en innregulering av silene, slik at rensingen skal foregå mest mulig effektivt. Dette vil spare Tromsøysundet for tonn slam i løpet av ett år, og da er det viktig at alt fungerer optimalt. Fakta Renseanlegget har virkelig blitt et signaturbygg på Tomasjord. Anlegget er kledd med Altaskifer og speilende glass, som vil gi ulikt fargespill etter skiftende lysforhold. Renseanlegget på Tomasjord er det største i Tromsø, og vil årlig kunne rense 33 millioner liter avløpsvann Avløpsvannet kommer inn til renseanlegget fra innbyggere i virkeområdet, og blir så renset for alle partikler over 0,3 millimeter Det ferdigrensede avløpsvannet blir så pumpet 300 meter ut i sundet, på 20 meters dyp Renseprosessen skåner havet i sundet for tonn slam i året Varmen fra avløpsvannet blir utnyttet for å varme opp selve renseanlegget og deler av utearealet Econor, Åge Nilsen, Bravida, Nord-Klima og Salsnes Filter as har vært involvert i byggeprosessen [24] vannmagasinet vannmagasinet [25]

14 nattsøk Søker i den stille natt Tekst: Astri Edvardsen De venter til Tromsø sover. Så drar de ut. I natte stille gater åpner rørleggere fra Vann og avløp forsiktig kumlokk etter kumlokk. De er på jakt etter lekkasjer. Sovende tromsøborgere legger sjelden merke til at vannet er stengt av noen minutter. Derfor jobber denne VA-gjengen i natt. Etter å ha løftet av kumlokket, klyver de ned og stopper vannstrømmen midlertidig i en sone av byen som har fått registrert unormalt høyt vannforbruk i det siste. Når vannet er helt stengt firer rørleggerne forsiktig en mikrofon ned i kummen. Deretter melder de fra til operasjonslederen på walkie talkie. I natt sitter han alene i en bil parkert ved Lysaker trykkammer. På en laptop plassert i passasjersetet ved siden av seg får han signaler fra mikrofonen som er på jobb nede i den aktuelle kummen. Slik kan han måle vannsvinn i sonene som stenges, og avsløre eventuelle lekkasjer. Det er en fredelig jobb, som utføres med ujevne mellomrom, alt etter mistanke om lekkasjer. Ingen i teamet har snudd døgnet til nattturnus og etter hvert som timene kryper fram mot daggry, må det gjerne litt sjokolade eller cola til for nattarbeiderne. Det gjelder å få energi nok til å holde seg våken og fokusert. Først når Tromsø våkner, kan rørleggerne gå til ro. [26] vannmagasinet vannmagasinet [27]

15 arbeidsplass En ok «skitjobb» Få misunner Trond Dale jobben som driftsoperatør ved renseanlegg for avløp. Selv synes han at arbeidsforholdene er gode. Tekst: Astri Edvardsen seg verneustyr. For kloakken avgir areosoler bakterier og virus som kan være Foto: Marius Fiskum farlig å få i seg. Skulle lukta sette seg, er Langnes renseanlegg: Den nesten søtlige det garderobe med dusj på bygget. lukten av kloakk slår inn i nesen. En kvalmende fornemmelse melder seg, men går Driftskontroll fort over. Faktisk blir man raskt vant til Dales jobb er å påse at alt fungerer på det denne lukta som man vanligvis unngår. helautomatiserte renseanlegget. Han gjør Enten stenger man den inne på toalettet større og mindre reparasjoner og utskiftninger, for eksempel av mekaniske deler eller lufter den ut. Denne lukta har maskinisten Trond Dale jobbet i siden år og utstyr. Anlegget, bygd i 2004, er Vann Men det er ikke så gærent, som han sier. og avløps nest største, og tar inn 230 Kloakken går gjennom lukkede systemer, liter råkloakk per sekund. «Leveransen» så Dale er sjelden i direkte kontakt med kommer fra hele vestsiden av Tromsøya svineriet. Og er han det, har han alltid på med unntak av Hamna, hvor det er et Dette er anlegget Trond Dale drifter. Trommelfilter inngår i tredje rensetrinn hvor kloakken finsiles. eget renseanlegg. Så snart kloakken fra Slettaelva og gamle Selnes renseanlegg pumpes over sundet, vil inntaket øke med 50 liter per sekund. Dale holder øye med rensingen på en fiks skjerm. Den viser et såkalt flytdiagram som illustrerer kloakkens ferd gjennom anlegget. Her kan han trykke seg inn på hver enkelt komponent og gjøre justeringer. Mye har skjedd innen renseteknologien. I dag renses kloakken mye bedre enn for noen år tilbake. For eksempel minimerer sandfang slitasjen på silene. Det gir igjen mindre behov for vedlikehold. Balsfjord får møkka Kloakken renses på én-to-tre. Først tar sandfang opp småsteiner. Så skiller siler ut grovere slam. Til sist finsiles slammet i «trommelfilter». Vannet slippes ut på havdypet og fordeles i vannstrømmen, mens slammet presses og lagres i store konteinere. All skiten sender vi til Balsfjord, ler Dale. Han forteller at slammet nærmere bestemt transporteres til Stormoen avfallsanlegg en gang i uka. Der ligger det til lufting og blir kvitt bakterier. Til syvende og sist blir slammet til jord som nyttiggjøres av Vegvesenet ikke av bønder, forsikrer Dale. Jobber mye sammen I alt drifter Vann og avløp fem renseanlegg og over 100 pumpestasjoner. Ytterpunktene er Oldervika i nord og Sommarøy i sør. Verken synet eller lukten av kloakk plager Trond Dale. Han har jobbet på renseanlegg i nærmere 10 år. I løpet av de ti siste årene har vi bygget nye anlegg her på Langnes, i Hamna, i Breivika, på Strandveien og på Tomasjord, så Tromsø kommune ligger godt an når det gjelder rensing, forteller Dale. Han samarbeider ofte med de andre driftsoperatørene. Mye reparasjonsarbeid krever fagkunnskapen til både mekanikere, automatikere, elektrikere og rørleggere. Blir det en del «dritprat» når dere jobber sammen? Det kan skje, svarer han og humrer. Ikke mange misunner oss denne type jobb, men vi har det veldig bra. Skiten blir man vant til, så det er ikke så ille. Men så må det også jobbes mye for å holde en god standard. Renseanlegget på Langnes er helautomatisert, og Dale kan gjøre justeringer via data. Skjermen viser et flytdiagram som illustrerer kloakkens ferd gjennom anlegget. [28] vannmagasinet vannmagasinet [29]

16 vannmiljø Bekkeløsning Bekkesilder er ikke lenger å høre i Tromsø. Nå vil Vann og avløp gjenåpne bekkene for å ta unna mengdene med overflatevann. Tekst: Astri Edvardsen får tilførsel av regnvann fra veier og hustak i boligområdene i nær omkrets. Van- net pumpes til en høyde ved det gamle Drensvann og overflatevann i tett flyplasstårnet, og renner i et vannløp bebygde strøk følger ikke bekkeløpenes gjennom hele parkområdet. sakte, kronglete ned vei til havet. Vannet strømmer i rør enten raskt Kandidat for åpning ut i havet, eller sammen med Prestvannbekken er blant bekkene Vann og avløp vurderer å kloakkvann som renses før det slippes ut på havdypet. Dette åpne og gjøre noe estetisk fint ut har gått på bekostning av det av. Bekken ble lagt i rør 1960-tallet på grunn av utbygging. I dag naturlige vannmiljøet, men har ikke bydd på noen særskilte renner store mengder vann fra problemer før nå. Prestvannet inn i et fellesystem med kloakk. Kartleggingen av MER regn mulighetene for revitalisering Klimaendringene fører til økt ble påbegynt av NTNU-studentene Julia Wilsgaard Vannebo og Anders nedbør. Det kommer mer regn per sekund i lengre tidsrom enn tidligere, forteller Jan Valestrand da de hadde sommerjobb hos Stenersen (bildet), driftssjef Avløp i Vann enheten i fjor. De gjorde en vurdering om og avløp. Stenersen forklarer at overflatevannet belaster ledningsnettet unødven- overvannsystem med delvis åpen løsning utløpet fra Prestvannet kan føres inn i et dig. For det første kommer store mengder gjennom Workinnmarka. Nå tenker Vann rent vann inn i kloakkledningene som må og avløp å engasjere en landskapsarkitekt pumpes til renseanleggene for rensing. i arbeidet med å integrere vann i bymiljøet. For det andre oppstår det økt press på Går ting som planlagt, vil Tromsø få tilbake røråpningene ut mot havet fordi stadig naturlige bekker og vannspeil i årene framover. større mengder vann skal renne ut. Vi må rett og slett få ned kostnadene knyttet til unødvendig pumping og rensing av overflatevann. Fakta I Tromsøs tett bebygde strøk er bekkevann lagt i rør. De siste årene har vann og avløpbransjen endret sin innstilling til bekkeløp. Vann og avløp i Tromsø kommune planlegger å åpne flere bekker og skape vannmiljø. Vann og avløp er nå i gang med å spore opp bekker. Prestvannbekken er blant bekkene enheten planlegger å åpne. Mulighetene for revitalisering av denne ble sommeren 2009 utredet av NTNU-studentene Julia Wilsgaard Vannebo og Anders Valestrand. Tenker miljø Derfor ønsker vi å la bekkene renne i sine naturlige løp. Å tenke slik er nytt innenfor fagområdet. I dag er det nesten ingen bekker igjen i de norske byene. Vi har nok vært litt for flinke til å legge bekker i rør, mener Stenersen. Han forklarer at enheten samtidig øyner en miljømessig og estetisk gevinst i å åpne bekker. Inspirasjon hentes fra blant annet Fornebu park hvor en kvadratmeter stor dam fungerer som et blikkfang. For eksempel er det lagt ut en «stripe» med brede trinn mot vannflaten. Dammen NTNU-studentene Julia Wilsgaard Vannebo og Anders Valestrand. Foto: Jon Terje Eiterå, Bladet Tromsø [30] vannmagasinet vannmagasinet [31]

17 klima Klimaendringenes konsekvenser Været i Tromsø vil bli villere, varmere og våtere. Dette skaper utfordringer for deg som innbygger og for Vann og avløp. Tekst:Sverre Bottenvann Havet vil stige, temperaturen øker og det vil bli mer nedbør, skisserer rådgiver Gunvald Matheussen i Vann og avløp. For noen områder kan endringene bli ubehagelige, for eksempel for Tomasjordnes og annen lavtliggende bebyggelse nært havet. Men også den jevne innbygger må forberede seg på å tilpasse seg endringene. 25 prosent mer nedbør Fremover vil vi oppleve mer ekstrem nedbør. Tall fra FNs klimapanel signaliserer en nedbørsøkning på prosent i løpet av de neste 50 årene i Nord-Norge. Det er høstregnet som forventes å øke mest, men det vil også falle mer regn om vinteren. I Tromsø har vi ikke større områder som er truet av flom på grunn av nedbør og snesmelting, men noen steder vil være utsatt. Dette gjelder spesielt områder med fellesavløp der overvann og kloakk ledes bort i samme ledning. Med den topografien vi har i Tromsø så vil vi ikke oppleve oversvømmelser, men innbyggerne bør forberede seg på oftere ekstremvær med intens nedbør, sier Matheussen. Fremover skal vi arbeide planmessig med klimatilpasning som tema og vil etter hvert komme ut med ytterligere informasjon til husstandene om hvordan vi i fellesskap skal forberede oss på å håndtere mer nedbør i avløpssystemene, fortsetter Matheussen. Samarbeidsprosjekt Vann og avløp arbeider med å separere rent overvann fra avløpsvann, og å fjerne flaskehalser på avløpsnettet. Men dette vil ta fra 50 til 100 år å gjennomføre og i mellomtiden må man forberede seg på mer nedbør. Det har allerede skjedd endringer i nedbør og nedbørsmønster og dette er tiltagende. Når klimapanelet har sagt sitt så vet vi fremdeles for lite om de korte intense bygene med varighet mindre enn 30 minutter som skaper problemer i avløpsnettet. Derfor vil Vann og avløp i samarbeid med Vervarslinga for Nord-Norge og meteorologisk institutt arbeide for å få frem nye sett med nedbørsdata som skal benyttes i planlegging av nye felt og testing av avløpsnettet, forklarer Matheussen. Stigende havnivå Mens temperatur- og nedbørsendringer er over oss allerede så er det en langsom men kanskje ennå mer problematisk klimaeffekt på gang. Havet stiger. Middelvannstanden i havet stiger som et resultat av at isbreer på land smelter og at havet blir langsomt varmere. Når is på land smelter blir det mer vann i havet, og når havet blir varmere, så utvider det seg og til sammen fører dette til at havet stiger. Klimapanelet gir prognoser på havnivåstigning, men sier ikke noe om lokale utslag av dette og om stormflo. Her iler norske klimaforskere til og tolker og lager prognoser for oss, og disse spriker til en viss grad, sier Matheussen. Estimatene man baserer seg på i dag tilsier at havnivåstigningen vil være uforandret de neste fire til fem årene. For neste hundreårsperiode blir situasjonen en annen, og man baserer seg på at havnivået vil stige med maksimalt 80 centimeter i denne perioden, og i perioder med stormflo vil nivået bli opp til en meter høyere enn i dag. Dette vil medføre at de lavestliggende byggene langs sjøkanten i dag må belage seg på å pumpe kloakken fra byggene inn på det kommunale kloakknettet i fremtiden. Hovedstrategier Vann og avløp sine hovedstrategier på avløp for å møte klimaendringene er å separere avløpsnettet og å redusere og forsinke tilrenning av overflatevann til avløpsnettet. Det vil bli satt i verk enkle konkrete tiltak tilpasset det enkelte område og det enkelte bygg, men dette ligger ennå litt frem i tid. Foreløpig er det bestemt at bygg med laveste sluk under kote 4.0 (cirka fire meter over havnivået) skal sikres mot tilbakestrømning av kloakk fra ledningsnet- tet og at det ikke skal etableres nye overløpsterskler på nettet under kote Et viktig moment i fremtiden vil bli å fordele ansvaret klart i kommunen for overvannssystemene og å sikre utløp for overflatevann langs strandsonen. Dette blir temaer i reguleringsplaner og kommuneplanen fremover, opplyser Matheussen. NB! Det skal i det kommende året bli arbeidet med en beredskapsplan for avløp. I forbindelse med dette vil det komme ut mer informasjon til innbyggerne om Rådgiver Gunvald Matheussen i Vann og avløp forbereder innbyggerne på våtere og varmere klima. Fremover vil vi oppleve mer ekstrem nedbør. Tall fra FNs klimapanel signaliserer en nedbørsøkning på prosent i løpet av de neste 50 årene i Nord-Norge. hvordan de skal forholde seg ved ekstreme nedbørsperioder og hvordan de skal gå frem når skaden først er skjedd. [32] vannmagasinet vannmagasinet [33]

18 vannlekkasje Full beredskap Vann og avløp har døgnvakt på lekkasjer. Ute på oppdrag holdes hodet kaldt. Tekst: Astri Edvardsen En tidlig mandags formiddag tropper Vann og avløp opp med maskiner og utstyr på Mellomveien. Seksmannsteamet skal reparere et ødelagt vannrør, som har forårsaket et unormalt stort forbruk. Ca. 15 liter vann har lekket ut i sekundet. Vanligvis dukker dette vannet opp et eller annet sted, eller det fører til at folk mister vannforsyningen. Men i dette tilfellet har ingen blitt fri for vann. Lekkasjen har gått rett i kloakken, sier Ann May Borg, avdelingsingeniør i Vann og avløp. Hun forklarer at lekkasjen oppstod på siste torsdag, men ble ikke lokalisert før på lørdag. Da ble vannet i nærområdet stengt av, og berørte beboere fikk tilgang til vanntanker. Vann til folket Delen av røret som er lekk ligger under den ene veifila, og graves fram av maskinfører Ole Olsen. Tverrbrudd, konstanterer teamet raskt. De mener det trolig skyldes en setning i bakken eller dårlig grunnarbeid. Rørleggerne Arnulf Holm og Stian Berg Stenvold klyver ned i det store hullet. De skjøter rørendene med et kort rørstykke kalt muffer. Så er spørsmålet om mufferen står sin prøve. Holm klatrer opp av hullet og ned i vannkummen like ved for å skru på vannet. Fagarbeider Thorvald Johansen bøyer seg over kanten. Er det tett? spør han. Ja, stadfester Stenvold. Very fine! responderer Johansen, tydelig fornøyd. Karene setter så i gang med å tette hullet. En lastebil med grus rygges til, og Olsen skraper steinmassen ned i hullet med graveskuffelen. Til sist legges det på jord og kald asfalt på. Oppdraget er fullført, og om en times tid vil vannet være på. Nå skal folk få vann til maten! sier fagarbeider Tor Hugo Johansen. Har gode rutiner Ifølge Arild Kristoffersen, arbeidsleder i Vann og avløp, har enheten døgnvakt på lekkasjer. Mest travelt er det på våren. Rammes store områder, rykker vi raskt ut. Ved mindre lekkasjer, som det vanligvis er, kan vi stenge av vannet og ta reparasjonen på dagtid, sier han. Kristoffersen og flere med han minnes et tilfelle i 2008 hvor en hovedvannledning ble lekk på Tomasjord. Mange hadde fått mye vann i kjellerne sine. Det var store ødeleggelser, forteller Olsen, som sammen med kollegene måtte ta reparasjon på kvelds og nattestid. Kan det bli litt actionfylt på disse oppdragene? Nei. Vi prøver å ta det med ro og ikke få helt panikk. Det er store maskiner vi opererer med, sier Thorvald Johansen og nikker mot gravemaskinen. Vi er heldige fordi vi stort sett er de samme folkene og bruker de samme maskinene. Det gir gode rutiner alle vet hva de skal sette i gang med, legger Tor Hugo Johansen til. Lekkasje Lekkasje Reparert normalt natforbruk Rørleggerne Arnulf Holm og Stian Berg Stenvold fikser det ødelagte vannrøret med en reparasjonsmuffe. Vann og avløps overvåkingssystem fanget opp økt forbruk i sonen forsynt fra Forhåpningen høydebasseng. På bakgrunn av disse dataene og søk ute i sonen, ble lekkasjen lokalisert og reparert. [34] vannmagasinet vannmagasinet [35]

19 dimensjonene Glimt fra Simavika Når du tar deg et glass vann eller pusser tennene, kommer vannet i kranen fra Simavika på Ringvassøy. Hovedvannledninga fører 24 millioner liter rent vann hver dag til innbyggerne i Tromsø. Tekst: Sverre Bottenvann Dimensjonene til vannrørene ved anlegget i Simavika er massive. Disse rørene er hovedforsyning for innbyggerne i Tromsø, og det er dermed nødvendig at alt fungerer som det skal, og at vannet som leveres til innbyggerne er desinfisert. Hygieneaspektet ved vannleveransene har blitt det aller viktigste momentet de siste 10 årene. Tidligere var man ikke så bevisst dette, så lenge man hadde en stabil vanntilgang. Likevel, det er ikke slik at vi går inn og tar en rundvask av rørene hver 14. dag, sier driftsleder for vann, Tor-Inge Kjeldsen. Men fra tid til annen oppdages lekkasjer på rørstrekningen fra Simavika til byen, og da må hele anlegget stenges før reparasjonen kan påbegynnes. Dette gjorde vi senest høsten 2009, da vi skiftet seks meter av ledningen, sier Kjeldsen, som legger til at utfordringen ligger i at man aldri vet når noe galt oppstår. Uforutsigbart Lekkasjene følger ingen logikk. Vi kan oppleve lekkasjer i morgen, eller senere på vårparten. Derfor må vi konsentrere oss om de oppgavene vi har mulighet til å påvirke, nemlig vannkvalitet og det å hindre at rørene ruster. I Simavika behandler vi vannet både med kalk og CO2 for å få en høyere ph-verdi, noe som motvirker korrosjon og rust inne i røret. Samtidig tilfører vi spenning, såkalt katodisk beskyttelse, på røret, som har til hensikt å motvirke rustdannelse utenpå. Disse behandlingene gjør at rørene kan få en lengre totallevetid, sier driftslederen. Mulighet for kartlegging Når det nye høydebassenget på Varden står klart, får Vann og avløp mer albuerom for å utføre vedlikehold på ledningenettet i Simavika. Når lekkasjene først oppstår, vil vi med det nye høydebassenget få bedre tid på oss før innbyggerne i Tromsø merker noe til at vannforsyninga er ustabil eller helt borte. Da kan vi utbedre lekkasjen og samtidig gjøre undersøkelser og kartlegge tilstanden til rørene i anlegget, blant annet ved å benytte oss av tjenestene til tromsøfirmaet Breivoll Inspection Technologies. Anlegget ble bygget på 1970-tallet, og hovedvannledninga skulle vare i 100 år, noe den definitivt ikke vil gjøre, spår Kjeldsen. Med det signaliserer han viktigheten av det kommende høydebassenget på Varden. Mindre vannforbruk De siste årene har vannforbruket i skaden først har skjedd. For det andre Tromsø kommune sunket drastisk. skifter Tromsø kommune ut rørledninger for 30 millioner kroner hvert år, Tidligere hadde vi et døgnforbruk på vel kubikkmeter vann i og det er naturligvis mindre skader og døgnet, mens vi nå ligger på lekkasjer på nye rør. Den tredje grunnen er at fiskeindustrien, som krever kubikkmeter. Det er tre hovedgrunner til nedgangen. For det første har enormt mye vann, i stort monn har vi bedre overvåking av ledningenettet, og er raskere ute og reparerer når flyttet ut av byen, forklarer Tor-Inge Kjeldsen. Disse store rørene er gravd ned under Øvre Langvann og befinner seg 15 meter under vannoverflaten. De fører hver dag 24 millioner liter vann helt fra Ringvassøy til innbyggerne i Tromsø. [36] vannmagasinet vannmagasinet [37]

20 velger VA Jeg vil gjøre en samfunnsviktig jobb Ingeniørstudent Ilya Sizov satser på karriere i vann og avløpsindustrien. Han ser viktigheten av å jobbe med produksjon av vann samfunnets viktigste næringsmiddel. imponert over de krevende arbeidsoppgavene og det høye kunnskapsnivået i virksomheten. Sizov anser også jobbmarkedet som gunstig og spennende. Han er bevisst på bransjens behov for ingeniører med VA-kunnskap. I tillegg vil Sizov bli en av få arbeidstakerne med denne kompetansen på markedet. Stadig færre av hans medstudenter velger samme gren som han noe han finner merkelig. De fleste velger å spesialisere seg på husbygging og vegarbeid, så vann og avløp-fag er lite populært for tiden. Selv synes jeg det er et fagområde flere burde velge. Ingeniørstudent Ilya Sizov satser på jobb i vann og avløpsindustrien. Han ser fram til å arbeide med problemstillinger knyttet til vann som næringsmiddel og nyttiggjøring av kloakk. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Privat Sizov (23) er blant avgangsstudentene ved høgskolen i Narvik som spesialiserer seg innen vann og avløp. Han flyttet fra Arkangelsk til Norge i I hjembyen, og i Russland for øvrig, er utfordringene store innenfor vann og avløps-sektoren. Kvaliteten på drikkevannet er dårlig, og det er mangel på rensing av kloakk. Dette har gitt Sizov en bedre forståelse av hvor essensielt vannproduksjon og slambehandling er, og lyst til å jobbe med dette. Jeg vil gjøre en samfunnsviktig jobb. Hvis kvaliteten på drikkevannet i et land er dårlig, går det ut over hele befolkningen, sier han. Imponert Men det er også flere årsaker til at ingeniørstudenten sikter seg inn mot VA-industrien. Da Sizov i 2009 hadde sommerjobb i Vann og avløp i Harstad kommune, ble han svært Vil bli konsulent Sizov ønsker å arbeide med rensing av både vann og kloakk. Særlig er han interessert i produksjon av drikkevann og levering til kunder, samt hvordan man kan nyttiggjøre kloakk. Slambehandling er et aktuelt og spennende tema. Varmen i slammet kan brukes til oppvarming og tørrstoffet kan brukes til gjødsel. Per i dag utnyttes ikke slammet fra Harstad-området det kjøres til Narvik og graves ned, forteller Sizov. Når han er ferdigutdannet våren 2010, tenker han å søke jobb i en konsulentbedrift innenfor vann og avløp-sektoren. I den type virksomhet jobber man med mange områder innenfor vann og avløp, og får en slags oversikt over fagområdet. Så kan man velge en mer spesifikk retning senere, forklarer han. Samtidig ønsker Sizov å ha et internasjonalt fokus i arbeidet sitt. Kanskje vil han en gang i framtida kunne bidra til å bedre kvaliteten innen vann og avløp i hjemlandet. [38] vannmagasinet vannmagasinet [39]

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst:

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst: Lysbilde 1 Nest etter luft, er det vann kroppen klarer seg dårligst uten. Lysbilde 2 Trett, hodepine og lite opplagt? Prøv med vann! Du vil merke forskjellen. Et av de første tegnene på at du er dehydrert

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Vann og avløpssystemet i Askim kommune Askim kommune Vann og avløpssystemet i Askim kommune Informasjon til våre innbyggere KRAFTSENTERET ASKIM Hvor kommer vannet vårt fra? Askim er forsynt med vann fra Glomma. Ved Nordbukta i Kykkelsrud har

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Det beste vannet, er det du drikker selv

Det beste vannet, er det du drikker selv Uten vann - ingen kos Mer enn det: Uten vann, intet liv. Vann er det aller viktigste for alt liv på jorda. I Karmøy kan vi lett få inntrykk av at det er mer en nok vann. Det kommer jo ned ustanselig. Men

Detaljer

Vann i lokalt og globalt perspektiv.

Vann i lokalt og globalt perspektiv. Vann i lokalt og globalt perspektiv. Hvordan er vannforbruket og ressursene våre lokalt, i forhold til resten av verden, da spesielt i u-land? Vi er en skoleklasse på 17 elever fra Bolsøya skole. Bolsøya

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune. Geir Helø VA-sjef

Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune. Geir Helø VA-sjef Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune Geir Helø VA-sjef DISPOSISJON Strandveien RA/Varmesentral - bakgrunn - planlegging dimensjonering - utbygging Kraftproduksjonspotensialet

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca. 1 384 120 000 km 3 Vannet vårt viktigste næringsmiddel! Verdens vanndag ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1992 som

Detaljer

Bruker 150 liter daglig. magasinet. Tromsøs ukjente attraksjon. Velger bort kjøpevann. Dette får du for pengene. Spesialutgave. Side 38-39.

Bruker 150 liter daglig. magasinet. Tromsøs ukjente attraksjon. Velger bort kjøpevann. Dette får du for pengene. Spesialutgave. Side 38-39. VANN magasinet 2012 Spesialutgave Tromsøs ukjente attraksjon Side 38-39 Velger bort kjøpevann Side 19 Bruker 150 liter daglig Side 16-18 Dette får du for pengene Side 22-25 vannkuriosa Kilde: Tallene er

Detaljer

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM A T ozw RZ o E Brosjyre REN Design Vi har gleden av å presentere OZZO Water. Den ultimate vannrenser som kombinerer design og funksjonalitet med avansert renseteknologi. Den har en ikonisk form som er

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref.

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 03.07.2008 2008/1529-5 460 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Vann og Avløp Postboks 2513 9272 TROMSØ Avløpsanlegg i Tromsø

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as Jens Gunnar Olsen Ing. firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann og avløpsanlegg.

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer