Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015."

Transkript

1 Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1

2 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring.. s.3 III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens..s.4 IV. Kurs og deltakere høsten s.5 a) Forsamtalene og kartlegging- BDI...s.6 b) Gjennomføring av kurset.... s.7 c) Evaluering av kurset......s.8 V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens.... s.11 2

3 II. KIB- Kurs i Belastningsmestring Kurs i Mestring av Belastning (KiB) er et kognitivt basert kurs for voksne. Hvem er kurset for? Kurs i Mestring av Belastning KiB, er utarbeidet for personer som ønsker å bedre evnen til å mestre belastninger i arbeidsliv og privatliv. Målgruppen er derfor alle som har en form for belastning som medfører at de ønsker/vil ha nytte av å utvikle sin mestringsevne. Hva som oppleves som belastning er individuelt Belastninger som er så omfattende, at en ikke er i stand til å mestre dem på en måte som en selv opplever som akseptabel, kan gi stressreaksjoner. Disse reaksjonene kan være: 1. Emosjonelle: fravær av humor og glede, engstelse/uro, irritabilitet, nedstemthet 2. Fysiske: uro, mindre energi, mer slitenhet, søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter eller mageproblemer 3. Kognitive: bekymringstanker, glemmer, vansker med å konsentrere seg, tanker om egne mangler/egen utilstrekkelighet, håpløshet og pessimisme Målet med kurset Å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å bedre mestring av belastning knyttet til arbeids- og privatliv. Med mestring menes det en gjør for å håndtere belastningen. Hva går kurset ut på? Dette kurset er basert på forståelsen av sammenhengen mellom belastning, mestring og stress. Det jobbes med å kartlegge egne belastninger, og egen mestrings- og tankestil. På kurset benyttes kognitiv teori og metoder, og øvelser er en viktig del av kurset. Hovedmålet med kurset er å se at det er en sammenheng mellom hva jeg føler og hva jeg tenker ved å lære ABC modellen som nettopp peker på denne sammenhengen. (A = activating event/situasjon, B= beliefs/ tanker og tolkninger av situasjonen og C= consequence/ konsekvensen og følelsene som tolkningen gir). Hensikten med å lære denne modellen er å kunne bruke den her og nå i møte med egne belastninger i livet, og på den måten bli mer bevisst hvordan jeg tenker og reagerer i ulike situasjoner. Ved å skrive ned belastende situasjoner inn i modellen, er målet at man kanskje kan se andre alternative tanker og dermed bedre mestringsevnen i forhold til den belastningen man opplever. Det er ikke en gruppeterapi der det forventes at de som deltar skal utlevere sine innerste tanker og følelser, men det oppfordres til å bidra med egne erfaringer hvis man ønsker. Etter hver 3

4 kurssamling gjennomgår kursleder hjemmearbeidet til neste gang, og det legges vekt på at hjemmearbeidet anses som en svært viktig del av kurset for å få mest mulig utbytte. Praktisk informasjon: Kursets innhold er på totalt 10 kurskvelder; de første 8 gangene har en varighet på 2,5 timer hver gang. De 2 siste kurskveldene (oppfølgende møter) har en varighet på 1,5 timer. Det anbefales max 15 og min 10 deltakere på kurset. Kurset foregikk høsten 2015 med oppstart 14/10 og 8. kursgang 2/12 fra kl ved PIOsenterets lokaler. Oppfølgingsgangene blir holdt 6/1-16 og 24/ Høsten 2014 startet kurset opp kl Det opplevdes noe bedre å starte allerede våren 2015, siden de fleste kursdeltakere uansett kommer rett fra jobb og derfor ikke rekker så mye annet før kursstart. Det opplevdes også bedre å avslutte kl 19 enn for kursholderne. Tilbakemeldingene fra alle kursdeltakerne var at de ønsket å starte i stedet for Ved kursstart høsten 2015, var det en av deltakerne som hadde problemer med å komme fra jobb tidlig nok for å rekke kurset. De andre var fornøyd med 16.30, og vi anbefaler derfor å fortsette med dette tidspunktet. III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens Etter at PIO ønsket å holde KIB kurs som et tilbud for pårørende, tok de kontakt med Sens vinteren/våren Det ble avtalt med Birgitte Moldal at det skulle holdes et kurs ved PIO sine lokaler høsten 2014 og at kursholdere skulle være Birgitte Moldal (co kursholder) og Nina Elisenberg (hovedkursholder). Sens utarbeidet et pristilbud før sommeren 2014, og dette var et tilbud PIO aksepterte. Avtalen var at PIO selv skulle ha forsamtaler med aktuelle kursdeltakere, og de fikk derfor en kort opplæring i hva det var viktig å informere om. Forsamtalene er obligatoriske før kurstart og er en samtale med en og en kursdeltaker for å informere om kurset og høre hvilke forventninger kursdeltaker har. Dette skal bidra til å sikre at kurset blir mest mulig egnet for de som deltar. Deltakere ble rekruttert gjennom PIO sitt medlemsblad og kjennskap til mulige interesserte som allerede hadde vært i kontakt med PIO. Det ble delt ut et evalueringsskjema til alle deltakere etter endt kurs høsten 2014, og våren 2015 og på bakgrunn av dette og gode tilbakemeldinger fra deltakerne, ble det gjort avtale om å tilby nye kurs våren 2015 og høsten

5 I likhet med kurset høsten 2014, var det 15 personer som fikk tilbud om forsamtale og plass på kurset våren 2015 og høsten Samme pristilbud ble foreslått fra Sens, og godtatt av PIO som gjeldende tilbud. I motsetning til høsten 2014, ble det avtalt at Nina Elisenberg ved Sens skulle ha de 15 forsamtalene med kursdeltakerne. Denne endringen ble gjort basert på et ønske både fra PIO og Sens sin side. PIO ga tilbakemelding på at de ikke var helt trygge på hvordan de skulle informere og legge vekt på kursets innhold, og fra Sens sin side var det et ønske om å bli bedre kjent med hvilke utfordringer de ulike kursdeltakerne hadde før kursstart og samtidig sikre seg at nødvendig informasjon om kurset ble gitt. Denne ordningen fungerte godt, og ble derfor gjentatt for kurset høsten IV. Kurs og deltakere høsten 2015 PIO fordelte aktuelle kursdeltakere på fire ulike ettermiddager og satte av 30 min til hver forsamtale. Det var 15 som møtte opp til samtale med Nina E. og av disse var det 14 som møtte opp da kurset startet. En meldte fra før kurstart at hun hadde for mye å tenke på, og derfor allikevel ikke følte seg klar for å starte opp. 12 kvinner og 2 menn møtte derfor opp til kursstart. Det var 13 som fullførte kurset, 2 menn og 11 kvinner. Hun som valgte og ikke fullføre, sluttet på grunn av sykdom. Enkelte av kursdeltakerne hadde møter, ferieuke eller andre avtaler som gjorde at de måtte være borte 1-2 kursganger. Det er ikke til å unngå at det i løpet av et åtte ukers kurs må bli enkeltdager med fravær for noen av deltakerne. De som deltok var i alderen fra slutten av 20 årene til begynnelsen av 60 årene. 5

6 a) Forsamtaler og kartlegging- BDI Det ble i forsamtalene lagt vekt på at dette er et kurs for mennesker med alle slags belastninger, og ikke spesielt for pårørende. I tillegg ble det informert om at dette er et mestringskurs og ingen gruppeterapi. Det betyr at det ikke forventes at kursdeltakerne må dele private erfaringer, tanker og følelser og at kursleder har som mål og generalisere personlige problemstillinger som kommer opp i fellesskap. Det ble informert om hvordan kursheftet er bygget opp og det ble lagt vekt på at det er viktig å gjøre hjemmeoppgavene mellom hver kursgang for å få mest mulig ut av kurset. Deltakerne fortalte om sin motivasjon for å delta på KIB, og for de aller fleste var primærårsaken belastningen det er å ha en pårørende som er syk. På slutten av forsamtalene ble alle kursdeltakerne bedt om å fylle ut en BDI, (Becks Depression Inventory), som måler depresjonsdybde (grad av depresjon). Hensikten med dette ble forklart tydelig i forsamtalen før utfylling, og det var ingen som stilte spørsmål til bruken av denne. Utfylling av BDI ble gjort for å se om noen hadde en såpass høy score i forhold til depresjonsdybde, at det ville være hensiktsmessig å søke støtte utover KIB. Deltakerne fylte ut BDI på forsamtalen og på 8. kursgang. De tok selv med seg skjemaene hjem, men kursholder noterte score for hver enkelt. 0-9 defineres som normalt stemningsleie, som mild depresjon og moderat depresjon. 5 av kursdeltakerne lå under 9, og 8 hadde mellom 13 og 19. Ved avslutning av kurset hadde en kursdeltaker gått markant ned med 11 poeng, to hadde gått ned med 4 poeng, to hadde gått opp to poeng og tre lå likt som ved oppstart. Resten av gruppa hadde denne gang ikke noe ønske om å notere seg BDI ved kursslutt. De to som hadde gått opp hadde selv forståelse for hvorfor det kunne være slik, og syntes det ga mening. De som hadde gått ned opplevde også dette som beskrivende for sin opplevelse av egen situasjon som mindre belastende. 6

7 b) Gjennomføring av kurset Gjennomføringen av kurset gikk som planlagt med oppstart 14/10-15 og 8 påfølgende kursganger. Det deltok mellom personer på hver kursdag, og aktiviteten i gruppa var stor fra første dag. I likhet med de to forrige kursgangene ved PIO, så hadde begge kursholderne en opplevelse av at det var et stort ønske om endring i egen livssituasjon blant de som deltok. Flere ga uttrykk for at de stod i en livssituasjon som var svært belastende og de hadde et stort ønske om bedring/ endring. Samtidig ga enkelte uttrykk for i starten av kurset, at de ikke helt kunne se for seg hvordan den kognitive tankegangen kunne hjelpe dem i en håpløs livssituasjon. Det kom imidlertid fram i gruppa hvordan mestringsrommet/ handlingsrommet kunne bli noe bedre på tross av å stå i en situasjon som virker fastlåst og håpløs. Dette ble gjort ved å ta opp eksempler i fellesskap. I likhet med forrige kurs, var det et stort ønske om at vi som kursholdere skulle komme med relevante eksempler. Dette var vi denne gangen svært bevisste på, og hadde et pårørende eksempel andre kursdag. Eksemplene vi kom med opplevdes for enkelte ikke helt relevante og vi etterspurte derfor eksempler fra gruppa. Dette er en utfordring å få til, fordi det kan bli for personlig for den som kommer med eksempelet. Vi åpnet gjentatte ganger for at kursdeltakerne skulle ta med egne eksempler som vi kunne bruke i fellesskap, eller komme med generelle problemstillinger som var aktuelle. I likhet med forrige kursgang var dette imidlertid vanskelig å få til, og ble nettopp begrunnet med at det ble for personlig. Det kom også tydelig fram i muntlige evalueringer underveis, at det ikke var alle som savnet dette og at de brukte verktøyene på egenhånd uten at det var behov for enda flere konkrete eksempler i fellesskap. Et tema som opplevdes relevant for mange var hvor viktig men vanskelig det er å gjøre hyggelige aktiviteter på egenhånd hvis man bor tett på en som er syk og har det vanskelig. Dårlig samvittighet og følelsen av å være for egoistisk går igjen hos flere. Her kom det imidlertid fram hvor viktig dette er for en selv, men også for den som er syk. Det kan være svært viktig for den som sliter å se at de nærmeste gjør hyggelige ting for seg selv, og en av kursdeltakerne fortalte også om hvordan dette hadde hatt en positiv effekt på relasjonen til den pårørende. I likhet med forrige kursgang, var det også variasjon i hvilken grad de som deltok hadde vært i kontakt med kognitive teknikker tidligere. Dette medførte også at enkelte syntes vi gikk litt for langsomt fram i starten og at eksemplene ble noe banale. Andre derimot ønsket flere gjentagelser fordi de i starten opplevde det vanskelig å forstå den kognitive metoden. Mange fikk gjort hjemmeoppgavene, men for andre ble det for mye. Det kom også tilbakemeldinger på at det kan være vondt å se på sine egne mønstre og sin egen situasjon. Dette kan kreve tid, og den tiden var det flere av kursdeltakerne som opplevde at de ikke hadde. 7

8 c) Evaluering av kurset Vi bruker Fagakademiet sitt evalueringsskjema for KIB og KID kurs. Det er Fagakademiet som har ansvaret for utdannelsen av KIB og KID instruktører. De krysset av anonymt og la evalueringsskjemaet i en mappe. Det var 12 av 13 kursdeltakere på 8. kursgang da evalueringen ble gjort. Det er uvisst hvorfor hun som ikke møtte var fraværende. Evalueringsskjemaet måler fire hovedkategorier: 1) Kursgjennomføring 2) Utbytte 3) Vurdering av egen endring 4) Kommentarer Gradert fra 1:ja, 2: ja for det meste, 3:lite og 4:nei Evalueringene: 1) Kursgjennomføring Snitt: Kursleder har klar struktur: 1; 10 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,4 Var kursleder forberedt: 1; 9 stk, 2; 1 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,5 Var temaene relevante: 1; 4 stk, 2; 5 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2 Har du gjort hjemeoppg? 1;2 stk, 2; 5 stk, 3; 4 stk og 4, 1 stk 2,3 Gjennomførte kursdager: Alle 8; 3 stk, 7 ganger; 5 stk, 6 ganger; 2 stk, 5 ganger; 1 stk og 1 har ikke svart. 8

9 2) Utbytte : Jeg hadde stort utbytte: 1; 5 stk, 2, 5 stk, 3; 1 stk (1 stk ikke svart) 1,5 Var ABC modellen nyttig for din forståelse : 1; 7 stk, 2; 3 stk, 4; 2 stk 1,75 Var belastning-stress-mestring modellen nyttig? 1; 4 stk, 2; 7 stk og 4; 1 stk 1,8 3) Vurdering av egen endring: Mer oppmerksom på egne belastninger: 1; 3 stk, 2; 6 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2,1 Mer oppmerksom på egen mestringsstil: 1; 5 stk, 2; 4 stk, 3; 1 stk og 4; 2 stk 2 Redusert depresjon/ nedstemthet: 1; 1, 2; 9 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 2,2 Redusert angst/uro : To av evalueringene kan være besvart ut fra en omvendt forståelse av skalaen. Altså at 1=nei og 4=ja. Dette vet vi selvsagt ikke, men vi synes uansett det er litt rart at 10 personer mener at kursleder har hatt en god struktur og gitt 1, mens en har gitt 4 og en har gitt 3. En av disse har også møtt alle gangene. Skulle tro vi hadde fått noe tilbakemelding på dette i løpet av kurset, og at vedkommende ikke hadde møtt alle gangene hvis misnøyen var såpass stor. Det trekker selvsagt ned snittet hvis dette er tilfelle, men uansett gledelig å se at såpass mange er fornøyd med både kursgjennomføringen, utbytte og vurdering av egen endring. 9

10 4) Kommentarer: Hva hadde du mest utbytte av på kurset? Hva var ikke så nyttig? Dine forslag til forbedringer med kurs og opplegg? Er fornøyd. Tiden, prosess, formen Utbytte: nettverkskartet, blitt oppmerksom på NAT(Negative automatiske tanker). Endring: mindre hjemmeoppgaver. Utbytte av ABC modellen og tolkningsfeil- identifisering. Ønsker meg flere konkrete og mer relevante eksempler. Gjerne fra kursdeltakerne selv. Alt var relevant! Men ikke så glad i å sette tall på følelser. Utbytte av verktøy; ABCD, at det finnes mer handlingsrom enn jeg antok før. Det er lov å stoppe opp og reflektere før jeg agerer. Kunne gjerne gått litt fortere frem. Litt barnehagestemning i starten. Fint med boken + teoretisk tilnærming- hevet kurset fra det personlige til det mer (instrumentelle)? (Usikkert hvilket ord deltaker har skrevet her.) Tror det hadde hjulpet om alle måtte si litt om seg selv og hvorfor de var på kurs i begynnelsen. Føles som det er en elefant i rommet. Kursledernes evaluering Dette har i likhet med de to foregående kursene, vært en engasjert gruppe. Vi har også denne gangen merket et ganske stort trykk og utålmodighet fra første kursdag, på å bidra med verktøy og innspill som kan lette den situasjonen de står i. Det har derfor vært svært motiverende å være kursleder, og vi har fått inntrykk av at dette har vært engasjerte deltakere som ønsker å lære noe de kan bruke i egen hverdag. Gode eksempler på erfaringer/ utfordringer rundt det å være pårørende har også i dette kurset vært etterspurt. Hva hver enkelt opplever som gode eksempler varierer imidlertid noe. Det er en utfordring at enkelte kursdeltakere ønsker å være mer åpne og dele personlige opplevelser, mens andre trives best med at det holdes på et generelt 10

11 nivå så man slipper å bli for privat. Vi poengterer alltid dette i forsamtalene, men det ser uansett ut som om behovet for eksempler som treffer flest mulig og godt nok fortsatt kan utvikles. Begge kursholderne sitter igjen med et inntrykk av at de aller fleste har hatt et positivt utbytte av kurset. Dette begrunner vi ut ifra direkte tilbakemeldinger underveis, engasjementet i gruppa gjennom hele kurset og de skriftlige tilbakemeldingene. V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens Fra Sens sin side har det hele veien vært en god dialog med PIO. Ole Eriksen har vært hovedkontakt under kursene, og kursrommet har stått klart på kursdagene. Det har også vært svært godt tilrettelagt med forfriskninger i pausene, noe både kursholderne og kursdeltakerne har kommentert og satt stor pris på. Sens setter stor pris på den gode dialogen vi har med PIO, og ønsker å fortsette det gode samarbeidet framover. Rapporten er skrevet av Nina Elisenberg 11

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse.s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring s.3

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017

Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017 Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017 v/ Christine Sønningdal Fysioterapeut/Folkehelsekoordinator Risør kommune Agenda Hva er KID og KIB KIB i Risør- bakgrunn

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Barnehage + Bibliotek = Sant

Barnehage + Bibliotek = Sant Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

NORSK OMSTILLING & UTVIKLING

NORSK OMSTILLING & UTVIKLING NORSK OMSTILLING & UTVIKLING Mennesker søker mennesker OMSTILLING - UTVIKLING De siste 54 månedene har Norsk Omstilling & Utvikling hatt omlag 1800 mennesker i omstilling. Av disse er 480 ouplacement,

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Introduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling. Psykiatriveka 2015. 9.03.2015 Stig Heskestad Jæren DPS, NKS

Introduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling. Psykiatriveka 2015. 9.03.2015 Stig Heskestad Jæren DPS, NKS Introduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling Psykiatriveka 2015 9.03.2015 Stig Heskestad Jæren DPS, NKS Jæren Distriktspsykiatriske Senter Bakgrunn Lang venteliste i poliklinikken

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Av legene var det 20,0 % som hadde mer enn 20 års erfaring. Av bioingeniørene var det 61,5 % som hadde mer enn 20 års erfaring, p=0,011.

Av legene var det 20,0 % som hadde mer enn 20 års erfaring. Av bioingeniørene var det 61,5 % som hadde mer enn 20 års erfaring, p=0,011. Evalueringsrapport Norsk cytologisk forening årsmøte 2013 Det var totalt 108 deltakere på årsmøtet. Det var 54 personer som besvarte spørreskjemaet tilsvarende svarprosent på 50 %. Det var ingen av utstillerne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Kompetansehelga 2014 Line Kvan Fadum Svømmeskoleansvarlig i Sandefjord Svømmeklubb

Kompetansehelga 2014 Line Kvan Fadum Svømmeskoleansvarlig i Sandefjord Svømmeklubb Kompetansehelga 2014 Line Kvan Fadum Svømmeskoleansvarlig i Sandefjord Svømmeklubb Hvem er jeg? Line Kvan Fadum Mor til 2 jenter (14 og 11 år) eldste jobber som svømmeinstruktør/trener, yngste er aktiv

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp.

Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp. Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp. Psykiatrisk sykepleier Mariela Lara. Psykiatrisk Dagavdeling Stord Sjukehus- HF Kurs i angstmestringhjelp til selvhjelp. Hva? Hvorfor? Hvordan? Individuell undervisning

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer