Menighetsbladet Februar 01/2015

Transkript

1 Menighetsbladet Februar 01/2015 BISPEVISITAS side 4 Soul Children Party! side 9 menighetsfest 18. april SIDE 10 NYE MEDARBEIDERE side 17 OG 18 Et omsorgsmenneske takker av side 24

2 Leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Gjert Langfeldt Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Bank konto: Hjemmeside: E-post Adresse: kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen / per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Mette Brammer Stoveland / mette.brammer.stoveland@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden / bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit / sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sokneprest: Nils Terje Andersen / nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker / simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund / erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Kapellan: Mia Ottersen mia.ottersen@kristiansand.kommune.no / Faks: Kirkeskyss: FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag Menighetsbladet etterstreber å speile det mangfoldet av aktiviteter som menighetsfellesskapet utgjør. Samtidig må vi markere noen hendelser som viktigere enn andre. En bispevisitas er en slik hendelse. På samme måte som Gudstjenestefellesskapet er kjernen i menighetsfellesskapet har en bispevisitas har størst betydning for menighetens ansatte. Det er stor motiverende kraft i møtet mellom ulike ståsted. Ulike kunnskaper, ulike prioriteringer, en visitas er en flott mulgihet til å sjekke ut at vår kurs er på samme kurs som sentrale kirkelige utfordringer i tiden fremover. I dette nummeret av menighetsbladet har vi prøvd å rydde plass til visitasen. Mest til å fortelle om innholdet, hva man gjorde sammen under visitasen. Selve ordet visitas kan tolkes som å innebære en maktrelasjon: Noen skal visiteres - av dem som er på visitt. Slik er det ikke lenger. Selv om biskopen har med seg sine medarbeidere og prosten som danner mellomledd sine, så er de alle klar over at det er vi som er menighet, det er vi som sammen skal gi hverandre et glimt av himmel. Kanskje er de mer bevisst Ofringer på det enn vi er selv: Visitasen er også vår mulighet til å gjøre vårt eget arbeid klart for hverandre. Når vi har gitt visitasen så mye plass som den har fått, er det med et ønske om at vi skal vise frem hva som faktisk skjer. Og enda mer, at hendelsen visitasen er, kan skape fortsatt engasjement, kan trekke flere til kirken, og gi nye krefter til dem som alt er i arbeid i det fellesskapet vår menighet utgjør. Gjert Langfeldt NMS misjonsprosjektet kr , Trosopplæringen kr 6 983, Menighetsarbeidet kr 3 178, Kr. sand int. felleskap kr 9 783, Menighetsarbeidet kr , Menighetsarbeidet kr , NMS misjonsprosjektet kr , Kirken ungdomsprosjekt KUP kr 9 756, Kirkens nødhjelp kr , Strømmestiftelsen kr , Normisjon kr 6 757, Menighetsarbeidet kr 2 398, Menighetsarbeidet kr 9 891, Kirken ungdomsprosjekt KUP kr , Menighetsarbeidet kr 8 390, Kirken ungdomsprosjekt KUP kr 3 568, Benedictus kr 9 317, Det norske bibelselskap kr ,00 Forsidebilde: Noen i elevkoret ved Øvre Slettheia skole

3 Tanker Min morfars politihatt For år siden, mens yngstemann enda gikk i barnehagen, ble jeg innkalt på politistasjonen til et vitneavhør. Jakob, som han heter, var vel 3-4 år gammel og syntes det var ikke så lite spennende at mamma skulle på politistasjonen. Han ville være med, og han ville ha på seg den gamle uniformshatten med messingkule på toppen! Politihatten etter min morfar henger på veggen hjemme hos oss. Jakob fikk det som han ville. Med hatten på hodet kom han inn på politistasjonen i det daværende politimester Anstein Klev kom ned trappa iført sin uniform. Uten å blunke hevet politimesteren sin høyre hånd opp til bremmen og hilste den unge mann som uten å nøle gjengjeldte denne høytidelige gest. Ingen ord ble utvekslet. Flere år senere traff jeg Anstein Klev i annen sammenheng og fikk da anledning til å minne ham på det lille opprtrinnet. Han lurte selvfølgelig på hvor jeg hadde uniformslua fra, og jeg fortalte at den stammet fra min morfar, Ingvald Bertinius Greibesland, som hadde vært politibetjent i Kristiansand. Vi barnebarna kalte ham far. Han pensjonerte seg rundt 1960 og døde tre år etterpå. Klev husket ham godt og fortalte meg da en historie fra 1940 om da politikorpset i Kristiansand gikk til kollektiv oppsigelse på julaften og om fars rolle i etterspillet som fulgte i januar Utpå høsten 1940 satte Jonas Lie, politiministeren i Oslo, inn en storstilt vervekampanje over hele landet for å få politietatens embets- og tjenestemenn til å melde seg inn i NS. Den nye tid gjorde det naturlig og nødvendig å være partimedlem hvis en skulle gjøre jobben skikkelig og være en troverdig lovens vokter. Fra norsk politiforbund ble det sendt ut et sirkulære til lagene 6 desember hvor forbundet anbefalte medlemskap. Formannen i forbundet gikk selv inn i partiet sammen med alle sine kolleger i Halden politikorps. 9 desember kom Jonas Lie selv til Kristiansand for å verve politikorpset for den nye tid. Det var oppstilling og inspeksjon på torvet. Mottagelsen av hans budskap ble heller laber. Det skal ha ført til at han i raseri holdt en tordentale til politimester Rynning- Tønnesen og hans folk. Få dager senere sendte han ut tjenestebrev hvor han krevde at politiet skulle ha et positivt samarbeide med Hirden for opprettholdelse av ro og orden. Politiet skulle heller ikke kunne arrestere folk fra Hirden for forseelser (gateuorden for eksempel) og politiet skulle innføre den»germanske» hilsen. Mottagelsen av dette budskapet i Kristiansandpolitiet resulterte i at alle unntagen 3 medlemmer som var innmeldt i NS, sa opp sine stillinger. 23 desember sendte Rynning-Tønnesen alle oppsigelsene inkludert sin egen til departementet, og for sikkerhets skyld telegraferte han også inn at forsendelsen var på vei. Håpet her sør var nok at denne resolutte motstanden skulle spre seg til resten av landets politikorps, men den gang ei. Dagen etter, 24de desember, ringte Jonas Lie Rynning- Tønnesen. Klokken var Politiministeren krevde at «disse frekke, fabrikkerte oppsigelsene» ble tilbakekalt innen klokken Hvis ikke ville alle bli arrestert. Korpset på 70 mann ble samlet i rettsalen og Jonas Lie sitt julebudskap ble referert. Politimesteren lot det være opp til enhver å bestemme om oppsigelsen skulle tilbakekalles eller ei. Klokken sendte han telegram til Oslo: «Ingen tilbakekallelser av oppsigelsene innløpet kl » Vi kan vel regne med at det var en helt spesiell stemning rundt omkring i hjemmene til disse politifolkene denne julekvelden! Godt og vel 2 uker senere, den 9de januar, var politikammeret i Kristiansand besatt av ukjente kolleger fra Oslo politikammer og Statspolitiet da den lokale staben kom på jobb. Alle de innsendte avskjedssøknader var innvilget med øyeblikkelig virkning og de kunne bare gå hjem. Neste dag ble Rynning-Tønnesen og seks andre i politiledelsen (inkludert Julius Hougen)arrestert og sendt i forvaring på Møllergata 19. Fem av dem kom Eva Albert relativt snart tilbake til Kristiansand. Men Rynning Tønnesen og Finn Backer ble senere sendt til Tyskland. Innen 25te januar trekker så nesten hele politistaben i Kristiansand tilbake sine avskjedssøknader. Dette skjer etter et det ble avholdt et møte 15de januar under den nye ledelsen hvor temaet var situasjonen som hadde oppstått samt hvordan det famøse sirkulæret om Hirdens særstilling var å forstå. I sin tilbakekalling som nærmest kan oppfattes som et møtereferat, skriver far da: «På møtet ble det fremholdt.at Hirden ikke på noen måte skulle stå i noen særstilling fremfor andre norske borgere, - således at vi under utøvelsen av vår tjeneste har full tjenstlig rett til å gripe inn overfor alle lovovertredelser på samme måte uansett om den skyldige tilhører Hirden eller er en annen borger. I tillid til disse gitte utsagn. finner jeg ikke grunn til å opprettholde min oppsigelse» Dette ble for mye for den nyoppnevnte politimester Langlie. I sitt brev til Politidepartementet skriver han: «Jeg tillater meg å anbefale at samtlige som har tatt sine avskjedssøknader tilbake, får anledning til å fortsette. Det gjelder dog ikke politibetjent Greibesland som fortsatt ikke synes å ha forståelse av tiden og hva der er blitt sagt ham fra forskjellig hold.» Far tok da med seg min mormor og deres tre yngste barn til Loland hvor Fortsetter side 7. 3

4 Vågsbygd kirke har hatt Foto: Roy-Cato Myrvang Bispevisitas Innledning: Hans Petter Mjølund 28. og 29. januar og søndag 1. februar var det bispevisitas i Vågsbygd kirke. Sist det var visitas i vår menighet var i Staben hadde forberedt årets visitas meget godt og lagt opp et spennende og interessant program for deltagerne. Ved en visitas som dette er det med representanter fra både bispekontoret og domprostiet i tillegg til staben i vår egen kirke. I programmet var det også møter med både Menighetsrådet og sektorlederne i kirka. Formålet med å ha en slik visitas er å legge forholdene til rette for aktivt engasjement og stadig fornyelse av folkekirken i Norge. En bispevisitas innebærer også å utøve kirkelig tilsyn, men også støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte. Sammen med menighetsråd og ansatte skal biskopen under en visitasen gi en tilbakemelding på en visitasmelding kirken vår på forhånd har sent til biskopen. Slik skal menighetens arbeid vurderes opp mot de planer som foreligger. Dette skjedde. Vi bringer i dette nummeret at Menighetsbladet en del inntrykk fra noen av arrangementene. Høflighet og respekt Tekst: Helge Hernes Øvre Slettheia skole «Høflighet og vennlighet, respekt og mye omsorg» sang elevene ved Øvre Slettheia skole som velkomst til biskop Stein Reinertsen da han og hans følge besøkte skolen den første dagen av visitasen i Vågsbygd. Og fortsatte: «Utrolig hva vi kan få til bare med et lite smil». Dette satte tonen for noen gode onsdagstimer i slutten av januar. Biskopen fikk mange gode reflekterte spørsmål fra en mangekulturell samling elever. Og han besvarte spørsmålene med den høflighet, vennlighet, respekt, omsorg og smil som elevene hadde sunget om. «Hvordan kan du si at vi mennesker er det aller beste Gud har skapt når vi ødelegger jorda?» ble Stein spurt og svarte med å si at vi er det mest verdifulle også når vi gjør noe dumt! Visitasfølget fikk et sterkt inntrykk av at dette er en skole som lykkes med integrering: «Vi arrangerer fester i stedet for foreldremøter, og gir oss ikke før kontakt er oppnådd» fortalte lærerne som bekreftet inntrykket fra klasserommet at elevene på Øvre Slettheia er bevisste, undrende og ikke så lite filosofiske. «Hvordan vet du det?», var det en kjapp elev som ville vite etter at biskopen hadde fortalt at Gud er glad i oss. «Fordi vi kan lese i Bibelen hvordan Jesus viser oss hvem Gud er», svarte Stein og fortsatte med å fortelle at Gud er veldig nærme oss, han er her! De unge lovende på Øvre Slettheia var svært interessert i hvordan det var å være biskop. De fikk et klart Ja! på spørsmålet om det var gøy å ha den jobben, de fikk se at Stein kledde på seg bispeskjorte, bispekåpe og bispekors, og de syntes at han lignet på Julenissen da han var ferdig kledd. «Det er viktig å få dette ut» konkluderte Per Gunnar Pedersen på kirkekontoret ved slutten av besøket på Øvre Slettheia, «folk må få høre de gode historiene». 4

5 Barbara Fredrickson og Jesus er enige Avdeling for barn og unges psykiske helse. Før besøket på Øvre Slettheia hadde biskopen og hans følge fått en solid dose kunnskap om det de så og hørte på Øvre Slettheia; hvor viktig relasjoner er mellom mennesker. De besøkte ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse - på sykehuset og møtte to Vågsbønder: Odd Kenneth Hillesund og Dagfinn Ulland som innsiktsfullt og grundig fortalte om hvor viktig møter mellom folk er. Dette utfordrer den individuelle tradisjonen og fremhever kjærligheten. Noe som den amerikanske psykologiprofessoren Barbara Fredrickson har beskrevet i boka Love 2.0: Viktigheten av «micro moments of connection»; de gylne øyeblikkene der folk kommer i kontakt med hverandre. «Som motvekt til en idealisert selvstendighet må vi lage gode fellesskap», fortalte Odd Kenneth og Dagfinn og konkluderte med at psykisk helse oppstår mellom oss mennesker. Petter Dass, nytt orgel i Vågsbygd kirke og Den hellige Moling Salmekveld for hele familien i kirka Onsdag kveld var det i Vågsbygd en lokal og forkortet variant av Salmboka minutt for minutt. Kvelden ble innledet med «Om alle mine lemmer» av Petter Dass og av at kantor Bjørn understreket hvor viktig salmesangen er som menighetens kollektive uttrykk: Det levende Gudsordet på menighetens lepper. Anne Kristin Westermoen, Audhild Wessman og Vokalensemblet ledet en sangglad forsamling gjennom til dels nye og ukjente salmer i den salmeboka fra Bjørn fortalte om planene for å få nytt orgel i kirken, og det ble oppfordret til giverglede: De mest musikalske kan kjøpe sin egen orgelpipe og så glede seg over når akkurat den lyder i kirkerommet. For oss andre vil det bli arrangert «pipekonserter» til inntekt for det nye orgelet. Biskop Stein fortalte om Den hellige Moling fra Irland som hadde vært i tvil om noe uvanlig vakker musikk han hørte var fra Gud eller fra Satan. Han hadde konkludert med det første og viste seg deretter som en mildere og vennligere mann. Kvelden ble avsluttet med det siste nummeret i salmeboka: Jeg tror på jordens forvandling en gang, en tid et sted, en fremtid hvor Guds himmel til jorden senkes ned, en evighet av glede da alt det vakre herm blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre der. Eivind Skeie (nr. 899 i NS13) Før visitasen: Hvor mye Glimt av himmel? Vokalensemblet Før bispevisitasen hadde menigheten utarbeidet en visitasmelding. Den tok utgangspunkt i forrige visitas i 2006 da man nylig hadde lansert strategien om å rydde vei sånn at alle kunne få et glimt av himmel i Vågsbygd kirke, enten man var aktiv med ulike oppgaver eller 5

6 om var der for en sjelden gang. I meldingen nå i 2015 skriver menigheten: «Åtte år senere er det verken vanskelig å se at det er et godt stykke vei igjen før drømmen blir virkelighet, eller å oppdage at det virkelig har spirt og vokst i Vågsbygd i disse årene». På spørsmålet hvorfor er det ifølge meldingen vanskelig å konkludere for sikkert. Og det henvises til evangelieteksten for visitas-søndagen: «Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset» (Markus 4, 26ff) Visitasgudstjeneste Såmannssøndagen Biskop Stein Reinertsen ledet en velsignet gudstjeneste og holdt en inspirerende preken over denne teksten. Han snakket om hvordan ord kan være tomme og farlige. Men også hvordan ord kan ha en ufattelig god kraft. «Og når de ordene vi mennesker bruker har slik kraft», fortsatte biskopen, «da har Guds ord enda mye mer kraft!» Og henviste til colombianske Íngrid Betancourt som i fangenskap hadde hatt Bibelen som sin eneste samtalepartner og opplevd det slik at det var en levende stemme som snakket til henne. «Det er Guds ord som er på ferde også i vår menighet», fortsatte biskopen, «det er dette ordet som skaper om brød og vin til Jesu kropp og blod». Biskopen var godt fornøyd med det han hadde sett og hørt i Vågsbygd; i sitt visitasforedrag begynte han med å takke for dagene her. Han var imponert over menighetens arbeid, tydelige ledere og medarbeidere og gode relasjoner. Og han avsluttet med følgende utfordringer til Vågsbygd menighet: Videreføring av strategiarbeidet med nye mål Slettheia Dåp Barne- og ungdomsarbeidet Gudstjenestearbeidet Bønn og arbeid Og han avsluttet med å sitere fra Paulus første brev til tessalonikerne: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt». Møte mellom Vågsbygd menighet og Fædrelandsvennen Tekst: Gjert Langfeldt Vår sokneprest Nils Terje Andersen innledet møtet. Det var fjorten deltakere fra biskopen og menigheten, og fire fra Fædrelandsvennen. Formålet var at vi gjensidig kunne bli bedre kjent, og at vi kunne fortelle hverandre noe om de utfordringene vi står overfor. Sjefsredaktør Eivind Ljøstad fortalte om de utfordringene Fædrelandsvennen nå møter og som har hatt som følge at de siden 2009 har måttet gjennomføre nedbemanninger, nå sist med 38 stillinger. Siden et historisk toppopplag på , er opplaget nå og redaksjonen er nå på 50 personer. Det avisen nå observerer er at der er noen makrotrender som skaper endring og som har ført til at internasjonale nettkjemper som Google og Facebook nå tar over 2 milliarder av annonseinntektene årlig. Fædrelandsvennens svar på dette er å redesigne det vil si å tenke hvordan avisen ville vært bygd opp om den var ny i dag. Det arbeidet fører dels til redaksjonelle omlegninger, som å skaffe leserne det de trenger når de trenger det, å være tydelig på hva som skal i papiravisen og hva som skal på mobil- 6

7 om. Det siste er vanskelig fordi vi lett kan bli kjent for en moraliserende pekefinger. Den er vanskelig å stå inne for når vi som kirkefolk er de første som er klar over at vi alle er syndere som kommer til kort, og den blir ikke enklere av at vi også skal forsøke å vise folk et glimt av himmel i hverdagen. Møtet ble avsluttet ved at Nils Terje overrakte Fædrelandsvennen en karikatur hvor kirken og avisen var plassert i samme båt, og hvor det var Jesus som sørget for at tingene gikk bedre. plattformen, å skape lenker slik at de som vil fordype seg kan få gjøre det. Slik har journalistenes rolle endret seg fra å skape innhold til å kurere innhold for ulike lesere. Videre har de skapt nye produkt, som eksempel Sørlandsporten som gir alle tilgang til offentlige dokument, og som styrker avisens samfunnsoppdrag og Krsby som er lokalavis for dem under 25. Fædrelandsvennen ønsker å la leserne skrive mer i avisen, det er mye de ikke selv klarer å dekke. Ljøstad antydet at også kirka kan bli invitert til å bli innholdsleverandør. Nestemann ut var Biskopen Stein Reinertsen som sa at forholdet til media var en selvfølgelig del av enhver visitas, og at han ønsket en kirke som var åpent for innsyn, også kritisk innsyn. Kirken har også sine utfordringer, dels av strukturell art som å ha prester og kirker der folk bor dels av organisatorisk art som at vi nå er en kirke skilt fra staten og dels av teologisk art, ved at vi må vurdere samfunnshendelser i et teologisk perspektiv. Samtalen fikk nerve rundt det siste, da avisens folk gjerne ville vite mer om hva de kunne kontakte biskopen Oscar Jansen har tegnet karikaturen Nytt om ORGELET Tekst: Hans Petter Mjølund Det er som kjent satt i gang en innsamlingsaksjon til anskaffelse av et nytt pipeorgel i kirka vår. Menigheten bør selv delta i denne finansieringen med et beløp i tillegg til midler som forventes fra kommunen og Kirkelig Fellesråd. Ved utgangen av januar var det på «Orgelkontoen» kommet inn Kr ,- Dette er en fin begynnelsen, men det må en større innsats til der- som det skal bli fortgang i anskaffelse av nytt orgel. Penger til aksjonen kan sendes til konto Innbetalingen må merkes «Aksjon nytt orgel». Søndag 22. mars planlegges det en gudstjeneste som skal ha orgelet i fokus. Kirkens kor og andre sentrale orgelentusiaster vil delta og det blir gitt informasjon om det nye orgelet. 7

8 Gjesteskribenten Ett liv er nok eller? «Jeg tror på et liv før - - døden. For hvem vil vel leve i all evighet?» Slik lyder temaet i en populær sang, ofte spilt på NRK, av Finn Kalvik. Det er nok uttrykk for en «tro» mange moderne ateister deler. Det høres tøft ut. Carl Smith-Gahrsen Når dette leses, er vi et godt stykke på vei fra jul til påske. Frelse er vel det mest sentrale begrepet i begge festenes kristelige innhold. «En frelser er født for dere i dag» er poenget i juleevangeliet. I påsketekstene har vi sluttfortellingene om det som kirken kaller frelseshistorien. I alle religioner er frelse i en eller annen fasong et hovedemne. Det påstås at det er likedan i moderne sekulariserte livssyn. Det forkynnes «frelse» fra det gjengse kjedelige livet i trelldom under hverdagslivets krav og plikter, standard fornøyelser og levemåte. Det gjelder i stedet å realisere seg selv, finne seg selv, elske seg selv, lytte til magefølelsen, velge fritt, ta initiativ, være kreativ, gjøre tap til utfordringer, spise sunt (hva nå det er), trene jevnt, drive avslapningsøvelser og yoga og bevare ungdommen. Denne frelsesveien forkynnes kontinuerlig i ukeblader og aviser. Men nylig utga psykologiprofessoren Svend Brinckmann boka «Stå imot. Si nei til selvutviklingen»! Han lager en 180 graders sving på veien til lykken. Selvrealiseringen er en trussel mot de moralske bånd mellom menneskene, skriver han. Og: «Det er bedre å være et ordentlig menneske enn å være seg selv, om man skal velge.» Amen! Det lyder presis som om soknepresten skulle ha sagt det - - I kristendommen sikter frelsen mot mye mer. I «Vårt Land» sto forleden en liten notis om at Tomm Kristiansen, NRK-korrespondent og forfatter, ikke likte ordet frelse så godt. Han ville heller ha det greske grunnordet oversatt med frigjøring. Dette er ikke noe nytt. Denne oversettelsen står i ordbøkene. Men han har et poeng. Ordet frelse er blitt veldig «kristelig». Å bli frelst betyr i noenmiljøer å omvende seg, bli «personlig kristen» på en måte som er autorisert i miljøet. Et mer teologiske moment: I vår del av kristenheten er forståelsen av frelse fokusert på at mennesket som fortapt synder må frelses, frifinnes fra skyld ved tro på nåden som Gud demonstrerte i Jesu død og oppstandelse. I Det nye testamente er Paulus hovedvitnet om denne veien til frelse. For frelse i kristen forstand er mer: Frigjøring fra alt vondt, til og med forgjengelighet og død, til et nytt, annerledes, godt, evig liv. Intet mindre. Og da kan en jo spørre med Finn Kalvik: Er noen interesserte i dette da? Svaret er: Mange. For noen kan livet riktignok bli så vondt at de velger å gjøre slutt på det. Men det er ikke det gode, men det vonde i livet som fører dem dit. Lengten etter et nytt, godt liv, som ikke er en ny nedtur mot død, kan synes å være en allmenn følge av at vi tross alt har erfaringer om hvor fantastisk det kan være å leve. Og så: I «Vårt Land» leste jeg også at ateisten, TV-stjernen og komikeren Stephen Fry på en irsk kanal nyttet høvet til å skjelle ut Gud i en lang tirade for bl.a. å være en ond, lunefull, monstrøs galning. Det er altså helt vilt å tro på en gud når en ser hvordan verden er. En skikkelig tøff formulering av det såkalte «ondes problem». Men i dette er det ikke Gud som er problemet. Ved å fornekte ham har en ikke fjernet den minste lille forkjølelse eller skuffelse engang. Men derimot benektet den eneste mulige løsningen som fins, nemlig at Gud vil holde en rettferdig dom og endelig gi alle det gode liv han hadde tiltenkt dem. I stedet for denne troen har en slått seg til ro med at ingenting noen gang kan forandres definitivt. Urett, vondskap, djevelskap, faenskap, eller hva en vil kalle det, er uovervinnelig og irreversibelt. Vi er mange som reiser oss i protest mot denne destruktive tankegangen, i troen på «legemets oppstandelse og det evige liv.» Tanker, fra side 3 han levde av et småbruk og oppdrett av ørretyngel. Han havnet senere på Grini hvor han ble til krigens slutt. Da freden kom gikk han inn i politikorpset igjen. I høst har jeg med stor interesse lest Marthe Michelets bok «Den største forbrytelsen» som handler om de norske jødenes skjebne under krigen. Hun nevner den kollektive oppsigelsen av Kristiansands politikorps som ganske enestående. Michelets bok ledet meg også videre til «Jakten etter 8 jødene på Agder» utgitt av Stiftelsen Arkivet i Avslutningsvis i siste kapittel i denne boka henvises det til at alt som hadde med jøder og deres eiendeler skulle tilintetgjøres. Deres eksistens skulle vel ryddes ut av vår kollektive bevissthet. En bobestyrer fra Trøndelag spør hva som skal gjøres med personlige eiendeler og fotografier. «Vedrørende det gamle rasket som De nevner, ser vi helst at det brennes opp.(det)har svært liten interesse for den oppvoksende slekt i det nye Norge». Den gamle politihatten er selvfølgelig også bare noe rask. Men siden mine besteforeldre var så heldige å ikke tilhøre den jødiske rase som skulle tilintetgjøres, så fikk hatten sitt liv også etter at den gikk ut av politikorpset. Det medførte at jeg fikk høre historien om min morfar som ikke hadde forstått den nye tid. Eva Albert

9 Jubileumskonsert Nå blir det Soul Children Party! Sett av den 21. mars! Tekst: Emma, Anne, Rebekka, Åsne, Rikke og Maria. Vågsbygd Soul Children inviterer til 5-årsjubileumskonsert. Det blir en stor fest med mye gøy! Både sang, musikk, dans og masse glede. Koret består i dag av over klassinger som samles hver torsdag for øvelse i kirka. Hvert år arrangeres The International Soul Children Festival i Oslo, som er årets store høydepunkt for Soul Childrenmedlemmer over hele landet. Vågsbygd Soul Children har vært på festivalen flere år, og et av høydepunktene der er Soul Children Party. Dette er avslutningskonserten på festivalen med mye sang, kul musikk, liv og røre. Denne gode stemningen vil vi nå dele med dere her i Vågsbygd kirke! Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen til å feire dette sammen med oss! Konserten er helt gratis, men det blir mulighet for å kjøpe kaffe og kaker etter konserten, og å gi en gave til koret, hvis du har lyst til det! Vi har snakket litt med noen av korets medlemmer. Oda og Julianne som er blant de nyeste medlemmene, og Nora og Anne Mathilde som er blant de eldste i koret. Hvor lenge har dere vært med i koret? - Jeg har vært med i et halvt år, sier Oda. Og Julianne har vært med i 3 uker. Anne Mathilde og Nora har vært med helt siden begynnelsen, for ca. 5 år siden. Hva er det som er gøy med Soul Children? - Jeg synes det er gøy å synge, og begynte med en gang jeg ble gammel nok, svarer Oda. - Jeg begynte også fordi jeg synes det er gøy å synge, sier Julianne. Nora og Anne Mathilde mener i tillegg at det å møte venner som tror på Jesus er fint. Hva gjorde at dere ville begynne i koret? Julianne og Oda er enige i at det så gøy ut å være med. Nora og Anne Mathilde er også enige i dette, og de liker å synge om Jesus. Hvilke forventninger har dere til konserten? Nora og Anne Mathilde har skyhøye forventninger til konserten og håper det blir liv i kirka. Og at alle som kommer vil kose seg og ha en god følelse. - Vi håper det kommer mange folk og hører på, sier Julianne og Oda! Nytt Soul Teens kor til høsten! Vågsbygd Soul Children utvider fra høsten av med et tilbud for de som går i 10.klasse og videregående skole. I disse dager jobbes det med å få på plass ledere til dette. Mer om Soul Teens kan du lese i neste nummer av menighetsbladet! 9

10 Velkommen til menighetsfest 18. april 18. april inviteres det til stor menighetsfest i Vågsbygd kirke. Da dekkes det med langbord, hvite duker og høye lys i selveste kirkesalen. Arrangørene håper på opp mot 300 deltakere. - Jeg fikk bare plutselig for meg at dette måtte vi gjennomføre, sier Stein Inge Jærnes. Sammen med Kristin Flatnes, Lise Huløen Børresen og Sigbjørn Justnæs planlegger han nå for fullt det som de ønsker skal bli tidenes menighetsfest. -Vi har lagt lista høyt, og det ser ut som om vi kommer i mål der vi ønsker. Vårt mål er å skape en kveld for unge, voksne og gamle. Så derfor håper vi virkelig at seniorene også kommer. Det er det som er menigheten et fellesskap på tvers av alder. Vi vil at folk skal komme og virkelig kose seg, spise nydelig mat og bli underholdt. Stein Inge ramser opp noe av det kvelden vil inneholde. Det serveres en tre-retters middag med indrefilet av okse til hovedrett, det blir tallerkenservering og det stables på plass et lag av servitører. Det blir mange ulike underholdningsinnslag og eget husband, sannsynligvis med blås. Noen innslag skrues sammen for anledningen, noen kjenner vi fra før og noen skal gjøre ting de ikke vet om ennå. - Dette er en festkveld, og antrekket må være deretter. Vi anmoder på det sterkeste at folk kler seg i finstasen. Damene må gjerne komme med oppsatt hår. Programmet blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har satt en nedre aldersgrense på 8. klasse. Påmelding til festen kan gjøre på menighetens nettsider, vagsbygdmenighet.no, eller etter gudstjenestene fremover. Etter gudstjenesten kan det betales med kort eller kontant. Prisen er satt til 200 kroner pr person. Det innebærer da tre retters middag og drikke. Påmelding er gyldig når vi betaling er mottatt. - Det er bare 300 plasser, og det er førstemann til mølla som teller. Og 18. april som gjelder. Festmeny Forrett: Ovnsbakte scampi med en frisk salat med nybakt focaccia brød og aioli Hovedrett: Indrefillet av okse med rødvinssaus ovnsbakte poteter og grønsaker Dessert: Panacotta med jorbær couli til dessert Dette skal være en festkveld, og antrekket må være deretter. Komiteen anmoder på det sterkeste at folk kler seg i finstasen. Damene må gjerne komme med oppsatt hår. Programmet blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har satt en nedre aldersgrense på 8. klasse Tekst: Arrangementkomiteen Foto: Roy-Cato Myrvang 10