Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag."

Transkript

1 Leders tale til årsmøtet 1. juni 2012 Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Vi har grunn til å være stolte av våre produksjoner, våre produkter og vår organisasjon. Fjørfeet er i vekst i Norge. For første gang produseres det nå mer kyllingkjøtt enn storfekjøtt her i landet. Kalkun er mer populært enn tidligere, og veksten i eggmarkedet er godt over befolkningsveksten. Ingen andre dyreslag opplever tilsvarende rift om å fylle på norske bord til hverdag og fest. Forbrukerne vil ha våre produkter. Og ikke minst gjør varemottakerne en solid innsats for å fylle opp butikkhyllene med egg og lekre, velsmakende, lettvinte retter å lage av hvitt kjøtt. Så langt er det meste såre vel. Men, ja det er noen men. Og det er ved noen alvorlige sider ved norske fjørfeproduksjon. Vekst er ikke det samme som suksess. I hvert fall ikke når det bare er mellomleddene som kan glede seg over å ta ut gevinsten. Hva får de bønder som leverer stadig mer av de varene forbrukerne ønsker å kjøpe og spise? Et populært produkt, går det an å ta ut bedre marginer på. Hvor smertegrensen går før forbrukeren sier nei takk, dette er blitt for dyrt, er alltid en kinkig spørsmål. Utfordringen er at kjedene styrer dette, og økt fortjeneste kommer kun i lommene til noen få milliardærfamilier. Tenk om begjæret om egen gevinst kunne vært styrt ut fra ønske om å tjene gode penger på norsk kvalitetsmat i overskuelig framtid. I så fall må bøndene også få mer enn til salt i brødet. Problemet er velkjent verden rundt; det er råvareprodusenten som får dårligst betalt. Alle mellomleddene bruker gangetabellen når marginen deres skal dekke kostnader og hva de selv mener er en grei fortjeneste. Derfor blir alle produkter vesentlig dyrere i sluttmarkedet selv om råvareprisen nesten ikke endres. I media og på Facebook har vi lest at i 1985 fikk bonden betalt kroner 2,85 per liter melk. I butikken kostet den kr 5,79 literen. I 2010 fikk bonden kroner 4,43 per liter. I butikken er prisen øtke til kr 15,11 literen. I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo. I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo. For egg har vi samme leksa. De siste 10 årene har eggprodusentene fått økt sin avregningspris med ca. 30 prosent, mens forbrukerprisen har økt over 50 %. Problemet er at mens bonden har fått drøye 3 kroner mer for kiloen, har mellomleddene sørget for at butikkprisen er økt fire ganger så mye med ca. 12 kroner. Forstemmende er det å kikke tilbake på statistikkene fra egen kyllingproduksjon. DBII var, da jeg startet i 2000, omtrent på øre det samme som da sønnen min tok over gården i Hvor har det blitt av muligheten til lønnsutvikling som resten av samfunnet har fått på disse 11 årene? Økte kostnader har spist opp alt. De beste årene hadde jeg da konsesjonsgrensen i 2003 ble økt fra til kyllinger. Etter kyllinggrepet med virkning fra 2007, har det vært rett og slett elendig. Finanskrigen i 2008 førte til økte priser på kraftfôret. Himmelveksten forsvant, og med overproduksjon, lageroppbygging og reduksjonen for Nortura- produsentene i flere år, tapte kyllingbøndene i forhold til alle, helt fram til i fjor sommer. Da kom et løft, men ikke tilstrekkelig til at det Side 1

2 er lønnsomt å investere 5 millioner kroner i et nytt kyllinghus. Akkurat det ønsker varemottakerne, for veksten er større en produksjonskapasiteten. Mitt svar er enkelt; legg på avregningsprisen til bonden så det blir en lønnsom investere, slik at han får et hederlig vederlag for arbeidet. Og instruer kjedene til at 2 kroner mer per kylling til bonden, ikke skal bety 10 kroner mer for kyllingen i butikken. Kostnadene på transport, slakting, foredling, pakking, markedsføring og butikkenes arbeid med salget øker ikke med 5 øre fordi bonden får bedre betalt. De siste 8 kronene forbrukeren må betale, er ren netto fordel på mellomleddene. Sånn kan det ikke fortsette. Jeg kunne sagt det samme om kalkun, and og egg. Denne problemstillingen opplever vi etter hvert eneste jordbruksoppgjør. Noen øre opp på målprisen blir til flere kroner i sluttmarkedet. Her må myndighetene snart gjøre noe med adgangen til å sette forbrukerprisen opp uansvarlig mye. Staten bestemmer gjennom jordbruksforhandlingene maksimalprisen bonden kan få. I samme åndedrett burde staten satt maksimalpris på matvarene til forbrukerne. I hvert fall for de norske varene som omfattes av jordbruksforhandlingene. Mye kunne også vært sagt om tallmaterialet jordbruksforhandlingene bygger på. Gjennomsnittsbesetningene med egg og kylling har de senere årene vært preget av en håpløs sammensetning, med mange eldre små besetninger, i forhold til virkeligheten. Kritikken mot referansebruket med egg har hjulpet høner begynner å nærme seg det normale for situasjonen etter omstillingen, hvor de fleste har satset videre med konsesjonsbesetninger med 7500 høner. For kylling er det fortsatt fullstendig feil tallmateriale. Det er blitt noe bedre siden i fjor, men kyllinger per år harmonerer dårlig med næringens egne tall om en gjennomsnittsbesetning på ca kyllinger. Konsekvensen av små eldre besetninger, med gamle nedbetalte hus, er feil tall for finanskostnadene i forhold at de fleste husene er bygd for kyllinger etter Synd at Budsjettnemnda ikke tar ønskene om mer riktig sammensetning av referansebrukene på alvor. Næringens ferske tall viser at det er dårlig lønnsomhet i kylling, mens kylling og planteproduksjon er mest lukrativt blant de 28 ulike referansebrukene. Vi kjenner oss ikke igjen den talløvelsen til Budsjettnemnda. Fjørfelaget støtter fullt bruddet i årets jordbruksforhandlinger. Etter et par år med forarbeid og behandlingen av den nye landbruksmeldingen, er det satt en del klare ambisiøse mål for selvforsynsgraden; et landbruk over hele landet og fokus på viktige verdier som jordvern, miljø og bevaringen av kulturlandskap. Kritikken om manglende signaler om nødvendige og økte rammer for å nå målene, har blitt avvist av de tre regjeringspartiene med henvisning til at det hører hjemme i jordbruksforhandlingene. Så kom statens tilbud til bøndene. Helt uten signaler om nødvendige økninger, for å gjennomføre ambisjonene var det nødvendig å avvise tilbudet. Det gjelder ikke kroner og ører i år, men dreier seg om framtidens landbrukspolitikk. Fagre ord lever ingen av, og det dekker i hvert fall ikke økte kostnader. Mens en rørlegger eller elektriker koster kroner timen, kan vi ikke fortsette med usle kroner timen til bonden som skal dekke både arbeidsvederlag og egenkapitalfinansiering! Og da tar bonden all risiko, i tilfelle dårlig vær ødelegger avlingen, noe går galt i produksjonen eller overproduksjon fører til at omsetningsavgiften tar det som skulle vært nettoen. Statsminister Jens Stoltenberg må ta ansvaret for opprøret regjeringen velfortjent fikk. Uten støtten fra bygdefolk landet rundt blir det umulig å vinne valget neste år for de rødgrønne. Det kan de takke seg selv for. Stoltenberg mangler visjoner og evnen til å satse på den framtiden som han og flertallet i Stortinget, vedtok i april, da landbruksmeldingen ble behandlet. Fakta viser at landbruket koster samfunnet stadig mindre når vi ser helheten i statsbudsjettene. Tar vi med synkende kroneverdi i tillegg, er det forstemmende å høre Trygve Hegnars hakk i plata om subsieringen av landbruket. Vi vet at det er forbrukerne som blir subsisert. Rene distriktspolitiske hensyn hører egentlig hjemme i Kommunaldepartementets budsjett, og miljøtiltakene i Miljøverndepartementet. Side 2

3 Politikk har mer enn noen gang opptatt Fjørfelaget og meg hele det siste året. Det begynte med Rema 1000 og deres famøse eggkartonger. Midt i sluttspurten på den vanskelige omstillingen, kom kravet fra Rema 1000 om ensidig salg av kun egg fra frittgående høner. Flere andre butikker har tatt samme taktikk, med fromme ønsker om å fremstå som velmenende dyrevernerne. Det faktum at de to lovlige produksjonsformene med miljøinnredning og frittgående er likeverdig, preller av kjedenes salgstaktikere startet med inneblink for omstillingen for eggproduksjonen i Norge. Riktignok brukte staten og faglagene i jordbruket vel kroner, av bøndenes egne omsetningsavgiftspenger, til utkjøp av 13 produsenter for å være sikker på at ingen høner var i de ulovlige, gamle, nakne trehønersburene. Alt så bra ut til det plutselig ble mispass mellom produksjonskapasitet og etterspørsel etter egg fra frittgående høner. Vi har tidligere i dag diskutert omfanget, og hva vi kan gjøre med det faktum at kjedemakta truer fram en ny runde med omstilling. Eller i verste fall nyetableringer med frittgående høner. Akkurat det trenger vi minst av alt, i en tid hvor prognosene viser at overproduksjon truer fra vinteren og utover i Optimisme er bra, men når for mange vil satse på eggproduksjon, blir det feil. De som bygger nå for 5 millioner kroner, får en svært dårlig start med unødvendig høy omsetningsavgift som tar av overskuddet. Samtidig vil alle andre eggprodusenter like mye etter som omsetningsavgiften rammer hver kilo produsert like mye. Nå må alle gode krefter bøndene selv, varemottakerne og finansinstitusjoner bidra til å stagge investeringslysten til sluttmarkedet trenger flere egg. Med den veksten vi for tiden opplever i eggforbruket, er det rom for 7 10 nye produsenter årlig. Men kommer det 30 på en gang, blir det en dyr opplevelse og erfaring for alle eggprodusenter. Innovasjon Norge, bankene, markedsregulator Nortura og de private varemottakerne, derimot, klarer seg umerket. Vi landet omstilling til 19,5 i stil. Jeg tillater meg å gi bladet vårt, Fjørfe, og Fjørfelaget mye av æren for at det gikk så smertefritt. Informasjon om status og fakta om utviklingen har Fjørfe brakt fra måned til måned. I mine øyne har rapportene våre om klekketall fra rugeriene og leveringsavtalene fra livkyllingprodusentene vært bedre enn prognosene og oversikten til markedsregulator Nortura. Samspillet mellom Nortura og de private varemottakerne står det respekt av. Vi kunne brått fått en overetablering med fokus på egen markedssituasjon og posisjonering. Takk til alle gode krefter for at vi sammen jobbet for at næringen kom ut av omstillingen med markedsbalanse mellom produksjon og etterspørsel. I desember fikk gjorde Nortura et meget viktig valg da de bestemte strukturen for kyllingslakteriene sine. Det gleder meg stort at fornuften seiret i Trøndelag, og at all kylling i framtiden blir slaktet på Støren. Det tjener både Norsk Kylling og Nortura på i det lange løp. Det gjelder å få ned enhetskostnadene på slaktingen, og så får de to aktørene slåss i sluttmarkedet om forbrukernes gunst. Fornuftige fellesløsninger må til for våre lille produksjon når vi snakket om antall produsenter. Jeg har i så måte et klart ønske i så måte; la oss få felles effektivitetskontroller for egg, kylling og kalkun. En ny, vanskelig landing gjennomføres i disse dager. I morgen vil få mer kjennskap til detaljene rundt et helt nytt regime for bransjegodkjenning av kyllingproduksjonen. I hovedtrekk betyr dette at kyllingprodusentene får i realiteten to valg; enten følger de opp de kravene som stilles, og kan i framtiden få øke produksjonen fra 34 til 36 kilo levende vekt per kvadratmeter. Eller de kan like gjerne gi seg. De som ikke følger opp KSL, og i tillegg sliter med dårlig strøkvalitet og høye tråputepoeng, vil rett og slett tape penger på kyllingene. Norge får Europas strengeste regler når EU- direktivet for kylling innføres i Igjen skal vi være best i klassen, og bedre enn alle andre når det gjelder hva myndighetene oppfatter som god dyrevelferd. Fjørfelaget støtter forslaget, men det er først og fremst fordi alternativet ikke var til å leve med. Det er et tankekors, at mens EU allerede i 2007 vedtok at de fra 2010 skulle stramme inn reglene for antall Side 3

4 kyllinger per kvadratmeter, fra kilo levendevekt til 39 kilo levendevekt per kvadratmeter, har norske myndigheter brukt fire år på å finne fram til mye strengere regler for de samme kyllingrasene, i helt identiske kyllinghus med samme teknologi for fôring, vanntilførsel, ventilasjon og klimastyring. Kunnskapsnivået om norsk kyllingproduksjon er ikke imponerende, og dessverre preget av fordommer og myter. Industrilandbruk, sier mange når de hører om konsesjonsgrensen på kyllinger i året. De vet ikke hva de snakker om. Vi driver et småbrukerlandbruk med fjørfe i Norge. Gå til Sverige, Finland og Danmark og se selv. I siste nummer av svenskenes fagblad Fjäderfä, forteller en kyllingprodusent om et nytt hus svært likt de vi bygger i Norge rent teknisk og utseende. Forskjellen er at hans hus er 40 x 150 m, altså kvadratmeter, mens vi snakker om nye hus på kvadratmeter. Han har et hus fra før på kvadratmeter, og han produserer nesten 1,5 millioner kyllinger i året. Og han er ikke noen spesielt stor produsent! Øk konsesjonsgrensene, sier bønder som har kapasitet til et ekstra innsett. De ser kortsiktig på muligheten for bedre avkastning på investeringen i et litt større hus enn nødvendig. Jeg vil sterkt advare mot å røre konsesjonsgrensene. Det vil garantert føre til overproduksjon, og dermed dårlige totaløkonomi i lang tid, til markedet igjen kommer i balanse med produksjonen. Vi trenger jo flere nye hus for å dekke etterspørselen. Bedre å fylle opp de vi har, svarer de bøndene som har muligheten. Ja, det er riktig, men da må det bli etableringsforbud til kapasiteten er utnyttet og varemottakerne må pålegges å fase inn forsiktig for å unngå overproduksjon. Det vil neppe dagens regjering tillate. En blå- blå regjerning vil ikke øke konsesjonsgrensen, de vil trolig fjerner dem fullstendig! Da blir det kaos og elendig økonomi frem til nok produsenter har gitt opp tror jeg. Fjørfelaget har i flere år arbeidet for en løsning som gir mer fleksibilitet mellom markedet og produksjonskapasiteten. En viktig seier var det da Bondelaget i fjor sa OK til saldo på konsesjonsgrensen med inntil 15 % avvik over tre år. Først i år sa Nortura ja til forslaget som gjør at en bonde kan ta med seg det han ikke fikk produsert i år inn i de neste to årene. Lovverket, gir i dag, kun adgang til å korrigere seg ned igjen etter overproduksjon året før. Med denne helt udramatiske endringen, vil svingningene kunne løses mye mer smidig. I år kunne flere produsenter økt sin produksjon for å ta igjen for reduksjonen på innsettene på starten av De kan sågar produsere opptil 15 % - altså kyllinger, forutsatt de korrigerer dette de neste to årene. Med de erfaringene vi har om byggeboom, hver gang de åpnes for etableringer, vil det mest sannsynlig bli behov for reduksjoner igjen om et par år. Det er kun kyllingbøndene selv som blør når det er overproduksjon, og med saldoen i orden kan de også få gevinsten når markedet igjen svinger oppover. Vi har imidlertid igjen en utfordring: Politikerne. Statens Landbruksforvaltning sa allerede i 2007 av dette var forvaltbart, men vil politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet bli med på denne fornuftige ordningen? Det bør de. Kyllinggrepet må kunne følges opp med helt andre regler enn for de andre dyreslagene, som har sikkerhetsnettet med målpriser, omsetningsloven og markedsreguleringen. Vilje og kunnskap er viktig i politikken. Vi har de siste årene opplevd at maktpersoner i byråkratiet og topper i politikken har fordommer om fjørfeproduksjonen, og kyllinger spesielt. Det gjelder ikke minst i dialogen mellom næringen, departementet og Mattilsynet om EU- direktivet, og fjorårets risikobaserte undersøkelse av dyrevelferden i kyllingproduksjonen. Allerede opptakten bar preg av at her er det ille, og i presentasjonen av undersøkelsen virket enkelte byråkrater tilfreds med at de fant det de forventet. Selv om de kunne sagt det helt annerledes og positivt. Fjørfelaget beklager sterkt at så mange som 132 av 152 bønder i undersøkelsen hadde et eller flere avvik. Det gjør noe med omdømmet vårt når Mattilsynet påpeker 88 % avvik. Vi har tydelig sagt at dette var ikke godt nok, selv om det var den fjerdedelen av produsentene med størst risiko for avvik, som ble sjekket. Side 4

5 Likevel; Mattilsynet kunne sagt at de var fornøyd med at hele 88 % av sjekkpunktene hos kyllingbøndene var i orden. Med 18 sjekkpunkter i hver besetning, var det nemlig kun 317 avvik, som tilsvarer 11,6 % avvik i hele undersøkelsen. Dessuten sorterte ikke Mattilsynet mellom avvik som påvirker dyrehelsa, og avvik som går på rutiner hvor dyrene ikke lider på grunn av avviket. Jeg var tydelig i debatten på Dagsnytt 18, med statsråden og dyrevernalliansen, om at vi skal sørge for bedre dyrevelferd i framtida. Etter at nye regler for tråputer ble kjent, har møllene og produsentene i Rogaland virkelig gjort hva de kan for å forbedre seg. Fra å ha de største utfordringene, er de nå på nivå med resten av landet på dette punktet. Bra! Allerede til høsten kan vi derfor vise til klar forbedring på dyrevelferden, slik jeg lovte i studio i februar. Det nye bransjereglementet, som vi skal snakke om i morgen, forutsetter dessuten at alle de 18 sjekkpunktene Mattilsynet gjennomførte, må være i orden for å få øke produksjonen til 36 kilo levendevekt per kvadratmeter. Det handler om små justeringer på rutiner og å ha orden i papirene sine. Jeg er overbevist om at innen 2014 har de aller fleste produsentene alt dette i orden. Utad har jeg det siste året representert bøndene og næringen i medienes fokus på både omstillingen, kartongene til Rema 1000 og nå sist - dyrevelferdsundersøkelsen. Det har jeg gjort med stor trygghet, og med en samlet bransje i ryggen. I oppkjøringen til de utfordringer som 2012 kunne gitt næringen, ble det etablert et fantastisk samarbeidsklima mellom alle aktørene; produsentene gjennom Fjørfelaget, Nortura og KLF, varemottakerne gjennom markedsregulator Nortura og - på vegne av de private varemottakerne; KLF, landbrukspolitisk med Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke, og ikke minst, vårt flotte faglige miljø i Animalia. Gjennom felles samlinger har vi over bordet drøftet faglige utfordringer og blitt enig om status og framdrift. Med god støtte fra kommunikasjonsfolkene har vi forberedt oss på mediekjøret, og fordelt oppgavene. Fjørfelaget har fått hovedrollen på vegne av produsentene og næringen med god faglig støtte fra Animalia. I mange år har jeg hamret løs på referansebrukene, Budsjettnemnda og tallene i jordbruksforhandlingene. Virkelighetens økonomi, hos den enkelte bonde, oppleves på en helt annen måte. Artig var det derfor å høre vår delegasjonsleder, generalsekretæren i Norges Bondelag, Per Skorge, i fjor sommer, i Landbruks- og matdepartementet, legge fram ferske tall basert på dagens avregningspriser på kylling, volumet i konsesjonsbesetningen og finanskostnadene til renter og avdrag på hva et nytt kyllinghus koster, og hva ulike husstørrelser bygd de siste 15 årene koster. Alle regnestykkene ga røde negative tall, når vi kom til bunnlinjen for vederlag til arbeid. Dugnadsbøndene med kylling betalte senest for et år siden for å forsyne norske forbrukere med mat! Overraskelsen var stor på andre siden av bordet hvor statsråden med sitt hoff av byråkrater, fikk servert virkeligheten. Heldigvis er økonomien vesentlig bedre i dag, men fortsatt er det langt igjen til næringen utnytter de 10 % referanseprisen kan økes i året. I løpet av et år kan nemlig referanseprisen økes med nesten 3 kroner kiloen. Det vil i så fall gi kyllingbøndene et vederlag per time de kan han være fornøyd med. Nationen fortalte sist uke fakta om utviklingen av avregningspriser de siste fem årene. Svineprodusentene har fått 24,3 % mer, storfe betales med 20 % mer, mens kylling kun har økt 16,5 %. Det dekker ikke kostnadsutviklingen, og som Nationen skrev; kylling blir stadig billigere i Norge, målt mot storfe og svin, mens tendensen er den motsatte i Europa. Før Prior og Gilde slo seg sammen i Nortura hadde Fjørfelaget en helt annen rolle. Sterke krefter anført av enkeltpersoner, ville holde Norsk Fjørfelag utenfor. Vi så at fjørfeet ville nærmest forsvinne i debatten, da Prior ble en del av Nortura. Vi spurte ingen, men grep mulighet til å sette dagsordenen på vegne fjørfebøndene. Jeg må innrømme at det har vært noen tøffe tak, men mest av alt har det vært en spennende og god prosess. Selv om vi ikke er noen samvirkebedrift, men kun en rent faglig interesseorganisasjon for produsenter av egg og hvitt kjøtt, fikk vi for fire år siden komme som gjester til Side 5

6 representantskapet i Norges Bondelag. Noen angret nok på det, da undertegnede talte fjørfeets sak, og satte dagsorden for næringen med størst vekst. For to år siden ble vi for første gang invitert til Norsk Landbrukssamvirkes årlige temakonferanse i januar, hvor de fleste toneangivende aktører innen landbruket og mange politikere deltar. Fjørfelaget har nå fått sine naturlige plasser der norsk landbrukspolitikk utformes og diskuteres. Omsetningsloven regulerer hvem som skal være markedsregulator, og jordbruksforhandlingene har sine lovmessige aktører, med blant annet Budsjettnemnda og faglagene. Bransjerådene og Rådet for førtidsslakting av høner tilhører varemottakerne. Sånn er det bare, men nå er dialogen der, og vi får sjansen til å delta i forberedende møter med aktørene når aktuelle saker dukker opp. Dialogen med administrasjonen i Nortura og KLF, samt deres tillitsvalgte i produsentmiljøene, er spesielt viktig. Det gjelder ikke minst forberedelsene til jordbruksforhandlingene. De private varemottakerne er viktige for norsk landbruk. Konkurranse er sunt, og det faktum at de private driver effektivt pirrer de mer tungdrevne samvirkene. Samtidig må vi aldri glemme at uten sterke samvirker som Nortura, Tine og Felleskjøpet, vil hverdagen for den norske bonden bli en helt annen. De er gjennom lovgiving gitt rollen som markedsregulatorer, og dermed er samvirkebedriftene garantister, for at alle bønder i hele landet, får levert alt han eller hun produserer. Mottaksplikten og tollvernet er sikkerheten norske bønder har, for omsetningen fra et aktivt landbruk i hele Norge. KLF har en annen agenda enn Nortura når det gjelder fokuset på effektiv drift og resultatet på bunnlinjen. Aksjeeierne til de private varemottakene deler overskuddet i sine selskaper. Nortura eies og drives av bøndene med best mulig pris til bonden som drivkraft. De private vil, helt naturlig, betale minst mulig for råvarene. Det gir best margin og fortjeneste. Samtidig vet de, at skal de lykkes, må de friste bøndene med bedre betingelser enn det tradisjonelle, og for mange ansett som det mer trygge, samvirket. Denne drakampen om råvarene har fått en ny dimensjon i vår bransje etter at Rema 1000 kjøpte Norsk Kylling. Nå styrer de hele verdikjeden fra rugeri til forbruker. Foreløpig har vi ikke sett så mye til endringer, men det er grunn til å være skeptisk hvis hoveddelen av norsk landbruk blir vertikalt integrert i de store matvarekjedene. Kyllinggrepet viser hvor vanskelig det kan være å styrke økonomien for bøndene når markedet og produksjonen kommer i ubalanse. Kjøperne utnytter overproduksjonen og holder prisene nede, men er ikke særlig villig å betale mer når det blir litt manko. Hele det norsk landbruk må lære av hvordan kyllinggrepet fungerer, eller snarer ikke fungerer. Jeg har blitt en mer bevisst samvirkemann de siste årene. Samtidig skryter jeg gjerne av dyktige ledere og driften til blant annet Cardinal Foods Ski, Jærkylling og Norsk Kylling. Vi trenger begge deler, men uten et sterkt nok samvirke, til å sette standarden for prisen til bonden, frykter jeg at vi får enda vanskeligere tider for norske bønder. Dette er min siste tale som leder i Norsk Fjørfelag. Mye spennende og utfordrende har skjedd i lagets 128 årige historie. Rammebetingelsen har endret seg dramatisk. Avlsarbeidet forsvant i På 60- talet tok varemottakerne over rådgivingstjenesten, og går vi tilbake til tallet, var det nettopp Fjørfelaget som sto i spissen da Norske Eggcentraler ble etablert. I dag framstår vi først og fremst som en faglig og politiske interesseorganisasjon for fjørfebøndene - og den rollen må vi dyrke videre. Målet må være at alle de profesjonelle produsentene av egg, kylling, kalkun og and vil være medlem i Norsk Fjørfelag. Hvorfor skal de være medlem i fjørelaget? Her er mine klare 10 anbefalinger: Side 6

7 Fjørfelaget setter, i en hver sammenheng, bonden i sentrum, og er til for produsentene uansett hvem de leverer varene til. Fjørfelaget er fjørfebøndene viktigste politiske talsrør, men er partipolitisk uavhengig. Fjørfelaget har innflytelse gjennom dialog med alle aktørene i bransjen. Fjørfelaget er aktivt med i forberedelsene til jordbruksforhandlingene både lokalt og sentralt. Fjørfelaget arrangerer selv, eller i samarbeid med andre, årlig fagkonferanser og møter. Fjørfelaget representerer norske produsenter årlig i nordiske fagmøter, og holder seg à jour med utviklingen i næringen i nabolandene. Medlemskap i Norsk Fjørfelag gir automatisk abonnement på fagbladet Fjørfe. Fjørfe leses av alle fagpersoner i bransjen og tar i mot stoff fra alle aktørene. Fjørfe skriver om aktuelle saker for næringen og den enkelte bonde. Fjørfe er à jour med ferske statistikker for produksjonene. I tiden som kommer, er det mange viktige saker og utfordringer som venter. Fjørfelaget vil være en viktig aktør på vegne av medlemmene sine. Mye taler for at det blir et politisk linjeskifte neste år, med de spenninger det kan bety for norsk landbruk. Fôrkvalitet er et tilbakevendende tema, og på vegne av produsentene vil vi være med på utviklingsprosjekter og stille krav til møllene. Den største utfordringen i øyeblikket er at egg med stor sannsynlighet forsvinner ut av markedsordningen slik vi kjenner den i dag. Fjørfelaget har vært klare på at i omstillingsfasen fram til 2012 har markedsreguleringen med bruk av omsetningsavgift for å styre markedsbalansen vært kanskje det viktigste verkstøyet vi har hatt for å lande slik vi gjorde. Fjørfelaget ser helt klart at kyllinggrepet er høyrisiko, og jeg vil advare sterkt mot at egg tas helt ut av gul boks og gis til markedskreftene. Volummodellen vi har kjenner fra storfe er etter mitt skjønn den beste løsningen. La oss ta debatten allerede nå om hvilken vei vi skal gå. Dyrevelferd opptar ikke bare oss produsenter. Myndighetene og forbrukerne har skyhøye forventninger til at vi skal levere topp kvalitet, men helst uten at det koster noe. Ammoniakk står på dagsordenen, og skulle EUs innspill for å trygge industriarbeiderne med maksimum 5 ppm få gjennomslag, kan vi legge ned norsk landbruk. Sammen står alle organisasjonene som arbeider med husdyr, og igjen med Norges Bondelag som fanefører, i en viktig kamp for landbruket. Ammoniakkdebatten er viktig for både røkterne og dyra. Det er bra at vi gjør hva vi kan for å få optimale forhold i husdyrrommene. Utfordrende blir det imidlertid når lovmakerne ikke skjønner at det er forskjell på industri og naturlige prosesser med husdyrgjødsla. Jeg har ofte vært svært kritisk til Norges Bondelag for manglende forståelse og vilje til å se og gjørte noe med fjørfenæringens utfordringer. De siste par årene har det skjedd store endringer. Bondelaget har det siste året lagt mye tid og kunnskap til grunn i dialogene næringen har hatt med myndighetene. Jeg føler virkelig at nå blir fjørfeet tatt på alvor som en viktig del av norsk landbrukspolitikk. Det gleder oss alle når både bondelagslederen og landbruks- og matministeren sier at vi må produsere det forbrukerne vil ha av mat. I det siste representantskapsmøtet i Bondelaget skrøt jeg av det gode samarbeidet og hjelpen egg- og kyllingprodusentene har fått fra ledelsen og administrasjonen i forberedelsene og gjennomføringen av lobbyvirksomheten vår i departementet. Egentlig skulle det bare mangle, men slik har det altså ikke vært. Desto mer gledelig er at vi nå tas på alvor i alle deler av landbruket. Til slutt vil jeg benytte anledning til å takke for åtte lærerike og spennende år i Norsk Fjørfelag. Jeg har lært mange interessante og kunnskapsrike personer å kjenne. Mange av dere føler jeg har blitt mine venner, og de fleste føler jeg har blitt gode bekjente i et nyttig nettverk til glede for fjørfenæringen. Jeg vil spesielt for rette en takk for det positive samarbeidet med våre ansatte. Oraklet Dagfinn er som et leksikon for bransjen, og har gitt meg mye nyttig lærdom. Side 7

8 Vår daglige leder Pål imponerer meg stadig mer. Jeg har fulgt bygutten fra han kom inn som skribent i Fjørfe, og framover til i dag, hvor han med stor faglig innsikt er en ihuga idealist og forkjemper for norsk fjørfe. Vår redaktør Karianne har mye praktisk erfaring som livkyllingoppdretter og kjenner bransjen bedre enn de fleste. Nå har hun blitt en dyktig bladfyk med sans for både ord, foto og presentasjonsform. Jeg tillater meg, Tone Margrete, å fortelle at du imponerte oss da du i godt voksen alder skulle begynne i en helt fremmed og ny bransje. Pågangsmotet og erfaringene fra andre bransjer har du tatt med deg, og du er en kløpper til å selge annonser og organisere. Uten støtten og samarbeidet i styret ville det ikke vært mulig å fronte Fjørfelaget. Takk til dere alle som har vært med i styret disse årene. En ekstra takk til deg, Nils, for grundig voksenopplæring av en kyllingprodusent i det meste om høner og egg. Takk til alle dere som har gitt meg tillit gjennom årsmøtene. Takk for innsatsen hver enkelt av dere gjør i lokallag eller som enkeltprodusenter for fjørfenæringen. En stor takk vil jeg på vegne av Fjørfelaget, og meg selv, gi til familien, og spesielt min kone, Anne, som tålmodig har latt meg hamre løs på pc- en og til tider bruke ufattelig mye tid på møter og telefonsamtaler gjennom disse årene. Til slutt vil jeg ønske årsmøtet i Norsk Fjørfelag lykke til med de videre forhandlinger om våre veivalg for framtida. Til dere som fortsetter i styret og nå tar over ansvaret, lykke til med jobben til beste for næringen vår. Takk for oppmerksomheten. Side 8

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011

Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011 Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011 Gode kolleger i Norsk Fjørfelag. Et år går så uendelig fort. For fjørfelaget har det vært et hektisk år, samtidig

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211 ÅRSMELDING 2011 Norsk FJØRFELAG 21 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Stavanger 2011. Foto: KFI Årsmeldingen er skrevet for perioden 1.1.2011 til 31.12.2011. I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen

Detaljer

Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012

Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012 Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012 Daglig leder Pål Grønbeck, avtroppende styreleder David Koth-Norby og nyvalgt styreleder Jan Arne Broen. Foto: KFI Av Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Agrovisjon 2007 av Per Magnus Breen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Innhold Bakgrunn Hva skal eller kan gjøres før 2012? Valg av driftsform

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet

Detaljer

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke

Detaljer

Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Drahjelp Samhandling Økonomi

Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Drahjelp Samhandling Økonomi Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Drahjelp Samhandling Økonomi Bondesolidaritet er et selskap som skal arbeide for å øke utbetalingsprisen til bonden i Norge og internasjonalt. Svært

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Årsmøte 2015 Norsk Fjørfelag

Årsmøte 2015 Norsk Fjørfelag Årsmøte 2015 Norsk Fjørfelag Styreleder Jan Arne Broen, ordfører Jostein Ljones og Daglig leder Ylva Freed under årsmøtet. Foto: KFI Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag ble avholdt

Detaljer

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

2010-2013. Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010 2013 Formålet med handlingsplanen Formålet med næringas handlingsplaner

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016

Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016 Spørsmål og svar - aktuelle problemstillinger foran kretsmøtene 2016 Spørsmål Kyllingsituasjonen Ynskjer ikkje Nortura kyllingproduksjon i Trøndelag? Er dette forenlig med samvirketanken? Svar Nortura

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Landbrukets hjemmesider på Internett

Landbrukets hjemmesider på Internett Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor 14. desember 2012. Landbrukets Utredningskontor har siden 2000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Lagsarbeid Årsmelding 2012 Norsk Fjørfelag ÅRSMELDING 2012. Fjørfe 04-13

Lagsarbeid Årsmelding 2012 Norsk Fjørfelag ÅRSMELDING 2012. Fjørfe 04-13 ÅRSMELDING 2012 Norsk FjØRFELAG 1 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Bergen 2012. Foto: Nils Steinsland Årsmeldingen for perioden 1.1.2012 til 31.12.2012. 2012 - et begivenhetsrikt år for fjørfebransjen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

ÅRSMeLDING 2008 NORSK FjøRFeLAG Fjørfe 4-09 1

ÅRSMeLDING 2008 NORSK FjøRFeLAG Fjørfe 4-09 1 Årsmelding 2008 Norsk Fjørfelag Fjørfe 4-09 1 Årsmeldingen er skrevet for perioden 1.1.2008 til 31.12.2008. I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen ved inngangen av året. Situasjonen i fjørfemarkedet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Høring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket

Høring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket 1 av 6 Arbeidstilsynet Postboks 4720 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Inger Johanne Sikkeland 22.12.2011 10/00298-14 22 05 45 21 Deres dato 12.10.2010 Deres referanse 2008/34076 96354/2010 Høring: Ny administrativ

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Kjærlighet til norsk mat

Kjærlighet til norsk mat Kortversjon av kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat Kjærlighet til norsk mat er Norges Bondelag sitt hovedbudskap i kommunikasjonen om mat og matproduksjon. Dette handler om å produsere mat

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Forbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt

Forbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt «Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verdikjedesamarbeid hva betyr det for innovasjon, konkurranseevne og merkevarer?» Dialogkonferanse på Kviamarka 9. oktober Forbrukerne i det norske matmarkedet:

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013

Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013 Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013 Godtfolk, kjære alle sammen. Hjertelig velkommen til årets Rørossamling, og til 2 dager med forhåpentligvis både meningsfullt og lærerikt samvær. Jeg ser i alle fall

Detaljer