Med 21 elever har Kraftskolen SBI fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med 21 elever har Kraftskolen SBI fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden"

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 9 oktober 2009 Årgang 105 DFEF ønsker å satse på å bygge opp et stort menighetssenter i Swaziland. LES MER SIDE 2-4 Menighet for alle generasjoner. Møt familien Gusdal i portrettet. LES MER SIDE 8-10 Med 21 elever har Kraftskolen SBI fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden Det Gode Budskap satser på løfte opp og sette fokus på Guds ord. SE MER SIDE Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under. Salme 71,17

2 Stor satsing i Swaziland De Frie Evangeliske Forsamlinger ønsker å støtte byggingen av et større menighetsenter i Nhlangano, Swaziland. Målet er å samle inn cirka 2 millioner kroner til dette nødvendige byggeprosjektet. PROSJEKTLEDER: Per Arild Weiby, som er ansatt i en prosjektstilling ved DFEFs Misjonsog hjemmekontor gjør en kjempeinnsats i Swaziland. Fokus på Swaziland Bygging av nytt menighetssenter Tekst: Leif Frode Svendsen MISJONSINFO: DFEF har vært involvert i misjon i Swaziland helt siden I 1994 ble arbeidet overlatt til nasjonale arbeidere. Misjonær Borgny Viblemo virket fram til 2005 som misjonær i landet. Etter hva vi kan kalle en trang start har arbeidet i dag tatt seg veldig opp og har opplevd en veldig positiv vekst. Foruten 20 levende menigheter er det til sammen 20 skoler, fem av disse hva vi kaller videregående skoler. Du kan gjerne si at Guds rike går fram som aldri før i det fattige landet. Her tjener 70 prosent av befolkningen under en dollar per dag og rundt 39 prosent er smittet av HIV. Selv om kong Msawti den tredje lever et liv i massiv overflod er landet et av de fattigste i verden. I Nhlangano ligger hovedsetet for Naticc-arbeidet og en stor, levende menighet. Men menighetslokalet her er veldig gammelt og alt for lite. Derfor ønsker De Frie Evangeliske Forsamlinger å støtte byggingen av et nytt menighetssenter med konferansefasiliteter i denne byen. Nå klarer vår søsterbevegelse å opprettholde driften av arbeidet i alle menighetene, men mangler midler til å videreutvikle arbeidet. Derfor ønsker DFEF i Norge å gi en håndsrekning slik at det kan bygges opp et større senter. Foruten at senteret vil bli brukt til menighetsvirksomhet og sosialt arbeid vil det bli brukt til å arrangere konferanser og kurs. Bygget er kostnadsberegnet til tre millioner norske kroner. Mye av grunnarbeidet og fundamenteringen vil folk fra de forskjellige menighetene gjøre på dugnad. - Vi vil i nær framtid starte en aksjon for å samle inn midler til dette byggeprosjektet. Allerede har vi et godt grunnlag, en arv som kom inn i fjor på en million kroner, sier Per Arild Weiby til Det Gode Budskap. Den tidligere misjonæren, nå prosjektlederen med et spesielt ansvar for DFEFs engasjement innen HIV- og aidsproblematikken i landet, Naticc, vil ha et hovedansvar i byggingen av senteret. Foruten pengestøtte håper Weiby at flere nordmenn vil delta i byggingen, ved å ta kortere eller lengre perioder i landet. - Det hadde vært fantastisk å sende ned noen bygningsmisjonærer som kunne være med å gjøre en innsats i tre eller seks måneder. Selve byggtiden regner vi med vil ta et halvt år. Weiby er positiv til prosjektet og tror midlene som trengs vil komme inn. - Dette er en sak som er blitt tatt opp i DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg, i Forkynner- og lederkonferansen og landsmøtet og vi har tro til Gud for dette spesielle prosjektet og tror vi vil få inn midlene som trengs, slutter en optimistisk prosjektleder. UTSLITT LOKALE: Menighetslokalet i Nhlangano er gammelt, veldig utslitt og altfor lite for virksomheten. Her ønsker DFEF å støtte byggingen av nytt menighetssenter. 2 3 nr. 9 oktober 2009

3 Vekkelse i Swaziland LYKKELIG FAMILIE: Andreas og Rengina Mhlanga brenner for å vinne mennesker for Jesus i Swaziland. Nytt menighetssenter i Swaziland Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Misjonsarbeidet i Swaziland har de siste 10 årene hatt en veldig positiv utvikling. SWAZILAND: Misjonsinnsatsen som er gjort ut fra De Frie Evangeliske Forsamlinger er absolutt ikke uten frukter og har betydd mye mange steder. I dag er det ingen norske misjonærer som bor i Swaziland, men allikevel går arbeidet framover som aldri før. Andreas og Rengia Mhlanga står sammen i tjenesten for Jesus og betjener flere av menighetene som er tilknyttet DFEF i Swaziland. Du må få med at min kone Rengia er en stor støtte for meg. Selv om hun har fulltidsjobb forkynner hun på møter hver uke for alle generasjoner, sier Andreas stolt. Husbesøk gir vekst I menighetene Hebron og Nzongomane var virksomheten nede på et minimum på midten av 1990-tallet. Under ti personer kom på møtene, men i dag er det nå nærmest sprengfullt. Det er nok flere grunner til den store veksten. Det var veldig bra at kirkestyret tok initiativ til en rullering av pastorer i menighetene. Vi ser at dette har gitt fornyelse til både pastorene personlig og menighetene. På de to stedene vi betjener har vi bønnemøter hver tirsdag, og går foruten dette aktivt ut i hjemmene på besøk hver torsdag. Flere har blitt frelst og helbredet i sine egne hjem og dette har gitt en positiv utvikling i menighetene, sier Andreas fornøyd. Han følger egentlig samme oppskrift som de første misjonærene, som bygde opp menighetene ved å gå ut i «kralene», hjemmene for å samtale og be med folk. Testamentariske gaver Testamentariske gaver Tekst: Leif Frode Svendsen Mens andre misjonsorganisasjoner årlig mottar flere og mange millioner i testamentariske gaver, er det veldig få slike gaver som kommer inn i DFEF. MISJONSINFO: Det kan være mange grunner til at DFEF ikke mottar så mange testamentariske gaver. Mye av grunnen kan være at det mangler tradisjon for dette i bevegelsen. Det er mange år siden den såkalte Taulearven på et større beløp tilfalt bevegelsen. I fjor mottok Stiftelsen en større testamentarisk gave til Swaziland. Vi planter flere menigheter Vi merker at Andreas har en evangelist i seg, og brenner for å utbre arbeidet enda mer. Spesielt i Nzongomane er det en fin tid hvor folk er spesielt åpne for evangeliet, og vi drømmer om å satse på en større teltaksjon. På et sted lengre borte, Jabulane, har vi også kontakter og ønsker å starte opp et arbeid, sier Andreas. Han ser for seg store muligheter for DFEF sine menigheter, og tror mulighetene er store til å bygge opp menigheter over hele landet. Vi trenger virkelig forbønn i arbeidet fremover, og har muligheter til å plante flere menigheter. Det gleder meg at arbeidet går fremover, og at vi på denne måten kan ære de misjonærene som engang gav oss evangeliet, sier Andreas. Han er virkelig en god pastor og evangelist i arbeidet i Swaziland. Hver uke kjører han og kona i 45 minutter for å komme til Nzongomane og 30 minutter for å komme til Hebron. Heldigvis har de fått en bil fra Norge, som er til stor hjelp i tjenesten. Utfordringene står imidlertid i kø for han og de andre pastorene. Kirkestyret har dessverre bare midler til å lønne pastorene med en nærmest «symbolsk» sum hver måned. Det gjør at mange må ha arbeid utenom tjenesten og får ikke brukt så mye tid som de ønsker på å bygge Guds rike. Utfordringen går til menigheter i Norge for å gå inn med støtte, slik at arbeidet kan fortsette å utvikle seg på en positiv måte. Denne gaven på over en million kroner var en vitamininnsprøytning til planene om et nytt menighetssenter i Nhlangano, Swaziland. Flere menigheter i bevegelsen har også de siste årene mottatt testamentariske gaver. Men i forhold til andre bevegelser og misjonsorganisasjoner mottar DFEF minimalt med slike gaver. For enhver som er kristen og har et forhold til en lokal menighet og misjonsarbeid burde det være naturlig å testamentere minst 10 prosent av sin formue til utbredelsen av Guds rike. Eldsteinnsettelse Salem Mandal har styrket lederskapet i menigheten med tre nye eldstebrødre. Salem Mandal/Eldsteinnsettelse Tekst : Vidar Tjomsland Foto: Synnøve Lohne MANDAL: Søndag 6. september var det høytidsmøte i Salem Mandal. I tillegg til at det var samlingsfest for menigheten etter sommeren var det også innsettelse av 3 nye eldstebrødre i menigheten. Menigheten har hatt få eldstebrødre de På kryss og tvers HALDEN: Betel er en aktiv menighet som satser på kreativt barnearbeid. Det kan du lese mer om på deres nettsider no. Menigheten reiste tradisjonen tro på menighetstur til Rød skole i Torpedalen og det er gledelig å se at flere av våre menigheter har dåpshandlinger. En eldre mann og ung jente ble døpt til Kristus i Femsjøen. Bildet viser forbønnsstunden i etterkant. NYTTT ELDSTERÅD: Salem har fått nytt eldsteråd og på bildet ser vi bak fra venstre: Jan Bjarne Skrøvje og Tor Arne Lohne. Foran fra venstre: Vidar Tjomsland, Jan Tommy Fuglestad og David Eklund. siste årene, og har jobbet i lengre tid med å få inn flere nye. De to som var eldstebrødre, Tor Arne Lohne og Jan Bjarne Skrøvje, ledet innsettelsen av de 3 nye som var David Eklund (er også menighetens M40: Det var aktuelt med en sammenslåing mellom Salemkirken, Jesus Church og Møllergaten 40 i Oslo. Men før menighetsmøtet i DFEF fikk tatt stilling til saken, avblåste Salemkirken og Jesus Church videre planer om sammenslåing. På det grunnlag, etter at Det Gode Budskap hadde gått i trykken, ble det på menighetsmøte i begynnelsen av oktober tatt en avgjørelse om hva som skulle skje med menigheten. HORTEN: I søndagsmøtene i Betel i oktober har misjonærene Ragnhild Kihle og Vidar Aronsen, Jan Veiby, Marianne Spor og Terje Rygh talt Guds ord. I onsdagsmøtene er det to tema som går igjen utover høsten: Spor taler over «Aldri alene», mens Veiby går inn på: «Ved kilden». Betel har en flott og informativ hjemmeside, hvor du blant annet kan finne ut at menighetens lederskap består av: Jan Veiby, Harald Aasheim og Yngvar Pettersen. Se mer på ungdomsleder), Jan Tommy Fuglestad og Vidar Tjomsland. Det var skriftlesing angående eldstetjenesten og deretter forbønn for de nye eldstebrødrene. Jan Bjarne hadde også noen profetiske ord å komme med til den enkelte av de nye. LYNGDAL: I møtene denne høsten har Arne Gundersen, Frøys Hindar, Haakon Martinsen (bildet), John Vårdal talt på Betania. I oktober vil Torbjørn Stensland med flere fra Frelsesarmeen i Flekkefjord delta. 22. november vil det være misjonsmøte hvor Bjørg og Sigvald Tjomsland deltar. Se mer på: 4 5 nr. 9 oktober 2009

4 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Jeg er veldig glad i Jesu ord: «Den som er tro i det lille, skal bli satt over større ting». Må det bli en vekkelse iblant oss, hvor vanlige mennesker og troende begynner å gjøre små og herlige gjerninger. Helbredelse for hvem? Det er blitt en ny trend i Norge å invitere til helbredelsesmøter. Flere med spesielle tjenestegaver har stått fram og ber for syke og halleluja, vi får rapporter om herlige helbredelser og enda bedre: Menneskers frelse! Det er positivt at det settes fokus på Guds kraft til å helbrede, men på samme tid er det kanskje et tankekors? Helbredelser og utgytelse av Guds kraft skulle ikke være noe helt spesielt og noe som skjedde i spesielle kampanjer i blant oss det skulle være en naturlig del av møtene våre. Uke etter uke kunne vi helt klart bli enda flinkere til å be for syke i møtene våre og sette fokus på forbønn for syke. Egentlig skulle vel alle møter i blant oss være helbredelsesmøter! I møtene skulle det være så stor trygghet at folk som var syke så på det som det mest naturlige i verden å søke forbønn. La oss ta et lite tankekors i disse helbredelseskampanjene før vi avslutter med en positiv oppmuntring. Jeg hørte om en menighet for en tid tilbake som gikk aktivt ut i sitt nærmiljø med plakater, annonser og flyers om helbredelsesmøter. En eldre kvinne i menigheten, som forøvrig nesten aldri mottar besøk fra noen i forsamlingen, fikk selv informasjon om de spesielle møtene. I flere år har hun hatt en drøm om å oppleve helbredelse, men kommer seg ikke til møtene selv. På grunn av sykdom! En tenkte mer på syke utenfor menigheten, enn innenfor? Det kan jo nesten kalles en vits, men er et reelt eksempel. Kanskje noe av grunnen til at vi ikke opplever flere helbredelser i blant oss handler om mangel på enhet og kjærlighet innad i menigheten? Før vi inviterer syke utenfra inn i forsamlingen bør vi først ha tatt av oss av våre egne. Kanskje er det noen i din forsamling som er «glemt»? Det er kanskje ti år siden de hadde mulighet til å komme seg til møtene på egenhånd. En villig hånd og et ledig bilsete kunne gjerne gjort sitt til at de som er satt til sides endelig kunne komme seg til møtene igjen. Og hvem vet: Noen av dem kunne opplevd Guds kraft til helbredelse og igjen fått muligheten til på egenhånd å komme seg til møtene. Enhver menighet som ønsker å oppleve vekst og fornyelse bør først få på plass en fungerende besøkog omsorgstjeneste. En kjærlighet som er varm inne vil spre seg ut... Heldigvis har jeg fortsatt evne til å glede meg over mennesker som Gud legger spesielle nådegaver over. Det er trosstyrkende å oppleve at Gud kan bruke mennesker til mektige helbredelser og undergjerninger. Må Gud reise opp flere med slike mektige nådegaver iblant oss! På samme tid har jeg tro på en annen vekkelse i Norge hvor fotfolket, den enkelte troende oppdager sin plass i Guds frelsesplan for verden. Jeg må innrømme at jeg lengter etter en tid hvor vi får høre vitnesbyrd i møtene våre hvor kristne uten noen posisjon og spesiell kraft kan vitne om at de fikk be for syke og de ble helbredet. Jeg er veldig glad i Jesu ord: «Den som er tro i det lille, skal bli satt over større ting». Må det bli en vekkelse iblant oss, hvor vanlige mennesker og troende begynner å gjøre små og herlige gjerninger. Hvor de på sin egen, enkle og naturlige måte ber for mennesker som er syke i sin omgangskrets. Hvor folk i hjemmene kan oppleve herlig helbredelse og frelse! En slik vekkelse og ild vil ingen kunne stoppe, og etter hvert ville hele menigheten bli satt i brann for Jesus... Bildet Her ser vi et bilde fra Argentina, barna til Olaug og Berner Solås (Ruben var enda ikke kommet til verden?). På hesten ser vi Anita (Skrøvje) holde sin lillesøster Ingrid Grete), mens to stolte storebrødre holder hesten / muldyret. Bildet er nok så langt tilbake som på slutten av syttitallet, begynnelsen av åttitallet. Historiske glimt 104 år siden, 15. okt 1905 Fra Chicago O hvor det er dyrebart mine elskede, å være lik en Maria og sitte ved Jesu føtter og lytte til hans røst. Hører du hans milde stemme? Han taler herlig i det stille. Det er dyrebart å høre, hva Ånden sier til menighetene, og denne Ånd veileder oss til å omdrive ethvert lærdomsreir. Dyrebart som han sier, at den som har et grunnfestet sinn, for han bevarer han fred, ja, fred; ja en fred som floden, som er Han selv, for det behagede Gud at åpenbare sin sønn i meg. O hvilken veldig fred, som aldri kan rokkes halleluja... Anna Hæggerud 50 år siden, 20. okt 1959 Opprop Til alle misjonsinteresserte i inn- og utland På anmodning fra Congo har Misjonsutvalget besluttet å sette i gang en: LYNINNSAMLING til kjøp av bil til misjonær Sigrid Steffensen, Congo. Hun har brukt en moped, men grunnet de lange avstander og dårlige veier, vil hun selge den om hun kunne få en bil i stedet. Det ser ikke ut som bilene er dyre i Fransk Congo. Det nevnes kroner. Men det beløp det nå gjelder er kr ,- Hos str. Steffensen er ønsket om bil oppstått grunnet arten av hennes arbeid, idet hun foretar lange reiser for å forkynne evangeliet for folk som bor langt borte fra stasjonen, og må da være borte i flere dager, og da, til å få med seg alt som trengs, er mopeden altfor liten. Saken er varmt anbefalt av en misjonær som er kjent med forholdene, hvis navn jeg ikke husker, og brevet er sendt bort f.t. Vi kaller det lyninnsamling fordi det er ønskelig å handle snart. Vi ber interesserte ta dypt i lommen og så gå til posthuset med sin gave snarest. Hurtig handling betyr hurtig spredning av evangeliet i Congo. Alt kvitteres for i Det Gode Budskap. Der kan du se om din gave er kommet fram. Alt adresseres til Misjonsutvalgets kasserer Math. Støve Volda For Misjonsutvalget, Math. Støve 26 år siden,15. okt 1983 Legg ut på dypet, og kast deres garn ut til en drett. Lukas 5, 4 Dette var Jesu ord til Peter, Simon Peter svarte: Vi har strevet hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet. Resultatet ble en stor mengde fisk så de fylte begge båtene. Gå ut på ordet I forkynnelsen hører vi ofte at vi skal gå ut på Ordet, og det betyr igjen i vårt åndelige erfaringsliv å gå ut på dypet. Det er nye velsignelser og opplevelser som venter på oss. Det var når vi gikk ut på Guds ord, vi opplevde at han virkelig stadfestet det med å vise oss sin trofasthet. Her hadde også Peter sin store opplevelse en mengde fisk to båter fulle... Lydighet mot Ordet betyr fylde Å gå ut på Jesu Ord, betyr fylde. I Fil 4, 19 finner vi et løfte: Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Jesus Kristus. Profeten Esekiel opplevde å se dobbeltbekkens velsignelse. Når mannen med målesnoren målte ut tusen alen til, fulgte han etter, inntil han lå svømmende i dobbeltbekken. Denne skildringen i Esekiel 47 lærer oss noe om å følge Jesus ut på dypet. Det gjelder å følge mannen med målesnora. Her er det mange som har lidd nederlag. Når Jesus kalte til etterfølgelse, målte ut nye tusen alen, - har de unndratt seg og sagt nei. Ulydighet fører alltid til nederlag, og stjeler fra oss velsignelsen. Daniel Dahl 6 7 nr. 9 oktober 2009

5 PORTRETTET: Vil satse på fellesskap og disippeltrening Ingrid og Reidar Gusdal brenner for å samle generasjonene i Betania Menighetssenter, ikke bare for å skape fellesskap og enhet, men også for å skape disipler som lever ut Jesus-livet. FAMILIE I TJENESTE: Ingrid og Reidar Gusdal, her med barna:, er ansatt som ledere for et prosjekt som setter fokus på fellesskap og disippeltrening i Betania Menighetssenter. Inger og Reidar sammen med sine barn: Marcus (8 år), Rebekka (6 år) og Cathrine (2 år). Portrettet / Ingrid og Reidar Gusdal Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Betania Menighetssenter i Grimstad ønsker å være en menighet for alle generasjoner. I den forbindelse er ekteparet Ingrid og Reidar Gusdal engasjert i 50 prosent stilling hver for å lede et prosjekt ett år framover som setter fokus på fellesskap og disippeltrening. Vi tror at alle generasjoner, både barn, ungdom og voksne har fått en unik brikke på hver sin måte å spille i fellesskapet. I samfunnet generelt blir ting delt opp i aldersgrupper, og arenaer hvor vi møtes sammen som generasjoner blir stadig mer sjeldne. Vi tror det er viktig å bringe alle generasjonene sammen på et sted hvor vi kan oppleve Gud sammen og ikke minst se at vi har noe å gi og få av hverandre, på tvers av generasjonene, sier ekteparet ivrig. Velsignet for å velsigne Vi har jo alle hørt masse undervisning, og Jesus sier selv at vi skal lære av barna. For å komme inn i Guds rike må vi bli som barn. Selvsagt har vi mye å gi barna, men de har også noe å gi oss og vi kan klarere sammen få et rikere bilde av hvem Jesus er. De peker videre på balansen mellom det å bli velsignet og det å være til velsignelse. Vi har alle fått veldig mye av Gud, og derfor har vi også noe å gi videre. Herren har velsignet oss som vår gode Far, og ønsker at vi skal være hans hender og føtter, helt fra vi er små. Det å bli velsignet og velsigne handler om disippeltrening at alle generasjoner blir kjent med hva det vil si å være en etterfølger av Jesus og hvilke konsekvenser det får for mitt liv som barn, ungdom og voksen. Det er en balanse mellom det å bli velsignet og gi ut, og blir det en ubalanse her kan tingene raskt stoppe opp og menigheten blir som et dødehav. Med bakgrunn fra Ungdom i Oppdrag, generasjonsarbeidet King Kids og misjonstjeneste i Italia er det et ressurssterkt ektepar Betania har knyttet til seg. Og Reidar kommer opprinnelig fra Grimstad og «vokste» opp på Resvik Bedehus. Under militærtjeneste i Salangen i Sør-Troms ble han kjent med Ingrid. Jeg ble en kristen i ungdomstiden, gjennom kor- og lagsarbeid. En tid var jeg med i et kor med hele 100 ungdommer i Salangen, og stadig kom det «påfyll» med militærgutter. En av disse var Reidar, sier Ingrid og smiler. Misjonsglød for Italia I 1993, etter endt gymnas reiste kjæresteparet til Hawaii og disippeltreningsskole i regi av Ungdom i Oppdrag. Siden gikk turen til Bergen for studier og arbeid. Mens Ingrid er utdannet lærer, arbeidet Reidar en kort periode som elektriker. Siden har han arbeidet innen IT-bransjen. til oss om å reise ut med familieteam til Italia og etter den turen har dette landet ligget på oss. Fortsatt har vi stor nød for den oppvoksende generasjonen som vokser opp i landet, sier ekteparet. Denne nøden gjorde sitt til at ekteparet reiste ut i misjonstjeneste i Etter fem spennende, utfordrende og tøffe år trengte ekteparet en «pust i bakken». Og Grimstad var et flott sted å hvile litt. Betania hadde de ikke hatt noen tilknytning til tidligere. Et par av Reidars søsken hadde begynt i menigheten vi ble tatt veldig godt i mot, ble sett og opplevde god forkynnelse. På bakgrunn av det ble det naturlig for oss å engasjere oss i menigheten. I fjor var ekteparet nøkkelpersoner på frivillig basis i et spennende familiearbeid. Vi kom sammen en lørdag i måneden, alle generasjoner sammen og delte mye godt med hverandre. Foruten forkynnelse av Guds ord var det forskjellige aktiviteter. En gang laget vi olabiler! Mange gav oss positive tilbakemeldinger på dette arbeidet. Generasjonene skal samles En menighetsweekend på Solstrand august var startskuddet på den nye satsingen i menigheten, som eldsterådet står 100 prosent bak. To søndager i måneden vil vi ha spesielle generasjonsmøter, hvor vi ønsker å skape relasjoner mellom ung og gammel. Barna skal ha det kjekt, på samme tid som vi ønsker å sette fokus på ting som Gud gjør i menneskers liv som går i Betania. For oss er det viktig å sette fokus på at Gud er noe mer enn en «Gud med skjegg i himmelen» han er faktisk til stede i livene våre. Med spørsmål som: «Hva gjør Gud i verden i dag? I min familie? I mitt liv», ønsker vi å holde fram noe av det Gud gjør i blant oss. Vi har lett for å rote oss bort i små detaljer, uvesentlige ting og kan lett glemme Guds perspektiv over det vi holder på med. Vi lever ikke et liv i menigheten og ett på jobben det er en helhet, sier ekteparet ivrig. I Bergen ble vi engasjert i King Kids Hordaland, hvor vi arbeidet tverrkirkelig i forhold til leirer og teamarbeid. I 1997 talte Gud konkret Annen hver tirsdag blir det «paraplytirsdager», som begynner med felles middag. 8 9 nr. 9 oktober 2009

6 Vi ønsker ikke et «heseblesende» opplegg, men samler sammen minioren, junioren og andre aktiviteter hvor hele familien er samlet. Og hovedfokuset er på å skape et gode fellesskap og disipler. Håpet er at vi også etter hvert kan få til noen koselige menighetsturer. SISTE: På kryss og tvers VEDAVÅGEN: Fra 25. september til 2. oktober arrangerte Klippen Vedavågen møtekampanje, hvor Ole Kristian Iglebæk og Rune Edvardsen (bildet) deltok første helgen, mens Dennis Greenigde talte andre helgen. Det var også en spesiell bønnedag hvor fokuset ble satt på bygda. Ekteparet er glad over å ha eldsterådet bak seg. De har også fått overveldende støtte til dette prosjektet fra et menighetsmøte. Dette prosjektet handler ikke om at vi skal stå foran, men vi ønsker å mobilisere alle. Alle er kalt til å være prester og våre oppgave blir å utruste folk til å være med i den oppgaven den enkelte er kalt til å gjøre. Og dette handler like mye om den enkeltes daglige virke, og ikke bare i alt som skjer på Betania. Foreløpig er Ingrid og Reidar engasjert for ett år, og litt usikre på hva framtiden skal bringe. Men inni seg bærer de på en nød for den unge generasjonen i Europa. Vi har en nød inni oss om at yngre generasjoner skal få leve ut det livet Gud har kalt oss til og at de kan leve slik Ungdomsvekkelse i Kirkenes Ungdommer fra Betania Kristiansand har bokstavelig talt tatt Kirkenes med storm. Fra mandag 28. sept. til fredag 2. okt. har 120 ungdommer søkt frelse. KIRKENES: Ungdomspastor Hans Martin Skagestad, Bettina Borgen, Andrea Wannebo Gjerseth og Leif Christian Stray reiste til Kirkenes etter en konkret kallelse fra Gud. Her har de hatt møter, og måtte tilslutt bruke teateret da 500 unge kom til møtene. Hele 120 ble frelst. Skagestad har bodd i Kirkenes fra han var år og hatt nød for stedet og ungdommene her. For å følge opp de nyfrelste reiser Skagestad og teamet opp til Kirkenes 6. oktober igjen. Til vanlig er det i snitt åtte pensjonister på møtene i den lokale pinsemenigheten, og det har ikke vært ungdommer her på fem år. Nå har de fått 120 unge i fanget! Gud har skapt oss til å leve. Mer og mer ønsker vi å se Guds kraft åpenbare seg der vi er, at vi kan leve ut Jesus-livet der vi er og når vi er der. Fantastisk er det at Guds rike er kommet nær gjennom oss. For noen er det lett å «gjøre» i forhold til menigheten, i stedet for å være menigheten der du er, avslutter ekteparet. Betania Menighetssenter har opplevd en positiv vekst de siste årene, på samme tid som det har vært brytninger og spenninger. Med et stort fokus på fellesskapet og disippeltrening må håpet være at menigheten kan gå inn i et rikt år med sterk enhet og vekst. Ønsker du å støtte dette arbeidet i Finnmark? Ungdommene i Betania har behov for kroner for å fortsette oppfølgingen av de nyfrelste og fortsette satsingen mot byen. Du kan gi din gave til: DFEF Betania Kristiansand v/ Hans M. Skagestad Elvegaten 8-10 Kontonr Husk på teamet fra Betania og de nyfrelste i dine bønner! Mer om dette i neste nummer! BERGEN: 4. til 11. oktober talte predikant Øystein Østerhus (bildet) i møtene i Fløenkirken. Søndag 15. november får forsamlingen besøk av Nappane Mottak og Omsorgssenter og Linda Nærøy vil tale i formiddagsmøtet. KOPERVIK: I uke 45 vil Oddvar Tegnanger delta i møtene i Betania Kopervik. De har møter torsdag kl og søndag klokken Kjell Arve Tolås fyller 60 år den 18. okt. Kjell Arve Tolås har helt siden ungdommen virket som forkynner, pastor og sjelesørger på fulltid i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Du kan ikke annet enn å like den humørfylte og nær sagt alltid smilende og positiv forkynneren. På samme tid har han et godt hjerte og mye visdom å komme med i sjelesorgsamtaler og konflikter. Ikke få har fått hjelp gjennom Kjell Arve! Det har vært helt naturlig at han i mange år har han vært lederen av DFEFs Omsorgsråd. Gjennom mange perioder har han vært forstander for flere menigheter i DFEF og virker for øyeblikket som forstander for Sion Mosterhamn og Ebeneser Stord. Når tiden strekker til besøker han også andre forsamlinger som forkynner. Godt kjent er han også for sitt omvendte trekkspill, og mange har hatt gleden av å høre han synge sammen med sin kjære Ruth Kesia. Kjell Arve og hans kone har vært prøvet med mye sykdom, men allikevel opprettholdt humøret og gnisten i tjenesten for Jesus. Flott er det også å merke det gode forholdet Kjell Arve har til sine tre sønner; Jarle, Arnfinn og Håkon. De gleder seg også over sine fire barnebarn hvor enda en er på vei. Vi vil alle sende deg, sammen med din kone de beste ønsker for dagen og ønske deg Guds velsignelse over fremtiden. Inge Hamre KRISTIANSAND: Søndag 27. september talte misjonærene Tordis og Daniel Dahl i et møte i Betania. Ellers talte Olav Dahl i møtene søndag 4. oktober og 11. oktober. FLK i Kristiansand: Forkynner- og lederkonferansen (FLK) blir arrangert i Betania Kristiansand februar (uke 6). Det blir fyldig presentasjon av konferansen i neste nummer av Det Gode Budskap. (red) Åse Marit lykkelig gift! Åse Marit Tjomsland giftet seg 19. september med sin kjære Petter Hegland. MANDAL: Åse Marit og Petter giftet seg i Mandal kirke, mens bryllupsfesten ble avholdt på Betel Svennevik. Åse Marit, som er et kjent ansikt i DFEF, fra DFEFs Barne- og ungdomsråd, Kraftskolen SBI og misjon i India tar etternavnet Hegland og bosetter seg på Evje. Vi gratulerer så mye! På bildet ser vi i bakgrunnen Åse Marits stolte foreldre; Bjørg og Sigvald. (red) VOLDA: Pastor Frank Søgaard taler i et møte på Betel 4. oktober. 18. og 25. oktober kl deltar Dag Arne Saltnes med forkynnelse og sang i møtet. Foruten søndagsskole i møtet, blir det også servert kveldsmat. Flott er det også å se at det er faste bønnemøter hver mandag for damene hjemme hos Maria Sætre nr. 9 oktober 2009

7 Aktuelt Synspunkt: Vidar Aronsen I Aktuelt Synspunkt setter Vidar Aronsen fokus på vår utfordring med våre nye landsmenn, og nye muligheter for å vinne mennesker for Jesus. Våre nye landsmenn; utfordringer og muligheter Med en del unntak, har vel de fleste av våre menigheter lite kontakt med invandrermiljøene i landet. I år er det ventet nye asylsøkere til Norge, og disse blir spredd over by og bygd. De fleste tenker vel muslim når vi tenker på en innvandrer, så da velger de fleste av oss å holde oss unna. Men faktisk så finnes det også blant denne gruppen et ikke ubetydelig antall kristne. Uansett - hva som er helt klart er at denne gruppen også trenger å få høre evangeliet om Jesus, eller skal vi si de trenger å få merke det på kroppen! Der språket setter en barriere, kan vi vise dem Kristi kjærlighet i praksis. Etter 16 år i utlendighet vet jeg hva det vel si å være utlending! Å bli sett rart på, ikke kunne språket, bli fortalt at maten vår lukter rart, (tenk å si noe sånt om norske kjøttkaker, kålstuing og poteter!!), få beskjed om at vi ikke får leie den leiligheten vi ønsket fordi vi er kristne. Desto mer gledelig og hjertevarmende var det den dagen vi kom hjem fra en liten tur til Tokyo. Det hadde begynt å regne mens vi var borte, og klesvaska vår hang ute! Men vår nye nabo over gata hadde sett dette, gått inn i haven vår, brettet tøyet pent sammen og lagt det på en avis under taket ved utgangsdøra! Det betydde mer en tusen ord! Det viste at hun brydde seg om oss faktisk! Kristendom i praksis For noen dager siden ringte jeg en god venn av meg, Roald Halvorsen i Arendal. Han hadde nylig vært på sykehuset med hjerteproblemer, så jeg ville høre hvordan det sto til. Kan du ringe meg opp litt senere, Vidar, sa han. Du skjønner jeg står på farta til å hente noen av iranerne for å ta de ut og handle. Du vet uten bil kommer de seg ingen steder. Jeg ble sittende å tenke litt, med telefonen i hånda. Tankene gikk tilbake til mars da jeg besøkte Betania sist. Fredagskvelden var vi samlet med ca 20 iranere. Noen av dem hadde vært kristne da de kom til Norge, noen var nyfrelste, andre igjen søkende. Det de hadde felles var at de var asylsøkere i Norge. I peisestua på Betania opplevde de trygghet, varme, kjærlighet, medmenneskelighet fra flere av menighetens medlemmer som støttet opp. Og sist men ikke minst; studie og samtale rundt Guds ord på sitt eget språk! På vei til formiddagsmøtet på søndag skulle vi Vidar Jenssen plukke opp et par iranere på veien. I veikanten sto ei ung mor med ei lita jenta og vi kunne se på lang avstand at noe var galt. Gråtende og på et veldig lite forståelig norsk fortalte hun at mannen var så syk og hadde kommet på sykehuset på natta. Hun kunne ikke forklare hva som var galt. (Men vi fant ut det da vi kom til Betania og en av de andre iranerne oversatte). Men det som grep meg midt i dette var måten våre venner i Betania håndterte dette. Midt i veien stoppet Roald bilen og der og da ba han og Laila til Gud for denne familien i nød. På møtet ble de tatt frem og bedt for og deretter bar det opp til sykehuset for å se hvordan det sto til med den syke. Matt 25:35-40 For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. I menigheten vår i Drammen har vi den siste tiden fått kontakt med folk av annen bakgrunn enn vår egen. En burmesisk familie har blitt døpt og gått inn i menigheten. En stadig økende gruppe med brasilianere søker til menighetens bibelstudium på portugisisk. I tillegg til en gruppe på swahili snakkende afrikanere som bruker lokalet søndag ettermiddag, men som også ønsker å integreres i vår vanlige menighetsvirksomhet. Spennende og utfordrende! Flerkulturelt og flerreligiøst samfunn Norge har blitt en flerkulturell og flerreligiøs nasjon. Dette byr på utfordringer i større eller mindre grad. Nylig feira vi bursdagen til tvillingdøtrene våre. Alle jentene i klassen skulle bes med på overnattingstur på hytta. Åhhhh - de gleda seg så. De fleste kom også og vi hadde ei flott helg. Men ei jente meldte avbud. Hun kunne ikke komme denne gangen fordi hun fasta! Uff vi hadde glemt at det var Ramadan. Ei annen muslimsk jente derimot fikk lov å bli med, de holdt ikke fasten. Men da det ble klart at vi skulle grille pølser den siste dagen, var det melding om at da måtte hun få kalkunpølser og da helst fra Prior (siden Gildes pølser kan ha vært borti ei pølse laget av svinekjøtt på veien). LIv Kjersti Skjeggestad Vidar Aronsen Vel, Prior-pølser ble kjøpt inn og de fikk sin egen plass på grillen med egen pølseklype. En liten ting for oss å gjøre, men en klar påminnelse om at våre barn lever i en annen hverdag enn da vi gikk på skolen. Selv om det ikke er hundre år siden. Barna våre møter dette i sin hverdag. De har bestevenner som fem ganger om dagen bøyer seg mot Mekka, som avstår fra mat og drikke så lenge solen er oppe i en hel måned. De utfordres på sin tro på en helt annen og dypere måte enn da vi selv var barn. Kanskje ble vi ledd litt av som gikk på søndagsskolen, men så mye dypere stakk det ikke. Respekt for de eldre Min gamle far fyller snart 90 år og beina forårsaker stadig en del problemer pga sin uvilje til å bevege seg framover. For en stund siden prøvde han seg på en tur med stokken sin til butikken. Men veien hjem ble for lang og beina klarte ikke mer. Så far måtte sette seg rett ned i grøftekanten. Der satt han mens den ene bilen etter den andre suste forbi. Til slutt stoppa en, det var som far sa en av våre nye landsmenn. Han fikk reist far opp, satt ham inn i bilen sin og kjørte ham hjem. Han måtte kjøre en lang omvei fordi veien far bor i er stengt med en buss bom. Helt til døra kjørte han, for så å følge ham helt inn i huset. I løpet av våre år i Asia har vi sett hvordan de yngre viser respekt for de eldre og hvordan de har omsorg for dem. Uten tvil har vi noe å lære her. Men vår grunn for å vise respekt, vise omsorg og varme ligger på et mye dypere plan enn å vise respekt for eldre. Det går på et gudgitt kall og oppdrag om å bringe evangeliet til all verden! Og tenk du, i disse tider finnes all verden like utenfor vår egen stuedør. Kan du ikke språket, kan du ikke formulere de rette setningene? Forsøk med handling! God høst og god innhøstning! Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst! Joh 4:35 Det gode budskap har snakket med Reidar Gamst, rektor på SBI, om hvordan han ser på fremtiden til kraftskolen, om inntrykket til årets elever, om web-tv sendingene som de skal starte opp med, og ikke minst om planer og visjoner fremover til skolen. - Kraftskolen SBI i positiv vekst Jesus Fokus på Kraftskolen SBI Møte med rektor Reidar Gamst Tekst og foto:tor Andre Bergmann VÅLE: Vi starter med å spørre Reidar om hvor viktig det har vært for skolen, og også hvor viktig det har vært for han personlig, at det i år er over 20 elever på skolen. - Vi har jo gått igjennom en veldig fornyelsesprosess på skolen, som har vært veldig viktig for oss, og det første året etter det så hadde vi 17 elever her på skolen. De fleste sa til oss at det ikke ville være mulig for oss å overgå dette, fordi det nettopp da var stor blest rundt skolen, og siden det var et år vi hadde satset mye frem mot. Jeg kan si det sånn at jeg ikke hadde stått her som rektor om det hadde vært under 15 elever, for jeg føler at med alt arbeidet som legges ned i skolen at det må være til nytte for flere mennesker enn det. Jeg håper vi holder antallet omtrent slik som det er nå, for dette er et ideelt antall elever ettersom at vi får bli godt kjent med dem og jobbet målrettet opp mot hver elev. Heldigvis virker ikke Gud sånn at det ble færre elever etter det første året som vi hadde etter fornyelsen som vi gikk igjennom, det er ikke sånn Gud jobber! På denne måten føler vi at Gud også har vist for oss at vi skal holde på med det arbeidet vi driver med her. Nå har vi 21 elever på skolen og det bekrefter egentlig også mange profetier som har vært for dette stedet, og det har vært utrolig moro å se, og å få være med på. Kan du si noe mer om fornyelsesprosessen ved skolen? - Denne skolen har hatt et rykte på seg i flere år som har vært at vi har tatt inn veldig rare elever, og det ryktet har vi måttet kjempe imot i lang tid, men vi føler nå at vi har overvunnet noe av dette. De lederne som var her før meg hadde en klar visjon og et ønske om å gjøre skolen til et ressurssterkt sted, og de har lagt et godt grunnlag for meg til å ta dette arbeidet videre. Jeg har på en måte fått lov til å ta over stafettpinnen, men det er med stor respekt for de som var her før meg, og måten de gjorde det på. Det er de som på mange måter har lagt til rette for at vi kan ha det som vi har det i dag, selv om vi har gått igjennom en klar fornyelse. Egentlig så var det først når Knut og Terje plutselig kom inn her, og kjente at de var kalt til stedet at fornyelsen virkelig kom igjennom, og selv om det var mange som var svært skeptiske til at de kom inn, så var det noe jeg hadde 100 prosent tro på fra første stund, og jeg kjente at dette var riktig. På mange måter gikk vi fra å være en nokså lukket skole til å bli mer åpen for alle nr. 9 oktober 2009

8 HERLIG ELEVFLOKK: Her er det masse gull ; årets elevflokk ved Kraftskolen SBI. Gamst mener bevegelsen igjen fått tilbake troen på skolen. - Vi ser nå klart og tydelig at de har fått igjen troen på bibelskolen, som jeg egentlig er litt usikker på at de har hatt, i hvert fall i like stor grad som de har nå. Nå føler jeg at de frie har fått et annerledes syn på skolen og tilbakemeldingene er definitivt blitt mer positive i det siste. Nå har jo også dette vist seg ved at nesten halvparten av elevene kommer fra frie menigheter rundt om i landet, noe som jeg i hvert fall ser veldig lyst på, i tillegg til at vi har omtrent like mange elever fra pinsemenigheter. Vi har et veldig flott og godt samarbeid med pinsemenigheter, og det som har kommet hit i forbindelse med undervisning fra pinsemenigheter har vært svært gode bidrag, og vi føler at Gud sender dem vår vei. Akkurat nå er det en god balanse mellom frie venner og pinsevenner på bibelskolen. Hvilke planer og visjoner har dere for nettopp web tvsendingene som du nevner her? - For det første må jeg jo si at det har vært en kamp å komme igjennom med noe som er så nytt, men dette er noe vi har tro på, og derfor har vi vært bestemte på at vi skulle få det til. Vi ønsker jo for eksempel å ha dette stedet som et bønnesenter for Norge, der vi kan samle folk i bønn for Norge og engasjere dem til å bli med å be for landet vårt. Nå kan vi få lov til å sende slike inspirerende sendinger direkte til folk der de er, slik at de ikke trenger å være her for å bli engasjert, og at de ikke må være her på skolen for å stå sammen med oss i bønn, men at de kan få lov til å bli det i sin egen stue der de er. Vi skal for eksempel ha en bønnekonferanse fra januar med Dennis Greenidge som taler, og det skal bli sendt på web-tv. Da skal vi være med å be for de enkelte landsdeler og selvfølgelig kjenne på hvilke steder Gud spesielt legger på våre hjerter. Vi tror også at disse tv-sendingene vil få flere til å kjenne seg som en del av arbeidet vårt. Det vi nå først ser for oss er at vi sender et av undervisningsoppleggene hver måned på nettet. Så ser vi derfra om hvordan det går, og om vi skal utvide det til flere uker enn det. Vi skifter fokus, og ser litt på elevene som går på SBI dette året, og om hvor i landet de har tatt veien ifra. - Alle steder i Norge er representert foruten Nord-Norge. Det er egentlig svært uvanlig at vi ikke har noen fra nord i landet på skolen vår, og vi har egentlig ingen god forklaring på hvorfor det har blitt sånn i år. Som sagt tidligere så er omtrent halvparten av elevene fra frie menigheter og halvparten fra pinsemenigheter, mens det ikke er noen elever herfra som kommer fra lutherske menigheter eller kirker. Det er nok fordi de som oftest går på sine egne skoler omkring i landet når de skal på bibelskoler. Han forteller at det er oppløftende mange fra frie menigheter på skolen igjen, og tror dette kommer av vekst i de forskjellige ungdomsmiljøene og at skolen har blitt bedre. Jeg tror at både på grunn av vår fornyelsesprosess og at ungdomsarbeidene i frie menigheter rundt om i landet har en oppgang i sine ungdomsarbeid så er det nå større grunnlag for dem å gå på skolen vår. Jeg tror også at de frie som sagt har fått troen på oss igjen, og at de nå mener at dette er en flott plass å sende sine folk til. Vi spurte så hvor i landet majoriteten av elevene kom i fra. - Vestlandet og Østlandet faktisk. Det er kanskje litt overraskende at vi har så mange fra Østlandet her, det er vanskelig å si hvorfor det er blitt sånn i år. Jeg tror ikke det har med beliggenhet å gjøre, for ungdommer vil helst dra så langt som mulig når de reiser ut for å gå på bibelskole eller noe annet, men jeg tror det har mye med at vi har fått et bredere kontaktnett, og at vi har den gode kontakten til pinsemenigheter som vi har. Grunnen til at det er litt overraskende er fordi de ikke har det samme åndelige grunnlaget som vi ser på sør- og vestlandet. Det er også svært moro at det er så mange fra Karmøy som går på skolen i år, etter at det har vært en tid der ikke så mange elever har kommet derfra på en stund, i hvert fall ikke på en gang. Karmøy er jo en bastion for de frie, og det er bra at så mange igjen har funnet veien hit. Han kunne fortelle at undervisningsopplegget på skolen er tilrettelagt for at alle elevene skal kunne få mest mulig ut av året på SBI. - På bibelskolen så har vi jo to linjer, det er bibellinja og tjenestelinja. På bibellinja vil vi ha fokus på disippelgjøring av elevene, og dette med å gi dem en åndelig innføring. På tjenestelinja er undervisningen mer spesifisert for tjenesten som de forskjellige elevene er kalt til. Vi vil undervise om lederskap så de skal lære å lede andre, åndelig utrustning, karakterbygging, vi lærer dem opp til hvordan de selv kan studere i bibelen og bruke tid på Gud. I tillegg til dette så har vi et stort fokus på deres tjenester og vi prøver å utfordre dem enda mer i tjenestene de er kalt til å utføre. Da kobler vi dem ofte opp til å få prøvd seg i menigheter slik at de får reelle utfordringer, som de også kan komme borti når de skal stå i de tjenestene senere. Når alt ser ut til å gå bra var det naturlig for oss å spørre om hva han ser på som de største utfordringene for bibelskolen videre. - Vår største utfordring nå blir å utvikle stedet videre etter Guds hjerte, og at vi går rett frem på den kursen som Gud har satt for oss. Vi ser at Gud har åpnet veier for oss, og gjort ting som har sett umulig ut, mulig. Vår visjon var som sagt å nå ut til hele landet med vår undervisning, og nå har det plutselig kommet dette med web-tv sendinger som gjør at dette er fullt mulig å få til, ja også utover landegrensene våre. Vi har også et mål om å være et sted der vi kan være med å utruste unge ledere til å stå fast i sine tjenester og sin tro, også i motgang. Vi ser dessverre at det er mange som ikke takler motgang i kristne sammenhenger overalt i dag, og ting faller fra hverandre. Her tror vi at vi kan være med å utruste ledere til karakter og trofasthet til Guds kall, men det også blir en stor utfordring for oss. Og så til slutt, hva er det som gjør at mennesker der ute skal velge deres skole? - Jeg må si at jeg mener med rette at jeg kan anbefale vår skole fremfor andre, fordi vi har økt standarden på alt fra undervisningen til hvordan vi jobber målretta med hver elev, og jeg mener vi nå har en standard som vi kan være veldig stolte av. Vi ønsker kraftskolen SBI all Guds velsignelse, og alt godt videre i det arbeidet som de står i! nr. 9 oktober 2009

9 Møte med elev ved Kraftskolen SBI Tekst og foto:tor Andre Bergmann Svein Kåre Dahl, eller Svekki som han så ofte kalles, er en av 21 elever på Kraftskolen SBI dette året. Han går på bibellinja på skolen, og er utdannet matros. Han kommer fra Vedavågen på Karmøy, og vi har spurt han blant annet om hvordan det er å gå på bibelskolen SBI, og ellers litt andre ting som det er greit å vite om. UNGDOM: For å gå rett på sak så er det første spørsmålet vi stiller Svein Kåre er om hvordan han ble frelst? - Som mange andre så har jeg vokst opp i en kristen familie, og det har gjort at jeg alltid har reist på leirer og vært på møter og sånn, men det var vel egentlig spesielt den gangen da jeg var på en leir i Liarvåg at jeg fikk et veldig spesielt møte med Gud for første gang. Og siden det har jeg alltid vært bevisst på valget mitt, og aldri vært i tvil om at jeg er frelst. Jeg var mellom 8 og 10 år gammel, når jeg var på den leiren, tror jeg. Jeg husker egentlig ikke helt hva som skjedde, men etter den leiren så var det liksom aldri noen tvil, det er vanskelig å forklare. Svein Kåre Svekki Dahl: Hvorfor skulle jeg ikke gå på SBI? Hvorfor valgte du å gå på SBI? - Hvorfor ikke, svarer jeg da! Det har seg egentlig sånn at jeg er utdannet som matros, men når jeg var på mitt andre og siste år som lærling så fant jeg ut at det kanskje ikke var det jeg skulle videre allikevel. Da fant jeg ut at jeg ville gå på Kraftskolen SBI, men jeg ville fullføre utdannelsen før jeg gikk på bibelskolen. Det var ikke en sånn wow-opplevelse som mange har, ved at de kjente et kall, eller at det kom så sterkt fra Gud at jeg skulle gå her, men det var et ønske jeg hadde gjort opp for meg selv, og jeg angrer ikke på det nå, sier Svekki, med et smil om munnen. Hvordan er det å gå på bibellinja på SBI, og hva er det som har gjort mest inntrykk på deg så langt? - Til nå har det vært veldig bra, og mitt inntrykk er meget positivt. Det som har vært mest spennende er undervisningen om Jesu liv som vi hadde med Steinar Slotten, det er det jeg sitter igjen med mest inntrykk etter. Grunnen til at nettopp det var så spennende er at man får satt inn på kartet hvor ting skjedde og hvor Jesus gjorde de forskjellige underne som han gjorde og sånn. I tillegg til det så fikk vi satt inn alt i et tidsperspektiv, og sett på hvordan tidene var da Jesus var på jorda, som har gjort at man får en bedre forståelse av ting som skjedde. Akkurat det er jo en del av Jesu liv som vi ikke så ofte ser på, dette med hvor tingene skjedde på kartet og satt det inn på ei tidslinje, og få et tidsperspektiv på tingene, det syns jeg var veldig interessant. I tillegg til det så har bønn og lovsangsmøtene våre vært skikkelig bra. Når vi så spør han om hvordan han ser for seg livet fremover blir han først litt satt ut, og må tenke litt på hva han skal tørre å si. - Ja, det var det da Jeg ser for meg at det blir spennende, for jeg ønsker å la Gud ha kontroll over livet mitt, og da må det jo bli spennende. Det er lett å legge planer for seg selv, men om Gud sier noe annet så vil jeg jo følge det som han sier. Selv om det ikke alltid er like lett å vite hva Guds plan er, og selv om jeg ikke vet helt hva Guds plan er for meg videre, så ønsker jeg å følge den. Til de der ute som vurderer å ta et år på SBI, er det ikke tvil om at Svekki kun har positivt å komme med. - Jeg kan virkelig anbefale å gå på bibelskolen her, jeg opplever skolen som en utrolig bra plass å være, og jeg tror at folk kan få oppleve veldig mye bra her. Jeg gleder meg veldig til hva fortsettelsen her har for meg. For eksempel gleder jeg meg utrolig mye til James Godley kommer her og skal undervise om Den Hellige Ånd november. Det er sånne innslag som gjør det skikkelig spennende å gå på denne skolen. Til slutt spurte vi han om han kunne beskrive sitt kristenliv med tre enkle ord. Det viser seg som regel å ikke være like lett. - Kristenlivet er rikt og spennende - det er de første ordene som kommer til meg. Også vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kunne trekke et ord til frem foran alle de andre. Det er så mange ord man kan bruke, så jeg lar det være med de to ordene tror jeg. Kristenlivet er rikt og spennende! Bibel og fornyelse Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen kommer fra Guds ord. Ekte fornyelse og vekkelse vil alltid være grunnlagt på Guds ord. Det Gode Budskap skal være et tidsskrift som viser hva som skjer i De Frie Evangeliske Forsamlinger og være limet i bevegelsen. På samme tid er ønsket at Det Gode Budskap kan være med å skape fornyelse og åndelig vekst hos leseren. Derfor satses det på en del bibelstoff, som vi håper kan være til velsignelse og skape grobunn for at troen kan vokse hos den enkelte. Redaktør Leif Frode Svendsen Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst - Lyder Engh: Den skjulte Kristus - Preken ved Frank Mangs: Skrikende mangel på hellige mennesker. Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Hva gjør et menneske som bare har en dag igjen å leve? Svarene på dette spørsmålet ville bli ganske forskjellige, alt etter som den enkelte ville prioritere godene i livet. Jeg går ut fra at tidsbegrepet blir likegyldig i en slik situasjon. Det er for sent å angre og forgjeves å planlegge, i alle fall for seg selv. Bortsett fra det «å gjøre opp sitt bo» om en ikke har gjort det før. Denne veien er virkelig vanskelig å se. Dagene kommer og går, og svært få mennesker er opptatt med at akkurat dagen er unik. Det kan være den siste! Jeg tror mennesker i høy alder, spesielt de som har kommet bra gjennom livstruende sykdommer, for eksempel et hjerteinfarkt, har lært en lekse. Man lærer noe om miraklet; en ny dag! At denne dagen og ikke noe mer av tid er min dag. Denne ene dagen skal ikke ødelegges med utidige tanker om dumheter som man har begått, eller bekymringer for morgendagen. Denne dagen skal brukes på aller beste måte, etter omstendighetene. Denne spesielle dagen skal bæres av tanken om en stor fremtid! Feilen er at mange trapper unødvendig ned aktivitet og planlegging og lar seg presse ut på siden av det travle livet. De bøyer av for en utbredt fordom om det «å bli gammel». Samfunnet legges heller VISDOMSORD: Du skal leve «For oss mennesker finnes det bare en meget smal vei som er vanskelig å se; mellom det å ta hver dag som om det skulle være den siste, og allikevel leve slik i tro og ansvar som det fremdeles skulle være en stor lysende fremtid.» (Dietrich Boenhoeffer) ikke særlig til rette for bruk av de ressurser eldre mennesker sitter inne med. Og allikevel er det noen som ikke finner seg i det. Man kan være våken nok til å regne med en avslutning på livet i en kort eller lengre prosess (ingenting er så sikkert som døden). Men det finnes absolutt ingen automatikk i forholdet alderdom passivitet. Alderdom kan like gjerne være gnistrende livslyst. Vi har mange beviser på det. En del forfattere skrev sine mest berømte verker etter at de hadde fylt 80 år. En del store statsmenn skrev sitt navn i historien i høy alderdom. En venn av meg begynte å male landskapsmotiver etter fylte sytti år, og har etter fylte 80 år fremdeles lokale utstillinger. Jeg kunne nevne mange flere eksempler på kreativ alderdom. Det er fullt mulig å ha et avslappet forhold til livet og døden, og allikevel være full av planer og dristige prosjekter. Selv om helsen er noe redusert og ulike handikap setter grenser, er det en vei videre. Noen dører stenges, men andre åpner seg. Det handler bare om å se dem! Boenhoeffer representerer ikke bare vanlig livsfilosofi, men spesielt et kristent livssyn. Den som tar frem Bibelen, vil snart få det bekreftet. Les 1. Mosebok 21, 5-8, Jobs bok 42 og Salme nr. 9 oktober 2009

10 Guds kall til å lede Lederskolen Reidar Gamst Gud kan bruke andre enn meg, tenker vi ofte. Moses så en annen som var bedre enn han. Del 1: Guds kall til å lede Hva er en leder etter Guds hjerte? Hva er lederskap? Dette er spørsmål som Reidar Gamst vil ta opp framover gjennom Det Gode Budskap. For å skape vekkelse og fornyelse i DFEF er det viktig å nå lederskapene i menighetene. Reidar Gamst er med i bevegelsens Forkynnerog ledergruppe, rektor ved Kraftskolen SBI og har mange år som pastor og forkynner bak seg i DFEF. LEDERSKOLEN: Lederskap i evangelisk sammenheng har vært diskutert gjennom århundrer, og hva dette innebærer. Blant annet diskusjonen om en skal kalles leder eller tjener. I Guds rike er en leder en tjener av den levende Gud, men vi må også innse at innflytelsen gir virkelig ansvar som leder. En ting er klart, at det er Gud som kaller mennesker til å lede, og vi trenger virkelig at lederskap utrustes til dette i denne tid. Skal menigheter reises opp og nye menigheter plantes, må Gud først få reise opp ledere og nye ledere som er i stand til å lede andre Hva er å lede, hvem gjelder det og hvordan gjøre dette er viktige spørsmål. I tiden fremover skal du få en smakebit av lederkurset som SBI kjører i sin helhet både på bibelskolen og web, noe du også kan melde deg på. Det du nå leser her fremover er ikke bare for noen spesielle lederfunksjoner, men for alle i eller på tur inn i lederfunksjoner. Påvirkning og innflytelse I NT bekrefter Gud kallet til å påvirke andre. I Matt 5:13-16 står det: Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen. Dette er et område som berører alle frelste mennesker, at vi er lys og salt i denne verden. Det vil si at alt Guds folk påvirker og har innflytelse på andres liv. Sitat J. Oswald Sanders: Lederskap er innflytelse. Ikke mer, ikke mindre. Det handler om å påvirke andre for en verdig sak. Det er ikke avhengig av titler eller stillinger. Det er avhengig av at noen griper tak i en visjon fra Gud, og mobiliserer andre til å bli med for at visjonen skal bli til virkelighet. Når dette skjer, trer lederskapet frem i sin reneste form. I dag er det mange områder i verden som skriker etter gudfryktige og effektive ledere. Unnskyldninger Det er slik med ledelse at du alltid vil ha en foran deg som leder og påvirker deg, og en bak deg som du leder og påvirker. Vi liker ofte ikke dette, at vi påvirker andre. Derfor kommer vi med mange unnskyldninger når Herren kaller og vil i standsette oss. Konsekvensen kan være og aldri komme i gang. Lær derfor av Guds prosess med Moses. (2. Mos. 3.) 1. Hvem er jeg? som Moses sa. Det ikke å føle seg kvalifisert er en kjent unnskyldning. Gud valgte ikke en feil leder, men kalte han, og ga tydelig signal om at Han var med ham. 2. En annen side som nok også er et problem, er at du føler du ikke kjenner Gud godt nok. Moses fikk høre at JEG ER DEN JEG ER, og det er alt du trenger å vite, at han er med deg når han kaller. 3. Frykten for at folk ikke vil høre etter. Guds svar til Moses var at gjennom Hans gjerninger ville de høre og lytte til han som leder. 4. Jeg er ikke flink nok til å snakke; var den utilstrekkelige følelsen Moses hadde. Ikke et ukjent område, at vi ser ned på oss selv. Men Gud sa til Moses; Jeg er kilden til dine gaver. 5. Gud kan heller bruke en annen enn meg, tenker vi ofte. Moses så etter en annen som var bedre enn han. Guds svar til han var at han sendte Aron med han, men at det var han Gud kalte. Unnskyldninger er altså en side som er vanskelig, for det gjør veldig ofte at du trekker deg før du har begynt. Men lær av Moses, at selv om han ikke begynte på et høyt plan, var avhengigheten av Gud det som gjorde at han ble den han ble. Forberedelse av hjertet Mye av lederens funksjon handler om hjertet. Lederens hjerte avgjør om du er en leder etter Guds hjerte. Derfor er dette selve forberedelsen. Den lederen Gud bruker har en viktig hensikt med livet. Fil 3:7-10. Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død Kjenner du til din gudgitte hensikt med livet ditt? Til neste gang kan du få bruke tid til å svare på disse spørsmålene: Hva er byrdene dine? Holdes hjertet igjen av bekymringer, egne interesser og andre ting. Eller er byrden nød som engasjerer. Hva er de åndelige gavene dine? Det vil si de gudgitte gaver som for eksempel var sloknet i Timoteus (2. Tim. 1,6) Hva er de medfødte talentene dine? Medfødte talenter bruker vi ofte mer til egen vinning enn å gi dem til Jesus Hva brenner du for? Glød/brann oppveier mangel på egne ressurser. Ytre behov møter ofte en indre gave, og opptenner hjertet. Hva gir andre deg anerkjennelse for? Viktig at ikke bare dine egne oppfatninger styrer. Har andre gitt deg tilbakemelding som har gitt respons på hva du har i ditt hjerte. Hva er dine drømmer og visjoner? Det Gud har lagt i ditt hjerte av visjoner og drømmer, trenger du sette ord på for å gjøre noe med det. Hvilke muligheter ligger foran deg? Det du har fra Gud i ditt hjerte, trenger du gi mulighet til å komme frem. Derfor er dine valg avgjørende for framtiden. Fortsettelse i neste nummer nr. 9 oktober 2009

11 Den skjulte Kristus Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. Del 6a: Følg meg Korset er både utgangspunkt og mål for Kristi etterfølgelse. Tar vi det bare som utgangspunkt, blir det ingen Kristus i oss. For dem som bare har korset som et mål, blir kristenlivet selvkorsfestelse. Har vi bare korset som utgangspunkt, blir det ingen korsfestelse. For det åndelige hos oss er korset som utgangspunkt, for det naturlige er det et mål. Men korset er ikke alene om å være utgangspunkt. Korset er forbundet med tronen. Vi frelses ikke bare ved død men ved LIV. Hans død avslutter det gamle, og hans liv begynner det nye: Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse (Rom 4, 25). Kristus dør som den siste Adam, men oppstår som det annet menneske (1. Kor 15, 45, 47). Vi frelses ikke bare ved død, men ved LIV. Hans død avslutter det gamle, og hans liv begynner det nye. Med Han døde hele Adams slekt, og med Han oppstod den nye menneskehet. Sådan står saken innfor Gud. Adams etterkommere hadde ingen skyld i at slekten falt, det er heller ikke deres fortjeneste at slektens oppgjør med Gud er ordnet. Og hvert menneske står nå innfor muligheten og kallet til en ny livsbegynnelse. Den som tror på Han skal ha evig liv (Joh 3, 15). Frelse betyr liv. Det var livet vi tapte, og det er livet vi må få tilbake. Det er den oppstandne og levendegjorte Kristus som gir liv. Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen opphøyes. Og når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg (Joh 3, 14 12, 32), for at hver den som tror på Han skal ha evig liv. Denne opphøyelse stanser ikke ved korset, men peker hen på tronen. Etter at Han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd... (Ap 2, 33). Etter virksomheten av Hans veldige kraft, som Han viste på Kristus da Han oppvakte Han fra de døde og satte Han ved sin høyre hånd i himmelen, høyt over enhver makt (Ef 1, 19, 22). Liv kan bare oppstå av liv. Det er den oppstandne som gir liv. Han kan ikke gi annet enn det liv Han selv har. Kristus meddeler oppstandelsesliv. Dette er utgangspunktet for vår etterfølgelse. Det oppstandelsesliv er festet mellom korset og tronen. Oppstandelsesliv er troneliv. Det har beseiret døden, døden har ingen makt over det (Rom 6, 9). Det har beseiret maktene og myndighetene (Kol 2, 15), og er i herlighet høyt opphøyet over enhver makt og myndighet og velde og herredom. Ingen kan motta noe annet av Kristus enn troneliv. Da jeg mottok det nye oppstandelseslivet, mistet jeg retten både til syndelivet, naturlivet og selvlivet. Jeg mistet retten til å leve selv. Men det kommer an på troen, og troen beror på forkynnelsen (Rom 10, 17). Forkynnelsen må ikke stanse ved korset, ellers stanser også troen der, og det blir intet liv. Forkynnelsen må omfatte korset og tronen. Apostlene forkynte ikke bare Kristus korsfestet, det skulle kanskje blitt tålt, men; men de ble rasende over at de lærte folket og forkynte Jesu oppstandelse fra de døde (Ap 4, 1-2). Da Judas plass skulle fylles, sa de: En av disse bør sammen med oss bli vitne om Hans oppstandelse (Ap 1, 22). Og med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse (Ap 4, 33). De la ettertrykket både på korset og oppstandelsen. Der bør også vi legge det. Vi har rett til å begynne vår etterfølgelse med alt det som korset og tronen tilbyr oss. Vi skal begynne med liv, og med seirende liv. Dette liv mottas og beholdes bare i troen. Vi kan begynne med full syndsforlatelse, og vi kan leve på et område hvor det er daglig syndsforlatelse nemlig i vårt samfunn med Kristus (Ef 1, 7). Vi kan begynne kristenlivet, og hver dag og time med full seier over synden, døden, verden og djevelen, nemlig i tro. Seier skal aldri tilkjempes, men tilegnes ved tro, i kraft av Lammets blod (Åp 12, 11). Besittelsen av Kristi oppstandelsesliv rommer samtidig korset, ikke bare det historiske kors, men det aktuelle kors, korset i mitt liv. Det er bare ett kors, Kristi kors; det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu kors... (Gal 6, 14). Dette kors er blitt mitt ved troens tilegnelse. Derfor sier Jesus: Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd (Matt 10, 38). Det er Kristi kors som er mitt utgangspunkt, og for mitt naturlige menneske gjør jeg det til et mål. Korsfestelsen er fullbyrdet i det liv jeg mottar, men nå skal den fullbyrdes i det liv jeg har, eller over det var og fremdeles er som et naturlig menneske. Da jeg mottok det nye oppstandelseslivet, mistet jeg retten både til syndelivet, naturlivet og selvlivet. Jeg mistet retten til å leve selv, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for Han som er død og oppstått for dem (2. Kor 5, 15). La oss nå se på hvordan dette arter seg i praksis. Jeg er kommet for å sette splid mellom en mann og hans far (Matt 10, 35). Jesu komme overfor familielivet betyr splittelse. Han ruinerer familiene ved å forstyrre freden. Hvordan? Ved å stille seg i døren og rope: Følg meg. I en familie er det en som står opp, i en annen to som står opp og følger Han, men sjelden alle. Hva ruinerer Han? Den fred som allikevel engang vil bli ruinert ved døden. Han ruinerer for å bringe liv, om ikke til alle, så i det minste til noen. Denne splittelse ble forutsagt allerede på fallets dag. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt (1. Mosebok 3, 15). I den gamle pakt var fiendskapet nasjonalt, i den nye pakt trekkes linjen mellom slangens ætt og kvinnens ætt (som er Kristus) også gjennom familiene og skiller individene. Familielivets harmoni tilintetgjøres når en av dens medlemmer innfører Kristus i dens krets. Du behøver ikke å bryte med familien, men ta Jesus med der inn, så er bruddet en realitet. Hvorfor oppstår bruddet? Ikke bare fordi familielivet er syndig, det er det riktignok ofte, men fordi det er naturlig, og det er det alltid. Å innføre det åndelige liv i en naturlig krets bringer splittelse. Naturlige og åndelige interesser kan aldri forenes. Det er ikke ubarmhjertig å ødelegge familiens harmoni på denne måte, men barmhjertighet, for derved får familien et Guds kall til frelse. Når du foretrekker den naturlige kjærlighet til din familie, elsker du dem til død, men ved den åndelige kjærlighet elsker du dem til liv, og det er sann kjærlighet. Og du har intet valg. Oppstandelseslivet rommer et kors, og fjerner du korset fra familien, er du ikke en Jesu etterfølger, du kan ikke være Hans disippel. Jesus sier i den forbindelse: hver den som kjennes ved Meg for menneskene, han skal også Jeg kjennes ved for min Fader i himmelen, men den som fornekter meg for menneskene, Han skal også Jeg fornekte for Min Fader i himmelen (Matt 10, 32-33). Fornektelsen gjelder i dette tilfelle familiekretsen. Fortsettelse neste nummer Solskinnsord: Trøst Fryd deg og gled deg du Sions datter. Herren fyller din munn med latter. Han salver deg med glede i Jesu navn, du kan bare fryde deg i Frelserens favn. Du slipper å bekymre deg, du slipper å streve, juble for Herren, bli fylt av glede. Han fortjener all ære, Han fortjener all takk, pris Ham for styrke da din styrke slapp. Han er din styrke, Han er din fred, du kan bare juble, Den Trofaste er med. Han er den eneste sanne Gud, kraften og livet ligger i Herrens bud. Herrens bud er Ordet og Ordet er Gud. Stor er skaren som kommer med gledesbud. Salme 126 Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn nr. 9 oktober 2009

12 Skrikende mangel på hellige mennesker Prekenen Frank Fridolf Mangs Mangs ble født i 1897 i Yttermark, Finland og døde 31. juli Han var evangelist, predikant og forfatter. En regner med at så mange som nordmenn ble frelst under hans talerstol. Denne prekenen er fra boken Mesterens Vei (Sanningsvitnet) fra Talen er noe forkortet. «Han gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.» Apgj. 10,38. «Og han sa til alle: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Lukas 9, 23. Guds Sønn trådte inn på selvfornektelsens vei i den stund han mottok oppdraget fra sin Fader å bli verdens Frelser. Og da tiden var fullkommen, forlot han den herlighet han eide før verden var og ikledde seg et menneskes skikkelse. Han ved hvem verden ble skapt, fødtes i en stall utenfor Betlehem. «Han som ved sin makts ord bærer alt», ble som et hjelpeløst spedbarn lagt på krybbens høy og strå. Fil. 2, 6-9. Kongenes Konge tilbrakte de fleste dager av sitt jordeliv i et fattig hjem i en foraktet småby i Galilea. På selvfornektelsens hellige offervei vandret den Herre Jesus fra by til by, fra bygd til bygd, og søkte de fortapte. Angrende syndere fikk gråte ut sin nød ved hans føtter og fant forståelse, forlatelse og fred. Han åpnet de blindes øyne og de døves ører. Han løste menneskene fra demonenes lenker, og lot sin legende kraft gjennomstrømme de syke. Han vandret omkring og gjorde vel. Iblant var han trett av vandringen, men han fortsatte allikevel. I blant var klippen hans seng og himmelen taket i hans soverom. «Revene har huler, fuglene under himmelen har reder, men menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» Men han klaget aldri over sin vei. Han gikk den i tjenende kjærlighet like til enden. Selvfornektelsens vei førte han inn i Getsemane og opp på Golgata. Tornene såret hans panne og korset naget hans skuldre. Veien var tung, forferdelig tung det siste stykket, men ingen kunne holde han fra å gå den. Han gav avkall på å bruke sin guddommelige kraft til forsvar, han gav avkall på å tilkalle englehæren som stod rede til å komme han til hjelp. Han fornedret seg selv og ble lydig inntil døden. Som et lam der føres hen til å slaktes. Ha sa til alle... Han sa til alle: «Dersom noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv». Han sa til alle. Ellers var Jesu budskap forskjellig til forskjellige mennesker. Til den ene sa han: «Gå hjem og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot deg». Men en annen forbød han strengt å tale om det han hadde erfart. Til den ene sa han: «Gå bort og selg alt du eier og gi det til de fattige. Men andre fikk ta sine eiendeler med seg og med dem tjene Herren dag for dag. Men til alle sa han: «Dersom noen vil komme etter meg må han fornekte seg selv». I en eldre oversettelse stod det: «Så fornekter han seg selv». Så langt du følger Kristus er du en kristen, og du følger han i den utstrekning du har lært den vanskelige lekse å fornekte deg selv. Det er en vanskelig lekse, og det hender ofte at du må lære om igjen. Ovenfor dette vrir den gamle Adam seg i vånde, for han er det dødens vei. Og han har en panisk skrekk for døden. Kjødet gjør motstand til det ytterste, men Guds budskap lyder: «De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer». Du er ikke fullkommen om du er født på ny. Ved den nye fødsel er du kommet inn på veien. Og det bør du takke Gud for. Men du har hele veien foran deg ennå. Og du speider forgjeves mot himmel og herlighet, dersom du ikke blir fortrolig med selvfornektelsens vei. «Liksom dere altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.» Du er ikke fullkommen om du er blitt døpt i Den Hellige Ånd. Dersom du tror det, tar du feil. Du har ennå mye å lære, mye å motta enda. Glem ikke at Gud har velsignet din sjel med det mål for øyet at han vil gjøre deg mer lik Jesus, og jo mer du får av han, jo mer fortrolig blir du med selvfornektelsens vei. For det var din Mesters vei. Du skal aldri si at du har gått «hele veien med Jesus» fordi du har latt deg døpe. For det er ikke sant. Først i den stund du som seirende står for Herrens trone, har du gått hele veien med Jesus. Og det kan hende du har mange skritt igjen. Lite populær vei Selvfornektelsens vei er ikke populær. Det har den aldri vært og det vil den aldri bli så lenge selviskhetens ånd behersker menneskene. Ja, en venter naturligvis at andre skal gå den veien, men selv vil en ikke ta et eneste steg. Uomvendte verdensmennesker betrakter den troende med kritiske øyne og krever kjærlighet og selvfornektelse av dem. Og selv du som bekjenner deg som kristen, har meget lett for å legge byrder og bud på andres skuldre, men du selv neppe rører byrdene med en eneste finger. Det mangler uendelig meget på dette området i våre dager. Det er overflod av organisasjoner og bekjennelser, men det er en skrikende mangel på hellige mennesker. Veien er smal, men de sanne etterfølgere har god plass det er ikke mange av dem det er få som bærer korset. Det begynner så smått om senn å bli moderne å søke åndelig oppbyggelse. Du reiser mange mil for å høre en berømt taler og for å være med på et stort møte et herlig stevne. Men du er neppe så frelst at du flytter deg i kirkebenken for å gi rom for dine medmennesker. Og du når du kommer hjem er du like egen som før. Nei, det må bli annerledes: «Dersom noen vil komme etter meg, han fornekte seg selv.» Selvfornektelsens vei er meget praktisk. Ja, den er så helt gjennom praktisk at mange mennesker har vanskelig for å finne noe herlig ved den. For uinnvidde øyne virker den grå. Men for mennesker med Jesu sinn er den full av himmellys. Jesus gikk den veien. Og ingen kan påstå at hans vei var uten herlighet. For menneskets øyne var den det, men hver gang han hevet sitt blikk og møtte sin Faders øyne, stod idel velbehag å lese i dem. Og hva mer kan du begjære enn Guds velbehag? «Hans velbehag er som skyer fulle av vårregn.» Selvfornektelsens vei er bergprekenens vei. «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene, jeg er ikke kommet for å Høysangen Torbjørn Arnesen Hans venstre hånd er under mitt hode og hans høyre favner meg. (Høysangen 2:6). oppheve, men for å oppfylle.» Les også Matt. 5, 23-24; 5, 39-42; 5, 44-45, 6,3; 6,19-20 og 7, 21. La Han vinne skikkelse i oss Selvfornektelsens vei vil komme til å forandre mye i den åndelige virksomhet. Ingen tjener mer for å ses og æres. Ingen søker sitt eget, men alle søker hverandres beste og setter sin ære i å være Gud til behag. Nitti prosent av stridighetene mellom samfunnene og lederne vil komme til å avblåses fullstendig for i de fleste tilfelle bunner de i maktbegjær, ofte ubevisst og Jesu bønn om at de alle må være ett, skulle bli oppfylt på en underfull måte. Går dette? Er det i det hele tatt verd å sette målet så høyt? Ja, det går, så langt vi gir den Herre Jesus rom i vårt liv og våre handlinger. Uten at han vinner sin skikkelse i oss, blir dette bare fantasibilder som en og annen småler av som noe overspent og svermerisk, noe som aldri kan virkeliggjøres. Men ved Jesu Ånds nåde og bistand kan dette bli en underfull virkelighet. For nettopp dette er den vei som Guds hellige ord utstaker for oss. Og ve oss om vi senker de hellige krav til et så lavt nivå at de stemmer med våre fattige erfaringer, vi må heller stå som syndere for den levende Gud og ydmykt erkjenne at vi har kommet til kort. Og hva verre er, vi har begrenset han, den Hellige i Israel. Men vi vil aldri lære å si nei til selviskhetens krav, med I kjærlighetens sterke favntak! At Guds kjærlighet er den sterkeste makt og har en vidunderlig frigjørende kraft i seg er følgende historie et sterkt bevis for. Vesle-Borger som han ble kalt, nettopp fordi han var både stor og sterk, var det mange i bygda som hadde kjennskap til. Han utmerket seg på flere enn en måte; altfor glad i «det sterke» og som den slagbroderen han var gikk han ikke av veien for en nevekamp heller, når anledningen bød seg. Med andre ord var han både fryktet og beryktet i bygda si. I tidsrommet jeg nå refererer til var det teltmøtet i bygda og av en eller annen grunn kom Vesle-Borger seg inn på et møte og under hørelsen av evangeliet. Om det var for å skape uro eller av ren nysgjerrighet sies ikke, men i alle fall havnet Vesle-Borger til slutt ved første benk og ville bli frelst. Her ble han både bedt for og sitert skriftsteder for, så hans frelses sak skulle være i den skjønneste orden. Det var bare det, at Vesle-Borger han følte ingen forandring og gikk mindre vi samtidig sier et avgjort ja til Jesus. Forsøker du det, kommer du inn på en trelldomsvei, hvor du snart segner under byrden av din egen vanmakt og dine mange mislykkede forsøk. «Ikke jeg, men Jesus kan, jeg er svak, men ikke han.» Ja, han formår. Nettopp han har dette milde, ydmyke, tålmodige, ømme, oppriktige, selvfornektende sinnelag som du savner. Og hør! Han skal gi deg det. Han vil ved sin Ånd og sin fullkomne kjærlighet bo i deg, og vinne sin skikkelse i deg. Du har bare å utlevere ditt eget urene, hovmodige, egenkjærlige, selviske jeg, og i ydmyk tro og bønn si et oppriktig ja til Jesu tilbud. «Det er velsignet enkelt og usigelig stort. Kristus i dere herlighetens håp.» Så langt som du sier ja til Jesus kan du si nei til deg selv. Og du skal finne at denne vei ikke er Sinais tunge lovvei, men den nye pakts evangeliske kongsvei. For den nye pakts barn finnes der intet herligere evangelium enn dette at de har utsikt til å komme inn i Guds vilje. Du skal få erfare at Kristi kjærlighet blir en svingende makt i ditt liv, en makt som løfter og bærer og gjør det mulig for deg å vandre en vei som var fullstendig ufremkommelig for ditt gamle selviske sinn. «Bare korsets vei leder hjem til min Gud og jeg må den veien gå. Jeg når aldri frem til Jerusalem om den vei jeg ei vandrer på.» ut av teltet og hjem til sin far alt annet enn lykkelig. Hvor hørte han nå hjemme? Hans far var en av de gamle leserne, det vil si en personlig kristen som var godt bevandret og kjent i bibelens skrifter. Dette skulle bli til stor hjelp for Vesle-Borger. Den neste dag mens han stod og hogde ved og holdt på med sine grublerier kom det plutselig et ord til ham. Han sprang til sin far og ropte: «Pappa, står det i Bibelen at hans venstre hånd er under hue mitt og hans høyre favner meg»? Ja da, gutten min, stadfestet faren, det står i Høysangen. Halleluja, da er jeg frelst pappa, ropte Vesle-Borger jublende. Det var det som skulle til i hans liv for å få oppleve frelsesfryd og glede. Selv om livet siden ikke ble av det enkle slaget for Vesle- Borger, forble han et fyrverkeri for Jesus som gledet seg i frelsen og forløsningen i Herren hele veien. Finns det noe bedre enn å være gjenstand for hans usigelige kjærlighet og kjenne hans sterke favntak? nr. 9 oktober 2009

13 Gud har gitt deg følelser BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er en serie i 11 deler med undervisning om hva Guds ord sier om følelser. Du kan lytte til denne undervisningen i sin helhet på nettet. Johannessen har en egen hjemmeside på nettet: Han er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord- Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Djevelen ønsker å friste deg gjennom dine følelser så du blir beveget bort i fra Gud og hans hensikt. Så det er viktig at du ikke legger deg under for følelser som kan bevege deg bort i fra Guds vilje, men la Gud sin vilje og sannhet få styre dine følelser! Det er en ting alle mennesker lengter etter, vet du hva det er? Vi søker etter gleden, vi er på jakt etter og ønsker å ha gode følelser og finne glede. Dette er faktisk en gudgitt ting. Gud har skapt deg med følelser, og han vil at du skal være glad! Men det er mange ting som kan lede deg vekk fra denne gleden og freden Gud hadde tenkt for deg. Det finnes faktisk en ond makt som ønsker å påvirke deg gjennom dine følelser til å miste den gleden Gud hadde tenkt for deg. «Sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke.» Neh. 8,10. Følelser kan være vår beste venn eller vår verste fienden. I denne undervisningen som vil gå over en del måneder, vil jeg gi deg en del sannheter om følelser som kan hjelpe deg til å håndtere dem på en riktig og god måte, og hvordan du kan føle slik Gud vil du skal føle og finne den gleden som han har for deg. Det er faktisk veldig liten undervisning i kristen sammenheng om hvordan du kan håndtere dine følelser. Det kan være mye om Bibelen, om frelsen, om hvorfor vi må be, om hvorfor hellighet er viktig, hvordan ha et seirende kristenliv og så videre, men det kan være lite på dette med følelser. Det jeg ønsker med denne undervisningen er å vise deg at følelsene er der og de er gitt av Gud. Du kan enten lyve og ignorere dem, eller du kan lære å gjøre noe med dem. Når vi forstår hvorfor Gud har gitt oss følelser og bruker dem riktig, kan vi anvende dem til vår fordel. Hvis jeg kan lære å håndtere mine følelser, så kan jeg også håndtere livet og det som kommer min vei. Det er en ting som er sikker om følelser: Vi har alle følelser. Men dessverre er det tider der følelsene har makten over oss. Det er når følelsene har oss at de blir et problem. Definisjon på følelser Hva er følelser? Det er følelser på innsiden, som er forårsaket av smerte eller nytelse, som prøver å bevege oss i en bestemt retning. Hvis du har negative følelser vil disse prøve å bevege deg bort i fra Guds hensikt og vilje med ditt liv. Hvis dine følelser av depresjon, frykt, motløshet også videre, får styre deg, vil de bevege deg bort ifra Guds vilje. Følelsen av frykt vil for eksempel bevege deg til å være innaktiv når Gud har bedt deg om å gå. Eller bevege oss til å ta et valg vi ikke burde ha gjort. Djevelen ønsker å bruke dine følelser til å bevege deg bort ifra Guds vilje for ditt liv. Han ønsker å friste deg gjennom dine følelser så du blir beveget bort ifra Gud og hans hensikt. Så det er viktig at du ikke legger deg under for følelser som kan bevege deg bort ifra Guds vilje, men lar Gud sin vilje og sannhet få styre dine følelser! Her er en liste over følelser som djevelen ønsker å bruke til å bevege deg bort ifra Guds vilje og hva Gud ønsker å bruke for at hans vilje, som er det beste, skal skje med deg. Djevelen: Frykt, sinne, frustrasjon, bekymring, sjalusi, motløshet, skyldfølelse, fordømmelse, menneskefrykt, utilgivelse m.m. Gud: Kjærlighet, glede, fred, håp, tålmodighet, medlidenhet m.m. Hvis du ser på djevelens liste vil du se at de fleste har sin rot i frykt. Frustrasjon, motløshet, fordømmelse, ofte sinne, selvmedlidenhet, sjalusi, bekymring, depresjon og så videre er alle følelser som har sin rot i frykt. Hvis du ser på Guds liste over følelser han ønsker å bruke, vil du finne kjærlighet først, og det har også rot til en del av de andre gode følelsene. Det som er interessant å legge merke til er at frykt og kjærlighet er to motsettinger. «Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» 1. Joh. 4,18. Når du oppdager at Gud er kjærlighet, vil dette drive ut de negative følelser og tanker. Jeg ønsker bare å ta med helt til å begynne med at det er ikke en synd å ha negative følelser, men det er hva de negative følelsene kan få deg til å gjøre som kan bli en synd. Jesus hadde også negative følelser, men han lot seg ikke styre av dem. Misjon: side 25: Misjonskalender Nytt fra MHU side 26: Fokus på Ukraina side 28: Fokus på Thailand side 30: Fokus på Spania Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget Situasjonen på MHU kontoret Misjons- og hjemmesekretær Harald Elvegård er fortsatt langtidssykemeldt. I hans fravær fungerer Bjørn S. Olsen som konstituert MHU-sekretær. Misjonsog hjemmekontoret er nå vel etablert i nye lokaler på Solvoll, og vi gleder oss over å ha fått del i et større kollegialt nettverk, sammen med de ansatte på bibelskolen. Tina Celand arbeider i 100 % stilling på kontoret. Hennes arbeidstid er fordelt med 60 % på MHU og 40 % på SBI. Salg av bedehuset på Vestre Gran Som tidligere informert om i denne spalten er bedehuset på Vestre Gran overdratt fra menigheten til Misjonskalenderen august Jeg godtgjør dere de år da vrimleren åt opp alt og slikkeren og ødeleggeren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere. Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. Joel 2,25f MISJONSKALENDEREN: Etter mange måneder med tilbakegang i inntektene gitt via misjonskalenderen, kan vi denne måneden rapportere om en måned med økning. I august kom det inn ,- mot tilsvarende ,- i fjor. Dette tilsvarer i august en økning på godt og vel 25 %. Skal vi nå våge å håpe på at inntektene resten av året vil fortsette den samme trenden, slik at vi kan slå fjorårets totale beløp. Hittil i år ligger vi fortsatt ,- bak fjoråret. Totalt hittil i år er det kommet inn ,- mot ,- i fjor. I bibelverset vi innledet med lover Gud at han vil godtgjøre Israel for de tap som de hadde lidd under fiendens herjinger. Dette DFEF Stiftelsen. Bedehuset er nå lagt ut for salg, med en pristakts på ,-. I skrivende stund er bud mottatt pålydende ,- uten at det er blitt akseptert. Vi håper å få en høyere pris. Styret i DFEF Stiftelsen har vedtatt å overføre 10 % av en eventuell salgssum til fondet for hjemmearbeidet, mens de resterende midler i sin helhet blir overført til gjenoppbyggingen av Nye Oven. Situasjonen i M40 MHU, ved arbeidsutvalget (AU) er i en positiv dialog med eldsterådet i Menigheten i M40 vedrørende menighetens fremtid. Det er i skrivende stund usikkert hva menigheten bestemmer seg for, men vi er glade for at MHU er invitert til å være en medspiller i den prosessen som menigheten nå er inne i. er ikke kun et løfte til Israel den gang, men et prinsipp som Gud til alle tider har gitt. Tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge, men Gud har kommet for å gi liv og velsignelse. Derfor kan vi takke han for hans velsignelser, også i perioder med finanskriser og økonomisk trange tider. På samme måte som Job fikk oppleve dette åndelige prinsippet i sitt liv, kan mange av oss vitne om det samme i våre liv. Guds løfte om å prøve Han står fortsatt ved lag. Han ønsker å øse himmelens sluser ut over oss i rikt monn. Bildet på misjonskalenderen for inneværende måned viser Ragnar Mathisen og Bjørn S. Olsen sammen med glade barn på et barnehjem i utkanten av Riga, Latvia. Disse barna har gjennom årenes løp fått mye humanitær hjelp av en hjelpende hånd som gjennom Ragnar Mathisens engasjement har brakt mange hjelpesendinger inn til trengende i Latvia. DFEF er takknemlig for de forskjellige personer som engasjerer seg i misjonens tjeneste. Vi har alltid, og vil også i fremtiden være en bevegelse hvor det personlige engasjement er avgjørende. Økonomisk bidrag til fellesskapet Alle menigheter skal nå ha mottatt en henvendelse fra misjons- og hjemmekontoret med henstilling til å følge opp årets landsmøtevedtak som lyder: Henstilling om et tilskudd fra menighetene: Kr. 300,- pr. menighetstilhørig som økonomisk bidrag til fellesskapet. Vi håper at alle DFEF sine menigheter følger opp denne henstillingen og innbetaler et beløp tilsvarende menighetens størrelse så snart som mulig nr. 9 oktober 2009

14 Fokus på Ukraina Tekst og foto: Bjørn Olsen Som en aktiv leser av Det Gode Budskap har jeg flere ganger lest om pastor Vasily F. Raichinets og hans tjeneste i UKRAINIAN FREE CHURCHES`UNION OF EVANGELICAL CHRISTTIANS i Polyana, Ukraina. Det var derfor med stor glede jeg tok imot anledningen til å besøke denne menigheten, sammen med en delegasjon fra DFEF i Norge, for å delta på feiringen av menigheten i Poliana sin 80 årsdag. HEDERSGJESTER: Her ser vi kjente ansikter fra Norge, på jubileum i Karpatene. Representanter fra Betania Grimstad, Betania Kristiansand, Klippen Vedavågen og Misjons- og hjemmeutvalget var tilstede. En menighet som forandrer samfunnet feirer 80 år UKRAINA: Bakgrunnen for DFEF sitt utstyr. Dette med bakgrunn i kostnadene samarbeid med menigheten i Ukraina går forbundet med hjelpesendinger, samt at nesten 20 år tilbake i tid, og startet med et behovene i Ukraina er endret på disse 18 besøk av den nevnte pastor Vasily i Norge. årene. Livsstandarden blant befolkningen Her kom han i kontakt med personer med har økt og de basale produkter er tilgjengelig tilknytning til DFEF. Etter hvert utviklet for kjøp i ukrainske butikker. Det ser også denne kontakten seg til å bli det vi i dag ut til at de økonomiske midler som blir kjenner under navnet Ukrainahjelpen sendt til Polyana ikke lenger trenger å gå til Ukrainahjelpen har holdt på siden menighetens eget liv og virke, men heller til Den ble startet som et adhoch initiativ som forskjellige hjelpeprosjekt som drives ut fra sendte hjelpesendinger til Polyana. Det var menigheten. mennesker i menigheten i Betania som var Det inntrykket jeg sitter igjen med etter å initiativtakere til dette. Utallige lastebiler ha besøkt menigheten i Polyana, og sett har kjørt ned med utstyr, klær og mat til og hørt litt om denne menighetens historie Ukraina siden den gang. Etter hvert ble og engasjement er en ydmykhet i forhold også menigheten i Grimstad en del av dette til hvordan jeg opplever menighetenes arbeidet og samarbeidet med Kristiansand i engasjement her i Norge. Jeg har ved noen dette arbeidet. anledninger etter besøket i Ukraina sagt at Klippen Vea har parallelt med dette hatt i Ukraina forandret menigheten samfunnet, sitt eget engasjement i forhold til Ukraina. mens i Norge forandrer samfunnet I den siste tid har de blant annet skaffet til menigheten. veie 2 busser fra Norge som de har gitt til Menigheten i Polyana har tatt et menigheter i Ukraina. samfunnsansvar både i lokalsamfunnet og i I dag er Ukrainahjelpen en del av Betania hele nasjonen. Menigheten driver et aktivt Kristiansand sitt misjonsengasjement. evangeliseringsarbeid, blant annet har de Ukrainahjelpen har i den senere tid gått mer evangeliseringsmøter rundt omkring på over til å donere økonomiske midler direkte sanatoriene i området. til menigheten i Polyana, i stedet for å sende I en nærliggende landsby har menigheten vært aktive med å hjelpe til med økonomiske midler til et gamlehjem og en internatskole. Det er egentlig en statlig oppgave å drive disse institusjonene, men med egne øyne kunne vi se at staten ikke klarer dette på egen hånd. De forholdene som spesielt de eldre levde under var skremmende dårlig. Gamlehjemmet hadde 22 beboere, hvorav 4 var totalt sengeliggende. De eldre bodde på 4 mannsrom. Toalettene lå ute på gårdsplassen, ca 50 meter fra huset. Vaskemaskinen var gått i stykker, så alt tøyet ble vasket for hånd. Når vi i tillegg ble informert om at det ikke var bleier tilgjengelig for de eldre, men at de måtte skifte tøy/sengetøy 3 ganger om dagen sier det seg selv at dette er en tilnærmet umulig oppgave. Menigheten i Polyana har tatt på seg å bygge et tilbygg på gamlehjemmet hvor de installerer vannklossett og dusj for beboerne. Dette arbeidet var igangsatt, men på grunn av finanskrisen var det midlertidig stanset opp. Kanskje noen av DGB sine lesere kan være med å gi midler til menigheten i Poliana slik at de kan ferdigstille dette prosjektet. Menigheten i Polyana har også et meget aktivt engasjement på radioen. Pastor Vasily forkynner evangeliet i riksdekkende radio ukentlig. I disse radioprogrammene forkynner han klart og rett fram de kristne verdier og normer. Pastor Vasily har sammen med 4 andre nasjonale kristne ledere blitt hedret med presidentens fortjenestemedalje med bakgrunn i at de forkynner og fremmer de kristne etiske og åndelige normer i samfunnet. Som en belønning for denne forkynnelse har presidenten i Ukraina sørget for at disse kristne lederne får 2 timers direktesendt TV-tid i beste sendetid på rundgang. Disse TV sendingene er program hvor seerne kan ringe inn og stille spørsmål om etikk og moral. Det var interessant å få være med å se dette samfunnsengasjement som menigheten i Polyana la for dagen. Det var også en opplevelse å få delta i selve 80 års feiringen og oppleve korsangen, tilbedelsen og begeistringen som var rådende i menigheten. Selv om man kulturelt følte å bli satt 40 år tilbake i tid når man satt i forsamlingen, med kvinnene på den ene siden og mennene på den andre. Kvinnene var tildekket med skaut på hodet, og korsangen var slik vi kjenner den fra russisk kultur, var det allikevel ikke dette som festet seg på netthinnen. Det gjorde derimot trosengasjementet og ydmykheten. Jo sannelig har menigheter i Norge noe å lære av våre samfunnsengasjerte søsken i øst. ARBEIDSFOLK: Pastor Vasili med sin sønn Anatolij står ikke på talerstolen hele tiden, og er ikke redd for å ta et ekstra tak. Her studerer de en ødelagt vaskemaskin. KJÆRLIGHET: Gjennom et stort sosialt arbeid, blant annet mot eldre har menigheten opparbeidet seg stor respekt og anerkjennelse i Karpatene. MANGE SENGESKIFT: De eldre har ikke bleier, noe som gjorde at en ofte måtte skifte sengetøy tre ganger daglig. Og uten vaskemaskin måtte dette vaskes for hånd nr. 9 oktober 2009

15 NYTT LIV: Flyktende fra et levende mareritt i Myanmar, har Fang fått nytt håp og liv i Thailand. Her hjelper norske misjonærer han med skolegang og åndelig føde. Fokus på Shanflyktninger i Thailand Tekst og foto: Oddvar Johansen Saichai (13 år) måtte rømme da det burmesiske militæret uten forvarsel stormet inn i landsbyen han bodde i. Våre naboer ble voldtatt og drept THAILAND: Saichai, hans foreldre og fem søsken skjønte at nå måtte de rømme. I landsbyen Keingtong i Shanstaten i Myanmar hadde den burmesiske armeen slått til igjen. Thailand var deres redning, selv om det var tre strevsomme dagsreiser av gårde. Det endte bra! Naboene våre ble voldtatt og drept. Det var da mamma og pappa bestemte seg for at de ville forsøke å komme seg over til Thailand, sier Saichai. Den 13 år gamle gutten går på skolen som norske misjonærer har startet i grensebyen Fang, 150 kilometer nord for Chiang Mai. Brente deres hjem Det er ikke vanskelig å komme over triste menneskeskjebner når man besøker skolen ved Myanmars grense. De aller fleste barna kan ta en titt på fjellene rundt Fang, og husker at det var der de løp for å komme unna de ubeskrivelige forfølgelsene. Det er nesten litt surrealistisk å tenke på at de fleste barna og deres familier har balansert på en knivegg mellom liv og død. I enkle bambushytter i området sitter foreldre og slikker sine sår. Mistenksomheten, frykten og usikkerheten vil følge dem resten av livet. Selv om Saichai bare er 13 år, kan han fortelle om de tragiske opplevelsene i hjemlandet Myanmar. Uten forvarsel stormet det burmesiske militæret inn i landsbyen vår. I løpet av noen korte minutter satte de fyr på huset vårt og avlingen vår, og drepte dyrene våre. Heldigvis klarte vi å komme oss unna. I stedet kastet militæret seg over naboene våre, som ble voldtatt, før de drepte alle som bodde i huset, sier Saichai, og ser ned i gulvet. Hva slike opplevelser gjør med små barn, kan vi bare spekulere i. Det var da familien bestemte seg for å dra til nabolandet i øst. Fra Keingtong til Thailands grense tok det tre dager, men de tok med seg bare det aller nødvendigste, vel vitende om at de skulle ta buss, sitte på oksekjerre, benytte båt og ikke minst gå timevis gjennom den tette jungelen, før de var framme ved nabolandets grense. Vandringen gjennom jungelen var tung, og jeg gråt i blant fordi jeg var sliten, og det verket i føttene. Dessuten måtte vi passe oss så ikke militæret så oss, sier Saichai. På Myanmar-siden har det burmesiske militæret tvangsflyttet alle innbyggerne innover i landet for at de ikke skal rømme til Thailand. Derfor er det bare soldater å se den siste dagsmarsjen mot nabolandet. På Thai-siden er det derimot folk over alt, helt inn til grensen. Saichai og hans familie forserte jungelstier, sumpområder og fjelltopper. I nattens mørke traff de andre som var i samme situasjon som dem. Snart var det nedoverbakke, og de skjønte da at de nærmet seg Thailand. De var reddet! Store lidelser De fleste av shanfolket som krysser grensen fra Myanmar til Thailand kan fortelle en lignende historie som den Saichai fortalte oss. Ingen vet hvor mange fra shanstammen som finnes i Fang, men kanskje er det over en halv million. Det er ikke så viktig for shanfolket at det blir kjent hvor mange de er i Thailand. Mange av dem er der nemlig illegalt. Av politiske årsaker nekter Thailand å regne shanfolket som flyktninger, selv om lidelsene er ubeskrivelige i deres egentlige hjemland. Thailand ønsker nemlig å være relativt ukritiske til det som skjer blant naboene i vest, selv om de kritiseres for dette av både USA og EU. Som et resultat av dette er de aller fleste shan redde for framtiden, ettersom mange ikke kan registrere seg og få oppholdstillatelse, sier pinsemisjonæren Målfrid Svalastog. Det thailandske politiet er stadig på jakt etter dem, og sender dem tilbake over grensen. Etter at vi hadde kjørt en lastebil med planet fullt av barn hjem etter endt skoledag, møtte vi en politibil som akkurat hadde hentet tre shanmenn som skulle kjøres tilbake til grensen. De satt på lasteplanet og var lydige mot lovens lange arm. De visste at dersom de forsøkte å hoppe av, ville de bli skutt. I mange thailenderes øyne er shanfolket bare avskum. Særlig kom dette til syne for en tid siden, da en thaikvinne ble drept av en shan. Da var det virkelig farlig for en shan å gå ut der thailendere oppholder seg, sier Målfrid. Ikke alle shan finner seg til rette i Thailand. Usikkerhet og fortvilelse tar overhånd, og selv om de verken blir voldtatt, eller at noen brenner ned deres hus og hjem, er smerten over å oppleves som andre, eller tredjeklasses borgere mer enn de kan bære. Ikke minst lider barna som en uskyldig tredjepart, slår Målfrid Svalastog fast. En gledens dåpshøytid Det er ikke bare nød og elendighet blant shanfolket. Mange shan har kommet til tro på Jesus etter å ha møtt kjærlighet og omsorg fra misjonens side. Rundt omkring i landsbyene er det nå husgrupper med møter hver eneste kveld, der de tidligere forfulgte finner fred. Undertegnede fikk være med da 13-årige Saichai og to andre ble døpt. Han hadde tatt bestemmelsen om å bli døpt uten påvirkning av andre. Hans foreldre har ennå ikke kommet til tro på Jesus. Som så mange andre shanfolk er de buddhister, men Saichai tror at mamma og pappa snart også skal ta imot Jesus som sin Frelser. Da det var Saichais tur til å bli døpt, stoppet regnet og solen brøt gjennom skylaget. Tore på sporet! Tore Johannessen virker som misjonær blant shanflyktninger i Nord- Thailand. Fokus på Shanfolket Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat THAILAND: Shanarbeidet på grensen mellom Thailand og Burma er et samarbeidsprosjekt mellom forskjellige menigheter, enkeltpersoner og organisasjoner som Ungdom i Oppdrag, Pinsevennene med mer. Mens Målfrid Svalastog er utsendt fra Pinsebevegelsen i Norge, og samarbeider med Tore Johannessen som arbeider i regi av Ungdom i Oppdrag. Men han er knyttet opp mot DFEFs misjon og mottar blant annet støtte fra Møllergaten 40. Neste år, i november er det planlagt en større turne i Norge, hvor det vil bli opplyst om arbeidet og rekruttert nye forbedere, givere og arbeidere. I sitt siste nyhetsbrev ønsker han forbønn over følgende: Be for shanfolket og deres vanskelige situasjon. Be om helbredelse for de som har mange vanskelige og vonde minner fra det som har hendt med dem. Be at de skal klare å tilgi det gale som er gjort mot dem. Be for staben av nasjonale og utenlandske medarbeidere selv om de norske misjonærene ikke er til stede. Be om at arbeidet må få flere faste givere. Be for misjonærene Tore Johannessen og Målfrid Svalastog, om at de blir bevart ved god helse. Og be om at de kan oppleve at gleden er en styrke i tjenesten. Vil du støtte arbeidet hans? Du kan gi din gave til følgende gavekonto: Merk gaven: Shanarbeidet nr. 9 oktober 2009

16 Fokus på Spania Tekst og foto Leif Frode Svendsen Francis Bates levde uten Gud og uten håp i verden. Og når hennes gode ektemann døde falt livet sammen. Men heldigvis var det en forferdelig, kristen kvinne som fikk nød for henne. En forferdelig og kristen kvinne vitnet om Jesus SPANIA: Misjonær Tone Dysjaland, utsendt fra Ebeneser Verdalen, har et utrolig privilegium hun står sammen med mange likesinnede og rikt utrustede medarbeidere i arbeidet med å vinne Spania for Jesus. Ved at mange står sammen får den enkelte mulighet til å tjene Jesus med sine særegne nådegaver og talenter. Francis Bates, opprinnelig fra Kent i England, er en av flere som står sammen med Tone i kampen med å vinne mennesker for Jesus i Spania. Litt motvillig ble hun for flere år siden eldste i hovedmenigheten i Alfaz del Pi. - Jeg fortalte hovedpastoren Emilio: Du trenger ikke meg! Men jeg kan stå ved din side til det kommer en mann som kan erstatte meg. Men han svarte bestemt: Nei, absolutt ikke. Kvinnens tjeneste er like viktig som mennenes. Det var en stor oppmuntring for meg, sier Francis. Foruten at hun i dag er en del av lederteamet, er hun lederen for menighetens bønnegruppe. - Helt siden jeg ble frelst har jeg elsket bønn og startet på det grunnlaget en bønnegruppe. I begynnelsen var vi noen få som kom sammen og ba for mennesker drev rett og slett åndelig krigføring. Denne bønnetjenesten gjorde meg bevisst på min profetiske tjeneste, noe som igjen har gjort det enda mer spennende å be. Nå kan jeg våkne opp om natten og Herren vil minne meg om spesielle mennesker og deres utfordringer, forteller Francis. Kirkedøren var stengt Hun flyttet til Spania i 1990 på grunn av sin syke mann, med håp om at klimaet ville gjøre han godt. Men fire år senere døde han og Francis ble alene tilbake. - Tre uker etter min mann døde følte jeg behov for å besøke en kirke og fant veien til en katolsk kirke. Det var naturlig for meg, for som liten betalte min bestemor et opphold for meg på en engelsk kirkeskole. Her hørte jeg om Jesus, ble kjent med Bibelen og fikk forståelsen av at han frelste verden. Men jeg forstod aldri at Jesus kom for å frelse meg. På kirketrappen opplevde jeg noe som jeg siden har forstått er ganske så unikt døren var låst. Tidligere hadde jeg vist gjester rundt inne i kirken, men nå, i sorg og fortvilelse var døren låst. For første gang på lenge gråt jeg og kom meg på ett eller annet vis hjem. Francis var på en måte alene i verden, men ikke helt glemt av Gud. Før mannen døde hadde hun nemlig blitt kjent med en kvinne som var født på ny. - Alle advarte meg, henne måtte jeg holde meg borte fra. Hun var en forferdelig kvinne som alltid pratet om Jesus. Hjemme fra kirken var det hun som kom først på besøk. Hun snakket ikke om Jesus, men laget en kopp te til meg og viste omsorg. Og til slutt så jeg at hun tok mot til seg og inviterte meg med på et bønnemøte. Jeg ønsket å ha folk rundt meg og takket derfor ja. Stod i mot alterkallet Bønnemøtet ble begynnelsen på flere møtebesøk og noe begynte å virke på hjertet til Francis. - I det alterkallet kom stod jeg først imot, for jeg var en kvinne som vandt med å ha full kontroll, både i forretninger og ekteskapet. Men noe tvang meg til å se opp på pastoren og vi fikk øyekontakt. Han så kampen jeg stred og gledet seg over at jeg gav meg over. På veien hjem var det venninnen som først merket at det hadde skjedd noe. - Francis fortalte hun, du har ikke brukt et eneste stygt ord siden du kom ut av menigheten. Som ung lærte jeg meg mange fraser som sykepleier i London og var kjent for at jeg bannet masse og hadde et forferdelig språk. Men nå var alt det borte! Og vel hjemme opplevde jeg noe fantastisk jeg var ikke lenger ensom og alene. Og det har jeg aldri vært siden. Gud var i huset med meg! All sorgen min forsvant og jeg fikk en utrolig glede. Noen av vennene mine ble veldig overrasket over dette, forlot meg, men jeg fortsatte å fortelle alle hva Jesus hadde gjort for meg. Tiden gikk og Francis kom i en åndelig krise hun fikk rett og slett ikke den åndelige føden hun trengte i forsamlingen. Drømmer om å starte med menighetsplantning og cellegruppemenigheter ble lagt på henne, men hun kom ikke videre. - En norsk kvinne, Elin Riegel, hadde i mellomtiden startet en bibelskole og jeg fikk begynne. Her ble igjen tankene vekket i forhold hva Gud hadde for henne og hun reiste og ba over forskjellige steder. Til slutt fikk hun fred for Albir og kom i kontakt med pastor Emilio. - Apostolisk lederskap var fram til da ukjent for meg men det å oppdage i denne perioden at Gud bryr seg om meg og hva jeg kunne gjøre for ham ble en fantastisk oppdagelse. Gud bryr seg om de som sulter alle, men så fikk jeg gjennom en sang om korset åpenbart at han brydde seg om meg: Når han hang på korset, var jeg på hans minne. I dag er det viktig for meg, spesielt i møte med folk som ikke har tro på seg selv, som ikke føler seg verdifulle å kaste dem på Gud. Han vil og kan bruke den enkelte. Profetisk tjeneste Sin profetiske tjeneste har hun også fått stadfestet mange ganger. - Jeg har alltid hatt en spesiell evne i forhold til se ting som ville skje i framtiden. Gjennom forkynnelsen på bibelskolen og i menigheten ble jeg kjent med den femfoldige tjeneste, og var åpen for alle unntatt profeten. På en tur i USA, i et møte, opplevde jeg at en forkynner ba over meg. Han stadfestet mine indre tanker om at jeg alltid hadde hatt en profetisk gave. I dag opplever jeg tjenesten spesielt i forbønnstjenesten, hvor jeg ofte får åpenbart hva folk sliter med før de sier noe selv. Også når det gjelder vår utpostmenighet La Roda har jeg fått sett noe om framtiden. Hun er bevisst på sin tjeneste og faren ved å profetere. - Profeten er på villspor når han, eller hun begynner å komme med egne konklusjoner. Jeg ønsker å gå i takt med Guds ord, sier Francis. Det er utrolig givende å møte misjonær Tone Dysjaland, Francis og lederskapet i den apostoliske menigheten i Albir. Spennende er det også å se hvordan menigheten planter nye menigheter og jevnlig ser spanjoler og mennesker fra andre nasjoner bli født på ny. Tone i farta Misjonær Tone Dysjaland står i en utrolig spennende tjeneste i Spania. I sitt siste nyhetsbrev kan hun melde om framgang i ungdomsarbeidet. Fokus på Spania Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Tone Dysjaland SPANIA: Misjonær Tone Dysjaland er engasjert i et spennende menighetsarbeid ut fra turistbyen Albir. Her nås ikke bare spanjoler, men folk fra alle nasjonaliteter. Noe hun nevner noe om i sitt siste nyhetsbrev. Jeg vil også fortelle litt om Igor, en ung mann i 30-årsalderen fra Ukraina, som er uten jobb og bosted og vi har hjulpet han. Han har fått mat, fått dusje seg og hjelp til medisiner. Nest siste søndagen i august, tok han imot Jesus som sin personlige frelser da innbydelsen gikk ut i møtet! Gud har en plan for hans liv. Jeg gav til han et russisk nytestamente som jeg hadde liggende, som jeg for mange år siden fikk av Ragnar Mathiesen. Takk for at du vil være med og be for den multinasjonale forsamlingen vår. Nå består forsamlingen vår av mennesker i alle aldre, fra 25 forskjellige nasjoner. Misjonæren fra Jæren gleder seg også over at ungdomsarbeidet har framgang. En gledelig ting som skjer i forsamlingen er at ungdomsarbeidet er på vei oppover! I begynnelsen av august var tilsammen 35 ungdommer på camping/leir oppe i fjellene! En god flokk tilhører forsamlingen, men en hel del var venner som ville være med på leir. De hadde noen flotte dager sammen. Det var forstander Emilio som var leirprest. Flokken ble virkelig spleiset sammen, Guds Ord ble formidlet til dem, 3 ungdommer ble frelst og flere tok et nytt standpunkt om å virkelig følge Jesus! Vær med og be for ungdommene våre, og for ungdomslederne Lidia og Cristopher. Menigheten merker ellers på kroppen finanskrisen og mange mennesker sliter med å få endene til å møtes. Derfor er barmhjertighetstjenesten blitt veldig populær. Tone skriver: Jeg har tidligere nevnt at mange mennesker har det vanskelig på grunn av den økonomiske krisen, så i løpet av de siste månedene har barmhjertighetstjenesten i forsamlingen vokst. Det vil si at enda flere familier og enkeltpersoner sliter økonomisk, så hver søndag deler vi ut bæreposer med mat. De siste ukene har også flere kommet fortvilet til lokalet for å be om mat. På tirsdag formiddag kom Maria, ei enslig mor som har tre små barn, uten penger og uten mat. Barna hadde ikke spist frokost den dagen. Heldigvis hadde vi melk, brød, litt pålegg og en del andre matvarer til dem i barmhjertighetskurven. Du skulle sett gledesuttrykket i ansiktet på Maria da hun gikk sin vei! Vær med og be for henne, de 3 barna og for alle dem som sliter økonomisk; at de må få se lys i tunnelen. Husk på misjonær Tone Dysjaland i dine bønner og med dine gaver nr. 9 oktober 2009

17 Jakten på gullpengene Lysestaken er løsningen? Hva har skjedd? Jonas og Torbjørn har kommet over noen gamle bøker som forteller dem om en stor skatt under Avaldsneskirken. Gjennom flere nummer av Det Gode Budskap har vi kunne følge denne skattejakten. Og snart nærmer vi oss slutten på jakten Jeg gir opp, vi får jo ikke åpnet den. Men Jonas hørte ikke etter. Han tenke på det siste bibelverset... En grav som var hogd ut i bergveggen... Ellers kommer jeg og tar lysestaken din bort, hvis du ikke vender om. Han kikket over på Torbjørn: Du ser ikke en lysestake i nærheten? JAKTEN: Passer nøkkelen Jonas? Torbjørn så spørrende bort på kameraten. Av all sin kraft vred Jonas nøkkelen rundt og fikk åpnet døren. Du, Torbjørn, i tilfelle han munken kommer, kan du løpe ned med nøkkelen i krukka igjen? Torbjørn tok raskt nøkkelen fra Jonas og løp ned til den fine blomsterkrukken. Han stappet nøkkelen oppi hullet, tok tak i håndtakene og vred rundt slik Jonas hadde gjort. Det kom et klikk og nøkkelen var på plass. Her er de store steinene og den hemmelige døren. Jonas lyste med lommelykten sin mot området hvor de hadde sett lyset i en ramme rundt en liten dør. Torbjørn forsøkte av sin kraft å skyve døren opp, men det virket helt umulig. Kanskje det ikke er en dør? Torbjørn så spørrende bort på kameraten. Det må være en måte å få opp døren på... Kanskje det er en hemmelig dørklinke, som med blomsterurnen? Jonas fikk Torbjørn til å skru på alt som kunne skrus på rundt muren. Etter en god stund satte de seg ned. Jeg gir opp, vi får jo ikke åpnet den. Men Jonas hørte ikke etter. Han tenke på det siste bibelverset... En grav som var hogd ut i bergveggen... Ellers kommer jeg og tar lysestaken din bort, hvis du ikke vender om. Han kikket over på Torbjørn: Du ser ikke en lysestake i nærheten? Begge kikket ivrig opp på veggen. Der borte er det en gammel messingstake... Torbjørn pekte på en lysestake som var like bortenfor muren. Jonas reiste seg raskt opp og gikk bort til lysestaken. Forsiktig tok han tak i lystestaken og drog til, men ingenting skjedde. Prøv å vri den, sa Torbjørn. Jonas tok igjen godt tak i lysestaken og vridde til. Nei, ikke den veien, meg jeg prøver den andre veien også... Han vridde til og lystestaken gav etter. Se, lyset rundt døren... Torbjørn hadde ikke før sagt det, før en liten dør begynte å røre på seg og åpnet seg. Kom, vi går inn! Jonas drog kameraten med seg inn den halvhøye døren. Tenk om denne munken kommer tilbake. Torbjørn strittet litt imot, men nå var det ingen vei tilbake. De kom med en gang til en trapp som gikk i sirkel nedover. Allerede i det første trinnet snublet Torbjørn, og ramlet over en stokk på den andre siden. Det gjorde at det ble mørkt med en gang og de hørte døren lukke seg igjen. Lommelykten, hvisket Torbjørn desperat og livredd til Jonas. Han merket at håret reiste seg i nakken på han. Jonas lette desperat i sekken etter lommelykten sin, og skalv av redsel mens han famlet etter lykten. Jeg vil hjem, la oss komme oss ut, nærmest ropte Torbjørn. Endelig fikk Jonas skrudd på lommelykten sin. Han lyste ned i sekken og fant en lykt til Torbjørn også. Se Torbjørn, du falt over den trespaken. Med den kan vi sikkert åpne døren igjen. Jeg vil hjem, svarte Torbjørn. Han hadde fått seg en skikkelig støkk og skalv av redsel. Dette var det skumleste han noensinne hadde opplevd. Men hva med skatten, vi må jo lete videre. Jonas tok opp en kjekspakke fra sekken og gav noen kjeks til kameraten. Nå sitter vi her litt før vi går videre, slik at du får roet deg litt ned. Etter en stund lyste de nedover trappen og akte seg stille nedover. Torbjørn telte trinnene. 1, 2, , 18, 19, 20, De var nede! De satt tett inntil hverandre og lyste rundt i rommet. Først la de merke til en dør som det hang et stort treskjold over. Videre lyste de innover, og la merke til en bokhylle med mange gamle bøker. Uæææh, Torbjørn brølte av skrekk da lyset fra lykten stoppet ved et ekkelt skjelett. Jonas skvatt også til, det var nesten like før han tisset på seg. Se, han holder et stort sverd av gull? Jonas reiste seg opp, og drog Torbjørn etter seg. De lyste videre og Torbjørn la først merke til en fantastisk bok som stod i et stort skap på veggen. Det hadde en stor glassdør og gjennom glasset la guttene merke til en stor bok med en framside av gull, rubiner og diamanter. Guttene kikket nysgjerrig rundt i rommet, og skulle akkurat til å gå inn døren med det spesielle skjoldet da lyset plutselig ble slått på. Det kommer noen. Kom Torbjørn, vi gjemmer oss her inne. De to guttene kom seg raskt inn døren under det store skjoldet. De skrudde av lyktene sine og ventet i spenning på hva som skulle skje. Torbjørn skalv igjen av redsel og holdt hardt i armen til Jonas nr. 9 oktober 2009

18 KLASSIKEREN: I forordet til det historiske heftet påpeker Iversen at heftet kun inneholder en dråpe i havet ut fra alt kildematerialet han hadde til rådighet. Mange som skulle være med i selve oversikten er det dessverre ikke plass til; en stor skare av Gudgrepne og arbeidsglade menighetsarbeidere som passerer revy når en ser tilbake i tiden. Litt historie Menigheten i Misjonshuset er mye eldre enn møtelokalet. I 1905 hadde de møte- og søndagsskolevirksomhet i et lokale som het Betel i Oskarsgata, men virksomhetens start ligger nok enda lenger tilbake. Vi har ikke sikre opplysninger lenger tilbake i tiden, men sikkert er det at virksomheten var i gang før de fikk sitt tilhold i Betel. Det var store vekkelser i årene fra 1900 og utover i Sarpsborg og omegn, særlig i Foruten den landskjente predikanten Albert Lunde som virket her omkring begynnelsen av de årene, var det store vekkelser av lokal art. I nabobygdene Tune og Varteig brøt det frem sterke friere virksomheter både innenfor og utenfor kirken. I en slik åndelig vårtid ble forsamlingen født og kom til å stå i forreste linje, hva angår vekkelseslinjen og fri virksomhet. Årene hadde forsamlingen stor fremgang, mange ble frelst og flere fra andre forsamlinger sluttet seg til menigheten i Bethel. Våren 1907 kom T.B. Barratt til Metodistkirken, det var like etter at han hadde opplevd å bli fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger som Apostlenesgjerninger forteller at det skjedde i kristendommens første tid. I Bethel var det noen som hadde opplevd Åndens dåp og talt i tunger før den tid. Foruten en kvinne fra Skjeberg som opplevde dette i , var det to brødre som hadde opplevd det samme først i forsamlingens ytre tarv og være ansvarlig for den på tomten påtenkte bygning blir oppført og siden vedlikeholdt, velges en bestyrelse på 7 personer. Deres navn er: Albin Kjæck, Emanuel S. Pettersen, Karl Fr. Hagren, Jens Pilstrøm, Aksel Nilsen, Joel Kvist og Albin Wennermark. Det var ingen enkel oppgave å ta på seg et slikt løft som det ble å bygge dette, etter datiden, store møtelokale. De fleste av dem var arbeidsfolk og hadde bare fra hånd til munn som det heter. De gikk i veg med tro og iver og våren 1910 var lokalet ferdig. I kollekter og gaver kom det inn kroner 1402,32, lån av en kasse baptistene hadde kr. 700,00 og lån i Sarpsborg Sparebank kr ,00. I tillegg til dette ble det i det hele vist en offerglede som er bemerkelsesverdig. Det hendte at størstedelen av ukelønnen ble ofret til bygget og det var noe av et problem for husmoren til å få endene til å møtes i husholdningsbudsjettet. Da lokalet stod ferdig var byggesummen kr ,32. Søndag 6. mars 1910 hadde de innvielsesmøter med stor tilslutning. Annonse om innvielseshøytiden er bevart. Slik så den ut: Jubileum i Sarpsborg Misjonshuset 100 år Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 100 år del 1. Kilde: Jubileumsskrift: Misjonshuset 50 år, Forfatter: G. Iversen (redigert av redaktør Leif Frode Svendsen.) I forbindelse med at Misjonshuset i Sarpsborg forbereder sitt 100 års jubileum, vil vi framover bringe historiske glimt fra virksomheten gjennom alle disse årene. Med de frie menes de som ikke står i de av Staten anerkjente kirkesamfunn, og praktiserer Apostlenesgjerninger 2, 38; 41; 42 og 47. Bethel var i den tiden og fremover helt sprengt av frelsessøkende, mange kom til liv i Gud og mange ble fylt med kraft fra det høye. Av predikanter som besøkte dem i den tiden kan nevnes: Erik Andersen, senere E. A. Nordquelle, Johan Magnusen, Severin Larsen, B. Bakke, Axel Wold og Breien (de tre siste fra Moss). Misjonshuset bygges Bethel ble alt for lite til å ta imot den strøm av mennesker som søkte til møtene. Kjøpman Emanuel S. Pettersen overdro til menigheten en tomt han eide i Kirkegata. Overdragelsen skjedde 15. november I overdragelses-dokumentet heter det blant annet, at han overdro sin ved Kirkegata beliggende tomt til Den Frie døpte forsamling i Sarpsborg. Av overdragelsesdokumentet siteres følgende: Med de frie menes de som ikke står i de av Staten anerkjente kirkesamfunn, og praktiserer Apostlenesgjerninger 2, 38; 41; 42 og 47. Til å ivareta nr. 9 oktober 2009

19 Karsten Vedøy er i sitt ess med gitaren og den enkle sangen om Jesus. Anbefaling av evangelist / Karsten Vedøy Tekst og foto: Leif Frode Svendsen/ Knut Hovind Karsten Vedøy hadde egentlig alle forutsetninger til å leve et godt og trygt liv med Jesus. Men den unge villstyringen var sulten på livet og ville prøve det meste livet kunne by på. Tidlig ble derfor rusen hans følgesvenn. Anbefaling av evangelist: Jesus er Karstens følgesvenn KARMØY: Karsten Vedøy fra Karmøy virker i dag som ivrig evangelist på Vestlandet. Sammen med kona Anne Grethe har han bygd opp et flott hjem, hvor de fire barna endelig har fått en god og trygg havn. Men slik har det ikke alltid vært... Ingen hadde egentlig tenkt at Karsten skulle havne på skråplanet. Han vokste opp i en god, kristen familie på Vedavågen. Foreldrene var aktive i den lokale menigheten Klippen og gjennom Full Gospel-bevegelsen. Mamma og pappa hadde husmøter, og jeg var vitne til at Gud gjorde store ting og mange ble helbredet. Under et av disse møtene, jeg var sikkert 6-7 år bestemte jeg meg for å tro på Jesus, sier Karsten. Full som syvåring Men den lille gutten var litt av en villstyring og nysgjerrig på livet, og ble tidlig kjent med rusmidler. Syv år gammel fant jeg og en kamerat noen flasker med alkohol, og drakk oss fulle. Pappa fant ut av dette og jeg fortjente helt klart julingen jeg fikk i etterkant, forteller Karsten smilende. Mens tiden gikk til søndagsskole og junior, måtte han stadig utforske nye ting. 11 år gammel, på 17. mai fikk jeg tannlegesprit (96) av en voksen mann, og forstod ikke at han var pedofil. Gjennom flere år ble jeg misbrukt av denne mannen, før han ble arrestert og fikk en velfortjent dom. Hjemme var vi veldig åpen om det som hadde skjedd, og det var nok til stor hjelp for meg. Men selvtilliten var helt på bånn. Et skudd med heroin Skolegangen gikk ikke så bra, men takket være et halvårig opphold på skoleskipet Gann fikk han gode nok papirer til å reise ut som sjømann. 15 år gammel drog han ut fra hjemmet. Du kan gjerne si at det ble et fuktig liv, i dobbelt forstand, sier Karsten. 17 år gammel begynte Karsten med narkotika, først hasj, men så hardere stoffer som amfetamin og heroin. Et skudd med heroin tok bort angsten og nervene, men jeg bare lurte meg selv og utsatte det som måtte komme til slutt, sier han. Kona Anne Grethe på sin side, vokste opp med en far som var alkoholiker, og ruset seg på piller og alkohol. På det verste spiste hun 50 morfintabletter om dagen, ved siden av andre beroligende medisiner som hun skyldte ned med alkohol hver eneste dag. Jeg giftet meg med Anne Grethe og vi fikk fire barn. Men livet bestod av tre fire sprøyter hver dag og kampen for å skaffe stoffet. Ved å gjøre innbrudd og selge stoff finansierte jeg eget forbruk. Hadde det ikke vært for at mamma og pappa i denne perioden kom med mat og klær til barna, vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier Karsten. Hjelp i rett tid I 2001 var Karsten nådd bunnen og åpen for hjelp. Far og mine to brødre, Stig Bjarte og Knut Mange mente jeg så veldig sliten ut og ville hjelpe meg med å komme inn på et senter. På denne tiden var alt håpløst, kroppen var motstandsdyktig mot de meste av stoffene og velvillig tok jeg imot hjelpen. De kjørte meg på sosialkontoret, hvor jeg skrev under på noen papirer, før turen gikk videre til Juvåsen Ressurssenter i Sand. Etter tre uker med avrusning, gikk turen så videre til Hjelmeland Gård, hvor han var 14 måneder uten familien. Anne Grethe var fortsatt på kjøret, uten at det betydde så mye, vårt ekteskap var egentlig ødelagt mange år tilbake. Vi bodde sammen, men følelseslivet var helt ødelagt av rusmisbruket. På Hjelmeland fikk Karsten et fornyet møte med Jesus, og brukte mye tid på å studere Guds ord, og Den Hellige Ånd begynte å åpenbare Ordet. Jeg fikk åpenbart hva Jesus hadde gjort for meg, fikk se nåden og forstå hva det vil si å være tilgitt. I bønn ba jeg om forskjellige ting, det kunne være alt fra 100 kroner til større ting, og jeg fikk mange bønnesvar. En usynlig venn Spesielt minnes han konfirmasjonen til den ene datteren, og en spesiell bønnestund. Det var som om en person kom og satte seg sammen med meg i benken. Jeg vågde ikke å åpne øynene, men ba om at Herren måtte gi datteren min Eli Marie en fantastisk konfirmasjonsfest. I samme slengen ba jeg om at hvis det behaget Herren, kunne jeg trenge en bil. Takket være hjelp fra forskjellige personer, ble det en flott konfirmasjon, som ikke manglet noe og Karsten hadde til og med penger igjen etterpå. Nå tenke jeg at mange kanskje syntes synd på oss, siden vi fikk alt vi trengte, men like etter ønsket broren min å gi meg en overraskelse. Han kunne fortelle at han hadde bestilt bil fra USA, og ville gi meg den gamle bilen sin. Dette kunne jo bare være Gud. Gjennom en annen tidligere rusmisbruker, Svein Tungland, fikk Karsten være med rundt å vitne og synge om Jesus. Siden har jeg vokst mer og mer inn i forkynnertjenesten, og selv om jeg kanskje er barnslig og enkel i min tro, opplever jeg at Gud kan bruke meg. 45 kilo og dødssyk Med Anne Grethe gikk det raskt nedover, og i 2002 flyttet hun fra Karsten og barna. Hun sa faktisk fra seg omsorgsretten til barna, som hun gav til meg, noe som var voksent gjort av henne. Selv var jeg fortsatt glad i henne og startet en bønnekamp for å vinne henne tilbake. I bønnen kom Herren til meg med en hilsen: Jeg skulle bare gi Anne Grethe til han, jeg skulle ikke ringe henne, ikke ta kontakt, eller prøve å få henne tilbake. Et ord fra Høysangen 3,5 ble en bekreftelse: «Vekk ikke kjærligheten! Egg den ikke før den selv vil!» Som Gud hadde talt, skjedde det. Anne Grethe ble mer og mer fortvilet over at Karsten ikke tok kontakt. Hun oppsøkte til slutt mannen sin. Jeg hadde aldri sett henne så dårlig før. Hun var kun 45 kilo og så alvorlig syk ut. Hun var villig til å bli med til legevakten, og her ble vi sendt videre til fastlegen. Han igjen mente hun burde innlegges på sykehus umiddelbart og skrev ut papirene. Her hadde han skrevet, kun ved å kjenne litt på henne TUMOR, svulst med store bokstaver. På sykehuset i Haugesund fikk hun blodoverføring og annen behandling en måned før hun var sterk nok til å opereres og ble overført til Bergen. De fant åtte svulster som de tok prøver av. Den største svulsten i magen var ikke så farlig, men en svulst på livmoren var aggressiv. Men legene mente det kunne gå bra. Et illebefinnende? Før operasjonen fikk de noen dager hjemme på Åkrehamn sammen med barna og noen venner. Vi inviterte en god gjeng hjem, og sammen sang vi lovsanger til vår Herre. Plutselig reiste en person seg og sier: «Wow jeg hører en stemme som sier at Anne Grethe skal bli frisk, men hun må vise seg for legene først». For å være helt ærlig trodde vi at vedkommende hadde hatt et illebefinnende, og la ikke så mye vekt på hva han sa. Ekteparet reiste til Bergen igjen på søndagen. Mandag tok de flere prøver, og utsatte operasjonen til onsdag. Men så fikk vi ny beskjed kreften var borte vekk, operasjonen var avlyst. Fortsatt gikk Anne Grethe på smertestillende, men på julaften for fem og et halvt år siden tok hun en bestemmelse. Jeg vil ha det som du har Karsten! Jesus, nå gir jeg deg rustrangen min, gir deg abstinensene mine. Og Satan, jeg sier fra meg alt du har bundet meg med og gir Jesus autoritet i livet mitt. Siden den dagen har hun vært fri, sier Karsten. Begeistret fortalte han om hva som hadde skjedd til rusmisbrukerne ved Karmsund Arbeidstreningssenter, hvor han hadde sitt arbeid. Alle som kom inn på avrusning fikk jeg til å be på samme måten som Anne Grethe, uten at det virket nevneverdig. Du skjønner, konen min ba fra hjertet en ærlig bønn og det var hemmeligheten. God morgen Hellig Ånd I dag står ekteparet sammen og har skapt et godt hjem for de av barna som fortsatt bor hjemme. Anne Grethe leder en familiegruppe på Karmøy, som består av pårørende til rusmisbrukere. Hun reiser også rundt og informerer om rusmisbruk og har blant annet besøkt flere skoler. Karsten arbeider fortsatt ved Karmsund ABR senter, men brenner mer og mer for å dele evangeliet. Flere ganger i uken er han på farten med gitaren og Bibelen. Hver morgen står jeg opp med ordene: «God morgen Fader, Jesus og Den Hellige Ånd. Det blir spennende å samarbeide med dere i dag». Med seg til møtene har han ofte noen gode venner, som selv har hatt problemer med rus eller andre ting. Jeg legger mye vekt på Johannes 3,17 i forkynnelsen: «Jesus kom ikke for å dømme verden, men for å frelse». Uansett hva galt du har gjort, har du tilgivelse i Jesus Kristus. Du har legedom ved Hans sår, det er full gjenopprettelse i Jesus full pakke. Faktisk har du alt utenom fordømmelse, sier Karsten frimodig. Foruten møter på Karmøy, reiser Karsten stadig til nye steder på Vestlandet. Han har også flere turer bak seg til DFEF Betel Volda og flere småsteder i Møre og Romsdal. Den tidligere rusmisbrukeren har vært rusfri i syv år nå, og ser lyst på framtiden. Jeg har lyst til å slippe Jesus enda mer til i eget liv og tjeneste. Lengselen min er å se skarer av mennesker frelst, helbredet og satt fri, slutter den ivrige evangelisten. Du kan bli mer kjent med Karsten, møteoversikt og kontaktinformasjon på følgende hjemmeside på nettet: nr. 9 oktober 2009

20 Anbefaling fra MHU Hobby Anbefaling ny forkynner Det er med stor glede eldsterådet ved DFEF Saron Åkrehamn kan gi Karsten Vedøy anbefaling som evangelist. Han og kona Anne Grethe har tilhørt forsamlingen i mange år. I 2001, under behandling for narkotikaforbruk, fikk Karsten et mektig møte med Jesus. Kort tid etter, gjennom Svein Tungland, selv med bakgrunn fra rusmiljøet, fikk Karsten muligheten til å synge og vitne om Jesus. Siden har han tatt skritt for skritt og opplevd at tjenesten som evangelist har bredt seg ut. Nå har han opp til flere møter i uken og blir invitert til stadig flere venneflokker. Ofte har han med seg gode venner som han synger og vitner sammen med. Karsten er en typisk evangelist i stilen, hvor sangen står sentralt. Han er også frimodig i forhold til bønn for syke. Til daglig har han sitt arbeid ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene DFEF i Norge Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: DGB på nett: Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: Konto: Misjonskalenderen: Konto: Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl : Møte kl : Møte innen rusomsorgen, men har gjennom fleksibel arbeidstid mulighet til aktiv møtevirksomhet. Vi håper inderlig at DFEFs menigheter vil ta godt imot vår bror og håper mange vil benytte seg av hans tjenestegave som evangelist. Karsten har et brennende ønske om å få være med å peke på Jesus og hans nåde, se mennesker frelst og helbredet, slik at Guds navn kan bli opphøyet. DFEF Saron Åkrehamn; eldsterådet: Morten Østevik Jarle Kvinnesland Yngve Eriksen Morten Eriksen Velkommen til Betania, Kristiansand! Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: Kontonr: Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 525,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende Kontorsekretær: Tina Celand Gjelstadveien 16, 3178 Våle Mobil: E-post: MHU har på sitt møte torsdag 28. august tatt opp spørsmålet om MHU kan tiltre anbefalingen fra Saron Åkrehamn om Karsten Vedøy som forkynner blant DFEF. MHU stiller seg bak denne anbefalingen og gleder seg over nye vitner som er villig til å reise rundt til våre forsamlinger for å dele evangeliet. Vi ønsker Karsten Vedøy Guds rike velsignelse over liv og tjeneste. Vi vil samtidig oppfordre DFEF sine menigheter til å åpne sine dører for vår bror, og legge til rette for at han kan leve ut det kallet han har fått. Med vennlig hilsen Bjørn S. Olsen Informasjonsmedarbeider DFEF Torsdag kl Søndag kl og Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Vil du ha en bank som kjenner deg? Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hva er din lånerente? De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. Har du de beste rentebetingelsene? Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som befinner seg i markedet. Hva kan vi gjøre? Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste renten iht. rentebarometeret. DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres tidsbesparelser. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Med vennlig hilsen Askeladden Finans AS Mangor Aanensen Tlf: Besøksadresse: Hovedgaten 39, 4250 Kopervik Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA Adresse til Solstrand: Solstrand Camping Postboks Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: nr. 9 oktober 2009 Janne Larsen kunderådgiver Tlf

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ny nettside: www.moldebedehus.no

Ny nettside: www.moldebedehus.no Informasjonsblad for Molde Indremisjon April 2013 Andakt og bønneemner Forsamlingslederen har ordet Nytt Styre og hyrderåd Ny nettside: www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet Vinne, utruste og

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG 44 17. mai fest kl. 18.00 Kretsmøte 1.-2. juni Meld deg på forsamlingstur til Visthus 14-16 Juni www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse. september 2014 19-21 på solstrand camping

DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse. september 2014 19-21 på solstrand camping DFEF Barne- og ungdomsarbeider konferanse september 2014 19-21 på solstrand camping VELKOMMEN TIL BUAK Du er herved invitert til DFEFs Barne- og Ungdomsarbeider konferanse 19.-21.sep. 2014. Disippelgjøring

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Fra Pakistan Discipleship Ministry

Fra Pakistan Discipleship Ministry Fra Pakistan Discipleship Ministry Kjære venner på Sion! Hilser dere i Jesu underfulle navn! Vi takker Herren Jesus for hans kjærlighet, nåde og beskyttelse. Takk for forbønn og økonomisk støtte for Pastor

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer