Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.
|
|
- Stefan Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1
2 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring.. s.3 III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens..s.4 IV. Kurs og deltakere høsten s.5 a) Forsamtalene og kartlegging- BDI...s.6 b) Gjennomføring av kurset.... s.7 c) Evaluering av kurset......s.8 V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens.... s.11 2
3 II. KIB- Kurs i Belastningsmestring Kurs i Mestring av Belastning (KiB) er et kognitivt basert kurs for voksne. Hvem er kurset for? Kurs i Mestring av Belastning KiB, er utarbeidet for personer som ønsker å bedre evnen til å mestre belastninger i arbeidsliv og privatliv. Målgruppen er derfor alle som har en form for belastning som medfører at de ønsker/vil ha nytte av å utvikle sin mestringsevne. Hva som oppleves som belastning er individuelt Belastninger som er så omfattende, at en ikke er i stand til å mestre dem på en måte som en selv opplever som akseptabel, kan gi stressreaksjoner. Disse reaksjonene kan være: 1. Emosjonelle: fravær av humor og glede, engstelse/uro, irritabilitet, nedstemthet 2. Fysiske: uro, mindre energi, mer slitenhet, søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter eller mageproblemer 3. Kognitive: bekymringstanker, glemmer, vansker med å konsentrere seg, tanker om egne mangler/egen utilstrekkelighet, håpløshet og pessimisme Målet med kurset Å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å bedre mestring av belastning knyttet til arbeids- og privatliv. Med mestring menes det en gjør for å håndtere belastningen. Hva går kurset ut på? Dette kurset er basert på forståelsen av sammenhengen mellom belastning, mestring og stress. Det jobbes med å kartlegge egne belastninger, og egen mestrings- og tankestil. På kurset benyttes kognitiv teori og metoder, og øvelser er en viktig del av kurset. Hovedmålet med kurset er å se at det er en sammenheng mellom hva jeg føler og hva jeg tenker ved å lære ABC modellen som nettopp peker på denne sammenhengen. (A = activating event/situasjon, B= beliefs/ tanker og tolkninger av situasjonen og C= consequence/ konsekvensen og følelsene som tolkningen gir). Hensikten med å lære denne modellen er å kunne bruke den her og nå i møte med egne belastninger i livet, og på den måten bli mer bevisst hvordan jeg tenker og reagerer i ulike situasjoner. Ved å skrive ned belastende situasjoner inn i modellen, er målet at man kanskje kan se andre alternative tanker og dermed bedre mestringsevnen i forhold til den belastningen man opplever. Det er ikke en gruppeterapi der det forventes at de som deltar skal utlevere sine innerste tanker og følelser, men det oppfordres til å bidra med egne erfaringer hvis man ønsker. Etter hver 3
4 kurssamling gjennomgår kursleder hjemmearbeidet til neste gang, og det legges vekt på at hjemmearbeidet anses som en svært viktig del av kurset for å få mest mulig utbytte. Praktisk informasjon: Kursets innhold er på totalt 10 kurskvelder; de første 8 gangene har en varighet på 2,5 timer hver gang. De 2 siste kurskveldene (oppfølgende møter) har en varighet på 1,5 timer. Det anbefales max 15 og min 10 deltakere på kurset. Kurset foregikk høsten 2015 med oppstart 14/10 og 8. kursgang 2/12 fra kl ved PIOsenterets lokaler. Oppfølgingsgangene blir holdt 6/1-16 og 24/ Høsten 2014 startet kurset opp kl Det opplevdes noe bedre å starte allerede våren 2015, siden de fleste kursdeltakere uansett kommer rett fra jobb og derfor ikke rekker så mye annet før kursstart. Det opplevdes også bedre å avslutte kl 19 enn for kursholderne. Tilbakemeldingene fra alle kursdeltakerne var at de ønsket å starte i stedet for Ved kursstart høsten 2015, var det en av deltakerne som hadde problemer med å komme fra jobb tidlig nok for å rekke kurset. De andre var fornøyd med 16.30, og vi anbefaler derfor å fortsette med dette tidspunktet. III. Forhistorie- samarbeid mellom PIO og Sens Etter at PIO ønsket å holde KIB kurs som et tilbud for pårørende, tok de kontakt med Sens vinteren/våren Det ble avtalt med Birgitte Moldal at det skulle holdes et kurs ved PIO sine lokaler høsten 2014 og at kursholdere skulle være Birgitte Moldal (co kursholder) og Nina Elisenberg (hovedkursholder). Sens utarbeidet et pristilbud før sommeren 2014, og dette var et tilbud PIO aksepterte. Avtalen var at PIO selv skulle ha forsamtaler med aktuelle kursdeltakere, og de fikk derfor en kort opplæring i hva det var viktig å informere om. Forsamtalene er obligatoriske før kurstart og er en samtale med en og en kursdeltaker for å informere om kurset og høre hvilke forventninger kursdeltaker har. Dette skal bidra til å sikre at kurset blir mest mulig egnet for de som deltar. Deltakere ble rekruttert gjennom PIO sitt medlemsblad og kjennskap til mulige interesserte som allerede hadde vært i kontakt med PIO. Det ble delt ut et evalueringsskjema til alle deltakere etter endt kurs høsten 2014, og våren 2015 og på bakgrunn av dette og gode tilbakemeldinger fra deltakerne, ble det gjort avtale om å tilby nye kurs våren 2015 og høsten
5 I likhet med kurset høsten 2014, var det 15 personer som fikk tilbud om forsamtale og plass på kurset våren 2015 og høsten Samme pristilbud ble foreslått fra Sens, og godtatt av PIO som gjeldende tilbud. I motsetning til høsten 2014, ble det avtalt at Nina Elisenberg ved Sens skulle ha de 15 forsamtalene med kursdeltakerne. Denne endringen ble gjort basert på et ønske både fra PIO og Sens sin side. PIO ga tilbakemelding på at de ikke var helt trygge på hvordan de skulle informere og legge vekt på kursets innhold, og fra Sens sin side var det et ønske om å bli bedre kjent med hvilke utfordringer de ulike kursdeltakerne hadde før kursstart og samtidig sikre seg at nødvendig informasjon om kurset ble gitt. Denne ordningen fungerte godt, og ble derfor gjentatt for kurset høsten IV. Kurs og deltakere høsten 2015 PIO fordelte aktuelle kursdeltakere på fire ulike ettermiddager og satte av 30 min til hver forsamtale. Det var 15 som møtte opp til samtale med Nina E. og av disse var det 14 som møtte opp da kurset startet. En meldte fra før kurstart at hun hadde for mye å tenke på, og derfor allikevel ikke følte seg klar for å starte opp. 12 kvinner og 2 menn møtte derfor opp til kursstart. Det var 13 som fullførte kurset, 2 menn og 11 kvinner. Hun som valgte og ikke fullføre, sluttet på grunn av sykdom. Enkelte av kursdeltakerne hadde møter, ferieuke eller andre avtaler som gjorde at de måtte være borte 1-2 kursganger. Det er ikke til å unngå at det i løpet av et åtte ukers kurs må bli enkeltdager med fravær for noen av deltakerne. De som deltok var i alderen fra slutten av 20 årene til begynnelsen av 60 årene. 5
6 a) Forsamtaler og kartlegging- BDI Det ble i forsamtalene lagt vekt på at dette er et kurs for mennesker med alle slags belastninger, og ikke spesielt for pårørende. I tillegg ble det informert om at dette er et mestringskurs og ingen gruppeterapi. Det betyr at det ikke forventes at kursdeltakerne må dele private erfaringer, tanker og følelser og at kursleder har som mål og generalisere personlige problemstillinger som kommer opp i fellesskap. Det ble informert om hvordan kursheftet er bygget opp og det ble lagt vekt på at det er viktig å gjøre hjemmeoppgavene mellom hver kursgang for å få mest mulig ut av kurset. Deltakerne fortalte om sin motivasjon for å delta på KIB, og for de aller fleste var primærårsaken belastningen det er å ha en pårørende som er syk. På slutten av forsamtalene ble alle kursdeltakerne bedt om å fylle ut en BDI, (Becks Depression Inventory), som måler depresjonsdybde (grad av depresjon). Hensikten med dette ble forklart tydelig i forsamtalen før utfylling, og det var ingen som stilte spørsmål til bruken av denne. Utfylling av BDI ble gjort for å se om noen hadde en såpass høy score i forhold til depresjonsdybde, at det ville være hensiktsmessig å søke støtte utover KIB. Deltakerne fylte ut BDI på forsamtalen og på 8. kursgang. De tok selv med seg skjemaene hjem, men kursholder noterte score for hver enkelt. 0-9 defineres som normalt stemningsleie, som mild depresjon og moderat depresjon. 5 av kursdeltakerne lå under 9, og 8 hadde mellom 13 og 19. Ved avslutning av kurset hadde en kursdeltaker gått markant ned med 11 poeng, to hadde gått ned med 4 poeng, to hadde gått opp to poeng og tre lå likt som ved oppstart. Resten av gruppa hadde denne gang ikke noe ønske om å notere seg BDI ved kursslutt. De to som hadde gått opp hadde selv forståelse for hvorfor det kunne være slik, og syntes det ga mening. De som hadde gått ned opplevde også dette som beskrivende for sin opplevelse av egen situasjon som mindre belastende. 6
7 b) Gjennomføring av kurset Gjennomføringen av kurset gikk som planlagt med oppstart 14/10-15 og 8 påfølgende kursganger. Det deltok mellom personer på hver kursdag, og aktiviteten i gruppa var stor fra første dag. I likhet med de to forrige kursgangene ved PIO, så hadde begge kursholderne en opplevelse av at det var et stort ønske om endring i egen livssituasjon blant de som deltok. Flere ga uttrykk for at de stod i en livssituasjon som var svært belastende og de hadde et stort ønske om bedring/ endring. Samtidig ga enkelte uttrykk for i starten av kurset, at de ikke helt kunne se for seg hvordan den kognitive tankegangen kunne hjelpe dem i en håpløs livssituasjon. Det kom imidlertid fram i gruppa hvordan mestringsrommet/ handlingsrommet kunne bli noe bedre på tross av å stå i en situasjon som virker fastlåst og håpløs. Dette ble gjort ved å ta opp eksempler i fellesskap. I likhet med forrige kurs, var det et stort ønske om at vi som kursholdere skulle komme med relevante eksempler. Dette var vi denne gangen svært bevisste på, og hadde et pårørende eksempel andre kursdag. Eksemplene vi kom med opplevdes for enkelte ikke helt relevante og vi etterspurte derfor eksempler fra gruppa. Dette er en utfordring å få til, fordi det kan bli for personlig for den som kommer med eksempelet. Vi åpnet gjentatte ganger for at kursdeltakerne skulle ta med egne eksempler som vi kunne bruke i fellesskap, eller komme med generelle problemstillinger som var aktuelle. I likhet med forrige kursgang var dette imidlertid vanskelig å få til, og ble nettopp begrunnet med at det ble for personlig. Det kom også tydelig fram i muntlige evalueringer underveis, at det ikke var alle som savnet dette og at de brukte verktøyene på egenhånd uten at det var behov for enda flere konkrete eksempler i fellesskap. Et tema som opplevdes relevant for mange var hvor viktig men vanskelig det er å gjøre hyggelige aktiviteter på egenhånd hvis man bor tett på en som er syk og har det vanskelig. Dårlig samvittighet og følelsen av å være for egoistisk går igjen hos flere. Her kom det imidlertid fram hvor viktig dette er for en selv, men også for den som er syk. Det kan være svært viktig for den som sliter å se at de nærmeste gjør hyggelige ting for seg selv, og en av kursdeltakerne fortalte også om hvordan dette hadde hatt en positiv effekt på relasjonen til den pårørende. I likhet med forrige kursgang, var det også variasjon i hvilken grad de som deltok hadde vært i kontakt med kognitive teknikker tidligere. Dette medførte også at enkelte syntes vi gikk litt for langsomt fram i starten og at eksemplene ble noe banale. Andre derimot ønsket flere gjentagelser fordi de i starten opplevde det vanskelig å forstå den kognitive metoden. Mange fikk gjort hjemmeoppgavene, men for andre ble det for mye. Det kom også tilbakemeldinger på at det kan være vondt å se på sine egne mønstre og sin egen situasjon. Dette kan kreve tid, og den tiden var det flere av kursdeltakerne som opplevde at de ikke hadde. 7
8 c) Evaluering av kurset Vi bruker Fagakademiet sitt evalueringsskjema for KIB og KID kurs. Det er Fagakademiet som har ansvaret for utdannelsen av KIB og KID instruktører. De krysset av anonymt og la evalueringsskjemaet i en mappe. Det var 12 av 13 kursdeltakere på 8. kursgang da evalueringen ble gjort. Det er uvisst hvorfor hun som ikke møtte var fraværende. Evalueringsskjemaet måler fire hovedkategorier: 1) Kursgjennomføring 2) Utbytte 3) Vurdering av egen endring 4) Kommentarer Gradert fra 1:ja, 2: ja for det meste, 3:lite og 4:nei Evalueringene: 1) Kursgjennomføring Snitt: Kursleder har klar struktur: 1; 10 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,4 Var kursleder forberedt: 1; 9 stk, 2; 1 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 1,5 Var temaene relevante: 1; 4 stk, 2; 5 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2 Har du gjort hjemeoppg? 1;2 stk, 2; 5 stk, 3; 4 stk og 4, 1 stk 2,3 Gjennomførte kursdager: Alle 8; 3 stk, 7 ganger; 5 stk, 6 ganger; 2 stk, 5 ganger; 1 stk og 1 har ikke svart. 8
9 2) Utbytte : Jeg hadde stort utbytte: 1; 5 stk, 2, 5 stk, 3; 1 stk (1 stk ikke svart) 1,5 Var ABC modellen nyttig for din forståelse : 1; 7 stk, 2; 3 stk, 4; 2 stk 1,75 Var belastning-stress-mestring modellen nyttig? 1; 4 stk, 2; 7 stk og 4; 1 stk 1,8 3) Vurdering av egen endring: Mer oppmerksom på egne belastninger: 1; 3 stk, 2; 6 stk, 3; 2 stk og 4; 1 stk 2,1 Mer oppmerksom på egen mestringsstil: 1; 5 stk, 2; 4 stk, 3; 1 stk og 4; 2 stk 2 Redusert depresjon/ nedstemthet: 1; 1, 2; 9 stk, 3; 1 stk og 4; 1 stk 2,2 Redusert angst/uro : To av evalueringene kan være besvart ut fra en omvendt forståelse av skalaen. Altså at 1=nei og 4=ja. Dette vet vi selvsagt ikke, men vi synes uansett det er litt rart at 10 personer mener at kursleder har hatt en god struktur og gitt 1, mens en har gitt 4 og en har gitt 3. En av disse har også møtt alle gangene. Skulle tro vi hadde fått noe tilbakemelding på dette i løpet av kurset, og at vedkommende ikke hadde møtt alle gangene hvis misnøyen var såpass stor. Det trekker selvsagt ned snittet hvis dette er tilfelle, men uansett gledelig å se at såpass mange er fornøyd med både kursgjennomføringen, utbytte og vurdering av egen endring. 9
10 4) Kommentarer: Hva hadde du mest utbytte av på kurset? Hva var ikke så nyttig? Dine forslag til forbedringer med kurs og opplegg? Er fornøyd. Tiden, prosess, formen Utbytte: nettverkskartet, blitt oppmerksom på NAT(Negative automatiske tanker). Endring: mindre hjemmeoppgaver. Utbytte av ABC modellen og tolkningsfeil- identifisering. Ønsker meg flere konkrete og mer relevante eksempler. Gjerne fra kursdeltakerne selv. Alt var relevant! Men ikke så glad i å sette tall på følelser. Utbytte av verktøy; ABCD, at det finnes mer handlingsrom enn jeg antok før. Det er lov å stoppe opp og reflektere før jeg agerer. Kunne gjerne gått litt fortere frem. Litt barnehagestemning i starten. Fint med boken + teoretisk tilnærming- hevet kurset fra det personlige til det mer (instrumentelle)? (Usikkert hvilket ord deltaker har skrevet her.) Tror det hadde hjulpet om alle måtte si litt om seg selv og hvorfor de var på kurs i begynnelsen. Føles som det er en elefant i rommet. Kursledernes evaluering Dette har i likhet med de to foregående kursene, vært en engasjert gruppe. Vi har også denne gangen merket et ganske stort trykk og utålmodighet fra første kursdag, på å bidra med verktøy og innspill som kan lette den situasjonen de står i. Det har derfor vært svært motiverende å være kursleder, og vi har fått inntrykk av at dette har vært engasjerte deltakere som ønsker å lære noe de kan bruke i egen hverdag. Gode eksempler på erfaringer/ utfordringer rundt det å være pårørende har også i dette kurset vært etterspurt. Hva hver enkelt opplever som gode eksempler varierer imidlertid noe. Det er en utfordring at enkelte kursdeltakere ønsker å være mer åpne og dele personlige opplevelser, mens andre trives best med at det holdes på et generelt 10
11 nivå så man slipper å bli for privat. Vi poengterer alltid dette i forsamtalene, men det ser uansett ut som om behovet for eksempler som treffer flest mulig og godt nok fortsatt kan utvikles. Begge kursholderne sitter igjen med et inntrykk av at de aller fleste har hatt et positivt utbytte av kurset. Dette begrunner vi ut ifra direkte tilbakemeldinger underveis, engasjementet i gruppa gjennom hele kurset og de skriftlige tilbakemeldingene. V. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens Fra Sens sin side har det hele veien vært en god dialog med PIO. Ole Eriksen har vært hovedkontakt under kursene, og kursrommet har stått klart på kursdagene. Det har også vært svært godt tilrettelagt med forfriskninger i pausene, noe både kursholderne og kursdeltakerne har kommentert og satt stor pris på. Sens setter stor pris på den gode dialogen vi har med PIO, og ønsker å fortsette det gode samarbeidet framover. Rapporten er skrevet av Nina Elisenberg 11
Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg
Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse.s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring s.3
DetaljerEvaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011
Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerErfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017
Erfaringer med å holde KIB- kurs i Risør Fagdag for Frisklivssentralene, desember 2017 v/ Christine Sønningdal Fysioterapeut/Folkehelsekoordinator Risør kommune Agenda Hva er KID og KIB KIB i Risør- bakgrunn
DetaljerEvaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.
Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerSpørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015
Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerPsykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerBUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011
Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerBarnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
DetaljerKurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon
Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
DetaljerKurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -
Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerSluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerKortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»
Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerKurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon
Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerEvaluering. Ung i jobb
Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerHVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?
HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerFAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014
FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerForkynnelse for små og store (FoSS)
Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl Fireårsbok Lys Våken Dette
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerAv legene var det 20,0 % som hadde mer enn 20 års erfaring. Av bioingeniørene var det 61,5 % som hadde mer enn 20 års erfaring, p=0,011.
Evalueringsrapport Norsk cytologisk forening årsmøte 2013 Det var totalt 108 deltakere på årsmøtet. Det var 54 personer som besvarte spørreskjemaet tilsvarende svarprosent på 50 %. Det var ingen av utstillerne
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerHva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
Detaljer