FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER"

Transkript

1 August 2007 FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER Forslag til strategi og tiltak for et grenseløst nordisk næringsliv Redaktør: Kari-Ann Kristiansen, Nordisk InnovationsCenter

2 Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er preget av mange aktører og ulike oppgaver. For å innhente informasjon til denne rapporten er det sendt ut et spørreskjema til flere av disse aktørene. Formålet var å få opplysninger om de viktigste arbeidsoppgavene, resultater i 2006 og viktigste prosjekter i Vi har mottatt innspill fra: - Nordisk Ministerråds sekretariat - Pådriveren for grensehindre for næringslivet - Hallo Norden, Danmark - Hallo Norden, Finland - Øresundkomiteen - Kvarkenrådet - ARKO. Vi takker for mottatte innspill, som er vedlagt.

3 FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER Forslag til strategi og tiltak for et grenseløst nordisk næringsliv

4 INNHOLD OPPSUMMERING AV RAPPORTENS VIKTIGSTE INNHOLD BAKGRUNN MANDAT FOR DET NORDISKE GRENSEHINDERARBEIDET Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram Formannskapsprogrammene Andre aktuelle saker NORDISK GRENSE HINDERARBEID, EUS INDRE MARKED OG GLOBALISERING Innledning Nærmere om EU, EØS og EUs indre marked Noen elementer av det nordiske grensehindersamarbeidet innen EUs indre marked Trenger vi et eget nordisk samarbeid på grensehinderområdet? Globalisering muligheter og utfordringer NÆRMERE OM GRENSEHINDRE Hva er grensehindre? Hvorfor eksisterer grensehindre? Hvordan oppstår grensehindre? Hvorfor er det viktig å fjerne hindre? Hvordan fjernes grensehindre? OVERSIKT OVER AKTØRER OG SYSTEMER SOM ARBEIDER MED GRENSEHINDRE I NORDEN NMRs sekretariat Pådriverordningen for næringslivet Pådriverordningen for sosialsaker Hallo Norden Nordiske grenseregioner Andre aktører NICES ARBEID MED GRENSEHINDRE Hvordan jobber NICe for å fremme et grenseløst Norden? Prosjekter og utredninger i 2006 og Andre aktiviteter HVA GJØR EU? En ny strategi for det indre marked Markedsadgang for varer Markedsadgang for tjenester Betalingstjenester Felles bedriftsbeskatningsgrunnlag Venturekapital FORSLAG TIL STRATEGI OG TILTAK Innledning Forslag til strategi Forslag til tiltak VEDLEGG...42

5 FORORD Nordisk InnovationsCenter (NICe) er Nordisk Ministerråds viktigste instrument for å fremme et innovativt og kunnskapsintensivt nordisk næringsliv. En av NICes viktigste oppgaver er å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region, hvor det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. For at Norden skal fungere som et indre marked engasjerer NICe seg spesielt i prosjekter som skal avdekke og fjerne konkrete grensehindre, da særlig hindre som har stor økonomisk betydning og som vedrører mange aktører. NICe mener det er viktig å kartlegge både gevinster av friere markeder og kostnader av eksisterende hindre. Dette vil dokumentere betydningen av arbeidet med et velfungerende indre nordisk marked overfor politikere, myndigheter, næringsliv og andre aktører i Norden. For å oppnå virkelig forenkling for nordisk næringsliv bør man også våge å satse på noen tyngre juridiske hindringer som krever lovendringer, for eksempel på skatte- og selskapsrettens område. Det nordiske indre marked er en del av EUs indre marked, og et sterkt nordisk felles engasjement i tidlig fase av EUs regelverksprosesser er avgjørende for å ha mulighet til å påvirke og bidra med gode løsninger. Arbeidet med å fjerne grensehindre er også sterkt prioritert av Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd for å møte globaliseringens utfordringer. I denne rapporten foreslår NICe strategier og tiltak for å skape et best mulig velfungerende indre marked for nordisk næringsliv. NICe er opptatt av at fokus bør dreies fra grensehindre og problemer til forenkling og markedsmuligheter. I EU har man begrepene de fire friheter som betyr fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Derfor er fri flyt også det grafiske og billedmessige gjennomgangstema i denne rapporten. Jeg håper rapporten kan bidra til en positiv debatt i arbeidet med et velfungerende nordisk indre marked. Kjetil Storvik Administrerende direktør 5

6 OPPSUMMERING AV RAPPORTENS VIKTIGSTE INNHOLD 6

7 Nordisk InnovationsCenter (NICe) er Nordisk Ministerråds (NMR) viktigste instrument for å fremme et innovativt og kunnskapsintensivt nordisk næringsliv. NICe arbeider for å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region, der det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. NICe engasjerer seg i og støtter prosjekter som har til formål å forbedre nordiske bedrifters konkurransevilkår og prosjekter som avdekker og fjerner konkrete hindringer, da særlig hindringer som har stor økonomisk betydning og som vedrører mange aktører. Et grensehinder kan defineres som forhold som opphever eller i vesentlig omfang reduserer virksomhetenes forretningsmessige gevinster ved å oppsøke nye muligheter på tvers av grensene i Norden. NICe er særlig opptatt av såkalte handelshindre, dvs. tiltak som hindrer eller vanskeliggjør handel med varer og tjenester, enten ved import eller ved eksport, samt tiltak som hindrer investeringer mellom to eller flere land. Handelshindre reduserer vår velferd, mens fjerning av handelshindre vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, både i Norden og i resten av verden. Det er et viktig mål å få bedrifter i Norden til å oppleve hele Norden som ett hjemmemarked. Den økonomiske globaliseringen vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, men representerer også utfordringer ved at det stadig blir viktigere for de nordiske landene å styrke sin konkurransekraft. Næringslivet i Norden trenger løpende oppdaterte rammebetingelser som gjør det rustet til å klare seg i en global konkurranse. Et velfungerende indre nordisk marked uten unødvendig byråkrati og grenser blir et vesentlig element i arbeidet for å møte globaliseringens utfordringer. Vi bør arbeide for å dreie fokus fra grensehindre og problemer til forenkling og markedsmuligheter. Det bør særlig fokuseres på prosjekter og tiltak som fremmer nordisk innovasjon og stimulerer til økt konkurranse over landegrensene. Bedre informasjon og kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader er viktig. Det bør satses tyngre innen tjenestesektoren og for bedre vilkår for virksomhetsetablering. Det er viktig med klare politisk signaler om at unødvendige forskjeller i regelverk og praksis ikke skal tillates i Norden. For eksempel bør det begrunnes dersom man foreslår å innføre krav som fraviker fra kravene i et eller flere av de andre nordiske landene ved utarbeidelse av nytt nasjonalt regelverk. Dette vil gi politikerne en mulighet til å reagere og, dersom det ikke finnes noen begrunnelse, bestemme og tilpasse reglene til de andre landenes regler. NICe vil på bakgrunn av anbefalingene og forslagene i denne rapporten, i samarbeid med relevante aktører, og med bidrag fra myndighetene, arbeidslivets parter, m.fl., følge opp med forslag til konkrete tiltak de kommende årene. 7

8 1. BAKGRUNN Arbeidet med å fjerne grensehindre, og dermed skape et velfungerende indre nordisk marked, har alltid vært et viktig punkt på den nordiske dagsorden. Norden skal være en grenseløs region der det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. Dette betyr at borgere og bedrifter fritt skal kunne investere, kjøpe varer og tjenester, studere, flytte, arbeide m.m. i et marked som består av fem land og 25 millioner mennesker. Til tross for mye arbeid for å fjerne grensehindre opplever borgere og bedrifter i de nordiske landene fortsatt en rekke barrierer når de skal etablere seg, investere, handle med varer og tjenester, m.m. Selv om gamle hindre ryddes av veien, skapes det stadig nye, for eksempel dersom de nordiske landene gjennomfører EU-regelverk forskjellig eller vedtar nye nasjonale regler. Arbeidet med å fjerne hindringer er derfor en løpende prosess, og vil pågå for fullt også i årene fremover. Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er preget av mange aktører og ulike oppgaver. Noen arbeider hovedsakelig med grensehindre for næringslivet mens andre fokuserer mest på hindre for privatpersoner. Noen arbeider med hele Norden som felt, mens andre har et bilateralt perspektiv. Noen fokuserer hovedsakelig på å fjerne konkrete grensehindre mens andre har fokus på informasjon. Noen av de nordiske grensehinderaktørene og deres viktigste oppgaver er beskrevet nedenfor i kapittel 5. Da NICe ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av Nordtest og Nordisk Industrifond, var satsningen på arbeidet med å skape et velfungerende indre marked og fjerne grensehindre i Norden en av hovedprioriteringene. 8

9 Denne rapporten fokuserer i det alt vesentlige på arbeidet med å fjerne grensehindre som vanskeliggjør fri bevegelse av alle innovasjonsressurser for næringslivet på tvers av grensene, herunder hindringer for etablering av bedrifter, eksport av varer og tjenester, kapitalflyt, m.m. Rapporten vil i noen grad også omtale hindre for privatpersoner i den grad de er relevante for utøvelsen av næringsvirksomhet, for eksempel innenfor områdene skattelovgivning, mobilitet av arbeidskraft og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Rapporten fokuserer hovedsakelig på det arbeidet NICe gjør, og er ikke ment å skulle dekke andre aktørers arbeid. Det er bedt om innspill fra andre nordiske aktører for å få et bedre grunnlag for arbeidet og de viktigste prosjektene fremover. Mottatte innspill er vedlagt. Formålet med rapporten er å beskrive NICes arbeid med ulike grensehindre for næringslivet i Norden. Dette arbeidet forsøkes settes inn i en større sammenheng for bedre å forstå utfordringer og muligheter. Rapporten forklarer hva grensehindre er og hvorfor det er viktig å fjerne disse. Avslutningsvis beskrives forslag til strategier og tiltak det bør satses på fremover i arbeidet for å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region. Denne rapporten dekker perioden fra 1. januar 2006 til dags dato. Vår ambisjonen er å rapportere årlig om grensehinderarbeidet. 9

10 2. MANDAT FOR DET NORDISKE GRENSEHINDERARBEIDET 10

11 2.1 Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram Det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet for ble vedtatt av de nordiske næringsministrene i september 2006 og utgjør rammene for det næringspolitiske samarbeidet i Norden. Programmet beskriver overordnede innsatsområder og tiltak som er sentrale i arbeidet for å skape optimale rammebetingelser for næringslivet i Norden. Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er et av de viktige innsatsområdene i samarbeidsprogrammet. Det er Nordisk Ministerråd (NMR) som har det overordede politiske ansvaret for samarbeidsprogrammet. Den nordiske embetsmannkomiteen for næringspolitikk (EK-NE/N) og NICe står for gjennomføringen av programmet. I samarbeidsprogrammet står det bl.a. følgende om grensehindre i Norden: Det nordiske næringspolitiske samarbeidet skal medvirke til å fjerne grensehindre og handelsbarrierer, i det en åpen nordisk region er essensiell for fremme av økonomisk integrasjon og vekst i Norden. Samarbeidsprogrammet lister opp følgende tiltak for programperioden: Fortsette aktivitetene vedrørende fjerning av grensehindringer, herunder venturekapital og byggevareområdet Identifisere og igangsette arbeidet med å fjerne andre grensehindringer Fokusere på ikke å skape nye grensehindringer i Norden, når der utformes nye regler, ordninger mv. nasjonalt og internasjonalt. Videreføre igangsatte aktiviteter til økt samarbeid og markedsintegrasjon i Østersjøregionen. 2.2 Formannskapsprogrammene Samarbeidsprogrammet danner de overordende rammene for innsatser frem til Programmet suppleres med emner fra de årlige formannskapsprogrammene. Formannskapene i NMR skifter hvert år og roterer mellom landene. Norge hadde formannskapet i 2006 og Finland har det i I Norges formannskapsprogram ble det særskilt fremhevet at en ville gjennomgå hindre knyttet til næringsvirksomhet, da dette bl.a. vil støtte opp under utvikling av et sterkt og konkurransedyktig næringsliv i Norden. I det finske formannskapsprogrammet vises det til at pågående prosjekter for å fjerne grensehindre, særlig innen venturekapital og byggeområdet, er egnet for å forbedre markedenes effektivitet i Norden og dermed konkurransekraften. 2.3 Andre aktuelle saker I tillegg til samarbeidsprogrammet og de årlige formannskapsprogrammene, er det selvsagt til enhver tid rom for å ta opp andre aktuelle saker innenfor rammen av det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet

12 Jag tror att det nordiska samarbetet har stor potential när det gäller att vara ett komplement till det regionala, nationella och europeiska. Men då måste det nordiska samarbetets roll bli tydligare och dess roll i förhållande till dessa tre geografiska och politiska nivåer bättre definierad. Sveriges EU-minister Cecilia Malmström 3. NORDISK GRENSEHINDERARBEID, EUS INDRE MARKED OG GLOBALISERING 12

13 3.1 Innledning EU er i dag den dominerende samarbeidsstrukturen i Europa, og det nordiske samarbeidet er en del av et større europeisk samarbeid. Med unntak for Grønland og Færøyene omfattes alle de nordiske områdene av EU eller EØS og stadig flere politikkområder omfattes av beslutninger på EU-nivå. Det er derfor naturlig at den nordiske agendaen inneholder samme spørsmål og saker som EUs. Som følge av EU/EØS-sakenes økende innflytelse i de nordiske landene og i lys av EU-utvidelsen, har nordisk samarbeid i EU-sammenheng fått økt betydning. Det nordiske samarbeidet er i stadig forandring i lys av hva som skjer i Europa og resten av verden. I det siste har særlig globaliseringens utfordringer stått høyt på den nordiske agendaen. 3.2 Nærmere om EU, EØS og EUs indre marked Danmark, Sverige og Finland er medlemmer i EU. Norge og Island er som kjent ikke medlemmer i EU, men er parter i EØS-avtalen fra EØS-avtalen omfatter i dag 30 land; EUs 27 medlemsland og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Det indre marked er et av de viktigste elementene i EU-samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen deltar også Norge og Island i EUs indre marked. Dette betyr at bestemmelsene om de fire friheter, dvs. fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer gjelder i alle de nordiske landene. Dette innebærer at varer som er lovlig godkjent i et land, som hovedregel også skal godkjennes i de andre landene. Arbeidstakere og studenter skal i utgangspunktet ha krav på likebehandling med vertlandets egne borgere, for eksempel hva gjelder sosiale rettigheter og utenlandske investorer har med begrensede unntak rett til etablering og likebehandling med nasjonale investorer. Harmonisering av krav som gjelder for den frie bevegelse av varer og tjenester er også en viktig del av det indre marked. I tillegg gjelder bestemmelsene om felles konkurranseregler og regler for statsstøtte, som sikrer like og rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene i det indre marked. 3.3 Noen elementer av det nordiske grensehindersamarbeidet innen EUs indre marked Det nordiske samarbeidet kan deles i et formelt og et uformelt samarbeid. For det formelle samarbeidet vedtok de nordiske samarbeidsministrene i 2003 overordnende retningslinjer for videreutviklingen av NMRs internasjonale virksomhet, der det bl.a. fremgår at samtlige af NMRs fagministerråd tilrettelægger deres politik og planlægning i overensstemmelse med disse overordnede retningslinjer og NMR inddrager i stigende grad helt naturligt Europapolitiske spørgsmål og aktiviteter i Ministerrådets virksomhed. Af retningslinierne fremgår, at der i det fælles nordiske samarbejde bør lægges vægt på både at nærme det nordiske samarbejde til EUs dagsorden og at tilrettelægge de praktiske kompletteringer af den nordiske samarbejdsstruktur, som passer til EU-samarbejdet. 2 I tillegg til det formelle samarbeidet, pågår det et omfattende uformelt nordisk samarbeid innenfor EU. Dette gjelder på statsministernivå, der de nordiske ministerne i de nordiske landene som er EU-medlemmer har uformelle møter foran EUs toppmøter, så vel som på fagministernivå. For eksempel har næringsministrene nordiske møter for ministerrådsmøtene (Konkurranseevnerådet) i EU. Norge og Island holdes informert gjennom uformelle samrådsmøter. 2 Se Det internasjonale Norden, Nordisk samarbejde i europæisk ramme 2006, 13

14 Også på embetsmannsnivå møtes de nordiske landene i forkant av møter i EU for å diskutere saker der det er felles interesser i å påvirke EU i beslutningsprosessene. Et eksempel er den nordiske indre markedsgruppen som bl.a. drøfter handelsforenkling for å fremme fri flyt av varer og tjenester samt utforming av ny politikk for det indre marked. Nordisk samarbeid er ikke bare viktig for å påvirke EUs beslutninger men også ved gjennomføring av EU-direktiver. Felles nordisk lovarbeid har vi for eksempel på selskapsrettens område og det er nylig tatt initiativ til et arbeid for å gjennomføre bestemmelsene i tjenestedirektivet. Nordiske parlamentarikere forsøker også i sitt arbeid jevnlig å påvirke vedtak i EU. 3.4 Trenger vi et eget nordisk samarbeid på grensehinderområdet? Svaret er ja. For det første er det i EU i flere saker behov for regionale samarbeid, og dette behovet vil trolig bare bli større. EU har blitt stort. Et EU bestående av 27 land (30 EØS-land) er noe helt annet enn et EU med 12 eller 15 medlemmer. Innen denne store og voksende organisasjonen finnes det også behov for å finne samarbeidsformer for saker som omfatter flere land eller områder, ofte med felles historiske bånd eller språklig identitet, men som ikke er interessante for hele EU/EØS. Denne utviklingen åpner for regionale samarbeidsstrukturer som kan avlaste EUs egne institusjoner. Norden er en modell, andre eksempler er Benelux-landene og Visegrad-landene (Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia). Europakommisjonen (EU-kommisjonen) er også blitt mer og mer interessert i å involvere ikke bare medlemsland, men også regionale internasjonale organisasjoner som naturlige samarbeidsparter i sine programmer og prosjekter. Det nordiske grensehindersamarbeidet har tjent som inspirasjon for annet regionalt grensehindersamarbeid i EU. Selv om det fortsatt finnes grensehinder i Norden, er det for nordboere tross alt mye enklere å arbeide eller studere i et annet nordisk land enn for eksempel i Frankrike eller Hellas. For det andre ser vi at Norden er med på å påvirke EUs arbeid i en rekke saker. Selv om de nordiske landene har ulik tilknytning til EU, er det mange eksempler på at fellesnordisk opptreden overfor EU gir innflytelse. Særlig på områder som likestilling, arbeidsmiljø, grensehindre og forbrukerpolitikk, har nordisk forarbeid ført til viktige innspill til EU-kommisjonens utarbeidelse av regelverk. En aktuell sak er det nordiske forslaget fra 2002 om en studie av markedet (behov og etterspørsel) for frivillige merkeordninger for varer. Bakgrunnen for forslaget er at frivillig tilleggsmerking ofte medfører økte kostnader og er handelsvridende, i tillegg til at de er spesielt krevende for små land som de nordiske. Studien utføres nå av EFTA-sekretariatet med deltakelse fra EU-kommisjonen og relevante europeiske organisasjoner. Et annen sak er fra venturekapitalområdet. I en rapport nylig fremlagt av EU-kommisjonen er det vist til det nordiske samarbeidet under prosjektledelse av NICe som et eksempel på hvordan landene kan arbeide for harmonisering på et område som blir stadig viktigere for landenes økonomiske utvikling. Dette arbeidet er omtalt i kapittel 6. 14

15 3.5 Globalisering muligheter og utfordringer Globaliseringsarbeidet er for tiden et av de aller viktigste områdene innenfor det nordiske samarbeidet. Den økonomiske globaliseringen vil gi næringslivet i Norden nye muligheter. Nordiske bedrifter får nye eksportmarkeder, det blir enklere å etablere seg ute, det blir økt konkurranse, særlig i tjenestesektoren, og det blir lavere importpriser på en rekke varer. Den økonomiske globaliseringen representerer også en utfordring for Norden, der det blir stadig viktigere for de nordiske landene å styrke sin konkurransekraft. Nordens konkurrenter har fordeler av større markeder, lavere omkostninger, felles valuta, m.m. Næringslivet i Norden trenger derfor løpende oppdaterte rammebetingelser som gjør det rustet til å klare seg i en global konkurranse. Hvordan skal Norden møte globaliseringens utfordringer? Dette var et av temaene da de nordiske statsministrene møttes i juni Statsministrene ble enige om en fornyet nordisk satsning på globaliseringsområdet. Satsningen skal skje i synergi med det arbeidet som gjøres i europeisk regi og regionalt. Et velfungerende indre nordisk marked uten unødvendig byråkrati og grenser blir et vesentlig element i dette arbeidet. Ifølge en undersøkelse utført på oppdrag fra NICe i 2006 om nordiske bedrifters konkurranseevne 3, går handelen med varer og tjenester i stigende grad ut av Norden, som et sunt og naturlig uttrykk for nordiske bedrifters globalisering. Samtidig rapporterer nordiske bedrifter at de i stigende grad ser på Norden som et hjemmemarked for kunnskap, der velutdannet arbeidskraft, forskningssamarbeid og andre innovasjonsressurser er viktige elementer. Rapporten konkluderer derfor med at en av de viktigste oppgavene for å matche globaliseringen er å legge til rette for at nordiske bedrifter kan trekke på slike avanserte ressurser fra en sammenhengende nordisk hjemmebase. Som ledd i arbeidet med å møte disse utfordringene, har flere reist spørsmålet om det nordiske samarbeidet bør endre fokus, fra et samarbeide som omfatter svært mange områder til et samarbeid som konsentrerer seg om et færre antall oppgaver. På et møtet arrangert av Foreningen Norden i mai 2007, der et av temaene var Sverige - Norden - EU - ett framtidsperspektiv 4, snakker Sveriges EU-minister Cecilia Malmström varmt om det nordiske samarbeidet, men understreker at samarbeidet bør bli smalere: Jag tror att det nordiska samarbetet har stor potential när det gäller att vara ett komplement till det regionala, nationella och europeiska. Men då måste det nordiska samarbetets roll bli tydligare och dess roll i förhållande till dessa tre geografiska och politiska nivåer bättre definierad. Smalare men vassare är ett begrepp som är allt för flitigt använt som vision för olika slags insatser. I det här sammanhanget kan man dock inte komma ifrån att det nordiska samarbetet måste vässas och fokuseras till ett mindre antal huvuduppgifter. Som et eksempel på en hovedoppgave man bør konsentrere seg om, trekkes arbeidet med grensehindre frem. Særlig tjenesteområdet, der en rekke nasjonale regler medfører at handelen over grensene fungerer langt dårligere enn varehandelen, påpekes. Også samarbeidet på utdannelses- og forskingsområdet bør være viktige oppgaver

16 4. NÆRMERE OM GRENSEHINDRE 4.1 Hva er grensehindre? Generelt Det finnes en rekke ulike typer grensehindre, og det finnes også en rekke ulike måter å definere grensehindre på. Et grensehinder defineres av NMR som enhver begrensning i privatpersoners eller selskapers mobilitet innenfor Norden. Dette omfatter alle typer hindre som gjør det vanskelig eller umulig å eksportere varer og tjenester, etablere virksomhet eller studere, flytte og arbeide i et annet land, opptjene trygderettigheter, få godkjent eksamenspapirer, mv. En annen definisjon er forhold som opphever eller i vesentlig omfang reduserer virksomhetenes forretningsmessige gevinster ved å oppsøke nye muligheter på tvers av grensene i Norden Handelshindre og tekniske handelshindre Innenfor den vide betegnelsen grensehindre, kan vi skille ut handelshindre. Enkelt fortalt er dette hindre som typisk gjelder for næringsvirksomhet. Dette defineres vanligvis som alle typer nasjonale myndighetstiltak som hindrer eller vanskeliggjør handel med varer og tjenester, enten ved import eller ved eksport. Som handelshindre regnes også tiltak som hindrer investeringer mellom to eller flere land. 16

17 Eksempler på dette er: Tekniske regler og standarder Krav til prøving, kontroll og sertifisering av varer og tjenester Krav om importlisenser, importkvoter eller importforbud Opprinnelsesregler Valutabestemmelser Selskaps- og skattelovgivning Avgiftsbestemmelser, for eksempel miljø Krav til investeringer Regler for bedriftsetablering Autorisasjonskrav Man snakker ofte om tekniske handelshindre (TBT, Technical Barriers to Trade). Dette er regler og standarder som stiller krav til varer i form av tekniske egenskaper, prøving, kontroll, sertifisering, merking, pakking, m.m. Dette er de mest vanlige handelshindrene bedriftene møter når de skal eksportere 17

18 varer. Selv om varen er lovlig produsert og testet etter regelverket i Sverige, krever for eksempel norske myndigheter at varen må tilpasses norske bestemmelser eller testet på nytt. Enhver slik regel eller standard vil i utgangspunktet være en handelshindring mellom land. Å stille konsesjonskrav til tjenestevirksomhet eller påby etablering for å tilby en tjeneste i et annet land, er et typisk eksempler på hindre på tjenesteområdet. Etter EU/EØS-regelverket er handelshindre i utgangspunktet forbudt. Prinsippet om gjensidig godkjenning er et viktig prinsipp på dette området. Prinsippet er utviklet i rettspraksis og innebærer at en vare som er lovlig produsert i et EU/EØS-land fritt skal kunne markedsføres i de øvrige EU/EØSlandene uten ytterligere prøving og kontroll. Fordelen med dette prinsippet er at ikke alle varereglene i EU må harmoniseres. For tjenester gjelder tilsvarende regler. Handelen med tjenester er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenestens nasjonale opprinnelse. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste må gjelde likt både for innenlandske og utenlandske tjenesteytere. Noen typer handelshindre eller restriktive tiltak er lovlige. Handelshindre kan tillates på grunnlag av hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, mv. samt hensyn til forbrukerne, hensynet til god forretningsskikk, miljøhensyn, mv. Dette er årsaken til at landene kan ha nasjonale krav til varer og tjenester. Eksempler er krav på kontroll av visse matvarer eller byggevarer. Skal man påberope disse hensynene, må de nasjonale ordningene imidlertid være ikke-diskriminerende, proporsjonale, dvs. ikke gå lengre enn det som er nødvendig, og egnede til å oppnå formålet Andre typer grensehindre Hindrene som er beskrevet ovenfor er hindre i form av krav fra myndighetene. Dette kalles vanligvis legale hindre. Som en motsetning til legale hindre er private eller markedsskapte hindre. Dette kan være frivillige merkeordninger, for eksempel økologiske merkeordninger eller andre kvalitetsmerkeordninger som er ulike i de nordiske landene. Disse hindringene medfører ofte økte kostnader for produsentene. En annen type hindre som også vil kunne ha betydning for handel med varer og tjenester i Norden er hindre i form av bedriftskultur, tradisjon, språkforskjeller og lederstil. Slike mer myke hindre rapporteres i en viss grad som forstyrrende for handel og etablering i Norden. Mangel på eller vanskelig tilgjengelig informasjon kan også være et hinder, for eksempel i form av at det er svært vanskelig å skaffe informasjon om hvordan man kan eksportere en vare eller hvilke krav som gjelder for etablering av virksomhet i et annet nordisk land Eksempler på typiske hindre for næringslivet i Norden Eksemplene er hentet fra ulike rapporter som omhandler handelshindre i Norden 5. For flere av disse eksemplene er det satt i gang tiltak med sikte på å fjerne hindrene, se kapittel 6. a. Markedstilgang for varer Problemer med godkjenning og merking av varer er et grensehinder som ofte rapporteres av bedriftene i Norden. Når det gjelder legemidler og sunnhetsprodukter, har hvert land sin egen legemiddelmyndighet og næringsmiddelkontroll med hver sine regler. Godkjennelse av produktene i et land gjelder nødvendigvis 5 De nordiske lande en arbejdsplass, et hjemmemarked En redegørelse om fjernelse af grænsehindringer fra samarbejdsministrenes særlige representant Poul Schlüter, 2005, NICes rapport fra mai 2004 Grensehindre for næringslivet i Norden, m.fl. 18

19 ikke i de øvrige nordiske landene. Det finnes ulike krav til merking, informasjonsmateriale og design/ trykking av emballasje og det er forskjellige regler for distribusjon. For førstehjelp- og brannslukkingsutstyr er det i dag ikke felles standarder i Norden, og derfor gjelder ofte ulike kvalitetsnormer, ulike sertifiseringsmerker og standarder for informasjon. Merkeproblematikken omfatter også ulike nasjonale frivillige økologiske merkingsordninger. På bygg- og anleggsområdet eksisterer det en rekke forskjeller i mål, standarder og kvalitetskrav til materialer og konstruksjoner, for eksempel for trehus. Også for godkjenninger av prøvemetoder for måleinstrumenter som oljepumper, vekter og taksametre, har det i Norden vært spesielle nasjonale krav, som medfører at instrumentene ikke fritt kan benyttes i alle de nordiske landene selv om de er testet og godkjent i et land. b. Etableringsrett og fri bevegelse av kapital og betalinger Administrative hindringer og særskilte juridiske forhold hindrer investeringer over grensene, slik at et nordisk venturekapitalmarked med fri bevegelse av venturekapital mellom og inn til de nordiske landene vanskelig kan gjennomføres. Unntaket er Danmark, som har et system som utenlanske innvestorer er kjent med. Ulike skatteregler i de nordiske landene gjør det i realiteten også umulig å etablere et venturefond i ett av landene med investorer fra de andre landene. På samme måte hindrer ulike selskapsrettslige og skatterettslige regler selskaper i Norden å danne nordiske selskaper hvor man for eksempel har en skattemessig samordning av over- og underskudd. c. Markedsadgang for tjenester Til tross for noenlunde samme krav til utdannelse, er det mange eksempler på at ulike eksamener ikke blir gjensidig godkjent i de andre nordiske landene slik at et kompetansebevis bare gjelder i det landet det er utstedt. Dette gjelder ikke minst i anleggsbransjen og problemer med ulike førerbevis. Ulike nasjonale autorisasjoner for elektrikere er også typiske hindre. 4.2 Hvorfor eksisterer grensehindre? Hvorfor har landene i Norden ulike bestemmelser, krav og standarder? Handelshindre har alltid eksistert i handelen mellom industrialiserte land, også i Norden. De mest vanlige formålene er å beskytte forbrukerne eller miljøet mot ukjente produkter. Typiske eksempler er nasjonale krav til brannslukkeutstyr, medisinsk utstyr, legemidler, tilsetningsstoffer i mat, kjemikalier, m.m. Men hindrene kan og være rent proteksjonistiske og kun ha som formål å beskytte egne arbeidsplasser eller holde utenlandske produsenter ute av markedet. Andre grunner for å ha særlige regler kan være å skaffe inntekter til landet i form av skatter og avgifter. Manglende kunnskap om internasjonalt og europeisk regelverk er også en årsak til at landene innfører eller påberoper nasjonale krav til varer og tjenester. Markedskontrollmyndighetene er for eksempel ikke godt nok kjent med prinsippene for fri flyt av varer, og krever at varene uten videre må være i samsvar med landets krav om de skal kunne markedsføres der. 4.3 Hvordan oppstår grensehindre? I Norden er som nevnt ovenfor alle landene forpliktet til å følge EU/EØS-regelverket. Det betyr at alle de nordiske landene fullt ut er med i EUs indre marked og er underlagt de samme regler for handel med varer og tjenester, fri bevegelse av personer og kapital. I tillegg er det inngått en rekke avtaler 19

20 i Norden som går lengre enn det EUs regelverk gjør. På tross av dette eksisterer det likevel en rekke grensehindre både i EU og i Norden. Dette skyldes trolig flere ting. For det første er det i tråd med EU/EØS-regelverket tillatt å ha nasjonale krav dersom det ikke finnes harmoniserte EU-krav på området (så sant kravene er lovlige). Ifølge tall fra EU-kommisjonen utgjør dette ikke-regulerte området nå ca. 25 % av handelen med industrivarer. Bedrifter påpeker i flere undersøkelser at slike nasjonale krav og håndhevelsen av disse er problematiske. For det andre kan det på områder der det finnes harmonisert EU-lovgivning, være slik at landene nasjonalt har gjennomført regelverket forskjellig. Dette gjelder særlig der direktivene opererer med større eller mindre frihetsgrader ved gjennomføring nasjonalt. I noen tilfeller oppstår ulikeheter ved at direktivene ikke er gjennomført eller gjennomført for sent. I tillegg skaper markedet selv en rekke grensehindre, for eksempel ulike merkeordninger for varer eller nasjonale standarder. 4.4 Hvorfor er det viktig å fjerne hindre? Åpne markeder, både i Norden, EU og internasjonalt, styrker konkurransen, presser priser og øker kvalitetskravene til varer og tjenester. Markeder åpne for konkuranse er også avgjørende for å fremme økonomisk vekst og skape arbeidsplasser. Dette gavner både forbrukerne og bedriftene. Særlig for små land som de nordiske med åpne økonomier og mange små og mellomstore bedrifter er det svært avgjørende at unødvendige grensehindre ikke eksisterer. Frie markeder gir forbrukerne flere valgmuligheter og bedre varer og tjenester til lavere priser. Handelshindre reduserer vår velferd, mens fjerning av handelshindre vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, både i Norden og i resten av verden. Ca. 20 % av den nordiske utenrikshandelen skjer mellom de nordiske landene. Det er viktig at bedrifter i Norden opplever hele Norden som ett hjemmemarked. Det er utført flere undersøkelser for å kartlegge handelshindre som bedriftene møter. På varesiden er det særlig på området der det ikke finnes harmoniserte regler at problemene er størst, og hvor det finnes tallmateriele som beskriver problemene. I en nordisk rapport fra oppgir 56 % prosent av de spurte bedriftene at de opplever barrierer når de skal handle med varer og tjenester i de andre nordiske landene. 23 % av bedriftene opplever godkjenning og merking av varer som et hinder. En undersøkelse i EU fra 2002 indikerer at 35 % av bedriftene opplever problemer med å få godkjent varene sine i andre EU-land. En analyse av henvendelser som Euro Info sentrene mottar, viser at ca. 60 % av sakene på det ikke-harmoniserte vareområdet gjelder problemer med nasjonale tekniske regler. En undersøkelse utført av UNICE i 2004 viser at mer enn halvparten av bedriftene møter krav om å tilpasse varene til nasjonale regler og 46 % blir avkrevd ekstra nasjonal testing av varene. 7 4 av 10 bedrifter i Norden rapporterer manglende informasjon om mulighetene for å benytte nordiske ressurser (velutdannet arbeidskraft, spesialisert forskning, etc.) som et hinder. Handelshindre som nevnt ovenfor har klarlig negative økonomiske konsekvenser for produsentene som må tåle økte kostnader ellet tap ved å tilpasse varene til flere markeder, teste dem på nytt eller i verste fall avstå fra å markedsføre varene i andre land enn hjemlandet. Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske kostnadene. I Norden kjenner vi ikke til noen slike studier av nyere dato. I EU har man forsøkt å beregne kostnadene, og avhengig av varetype, utgjør forskjellene i nasjonale tekniske regler 6 7 Disse tallene er hentet fra Europakommisjonens konsekvensanalyse som ble lagt frem sammen med forslaget om regulering av prinsippet om gjensidig godkjenning i 2007, se 20

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det?

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det? April 2015 Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det? TOM HØSEGGEN, STANDARD NORGE Europeisk regulering (1) Ny metode (1986) Direktivene gir overordnede krav til

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak

Detaljer

Kjell Vaagen. Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015

Kjell Vaagen. Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015 Kjell Vaagen Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015 Om Nordiska ministerrådets gränshinderarbete Gränshinderarbetet är ett av de viktigaste nordiska samarbetsområdena. Arbetet drivs av Gränshinderrådet

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Næringsliv og arbeidsmarked i Interreg-programmene

Næringsliv og arbeidsmarked i Interreg-programmene Næringsliv og arbeidsmarked i Interreg-programmene Øresund Kattegat Skagerrak Prosjekter med 1-3 års varighet 50% dekning av prosjektutgifter Prosjekter kan finansieres med både kontante midler og egeninnsats

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU? Per Ove Eikeland Presentasjon på CANES avslutningskonferanse: Klimaomstilling av energisystemer: nasjonale,

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.10.2015 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo

Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs og NHOs seminar om det indre marked, Næringslivets hus, Oslo Side 1 av 11 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 27. november 2013, kl. 09:35 Statsråd Monica Mæland Tildelt tid: 15 min. Lengde: 1530 ord Det indre marked som god næringspolitikk Innlegg på NHDs

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked!

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked! Europakommisjonen Enterprise and Industry CE-merking gjør Europa til ditt marked! Innholdsfortegnelse Hva er CE-merking? Hva er CE-merking? 3 Juridiske krav til produsenter 4 Juridiske krav til importører

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

Trine Tveter adm. direktør

Trine Tveter adm. direktør Trine Tveter adm. direktør Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire standardiseringsorganisasjoner (den eldste etablert i 1923) Utvikler standarder på de

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Prosjektleder Guri Kjørven, Standard Norge Emner Standard Norge Myndighetenes krav til personlig verneutstyr Standarder for personlig verneutstyr www.standard.no

Detaljer

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF

Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF Felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering? Et samarbeidsprosjekt i regi av NMF Lillehammer 21. mars 2014 Trond Cato Johansen 1 Prosjekt: felles nordiske regler for godkjenning

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10

Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 1 Krav til produktdokumentasjon Kravene til byggevarer fremgår av Byggevaredirektivet (89/106) Direktivet er implementert i TEK kap. V Gjeldende krav videreføres

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Nytt på norm- og direktivsiden. Knut Astad

Nytt på norm- og direktivsiden. Knut Astad Nytt på norm- og direktivsiden Knut Astad Hierarki Norge Lov Forskrift Veiledninger fra DSB Normer/standarder Veiledninger til standarder Brukerhåndbøker EU Forordninger Direktiv Direktiver Direktiv 2004/108/EF

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak

Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak MEMO/08/219 Brussel, 4 april 2008 Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak 1. Interreg IVA Grenseoverskridende samarbeidsprogram

Detaljer

Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015

Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015 Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015 Bakteppe for neste programperiode EU-strategier og nasjonale strategier Programgeografi 1 program 3 delområder 3 beslutningsgrupper Innsatsområder Forskning

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Domstoladministrasjonen, postboks 5678, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73

Detaljer

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter.

EWC har til formål å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i virksomheter som har grenseoverskridende aktiviteter. EWC - hva er det? 2 Hva er EWC? Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land trenger en felles arena hvor de kan møte toppledelsen i selskapet. EWC/Europeisk samarbeidsutvalg kan fylle dette

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 Fremtidig INTERREG 2007-2013 Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 1 Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013 Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa og Gøteborg prosessene, dvs. økt konkurransekraft

Detaljer

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Byggevaredagen 2013-04-24 En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Trond Ramstad, Hans Boye Skogstad, Terje Jacobsen 1 Innhold CPR - Construction Products Regulation Byggevareforordningen

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer Betalingskortområdet EU påvirkning - muligheter og utfordringer EU / EØS rammer for virksomheten De 4 friheter fri flyt av kapital og tjenester o Alle finansforetak med tillatelse i et land i EØS gis tilgang

Detaljer

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat

Detaljer

Fokusområder når Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd

Fokusområder når Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd Fokusområder når Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd 16.11.11 Ekspedisjonssjef Eivind Heder Avdeling for analyse-, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk (AIK) AIK er en tverrgående avdeling

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel

Detaljer

Hva er en harmonisert standard?

Hva er en harmonisert standard? Januar 2014 Hva er en harmonisert standard? JACOB MEHUS, STANDARD NORGE Standard Norge Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 - med røtter tilbake til 1923 Utvikler standarder

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting 2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting Noen stikkord SIK litt generelt om prosjektet SIK delprosjekt/pilot

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU

Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU Knut Astad NOKUT-konferansen 24. november 2015 Gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet Direktiv 2005/36/EF Forenkling og modernisering av 15 tidligere

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Vedr rende h rin om forsla til ELI-direktiv om forbrukerretti

Vedr rende h rin om forsla til ELI-direktiv om forbrukerretti Justis- og politidepartementesb>>et Lovavdelinga Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo \ e,` mandag, 26. januar 2009 Vedr rende h rin om forsla til ELI-direktiv om forbrukerretti het Vi viser til høring om ELI-kommisjonens

Detaljer

«Er det noen forskjell, da?»

«Er det noen forskjell, da?» Hvorfor bekjemper vi lavlønnskonkurranse i Norge når vi godtar det i internasjonal handel, ved utflagging og tjenestekjøp over landegrensene? «Er det noen forskjell, da?» Jon Erik Dølvik, Fredrik Bakkemo

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Nei Til EU, 13. april 2013

Nei Til EU, 13. april 2013 Nei Til EU, 13. april 2013 Pasientmobilitet og helsepolitikk Hva er viktigst: Nasjonal styring eller fritt sykehusvalg EUs pasientrettighetsdirektiv: fra vondt til verre fra offentlig til privat? Eller

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer