Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 24. mars Vår ref. Styresekretær

Transkript

1 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 24. mars Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte Møtetype: Styremøte Møtedato: 31. mars Møtetid: kl. 12:00 17:00 Møtested: Union Scene, Multisal 2 Møterom: PROGRAM Kl. 12:00 17:00 Ordinært styremøte Statsautorisert revisorer Hans Christian Berger og Tone Margrethe Utvik fra PWC vil være til stede underbehandlingen av sak årsrapport Vedlagt oversendes saksliste og saker til møtet. Ved forfall vennligst gi beskjed til: Styresekretær: Elin Onsøyen Telefon: E-post: elin.onsoyen@vestreviken.no Alternativt til: Cecilie Monsen Telefon: E-post: cecilie.softing.monsen@vestreviken.no Med vennlig hilsen For styreleder Torbjørn Almlid Styresekretær: Elin Onsøyen 1

2 Saksliste: GODKJENNINGSSAKER Saksnr. Sak Møteinnkalling styremøte 31. mars /2014 Godkjenning av møteprotokoller fra styremøte 24. februar 2014 Vedlegg 1. Foreløpig møteprotokoll 24. februar 2014 TEMASAK Saksnr. Sak 16/2014 Idefase nytt sykehus i Vestre Viken. Temasak. Vedlegg 1. Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 2. Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 3. Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. 4. Økonomisk analyse av idéfasen bærekraftanalyse utført av en prosjektgruppe med representanter fra Vestre Viken og Helse Sør-Øst 5. Høringssvar BEHANDLINGSSAKER Saksnr. Sak 17/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr Vedlegg 1. Virksomhetsrapport pr 28. februar 2. Klinikkvis rapportering pr 28. februar 18/2014 Endring i organisering av prehospitale tjenester i sykehusområdene Vestfold/Telemark og Vestre Viken Vedlegg 1. Avtale om virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan mellom Vestre Viken og Sykehuset Telemark 2. Referat fra drøftingsmøte med ansattes organisasjoner i 2

3 Utrykte: Vestre Viken 3. Referat fra drøftingsmøte med ansattes organisasjoner i Sykehuset Telemark 4. Mal for overføringsbrev til ansatte om virksomhetsoverdragelsen 5. Balanseverdier ambulanser Oppdrag fra HSØ om omorganisering av prehospitale tjenester Sluttrapport «Ambulansestruktur Telemark» 19/2013 Konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet ved Vestre Viken HF statusrapportering av handlingsplan Vedlegg Trykte 1. Handlingsplan oppdatert Utrykte Styresak 60/2013 med vedlegg: Oversendelsesbrev fra konsernrevisjonen Rapport oppfølgingsrevisjon Handlingsplan per november /2013 Forskningsstrategi Vedlegg 1. Forskningsstrategi /2014 Årsrapport 2013 Vedlegg 1. Årsberetning og årsregnskap ORIENTERINGSSAKER Saksnr. Sak 22/2014 Prehospitale tjenester gjennomgang av struktur og drift Vedlegg Gjennomgang av struktur og drift ved prehospitale tjenester - prosjektrapport 23/2013 Nevrologi 24/ 2014 Orienteringer 3

4 ANDRE ORIENTERINGER Vedlegg 1. Sentralt kvalitetsutvalg 3. mars 2014 referat 2. Sentralt kvalitetsutvalg 3. mars 2014 oppsummering 3. Protokoll fra styremøte i HSØ 13. mars Brukerutvalg 24.mars referat ettersendes 5. Styrets arbeid i 2014 oppdatert pr 24. mars Administrerende direktørs driftsorienteringer EVENTUELT 4

5 Saksfremlegg Dato: Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Godkjenning av styreprotokoll fra styremøte 24. februar Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 15/ Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 24. februar Forslag til vedtak Protokollen fra styremøte 24. februar godkjennes Drammen Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

6 Dato: 24. februar 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Drammen Dato: 24. februar 2014 Tidspunkt: Kl Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Torbjørn Almlid Styreleder Ingrid Sivertsen Nestleder Øystein Dolva Styremedlem Ger Kåre Strømmen Styremedlem Hildur Horn Øien Styremedlem Hilde Arnesen Styremedlem John Egil Kvamsøe Styremedlem Harald Bergan Styremedlem Brit Helen Walbækken Bøhler Styremedlem Forfall: Trine Magnus Styremedlem Brukerrepresentantene Jørgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observatør med møte og talerett. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direktør Halfdan Aass Fagdirektør Ørjan Angel Sandvik Økonomidirektør Hilde Skretvedt Moen Kvalitetssjef Cecilie Søfting Monsen Administrasjonskonsulent Elin Onsøyen Styresekretær / spesialrådgiver Styrets leder Torbjørn Almlid ledet møtet og administrerende direktør la fram sakene. Protokollfører: Elin Onsøyen 1

7 Godkjenning av saksliste og møteinnkalling: Møteinnkalling og saksliste ble godkjent. Saker som ble behandlet Godkjenning av protokoll Sak 9/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 27. januar 2014 Styrets enstemmige Vedtak: Protokollen fra styremøtet 27. januar godkjennes. Beslutningssaker Sak 10/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr Økonomidirektør Ørjan Angel Sandvik orienterte om virksomhetsrapporten pr Fagdirektør Halfdan Aas orienterte om kvalitetsparametrene pr bla utviklingen av fristbrudd og ventetider. Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapport per til orientering. 2. Styret registrerer fortsatte negative avvik ved mange styringsparametre ved klinikk Drammen sykehus. Styret ber administrerende direktør rette et sterkt fokus mot denne klinikken for å snu situasjonen. Sak 11/2014 Årlig melding 2013 for Vestre Viken Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret for Vestre Viken HF vedtar Årlig melding for Sak 12/2014 Oppdrag og bestilling 2014 for Vestre Viken Styrets enstemmige Vedtak: 2

8 1. Styret for Vestre Viken HF tar oppdrag og bestilling 2014 for Vestre Viken HF til etterretning. 2. Styret legger til grunn at oppfølging skjer som beskrevet i saken, og at gjennomføring rapporteres i den ordinære rapportering til styre og eier. Temasak Sak 13/2014 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet i Vestre Viken Fagdirektør Halfdan Aas orienterte innledningsvis om status i kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet. Kvalitetssjef Hilde Skretvedt Moen orienterte om arbeidet med rullering av strategi for kvalitet og pasientsikkerhet: forankring i myndighetskrav gjennom lover og forskrifter, oppdrag og bestilling fra eier status i kvalitetsarbeidet i Vestre Viken pr februar 2014 formålet med strategien 5 målområder 1. Helsetjenestene skal være virkningsfulle 2. Helsetjenestene skal være trygge og sikre 3. Helsetjenestene skal involvere brukerne og gi dem innflytelse 4. Helsetjenestene skal være samordnet og preget av kontinuitet 5. Helsetjenestene skal være tilgjengelig og rettferdig fordelt tiltak skal utarbeides i mars i samarbeid med klinikkene Innspill til styresaken fra styret: tydeliggjøre ambisjonen, GAP- analyse hvor er vi pr i dag for dårlig, satsingsområder, er det lovkrav som bør ha forsterket fokus, sertifisering og kontinuerlig forbedringsarbeid, belønning av kvalitetskultur, benchmarking, etisk refleksjon, motivasjon for forbedring, hvordan gå fra strategi til handling - det å gjøre Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret tar saken til foreløpig orientering. 2. Styret legger til grunn at styrets innspill tas med i det videre strategiarbeidet, og at endelig forslag til Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet legges fram til behandling i neste styremøte. Orienteringssaker Sak 14/2014 Orienteringer 3

9 Styrets enstemmige Vedtak: Styret for Vestre Viken HF tar de fremlagte sakene til orientering. Andre orienteringer Administrerende direktørs orienteringer og styreleders orienteringer Fagdirektør Halfdan Aas orienterte om MRSA utbrudd ved nyfødt intensivavdelingen ved Drammen sykehus, mangel på legemidler blant annet morfin ved norske sykehus og oppslag om lange ventetider for tannbehandling ved narkose. Eventuelt Det ble ikke tatt opp noen saker under dette punkt. Torbjørn Almlid styreleder Ingeborg Sivertsen nestleder Trine Magnus Øystein Dolva Hildur Horn Øien Geir Kåre Strømmen Harald Bergan Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Brit Helen Walbækken Bøhler 4

10 Saksfremlegg Dato: 24.mars 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Stab Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken. Temasak. Møte Saksnr. Møtedato 16/ Vedlegg: 1. Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 2. Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 3. Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. 4. Økonomisk analyse av idéfasen bærekraftanalyse utført av en prosjektgruppe med representanter fra Vestre Viken og Helse Sør-Øst 5. Høringssvar Ingress Styret vedtok i styremøte 16.desember 2013 i sak 67 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken å sende idéfaserapporten med styrevedtak på høring. Administrasjonen har i etterkant utarbeidet tilleggsutredninger om lokalisering, samferdsel, verdiestimat, samfunnsanalyse og økonomisk analyse/bærekraft. Denne saken legges fram som temasak. Forslag til vedtak Styret tar administrerende direktørs redegjørelse til orientering. Saken legges fram til behandling for styret 28. april. Sted, Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

11 Bakgrunn Styret vedtok i styremøte 16.desember 2013 i sak 67 Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken å sende idéfaserapporten med styrevedtak på høring. Administrasjonen har i ettertid utarbeidet tilleggsutredninger om lokalisering, samferdsel, samfunnsanalyse og økonomisk analyse/bærekraft. Saken legges fram for styret som temasak i styremøtet 31. mars med sikte på å legge fram saken til vedtak i styremøtet 28. april. Begrunnelsen for å behandle saken i to styremøter er: Sikre at styret har nødvendig beslutningsunderlag Sikre at styret har tilstrekkelig tid til å drøfte saken Samordne behandling av idéfasen med behandlingen av økonomisk langtidsplan Den første mulighet for å behandle saken i Helse Sør-Øst er uansett i styremøte 19. juni. Fakta og foreløpige tilrådinger Tilleggsutredninger som nå legges fram for styret følger opp vedtaket av 16. desember. Det er utarbeidet følgende rapporter i kvalitetssikringsarbeidet som er vedlegg til saken. 1. Tilleggsutredning, lokalisering av nytt sykehus, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 2. Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken, oppdatert 24. mars 2014, utført av Multiconsult AS. 3. Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen, datert 8. mars 2014, utført av C. F. Møller AS i samarbeid med Norconsult AS og Vista Analyse AS. 4. Økonomisk analyse av idéfasen utført av en prosjektgruppe med representanter fra Vestre Viken og Helse Sør-Øst. Høringen er gjennomført, og det foreligger 55 høringssvar. Buskerud fylkeskommune, 19 kommuner, 25 lag og organisasjoner og 11 privatpersoner har avgitt høringsuttalelser. Med denne saken ønsker administrerende direktør å fokusere på tre temaer: Videre drift av Kongsberg sykehus. Vedtak punkt 4 i sak 67/2013 Lokalisering av nytt sykehus. Vedtak punkt 6 i sak 67/2013 Bærekraftanalyse. Vedtak punkt 8 i sak 67/2013 Kongsberg sykehus videreføres Administrerende direktør anbefaler at det legges til grunn å videreføre Kongsberg sykehus. I det videre planarbeid (mandat til konseptfasen), skal alternativer til dagens funksjonsfordeling vurderes. Dette innebærer at vedtak om idéfasen som skal fattes i april ikke vil medføre endring av dagens funksjonsfordeling. Økonomisk bærekraft Administrerende direktør vurderer at analysen som nå foreligger er tilfredsstillende og kan inngå som en del av idéfasen til erstatning for bærekraftanalysen i den opprinnelige idéfaserapporten av 20. november Sak om økonomisk langtidsplan (ØLP) vil bli behandlet i styremøte 28. april. Disse to sakene vil bli sett i sammenheng slik at foretakets samlede økonomiske bæreevne er i varetatt. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

12 Tomt Kostnader Tilleggsutredningen og høringen styrker Brakerøya som den best egnede lokaliseringen. Brakerøya har en vesentlig høyere direkte kostnad enn Ytterkollen. Valget står mellom en sentral tomt som oppfyller alle tomtekriteriene, men med en høy kostnad, eller en mindre sentral tomt med lavere direkte kostnader, men med høyere samfunnsmessige kostnader. Brakerøya Mange av styrets spørsmål knyttet til Brakerøya anses besvart i de foreliggende tilleggsutredninger. Flertallet av høringsinstansenes peker på en lokalisering på Brakerøya. En utfordring i Brakerøyaalternativet er sammenhengen mellom sykehusprosjektet og nytt transportsystem i området. Transportsystemet i dette området er ikke ferdig utredet, og besluttet. Finansiering og fremdrift er heller ikke avklart. For Vestre Viken som tiltakshaver for nytt sykehus er det derfor usikkerhet om vegløsningene er tilfredsstillende løst når sykehuset skal tas i bruk. Dette vil først kunne avklares i en prosess etter plan og bygningsloven. I en slik planprosess må alle berørte høringsinstanser gi forpliktende uttalelser. Både fylkeskommunen og de berørte kommunene har uttalt seg positivt om lokaliseringen og muligheten for at de gjenstående spørsmål kan la seg løse i det videre planarbeidet. Det har vært gjennomført innledende dialoger med Statens Vegvesen og Jernbaneverket som etter administrerende direktørs vurdering tilsier at Brakerøyaalternativet lar seg gjennomføre. Ytterkollen Når det gjelder Ytterkollen er omregulering av dyrket mark den største usikkerheten. Nedre Eiker kommune har avklart at fylkesmannen ikke i denne fasen har mulighet til å avgi forhåndstilsagn. Det mangler derfor avklaringer i forhold til landbruk, omdisponering av dyrket mark. Også når det gjelder Ytterkollen er transportsystem uavklart, med særlig risiko om etablering av en tilfredsstillende stasjonsløsning. Dette vil også her kunne avklares bedre etter en planprosses etter plan og bygningsloven. Nedre Eiker kommune som reguleringsmyndighet har uttalt seg positivt om muligheten til å gjennomføre Ytterkollenalternativet. Det har vært tilsvarende innledende dialoger med Statens Vegvesnet og Jernbaneverket som ved Brakerøyaalternativet. Administrerende direktørs vurdering er at Ytterkollenalternativet lar seg gjennomføre med hensyn til vegspørsmålet, men en forutsetning om ny jernbanestasjon fremstår som meget usikkert. Planprosessen Planprosessen etter plan og bygningsloven kan gjennomføres på to alternative måter. Det ene alterantivet er å gå videre med begge tomter (Ytterkollen og Brakerøya) i reguleringsprosessen. Det andre er å gå videre til regulering kun med Brakerøyaalternativet. Administrerende direktør vil primært tilrå at styret velger alternativet med regulering av én tomt, Brakerøya. Dette fremstår som mest gunstig i det videre planarbeid og vil være en fordel for det øvrige arbeid i konseptfasen som nå skal igangsettes. Styret kan alternativt vedta å planlegge Brakerøya og Ytterkollen parallelt noe som vil medføre merkostnader og tidstap, og vil komplisere planprosessen. På den annen side vil en slik parallell utredning vil kunne redusere tidstapet hvis ikke Brakerøyaalternativet fører fram. Dersom styret skulle ønske en parallell utredning, er det nødvendig med en dialog med de berørte kommuner og fylkeskommunen om planprosessen. Anskaffelsen Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

13 Det er ønskelig å få avklart ervervskostnader før endelig beslutning tas. Orientering om forberedelser til forhandlinger om tomt vil legges fram for styret muntlig i lukket møte (møte lukkes /jfr styreinstruks 5.14) Administrerende direktørs tilrådning Administrerende direktør legger fram temanotatet til drøfting. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

14 RAPPORT Idéfase nytt sykehus Vestre Viken OPPDRAGSGIVER Hospitalitet for Vestre Viken HF EMNE Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen DATO / REVISJON: 24. mars 2014 / 02 DOKUMENTKODE: _RAP_tillggsutredning_lokalisering

15 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 2 av 36

16 124907_RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 3 av 36

17 RAPPORT OPPDRAG EMNE Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET _RAP_tillggsutredning _lokalisering OPPDRAGSGIVER Hospitalitet for Vestre Viken HF OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Frode Instanes UTARBEIDET AV Lars Hjermstad ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning Åpen SAMMENDRAG I forbindelse med behandlingen av idefaserapporten for nytt sykehus i Vestre Viken har det vært et ønske å kvalitetssikre vurderinger knyttet til vegadkomst, tilgjengelighet til jernbane, grunnforurensing, geoteknikk, landbruk, flom, stormflo, flodbølge, støy og kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i tomteanalysen til Multiconsult, rapport datert Multiconsults hovedkonklusjoner er at: Brakerøya er den beste lokaliseringen ut fra samferdselsmessige hensyn (veg, jernbane og buss) ut fra dagens infrastruktur og de ulike sektorenes fremtidige planer Brakerøya er den lokaliseringen som samlet sett gir minst bilbruk for ansatte, pasienter og besøkende en lokalisering på Brakerøya støtter best opp om nasjonale og regionale føringer, herunder Buskerudbysamarbeidet, om lokalisering av arbeids- og besøksintensiv virksomheter i knutepunkt tomta på Brakerøya kan gjøres flomsikker, kan ryddes mht. forurensning i grunnen og gjøres byggeklar for et nytt sykehus for Vestre Viken Presiseringer innarbeidet på bakgrunn av offentlig debatt LH JO LH Sammenstilling av faglige innspill JO, KE, JPB, OB, BFK LH LH REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

18 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Tiltaket sykehus Veg Felles for begge tomtene Ytterkollen Brakerøya Jernbane Ytterkollen Brakerøya Jordvern Ytterkollen Brakerøya Grunnforurensing Ytterkollen Brakerøya Geoteknikk Ytterkollen Brakerøya Generell beskrivelse av grunnforholdene Oppfylling av området i forhold til høy vannstand Fundamentering av bygg og andre konstruksjoner i grunn Flom og stormflo Flodbølge Støy Krav og retningslinjer Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven Miljøverndepartementets retningslinjer, T Ytterkollen Situasjonsbeskrivelse Vurdering av tiltak Brakerøya Situasjonsbeskrivelse Vurdering av tiltak Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse Beskrivelse av bygningsmassen som underlag for rivekostnader Sammendrag rivning Oppsummering _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 5 av 36

19 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helseforetakene har sitt plansystem med utviklingsplan og idéfase før ev. oppstart av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Dette gir noen utfordringer i forhold til medvirkning i den første planfasen i og med at det foreligger kun overordnede planforslag, samtidig som man i denne fasen må fatte viktige beslutninger knyttet til lokalisering. I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt ulike sektormyndigheter om møter for å avklare og utdype enkelte spørsmål. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Dette notatet oppsummerer delvis diskusjonene som ble tatt i disse møtene og utdyper enkelte andre forhold som det har vært søkelys på. I henhold til plan- og bygningsloven er sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen. En mulighet er likevel å varsle oppstart av regulering av to lokaliteter og så bruke planprogrammet til å velge en lokalitet. Høringen av planprogrammet vil da sikre alle parter mulighet til medvirkning, og utredningsalternativ vil bli forankret hos planmyndigheten. 2 Tiltaket sykehus I idefaserapporten er alle sykehustomtene illustrert ved å plassere fotavtrykket av et «standard sykehus» på tomta uten at det er arbeidet med lokale tilpasninger. Dette er gjort for å verifisere at det er plass til fremtidig sykehus med utvidelser i forhold til de kravene som er gitt i utviklingsplanen for nytt sykehus i Vestre Viken. Vist illustrasjon må ikke oppfattes som noen endelig plassering eller utforming av sykehuset på de ulike tomteforslagene. Fotavtrykket av somatikkdelen av sykehuset er dekar, mens det er daa av psykiatridelen. Utviklingsplanens krav til tomtas størrelse er på ca. 250 daa. Under det meste av somatikkdelen vil det være ønskelig med kjeller, mens behovet er noe mindre under psykiatridelen. I kjelleren legges transportkulvert, føringsveier for tekniske anlegg, tekniske rom, lager, garderober, varelevering med mer. Parkering er ikke foreslått i kjeller. 3 Veg 3.1 Felles for begge tomtene I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for (2023) sies det om perioden : For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 6 av 36

20 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 3 Veg tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Utbygging av E134, utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke Ytterkollen Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Ytterkollen den Figur 3-1: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Statens vegvesen presiserte at de pr. dags dato ikke har planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen. Løsningen som er vist i Nedre Eikers kommuneplan vil kunne godkjennes og tjene som kryss for et sykehus på Ytterkollen. Krysset er ikke prioritert i gjeldende transportplanpeiode. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til Da er det mulig å få lagt inn dette krysset, hvis det blir en prioritert sak. Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne med full statlig finansiering av krysset, siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 7 av 36

21 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 3 Veg Representanter fra Statens vegvesen påpekte at det generelt er ønskelig at et sykehus lokaliseres til et knutepunkt. Hvis det ikke kommer jernbanestasjon på Ytterkollen, vil et sykehus på Ytterkollen gi mye bil- og busstrafikk på Øvre Eiker vei. Vegen har i dag en slik standard at utbedringer kan bli nødvendig på strekningen mellom Gulskogen og Mjøndalen. 3.3 Brakerøya Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse i idefasrapporten. I Statens vegvesens Handlingsprogram (2023) er det avsatt millioner i statlige midler til rv. 23 Linnes-E18 i siste del av NTP-perioden, dvs Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan , behandlet av Stortinget våren Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på Kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i Foreløpig er byggestart antatt i 2020 med ferdigstillelse i Dette faller sammen med planlagt åpning av nytt sykehus Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda. Ny rv. 23 er nødvendig for utvikling av fjordbyen og inngår i kommunedelplan for Ytre Lier (2007). Figuren over illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 til E18 på Lierstranda. Rimeligste løsning er gunstig i forhold til betjening av ev. sykehus på Brakerøya _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 8 av 36

22 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 3 Veg 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. Statens vegvesen har uttalt at ny rundkjøringsløsning Brakerøya eventuelt kan være etappe 1 i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset. Som beskrevet foran faller Statens vegvesen framdrift på rv. 23 sammen med sykehusets utbygging. I møte med Statens vegvesen ble det vurdert at det vil være mulig å prioritere planlegging og gjennomføring av de deler av rv. 23 som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 9 av 36

23 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 4 Jernbane 4 Jernbane Både Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde møter med Jernbaneverket Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer. Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Verken sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya påvirkes av planer for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon. 4.1 Ytterkollen Jernbaneverkets faglige vurdering er at en ny stasjon i forbindelse med et ev. sykehus på Ytterkollen er mindre aktuelt. Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen mener Jernbaneverket det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Stasjonen på Ytterkollen må i så fall bygges med tre spor og nødvendige sporvekslere. Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot Ved ev. frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp. Det blir for tett med stasjoner utover Drammen, Gulskogen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca arbeidsplasser gir ikke nok trafikk over døgnet. Hvis det ikke kommer ny jernbanestasjon på Ytterkollen, må kollektivbetjeningen skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Stortinget kan beslutte at Jernbaneverket skal bygge stasjon på Ytterkollen. Dette vil kreve finansiering og vil være en kostnad som for en stor del må belastes sykehuset på Ytterkollen i det samfunnsøkonomiske regnskapet, selv om det ikke behøver å fremstå som en kostnad i helsevesenets regnskap. Jernbaneverket vurderer på sin side lokalisering av ny godsterminal mellom Drammen og Mjøndalen, og Ryggkollen umiddelbart vest for Ytterkollen som fortsatt aktuell i den forbindelse. 4.2 Brakerøya Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Lier stasjon og Brakerøya stasjon foreslås slått sammen til én ny og moderne Lierstranda stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus. Drammen og Lier kommuner er positiv til dette. Plasseringen av stasjonen vil kunne påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir gangavstand til sykehuset. Ny stasjon vil trolig trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 10 av 36

24 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 5 Jordvern Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase når Drammen stasjon skal bygges om. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya/ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. 5 Jordvern 5.1 Ytterkollen Nedre Eiker kommune hevder at en sykehuslokalisering kan forsvare å bruke dyrket mark. Vi kan ikke se at det er fremkommet noen nye opplysninger i forhold til Multiconsult sin tomteanalyse. Det er stor jordvernkonflikt i forhold til nytt sykehus og den virksomheten et sykehus på lang sikt vil kunne trekke med seg til Ytterkollen-området. 5.2 Brakerøya Det er ingen konflikt med dyrket mark på Brakerøya. 6 Grunnforurensing 6.1 Ytterkollen Det er ingen grunn til å mistenke grunnforurensing på tomta som etter vår kjennskap kun har vært utnyttet til landbruk tidligere. 6.2 Brakerøya Det mulige tomteområdet på Brakerøya består av flere eiendommer med pågående eller tidligere industriell virksomhet. På to av eiendommene har det vært utført tiltak mot forurenset grunn og andre deler av tomteområdet er trolig også forurenset. Ved sykehusutbygging vil det minst være behov for tiltak på to til tre områder med samlet areal på 70 til 95 daa og med en antatt orienterende budsjettkostnad på mill. kr ekskl. mva. Tiltaksbehov og omkostninger er avhengig av hvilke krav myndighetene vil stille til grunnens renhet. En streng tolking av dagens veiledninger og regelverk kan medføre tiltak på større arealer med tilsvarende høyere kostnader _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 11 av 36

25 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 6 Grunnforurensing Figur 6-1: Dagens grunneiere på Brakerøya. NSB (ROM-eiendom) eier flere tomter. Formålet med opprydding i forurenset grunn er å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. I denne saken blir det da viktig å sikre at det ikke lekker vesentlige mengder med skadelige stoffer inn i bygningsmassen, opp av grunnen i friområder eller ut i elva eller fjorden. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 gir retningslinjer for akseptabel grunn for ulik arealbruk. Et sykehus forutsettes å falle under veiledningens klassifisering av Sentrumsområder, kontor og forretninger. I slike områder kan jord i tilstandsklasse 4 og ev. 5 dypere enn 1 m under overflaten aksepteres hvis det kan dokumenteres at dette ikke vil medføre helse- eller spredningsrisiko for planlagt virksomhet, utemiljø eller vannmiljø. Figur 6-2: Eksempel på oppbygging av grunnen i et grunnforurenset område som skal utbygges til sentrumsformål, figur fra Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, veileder, Miljødirektoratet (TA- 2553/2009) _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 12 av 36

26 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 6 Grunnforurensing Til grunn for vår vurdering av oppryddingskostnaden ligger at hele tomtearealet fylles opp med rene masser til minimum terrengkote +3 for å ivareta sikkerheten mot flom og stormflo. En slik oppfylling vil sikre at mye av de forurensede arealene får minst 1 m med toppdekke av rene masser. Den underliggende grunnen, det vil si fra nåværende terrengoverflate og ned bør ikke noe sted antas å være av bedre kvalitet enn tilstandsklasse 3. For noen områder må dårligere kvalitet påregnes: under store deler av det bebygde området i fyllmasser dypere enn 1 m under dagens terreng, selv der det er gjennomført tiltak stedvis på eiendommen etter NSBs treimpregneringsverk, og i hele området mellom NSBs tiltaksområde og ABB på tomten etter det tidligere oljetankanlegget og dagens metallforretning Kostnader med å rydde opp i grunnforurensningen avhenger av plassering av sykehuset med hensyn til forurensningssituasjon og utgravingsbehovet for kjellere, fundamentering og ny infrastruktur i bakken. Ved en behandling av utbyggingen med hensyn til veiledningens klassifisering av Sentrumsområder, kontor og forretninger er det lite sannsynlig at en ny vurdering av helserisikoen på tomten vil avvike vesentlig fra akseptkriteriene som er benyttet ved gjennomførte oppryddingsarbeider. Dette vil kreve at sykehuset utformes med tilstrekkelig tett konstruksjon med hensyn til inntrenging av gass og ventilasjonsforhold i underetasjer. Slike tiltak medfører liten ekstrakostnad for nybygg. Risikovurdering mht. spredning fra forurenset grunn omfatter også spredning til vann. Det kan ikke utelukkes at supplerende undersøkelser av eiendommene i forbindelse med en sykehusutbygging kan vise behov for ytterligere tiltak i den forbindelse, selv om forholdet skulle være ivaretatt av de utførte tiltaksarbeider. Forurensede gravemasser må håndteres etter følgende prinsipper: Masser i tilstandsklasse 3 (moderat forurenset) eller bedre kan disponeres fritt innenfor de deler av tomten som klassifiseres for «Kontor og forretning». På tomten ellers kan de disponeres dypere enn 1 m under fremtidig terreng Masser i tilstandsklasse 4 (dårlig) og 5 (svært dårlig) kan disponeres på tomten dypere enn 1 m fra fremtidig terreng hvis risikovurdering viser at dette er forsvarlig, men bør foreløpig forutsettes levert til godkjent mottak Masser dårligere enn tilstandsklasse 5 må leveres til mottak for farlig avfall Overskuddsmasser i tilstandsklasse 2-4 må leveres til godkjent mottak for aktuell forurensningsgrad hvis de ikke kan gjenbrukes på tomta Ved utbygging på Brakerøya må forholdene på eiendommene verifiseres ved miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksbehovet, samt at kostnader revurderes ved en stedspesifikk risikovurdering for de konkrete utbyggingsplanene (sykehus eller annen bruk). I den grad det fortsatt er behov for opprydding, er dette grunneiers ansvar. Det er Miljødirektoratet som er nasjonal myndighet til å fastsette krav til opprydding av forurenset grunn. Miljødirektoratet er myndighet for eiendommer som har fått pålegg om opprydding uavhengig av byggesak. Der det er gjennomført tiltak i henhold til statlige pålegg, vil kommunen være myndighet ved senere byggesak. Kommunen kan da kontakte Miljøverndepartementet for _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 13 av 36

27 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 7 Geoteknikk støtte i sin håndtering. Miljøverndepartementet kan også henvende seg til kommunen for å følge opp. I den videre planlegging må man tidlig søke dialog med Miljødirektoratet og berørte kommuner for å vurdere ytterligere oppryddingsbehov knyttet til sykehusutbygging. 7 Geoteknikk 7.1 Ytterkollen Det foreligger ingen nye opplysninger for Ytterkollen i forhold til det som ligger til grunn for Multiconsult sin rapport om tomtelokalisering. Det antas betydelige dybder til fjell. Ut fra generell kunnskap om kvartærgeologien i området er det antatt det kan være betydelig dybder til fjell på denne tomta (kan være over 50 m), som på Brakerøya. Dette kan bare verifiseres gjennom at det utføres grunnundersøkelser/grunnboringer. Det er ikke antatt kvikkleireproblemer her, og tomta er så flat at eventuell tilstedeværelse av kvikkleire ikke antas å ville gi vesentlig økte utbyggingskostnader. Bygg i 6-8 etasjer må pelefundamenteres, enten på spissbærende peler til fjell eller friksjonspeler. 7.2 Brakerøya Generell beskrivelse av grunnforholdene Figur 7-1: Dagens grunneiere på Brakerøya. NSB (ROM-eiendom) eier flere tomter. Eie 1 AS - ABB-tomten Eiendommen ligger hovedsakelig på et tidligere gruntvannsområde som er utfylt gjennom flere ti-år. Utfyllingen har for stor del foregått med gravemasser fra andre byggeprosjekter, bygningsrester og produksjonsavfall med mye metallskrap fra virksomheten på stedet. Generelt varierer fyllmassenes _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 14 av 36

28 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 7 Geoteknikk tykkelse og innhold sterkt på området. Mektigheten av fyllmassene varierer mellom 0,2-4 m, og er størst på den ytterste delen av området. Figur 7-2: Flyfoto av området fra Utfyllingen er kommet kort. (kilde: Drammen kommunes kartløsning) Området bestod opprinnelig av elveavsatte, lagdelte masser av sand/silt over gammel sjøbunn av marint avsatte silt- og leiremasser med generell stor mektighet til fjell. Typisk for elveavsatt sand/silt i utløpet av elva er mer eller mindre mektige mellomlag av flis fra tidligere treforedlingsindustri langs Drammenselva. Disse ligger naturlig nok ikke særlig dypt. Det ble utført mye fundamenteringsarbeider på dette tidligere fabrikkområdet til A/S National Industri, og Multiconsult har vurdert grunnundersøkelsesdata fra eget arkiv (har data fra et 50-talls boringer). I vestre del av området består grunnen under elvebunnen vesentlig av sand og finsand øverst, med lag av silt i overgangen til leire. Mektighet av disse friksjonsmassene av sand og silt øker fra ca. 5 m lengst i nord til m eller mer lengst ut i elven. Sandmassene har tildels høyt innhold av sagflis. Langs de vestre 150 m av den regulerte fyllingsfronten er det sand og finsand ned til kote -15. I østre del av området er det bløt til middels fast leire fra opprinnelig elvebunn og ned til stor dybde. Skjærfasthetsmålingene her viser stor spredning. Leiren er generelt lite sensitiv (dvs. ikke kvikkleire). Fjelldybdene øker generelt fra ca. 25 m inne mot jernbanesporet ned til ca. 80 m ut mot eiendomsgrensen langs elva og fjorden. Registrerte grunnvannsvariasjoner er generelt små og følger stort sett sjønivået. Det er en markert hevning av grunnvannstanden på den bakre/nordre delen av området, noe som kan skyldes oppstuving av grunnvann mot grunnmurene i bygningsmassen _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 15 av 36

29 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 7 Geoteknikk NSB/ROM-tomten Multiconsult har ikke opplysninger om grunnforholdene på NSB/ROM-tomten (se figur 7-1) i eget arkiv. Grunnforholdene er trolig ganske lik østre del av ABB-tomta. Lierstranda vest Område 3 på figur 7-3 er sin helhet oppfylt med sprengsteinmasser. Fyllingsarbeidene her startet for ca. 10 år siden og er i dag avsluttet. Fyllingen er benyttet som steindeponi og er derfor forbelastet gjennom flere år, og kontrollert ved setningsmåling. Teigen-tomten NGI rapport: Grunnundersøkelser i forbindelse med tilrettelegging av industriarealer på Lierstranda», rapport fra 1972 beskriver grunnforholdene på tomta (tidligere tankanlegg for Shell) som leire med lav skjærfasthet, og delvis sensitiv til kvikk. Videre østover på Lierstranda er det ikke angitt forekomster av kvikkleire i denne omfattende rapporten. Figur 7-3: Kart som viser grunnforhold, oppdelt i 3 områder Oppfylling av området i forhold til høy vannstand For å kunne benytte det aktuelle tomteområdet til sykehusformål kreves det at den delen der bebyggelse og trafikkerbare uteområder kommer fylles opp til kote +3,0 mot sjøen for å ligge høyt nok i forhold til springflo, 1000-års flom etc. Dette medfører en oppfylling i størrelsesorden 1-2 m over dagens terreng. Det er planer om å benytte sprengsteinsmasser til oppfyllingsarbeidene, og det er gunstige masser fra et geoteknisk synspunkt. Ut fra de beskrevne grunnforholdene ser Multiconsult ikke spesielle stabilitetsproblemer med å få til dette på den vestlige delen av ABB-tomten der det er registrert stor mektighet av sandmasser. Vi forutsetter da at oppfyllingen kommer på området fra jernbanesporet og ut til jordvollen som danner skillet ut mot Fjordparken, og at denne forblir omtrent som den er i dag høydemessig. Strandsonen skal fprtsatt være tilgjengelig som friområde og terrenget vil kunne trappes ned på en god måte. Fjordparken vil kunne tillates oversvømmet ved store flommer og stromflo _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 16 av 36

30 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 8 Flom og stormflo Heller ikke på eiendommen til ROM ser vi spesielle stabilitetsproblemer i forbindelse med en slik oppfylling, selv med grunn av bløt leire med lokale forekomster av sensitiv til kvikk leire, da det oppfylte steinområdet ute i fjorden virker som en gigantisk støttefylling her. Man står da igjen med et mellomliggende område med grunnforhold av til dels bløt leire og uten støttefylling. Her kan det bli aktuelt å benytte en kombinasjon av sprengsteinsmasser og lette fyllmasser til oppfyllingsarbeidet avhengig av resultatene fra stabilitetsberegningene Fundamentering av bygg og andre konstruksjoner i grunn Hele den aktuelle tomta for nytt sykehus, bortsett fra det som er oppfylt med sprengstein ute i fjorden i øst (område 3), må karakteriseres som setningsømfintlig grunn. Kjellere må være vanntette, sikres mot oppdrift og ev. nedkjøringer/åpninger må ligge over dimensjonerende høyvannstand. 2-3 etasjers bygninger kan være mulig å fundamentere på steinfyllingen i område 3. For den øvrige delen av området er grunnen noe setningsfarlig pga. ulik kvalitet på eksisterende fyllmasser, organiske sagflismasser og nye oppfyllinger som kan gi setninger for å komme over dimensjonerende vannstand for flom, slik at det her må forutsettes å pelefundamentere alle bygg, uansett om de får kjeller eller ikke. Fortrinnsvis blir det da en pelefundamentering til fjell. På områder der fjelldybdene overstiger ca. 50 m kan alternativt friksjonspeler benyttes hvis prøvebelastning og instrumentering av prøvepeler gir tilfredsstillende resultat. Det kan i denne forbindelse nevnes at mye av eksistrenede, tung bygningsmasse på ABB-området er fundamentert på friksjonspeler. 8 Flom og stormflo Dette er kun en problemstilling på Brakerøya. Kapittel 7 (Sikkerhet mot naturpåkjenninger) i andre del (Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø) av forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift/tek10) har bestemmelser om byggverk i flomutsatte områder. Bestemmelsen er: 7-2.Sikkerhet mot flom og stormflo1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Et sykehus faller under ledd 1) eller i høyeste sikkerhetsklasse (F3) i ledd 2), dvs. med mindre nominell årlig sannsynlighet for flom- og stormflohendelser enn hvert år. Sikkerheten mot skred skal være bedre enn 1/5000. Det er utarbeidet en veiledning til forskriften. Der sies det blant annet: Til første ledd Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 17 av 36

31 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 8 Flom og stormflo Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, dvs. at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen er myntet på må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning. Til annet ledd Sikkerhetsklasser for flom Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd Sikkerhetskravene i 7-2 annet ledd kan oppnås enten ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område, ved å sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet. Bestemmelsen om flom omfatter også stormflo. Det betyr at de samme sikkerhetsnivåene gjelder. Verdiene for stormflo er basert på historiske data og må tillegges bølgehøyder og forventet havnivåstigning, korrigert for landhevning. Klimautviklingen vil føre til et økt havnivå. I rapporten «Havnivåstigning. Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» utgitt av DSB og Bjerknessenteret (2009) finnes det tabeller for framtidig havnivåstigning for år 2050 og 2100 for alle norske kystkommuner. Fram til 2100 kan havnivået langs kysten forventes å stige med ca. 40 til 70 cm. Første ledd gjelder regionsykehus, mens mindre sykehus er plassert i sikkerhetsklasse F3. I Drammen planlegges et områdesykehus. Uansett så skal sykehuset ligge flomsikkert, slik at diskusjon om type sykehus bør ikke være et hovedpunkt. I dag ligger deler av tomta for lavt. Det innebærer at det er ikke en tilstrekkelig løsning at et sykehus bygges slik at det tåler oversvømmelse, men derimot må sykehuset bygges slik at det ikke kan bli utsatt for flom. For et sykehus vil en slik driftsstans være uakseptabelt _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 18 av 36

32 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 8 Flom og stormflo Figur 8-1: Beregnet utbredelse av 500-årsflom på Brakerøya (Kilde: Drammen kommunes innsynsløsning for kart) Som beskrevet i kapitlet om geoteknikk så er det meste av området utenfor jernbanen fylt ut i fjorden. Geoteknisk er det ikke noe i veien for å heve tomta ytterligere når bebyggelsen er fjernet. 500-årsflommen er i følge NVEs flomsonekart regnet til kote 2,0 i området. I denne flomberegningen er det tatt høyde for samtidighet med stormflo (dog ikke maksimal) årsflommen vil ligge på ca. kote 2,5. Dagens maksimale stormflo er beregnet til kote 1,79, mens den for år 2100 med havnivåstigning er beregnet til 2,08. Mye av beregnet havnivåstigning utlignes av fortsatt pågående landhevning etter istiden. Tabell 8-1: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, september 2009 I tillegg til beregnet flomnivå og stormflo kommer bølger fra fjorden. I denne sammenheng har vi derfor antatt at en heving av hele området til kote 3,0 vil gi god og ekstra sikkerhet mot flom og stormflo. Dette vil framstå som nytt landområde og således ikke være flomutsatt. Oppfyllingen av området vil ikke påvirke flomforholdene i Drammenselva (Brakerøyaløpet) eller stormfloen i fjorden _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 19 av 36

33 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 9 Flodbølge Masser til oppfyllingen vil kunne mottas svært rimelig hvis gjennomføringen faller sammen i tid med bygging av f.eks. løp 2 på Strømsåstunnelen, tunnelen for Linnes-Dagslett eller Vestfoldbanen. Store deler av sykehuset vil ha kjeller. Denne vil måtte bygges som en vanntett konstruksjon opp til kote 3. Alle innkjøringer må sikres tilsvarende og innføringer gjennom vegg må utformes vanntett. Byggeteknisk er ikke dette noen stor utfordring, men det øker kostnadene noe. Man vil trolig velge å arbeide i en tørr byggegrop. Dette gjøres ved at man graver gjennom steinfyllingen og spunter med vanntett spunt til ca. 5 m under bunn utgraving. Kostnaden ved dette er ca kr/m. Hvis vi antar at det blir nødvendig å spunte ca løpemeter, blir kostnaden ved dette ca. 30 mill. kr. I tillegg kommer merkostnader ved å bygge vanntette vegger og å sikre mot oppdrift. Overslagsmessig vil merkostnaden i forhold til en tomt med god byggegrunn bli ca. 50 mill. kr. 9 Flodbølge Dette er kun en problemstilling på Brakerøya. Historisk sett har det skjedd flere ras i Drammensfjorden. I historisk tid har ingen av disse medført skadelige flodbølger for bebyggelsen i Drammen. NVE stilte i møte spørsmålet om et ras i fjorden eller leirskred på Gullaug kan gi en flodbølge som vil skade et ev. sykehus på Brakerøya. Analysene utført er basert på at det antas å være usannsynlig at et flodbølge-utløsende ras skal opptre samtidig som stormflo. En rasbølge (tsunami-type) vil ha en rask utbredelshastighet på dypt vann (ca. 25 m/s på 60 m dypt vann) og liten bølgehøyde. Når bølgen kommer inn på grunnere vann går bølgehastigheten ned og energien omsettes til økt bølgehøyde. Denne mekanismen kan simuleres med modellverktøyet Mike21, som er en 2-dimensjonal hydraulisk modell. Drammensfjorden er simulert på basis av en terrengmodell av bunntopografien med oppløsning 10m x 10m. Multiconsults geoteknikere vurderer det dithen at et realistisk volum ved et stort ras på Gullaug er omkring m 3, hvorav omkring halvparten vil ende i fjorden, altså m 3. Det vurderes at denne prosessen vil vare i størrelsesorden 5 minutter. På denne bakgrunn har Multiconsult beregnet ulike rasscenarier. For å få et bilde av dynamikken, og som en type følsomhetsanalyse, er det variert på rasets størrelse og på tid det tar for massene å strømme ut i fjorden. Det største beregnede ras fra m 3 til over 1 mill. m 3. Også lokaliteten der raset treffer fjorden er variert i forhold til Gullaug, illustrert på figur 9-1. Varigheten av raset er variert fra 1 sekund opp til 10 minutter. De mest realistiske simuleringene ga beskjedne bølgehøyder ved Brakerøya. Figur 9-2 til figur 9-4 viser øyeblikksbilder av bølgens ferd fra Gullaug. For å få en tydeligere illustrasjon er det valgt å vise «worst-case»-simuleringen «Ras 8». Bemerk at hastigheten for bølgens fremmarsj ikke avhenger verken av rasets størrelse eller rasets egen hastighet, men kun av den lokale fjorddybden. Lokalt ved Gullaug gir dette ekstreme raset, ikke overraskende, svært store bølger. Ved Brakerøya gir et ras under de ekstreme forutsetningen en bølgehøyde på kun 2 m. De realistiske simuleringene ( m 3 på 5 minutter) gir en bølgehøyde på under 10 cm ved Brakerøya. Dette forutsetter imidlertid at de m 3 strømmer ut i fjorden jevnt fordelt over 5 minutter. I virkeligheten vil raset komme mer ujevnt. Figur 9-6 illustrerer bølgehøydens kraftige følsomhet mht. rasvarighet. Bemerk at fire av beregningene har likt rasvolum, m 3, men ulik _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 20 av 36

34 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 9 Flodbølge varighet. Dette slår sterkt ut på bølgehøyden. Som tabellen viser vil et ras på omkring m 3 i løpet av ett minutt medføre en bølgehøyde på ca. 30 cm. Det konkluderes derfor at et ras vil gi bølgehøyde på under 30 cm målt på Brakerøya. Dette er således ikke beslutningsrelevant i forhold til valg av sykehustomt. Tabell 9-1: Beregnede rasscenarier Scenario Plassering Areal (m 2 ) Tykkelse (m) Volum (m 3 ) Varighet (sek) Bølgehøyde Brakerøya, maks. (m) Ras 1 Engersandbukta sek 0,35 Ras 2 Engersandbukta sek 0,32 Ras 3 Engersandbukta sek 0,69 Ras 4 Sør for Gullaugodden sek 0,70 Ras 5 Vest for Gullaugodden sek 0,80 Ras 6 Vest for Gullaugodden sek 0,12 Ras 7 Engersandbukta sek 2,03 Ras 8 Vest for Gullaugodden min 0,02 Ras 9 Vest for Gullaugodden min 0,04 Figur 9-1: Beregnede rasscenarier, jf. tabell _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 21 av 36

35 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 9 Flodbølge Figur 9-2: Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 30 sekunder etter ras. Figur 9-3 Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 1 minutt etter ras _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 22 av 36

36 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 9 Flodbølge Figur 9-4 Worst case 1 mill. m3 raser ut i Engerbukta på 1 sekund. Øyeblikksbilde 2 minutter etter ras. Figur 9-5: Detaljert kart av maksimal bølgehøyde på Brakerøya hvis 1 mill, m3 raser ut i fjorden på Gullhaug i løpet av 1 sekund (ikke øyeblikksbilde, men maksimum over hele forløpet) _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 23 av 36

37 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 9 Flodbølge Figur 9-6: Sammenheng mellom rasvarighet og bølgehøyde. Figur 9-7: Eksempel på beregnet bølgesvingning ulike steder i fjorden. Worst case-tilfellet _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 24 av 36

38 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy 10 Støy 10.1 Krav og retningslinjer Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven Generelle krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven 2010 (TEK 10), Norsk Standard, NS 8175:2012, er utarbeidet for å kunne brukes som referanse til TEK, der lydkravene angis som normerte krav i henhold til klasse A til D. Kravene i byggeforskriften anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 klasse C er oppfylt. Tabell 10-1 angir krav til utendørs lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder for sykehus, samt krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder i henhold til NS 8175, klasse C. Tabell 10-1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Krav Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L den (db) Nedre grense for gul sone i hht T-1442 fratrukket 5 db, dvs. 50 db I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder L p,a,24 h (db) og L p,af,max (db) (kl 23-07) 30 db 45 db* I undersøkelsesrom, behandlingsrom, L p,a,24 h (db) 30 db operasjonsstue, fra utendørs lydkilder I fellesarealer, TV-stue fra utendørs L p,af,max (db) 35 db lydkilder natt, kl *Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå i tabell 1 gjelder steder med stor trafikk og/eller annen aktivitet utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442 T er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlig avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. T-1442 har til formål å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Støybelastning skal beregnes og kartlegges ved en inndeling av tre soner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme brukformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 25 av 36

39 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy Tabell 10-2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (frittfelt). Støykilde Støysone Gul sone Rød Sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L den 55 db L AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Jernbane L den 58 db L AF 75 db L den 65 db L 5AF 85 db Havner og terminaler Uten impulslyd: L den 55 db Med impilslyd: L den 50 db L night 45 db L AF max 60 db Uten impulslyd: L den 65 db Med impilslyd: L den 60 db L night 55 db L AF max 80 db Hverken TEK10 eller T gir krav til størrelsen på utendørs oppholdsområder for sykehus Ytterkollen Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusområde ved Ytterkollen vil være utsatt for støy fra vegtrafikk og jernbane. Denne vurderingen er basert på støysonekart for vegtrafikk hentet fra databasen «Miljøstatus i Norge» på nettsiden «miljostatus.no». Støy fra jernbanen er overslagsmessig beregnet basert på togtrafikken i området. Trafikktall for jernbane er hentet fra Jernbaneverkets trafikktall for 2011, for strekningen Gulskogen Daler på Sørlandsbanen. Benyttede trafikktall er vist i tabell 10-3 under. Tabell 10-3: Trafikktall jernbane som benyttet i beregningene. Retning Sørlandsbanen (Gulskogen-Daler) Togtype Antall togmeter Anvendt hastighet Dag Kveld Natt [km/t] BM BM BM EL godsel godsdi I følge støysonekartet for vegtrafikkstøy vil lydnivået fra vegtrafikk på E134, være i størrelsesorden L den db, med høyest lydnivå i sør-vest. Overslagsberegninger viser at rød støysone fra jernbanen (L den 65 db) vil strekke seg til en avstand på meter fra jernbanesporet og gul støysone (L den 58 db) vil strekke seg ut til ca. 200 meter fra sporet. Dette betyr at gul sone brer seg ca halvveis inn på tomteområdet for sykehuset. Støy fra jernbane vil være høyest mot nord-øst på tomten. Ved vurdering av støybelastning på tomten må det tas hensyn til de ulike støykildene i nærområdet. Summering av ulike støykilder vil ikke gi et riktig totalt lydnivå, dette anbefales derfor løst ved å skjerpe støygrensen for hver av støykildene med 3 db, ref T-1442 kapittel "Støy fra flere kilder", i de områdene som ev. vil bli belastet av støy fra både veg og jernbane _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 26 av 36

40 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy Vurdering av tiltak For å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Vegtrafikk og jernbane vil være dimensjonerende på hver sin side av bebyggelsen, lydnivå utenfor fasade vil avhenge av avstand til henholdsvis veg og jernbane og orientering av bygningskroppen. Med tanke på utendørs oppholdsområder må disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle støykildene. Dette må vurderes ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Det er en utfordring at støykildene er lokalisert på hver sin side av tomten, det vil si at god skjerming mot jernbanen ikke nødvendigvis gir skjerming mot vegtrafikken. Det er planlagt å bygge atriumgårder som uteareal for psykiatrisk avdeling. Disse områdene vil bli godt skjermet for støy fra både veg og jernbane. Det antas derfor mulig å oppnå et lydnivå i atriene som tilfredsstiller grense på L den 50 db fra jernbane og L den 47 fra vegtrafikk (begge inkludert 3 db skjerping på grunn av sumstøybetraktning), ved god planlegging av arealene. Figur 10-1: Vegtrafikkstøy fra E138 mot Ytterkollen (kilde: miljostatus.no) _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 27 av 36

41 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy Figur 10-2: Jernbaneverket har beregnet støysituasjonen langs jernbanen (gul sone = 55 dba og rød sone = 65 dba) (kilde: Nedre Eiker kommunes planinnspill) 10.3 Brakerøya Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusområde på Brakerøya vil være utsatt for støy fra både vegtrafikk, jernbane og havneaktivitet. Denne vurderingen er basert på støysonekart for henholdsvis veg og jernbane hentet fra databasen «Miljøstatus i Norge» på nettsiden «miljostatus.no» i tillegg til rapport «Drammen havn, Støy fra havneaktiviteten etter T-1442», utarbeidet av Sweco og datert I følge støysonekartene vil lydnivået fra både vegtrafikk og jernbane være i størrelsesorden L den db, med høyest lydnivå i nord-vest. Støy fra havneaktiviteten er angitt med et lydnivå på L den db, med høyest lydnivå i nord- og sørenden av den aktuelle tomten. Det arbeides for tiden med plan for omforming av havna på Holmen, inkludert bygging av ny godsterminal. Ettersom dette fremdeles er under planlegging, vil området kunne utformes slik at grenseverdier for støy ikke blir overskredet på Brakerøyatomta. Dette kan inkludere intern plassering av virksomhetene på Holmen og bruk av bygg som skjerming, evt. annen skjerming. Dette er bekreftet av Drammen kommune. Industrien i området forutsettes nedlagt i forbindelse med opprettelse av «Fjordbyen», selv om tidsperspektivet her er usikkert. Støy fra nærliggende industri (fragmenteringsvirksomheten til Teigen) er derfor ikke vurdert i denne sammenheng. Ved vurdering av støybelastning på tomten må det tas hensyn til de ulike støykildene i nærområdet. Summering av ulike støykilder vil ikke gi et riktig totalt lydnivå, dette anbefales derfor løst ved å skjerpe støygrensen for hver enkelt støykilde med 3 db, ref T-1442 kapittel "Støy fra flere kilder" _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 28 av 36

42 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy Vurdering av tiltak For å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Det anbefales bruk av tunge konstruksjoner i yttervegg. Det vil være vegtrafikk og jernbane som er de dominerende støykildene her. Med tanke på utendørs oppholdsområder må disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle støykildene. Dette må vurderes nøye ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Om bygningskroppen plasseres med hovedfasaden langs jernbanen mot nord-vest på tomten, vil bygningen kunne gi en god skjerming av uteområdene mot sør og øst, for støy fra vegtrafikk på E18 og jernbanen. Sannsynligvis vil det være mulig å oppnå tilfredsstillende lydnivå fra veg og jernbane, på bakkeplan for deler av tomten. Når det gjelder støy fra havneaktiviteten vil denne belaste de områdene som det er enklest å støyskjerme for veg og jernbane. Kravet til havneaktiviteten for utendørs oppholdsområder er skjerpet på grunn av at støykilden til tider vil være preget av impulslyd. Om det i tillegg skal legges på en 3 db skjerpelse på grunn av sumstøy i området blir kravet til lydnivå fra havneaktiviteten L den 42 db, om støy fra vegtrafikk og jernbane er tilstrekkelig dempet vil kravet til havneaktiviteten være L den 45 db. Dette kan være vanskelig å oppnå. Det er planlagt å bygge atriumgårder som uteareal for psykiatrisk avdeling. De mest sårbare uteområdene må plasseres lengst vekk fra havneaktiviteten og godt skjermet for veg og jernbane. Det antas å kunne oppnå et lydnivå fra havneaktiviteten i et slikt område ned mot L den 45, ved god planlegging av arealene. Figur 10-3: Støy fra E18 på Brakerøya (kilde: miljstatus.no) _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 29 av 36

43 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 Støy Figur 10-4: Støy fra jernbanen på Brakerøya (kilde: miljstatus.no) _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 30 av 36

44 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse Dette kapitelet omhandler kostander knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse på Brakerøya Beskrivelse av bygningsmassen som underlag for rivekostnader Område A er bygningene A, B og C på situasjonsplan over, markert med rødt på situasjonsplan, og er av Drammen kommune betraktet som bygninger med svært høy verneverdi. Det forutsettes videre at bygning A og B bevares, og bygning C blir revet. Dette er en enkel murbygning med stålfagverk i takkonstruksjon som rives enkelt. Det kan antas ikke å være miljøfarlige stoffer i den opprinnelige bygningskroppen. Område B er bygning D, E, F og G og disse er forutsatt revet i sin helhet. Dette er også teglsteinsbygninger med sannsynlig bærende elementer av betong i dekker og vegger og bærende stålkonstruksjon i tak _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 31 av 36

45 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse Bygning 11, 12 og 13 tilhører ABB Bygning 13 inngang til ABB av tegl og stål Område C er de store hallene til ABB bygning 11, 12 og 13 med høyde på ca. 17 m. Det er fri høyde opp til tak og traverskran som antas går i hele byggets lengderetning. Bygningene 11 og 12 antas å være i betong og stål og høyst sannsynlig fundamentert til fjell. De står da sannsynligvis på betongpeler som kan danne fundamenter for et nytt bygg. Dette er bygg som anses enkle å rive med større maskinelt utsyr. Bygning 26 Gamle National industri fra ca 1912 har høy verneinteresse Langvegg bygning 26 har lite av de opprinnelige vinduene Område D er bygningene og er en lett blanding av teglbygninger hvor nr 26 forutsettes bevart _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 32 av 36

46 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse Bygning 20 er en kontorbygning av betongelementer. Bygningene 20 og 21 anses å være enkle å rive. Bygning 20 betongbygg med fasade av betongelementer Bygning 21 er en betong og teglbygning i 3 etasjer Bygning 29 og 30 Område E er bygningen 29 og 30. Dette er nyere bygg med stålkledning og eternitt fra som inneholder haller og kontorbygg i 3 etasjer. Fasaden her er høyst sannsynlig asbestholdige eternittplater _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 33 av 36

47 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse Bygning 42 er bevaringsverdig og utbedres i dag Bygning 42 Innvendig pågår utbedring Område G er bygningene er enetasjes bygninger i tegl og betong med fyrhus som kan ha en del miljøfarlige materialer som eternitt og tungmetaller. Bygning 58 er vakt og brannsentral og en sentral bygning for drift av område. Den kan inneholde miljøfarlige materialer _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 34 av 36

48 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 11 Kostnader knyttet til rivning av eksisterende bygningsmasse 11.2 Sammendrag rivning Multiconsult har på oppdrag for Vestre Viken HF utarbeidet kostnadsestimater for riving av bygningsmassen på de eiendommene som er under vurdering for etablering av nytt sykehus på Brakerøya. Estimatene er laget på bakgrunn av informasjon om bygningsmassen mottatt fra nåværende eier, og en befaring på eiendommen. Bygningene er ikke undersøkt innvendig. Erfaringsmessig ser vi at rivekostnader kan variere med over 200 % for sammenlignbare bygningsmasser, avhengig av markedssituasjonen. Påslag for miljøavgifter kan erfaringsmessig utgjøre % av rivekostnadene avhengig av byggeperiode og materialbruk. Det er ikke tatt med kostnader til graving eller riving under terreng, da omfanget av konstruksjoner under terrengnivå ikke er kjent. Det er heller ikke kjent i hvilket omfang det kan være aktuelt å benytte allerede etablerte konstruksjoner, slik som eksempelvis pælekonstruksjoner, dekkekonstruksjoner, plate på mark etc. Tabell 1 viser estimerte rivekostnader eks miljøavgifter på i underkant av 70 mill. kr. Tillegg for miljøavgifter estimeres til opptil 30 %. Rivekostnadene estimeres derfor til mill. kr ekskl. mva. område gruppe Plan BTA kr /m2 Sum Gr A Gr B Gr C Gr D Gr E Gr F Gr G Gr H Gr I Div Alle SUM Tabell 11-1: Estimerte rivekostnader _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 35 av 36

49 Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 12 Oppsummering 12 Oppsummering Denne tilleggsutredningen har gått nærmere inn på utvalgte tema som det har blitt stilt spørsmål ved i tilknytning til tomteanalysen som fulgte idéfaserapporten. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige myndigheter og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i Multiconsult sin tomteanalyse datert , som var vedlegg til Idefaserapporten datert Vår hovedkonklusjon er at: Brakerøya er den beste lokaliseringen ut fra samferdselsmessige hensyn (veg, jernbane og buss) ut fra dagens infrastruktur og de ulike sektorenes fremtidige planer Brakerøya er den lokaliseringen som samlet sett gir minst bilbruk for ansatte, pasienter og besøkende en lokalisering på Brakerøya støtter best opp om nasjonale og regionale føringer, herunder Buskerudbysamarbeidet, om lokalisering av arbeids- og besøksintensiv virksomheter i knutepunkt tomta på Brakerøya kan gjøres flomsikker, kan ryddes mht. forurensning i grunnen og gjøres byggeklar for et nytt sykehus for Vestre Viken _RAP_tillggsutredning_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 36 av 36

50 Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning og vegløsning DOKUMENTKODE PLAN-RAP-Samferdsel

51 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult PLAN-RAP-03 Side 2 av 33

52 RAPPORT OPPDRAG Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken DOKUMENTKODE EMNE Oppsummering samferdsel TILGJENGELIGHET Åpen PLAN-RAP- Samferdsel OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning KONTAKTPERSON Frode Instanes OPPSUMMERING Av opprinnelig 13 aktuelle tomter i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommuner er det per medio mars 2014 to tomter som står igjen og skal kvalitetssikres før valg av lokalisering. Disse tomtene er Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. Denne rapporten oppsummerer konsekvenser knyttet til veg og jernbane. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i Multiconsult sin tomteanalyse datert , som var vedlegg til Idefaserapporten datert Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. Multiconsult mener at en lokalisering på Brakerøya er i så måte tilfredsstillende, mens Ytterkollen kommer dårlig ut Presiseringer ift. spørsmål i offentlig debatt innarbeidet L. Hjermstad J. Orsteen L. Hjermstad Oppsummerende rapport for samferdsel - intern høringsutgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

53 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 1 Bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Tomtene Felles for begge tomtene veg og bane Ytterkollen... 7 Brakerøya Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Vekstområder Kollektivtransport Kollektivdekning Tilgjengelighetsanalyse Innledning Metode og data Kostnader Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Psykiatri Reisevaneundersøkelse Beregningsresultater arbeidsreisende Pasienter Beregningsresultater pasientreisende Besøksreisende Samlet reisende Leverandør-, og helikopterreiser Ambulanse Oppsummering Referanser PLAN-RAP-03 Side 4 av 33

54 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn I henhold til plan- og bygningsloven er Nytt Vestre Viken sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen. I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt Statens vegvesen og Jernbaneverket om møter for å avklare og utdype enkelte problemstillinger. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Denne rapporten sammenstiller alle vurderinger rundt samferdsel pr I utgaven datert er enkelte formuleringer presisert som følge av spørsmål reist i den offentlige debatten PLAN-RAP-03 Side 5 av 33

55 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene 2 Tomtene Foreliggende rapport oppsummerer samferdselsrelaterte spørsmål for de to aktuelle tomtene for nytt sykehus i Vestre Viken; Ytterkollen og Brakerøya. For full utredning, henvises til Tomteanalysen, Multiconsult, nov Felles for begge tomtene veg og bane Veg I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for (2023) sies det om perioden : For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Både utbygging av E134, utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke 2. Jernbane Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde separate møter med Jernbaneverket Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer. Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Planene for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon influerer ikke på valget mellom sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya. Ny Lierstranda stasjon kan imidlertid bli bygd for at ombygging av Drammen stasjon skal kunne gjennomføres enklere PLAN-RAP-03 Side 6 av 33

56 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene 2.2 Ytterkollen Lokaliteten ligger om lag 4 km øst for Mjøndalen sentrum, og om lag 5 km vest for Drammen sentrum. Syd for lokaliteten går E134 og i nord går jernbanen. Figur 1: Ytterkollen sett fra vest. Atkomst Hovedatkomst til sykehuset med bil er fra E134, mens bussadkomst er fra Nedre Eiker vei langs Drammenselva. Beliggenheten mulliggjør en ny holdeplass på jernbanen rett inntil nordsiden av tomta. Figur 2: Situasjonsplan Ytterkollen. Det er vist flateparkering på framtidig utvidelsesområde for sykehuset PLAN-RAP-03 Side 7 av 33

57 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene Hovedveinett Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om eventuell lokalisering på Ytterkollen den Figur 2-3: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Vegvesenet har planer om å bygge ny parallell tunnel på E 134 inn mot Drammen og fire felts vei på E134 mellom Drammen og Mjøndalen. Finansiering og gjennomføring er ikke avklart. Statens vegvesen opplyste at de per dags dato ikke har noen planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen, men at løsningen vist i Nedre Eikers kommuneplan vil kunne godkjennes og utvikles for også å betjene Ytterkollen. Gjeldende transportplan går fram til Krysset er ikke prioritert innenfor denne tidshorisonten. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til Da er det en mulig for å få prioritert inn dette krysset i perioden etter Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne med full statlig finansiering av krysset siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. Representanter fra Statens vegvesen påpekte at det generelt er ønskelig at et sykehus lokaliseres til et knutepunkt. Hvis sykehuset på Ytterkollen ikke får jernbanestasjon, men kun skal betjenes med buss og privatbiler, vil det gi mye bil- og busstrafikk på Øvre Eikervei/Drammensveien. Dagens standard er lav og omfattende utbedringer kan bli nødvendig. Dagens kollektivdekning Ytterkollen er ikke et særlig godt utgangspunkt for en sykehuslokalisering mht. kollektivdekning. Det er for langt å gå til både busstraseen (1,3 km til Drammensvei/Øvre Eiker vei) og til togstasjonene (5 km til stasjoner i Mjøndalen og på Gulskogen). Både bussen og toget går kun en gang i timen i dag. I PLAN-RAP-03 Side 8 av 33

58 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene langsiktig strategi for Buskerudbyen legges det opp til å øke til avgang hver halve time. Også dette er lavt i forhold til ønsket standard for et sykehus. Tomta krever derfor ny holdeplass på jernbanen for å få tilfredsstillende atkomst med kollektivtrafikk og nytt kryss med atkomstvei fra E134 for å unngå kjøring via Øvre Eiker vei langs elva. Bare mating med buss vil gi lav standard på kollektivbetjeningen, da svært mange av de reisende vil få to bytter eller mer for å nå sykehuset. Tiltak for bedring av kollektivdekningen kan være: Nytt togstopp på Ytterkollen vil gi betydelig reduksjon i avstand mellom togstopp og lokaliteten på Ytterkollen. Det må være minst halvtimesfrekvens på togene. Finansiering av det nye togstoppet er ikke avklart, men vil komme som en tilleggskostnad i en samfunnsøkonomisk beregning. Nytt sykehus må tilknyttes både E134 og Drammensveien/Øvre Eiker vei. Sykehuset vil ha så mange besøk at en ny bussrute må legges gjennom området. Frekvensen må være 3-4 ganger i timen. Det bør tilrettelegges for en høykvalitets gangtraseer til holdeplasser. Jernbane Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen opplyste Jernbaneverket i møte at det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Dette krever da i så fall ekstra spor og sporvekslere for å betjene en holdeplass på Ytterkollen (Multiconsults vurdering). Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot Ved eventuell frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp i forhold til tidsbruk. Det blir for tett med stopp for alle tog utover Drammen, Gulskogen, Ytterkollen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca arbeidsplasser gir etter Jernbaneverkets vurdering ikke tilstrekkelig trafikkgrunnlag. Jernbaneverket opplyste derfor i møte at en ny stasjon i forbindelse med et eventuelt sykehus på Ytterkollen er mindre aktuell ut fra en faglig og markedsmessig vurdering. Stortinget kan likevel bestemme at Jernbaneverket skal prioritere en slik stasjon/holdeplass. Hvis det ikke bygges ny jernbanestasjon på Ytterkollen, så må kollektivbetjeningen skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Nedre Eiker kommune understreker imidlertid at de ønsker togstopp på Ytterkollen og at de aktivt vil arbeide for dette både ovenfor Buskerudbyen og Jernbaneverket. Andre planer Jernbaneverket har tidligere anbefalt området Ryggkollen-Ytterkollen til ny godsterminal. Dersom dette alternativet realiseres vil dette være forstyrrende for driften av et eventuelt sykehus. Det er også trolig at deler av tomta på Ytterkollen vil gå med til arealer til servicefunksjoner til godsterminalen. Foreløpig vurdering fra JBV om vognlastterminal: JBVs vurdering er at konseptvalgutredningen faglig sett peker på et valg av Ryggkollen som lokaliseringsalternativ for en ny kombi - og vognlastterminal. Det bør her settes av tilstrekkelig PLAN-RAP-03 Side 9 av 33

59 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene areal for terminalen(e), samlastere, andre terminalbedrifter og arealer for mulige fremtidige terminalutvidelser. Det må legges til rette for at godsterminalene på Ryggkollen kan fungere godt for videre transport av gods til / fra Drammen havn. Dette innebærer et behov for utvikling av bedre veg og jernbaneforbindelser mellom Ryggkollen og Holmen. (Jernbaneverket, 2012) 2.3 Brakerøya Brakerøya-Lierstranda, er med sin by- og fjordnære beliggenhet, et attraktivt byutviklingsområde. Den aktuelle sykehustomta på Brakerøya ligger på et tidligere industri- og lagerområder på grensen mellom Drammen og Lier kommuner. De to kommunene har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området. Oppstart for planarbeidet var i Målet er å forvandle Lierstranda/Brakerøya til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Det har vært utført mulighetsstudier her, som konkluderer med store muligheter for bolig- og næringsutvikling. Det er ønskelig med boliger i Fjordbyen. Figur 4: Brakerøya ligger ut mot Drammensfjorden. Forstudie for plansamarbeidet ble ferdig august 2012, og forprosjekt ble igangsatt høsten Det forventes at ferdigstilling av plan vil skje i Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Atkomst Tomtens beliggenhet mot jernbane, vei, sjø og kyststi er umiddelbart attraktiv for mange formål inkludert bolig og næring der umiddelbar nærhet mot sjø og kyststi er spesielt attraktivt PLAN-RAP-03 Side 10 av 33

60 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene Figur 5: Situasjonsplan Brakerøya. Det er vist flateparkering. Denne må flyttes til p-hus etter hvert som sykehuset får utvidelsesbehov. Veg Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på Strandveien langs E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse. I Statens vegvesens Handlingsprogram (2023) er det avsatt 1100 millioner i statlige midler til rv. 23 Linnes E18 i siste del av NTP-perioden, dvs Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan , behandlet av Stortinget våren Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i Foreløpig er byggestart antatt i 2020, ferdig utbygd vegsystem i Sykehuset er planlagt åpnet Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua på Brakerøya som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda PLAN-RAP-03 Side 11 av 33

61 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. En ny rundkjøringsløsning Brakerøya er i planarbeidet vurdet som en mulig første etappe i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset Det er mulig for Statens vegvesen å prioritere sin planlegging og gjennomføring av de deler av dette vegsystemet som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset i Dette er i hovedsak i tråd med angitt framdrift i gjeldende nasjonal transportplan. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil PLAN-RAP-03 Side 12 av 33

62 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 2 Tomtene imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset. Kollektivtrafikk Brakerøya ligger midt i trafikkåren mot Oslo og både buss- og togstoppet er i umiddelbar nærhet til denne mulige lokaliteten for sykehuset. Kollektivdekningen på Brakerøya er god, men forbindelsen uten skifte mot Kongsberg er kun en gang i timen. Jernbaneverket utreder om at Brakerøya og Lier stasjoner skal nedlegges og erstattes av ny stasjon i tilknytning til byutviklingen på Lierstranda. Denne vil fortsatt kunne være i gangavstand fra det nye sykehuset. En god kollektivtilgengelighet vil kreve et hyppig busstilbud mellom sykehuset og sentralt kollektivknutepunkt i Drammen for å redusere tidstap ved bytter og sikre tilgjenglighet til alle transporttilbud med lokale og regionale buss- og togtilbud. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya / ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. Behov for investeringer i infrastruktur Området ligger i dag med umiddelbar tilknytning til kryss på E18 og holdeplass på jernbanestasjonen på Brakerøya. El, tele og vannforsyning og avløp er utbygd i området, men en del forsterkningstiltak vil bli nødvendig. Jernbane Jernbaneverket ønsker å slå sammen Brakerøya og Lier stasjon til en ny stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus, men en lokalisering i området vil være et moment i den saken. Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Ny stasjon vil trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Plasseringen av stasjonen vil påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir akseptabel gangavstand til sykehuset. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda stasjon. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya. Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase der Drammen stasjon bygges om PLAN-RAP-03 Side 13 av 33

63 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.1 Vekstområder Det har blitt utarbeidet og vedtatt en areal- og transportplan (ATP) for de fem kommunene: Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg (kommunene som utgjør Buskerudbyen). Planen legger opp til en konsentrasjon av fremtidig bebyggelse i dagens knutepunkter. Målet for vekstandelene i knutepunktene er så mye som mulig, så raskt som mulig. Målet gjelder både samlet for alle kommunene og kommunene hvor for seg. Med utgangspunkt i lokale forhold, skal kommunene konkretisere denne utviklingen i sitt planverk. Bolig og arbeidsplassvekst utenfor de prioriterte utviklingsområdene skal også skje ut fra et mål om å styrke eksisterende tettsteder og minimere transportbehovet. Figur 6: Oversikt over prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen. Kilde: ATP Buskerudbyen De 6 områdene som er prioriterte er: Drammen (Drammen kommune) Kongsberg (Kongsberg kommune) Lierstranda (Lier kommune) Mjøndalen (Nedre Eiker kommune) Hokksund (Øvre Eiker kommune) Vestfossen (Øvre Eiker kommune) Videre står det i ATP en om mål for befolkning- og arbeidsplassvekst: I konsekvensutredningen til areal- og transportplanen og i arbeidet med KVU for Buskerudbypakke2 har det vært lagt til grunn at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene PLAN-RAP-03 Side 14 av 33

64 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.2 Kollektivtransport I areal- og transportplanen behandles også strategier og planer for utvikling av kollektivtransporten i Buskerudbyen. Hovedfokuset for utviklingen av transportsystemet er å bygge oppunder strukturen med prioriterte utviklingsområder. Det er en målsettingen i planen at det skal legges til rette minimum to togavganger i timen med tog mellom Drammen og Kongsberg. Strekningen Drammen-Hokksund er prioritert først. Buss er i dag det viktigste kollektive transportmiddel, og står for omtrent 5 prosent av alle reiser i Buskerudbyen. Busslinjenettet har langt større flatedekning enn tog i dette området. Busstilbudet skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende rutenett og stoppmønster med vekt på høyfrekvente løsninger mellom befolkningsrike områder. Tilbudet forsterkes med økt frekvens på strekninger der det er markedsmessig best potensiale for vekst i antall passasjerer. Det er utarbeidet areal- og transportplan (ATP-plan) for Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker og Kongsberg. Planen inneholder blant annet prognoser for befolkningsvekst. Befolkningsveksten er hovedsakelig planlagt til byene Kongsberg og Drammen, og tettstedene Vestfossen, Hokksund og Mjøndalen Kollektivdekning For at ansatte, pasienter og besøkende skal bruke kollektivtransport til sykehuset er man avhengig av at kollektivtilbudet har så høy kvalitet at buss og tog fremstår som et godt alternativ til bilen. Med høy kvalitet menes reisetid, byttepunkter og gangavstand til og fra holdeplass, samt høy frekvens på avganger i arbeidstiden på et sykehus (med vaktskifte morgen og kveld). Vi har vurdert kvaliteten på dagens kollektivdekning ved de ulike lokaliseringsalternativene utfra følgende kriterier: Frekvens på eksisterende tilbud både mot Kongsberg og mot Drammen/Oslo Gangavstand fra kollektivtrase til tomt Frekvens på kollektivtilbudet er viktig fordi det gir fleksibilitet til de reisende. Siden omfanget av virksomheten på sykehuset i Kongsberg skal reduseres, vil en andel av de ansatte ved Kongsberg sykehus pendle fra Kongsberg til lokaliteten for det nye sykehuset. Avstanden mellom nytt sykehus og kollektivtraseer viktig fordi lang gangavstand vil føre til at kollektivtrafikken kommer relativt dårligere ut sammenlignet med bil. Figur 7 illustrerer dette. Høy avgangsfrekvens sammen med kort gangavstand til holdeplass gir høy kollektivandel. Man regner gangavstand over 1,5 km som svært dårlig kollektivdekning, sammen med en avgangsfrekvens på under en avgang per time PLAN-RAP-03 Side 15 av 33

65 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Figur 7: Klassifisering av kollektivtilbudet basert på antall avganger og avstand til holdeplass. Utarbeidet på bakgrunn av RVU (TØI, 2011) Figur 8: Hovedstrekninger i kollektivsystemet i Buskerudbyen (KVU, Statens vegvesen 2013) PLAN-RAP-03 Side 16 av 33

66 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse 4 Tilgjengelighetsanalyse 4.1 Innledning Tilgjengelighet er viktig for dem som bruker sykehuset. I dette kapittelet er det gjort analyser av transportarbeidet for de enkelte reisegruppene; arbeidsreiser, besøkende og pasienter til de to forslåtte sykehuslokasjonene. Tilgjengelighet er også viktig for en rekke andre funksjoner, som varelevering, ambulanse og lignende. Trafikkarbeidet gir konsekvenser for miljøet. 4.2 Metode og data For beregning av reisekostnad er GIS-programmet ESRI ArcGIS med applikasjonen Network Analyst benyttet. Den norske tilpasningen ATP-modellen er også benyttet til deler av beregningene. Spesifikke reisekostnader er hentet fra Statens vegvesen metodikk (Statens vegvesen, 2006). Beregningene tar for seg og skiller på arbeidsreisende, pasienter og besøkende. Arbeidstakere, pasienter og besøkende forutsettes bosatt som i dag. For kartlegging av arbeidsreiser og reisemiddelfordeling er Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004 benyttet; «KU flytting Gullaug». For arbeidsreisende er ansattes bosted aggregert til grunnkretsnivå. Disse data er mottatt fra SSB med tillatelse fra NAV. For Ytterkollen har vi lagt inn nye veilenke både til E134 og Øvre Eiker vei i modellen. Transportberegningene som utføres tar ikke hensyn til avviklingsproblemer mht. kø i rush. Det er i dag ingen operativ trafikkmodell for inntaksområdet som håndterer dette godt. 4.3 Kostnader De ulike sykehuslokaliseringene er beregnet å gi ulikt transportarbeid. Statens vegvesen benytter i sine prosjekter en standard metodikk der transportarbeidet verdsettes. For å synliggjøre forskjellene i lokalisering i kroner har vi benyttet samme metodikk (Statens vegvesens håndbok 140; Konsekvensanalyser). Det er i denne sammenheng gjort en forenkling og sagt at alle reiser skjer med bil. I dag er andelen rundt 90 %. Reisekostnaden er sammensatt av tidskostnader for de reisende og driftskostnader for bilen. Det er ikke tatt hensyn til ev. bompenger. Tidskostnadene er differensiert for reiser til og fra arbeid (57 kr/t), besøksreiser (53 kr/t for reiser under 100 km og 131 kr/t for lengre reiser, antatt 80 % korte reiser) og pasientreiser (antatt betalingsvillighet som for reiser i arbeid her, dvs. 198 kr/t for reiser under og 263 kr/t for reiser over 100 km, antatt 80 % korte reiser). Driftskostnaden for bil har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,3 kr/km. I tillegg fører transportvirksomheten til ulykker og klimagassutslipp. Ulykkesfrekvensen er antatt til 0,20 personskadeulykker pr. mill. kjøretøykm. Kostnaden ved en personskadeulykke er satt til 3,56 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at er kjøretøy slipper ut 200 g CO2/km. Kostnaden er satt til 210 kr/tonn PLAN-RAP-03 Side 17 av 33

67 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Alle prisene over er angitt i 2005-kr. Vi har justert med konsumprisindeksen til 2013-nivå, det vil si multiplisert alle kostnadstall ovenfor med en faktor på 1,16. Til slutt summeres alle disse kostnadene og det beregnes nåverdien over 40 år med en rente på 4 %. 4.4 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Arbeidsreiser utgjør størst andel av daglige reiser til et sykehus. Det er om lag ansatte i VVHF hvorav de fleste har daglige reiser til arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke alle ansatte samlokaliseringen vil ha betydning for, da Bærum og Ringerike vil fortsette som lokalsykehus, og for psykiatrien vurderes det flere alternative løsninger. For psykiatri har vi har valgt kun å beregne endringer for Blakstad og Lier, i tillegg til det som tilhører Drammen sykehus, da disse i dag er de største enhetene som skal flyttes i denne sektoren. Følgende enheter i VVHF er beregnet arbeidsreise for: Tabell 1: Tabeller under viser hvilke enheter som er medtatt i beregningen for arbeidsreiser. I praksis er det flere enheter som vil flyttes i sammenslåingen. Medtatte enheter er de største av dem som er vurdert flyttet. Dataene er fra NAV via SSB. NAV forvalter bedriftsregisteret i Norge. Dette registeret inneholder data for hvor de ansatte i de enkelte bedrifter er bosatt. Det er strenge regler og vilkår for bruk av slike data. Data over ansattes bopel på grunnkretsnivå kan derimot benyttes, da disse ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Og det er disse dataene som benyttes videre for arbeidsreisende. Blakstad psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD DØGNAVDELING BLAKSTAD BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON ÅSTERUD BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD BLAKSTAD SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 461 Drammen somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF ADMINISTRASJON OG STØTTEFUNKSJONER BEDR VESTRE VIKEN HF KIOSK - DRAMMEN SYKEHUS BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF AMBULANSE DISTRIKT 1 DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 2614 Drammen psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD SEKSJON FOR AVGIFTNING, DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF HABILITERINGSSENTERET DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP - UNGDOMSSEKSJONEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP NEVROPSYK SEKSJ OG AFE BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER REG. SENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Sum ansatte 269 Kongsberg somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 451 Lier psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER DØGNAVDELING LIER BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON FROGNERLIA Sum ansatte PLAN-RAP-03 Side 18 av 33

68 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Totalt utgjør disse enhetene om lag arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i løpet av et år. Tall for ansatte per enhet varierer også noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er så langt unna at det ikke kan være snakk dagpendling. Dette kan være ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber på Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber på Kongsberg sykehus vil gjøre det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil bestå etter sammenslåingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammenslåingen. I våre beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte på Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammenslåingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilhører. Alternativene er som følger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Bærum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til Bærum De enkelte enheter må derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inngå i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved å koble grunnkretsdata med kartdata får vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt PLAN-RAP-03 Side 19 av 33

69 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 9: Arbeidsreisende til Drammen sykehus ved somatiske og administrative enheter. Illustrasjonen viser ett punkt per grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Vi ser at for Drammen sykehus er de fleste ansatte bosatt i omkringliggende områder til Drammen sentrum, og sprer seg gradvis langs transportårene ut fra sentrum. Det er også flere ansatte i områdene mot Oslo Figur 10: Ansatte ved Drammen sykehus psykiatriske avdelinger PLAN-RAP-03 Side 20 av 33

70 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 11: Arbeidsreisende til Kongsberg sykehus. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Majoriteten av de ansatte ved Kongsberg sykehus er bosatt i Kongsbergsområdet Figur 12: Ansatte ved Lier sykehus er i hovedsak bosatt i nærhet rundt sykehuset eller i Drammen PLAN-RAP-03 Side 21 av 33

71 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel Error! Reference source not found. tar for seg Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004, «KU flytting Gullaug». Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kjører bil. Denne andelen vil øke dess høyere reisekostnaden(inkl. tidsbruk) er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D innebærer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til Bærum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til Bærum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig færre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativløsningene føre til endringer i rangeringen av tomt når det gjelder reisekostnad. Det er også uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil følge med pasientene til de nye steder. I våre eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte får ny reisevei til det nye sykehuset Reisevaneundersøkelse Asplan Viak gjennomførte en reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus i Undersøkelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i figur 14. For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere døgn. Tallene varierer også mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske PLAN-RAP-03 Side 22 av 33

72 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse pasientene er det langt færre som ankommer med egen bil (men de kommer med bil). Forenklet sett ankommer 80 % av de somatiske pasientene og 90 % av de psykiatriske pasientene med bil, slik at den totale reisekostnadsforskjellen blant disse pasientgruppene ikke er så stor. Forskjellen her kan nok også nærmere forklares med dårligere tilgjengelighet med andre transportmidler til for eksempel Lier og Blakstad. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Taxi/K&R Kollektiv Passasjer Gang/sykkel Egen bil Figur 14: om lag 5 % av ansatte reiser med taxi eller blir kjørt (uten at bilen blir stående på sykehuset), 11 % reiser kollektivt, 11 % er passasjer, 17 % får eller sykler og 56 % ankommer jobben med egen bil. Slår man sammen passasjer og dem som ankommer med egen bil, ser at om lag 3/4 (72 %) ankommer arbeidet i bil. (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 15: Blant psykiatriske pasienter er andelen ankomster med bil (egen bil, taxi/kr/amb eller som passasjer) noe høyere enn for somatiske pasienter. Ca. 90 % ankom de psykiatriske sykehusene i Drammen med bil i PLAN-RAP-03 Side 23 av 33

73 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 16: Totalt sett ankom om lag 80 % av Drammen sykehus sine pasienter med bil i I Asplan Viaks reisevaneundersøkelse er det også sett på hvordan besøkende ankommer sykehuset. Figur 17: Om lag 80 % av de besøkende ankommer sykehuset med bil Beregningsresultater arbeidsreisende Det er som nevnt sett på de største enhetene som skal flyttes; Drammen, Kongsberg, Lier og Blakstad. Vi antar at alle som i dag jobber ved Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Vikensykehuset. Videre forutsetter vi at om lag 50 % av dem som jobber ved Kongsberg sykehus vil fortsette å jobbe på det nye sykehuset. For dem som jobber ved psykiatriske avdelinger er det forskjellige alternativer. I alternativ 2A flyttes de fleste enheter til det nye sykehuset i Vestre Viken. For alternativ 2D flyttes deler av psykiatrien til Bærum (jf. kapittel 3.2 om reisehyppighet) PLAN-RAP-03 Side 24 av 33

74 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Vi har sett på dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. På bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Brakerøya er nå gjeldende, resterende kan sees bort fra). Figur 18 viser timer arbeidsreiser per år, tur-retur, for de enkelte alternativene. Figur 18: Arbeidsreisende. Timer per år tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer dårligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best å beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del år vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke så mye fordi det er fem ganger så mange som jobber ved Drammen. Ser vi på reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus får en vesentlig lengre vei PLAN-RAP-03 Side 25 av 33

75 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 19: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles på. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt på forhånd. Ved å registrere behandlinger på de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstrømmene. Dette gjelder både interne strømmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne strømmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for områdene rundt Asker og Bærum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. Målet for Vestre Viken HF er egendekning på 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forstås pasienter fra hele VVHF sitt område som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for Når egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall døgnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som må legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for å kunne tilnærme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i våre analyser. For å kunne danne et bilde av pasientstrømmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling på lokalt sykehus Behandling på områdesykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt på kommunenivå. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB PLAN-RAP-03 Side 26 av 33

76 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Tabell 2: Pasientstrømmer Vestre Viken HF. Tabellen viser blant annet antall behandlinger per kommune. Dette er pasienter behandlet både internt i Vestre Viken og utenfor nedslagsfeltet. Videre viser tabellen oversikt over andeler behandlet lokalt, i Drammen og i Oslo. Tabellen viser også at sykeligheten er noe ujevn. Tallene er fra Behandlingene er basert på antall episoder, og ikke DRG-poeng. (Statistisk sentralbyrå, 2013) (Vestre Viken HF, Interndokument, 2013) Kommune Opptaksomrade Innbyggere, SSB 2012 Ant behandlinger av kommunens innbyggere Pasient hyppighet Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Asker Baerum ,8 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % Bærum Baerum ,7 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % Drammen Drammen ,1 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % Hurum Drammen ,0 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % Lier Drammen ,1 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % Nedre Eiker Drammen ,2 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % Røyken Drammen ,0 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % Sande Drammen ,1 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % Svelvik Drammen ,1 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % Flesberg Kongsberg ,1 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % Kongsberg Kongsberg ,1 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % Nore og Uvdal Kongsberg ,0 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % Rollag Kongsberg ,9 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % Sigdal Kongsberg ,2 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % Øvre Eiker Kongsberg ,2 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % Flå Ringerike ,9 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % Gol Ringerike ,0 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % Hemsedal Ringerike ,9 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % Hol Ringerike ,9 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % Hole Ringerike ,1 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % Jevnaker Ringerike ,1 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % Krødsherad Ringerike ,1 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % Modum Ringerike ,1 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % Nes Ringerike ,1 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % Ringerike Ringerike ,2 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % Ål Ringerike ,9 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % Pasienter behandlet lokalt Figur 20: Andelen behandlet lokalt er lavere for nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus enn for resterende tre sykehus. Det er raskere til Drammen enn til Kongsberg fra Sigdal og Øvre Eiker. Modum har også en stor andel som reiser til Drammen. Dette kan også skyldes at tjenestetilbudet er større i Drammen enn på Kongsberg. Drammen har den høyeste andelen som behandles lokalt PLAN-RAP-03 Side 27 av 33

77 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse For ytterligere statistikk om pasientstrømmene i nedslagsfeltet, henvises til hovedrapporten for tomteanalysen. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstrømmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller på hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere årsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. Følelsesmessig tilhørighet kan trolig være en tredje årsak. Det kanskje viktigste denne undersøkelsen viser er: Områdene nær lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. «Utkantkommunene», spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant større andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet områdesykehus er nærmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for kommunene tilhørende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilhørende Ringerike sykehus, trolig på grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstrømmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i Årsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil også bli unødvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene må antas å være uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i året. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig Beregningsresultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for å la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt å sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbesøk per år. For besøkende har vi benyttet pasientenes liggedøgn som indikator på hvor mange besøk som foretas. Vi har beregnet et besøk per liggedøgn per pasient. Bosettingsmønsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil få en sentralisering. Analyserer man så disse faktorene basert på ansattbosted, befolkningsmønster og dagens veinett får vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inngående på pasientstrømmene i Vestre Viken. På bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se på hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert år. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og Bærum sjeldnere til Drammen enn til Bærum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Undersøkelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere årsaker. Uten å ha sett på den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan være den største årsaken til disse forskjellene. Fordelingen på menn og kvinner kan også være medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. På grunn av stor usikkerhet, er det valgt å se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke nærmere undersøkt PLAN-RAP-03 Side 28 av 33

78 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse I analysen av pasientstrømmer er kommunevise data for pasienter koblet med SSB befolkningsdata. Vi vet altså i hvilken grunnkrets folk bor og til hvilket sykehus de reiser. For kommunen som tilhører Kongsberg sykehus, vil de som per i dag reiser til Kongsberg sykehus eller dagens sykehus i Drammen, i fremtiden reise til nytt Vestre Viken sykehus. For de resterende kommunene i Vestre Viken vil dagens pasientfordeling benyttes. Det vil si at det er andelen pasienter i hver kommune som i dag drar til Drammen sykehus som inkluderes i analysen. Det er samtidig rimelig å anta at funksjonene og spesialiseringen på det nye Vestre Viken sykehuset vil bli så mye bedre enn det er i dag at andelen pasienter som drar til Vestre Viken-sykehuset vil øke i fremtiden. Denne eventuelle dekningen av behov vil uansett være lik for alle kommuner i nedslagsfeltet til Vestre Viken, slik at den prosentvise forskjellen ikke vil være forskjellig. Andelen som behandles utenfor Vestre Viken i dag, enten i Oslo eller i resten av landet, beholdes som i dag, og inkluderes ikke i analysen. Tabell 3: Viser prosentvis andel pasienter som vil reise til Vestre Viken sykehuset. Disse tallene benyttes videre i analyse for reisekostnad. Eksempelvis vil vi i analysen beregne at 16,2 % av pasientene i Asker kommune vil dra til det nye sykehuset. Videre forutsetter vi at denne prosentvise reiseandelen er jevnt fordelt i kommunen. For kommunene som i dag behandles lokalt i Kongsberg, vil som nevnt alle pasienter dra til Vestre Viken sykehuset. Hvilke andeler prosenter som er beregnet i analysen er markert med rødt. For pasienter tilhørende Drammen lokalsykehus i dag er tallet for behandling lokalt og ved Drammen sykehus det samme. Sykehus Kommune Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Andel_til_nytt_ sykehus Baerum Asker 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % 16,2 % Baerum Bærum 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % 11,9 % Drammen Drammen 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % 91,3 % Drammen Hurum 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % 79,9 % Drammen Lier 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % 85,1 % Drammen Nedre Eiker 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % 87,5 % Drammen Røyken 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % 79,6 % Drammen Sande 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % 77,0 % Drammen Svelvik 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % 79,8 % Kongsberg Flesberg 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % 85,7 % Kongsberg Kongsberg 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % 89,8 % Kongsberg Nore og Uvdal 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % 81,9 % Kongsberg Rollag 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % 87,0 % Kongsberg Sigdal 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % 75,1 % Kongsberg Øvre Eiker 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % 89,9 % Ringerike Flå 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % 21,3 % Ringerike Gol 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % 20,6 % Ringerike Hemsedal 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % 22,5 % Ringerike Hol 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % 19,6 % Ringerike Hole 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % 16,3 % Ringerike Jevnaker 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % 9,2 % Ringerike Krødsherad 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % 25,7 % Ringerike Modum 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % 44,9 % Ringerike Nes 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % 25,6 % Ringerike Ringerike 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % 16,2 % Ringerike Ål 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % 18,5 % PLAN-RAP-03 Side 29 av 33

79 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 21: Søylediagrammet viser samlet reisetid for pasientreisende til de alternative sykehuslokaliteter. Tallene er oppgitt i timer per år tur-retur. Det forutsettes ett besøk per år. Videre er det dagens situasjon som er benyttet, med dette menes at det er dagens andel som besøker sykehuset i Drammen. For dem som i dag benytter Kongsberg som lokalsykehus, er også disse reisene tatt med. Jo lavere den totale reisetiden er for befolkningen i VVHF jo bedre er det. For pasienter i Vestre Viken HF er Brakerøya det beste alternativ, forutsatt at pasientstrømmene er lik som i dag. Dersom andelen pasienter fra Asker og Bærum i fremtiden går opp, vil Brakerøya være det beste alternativ, jf. tabellene på forrige side Besøksreisende Vi antar at pasienter uansett type behandling og antall liggedøgn etc. får ett besøk av pårørende (familie /venner) per liggedøgn. For besøkende benyttes Asplan Viaks reisevaneundersøkelse fra 2004 (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004). Denne undersøkelsen viser at omtrent 80 % av besøkende ankommer sykehuset med bil. Siden sykehuset i Kongsberg i hovedsak flyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, er det i analysen antatt at alle overnattingspasientene flyttes til Vestre Viken sykehus. Dette gjelder også pasientene for Drammen sykehus. Figur 22: Søylediagram. Årlig antall liggedager på Drammen og Kongsberg sykehus. Vi ser at de aller fleste overnattingspasientene kommer fra områdene Drammen, Kongsberg, Lier og Eiker kommuner. Tallene er basert på antall liggedøgn PLAN-RAP-03 Side 30 av 33

80 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse I nettverksanalyse har vi beregnet reisetid for hele befolkningen til de forskjellige sykehusalternativene, vektet på innbyggerantallet. Disse reisetidene er summert og gruppert etter kommune. Vi får således den totale reisetid for hver enkelt kommune til de aktuelle lokaliteter. Fordeles denne totale reisetiden på antall bosatte i kommunen får vi en gjennomsnittlig reisetid per tur til sykehuset. Denne reisetiden kan igjen multipliseres med antall liggedager på sykehusene Drammen og Kongsberg (figur over). Sykehusene registrerer pasientenes samlede antall liggedøgn. Som tidligere nevnt, har vi antatt ett besøk per liggedøgn. Det er her antatt at polikliniske pasienter og dagpasienter ikke får besøk. Basert på antall liggedøgn og hvor disse er bosatt får man følgende fordeling for besøksreisende: Figur 23: Tidsbruk for besøksreisende Samlet reisende Ved å summere reisene for arbeid, besøkende og pasienter, vil man få følgende fordeling av reisetid ved de forskjellige sykehusene: Figur 24: Samlet tidsbruk alle reiser til nytt Vestre Viken sykehus PLAN-RAP-03 Side 31 av 33

81 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 5 Oppsummering Nåverdi av transportavhengige forhold 0 Nåverdi i mill kr Figur 25: Nåverdi av transportrelaterte kostnader (tidsbruk, kjørekostnad, ulykker, klimagassutslipp). Nåverdien er dagens verdi av fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 %. Nåverdien er sammenlignet med dagens sykehus i Drammen og på Kongsberg. Alle alternativer medfører da mer transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet. Ytterkollen kommer dårligst ut når det gjelder transportarbeid Leverandør-, og helikopterreiser Leverandørreiser vil trolig ha en overvekt fra Oslo-området. Dette vil i så måte favorisere lokalitetene nærme Oslo. Det antas at helikopterreiser vil ha liten forskjell i kostander knyttet til reise for de ulike alternativ. Leverandør-, og helikopterreiser tas ikke med i beregningene Ambulanse Brakerøya Drammen Ytterkollen Nåverdi Tilgjengeligheten til ambulanse for de ulike lokalitetene er styrt av: Generell reisetid ved fri flyt (ikke kø) er analogt med utført beregning for bil Avstand fra hovedvei, kort atkomst gir mindre sannsynlighet for å bli hindret av køer Med foreliggende krav om utbedring av tunneler iht. tunnelsikkerhetsdirektivet og planer for kollektivfelt på køutsatte strekninger, så antas ambulansetilgjengeligheten å bli tilfredsstillende for begge de nye lokalitetene. Det vil også være landingsplass for luftambulanse på begge lokalitetene. 5 Oppsummering Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter PLAN-RAP-03 Side 32 av 33

82 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 6 Referanser Multiconsult mener at en lokalisering på Brakerøya er i så måte tilfredsstillende, mens Ytterkollen kommer dårlig ut. 6 Referanser Asplan Viak. (2004). Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug". Asplan Viak. (2012). Forstudie Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av Lierstranda og Brakerøya. Helsedirektoratet. (2011). Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Jernbaneverket. (2012). Konseptvalgutredning. Godsterminal, sporarealer og kapasitet i Drammensområdet. Multiconsult AS. (2013 juli 13). Geotekniske vurderinger av tomtenes byggbarhet, RIG-NOT-01. Norconsult. (2012). "Ukjent". Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140. Statistisk sentralbyrå. (2013). Befolkningsstatistikk. Hentet 08 20, 2013 fra Vestre Viken HF. (2012). Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF. Vestre Viken HF. (2012). Utviklingsplan Vestre Viken HF. HELSE SØR-ØST. Vestre Viken HF. (2013). Interndokument. VVHF. (2012). Utviklingsplan Vestre Viken HF. HELSE SØR-ØST PLAN-RAP-03 Side 33 av 33

83 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

84

85 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Innhold 1 Innledning Bakgrunn og problemstilling Avgrensning av oppdraget Forutsetninger ramme for oppdraget Analysegrunnlag Lokaliseringsalternativer 9 2 Mål Fastsatte mål for helsevesenet Nasjonale mål gjennom lov og forskrifter Regionale mål Oppsummering 20 3 Teoretisk bakgrunn LokaliseringsTeorier Empiriske studier Miljø teori 27 4 Næringsutvikling i dag og i framtiden innledning næringsutvikling i regionen - status Arbeidskraft Oppsummering 39 5 Miljømessige forhold i dag og i framtiden Definisjon av oppgaven Transport Forurenset grunn Kulturminnevern Landbruksjord Energi Støy Oppsummering 50 6 Bosetning i dag og i framtiden Definisjon av oppgaven Side 3 av 81

86 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6.2 Sykehus som byfunksjon Teoretisk tilordning av de to lokaliseringene Sentralisering av statlige arbeidsplasser og konsekvensen for bosettingen Sammenlignbare data Lokalisering av sykehus, arbeidsreiser og valg av bosted, Empiri og erfaringer Valg av bosted avhengig av arbeidspendling Pasienters valg av bosted avhengig av sykehuslokalisering Bosetning ved lokalisering på Ytterkollen Bosetning ved lokalisering på Brakerøya Forhold til nasjonale og regionale føringer Oppsummering 58 7 Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil Byutvikling Identitet og urbane kvaliteter Oppsummering 64 8 Samlet vurdering og anbefaling Sammenstilling i swot Oppsummering Konklusjon 73 9 Andre forhold Generelt Framdrift Grunnforhold Infrastruktur Kildehenvisninger Side 4 av 81

87 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Sammendrag Analysen ser på de samfunnsmessige virkninger for to ulike alternative lokaliseringer av Drammen sykehus; Ytterkollen i Nedre Eiker og Brakerøya i Lier og Drammen kommune. Analysen bygger på føringer lagt gjennom nasjonale og regionale mål og strategier for utvikling innen følgende tema: Næringsutvikling, bosetting, miljø, byutvikling og urban kvalitet Det er kun benyttet eksisterende kilder og datagrunnlag, men det er gjennomført samtaleintervjuer med sentrale personer i planetatene i regionen. SWOT-analysen knytter seg til faktorer på overordnet nivå der politiske, markedsmessige og økonomiske forhold påvirkes av en flytting/etablering av sykehuset. Det er gjort en PEST-analyse (Political, Economical, Social, Tecknological) En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksområde vil i stor grad påvirke byutviklingen i Drammen og byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkollen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektor er pådrivere for at privat sektor gjennom for eksempel handelsstanden skal etablere sin virksomhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes for å oppnå vitalisering av et sentrum i forvitring i kampen mot kjøpesentrene. Dersom en velger å flytte offentlig virksomhet ut av sentrum bidrar det til å gjøre det enda vanskeligere å drive kommersiell virksomhet innen handel og tjenesteyting i sentrum. Noen av de økonomiske konsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkollen i Nedre Eiker kan bli store. Det kan forventes å bidra til økt bilbruk og dermed økte klimagassutslipp. For Drammen sentrum kan det gi redusert omsetning i varehandelen, selv om omsetningen forventes å øke i Gulskogen senter og sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles og kollektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkollen, Det vil samtidig redusere potensialet for samarbeid og næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjon og eksisterende brain hub i Drammen (Papribredden) fordi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum som sosial arena. Arbeidstakere som i dag jobber ved sykehuset trekkes ut av sentrum og har dermed i mindre grad behov for å bruke sentrum som en naturlig del av gangaksen mellom sykehus og kollektive knutepunkt. Det kan også bidra til å svekke Drammen som en sosial arena fordi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil også være lenger avstand til høyskolen og Vitensenteret som har stort behov for sykehuset i en klyngekonstellasjon med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknologiske utvikling og derigjennom effektivisering og modernisering. Tilknytning til den teknologiske kompetansen med konsulentmiljøer, Vitensenteret og høyskolen vil være svært viktig for begge parter i målet om å videreutvikle kompetanse og utvikling i en sykehusmessig teknologisk utvikling. Tomta på Brakerøya er den som har best måloppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på Side 5 av 81

88 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF som skal erstatte Drammen Sykehus, og samlokalisere deler av funksjoner fra lokalsykehuset i Kongsberg og samle psykiatrien i helseforetaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige konsekvenser ved bygging av et sykehus på to lokaliseringer, den ene i Drammen (Brakerøya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkollen). Oppdragsbestillingen er å drøfte følgende tema i lys av nasjonale og regionale samfunnsplaner: o o o o Drøfte potensial for næringsutvikling ved de to alternativene Drøfte miljømessige forhold ved de to alternativene Drøfte bosetning i dag og framtidige bosetningsmønster ved de to alternativene Drøfte potensial for byutvikling og urban kvalitet ved de to alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De omtalte punktene er analysert på et overordnet nivå og bygger på sammenstilling av planmessige føringer, teori, relevant empiri og tilgjengelig dokumentasjon og analyser. En sentral utfordring har vært tilgang på empirisk dokumentasjon av virkninger av sykehusetableringer. Med en kort tidsramme for utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennomført noen undersøkelser, modellberegninger eller annet som kan gi ny informasjon. Analysen baserer seg på eksisterende kilder og rapporter som har relevans for oppgaven. Det er i besvarelsen fokusert på framtidige konsekvenser, det vil si 2025 og seinere. Nå situasjon i 2014 har ikke hatt fokus. Det ble gjennomført intervjuer med relevant personell i kommunene og fylket Side 6 av 81

89 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Fagteamet har bestått av følgende fagpersoner: Hanne Toftdahl fra Vista Analyse Christiane Jöhnk fra C. F. Møller Anette Olshausen fra Norconsult Tone Haraldsen, Dekan ved Avdeling for samfunnsvitenskap ved Høyskolen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet og kommet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget for denne analysen omfatter kun to alternative lokaliteter. Disse er Brakerøya og Ytterkollen Følgende forutsetninger er lagt av Vestre Viken som oppdragsgiver Det skal etableres en ny togstasjon i umiddelbar nærhet til Brakerøya lokaliteten Signalene så langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en togstasjon ved Ytterkollen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, må en forutsette at sykehusprosjektet tar kostnadene for en etablering. Sykehusprosjektet har lagt inn kostnadene for en ny stasjon i Idèfaserapporten. I oppdraget skal det analyseres på fordeler og ulemper ved to situasjoner: A) etableres en ny jernbanestasjon. B) etableres ikke ny jernbanestasjon. Problemstillinger knyttet til forurenset grunn og grunnforhold vurderes i andre rapporter og omtales derfor bare kort her. Antall ansatte i det nye sykehuset forutsettes å være dekket opp av dagens ansatte i Kongsberg og Drammen. Det legges til grunn en forventet økt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at etterspørselen etter kompetanse over tid vil øke. Det skal ikke etableres sentrallager på sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg på frakt til sykehuset fra diverse leverandører, for intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. Antall pasienter i det nye sykehuset forutsettes å øke med befolkningsveksten. Økt pasientbelegg løses delvis ved effektivisering, men personalet vil øke i framtiden. Se Utviklingsplan- og Idèfaserapporten. Drammen sykehus skal ha følgende funksjoner: Områdefunksjon for følgende kommuner: Alle i Buskerud Asker og Bærum Svelvik og Sande Jevnaker Psykiatrisk sykehus for hele regionen, Lier sykehus er under avvikling og aktiviteten på Blakstad sykehus skal overflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til Bærum sykehus. Se Idèfaserapporten Side 7 av 81

90 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Lokal sykehus for følgende kommuner: Kommunene i Drammensregionen. Kommunene i Numedal Kongsberg 1.4 ANALYSEGRUNNLAG Analysen bygger på bruk av følgende metoder: 1. Dokumentanalyse 2. Samtalende intervjuer etter intervjumal 3. Bruk av statistikk 4. SWOT-analyse ( oppsummering av resultater etter styrker, svakheter, muligheter og trusler) Dokumentanalyse Analysen bygger på sekundær data. Det er ikke innhentet nye data i forbindelse med denne analysen. Følgende kilder er brukt : Mål definert i styrende dokumenter Ulike analyser gjennomført om tiltaket Andre analyser/empiri gjennomført i forbindelse med andre sykehuslokaliseringer for andre helseforetak Overordnede planer og rammebetingelser nasjonalt og regionalt nivå Generell teori/empiri nasjonalt og internasjonalt som verktøy Andre analyser og muntlige kilder (Vestre Viken) Samtaleintervjuer Det er gjennomført samtaleintervjuer. Det er først og fremst sentrale personer innen den offentlige forvaltning som er intervjuet etter en felles intervjumanual (se vedlegg) med åpne spørsmål Statistikk Det er benyttet ulik statistisk grunnlag. Noen eksempler er som følger: o o o o o Pendlerstatistikk Befolkningsstatistikk og prognoser Varehandelsstatistikk og kjøpesenterstatistikk Næringsstatistikk Sysselsettingsstatistikk Side 8 av 81

91 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus SWOT Resultatene oppsummeres i en SWOT analyse med styrker og svakheter samt hvilke eksterne trusler og muligheter med og uten nytt sykehus på de to lokalitetene. 1.5 LOKALISERINGSALTERNATIVER Regionale forutsetninger Dette avsnittet illustrerer de regionale forutsetningene for lokaliseringene og beskriver de to aktuelle tomtene. Ytterkollen og Brakerøya ligger i Drammensregionen sørøst for Oslo. Regionen inngår i storbyregionen til Oslo. Befolkningen vokster sterkt og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. Osloregionen har vokst fra 1,26 millioner innbyggere i 2002 til 1,44 millioner innbyggere i 2011 (SSB 2013). Dette er en økning med 11 %. Figur 1-1Befolkningstetthet i Oslo-regionen, Kilde SSB Drammen er administrativt sentrum i Buskerud fylke som strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden. Store dalfører med elver strekker seg fra høyfjellet mot havet. Den største delen av befolkningen bor ved kysten sørøst i regionen. Antall innbyggere per kommune ved kysten Side 9 av 81

92 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus ligger mellom og innbyggere. Innlandskommunene har mindre enn innbyggere. Røde ringer på kartet tilsvarer områder med innbyggere. Helseforetaket Vestre Viken dekker Buskerud Fylke og i tillegg enkelte kommuner i Akershus Fylke (Asker og Bærum) og Vestfold (Sande og Svelvik) og Oppland Fylke (Jevnaker). Innbyggertallet i Vestre Viken HF var i 2011 ca Det antas at innbyggertallet vil øke til ca i 2025 og til ca personer i Andelen innbyggere som er over 60 år vil øke fra 21 % til 25 %. (Deloitte/SSB 2011) Beskrivelse av tomtene I kartet under er mange av utredningsalternativer satt opp. I denne analysen gjelder kun Brakerøya og Ytterkollen. Figur 1-2 Oversiktskart tomtealternativer Ytterkollen ligger i kommunen Nedre Eiker mellom Drammen og Mjøndalen. Avstanden til Drammen sentrum er 5 km og 4 km til Mjøndalen sentrum. Oppe i skråningen syd for lokaliteten går E134 og inntil Side 10 av 81

93 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus tomta i nord går jernbanen. Delavsnitt av motorveien er blitt bygd ut til fire spor i Flaten utgjør den største sammenhengende landbruksjorden på denne strekningen. Tomten er stor og flat. Området er tilgjengelig med bil eller med buss. Figur 1-3 Lokaliseringsalternativet Ytterkollen Brakerøya Brakerøya er del av det industrielle havneområde i Drammen som er under transformasjon. Kommunegrensen mellom Drammen og Lier krysser tomten. Område ligger ved en eksisterende jernbanestasjon og ved E 18. Avstanden til sentrum i Drammen er 1,5 km. Tomten inngår i havneområdet som skal utvikles til en ny bydel: «Fjordbyen» på Lierstranda. Det er planlagt en høy utnyttelse med boliger, næring og offentlige funksjoner. Figur 1-4 Lokaliseringsalternativet Brakerøya Side 11 av 81

94 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 2 Mål 2.1 FASTSATTE MÅL FOR HELSEVESENET Overordnet sett er helsevesenets formål å sørge for befolkningens helse i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. Dette fremgår av helseforetaksloven: Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. (LOV nr 93: Lov om helseforetak m.m, 1) Vestre Vikens mål Vestre Viken planlegger fremtidens sykehustilbud for befolkningen i Vestre Vikens helseområde. Følgende dokumenter formulerer mål: Strategi 2025, godkjent av styret i Vestre Viken HF 21. desember 2011 (sak 115/2011), denne legger føringer for alle sider av sykehusdriften Fase 1 Vestre Viken «Utviklingsplan» datert 5. desember 2012 og godkjent av styre 19. juni 2013 (sak 36/2013), Fase 2 Vestre Viken «Idefaserapporten» som er sendt på høring av styret (sak 67/2013) bygger videre på de mål som er utarbeidet i dokumentene over. Videre er målsettingene og kravene som er satt opp i dokumentene vurdert i forhold til de fokusområdene dette oppdraget har. De punktene som er markert med grått er vurdert til å ikke være direkte relevante i forhold til fokus for dette oppdraget Side 12 av 81

95 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 2-1 Strategi 2025 med definerte hovedmål. 1. Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt 2. Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte 3. Ha gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling 4. Samlokalisere sykehuspsykiatri og somatikk 5. Ha forskning og undervisning på høyt nivå 6. Dekke minst 80 % av sykehustilbudet til befolkningen innen eget område 7. Være kostnadseffektivt (drift) på nivå med de beste i landet Figur 2-2Utviklingsplanens definerte hovedmål. Viktige momenter som er knytte til lokalisering av sykehus er satt opp: Kort og akseptabel reiseavstand for flertallet av dem som skal oppsøke sykehuset (pasienter, pårørende og ansatte samt samarbeidspartnere). Lokalisering i sentralt eller bymessig strøk med gode kommunikasjonsforhold, nærhet til hovedferdselsårer, jernbane og med bredt tilbud av kommunikasjonsmidler (buss, gode parkeringsmuligheter ved bruk av egen bil). Gjerne med gangavstand, eller mulighet for å sykle, til jobb for ansatte Side 13 av 81

96 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Ved valg av tomt er det satt opp følgende som må undersøkes: 1. Tomtens størrelse bør være på 250 mål 2. Tomtens beliggenhet bør være i nærheten av jernbane og hovedvei som riksvei eller europavei 3. Reiseavstander skal være kortest mulig for akuttransport, pasienter og ansatte 4. Tomten bør være topografisk uten sterk skrånende terreng eller sterkt kupert terreng 5. Tomtens byggbarhet og grunnforhold må være akseptable 6. Tomtens utforming må egne seg for formålet. En smal og lang tomt kan ikke benyttes 7. Miljøhensyn av hensyn til nærmiljø og samfunn for øvrig 8. Helikopterlandingsplass for akuttransport 9. Avklare med reguleringsmyndighet, tomteeiere, vegvesen og jernbaneverket før endelig valg 10. Avklaring vedrørende eventuelle fredninger av bygninger, arkeologiske funn på tomten 11. Avklaring vedrørende tilgang til energi, vann og avløp 2.2 NASJONALE MÅL GJENNOM LOV OG FORSKRIFTER Under gjennomgås nasjonale og regionale rammer og føringer for å se hvilke samfunnsmål som er gjeldene. De to lokalitetenes egnethet drøftes i forhold til disse samfunnsmessige mål og føringer. I tillegg trekkes også fram lovverk som legger føringer for ønsket samfunnsutvikling som er særlig aktuelle ved vurdering av de to lokalitetene Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (LOV ) har følgende formålsparagraf: Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjons hemmende barrierer og hindre at nye skapes Side 14 av 81

97 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (LOV ) har følgende formålsparagraf: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid Statlige planretningslinjer ( 6-2) Brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Klima- og energiplanlegging (datert 4. september 2009) Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: o Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. o Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. o Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. o Areal og transportplanlegging(datert 20. august 1993) o Målet med disse statlige planretningslinjene er: o Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene Kongelig res Statens forventninger Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventninger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. Det siste forventningsbrevet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Her var følgende hovedfokus: 1) Klima og energi. Det forventes bl.a. at det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. 2) By og tettstedsutvikling. Det forventes bl.a. at det hindres nedbygging av verdifulle landbruks-, naturog friluftsområder, en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport, handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport, vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. 3) Samferdsel og infrastruktur. Det forventes bl.a. at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes, unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. 4) Verdiskaping og næringsutvikling. Det forventes bl.a. at det legges til rette for næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. 5) Natur, kulturmiljø og landskap. Det forventes bl.a. omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer begrenses Side 15 av 81

98 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6) Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Det forventes bla. styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for landet I NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser drivkraft i hele landet, peker departementet på hvordan Norge med sin høyt utdannete befolkning, har et konkurransefortrinn i kunnskapsintensive næringer. I meldingen pekes det på at det er sannsynlig og ønskelig fra et ressursperspektiv at veksten i norsk næringsliv hovedsakelig skjer innenfor næringer som nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Tilgangen på arbeidsplasser styres av hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Meldingen fremhever at hodene blir stadig viktigere og at kompetanseintensive arbeidsplasser og høyere utdanning vokser i takt og er gjensidig forsterkende. Kompetansearbeidsplasser har betydning både for omstilling av norsk økonomi og regional utvikling. Meldingen peker på at det er grunn til å anta at lokaliseringsbetingelsene for kompetansebedrifter er forskjellig fra det som gjelder for annen industri. Utvalget mener det er viktig å styrke regionale sentra for å skape attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner og økt dynamikk i arbeidsmarkedet. Regioners attraktivitet kan økes gjennom fokus mot: o o o o o Robuste arbeidsmarkeder Flere kompetansearbeidsplasser Styrket rekruttering Regional kunnskapsinfrastruktur (vår utheving) Omstilling Utvalget fremmer blant flere følgende forslag til tiltak: Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder. Gi universiteter og høyskoler sterkere insentiver til å samarbeide med lokalt næringsliv. Utvalget oppfordrer til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og offentlige og private arbeidsgivere for å sikre relevansen og finansieringen av desentralisert etter- og videreutdanningstilbud Klimameldingen Meld. St. 21, ( ) Miljøverndepartementet I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål. Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Side 16 av 81

99 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Dette skal blant annet oppnås gjennom følgende: Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene Distriktsmeldingen: Ta heile Noreg i bruk Meld. St. 13, ( ) Regional og kommunaldepartementet Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Vi vil nytte dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion St.meld. nr. 31 ( ), Regional og kommunaldepartementet Meldingen formulerer i kapittel 9 mål for lokal utvikling og definerer roller og virkemidler: Områdeutvikling og attraktiv hovedstad Ut fra regjeringens ønske om vekstkraftige byer som er drivkraft i nasjonal og regional utvikling, vil vi føre en offensiv politikk for å utvikle byens kvaliteter, fortrinn og muligheter. Regjeringen vil derfor styrke hovedstadens stedskvaliteter og bidra til balansert utvikling i hovedstadsregionen gjennom tiltak for bedre miljø, inkludering og reduserte levekårsforskjeller i områder med særlige utfordringer. Målet skal nås gjennom bruk av følgende virkemidler: Lokaliseringsbeslutninger som støtter lokale og regionale planer for en bærekraftig byutvikling. Utforming av statens bygg og anlegg Områdesatsinger som fremmer en balansert byutvikling, inkludering og forbedringer av levekår i samarbeid med kommunen. God strategisk bruk av statlig eiendom. Strategisk bruk av eiendom betyr i denne sammenhengen regjeringens vilje til å bruke statens eiendom for å bidra til å oppfylle viktige strategier i lokalsamfunnet, som samordnet areal- og transportpolitikk (rett funksjon på rett sted) og for velferdssatsinger som barnehageløftet. Å utvikle gode lokalsamfunn i en attraktiv hovedstadsregion har lokale myndigheter selv ansvar for, og de har de sentrale virkemidlene. Regjeringen vil gjennom hovedstadspolitikken bidra for å løse særlige utfordringer Folkehelsemeldingen St.meld. nr. 34 ( ), Helse- og omsorgsdepartementet GODE STEDER GIR GODE LIV Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Det skal være mulig å gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger. Det er nødvendig å utvikle attraktive kollektivakser og kollektivknutepunkter. Kommunene må gjennom sin planlegging prioritere utbygging av både servicetilbud, boliger og næringsområder langs disse kollektivaksene og i knutepunktene. Målet er at de fleste innbyggerne skal kunne gjøre sine daglige Side 17 av 81

100 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Trenger de å forflytte seg over større avstander, skal det også være kort vei til nærmeste tog, buss eller trikkeholdeplass. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimagassutslipp. I spredtbygde strøk vil god offentlig transport være viktig. I stedsutvikling vil lokalisering av sykehus, barnehager, skoler, kulturbygg, næringsliv og handel påvirke stedskvaliteter og hvordan vi innretter vårt daglige liv Framtidens byer - KMD Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Drammen er en av de 13 Framtidens byer. Målet er å samarbeide for å bygge byer for framtiden. Med næringslivet; slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. Med staten; så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. (Vår utheving) Med innbyggerne; slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo. Framtidens byer skal i følge departementets nettside sørge for nettopp dette samarbeidet. Målet for Framtidens byer Drammen er å bidra til en bærekraftig bypolitikk. (KMDs nettside om Framtidens byer) Nasjonal transportplan (St. meld. Nr. 26 ( ) Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Universell utforming Redusere reisetider i og mellom landsdeler Halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2024 Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet Redusere avstandskostnader mellom regioner Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- luft- og sjøtransport Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy Bedre påliteligheten i transportsystemet Bidra til å redusere tapet av naturmangfold Redusere rushtidsforsinkelser for kollektivtransport i de fire store byområdene Begrense inngrep i dyrket jord Bedre framkommeligheten for gående og syklende 2.3 REGIONALE MÅL Areal- og transportplan Buskerudbyen , Regional plan vedtatt 7. februar 2013 Buskerudbyen har som mål at det skal bli enklere for innbyggerne å ta buss og tog og at det skal være lettere å sykle eller gå til jobben. Målet er å redusere reiser med privatbil og øke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel. Blant prioriterte satsingsområder er å fremme attraktiv by- og stedsutvikling og en arealutvikling med mindre behov for biltransport. Kollektivknutepunktene i Buskerudbyen skal være langs jernbanen; Kongsberg, Vestfossen, Hokksund, Mjøndalen, Gulskogen, Drammen, Brakerøya og Lier Side 18 av 81

101 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Målet er å fortette innenfor en radius av 1000 meter fra disse stasjonene. Hovedmålene med relevans for denne problemstillingen er som følger: HOVEDMÅL 1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 1.1 Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. 1.2 Byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren HOVEDMÅL 2 Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 2.1 Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet. 2.2 Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig. HOVEDMÅL 3 Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner 3.1 Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. 3.2 Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. 3.3 Tilrettelegging for arealkrevende næringsliv skal ivaretas i et regionalt perspektiv i Buskerudbyen slik at konflikter med ønsket by- og tettsteds- utvikling minimeres Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen De tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en regional klimapolitikk for Osloregionen. Målet for hele Osloregionen er foreslått til: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, sett i forhold til 1991-nivået Samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsrådet er det høyeste organ for Osloregionen. Følgende strategier anbefales som premissgivende for en samarbeidsplattform for Osloregionen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon - utvikle en felles, overordnet areal- og transportstrategi for regionen Styrke kompetanse og verdiskaping - etablere utvidet samarbeid om innovasjon og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i regionen Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt - etablere utvidet samarbeid om internasjonal markedsføring av Osloregionen som en konkurransedyktig næringsregion og et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur - utvikle felles utnyttelse av investeringer i sosial infrastruktur Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud (2003) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur for Buskerud er i tråd med Rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre. Fylkesdelplanen har som mål å bidra til å utvikle sterke og attraktive sentra. Planen har definert en senterstruktur med fire geografiske nivåer. Drammen, Hønefoss og Kongsberg som Side 19 av 81

102 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus regionsentre, syv distriktssentre og 16 lokalsentre (herunder Lierbyen, Mjøndalen m fl) i tillegg til nærsentre kommunene selv definerer. Nye kjøpesentre er forutsatt lokalisert innenfor avgrensede sentrumsområder i byer og tettsteder. Målet er å styrke byenes og tettstedenes rolle som handels- og tjenestesentre slik at disse fremstår som sosiale og kulturelle møteplasser. Det legges vekt på bruk av kollektive transportmidler som transportvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjonale og regionale mål, strategier og føringer som er relevante i denne problemstillingen oppsummeres som følger: o o o o o o o o o o o o o o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse Tilby likeverdige helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen Sikre høy kvalitet på helsetjenester sammenliknet med nasjonalt og internasjonalt nivå Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte Reiseavstander skal være kortest mulig for akutt transport, pasienter og ansatte Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder Flest mulig skal kunne gå og sykle til jobb som del av målet om økt fremkommelighet og bedret folkehelse Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse i tråd med nasjonale føringer. Utbyggingsmønsteret i Buskerudbyen skal være arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud. Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i forhold til 1991-nivå). Bidra til bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder Side 20 av 81

103 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 3 Teoretisk bakgrunn 3.1 LOKALISERINGSTEORIER I dette avsnittet vil vi trekke frem det teoretiske grunnlaget for analysen. Til dette bruker vi teori som befatter seg med regional utvikling og lokaliseringsvalg og som vi mener er relevant for lokaliseringen av sykehuset i Drammensregionen. Vi begynner med en kort forklaring av Christallers sentralstedsteori fra 1930-tallet og fortsetter med en beskrivelse av utviklingen i etterkrigstiden med hjelp av Sieverts (Cities between cities). Til slutt vil vi redegjøre for teorier som analyserer sammenhengen mellom det som kalles «kunnskapssamfunnet» i dag og regional utvikling (Scott, Moretti) Christaller sentralstedsteorien (1936) Geografen Walter Christaller utviklet på 1930-tallet sentralstedsteorien. I det ideelle rommet utvikler det seg ifølge teorien en struktur av steder på ulike hierarkitrinn. Byene på det høyeste trinnet har funksjoner som steder på et lavere nivå i hierarkiet mangler. Byene på det høyeste trinnet har derfor stor betydning for regional utvikling. Slik dannes det et system av sentre, middelsentre og undersentre. Etter denne teorien har ulike tjenester ulik rekkevidde, som dermed også bestemmer regionens utvikling og omfang. Figur 3-1 Christallers idealbilde av sentralstedsstrukturen Christallers idealbilde stemmer naturlig nok ikke med virkeligheten. Systemet for stedshierarkiet har blitt endret gjennom ulike lokaliseringsvalg i etterkrigstiden. Det er vokst frem nye former for byer som har fått ulik utforming og betegnelse: Edge city, Suburbia, Levitttown eller Zwischenstadt (mellomby). En lang rekke aktiviteter lokaliseres utenfor det hierarkiske mønstret. For eksempel vil møbelbutikker (som f eks IKEA og Skeidar) ikke lokalisere seg i sentrum, men på steder som er godt tilgjengelig for et stort antall innbyggere gjerne i nærheten av store transportårer. Tilsvarende situasjon har vi også sett ved Side 21 av 81

104 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus sykehusetableringer som for eksempel diskusjoner rundt lokalisering av sykehus i Østfold og Møre og Romsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsteorien; Lokalisering av funksjoner mellom byer Til tross for at senterstrukturen er mer nyansert og sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner på den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene som nevnt over er også i motstrid med de rikspolitiske retningslinjene for handel. Idealbildet til Christaller kan fortsatt synes å likne idealbildet til regionale planer. Målet er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten forstyrrer bildet Thomas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thomas Sieverts har undersøkt måten byer har vokst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt ( mellomby ) som er betegnelsen for urbaniserte regioner hvor de suburbane rommene blir uavhengige av byen i sentrum. Region og sentrum inngår ett nytt forhold til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: handler om oppløsningen av den kompakte historiske europeiske byen og om håndtering av en ny byform som brer seg ut i hele verden. Landskapet som blir by eller byen som blir landskapet. Jeg kaller denne formen forenklet for Zwischenstadt. Det er byen mellom de gamle historiske bykjernene og det åpne landskapet, mellom steder som livsrom og ikke-stedene som overvinner rommet.(s. 7) Ifølge Sieverts oppstår Zwischenstadt som følge av tilbakegangen av industrien, økning i kunnskaps- og tjenestenæring, flere motorveier, digitale forbindelser og lengselen til landromantikk og bykomfort samtidig. Vårt samfunn kjennetegnes av privat mobilitet, arbeidsdeling, spesialisering, ønske om nærhet til natur med mye privat rom. Dette påvirker bosettingsmønstret. Videre vil sammenslåing til større enheter av offentlige institusjoner og privat næring bidra til ekstern lokalisering. Den gamle forestillingen om sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i nærområdet kunne nås i gangavstand. Dette nivået er i ferd med å gå i oppløsning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (som sykehus, utdanningsinstitusjoner og kjøpesentre mv) lokaliseres i større avstand fra bykjernen og disse nås kun med offentlig kommunikasjon eller privatbil. Avstand mellom kunde og tilbud, pasient og lege har økt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts opptatt av at den gamle bykjernen fortsatt skulle bære ansvar for å opprettholde den identiteten som byen hadde. Utfordringene for bykjernen har imidlertid økt i takt med økt utflytting av ulike funksjoner byen tidligere hadde. En utflytting av store offentlige institusjoner bidrar til utviklingen av slike mellombyer (Zwischenstadt) Side 22 av 81

105 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Enrico Moretti (2013) The New Geography of Jobs Moretti arbeider med økonomisk geografi ved Universitetet i California der utviklingen i Silicon Valley er et undersøkelses- og analyseområde. Hovedtrekkene i Morettis arbeid handler om hvordan noen regioner vokser, mens andre forvitrer næringsmessig. Den viser også at de såkalte brain hubs (kompetanseklyngene) vokser mer enn andre områder. Kompetansearbeidsplassene samlokaliseres i noen byer og drar med seg mye annen næringsaktivitet. Moretti viser at de byer som har flest kompetansearbeidsplasser vokser mest innen alle næringssektorer. Mens arbeidstakere med høy utdanning (høy kompetanse) har større villighet til å flytte for å begynne i det de oppfatter som interessante jobber, er det samme ikke tilfelle for de med lavere utdanning. De har lavere villighet til å flytte dit det kan være arbeid for dem. Med høy villighet til å flytte utvikles clusters (klyngedannelser) av kompetansebedrifter der disse har sine hovedseter. I USA er Silicon Valley et slikt område. Her skjer en sterk tilflytting og en sterk økonomisk vekst. Motstykket er de gamle industristedene som mister sin økonomiske aktivitet. Moretti peker på det faktum at de områdene som utvikles som kompetanseklynger samtidig oppnår en sterk vekst innen tjenesteytende næringer. Det er derfor ikke bare kompetansearbeidsplassene som øker, men også en rekke andre næringer som oppstår som følge av økt etterspørsel etter varer og tjenester. Denne samme tendensen har vi sett i for eksempel Bærum i Osloregionen (Vista Analyse, 2013) der kompetanseklyngen på Fornebu og i Lysaker har gitt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i Bærum i perioden Samtidig har veksten innen arbeidsplasser i tjenesteyting og varehandel fulgt veksten i kompetansearbeidsplasser. En skulle tro at tomteprisene som øker som følge av økt etterspørsel etter areal til kontorbygg ville bidratt til at lager, service og logistikk ble trukket over i områder med lavere tomtepriser. Men slik er det ikke. Konklusjonen er med bakgrunn i Morettis analyser at med vekst i kompetansearbeidsplasser som er samlokalisert i brain-hubs øker den generelle økonomiske aktiviteten slik at de byene der disse oppstår generer langt større vekst enn andre byer. For å nå målet om næringsvekst vil det derfor være sentralt å samlokalisere kompetansearbeidsplassene til områder der slik næring allerede eksisterer. Det vil da gi et sterkere vekstgrunnlag. Det er altså samling og ikke spredning som er drivkraften. Moretti trekker opp tre krefter som forklarer kreftene knyttet til attraksjon/agglomerasjon. Byer med riktig næringskompetanse og arbeidstakere med riktig kompetanse styrker sin egen posisjon, gjennom en genererende og selvforsterkende vekst. Andre byer derimot går motsatt retning. Det handler om en tipping-point dynamikk. Videre er det er faktum at når først et kompetansekluster er etablert, er det vanskelig å flytte det. Et etablert kompetansemiljø har vist seg å være geografisk stabilt over tid ( pathdependency ). Den tredje faktoren er at regioner som ikke har innovasjonsklustere vil finne det vanskelig å starte et nytt. Morettis teori er ikke direkte overførbar til norske forhold blant annet fordi mobiliteten hos arbeidstakere i USA er langt høyere. Silicon Valley utviklet seg rundt Stanford University. Men næringsutvikling basert på kunnskap og innovasjon er sentralt også i Norge. Innovasjon Norge har for eksempel prioritert nettverksutvikling, kompetanseklustere og innovasjon som strategiske satsingsområder. Torger Reve har også begrunnet hvorfor kompetanseklynger er viktig for regional utvikling i Norge Torger Reve m fl (2012) Et kunnskapsbasert Norge Forfatterne tar for seg hva Norge skal leve av når oljen tar slutt. Hvordan kan norske bedrifter hevde seg på det internasjonale markedet når vi har verdens høyeste kostnadsnivå? Deres konklusjon er at næringslivet krever kompetanseutvikling og Norge må derfor satse sterkere på kompetanse slik at kunnskap og kompetanse kan gi grunnlag for næringsutvikling i fremtiden. Den teoretiske koplingen ligger i Michael Porters klyngetenkning. Forfatterne har utviklet en modell som beskriver næringslokalisering langs seks attraktivitetsdimensjoner 1) klyngeattraktivitet, 2) utdanningsattraktivitet, 3) talentattraktivitet, Side 23 av 81

106 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 4) forsknings- og innovasjonsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet og 6) miljøattraktivitet. I tillegg til disse må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering. Dette omtales som kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellom bedrifter i næringsklyngen, kunnskapsinstitusjoner og andre tjenester Mer om kompetanseklynger og konkurranseevne Fungerende regionale næringsklynger stimulerer nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedriftene. Graden av modenhet i klyngen er vesentlig for hvordan klyngen fungerer. Normann & Isaksen Klyngegovernance (2009) Et av rasjonalene bak fokuset på klynger de siste årene er knyttet til det systemiske innovasjonsperspektivet. Innenfor dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs og læring den viktigste prosess i moderne økonomier (Lundvall 1990). Læring er en interaktiv og sosial prosess, noe som innebærer at innovasjon også må betraktes som en interaktiv og sosial prosess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer som kan fremme innovasjonsprosessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Spesialisering i regionale nettverk av bedrifter Komplementaritet Felles normer, vaner og uformelle regler Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Interaktiv læring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner Effekt på innovasjonsprosesser Større muligheter for oppbygging av unik kompetanse i bedrifter, som stimulerer innovasjonsevnen God tilgang på og kjennskap til spesialiserte innsatsfaktorer Stimulerer tillitsfullt samarbeid om innovativ aktivitet mellom aktører Styrker konkurranse mellom lokale aktører om å være innovativ Tilgang på unik kunnskap fra andre lokale aktører Oppbygging av unik, regional kunnskapsbase Dette perspektivet er videreført i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende for læringsprosessene som pågår i klyngen og dermed også klyngens innovasjonsmodell. Dette har betydning for klyngens lokalisering og geografiske utbredelse. Empiriske undersøkelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase ofte lokaliseres i nærheten av kunnskapsinstitusjoner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfor sitt kunnskapsfelt og den innovative aktiviteten er forskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av å være lokalisert nær en større forskningsinstitusjon. De vil imidlertid ofte preges av en viss samlokalisering der bedriftene blant annet kan trekke på et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lokalt samarbeid, skjer innovasjoner i slike klynger ofte innenfor relasjonene i de globale verdikjedene som klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas) Side 24 av 81

107 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Klynger/nettverk varierer i geografisk utbredelse og lokaliseringsmønster. Det er allikevel et viktig aspekt ved alle klynger/nettverk. Det er at de konstitueres av bedrifter som i større eller mindre grad samarbeider innenfor et eller flere områder, og at dette samarbeidet bidrar til å fremme klynge-/nettverksbedriftenes konkurranseevne. Klynger/nettverk vil således kunne fremme stordrifts- og/eller samdriftsfordeler som er eksterne i forhold til den enkelte bedrift men interne i forhold til klyngen/nettverket. Slike fordeler vil kunne oppstå innenfor ulike virksomhetsområder (produkt- og prosessutvikling, spesialisert arbeidskraft, spesialiserte tjenester, kommunikasjon, organisering, samdrift i administrative tjenester, osv.) og bidrar til å øke kvalitet og/eller redusere kostnadene for den enkelte bedrift. Samtidig vil slike klynger/nettverk ofte preges av en dynamisk konkurranse som er en sentral driver for kontinuerlig innovasjon. Dette betegner Dahmén som gap filling, dvs. når en av bedriftene i klyngen gjennomfører en innovasjon må de andre følge etter, hvis ikke reduseres konkurranseevnen til hele klyngen/nettverket. Klyngedannelser gjennomgår ulike utviklingsfaser og perioder med ulik grad av dynamikk og modenhet. NIBR konkluderer med at man bør stille krav til at det er interaksjoner og utviklet fellestiltak mellom klyngeaktørene for å kunne snakke om en regional klynge, men har samtidig åpenhet for spekteret av dynamiske faser i klyngeutvikling. Menon (2008) har gjennomgang av begrepet i sin analyse Næringsklynger - hvordan kan de beskrives og vurderes. De peker på mangfoldet av klynger fra geografiske konsentrasjoner til nasjonale næringer. Nettverk og klynger kan befinne seg på flere nivåer i utviklingsfaser. Figuren under eksemplifiserer ulike faser. Samlokaliseringer og konsentrasjoner (Individuelle) initiativ Uformelle nettverk/klynger Formaliserte nettverk/klynger Aktive og innovative nettverk/klynger Figur 3-3 Eksempler på utviklingsfaser for nettverk/klynger Oppsummering I dette kapitlet har vi trukket opp ulike lokaliseringsteorier og teorier som knytter seg verdien av å samlokalisere kunnskapsbedrifter med universitets og høyskoler 3.2 EMPIRISKE STUDIER Vista Analyse. Næringsutvikling i Osloregionen Vista Analyse har gjennomført en kartlegging av næringsutvikling i Osloregionen. Blant funnene i analyse var at 64 prosent av arbeidsplassene i Oslo/Akershus er i Oslo, som også har 71 prosent av kompetansearbeidsplassene. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, regionalisert og ulikt fordelt i delregionene. Bedriftene ligger mange steder spredt i randsonen rundt byer og tettsteder i Akershus Side 25 av 81

108 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Dette gjelder for både kompetanse-arbeidsplasser, offentlig tjenesteyting, produksjon og arealkrevende handel og service. Sentralisering, økonomisk vekst, globalisering og politikk er viktige drivkrefter for næringsutviklingen i Osloregionen. Politiske enkeltføringer på nasjonalt nivå har betydning for næringsutvikling i store regioner, som eksempel at hovedflyplassen er lagt til Gardermoen og at universitet og veterinærhøyskole er lagt til Ås og at A-Hus er lagt sentrumseksternt i Lørenskog. Oljesektoren er en viktig pilar i landets økonomi. Bedrifter som er knyttet til denne sektoren trekker vestover ut av Oslo. Det utvikles en teknologiakse fra Skøyen, via Lysaker/Fornebu og Asker til Kongsberg. Lokaliseringen er blant annet forårsaket av hvor den aktuelle arbeidskraften bor. Utvikling rundt Gardermoen har vært begrenset til flyplassrelatert virksomhet. Ullensaker er for langt unna Oslo og der høykompetansens bor, til at Gardermoen er blitt et næringssenter for kompetansearbeidsplasser slik vi ser ved flyplasser i andre byer. Gardermoen forventes å vokse i takt med globalisering og økonomisk vekst. Med kompetansebedriftenes sterke preferanse mot vestkorridoren, forventes Gardermoens potensial å knytte seg til videre vekst innen distribusjon, transport, logistikk sammen med kurs/konferanse og flyplasshandel. Lørenskog og Skedsmo har tilrettelagt for arealkrevende virksomhet som trekker ut av Oslo, eller ikke har funnet areal i Oslo. Store offentlige virksomheter/etater (Posten, A-Hus) ligger i Lørenskog, men har ikke bidratt til bydannelse i kommunen. Desto lenger unna man kommer Oslo, desto svakere forventes næringsveksten innen kompetansearbeidsplasser å være. Analysen konkluderer med at det blir viktig å avsette sentrumsareal til kontorbygg, selv om det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles for boliger alene. Byene må bygges med næring som langsiktig mål. Etter gjennomgang av næringsstrukturen i ulike avstandssoner fra knutepunktene, finner vi at en stor andel av bedriftene ikke ligger i selve sentrumsområdet, men i en ring rundt. Dette er i analysen omtalt som smultringbyer. Dette er en stor svakhet i utviklingen av urbane kvaliteter og vitale bysentre TØI Sentralisering og regionforstørring Regionforstørring innebærer økt rekkevidde som gjør at folk kan velge arbeidsplass over et større geografisk område. Det gir økte pendlingsavstander og det bidrar til styrket bosetting rundt sentrene. Regionforstørringen knytter seg først og fremst til utbygging av veinettet. Utviklingen i bosettingsmønsteret viser at regionforstørring medfører økt bosetting i områder som får bedre tilgjengelighet til regionhovedsentre. Interaksjonsteorien tilsier at sentralisering av arbeidsplasser vil øke attraktiviteten for noen pendlingsmål, mens andre vil tape i konkurransen. I en slik situasjon vil en forvente at pendlingsmønsteret konsentreres om færre og større arbeidsplasskonsentrasjoner. Samtidig vil vi få en økt utpendling fra kommuner med lav egendekning av arbeidsplasser Department for Business Innovation & Skills. UK - Smart Cities (2013) Vekstmuligheter knytter seg til en smartere tilnærming til transportarbeid, helse og energi. Bedre tilgjengelighet og bedre kommunikasjon vil bidra til mer effektive byer og et bedre utgangspunkt for å oppnå økonomisk vekst og likeverdig kvalitet i britiske byer. Med en slik strategi kan UK styrke sin posisjon som kunnskapsleverandør. Utviklingen av Smart Cities er underlagt egne strategier gjennom arbeid i Smart Cities Forum og bruk av Foresight programmer og felles rammeverk som motstykke til de tradisjonelle bydannelser. Prosjektet omfatter primært mellomstore byer i et arbeid for bedre synergi og bedre interaksjon med mål om bedre konkurranseevne, bærekraft og utvikling Side 26 av 81

109 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen (TØI 2009) TØI har levert et kunnskapsgrunnlag for fremtidig arealutvikling i Buskerudbyen og konkluderer med at konsentrasjon i de fire regionale knutepunktene Kongsberg, Mjøndalen, Hokksund og Drammen sentrum er det viktigste grepet for å redusere biltrafikken, sikre fremkommelighet for næringslivets transporter og muliggjøre utvikling av mer attraktive byer og tettsteder i Buskerudbyen. En slik strategi vil bidra til at flest mulig turer blir korte nok til å kunne være gang- og sykkelturer og at området kan betjenes med godkollektivtransport. Det er særlig viktig i følge TØI å konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service helt sentralt FOU- og innovasjonsstrategi for Buskerud (Analyse & Strategi 2012) Evaluering av FOU- og innovasjonsstrategien for Buskerud har flere tematiske områder hvorav et er helse. Helseinnovasjon er et av satsningsområdene i VRI Buskerud og det ble i 2011 startet et konkret felles prosjekt for bedriftsklyngen. Det er etablert faglig samarbeid med andre universitet og høyskoler herunder et forskernettverk. Velferd, helse og omsorg er et av fem satsingsområder i Oslofjordfondet. I 2010 fikk HiBu innvilget to prosjekter og Drammen kommune et prosjekt innenfor dette området. Evaluators kommentar til arbeidet er at det synes som om satsingen har et utviklingspotensial og at det samarbeides i helseklyngen. 3.3 MILJØ TEORI Miljøutfordringene våre kan oppfattes som små sammenlignet med andre land. Som et rikt og velutviklet land kan og bør vi være ambisiøse på vegner av miljøet, både her hjemme og i samarbeidet mellom landene. Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en grønn økonomi og grønn vekst viser hvordan en omlegging av økonomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av miljø- og naturressurser innenfor naturens tålegrenser. Ren og urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke forbrukes. (Prop. 1 S ( ) I «Sentraliseringens pris» refereres det til en mindre, indikatorbasert empirisk studie av tyske regioner ved hjelp av German Spatial Monitoring System (BBR)21. Det er viktig å understreke de store forskjellene mellom Norge og Tyskland, bl.a. med hensyn til folketall, befolkningstetthet og bosettingsmønster (ikke minst urbaniseringsgrad og bymønster), men NIBR vurderer at studien allikevel kan være egnet til å belyse situasjonen i Norge. En typologi er basert på urbaniseringsgrad (andel av regionens innbyggere bosatt i kommuner med minst innbyggere, med spesielle sentralstedsfunksjoner og en bymessig bosettingsstruktur). Den andre typologien er basert på sentralitet (syv klasser etter største/mest funksjonstunge tilgjengelige senter/by for daglig arbeidsreise; Side 27 av 81

110 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Sammenhengen mellom henholdsvis urbaniseringsgrad og sentralitet og følgende fire miljøindikatorer (for alle indikatorer har de sett på resultatene både i sum og per innbygger) og diskutert: Utviklingen av nedbygd areal (inklusive areal for transport/trafikk) Årlig kjørte kilometer med bil (indikator for CO2-utslipp, der samsvar ble testet og funnet høyt for de tolv planleggingsregionene i Baden-Württemberg) Ferskvannskonsum (hushold, småbedrifter og servicebedrifter, ikke industri) Avfallsproduksjon (ikke avfallshåndtering) Utviklingen av nedbygd areal representerer konsum av naturressurser (naturlig og dyrkbart areal) og påvirkes ikke bare av befolkningsvekst og vekst i økonomisk aktivitet, men også av økende konsum per innbygger og av utbyggingsmønster og valg av bygnings og boligtyper m.m., samt valg av transportinfrastruktur. I perioden økte det nedbygde arealet i regionene med fra 2 til 14 prosent (maksimum 175 m2 per innbygger). Nedbygd areal økte mindre jo høyere urbaniseringsgrad, noe som kan skyldes høyere arealkostnader i de mer urbaniserte regionene. Mest slående er likevel den store variasjonen mellom regionene på samme urbaniseringsnivå, spesielt blant de mindre urbaniserte. Når det gjelder biltrafikk (indikator for CO2-utslipp) per innbygger er det en tendens om enn svak til mindre trafikk i de mest urbaniserte regionene, og det er stor spredning spesielt blant de minst sentrale. Forbruket av ferskvann per innbygger er størst på de laveste og høyeste urbaniseringsnivåene (noe større på de høyeste enn på de laveste urbaniseringsnivåene). Her er variasjonen blant regionene størst på de midlere og til dels på de lavere urbaniseringsnivåene. Ferskvannsforbruket per innbygger øker i gjennomsnitt når en går fra regioner med lavere til regioner med høyere sentralitet, men for denne indikatoren er spredningen mellom regioner med samme sentralitet svært stor, noe som indikerer mange unntak fra regelen begge veier (spesielt blant de minst sentrale regionene). Det er ingen sammenheng mellom urbaniseringsgrad og avfallsproduksjon per innbygger og variasjonen er betydelig blant regioner på alle urbaniseringsnivåer og etter sentralitet. En svakhet ved denne indikatoren er at den ikke fanger opp ulikheter i avfallshåndtering. Selv om det kommer fram noen relativt klare mønstre etter både urbaniseringsgrad og sentralitet, er likevel variasjonsbredden på alle urbaniserings- og sentralitetsnivåene det mest slående for alle fire indikatorer. Denne begrensede undersøkelsen, som gir et noe svakt grunnlag for konklusjon, viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom miljøvennlighet og hvordan bosettingsmønsteret er. Miljøvennlighet vil avhenge av at det legges til rette for å velge miljøvennlige alternativer slik at de blir konkurransedyktige Side 28 av 81

111 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 4 Næringsutvikling i dag og i framtiden 4.1 INNLEDNING Omfordeling av arbeidsplasser Utbygging av nytt sykehus vil redusere antall arbeidsplasser Antall arbeidsplasser ved sykehusene i dag er: Kongsberg: 451, Drammen: , Lier: 361, Blakstad: 461 Samlet utgjør det om lag 3800 arbeidsplasser For alle sykehus gjelder at de fleste ansatte bor i nærheten, men det er også betydelig grad av pendling knyttet til disse arbeidsplassene. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder pendling, enkelte ansatte er bosatt langs veien til Oslo eller i Oslo. Andre bor i retning Kongsberg. Endringer i sysselsatte ved innføring av nytt sykehus vil være: Kongsberg: 225 (reduksjon på 50%), Nytt sykehus: Mål for næringsutvikling Ved oppsummeringen av resultatene for næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: o o o o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse Ha forskning og undervisning på et høyt nivå Understøtte rekruttering med høy faglig kompetanse 1 Multiconsult, Tomteanalyse, Side 29 av 81

112 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 4.2 NÆRINGSUTVIKLING I REGIONEN - STATUS Drivkrefter som påvirker næringsutviklingen Osloregionen og Stavangerregionen utgjør de to viktigste vekstregionene i landet hva angår næringsutvikling. De eksterne drivkreftene som gir denne utviklingen er først og fremst globalisering, befolkningsvekst og teknologiske innovasjoner. Mens globaliseringen bidrar til raske endringer og kortere avstander, følger den økte befolkningsveksten til et en bedre tilgang til kompetanse og derigjennom øker samtidig inntektsnivået og grunnlaget for fortsatt vekst. Teknologisk framgang bidrar til en utvikling mot et høyteknologisk samfunn. Dette gjenspeiles i Oslo- og Stavangerregionen gjennom oljeaktivitet og ringvirkninger av denne. Økt individualisering bidrar til blant annet til større valgfrihet og at medarbeidere med høy og ettertraktet kompetanse skifter oftere jobb. Politikk som drivkraft omfatter overordnete politiske beslutninger med føringer fra departement. Sykehusene vil i fremtiden effektivisere driften, redusere lagerkapasiteten og øke kompetansekravene. Det vil derfor være viktig å være lokalisert der det er stor tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse Klyngedannelser og kompetansemiljøer Samlokalisering av virksomheter kan gi gevinster i form av utveksling av informasjon, arbeidskraft og markeder. Eksempler kan være transportbedrifter på Alnabru, hovedkontorer for store industriselskaper på Fornebu, lager, produksjon og plasskrevende handel på Billingstadsletta i Asker. I Drammensregionen har man tilsvarende utvikling med plasskrevende virksomhet langs hovedveinettet, kontorarbeidsplasser på Strømsø/Papirbredden og Bragernes og produksjonsbedrifter langs hovedveinettet utenfor bykjernen. Klyngedannelse er en videreført form for samlokalisering, der kunnskaps- og teknologiutvikling og innovasjon drives frem i samspillet mellom aktørene. Sentralt i klyngetenkningen er et dynamisk samarbeid mellom bedriftene, kunnskapsaktører og offentlig virksomhet. Internasjonal forskning viser at næringsklynger leder til høyere sysselsetting, større økonomisk vekst, høyere lønn, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter. Slike klyngedannelser finner vi først og fremst i Kongsberg i denne regionen. Empiriske undersøkelser viser at bedrifter samlokaliserer seg i geografiske områder og slik samlokalisering generer ytterligere vekst. Det oppstår fagmiljøer i geografiske klynger som etterspør samme kompetanse. Det oppstår en selvforsterkende effekt der kompetansen velger å bo og arbeide. Denne tendensen innebærer at det er viktig for de bedrifter som etterspør kompetanse å lokalisere seg der andre bedrifter ligger. Dette forsterker veksten og gir større regionale forskjeller. I Osloregionen har teknologibedrifter samlokalisert seg vestover mot Drammen og Kongsberg, mens tjenesteyting følger bosettingsstrukturen og life science har en særlig tyngde i Oslo kommune. Med utvikling av UMB på Ås forventes en vekst innen life science rundt Ås på samme måte som en forventer en vekst rundt samme næringskategori som følge av lokalisering av Ahus på Lørenskog. Et sykehus gir et potensial for utvikling av kompetanseklynger innen helse og life science. Det norske svaret på Silicon Valley eller teknologiaksen - går fra Oslo sentrum/oslo vest via Lysaker, Asker, Drammen og ender på Kongsberg. Næringsaktiviteten innen teknologibedrifter har sine tyngdepunkt i tettstedene, selv om en rekke bedrifter er lokalisert langs E6 mellom Skøyen og Asker sentrum. Sykehusene sysselsetter i dag både kompetansearbeidskraft og ufaglært arbeidskraft. På sikt forventes en økning i behovet for kompetanse. Kompetanse vil derfor utgjøre en kritisk faktor for sykehuset i årene fremover Side 30 av 81

113 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus I nær tilknytning til sykehus vil bedrifter innen Life Science naturlig kunne utvikle seg. Med utflytting av sykehus til byeksterne områder i avstand fra kompetansen, vil det kunne oppstå redusert tilgang til nødvendig kompetanse Utdanningsinstitusjoner og kompetansesentre i Drammen Høyskolen i Buskerud har følgende studietilbud innen helse/life science: 1. Klinisk helsearbeid (master) 2. Videreutdanning innen helse (master ) 3. Radiograf bachelor 4. Sykepleierutdanning bachelor 5. Årsutdanning innen helse og velvære I tillegg er det relaterte fagområder som kan være relevant i sykehussammenheng knyttet til hudpleie (årsenhet innen helse, hud og velvære), MSc i Human Rights and Multiculturalism, Statsvitenskap og menneskerettigheter (bachelor), økonomi og ledelse (bachelor). Treider fagskole avdeling Drammen 1. Medisinsk sekretær kveldskurs (kvalifiserer for arbeid som blant annet sekretær på sykehus og legekontor med blant annet laboratoriearbeid Vitensenteret Helse og teknologi (Høgskolen i Drammen) Vitensenteret helse og teknologi beliggende på Papirbredden i Drammen et etablert som et sted hvor ulke fagmiljø og brukergrupper kan møtes, og utvikle konkrete løsninger sammen. Vitensenteret er en fremtidsrettet møteplass. Clusterdannelser innen helse/life science I Osloregionen finnes det i dag flere forskningsmiljøer innen life science. Det er Oslo Cancer Cluster på Lysaker, Oslo Medteck i Forskningsparken ved Rikshospitalet og ved Universitetet i Ås. I tillegg er det et life science kompetansemiljø på Radiumhospitalet ved Smedstad i Oslo. I Drammen har det vært arbeidet strategisk og målrettet mot utvikling av en kompetanseklynge ved Papirbredden innen helse og medisin rettet mot Drammens største bedrift sykehuset. Området huser i dag en høyskole med helserelatert utdanning som sykepleie, radiografi m v på bachelornivå samt masterstudier i flere helsefag. Årsaken til at dette utdanningstilbudet er etablert er nettopp tilgang til arbeidsplasser på sykehuset. I samme område er de i dag både vitensenter, konsulentvirksomhet og bedrifter innen helse og medisin. Legemiddelselskapet MSD har nylig flyttet sine 130 ansatte fra Bragernes til Papirbredden. Med høykompetanse og tett kontakt med viktige aktører og nettverk innen utdanning og helseteknologi utgjør bedriften kjernen i Drammens viktige helseknutepunkt. 4.3 ARBEIDSKRAFT Osloregionen har den sterkeste veksten i Norge. Den følges tett av Stavangerregionen. Begge steder kan beskrives med Morettis brain-hubs som generer sterk utvikling. Bedriftene samlokaliserer seg fordi nærhet gir synergier i form av lett tilgang til teknologikompetanse og relevant arbeidskraft. Som følge av denne utviklingen øker tomtepriser på boliger og boligene fylles opp av den samme kompetansen Side 31 av 81

114 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Befolkningsvekst Drammensregionen har hatt en jevn vekst på mellom 1,5 og 2,2 prosent årlig vekst (Tabell 4-1). Veksten ligger under maksimum for landet som er 5% og det er kommunene Lier, Røyken, Sande og Øvre Eiker som har hatt den største veksten målt i prosent. I små kommuner gir også liten vekst større utslag når en ser på prosent. Ser vi på arbeidsstyrkens alderssammensetning (målt etter antall unge i forhold til antall eldre) ligger regionen et lavere maksimum for landet som er 181% (som betyr at det er flere unge mellom enn eldre mellom 60-65). Av kommunene har Drammen den beste alderssammensetningen i regionen ligger på 114. Det er relativt lav innflytting til regionen. Potensial for utvikling er til stede med en stabil vekst og en relativt sett ung arbeidsstyrke. Tabell 4-1 Befolkningsvekst, alder på arbeidsstyrken, netto innflytting. DEMOGRAFI Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig vekst over tre siste år i prosent (+) Yngre vs eldre i arbeidsstyrken: Innbyggere år som andel av innbyggere år i prosent (+) Flytting: Netto innflytting i prosent av befolkningen (+) 2012 max i landet min i landet Bef.vekst Inng/utg Flytting 0219 Bærum 1, , Asker 1, , Drammen 1, , Kongsberg 1,6 95 0, Ringerike 0,7 98 0, Øvre Eiker 2, , Nedre Eiker 1, , Lier 2, , Røyken 2, , Hurum 1,0 69 0, Svelvik 0,5 96-0, Sande (Vestf.) 2,1 99 0,9 Kilde: SSB KOSTRA Vista Analyse Utdanningsnivå Forutsetning for å utvikle kompetansemiljøer ligger nært knyttet til befolkningens kompetanse. Drammen ligger på en kompetanseakse som strekker seg fra Oslo til Kongsberg (teknologi), men har i mindre grad enn Kongsberg utviklet seg som et attraktivt sted for kompetansearbeidsplasser. I tabellen under ser vi hvordan Drammen skiller seg ut med et relativt lavt kompetansenivå med en andel på 3 (maks i landet er 119 innen teknisk og naturvitenskapelig utdanning, mens kommunen scorer høyt på fagutdanning. Drammen har en utfordring i årene fremover med å utvikle et sterkere kompetansemiljø. Informanter i denne undersøkelsen har gitt uttrykk for at mye av den høykompetente arbeidskraften ved sykehuset synes å være bosatt i Asker og Bærum. Vi har ikke dokumentasjon på dette, men legger til grunn at dette stemmer. I så fall er det en kritisk suksessfaktor at tilgangen til denne høykompetansen for videre faglig utvikling ved sykehuset i Drammen ikke ligger i regionen men må hentes inn østfra. Her er også tilgangen til andre arbeidsplasser høyere, noe som øker konkurransen om denne ressursen Side 32 av 81

115 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Befolkningens kompetanse kan synliggjøres blant annet ved å se på andel med grunnskoleutdanning, andel med høyere utdanning, fagutdannede og sysselsatte med teknisk/naturvitenskapelig utdanning. Vi har i tabellen under satt opp tall for maksimum og minimum i landet i tillegg til tall for hver kommune. Grunnskoleandelen i Drammen er relativt høy sett i forhold til de øvrige kommunene i regionen. Det er en utfordring i utvikling mot et kompetansesamfunn at 18 % av befolkningen kun har grunnskoleutdanning, mens den samme andelen er 12% for Asker. Andelen med høyere utdanning er mye lavere enn f eks Asker (12%), Bærum (18%) og Kongsberg (12%). Drammen har en andel på 8%, mens Nedre Eiker har 3%. Andelen med fagutdannelse er høyere enn i Asker og Bærum og ligger på 9% for Drammen og 12% for Kongsberg. På vei mot et kompetansesamfunn er en av utfordringene å øke regionens kompetansenivå. Tabell 4-2 Befolkningens kompetanse etter kommune. Andel i prosent. SSBs KOSTRA-tall Side 33 av 81

116 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 4-1 Antall personer etter utdanning per kommune Figur 4-2 Antall personer etter utdanning. Prosentvis fordeling per kommune Ser vi på antall sysselsatte etter bosted (Tabell 4-2) med mer spesifisert fagkompetanse med fire år eller mer, har Drammen færre sysselsatte innen helse og sosial sammenliknet med Asker og Bærum. Dette stemmer overens med inntrykket til våre informanter Side 34 av 81

117 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 4-3 Sysselsatte etter bosted. Universitet og høyskole 4 år og mer. Etter kommune Drammen har imidlertid en vesentlig større andel arbeidstakere med høgskole mer enn ett år. Det betyr at de aller fleste av arbeidstakere innen faget helse og sosial har utdanning mellom et og fire år. Dette er et godt grunnlag for et større regionalt sykehus. Status viser imidlertid at det er mangel på helsefaglig kompetanse med utdannelse med enn fire år i regionen. Dette blir en utfordring for et nytt og større sykehus. Figur 4-4 Sysselsatte etter bosted og faggruppe. Universitet og høgskole mer enn 1 år. Etter kommune Side 35 av 81

118 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Pendling Regioner i vekst har stor arbeidsinnpendling. I tabellen under (Tabell 4-3) fremkommer pendling inn med negativt fortegn under kolonnen netto pendling ut av kommunen. Bærum, Drammen og Kongsberg har pendling inn og tilbyr med det arbeidsplasser til mennesker som bor i andre kommuner. Drammen har 3287 innpendlere, mens Kongsberg har noen færre. De øvrige kommuner i regionen har utpendling. Dette viser at det er Drammen og Bærum som er de største mottakere av arbeidskraft fra nabokommuner i regionen. Kongsberg ligger på tredje plass. Tabell 4-3 Oversikt over pendling i kommuner i regionen. Kommune Bor Jobber Netto pendling ut 0219 Bærum Asker Oslo kommune 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Svelvik Sande (Vestf.) Nærhet til arbeidskraft og arbeidskraft med fagutdanning og høykompetanse er viktig for et regionsenter. Drammen har slik tilgang. Drammen har et godt grunnlag innen ufaglært arbeidskraft i egen kommune samt til fagutdanning 1-3 år og dessuten tilgang høykompetanse i Asker og Bærum. Det er en like stor andel fra Oslo. Bærum og Asker som jobber i Drammen som i Lier, røyken og Hurum til sammen. Det er også herfra den største andelen innpendlere til Drammen kommer fra Side 36 av 81

119 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 4-5 Antall bosatte etter arbeidssted..med i figuren er kun de arbeidstakere fra Bærum, Akershus og Oslo som jobber i regionen. Kilde SSB Figurene Figur 4-6 og Figur 4-7 viser flere detaljer på hvor de sysselsatte i hhv Drammen og Eiker er bosatt. Etter andel. Figur 4-6 Sysselsatte i Drammen etter bosted. I prosent. Kilde SSB Side 37 av 81

120 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 4-7 Sysselsatte i Eiker etter bosted. I prosent. Kilde SSB Uføre og ledige Andelen uføre i Drammen og Kongsberg har bedret seg noe i perioden fra 2008 til Andelen uføre i Drammen er like fullt relativt høy med over 5 prosent uføre i Tabell 4-4 Uføre i prosent av befolkningen år. Rangering i landet. Andelen ledige har økt i perioden fra 2008 til 2012 fra 2 til 3 prosent, til et nivå de fleste kommuner i regionen ligger på, mens Kongsberg har den laveste andelen ledige med kun 1 prosent Side 38 av 81

121 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Tabell 4-5 Antall ledige i prosent av arbeidsstyrken. Kilde SSB Kilde: Vista Analyse/SSB Kostra 4.4 OPPSUMMERING Drammen er en del av Osloregionen. Utviklingen i Drammen påvirkes av utviklingen i Oslo positivt og negativt. Med arbeidsmarked i Oslo for Drammens innbyggere og innpendling fra regionen rundt, er Drammen knutepunkt i både en funksjonell region som leverer arbeidsplasser og varer/tjenester til et omkringliggende omland Buskerudbyen/Drammensregionen. Samtidig er Drammen en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked. (Ref Cristaller m fl) Mens mange slike regioner utvikler synergier av hovedknutepunktet (Oslo) og leverer varer, tjenester og boliger til dette, har Drammen, og særlig Kongsberg, utviklet seg med egen kompetansebasert næring. Agglomerasjonsteorien og klyngeteorien viser at man har stor næringsmessig effekt av å samle store kompetansebaserte og arbeidsintensive arbeidsplasser i de store knutepunktene fordi desto større ansamlingen av kompetansen blir, desto sterkere dynamikk blir det i næringsutviklingen (ref Moretti). Kunnskap er den viktigste ressurs og læring er den viktigste prosess i moderne økonomier (Lundvall). En styrking av kompetanse står helt sentralt i utviklingen av næringsliv fremover (ref Reve m fl) og kompetansebaserte arbeidsplasser kan sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner utgjøre det grunnlaget som skal til for innovasjon og utvikling inntreffer. Ettersom Drammen inngår i arbeidsmarkedsregionen til Oslo, vil lekkasje av kompetent arbeidskraft være en av Drammens største utfordringer i fremtiden. Denne interaksjonen forventes å øke med utbedret kollektiv tilgjengelighet i Osloregionen og kortere arbeidsreiser mellom Oslo og Drammen. Dette gir samtidig Drammen som regionsenter som egen funksjonell region store utfordringer i fremtiden. Oppbygging av en unik, regional kunnskapsbase er svært viktig for Drammen. Hva angår Nedre Eiker vil ikke grunnlaget være det samme. Vekstpotensialet blir mindre fordi avstanden til kompetansesenteret blir større, reiseavstanden til høykompetent arbeidskraft (Akershus) blir lenger og fragmenteringen øker slik at potensialet for å utvikle klynger blir mindre. Interaksjon mellom HBV (Høyskolen Buskerud og Vestfold) blir mindre og effekten reduseres Side 39 av 81

122 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Utvikling mot en klynge eller et nettverk skjer på flere nivåer i en utviklingsfase. Steg 1 er samlokalisering og konsentrasjon, mens en i steg 2 kan tenke seg at (individuelle) initiativ dukker opp som følge av et fagmiljø i drift. Deretter utvikles uformelle nettverk og senere formelle nettverk. På dette stadiet ligger for eksempel Papirbredden i Drammen med sitt helsekluster. Det gjenstår imidlertid flere forhold i utviklingen av dette klusteret; både bedre samarbeid mellom sykehus og høyskole, flere masterstudier innen helse, mer forskning og flere private bedrifter må til for at klusteret skal bli så sterkt at det kan fungere innovativt for regionen. Siste stadiet er internasjonale synergier. Drammen står overfor store utfordringer med kort reiseavstand til arbeidsmarkedet i Oslo samtidig står Drammen overfor muligheter til videreutvikling av en klusterdannelse innen helse til et tyngre faglig miljø og nettverk. Samtidig vil tilgangen til høykompetent arbeidskraft hovedsakelig hentes østfra i dag. Alle disse faktorene betyr at en lokalisering av et nytt kompetansesenter innen helse i form at et nytt sykehus med nye/flere funksjoner vil være en kritisk faktor for utvikling av Drammen til et kompetansesenter innen helse og herunder samtidig være kritisk for utvikling av Drammen mot et kompetansesamfunn etter en lang historisk tradisjon som industriby. For Nedre Eiker vil et nytt sykehus gi flere arbeidsplasser og kunne trekke flere arbeidstakere fra Kongsberg. Eiker har verken utdanningsinstitusjoner, bedrifter eller andre fortrinn som gir grunnlag for næringsmessige synergier av etablering av sykehus. Disse synergiene må skje i Drammen. Nedre Eiker har imidlertid godt utbygget tilbud innen husholdningsbasert handel og service og understøtter sin befolkning på en måte som gjør kommunen attraktiv som bosted. Kommunen har imidlertid regionens laveste andel med høyere utdanning (3% mot Drammens 8 % og Liers 6%) og vil derfor i liten grad bidra med den høykompetansen et fremtidsrettet sykehus trenger. Lierbyen er vedtatt utbygget med sterk økning i antall boliger og en betydelig andel nye arbeidsplasser. Brakerøya er lokalisert dels i Drammen kommune og dels i Lier kommune. Området ligger i randsonen til Drammen sentrum (Brakernes) og inn mot nye Lierbyen. Lierbyen vil ha en infrastruktur som kan stimulere boligvekst for arbeidstakere som pendler mot Oslo/Akershus. Med moderne boligutbygging beliggende fjordnært kan dette bli attraktive bosteder for kompetansearbeidskraft. Synergier av en lokalisering mot Lierbyen vil kunne være stor Side 40 av 81

123 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 5 Miljømessige forhold i dag og i framtiden 5.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN Innledning Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en grønn økonomi og grønn vekst viser hvordan en omlegging av økonomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av miljø- og naturressurser innenfor naturens tålegrenser. Ren og urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke forbrukes. (Prop. 1 S ( ) Mål for miljø Basert på de mål som er funnet i kapittel 2 er disse valgt som de mest relevante: - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder.( Regional plan for Buskerudbyen) - Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig.( Regional plan for Buskerudbyen) - Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet (NTP) - Bedre framkommeligheten for gående og syklende (NTP) - Hindre grunnforurensning og å rydde opp i forurenset grunn (Miljødirektoratet) - Bidra til bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder Side 41 av 81

124 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 5.2 TRANSPORT Beskrivelse og definisjoner Transportens miljøproblemer henger sammen med omfanget av transport, transportens fordeling i tid og rom samt hvilke transportmidler som brukes. Både transportomfanget og fordelingen mellom transportmidler påvirkes av hvordan bebyggelsesstrukturen i byer og tettsteder utvikler seg. Fordelen ved en sentral lokalisering av arbeidsplasser er først og fremst at andelen som kjører bil til jobben er betydelig lavere enn for arbeidsplasser i byens ytterområder. Siden sentrum vanligvis er det største knutepunktet, er det oftest langt lettere å nå sentrale arbeidsplasser med kollektiv transport fra ulike deler av byen enn arbeidsplasser i ytterkanten av byen. Korte avstander gjør også at flere reisemål kan nås til fots. Dessuten gjør køkjøring og begrensete parkeringsmuligheter i sentrum at mange av den grunn lar bilen stå hjemme (Næss 2012: Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context. Forthcoming in Journal of Transport and Land Use, Vol. 5, 2012.) (TØI-rapport 1130/2011Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009) I Norge som helhet er en gjennomsnittlig arbeidsreise er 14,9 km og varer i 24,5 minutter. Det er vanligst å være bilfører på arbeidsreisen. I 2009 ble 61 prosent av alle arbeidsreiser foretatt sombilfører (figur 7.4). Kollektive transportmidler sto for 15 prosent av reisene, mens 11 prosent foregikk til fots og seks prosent med sykkel. Blant de som har parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver er det 70 prosent som var bilfører forrige gang de reiste til arbeid. Ni prosent av dem reiste kollektivt, og 15 prosent gikk eller syklet. Mer enn halvparten av de som ikke har parkeringsmuligheter på arbeidsstedet reiser kollektivt. Det er ikke nødvendigvis uttrykk for at de er tvunget til å reise kollektivt, men at arbeidsplassen ligger i et sentralt område der kollektivtilbudet er bra og parkeringsmulighetene tilsvarende dårlige. Tre av fire av dem som alltid har tilgang til bil er bilfører. De som har godt kollektivtilbud reiser mer kollektivt enn andre, men de går også mer. (TØI-rapport 1130/ Et godt kollektivtilbud hva er det? I den nasjonale reisevaneundersøkelsen er kollektivtilbudet klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager og avstand til den holdeplassen som vanligvis brukes. I tabellen under vises hva som skal til for at kollektivtilbudet oppleves som svært godt og svært dårlig. Tabell 5-1 Krav til kollektivtilbudet, både infrastruktur og avganger Avstand til holdeplass Avganger pr. time < 1 km 1-1,5 km Over 1,5 km Minst Annen hver time /sjeldnere ) Svært god tilgang; Minst 4 avganger pr. time og under 1 km til holdeplassen 2) God tilgang; 2-3 avganger pr. time og under 1 km til holdeplass, eller minst 4 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 3) Middels god tilgang; 1 avgang pr. time og under 1 km til holdeplass, eller 2-3 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 4) Dårlig tilgang; Avgang hver annen time eller sjeldnere og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 5) Svært dårlig eller ikke noen tilgang til kollektivtransport; Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time og 1-1,5 km til holdeplassen Side 42 av 81

125 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus I tillegg kommer byttemotstand. Ventetiden vektlegges 1,6 ganger høyere enn tiden på transportmiddelet. (Urbanet analyse 40/2011 Tidsverdistudien i Oslo og Akershus Det har også vært undersøkt hva avstanden det kan forventes at man vil gå til fots mellom stasjon og arbeidsplass. Denne er maksimalt 600 meter ( Bruke 2007, Vista 2011). Ytterkollen, alternativ 1 Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Halvtimes avganger. Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger rundt 7 kilometer fra Ytterkollen Stasjonen vil bli liggende nederst på tomten. Lengste gå avstand er 500 meter. Ytterkollen alternativ 2 Stasjon langs dagens jernbanetrase. Lokaltog stopp med halvtimes avganger til Kongsberg og Drammen Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Halvtimes avganger. Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger rundt 7 kilometer fra Ytterkollen Stasjonen vil bli liggende nederst på tomten. Lengste gå avstand er 500 meter. Brakerøya Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Mer enn 4 avganger pr. time.. I dag er det svært få som har direktebuss til Brakerøya. Ingen områder vest og/eller sør for Drammen sentrum har direkteforbindelse til Brakerøya. Stasjon langs dagens jernbanetrase. Lokaltog stopp med halvtimes avganger til Drammen og Oslo Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger 2 kilometer fra Brakerøya Et godt tilbud for gående og syklende, hva er det? RVU viser at potensialet for økt sykling er størst på de korte reisene som i dag foretas med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser under 5 km, og rundt halvparten av disse utføres med bil. På reiser på 1-2 km er det % som utføres med bil. Det er beregnet at det er et potensial for å overføre en tredjedel av disse korte bilturene under 5 km som fører til sykling eller gang, og at dette alene vil øke sykkeltrafikken med 35 %. (Den nasjonale reisevaneundersøkelse nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011, Transportøkonomisk institutt) Utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett med god og ensartet standard bestående av gang- og sykkelveger, sykkelveger, sykkelfelt og gode kryssløsninger og systemskifter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få flere til å sykle. Den beste effekten oppnås ved en samlet satsning Side 43 av 81

126 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 5-2 Trase for gående og syklende Ytterkollen Det er rundt 5 kilometer til Mjøndalen sentrum (stasjon) og 5 kilometer til Gulskogen (stasjon) Brakerøya Det er 2 kilometer inn til Drammen stasjon på Strømsø. Figur 5-3 Skjematisk målpunkter Side 44 av 81

127 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 5.3 FORURENSET GRUNN Beskrivelse og definisjoner Flere steder i Norge er det forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda, ofte på grunn av gamle utslipp fra industri og gamle avfallsfyllinger. Miljøvernmyndighetene har som mål både hindre grunnforurensning og å rydde opp i forurenset grunn. Målet er at spredningen av miljøgifter blir stanset eller vesentlig redusert. Spredning innebærer her både avrenning til område i nærheten og eksponering for menneske, dyr og planter som er på de forurensede grunnområdene. Ytterkollen Har ikke påvist noe forurensning i grunnen og det er hele ingen mistanke om dette Brakerøya Opprydding av sterkt forurenset sjøbunn er forsinket i påvente av en planavklaring i området. I følge Klima- og forurensningsdirektoratet, fra 1. juli 2013 Miljødirektoratet, vil en utfylling i sjø kreve tillatelse etter forurensningsloven, da sjøbunnen i området er sterkt forurenset. I en slik tillatelse kan det bli stilt vilkår om spredningsbegrensende tiltak. Det er også behov for å vurdere nærmere annen grunnforurensning innenfor planområdet i forhold til opprydding og framtidig arealbruk. I åpne deler av området er fjerning av forurensede masser i gang, mens grunn under eksisterende bygg må renses før området kan tas i bruk til nytt formål. Den forurensede grunnen er kartlagt og delvis ryddet opp. 5.4 KULTURMINNEVERN Beskrivelse og definisjoner Det er ingen enkelt objekter på noen av lokalitetene. Det betyr ikke at det ikke er ting som kan være av interesse her. Det er i Buskerud ikke gjennomført noen kartlegging av større miljøer som skal bevares. Dette betyr at begge lokalitetene må avklares med kulturminne myndighetene ved Buskerud fylkeskommune. Ytterkollen Det er registrert lokaliteter i randsonen av arealet som er kartlagt Brakerøya Det er ikke registrert noen lokaliteter i eller i nærheten av lokaliteten Side 45 av 81

128 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 5.5 LANDBRUKSJORD Mål for landbruk Landbruksmeldingen (St. meld. St ) Beskytte arealressursene For å sikret landbruk over hele landet og god utnytting av ressursene til matproduksjon er det nødvendig å møte denne sammensatte problemstillingen med et sett av tiltak og virkemidler. Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidige generasjoner. Målet om å begrense omdisponeringen av jordbruksjord til under dekar dyrka mark per år videreføres. For Buskerud fylke betyr dette en omdisponering som ikke skal overstige 300 dekar pr. år. Dette kan fordeles over flere år og flere kommuner. Enkelte år er det omdisponering av mindre areal og andre år mer areal og det kan variere fra kommune til kommune Beskrivelse og definisjoner På landsbasis utgjør jordbruksarealet 3% av landarealet i Norge. I Buskerud er 4,4% av landarealet jordbruksland i drift, dvs dekar. Av dette igjen er 90% fulldyrket, mens noe er natureng. Hele 52% av jordbruksarealet nyttes til korndyrking og hovedsakelig i de søndre deler av fylket, der også grønnsak-, frukt- og bærproduksjonen spiller en vesentlig rolle. Husdyrholdet er viktigst i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal har flest sauer og storfe Side 46 av 81

129 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Vurdering av lokaliseringsforslagene Generelt er det slik at skal landbruksareal omdisponeres er det viktig at tiltakshaver har sett på alternative lokaliteter. I tillegg vil det være viktig at utnyttelsesgraden er høy. Dette forutsetter for eksempel at parkering må plasseres under bakken eller i parkeringshus. (Telefonintervju fylkesmannen i Buskerud) Brakerøya Brakerøya er i dag et industriområde. Det inngår ikke landbruksjord i dette området. Ytterkollen Når det gjelder omdisponering av landbruksjord er dette et tema knyttet til Ytterkollen. Figur 5-4 Klassifisering av landbruksjord Ytterkollen 5.6 ENERGI Mål for energibruk Klimapolitikken i Norge er konkretisert i St. meld. 21 ( ):for bygg står det bl.a. Regjeringen vil fortsette arbeidet med energiomlegging og økt energieffektivisering i bygg. Et av virkemidlene er Plan og bygningslovens Teknisk forskrift(tek) 10 skal erstattes av TEK 15 hvor det vurderes passivhusnivå som krav. Passivhusnivå er basert på levert energi og ikke netto energi som passivhusstandarden og teknisk forskrift er basert på. Ved benyttelse av varmepumper er dette nivået enkelt å oppnå. I eksisterende forskrift er det krav om minimum 60 % fornybar energi. Utenfor fjernvarme konsesjonsområde betyr det at varmepumpe eller bioanlegg må installeres uansett. En varmepumpeløsning gir en energigevinst samt kan gi nesten gratis kjøling hvis energibrønner benyttes. Ved å benytte varmepumpe, gode behovsstyrte løsninger samt benytte passivhusvinduer og stille krav til bedre isolasjon og tetthet. Da er vi normalt på passivhus nivå. Ytterkollen Det er ikke etablert noen fjernvarmsentral i nærheten. Det ligger et konsesjonsområde i Mjøndalen. Dette er basert på biobrensel + olje/gass. Denne kan derfor ikke levere kjøling. Hvis det skal etableres en fjernvarmesentral basert på brønner vil sykehuset måtte finansiere investering og drift av dette anlegget. Enten direkte ved å etablere en sentral eller indirekte ved å kjøpe tjenesten av andre. Brakerøya Side 47 av 81

130 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Drammen Fjernvarme åpnet i desember i fjor en varmesentral på Brakerøya. De har konsesjonsområde som dekker Brakerøya. Tomten for sykehuset ligger tett på fjernvarmesentralen og det vil være en fordel om sykehuset knytter seg til den. Drammen fjernvarme vurderer utbygging av et fjernkjølenett for å kunne gi tilbud om kjøling til kundene. Varmepumpene bruker sjøvann og det vil være aktuelt både å bruke frikjøling (direkte bruk av sjøvann) og kjøling fra varmepumpene. Fjernkjølenettet bygges parallelt med fjernvarmenettet. 5.7 STØY Mål for støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Formålet med denne retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven Beskrivelse og definisjoner Bebyggelse med støyfølsom bruksformål er definert som boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tabell 5-5 Innendørs støygrense (T-1442/2012): Bygningstype Støykrav på dagtid ( L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 45 i brukstid Anbefalte innendørs støygrenser for rom til støyfølsomt bruksformål. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db Vurdering av lokaliseringsforslagene Med etablering av et sykehus må det påregnes en økt årsdøgntrafikk (ÅDT*) som følge av denne med rundt arbeidsplasser vil dette kunne være i størrelsesorden ÅDT. For at det skal oppleves en økning av støy fra trafikken er det en hovedregel at trafikk mengden må dobles Side 48 av 81

131 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 5-6 Støysituasjon i dag for Brakerøya og Ytterkollen. Kilde Miljødirektoratet Ytterkollen Dagens E134 har en ÅDT på i henhold til Nasjonal vegdatabank. En økning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av støy langs E134. Det vil sannsynligvis ikke være behov for å gjøre noen tilpasninger knyttet til innendørsstøy. Når det gjelder utendørsstøy vil et kryss og en veg inn i sykehusområde skape et nytt støybilde for omgivelsene. Det er mulig det må gjøres tiltak i forhold til eksisterende bebyggelse. Det kan være å etablere skjerme rundt evt. ny jernbanestasjon, føre veitrase litt ned i terrenget, støyskjermer eller tiltak på eksisterende bygninger. Det kommer ikke fram på støykartet belastningen fra jernbanen. Ved planlegging av sykehuset vil det være viktig å se på alle støykildene for å sikre stille uteområder. Brakerøya Dagens E18 har en ÅDT på i henhold til nasjonal vegdatabank. Hvis det blir en økning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av støy langs E18. Det kan være det må etableres en tyngre fasade mot veg og jernbane for å sikre at kravene knyttet til innendørs støy kan innfris. Når det gjelder utendørsstøy vil det være viktig å sikre stille soner ved hjelp av bygningskroppene. Det er viktig å også se på støy fra andre kilder som havnevirksomheten for å sikre de gode løsningene knyttet til støy. *(ÅDT) Årsdøgntrafikk: summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde Side 49 av 81

132 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 5.8 OPPSUMMERING Transport Brakerøya vil ha utfordringer knyttet til: - Skape gode og sammenhengende løsninger for gående og syklende Ytterkollen vil ha en utfordring knyttet til - Usikkert om kundegrunnlaget vil være stort nok til at frekvensen på kollektivtilbudet vil være godt nok til at det vil kunne komme under definisjonen av et Svært godt kollektivtilbud. I tillegg vil antallet som må bytte transport form underveis være høyere her. Det betyr at det er lite sannsynlig at det er mulig å oppnå et godt kollektivtilbud. Antall busser pr. time vil være for lav og mange som bruker bussen må bytte buss for å komme seg dit de ønsker. - Det vil være vanskelig å få antallet syklende opp i noen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt stort sett er lengre enn 3 kilometer unna. - Det vil være vanskelig å få antallet gående opp i noen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt stort sett er lengre enn 1 kilometer unna. Både Brakerøya og Ytterkollen krever omfattende infrastrukturutbedringer for å sikre god kobling til hovedvegnettet. Brakerøya ligger slik at avstanden for gående og syklende til et mulig målpunkt (handel, service, bolig etc.) tilsier at hvis det legges til rette for det vil det være mulig å få en høy andel gående og syklende. Forurenset grunn Miljødirektoratets strategi sier tydelig at opprydding av forurenset grunn er positivt. Brakerøya; Ved etablering av sykehus her vil oppryddingen kunne skje systematisk og i løpet innen for en relativt kort tidshorisont. Utfra målsettingen knyttet til forurenset grunn er det derfor positivt med en lokalisering på Brakerøya. Ytterkollen har ingen kjent forurenset grunn Kulturminnevern Utfra det som er registrert på nasjonalt nivå er det ikke mulig å identifisere klare konflikter knyttet til kulturminnevern. Begge lokalitetene må evt. vurderes nærmere. Ytterkollen har i følge riksantikvarens database ett veianlegg fra middelalder i skråningsfoten som ligger i ytterkanten av området. Konflikt med dette er sannsynlig ved en sykehusutvikling i området. Landbruk De nasjonale og regionale målene er tydelige på at det er et ønske om å verne jordbruksjord og spesielt større sammenhengende områder. Ytterkollen vil etableres på landbruksjord. Dette sammen med at en etablering av en stor arbeidsplass erfaringsvis også vil medføre et økt press på landbruksjorden som ligger inntil denne arbeidsplassen betyr at Ytterkollen er et dårlig alternativ hvis en skal oppnå samfunnsmålene knyttet til jordvern. Brakerøya er eksisterende industriområde. Det vil ikke være i konflikt med målene knyttet til landbruk Side 50 av 81

133 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Energi Fjernvarme og kjøling er gunstig i forhold til samfunnsmålene knyttet til klima og energi Ytterkollen har i dag ikke noen mulighet for å koble seg opp til et fjernvarme/kjøle anlegg. Dette vil teknisk og økonomisk krevende å få på plass Brakerøya har allerede et fjernvarmeanlegg som også kan levere kjøling. Lokalisering her er derfor energimessig og økonomisk, vurdert mhp. fjernvarme, det klart gunstigste alternativet. Støy For begge lokalitetene må det gjennomføres tiltak for å sikre at sykehuset og funksjonene her ikke blir dårligere pga. støy. For Ytterkollen kan det være mulig at det også må gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene av det nye «støymønsteret» Side 51 av 81

134 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6 Bosetning i dag og i framtiden 6.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN Helseforetakenes formål er å sørge for befolkningens spesialisthelsetilbud. Vestre Viken HF har lagt til grunn at dette best kan nås gjennom sentralisering av sykehusstrukturen. Både sentraliseringen og lokaliseringen til et fremtidig sykehus vil få konsekvenser for bosettingsmønstret. «Byvekst eller tilbakegang er summen av små og store lokaliseringsbeslutninger, som foretas av enkeltindivider, husholdninger, bedrifter og institusjoner.» skriver Oslo Economics i sin samfunnsanalyse av sykehuslokaliseringer i Møre/Romsdal. (2012) Dette avsnittet undersøker hvilke konsekvenser det kan få for bosetningen når sykehuset lokaliseres på Brakerøya eller på Ytterkollen og hvordan lokaliseringene forholder seg til nasjonale og regionale føringer Mål for bosetting Målene for bosetning formuleres i nasjonale og regionale føringer. Her nevnes et utvalg av målene: - Forhindre byspredning (Kongelig res Statens forventninger) - Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan ) - By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud ) - Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud ) - Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud ) - Hele Norge skal tas i bruk folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen ) 6.2 SYKEHUS SOM BYFUNKSJON Sykehus har både symbolsk betydning og en betydning som stor arbeidsgiver. Teemu Ryymin (2011) har undersøkt fremveksten av sykehus i Norge i begynnelsen av det 20. århundret og beskriver deres betydning for lokalsamfunnene: De nye helseinstitusjonene var også statussymboler eller adelsmerker i lokalsamfunnene og fungerte nærmest som lokale identitetsmarkører: Ved å bygge en eller flere helseinstitusjoner viste man at også det Side 52 av 81

135 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus aktuelle lokalsamfunnet deltok i utviklingen. For eksempel ble de tre institusjonene som ble bygget på Voss rundt 1900 lasarettet, det private sykehuset og tuberkulosehjemmet oppfattet som et tegn på at Voss var en fremskrittsbygd ; institusjonene var, på linje med vannverket på Vossevangen, det kommunale badet og slaktehuset, fremskrittsymboler. Det samme ser man i byene: Steder uten sykehus ble oppfattet som annenrangs byer, noe som trolig ansporet til statusheving gjennom institusjonsbygging. Sykehus har historisk sett sterk symbolkraft. De hører derfor til de viktigste institusjonene som definerer byenes betydning. I dag hører sykehusene til de største arbeidsgiverne i byene. Flytting av sykehusene og dermed flytting av disse arbeidsplassene har konsekvenser for bosetningsmønstret. 6.3 TEORETISK TILORDNING AV DE TO LOKALISERINGENE Brakerøya ligger i nærheten av det historiske sentrum i Drammen. Ytterkollen ligger fem kilometer utenfor sentrum i et område som per i dag brukes til landbruk. Området mellom den historiske byen og Ytterkollen har tatt opp byens vekst i etterkrigstiden. Følger man Christallers teorie ville en lokalisering av et sykehus på Brakerøya styrke Drammens sentrumsfunksjon. Ved en lokalisering på Ytterkollen ville det skapes et nytt sentrum utenfor det opprinnelige. Ifølge ham er et sentrum et sted med et tilbud som strekker seg utover selve stedet. Man kan innvende mot denne tilordningen med å si at Ytterkollen egentlig er en del av Drammen siden byen er vokst mot dette området. Drammen er vokst utover kommunegrensene. Grensen mellom by og land er ikke tydelig i Drammensdalen, og det har oppstått et bylandskap som Sieverts beskriver (Zwischenstadt). Følger man hans analyse så kan en lokalisering på Ytterkollen bidra til en ytterligere utvikling mot det landskapet han kaller Zwischenstadt. Et nytt sykehus her ville bidra til å fylle opp elvedalen med funksjoner. En plasskrevende typologi ville forsterke byspredningen. Brakerøya ligger nær det historiske sentrum i Drammen men er adskilt gjennom motorveien. Forholdet til sentrum vil bli avhengig av i hvilken grad motorveien vil oppfattes som barriere. 6.4 SENTRALISERING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER OG KONSEKVENSEN FOR BOSETTINGEN Bosettingsmønstret endrer seg og Norges befolkning sentraliseres geografisk. Prosessen pågår på alle geografiske nivåer, lokalt, regionalt og nasjonalt. (Sentraliseringens pris, 2009). Det omtales ulike drivkrefter bak denne prosessen. Fødselsunderskudd i periferien og overskudd i sentrum og sentralisering av institusjoner bidrar til endringene. Både sentraliseringen og lokaliseringen av bygningene har konsekvenser for regionsutviklingen. Strukturendringen i sykehustilbudet innebærer en konsentrasjon av tilbudet på færre sykehus. Sykehusstørrelsene er økt betydelig, og enhetene skal stadig romme et større tilbud til større regioner. Hvor eksisterende bygningsmasser er i dårlig stand og/eller det oppstår konflikt med andre funksjoner i sentrale bystrøk vurderes alternative lokaliseringer. Ved sammenlegging av to eksisterende sykehus har det vært konflikter om hvilken by som skal få sykehuset. En løsning er å legge bygget mellom de byene. Det kan også ha fordelen at tomteprisene er lave, at tomten ligger ved motorvei og at man har store utvidelsesmuligheter, som for eksempel er tilfelle for Østfold sykehus. Lokaliseringen av sykehuset som skal erstatte de eksisterende bygg i Kristiansund og Molde vil endre byenes status og en lokalisering mellom dem diskuteres. Men også utvidelse av eksisterende sykehus kan være i strid med samtidens byutviklingsprosesser. Ahus på Lørenskog ble utvidet på en lokalisering uten banetilknytning. Både Ahus og Østfold mangler tilfredsstillende tilknytning til offentlig kommunikasjon. Endringer av sykehusstrukturen og lokalisering av nye enheter bidrar til endringer i bosettingsmønstret Side 53 av 81

136 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6.5 SAMMENLIGNBARE DATA Avstander for reiser med bil: Kongsberg Brakerøya: 42 km, ca. 43 minutter med bil Kongsberg Ytterkollen: 32 km, ca. 28 minutter med bil Ytterkollen Brakerøya: 10 km, ca.13 minutter med bil Brakerøya Oslo: 40 km, 30 minutter med bil Ytterkollen Oslo: 49 km, 40 minutter Tog: Kongsberg Brakerøya: Dagens stopp mønster betyr at det på noen avganger må byttes tog, uten togbytte 49 minutter Kongsberg Mjøndalen (Drammen): 31 minutter med tog fra stasjon til stasjon Oslo- Brakerøya: 30 minutter med tog fra stasjon til stasjon Forutsatt at det etableres en togstasjon på Ytterkollen: Oslo- Ytterkollen: mellom 40 og 50 minutter (med togbytte, tallet er et grovt anslag), uten togbytte vil tiden reduseres. Fordeling av arbeidsplasser og det ansattes bosted (kilde: Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie, 2013): Dagen sykehus: Kongsberg: 450 Drammen: 2900 Lier: 360 Blakstad: 460 Samlet utgjør det om lag 4170 arbeidsplasser Multiconsult estimerer at dette resulterer i 3800 arbeidsreiser Ca. 820 av de arbeidsplassene som er berørt av strukturendringen ligger i dag (Lier, Blakstad) øst for Drammen og ca. 225 (Kongsberg) ligger vest for Drammen. For eksisterende lokaliseringer gjelder det at flertallet av arbeidstakerne er bosatt i nærheten. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder arbeidspendling, både i retning Oslo, Asker og Bærum og i retning Kongsberg. Fremtidige sykehus: Kongsberg: ca. 225 (dette er forutsatt i studien) Nytt sykehus: Side 54 av 81

137 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Multiconsult har beregnet timer for arbeidsreiser avhengig av lokaliseringene. For Ytterkollen estimeres reisetiden per år til ca timer. For Brakerøya vil tallet ligge på ca timer. Befolkningstyngden i Vestre Viken ligger nærmere Brakerøya enn Ytterkollen (Deloitte, 2011). 6.6 LOKALISERING AV SYKEHUS, ARBEIDSREISER OG VALG AV BOSTED, EMPIRI OG ERFARINGER Vi har funnet to empiriske undersøkelser som berører temaet bosetning i sammenheng med sykehusene på Lørenskog (Ahus) og i Østfold. Dessuten har vi innhentet relevant informasjon fra Ahus. Nytt Østfold Sykehus Cowi har utført en flyttemotivundersøkelse i oppdrag av Sarpsborg kommune, (Flyttemotivundersøkelse blant helsepersonell og bransjeanalyse av helsenæringen, 2011) Oppgaven var å kartlegge hvilke tilbud som ville gjøre kommunen til et attraktivt bosted. En større andel av helsefagstudentene som ble spurt og som kunne tenke seg å jobbe på sykehuset i Østfold svarte at de enten vil bo i enebolig eller rekkehus. Urbane sentrumskvaliteter var mindre viktig for en større del av denne gruppen men det legges vekt på tilgang til offentlig kommunikasjon. Grensen for pendling ble estimert til ca. 30 minutter med bil og ca. 1 time med offentlige transportmidler. Det aksepteres lengre transporttid når det ikke er behov for bytte av transportmiddel. Ahus, Lørenskog TØI har undersøkt arbeidsreiser til Ahus i Lørenskog (2013). Resultatene tilsier at «20% av de ansatte vil søke seg jobb nærmere bosted på grunn av arbeidsreise. 6 % vil søke bolig nærmere arbeidsstedet» (s. 37). Dette gjelder spesielt for ansatte bosatt i Indre Oslo, Oslo nord/vest og på Øvre Romerike. Ahus har per i dag ikke banetilknytning. Undersøkelsen sammenfattes slik: Så mange som 65 prosent av de ansatte på Akershus universitetshus, Ahus, bruker bil til jobben på sykehuset i Lørenskog. De tre viktigste grunnene til at de bruker bil er, ifølge de ansatte selv, at kollektivtilbudet er for dårlig utbygd mellom der de selv bor og arbeidsplassen, at det går raskt med bil, og at bilen gir dem fleksibilitet. Selv om de ansatte må betale for parkeringsplass på jobben, er avgiften relativt lav, kr 20 per dag. Det som kan få de ansatte til å skifte over fra bil til kollektivtransport, er at de kan slippe å bytte transportmiddel underveis på reisen, at reisetiden med kollektivtransport kan bli kortere, og at de kan tilbys flere avganger. Vi har stilt Ahus spørsmål knyttet til tilgjengelig til boliger, offentlig kommunikasjon og rekruttering ( ). Ahus har i dag tilgang til ca. 600 personalboliger i naboskapet. Disse nyttes som overgangsleiligheter til inntil 5 år. Dette anses som viktig årsak til at Ahus har klart sin rekrutteringssituasjon relativ godt. Det har per i dag ikke vært noen næringsutvikling i tilknytning til sykehusutbyggingen. Man tror at bygging av en t-banetilknyting ville kunne bidra til næringsutvikling. Det ville også gjøre sykehuset mer attraktiv. 6.7 VALG AV BOSTED AVHENGIG AV ARBEIDSPENDLING Den største delen av de ansatte på sykehuset bor og arbeider i dag i Drammen eller øst for Drammen. Det samlete fremtidige transportbehovet vil være større for Ytterkollen enn for Brakerøya. På sikt kan det sannsynligvis regnes med at en del av de ansatte vil flytte nærmere sykehuset. Undersøkelsen av arbeidsreiser til Ahus har konkludert med at ca. en femtedel av de ansatte heller vil søke et nytt arbeidssted enn å flytte nærmere sykehuset. Hvis man overfører disse resultatene til Vestre Viken så kan dette bety for de to tomtealternativene at det ville blir lettere å rekruttere arbeidskraft som er bosatt i Oslo til Brakerøya enn til Ytterkollen Side 55 av 81

138 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Tilgang til personalboliger i nærheten av sykehuset bedrer rekrutteringsmulighetene. Ved en lokalisering på Ytterkollen er behovet antakelig større enn på Brakerøya. 6.8 PASIENTERS VALG AV BOSTED AVHENGIG AV SYKEHUSLOKALISERING Vi har ikke funnet noen empiriske undersøkelser som belyser sammenhengen mellom valg av bosted og avstand til nærmeste sykehus. Det fremtidige sykehuset vil fortsatt ha områdefunksjoner for hele Vestre Viken og lokalsykehusfunksjon for Drammensregionen, Kongsberg- og Numedalkommunene. Det vurderes som relativt usannsynlig at bosetningsmønstret endrer seg når det gjelder de to aktuelle lokaliseringer fordi avstanden mellom dem er lite (10 kilometer). 6.9 BOSETNING VED LOKALISERING PÅ YTTERKOLLEN Ytterkollen ligger i omlandet til Drammen. Sykehuset vil her ikke få noen tilknytning til eksisterende bebyggelse. Påvirkningen på bosetningen vil være forskjellig avhengig om det etableres en jernbanestasjon med tilstrekkelig antall avganger og korresponderende tog fra Drammen stasjon kombinert med busstransport. Hvis jernbanestasjonen ikke blir etablert er kun busstransport alternativet. Det er sannsynlig at trafikken til sykehuset kommer til å basere seg i større grad på bil. Dette kan ha den konsekvensen for bosetningen slik at også boliger velges desentralt og spredt. Ytterkollen ligger i pendleravstand til Kongsberg (Kongsberg Ytterkollen: 32 km, 28 minutter med bil). Det betyr at pendling sannsynligvis vil aksepteres og en del av de ansatte vil fortsatt bo i Kongsberg. Ansatte som bor øst for Drammen vil få lengre pendleravstand (Ytterkollen - Oslo 40 minutter). Dette vil være lengre enn normalt akseptert avstand. Ansatte vil sannsynligvis enten flytte nærmere Drammen eller bytte jobb (kfr. studie Ahus og Østfold). Hvis det etableres en jernbanestasjon med hyppige avganger på Ytterkollen ser situasjonen noe annerledes ut. Ifølge Jernbaneverket gir sykehuset alene ikke stort nok grunnlag for etablering av en stasjon. For å skape grunnlaget for en stasjon kan det bygges boliger og/eller næring med høy tomteutnyttelse i gåavstand fra stasjonen. Med den prognostiserte befolkningsveksten i Osloregionen kan det muligens argumenteres for en slik byutvidelse. En slik ny bydel vil enten kunne ses som et nytt sentrum i Nedre Eiker eller en utvidelse av byen Drammen. Dette ville sannsynligvis føre til ytterlig nedbygging av matjord. Jernbanestasjonen vil kunne bidra at flere velger å reise kollektivt. Fortsatt vil likevel reisetiden fra Oslo, Asker og Bærum være for langt slik at ansatte som i dag bor i Oslo på sikt sannsynligvis enten vil flytte eller bytte jobb BOSETNING VED LOKALISERING PÅ BRAKERØYA Brakerøya ligger sentralt i Drammen (delvis i Lier Kommune) i et havneområde som er planlagt transformert til en ny bydel med høy andel boliger. Tomten ligger samtidig rett ved en avkjørsel fra motorveien og ved en eksisterende togstasjon. Området er i kommuneplan er avsatt til arbeidsintensiv virksomhet.. Brakerøya ligger utenfor normalt akseptert pendelavstand fra Kongsberg. En lokalisering her vil sannsynligvis føre til at ansatte vil på sikt flytte nærmere sykehus. I tomteanalysen (Multiconsult 2013) er det forutsatt at det handler om ca. 225 arbeidsplasser. Dette kan ha ringvirkninger i Kongsberg siden det ofte handler om par som flytter. Mens det hovedsakelig er kvinner som jobber på sykehus (70% til 80%) er det menn som i Kongsberg jobber i industrien Side 56 av 81

139 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Brakerøya nås både per tog og per bil innenfor pendleravstand fra Oslo. Lokalisering vil på Brakerøya vil sannsynligvis ikke i større grad endre bosettingsmønstret mot øst. Tomten legger til rette for bruk av offentlige kommunikasjonsmidler og sykkel. Muligheten for fravalg av bil som transportmiddel kan ha påvirkning på valg av bosted. Lokalisering av sykehuset på Brakerøya kan bidra til skape et levende sentrum i Drammen og gjøre byen mer attraktiv som bosted. Et levende sentrum kan bidra til å tiltrekke høyt utdannete til boligmarkedet til Drammen og Lierbyen. Samtidig kan dette virke prisdrivende og være til ulempe for lavtlønnetes tilgang til boligmarkedet. Denne gruppen vil ha tilgang til boliger i andre områder i Drammen. De planlagte boligene øst for tomten vil bli attraktive for en ressurssterk kjøpergruppe. Det vil sannsynligvis kunne bli etterspurt av sykehusansatte med høy utdannelse og inntekt. Slik kan det forventes en synergieffekt av naboskapet FORHOLD TIL NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER I dette avsnittet trekkes et utvalg av nasjonale og regionale føringer frem og lokaliseringene vurderes imot målene. Forhindre byspredning (Kongelig res Statens forventninger) Det er formulert i Statens forventninger at byspredning skal forhindres. En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen ville bidra til byspredning: et per i dag uberørt landbruksområde ville delvis bygges ned. Det er sannsynlig at sykehuset vil medføre ytterlig utbygging i området ved Ytterkollen som følge av økt tilgjenglighet. Dette vil ikke være i tråd med statens føringer. På Brakerøya ville et sentralt beliggende, lite utnyttete byområde brukes til etablering av en arbeidsplassintensiv virksomhet. Dette ville være i tråd med Statens forventninger. Klimautslippene skal reduseres. Målet er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. ( Klimameldingen ) En lokalisering på Brakerøya i Drammens sentrum ville muliggjøre at sykehuset kan nås av en større andel av befolkningen gående eller syklende. På Ytterkollen er det per i dag få som vil kunne gå til sykehuset og sykkelavstandene er stor. Kollektivtilknytningen er betydelig bedre på Brakerøya enn på Ytterkollen. En lokalisering på Ytterkollen ville stride mot klimameldingens mål. Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan , Folkehelsemeldingen) Se ovenfor By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud ) Areal og transportplanen for Buskerud har som mål å redusere behov for biltransport. Flere vil kunne reise kollektivt til Brakerøya enn til Ytterkollen. (se også avsnitt om miljø) Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud ) En lokalisering av Ytterkollen er ikke i tråd med flerkjernestrategien i ATP Buskerud. Lokaliseringen ville skape en ny kjerne i strid med planen. Brakerøya ligger nær sentrum og knutepunkt i Drammen og er i betydelig større grad i tråd med planen. Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud ) Det er ikke lagt til rette for et urbant knutepunkt med funksjonsblanding på Ytterkollen Side 57 av 81

140 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Staten skal bruke eiendom strategisk og bidra til å oppfylle viktige strategier i lokalsamfunnet, som samordnet areal- og transportpolitikk (rett funksjon på rett sted) (Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion St. meld ) En lokalisering på Ytterkollen strider mot regionale planer. Ifølge stortingsmeldingen skal statlig eiendom brukes for å oppfylle lokale strategier. Hele Norge skal tas i bruk folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen ) Avstanden fra sentrum i Osloregionen er 10 km større for Ytterkollen enn for Brakerøya. Dette kan ha en viss innflytelse for bosetningen i perifere strøk i Buskerud og for Kongsberg. Ytterkollen oppfyller målene i meldingen bedre. Oppsummering av forholdet mot nasjonale og regionale føringer En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen strider mot nesten alle relevante nasjonale og regionale føringer. En lokalisering på Brakerøya oppfyller i stor grad målene i føringene OPPSUMMERING Mål for bosetning defineres i nasjonale (stortingsmeldinger, statens forventninger osv.) og regionale planer (ATP Buskerud). Byspredning skal forhindres, byene- og tettsteder skal utvikles slik at behovet for biltransport innskrenkes, og det skal planlegges slik at flere kan gå eller sykle. Staten skal bruke eiendom strategisk for å følge lokale strategier. Samtidig skal folk kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriksmeldingen). En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen vil være i strid med overordnete føringer. Den vil føre til byspredning, det er sannsynlighet for en økning av biltransport og få ville kunne gå eller sykle. Det er mulighet for å utvikle et nytt knutepunkt på Ytterkollen, men dette ville være i strid med den regional arealog transportplanen for Buskerud og kreve nedbygging av matjord. En lokalisering av sykehuset på Brakerøya vil i stor grad tilfredsstille disse målene. Tomten ligger sentralt i Drammen og lokaliseringen ville ikke bidra til byspredning. Det er mulighet for god kollektivtilknytning, behovet for biltransport ville reduseres og mange kan gå eller sykle Side 58 av 81

141 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 7 Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil 7.1 BYUTVIKLING Mål for byutvikling i Drammen I strategiene for Buskerudbyen og Fremtidens byer et er av hovedmålene at det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet egen fylkesdelplan for handels- og senterstruktur. Som grunnlag for senterstrukturen bygger denne type planer på befolkningsgrunnlaget i definerte områder. Dette danner grunnlaget for godkjenning av handelsmessig areal. I Buskerudbyen arbeides det ut fra en helhetlig strategi for bybåndet mellom Lier, Drammen, Eiker og Kongsberg. I Buskerudbyen planlegges det for en utvikling med nye innbyggere 20 år frem i tid. 2 Det planlegges for en rekke samferdselstiltak der blant annet satsing på jernbane er helt sentralt. Forbedring av kollektivtilbudet, et effektivt transportsystem for næringslivet, tilrettelegging for syklende er eksempler på tiltak for å videreutvikle attraktiviteten til by og kommunesentre langs aksen Lier til Kongsberg innenfor en felles areal- og transportutvikling. Ved å redusere handelslekkasje og bidra til at flest mulig av innbyggerne får mest mulig av det de etterspør der de bor reduseres handlereisene og dermed også klimagassutslippene. Handlereiser står for om lag en tredel av privatbilbruken og det er derfor et mål å redusere kjørelengden med bil til handleformål. Dette inngår også i målene for Fremtidens Byer Drammen i et historisk perspektiv Drammen vokste fra midten av 1700-tallet til en by som følge av handel med trelast fra opplandet. Drammen var den gangen den viktigste utskipningshavnen i Norge. I 1811 fikk byen status som kjøpstad. I 1830 hadde Drammen omtrent innbyggere. På 1900-tallet vokste en moderne trelastindustri frem. Dette var en følge av den sentrale beliggenheten med tilgang på vann, transport og rimelig elektrisk energi. Andre industribedrifter ble etablert og Drammen ble en industriby. På 1950-tallet startet nedbyggingen av industrien og handel og tjenesteyting ble viktigere næringer. Nedleggingen og utflyttingen av industrien har resultert i et stort tap av arbeidsplasser som ikke kunne erstattes. Nye bydeler vokste i utkanten, og biltrafikken ble problematisk for byen. På 1980-tallet skulle det skapes en bedre by med et bedre rykte og hovedveier ble lagt rundt sentrum, elven ble renset og gjort tilgjengelig. De 2 I følge informasjonsmateriell for Buskerudbyen Side 59 av 81

142 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus siste årene ble det brukt betydelige ressurser med å forbedre oppholdskvaliteten i sentrumsområdene. Samtidig startet transformasjonen av forlatte sentrale industriområder. Brakerøya er et av disse industriområdene som skal transformeres. Tilsvarende gjelder også for utviklingen av Lierbyen som blir en forlengelse av byen Drammen mot øst. I dag har Drammen innbyggere. Ved kommunegrensen er bosetningen delvis vokst sammen med nabokommunene. 7.2 IDENTITET OG URBANE KVALITETER Bykultur og identitet Kulturelle forhold er vanskelig å måle kvantitativt men sammen med andre faktorer har også kultur og identitet betydning for byers økonomiske utvikling og vekst. Kulturelle forhold er også viktig i konkurransen mellom byer og en viktig del i endringsprosesser. Ved endringer i bosettingen endres identiteten til bygninger, byer og regioner. Ordet identitet kommer fra latinsk identitas, som betyr enhet. Identitet betyr fullkommen overenstemmelse mellom to ting og er både en definisjon av en person og en definisjon av personen i forhold til omverden. Stedsidentitet handler om steders mening og betydning for innbyggere og brukere. Begrepene identitet og symbol har en sammenheng. Ordet symbol betyr kjennetegn eller sinnbilde og kan føres tilbake til det antikke ordet symbola. Det betegnet gjenstander som bekrefter identiteten til eieren når de føyes sammen. For eksempel er kirketårn langt synlige symboler som skaper identitet tallets sykehustårn i norske byer har mange steder en lignende betydning. Begrepet sense of place betegner de følelsene som mennesker knytter til steder og oppfattelsen de har av dem. Dette kan være formet av personlige erfaringer i det hverdagslige eller av barndomsminner fra oppvekststedet. Begrepet favner den subjektive relasjonen mellom mennesker og steder og kan være påvirket av de sosiale, kulturelle og økonomiske omstendigheter mennesker befinner seg (Mazanti, 2007). Harvey argumenter for at tilnytning til steder og lokal identitet blir viktigere i en globalisert verden. Flytte- og lokaliseringsbeslutninger har betydning for hvordan byer oppleves og brukes. Å miste eller motta et stort antall arbeidsplasser endrer identiteten. Forhold som er nevnt i kapittel 6.2, Teoretisk tilordning av de to lokaliseringene, har innflytelse på bykultur og identitet. Sykehus, universiteter, kjøpesenter osv. har økt i enhetsstørrelse og vokst til storstrukturer. Utflytting fra historiske bykjerner har bidratt til å bevare identiteten som skapes av småskalastrukturen. Men samtidig har den tapt dem for urbant liv som følger av at mennesker beveger seg gjennom og bruker sentrum. Avstander og dermed bilbruken er økt. (Sieverts, 1998) Urbanitet og vitalitet Det er mange faktorer som påvirker byers utvikling og sentrums vitalitet. Både boliger og arbeidsplassers lokalisering er viktig. Nylig publisert analyse viser at lokalisering av arbeidsintensive arbeidsplasser er viktigere for bysentrum enn handelstilbudet i de store byene. Situasjonen er i følge analysen annerledes for små og mellomstore byer der handel er viktigere. (Swinney & Sivaev). Videre er det mange som har dokumentert at sentrums kvalitet og attraktivitet betyr mye for sirkulasjon og bruk (Jahn Gehl og William Whyte). Sirkulasjon, tetthet og dynamikk ble tidlig trukket fram av Jane Jacobs. Sirkulasjon av mennesker betyr altså mye for å gjøre byen attraktiv som etableringsarena for kommersiell virksomhet. Tilrettelegging for handel har gjennom Miljøverndepartementets rammebetingelser (rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre) blitt tillagt en viktig plass i byers og tettsteders vitalitet Side 60 av 81

143 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Handelen er i transformasjon og dermed utvikles og tilpasses stadig nye handelskonsepter etter markedets preferanser. Myndighetene svarer ved å stimulere til urban vekst, redusert persontrafikk, økt bruk av kollektive transportmidler og flere og bedre nærtilbud som kan nås til fots og sykkel. Det politiske målet om utvikling av attraktive bysentre ligger til grunn for de rikspolitiske føringene. Carmona og Tiesdell presenterer fire viktige faktorer i utvikling av byer; klima, estetikk, funksjon topografi. E. Dokk Holm bruker begrepet friksjon som mål for å skape aktivitet. Dokk Holm hevder en viktig faktor for å skape en aktiv og pulserende by er at det er en trang og kompakt bygningsstruktur med høy visuell kvalitet som trekker mennesker. Riktig skala på arealene i forhold til folkemengde er vesentlig. Det må være en tett forbindelse mellom fysisk utforming og sosial funksjon. Desto flere mennesker, desto mer friksjon. Og motsatt. Ved utflytting av store arbeidsplasser vil grad av friksjon kunne avta som følge av færre mennesker i sirkulasjon mellom arbeidsplass, bysentrum og kollektive knutepunkt. Området der sykehuset forsvinner vil fylles med annen virksomhet, antagelig boliger. Boliger gir færre mennesker per arealenhet og dermed også færre mennesker i sirkulasjon Byen som handelssted Drammen er det regionale handelsstedet og veksten i omsetningen er stor. Drammen har tatt en større vekstandel enn kommunene rundt. I perioden 2008 til 2012 har imidlertid Asker hatt den største veksten. Men her er IKEA møbelvarehus en betydelig aktør. Varehandelsomsetningen er normalt en god indikasjon på senterstrukturen i området. Drammen er et regionalt handelssenter men har mange store eksterne kjøpesentre som trekker kunder fra bydelene og kommunen rundt. Et av disse er Gulskogen senter som har tatt en stor andel av veksten de siste årene. Utfordringen for Drammen sentrum vil være å bidra med planmessig utforming som gir god sirkulasjon av mennesker, både gjennom boliger og arbeidsplasser. Kundene handler gjerne der de bor eller arbeider og derfor er det viktig å bidra til at store viktige arbeidsplasser blir i byen Side 61 av 81

144 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Bærum Asker Svelvik Ringerike N Eiker Ø Eiker Kongsberg Lier Drammen Omsetning i varehandel (ex mva - ex drivstoff) Omsetning ex drivstoff 2012 Omsetning ex drivstoff 2008 Figur 7-1 Omsetning i varehandel i kommuner i regionen. Omsetning i 1000 kr. Ex mva. Ex drivstoff og motorvogner/motorkjøretøy. Kilde: SSB/Vista Analyse Ved å beregne dekningsgrad for en kommune synliggjøres kommunens posisjon som handelssted og kommunens situasjon i et senterhierarki for handel. Der dekningsgraden er over 100 vil det være en import av kjøpekraft og tilvarende en handelslekkasje der dekningsgraden er under 100. Både Lier og Nedre Eiker har import av kjøpekraft. Mens Lier har sterke dragere innen byggevare, har Nedre Eiker et av regionens største kjøpesentre som trekker kunder fra Drammen og kommunene i regionen. Kongsberg har akkurat dekning, noe som indikerer at Kongsberg per i dag ikke har en sterk handelsmessig posisjon for sitt omland. Dekningsgrad 2012 Bærum Asker Svelvik Ringerike N Eiker Ø Eiker Kongsberg Lier Drammen Figur 7-2 Dekningsgrad i varehandelen i kommuner i regionen. 100=full dekning Over 100= import av kjøpekraft under 100= handelslekkasje. Kilde: Vista Analyse/SSB Side 62 av 81

145 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Omsetningen i kjøpesentre i Drammen er betydelig og Drammen fremstår som et handelssted med sterke kjøpesentre i byens randsone. Gulskogen kjøpesenter har hatt en stor vekst etter utvidelsene og har tatt markedsandeler fra både kjøpesentrene i sentrum (Magasinet og CC Drammen) og fra Buskerud storsenter som har vært det største kjøpesenteret gjennom mange år. Drammen som regionalt handelssted har dermed en posisjon knyttet til de store kjøpesentrene som trekker kunder på bekostning av Drammen sentrum og de to mindre kjøpesentrene der. Den øvrige omsetningen i Drammen knytter seg til ulike vareslag som normalt ligger utenfor sentrumssonen. Maxi Storsenter Magasinet Konnerud senter Gulskogen CC Drammen Buskerud storsenter Figur 7-3 Omsetning i kjøpesentre i Drammensregionen Inkl mva Kilde Andhøy kjøpsenterregister De sentrumsnære kjøpesentrene i Drammen er ikke de som har den beste utviklingen. Tiltak for å øke attraktiviteten for Drammen som attraktiv møteplass, oppholdsrom og handelssted pågår og det er grunn til å anta at sentrum som handelssted vil ta seg opp etter hvert som boligtilbudet øker. Den romlige kvaliteten er helt vesentlig for attraksjonskraften til et bysentrum. Forvitringen av Drammen sentrum skyldes flere forhold. Arbeidsplasser legges ned, boliger flyttes ut og sentrumshandelen har konkurranse med store kjøpesentre med bredt utvalg. Økt boligutbygging og økt antall arbeidsplasser i bysentrum vil stimulere behovet for bynært handelstilbud som er tilpasset en urban livsstil der tilgjengelighet med kollektive transportmidler samt gang/sykkel er viktig. Et av målene med departementets innføring av kjøpesenterstoppen, var å bidra til at handel kan være en viktig katalysator for sirkulasjon og bruk av bysentrum, slik det har vært historisk sett. Den planmessige utfordringen blir hvordan det kan oppnås synergier mellom handel og annen aktivitet og andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig å vurdere nøye hvilke kategorier handel som stimulerer til god sentrumsutvikling, og hvilke som ikke vil bidra. Og samtidig ha fokus på hvilke andre faktorer som bidrar. Denne langstrakte sentrumsstrukturen gjennom Buskerudbyen er naturlig sett med det utgangspunktet som har vært på stedet, men det er utfordrende med tanke på å skape vitalitet og aktivitet i flere sentrumsområder Side 63 av 81

146 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 7.3 OPPSUMMERING En utflytting av flere tusen arbeidsplasser fra eksisterende beliggenhet i Drammen sentrum til et område som ligger utenfor de definerte knutepunktene forventes å kunne redusere bruken av Drammen sentrum som handels- og servicested og redusere myldring av mennesker (les: kunder) i bygatene. Bysentrum vil ved at flere tusen arbeidstakere flytter ut av sentrum svekkes grunnlaget for omsetning i den hardt prøvete varehandelen i Drammen sentrum, som allerede i dag opplever stor konkurranse mot store og moderne kjøpesentre i bydelene. Ved en utflytting til Ytterkollen styrkes kundegrunnlaget for Gulskogen senter. Det kan derfor på sikt utvikles et bydelssenter ved Gulskogen stasjon. Kjøpesenteret blir det nærmeste handelsstedet for arbeidstakeres, pårørendes og pasienter. Drammen sentrum vil miste 3000 eksisterende kunder (og senere potensial for ytterligere anslagsvis 1000) som er på jobb i Drammen daglig og som skaper potensial for myldring og aktivitet i sentrum dersom sykehuset flyttes ut av Drammen. Dette vil påvirke omsetningen i varehandelen i sentrum som allerede har utfordringer med å ta markedsandeler fra de byeksterne kjøpesentrene. Drammen er regionens møteplass og handelssted. I et sykehus er folk på jobb døgnet rundt og dette bidrar til vitalitet og aktivitet i sentrum. Pårørende som ofte venter og har tid, har dermed mulighet til å ta en tur i byen. Dette skaper liv og aktivitet. Her glemmes det at eksisterende sykehusområde vil kunne transformeres til boliger og evt noe næring. Det ligger et byutviklingspotensial for eksisterende sykehustomt Et sykehus er sammen med andre store offentlige arbeidsplasser identitetsskapende og profilbyggende for et regionsenter. Å flytte store offentlige institusjoner ut av Drammen sentrum er negativt for Drammen by og Drammens identitet som regionalt senter Side 64 av 81

147 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 8 Samlet vurdering og anbefaling 8.1 SAMMENSTILLING I SWOT Denne analysen har hatt som målsetting å løfte vurderinger av en sykehusetablering i Drammen opp på et overordnet nivå der andre samfunnsmessige forhold er vurdert. Analysen omfatter drøftinger knyttet til næringsutvikling, boligutvikling, miljø og urban utvikling. Rapporten bygger ikke på samfunnsøkonomisk analysemetode etter departementets oppsett i veileder, og gir dermed ingen kvantitative anslag for verdi eller tap knyttet til næringsutvikling, boligutvikling og miljø. En lokalisering av en arbeidsplass for nær 4000 mennesker, som i fremtiden vil bli stadig mer spesialisert/fagutdannet, vil være en vesentlig driver for utviklingen i hhv Drammen eller Nedre Eiker. Spørsmålet er hvor virkningene vil ha den største effekten. Analysen bygger på dels teori, dels på ulike empiriske undersøkelser og dels på statistikk sammen med samtaleintervjuer med nøkkelpersoner i de aktuelle kommuner/fylke. En SWOT-analyse er et enkelt metodisk grep i oppsummering av ulike kvalitative resultater. Analysen består av fire komponenter: o o o o Styrker Weaknesses Opportunities Threats De to første; styrker og svakheter knyttes til forhold som kan påvirkes internt, i den forstand at det er mulig å påvirke dette gjennom selve prosjektet. De to andre; muligheter og trusler knyttes opp mot eksterne samfunnsmessige forhold som i liten grad kan påvirkes av tiltakshaver. I denne analysen ser vi at resultatene i stor grad knyttes til de to siste faktorene; altså de eksterne. Det er naturlig at de samfunnsmessige forholdene påvirkes av eksterne krefter Side 65 av 81

148 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 8.2 OPPSUMMERING Næringsutvikling I oppsummeringen av resultatene for næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: o o o o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse Ha forskning og undervisning på et høyt nivå Understøtte rekruttering med høy faglig kompetanse Tabell 8-1 Oppsummering av resultater for næringsutvikling i SWOT. NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkollen Brakerøya Styrker Kort avstand til lav kompetent arbeidskraft fra Eiker, Kongsberg og Drammen Vest. Kan være en motor for Kongsberg som mangler kvinnearbeidsplasser. Kort avstand og gode muligheter til å videreutvikle helseclusteret på Papirbredden og oppnå synergier av dette.(5 minutter med sykkel) Kort avstand til høykompetansen bosatt i Asker og Bærum Tilgang til bysentrum for pårørende og sysselsatte. Buss og tog system ligger allerede tilrettelagt for Brakerøya og gir gode muligheter for bruk av kollektivtransport for pasienter, pårørende og ansatte Svakheter Lengre avstand til høykompetansen bosatt i Asker og Bærum Utfordrende med dårlige kollektivtilbud for lavkompetent arbeidskraft som i mindre grad disponerer egen bil Lengre avstand til helsecluster på Papirbredden Side 66 av 81

149 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkollen Brakerøya Muligheter Potensial for utvikling av et nytt knutepunkt/tettsted mellom Mjøndalen og Gullskogen evt ved Gulskogen stasjon. Kan forvente å styrke omsetningen i Gullskogen kjøpesenter På svært lang sikt utvikle bystrukturen mellom Strømsø og sykehuset Når et større arbeidsmarked gjennom kollektivtransport i begge retninger. Med togstasjon og buss. Har bedre tilgang til både høy og lav kompetanse arbeidskraft gjennom kollektivtransport. Styrker vedtatt tettstedsstruktur i Buskerudbyen Kort tilgang til sentrum og handel her I forbindelse med utbyggingen av Lierbyen med 2000 nye innbyggere og 5000 arbeidsplasser kan det utvikles en vannby mot Lier Trusler Trekker arbeidsplasser ut av Drammen sentrum som gir svekket grunnlag for kollektivsystem og omsetning i Drammen sentrum Øker avstanden til arbeidsregionen med høy kompetanse østover Svekker tettstedsstrukturen i Buskerudbyen ved å etablere et nytt knutepunkt Risikerer at sykehuset blir liggende isolert mellom de historiske bysentrene i Buskerudbyen Strider mot nasjonale mål om at store arbeidsplasser skal lokaliseres i etablerte knutepunkt/sentra Side 67 av 81

150 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Boligutvikling I oppsummeringen av resultatene for boligutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: - Forhindre byspredning (Kongelig res Statens forventninger) - Bygge byer der folk vil bo (Fremtidens byer) - Hele Norge skal tas i bruk folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen ) - Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan ) - By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud ) - Flerkjernet byutvikling i Buskerudbyen ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud ) - Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud ) Side 68 av 81

151 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Tabell 8-2 Oppsummering av resultater for bosetting i SWOT BOSETTING Ytterkollen Brakerøya Styrker Kortere vei for de som mister jobben ved Kongsberg sykehus og som bor vest for Kongsberg Styrker urbaniteten i Drammen og byens status og byens attraktivitet som bosted Fortetting i Drammen gir kompakt bystruktur med bolig, arbeidsplasser og oppholdsrom Blir synlig i bybildet og styrker identitetsfølelsen for beboerne. Mange kan gå og sykle mellom arbeidsplass og bolig. Kompakt bystruktur med attraktive arbeidsplasser og vitalt byrom vil trekke flere høykompetente inn i boligmarkedet i Drammen og Lierbyen Svakheter Det bor få folk her Få kan gå eller sykle Det skapes et nytt punkt som i dag ikke er tilrettelagt og det er ikke i henhold til flerkjernestrukturen Bidrar til byspredning. En styrking av kompetansemiljø og økt etterspørsel etter kompetanse arbeidsplasser vil være prisdrivende for boliger Strider mot nasjonale og regionale planer Muligheter Kan bygge en ny tett boligstruktur i ubygd mark Transformasjon fra industri til kompetanse. Fortetting mot Lier og Lierbyen som planlegger sterk utvikling av boliger og arbeidsplasser Trusler Vanskelig å skape et urbant miljø på kort og mellom lang sikt Jordvern begrenser muligheter for byutvikling. Bilbasert byutvikling strider imot nasjonale mål Side 69 av 81

152 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Miljø I oppsummeringen av resultatene for miljø er følgende målsettinger i hovedsak lagt til grunn: o Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. (Regional plan Buskerudbyen) o Byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren (Regional plan Buskerudbyen) o Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig. (Regional plan Buskerudbyen) o Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet (Nasjonal transportplan ) o Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse(lov om folkehelsearbeid) Tabell 8-3 Oppsummering av resultater for miljø i SWOT MILJØ Ytterkollen Brakerøya Styrker Relativt støyfritt i dag Nyetablert fjernvarmeanlegg på Brakerøya som også kan brukes til nedkjøling Rydder opp i dagens forurensede grunn Transformerer et tidligere industriområde Lett å sikre miljøvennlig transport med korte avstander og sentral beliggenhet (Tog, buss, sykle, gå) Øker bruk av eksisterende gang og sykkelnett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø og Papirbredden Svakheter Mangler fjernvarmeanlegg Støy fra havn, vei og bane Nødvendig med overgang kollektivt vest fra overgang på Strømsø Muligheter Etablere jernbanestasjon. Finansiere investering og drift og stopp av tog I tråd med alle nasjonale føringer innen areal og transportpolitikken og kan bli et planmessig forbilde Stasjon i dag som vil etableres på nytt som et fullverdig kollektivknutepunkt Mulighet for å bygge videre på eksisterende godt tilrettelagt buss system Side 70 av 81

153 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus MILJØ Ytterkollen Brakerøya Trusler Skaper støy som følge av nyskapt trafikk i område Nedbygging av jordbruksområder Kollektivtilbudet både buss og tog kan bli dårlig selv om infrastruktur er på plass da kundegrunnlaget er for lite. Dårlig tilgjengelighet hvis en ønsker å gå eller sykle pga. avstandene til målpunktene Urban kvalitet I oppsummeringen av resultatene for urban kvalitet er følgende målsettinger lagt til grunn: o o Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud Side 71 av 81

154 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Tabell 8-4 Oppsummering av resultater for URBAN KVALITET i SWOT URBAN KVALITET Ytterkollen Brakerøya Styrker Landlige omgivelser og vakkert landskap for pasienter. Potensial for utvikling av et nær senter i tilknytning til sykehuset. Styrker eksisterende urban kvalitet i Drammen sentrum Avstand innenfor gang/sykkelavstand langs en opprustet og ren elv/elvebredd. Positivt for sysselsatte, pårørende og pasienter. Men også for sentrum. Blir synlig i bybildet og skaper identitet. Øker bruk av eksisterende gang og sykkelnett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø og Papirbredden Svakheter Ingen bymessig kvalitet i dag. Nærmeste tettsted er Mjøndalen 5 km unna. En flytting av 3000 arbeidsplasser fra Drammen sentrum forventes å redusere bruken av Drammen sentrum og redusere omsetningen i varehandelen i sentrum. Som følge av dette vil en kunne forvente økt omsetning i Gulskogen kjøpesenter. Store sykehus strukturer kan bryte ned urban bystruktur dersom de utvikles med store bygg med gjerder rundt. Muligheter Kan gitt spesifikke forutsetninger bidra til økt bruk av Mjøndalen sentrum. Oppfyller nasjonale og regionale mål for utvikling av attraktive byer Bruk av gangakser langs elven som trekker ansatte gjennom f eks sykehus-sykkel-system inn mot Bragernes, på vei mot togstasjon på Strømsø og gir en god mulighet for å opprettholde Drammen sentrum som møteplass for de ansatte og pårørende. Kan bidrar til at Drammen sentrum ikke forvitrer ytterligere særlig området mellom Brakerøya og Bragernes. Trusler Solid svekking av Drammen som regionalt bysenter ved å trekke arbeidsplasser ut av sentrum ansatte som i dag bidrar til vitalitet i bybildet Svekker Drammens identitet Side 72 av 81

155 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 8.3 KONKLUSJON Vi har valgt å benytter en PEST analyse for å sammenfatte noen av resultatene ettersom flere av konklusjonene knytter seg til forhold som ikke kan påvirkes direkte gjennom utbyggingen. Flere av resultatene fra SWOT-analysen knytter seg til faktorer på overordnet nivå der politiske, markedsmessige og økonomiske forhold påvirkes av en flytting/etablering av et sykehus med flere tusen ansatte, vil en PEST-analyse gi nærmere beskrivelse av hva de eksterne faktorene er knyttet opp mot i en samfunnsmessig sammenheng. I PEST er faktorene følgende: o o o o Political Economical Social Tecknological En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksområde til en arbeidsplass for 4000 mennesker i tillegg til besøkende (pårørende) er et sterkt politisk grep som i stor grad vil påvirke byutviklingen i Drammen og byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkollen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektor er pådrivere for at privat sektor gjennom for eksempel handelsstanden skal etablere sin virksomhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes for å oppnå vitalisering av et sentrum i forvitring i kampen mot kjøpesentrene. Dersom politikere velger å flytte offentlig virksomhet ut av sentrum bidrar de til å gjøre det enda vanskeligere å drive kommersiell virksomhet innen handel og tjenesteyting i sentrum. Det er ikke regnet på de samfunnsøkonomiske konsekvensene i denne analysen. Men noen av de økonomiske konsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkollen i Nedre Eiker kan bli store. Det kan forventes å bidra til økt bilbruk og dermed økte klimagassutslipp. For Drammen sentrum kan det gi redusert omsetning i varehandelen, selv om omsetningen forventes å øke i Gulskogen senter og sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles og kollektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkollenl, Det vil samtidig redusere potensialet for samarbeid og næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjon og eksisterende brain hub i Drammen (Papribredden) fordi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum som sosial arena i og med at arbeidstakere som i dag jobber ved sykehuset trekkes ut av sentrum og dermed i mindre grad har behov for å bruke sentrum som en naturlig del av gangaksen mellom sykehus og kollektive knutepunkt. Og det kan bidra til å svekke Drammen som en sosial arena fordi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil også være lenger avstand til høyskolen og Vitensenteret som har stort behov for sykehuset i en klyngekonstellasjon med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknologiske utvikling og derigjennom effektivisering og modernisering. Tilknytning til den teknologiske kompetansen med konsulentmiljøer, Vitensenteret og høyskolen vil være svært viktig for begge parter i målet om å videreutvikle kompetanse og utvikling i en sykehusmessig teknologisk utvikling. Tomta på Brakerøya er den som har best måloppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på Side 73 av 81

156 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Den kommer best ut på tilgjengelighet for pasienter, ansatte og besøkende og vurderes best med hensyn til tilgang til konkurranseutsatt, kvalifisert arbeidskraft. Den bygger best opp under sentrumstrukturen som er definert for Buskerudbyen. I tillegg vil den bidra til bedre måloppnåelse knyttet til energibruk og forurenset grunn Tomta på Ytterkollen har ikke så god mål oppnåelse. Den kommer dårlig ut i forhold til mål knyttet til arealog transportplanlegging i og med at den medfører mest transportarbeid, ligger dårlig til i forhold til dagens kollektivtilbud. Den vil også redusere arealet med dyrket mark. Videre har den dårligst beliggenhet i forhold til å rekruttere spesialister fra det regionale arbeidsmarkedet som har tyngdepunktet mot Oslo Side 74 av 81

157 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 9 Andre forhold 9.1 GENERELT I dette kapitlet trekker vi kort opp andre tema som vil være viktige i den videre planleggingen 9.2 FRAMDRIFT Forventet tidsbruk i planlegging etter Plan og bygningsloven Følgende framdriftsplan legger Vestre Viken i dag til grunn for etableringen av sykehuset Valg av tomt i idèfasen, vinteren 2013 / 2014 Idè- og konseptfase oppstart våren 2013 og ferdigstillelse våren 2014 Forprosjekt ferdig våren 2015 Byggestart høsten 2017 Ferdigstillelse, innflytting 2022 Den planlagte framdriftsplan ser stram ut når det gjelder nødvendig planprosess etter plan- og bygningsloven. Loven stiller krav til en prosess som ikke ennå er påbegynt. Tabell 9-1 Erfaringstall knyttet til hvor lang tid en planprosessknyttet til veg og jernbane tar (Statens vegvesen) Plantype/prosess Minimum Normalt Maksimum Reguleringsplan 1 1,5-2 4 Konkurranseprosess og anbudsgrunnlag Grunnerverv TOTALT 1,7 3, Side 75 av 81

158 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Planleggings og forberedelsestid for veg- og jernbaneprosjekter i antall år har erfaringsvis følgende tidsramme (Vista-analyse, Norsk samferdselsplanlegging- kostnader og mulige besparelser 2013/16) Figur 9-2 Tidsbruk utfra erfaringstall NTP Tiltak for å forebygge og avklare konflikter, for effektivisering av planprosessen Det er et generelt ønske for planprosesser at de skal være så effektive og smidige som mulig. Noen punkter som vil være viktige i det videre arbeidet vil være: Synliggjør premissene for planlegging; sørg for å sikre forankring av felles forutsetninger for fysisk utforming, slik at rammene for kreativitet i de enkelte planprosesser blir avgrenset. Sikre lokal og regional forankring og medvirkning. På den måten er det mulig å tidlig identifisere mulige konfliktområder. I den prosessen er det viktig at tiltakshaver gjennomfører en reell vurdering av etterspurte lokaliseringsalternativer. Sikre nødvendig plankapasitet både hos tiltakshaver og planmyndighet Sikre dokumentasjon. Kravene til dokumentasjon i arealplansaker er til dels omfattende. Særlig for store tiltak som det her dreier seg om, vil sektormyndighetene ha interesse av god dokumentasjon. Sektormyndigheter med innsigelsesmyndighet kan være Statens vegvesen, Jernbaneverket, Fylkeskommunen som vegeier og som myndighet knyttet til kultuminner, Mattilsynet, Fylkesmannen knyttet til miljø og landbruk. Det er i overkant av 20 sektormyndigheter som har innsigelsesmyndighet innenfor sin sektor. 9.3 GRUNNFORHOLD Som beskrevet under forutsetninger er dette et tema som ikke dekkes av dette oppdraget. Dette er et viktig tema og er allerede i prosess som Vestre Viken har startet sammen med NVE Side 76 av 81

159 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 9.4 INFRASTRUKTUR Det kreves en god avklaring knyttet til infrastruktur uavhengig av hvilken lokalitet som velges. Det vises til møte mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen, Lier kommune og Drammen kommune ( ) hvor bl.a. dette er skrevet i referatet: Rv 23 Linnes - E18 Baseres på KommunedelplanYtre Lier vedtatt i Det er bl.a. avsatt areal til ombygging av rundkjøringen ved Brakerøya og et kryss med E18 ved Strandbrua til Lierstranda. Det er i forslag til Handlingsprogram (2023) som tar utgangspunkt i gjeldende NTP avsatt 1100 millioner i statlige midler til RV23 Linnes E18 i siste del av NTP-perioden, d.v.s Statens vegvesen er oppstartsfasen av planleggingen. E134 og Tilfartsvei Vest Fra Statens vegvesens forslag til Handlingsplan (2023): Perioden : For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen prioritert høyt, det samme gjelder Tilfartsvei Vest / Tilfartsvei Konnerud. Tilfartsveien som vil koble E134 med Sentrumsringen i Drammen og Konnerud. Statens vegvesen er oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Drammen kommune planlegger nedre del av Tilfartsveg Vest (fra Sentrumsringen til Sundland) som en del av reguleringsplan for Sundland. Statens vegvesen påpeker at resterende del av Tilfartsvei Vest / Tilfartsvei Konnerud ikke kan bygges som vist i Kommunedelplan Tilfartsveg Vest (vedtatt 2002) p.g.a. nye krav til kryss i tunnel og stigning. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av Tilfartsvegen. Jernbaneverkets prosjekter: Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål både kort og lang sikt (2023 / 2040) Side 77 av 81

160 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Vestfoldbanen Ruteplan 2023 forutsetter nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen inn mot Drammen stasjon. Vestfoldbanen skal kunne bygges slik at den både er tilpasset dagens Drammen stasjon, men også en framtidig ombygd Drammen stasjon. Prosjektledelse er i ferd med å bli ansatt, sannsynlig anleggsperiode Drammen stasjon Jernbanetilsynets normalkrav til stasjoner og sporkurvatur medfører potensielt store inngrep / konstruksjoner. Jernbaneverket har vært gjennom en grovsiling av ulike konsepter, og analyser nå konsekvenser av en ombygging av Drammen stasjon, konsekvenser av behov for planskilt kryssing Vestfoldbanen / Sørlandsbanen og evt. behov for nye bruer over Drammenselva. Lierstranda og ny stasjon Jernbaneverket vurderer om det er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda. Lier stasjon og Brakerøya stasjon foreslås slått sammen til én ny Lierstranda stasjon. Plasseringen av stasjonen vil evt. kunne påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya. Stasjonen bør bygges opp som et godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter, innfartsparkering,... Plansamarbeid Lierstranda / Brakerøya Lier kommune og Drammen kommune har inngått et formelt samarbeid som skal føre fram til en felles interkommunal plan for området. Som en første fase skal det lages en grov masterplan som bl.a. skal se på hvordan byveven i Drammen videreføres ut til Lierstranda, hvordan Lierstranda kan betjenes kollektivt, en næringsanalyse og en grov arealdisponering. Sykehus på Brakerøya Vestre Viken helseforetak har i styremøte anbefalt at nytt områdesykehus bygges på Brakerøya. Det pågår en prosess med kvalitetssikring der man bl.a. ser på veitilknytning og betjening med jernbanestasjon (dagens Brakerøya stasjon og ny Lierstranda stasjon). Framdriftsplanen tilsier at endelig beslutning tas i Helsedepartementet i Figur 9-3 Lier fjordby; Forslag til klimavennlig og miljørettet byutvikling Ellen Haug, Civitas Side 78 av 81

161 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 10 Kildehenvisninger Asplan Viak (2012) Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av Lierstrand og Brakerøya Agderforsk, Normann og Isaksen (2009) FOU 3/2009. Klyngegovernance Christaller, Walter. Die Zentralen Orte in Süddeutschland. Jena: Gustav Fischer, Cowi, Flyttemotivundersøkelse blant helsepersonell og bransjeanalyse av helsenæringen, Sarpsborg Kommune, 2011 Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie NVVS, 20. november 2013 Helsedirektoratet (2011) Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Drammen kommune, Nytt sykehus i Vestre Viken alternative lokaliseringer i Drammen Nedre Eiker kommune, Nytt sykehus Nedre Buskerud, 2012 POYRY, HVORDAN MØTE OVERGANGEN TIL ET LAVUTSLIPPSSAMFUNN? 18. oktober 2010 Finansdepartementet: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser 2005 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft i hele landet. TØI rapport 1020/2009. Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025 og 2050 Reve & Sasson (2011) Et kunnskapsbasert Norge Konseptrapport nytt Østfoldsykehus, 27. juni 2007 Oslo economics, Samfunnskonsekvenser ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF, 2012 Innlandet HF, Sykehuset og samfunnet. Regionale virkninger av omstrukturering i Sykehuset 124/2005 Osloeconomics, Terramar KS1 av Godsterminal, sporarealer og kapasitet i Drammen området. 7. februar 2013 TØI Tilbuds- og etterspørselssammenhenger i jernbanesektoren (1244/2012) TØI Hva Skal Til for Å Få Mer Miljøvennlige Arbeidsreiser Til Ahus., Transportøkonomisk Institut, 2013 Helse Sør-Øst. Sak Nr Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 Hovedstadsprosessen, November 20, Hospitalitet, C. Møller Norge AS, Rambøll as, and Skifte Eiendom. Mulighetsstudie Drammen Sykehus. Vestre Viken HF, Moretti, Enrico. The New Geography of Jobs. Boston: Houghton Mifflin Harcourt, Side 79 av 81

162 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Nytt Sykehus I Vestre Viken, Alternative Lokaliseringer I Drammen. Drammen Kommune, June 25, Olav Foss. Sentraliseringens Pris. Norsk institut for by- og regionforskning, July 6, Rikspolitiske Retningslinjer for Samordnet Areal Og Transportplanlegging, Sieverts, Thomas. Zwischenstadt: Zwischen Ort Und Welt, Raum Und Zeit, Stadt Und Land. 3., verb. und um ein Nachw. erg. A. Birkhäuser Verlag, Teemu Ryymin. Historisk Utvikling Av Helseinstitusjoner På Vestlandet. presented at the Helseledelse, November 24, Vestre Viken HF, Deloitte. Strategi 2025-Del 1 -Eksterne Analyser april2011. Vestre Viken, Idefaserapport, 20. november 2013 Vestre Viken, Strategi 2025, 21. desember 2011 Vestre Viken, Utviklingsplan 2012, 5. desember 2012 Vestre Viken HF (2012) Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF Vista Analyse (2013) Næringsutvikling i Osloregionen. Plansamarbeidet Oslo-Akershus Vista-analyse, Norsk samferdselsplanlegging- kostnader og mulige besparelser 2013/ Side 80 av 81

163 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Intervjumanual Fakta Navn Alder Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold/ hvilken avdeling Hvor lenge du har jobbet i organisasjonen Tidligere erfaring og utdanning Spørsmål Hvordan er tilgangen på arbeidskraft både høykompetent og lavtlønnet Hva skjer med de andre lokalitetene? Alternativ arealbruk? Har det vært undersøkt Hvordan ser dere for seg transport pasienter, pårørende, ansatte, varer? Hvor ønsker dere at sykehuset blir lokalisert? Hvorfor ønsker dere det, hva tror de hva sykehus effekten vil bestå i Hva tror dere er effekten av å velge den ene eller andre lokaliteten? Framdrift, det er satt en dato for når første pasient blir behandlet. Hvordan er forskjellen på de to tomtene? Politisk hva er kreftene? Skjulte agendaer. Er det noe som ikke er kommet fram? Hva kommer dette til å handle om til syvende og sist Er det noe viktig jeg ikke har spurt om? Kan jeg ta kontakt senere? Side 81 av 81

164 Vestre Viken HF Økonomiske analyser i idéfasen

165 1 Oppsummering og konklusjoner Bakgrunn Nærmere om økonomiske analyser Generelt om økonomiske analyser for prosjekt og for helseforetak Økonomiske analyser for alternativ 2A Nærmere om forutsetninger Analyser av økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A Oppsummering av forutsetninger for økonomiske analyser av alternativ 2A Analyse av økonomisk bæreevne basisscenario Øvrige sensitivitetsanalyser for analyse av økonomisk bæreevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS Oppsummering av analyse av investeringsscenarioer for alternativ 2A Nåverdianalyse av alternativ 2A Økonomiske analyser for nullalternativet Generelt om nullalternativet Økonomiske forutsetninger knyttet til nullalternativet Økonomisk bæreevne for nullalternativet Nåverdianalyse for nullalternativet Vedlegg til rapporten

166 1 Oppsummering og konklusjoner Prosjektgruppen har gjennomført analyser som belyser de økonomiske konsekvensene av et eventuelt investeringsprosjekt i Vestre Viken HF, herunder økonomisk bæreevne for sykehusprosjektet alene og Vestre Viken HF samlet og nåverdianalyser. Denne rapporten representerer en analytisk tilnærming, hvor alle forutsetninger fra idéfaserapporten er videreført med mindre annet er spesifisert. Rapporten inneholder således ingen spesifikk vurdering av hvorvidt forutsetningene er realistiske, om de innebærer hensiktsmessige løsningsalternativer, eller annen detaljering av idéfaserapportens saksgrunnlag ut over investeringsrelaterte konsekvenser. Rapporten skal ses på som en beskrivelse av økonomisk konsekvens av en investering i den oppgitte størrelsesorden, etter de forutsetninger som er beskrevet. Det er foretatt analyser på nullalternativet samt alternativ 2A. Alternativ 2A er valgt som illustrasjonsformål da den opprinnelige idéfaserapporten viser at det ikke er store forskjeller i de økonomiske forutsetningene mellom alternativ 2A og alternativene 2B-2D. Bærekraftsanalysene er gjort for tre forskjellige scenarioer innenfor alternativ 2A: Nytt sykehusbygg inkludert tomten Brakerøya Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS og oppgradering og vedlikehold ved Ringerike og Bærum sykehus Konklusjoner Gjennom de økonomiske analysene finner prosjektgruppen at det er økonomisk bæreevne for enkelte alternativer, mens det ikke er bæreevne for andre. Tabellene i figur 1.1 og figur 1.2 oppsummerer resultatet av analysene på henholdsvis prosjekt- og helseforetaksnivå. De ulike investeringsscenarioene og simuleringer av endring i forutsetninger er beskrevet i detalj senere i rapporten. Investeringen i Nybygg som fremgår av tabellene under består av investering i nytt sykehus i Drammen inklusive tomten Brakerøya. Figur 1.1 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei 0-alternativ Nei Nei Nei Nei RB: Oppgradering Ringerike og Bærum sykehus. Figur 1.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 0-alternativ Nei Nei Nei Nei 3

167 Det er videre foretatt analyser med Ytterkollen og Stormoen som tomtealternativer. Resultatet av disse analysene framgår av vedlegget i rapporten. Det må understrekes at nullalternativet i realiteten har lenger levetid enn for alternativ 2A, da nullalternativet i henhold til idéfaserapporten er å anse som et utsettelsesalternativ. De økonomiske analysene viser en betydelig sensitivitet overfor variasjoner i enkelte forutsetninger. Eksempelvis utgjør en renteendring på 1 prosent en endring i samlet bærekraft i prosjektet på om lag 5,8 milliarder kroner, ved bygging av nytt bygg, DPS og oppgraderinger, regnet over 25 års levetid og inkludert byggelånsrenter. Videre gir en antagelse om ytterligere to års økonomisk levetid for bygget og tilhørende gevinster en samlet effekt på 1,2 milliarder kroner, alt annet likt. Samlet sett illustrerer disse eksemplene hvor sensitiv den økonomiske bæreevnen i prosjektet er for endringer i noen sentrale forutsetninger. I en eventuell konseptfase er det nødvendig å foreta en nærmere detaljering av de forutsetninger som skal legges til grunn for prosjektet, spesielt plan for gevinstrealisering. For 0-alternativet er det ikke funnet økonomisk bæreevne, verken med basisforutsetningene eller for de andre simuleringene. For at det skal bli økonomisk bæreevne for nullalternativet må vurderingene som ligger til grunn for forutsetningene endres, for eksempel ved å redusere investeringene og/eller øke driftsgevinstene. Manglende økonomisk bæreevne i enkelte av analysene innebærer at det er betydelig risiko for at deler av investeringen ikke vil ha tilknyttet tilstrekkelige gevinster. Dersom investeringer gjennomføres uten økonomisk bæreevne vil dette medføre at helseforetaket vil kunne oppleve stram økonomi og at gjennomføringsevnen for et nytt erstatningsprosjekt ved slutten av sykehusbyggets brukstid vil være svekket. Også for de scenarioene som har økonomisk bæreevne vil de første årene, hvor rentebelastningen er størst, kunne medføre at likviditetsstrømmen er negativ frem til den snur til positiv på grunn av redusert rentebelastning fra lavere lånesaldo. Dette midlertidige finansieringsbehovet er i modellen forutsatt finansiert ved driftskreditt eller annen lånefinansiering, noe som medfører en ytterligere rentebelastning. Mest sentrale forutsetninger Rapporten inneholder noen endringer i enkelte sentrale forutsetninger fra idéfaserapporten. Nye rammebetingelser for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet, og endret internt låneregime i foretaksgruppen medfører at all fremmedkapital i prosjektet blir behandlet som ordinært låneopptak med tilhørende avdrag- og rentebelastning. Det er som en forutsetning i denne analysen lagt til grunn samme avdragstid på lån fra Helse Sør-Øst RHF som for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. I den opprinnelige idéfaserapporten er det estimert en total driftsgevinst på 376 mill kroner per år, hvorav 200 mill kroner er positive resultater i forkant og 176 mill kroner er estimerte samlokaliseringsgevinster. På grunnlag av vurderinger fra det pågående arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF er det i tillegg forutsatt 200 mill kroner ytterligere resultatutvikling frem mot 2021, slik at det forventede totale positive resultatet blir 400 mill kroner. Dette utgjør om lag 5 % i forhold til totale driftsinntekter. Videre har administrasjonen i foretaket vurdert et potensial for å effektivisere driften ytterligere med 140 mill kroner i driftsgevinster etter innflytting i nytt sykehus utover det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Denne driftsgevinsten forventes å kunne realiseres gradvis over 3 år fra ferdigstillelse av prosjektet. I de økonomiske 4

168 analysene i denne rapporten er det derfor forutsatt at total driftsgevinst vil være 716 mill kroner per år etter at nytt sykehus tas i bruk og alle driftsgevinster er faset inn. Tomteinvesteringen var ikke inkludert i de økonomiske analysene i den opprinnelige idéfaserapporten. Denne rapporten legger til grunn tomtealternativet på Brakerøya, men det er også analysert økonomiske effekter ved å velge tomtealternativene Ytterkollen og Stormoen. Disse viser at bærekraften til en viss grad forbedres i de andre tomtealternativene, gjennom lavere ervervs- og opparbeidelseskostnader. Tomteinvesteringen på Brakerøya ble estimert til å være ca 880 mill kroner i den opprinnelige idéfaserapporten, og dette er også lagt til grunn i denne rapporten. Investeringskalkylene inkluderer byggnær IKT, og det pågående byggeprosjekt på Kalnes i Østfold er benyttet som referanse. Som del av foretaksgruppen Helse Sør-Østs strategiske satsning på digital fornying vil regionale IKT løsninger bli implementert ved Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Dette vil medføre endrede tjenestepriser fra Sykehuspartner, samt egne mottakskostnader ved foretaket. Det må vurderes hvorvidt en eventuell bygging av nytt sykehus i Vestre Viken vil medføre behov for førtidig eller samtidig utrulling av regionale programmer, og hvilke økonomiske konsekvenser dette har. I tillegg vil det påløpe kostnader som følge av overflytting fra eksisterende til nytt bygg. Omfang på slike kostnader må estimeres basert på erfaringene fra nytt sykehus i Østfold, og innarbeides i neste planleggingsfase. Til sist vil valg av driftsmodell kunne medføre særskilte behov for IKT-løsninger. Dette må vurderes som del av konseptfaserapporten, og vil også kunne medføre endrede krav til driftsøkonomiske tilpasninger. Nåverdi av prosjektet Det er utført nåverdianalyser for de ulike investeringsscenarioene med tilhørende sensitivitetsanalyse for diskonteringsrenten. I disse analysene er det lagt til grunn økonomisk levetid på 25 år, og nåverditidspunktet er 1. januar I figur 1.3 er resultatene av nåverdiberegningene illustrert. Gjennomføring av kun nybygg, ekskludert DPS og ombygginger har positiv nåverdi med 2% diskonteringsrente, mens ingen av de øvrige investeringsscenarioene har positiv nåverdi med diskonteringsrenter mellom 2% og 6%. Figur 1.3 Nåverdianalyse av investeringsscenarioer 5

169 Metodevalg for økonomiske analyser Det er ikke informasjon i den opprinnelige idéfaserapporten som gjør det mulig å vurdere totale økonomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette gjennomføres det analyser av økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektene. Dette er i tråd med tilnærmingen som er benyttet i den opprinnelige idéfaserapporten. Det vil være viktig å etablere et totalbilde av den økonomiske utviklingen for prosjektet og helseforetaket i prosessen med å vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet. Dette innebærer en fremskrivning av kontantstrøm og resultat for prosjektet og helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av økonomiske endringer. Ensidig fokus på endringsanalyse kan medføre at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan være en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor totaløkonomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstrøm og resultat. Det anbefales derfor at det i tillegg til endringstilnærmingen også foretas analyser av totaløkonomien til prosjektet og til Vestre Viken HF i kommende planleggingsfaser. 6

170 2 Bakgrunn Vestre Viken HF la frem idéfaserapport 1 for bygging av nytt sykehus den 22. november Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, å presisere et identifisert behov og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Dette omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Idéfasen representerer dermed ikke et endelig beslutningsgrunnlag for gjennomføring, og inneholder eksempelvis ingen detaljerte planskisser for bygningstiltakene, eller løsning for endelig finansiering. Imidlertid skal idéfaserapporten etablere et beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere om det er grunnlag for å gå videre til konseptfasen, basert på om alternativene i idéfasen er Liv laga : Relevant. Oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket. Gjennomførbart. Kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets økonomiske bæreevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Flere av de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for idéfaserapporten pr 22.november 2013 har blitt endret. Dette gjelder blant annet nye rammevilkår for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i det interne låneregimet i foretaksgruppen og at estimatet for tomteinvesteringen ikke var inkludert i de økonomiske analysene. Videre var det også et behov for å se nærmere på det økonomiske effektiviseringspotensialet som følge av investeringen. Det ble derfor etablert en prosjektgruppe, som fikk følgende mandat: Prosjektgruppen skal ha en rådgivende funksjon overfor prosjektstyringsgruppen i sykehusprosjektet i Vestre Viken HF. Gruppen skal gjennomføre økonomiske analyser og vurdere konsekvenser av nye forutsetninger for sykehusprosjektet i Vestre Viken HF, herunder blant annet økonomisk bæreevne for prosjektet og Vestre Viken HF. Prosjektgruppen skal rapportere og gi anbefalinger til prosjektstyringsgruppen for planleggingsprosessen for nytt sykehus i Vestre Viken HF. Prosjektgruppen har vært ledet av økonomidirektør Ørjan Sandvik ved Vestre Viken HF. Foruten prosjektleder for nytt sykehusprosjekt i Vestre Viken HF Frode Instanes, har prosjektgruppen bestått av Line Alfarrustad, Atle Ruud og Anders Minaberg fra Helse Sør-Øst RHF. Prosjektgruppen har involvert øvrige ressurser fra Bygg og Eiendom, IKT og medisinskfaglig kompetanse ved behov. Med mindre annet er spesifisert bygger de økonomiske analysene i denne rapporten på informasjon og forutsetninger fra den opprinnelige idéfaserapporten

171 3 Nærmere om økonomiske analyser Rapportens analyser av økonomisk bæreevne er basert på eksisterende veiledere, men med et forsterket fokus på de likviditetsmessige konsekvensene av investeringen. Målsetningen er at analysene skal bedre kvaliteten i beslutningsgrunnlaget, og bidra til økt bevisstgjøring av driftsmessige konsekvenser av større investeringsprosjekter. For å begrense omfanget av de økonomiske analysene i dette dokumentet tas det kun utgangspunkt i 0-alternativet samt alternativ 2A fra den opprinnelige idéfaserapporten. Det gjennomføres analyser av økonomisk bæreevne og nåverdianalyser. Analysen av økonomisk bæreevne over prosjektets levetid tar utgangspunkt i forskjellen mellom driftsgevinster og renter og avdrag på lån. Et prosjekt eller et helseforetak vil ha økonomisk bæreevne over investeringsprosjektets levetid når summen av driftsgevinstene (netto fri kontantstrøm) overstiger avdrag og renter på lån. Nåverdi er summen av investeringer og neddiskonterte kontantstrømmer over prosjektets levetid. 3.1 Generelt om økonomiske analyser for prosjekt og for helseforetak De økonomiske analysene gjennomføres for byggeprosjektet isolert sett og på foretaksnivå (Vestre Viken HF) for å gi et grunnlag for å vurdere økonomisk bæreevne og konsekvenser av investeringsprosjektet på flere nivåer Økonomisk analyser for prosjekt Analyser på prosjektnivå skal kun inneholde investeringsutgifter og driftsøkonomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Helseforetakets virksomhet og kontantstrøm som ikke omfattes eller påvirkes av investeringen skal ikke inkluderes i prosjektanalysen. Prosjektet vil ha økonomisk bæreevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til å dekke det totale investeringsbeløpet og rente på investeringsbeløpet. Denne tilnærmingen vil gi et grunnlag for å vurdere prosjektets driftsøkonomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (lån), egne oppsparte midler eller positiv kontantstrøm (positive resultater) fra andre deler av helseforetakets virksomhet. Figur illustrerer økonomisk bæreevne for et prosjekt som sammenhengen mellom investeringer, driftsgevinst og finansiering. Figuren viser at summen av driftsgevinstene over levetiden må tilsvare investeringen med påslag for rente for å ha økonomisk bæreevne. I analysen av økonomisk bæreevne for prosjektet antas det derfor at prosjektet skal generere tilstrekkelig driftsgevinster til å dekke både egen- og lånefinansiering med tilhørende rentepåslag. I praksis baseres beregningene på en antakelse om at prosjektet i sin helhet er finansiert med rentebærende lån hvor summen av avdrag på det antatte lånet og tilhørende renter vil være en tilnærming til totalinvesteringen med rente. Figur illustrativt eksempel 8

172 Analysen av økonomisk bæreevne på prosjektnivå vil indikere om prosjektet vil klare å opprettholde verdien av investert kapital gjennom driftsgevinster (netto positive kontantstrømmer). I tilfeller hvor summen av driftsgevinstene over prosjektets økonomiske levetid er lavere enn investeringsbeløpet, vil det medføre en verdiforringelse av investert kapital dersom prosjektet blir besluttet gjennomført. Dette innebærer at den samlede ressurstilgangen svekkes og midlene vil dermed ikke være tilgjengelig for bruk i drift eller andre investeringer. Det gjennomføres videre en nåverdianalyse for prosjektet. Nåverdimetoden er en metode som benyttes for å vurdere om investeringen bør gjennomføres eller ikke ut i fra et økonomisk perspektiv. Det vil være usikkerhet og risiko knyttet til estimater for fremtidige kontantstrømmer, og nåverdimetoden tar hensyn til dette ved at de fremtidige kontantstrømmene neddiskonteres med en diskonteringsrente. Nåverdien beregnes ved å summere investeringsbeløpet og fremtidige neddiskonterte kontantstrømmer. I en vanlig forretningsmessig investeringsanalyse vil det være økonomisk lønnsomt å gjennomføre et prosjekt med positiv nåverdi, mens prosjekter med negativ nåverdi ikke bør gjennomføres Økonomiske analyser for helseforetak Analyse av økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå omfatter økonomisk utvikling av hele foretakets virksomhet. Det innebærer at investeringen og tilhørende økonomiske konsekvenser inkluderes i analysene sammen med utviklingen i øvrig virksomhet. I analysen av helseforetakets økonomiske bæreevne vil også foretakets egenfinansiering inkluderes slik at lånefinansieringen i analysene representerer faktisk lånebehov. Beslutningstakere kan velge å gjennomføre et prosjekt selv om prosjektet isolert sett ikke har økonomisk bæreevne eller positiv nåverdi. Helseforetaket kan ha økonomisk bæreevne selv om investeringsprosjektet ikke har det. Konsekvensen av en slik beslutning kan være at verdien investert kapital forringes slik at det i fremtiden blir lavere investeringskapasitet, samt at det kan medføre at det må stilles krav om positiv kontantstrøm ( overskuddskrav ) fra øvrig virksomhet for å kunne finansiere prosjektets løpende låne og driftsforpliktelser. Det vil ikke utføres nåverdianalyser på helseforetaksnivå. En nåverdianalyse på foretaksnivå vil i realiteten være en verdivurdering av hele helseforetaket, og dette vil ikke gi relevant beslutningsgrunnlag når det er et investeringsprosjekt som skal vurderes. 9

173 4 Økonomiske analyser for alternativ 2A 4.1 Nærmere om forutsetninger I det følgende redegjøres det for forutsetningene som blir benyttet i de økonomiske analysene for alternativ 2A i denne rapporten Investering i tomt Den opprinnelige idéfaserapporten anbefalte tomtealternativ Brakerøya i Drammen, men tomteinvesteringen ble ikke innarbeidet i de økonomske analysene. I investeringsanalysene i denne rapporten er estimatet for tomtens totale ervervs- og opparbeidelseskostnader på 880 mil kroner inkludert i investeringskostnaden. Idéfaserapporten legger også til grunn to mulige tomtealternativer på Ytterkollen og Stormoen. Økonomiske forskjeller ved bygging på disse tomtealternativene er illustrert i vedlegg Egenfinansiering salg av eiendom og konsernfordring Salgsverdiene for eksisterende bygningsmasse er i denne rapportens analyser forutsatt å være ca mill kroner. Dette er en reduksjon på om lag 300 mill kroner sammenlignet med de opprinnelige forutsetningene i idéfaserapporten. Endringen skyldes et noe mer forsiktig vurdering av forutsetningene knyttet til blant annet disponering av salgsmidler fra eiendommene på Lier og enkelte DPS. I tillegg er det i analysene innarbeidet at Vestre Viken HF har en konsernfordring på Helse Sør-Øst RHF på 1420 mill kroner. Dette estimatet er basert på en forutsetning om forventet utvikling i fordringen frem til Konsernfordringen oppstår gjennom den etablerte finansieringsmodellen i Helse Sør-Øst, hvor det årlig holdes tilbake noe likviditet til benyttelse ved blant annet store regionalt prioriterte investeringsprosjekter. Disse midlene inngår som egenfinansiering i analysene for helseforetaket. Effekten er at både rente- og avdragsbelastningen for helseforetaket reduseres Driftsøkonomiske gevinster Den opprinnelige idéfaserapportens bæreevnevurderinger baserer seg på forutsetningen om et etablert årlig overskuddsnivå i Vestre Viken HF på 200 mill kroner forut for ferdigstillelse, og en samlokaliseringsgevinst på 176 mill kroner (alt. 2A). Samlokaliseringsgevinsten er knyttet til sammenslåingen av Kongsberg og Drammen sykehus, og at sykehuspsykiatrien på Blakstad samlokaliseres med det nye sykehuset. I følge det pågående arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt vurdert slik at det er potensial for å effektivisere driften ytterligere utover det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Ytterligere driftsgevinster relateres til endringer som følger av å ta i bruk et nytt moderne sykehusbygg, herunder ny teknologi, optimaliserte bygningsmessige løsninger og driftsmodell, som kan føre til både økonomiske driftsgevinster og kvalitetsmessig bedre pasientbehandling. Disse gevinstene forutsettes oppnåelig på grunn av investeringsprosjektet, og utgjør en effekt på om lag 2 % gevinstuttak. Driftsgevinstene er forutsatt å kunne realiseres når investeringsprosjektet tas i bruk med en innfasing over 3 år. Etter at innfasingen er det fortsatt at driftsgevinsten vil være 140 mill kroner i året over prosjektets økonomiske levetid. Gjennom arbeidet med økonomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt funnet grunnlag for en resultatutvikling frem mot 2021 hvor resultatnivået da er på 400 mill kroner, eller om lag 5 prosent i forhold til totale driftsinntekter. Dette er en økning på 200 mill kroner per år sammenlignet med den 10

174 opprinnelige idéfaserapporten. Totalt representerer dette en produktivitetsvekst på mellom 1,5 2 % hvert år frem til nytt sykehus tar i bruk. Den totale årlige driftsgevinsten øker fra 626 mill kroner i år 1 til 716 mill kroner i år 3 som følge av en gradvis innfasing av de øvrige driftsbesparelser på 140 mill kroner. Det er forutsatt at de estimerte driftsgevinstene er netto gevinsteffekter. Dette innebærer at summen av positive og negative driftsøkonomiske kontantstrømeffekter som for eksempel kostnadsreduksjoner, vedlikehold, oppstartskostnader og organisatoriske prosesser, med videre er inkludert i netto driftsgevinst. Driftsgevinstene er beregnet ut fra et overordnet perspektiv, og inneholder en betydelig usikkerhet, både med hensyn på størrelse og periodisering. Det kan forventes at kontantstrøm knyttet til gevinst i realiteten har en annen tidsprofil. Eksempler på dette kan være at det tar noe tid før driften i det nye bygget går som planlagt. I påfølgende faser av planleggingen må driftsgevinstene vurderes og konkretiseres på et mer detaljert nivå både med hensyn på størrelse og periodisering. Det anbefales at det utarbeides analyser som viser mer detaljert fremtidig kontantstrøm og resultat på totalnivå for prosjekt og helseforetak i tillegg til endringsperspektivet som til nå er lagt til grunn. Figur og figur oppsummerer forutsetningene knyttet til driftsgevinstene. Figur Beskrivelse av estimerte driftsgevinster Gevinstrealisering Alt 2A Kommentar Overskuddskrav før Resultatnivået i ØLP Ytterligere overskuddskrav Samlokaliseringsgevinst Øvrige driftsbesparelser fra nytt bygg (2%) 140 Sum driftsgevinst 716 Økning driftsgevinst ift idefaserappor 340 Krever 1,8% effektivisiering i året. Er også med i 0-alternativet, men krever vesentlige investeringer for å opprettholdes. Hospitalitet sine beregninger på effekt fra bortfall av dublerte turnuser og flere akuttmottak. Er ikke med i 0-alternativet Effekter av ny driftsmodell /nytt bygg /ny teknologi i et nytt sykehusbygg. Innfases over 3 år fra innflytting Tall i tabellen er i millioner kroner. 11

175 Figur Utvikling i driftsgevinster over analyseperiode Profil driftsgevinst Antall år i analyser - økonomisk levetid Investeringsanalyser skal gjøres over den periode hvor tiltaket har økonomiske effekter. For et sykehusbygg består prosjektkostnaden av komponenter med betydelig variasjon i levetiden. Eksempelvis har et råbygg en betydelig lengre forventet levetid enn utstyret og ventilasjonen i bygget. I denne rapportens analyser er det benyttet 25 år som utgangspunkt i analysene, noe som er i samsvar med avdragstiden på eksterne lån. Det er videre gjort analyser med 27 års analyseperiode, noe som tilsvarer en vektet gjennomsnittlig økonomisk levetid for prosjektet sett under ett, basert på gjeldende avskrivingstider. Det vil hefte usikkerhet knyttet til den gjennomsnittlige økonomiske levetiden i slike investeringsprosjekt. Inkludering av flere år i analyseperioden vil i utgangspunktet medføre at man legger til år med positive kontantstrømeffekter etter at investeringens eksterne finansiering er nedbetalt. Dette vil normalt medføre en økning i samlet bæreevne i prosjektet, men samtidig vil det være større risiko til driftsøkonomien i et tidsperspektiv 25 år eller lenger. Levetiden for sykehusbygg kan i virkeligheten være lenger eller kortere enn 25 eller 27 år. Dette avhenger blant annet av vedlikeholdsnivå, medisinsk og teknisk utvikling med mer. Det avgjørende punktet ved vurdering av prosjektets levetid er hvor lenge driftsgevinstene kan forutsettes opprettholdt uten reinvestering. Dess lengre levetid prosjektet har, dess større bærekraft vil fremkomme i analysene. På nåværende stadium i planprosessen anses den valgte analyseperioden å gi et nøytralt bilde, hensyntatt den informasjon som er tilgjengelig. Det anbefales imidlertid at det utføres grundigere vurderinger av den økonomiske levetiden i kommende planleggingsfaser Finansiering Finansiering av prosjektalternativene er i analysen lagt til grunn med 70 % eksternt lån (Helse og omsorgsdepartementet) med avdragsprofil og rentebelastning, samt egenfinansiering som omtalt under punkt Lånet fra Helse- og omsorgsdepartementet tas i praksis opp av Helse Sør-Øst RHF 12

176 som låner kapitalen videre til Vestre Viken HF. Resterende lånefinansieringsbehov forutsettes å kunne lånefinansieres fra Helse Sør-Øst RHF via den tidligere omtalte finansieringsmodellen. Forskjellen mellom idéfaserapporten og beregningene i denne analysen er at prosjektet og Vestre Viken HF må ventes å bære opptil 70 % ekstern lånefinansiering og i tillegg nødvendig lån fra Helse Sør-Øst RHF, fremfor låneandelen på 50 % som den opprinnelige idéfaserapporten hadde innarbeidet Byggelånsrenter Byggeperioden vil gå over flere år, og det er beregnet byggelånsrenter i oppføringsperioden, i takt med en vanlig profil for byggekostnadspådrag over tid. Byggelånsrentene er beregnet med 3 prosent, og legges til lånefinansieringens hovedstol ved ferdigstillelsestidspunkt. Byggelånsrentene er inkludert i hovedscenarioet Renter på driftskreditt Rett etter ferdigstilling av prosjektet vil rentebelastningen være på sitt høyeste, i tråd med hovedstolen på prosjektets lånefinansiering. Dette kan medføre at likviditetssituasjonen rett etter ferdigstillelse vil være presset. I flere av scenarioene som analyseres vil det være en negativ kontantstrøm de første årene. Denne negative kontantstrømmen må håndteres, og i analysene er det forutsatt finansiering gjennom opptak av driftskreditt i konsernkontoordningen eller annen lånefinansiering. Lånefinansieringen er renteberegnet med 3 prosent rente Prisstigning på investering Idéfaserapportens anslag for investeringer bygger på gjennomsnittskostnader fra lignende prosjekter. Tidspunkt mellom dette prosjektet og dets kostnadsgrunnlag kan være opptil 10 år, og dermed er det å forvente at utgiftene vil endre seg inn imot endelig tidspunkt for gjennomføring. Imidlertid avhenger byggekostnaden i stor grad av hvilke løsninger som legges til grunn, dimensjonering og økonomisk utvikling i samfunnet for øvrig. Det er dermed en usikkerhet knyttet til disse anslagene. I analysene som er gjort i denne rapporten er ikke investeringskostnadene tillagt noen prisstigning, men estimatene må vurderes videre og eventuelt justeres i konseptfase og forprosjekt Inntektsvekst Analysene inneholder ingen effekter knyttet til endring i inntektsforutsetninger Rentenivå Bærekraftsanalysen er gjennomført med et rentenivå på 3 prosent. Siden prosjektet har en såpass høy grad av lånefinansiering er økonomien i prosjektet særlig sårbart for endringer i rentenivået. Det kan imidlertid argumenteres for at et høyere rentenivå tidligere har påvirket deflatorjustering av inntektsrammene til spesialisthelsetjenesten, og at effekter fra renteøkninger således delvis imøtegås. Nåverdianalysene er gjennomført med en diskonteringsrente på 4 prosent med tilhørende sensitivitetsanalyser. 13

177 IKT kostnadsestimater knyttet til prosjektet Prosjektgruppen har videreført investeringsestimatet for IKT kostnader slik det forelå i idéfaserapporten. Estimatet baserer seg på budsjetter fra nytt sykehus i Østfold, justert for at sykehuset i Vestre Viken blir et noe større bygg. Spesifikt betyr det at kostnadene til såkalt byggnær IKT er inkludert i investeringskalkylen, herunder blant annet fysisk IKT-infrastruktur, sikkerhetssystemer, meldingstjener, pasientsignal og SD-anlegg, samt IKT-utstyr. Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har i Plan for strategisk utvikling etablert digital fornying som ett av hovedsatsningsområdene i tillegg til kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuspartner gjennomfører regionale IKT-moderniseringsprogrammer på vegne av Helse Sør-Øst RHF. Løsningene implementeres i Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Investeringen som sådan finansieres av Sykehuspartner/Helse Sør-Øst RHF, og treffer foretakets økonomi gjennom endrede tjenestepriser. Det må påregnes at nye regionale løsninger medfører økning i årlige tjenestepriser for Vestre Viken HF. Gevinstpotensialet knyttet til IKT programmene og tilhørende tilpasning i foretaket håndteres i tillegg til omstillingene som følger av nybygget som sådan. Dette er vist i fremskrivningene i kapittel 4 ved forutsetningen om økte årlige tjenestepriser med 20 mill kroner. Tallet er beheftet med usikkerhet, og endringer vil kunne medføre endrede krav til driftseffektivisering i foretaket. Gjennom avstemming mot foretakets områdeplan for IKT, må det også avklares hvorvidt et eventuelt nybygg medfører behov for førtidig eller samtidig implementering av regionale løsninger, og hvorvidt dette medfører særskilte kostnader utover de som fremgår av nåværende fremskrivninger. Slike kostnader er ikke tatt hensyn til på nåværende tidspunkt, og vil kunne medføre endrede krav til driftseffektivisering. Det vil også påløpe kostnader knyttet til mottak av regionale løsninger, herunder opplæringskostnader. Slike kostnader er foretakets ansvar, og er foreløpig ikke innarbeidet i analysen. Videre vil det påløpe kostnader i forbindelse med generell overflytning av systemer fra nytt til gammelt bygg. Disse kostnadene er ikke innarbeidet i analysen, og det må avklares hvorvidt disse skal inngå som del av investeringskalkylen eller være en del av den regionale programporteføljen. I begge tilfeller vil dette kunne medføre økte kostnader for foretaket utover det som fremgår i kapittel 4. Til sist kan eventuelle behov for særskilte IKT-løsninger i nybygget som følge av valgt driftsmodell medføre økte investeringer, men dette er ikke mulig å konkretisere på nåværende tidspunkt. Det må arbeides videre med dette i en eventuell konseptfase. Som del av konseptfasen vil det bli etablert en samlet konsekvensvurdering av IKT området, slik at krav til driftsøkonomiske tilpasninger konkretiseres ytterligere Ombygging og oppgradering Asker/Bærum og Ringerike Idéfaserapporten inkluderer investeringer på ca mill kroner knyttet til vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse på Asker og Bærum sykehus samt Ringerike sykehus. Estimatet på investeringen er fremskaffet med utgangspunkt i at bygningsmassen skal oppnå tilstandsgrad 1. Disse investeringene har et stort element av vedlikehold, hvor målet kan oppnås både gjennom økt planmessig vedlikehold, og enkeltinvestering, slik som engangsinvesteringen på mill kroner illustrerer. Det kan være driftsøkonomiske effekter knyttet til dette vedlikeholdet, eksempelvis på energiområdet. Ingen slike driftsgevinster for denne delen av investeringen inkludert i analysene, men det bør vurderes nærmere i kommende planleggingsfaser. 14

178 DPS ingen økonomiske effekter fra investering Den opprinnelige idéfaserapporten foretar ingen beregning av økonomiske driftseffekter knyttet til investeringene i Distriktspsykiatriske sentere. Dette er heller ikke vurdert eller inkludert i analysene som nå er gjennomført. Det forventes imidlertid at en investering i den størrelsesorden vil medføre økonomiske gevinsteffekter. Dette bør utredes nærmere i konseptfasen. 4.2 Analyser av økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A I idéfasen er perspektivet overordnet, og det foreligger ikke detaljert informasjon om driftsgevinster som gjør det mulig å få et tydelig skille mellom investeringsprosjektet og Vestre Viken HF. Dette er noe som bør utredes mer i detalj i neste fase av prosjektet. I den opprinnelige idéfaserapporten er de økonomiske analysene basert på driftsrelaterte økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektet sammenlignet med et nullalternativ. En slik endringsbasert tilnærming hvor alternativer vurderes opp mot et nullalternativ vil ikke si noe om totale økonomiske effekter eller forhold til investert kapital. Endringstilnærmingen vil imidlertid si noe om kapitalen som investeres medfører en positiv eller negativ endring i driftsøkonomien sammenlignet med nullalternativet. Det vil være viktig å etablere et totalbilde av økonomisk utvikling for helseforetaket i prosessen med å vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet på helseforetaket. Dette innebærer en fremskrivning av kontantstrøm og resultat for helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av økonomiske endringer som følge av investeringsprosjektet. Ensidig fokus på endringsanalyse kan medføre at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan være en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor totaløkonomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstrøm og resultat. Det er ikke informasjon i den opprinnelige idéfaserapporten som gjør det mulig å vurdere totale økonomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette dokumentet vil derfor det gjennomføres analyser av endringene i tråd med tilnærmingen som er benyttet i den opprinnelige idéfaserapporten. 4.3 Oppsummering av forutsetninger for økonomiske analyser av alternativ 2A Forutsetningene er beskrevet tidligere i dokumentet, og under er forutsetningene som benyttes videre i de økonomiske analysene oppsummert. Analysene tar utgangspunkt i alternativ 2A i den opprinnelige idéfaserapporten, og illustrerer effektene av de endrede forutsetningene. Det er videre foretatt beregninger på tre ulike investeringsscenarioer i alternativ 2A: Investeringer i tomt og nytt sykehusbygg i Drammen Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen og DPS Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen, DPS og ombygging og oppgradering på sykehusene i Asker og Bærum og Ringerike. I den opprinnelige idéfaserapporten fremgår det ikke direkte hvorvidt noen av driftsgevinstene er knyttet til investeringene i DPS eller ombygging og oppgradering på sykehusene i Ringerike og Bærum. Det anbefales at det i neste faser foretas egne vurderinger med tanke på å identifisere potensielle driftsgevinster på investeringene i DPS samt ombygging og oppgradering. Det forutsettes i dette dokumentet at de estimerte driftsgevinstene kun kan tilskrives investeringen i nytt 15

179 sykehusbygg i Drammen. Dette innbærer at de estimerte driftsgevinstene vil være like i de ulike scenarioene som er beskrevet over, og at det som skiller scenarioene i et økonomisk perspektiv er størrelsen på investeringene. I dette dokumentet vil scenarioet med investering i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen ( Nybygg ) og DPS beskrives og presenteres i detalj, mens de øvrige to øvrige scenarioene vil bli beskrevet mer kortfattet i vedleggene. En oppsummering av estimatene for investeringene og egenfinansiering i de ulike scenarioene fremgår av figur og Figur Investeringer og egenfinansiering Nybygg Alternativ 2A - Investeringer Nybygg DPS Nybygg DPS RB Nybygg MNOK Tomt MNOK DPS MNOK R&B:Ombygging og oppgradering MNOK Sum MNOK R&B = Ringerike og Bærum Egenfinansiering MNOK Egenfinansiering Nybygg Nybygg DPS Nybygg DPS RB Salg av eiendom MNOK Konsernfordring (tidl.utlån) MNOK Sum egenfinansiering MNOK Låneandel 70 % 74 % 77 % Lånebeløp MNOK Figur Investeringskostnad, ulike scenarier Som beskrevet over analyseres investeringsprosjektet på prosjektnivå og på foretaksnivå. For analysene på prosjektnivå skal kun økonomiske effekter som er direkte konsekvenser av investeringen inkluderes i analysene. Vestre Viken HF har en målsetning om å oppnå en positiv kontantstrøm på 400 mill kroner ( overskuddskrav ) før ferdigstillelsen av nytt sykehusbygg i Drammen. Det kan stilles spørsmål om dette vil være direkte knyttet til prosjektet eller ikke. Det forutsettes imidlertid at investeringene i nytt sykehusbygg må gjennomføres for at Vestre Viken HF 16

180 skal ha mulighet for å opprettholde denne positive kontantstrømmen over tid. Derfor inkluderes overskuddskravet både i analysene knyttet til prosjektet og for Vestre Viken HF. I figur og figur er en oppsummering av driftsgevinster som ligger til grunn for analysen av økonomisk bæreevne med tilhørende profil over økonomisk levetid. Figur Oppsummering av driftsgevinster etter år 3 Driftsgevinster fra 2025 (år 3) Pr år Overskuddskrav 400 MNOK Gevinst samlokalisering 176 MNOK Driftseffektivisering 140 MNOK Sum driftsgevinst pr år 716 MNOK Figur Profil for driftsgevinst over analyseperioden 740 Profil driftsgevinst Analyse av økonomisk bæreevne basisscenario Det utarbeides et basisscenario for analyse av økonomisk bærekraft som legger følgende forutsetninger til grunn utover det som er presentert ovenfor: Rentesats lån = 3% Avdragstid lån = 25 år Inkludere byggelånsrenter i byggeperioden i analysen = Ja Økonomisk levetid = 25 år Totalt egenfinansiering i analysen på foretaksnivå = 3,14 mrd kroner Andel av investering som ikke dekkes av egenfinansiering må lånefinansieres Helse Sør-Øst RHF. Det er forutsatt samme lånebetingelser og avdragsprofil for lån fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF (økonomisk bæreevne på foretaksnivå) Det vil bli utført sensitivitetsanalyser på enkelte av forutsetningene Økonomisk bæreevne for prosjektet basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS Figur illustrerer analysen av økonomisk bæreevne på prosjektnivå for investering i nytt sykehus i Drammen, tomt og DPS. For å kunne analysere prosjektets økonomisk bæreevne sammenlignes driftsgevinstene mot låneopptak på hele investeringsbeløpet. Det tas derfor ikke hensyn til at 17

181 egenfinansieringen reduserer behovet for lånefinansiering, da prosjektet skal generere tilstrekkelige driftsgevinster til å betale tilbake investeringen for å ha økonomisk bæreevne. Figur Økonomisk bæreevne for prosjekt, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år De tre kurvene i grafen viser følgende: Bærekraft pr år forskjell mellom kontantstrøm fra lån og driftsgevinst per år for prosjekt Akkumulert bærekraft prosjekt prosjektets akkumulerte økonomiske bærekraft over økonomisk levetid (eksklusive egenfinansiering) Akk bærekraft prosjekt inkl rente på negativ kontantstrøm inkluderer rente på negativ akkumulert kontantstrøm over økonomisk levetid til prosjektet (negativ kontantstrøm må finansieres med rentebærende lån/driftskreditt) Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Det fremgår av grafen i figur at prosjektet i seg selv ikke har økonomisk bæreevne ved de forutsetningene som er lagt til grunn. For at prosjektet skal ha økonomisk bæreevne må akkumulert økonomisk bærekraft (inklusive rente, grønn kurve) være positiv ved utgangen av prosjektets analyseperiode Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS På foretaksnivå skal alle driftsøkonomiske effekter inkluderes i analysene, både effekter som er direkte knyttet til investeringsprosjektet og de som er knyttet til virksomheten for øvrig. Videre skal også helseforetakets egenfinansiering inkluderes i analysene. For Vestre Vikens del betyr at det forventede salget av Drammen sykehus blir inkludert i analysen av økonomisk bæreevne, noe som reduserer behovet for lånefinansiering. Det forutsettes at det ikke er andre økonomiske effekter enn de prosjektrelaterte driftsgevinstene som påvirker bæreevnen for Vestre Viken HF. De estimerte driftsgevinstene er dermed de samme for prosjektet og for helseforetaket. Vestre Viken HF har en betydelig netto gjeldsposisjon mot Helse Sør-Øst RHF per utgangen av 2013, men det forutsettes at Vestre Viken HF vil klare å betjene denne gjelden ved å oppnå målsetningen om positiv kontantstrøm fra drift frem mot ferdigstillelse av byggeprosjektet. Dette er ikke inkludert i den økonomiske bæreevneanalysen, da startpunktet for analysen er på tidspunktet da investeringsprosjektet er ferdigstilt og tas i bruk. Med unntak av at egenfinansieringen inkluderes i den økonomiske bæreevne 18

182 analysen for Vestre Viken HF, vil det derfor ikke være andre forskjeller i forutsetningene mellom analysen på prosjektnivå og foretaksnivå. Det forutsettes imidlertid at dette utredes nærmere i en eventuell konseptfase. Figur illustrerer økonomisk bæreevne for helseforetaket Vestre Viken HF med utgangspunkt i investering i nybygg, tomt og DPS. Figur Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft De tre kurvene i grafen viser følgende: Akkumulert bærekraft prosjekt (rød kurve) prosjektets akkumulerte økonomiske bærekraft over levetid (eksklusive egenfinansiering). Denne kurven er identisk som for prosjektet og er inkludert i figur for å gi et sammenligningsgrunnlag mellom økonomisk bæreevne på prosjekt- og helseforetaksnivå. Akkumulert bærekraft HF (svart kurve) VV HF akkumulerte økonomiske bæreevne over levetid (med egenfinansiering, uten rente på negativ kontantstrøm) Akkumulert bærekraft HF inkl rente på negativ kontantstrøm (grønn kurve) - VV HF akkumulerte økonomiske bæreevne over levetid inklusive renter på negativ akkumulert bærekraft over levetiden til prosjektet. Analysen av økonomisk bæreevne på foretaksnivå viser at helseforetaket Vestre Viken HF har økonomisk bæreevne. 4.5 Øvrige sensitivitetsanalyser for analyse av økonomisk bæreevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS I analysene som er presentert for basisscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS fremgår det at det trengs betydelige endringer i forutsetninger for at det skal bli økonomisk bæreevne for prosjektet isolert. Det er foretatt analyser knyttet til hvordan en endring i forutsetninger slår ut på basisscenarioet: Øke bruks-/levetiden i prosjektet til 27 år Endringer i rentenivå til 4% Effekt av å ekskludere byggelånsrenter i byggeperioden 19

183 4.5.1 Endringer ved å utvide analysen til 27 års bruks-/levetid for prosjektet. Denne simuleringen innebærer at det forutsettes at prosjektet har 2 år lenger økonomisk lenger levetid enn basisscenarioet, dvs totalt 27 år. Det fremgår av beregningene at den perioden prosjektet fortsatt genererer driftsgevinster ut over lånets avdragstid, medfører store økonomiske nettogevinster. Effekten på bæreevnen for prosjektet isolert, utgjør her 1350 mill kroner. Endringen mot basisscenarioet kan ses ved å sammenligne sluttpunktet i grønn kurve i figur mot samme kurve i figur Figur Investeringer og bæreevne prosjekt, 27 års levetid Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, 27 års bruks-/levetid Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 20

184 4.5.2 Endringer ved at rentenivået øker til 4 % Denne simuleringen innebærer at det forutsettes at rentenivået øker til 4 prosent, mot de 3 % som er lagt til grunn i basisscenarioet. Endringer i renten er den forutsetningen som gjør størst utslag for bæreevnen i investeringsprosjektet. Dette er i hovedsak på grunn av prosjektets høye investeringskostnad, og den høye kapitalbindingen innebærer en stor alternativkostnad. Effekten på bæreevnen for prosjektet isolert, utgjør her 4,9 milliarder kroner. Endringen fra basisscenarioet kan ses ved å sammenligne sluttpunktet i grønn kurve i figur mot samme kurve i figur Analysen for helseforetaket viser imidlertid fortsatt bæreevne, på grunn av en vesentlig egenfinansiering i prosjektet, som medfører lavere rente, og rentes-rente kostnader. Figur Investeringer og bæreevne Prosjekt, 4 % rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur Ombygging og oppgradering - - DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, 4 % rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 21

185 4.5.3 Endringer ved at byggelånsrenter i byggeperioden ekskluderes Denne simuleringen ser nærmere på effekter knyttet til byggelånsrenter i byggeperioden. Disse rentene er ikke betalbare i byggeperioden, men legges til løpende på lånets hovedstol. Byggelånsrenten blir løpende lagt til lånets hovedstol under byggeperioden. Egenfinansiering reduserer byggelånsrentene i perioden ved at eksternt låneopptak blir mindre. Idéfaserapporten hadde ikke inkludert byggelånsrenter, for enklere å kunne sammenligne investeringskostnader mellom de forskjellige alternativene. Byggelånsrenter er imidlertid inkludert i denne rapporten på grunn av at det er vesentlig for økonomisk bæreevne, og at det må påregnes at byggelånsrenter tilkommer dersom et eventuelt investeringsprosjekt gjennomføres i Vestre Viken HF. Byggelånsrenter (i et case uten egenfinansiering) er beregnet til 1,1 milliarder kroner, men effekten på bæreevne er 2.2 milliarder kroner, på grunn av at også dette må lånefinansieres. Figur Investeringer og bæreevne Prosjekt, uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Figur Investeringer og bæreevne Vestre Viken HF, uten byggelånsrente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 22

186 4.6 Oppsummering av analyse av investeringsscenarioer for alternativ 2A Til nå er det foretatt analyse av økonomisk bæreevne for alternativ 2A med utgangspunkt i investeringer i nybygg, tomt og DPS. Det er videre foretatt analyser av følgende investeringsscenarioer for 2A: Investering i nybygg og tomt Investering i nybygg, tomt, DPS og ombygging og oppgradering av Ringerike og Bærum sykehus Analysene av disse to investeringsscenarioene er utført på samme måte som for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS. Figurene knyttet til disse analysene er presentert i vedlegget. Det eneste som skiller de tre investeringsscenarioene er investeringsbeløpet. Det innebærer at driftsgevinstene ikke er endret, noe som er basert på antakelsen om at investeringene i DPS og ombygging og oppgradering av Ringerike og Bærum ikke medfører en driftsgevinst. Dette er et forhold som bør utredes nærmere i konseptfasen, da dette er betydelige investeringer som bør ha positiv effekt på driftsgevinstene. Figur oppsummer konklusjonen knyttet til økonomisk bæreevne for alle investeringsscenarioene i alternativ 2A. Figur Oppsummering av analyse av økonomisk bæreevne for alternativ 2A Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 23

187 4.7 Nåverdianalyse av alternativ 2A Forutsetningene som ligger til grunn for nåverdianalysen tar utgangspunkt i samme forutsetninger som er benyttet i analysene av økonomisk bæreevne. Det er forutsatt at investeringen er ferdigstilt og tas i bruk i Hovedvekten av investeringen ligger i perioden fra 2018 til Det er nåverdien av prosjektet per 1. januar 2014 som er beregnet. Salg av sykehuseiendommer og tilbakeleie av lokalene frem til nytt sykehusbygg er ikke tatt med i beregningene, da dette i realiteten er en måte å finansiere en andel av investeringsprosjektet på. Finansiering av investeringsprosjektet skal ikke inkluderes i en nåverdianalyse. Det er kontantstrømeffektene i form av driftsgevinstene som neddiskonteres og inngår i beregningen. Investeringsutgiftene i byggeperioden neddiskonteres ikke. Det er utført nåverdianalyser på alle investeringsscenarioene som fremgår over, og det er videre foretatt en sensitivitetsanalyse på diskonteringsrente. Forskjellen mellom forutsetningene for de ulike investeringsscenarioene er kun investeringsutgiftene slik det fremgår av figur Figur Investeringsscenarioer alternativ 2A Nybygg DPS Resultatet av nåverdianalysene er illustrert i figur 4.7.2: Nybygg DPS RB Alternativ 2A - Investeringer Nybygg Nybygg MNOK Tomt MNOK DPS MNOK R&B:Ombygging og oppgradering MNOK Sum MNOK R&B = Ringerike og Bærum Egenfinansiering MNOK Figur Nåverdianalyse for investeringsscenarioer alternativ 2A Som det fremgår av figur er nåverdien for alle investeringsscenarioene negative for diskonteringsrentene som er benyttet i sensitivitetsanalysen, bortsett fra for nybygget isolert med 2 prosent diskontering. Internrenten (IRR) er som følger for de ulike investeringsscenarioene: Investering i nybygg og tomt: IRR = 2,6% Investering i nybygg, tomt og DPS: IRR = 1,9 % 24

188 Investering i nybygg, tomt, DPS og RB: IRR = 1,4 % Internrenten tilsvarer diskonteringsrenten som medfører at nåverdien for et investeringsprosjekt blir null. Figur illustrerer nåverdien per 1. Januar 2014, og i nåverdianalysen vil driftsgevinstene først realiseres fra Neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer innebærer at nåverdien av kontantstrømmer som er langt frem i tid vil være lavere enn kontantstrøm som er nærmere i tid. Dette er blant annet for at nåverdien hensyntar risiko i fremtidige kontantstrømmer. Dersom tidspunktet for beregningen nåverdien av Vestre Vikens investeringsprosjekt flyttes frem i tid og forutsetningene er uendret, vil dette gi et positivt skift i estimert nåverdi som følge av diskonteringseffekten. 25

189 5 Økonomiske analyser for nullalternativet 5.1 Generelt om nullalternativet Nullalternativet skal vise hva som blir konsekvensen for bruk av eksisterende bygningsmasse i Vestre Viken HF dersom investering i nytt sykehus ikke gjennomføres. Bakgrunnen for de økonomiske analysene for nullalternativet i dette dokumentet er basert på beskrivelsen av nullalternativet i den opprinnelige idéfaserapporten. Utgangspunktet for nullalternativet kan oppsummeres som følger: Sykehusvirksomheten drives videre i eksisterende sykehus (med unntak av Lier hvor virksomheten er besluttet overført til andre lokasjoner). Det er nødvendig med vesentlige investeringer i ombygginger og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse. I tillegg må det foretas vesentlige investeringer i nybygg for at det skal være mulig å videreføre virksomheten i Vestre Viken HF. Det er forutsatt at levetiden på oppgraderinger og ombygginger vil være frem til ca Forutsetningen innebærer at det må bygges nytt sykehus med ferdigstillelse i perioden I den opprinnelige idéfaserapporten betraktes nullalternativet i praksis som et utsettelsesalternativ. Dette innebærer at virksomheten kan drives videre i år etter betydelige oppgraderinger i dagens bygningsmasse og investeringer i nybygg før det må investeres i nytt sykehus på nåværende eller nye lokasjoner. Nullalternativet medfører at foretakets sørge-for-ansvar må løses innen for eksisterende bygningsmasse frem til med følgende endringer. Bygningsmassen må teknisk oppgraderes for at offentlig regelverk ikke brytes Bygningsmassen må funksjonelt ombygges der dagens lokaler er vurdert som spesielt dårlig egnet for dagens virksomhet og slik at eventuelle nye krav som følger av faglig medisinsk utvikling kan oppfylles Bygningsmassen må utvides/tilpasses hvis dette er nødvendig for å håndtere det økte aktivitetsnivået som er beregnet frem til ca Økonomiske forutsetninger knyttet til nullalternativet De generelle betraktningene og vurderingene som er beskrevet for alternativ 2A vil også være relevant for nullalternativet. Det er kun spesifikke forutsetninger som er relevant for nullalternativet som beskrives i det følgende Investeringer Nivået på investeringer tilsvarer forutsetningene som ligger til grunn for den opprinnelige idéfaserapporten. Som beskrevet over vil nullalternativet medføre et investeringsbehov i oppgraderinger og nybygg for å kunne opprettholde sykehusdrift frem til Videre må det gjennomføres investeringer i nytt sykehus med ferdigstillelse i da levetiden til investeringene i nullalternativets første fase i hovedsak vil vare frem til Det vil derfor være to faser med investeringer: Investeringer i perioden Investeringer i perioden

190 Investeringer i består av nybygg, ombygging og oppgradering i eksisterende bygningsmasse og DPS. Figur under oppsummerer investeringsbehovet, og er identisk med det som fremgår av den opprinnelige idéfaserapporten. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Sykehus nybygg Ombygging og oppgradering DPS 946 Sum investeringer Inkludert i tallene for ombygging og oppgradering ligger akutte tiltak på rundt 700 mill kroner, dvs tiltak som bør gjennomføres innen de første 5 år fra Investeringene i perioden er basert på byggekostnadene i alternativ 2A med enkelte justeringer. Dette fremgår ikke av den opprinnelige idéfaserapporten, men er inkludert i underlagsmaterialet for beregningene som rapporten bygger på. Det er forutsatt at investeringene legger til grunn nye sykehus som er lokalisert på minimum 2 steder. Dette er svært overordnede forutsetninger da investeringene ligger langt frem i tid. Videre er det forutsatt i arbeidet med den opprinnelige idéfaserapporten at restverdi på investering i nybygg i perioden kommer til fradrag i investeringene i perioden Tilnærmingen er ment å ivareta at det vi være verdier fra investeringene i perioden som kan utnyttes i investeringene i perioden , enten ved salg eller videreføring av drift i eksisterende bygg. Investeringene i perioden er oppsummert i figur under. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Nybygg - Alt 2A (fordelt på min 2 steder) Restverdi nybygg (25/40) Investeringsbehov Totalt sett innebærer forutsetningene et investeringsbehov for nullalternativet på mill kroner i perioden slik det fremgår av figur under. Figur Nullalternativet: totalinvesteringer i perioden Totalinvestering i perioden MNOK Investering Investering Investeringer

191 Fordelingen av investeringene over tid er illustrert i figur Figur Nullalternativet: fordeling av investeringer i perioden Nullalternativet - Fordeling av investeringer per år Investering Investering Det er ikke lagt inn noen investeringer i tomt, da det er forutsatt at nullalternativet medfører investeringer på eksisterende lokasjoner. Det kan imidlertid vise seg å være hensiktsmessig for investeringsprosjektet nytt sykehus i å bygge på en eller flere nye tomter. Dette eksisterer det ingen informasjon om per dags dato, og det er derfor ikke lagt inn investering i ny(e) tomt(er) Økonomisk levetid Det antas som tidligere beskrevet at hoveddelen av investeringene i perioden har levetid til , og dette utløser behov for investeringer i nytt sykehus i perioden Det forutsettes videre at investeringen i nytt sykehus som ferdigstilles i 2035 har en økonomisk levetid på ca 25 år, noe som er i samsvar med basisscenarioene for alternativ 2A. Det vil gjøres sensitivitetsberegninger på den økonomiske levetiden for investeringen i perioden senere i dokumentet. Nullalternativet innebærer to faser med investeringer, en i perioden og en i perioden I 2035 vil et nytt sykehus være ferdigstilt, og dette bygget har en økonomisk levetid på ca 25 år etter ferdigstillelse. Dette innebærer at nullalternativet har en lenger total økonomisk levetid enn for alternativ 2A, noe som må tas i betraktning når nullalternativet sammenlignes med øvrige alternativer. Det legges til grunn i aktuelle veiledere at det er hensiktsmessig å legge inn en restverdi i ulike investeringsalternativer for at de skal kunne sammenlignes med samme tidsperiode. I praksis er det er en betydelig utfordring å finne et hensiktsmessig grunnlag for å beregne en slik. En restverdi vil representere ulik økonomisk levetid, og da har arbeidsgruppen funnet det hensiktsmessig å holde fast ved at alternativene har ulik levetid og ikke forsøkt å estimere en restverdi for nullalternativet ved utgangen av økonomisk levetid for andre alternativer. Det vil imidlertid være viktig å presisere at nullalternativet og andre alternativer har ulik økonomisk levetid da dette er viktig informasjon for beslutningstakere. Alternativ 2A vil medføre et at det må gjennomføres nyinvesteringer (erstatning av nytt sykehus) på et tidligere tidspunkt enn for nullalternativet. 28

192 5.2.3 Driftsgevinster Driftsgevinstene i nullalternativet må sees i sammenheng med de to ulike investeringsfasene som er beskrevet over. Det forutsettes at det vil være mulig å realisere overskuddskravene som er beskrevet i alternativ 2A, det vil si ca 200 mill kroner per går før 2017 og ytterligere 200 mill kroner per år (gradvis opptrapping) i perioden fra 2018 til 2021 pr år. Denne driftsgevinsten oppstår før ferdigstillelse av investeringene i Det er antatt at investeringene i nullalternativet må gjennomføres for at Vestre Viken skal kunne realisere driftsgevinsten over den økonomiske levetiden. Det er videre antatt at investeringene i perioden er en forutsetning for at Vestre Viken skal kunne realisere den samlede driftsgevinsten i form av overskuddskrav på 400 mill kroner etter På samme måte som for alternativ 2A er det antatt at driftsgevinsten i form av overskuddskravet kan tilskrives prosjektet så vel som helseforetaket. Nullalternativet innebærer ingen samlokalisering av sykehus, og nullalternativet vil dermed ikke ha mulighet til å realisere samlokaliseringsgevinsten som fremgår av beskrivelsen for alternativ 2A tidligere i rapporten. I henhold til den opprinnelige idéfaserapporten vil nullalternativet innebære at nytt sykehus vil være ferdigstilt i Det forutsettes at det vil være mulig å kunne realisere ytterlige driftsbesparelser etter at nytt sykehusbygg er ferdigstilt på linje med det som er beskrevet i alternativ 2A. Disse driftsgevinstene antas å kunne tilskrives effekter fra ny driftmodell, forbedret logistikk og ny teknologi i nytt sykehus. Denne driftsgevinsten er forutsatt å være på nivå med det som fremgår av alternativ 2A, dvs 140 mill kroner. Det vil trolig være stor usikkerhet knyttet til om det er mulig å realisere de skisserte driftsgevinstene for nullalternativet sammenlignet med andre alternativer. En av utfordringene vil være ulempene ombyggingene og oppgraderingene ved eksisterende sykehuslokasjoner vil ha på den daglige sykehusdriften. Dette vil kunne medføre negative økonomiske konsekvenser, da det være vanskelig å opprettholde en effektiv drift samtidig som det vil være anleggsarbeid på bygningsmassen. Driftsgevinstene i nullalternativet oppsummeres i figur under: Figur Nullalternativet: driftsgevinster per år Driftsgevinst per år Periode Overskuddskrav før Overskuddskrav Samlokaliseringsgevinst - - Øvrig driftsgevinst Sum driftsgevinst (MNOK) Nullalternativet - profil driftsgevinst Sum driftsgevinst 29

193 5.2.4 Egenfinansiering Det er forutsatt at Vestre Viken HF har tilsvarende fordring på Helse Sør-Øst RHF som for alternativ 2A, dvs mill kroner i år Nullalternativet vil imidlertid medføre at mindre grad av egenfinansiering i form av salg av eiendom, da eksisterende bygningsmasse og lokasjon forutsettes opprettholdes. Det er kun Lier som kan selges i nullalternativet, og estimert salg av Lier er inkludert i egenfinansieringen. Det er forutsatt at egenfinansieringen i sin helhet vil gå med til å dekke deler av finansieringsbehovet for investeringen i perioden Det kan være mulig at det vil finnes nye egenfinansieringsmuligheter for investeringsperioden , men dette er langt frem i tid og det eksisterer ikke informasjon om dette per dags dato som gjør det mulig å inkludere det i de økonomiske analysene Lånefinansiering Det er antatt at investeringene lånefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet (maks 70% lånefinansiering) og resten av lånebehovet lånefinansieres fra Helse Sør-Øst RHF. Det er lagt til grunn at lånene som tas opp i forbindelse med investeringene i periodene og begge har avdragstid på 25 og en årlig rente på 3%. I analysene av økonomisk bæreevne er det forutsatt at avdragsprofilen på lån fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF er identisk. Det vil bli gjennomført sensitivitetsanalyser på endring i rentenivå. 5.3 Økonomisk bæreevne for nullalternativet. Det utføres analyser av økonomisk bæreevne for nullalternativet på prosjekt- og helseforetaksnivå. Analysene tar utgangspunkt i et basisscenario med etterfølgende sensitivitetsanalyser av enkelte forutsetninger Nullalternativet - Økonomisk bæreevne for basisscenario Basisscenarioet bygger på forutsetningene som er beskrevet over, herunder investeringsnivå, driftsgevinster og avdragstid for lån. For øvrig er sentrale forutsetninger som følger: Rente: 3% per år Antall år økonomisk levetid investering i perioden : 25 år Byggelånsrenter i investeringsperiode er inkludert Først presenteres økonomisk bæreevne for prosjektet, deretter for helseforetaket. På samme måte som for analysene av alternativ 2A er det kun egenfinansieringen som skiller forutsetningene mellom prosjekt- og helseforetaksnivå. 30

194 Basisscenario økonomisk bæreevne for prosjekt I figur vises utviklingen i økonomisk bæreevne på prosjektnivå for basisscenarioet med tilhørende forutsetninger. Figur Nullalternativets basisscenario: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm I figur over og de som følger tilsvarer år 1 det året hvor investeringsprosjektet tas i bruk, dvs i år Som det fremgår av figur over er det ikke økonomisk bæreevne for nullalternativet på prosjektnivå med basisscenarioets forutsetninger. Den akkumulerte økonomiske bæreevnen på slutten av investeringsprosjektets levetid er betydelig negativ. Kurven for økonomisk bæreevne per år (blå kurve) har et negativt skift i år 15 og et mindre positivt skift i år 25. Dette skyldes at i perioden fra 15 til år 25 løper avdrag og renter på lån fra både investeringene i perioden og investeringene i perioden Dette skyldes at lånene har en avdragsprofil på 25 år, og at tilhørende positivt skift i driftsgevinstene (som vist i beskrivelsen av forutsetningene) ikke er tilstrekkelig for å veie opp for låne- og rentebelastningene for begge lånene. Lånefinansieringen knyttet til investeringene i perioden skal i henhold til avdragsprofilen være nedbetalt i år 25, og dermed vil det bli et positivt skift i kurven for økonomisk bæreevne per år. 31

195 Basisscenario økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF I figur illustrerer økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå for Vestre Viken HF. Figur Nullalternativets basisscenario: Økonomisk bæreevne for HF Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Det fremgår av figur at helseforetaket ikke har bæreevne for nullalternativets basisscenario når det tas hensyn til renter på negativ kontantstrøm i analyseperioden. Den eneste forskjellen mellom forutsetningene for analysene av økonomisk bæreevne på prosjektog helseforetaksnivå er at egenfinansieringen er inkludert på helseforetaksnivå Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid Dette scenarioet bygger på basisscenario. Den eneste forskjellen i forutsetninger er at økonomisk levetid på investeringen i perioden er satt til å være 27 år. Dette er en økning i to års økonomisk levetid sammenlignet med basisscenarioet. Det er utfordrende å vurdere økonomisk levetid for denne type investeringer, og det er derfor beheftet stor usikkerhet knyttet til anslaget. Poenget med å foreta analyse med utvidet økonomisk levetid sammenlignet med basisscenarioet er å illustrere sensitiviteten til denne forutsetningen. Det må understrekes at det nødvendigvis vil være større usikkerhet til estimatet for driftsgevinster i slutten av analyseperioden enn i begynnelsen av analyseperioden. 32

196 Figur og figur viser økonomisk bæreevne for henholdsvis prosjekt og helseforetak med forutsetningen om 27 års økonomisk levetid. Figur Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2035 Antall år 14 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2062 Antall år 27 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur Nullalternativet scenario med 27 års økonomisk levetid: Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2035 Antall år 14 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2062 Antall år 27 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figurene viser at den økonomiske bæreevnen fortsatt er betydelig negativ. Det er et relativt lite, positivt skift på slutten av perioden, noe som skyldes at økonomisk levetid er utvidet med to år. 33

197 5.3.3 Nullalternativet - scenario med 4% rente Den økonomiske bæreevnen for prosjektet og for helseforetaket er svært sensitiv i forhold til endringer i rentenivået. I dette scenarioet analyseres derfor effekten av en endring i rentenivået på 1%. I dette scenarioet settes rentenivået til 4% per år, mens forutsetningene før øvrig er identisk med forutsetningene i basisscenarioet. Figur og figur viser økonomisk bæreevne med 4% rente på henholdsvis prosjektnivå og helseforetaksnivå Figur Nullalternativet scenario med 4% rente: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur Nullalternativet scenario med 4% rente: Økonomisk bæreevne for helseforetak Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Det fremgår av figurene at den økonomiske bæreevnen blir betydelig svekket av økningen i rentenivået. Dette illustrerer at det må tas hensyn til usikkerhet til endringer i fremtidig rentenivå ved gjennomføringen av sykehusprosjektet. 34

198 5.3.4 Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden I dette scenarioet inkluderes ikke akkumulerte byggelånsrenter i byggeperioden for investeringene i perioden og Øvrige forutsetninger er identiske med basisscenarioet som det er beskrevet over. Simuleringen er inkludert i dokumentet er for å kunne sammenlignes mot den opprinnelige idéfaserapporten hvor byggelånsrentene ikke var inkludert. Figur og figur viser økonomisk bæreevne uten byggelånsrenter i byggeperioden på henholdsvis prosjektnivå og helseforetaksnivå. Figur Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden: Økonomisk bæreevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Nullalternativ - Økonomisk bæreevne prosjekt Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figur Nullalternativet scenario uten byggelånsrenter i byggeperioden: Økonomisk bæreevne Vestre Viken HF Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (år) 2022 Til og med (år) 2036 Antall år 15 Gevinst fra investering Fra og med (år) 2036 Til og med (år) 2060 Antall år 25 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Nullalternativ - Økonomisk bæreevne HF Økonomisk bæreevne pr år Akkumulert økonomisk bæreevne Akkumulert økonomisk bæreevne inkl rente neg kstrøm Figurene viser en betydelig bedring i økonomisk bæreevne på prosjektnivå og på helseforetaksnivå sammenlignet med basisscenarioet, men det er fremdeles ikke økonomisk bæreevne. 35

199 5.3.5 Oppsummering økonomisk bæreevne for nullalternativet Figur under viser en oppsummering av analysene med ulike scenarioer for økonomisk bæreevne hvor forutsetningene til nullalternativet ligger til grunn. Det er ikke økonomisk bæreevne for noen av scenarioene. For at det skal bli økonomisk bæreevne for nullalternativet må vurderingene som ligger til grunn for forutsetningene endres betydelig, for eksempel ved å redusere investeringene og/eller øke driftsgevinstene. Dette er noe som bør redegjøres nærmere i konseptfasen. Figur oppsummering av økonomisk bæreevne for nullalternativets ulike scenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten renter i byggeperiode Nullalternativet Nei Nei Nei Nei Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten renter i byggeperiode Nullalternativet Nei Nei Nei Nei 5.4 Nåverdianalyse for nullalternativet Forutsetningene som ligger til grunn for nåverdianalysen bygger på de samme forutsetningene som for analysene av økonomisk bæreevne. Forutsetningene kan oppsummeres som følger Investeringer = mill kr Investeringer = mill kr Økonomisk levetid for investering = 25 år Driftsgevinster i perioden = 400 mill kr Driftsgevinster i perioden = 540 mill kr Diskonteringsrente = 4% Det fremgår av teori og praksis for nåverdianalyse at det er effektene av investeringen som skal neddiskonteres og ikke selve investeringene, og dette er tilnærmingen som er benyttes i nåverdianalysen for nullalternativet. Tilnærmingen er identisk med metoden som er benyttet for alternativ 2A. Resultatet av nåverdianalysen fremgår av figur Figur Nåverdi for nullalternativet med 4% diskonteringsrente Nåverdi per MNOK Investering Investering Neddiskontert kontantstrøm Nåverdi prosjekt pr

200 Det fremgår av figur at nåverdien av nullalternativet med en diskonteringsrente på 4% er betydelig negativ. Internrenten til nullalternativet er 0,85%. Internrenten er den diskonteringsrenten som gir nåverdi lik null. I figur er det foretatt en sensitivitetsanalyse av nåverdien ved å endre diskonteringsfaktoren. Figuren viser at nullalternativet ikke gir positiv nåverdi ved bruk av diskonteringsrenter i intervallet 2% til 6%. Figur Nåverdi for nullalternativet med ulike diskonteringsrenter - Nåverdi nullalternativet % 3 % 4 % 5 % 6 % Nåverdi nullalternativet 37

201 Vedlegg til rapporten 38

202 V1. Analyse av økonomisk bæreevne andre tomter i alternativ 2A Idefaserapporten legger også til grunn to mulige tomtealternativer på Ytterkollen og Stormoen. Kostnadene for disse tomtealternativene er i følge idefaserapporten lavere enn Brakerøya, og dersom prosjektet realiseres på en av disse tomtene ventes det å kunne gi prosjektet en liten forbedring av økonomisk bæreevne. I følge idefaserapporten er kostnadene for grunnerverv og opparbeiding av tomt og infrastruktur om lag 350 mill kroner lavere på Ytterkollen enn på Brakerøya. Tomten på Stormoen er i følge rapporten om lag 660 mill kroner rimeligere enn Brakerøya. Arbeidsgruppen har sett nærmere på hvordan denne forskjellen mellom Brakerøya og de to andre tomtealternativene slår ut i analysene. Tomt: Ytterkollen Analysene viser at konklusjonene omkring bæreevnen for prosjekt isolert går fra negativ til positiv for scenarioet Nybygg og DPS ved 27 års bruks-/levetid. Konklusjonene til analysen for Helseforetaket som helhet endres ved at det også blir bæreevne for nybygg, DPS og RB ved 4 prosent rente. Figur V1.1 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Ja Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Figur V1.2 Økonomisk bæreevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer - Ytterkollen Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Ja Ja 39

203 Tomt: Stormoen Analysene viser at konklusjonene omkring bæreevnen for både prosjekt isolert og helseforetaket som helhet blir positivt påvirket av at investeringskostnaden reduseres med så mye som 660 mill kroner. Figur V1.2 Økonomisk bæreevne for prosjekt ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei Figur V1.3 Økonomisk bæreevne for helseforetak VV ved ulike scenarioer - Ytterkollen Økonomisk bæreevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 år levetid 4% rente Uten byggelånsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Ja Ja 40

204 V2. Analyse av økonomisk bæreevne andre scenarioer for investering i alternativ 2A Bæreevne scenarioet kun nybygg og tomt Dette scenarioet beregner investering kun i et nytt bygg og tomt, eksklusive DPS og oppgradering. Bæreevnen er god for både prosjekt og helseforetak. Forutsetningene her er basisscenario (3% rente, 25 år, inkluderer byggelånsrenter). Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 41

205 Bæreevne Nybygg og tomt 4% rente Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 42

206 Bæreevne Nybygg og tomt 27 år Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 27 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 43

207 Bæreevne Nybygg og tomt uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Nybygg og tomt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg og tomt Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS - Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 44

208 Bæreevne scenarioet nybygg og tomt, DPS og oppgraderinger Bærum og Ringerike Dette scenarioet er det med høyest investeringsbeløp. Det inkluderer et nytt bygg og tomt, DPS og oppgradering. Scenarioet har ikke bæreevne for prosjektet gitt noen av de simuleringene som er vist. Men det er bæreevne for helseforetaket i alle simuleringer unntatt ved 4 prosent rente. Forutsetningene her er basisscenario (3% rente, 25 år, inkluderer byggelånsrenter). Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 45

209 Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike 4% rente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 4 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 46

210 Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike 27 år Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 47

211 Bæreevne Nybygg og tomt, DPS og oppgradering Bærum og Ringerike uten byggelånsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom - Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt Bærekraft pr år Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akk bærekraft inkl rente på neg bærekraft Grafikk: Investering i Nybygg, tomt, DPS og OO Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering DPS Sum investering Salg av eiendom Lånefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr år 716 Rentesats 3 % Avdragstid - år 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - år 25 Økonomisk bærekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert bærekraft eksl egenfinansiering Akkumulert bærekraft inkl egenfinansiering Akk bærekraft egenfin inkl rente på neg bærekraft 48

212 Dato: 24.mars 2014 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 17/ Vedlegg: 1. Virksomhetsrapport pr februar Klinikkvis rapportering pr februar 2014 Ingress Regnskapet for februar 2014 viser et overskudd på 16,2 MNOK. Pasientbehandlingen ved de somatiske sykehusene er god og ligger foran plantall. Forslag til vedtak 1. Styret tar virksomhetsrapport per til orientering. Drammen, 24. mars 2014 Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

213 Sammendrag Denne saksfremstillingen er et sammendrag av virksomhetsrapporteringen som fremgår av vedlegg 1-3 til denne saken. De viktigste resultatene knyttet til økonomi, aktivitet, bemanning og kvalitet pr februar 2014 viser: - Resultatet i februar måned viser et overskudd på 6,6 MNOK. Akkumulert resultat hittil i år er på 16,2 MNOK. Det er i 2014 budsjettert med et overskudd på 10 MNOK hver måned. Styret har vedtatt et overskuddskrav på 120 MNOK for Samlet aktivitet målt i antall sørge-for DRG-poeng er 359 poeng foran budsjett, og 634 poeng foran samme periode i DRG-poeng hittil i år er ca 2 % foran budsjett og 4 % høyere enn tilsvarende måned i fjor. VV HF er i budsjettet for 2014 tildelt en DRG-kvote på DRG-poeng (herav knyttet til døgn, dag og poliklinikk sørge for ). DRGkvoten er på nivå med faktisk produksjon for Brutto månedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter, samt all variabel timelønn og overtid omregnet til årsverk. Brutto månedsverk i mars 2014 er Dette er 20 månedsverk mer enn mars 2013, og 9 månedsverk mer enn budsjettert i Sykefraværet i januar 2014 var på totalt 7,1 %, hvorav korttidsfraværet var 2,2 % og langtidsfraværet var 4,9 %. Dette er 0,9 % lavere enn måltallet for januar, og ligger godt under faktisk tall for januar i fjor. Gjennomsnittlig sykefravær var i ,3 %. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

214 - Det er per februar registrert en total gjennomsnittlig ventetid på 71 dager. Det arbeides kontinuerlig med å redusere ventetid. - Fristbrudd i februar er på 1,2 %. Gjennomsnittlig fristbrudd hittil i år er på 1,6 %. - Andel korridorpasienter innen somatikk var 2,1 % i februar For ytterligere informasjon og detaljer vises det til vedlagte virksomhetsrapport og klinikkvise vedlegg. Hovedtrekkene i regnskapet pr februar 2014 pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Budsjett 2014 Basisramme % % ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % Øvrige driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % SUM Driftskostnader % % Netto finanskostnader % % Resultat % % Resultatet i foretaket per februar viser et overskudd på 16,2 MNOK. Dette er 3,8 MNOK bak budsjettert resultat på 20 MNOK. Resultat i februar måned isolert er 3,4 MNOK bak budsjett. Det er per februar bokført inntekter på totalt 1281 MNOK mot budsjettert 1287 MNOK. Avviket er i hovedsak knyttet til 2,9 MNOK mindre gjestepasientinntekter enn planlagt i januar, samt lavere pasient relaterte inntekter enn budsjettert innenfor somatikk samlet sett. Driftskostnadene er bokført med totalt 1262 MNOK, i tråd med budsjett. Finanskostnadene viser et positiv avvik mot budsjett på 1,9 MNOK. I regnskapet for februar er det foretatt avsetninger knyttet til gjestepasientkostnader, dette på grunn av manglende fakturering fra andre foretak. Inngangen til 2014 viser en vekst i pasientbehandlingen i somatikken sammenlignet med Produktiviteten i somatikken er også bedre i februar 2014 enn samme periode i fjor og fjoråret i gjennomsnitt, regnet ut i fra DRG- produksjon per brutto månedsverk. Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er lavere enn budsjettert hittil i år, og ligger også under samme periode i fjor. Utbetalte brutto månedsverk er i samsvar med budsjett hittil i år. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

215 Det er 3 klinikker som i februar har negative avvik i regnskapet som overstiger 1 % av total budsjetterte kostnader for klinikken: -7,1 MNOK ved Drammen sykehus (avvik på -2,8 %) -4,7 MNOK ved Bærum sykehus (avvik på -3,2 %) -1,5 MNOK ved Klinikk for medisinsk diagnostikk (avvik på -1,6 %) De øvrige klinikker går i tråd med eller bedre enn budsjettert for klinikken. Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager i 2013, det samme som i Ventetiden gikk imidlertid noe ned mot slutten av året. I februar var gjennomsnittlig ventetid 72 dager, dette er kortere enn i februar 2013 hvor den var 83 dager. Mål for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av året. Administrerende direktør sine vurderinger Administrerende direktør vil i sin oppfølging av klinikkene legge til grunn følgende fokusområder i 2014: Ventetiden skal være under 65 dager innen utgangen av året Øke effektene for planlagte tiltak sammenlignet med tidligere år Redusere bemanningen der produktiviteten er gått ned og stille krav om raskere bemanningstilpasninger til inngått driftsavtale og budsjett Arbeide frem nye tiltak som både gir effekt i 2014 og i 2015 budsjettet Aktiviteten nå i starten av 2014 knyttet til pasientbehandlingen er høy innenfor de somatiske sykehusene i foretaket. Aktiviteten målt i antall DRG poeng viser en reduksjon for alle foretakene i Helse Sør Øst sammenlignet med fjoråret med unntak av for hovedstadsområdet. Vestre Viken viser den største veksten i aktivitet målt i antall drg poeng sammenlignet med fjoråret i hele foretaksgruppen, med en vekst på 4,4 %. Bemanningen viser en vekst mot fjoråret på 0,5 % som er i samsvar med plan. Samtidig er resultatene knyttet til fristbrudd på historisk lavt nivå og et av de laveste nivåene i Helse Sør-Øst RHF. Resultatet per februar vurderes fortsatt tilfredsstillende på foretaksnivå men fortsatt krevende på klinikknivå ved de to største somatiske sykehusene. Drammen sykehus viser et negativt resultat på 7,1 MNOK hittil i år som utgjør et avvik på 2,8 % i forhold til samlede budsjetterte kostnader. Dette skyldes først og fremst at bemanningen har vært høyere enn planlagt. Bemanningsveksten har vært økende ved Drammen sykehus gjennom store deler av 2013 og fortsetter nå også i starten av Resultatet i februar måned isolert viser et underskudd på 1,8 MNOK, en bedring sammenlignet med januar. Bærum sykehus viser et negativ resultat på 4,7 MNOK pr februar som utgjør et avvik på 3,2 % i forhold til samlede budsjetterte kostnader. Underskuddet har oppstått i all hovedsak i løpet av februar måned, og skyldes en kombinasjon av lavere DRG-produksjon enn planlagt og overforbruk på lønnsområdet. Gjennomgangen av økonomiske resultater viser at både Drammen og Bærum sykehus har en styringsfart som vil medføre underskudd for året hvis det ikke iverksettes nye strakstiltak. Ved Drammen sykehus er det gjennomført et betydelig arbeid med å sikre at budsjettkravet holdes ved iverksettelse av strakstiltak knyttet til ledighold av stillinger, økt utnyttelse av operasjonskapasitet, økt bruk av innkjøpsavtaler på produkter med lavere priser og eget Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

216 oppfølgingsregime for ekstern innleie. Det vurderes også iverksetting av tiltak i forbindelse med ferieavvikling som vil medføre en ytterligere reduksjon av senger enn hva som er planlagt i budsjettet. Ved Bærum sykehus vurderes situasjonen løpende og hovedfokus er å realisere tiltak som er planlagt i budsjettet. Administrerende direktør vil sammen med Drammen og Bærum sykehus sikre at det utarbeides tilstrekkelig tiltak for å snu den negative utviklingen. Administrerende direktør vil fortsatt særskilt følge opp situasjonen ved Drammen sykehus i Situasjonen ved Bærum sykehus vurderes løpende og det vil uken før styremøte bli gjennomført møter med klinikkledelsen for vurdering av nye strakstiltak. Det er utarbeidet tiltaksplaner for å redusere ventetidene. Administrerende direktør vurderer ytterligere tiltak iverksatt. Implementering av tiltakene skal periodiseres slik at styret kan følge utviklingen løpende. Administrerende direktør fastholder at målet for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av året. Administrerende direktør vil i forbindelse med iverksetting av nye strakstiltak ved Drammen og Bærum sykehus prioritere å ha en nær og god dialog med tillitsvalgte og verneombud knyttet til tiltakene som skal gjennomføres. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

217 Vedlegg 1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 28. februar 2014 Innhold 1 VESTRE VIKEN HF Økonomisk situasjon Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Medarbeidere status Kvalitets- og styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse Sør-Øst RHF pr februar Omstillingsutfordring Økonomisk risikobilde... 18

218 1 VESTRE VIKEN HF Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 28. februar Resultatet for VVVHF hittil i år viser et resultat på 16,2 MNOK, budsjett var resultat på 20 MNOK. Inntektssiden ligger ca 6,2 MNOK bak budsjett, men balanseres i stor grad av lavere driftskostnader enn budsjettert. Samlede lønnsutgifter i foretaket er om lag på budsjett. Antall fristbrudd er lavt og gjennomsnittlig ventetid er 72 dager. For mer informasjon om klinikkenes resultater vises det til de klinikkvise vedleggene. 1.1 Økonomisk situasjon VVHF har satt krav til et resultat på 120 MNOK for 2014, periodisert til et budsjettert resultat på 10 MNOK per måned. Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr februar. pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % * I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Avvik vises som positiv der endring i forhold til budsjett er positiv for resultatutvikling. Av tabellen ovenfor fremgår det at VVHF har et overskudd på 16,2 MNOK hittil i år. Resultatet pr februar er 3,8 MNOK bak budsjett. Samme periode i fjor viste et negativt resultat på 12,3 MNOK. Resultatet i februar måned isolert viser et overskudd på 6,6 MNOK, og et negativ avvik mot budsjett på 3,4 MNOK. Driftsinntekter er 6,2 MNOK bak budsjett, men har økt med 89,2 MNOK eller ca 24 % i 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Hovedårsaken er at DRG-refusjonen har økt fra 40 % i fjor til 50 % for Endring i DRG-andelen gir en økning i driftsinntekter, og tilsvarende reduksjon i basisfinansiering. 68,3 MNOK av den total økning i driftsinntekter på 89,2 MNOK skyldes endret DRG-andel. Økning i DRG-enhetspris fra kr pr DRG i 2013 til kr pr DRG i 2014, står for ytterligere 9,6 MNOK. Den resterende økning i driftsinntekter på omlag 17 MNOK skyldes i hovedsak økt aktivitet og høyere pasientrelaterte inntekter enn ved samme periode i fjor. 2

219 Driftsinntekter pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % Polikliniske inntekter % % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % % Andre øremerkede tilskudd % % Utskrivningsklare pasienter % % Andre driftsinntekter % % Øvrige driftsinntekter % % SUM INNTEKTER (eks basisramme) % % Sum inntekter eksklusiv basisramme ligger samlet sett nær 6,2 MNOK bak budsjett, men 24 % foran fjoråret. Vekst ISF-inntekter Bokført ISF-inntekter ved samme periode i fjor Endring fra 40% til 50% DRG-andel Endring DRG-enhetspris omregnet til 50% DRG og 2014 pris hittil i år Reelle vekst hittil i år Som prosent av 2013 omregnet 4,4 % ISF-inntekter viser et positivt avvik på nær 7,2 MNOK i forhold til budsjett, og en økning på 86,2 MNOK i forhold til i fjor. Etter 2013 inntekter korrigeres for økning i DRG-andelen og DRGenhetspris, er den reelle veksten i ISF-inntekter på 14,1 MNOK. Dette er ca 4,4 % mer enn samme periode i fjor. Det positive avviket på ISF-inntekter må sees i sammenheng med det negative avviket på andre driftsinntekter på 11,6 MNOK. Dette skyldes at VV HF i budsjettet for 2014 er tildelt en DRG-kvote som er på nivå med faktisk produksjon for Forventet vekst i ISF-inntekter ut over DRG-kvoten er budsjettert under andre inntekter, mens faktisk ISF-produksjon bokføres i sin helhet under ISFinntekter. Pr februar er det budsjettert med 8,3 MNOK i ISF-relaterte aktivitet under andre driftsinntekter. Pr februar er faktisk ISF-inntekter 1,1 MNOK bak den total budsjett for ISF-relaterte inntekter. Gjestepasientinntekter er 3 MNOK bak budsjett, og er på omtrent samme nivå om i fjor. Driftskostnader inklusive finans pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % 3

220 Sum driftskostnader inklusiv finans per februar viser et positivt avvik mot budsjett på 2,5 MNOK, og ligger 2 % under samme periode i fjor. Driftskostnader i februar måned er i tråd med budsjett. Varekostnader viser et overforbruk på 5,5 MNOK hittil i år. Økning er i hovedsak knyttet til økte medikamentkostnader. Varekostnader er 15,9 MNOK lavere enn ved samme periode i fjor. Med innføring av nytt felles innkjøpssystem på slutten av 2013 er det forventet forbedret kostnadskontroll gjennom større lojalitet til innkjøpsavtaler i Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester viser et positiv avvik mot budsjett på 5 MNOK, og er 4,7 MNOK lavere enn ved samme periode i fjor. Det er i hovedsak kjøp av ekstern helsetjeneste som er lavere enn budsjettert, mens konserninterne gjestepasientkostnader er i tråd med budsjett. Kostnader knyttet til arbeidskraft (lønn og innleie) er til sammen 5,3 MNOK over budsjett. Andre driftskostnader og netto finanskostnader viser positiv avvik i forhold til budsjett på 9,4 MNOK samlet sett. 1.2 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulerte avvik pr klinikk for februar for henholdsvis inntekter, kostnader og totalt resultatavvik. pr februar 2014 Inntekter Kostnader RESULTAT Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år Avvik som % av total budsjett Drammen Sykehus % % ,8 % Bærum Sykehus % % ,2 % Ringerike Sykehus % % ,6 % Kongsberg Sykehus % % ,4 % Intern Service % % ,9 % Psykisk Helse og Rus % % ,6 % Prehospitale Tjenester % % 12 0,0 % Medisinsk Diagnostikk % % ,6 % Stabene % % ,7 % Overordnet VVHF % % ,6 % Resultat % % ,3 % For nærmere kommentarer vises det til de klinikkvise vedlegg. 4

221 1.3 Lønnsavvik pr klinikk Totale lønns- og pensjonskostnader er for februar nær budsjettet totalt sett med et samlet avvik på 0,4 % i forhold til budsjett. Fastlønn er totalt 0,2 % lavere enn budsjettert, mens overtid og offentlige tilskudd viser et negativ avvik mot budsjett. Det er noe variasjon mellom klinikkene, men ingen har over 3 % negativt avvik fra budsjett på lønn. Drammen sykehus har iverksatt flere tiltak for å redusere lønnskostnader. 1.4 Innleie Innleie pr måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2014 Budsjett Hittil i år er det bruk 3,9 MNOK på innleie av personell. Dette er 1,9 MNOK mer enn budsjettert for perioden, og 0,7 MNOK mer enn ved samme periode i fjor. Overforbruket ligger på om lag 0,9 MNOK pr måned hittil i år. Trenden med overforbruk forsetter fra 2013, og gjør at dette er et risikoområde som det settes fokus på. 5

222 1.5 Likviditet Likviditetsutvikling Per februar 2014 var opptrekk på driftskreditten 1470 MNOK, som er i tråd med budsjett. Den ubrukte driftskreditten per februar er 365 MNOK. Ramme for driftskreditt er 1835 MNOK. 1.6 Investeringer Februar Hittil Budsjett hittil Avvik % Årsbudsjett % Jan Feb i år i år hittil i år avvik avvik Bygg og anlegg ,8 % ,0 % IKT Medisinsk teknisk utstyr ,6 % ,0 % Andre ,0 % Sum ,6 % ,0 % Sum ,7 % 0,0 % Det er aktivert investeringer for 40,3 MNOK hittil i år. Dette er 11 MNOK mer enn periodisert budsjett, og 18,5 MNOK foran samme periode i fjor. Det ble noe forsinkelse på leveransene på enkelte ting på slutten av fjoråret og dette er dermed ikke tatt høyde for budsjettmessig i periodiseringen. Hittil i år er det investert hovedsakelig i medisinskteknisk utstyr med tre laber som er installert.(mtu). Utover dette er det sluttfakturering av obs.post 2 og installering av dampkjele som er større investeringer. Vi vil komme tilbake med en fyldigere oppdatering av investeringer i styrerapporteringen kvartalsvis. 6

223 1.7 Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Februar Denne måned Avvik mot budsjett Hittil i år Avvik mot budsjett % avvik Hittil i fjor % ift i fjor Årsbudsjett DRG poeng dag og døgn "sørge for" % % DRG poeng poliklinikk "sørge for" % % SUM DRG-poeng "sørge for" % % Herav utført i eget foretak % % Gjennomsnittlig liggetid 3,8 0,1 3,8 0,1 2 % 4,0 7 % 3,9 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling % % Antall liggedøgn - døgnbehandling % % Antall dagopphold % % Antall polikliniske konsultasjoner % % Budsjettet for sørge-for aktivitet i tabellen ovenfor er avstemt mot DRG-kvoten fra HSØ. DRGpoeng utfort i eget foretak er 390 poeng foran budsjett, og 643 poeng foran samme periode i fjor. Produksjon i februar isolert er i tråd med budsjett viser en økning i antall DRG-poeng, dagopphold, og polikliniske konsultasjoner sammenliknet med Antall liggedøgn er lavere enn samme periode i 2013, og gjennomsnittlig liggetid er redusert fra 4,0 til 3,8 pr februar. Grafen nedenfor viser produksjon i forhold til total budsjett for ISF-relaterte inntekter (dvs. inklusiv budsjettert aktivitet ut over DRG-kvoten). DRG-produksjon Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des korr budsjett faktisk i fjor Total DRG-produksjon hittil i år ligger 232 DRG-poeng bak total budsjett for ISF-relaterte inntekter, men er 221 DRG-poeng foran samme periode i fjor. Det er lavere produksjon i februar måned enn plan. 7

224 DRG-produksjon pr månedsverk pr måned Hittil i fjor Hittil i år Budsjett hittil i år Faktisk ift budsjett I fjor totalt Budsjett 2014 DRG-poeng pr månedsverk pr mnd 2,27 2,34 2,41-0,07 2,22 2,28 Prosent endring fra i fjor/fra budsjett 3,1 % 6,0 % -2,8 % 2,7 % 2014 hittil viser en økning i DRG-produksjon pr brutto månedsverk per måned innenfor somatikk sammenliknet med samme periode i fjor. Det er hittil i år produsert i gjennomsnitt 2,34 DRG-poeng pr månedsverk, mot 2,27 pr samme periode i fjor. Arbeidsproduktivitet er 3,1 % høyere enn i fjor, men lavere enn periodisert budsjett for perioden. Avvik mot budsjett skyldes et overforbruk på antall månedsverket innenfor somatikk, og noe lavere DRG-produksjon enn budsjettert for perioden. 3,0 DRG pr månedsverk somatikk 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Det er budsjettert i 2014 med en total økning i gjennomsnittlig DRG-produksjon pr månedsverk på 2,7 %, fra 2,22 DRG-poeng pr månedsverk i 2013, til 2,28 DRG-poeng pr månedsverk i Økning hittil i år på 3,1 % er således i tråd med budsjettert økning for året, og viser en positiv trend i forhold til i fjor. Antall månedsverk i produktivitetsberegningen tar ikke høyde for estimert månedsverk knyttet til bruk av innleid arbeidskraft. Innleie hittil i 2014 innenfor somatikk er på samme nivå som i Innleie somatikk jan feb hittil i år i år i fjor 8

225 1.8 Aktivitet psykisk helse og rus Februar Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) Jan Feb Hittil i år Budsjett hittil i år Avvik hittil i år % avvik Hittil i fjor % avvik Årsbudsjett ,9 % 504-5,8 % Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) ,4 % ,9 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) ,7 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner private (VOP Private) ,5 % Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (BUP) ,0 % 22-4,5 % 90 Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) ,7 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) ,4 % ,4 % TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (TSB) ,8 % 87-9,2 % 515 Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) ,6 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,4 % ,2 % Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er i sum lavere enn budsjettert hittil i år, og ligger også noe bak samme periode i fjor. Total polikliniske konsultasjoner er 4175 bak budsjett, og 625 lavere enn ved samme periode i fjor. Total antall liggedøgn er foran budsjett innenfor voksen- og barne- og ungdomspsykiatri, men er bak budsjett for TSB. 9

226 1.9 Medarbeidere status Utvikling totale brutto månedsverk til og med mars 2014 (faste og variable månedsverk). Brutto månedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter (månedslønnede), samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timelønn) og overtidstimer omregnet til årsverk. Det er 6808 brutto månedsverk i mars, hvilket er i samsvar med budsjett men 20 årsverk mer enn for samme periode i Brutto månedsverk i mars bestod av 6195 fastlønnede månedsverk og 613 variable månedsverk. Tallene hittil i år (per mars) er lavere enn gjennomsnittet for

227 Nedgangen ligger i sin helhet i variable årsverk (fra 676 til 593), hvilket overgår økningen i fastlønnede månedsverk (fra 6138 til 6174). Indikatoren viser andel deltid i perioden blant ansatte foretaket har en forpliktende fast arbeidsavtale med. Andel deltidsansatte beregnes ut fra antall ansatte som har en fast stilling lavere enn 100 %, dividert på antall faste stillinger totalt. Andel deltidsansatte viser en synkende tendens i hele Andelen i årets måneder så langt ligger betraktelig under tilsvarende måneder i Alle deltidsansatte skal registrere hvorvidt deres deltid er ønsket eller uønsket. Denne meldingen går til den respektive leder, og registreres i vedkommende sin mappe i personalportalen. Dette gir den enkelte leder oversikt over hvilke medarbeidere som ønsker å utvide stillingen sin, og leder skal bruke dette i arbeidet med å redusere andelen deltid blant sine medarbeidere. De ansatte må selv sørge for at denne informasjonen holdes oppdatert i Personalportalen. Utvikling sykefravær 11

228 Målet for Vestre Viken totalt sett i 2014 er 7 %. Sykefraværet i januar 2014 var på totalt 7,1 %, hvorav korttidsfraværet var 2,2 % og langtidsfraværet var 4,9 %. Det ligger godt under både faktisk tall for januar i fjor og plantall for januar i år. Gjennomsnittlig sykefravær var i ,3 %. AML brudd per måned feb 2013 til feb feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan.14 feb.14 Antall brudd ved foretaket viser en fortsatt nedadgående så langt i Antall brudd har vært avtagende gjennom hele året, med unntak av en topp i sommerferieavviklingen. Avvikling av sommerferie med færre ansatte å fordele ekstravakter og overtid på, medfører en økning i feriemånedene Drammen sykehus Bærum sykehus Ringerike sykehus Kongsberg sykehus KIS KPHR PHT KMD Adm. Antall

229 Utvikling i antall brudd for de ulike klinikkene viser en jevn nedgang. Unntakene er Bærum og Drammen sykehus som etter en jevn nedgang høsten 2013, øker noe i Nødvendige dispensasjoner fra arbeidstidsbestemmelsene, som var lagt inn i 2013, er ennå ikke inngått i like stor skala for Dette forklarer sannsynligvis økningene. Inngåelse av avtaler pågår og har stort fokus i klinikkene. Tabellen under viser totalbrudd fordelt på antall ansatte i klinikken. Antall ansatte inkluderes også timelønnede. 13

230 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Fristbrudd Andel avviklet fristbrudd er lavt i februar, slik det har vært de siste måneder. Ved utløpet av februar er det bare et fåtall pasienter som står med reelle fristbrudd. Vi er således nær målet om at det ikke skal være fristbrudd. Avviklet Fristbrudd jan.14 feb.14 Gj.snitt 14 Gj.snitt 13 Vestre Viken HF 2,1 % 1,2 % 1,6 % 3,2 % Somatikk 2,3 % 1,2 % 1,7 % 3,5 % Psykiatri 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Andel avviklet fristbrudd pr klinikk jan.14 feb.14 Gj.snitt Gj.snitt 13 Drammen Sykehus 3,8 % 1,5 % 2,7 % 5,2 % Bærum Sykehus 0,5 % 0,2 % 0,3 % 1,1 % Ringerike Sykehus 0,4 % 1,6 % 1,0 % 0,9 % Kongsberg Sykehus 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Psykiatrisk klinikk 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Ventetid Som kjent er målet at gjennomsnittlig ventetid for avviklede (behandlede) pasienter skal være under 65 dager. Mål for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av året. Tabellen og grafen under viser gjennomsnittlig ventetid på foretaksnivå og i de ulike klinikkene. På foretaksnivå vises også gjennomsnittlig ventetid for pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager i 2013, det samme som i Ventetiden gikk imidlertid noe ned mot slutten av året, slik grafen viser. I februar 2014 var gjennomsnittlig ventetid 71 dager. Det er et godt stykke fram til målet. Mål for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av året. Det er også et mål at ingen pasienter skal vente mer enn ett år. Her har det vært en negativ utvikling i januar og februar i det antall langtidsventende (ventet >1 år) har økt fra ca. 650 ved årsskiftet til ca. 750 pasienter ved utløpet av februar. Langtidsventende er det hovedsakelig innen nevrologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, revmatologi, øyesykdommer og enkelte områder innen indremedisin. Mål 14

231 for 2014 er at det ikke er langtidsventende ved utløpet av året. I budsjett for 2014 er nevrologi og fysikalsk medisin og rehabilitering styrket, men det vil først få effekt fra sent på våren. Klinikkene arbeider med konkretisering av planer for reduksjon i ventetid. Det vil bli orientert nærmere om det i styremøtet. Ventetid for Avviklet helsehjelp jan.14 feb.14 Gj.snitt 14 Gj.snitt 13 Totalt Med rett til nødvendig helsehjelp Uten rett til nødvendig helsehjelp pr klinikk jan.14 feb.14 Gj.snitt 14 Gj.snitt 13 Drammen Sykehus Bærum Sykehus Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus Psykiatrisk klinikk Gjennomsnittlig ventetid avviklede (behandlede) pasienter: 15

232 Øvrige styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse Sør-Øst RHF pr februar Gj.snitt hittil i år Februar 2013 gj.snitt Jan Feb 5a Andel korridorpasienter - somatikk 1,8 % 1,8 % 2,1 % 2,0 % 2h Andel med timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 58 % 60,2 % 60 % 60 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullført b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Andel henv. Vurdert innen 10 dager 94,3 % 95,6 % 96,0 % 95,8 % Korridorpasienter Andel korridorpasienter innen somatikken var 2,1 % i februar. Det er som regel større pasientpågang i vintermånedene enn ellers i året, slik at tallet forventes å bli noe redusert i månedene som kommer. Situasjonen er omtrent som i fjoråret. Figuren nedenfor viser andel korridorpasienter i de somatiske klinikker. Som tidligere er det Ringerike sykehus som har flest korridorpasienter. De bygningsmessige forhold ved Ringerike sykehus uten tilgjenglige rom hvor ekstra pasienter kan legges, gjør at det ved dagens pasientstrøm må forventes en del korridorpasienter her. 16

233 Andre styringsindikatorer Det er et mål at flest mulig pasienter skal få timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. I Vestre Viken får ca. 60 % av pasientene dette. Det er et mål å øke denne andelen i løpet av Henvisninger vurderes raskt. Antall liggedøgn for pasienter som er vurdert som utskrivningsklare er noe høyere i årets to første måneder enn de siste månedene av fjoråret, men likevel klart under januar i fjor, se figur nedenfor. Drammen sykehus har hatt flest liggedøgn for utskrivningsklare pasienter hittil i år, men det er også en del ved Bærum og Ringerike sykehus. Det rapporteres på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke står som ferdigbehandlet, men som heller ikke har fått noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal stå med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. Antall slike henvisninger har ligget relativt stabilt nå. Mange avdelinger er nede på et nivå hvor man kan forvente at de skal ligge, men totalnivået bør ytterligere noe ned. Antall åpne dokumenter eldre enn 14 dager er relativt konstant, selv om varierer noe fra måned til måned. Det arbeides med ytterligere rydding her. Det stabile nivået viser imidlertid at dokumentene godkjennes etter hvert, selv om det tar noe lenger tid enn 14 dager. Begge disse parametre viser at det fortsatt er behov for forbedringsarbeid i pasientadministrative rutiner. 17

234 2 Omstillingsutfordring SUM 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak Engangseffekter 78 Forventet effekt kvalitetssikring av koding Periodiseringseffekter Annet Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året Periodiseringseffekter Strakstiltak DS Ansettelse nye stillinger nye oppt.områder Overskuddskrav Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) -644 VVHF viser et positiv resultat per februar 2014 på 16,2 MNOK, mot budsjettert 20 MNOK. Resultatet hittil må korrigeres for engangseffekter i perioden for å beregne opplevd styringsfart hittil i år. Korrigert styringsfart hittil i år viser et overskudd på 24,8 MNOK, og et forventet årsresultat alt annet likt på 140,4 MNOK. Dette korrigeres for kjente faktorer som vil treffe resultat ut året, dvs. forventet kostnadsøkninger, besparelser, engangs- og periodiseringseffekter. Estimert tiltaksbehov per februar er på 0,6 MNOK, dvs. at forventet årsresultat om i tråd med budsjett. Styringsfart, omstillings- og tiltaksbehov vil analyseres i nærmere detalj i forbindelse med prognosesetting i mars rapportering. Det vises til de klinikkvise vedlegg for en gjennomgang av tiltaksbehov og prosessene i klinikkene. 3 Økonomisk risikobilde Risiko for avvik i forhold til budsjett 2014 gruppes i følgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det ble kostnadsført 642,7 MNOK på gjestepasientkostnader i Totale kostnader i 2013 var 43,8 MNOK mer enn budsjettert, et overforbruk på ca 7 %. Både gjestepasientkostnader og -inntekter er vanskelig å forutse, og det er ofte et betydelig etterslep. Hittil i år viser gjestepasientområde samlet sett et positiv avvik mot budsjett på ca 2 MNOK. 18

235 Høykostmedisin og varekostnader Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet, og det er iverksatt tiltak for å redusere risiko, spesielt knyttet til refusjoner. I 2014 kommer flere nye kreftmedikamenter inn under H-resept ordningen. På grunn av manglende erfaringstall, er det risiko knyttet til kostnader knyttet til disse medikamenter. Varekostnader er tett knyttet til produksjon, og det er risiko knyttet til om budsjetterte økninger i varekostnader er tilstrekkelig i forhold til forventet produksjonsøkning i I 2014 har PHR varslet at enkelte apotek har satt opp prisen på medikamenter til LAR, og det er risiko for at flere apotek vil følge opp prisøkningen. Lønnsområdet Innleie Tiltak Det er hovedforhandlinger i Knyttet til dette er det risiko i forhold til mulig arbeidskonflikt. Effekter kan komme på lønnsområdet, men også på pasientbehandling og dermed de variable inntektene. Hittil er det brukt 3,9 MNOK på innleie. Dette er nesten to ganger budsjettert nivå. Det var et overforbruk på innleie i 2013 på 18 MNOK. Bruk av innleie følges opp nøye ovenfor klinikkene. Pr februar er det ikke iverksatt ekstraordinære krav til omstilling og tiltak. Vedtatte tiltak fra 2013 og for budsjett 2014 skal følges opp og gjennomføres. Drammen sykehus Drammen sykehus har planlagt omstillingstiltak på 20 MNOK for å gå i balanse i Det vises til vedlegg 2 klinikkrapportering Drammen sykehus for nærmere beskrivelse av tiltakene. 19

236 VEDLEGG 2 Klinikkrapportering per februar 2014 Innhold INNLEDNING... 2 DRAMMEN SYKEHUS... 3 BÆRUM SYKEHUS... 8 RINGERIKE SYKEHUS KONGSBERG SYKEHUS INTERN SERVICE PSYKISK HELSE OG RUS PREHOSPITALE TJENESTER MEDISINSK DIAGNOSTIKK DEFINISJONER... 32

237 INNLEDNING Oppfølgingen av klinikkene tar utgangspunkt i måltavler for de viktigste resultatmålene, samt fokus på årsverksutvikling. Klinikkenes målekort viser følgende: Avvik mot budsjett: Denne måned og hittil i år Status: Enten rødt, gult eller grønt Diagram for månedlig utvikling med virkelig resultat og budsjett: Blå stolper viser avvik mot budsjett per måned Rød linje viser budsjett/mål/plantall + / angir hvilken side av budsjettlinjen som er positiv/negativ: Blå stolper over den røde budsjettlinjen er i dette tilfellet negativt Obligatoriske måleparametre for alle klinikkene er: resultat, brutto månedsverk og sykefravær. På grunn av etterskuddsvise målinger er sykefravær utelatt for januar. Måltavlene for de somatiske klinikkene er like. Måltavlene for de andre klinikkene er i større grad skreddersydd. Kommentarer Det foreligger ikke prognose for februar; det måles kun mot budsjett. Følgelig er det for februar som hovedregel ikke tiltaksarbeid kommentert da en måned er for kort tid til å si noe om behovet for omstilling og tiltak. Fokus i rapportering i februar er å vurdere innganghastigheten for 2014 i forhold til utgangen av 2013 og budsjett. Klinikkene skal kommentere der målene viser rødt, dvs. resultater som ikke er i tråd med mål. Ved rød og gul status må klinikkene presentere årsaksforklaring og en vurdering av forventet utvikling videre i året, samt eventuelt om det raskt vil være behov for å iverksette tiltaksarbeid. Grønn status kommenteres etter eget ønske. Oversikt over enkelte indikatorer med tilhørende definisjoner er vedlagt til slutt i rapporten. 2

238 DRAMMEN SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Drammen sykehus har ved inngangen til 2014 et for høyt kostnadsnivå. Klinikkdirektøren ser alvorlig på at antall årsverk ligger over plan, og dette har et særskilt ledelsesfokus ved DS. Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Drammen sykehus har per februar 1,1 MNOK i positivt budsjettavvik for inntekter. I dette er det avsatt en inntekt på 0,95 MNOK for kvalitetssikring av pasientdata. Kostnadssiden har hittil negativt budsjettavvik på 8,2 MNOK. Varekostnader avviker med 3,5 MNOK. Herav er 2,5 MNOK knyttet til medikamenter og 0,7 MNOK til implantater. Lønnsområdet avviker med 5,8 MNOK, hovedsaklig innen variabel lønn. Øvrige hovedposter viser mindre budsjettavvik. Vikarbyråkostnaden for februar har en positiv utvikling, og avdelingsvise kartlegginger viser at dette fortsetter. Aktivitet DRG poeng Aktiviteten har vært høy hittil. Det er totalt behandlet 9,2 % flere pasienter enn i 2013 og 2,2 % flere enn plantall. Veksten er hovedsaklig innen poliklinisk behandling. Kompleksiteten i pasientbehandlingen har økt ved flere avdelinger det siste året. 3

239 Drammen sykehus har et kontinuerlig fokus på ventetider, og mål om null fristbrudd. Det har vært en forbedring innen dette området gjennom 2013, men arbeidet fortsetter videre. Siste måned har Drammen kommet under 1,5 % i fristbrudd. Antall månedsverk har i gjennomsnitt vært 38 over plan hittil i år. Hovedårsaken er at de iverksatte tiltakene på slutten av 2013, ikke har hatt full effekt i starten på Det vises ellers til etterfølgende avsnitt om tiltaksarbeidet i klinikken. Produktivitet 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 DRG pr månedsverk Drammen 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Produktiviteten beregnes som forhold mellom DRG-produksjon og brutto månedsverk hittil i år. Hittil i år er det produsert gjennomsnittlig 5,4 % flere DRG-poeng per månedsverk per måned enn ved samme periode i fjor. Dette er 0,07 poeng per månedsverk per måned mindre enn periodisert budsjett for perioden. Det forventes at endelig produktivitet for perioden vil øke som følge av kvalitetssikring av koding (som gjøres etterskuddsvis). Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov DS 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak 500 Engangseffekter Forventet effekt kvalitetssikring av koding 900 Periodiseringseffekter 703 Annet 900 Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Strakstiltak DS Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3)

240 Klinikk Drammen sykehus gjennomførte flere omstillinger i I november ble det etablert Observasjonspost for ortopediske, kirurgiske og nevrologiske pasienter i Akuttmottaket. Denne omstillingsprosessen innbefattet sengereduksjon på fire senger innen operative fag, og tilhørende bemanning. Innen medisinske fag ble kapasiteten styrket, for å bedre balansen mellom oppgaver og ressurser. Ombygging i forbindelse med overtakelse fra OUS innenfor Øye og Øre, nese og hals ble ferdigstilt Det samme er oppgradering av dagkirurgisk seksjon. Dette gir økt operativ kapasitet. De pågående forbedringsprosesser- og prosjekter ved Drammen sykehus knyttet til pasientstrøm og bedrede pasientforløp fra 2013, videreføres og forventes å gi økt effekt i Klinikken oppnådde i 2013 et negativt budsjettavvik på 39,5 MNOK. Dette er 2 MNOK mer enn prognosen for det året. Prognosen for 2013 inneholdt engangseffekter og vakanser, som krevde budsjettdekning i Det totale utfordringsbildet for 2014, ble derfor beregnet til å være 45 MNOK. Klinikk Drammen sykehus fikk styrket sin basisfinansiering i budsjett 2014 med ca 25 MNOK, med bakgrunn i pasientstrømsanalyser og endelig overtakelse av funksjoner i forbindelse med hovedstadsprosessen. Det er i budsjett 2014 planlagt omstillingstiltak for 20 MNOK, for å oppnå budsjettbalanse. Tiltaksplan I løpet av høsten 2013 er de kommunale øyeblikkelighjelpsengene i Drammen sykehus sitt opptaksområde åpnet. Etablering av disse sengene i kommunene forventes å forebygge en ytterligere økning i antall ø-hjelps innleggelser og liggedøgn. Tiltaksarbeidet i 2013 med fokuserte arbeidsprosesser innenfor tre hovedområder, er avdelingsovergripende tiltak innenfor kvalitet og arbeidsmiljø, som også gir økonomisk effekt i 2014: Bedrede pasientforløp, Rett pasient på riktig nivå, observasjonspost og operasjonsplanlegging. Nytt innkjøpssystem etablert ved DS den 18.november, forventes å gi større avtalelojalitet og bedre oversikt. Drammen Sykehus har i 2013 hatt høyt forbruk av innleie fra vikarbyrå. Dette er det satt et særskilt fokus på, som intensiveres i Seksjonenes samarbeidsrutiner og samhandling med Vikarsentralen i VV er gjennomgått, med mål om økt bruk av timelønnede vikarer. Ved sengeposter og dialyseseksjonen ved Medisinsk avdeling er antall faste årsverk økt. Dette er ansettelser i vakante stillinger, justeringer av arbeidsplaner og konvertering av variabel lønn til fast lønn. Det er planlagt effekt av tiltak i redusert bruk av innleie på 8,4 MNOK ved Medisinsk avdeling. For å lykkes med tiltakene er det etablert styringsverktøy og ekstraordinær oppfølging. Det iverksettes også flere andre tiltak for reduksjon av variabel lønn. Arbeidsplansjusteringer, kompetansehevningstiltak, rekrutteringsfokus, nærværsarbeide og god sengepostdrift med riktige pasientforløp. Ledere vurderer kontinuerlig ledigholdelse av enkeltvakter og stillinger, ved variasjon i aktivitet og turnover. Tiltakene følges opp ved månedlig driftsoppfølging. Tiltak for omlegging fra døgn til dag og fra sengepost til hotellpost og bedrede planlagte pasientforløp videreføres. 5

241 Nye operasjonsfasiliteter ved Øye, Øre, nese og hals, samt dagkirurgisk seksjon gir økt aktivitet, og bidrar også til å redusere risikoen i ombyggingsfasen ved operasjonsavdelingen. Omstillingen som innbefattet etablering av obs post og reduksjon av senger innen operative fag, ble iverksatt fra 1.november Tiltaket har tatt lenger tid enn forventet og effekten er dermed ikke i henhold til forutsetningene. Omstillingsarbeidet fortsetter, og det vurderes å iverksette korrigerende tiltak for å oppnå ønsket årsverkseffekt. For å korrigere for styringsfarten er det i tillegg fokus på flere strakstiltak. Ledigholdelse av stillinger, sikre utnyttelse av operasjonskapasitet, bruk av innkjøpsavtaler, samt drifts- og personellplanlegging i hovedferieavviklingsperioden som innbefatter vurdering av ytterligere sengereduksjon. Økonomisk prognose Klinikken har beregnet at styringsfart minus strakstiltak, gir et forventet omstillingsbehov lik 9,47 MNOK. Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk i år Årsverksutviklingen hittil i år er over budsjett. Forsinket effekt av planlagte tiltak, økt fravær og rekruttering av operasjonssykepleiere er hovedårsakene til avviket. Nyutdannede operasjonssykepleiere er rekruttert inn, og det forventes at dette jevnes ut mot budsjett de nærmeste måneder. Det pågående oppgraderingsarbeidet som gjennomføres i henhold til økonomisk langtidsplan (ØLP) ved Drammen sykehus i 2014, innbefatter ombygging av operasjonsavdelingen og etablering av en ny sterilsentral. Planprosessen inneholder driftsplanlegging konkretisert uke for uke, i henhold til 6

242 fremdriftsplan og nødvendige organisatoriske justeringer, for å opprettholde aktivitet i henhold til plan. Vedlikeholdsetterslepet ved Drammen sykehus er stort, og det foreligger en risiko for konsekvenser innenfor driftsavbrudd, pasientbehandling og arbeidsmiljø/arbeidsforhold. Det er en forutsetning at de bygningsmessige arbeidene som er igangsatt eller planlagt gjennomført i 2014, utføres i henhold til fremdriftsplan. 7

243 BÆRUM SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Regnskapet for februar viser et underskudd på 3,7 MNOK, som samlet for januar og februar gir et underskudd på 4,7 MNOK, dvs. 2,5 MNOK i mindre inntekter og 2,2 MNOK i økte kostnader mot budsjett. Mindre inntekter per februar skyldes at klinikken ligger etter planen på DRG inntekter, ref. etterfølgende punkt. Økte kostnader per februar skyldes i hovedsak økte varekostnader og overforbruk på lønn. Medikamentkostnader (varekostnader) ut over budsjett med 0,8 MNOK tilsvarer overforbruket på varekostnader. Overforbruket fremkommer som resultat av tre forhold: Merforbruk kreftmedikamenter iht. til aktivitet i de 2 første månedene (0,8 MNOK) Varekostnader fra 2013 fakturert februar 2014 (0,6 MNOK) Øvrige varekostnader (utenom kreftmedikamenter) viser mindreforbruk på 0,6 MNOK 8

244 Aktivitet Aktiviteten på Bærum sykehus samlet per februar ligger 614 opphold bak plan, hvorav polikliniske konsultasjoner utgjør 611 opphold. Aktiviteten innen heldøgnsopphold ligger 24 opphold foran tilsvarende periode i 2014, som er 11 bak plan. Målt i DRG-poeng ligger klinikken 169 DRG poeng bak plan. Avviket skyldes i hovedsak lavere antall DRG enn forventet innen inneliggende behandling (136 DRG). Dette skyldes trolig etterslep i kvalitetssikring i medisinsk koding. For å kompensere for noe av dette er det avsatt 1 MNOK i inntekter, tilsvarende 50 DRG poeng, i regnskapet (pkt 1 i måltavle). Budsjettert aktivitet er betydelig høyere i forhold til. samme måned i 2013, noe som utgjør 102 DRGpoeng for Ortopedisk avdeling. Tilsvarende aktivitetsbudsjett for juni har en motsatt effekt. Klinikken forventer derfor at aktiviteten per juni skal være iht. plan for perioden i Budsjettet for første halvår 2014 samlet, viser en vekst på 4 prosent. HR Brutto månedsverk Klinikken har utlønnet 902,5 brutto månedsverk i mars, hvilket er 5 brutto månedsverk mer enn budsjett. Ved en feil er det utbetalt lønn til 2 ekstra månedsverk i mars, noe som vil bli korrigert. Videre er det utbetalt lønn til et månedsverk ut over budsjett i forskningsavdelingen. Denne stillingen er imidlertid finansiert ved eksterne forskningsmidler og vil derfor ikke påvirke klinikkens resultat. Korrigert månedsverk i mars er da 899,5, mot budsjett på 897,5 månedsverk, dvs. kun 2 månedsverk høyere enn budsjett. Antall månedsverk i klinikk Bærum sykehus er i mars 25 lavere enn tilsvarende periode i fjor og 16 lavere enn desember Fra oktober 2013 viser månedsverksutviklingen en jevn positiv trend måned for måned og ligger per mars nær måloppnåelse. HR Sykefravær Klinikken har et sykefravær i januar på 6,1 prosent, hvilket er lavere enn samme periode i 2013, samt bedre enn målsettingen i januar. Sykefraværet viser en positiv trend fra oktober Kvalitet Gjennomsnittelig ventetid avviklede pasienter Ventetiden i januar er 67 dager, hvilket er nær måloppnåelse på 65 dager. Kvalitet Fristbrudd for rettighetspasienter Nær måloppnåelse ut fra målsetningen om 0 fristbrudd (0,2 %) Situasjonen med svært lavt antall fristbrudd på Bærum sykehus gjennom 2012 og 2013, er opprettholdt i februar Blant de få fristbruddene er det noen feilregistreringer og av de reelle fristbruddene er det kort overskridelsestid. Kvalitet Korridorpasienter Andel korridorpasienter er 1,4 prosent i februar Korridorpasienter må ses i sammenheng med belegget på sengepostene, som i perioden har vært høyt. 9

245 Produktivitet DRG pr månedsverk Bærum 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Produktiviteten (målt i DRG-poeng per brutto månedsverk per måned) viser en positiv utvikling fra i fjor til i år, men er bak den planlagte produktiviteten. Pga forhold beskrevet under aktivitet i måltavlen, vil den samme usikkerheten om reelt oppnådd DRG aktivitet innvirke til en for lav produktivitet. Dette vil først bli korrekt når endelig kvalitetssikret aktivitetsresultat foreligger. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov BS 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak Engangseffekter 724 Forventet effekt kvalitetssikring av koding Periodiseringseffekter Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året 500 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) Klinikken har et regnskapsmessig underskudd per februar på 4,7 MNOK. Overstående tabell viser at styringsfart korrigert for kjente faktorer hittil i år vil gi et omstillingsbehov på 5,8 MNOK for året som helhet. Klinikken vil derfor ha fokus på realisering av effekt av implementerte og planlagte tiltak for å oppnå balanse per års slutt. Det har vært en positiv utvikling i de månedlige resultatene siste kvartal Resultatet i januar og februar 2014 viser en fortsatt forbedring i forhold til resultatene i 2013, hvilket indikerer en positiv 10

246 styringsfart. Kostnadsvekst per februar 2014 mot samme periode i 2013 er på kun 1 %. Korrigert for pris- og lønnsvekst er dette en realnedgang på omlag 2,5 %. Utvikling bruttomånedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk Den positive utviklingen med reduksjon i brutto månedsverk, fortsetter i Reelle månedsverk i mars er 899,5, mot budsjett på 897,5 månedsverk. Dette utgjør 2 månedsverk høyere enn budsjett, og ikke 5, som angitt i måltavle og ovenstående tabell, ref kommentarer til brutto månedsverk i måltavlen. 11

247 RINGERIKE SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Resultat for februar viser negativt avvik på 0,3 MNOK i forhold til budsjett, hvorav inntekter er negativt med 0,3 MNOK og kostnader er i balanse. Hovedårsaken til det negative inntektsavviket i perioden er lavere ISF-inntekter på døgn og poliklinikk. På kostnadssiden er det negativt avvik på lønn, mens varekostnader og andre driftkostnader viser positivt avvik. Samlet resultat etter to måneder er negativt med 0,5 MNOK. Aktivitet Samlet aktivitet på Ringerike sykehus per februar ligger 38 opphold bak plan, hvorav døgn- og dagopphold ligger 69 bak plan mens polikliniske konsultasjoner ligger 31 foran plan. Målt i DRG-poeng ligger klinikken 4 DRG poeng bak plan per februar. I februar var det lavere aktivitet enn plan spesielt på medisinske døgnopphold og medisinsk poliklinikk, samt at kirurgiske døgnopphold, som var i henhold til plan, hadde lavere vekter/indeks enn plan. Dette gir negativt utslag for antall DRG-poeng i forhold til plan i februar. HR - brutto månedsverk Brutto månedsverk per mars er 6 lavere enn plan. 12

248 HR sykefravær Sykefraværet var 6,2 % i januar, mot 8,2 % i januar i fjor. Snitt for 2013 var 6,7 %, mens mål for klinikken i 2014 er 6,5 %. Kvalitet - ventetid Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter i perioden var 43 dager, som gir et samlet snitt på 47 dager per februar. Kvalitet - fristbrudd Det ble avviklet 6 fristbrudd for rettighetspasienter i perioden, som er 1,6 % av antall rettighetspasienter tatt til behandling i samme periode. Klinikken jobber kontinuerlig mot et mål på null fristbrudd. Kvalitet - korridorpasienter Antall korridorpasienter i perioden var 168, som utgjør 5,9 % av totale liggedøgn for sengeposter. Det er vanskelig å unngå korridorpasienter så lenge klinikken kun har enerom. Produktivitet 3,0 DRG pr månedsverk Ringerike 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Produktivitet (målt i antall DRG-poeng per brutto månedsverk per måned) er i henhold til plan per februar, men er noe lavere enn samme periode i fjor. Noe av årsaken er kommentert ovenfor, under Aktivitet, hvor kirurgiske døgnopphold i år er lavere vektet enn i fjor for samme type opphold, samt at klinikken har hatt færre kompliserende opphold hittil i år enn samme periode i fjor. 13

249 Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov RS 1. Resultat hittil i år -473 Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak 180 Annet 400 Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå 535 Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året -62 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) -0 Styringsfart hittil i år preges, som nevnt ovenfor, av lavere ISF-inntekter enn plan, særlig på medisinsk og kirurgisk døgnbehandling. Denne utviklingen følges nøye, og det vil iverksettes kostnadstilpassende tiltak dersom det er en vedvarende tendens med svikt i inntekter. Forsinket effekt av budsjetterte tiltak gjelder protesekirurgi innen Raskere tilbake, som ikke har startet på det nåværende tidspunkt. 14

250 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk i år I mars er brutto månedsverk 5 lavere enn plan, mens det akkumulert per mars er 4 brutto månedsverk lavere enn plan. 15

251 KONGSBERG SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Klinikk Kongsberg sykehus har i februar et negativt avvik på 0,8 MNOK, derav et negativt avvik på 0,7 MNOK på inntekter. Hittil i år er det et negativt avvik på 0,167 MNOK, som skyldes negativt budsjettavvik på inntekter. Det er balanse på kostnader per februar. Aktivitet Det er per februar høyere aktivitet på døgn og poliklinikk enn plan, men det er lavere indeks på døgn. Dette gjelder spesielt på indremedisin som har lavere indeks og færre døgnopphold enn plan. Det er noe færre opphold på dagopphold og dagkirurgi enn plan. Det er lavere aktivitet enn plan i februar. Det er et negativt avvik på 32 DRG-poeng per februar. Det er flere gjestepasienter enn plan. HR Brutto månedsverk Klinikken har redusert 30 brutto månedsverk fra I mars er brutto månedsverk 308 som er noe høyere enn plan. Det forventes samtidig høyere refusjoner enn plan i mars. Kvalitet - fristbrudd Det er kontinuerlig fokus på ventelistene for å sikre at klinikken unngår fristbrudd. 16

252 Kvalitet - korridorpasienter Det har vært 1,5 % andel korridorpasienter hittil i år. Klinikken har en prosedyre i forhold til hvordan dette skal håndteres. Produktivitet 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 DRG pr månedsverk Kongsberg 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des budsjett faktisk i fjor Grafikken ovenfor viser forhold mellom antall brutto månedsverk og antall DRG-poeng i klinikken per måned hittil i år, sammenlignet med budsjett og samme periode i fjor. Klinikken har like mange brutto månedsverk i 2014 som i 2013 i de to første månedene. Klinikken har redusert innleie fra byrå og egne vikarer med 0,4 MNOK fra de to første månedene i 2013 til Dette er ikke tatt med i tabellen, og vil si at produktiviteten reelt er høyere i 2014 hvis vi tar med alt av lønns- og innleiekostnader. Antall DRG-poeng er lavere hittil i 2014 enn i Aktiviteten er redusert på kirurgisk og medisinsk avdeling. Klinikken har analysert produktivitet for hele 2012 og 2013 som viser en produktivitetsøkning på 1,6 % inkludert redusert innleie fra byrå og egne vikarer. Klinikken har redusert innleie fra vikarbyrå og egne vikarer med 6,5 MNOK fra 2012 til Vurdering av styringsfart og tiltak KS 1. Resultat hittil i år -167 Korreksjoner til styringsfart hiå: Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå -836 Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) -0 Per februar 2014 har klinikken et negativt avvik på 0,167 MNOK. Det negative avviket er på inntekter, og det forventes at klinikken oppnår inntektsbudsjettet. Det er kontinuerlig fokus på planlegging av 17

253 aktiviteten og kvalitetssikring av koding. På grunn av noe forsinket oppstart av sengeprosjektet er lønnskostnadene noe høyere enn budsjettert på enkelte avdelinger. Alle turnuser blir implementert fra mars måned. Klinikken har et kontinuerlig fokus på oppfølgingen av vedtatte tiltak og budsjettavvik gjennom månedlige oppfølgingsmøter mellom klinikkdirektøren/økonomicontroller og lederne på alle nivå. Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor I år + tiltak Klinikken forventer å følge budsjetterte brutto månedsverk gjennom året. 18

254 INTERN SERVICE Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Intern Service har et overskudd i februar på 1,3 MNOK, og et akkumulert overskudd per februar på 1,5 MNOK. Hovedårsaken til overskuddet per februar skyldes mindre forbruk av energi enn forutsatt i budsjettet. Inntekter er akkumulert 1,0 MNOK bak budsjett. Årsaken er lavere salg i kiosker og kantiner enn forutsatt i budsjettet, samt budsjetterte tiltak som har forsinket effekt. Varekostnader viser et akkumulert overskudd på 1,1 MNOK, målt mot budsjett. På grunn av lavere salg i kantiner/kiosker er også varekostnader lavere enn forutsatt. Videre er det mottatt refusjoner (kreditnotaer) vedrørende kjøp av medisinske gasser som vedrører

255 Lønnsområdet er akkumulert 0,8 MNOK bak budsjett. Avviket relaterer seg til serviceavdelingene i KIS og skyldes i hovedsak lavere refusjoner enn forutsatt i budsjett. Sykefraværet har også vært lavere enn forutsatt i perioden. Andre driftskostnader er akkumulert 2,2 MNOK foran budsjett. Det er overskudd på energiforbruk og husleiekostnader, sistnevnte som følge av at ny leieavtale for Asker DPS ikke er iverksatt ennå. Det er merforbruk på vedlikehold av medisinskteknisk utstyr og porto. Det er forventet at dette vil jevne seg ut over året. IKT kostnader viser et akkumulert merforbruk på 0,3 MNOK som følge av høyere priser på tjenesteavtalene med Sykehuspartner enn forutsatt i budsjettet. Det pågår dialog med sykehuspartner rundt disse forholdene. Energi Energiområdet viser lavt forbruk i februar og akkumulert målt mot budsjett. Årsaken er at det er iverksatt tiltak for å redusere energiforbruket samt at utetemperaturen har vært høyere enn forutsatt. Prisen for energi har vært noe høyere enn budsjettert i februar, mens forbruket har vært lavere. Tekstiler Intern Service måler forbruk av personaltøy på de somatiske klinikkene. Målingen gjennomføres ved å se på forbruk av personaltøy målt i kr sett opp mot antall brutto månedsverk behandlingspersonell for samme perioden. For februar er forbruket bedre enn målet. Klinikken vil periodevis gå igjennom resultatene med klinikkene. Eiendom I henhold til vedlikeholdsplan for VVHF blir det i 2014 gjennomført investeringsprosjekter som har til hensikt å utbedre 30 stk utvalgte elementer fra tilstandsgrad 3 til tilstandsgrad 1. Dette arbeidet bidrar positivt til bevaring av bygningsmassen. På grunn av stort vedlikeholdsetterslep vil likevel flere elementer som i dag har tilstandsgrad 2 få tilstandsgrad 3 i løpet av året. Per februar er framdriften på disse prosjektene i henhold til plan Responstid Responstiden på samtaler til sentralbordet i VVHF som startet opp primo 2013 er per februar 2014 på 87,5 %. Dette er bedre enn målet. Gjennomført arbeid med reviderte bemanningsplaner for å sikre mer spisset bemanning i forhold til faktisk trafikk samt oppfølgning med personalgruppen i forhold til kvalitet på overføring av samtaler, behandlingstid per samtale og påloggingstid per operatør har gitt god effekt. IKT Vestre Viken har servicenivå avtale med Sykehuspartner om leveransetid på IKT utstyr. Målsettingen er at 80 % av utstyret som bestilles skal være levert innen 10 dager. Sykehuspartner har styrket bemanningen i sin leveranseorganisasjon for å imøtekomme dette. Leveransegraden har vært henholdsvis 82 % for januar og 73 % for februar. Leveransegraden i februar er under målet og klinikken vil ha dialog med Sykehuspartner for å bedre resultatet framover. 20

256 HR Sykefraværet i januar 2014 var på 9,2 %, en reduksjon fra samme måned i fjor på 2,9 % poeng. Klinikken ligger foreløpig også lavere enn målet for 2014 for sykefravær. Det er litt tidlig å konkludere etter bare å ha mottatt tall for januar, men tallene viser at sykefraværet er på rett vei. Målet for 2014, året sett under ett er 10 %. Dette er 1 % -poeng lavere enn faktisk resultat i Avfall Som en del av miljøprosjektet i VVHF har Intern Service som mål å øke sorteringsgraden på avfall. Per februar er sorteringsgraden bedre enn det målet som er satt. Vurdering av styringsfart KIS 1. Resultat hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Engangseffekter Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året -100 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Intern Service har et positivt resultat per februar på 1,5 MNOK målt mot budsjett. Resultatet hittil i år er preget av gode resultater på forbruk av energi, samt engangseffekter som gjør at resultatet ikke kan forventes å ha samme utvikling framover. Styringsfarten er innenfor plan så langt, og budsjettet for 2014 er utarbeidet av, og forankret med, samtlige nivå 3- og 4-ledere. Budsjettet er realistisk i forhold til kostnader og inntekter, og forutsetter stor grad av budsjettdisiplin og kostnadskontroll fra de budsjettansvarlige i forhold til vedtatte rammer. Det ligger ingen uløste utfordringer i budsjettet. 21

257 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budjsett I fjor Faktisk Intern Service har i snitt forbrukt 2 årsverk mer enn plan per mars. Det er enheter innenfor serviceavdelingene som har negative avvik. Det er påbegynt arbeid for å redusere månedsverk framover ved disse enhetene. 22

258 PSYKISK HELSE OG RUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Vesentlige avvik: Det er bedre inntjening på poliklinikk med 0,4 MNOK enn budsjettert hittil i år. Videre er det et positivt lønnsavvik (inkl. innleie fra vikarbyrå) på 1,3 MNOK. Netto gjestepasientoppgjør viser et positivt avvik på 1,3 MNOK. Det er et negativt avvik på medikamenter med 1,4 MNOK. Dette er hovedsakelig knyttet til økte utleveringskostnader LAR-medikamenter. Aktivitet (utskrevne døgn) Her pleier det å være en del variasjon fra måned til måned. Det er litt for tidlig å konkludere med en for lav trend i forhold til budsjett. Aktivitet (polikliniske konsultasjoner) Antall konsultasjoner er redusert med 1,7 % per februar 2014 sammenlignet med samme periode i fjor, og ligger 10,3 % bak budsjett. Utfordringen er størst innen voksenpsykiatri. Her har det vært mye sykefravær ved Drammen DPS som nå har overtatt ansvaret for befolkningen i Sande og Svelvik. Det skal drøftes utvidet arbeidstid med de tillitsvalgte for en avgrenset periode for å avhjelpe dette. I 23

259 tillegg omgjøres en merkantil stilling til overlege ved Drammen DPS. Asker DPS er i ferd med å oppbemanne som følge av overtakelsen av ansvaret for Hurum og Røyken (fra Drammen DPS). Dette tar tid, men dette vil hjelpe på aktiviteten utover året. Ellers har klinikken vært gjennom store omstillinger. Noen av akuttoppgavene er flyttet fra sykehus til DPS. Dette har medført en midlertidig nedgang i antall elektive polikliniske konsultasjoner. Ellers er det er fullt fokus på ytterligere vekst for å nå budsjettkravet, med nøye gjennomgang av alle avdelinger og seksjoner. Brutto månedsverk Antall brutto månedsverk ligger 56 under budsjett i mars. Det positive avviket forventes å minke etter hvert som nye stillinger i forbindelse med nye opptaksområder (Sande og Svelvik) blir besatt. Risiko Det alltid en viss risiko knyttet til gjestepasientoppgjøret der kostnader og inntekter varierer mye fra måned til måned. Flere av apotekkjedene oppjusterer prisene for utlevering av LAR-medikamenter. Dette vil medføre en betydelig merkostnad (inntil ca 18 MNOK på årsbasis) dersom alle apotekene oppjusterer prisene tilsvarende. Videre er det risiko og usikkerhet knyttet til om Strandveien fullfinansieres av kommunene. Det jobbes med en reforhandling av avtalene med kommunene Asker og Bærum. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov PHR 1. Resultat hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Ansettelse nye stillinger nye oppt.områder Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Det er en positiv styringsfart. Etter hvert som nye stillinger i forbindelse med nytt opptaksområde (Sande og Svelvik) blir besatt, vil mindreforbruket reduseres. 24

260 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Fkatisk Antall brutto månedsverk ligger 56 under budsjett. Det positive avviket forventes å minke etter hvert som nye stillinger i forbindelse med nye opptaksområder (Sande og Svelvik) blir besatt. 25

261 PREHOSPITALE TJENESTER Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Driftsresultat Driftsresultatet per februar viser et resultat på 12 TNOK i overskudd. Hovedårsaken til overskuddet er at varekostnader og andre driftskostnader ligger lavere enn budsjett. Lønnskostnadene ligger 0,5 MNOK høyere enn budsjett. Driftsresultatet i februar viser 0,6 MNOK i underskudd. Det er Pasientreiser og ambulansetjenesten som har underskudd i februar. Begynnelsen av 2014 har vært preget av flere spesielle hendelser. Klinikken har bidratt med ressurser til flere alvorlige trafikkulykker samt helikopterulykken og Lærdalsbrannen. Aktivitet Antall gjennomførte ambulanseoppdrag per februar lå på som er 123 oppdrag og 1,7 % høyere enn samme periode i Akuttoppdragene øker med 11,7 % og ligger 262 høyere sammenlignet med samme periode i Antall telefonhenvendelser på AMK ligger på , 1,3 % og 265 samtaler lavere enn samme periode i fjor. 26

262 Antall henvendelser til luftambulansetjenesten på Ål lå på 62, 31 oppdrag og 22,1 % lavere en tilsvarende periode i Antall rekvisisjoner innenfor pasientreiser ligger på i januar, en økning på 1,8 % fra Pasientreiser har ennå ikke data for februar 2014 da rapporteringen ligger 1 måned på etterskudd. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov PHT 1. Resultat hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå 59 Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Engangseffekter ut året -70 Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Resultatet i januar og februar 2014 viser en forbedring i forhold til resultatene i 2013, hvilket indikerer en positiv styringsfart. Klinikken har imidlertid utfordringer fremover med ny turnus i Drammen, Sætre, Eiker fra 3.mars og på Ringerike fra og med 1.oktober. Klinikken forventer høyere kostnader til pasientreiser, kostnader til nytt nødnett i Nordre Buskerud og høyere kostnader til lørdag-søndagstillegg i ambulansetjenesten. Større og uforutsette hendelser ser klinikken er utfordrende kostnadsmessig. Klinikken har lagt inn kostnadsreduserende tiltak på 9,0 MNOK i budsjettet for Tiltakene for 2014 er lagt inn med virkning fra og med april og fordelt med samme beløp per måned med unntak av juni og juli. Resultat i balanse forutsetter god oppfølging og kostnadskontroll fra de budsjettansvarlige i forhold til vedtatte rammer. 27

263 Utvikling brutto månedsverk 340 Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Fkatisk HR Brutto månedsverk Forbruk av brutto månedsverk ligger på 318 i gjennomsnitt for januar og februar, 1 årsverk høyere enn budsjett. Brutto månedsverk i mars ligger på 332 årsverk, 12 årsverk høyere enn budsjett. Økningen i årsverk har sammenheng med ny 12 timers turnus som er satt i verk fra 3.mars i Drammen, Sætre og Eiker. Gjennomsnittlig budsjetterte årsverk i 2014 ligger på 323,4. Årsverksutviklingen må følges nøye fremover. Sykefraværet for perioden januar til desember 2013 lå på 7,9 % mot 7 % i budsjett for Sykefraværet i januar ligger 8,3 % mot budsjett 7,7 %. Korttidsfraværet ligger på 2 % og langtidsfraværet på 6,3 % i januar. Tall for februar foreligger ikke da sykefraværet ligger 1 måned på etterskudd. 28

264 MEDISINSK DIAGNOSTIKK Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til måltavlen Økonomi Klinikkens økonomiske resultat viser et underskudd i februar på 0,5 MNOK. Akkumulert underskudd per februar er 1,5 MNOK. Underskuddet skyldes hovedsakelig manglende egenandelsinntekter og et netto overforbruk knyttet opp mot lønn og lønnsrefusjoner. De manglende egenandelsinntektene skyldes delvis at aktiviteten knyttet til screeningprogrammet på brystdiagnostisk fordeler seg annerledes på vårmånedene enn hva som var forutsatt, og delvis en vridning til mer tidkrevende røntgenundersøkelser. Refusjonsberettiget sykefravær er lavere enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, noe som medfører et negativt avvik på refusjonsinntekter per februar på 0,8 MNOK. Brutto lønnskostnader knyttet til vikarer, overtid og ekstraarbeid er ikke redusert i samsvar med denne nedgangen i langtidsfraværet. 29

265 Aktivitet Samlet aktivitet i klinikken har vært over plan i årets to første måneder, men bildet er noe mer nyansert når man bryter det ned på avdelinger og seksjoner. Aktiviteten på mikrobiologisk avdeling i Drammen har vært lavere enn både tilsvarende periode i fjor og plan. Dette er en direkte følge av at man i år ikke har hatt en stor influensaepidemi. Aktiviteten på avdeling for medisinsk biokjemi har totalt økt med 5,4 % i forholt til samme periode i fjor, og størsteparten av økningen har vært i polikliniske analyser. På bildeavdelingen har aktiviteten på poliklinikk vært på samme nivå som i fjor, mens inneliggende aktivitet har økt med 4,6 %. Det ser ut til at vridningen fra enkle røntgenundersøkelser til mer bruk av CT og MR fortsetter. Brystdiagnostisk senter har per februar hatt en aktivitetsøkning på 20 % sammenlignet mot samme periode i fjor. Økningen er knyttet opp mot de henviste pasientene og er størst på klinisk mammografi. Antall screeningundersøkelser er 13 % lavere i 2014 enn samme periode i fjor, noe som delvis forklarer manglende egenandelsinntekter hittil i år. Planlagt screeningprogram for våren 2014 tilsier at screeningaktiviteten øker de kommende månedene. Ventetid Ventetid på Brystdiagnostisk senter måles i antall uker som uprioriterte pasienter må vente. Denne ventetiden holdt seg stabil på 6 uker i hele 2013 og ligger også på dette nivået i januar og februar For pasienter med prioritet er ventetiden mellom 1-2 uker. Ventetiden til de prioriterte pasientene vil stort sett ikke påvirkes av kapasitetssvingninger. Lav kapasitet i forhold til etterspørselen kan imidlertid medføre at ventetiden for de uprioriterte pasientene øker. HR Sykefraværet i januar 2014 var 5,6 %, til sammenligning var gjennomsnittlig sykefravær for ,3 %. Det samlede sykefraværet i januar var fordelt med 2,5 % på korttidsfravær (inntil 16 dager) og 3,1 % på langtidsfravær. I forhold til gjennomsnittet i 2013 er det i januar kun det refusjonsberettigede sykefraværet som er redusert, mens kortidsfraværet holder seg stabilt. Målet for klinikkens gjennomsnittlige sykefravær i 2014 er satt til 6,37 %. Kvalitet Gjennomsnittlig svartid for histologiske prøver ved avdeling for patologi var i februar 7,6 virkedager, mot et mål på 6 dager. Gjennomsnittet for 2013 var 6,6 virkedager. En kombinasjon av økt aktivitet, og økt arbeid knyttet til hver enkelt prøve medfører at svartidene øker. Vurdering av styringsfart og omstillingsbehov Klinikken har et underskudd på 1,5 MNOK per februar og justert styringsfart etter 2 mnd er beregnet til å være et underskudd på 0,3 MNOK. I justert styringsfart hittil er det tatt hensyn til kjente forhold som vil påvirke forventet årsresultat i Det er justert for periodiseringseffekter som til sammen forbedrer resultatet med 1,2 MNOK. Det er blant annet tatt hensyn til at screeningprogrammet knyttet til mammografiundersøkelser er annerledes fordelt på våren enn det som var forutsatt i budsjettet, og man antar at man innen juni har tatt igjen etterslepet i egenandelsinntektene. Det er også tatt hensyn til at man har en annen forventet fordeling i innleiekostnader knyttet til radiologi enn hva som var forutsatt i budsjettet. 30

266 Klinikken har i 2014 holdt tilbake ressurser sentralt. Dette er gjort for å kunne avvente effekten av planlagte endringer i driften i Det tilbakeholdte beløpet dekker beregnet forventet underskudd basert på justert styringsfart. KMD 1. Resultat hittil i år Periodiseringseffekter Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Overskudd (tiltaksbehov ) basert på revidert styringsfar Korreksjoner ut året: Periodiseringseffekter Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut året (1+2+3) 0 Utvikling brutto månedsverk Brutto månedsvserk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I fjor Faktisk Tabellen viser forventet årsverksutvikling. Gjennomsnittlig årsverksforbruk akkumulert per mars ligger 7,1 årsverk over gjennomsnittlig budsjett i samme periode. Brutto lønnskostnader viser et negativt akkumulert avvik per mars på 389 TNOK. Basert på gjennomsnittlig kostnad per årsverk, sett opp mot avvik i lønnskostnader, har klinikken et beregnet avvik på 4,9 årsverk. Av dette er 4,2 årsverk knyttet til vikarer/overtid og engasjement. 31

267 DEFINISJONER Økonomi - Driftsresultat HR - Brutto årsverk HR - Sykefravær DRG poeng KVALITET - Ventetid KVALITET - Fristbrudd (ny def.) KVALITET - Korridorpasienter KVALITET - Gj.snitt svartid histologi. DAGER ENERGI - Energiforbruk (kwh) per m2. Oppvarmet areal EIENDOM - Reduksjon av eide arealer (avhendingsplan). M2 EIENDOM - Reduksjon av antall byggelementer fra TG 3 til TG 1 SERVICE - Responstid sentralbord, alle samtaler. ANDEL innen en gitt tid Målet er et resultet i balanse hver måned, dvs. at inntekter = kostnader. Inntekter > kostnader = overskudd. Innteker < kostnader = underskudd All arbeidstid som er utbetalt omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet. Dvs. faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte som har permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger, timelønn/merarbeid, overtid, og innleid arbeidskraft. Den inkluderer ikke personer som har permisjon uten lønn Sykefravær i prosent = sykefraværsdagsverk x 100 / avtalte dagsverk DRG - Diagnoserelaterte grupper er et klassifikasjonssystem som grupperer pasienter i medisinsk meningsfulle og ressursmessig homogene grupper. Det finnes om lag 500 diagnoserelaterte grupper. DRG-poeng: Aktivitetsmål hvor opphold er justert for forskjeller i pasientsammensetning mellom ulike sykehus. Ett DRG-poeng angir ressursforbruket til en "gjennomsnittspasient" Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter totalt. Ventetid for avviklede: Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten til ventetid-sluttdato er satt Andelen fristbrudd for avviklede: Et fristbrudd oppstår når frist for nødvendig helsehjelp er passert, og ventetid sluttdato ikke er satt Andelen pasienter som kl er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m Tiden det tar fra en vevsprøve er mottatt og registrert i prøvemottaket, og til det foreligger et ferdig patologisvar på prøven som er sendt til rekvirerende lege. Vevsprøver sendes til Avdeling for patologi fordi rekvirenten vil ha en diagnose. Det kan dreie seg om både ondartete og godartete sykdommer Samlet energibruk (kwh) dividert på oppvarmet areal (m2) Vestre Viken har som mål å avhende totalt 5288 m2 i løpet av 2013 TG = Tilstandsgrad. Tilstandsgrader fra 1-3 benyttes for å angi grader av tilstandsvekkelse, hvor 1 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgraden gir et bilde på byggets tekniske tilstand Det er et mål at 85 % av alle samtaler til sentralbordet skal besvares innen en gitt tid 32

268 Saksfremlegg Dato: 24. mars 2014 Saksbehandler: Arne Aas Karlsen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: PHT Endring i organisering av prehospitale tjenester i sykehusområdene Vestfold/Telemark og Vestre Viken Møte Saksnr. Møtedato Styremøte Vestre Viken 18/ Vedlegg: Utrykte vedlegg: 1. Avtale om virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan mellom Vestre Viken og Sykehuset Telemark 2. Referat fra drøftingsmøte med ansattes organisasjoner i Vestre Viken 3. Referat fra drøftingsmøte med ansattes organisasjoner i Sykehuset Telemark 4. Mal for overføringsbrev til ansatte om virksomhetsoverdragelsen 5. Balanseverdier ambulanser Oppdrag fra HSØ om omorganisering av prehospitale tjenester Sluttrapport «Ambulansestruktur Telemark» Ingress Styret i Vestre Viken behandlet i styremøte sak 50/2013 om «Endring i organisering av prehospitale tjenester i sykehusområdene Vestfold/Telemark og Vestre Viken». Styret anbefalte at ansvaret for ambulansetjenesten og AMK i kommunene Notodden, Hjartdal og Tinn ble overført fra Vestre Viken til Sykehuset Telemark fra 1. januar Det har vært arbeidet med saken i tråd med føringene fra styret. Endringen gjøres som en virksomhetsoverdragelse. Av praktiske og administrative årsaker er tidspunkt for overdragelsen satt til Begge HF har tilrettelagt for gjennomføring av de praktiske og formelle endringene som må gjøres i forbindelse med overtagelsen. Helse Sør-Øst RHF har støttet endringen og har ikke hatt innvendinger mot virksomhetsoverdragelsen. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar gjennomføring av avtalen om virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan med virkning fra Adm. direktør får fullmakt til å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen 3. Adm. direktør får fullmakt til å gjennomføre endelig oppgjør når verdifastsettingen er fastslått. Drammen, 31. mars 2014 Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

269 Bakgrunn I dag dekker to AMK-sentraler Øst-Telemark. AMK Drammen dekker Hjartdal, Tinn og Notodden mens AMK Tønsberg dekker de resterende kommunene. AMK-sentralene tar både imot nødsamtaler og styrer ambulansene. En slik fraksjonert tjeneste er ikke optimal med hensyn til beredskap og utnyttelse av den totale ambulanseflåten. Ved etableringen av sykehusområdene ble ikke de prehospitale tjenestene vurdert. Sykehuset Telemark fikk i 2013 i oppdrag av Helse Sør-Øst å lede et arbeid med å vurdere fremtidig ansvars-og oppgavefordeling for prehospitale tjenester i Vestfold/Telemark sykehusområde. Utgangspunktet var at de prehospitale tjenestene i prinisppet skal følge sykehusområdene dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Det ble forutsatt at det var enighet i berørte kommuner og helseforetak om innstillingen. Prosjektgruppen som har gjort vurderingene har hatt bred representasjon fra prehospitale tjenester i helseforetakene, mens kommunikasjonen med kommunene har bestått av egne møter og telefon/e-post. Tinn, Hjartdal og Notodden har to ambulansestasjoner (Rjukan og Notodden). De styres nå fra AMK Drammen i Vestre Viken, men transporterer pasientene i hovedsak til sykehusene i Sykehuset Telemark. Det betyr også at de som rekvirerer ambulanser må forholde seg til to ulike sentraler. Prosjketgruppen anbefalte at Sykehuset Telemark overtar ansvaret for de prehospitale tjenestene for Tinn, Hjartdal og Rjukan kommuner. Styret i Vestre Viken sluttet seg til dette ved sitt vedtak i sak 50 /2013. Sykehuset Telemark er enig i dette,, og det er også støttet av kommunehelsetjenesten i de berørte kommuner. Saksopplysninger Virksomhetsoverdragelse Vestre Viken og Sykehuset Telemark er enige om å overføre ansvaret for ambulansetjenesten i kommunene Tinn, Hjartdal og Notodden fra Vestre Viken til Sykehuset Telemark fra Enigheten mellom foretakene er nedfelt i en avtale mellom foretakene med forutsetning som endelige godkjenning i helseforetakenes styrer. Transaksjonen gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse der de ansatte overføres til Sykehuset Telemark. Overdragelsen medfører både engangskostnader og en overføring av ansvar for løpende driftskostnader og administrasjon av virksomheten. Avtalen mellom partene regulerer de økonomiske konsekvensene for Fra 2015 vil den nylig vedtatte inntektsmodell for prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst regulere finansieringen av tjenestene. Økonomiske og regnskapsmessige konsekvenser Virksomhetsoverdragelsen av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan som en helhet innebærer at helseforetakslovens 50 kommer til anvendelse. Overføringen kan skje etter kontinuitetsprinsippet og uten krav til samtykke fra medkontrahenter. Det innebærer at overtakende foretak (Sykehuset Telemark) stilles i samme rettslige posisjoner som det overdragende helseforetak hadde, og at det overdragende helseforetak blir fritatt fra alle forpliktelser og rettigheter knyttet til virksomhetene. Overføring av ambulansetjenestene gjøres regnskapsmessig ved et kontantoppgjør mellom partene. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

270 Ambulanser I henhold til estimert verdi på de overførte ambulansene gjøres det er kontantoppgjør for disse med utstyr pr på ,98 kr. Verdiene avskrives frem til , og endelig kapital bokføres i foretakets egenkapital. Pensjon Overføringen av personell fra Pensjonskasse for foretakene i Hovedstadsområdet (PKH) til KLP vil medføre en overføring av pensjonsforpliktelse mellom foretakenes pensjonsordninger. Dette er beregnet av aktuar til 18,5 MNOK. Midlene knyttet til forpliktelsen overføres mellom foretakene. Det gjennomføres endelig oppgjør mellom foretakene i løpet av sommer 2014, når en har fått endelig godkjenning av aktuarberegningene. Dette oppgjøret skal ikke få resultateller driftsmessige konsekvenser. Løpende lønns- og driftskostnader. Det overføres 21,5 MNOK på årsbasis fra Vestre Viken til Sykehuset Telemark i 2014, korrigert for faktisk implementeringsdato. Konsekvenser for de ansatte Denne overdragelse er å anse som en virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens kapittel 16. De ansattes rettigheter ivaretas gjennom lovreguleringen, og vil ved overtagelsen i hovedsak videreføres uendret. Endringene er drøftet med de tillitsvalgte, som er orientert underveis i prosessen. Det vedlegges drøftingsnotat Vestre Viken av og tilsvarende for Sykehuset Telemark av De ansatte vil bli overført fra Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) til KLP, de ansattes pensjonsrettigheter vil ikke være påvirket av bytte av leverandør. Mal for brev om virksomhetsoverdragelse er drøftet med de tillitsvalgte, og er vedlegg til saken. De ansatte har blitt tilskrevet og varslet om overdragelsen. Ingen ansette har reservert seg, jmf AML Administrerende direktørs vurdering og konklusjon Overføring av ansvaret for de prehospitale tjenestene for Tinn, Hjartdal og Rjukan kommuner fra Vestre Viken til Sykehuset Telemark er en naturlig følge av sykehusområdenes grenser, idet disse kommunene inngår i sykehusområdet Vestfold/Telemark. Endringen er faglig fundert, og det er enighet om denne både i de berørte kommuner og mellom Sykehuset Telemark og Vestre Viken. Endringen gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse, og det er inngått avtale mellom de to foretakene om alle forhold vedrørende overdragelsen med forbehold om styrenes godkjennelse. De ansatte er ivaretatt gjennom virksomhetsoverdragelsen. Adm. direktør anbefaler på denne bakgrunn at styret godkjenner overdragelsen. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

271 Avtale om virksomhetsoverdragelse av ambulansetjeneste mellom Sykehuset Telemark og ra Vestre Viken HF

272 Mellom Sykehuset Telemark HF{senere kalt ST) og Vestre Viken HF {senere kalt VV)inngås følgende avtale om virksomhetsoverdragelse: 1- Bakgrunn Avtalen er inngått på bakgrunn av det oppdrag ST er gitt av Helse Sør-Øst 4. mars 2013 vedrørende overføring av ansvar for AMK og ambulansetjenesten i Telemark som i dag i va re tas av VV. 2- Parter Sykehuset Telemark Org.nr Kontaktperson vedrørende avtalen : Kontaktperson vedrørende daglig gjennomføring: Vestre Viken HF Org.nr Kontaktperson ved rørende avtalen: Kontaktperson vedrørende daglig gjennomføring: 3- Tidspunkt for overdragelse ST overtar ansvaret for AMK og ambulansetjenesten den 1.april Overføringen gjennomføres ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige t illatelser, og forpliktelser tilhørende foretakets ambulansevirksomhet, overføres som en helhet til Sykehuset Telemark HF i tråd med helseforetaksloven 50 om omdanning, og i tråd med AML ' s bestemmelser om virksomhetsoverdragelse. 4- Avtalens omfang ST overtar ambulansestasjonene i Notodden og Rjukan i den stand de er. ST overtar 3 ambulanser og 2 reservebiler i den stand de er. ST overtar ansatte i samsvar med de turnuser og den driften som er per i dag. Overdragelsens skjer som virksomhetsoverdragelse 1. april 2014 i henhold t il AML kapittel 16 slik: Gjenstand for overføring Overføringen omfatter personalet som er knyttet til driften av den ambulansetjenesten som overføres. Overføringen omfatter de ansatte som ønsker å bli overført. Det vedlegges en oversikt over de personer som omfattes i vedlegg 1. Tidspunktet for overføring Virksomheten overføres den 1. april 2014 (senere kalt overføringsdagen). Gjennomføring av overføringen Fra overføringsdagen overtar ST ansvaret for driften av virksomheten i de lokaler som benyttes. 2

273 Ansatte Alle rettigheter og forpliktelser som på overføringsdagen fulgte av arbeidsavtaler med de ansatte overføres fra VV HF, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Ansatte informeres i felles brev fra partene om endringen, jf vedlegg 2 til avtalen. Pensjonsforpliktelser Fra overføringsdagen overtar ST forpliktelsene som følger av eksisterende pensjonsavtaler for de ansatte som overføres. Eksisterende rettigheter og forpliktelser for de ansatte i de overdragende foretakene skal videreføres i det overtakende foretak inntil de evt utløper. Overføringen i seg selv er ikke oppsigelsesgrunn for de ansatte. De ansatte vil bli overført til Sykehuset Telemark HF sin ordinære pensjonsordning i KLP med kontinuitet fra nåværende ordning. Mulige fremtidige tvister og krav Fra overføringsdagen overtar ST ansvaret for eventuelle krav og tvister som måtte oppstå som en følge av den virksomhet VV HF har utøvde. VV HF er ved avtaleinngåelsen ikke kjent med at det foreligger noen tvist eller krav i forhold til tidligere drift i foretakets regi. Informasjon VV HF har gitt ST fullstendig informasjon om alt vesentlig foretaket kjenner til om virksomheten og det som skal overføres til ST. 5- Økonomi Det overføres fra VV til ST overføres 21,5 MNOK på årsbasis i 2014 korrigert for faktisk implementeringsdato. Det vises her til vedlagte notat. Det er i forhold til tidligere kommunisert tallgrunnlag nå tatt inn kostnader for 40 % stilling til seksjonsleder(områdesjef). Det er også tatt inn nye tall for pensjonskostnader i forhold til beregning gjennomført av aktuar. Fra 2015 ivaretar ny inntektsmodell den fremtidige fordeling av driftsressursene. Virksomhetene overføres med regnskapsmessig kontinuitet, jf. helseforetaksloven 50. Foretakene er i henhold til helseforetaksloven 43 regnskapspliktig etter regnskapsloven slik at de overtatte virksomhetene med tilhørende eiendeler, rettigheter og forpliktelser må regnskapsføres i det overtakende foretaket etter reglene i regnskapsloven. Overføringen gjennomføres med regnskapsmessig virkning per l. April Overdragelsen skal gjennomføres som et kontantoppgjør mellom VV og ST. Oppgjør skjer som forutsatt Uenighet Dersom det oppstår tvist mellom partene om forståelsen av denne avtale eller forhold som har sammenheng med avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandling. Fører slike forhandlinger ikke frem innen en måned, kan hver av partene anmode Helse Sør Øst RHF om å avgjøre tvisten med bindende virkning for partene. 3

274 7- Prosess Daglig leder ved foretakene forestår drøftinger i henhold til arbeidsmiljøloven 16-5 med de tillitsvalgte i samtlige involverte foretak snarest mulig, dersom slike drøftinger ikke allerede er gjennomført. Herunder skal det gis særlig informasjon om grunnen til overføringen, fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, de rettslige, og økonomiske og sosia le følger overføringen får for arbeidstakerne, planlagte tiltak overfor arbeidstakerne og reservasjonsog fortrinnsrett, og fristen til å utøve slike rettigheter. Daglig leder ved foretakene skal, snarest mulig og i henhold til arbeidsmiljøloven 16-6, informere de berørte arbeidstakere om overdragelsen. Det skal gis særskilt informasjon om forhold nevnt i arbeidsmiljøloven 16-5 andre ledd bokstavene a til f. 8 -lkraftredelse Avtalen trer i kraft fra 1. april 2014, og forutsetter godkjenning i Helse Sør Øst RHF og hvert av foretakenes styrer. Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver av partene. ')Y,., Drammen/ Skien, &... (~J Bess Frøyshov Administrerende direktør Sykehuset Telemark Nils F. Wisløff. Adm. direktør Vestre Viken HF. Vedlegg: 1. Oversikt over personal som overføres 2. Informasjonsbrev 3. Notat jf punkt 7 første ledd 4

275 VESTRE VIKEN Referat fra drøftingsmøte ad virksomhetsoverdragelse av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden til STHF. Tilstede fra arbeidsgiversiden: Wenche K. Nymoen, Svein Tore Valsø og Einar Vik Andersen. Tilstede fra arbeidstakersiden: Atle H Frey, Yvonne Bell (på telefon) Forfall: KVO Jesper L. Sørensen Sak: Virksomhetsoverdragelse til STHF Bakgrunn: Bakgrunnen for drøftingene er oppdraget STHF fikk vedrørende overføring av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden fra Vestre Vike til STHF. Aktuelt: Så langt er signalene at samtlige ansatte ønsker å være med over, praktisk vil de overføres til KLP fra da dette er STHF sin pensjonskasse, ellers videreføres dagens vilkår ut tariffperioden (til ). Totalt er det snakk om inntil 27 ansatte inklusivt lærlinger. Det er ønske fra dagens stasjonsledere om en avklaring vedrørende deres rolle i nytt foretak, dette tar STHF tak i så snart endelig vedtak er fattet. Videre framdrift: Etter at Helse Sør Øst har fattet sitt vedtak går saken til de respektive styrer, forhåpentligvis til deres novembermøte (?). Svein Tore forbereder lokale styresaker. Etter at de lokale styrene har behandlet saken går det ut overføringsbrev til den enkelte ansatte. Arbeidsgivers syn: Prosessen går i tråd med det som er beskrevet ovenfor. Organisasjonenes sitt syn: Organisasjonene tiltrer arbeidsgivers syn. Einar Vik Andersen Referent

276 ~\ Sykehuset Telemark PROTOKOLL Til stede på et eller flere møter: År 2014, den 11. Februar ble det holdt drøftingsmøte mellom Sykehuset i Telemark HF Fagforbundet, Delta og Norsk sykepleieforbund. Drøftingene omhandlet virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan fra Vestre Viken Helseforetak For Sykehuset i Telemark: Svein Tore Valsø Leif Røsholt For Norsk Sykepleierforbund Inger Ann Aasen For Delta Ellen Årøen For Fagforbundet Thor Helge Gundersen Virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan Saksfremstilling er sendt ut i forkant av møtet, de tillitsvalgte er kjent med innholdet. Saken ble gjennomgått med særlig fokus på de ansattes rettigheter. Oversikt over hvem som overføres Navnelister over de ansatte som planlegges overført forlegges hovedtillitsvalgte. Listen vedlegges referatet. Videreføring av individuelle rettigheter Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse vil de individuelle rettigheter som følge av arbeidsavtale/tilsettingsvilkår videreføres ved Sykehuset Telemark HF. Rettighetene videreføres inntil den aktuelle overenskomsten utløper eller reforhandles. Oversikt over B deler og arbeidstidsavtale fra Vestre Viken HF følger som vedlegg til referatet. Lærlinger Tillitsvalgte ber ledelsen ta særlig hensyn til oppfølging av lærlinger ved skifte av opplæringskontor/ordning. Ledelsen ivaretar dette. Pensjon Ved overføring til Sykehuset Telemark HF vil medarbeiderne beholde sine opparbeidede pensjonsrettigheter. Sykehuset Telemark HF har KLP som pensjonsordning, den gjøres gjeldende for de overførte ansatte med virkning fra overføringstidspunktet.

277 J \ Sykehuset Telemark Overføringsbrev Tillitsvalgte hadde ingen innsigelser ift overføringsbrev til de ansatte, men ber om at de sendes ut så rask som mulig. Punktet om utarbeidelse av ny arbeidsavtale tas ut, tillitsvalgte hadde ingen innsigelse ift dette, da eksisterende arbeidsavtale er overført i og med virksomhetsoverdragelsen. Konklusjon Partene er enige i konklusjonen i styresaken og har ingen innsigelser ift videre arbeids- og gjennomføring av virksomhetsoverdragelsen. For Sykehuset i Telemark HF For Delta For Fagforbundet For Sykepleierforbundet

278 Dato : Til medarbeidere ved ambulansetjenesten ved Notodden og Rjukan OVERFØRING AV ANSETTELSESFORHOLD FRA VESTRE VIKEN HF TIL SYKEHUSET TELEMARK HF FRA 1. APRIL 2014 Vi viser til styresak 55/2013 og styrebehandling i STHF og Vestre Viken HF som skal godkjenne overføring av ambulansetjenesten ved stasjonene Notodden og Rjukan til Sykehuset i Telemark HF. Dette innebærer at ditt ansettelsesforhold overføres fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark HF med virkning fra 1. April Det betyr at fra dette tidspunktet vil Sykehuset Telemark HF være din nye arbeidsgiver. Overføringen er en virksomhetsoverdragelse og følger bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Overføringen omfatter alle faste ansatte som gjennom kartleggingsprosessen er definert å være omfattet av virksomhetsoverdragelsen, og som på overføringstidspunktet er i arbeid, i permisjon, under attføring eller i langvarig sykmelding. Også de som er i vikariater og engasjementer overføres i den utstrekning de har arbeidsavtale utover 1. April Tilsvarende gjelder for de som er i oppsigelsestid. Som ansatt trenger du ikke å foreta deg noe aktivt i forbindelse med overføring av ditt ansettelsesforhold. Dette skjer automatisk mellom Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF. Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse vil dine individuelle rettigheter som følger av arbeidsavtale/tilsettingsvilkår videreføres i Sykehuset Telemark HF. De individuelle rettigheter etter gjeldende overenskomster ved Vestre Viken HF videreføres inntil den aktuelle overenskomsten utløper i 2014 eller reforhandles. Ved overføring til Sykehuset Telemark HF beholder du din opparbeidede tjenesteansiennitet fra Vestre Viken HF, du vil beholde dine opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av om du har hatt pensjonsordning annet sted enn i Kommunal landspensjonskasse (KLP). Eksisterende pensjonsordning i Sykehuset Telemark HF er KLP og gjøres gjeldende for de overførte ansatte. Som ansatt i Sykehuset Telemark HF vil du omfattes av gjeldende personforsikringsordninger i Helse Sør-Øst. Feriepenger opptjent ved Vestre Viken HF i 2013 vil bli utbetalt fra Vestre Viken HF ved den ordinære feriepengeutbetalingen i juni Vi gjør oppmerksom på at5 ukers ferie trekkes med 4 uker i juni og 1 uke i juli i STHF, med bakgrunn i at feriepengene utbetales fullt i juni fra Vestre Viken HF.

279 Dato for utbetaling av lønn i Sykehuset Telemark HF er den 12. i måneden. Første avlønning fra ny arbeidsgiver vil derfor bli den 11. April Avlønningen gjelder forskuddsvis for hele den inneværende kalendermåneden som tidligere. Din arbeidsavtale/arbeidskontrakt blir overført til Sykehuset Telemark. Endringene vil kun gjelde formelle forhold knyttet til skifte av arbeidsgiver. Skulle du derimot ikke ønske å få overført ditt ansettelsesforhold til Sykehuset Telemark HF har du etter arbeidsmiljøloven 16-3 anledning til å reservere deg mot dette. Denne reservasjonsretten må utøves overfor Vestre Viken HF innen en frist på 14 dager fra du mottar overføringsbrevet. Utøvelse av reservasjonsrett medfører at ansettelsesforholdet automatisk opphører ved Vestre Viken HF fra overføringstidspunktet 1. April Du vil i så fall fraskrive deg retten til ansettelse i Sykehuset Telemark HF. Imidlertid vil du ha rett til å motta lønn tilsvarende den oppsigelsestid du har i ansettelsesforholdet ved Vestre Viken HF. Det kan bli aktuelt å pålegge arbeidsplikt i denne perioden. Se vedlagte skjema for utøvelse av reservasjonsrett. Eventuelle spørsmål om utøvelse og konsekvenser av reservasjonsrett kan rettes til Sykehuset Telemark HF v/svein Tore Valsø på tlf eller e-post: svein.tore.valso@sthf.no eller Vestre Viken HF v/ Einar Vik Andersen einand@vestreviken.no. Vestre Viken HF ønsker å takke deg for din arbeidsinnsats ved helseforetaket og samtidig ønske deg lykke til som ny medarbeider i Sykehuset Telemark HF! Samtidig benyttes også anledningen til å ønske deg velkommen som ny medarbeider i Sykehuset Telemark HF. Med vennlig hilsen for Vestre Viken HF for Sykehuset Telemark HF SIGN HR-Enheten Svein Tore Valsø HR - Eneheten Kopi: Vedlegg: Reservasjonsrett

280 Vedlegg til overføringsbrev fra Sykehuset Telemark HF Skjema for utøvelse av reservasjonsrett Berørte ansatte ved Vestre Viken HF har etter arbeidsmiljøloven 16-3, mulighet til å reservere seg mot at ansettelsesforhold blir overført til Sykehuset Telemark HF ved virksomhetsoverdragelse. Denne reservasjonsretten må utøves overfor Vestre Viken HF. I så fall må dette skjemaet sendes til Vestre Viken HF, V/ Einar Vik Andersen, 3004 Drammen innen15. mars Utøvelse av reservasjonsretten medfører at ansettelsesforholdet ved Vestre Viken HF automatisk opphører med virkning fra 1. April 2014, uten at det krever formell oppsigelse og uten at du kan påberope deg arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler. Imidlertid vil du ha rett til å motta lønn tilsvarende den oppsigelsestid du hadde i ansettelsesforholdet ved Vestre Viken HF, men det vil være aktuelt å pålegge arbeidsplikt i denne perioden. Dersom det ikke blir pålagt arbeidsplikt og du har annet lønnet arbeid i denne perioden, har du opplysningsplikt Vestre Viken HF om dette og det vil i så fall bli foretatt avkortning av lønn. De som utøver reservasjonsrett og har hatt ansettelse i til sammen minst 12 måneder de siste to år før overføringstidspunktet, vil kunne gjøre gjeldende fortrinnsrett til ny ansettelse ved Vestre Viken HF innen ett år fra overføringstidspunktet til stilling arbeidstaker er kvalifisert for. Jeg bekrefter med dette å ha mottatt overføringsbrev med informasjon om rettigheter og plikter ved overføring av mitt ansettelsesforhold fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark HF. Jeg vil med dette meddele Vestre Viken HF om at jeg ikke ønsker å overføre mitt ansettelsesforhold til Sykehuset Telemark. Jeg er samtidig innforstått med at dette vil medføre at mitt ansettelsesforhold ved Vestre Viken HF opphører med virkning fra 1. April Navn: (NB: Bruk blokkbokstaver i alle felt herfra og nedover, unntatt ved signatur) Adresse: Postnummer og sted: Telefon: E-post: Sted og dato: Signatur:

281 Balanseverdier på ambulanser som overføres til Notodden og Rjukan : Anlegg Sted Beskrivelse Årsmodell Registreringsnr. Oppr. ansk.kost - Oppr. avskrivning Akk.verdi SBB3106 Notodden AMBULANSE MB 2006 JHJ79649 Mercedes Benz 270 CDI 2006 HJ , , ,92 T20004V Notodden KZ58177 AMBULANSE MB SPRINTER - PROSJEKT MB Srinter 319 CDI 2010 KZ , , ,00 SBB3097 Rjukan NILSSON AMBULANSE VOLVO V KZ55489 Nilsson V KZ , , ,37 SBB3086 Rjukan NILSSON AMBULANSE VOLVO S80. KZ54083 Nilsson S KZ , , ,12 SBB3072 Notodden VW-TRANSPORTER LEIL.AMBULANSE DL24330 VW 130 HK (Res) 2005 DL , ,36-6,43 SUM , , ,98

282 Saksfremlegg Dato: Saksbehandler: Martin Olsen/Halfdan Aass Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Medisin og helsefag Konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet ved Vestre Viken HF statusrapportering av handlingsplan Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 19/ Vedlegg: Utrykte vedlegg Styresak 60/2013 med vedlegg: a. Oversendelsesbrev fra konsernrevisjonen b. Rapport oppfølgingsrevisjon c. Handlingsplan per november 2013 Trykte vedlegg Handlingsplan oppdatert Ingress Rapport etter konsernrevisjonens gjennomgang i 2011av det pasientadministrative arbeidet i Vestre Viken (rapport 7/2011) og foretakets handlingsplan for oppfølging ble styrebehandlet høsten samme år. Høsten 2013 gjennomførte konsernrevisjonen en oppfølgingsrevisjon, og styret tok i sak 60/2013 til etterretning rapport med ny handlingsplan (utrykt vedlegg). Styret ba videre om statusrapportering på handlingsplanen i mars måned I hovedsak er tiltak gjennomført etter plan, men noen tiltak trenger lenger tid for implementering.. Forslag til vedtak 1. Styret tar status i foretakets handlingsplan etter konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon høsten 2013 til orientering. 2. Styret ber om at status for videre gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen legges fram for styret i styremøtet i september Drammen, 24. mars 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

283 Bakgrunn Styret i Vestre Viken HF behandlet 26. oktober 2011 konsernrevisjonens rapport 7/2011 og tok i påfølgende styremøte til etterretning direktørens handlingsplan for forbedring av de forhold som var omtalt. I tillegg til revisjonsrapport 7/2011 har konsernrevisjonen de siste årene gjennomført tre andre revisjoner som er tilknyttet det pasientadministrative systemet: Rapport 4/2010: Revisjon intern styring og kontroll innenfor henvisningsområdet ved Vestre Viken HF. Rapport 7/2012: Oppfølgingsrevisjon av revisjon av henvisningsområdet i Vestre Viken HF (oppfølging av rapport 4/2010, kapittel 3) Rapport 8/2012: Oppfølgingsrevisjon av revisjon av henvisningsområdet i Vestre Viken HF (oppfølging av rapport 4/2010, kapittel 4) I august og september 2013 gjennomførte konsernrevisjonen en oppfølgingsrevisjon knyttet til rapport 7/2011 og helseforetakets oppfølging av handlingsplanen fra samme år. Rapport fra oppfølgingsrevisjonen med handlingsplan ble fremlagt for styret i sak 60/2013 Saksopplysninger Konsernrevisjonen påpekte i rapporten for oppfølgingsrevisjonen at handlingsplanen etter revisjonen i 2011 ikke var tilstrekkelig for å imøtekomme konsernrevisjonens anbefalinger. Det ble pekt på at handlingsplanen i for liten grad var et levende dokument, for eksempel som verktøy for samlet rapportering, både for oppfølging innad i foretaket og som rapportering mot foretakets styre. Samtidig viste oppfølgingsrevisjon høsten 2013 at foretaket har gjennomført tiltak på de fleste av de områder som beskrevet i konsernrevisjonens anbefalinger fra Det vil si at det var gjort en betydelig innsats for å styrke det pasientadministrative arbeidet, tiltakene som var gjennomført har gitt effekter på mange av områdene. Vurdering Utbyggingen av forvaltningsmodellen for DIPS, kvalitetsnettverket og planer for opplæring/kompetanse gir gode forutsetninger for at linjen får støtte i arbeidet med forbedringen av de pasientadministrative prosessene. Det gir gode forutsetninger for at linjen får støtte i arbeidet med forbedringen av de pasientadministrative prosessene. Handlingsplanen som ble etablert etter konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon høsten 2013 (utrykt vedlegg 1c.) har derfor fokusert på tiltak gjennom foretakets etablerte system for styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet som skal gi tilstrekkelige effekter ved at: det gis realistiske datoer for når behovspasientene kan få startet helsehjelpen sin det gis riktig og fullstendig informasjon til pasientene i ulike deler av pasientforløpet det er fokus på styring og kontroll på ventelistene både før og etter start helsehjelp det arbeides videre med gjenstående restanser Allerede ved behandling av styresak 60/2013 var flere forbedringstiltak gjennomført, noen forbedringstiltak var under innføring og noen i oppstart. Bildet er at foretaket i mars måned 2014 (vedlegg 2)har gjennomført de fleste tiltakene, enkelte tiltak er noe forsinket i henhold til plan, men er ikke kritiske i forhold til oppfølging og kontroll av de pasientadministrative prosessene. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

284 Konklusjon Vestre Viken har gjennomført et betydelig forbedringsarbeid på det pasientadministrative området, med vesentlige elementer på plass for å sikre et system for intern styring og kontroll på det pasientadministrative arbeidet. Administrerende direktør har i tråd med anbefalingene fra konsernrevisjonens oppfølgingsrevisjon etablert og gjennomført ytterligere tiltak, definert i egen handlingsplan. Status pr. mars måned 2014 er at de fleste tiltak er gjennomført eller i henhold til plan. Det er imidlertid behov for ytterligere arbeid for å sikre at rutiner følges opp i alle ledd i organisasjonen. Administrerende direktør anbefaler på denne bakgrunn at styret tar status for handlingsplanen til orientering, samt at det gis ny statusrapportering på styremøtet 29. september Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

285 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan Ansvarlig Status Vurderingsperiode Vurderingsperiode motta henvisning Alle pasienter 1.1 Rutiner for som henvises til registrering av mottatte Vestre Viken HF henvisninger bør får en medisinsk gjennomgås faglig vurdering av sin helsetilstand innen gjeldende vurderingsfrist. 1.2 For henvisninger hvor det ikke er rimelig forhold mellom henvisningsdato og mottaksdato, er det hensiktsmessig at foretaket har rutiner som ser på årsaken til dette (enten ligger årsaken hos henviser eller i HF et) og iverksetter nødvendige tiltak 2.1 Det bør sikres rutine for at alle pasienter Dokumentsenteret følger rutinen, slik at alle henvisninger er registrert mottatt (stemples) Kartlegge omfang. Dokumentsenteret følger rutinemessig opp der henvisninger har henvisningsdato > 3 uker før den er registrert mottatt Dagens rutiner i PHR revideres og skal omfatte Leder dokumentsenteret Leder dokumentsenteret Kontroll av at rutine er utarbeidet og gjort kjent. 03/14 Rutine følges Motta rapport om omfang. Kontroll av at rutine er utarbeidet og gjort kjent, behov for rapportering vurderes etter hyppighet. 03/14 Uttrekk er bestilt hos seksjon for virksomhetsdata i forbindelse med kvartalskjøring av rapport Status endres til Grønn når mottatt og akseptert resultat. Fagdirektør har vurdert en del henvisninger med lang tid mellom henvisningsdato og mottaksdato, og finner at de aller fleste kan forklares Klinikkdirektør PHR Følges opp som ledd i internkontroll Q1 Spesialrådgiver medisin og helsefag (SMH) SMH SMH

286 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan under 23 år vurderes innen 10 virkedager kontrollsystem for å sikre at vurdering skjer i henhold til frist 03/14 Rapportering fra PHR - følges opp i linjen. Ansvarlig Status 2.4 Rutine for fastsettelse av forventet dato for pasienter med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten bør gjennomgås Ta ut oversikt over henvisninger som har gått ut på vurderingsfrist Det skal utarbeides virksomhetsovergripende rutiner som skal sikre at pasienter med behov (= pasienter uten rett til prioritert hjelp) for helsehjelp får tildelt dato for helsehjelp som er medisinsk vurdert forsvarlig/riktig. Månedlig rapportering med oversikt over tentativ dato for helsehjelp er overskredet Avdelingssjef PHR SMH Avdelingssjef Kontroll og oppfølging av fremdrift skjer på møte med systemeier og systemansvarlig i DIPS/14. hver dag. Klinikkdirektører Virksomhetsoversikt rapport Q til ledermøtet. 03/14 kontrollrapport bestilt av SMH Fagdirektør Systemansvarlig DIPS Fagdirektør 2.5 Enheten bør gjennomgå sine rutiner i forhold til hva som er utgangspunkt for fastsettelse av forventet dato for pasienter med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Se over (2.4) Se over (2.4) Se over (2.4) 03/14 Se oppfølgingspunkt 2.2 under Ventetidsperioden SMH/Fagdirektør

287 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan Ansvarlig Status Ventetidsperioden Ventetidsperioden informasjonsbrev 1.1 Rutine for utsendelse av informasjonsbrev til pasient og henviser bør gjennomgås 1.2 Enheten må sørge for at pasient og henviser, i påvente av felles brevmaler for foretaket, får tilsendt informasjon i tråd med Helsedirektoratets maler 2.2 Det anbefales å innføre rutiner for å sikre at både pasienter med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp og pasienter med behov for helsehjelp, får Rutiner gjennomgås for å sikre at henviser alltid får samme brev som pasient. Justering av brevmaler hvis behov Reviderte rutiner/brevmaler tas i bruk Systemansvarlig DIPS Systemansvarlig DIPS Avdelingssjefer Kontroll og oppfølging av fremdrift skjer på møte med systemeier og systemansvarlig i DIPS/14. hver dag. 03/14 Henviser og pasient får ikke samme brev, men brev med identisk informasjon om forventet ventetid. Fagdirektør/SMH Se ovenfor (1.2) Se ovenfor Se ovenfor Se ovenfor Se ovenfor Ses i sammenheng med punkt 2.4 og 2.5 i avsnitt Vurderingsperiode motta henvisninger, tidligere i dokumentet. Det skal utarbeides 03/14 Forsinket, men forslag til rutine foreligger for siste gjennomgang og forankring. Fagdirektør

288 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan skriftlig informasjon SMH hvis fristdato eller forventet dato for helsehjelp overskrides. virksomhetsovergripende rutiner som skal sikre at pasienter med behov (= pasienter uten rett til prioritert hjelp) for helsehjelp får tildelt dato for helsehjelp som er medisinsk vurdert forsvarlig/riktig. Det etableres felles kontrollsystem som følges i hver avdeling Avdelingssjefer Klinikkdirektører i månedlig rapportering med oversikt over dato for helsehjelp er senere enn dato start helsehjelp Ansvarlig Status 2.3 Det anbefales at ventelistene på internett oppdateres hver 4. uke. Rutine finnes og følges som regel, men innskjerpes lokalt Utført Klinikkdirektør Det sjekkes hver måned om ventelister er oppdaterte på internett. 03/14 I tråd med krav, hittil i år. SMH Behandlingsperioden Behandlingsperioden utredning, behandling og kontroll 1.2 Det bør settes inn DIPS rapport D7221l tiltak for å sikre at alle følges regelmessig. pasienter som står uten Rutine er etablert Avdelingssjefer Rapporteres månedlig på foretaksnivå. Fagdirektør

289 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan ny kontakt, enten kan avsluttes eller blir satt Det defineres ut ifra Delvis utført Klinikkdirektører 03/14 Risikovurdering er opp til videre utredning, risikovurdering stort sett utført, men behandling eller akseptabelt nivå på antall enkelte avdelinger gjenstår. kontroll ( ny kontakt ) i pasienter som på et gitt Status blir grønn når alle er DIPS (Obs. Gjelder IKKE tidspunkt vil stå uten utført. de som får satt opp kontakt, der ikke dette er direkte time). Ut i fra et gjort tidligere risikoperspektiv 03/14 Det følges opp anbefales enheten rask kontinuerlig at pasienter å få oversikt over som står uten kontakt enten pasienter som står uten avsluttes eller settes opp til ny kontakt og følge videre utredning. Nivå på disse opp (DIPS rapport antall pasienter som står D 7221). Rapporten bør uten kontakt er stabilt og rutinemessig tas ut for å konstant og området har lav sikre eventuelle risiko for pasientsikkerhetog pasienter som ikke blir faglig forsvarlighet. satt opp til ny kontakt i DIPS. 1.3 Ved eventuell fastsettelse av ny tentativ dato ny kontakt, bør det utleveres skriftlig informasjon om det til pasient. Rutiner gjennomgås og behov vurderes Utført Avdelingssjefer Klinikkdirektører Tas opp i ledermøtet i foretaksledelsen. Ansvarlig Fagdirektør/SMH Status 1.5 Ventelistene bør benyttes som grunnlag for å kalle inn eventuelle pasienter til fastsatt tentativ dato. De pasienter som ikke vil få time innen tentativ dato bør informeres om dette. Gjennomgå rutiner der tid ikke kan holdes Avdelingen gjennomgår oversikt over de pasienter som ikke er satt opp til time enda SMH Avdelingssjefer Klinikkdirektører 03/14 Se oppfølgingspunkt 2.2 under Ventetidsperioden rutine Fagdirektør

290 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan utarbeidet, men forsinket. Settes status grønn når godkjent og forankret. Ansvarlig Status 1.6 Det bør gis skriftlig informasjon hvis en pasient ikke får time innen forventet dato. Se punkt 1.5 over, samt punkt 2.2 under ventetidsperioden. 03/14 Se oppfølgingspunkt over (1.5) og 2.2 under Ventetidsperioden Data- og dokumentflyt Data- og dokumentflyt gjennom det samlede pasientforløpet 1.1 Det bør etableres rutiner som sikrer at pasienter ikke avsluttes i DIPS før behandlingen er sluttført. Det bør videre innføres rutiner som fanger opp disse hvis det likevel skulle skje (DIPS rapport 3616) 1.2 Enheten bør gjennomgå og rydde i de ikke-ferdigstilte dokumenter så langt tilbake som det vurderes hensiktsmessig. Denne rapport kjøres allerede ukentlig, men skriftliggjøring av rutiner sikres. Kontrollerer og følge opp rapport D 3616 ukentlig Dette gjøres PHR må vurdere arbeidsmetodikken sin Utført Utført Utført Delvis utført Systemansvarlig DIPS Avdelingssjefer Avdelingssjefer/ klinikkdirektører Klinikkdirektør PHR Rapport på foretaksnivå Q1.14 Månedlig rapport i foretaksledelsen 03/14 Arbeid pågår kontinuerlig behov for å definere akseptabel nivå ut i fra risikovurdering, Systemeier DIPS Fagdirektør/SMH

291 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan knyttet til arbeidsflyt og funksjonalitet i DIPS. Tiltak settes i grønn når akseptgrense foreligger. Ansvarlig Status 1.3 Rutinene for den enkelte medarbeider bør gjennomgås og det må sørges for at rapport nr i DIPS (eller tilsvarende rapport(-er)) tas ut regelmessig for å sikre at eventuelle nye og ikke ferdigstilte dokumenter blir liggende over tid. 1.4 Enheten bør gjennomgå rutinene for utskrift/utsendelse og at de løpende tar i bruk DIPS rapport 9382 (eventuelt tilsvarende rapport(-er)) for å fange opp eventuelle dokumenter som i fremtiden ikke blir skrevet ut og sendt. Styrings- og kontrollmiljø 1.3 Det anbefales at foretaket iverksetter systematiske opplæringstiltak for å sikre at ledere og medarbeidere har den nødvendige kompetanse i å bruke DIPS på en Se punkt 1.2 over Se punkt 1.2 over Se punkt 1.2 over Se punkt 1.2 over Se punkt 1.2 over Rutiner er innskjerpet Utført Internkontroll Fagdirektør/SMH Opplæringstiltak er etablert arbeidet pågår Utført Systemansvarlig DIPS Status opplæring stadfestes til frist. Fagdirektør/SMH

292 Måned/År 03/14 Status v/revisjon Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan hensiktsmessig måte Tiltak for å ha styring og kontroll forebyggende 1.3 Det anbefales at Se under punkt Se under punkt Se under punkt Se under punkt foretaket innfører Ventetidsperioden Ventetidsperioden Ventetidsperioden Ventetidsperioden standardmaler for informasjonsbrev punkt informasjonsbrev informasjonsbrev punkt informasjonsbrev for de 1.1 og 1.2 punkt 1.1 og 1.2 informasjonsbrev 1.1 og 1.2 ulike konklusjonene i punkt 1.1 og 1.2 rettighetsvurderingene, og at disse er i tråd med Helsedirektoratets maler. Ansvarlig Se under punkt Ventetidsperioden informasjonsbrev punkt 1.1 og 1.2 Status Tiltak for å ha styring og kontroll oppdage 3.3 Det anbefales å styrke ledernes kompetanse på det pasientadministrative arbeidet, slik at de settes i stand til å ivareta sitt kontroll- og oppfølgingsansvar på en tilfredsstillende måte. Oppfølging 1.1 Det anbefales at linjeledelsen har en systematisk oppfølging og gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre etterlevelse av lover og regler, oppnå interne mål, sikre riktig styringsinformasjon m.v. 1.2 Det anbefales en systematisk rapportering av feil og mangler av de pasientadministrative Opplæringstiltak er etablert arbeidet pågår Se denne tiltaksplan oppfølging og korreksjon skjer regelmessig, i ledermøter ift. aktuelle frister og i oppfølgingsmøter med den enkelte klinikk. Det arbeides kontinuerlig med å sikre kjennskap til Vestre Vikens rapporteringssystem for uønskede hendelser. Utført Anført under oppfølgingspunktene Systemansvarlig DIPS Fagdirektør/SMH Status opplæring stadfestes til frist. Styret i Vestre Viken orienteres om resultat av oppfølgingsrevisjon, samt om denne handlingsplan Status handlingsplan rapporteres til styret etter fastsatt plan Kontinuerlig Kvalitetssjef Behov for justering av kommunikasjonsplattform og opplæringsopplegg for forbedringssystem vurderes regelmessig og minst årlig Fagdirektør/SMH Fagdirektør Fagdirektør Fagdirektør

293 Måned/År 03/14 Status v/revisjon MO Pasientadministrativt arbeid styring og kontroll Vestre Viken HF Ansvarlig Status Ikke aktuelt Fagdirektør Akseptabelt Rapportansvarlig Trenger justering Spesialrådgiver medisin og helsefag Umiddelbar handling nødvendig Effektmål Forbedringsområde Tiltak Frist Ansvarlig Oppfølging og kontroll av iverksatte tiltak - hvordan arbeidet i foretaket. Det bør vurderes hvordan meldte feil og mangler kan brukes som grunnlag for læring og forbedring i det pasientadministrative arbeidet. 1.3 Det vises for øvrig til Internrevisorfunksjon i Utført Kvalitetssjef Vurdere behov for anbefaling i kvalitetsavdelingen er tilpasning av kapasitet til konsernrevisjonens utvidet. internrevisjon. rapport 4/2010, styrebehandlet i Vestre Viken HF august 2010, Internrevisjon av det Kvalitetssjef Kontrollere at om etablering av pasientadministrative risikovurdering av det controllerenhet som arbeidet utføres. pasientadministrative skal ha fokus rettet mot arbeidet inngår i foretakets virksomhetsrapporteringen, kjerneoppgaver og sikre at interrevisjon (pasientbehandlingen utføres i henhold til m.v.). I dette ligger kritikalitet og vesentlighet. oppgaver med å planlegge og iverksette konkrete Det rapporteres til styret Styremøter i Fagdirektør kontrollaktiviteter i Vestre Viken HF dersom tiltaksplanens basert på vesentlighet det er avvik fra virketid for å fange opp, tiltaksplanen som krever behandle og sørge for justering. at feil, mangler og styringssvikt i linjen både meldes og korrigeres. Ansvarlig Fagdirektør Fagdirektør/SMH Fagdirektør Status

294 Saksfremlegg Dato: 10. februar 2014 Saksbehandler: Bjørn Rishovd Rund/Halfdan Aass Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Forskningsenheten Forskningsstrategi Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 20/ Vedlegg: Forskningsstrategi for Vestre Viken Ingress Saken omhandler forskningsstrategi for Vestre Viken for perioden Forslag til vedtak Styret for Vestre Viken vedtar det fremlagte forslaget til forskningsstrategi for Vestre Viken. Drammen, 31. mars 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

295 Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

296 Bakgrunn Styret for Vestre Viken vedtok i sak 006/2011 den første forskningsstrategien for Vestre Viken, for perioden Det er nå behov for å revidere og oppdatere strategien. Det er ikke store endringer i forhold til forrige forskningsstrategi, men det er tatt med to nye områder; Satsningsområder og Oppdragsforskning. Mange av målene er nådd for perioden Vi har hatt en økning i forskningsproduksjon fra 2009 til 2013 på om lag 185%, målt i CRIStin-poeng / publikasjonspoeng (CRIStin er et forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, instituttsektoren og universitetog høgskolesektoren. Det er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata. Systemet brukes også til innrapportering av publikasjonspoeng). Likeledes har det vært en økning i antall innovasjonsprosjekter, hvor det nå rapporteres på 7 prosjekter. I 2013 rapporterte vi også 5 doktorgrader til NIFU. Saksopplysninger Prosess Forskningsutvalget påbegynte arbeidet med revidert forskningsstrategi høsten I henhold til Forskningsutvalgets mandat, ble de tillitsvalgte trukket inn i prosessen. Helse Sør-Øst var også representert på første møte, hvor vi sikret at vår nye strategi er i harmoni med Helse Sør- Østs nye strategi Regional strategi for forskning og innovasjon Strategien har vært til diskusjon og behandling i Forskningsutvalget i flere omganger, i tilegg vært presentert i stabsmøtet for medisin og helsefag, samt to ganger i administrerende direktørs ledermøte. Revidert forskningsstrategi Strategien er basert på Regional strategi for forskning og innovasjon for Helse Sør- Øst. Strategien inneholder fire hovedmål; Forsknings- og innovasjonsaktiviteten skal øke i kvalitet og omfang. Forskningsaktiviteten skal føre til bedret utredning eller behandling av pasientene og skal i økende grad anvende det brede pasientgrunnlaget i klinikkene. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal tilstrebes. God forskningsformidling skal ha prioritet. Tiltak/virkemidler, status og indikatorer for fremdrift for de fire hovedmålene er samlet i en handlingsplan. Evaluering av måloppnåelse skal utføres årlig. Strategien gjelder for perioden og skal bidra til å etablere en kultur der forskning er en integrert del av det kliniske arbeidet. Satsningsområder: I løpet av strategiperioden ønsker Vestre Viken å definere satsningsområder innen forskning. Satsningsområder for forskning skal vurderes, basert på følgende kriterier: Er et aktivt og synlig forskningsmiljø i Vestre Viken Faggruppen har utmerket seg mht å oppnå ekstern finansiering av forskningsprosjekter Faggruppen utmerker seg med høy forskningsproduksjon (NIFU-poeng) Faggruppen har minst tre personer med forsknings- og veilederkompetanse Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

297 Oppdragsforskning: Prosedyre for oppdragsforskning skal utarbeides. Administrerende direktørs vurdering og konklusjon Forskningen i Vestre Viken har vært i sterk vekst siden etableringen, med en økning på rundt 185% fra 2009 til Etter administrerende direktørs vurdering gir den reviderte forskningsstrategien et godt grunnlag for det videre arbeidet knyttet til forskning og innovasjon. Strategien anbefales vedtatt. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

298 Forskningsstrategi

299 FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN Innledning Helseforskning er virksomhet som utføres med anerkjente vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som èn av sine fire lovpålagte hovedoppgaver, og er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Alle sykehus har ansvar for å utføre forskning med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene. Vestre Viken skal bruke minst 1% av driftsbudsjettet (totalkostnadene) til forskning. Det er et mål at Vestre Viken på lengre sikt skal nå gjennomsnittet i Helse Sør-Øst (2.2% i 2013 uten universitetssykehusene). Denne forskningsstrategien bygger på Regional strategi for forskning og innovasjon for Helse Sør-Øst. Det er et førende dokument som skal ligge til grunn for planlegging og organisering av forskningen i Vestre Viken, ved tildeling av interne forskningsmidler, samt utvikling av satsningsområder. Forskning og publisering av forskningsresultater gjennomføres i henhold til gjeldende lov- og regelverk, internasjonale retningslinjer og avtaler. God forskningsetikk er den enkelte forskers og prosjektleders ansvar og helseforetakets systemansvar. Vestre Vikens internkontroll skal fange opp avvik i fremdrift, faglig innhold, etisk standard og økonomi i forskningsprosjektene. Vestre Viken har et eget forskningsutvalg (FU) som fungerer som et faglig rådgivende organ innen forskning. Forskningsutvalget er et aktivt utvalg som utvikler og fremmer forskning i Vestre Viken i samarbeid med forskningsdirektør. FU er rådgivende for klinikkene i forskningsrelaterte spørsmål. 2. Visjon Forskning i Vestre Viken skal tilstrebe høy kvalitet, baseres på samarbeid, god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode. Vestre Viken har som mål å etablere en kultur der forskning er en integrert del av det kliniske arbeidet og anses som viktig og verdiskapende. 3. Innovasjon En innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren. Vestre Viken har klare føringer om å delta på en felles satsning på innovasjon og næringsutvikling. Innovasjonsvirksomheten i Vestre Viken skal være forskningsbasert eller brukerdrevet. Størstedelen av den forskningsbaserte innovasjonen skal kanaliseres gjennom Inven2, en felles kommersialiseringsenhet for HSØ og UIO. Innovasjon er viktig for å øke offentlig verdiskapning gjennom økt kvalitet og kostnadseffektivitet i tjenestene. Vestre Vikens store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksområdet (med felles FOU), et felles elektronisk journalsystem, samt felles systemer for sentrale verktøy på fremtidige driftskonsepter, er et konkurransefortrinn. Verdier skapt gjennom innovasjon skal som hovedregel fordeles etter tre-delingsprinsippet; 1/3 til kommersialiseringsenhet, 1/3 til foretaket og 1/3 til innovatør(ene). Inntekter fra innovasjon skal bidra til videre finansiering av forskning, utvikling og innovasjon.

300 4. Satsningsområder I løpet av strategiperioden ønsker Vestre Viken å definere satsningsområder innen forskning. Dette er et viktig signal overfor eksterne samarbeidspartnere og kan styrke miljøene slik at disse hevder seg både nasjonalt og internasjonalt. Ved å styrke enkelte miljøer slik at disse blir svært gode, vil de kunne bidra til å løfte andre forskere i Vestre Viken gjennom samarbeidsprosjekter. Dette vil bidra til å øke den totale forskningsproduksjonen. Det vil bli lagt spesifikke kriterier til grunn for utvelgelse av et satsningsområde (se handlingsplan). Forskning i klinikker med lav forskningsaktivitet skal også stimuleres. Forskningsutvalget og aktive, sterke forskningsmiljøer skal sammen bistå /støtte/hjelpe/assistere miljøer med lavere forskningsaktivitet gjennom samarbeidsprosjekter og økt fokus på forskning hos klinikkledelsen. 5. Infrastruktur Det skal legges til rette for forskning i alle klinikkene. Dette innebærer at det i de enkelte klinikker/avdelinger skal avsettes nødvendige ressurser til stillinger, driftsmidler og areal. Ved behov kan lokale forskningsutvalg etableres. Vestre Viken skal benytte seg av de regionale forskningsstøttefunksjonene som er etablert i Helse Sør-Øst. Dette innbefatter teknologiske kjernefasiliteter, administrativ forskningsstøtte, forskningsstøtte i form av generell metodestøtte, statistikk og datafangst; samt regional lagringsfasilitet for biobankmateriale. 6. Kompetanseutvikling Forskning på helse er viktig for å gi pasientene kunnskapsbasert behandling, som er kjennetegnet av høy kvalitet og trygghet. Forskning vil kunne øke rekrutteringen av dyktige fagfolk. Vestre Viken skal være en medaktør i forskerutdanning, med et spesielt fokus på forskningsetikk, lover og regler for forskning. Dette anses som et supplement til doktorgradsprogrammene. Økt forskningsaktivitet skal bidra til at flest mulig avdelinger kan oppnå Gruppe I status, og det skal arbeides for å opprette flere D-stillinger (kombinert klinikkog forskningsstilling, fortrinnsvis forbeholdt stipendiater og postdok). Vestre Viken skal videreutvikle samarbeidet med universiteter og høyskoler, hvilket innebærer flere akademiske bi-stillinger. 7. Hovedmål Følgende fire hovedmål gjelder for perioden : 1. Forsknings- og innovasjonsaktiviteten skal øke i kvalitet og omfang. 2. Forskningsaktiviteten skal føre til bedret utredning eller behandling av pasientene og skal i økende grad anvende det brede pasientgrunnlaget i klinikkene. 3. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal tilstrebes. 4. God forskningsformidling skal ha prioritet. Tiltak/virkemidler, status og indikatorer for fremdrift for de fire hovedmålene er samlet i en handlingsplan. Evaluering av måloppnåelse skal utføres årlig.

301 8. Finansiering av forskningsaktivitet Forskningsaktiviteten skal i det vesentlige organiseres gjennom klinikkene, og de enkelte klinikker/avdelinger skal bidra til finansieringen. Det avsettes årlig interne forskningsmidler i Vestre Viken som fordeles etter en kvalitetsvurdering av søknader. Tildelingsprosessen av forskningsmidler skal være basert på åpne kriterier og habile prosesser. En kvalitetsvurdering av søknadene blir foretatt av en uavhengig fagkomitè, og forskningsdirektøren tildeler midler etter anbefaling fra Forskningsutvalget. Det skal stimuleres til økt finansiering av eksterne forskningsmidler.

302 HANDLINGSPLAN 1. Forsknings- og innovasjonsaktiviteten skal øke i kvalitet og omfang Øke forskningsproduksjon målt i NIFU/CRIStin poeng. Status: I 2012 hadde Vestre Viken 40,42 NIFU/CRIStin poeng. Indikator for fremdrift: Antall forskningspoeng i NIFU/CRIStin Oppdragsforskning er forskning som i hovedsak er finansiert av en ekstern oppdragsgiver, som bestemmer prosjektets tema og problemstillinger. Deltakelse i eksternfinansierte studier skal være kontraktfestet og følge Vestre Vikens forskningsprosedyrer. I tillegg vil prosedyre for oppdragsforskning bli utarbeidet Øke den forskningsmessige andelen av driftsbudsjettet til 1% før En større andel av forskningen skal finansieres gjennom nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Status: Vestre Viken brukte i perioden rundt 0.6 % av driftsbudsjettet til forskningsaktivitet. Indikator for fremdrift: Rapportert ressursbruk til forskning til NIFU/ CRIStin. Antall eksternt finansierte prosjekter/søknader En kontinuerlig bevisstgjøring hos forskere og aktiv bruk av et internt kvalitetssystem for forskningsaktivitet. Status: Prosedyrer for forskning og kvalitetsstudier er utarbeidet og implementert. Indikator for fremdrift: Forskere skal melde en gang i semesteret at data er korrekt lagret Opprettholde og utvide infrastruktur for biobank; inklusive lokaler, frysere, overvåkningssystem, tilgangskontroll, personer og kompetanse. Status: Bærum-, Ringerike- og Drammen Sykehus har infrastruktur for biobank. Avtale med Myhrens verksted for lagring av biobank ved behov Stimulere og tilrettelegge for forskning generelt: Flere doktorgradsstipend Bedre ordninger for frikjøpt tid til forskning Flere D-stillinger Flere forskerstillinger Øke årsverk til forskning fra dagens nivå Status: I 2013 rapporterte Vestre Viken 46,5 årsverk til forskning. Indikator for fremdrift: Ant. årsverk benyttet til forskning (NIFU/ CRIStin). Avlagte doktorgrader Øke antall kombinerte vitenskapelige stillinger tilknyttet UiO og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Minimum to nye kombinerte stillinger innen 2017.

303 Status: I 2013 har Vestre Viken 3 kombinerte stillinger tilknyttet UiO (professor I, professor II, forsker). Indikator for fremdrift: Faktisk antall stillinger 1.7. Aktivt bruke de regionale forskningsstøttefunksjonene til HSØ. Interne seminarer for å støtte forskning, slik som seminarer i forskningsetikk og søknadsskriving. Status: I dag har Regional forskningsstøttefunksjon ved OUS en rekke tilbud til forskere i HSØ. Indikator for fremdrift: Antall seminarer, antall henvendelser til regional forskningsstøttefunksjon Stimulere til tverrfaglige forskningsprosjekter. Brukermedvirkning i forskningsprosjekter der det er aktuelt. Indikator for fremdrift: Antall tverrfaglige prosjekter Forskerkompetanse skal vektlegges ved ansettelser i faglig ledende stillinger Fremme forsknings med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger. Indikator for fremdrift: Omfanget av faktiske pågående prosjekter med en pasientnær klinisk problemstilling Satsningsområder for forskning i Vestre Viken skal vurderes, basert på kriteriene: Er et aktivt og synlig forskningsmiljø i Vestre Viken Faggruppen har utmerket seg mht å oppnå ekstern finansiering av forskningsprosjekter Faggruppen utmerker seg med høy forskningsproduksjon (NIFU-poeng) Faggruppen har minst tre personer med forsknings- og veilederkompetanse Det skal skapes større bevissthet i forskningsmiljøene mht til potensialet for innovasjon i forskningsprosjekter Det skal legges opp til et nært innovasjonssamarbeid med universiteter og høyskoler, andre helseforetak og næringslivet. Spesielt HBV og Vitensenteret er aktuelle samarbeidspartnere. Status: Vestre Viken har pågående samarbeid med Inven2, HBV (HiBu)/Vitensenteret, Arena FI Det skal stimuleres til økt utnyttelse av ideer for bedre pasientbehandling. Finansiering av kommersialiseringsprosjekter it idlig fase skal stimuleres. Det skal aktivt søkes om midler for ekstern finansiering av innovasjonsprosjekter. Behovet for en sentral pott for innovasjon bør vurderes. Indikator for fremdrift: Antall innovasjonsprosjekter innmeldt til HSØ. Antall eksternt finansierte innovasjonsprosjekter.

304 1.15. Utvikle et idèmottak tilpasset forsker- og brukerdrevet innovasjon. Indikator for fremdrift: Antall innmeldte idèer Utvikling av tekniske plattformer som muliggjør innovasjon på etablerte løsninger. Status: vestre Viken har samarbeid med teknologileverandører og felles tjenesteleverandør i enkelte innovasjonsprosjekter, men ønsker en tettere relasjon for videre samarbeid og uttesting. Indikator for fremdrift: Antall tekniske innovasjonsprosjekter med teknologileverandører og tjenesteleverandører. 2. Forskningsaktiviteten skal føre til bedret utredning eller behandling av pasientene og skal i økende grad anvende det brede pasientgrunnlaget i klinikkene 2.1. Videreutvikle kontakt med universitetene, høgskolemiljøene og FOU i kommunene. Status: Oktober 2010 undertegnet Vestre Viken samarbeidskontrakter med HBV og UiO. Indikator for fremdrift: Antallet prosjekter og publikasjoner med deltakere/medforfattere fra HBV og UiO. 3. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal tilstrebes 3.1. Tilstrebe avtalefestet samarbeid om forskningsprosjekter. Status: Per i dag har Vestre Viken en rekke pågående forskningsprosjekter med avtalefestet samarbeid med eksterne institusjoner. Indikator for fremdrift: Antallet avtaler, prosjekter og publikasjoner med eksterne deltakere/medforfattere Delta i regionale, nasjonale og internasjonale forskningsnettverk Indikator for fremdrift: Faktisk deltakelse i nettverk. 4. Fremme god forskningsformidling 4.1. Forskningsformidling til befolkningen gjennom presse og forskningsdager med mer. Status: Vestre Viken har i dag ingen systematikk i utsending av pressemeldinger eller arrangering av forskningsdager. Indikator for fremdrift: Faktiske presseoppslag. Gjennomførte forskningsdager Ha innholdsrike, brukervennlige og oppdaterte intra- og internettsider der forskere og forskningsaktivitet i Vestre Viken presenteres. Status: Inter- og intranettside om forskning. Indikator for fremdrift: Faktisk bruk (antall treff) av intra- og internettsiden.

305 Forskningsenheten Vestre Viken 3004 Drammen Besøksadresse: Wergelandsgt. 10 Telefon: Forskningsdirektør: Bjørn Rishovd Rund Forskningsleder: Kristine K. Sahlberg Konsulent: Bente Wiik Forskningsansvarlige: Drammen sykehus Bærum sykehus Ringerike sykehus Kongsberg sykehus Klinikk for medisinsk diagnostikk Klinikk for psykisk helse og rus Klinikk for prehospitale tjenester Midlertidig kontakt Synnøve Fougner Arnljot Tveit Christian Hall Bjørn Anton Graff Bjørn Anton Graff Paul Møller Inger Lise Hallgren

306 Saksfremlegg Dato: 21. mars 2013 Saksbehandler: Monica Haugen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Årsrapport 2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 21/ Vedlegg: 1. Styrets årsberetning og årsregnskap for 2013 Ingress Styret for Vestre Viken HF ble orientert om det foreløpige resultat for 2013 i styremøte 27. januar I denne saken legges den endelige årsregnskapsrapporteringen pr. 31. desember 2013 fram. Årsrapport, bestående av styrets årsberetning, resultat, balanse, noter og kontantstrømoppstilling, legges fram for styret med forslag om at det anbefales fastsatt som resultat for 2013 i foretaksmøte. Årsresultatet viser et overskudd på kr 71 MNOK. Forslag til vedtak Styret for Vestre Viken HF anbefaler at den fremlaget årsrapport for 2013, bestående av styrets årsberetning, resultat- og balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger vedtas. Styret foreslår at resultatet for 2013, et overskudd på 71 MNOK, føres slik: Overføring til annen egenkapital: 71 MNOK Styret ber administrerende direktør om å oversende vedtaket med nødvendige vedlegg for videre behandling i foretaksmøte og videre sender årsrapporten til det nasjonale regnskapsregisteret i Brønnøysund. Sted, 24. mars 2013 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

307 Bakgrunn Styret ble orientert om det foreløpige resultatet for 2013 i møte 27. januar Det endelige årsregnskap og styrets årsberetning legges nå fram til behandling. Styret skal behandle årsregnskap og styrets årsberetning før endelig behandling skjer i foretaksmøte. Deretter oversendes årsregnskap og årsberetning til det nasjonale regnskapsregisteret i Brønnøysund. Det vises til årsberetning og årsregnskap for en oppsummering av året og ytterligere spesifikasjon og forklaring til regnskapet. Vurdering Etter siste rapportering til styret i januar er resultatet justert noe og vi har en forbedring på ca 4 MNOK. Endringen knytter seg i hovedsak til mindre endringer knyttet til pensjonskostnad og DRG. Resultatet viser for øvrig å samsvare relativt godt med prognosene som er gitt gjennom hele Det er iverksatt mange kostnadsreduserende tiltak i 2013, som har gitt effekter, men man ser allikevel store utfordringer inn i 2014 da man ytterligere skal øke overskuddet i foretaket. Konklusjon Det økonomiske styringsmål fra Helse Sør-Øst RHF var et driftsresultat i balanse. Endelig resultat for 2013 er et overskudd på 71 MNOK. Resultatet viser en styring i tråd med styrets budsjettvedtak i desember 2012 og administrerende direktørs løpende rapportering i løpet av Administrerende direktør legger resultatet fra for styret med en anbefaling om at det tilrås fastsatt som det endelige resultatet i foretaksmøte. Det legges også fram forslag til hvorledes underskuddet foreslås ført. Etter behandling i foretaksmøte skal saken følges opp med innsending til det nasjonale regnskapsregisteret i Brønnøysund. Administrerende direktør foreslår på denne bakgrunn at styret vedtar det fremlagt årsregnskap og styrets årsberetning for Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

308 VESTRE VI KEN

309 Vestre Viken HFs årsberetning 2013 Tekst og oppsett: Vestre Viken Rapporten er satt i Scala Sans, Cambria og Calibri Bilder: - Colourbox - Marte Garmann Johnsen - Vestre Viken 2014 Vestre Viken Org.nr: Telefon: E-post: postmottak@vestreviken.no Faks: Postadresse: Vestre Viken, 3004 Drammen Besøksadresse: Wergelands gate 10, Drammen

310 Årsberetning 2013

311 ÅRSBERETNING Vestre Viken HF er heleid datterselskap av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst RHF og har stiftelsesdato 30. mars Vestre Viken HF er en fusjonert virksomhet av de tidligere helseforetakene Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum, Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus (tidligere en del av Blefjell Sykehus). Fusjonen trådte i kraft 1. juli Regnskapsmessig ble fusjonen gjennomført 1. januar Vestre Viken HF er et helseforetak som tilbyr behandling innen de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Foretaket er pr organisert i åtte klinikker og en sentral stab. Helseforetakets hovedkontor er lokalisert i Drammen. Somatisk virksomhet driftes hovedsakelig fra enhetene som er lokalisert i Drammen, Sandvika, Hønefoss, Kongsberg og Ål. Psykisk helse og rus er lokalisert på 28 steder i Buskerud og Asker og Bærum. Sykehusdelen av psykisk helse og rus er lokalisert i Lier og på Blakstad. Helseforetaket hadde ansatte som samlet utførte årsverk i Antall ansatte omfatter alle med arbeidsavtale og inkluderer dermed også medarbeidere i ulønnet permisjon samt vikarer og timebetalte med en gyldig arbeidsavtale.

312 STYRET OG STYRETS ARBEID I 2013 Styrets arbeid 2013 har vært et positivt år for styret. Etter et krevende omstillingsår i 2012, fikk den økonomiske utviklingen en positiv vending gjennom året. Målet om 72 MNOK i overskudd i foretaket ved årsskiftet ble nådd. Styret er kjent med at det økonomiske utfordringsbilde med kortsiktig gjeld på 1,8 mrd, vedlikeholdsetterslep på 1,6 mrd og et etterslep på medisinsk teknisk utstyr på 500 MNOK vil kreve stor oppmerksomhet framover. Vestre Viken HF har et stort investeringsbehov som skal finansieres ved overskudd i driften i årene framover. Innen pasientsikkerhet og kvalitet er styret fornøyd med at fristbruddene nå er nede på 2 % og at ventetiden er redusert til 75 dager i Referater og oppsummering fra Sentralt kvalitetsutvalg legges fram for styret under orienteringer i hvert møte slik at styret alltid er orientert om dette arbeidet. Målene er ikke nådd på dette området, og styret vil øke oppmerksomheten mot pasientbehandlingen nå når økonomien for foretaket som helhet viser overskudd. I 2013 behandlet styret 69 saker. Styret har særlig hatt fokus på følgende saker: Budsjett og virksomhetsrapportering Pasientsikkerhet og kvalitet Oppfølging av tilsyn Utviklingsplanen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Idéfasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Utvidelse for opptaksområde innen psykisk helse og rus for Vestre Viken HF Medarbeiderundersøkelsen 2013 Kapasiteten i hovedstadsområdet Utviklingsplanen for Vestre Viken HF ble i januar 2013 sendt på høring i kommunene med høringsfrist 10. mai. Styret i Vestre Viken HF behandlet Utviklingsplanen i sak 36/ juni. Mandat for idéfase for nytt sykehus i Vestre Viken HF ble vedtatt i sak 37/2013 i samme møte. I desember i sak 67 ble idéfasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF behandlet, og styret vedtok og sende rapporten og vedtaket i saken på høring. Høringsfristen er satt til 28. februar 2014.

313 ØKONOMISKE RESULTATER Styringsmålet for Vestre Viken HF i 2013 var å drifte med et resultat i balanse. Oppnådd regnskapsmessig resultat ble et overskudd på 71 MNOK. Totale driftsinntekter beløper seg til MNOK, mens totale driftskostnader utgjorde MNOK, netto finans 37 MNOK. For ytterligere spesifikasjoner og forklaringer til årsregnskapet henvises det til årsregnskapets noter. Den økonomiske situasjonen for Vestre Viken HF har i 2013, som tidligere år, vært krevende men samtidig med en positiv utvikling. Det ble tidlig på året varslet at 2013 ville gi overskudd med et prognostisert positivt avvik på 72 MNOK. Prognostiseringen har vist seg å gi et godt bilde av den økonomiske situasjonen i foretaket da oppnådd resultat ble 71 MNOK. Den økonomiske utviklingen i foretaket har vært fulgt nøye gjennom året. Forslag til føring av årets resultat Årsresultatet for 2013 for Vestre Viken HF viser et overskudd på 71 MNOK. Styret foreslår at årets resultat disponeres som følgende: Overføring til annen egenkapital: 71 MNOK Foretakets innskutte egenkapital er på MNOK. Den totale egenkapital utgjør MNOK som følge av at akkumulert underskudd føres opp som annen egenkapital i balansen. Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i foretaket var på 341 MNOK. Samlet sett har vi fått tilført en positiv endring i likviditet med 6,7 MNOK. De samlede investeringene i foretaket var på 276 MNOK. Foretakets likviditetsbeholdning var på 191 MNOK pr. 31. desember 2013.

314 PASIENTBEHANDLING AKTIVITET I 2013 har Vestre Viken HF hatt somatiske døgnopphold og opphold i psykisk helse og rus. I tillegg totalt polikliniske konsultasjoner innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Somatisk aktivitet mottar innsatsstyrt finansiering målt i DRGpoeng. (DRG=diagnoserelaterte grupper som summert gir uttrykk for de diagnoser som er behandlet ). Samlet utgjorde den innsatsstyrte finansieringen DRG-poeng. Dette er omlag 2 % høyere enn budsjett. Foretakets mål er at aktivitetsøkning hovedsakelig skal skje innen dagbehandling og poliklinisk behandling. De siste årenes satsning på å øke dagbehandlinger og polikliniske behandlinger og stabilisere antall innleggelser er videreført også i 2013 både innen somatikk og psykiatri. Finansiell risiko Vestre Viken HF HF er knyttet opp til Helse Sør-Øst RHFs konsernkontosystem. Foretaket får månedlige overføringer fra Helse Sør-Øst RHF til daglig drift og investeringer. Hovedrisiko er knyttet til tilstrekkelig evne til å gjennomføre investeringer i driftskritisk utstyr. Utover dette foreligger det ingen finansiell risiko i selskapet, da foretaket etter helseforetaksloven 5 ikke kan slås konkurs. Forutsetninger for fortsatt drift Helseforetaket følger regnskapsloven og lov om helseforetak. I henhold til 7 hefter eier ubegrenset for helseforetaket. Styret forutsetter at Vestre Viken HF gjennom de tilførte verdier sikres en forsvarlig egenkapital, og ut i fra dette er også forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet for Vi viser til nærmere omtale i prinsippnote til regnskapet.

315 HR-STRATEGI Det er utarbeidet en HR - strategi for Vestre Viken HF. Det har vært lagt opp til en bred og involverende prosess for å få frem strategien. HR - strategien understøtter målene i Vestre Viken HFs strategidokument mot 2025, og er ment å vise retning for Vestre Viken HFs HR-arbeid de neste fire årene. Strategien er beskrevet gjennom de fire fokusområdene Ledelse, Beholde og Rekruttere, Kompetanseutvikling og Kultur med tilhørende målsettinger. Det utarbeides årlig rullerende handlingsplan med tiltak for hver målsetting. Dette blir et viktig arbeid i Lederopplæring arbeidsgiverpolitikk Det ble gjennomført 2 kurs a 3 dager i arbeidsgiverpolitikk høsten Ca 70 ledere har så langt deltatt. Det er planlagt ytterligere 2 kurs våren Arbeidsmiljø Vestre Viken HF skal ha en arbeidskultur som er preget av et utviklingsorientert, godt og helsefremmende arbeidsmiljø med motiverte og engasjerte medarbeidere. Vi vil at våre medarbeidere skal oppleve trivsel, arbeidsglede, læring på arbeidsplassen, utviklingsmuligheter og involvering. Alle medarbeidere skal være kjent med hvilke krav og forventninger som stilles til dem herunder den enkeltes medansvar for å bidra til et godt felles arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsen Som et ledd i det systematiske arbeidet med å videreutvikle arbeidsmiljøet besvarer den enkelte medarbeider en årlig medarbeiderundersøkelse. Denne ble gjennomført i september. Svarprosenten endte på 77 %, hvilket var en klar forbedring fra i 2012 da svarprosenten var 73 %. Svarprosenten i 2011 var 66 %. Dette er en god indikasjon på at engasjementet rundt undersøkelsen er økende. Det oppleves at en økende andel ledere ser viktigheten av å følge opp resultatene og de tiltak som seksjonen setter i handlingsplanen. Rapporter med resultater fra undersøkelsen ble sendt ut til den enkelte leder i slutten av oktober. Alle medarbeidere har krav på å få presentert resultatene og alle ansatte skal aktivt delta i arbeidet med å finne forbedrings- og bevaringsområder innenfor arbeidsmiljø, samt tiltak i handlingsplan for å nå målene. I rapporten for Vestre Viken HF, på totalnivå, er det en økning i skår innenfor de aller fleste spørsmålene sammenlignet med i fjor, og ingen av spørsmålene viser nedgang. Spesielt gledelig er det å se økning innen områdene faglig utvikling, medvirkning og jobbtilfredshet. Under oppsummeres hovedresultatene på temaområdene i undersøkelsen, sammenlignet med resultater i 2012 samt norm for HSØ (resultater fra besvarelser i 2012). Resultatene oppgis langs en skala fra 0 til 100, der 0 er minst ønskelig/mest belastende og 100 er mest ønskelig/minst belastende.

316 Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen er godt i gang. Handlingsplaner for den enkelte seksjon og avdeling skal være etablert innen 15. mars Samarbeid og medbestemmelse Foretakets holdninger til samarbeid og medbestemmelse, både i forhold til fagforeningene og vernetjenesten i Vestre VikenVestre Viken HF blir tatt opp i introduksjonskursene for nyansatte og i lederopplæring. De etablerte samarbeidsarenaene mellom ledelsen og tillitsvalgte og verneombud på foretaksog klinikknivå er videreført i De 12 prinsippene for medvirkning i omstilling som er utarbeidet av Helse Sør-Øst og foretakets verdier; kvalitet, trygghet og respekt danner deler av grunnlaget for samarbeid med fagforeningene og vernetjenesten i Vestre Viken HF. Fagforeningene En vesentlig del av grunnlaget for samarbeid og medbestemmelse med organisasjonene i Vestre Viken HF er den lokale Samarbeidsavtalen og Hovedavtalen. I 2013 har det vært frikjøpt 19,7 årsverk for tillitsvalgte på foretaks- og klinikknivå for de 11 fagforeningene som har flest medlemmer i Vestre Viken HF.

317 Vernetjenesten Tilsvarende er samarbeidsavtale med Vernetjenesten i Vestre Viken HF en vesentlig del av grunnlag for samarbeid med denne. I 2013 har det vært frikjøpt 5 årsverk for vernetjenesten fordelt på foretaks- og klinikknivå i foretaket. Brukerutvalget Grunnlaget for samarbeid med Brukerutvalget er de 12 prinsippene for medvirkning som er vedtatt i HSØ. Brukerutvalget for Vestre Viken HF har vært aktivt og har i tilegg til samarbeid med ledelsen på foretaks- og klinikknivå bidratt aktivt på ulike samlinger for ledere og ansatte med å belyse brukerperspektivet. Sykefravær Sykefraværsprosent totalt 2013 for foretaket: Vestre Viken HF Totalt sykefravær: 7,6 % Herav korttidsfravær (1-16 dager): 2,2 % Sykefraværet måles i antall sykefraværsdager dividert på antall mulige arbeidede dager. Sykefraværet inkluderer ikke fravær grunnet barns sykdom. Det totale sykefraværet er redusert fra 7,8 % i 2012 til 7,6 % i Korttidsfraværet viser også en nedgang, fra 2,35% til 2,2%. Inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) Vestre Viken HF er en IA-bedrift. Det er utarbeidet en foretaksovergripende handlingsplan som har vært styrende for IA-arbeidet i Handlingsplanen er drøftet med tillitsvalgte og behandlet av HAMU. Vestre Viken HF har etablert aktivitetsmål/tiltak som dekker alle områdene av IA- avtalen. Overordnede IA-mål og mål oppnåelse (IA Inkluderende arbeidsliv) 1. Øke nærvær med 1 % pr år i avtaleperioden Det er laget handlingsplaner for IA/nærvær i klinikkene. Det er et mål å utarbeide handlingsplaner på alle nivåer i organisasjonen med rapporteringsplikt som ledd i dette. I 2013 er samarbeidet med NAV trygd og NAV arbeidslivsentrene videreutviklet og forsterket, og det arbeides godt for å styrke nærværsarbeidet i klinikkene. Praksis rundt samarbeidet med NAV og Vestre Viken HF knyttet til dialogmøte 2 i Drammen videreføres, og det er etablert virksomhetsteam bestående av medarbeidere fra NAV, Bedriftshelsetjenesten og HR på Kongsberg og Ringerike. Det arbeides for å etablere virksomhetsteam i Drammen og i Bærum. Sykehusteamet ved Arbeidslivssenteret og rådgivere i HR-avd. hadde en felles samling i august 2013 med fokus på å utvikle samarbeidet.

318 Det har vært ekstra fokus på gravide medarbeidere og samarbeid med BHT jordmor er etablert. Opplæring av ledere innen IA området i foretaket er gjennomført systematisk, både når det gjelder retningslinjer for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere og egne temakurs om oppfølging av gravide medarbeidere og oppfølging av medarbeidere med lettere psykiske helseplager. I november 2013 gjennomførte vi en IA-måned i foretaket. Arbeidslivssenteret bidro sterkt faglig. Det ble gjennomført 4 ulike lokale arrangementer for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Arrangementene ble gjennomført i Drammen, i Bærum, på Ringerike og på Kongsberg med følgende tema: Sykefraværsoppfølging styringsrett, tilrettelegging og medvirkning Funksjonsvurdering på Helsefremmende arbeidsplasser Samtalen som verktøy Workshop oppfølgingsplan og søknad/krav om tilretteleggingstilskudd IA er tema i lederopplæring som er gjennomført i Drammen og i Bærum høsten Opplæringen er planlagt videreført på Ringerike og Kongsberg i Det er gjennomført/gjennomføres ulike nærværsprosjekter i regi av klinikkene. Fire sertifiserte medarbeidere i HR - arbeidsmiljø gir tilbud om veiledning etter metodikken VIP 24, til medarbeidere med langtidsfravær eller hyppig korttidsfravær. Målet med metodikken er å bevisstgjøre og ansvarliggjøre medarbeidere i forhold til egen situasjon Den baserer seg på friskfaktorer, og at medarbeidere skal forstå sine egne forutsetninger/evner og muligheter for dermed å fremme nærvær og redusere fravær. Prosjektet videreføres i I tillegg har Vestre Viken HF i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering gjennomført et prosjekt der det gis tilbud om kurs i Livsstyrketrening for sykemeldte medarbeidere. Prosjektet videreføres i VESTRE VIKEN HF skal fortsette å arbeide med å beholde ansatte med redusert funksjonsevne. Foretaket vil ha som målsetting å tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Vestre Viken HF samarbeider med NAV Arbeidslivsenter i forbindelse med regjeringens prosjekt Jobbstrategi. Det arbeides konkret med å legge til rette for så vel praksisplasser som ansettelser i foretaket. Arbeidet videreføres med økt fokus i Det jobbes videre med en kartlegging av arbeidstreningsplasser i foretaket, og et samarbeid med NAV i forhold til delmål 2 er under vurdering.

319 3. VESTRE VIKEN HF skal arbeide med å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen i avtaleperioden. Foretaket skal kjennetegnes av en god seniorpolitikk som har seniorenes kompetanse og erfaring i fokus. En seniorpolitikk som fører til at medarbeideren står lengst mulig i arbeid, er god økonomi for samfunnet, foretaket og for den enkelte. Ny retningslinje for seniorpolitikk ble gjort kjent blant lederne, og retningslinje for uttak av seniordager er utarbeidet og finnes i personalhåndboka. Seniorseminar ble gjennomført for første gang med temaet Arbeidsglede og senkarriere. Arrangementet var i Asker kulturhus og det var ca. 340 medarbeidere som deltok. Seniorseminar fikk særs god evaluering, og blir gjennomført igjen i Bruk av deltidsstillinger Det pågår et kontinuerlig arbeid blant ledere i Vestre Viken HF for å redusere andelen uønsket deltid. Som eksempel på lokale tiltak i 2013 kan nevnes følgende: Ansatte har fått fortrinnsrett til utvidelse av stilling når det har vært ledighet i en stilling. Noen steder er det kombinert ansettelse i poliklinikk med ansettelse på sengepost for å avhjelpe utfordringen med helgebemanning. I løpet av 2013 har det vært gjennomført prosjekt på to enheter ved henholdsvis Drammen og Bærum sykehus. Prosjektene innebærer at man har tilbudt deltidsansatte økt stillingsbrøk mot at variabel lønn ved enheten skulle reduseres tilsvarende i prosjektperioden, sykefraværet skulle stabiliseres/reduseres samt at medarbeidertilfredsheten skulle økes. Evalueringen viser positive resultater, både i forhold til sykefravær og medarbeidertilfredshet. Begge enheter er innenfor budsjett, og tiltakene er besluttet videreført i Som følge av dette vil det bli vurdert igangsatt tilsvarende tiltak på flere enheter. Andelen deltid i Vestre Viken HF er redusert, samtidig som gjennomsnittlig stillingsstørrelse er noe økt. Tabellen nedenfor viser tallene for januar 2012 sammenlignet med tallene for Deltidsindikatorer Vestre Viken Gjennomsnittlig stillingsstørrelse av juridisk stilling(er) faste 90,1 % 90,4 % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse av korrigert stilling(er) faste 91,5 % 92,0 % Andel deltid av juridisk stillingsstørrelse faste 42,0 % 40,0 % Andel deltid av korrigert stillingsstørrelse faste 38,6 % 35,2 % * Juridisk stillingsstørrelse viser andel deltid blant de arbeidsgiver har en fast forpliktende arbeidsavtale med ** Korrigert stillingsstørrelse er juridisk stillingsstørrelse justert for deltid som er forårsaket av at arbeidstaker ikke kan/ønsker å jobbe i en høyere stillingsprosent.

320 Omstilling Det pågår til enhver tid omstillingsarbeid i klinikkene. Omstillingene skyldes blant annet behovet for forbedringer i pasientforløpet som en del av den medisinskfaglige utviklingen, samtidig som det er et bidrag til den økonomiske innsparingen. Det viktigste omstillingsarbeidet har skjedd ute i klinikkene, med grundige prosesser mellom lederne, tillitsvalgte, vernetjenesten og de ansatte. Retningslinjer for omstilling i foretaket er lagt til grunn for omstillingsarbeidet. Erfaringene har vist at grundigheten og systematikken i våre retningslinjer tidvis har vært en utfordring for ledere som har ønsket hurtige prosesser og snarlig effektuering av beslutningene. Opplæring og god felles planlegging av omstillingstiltakene har likevel bidratt til gode prosesser og riktig bemanningstilpasninger tilpasset klinikkenes og avdelingenes skjerpede budsjettsituasjon. Brukerutvalget har også vært aktivt involvert i omstillingsarbeidet både sentralt og lokalt i organisasjonen har vært et utfordrende år i forhold til omstilling i enkelte kliniker. Det gjelder særlig i forhold til økonomi, men også i forhold til viktige områder som organisatorisk tilpasning, oppfølgning av Samhandlingsreformen, iverksetting av vedtatt strategiplan og utviklingsplan. I 2013 er det arbeidet systematisk med omstilling for å redusere antall årsverk i tråd med krav om resultat i balanse. Dette gir et godt grunnlag for måloppnåelse i Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er grunnleggende i foretaket. Kvalitetssystemet i Vestre Viken HF er bygget opp i henhold til Internkontrollforskrift for helse- og omsorgtjenester og Forskrift om systematisk helse-, miljø, og sikkerhetsarbeid. Kvalitetssystemet skal sikre god styring og kontroll med virksomheten. Ledelsens gjennomgang gjennomføres årlig for å vurdere om systemet for internkontroll er virksomt, hensiktsmessig og effektivt, og eventuelle korrigerende tiltak iverksette. Interne revisjoner er en del av kvalitetsarbeidet. Vestre Viken HF har iverksatt tiltak på alle innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er satt i gang utvidede tiltak og målinger på innsatsområdet legemiddelsamstemming. Det arbeides kontinuerlig med større og mindre forbedringstiltak i foretaket. På oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF har foretaket i løpet av 2013 etablert to regionale læringsnettverk for arbeid med kontinuerlig forbedring, ett innen kvalitetsarbeid og ett innen helsefag.

321 Fristbrudd og ventetider Det har vært arbeidet systematisk for å redusere antall fristbrudd. Andel pasienter med rett til prioritert helsehjelp som ble behandlet etter fristen, var 3,2 % i 2013 mot 6 % året før. I årets siste kvartal var andelen < 2 %. De fleste pasienter får time kort tid etter fristen. Målet er at ingen skal behandles etter frist. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra ventelisten (behandlet) var 78 dager i 2013, det samme som året før. I tråd med prioriteringsforskriften var gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til prioritert helsehjelp kortere enn for pasienter uten slik rett med henholdsvis 58 og 105 dager. Ventetiden viste en reduksjon mot slutten av året, men det er et godt stykke til målet om 65 dagers gjennomsnittlig ventetid. Sykehusinfeksjoner Gjennomsnittlig prevalens av sykehusinfeksjoner i fire prevalensundersøkelser (gjøres kvartalsvis) var 4,7 % mot 5,2 % året før. Målsetningen er å redusere prevalens til < 3 %. Dette er utfordrende med dagens pasientpopulasjon. Alle områder i pasientsikkerhetskampanjen som har reduksjon i infeksjoner som formål, følges opp. I tillegg til prevalensundersøkelsene gjøres insidensregistreringer ved visse kirurgiske inngrep hvor dataene meldes til det nasjonale NOISsystemet. Avvik/uønskede hendelser Avvik/uønskede hendelser meldes i foretakets avvikssystem, Synergi. Alle uønskede hendelser skal registreres og følges opp, både hendelser som vedrører pasienter, forhold knyttet til HMS og til den daglige driften. Alle registrerte hendelser går automatisk til nærmeste leder som skal vurdere årsaksforhold og tiltak for å redusere risiko for gjentakelse. Melder kan følge saken i det elektroniske avvikssystemet underveis og får tilbakemelding når saken er avsluttet. Alvorlige avvik knyttet til pasientbehandling tas opp i klinikkenes kvalitetsutvalg/ pasientsikkerhetsutvalg. Sentralt kvalitetsutvalg behandler samlerapporter mens sentralt pasientsikkerhetsutvalg går gjennom alle saker meldt med betydelig pasientskade. Det oppfordres til en god meldekultur. Ved innføring av nytt felles avvikssystem i foretaket, ble det satt som mål at det skulle meldes ett avvik pr. ansatt. I 2013 ble det meldt 0,7 avvik pr. ansatt, tilsvarende 1 melding pr. årsverk. Antall meldte hendelser i 2013 er som i Det ble i alt meldt uønskede pasienthendelser i avvikssystemet i 2013 (3 176 i 2012). Uønskede hendelser som førte til eller kunne ført til betydelig pasientskade skal fra meldes til Kunnskapssenteret innen 24 timer. Det ble meldt 863 hendelser til Kunnskapssenteret i 2013, hvorav 160 pr. definisjon førte til betydelig skade. Som betydelig skade defineres hendelser som medførte død, behov for livreddende behandling, mén som sannsynligvis vil vare utover 2 uker, behov for forlenget sykehusopphold, behov for ekstra behandling, rehabilitering eller liknende, eller annen fysisk eller psykisk skade som vurderes som betydelig. Det er melders vurdering som legges til grunn. Alvorlige hendelser skal varsles Statens Helsetilsyn etter spesialisthelsetjenestelovens 3-3a. Det ble sendt 46 slike varsler i Alvorlige og varslingspliktige hendelser blir fulgt opp både i klinikkene og i sentralt pasientsikkerhetsutvalg.

322 Det ble meldt inn 241 saker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i Samme år ble 247 saker ferdigbehandlet. Saksbehandlingstid i NPE er redusert, men saksbehandling tar likevel lang tid. Av de 247 saker som ble ferdigbehandlet i 2013 ble det gitt medhold i 52 saker og avslag i 150 saker, mens 45 saker ble avvist/henlagt. Pasienter som opplever avvik, får informasjon om NPE. Pasienttilfredshet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte høsten 2012 en nasjonal undersøkelse av pasienterfaringer fra landets somatiske sykehus. Resultatene kom i Pasientene i Vestre Viken HF rapporterte en tilfredshet på linje med gjennomsnittet i landets sykehus, og uten signifikante endringer i forhold til samme undersøkelse året før. Av forbedringsområder pekes det særlig på informasjon i forbindelse med utskrivning og samhandling med andre tjenestenivåer. Kompetanseutvikling Vestre Viken HF skal sikre at alle medarbeidere har et riktig kompetansenivå i forhold til de sammensatte tjenester vi skal levere for å oppnå høy kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. I 2013 har det vært jobbet systematisk med å implementere det obligatoriske introduksjonssystemet for nye medarbeidere. Alle nyansatte skal delta på en felles dag, denne har vært arrangert 7 ganger og med til sammen 215 nye medarbeidere til stede. I juni avsluttet vi et kursopplegg hvor 69 ansatte hadde deltatt over en lengre periode med opplæring i norsk og grunnleggende data. For noen av deltakerne førte denne opplæringen til at de startet med videre utdanning for å ta fagbrev. Det har vært gjennomført e-læringsskole hvor 13 kurs er under utvikling. I tillegg er 17 nye e-læringskurs publisert i kurskatalogen i Foretaket har i 2013 gjennomført treningsbasert lederutviklingsprogram for 125 ledere (187 siden oppstart 2012). Programmet består av 3 samlinger a 2 dager. Videre er Coach/ mentortilbud for førstelinjeledere etablert.

323 Utdanningsinstitusjoner og lærlingordninger Vestre Viken HF har et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det satses bredt på flere områder innen kompetanse herunder etter- og videreutdanning av helsepersonell, lærlingordninger, hospitantordninger, praksisplasser og turnusplasser. Vi har hatt 52 lærlingeplasser i foretaket i Disse er fordelt mellom ambulansefag (30) og helsefag (22). Vestre Viken HF deltar i praksiskoordineringsarbeid for høgskolestudenter i Helse Sør-Øst, og oppfyller i stor grad sine forpliktelser. Økende antall studenter og reduksjon på antall senger på sengeposter medfører at det blir en stadig større utfordring å imøtekomme høgskolenes behov for praksisplasser. I 2013 ble det etablert praksisplasser for bachelor sykepleierstudenter på poliklinikk og ved spesialavdeling. Vestre Viken HF har tatt i mot pålagt antall turnuskandidater. Totalt har 64 turnuslegekandidater og 17 fysioterapikandidater avviklet sin turnustid her i foretaket. Velferdsforening Vestre Viken HF har en medlemsbasert velferdsforening for ansatte. Antall medlemmer er stabilt, med ca 6000 medlemmer pr 31.januar Foreningen har et bredt og variert tilbud, med hovedfokus på hytter og ferieleiligheter i inn- og utland. Øvrige tilbud omfatter bl.a. bedriftsidrett, revygruppe, kunstklubber, fellesturer og arrangement av ulik karakter. Likestilling og rekruttering I praksis innebærer likestilling å gi alle arbeidstakere, uavhengig av kjønn, like rettigheter og muligheter til arbeid, faglig utvikling og avansement. Helseforetaket ønsker å fremme likestilling med hensyn til rekruttering, lønnsbetingelser og kompetanseutvikling. Tall for Vestre Viken HF i 2013 viser at 77 % av ansatte er kvinner og 23 % er menn. I foretaksledelsen er kjønnsfordelingen 45 % kvinner og 55 % menn. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Vestre Viken HF arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering av noe slag. I foretaket er det mange ansatte med flerkulturell bakgrunn. Vestre Viken Magasinet viet i 2013 et helt nummer til det fargerike fellesskapet i helseforetaket. Her ble det understreket at den flerkulturelle bakgrunnen som er i befolkningen i foretakets opptaksområde bør, må og skal avspeile seg i vår organisasjon med 9400 ansatte.

324 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS avdelingen har som mål å være en samarbeidspartner for alle som har et dedikert ansvar for HMS lovgivningen. Helseforetaket er inne i stadige omorganiserings- / endringsprosesser, men har opprettholdt et målrettet arbeid for å ivareta et systematisk HMS - arbeid hvor risikovurderinger er brukt som et verktøy i de pågående prosesser for å synliggjøre mulige uønskede konsekvenser og redusere disse. HMS-avd. er tillagt systemansvar for HMS lovgivningen og har i 2013 etablert samarbeidsarenaer med fagansvarlige avdelinger for å sikre at prosedyrer og verktøy for å ivareta krav i lover og forskrifter blir ivaretatt ihht, krav i internkontrollforskriften for helse, miljø og sikkerhet. Lovgivningen bindes sammen i sin helhet i de elektroniske verktøyene og er lett tilgjengelig i ehåndbok og via HMS - Web. Prosedyrer og verktøy i HMS systemet er revidert og opprettet i felles dokumentstyringssystem ehåndbok. Arbeidet er dog ikke helt sluttført da det gjenstår noen prosedyrer som må utarbeides. HMS lovgivningen ivaretas av forskjellige fagansvarlige avdelinger. Spesielle fokusområder kan nevnes: opplæring av forflytningsveiledere for å forebygge muskel- og skjelettlidelser. Forflytningsfokuset systematiseres gjennom regelmessige workshop og veiledning av instruktører systematisk bruk av risikovurderinger som verktøy, yrkeshygieniske målinger, gjennomføring av interne HMS - revisjoner, avvikshåndtering, opplæring innen kjemisk helsefare/stoffkartotek, Infeksjonsforbyggende arbeid rettet mot ansatte. oppfølging av stikkskader, vaksinasjoner og overvåkning av MRSA og TB ved ansettelser og gjeninntreden i arbeid Ivaretakelse av medvirkning i bygge- og ombyggingsprosesser. I tillegg satses det på HMS - opplæring av ledere og vernetjenesten samt utdypende temakurs, eksempelvis innen forflytning, kjemisk helsefare, risikovurdering (prosess og gjennomføring) Følge opp og ha oversikt over alle yrkesskader - yrkessykdommer Bedriftshelsetjenesteleverandøren, Synergi Helse, har systematisk bidratt til utarbeidelse av handlingsplaner på klinikknivå og aktivitetsplaner på avdelingsnivå i hele organisasjonen for hvordan bedriftshelsetjenesten skal bidra i aktiviteter og prosesser i henhold til forskrift. Dette har resultert i økt fokus og aktiviteter i det systematiske HMS arbeidet. I tillegg brukes den systematisk i oppfølgingsarbeid som dialogmøter, oppfølging av ansatte med helseplager og som står i fare for å bli sykemeldt, arbeidsplassvurderinger, oppfølging av gravide arbeidstakere, samt bistand i psykososiale arbeidsmiljøprosesser. HMS avdelingen administrerer bedriftshelsetjenesteleveranser. Skader og ulykker Det er i løpet av 2013 meldt inn 65 saker som yrkesskade. Totalt sett er det registrert 200 stikkskader, men bare 15 av disse er klassifisert som yrkesskade.

325 YTRE MILJØ Alle norske helseforetak skal etablere miljøledelse og sertifiseres i henhold til standarden ISO innen Kravet er gitt i oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vestre Viken HF etablerte i 2012 prosjekt Miljøledelse miljø og klima. Prosjektet er godt i gang med å etablere miljøstyringssystem etter kravene i ISO Et vesentlig krav er å kartlegge hvordan foretakets aktiviteter påvirker det ytre miljø. Miljøkartleggingen har vært nyttig for å involvere medarbeidere, skape forståelse og bevissthet for hvordan foretakets aktiviteter påvirker ytre miljø. Det ytre miljø påvirkes i hovedsak av sykehusene i Vestre Viken gjennom forbruk av vann, energi og håndtering av avfall fra virksomheten. All avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall og farlig avfall håndteres etter regler for dette, og i samsvar med avtaleverket til Helse Sør Øst. Samlet avfallsmengde i 2013 var ca tonn. Helseforetakets samlede energiforbruk var ca 84,7 Gwh i 2013, av dette utgjør fjernvarme, bioenergi, fjernkjøling som består av en meget stor andel fornybar energi 31,7 Gwh. Samlet vannforbruk i 2013 var om lag kubikkmeter. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket.

326 SAMFUNNSANSVAR Vestre Viken HFs samfunnsansvar er å levere trygge og likeverdige helsetjenester til våre pasienter basert på faglig dyktighet, anerkjente behandlingsmetoder og mellommenneskelighet. For å lykkes med dette er foretaket avhengig av kompetente medarbeidere som blir godt ivaretatt og en kontinuerlig dialog med våre aktører. Denne delen av årsrapporten presenterer foretakets samfunnsansvar for Her beskrives prinsipper og retningslinjer innen områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold, miljø og korrupsjonsbekjempelse. Menneskerettigheter Sikring av rettigheter for ansatte i foretaket skjer vesentlig gjennom arbeidet med å fremme diskrimineringslovens formål. Brukermedvirkning Vestre Viken HF har et aktivt brukerutvalg med 10 medlemmer fra ulike brukerorganisasjoner. Utvalget har hatt 11 møter og behandlet 85 saker i løpet av Leder og nestleder i Brukerutvalget deltar på styremøter med møte- og talerett. Brukerne er representert på klinikknivå i alle åtte klinikker og deltar i klinikkenes kvalitetsutvalg, i utvidede klinikkledermøter og i klinikkenes større prosjekter. Brukerutvalget er representert i forskningsutvalget, sentralt kvalitetsutvalg, pasientsikkerhetskampanjen og i kvalitets- og helsefaglig læringsnettverk. Utvalget har vært representert i styringsgruppen for arbeidet med utviklingsplan og idéfaserapporten. Brukerutvalget har valgt kvalitet, kommunikasjon og pasientsikkerhet som sine viktigste satsningsområder. Utvalget har i samarbeid med kvalitesavdelingen og pasientsikkerhetskampanjen gjennomført et pilotprosjekt på brukermedvirkning i Samhandling Arbeid knyttet til samhandlingsreformen er videreført i Det er inngått avtaler med alle 26 kommuner i foretakets opptaksområde, og etablert overordnet samarbeidsutvalg og fem lokale samarbeidsutvalg. Det pågår en rekke samhandlingsprosjekter. I løpet av 2013 har også en rekke kommuner opprettet kommunale øyeblikkelig hjelp-senger finansiert dels via Helsedirektoratet, dels fra foretaket. Hensikten med disse sengene er å avlaste spesialisthelsetjenesten for en del innleggelser av pasienter som kan behandles på kommunalt nivå. Det er for tidlig å evaluere effekten av dette tiltaket. Arbeidstakerrettigheter Foretaket arbeider for å etterleve bestemmelsene i lov- og avtaleverk som er knyttet til det arbeidsrettslige området. Dette blir gjort gjennom opplæring, rådgivning og controlling. I 2013 ble det gjennomført to samlinger med lederopplæring hvor det var et stort fokus på arbeidsrettslige forhold. IA-arbeid Foretaket arbeider gjennom de mål som er satt innen IA-arbeidet med å gi andre enn allerede ansatte muligheter for å komme inn eller tilbake i arbeidslivet samt å arbeide for at ansatte kan fortsette å være i arbeid og unngå å falle ut av arbeidslivet.

327 Utdanning Vestre Viken HF har et tett og nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene og foretaket bidrar med utdanning av helsepersonell gjennom lærlingeplasser innen ambulansefaget og helsefagarbeiderfaget, hospitantordninger og praksisplasser til studenter i de helsefaglige studiene ved ulike høgskoler. I tilegg har Vestre Viken HF turnusplasser for leger, fysioterapeuter og jordmødre. SOSIALE FORHOLD Vestre Viken HF skal være en trygg arbeidsplass som satser på et godt arbeidsmiljø hvor ansatte opplever at de, i et miljø hvor sosiale forhold og samspill vektlegges gjennom et fokus på ansattes helse og trivsel, får en faglig god utvikling. For å lykkes i dette arbeidet er foretaket avhengig av å vektlegge opplæring, tydelige rutiner og sørge for medvirkning fra de ansatte gjennom prosesser. Foretaket arbeider systematisk for å oppnå et skadefritt og helsefremmende arbeidsmiljø. Helse og sikkerhet God kompetanse blant ledere, vernetjeneste og medarbeidere er sentralt for at Vestre Viken HF skal nærme seg en målsetning om et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Informasjon og opplæring blir derfor gitt på flere arenaer og måter. HMS inngår som fast del i introduksjonsprogrammet for nyansatte som arrangeres månedlig. E-læringskurs HMS innføring er tilgjengelig for alle ansatte. Det arrangeres nivåbasert obligatorisk HMS-opplæring for ledernivå 1 til 4 samt vernetjenesten. Det arrangeres prosessbasert opplæring av HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) og AMU medlemmer. Det arrangeres modulbasert opplæring for ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte på hver klinikk 2 ganger i året I har det vært særskilt fokus på systematikk hvor kartlegginger med påfølgende risikovurderinger og utarbeidelser av tiltaksplaner har vært vektlagt. Opplæring i gjennomføring av risikovurdering har vært et satsningsområde. Avviksbehandling og oppfølging av alvorlige hendelser. Vi etterstreber i opplæring og praksis å utvikle en åpenhetskultur. Antall innmeldte hendelser har økt og er et uttrykk for at terskelen for å melde hendelser er senket. Ingen skal være redd for å registrere hendelser og avviksopplæringen vektlegger dette sterkt. I 2012 ble det registrert 921 hendelser og i 2013 ble det registret 1041 hendelser. Dette gir en indikasjon på større grad av åpenhet og kunnskap om HMS forhold men markerer samtidig et behov for ytterligere forbedringer og forsterket fokus på meldekultur. Miljø Virksomheten medfører noe avfallsproduksjon men svært lite utslipp til luft og vann. Data for foretakets energibruk, utslipp, avfallsmengder og miljøhendelser beskrives under avsnittet ytre miljø.

328 Korrupsjonsbekjempelse Det ble i 2013 gjort en gjennomgang med tanke på kvalitetssikring av Vestre Vikens rutiner for forebygging av økonomiske misligheter. Det ble også gjort analyser av ansatteregistre og leverandørregistre for å avdekke svakheter i rutiner og eventuelle feil. Gjennomgangen ble gjort av egne revisorer i PwC. Det ble ikke avdekket konkrete misligheter, men analysen ga funn som har lagt grunnlag for et forbedringsarbeid. Konkrete tilfeller er i ettertid gjennomgått og fulgt opp mot de ulike avdelinger internt, samt at man har forbedret rutiner innenfor noen områder. Likeså er det iverksatt arbeid med tanke på å få på plass bedre rutiner og faste gjennomganger for å forebygge og oppdage misligheter. FREMTIDIG UTVIKLING Strategi En framskrivning av befolkningstallet basert på Statistisk sentralbyrås prognoser tilsier at befolkningen i Vestre Viken HFs område vil utgjøre ca innbyggere i Den største befolkningsveksten vil skje i de mest befolkningstette områdene. De eldste aldersgruppene, som bruker sykehustjenester mest, vil har den prosentvis største veksten. Behov for spesialisthelsetjenester vil således øke. Dette gjelder både innen somatikk og innen psykisk helsevern. Antall pasienter med kroniske og sammensatte lidelser vil øke i alle aldersgrupper. Vestre Viken HF har ansvaret for somatiske spesialisthelsetjenester for Sande, Svelvik og Jevnaker kommuner. Fra overtar helseforetaket også ansvaret for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus/avhengighetsbehandling for Sande og Svelvik kommuner og fra også for Jevnaker kommune. Samhandlingsreformen forutsetter at en del av spesialisthelsetjenestens oppgaver skal overføres til kommunene. Spesielt forutsettes kommunenes etablering av kommunale akuttsenger å redusere noe av presset på øyeblikkelig hjelp-innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I foretakets opptaksområde har en rekke kommuner etablert slike senger i løpet av 2013, og noen planlegger etablering i løpet av Det blir viktig å følge bruk av disse sengene i årene fremover. Samlet forventes en moderat økning i behovet for spesialisthelsetjenester de nærmeste årene. Dette vil foretaket møte innenfor de strukturer som er i dag. Faglig utvikling: Medisinske behandlingsformer endres i tråd med både økt medisinsk kunnskap og teknologiske fremskritt. Av utviklingstrekk kan nevnes: Tilstander som tidligere krevde åpen kirurgi, kan løses med mindre invasive metoder (eks kikkhullskirurgi, intervensjonsradiologi). Mer detaljert diagnostikk gir økt grad av skreddersydd behandling til den enkelte pasient, f. eks. ved cellegiftbehandling av kreftsvulster. Utvikling av teknologiske hjelpemidler øker diagnostisk treffsikkerhet. Økt bruk av dagtilbud og polikliniske tilbud som ikke krever innleggelse. Økt grad av spesialisering og tverrfaglig tilnærming til pasienten, en utvikling som kan virke sentraliserende.

329 Teknologisk utvikling: Den teknologiske utviklingen som påvirker helsesektoren er omfattende. Utviklingen skjer langs flere linjer: Utviklingen innen kostbart utstyr både for diagnostikk og behandling går raskt (CT, MR, ultralyd, ustyr for kikkhullskirurgi). Det gjør at behovet for fornying kommer raskere enn tidligere. Miniatyrisering og mobilitet. Mange utstyrstyper går fra å være store og stasjonære til å bli mindre og bærbare. Som eksempel kan nevnes bærbare ultralydapparater for rask orienterende diagnostikk. Økt bruk av sensorer, også på områder som tidligere forutsatte blodprøver. Økende samspill mellom medisinsk-teknisk utstyr og IKT-løsninger. Utviklingen stiller krav til kompetanseutvikling, organisatorisk utvikling og økonomisk handlingsrom for investeringer i takt med den teknologiske utvikling. Økonomi Tilpasning av sykehusenes ressursforbruk til rammene fra eier har vært hovedtema siden sykehusreformen ble gjennomført i Det er gjennomført betydelige effektivisering av driften i de ulike klinikkene i foretaket. Tilpasningen har i stor grad omfattet generelle kutt, reduksjon av sengeantall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. Dette er tilsvarende endringer som man finner igjen i andre helseforetak i Norge For å opprettholde dagens standard på driftsmidlene, dvs. bygninger, anlegg og medisinsk teknisk utstyr, samt ta igjen noe av dagens vedlikeholdsetterslep, er det kartlagt behov for investeringer på ca. 2,5 mrd kr i perioden Foretaket mottar en samlet likviditet som skal dekke både drift og investeringer. Investeringer i foretaket forutsetter i utgangspunktet en drift i resultatmessig balanse. Et høyere investeringsnivå må skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Det er i økonomisk langtidsplan (ØLP) lagt opp til en gradvis økning av resultatet i planperioden fra 90 MNOK i 2014, til 200 MNOK i I budsjettet for 2014 er styrets vedtatte overskuddskrav økt til 120 MNOK bl.a. som følge av positiv resultatutvikling i Overskudd i 2013, samt økt resultatkrav i budsjett 2014, bidrar til at Vestre Viken HF er godt i rute med arbeid for å nå målet om en langsiktig bærekraftig økonomi som gir nødvendig økonomisk handlingsrom. For å oppnå planlagte resultatforbedringer må foretaket videre omstilles, og det settes stadig større krav til økt produktivitet og effektivitet i klinikkene. Det er en betydelig utfordring, og vil kreve stram og målrettet styring også fremover. For den kommende planperioden fra er det av avgjørende betydning av man får tatt høyde for sparing for å imøtekomme nytt sykehus i Vestre Viken HF. Ved fastsettelse av budsjettet for påfølgende år tar man utgangspunkt i hvilket investeringsvolum som er nødvendig å gjennomføre i planperioden. Driften må deretter tilpasses dette. Dette betyr at økte inntekter i planperioden som følge av innfasing av nye inntektsmodeller først og fremst vil måtte brukes til å finansiere nødvendige investeringer. Det er også behov for ytterligere reduksjon i driftsbudsjettet hvis man skal etablere et forsvarlig investeringsnivå som støtter opp under målet om en bærekraftig utvikling.

330 Hvis Vestre Viken HF skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling i planperioden må det i planperioden være et sterkt fokus på: Øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger som besluttes benyttet og gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger i løpet av planperioden frem mot Gjennomføre økte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i utstyrsporteføljen blir redusert, samtidig som man klarer å håndtere brekkasje fortløpende gjennom planperioden. Gjennomføre økte investeringer i ambulanseflåten for å sikre en rullerende utskifting av biler som anvendes i samband med øyeblikkelig hjelp. Når det gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Vestre Viken HF skal medvirke til langsiktig mål om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsområdet. Dette går frem av oppdragsdokumentet for 2014.

331 TAKK FRA STYRET Styret takker ansatte og ledere for innsatsen i året som gikk. Drammen, 31. mars 2014 Torbjørn Almlid Ingeborg Sivertsen Øystein Dolva Styreleder Nestleder Styremedlem Hildu Horn Øyen Trine Magnus Geir Kåre Strømmen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Hilde Kristin Arnesen Harald Bergan John Egil Kvamsøe Ansattes representant Ansattes representant Ansattes representant Brit Helen W. Bøhler Ansattes representant Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør

332 l ~

333 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme 1, Aktivitetsbasert inntekt 1, Annen driftsinntekt 1, 2, Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad 5, Ordinære avskrivninger 6, Nedskrivning 6, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekt Finanskostnad Netto finansposter ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overføringer til/ fra annen egenkapital Sum overføringer

334 Balanse (Alle tall i NOK 1000) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Investeringer i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

335 Balanse (Alle tall i NOK 1000) Note EGENKAPITAL OG GJELD Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 31. mars 2014 Torbjørn Almlid Ingeborg Sivertsen Øystein Dolva Styreleder Nestleder Styremedlem Hildur Horn Øyen Trine Magnus Geir Kåre Strømmen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Hilde Kristin Arnesen Harald Bergan John Egil Kvamsøe Ansattes representant Ansattes representant Ansattes representant Brit Helen W. Bøhler Ansattes representant Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør

336 Kontantstrømoppstilling (Alle tall i NOK 1000) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmid Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i Inntektsført investeringstilskudd Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger av avdrag på utlån (langs.fordringer) Innbetalinger ved salg av andre finansielle eiendeler Utbetalinger ved salg av andre finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av nye lån Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Endring øvrige langsiktige forpliktelser Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

337 NOTE 0 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er nonprofit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. VURDERINGS- OG KLASSIFISERINGSPRINSIPPER Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings- og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen.

338 Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter Andre inntekter vil blant annet være salgsinntekter fra kantine, leieinntekter fra eiendom /boliger og gevinst ved salg av anleggsmidler. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Eiendeler som har varig verdifall nedskrives til gjenvinnbart beløp. Dersom grunnlag for tidligere foretatt nedskrivning bortfaller, vurderes denne reversert.

339 Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, kostnadsføres forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket.

340 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til gjennomsnitt av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter- /kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig.

341 Note 1 - Inntekter og kostnader pr virksomhetsområde (Alle tall i NOK 1000) Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Annet Driftsinntekter pr virksomhetsområde Driftskostnader pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Annet Driftskostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter fordelt på geografi Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst RHF sitt opptaksomr Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Driftsinntekter fordelt på geografi

342 Note 2 - Inntekter (Alle tall i NOK 1000) DRIFTSINNTEKTER Basisramme Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av pasienter internt i egen region Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorie og radiologi Utskrivningsklare pasienter Andre aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til "Raskere tilbake" Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsføring av investeringstilskudd Andre driftsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon, av dette utgjør Kommunal medfinansiering kr ) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt "sørge for"-ansvar 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter) Inntekter knyttet til aktivitet innenfor "Raskere tilbake" er klassifisert som annen driftsinntekt, og er inntektsført som øremerket tilskudd til andre formål Aktivitetstall Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. "sørge for" ansvaret Antall DRG poeng iht. eieransvaret Antall DRG poeng knyttet til Raskere tilbake ihtl sørge-for-ansvaret Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2013 satt til 40 % av full DRG-pris, det vil si kr ,40 per DRG poeng.

343 Note 3 - Kjøp av helsetjenester (Alle tall i NOK 1000) KJØP AV HELSETJENESTER Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester somatikk Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester psykiatri Kjøp av offentlige helsetjenester rus eksternt Kjøp av private helsetjenester rus Kjøp av helsetjenester utland 7 94 Sum gjestepasientkostnader Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå Kjøp av ambulansetjenester og luftambulanse Andre kjøp av helsetjenester Sum kjøp av andre helsetjenester RHF-ets kjøp av helsetjenester fra datterforetakene 0 0 Sum kjøp av helsetjenester Note 4 - Varebeholdning (Alle tall i NOK 1000) VAREBEHOLDNING* Øvrige beholdninger Annet medisinsk forbruksmateriell (eget bruk) Sum varebeholdning Anskaffelseskost Bokført verdi VAREKOSTNAD Legemidler Medisinske forbruksvarer Andre varekostnader til eget forbruk Innkjøpte varer for videresalg Sum varekostnad * Varebeholdning i Helse Sør-Øst RHF relaterer seg til etablering av sentralt forsyningslager for foretaksgruppen.

344 Note 5 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser mm. (Alle tall i NOK 1000) LØNNSKOSTNADER Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og andre personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk Lønn til ledende ansatte Ytelser fra andre foretak Andre Tjeneste- Ansettelses- i foretaksgruppen Navn Tittel Lønn Pensjon Godtgjørelser Sum periode periode Lønn/Pensjon/Godtgj. Wisløff, Nils Fredrik Adm. direktør dd dd 0 Hamkoll, Marit Lund Viseadm. dir dd dd 0 Aass, Halfdan Fagdirektør dd dd 0 Clementsen, Torkil Kl.dir. KMD dd dd 0 Furnes, Narve H. Kl.dir. KIS dd dd 0 Hallgren, Inger Lise Kl.dir. PHT dd dd 0 Hørthe, Kirsten Kl.dir. PHR dd dd 0 Eidvoll, Britt Elin Kl.dir. DS dd dd 0 Hals, Jardar Kl.dir. BS dd dd 0 Bleikelia, Per S Kl.dir. RS dd dd 0 Pedersen, Eva H Kl.dir. KS dd dd Tilleggsopplysninger pensjonsavtale og etterlønn ledende ansatte Ledende ansatte er alle tilknyttet Vestre Vikens generelle pensjonsordning. Beregnet pensjon omfatter hele regnskapsåret for foretaket Administrerende direktør har en ordinær ytelsesbasert pensjonsordning med finansiering 66 % av 12 G. Administrerende direktør ble ved nyansettelse, etter gjeldende avtaler, nyinnmeldt i Vestre Viken Pensjonskasse. Adm dir har således ikke med seg full inngangsverdi inn i pensjonsordningen da hans rettigheter i det øvrige er knyttet til oppsatte rettigheter i andre pensjonskasser. Pensjonen til adm dir vises av den grunn som relativt høy siden det nærmer seg uttakstidspunktet. Det er kun adm.direktør som har avtale om etterlønn. Adm.direktør har avtale om etterlønn i 12 måneder dersom han i samråd med styret velger å si opp sin stilling. Eventuelle inntekter fra annet arbeid, tjenester eller konsulentvirksomhet skal gå til fradrag i etterlønnen. Lønn og andre ytelser til administrerende direktør Lønn Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser 7 8

345 Styrehonorar og annen godtgj Periode Styrehon Lønn An godtgj 2013 Almlid, Torbjørn Styreleder Grøthe, Oddvar Nestleder Andersen, Ole Johan Styremedlem Johansen, Laila Irene Styremedlem Johnsen, Kristin ØrmenStyremedlem Øien, Hildur Horn Styremedlem Dolva, Øystein Styremedlem Arnesen, Hilde Kristin Styremedlem Kvamsøe, John Egil Styremedlem Bergan, Harald Styremedlem Bøhler, Brit Helen W. Styremedlem Bjaaland, Anne Grethe Styremedlem Vestby, Runhild Styremedlem Styrehonorar og annen godtgjørelse Herav styrehonorar og annen godtgjørelse til styrets leder 206 Styrehonorar og annen godgjørelse for 2012 utgjorde TNOK herav styrehonorar og annen godtgjørelse til styrets leder TNOK 38. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nærstående parter Revisor Avtalt revisjonshonorar for 2013 utgjør 314 TNOK inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med 320 TNOK inkl. mva i 2013 Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon Utvidet revisjon Andre attestasjonstjenester 0 0 Skatte-og avgiftsrådgivning 0 0 Andre tjenester utenfor revisjon Sum godtgjørelse til revisor Herav mislighetsrevisjon (Alle tall er inkl merverdiavgift) Note 6 - Immaterielle driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) EDB programvare Anskaffelseskost Korrigeringer IB 0 Åpningsbalanse korrigert Tilgang 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger -98 Årets nedskrivninger 0 Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: * Anlegg under utførelse Avskrives ikke * EDB programvare Avskrives over 5 år

346 Note 7 - Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Sum Tomter og Anl. under Med. Tr.midler Varige boliger Bygninger utførelse tekn. Utst. og annet driftsmidler Anskaffelseskost Korrigeringer IB Åpningsbalanse korrigert Tilgang Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Avgang akk. avskr. virksomhetsoverdragelse HR/IKT 0 Avgang akk. avskr. virksomhetsoverdragelse Fisjon 0 Årets nedskr/reversering av nedskr Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger * Medisinteknisk utstyr 4-15 * Annet utstyr, inventar, transportmidler, 3 etc - 15 * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke Sum Tomter og Med. Tr. Midler Varige Operasjonell leasing/ leieavtaler boliger Bygninger AUU tekn. utst. og annet driftsmidler Leiebeløp Varighet (år) 0-5 år 3-5 år

347 Note 8 - Poster som er slått sammen i regnskapet (Alle tall i NOK 1000) Andre driftskostnader Transport av pasienter Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikring Kjøp og leie av medisinskteknisk utstyr, IKT, inventar mv Konsulenttjenester Annen ekstern tjeneste Reparasjon vedlikehold og service Kontor og kommunikasjonskostnader Kostnader forbundet med transportmidler Reisekostnader Forsikringskostnader Pasientskadeerstatning Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader Finansinntekter Konserninterne renteinntekter 9 11 Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) Finansinntekter Finanskostnader Konserninterne rentekostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader (disagio) Finanskostnader Fordringer Konsernkonto Kundefordringer Fordringer på foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst Opptjente pasientinntekter (inkl pasienter under behandl.) Øvrige kortsiktige fordringer Fordringer Annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen Helse Sør-Øst Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld

348 Note 9 - Pensjoner Vestre Viken HF har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhenge av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 tom. 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte "multiemployer plan" Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført tap/(gev) av estimat- og planavvik inkl ag Netto balanseførte forpliktelse inkl arbeidsgiveravgift Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført estimatendring/-avvik Resultatført planendring Arbeidsgiveravgift Årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4% 4,05% Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,4% 4,00% Uttakstilbøyelighet AFP 3% - 45% 33% - 45% Årlig lønnsregulering 3,75% 3,50% Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,72% 2,48% Pensjonsregulering 3,25% 3,25% Pensjonskostnaden for 2013 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2013 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon Fra 2012 er uttakstilbøyelighet AFP i Vestre Viken Pensjonskasse endret basert på faktisk uttak i forhold til potensielle. Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Stortinget vedtok 25.juni 2010 "Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)". Det er særlig to forhold i disse endringene som påvirker nivået på de beregnede pensjonskostnadene for 2013: 1) Lavere regulering av alderspensjon, fra dagens G-regulering til regulering tilsvarende «G 0,75pst.» 2) Effekten av en levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere som følge av økt levealder. Effektene for senere årskull av levealdersjustering mv. vil bli vurdert senere. Norsk regnskapsstiftelse har i sin uttalelse lagt til grunn at den regnskapsmessige virkningen skal tas når hendelsen har inntruffet, dvs når endringene er vedtatt. De vedtatte planendringene ble derfor hensyntatt regnskapsmessig i 2010.

349 Note 10 - Finansielle anleggsmidler og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Sum finansielle anleggsmidler Disposisjonsretten til medlemsinnskudd KLP er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t.). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer. Investeringer i aksjer og andeler Andre aksjer og andeler 0 0 Egenkapitalinnskudd i pensjonskasser/klp Sum investeringer i aksjer og andeler Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Sum langsiktig gjeld Langsiktig gjeld som forfaller til betaing innen ett år Note 11 - Kontanter og bankinnskudd Innestående skattetrekksmidler Andre bundne konti Sum bundne bankinnskudd Bankinnskudd og kontanter som ikke er bundet Sum bankinnskudd og kontanter Vestre Viken HF har en kredittramme på 1,8 mrd kroner tilknyttet konsernkontoordningen. Av trekkrammen er det benyttet 1,6 mrd kroner. Trekk på konsernkontoordning er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen. Note 12 - Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Annen Fond for Foretaks- Struktur- innskutt vurd- Minoritets- Annen Total kapital fond egenkapital forskjeller interesser egenkapital Egenkapital EGENKAPITAL Inngående balanse Korrigeringer IB, spesifiser nedenfor Åpningsbalanse korrigert Egenkapitaltransaksjoner, spesifiser nedenfor Årets resultat Egenkapital

350 Note 13 - Eiers styringsmål (Alle tall i NOK 1000) Årsresultat Korrigert resultat Herav økte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra result Resultat jf økonomiske krav fra HOD Resultatkrav fra HOD Avvik fra resultatkrav Note 14 - Andre avsetninger for forpliktelser (Alle tall i NOK 1000) Legepermisjoner Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 506 overlege- og psykologspesialistårsverk. Uttakstilbøyeligheten er satt til 48 % for overlegestillingene. Overordnede leger og spesialister i Vestre Viken har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. Note 15 - Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Sør-Øst RHF, og inngår derav i deres konsernregnskap. Konsernregnskapet fåes ved henvendelse til Helse Sør-Øst RHF, evt deres hjemmeside Note 16 - Pantstillelser og garanti Helseforetaket Vestre Viken HF har ingen pantstillelser eller garantiforpliktelser

351 Note 17 - Nærstående parter Vestre Viken HF er 100 % eid av Helse Sør-Øst RHF. Transaksjoner med andre helseforetak er i hovedsak knyttet til oppgjør for gjestepasienter, det vil si pasienter bosatt i eget opptaksområde og som på grunn av midlertidig opphold, fritt sykehusvalg eller manglende kompetanse eller kapasitet i eget foretak får behandling i et annet helseforetak innen regionen, i annen region eller private sykehus vår eller andre helseregioner har avtale med. Henviser for øvrig til note 3 for ytterligere detaljer. Utover dette er det ordinære kjøp av medikamenter fra Sykehusapotekene HF MNOK 176. Inntekter knyttet opp mot Sykehusapotekene beløper seg til MNOK 6 og gjelder hovedsaklig leie med tilhørende tjenester. Videre er det ordinære kjøp av medisinsk forbruksmateriell fra den regionale leverandøren Forsyningssenteret MNOK 50, og kjøp av IKT- og HR tjenester av den regionale tjenesteleverandøren Sykehuspartner MNOK 283. Salg av tjenester til Sykehuspartner beløper seg til MNOK 4. Forsyningssenteret og Sykehuspartner er avdelinger innunder Helse Sør-Øst RHF. Det er etablert rutiner som skal bidra til å sikre at ansatte som er ansvarlig for, eller har innflytelse på inngåelse av vesentlige innkjøps- og/eller salgsavtaler ikke sitter med verv eller har andre relasjoner til leverandører eller kunder mv som kan tenkes å komme i konflikt deres rolle i foretakene. Det er gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av styremedlemmers og ledende ansattes verv som kan tenkes å komme i konflikt med relasjoner foretakene har til andre aktører. En av foretakts ledende ansatte er nestleder i PKH Pensjonskasse for helseforetak i hovedstadsområdet. Foretaket er også eier av Vestre Viken Pensjonskasse som er leverandør av pensjonstjenester til og med Transaksjoner beløper seg til MNOK 308,5 som gjelder pensjonsinnskudd En ledende ansatt er nestleder i Modum Bad. Årlig avtale vedr kjøp av psykiatriske tjenester for voksne inngås mellom VV HF og Modum Bad. Midler til dette tildeles VV HF fra HSØ RHF. Kjøp av disse tjenestene utgjorde for 2013 MNOK 5. Samme ledende ansatt er også styreleder i Vestviken 110 ubetydelige transaksjoner mot foretaket. Utover dette er det ingen ledende ansatte/styremedlem i Vestre Viken HF har roller, ansvar og/eller verv som kan tenkes å komme i konflikt med relasjoner foretaket har til andre aktører. NOTE 18 - Hendelser etter balansedagen Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som ville hatt vesentlig effekt på det avlagte regnskapet NOTE 19 - Forskning og Utvikling Øremerket tilskudd fra eier til FoU Andre innt til FoU Basisramme til forskning Sum innt til FoU Andre inntekter til utvikling Basisramme til utvikling Sum inntekter til utvikling Sum inntekter til forskning og utvikling Kostnader til forskning : - somatikk psykisk helsevern TSB Sum kostnader til forskning Kostnader til utvikling : - somatikk psykisk helsevern TSB Sum kostnader til utvikling Sum kostnader Forskning og utvikling Ant avlagte doktorgrader 4 5 Ant publiserte artikler Ant årsverk forskning Ant årsverk utvikling 12 7

352

353 Mer informasjon om Vestre Viken finner du på våre internettsider:

354 Saksfremlegg Dato: Saksbehandler: Arne Aas Karlsen/ Halfdan Aass Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Prehospitale tjenester gjennomgang av struktur og drift Møte Saksnr. Møtedato Styremøte i Vestre Viken 22/ Vedlegg: Gjennomgang av struktur og drift ved prehospitale tjenester - prosjektrapport Ingress I forbindelse med behandling av virksomhetsrapporteringen for mars 2013 bad styret om at det ble iverksatt en gjennomgang av prehospitale tjenester. Bakgrunnen var utfordringer spesielt innenfor ambulansetjenesten med forbruk utover økonomiske rammer. Rapporten var ferdig i november Parallelt ble det arbeidet med budsjett for I styrets vedtak i sak om budsjett og mål i 2014 konstaterte styret at budsjettet for prehospitale tjenester er styrket for Samtidig bad styret om at rapport om fremtidig ambulansestruktur legges fram for styret tidlig i Rapporten legges nå fram. Forslag til vedtak: Styret tar rapporten om gjennomgang av struktur og drift ved prehospitale tjenester til orientering. Drammen, Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

355 Bakgrunn Ved behandling av sak 24/2013 om virksomhetsrapporteringen pr. mars 2013 gjorde styret følgende vedtak (vedtakspunkt 2): Styret ber om at det iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk på et fortsatt godt faglig tilbud. Det gjøres rede for konsekvenser av eventuelt foreslåtte endringer i forhold til kvalitet og økonomi. Klinikk for prehospitale tjenester (PHT) har organisert arbeidet som et prosjekt, og har utviklet verktøy for å få fram gode virksomhetsdata. Vestre Viken ligger langt framme i arbeidet med gode aktivitetsdata, som gir godt grunnlag for løpende styring av driften. Rapporten ble ferdigstilt medio november. Parallelt ble det arbeidet med budsjett 2014, hvor administerende direktør så det som nødvendig å styrke klinikkens økonomiske rammer i Rapporten styrket grunnlaget for dette. Ved styrets behandling av budsjett og mål 2014 (sak 66/2013) vedtok styret (vedtakspunkt 9): Styret konstaterer at budsjettet for prehospitale tjenester er styrket for Rapport om framtidig ambulansestruktur legges fram for styret tidlig i Saksopplysninger Klinikk for prehospitale tjenester hadde et negativt budsjettavvik på 9,3 MNOK i Både ambulanseavdelingen og avdeling for pasientreiser hadde hver for seg negative avvik på ca 5,5 MNOK i 2013 mens de øvrige avdelinger hadde mindre positive avvik. Ambulansetjenesten hadde en økning i antall oppdrag i 2013 på 6 % eller ca 2500 oppdrag i forhold til Pasientreiser hadde en økning i antall rekvisisjoner på 5,4 %, eller flere i 2013 i forhold I 2013 var det i tillegg en økning i utbetaling av enkeltoppgjør på 14,7 % tilsvarende 1,6 MNOK. Utgangspunktet for budsjettet i 2013 var nullvekst fra 2012 for begge avdelinger. AMK har hatt en økning i antall henvendelser på 5 % fra 2012 til Rapport om gjennomgang av struktur og drift av tjenestene Tjenestene er gjennomgått og vurdert både økonomisk og kvalitetsmessig. Kjerneoppgavene er akuttmedisinsk nødmeldetjeneste (AMK), akuttmedisinsk beredskap (ambulanse, luftambulanse og helseekspress), pasienttransport og utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget. Den største virksomheten er ambulansetjenesten. Rapporten har derfor hovedsakelig gjennomgått denne, og saksframlegget begrenses til i hovedsak å omtale ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten har det siste tiåret hatt en jevnt økende aktivitet på ca. fire prosent årlig. De siste to årene har aktiviteten økt mer. I planleggingen av tjenesten ett til tre år frem i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst årlig på fire prosent i ambulansetjenesten. Driften i prehospitale tjenester skal balansere mellom å tilby befolkningen akuttmedisinsk beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport. Klinikken jobber systematisk med å prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov. Dette skjer blant annet ved systematisk bruk av medisinsk indeks som prioriteringsverktøy samt en aktiv flåtestyring av ressurser på tvers av kommunegrenser. Responstider ved akutte oppdrag er en av kvalitetsparameterne for prehospitale tjenester. Klinikken har utfordringer med å nå myndighetenes anbefalinger til responstid. Dette er en nasjonal utfordring i de prehospitale tjenester. Til tross for aktivitetsøkningen har tjenesten siden 2004 og frem til i dag hatt små variasjoner i responstid på akutte oppdrag. Dette skyldes at tjenesten alltid vil prioritere akuttmedisinsk beredskap og hasteoppdrag fremfor pasienttransport i ambulanse. PHT er presset på transportkapasitet, spesielt i sentrale strøk samt i høysesongen i Hallingdal, og her er det behov for å iverksette tiltak. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

356 Det er flere interne og eksterne forhold som påvirker behovet for prehospitale tjenester. Dette er blant annet sammenslåing av legevaktsdistrikter, demografiske endringer, økt aktivitet ved sykehusene og nye kommunale tilbud. For å lykkes med å håndtere disse utfordringene, sørge for god beredskap og transportkapasitet samt levere forventet kvalitet på tjenestene, er klinikken avhengig av et godt samarbeid med klinikkene, kommuner/legevakter og andre nødetater. I dag har ambulansetjenesten 20 døgnambulanser (i drift/beredskap hele døgnet) og 5 dag/deldøgnsambulanser (i drift/beredskap ordinær dagtid eller dag/kveld). Det er 15 ambulansestasjoner. Det driftes 4 helseekspresser, hvorav én er bemannet tilsvarende en ambulanse. I tillegg kommer ambulansetjenesten ved stasjonene på Notodden og Rjukan, men de omtales ikke nærmere da driften av disse overdras til Sykehuset Telemark fra , jfr. egen sak til styret. Ambulansestasjonsstruktur Beliggenheten av ambulansestasjonene er vurdert. Lokaliseringen av ambulansestasjonene foreslås uendret. Det vil være fordelaktig for tjenesten å ha ambulansene lokalisert slik at mest mulig tid brukes til aktivt pasientarbeid. Endring i lokalisering av stasjoner hvor hovedparten av tiden går med til beredskap vil imidlertid svekke beredskapen og øke responstidene, slik at det ikke anbefales. Drift av ambulansene Arbeidsordningene for ambulansearbeiderne som bemanner døgnambulanser har tradisjonelt vært 24 timers vakter fordelt med aktivt arbeid og hvilende beredskapsvakt. I helger har det til dels vært 48- timers vakter. Det er begrensninger for hvor mye arbeid som kan gjøres i hvilende vakt. Med den økte arbeidsmengden er dette blitt en uhensiktsmessig arbeidstidsordning for ambulanser hvor store deler av tiden er aktivt arbeid. Gjennomgangen har bekreftet at det ved flere stasjoner er behov for å endre arbeidsordningene slik at all tid er aktiv. Drammen, Eiker og Sætre stasjoner gikk over til aktive vakter fra Det samme gjøres ved Ringerike stasjon fra Situasjonen for Kongsberg stasjon vurderes når man får aktivitetstall etter at Notodden og Rjukan stasjoner er overført til Sykehuset Telemark. Ved stasjoner med liten aktivitet eller store døgn og sesongvariasjoner vil det løpende bli vurdert alternative vaktordninger for optimal utnyttelse av ressursene. Klinikken er opptatt av å ha en god dialog med berørte kommuner ved endringer. Overgang til aktive vakter krever økning i antall årsverk for å bemanne ambulansene. Samtidig er hele arbeidstiden da tilgjengelig for aktivt arbeid. Etter omlegging til aktiv vakt er det derfor redusert med en ambulanse om nettene deler av uka i Drammen. Rapporten konkluderer med at aktivitetstallene i Hallingdalsregionen viser at det er forsvarlig å redusere antall ambulanser om natten fra 6 til 5. Samtidig er det grunn til å vurdere nærmere de sesongmessige variasjonene i ambulansebehov. Klinikken arbeider videre med dette i dialog med berørte kommuner og drøftinger med de ansatte. Det vurderes også å øke kompetansen på Helseekspressene og å øke andelen ordinære ambulansetransporter på disse. Det vil øke beredskapstid og transportkapasitet for akuttambulansene. Klinikken har utviklet verktøy som gjør at driften av den enkelte ambulanse kan følges bedre enn tidligere. Endringene vil bli fulgt nøye for å se at driften fortsatt blir god. I alle områder vil Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

357 man gjøre løpende vurderinger av døgn- og sesongmessige variasjonene i ambulansebehov for å sikre forsvarlig drift innen tildelte økonomiske rammer. Administrerende direktørs vurdering og konklusjon Klinikken har gjort en grundig gjennomgang av ambulansetjenesten. Konklusjonen er at ambulansestasjonsstrukturen bør ligge fast. Det er gjort noen driftsendringer og arbeides med andre. Klinikken hadde et betydelig underskudd i 2013, men har fått styrket sin budsjettmessige ramme i Det forutsettes drift i balanse i Det krever stram styring, effektiv utnyttelse av ressursene og driftstilpasninger der det er hensiktsmessig, slik at klinikken fortsatt kan levere prehospitale tjenester av god kvalitet. Adm. direktør anbefaler at styret tar rapporten til orientering. Postadresse: Telefon: E-postadresse:postmottak@vestreviken.no Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

358 Dato: Side: 1 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Gjennomgang av struktur og drift ved Prehospitale Tjenester (PHT) Prosjektrapport GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato

359 Dato: Side: 2 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPSUMMERING DEFINISJONER BAKGRUNN STYRETS VEDTAK OPPDRAGET MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN AVGRENSNING AV OPPDRAGET METODE ARBEIDSFORM OG MØTER MÅLSETTING OG KVALITETSKRAV HELSE SØR-ØST SIN MÅLSETTING STRATEGIPLAN FOR VESTRE VIKEN KRAV TIL TJENESTEN Responstid Bemanning og kompetanse Kliniske kvalitetsparametere EKSTERNE FAKTORER SOM PÅVIRKER TJENESTEN FORSVARLIGHET BESKRIVELSE OG ANALYSE AV AMBULANSETJENESTEN, AMK, PASIENTREISER OG LUFTAMBULANSE OPPSUMMERING Prehospitale tjenester Beskrivelse av dekningsområde for ambulansetjenesten, AMK og pasientreiser Økonomi Beredskap AMBULANSETJENESTEN Kort historisk tilbakeblikk ROS analyse av dagens situasjon i ambulansetjenesten Dagens ambulanseflåte Aktivitetsutvikling Analyse transportkapasitet Utnyttelsesgrad Responstider Pasientsikkerhet og kvalitet Seksjon for kompetanse og ambulansefag (SAK) Arbeidsmiljø AMK Flåtestyring PASIENTREISER Lover som styrer tjenesten / pasientrettigheter Bemanning LUFTAMBULANSE AKUTTMEDISINSKE TILBUD I KOMMUNEHELSETJENESTEN... 33

360 Dato: Side: 3 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Samhandling med legevakter FORSLAG TIL LØSNING ROS ANALYSE AV FORESLÅTT LØSNING BEREDSKAP TRANSPORTKAPASITET KVALITET OG PASIENTSIKKERHET ARBEIDSMILJØ KONSEKVENSER FOR ØKONOMIEN VEDLEGG... 41

361 Dato: Side: 4 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 1 OPPSUMMERING PHT er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom å tilby befolkningen akuttmedisinsk prehospital beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport med ambulanse, helseekspress og taxi. Tjenesten jobber systematisk med å prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov. Kjerneoppgavene er akuttmedisinsk nødmeldetjeneste (AMK), akuttmedisinsk beredskap (ambulanse, luftambulanse, helseekspress) pasienttransport og utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget. Styret i Vestre Viken ba gjennom sitt styrevedtak den 29. april 2013 at det skulle iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk på fortsatt godt faglig tilbud. I gjennomgangen skulle det gjøres rede for konsekvenser av eventuelt foreslåtte endringer i forhold til kvalitet og økonomi. Bakgrunnen for styrets vedtak var virksomhetsrapportering fra den 31. mars 2013, der klinikken redegjorde for reviderte tiltaksbehov for til sammen 11,3 MNOK for å komme i budsjettbalanse i Klinikken har ikke vært i stand til å finne tiltak tilsvarende den økonomiske utfordringen for Estimat for 2013 er et merforbruk i klinikken på 10 MNOK. Det vil derfor på kort og lengre sikt være behov for å iverksette tiltak i klinikken for å møte kravet om budsjett i balanse i 2014 og i årene fremover. Prosjektets mål har vært i henhold til styrets vedtak. I gjennomgangen har prosjektgruppen hatt hovedfokus på drift og struktur i ambulansetjenesten, men at ambulansetjenesten må ses i sammenheng med AMK og pasientreiser. I oppdraget legger klinikken til grunn Helse Sør-Øst sin overordnede målsetting, Vestre Vikens strategiplan for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025, anbefaling fra myndigheter, lover og forskrifter, krav til forsvarlighet og interne og eksterne faktorer som påvirker tjenesten. Strategiplanen i Vestre Viken for Akuttfunksjoner og Prehospitale tjenester mot 2025 anbefaler at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan ikke dette ses uavhengig av reisetid. Ambulansetjenesten har det siste tiåret hatt en jevnt økende aktivitet på ca. fire prosent årlig. De siste to årene har aktiviteten økt mer enn de foregående årene. I planleggingen av tjenesten ett til tre år frem i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst årlig på fire prosent. Det er flere interne og eksterne forhold som påvirker aktiviteten i tjenesten som, legevaktdistrikter (sammenslåing), økt transportbehov som følge av mer dag-behandling i sykehus, utredning og behandling mellom sykehus, endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud, økt krav til samhandling, utvikling av helhetlige behandlingslinjer, demografiske endringer, sykdomsutvikling, økt kompetansebehov, utdanningskapasitet og spesialambulanse. Gjennomgangen viser en økning i antall henvendelser både fra befolkningen og helsepersonell. Det er et økt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag på grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner i Til tross for aktivitetsøkningen har tjenesten siden 2014 og frem til i dag hatt små variasjoner i responstid på akutte oppdrag. Dette skyldes at tjenesten alltid vil prioritere akuttmedisinsk beredskap og hasteoppdrag fremfor pasienttransport i ambulanse. Gjennomgangen viser at tjenesten har utfordringer med å nå myndighetenes anbefalinger til responstid. Man ser at noen områder er mer sårbare enn andre. Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider er et mål på tjenestens samlede kapasitet. Gjennomgangen viser at tjenesten er presset på transportkapasitet, spesielt i sentrale strøk og at det er behov for å iverksette tiltak her.

362 Dato: Side: 5 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Klinikken vil i løpet av 2014 innføre en endring av turnus, som medfører aktive vakter gjennom hele døgnet i Drammen, Sætre, Eiker og på Ringerike. Brukere av PHT melder tilbake en stor tilfredshet med tjenesten, og klinikken har mottatt få eksterne klager. På bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmiljø og at det jobbes på flere områder for å ivareta dette. Gjennomgangen viser at oppdragsmengde og arbeidsbelastning på sentrale ambulansestasjoner (Drammen, Eiker, Sætre og Ringerike) har nådd en grense i løpet av 2013 for det som er hensiktsmessig med dagens arbeidstidsordninger. Arbeidsorganisasjonene og arbeidsgiver har inngått en avtale om at disse stasjonene endrer turnus fra 24 timers aktive/passive vakter til 12 timers aktive vakter i løpet av Denne turnusordningen krever at arbeidstagerorganisasjoner og arbeidsgiver inngår en særavtale om å fravike arbeidsmiljølovens ordinære arbeidstidsbestemmelser. Dette gir loven anledning til. Turnusendringen vil føre til økte kostnader og årsverk utover plan for 2013, som må dekkes inn i Fra 2012 til 2013 er det økning på 5 % i antall henvendelser til AMK. Arbeidspresset på AMK er krevende og ved belastningstopper svært utfordrende, da det danner seg køer på nødtelefonen. Dagens bemanningsplan på AMK tilsier at det skal være tre operatører på vakt i helg. Pr i dag mangler AMK lønnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for å innfri bemanningsplanen. Dette medfører vakante vakter i turnus som må dekkes opp med innleie. På bakgrunn av dette må bemanningen på AMK økes i Strategiplanen for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025 påpeker at medisinskfaglig utvikling åpner for at stadig med komplisert behandling kan gjøres prehospitalt. Utviklingen er at sykehus ønsker å benytte kapasiteten bedre enn i dag. Denne utviklingen vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til tilrettelegging av spesialtransporter. Alle avdelingene i PHT vil ha behov for spesialkompetanse og klinikken bruker årlig mye ressurser på intern opplæring, øvelser, sertifisering av personell og å være lærebedrift innen utdannelse i ambulansefag. Klinikken vurderer at det vil være et økt behov for flere fagarbeidere i ambulansetjenesten i de nærmeste årene. Ved økende spesialisering og differensiering av spesialkompetanse ved de enkelte sykehusene er det behov for følge av lege under transporter. Klinikken vurderer, i tråd med strategiplanen for området, at det er et behov for en legebemannet ambulanse i Vestre Viken. Dette er et område som PHT i nær fremtid anbefaler at blir iverksatt i Vestre Viken. Pasienter som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling har rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Det er behandlende lege som vurderer transportbehovet til pasienten, og som har et stort ansvar i å rekvirere riktig der pasienten har behov for tilrettelagt transport. Aktiviteten i pasientreiser har vært økende de siste årene, og utover plan for Dette har medført en økning i kostnader som ikke har vært innarbeidet i årets budsjetter. Pasientreiser har opp gjennom de siste tiårene iverksatt flere tiltak for å komme i økonomisk balanse. Det mest kjente og vellykkede er innføring av de fire Helseekspresser i Vestre Viken. For 2013 var det innarbeidet tiltak for 3,9 MNOK. Tiltakene har ikke fått den økonomiske gevinsten som antatt. Avdeling for pasientreiser vil presisere at de har som oppgave å iverksette tiltak for å effektivisere driften. Det er imidlertid nødvendig å påpeke at ansvaret for å sikre korrekt bruk av pasientreiser er delt mellom prehospital klinikk og rekvirenter både i og utenfor foretaket. PHT har på bakgrunn av dette foreslått en fordeling av risiko for resultat mellom klinikk og fellesøkonomi fra Forslaget er i tråd med andre områder i Vestre Viken og noen andre helseforetak i Helse Sør-Øst.

363 Dato: Side: 6 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Klinikken har vurdert tiltak i ambulansetjenesten og ytterligere tiltak i pasientreiser. Se kapitel 7, side 34. Tiltakene som er fremmet er analysert og vurdert i forhold til hva klinikken mener gir en forsvarlig tjeneste. Turnusendringen som trer i kraft i 2014 vil øke kostnadene i PHT med 3,4 MNOK i I 2015 vil turnusendringen ha en helårseffekt. De foreslåtte tiltakene vil redusere kostnadene i ambulansetjenesten med 1,3 MNOK. Klinikken kan med bakgrunn i denne gjennomgangen ikke foreslå ytterligere reduksjon i antall ambulanser enn det som er foreslått i rapporten både av akuttmedisinske beredskapshensyn og av hensyn til transportkapasitet. Utviklingen og effektene av disse endringene må evalueres kontinuerlig. Dagens områdeinndeling og ambulanseflåte Drammensregionen: Stasjon Sætre: 1 døgn 1 dag Stasjon Drammen: 3 døgn 2 dag Stasjon Eiker: 2 døgn Region midtfylket: Stasjon Modum, Sigdal og Noresund 3 døgnambulanser en på hver stasjon Endringer i forhold til dagens situasjon Drammen stasjon Dag/kveld hverdag 5 /4 ambulanser. Dag/kveld i helg 4/3 ambulanser, dvs. 1 bil mindre på natt i Drammen (søndag t.o.m. torsdag). Endring av turnus til aktive vakter hele døgnet på alle stasjonene fra den 1. februar Uendret Kongsberg- og Numedalsregion: Stasjon Kongsberg: 1 døgn 1 dag Stasjon Veggli og Rødberg: 1 døgn på hver stasjon Regionen Ringerike: Stasjon Ringerike 2 døgn- og 1 deldøgnambulanse Hallingdalsregion: Stasjon Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Geilo 6 døgnambulanser 2 på døgnambulanser på Ål og 1 på hver av de andre stasjonene I utgangspunktet uendret fra dagens ambulanseflåte og arbeidstidsordning. Vurdere beredskap og transportkapasitet i regionen etter blant annet aktivitet og sesongvariasjoner, relatert til overflytting av ambulansetjenesten i Notodden og Rjukan til Telemark og legevaktstruktur i Numedal. For å opprettholde akuttmedisinsk beredskap og best mulig ressursutnyttelse i Numedalskommunene ønsker PHT en dialog med kommunene om nærmere samarbeid. Uendret frem til oktober 14. Aktive vakter fra Vurdere kapasitet og evt. andre tiltak når en ser arbeidsbelastning, beredskaps- og transportkapasitet etter turnusendring til aktive vakter hele døgnet. 1 bil mindre på natt ved at døgnbil på Ål flyttes til Gol og gjøres om til deldøgn. Vurdere sesongvariasjoner på stasjoner med lite aktivitet, primært Hemsedal om sommeren. Øke med ett årsverk i regionen for å dekke opp for økt aktivitet på vinteren. Det settes ned en arbeidsgruppe som arbeider med strategiplan for tjenesten mot Mandatet for denne arbeidsgruppen utarbeides i begynnelsen av 2014.

364 Dato: Side: 7 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 2 DEFINISJONER Hastegrader Dagbil- ambulanse Døgn- ambulanse Deldøgn- ambulanse Samtidighetskonflikt Flåtestyring Prehospital Responstid «Utgått på tid» Median Gjennomsnitt Akutt Rød respons. Oppdrag hvor liv og helse er truet. Svikt i vitale funksjoner. Utrykning med blålys og sirener. Forventet tid fra AMK varsler ambulanse til kjøretøyet er i bevegelse mot hendelsesstedet (reaksjonstid) Forventet reaksjonstid: - 1 minutt ved aktiv vakt - 3 minutter ved passiv vakt Haster Gul respons Oppdrag hvor det er fare for svikt i vitale funksjoner Utrykning uten blålys og sirener. Følge fartsgrenser. Forventet reaksjonstid: - 3 minutter ved aktiv vakt - 5 minutter ved passiv vakt Vanlig Grønn respons Oppdrag hvor pasientens tilstand og omstendigheter rundt ikke truer vitale funksjoner Forventet reaksjonstid: Så snart som mulig og senest innen 15 minutter eller til avtalt tid. Aktiv vakt 8 timer Aktiv vakt på dag og kveld. Passiv vakt på natt Aktiv vakt 12 timer En samtidighetskonflikt oppstår når et oppdrag i kategorien Haster og Akutt må vente inntil kapasitet og beredskapssituasjonen tilsier at en ressurs kan utføre oppdraget, eller at ambulanse må sendes fra utenfor primærområdet hvor hendelsen oppstår. Frekvensen av samtidighetskonflikter er høyest i de tettest befolkede områdene. Aktiv forflytning av ambulanser i den hensikt å ha ambulanser tilgjengelig innenfor akseptable responstider. Tiden fra AMK kontaktes til ressurs er fremme ved hendelsesstedet. Består av AMK reaksjonstid, Ambulansens reaksjonstid og utrykningstid Ref. gjeldende avtale om arbeidstidsordninger og vernebestemmelser Den verdien av en variabel (f.eks. lønn, alder, høyde) som ligger midt i det statistiske materialet, det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. Tall som angir den «mest typiske» verdi for en mengde med tall

365 Dato: Side: 8 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Beredskap det å være på vakt, det å være klar til å handle 1 3 BAKGRUNN 3.1 Styrets vedtak Styret ba gjennom sitt styrevedtak den 29. April 2013 at det skulle iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk på et fortsatt godt faglig tilbud. Det gjøres rede for konsekvenser av eventuelt foreslåtte endringer i forhold til kvalitet og økonomi. Bakgrunnen for styrets vedtak var blant annet virksomhetsrapportering i VV fra den 31.mars 2013, der det kom frem at; Klinikken har 11,3 MNOK i revidert tiltaksbehov, og har definert 1,3 MNOK i nye tiltak. Klinikken anslår at det er et nødvendig med nye tiltak på til sammen 10 MNOK for å komme i balanse i Klinikken forutsetter at tiltak som ligger i budsjettet vil gi effekt ut året på 2 MNOK. Klinikken fortsetter med arbeidet med tiltak, som er innarbeidet i budsjettet for 2013, og arbeider med ytterligere tiltak for å møte driftsutfordringer knyttet til den økte aktiviteten utover plan for Klinikken har iverksatt nye strakstiltak, som i 2013 skal gi en kostnadsreduksjon på 1,3 MNOK. Det vil på kort og lengre sikt være et behov for å iverksette strukturelle tiltak i ambulansetjenesten for å nå budsjettbalanse. Dette må gjøres i samarbeid med øvrige klinikker og kommuner. Styrets enstemmige vedtak: Styret ber om at det iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk på et fortsatt godt faglig tilbud. Det gjøres rede for konsekvenser av eventuelt foreslåtte endringer i forhold til kvalitet og økonomi Formålet med prosjektet Prosjektets formål er i henhold til styrets vedtak, å gjennomføre en kritisk gjennomgang av struktur og drift av de prehospitale tjenester i Vestre Viken, med tanke på å vedlikeholde et godt faglig tilbud, innenfor dagens økonomiske rammer. Eventuelle foreslåtte endringer utredes med tanke på konsekvenser for kvalitet og økonomi. Arbeidet må synliggjøre både fordeler og ulemper i forhold til dagens situasjon. 1 Copyright 2013 K Dictionaries Ltd.

366 Dato: Side: 9 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 4 OPPDRAGET 4.1 Mandat for arbeidsgruppen Arbeidsgruppens mandat er..å beskrive alternative måter å organisere og drifte de prehospitale tjenester på, som faglig og kvalitetsmessig gir et minst like godt tilbud til befolkningen som i dag. Forutsetningen er at alternativene ligger innenfor dagens økonomiske rammer. Tidsmessige skal man se ca 1-3 år frem i tid. Hensikten med arbeidet er å sikre optimal utnyttelse av ressursene i prehospitale tjenester i VV og imøtekomme krav om økonomisk balanse innenfor klinikken. Arbeidsgruppens leveranse er en rapport som skal presenteres for styret i VV siste tertial i Avgrensning av oppdraget Gjennomgangen av PHT har omfattet hele tjenesten akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), pasientreiser og ambulansetjenesten. Når det angår medisinsk tjeneste ved luftambulansen Ål, har klinikken vurdert at det ikke har vært et behov for en gjennomgang av denne avdelingen på nåværende tidspunkt. I rapporten har klinikken valgt å ha et hovedfokus i ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten er den største avdelingen i PHT med stort potensial for økonomiske, driftsmessige og kvalitetsmessige gevinster. Prosjektgruppen er oppmerksom på at gjennomgangen av ambulansetjenesten må sees i sammenheng med tiltak i AMK og pasientreiser. Av den grunn har prosjektgruppen samarbeidet med representanter fra disse avdelingene under hele prosessen. På grunn av tidsrammen for prosjektet, har prosjektgruppen valgt å avgrense gjennomgangen til den overordnede, strukturelle og driftsmessige delen av ambulansetjenesten. Andre områder som for eksempel organisasjons- og ledelsesstruktur, kompetanse, helse, miljø og sikkerhet, har ikke vært inngående analysert i denne gjennomgangen. Rapporten vil legge grunnlag for rammetildeling for PHT i 2014 og i årene fremover. 4.3 Metode Arbeidsgruppen har hovedsaklig bestått av interne representanter fra ambulansetjenesten og AMK, forruten to tidligere ambulansesjefer fra tjenesten. Prosjektet har fått intern og ekstern bistand for å innhente statistikk og bakgrunnsinformasjon av interne ressurser i Vestre Viken og fra Sykehuset Telemark og Geodata. Tallmaterialet er hentet fra AMIS (Akuttmedisinsk Informasjons Systemer). I dette systemet registreres alle henvendelser til AMK og alle driftsdata rundt ambulanseoppdrag. Det kan riktignok være flere feilkilder i AMIS, f.eks. mangelfull registrering av «status» meldinger og feilkilder pga manuelle registreringer. Tjenesten har tatt ut virksomhetsdata fra samme system siden Klinikken er derfor av den oppfatning at tallene er sammenlignbare og kan gi et bilde av utviklingen i tjenesten, til tross for de nevnte feilkildene. Med utgangspunkt i innsamlet data har arbeidsgruppen objektivt tilnærmet seg analysen, og vært åpne for at analysen kunne avdekke nye momenter som er avgjørende for driften.

367 Dato: Side: 10 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Noen av prosjektdeltagerne har vært representert i både styringsgruppe og arbeidsgruppe. Dette ser vi kan være kritikkverdig i forhold til styringsgruppens objektivitet, men har vært utfordrende å unngå grunnet ansvarsfelt og behov for kompetansen. Analysen av dagens organisering og drift i ambulansetjenesten, samt forslag til tiltak, tar utgangspunkt i en risiko og sårbarhetsanalyse. Følgende faktorer er vurdert med tanke på risiko og konsekvens: Pasientsikkerhet Økonomi Arbeidsmiljø Beredskap og transportkapasitet Responstid Samtidighetskonflikt Transportkapasitet Kvalitet og faglig standard Forbruk av årsverk Variable lønnskostnader Flåteplan ambulanser Flere kilometer pr bil Arbeidstidsordning/Turnus Rekruttering Økt utrykningskjøring Økt arbeidsbelastning pr ansatt Omtale i presse og media. Klager, avvik og uheldige hendelser Antall biler tilgjengelig for større hendelser AMK har færre ressurser å disponere Økt krav til streng flåtestyring Antall samtidighetskonflikter Responstider Transportkapasitet Utnyttelsesgrad på biler Transportbehov som følge av endret oppgavefordeling i Vestre Viken og nye kommunale tilbud

368 Dato: Side: 11 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 4.4 Arbeidsform og møter Arbeidet har hatt følgende deltakere i hhv styringsgruppe og arbeidsgruppe: Styringsgruppen: Inger Lise Hallgren Klinikkdirektør og leder styringsgruppen Lise Mette Lindland Avdelingssjef AMK Bjørn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Jarle Hovland Avdelingssjef Pasientreiser Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Vegard Rosenlund Medisinsk rådgiver ambulanse Atle Holberg Frey TV Fagforbundet Jesper Lau Sørensen Verneombud Yvonne Bell TV Delta Jan Ronald Skogsrud Brukerrepresentant Thomas Fuglerud Prosjektleder rapportert til SG Kirsten Nystuen Prosjektstøtte referent i SG Arbeidsgruppen: Thomas Fuglerud Prosjektleder Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Bjørn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Torstein Johnsen Seksjonsleder Kompetanse og ambulansefag Morten Larsen Seksjonsleder Distrikt 2 Vegard Rosenlund Medisinsk rådgiver ambulanse Wenche Kleven Nymoen Seksjonsleder Distrikt 3 Vidar Flaglien Seksjonsleder Distrikt 1 Asbjørn Nubberud Stasjonsleder Sigdal Owe Treverket Seksjonsleder Distrikt 4 Roar Ask Hovedinstruktør Bjørn Erik Fælth Operasjonsleder AMK Snorre Gundersen Tidligere ambulansesjef i VV Jan Erik Haugen Tidligere ambulansesjef i VV Robert Bø Verneombud Dan Kristensen Tillitsvalgt Delta Torill Hvila Controller PHT Kirsten Nystuen Prosjektstøtte OU avdelingen Styringsgruppen har hatt fem møter i tidsrommet juni-november. Arbeidsgruppen har hatt en to dagers samling, med hovedfokus på nytenkning rundt driften i PHT. Den 26. sept ble alternative løsningsmodeller og risikoanalysen av disse behandlet i et utvidet ledermøte i klinikken, der tillitsvalgte og verneombud var til stede. Ut over dette har prosjektleder jobbet tett med nøkkelpersoner og hatt kontakt mot enkeltpersoner i arbeidsgruppen når det har vært nødvendig. Rapporten har tatt utgangspunkt i innspill fra arbeidsgruppen, men det har i etterkant blitt noe justeringer.

369 Dato: Side: 12 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Arbeidet har jobbet etter følgende milepæler 2 : 2 Milepæl 4 med innhenting av data fra sammenlignbare distrikter har ikke vært mulig å gjennomføre pga tidsperspektivet på oppdraget.

370 Dato: Side: 13 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 5 MÅLSETTING OG KVALITETSKRAV 5.1 Helse Sør-Øst sin målsetting I oppdraget legger klinikken til grunn Helse Sør-Østs overordnede målsetting: en utvikling som innebærer at tjenestene skal være: 1. Virkningsfulle (føre til helsegevinst) 2. Trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) 3. Involvere brukere og gi dem innflytelse 4. Være samordnet og preget av kontinuitet 5. Utnytte ressursene på en god måte 6. Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Styresak 108/2008 i Helse Sør-Øst omhandler omstillingsprogrammet i hovedstadsprosessen. Det er et mål i omstillingsprogrammet at sykehusområdene skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og sikre effektive og trygge prehospitale tjenester (PHT) med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som understøttet den funksjonsdeling som er etablert i sykehusene og i regionen som helhet. Det er besluttet at PHT skal organiseres som en del av sykehusområdene, da tjenesten anses som en del av helseforetakets kjernevirksomhet og at kvalitet i tjenesten skal sikres. 5.2 Strategiplan for Vestre Viken Vestre Viken har utarbeidet en strategi for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot I den vedtatte strategiplanen anbefales det at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det påpekes at det er viktig å se på hele den akuttmedisinske kjeden som omfatter fastlege, kommunal legevakt, akuttmedisinsk nødsentral (AMK), ambulanseberedskap og akuttmottak. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan dette ikke ses uavhengig av reisetid. Dette får betydning for antall ambulanser, kompetansen i ambulansen og behov for spesialambulanse. Medisinskfaglig utvikling åpner for at stadig mer komplisert behandling kan gjøres prehospitalt, og at dette vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til utstyr ved eventuelt spesialtransport. I tillegg til befolkningsvekst påpekes det at følgende områder vil ha konsekvenser for videre planlegging og dimensjonering av ambulansetjenesten og pasientreiser: - Transportbehov som følge av mer dagbehandling i sykehus - Transportbehov som følge av endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud - Økt kompetanse i alle ledd av tjenesten for å avklare behandlingsnivå og sorteringskompetanse - Elektronisk meldingsutveksling - Bedre utnyttelse av samlet flåte (ambulanse og helseekspress) - Bruk av spesialambulanse

371 Dato: Side: 14 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 5.3 Krav til tjenesten I rapporten «En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenester med hovedvekt på AMK sentraler og ambulansetjenesten» til Helse og Omsorgsdepartementet (mars 2009), er følgende uttrykt: Ambulansefaget har på relativt kort tid utviklet seg fra å være en nærmest ren transportoppgave til dagens utøvelse på til dels svært avansert nivå. Man snakker i dag om at de prehospitale tjenestene er sykehusenes forlengede arm og at sykehuset er flyttet ut til pasienten. Alle aktører beskriver en utvikling med økende krav til håndtering av sammensatte og diffuse problemstillinger som krever vurderinger som fordrer medisinsk, pleiefaglig, sosial og etisk kompetanse Responstid

372 Dato: Side: 15 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) beskriver i stortingsmelding om anbefalinger til responstid i prehospitale tjenester. Responstiden er tiden fra AMK blir varslet om en hendelse til enheten er fremme på skadestedet/hos pasienten. HOD angir responstider som veiledende og ikke absolutte krav. Målet er at 90 % av befolkningen skal nås innenfor en gitt tid. Akuttoppdrag: Tettbygd strøk: Grisgrendt strøk: Hasteoppdrag Tettbygd strøk: Grisgrendt strøk: 12 min 25 min 30 min 40 min Dette er ikke en pasientrettighet at ambulansen skal nå befolkningen innen anbefalingen, men oppfattes som nasjonalt førende, blant annet ved tilsyn. Som de andre helseforetakene i Helse Sør Øst, legger Vestre Viken disse anbefalingene til grunn for sin dimensjonering og drift av prehospitale tjenester Bemanning og kompetanse Kravet til bemanning av en ambulanse er beskrevet i forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus «akuttforskriften» av 18. mars , og angir minimumskompetanse og bemanning. Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i 3 2. ledd og 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Dette innebærer som minimumskrav en redningsteknisk del med 55 timer teori og 15 timer praktiske øvelser, samt en medisinsk del som inkluderer en teoretisk del på 120 timer og 3 ukers praksistjeneste ved mottakelsesavdeling/intensivavdeling (1 uke), operasjons-anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). I tillegg til grunnkompetansen stilles det et et økende krav til operativ kompetanse, samt krav til samhandlingskompetanse, organisatoriske kunnskaper, pasient- og personell sikring og redningstekniske prosedyrer Kliniske kvalitetsparametere Det finnes i dag ikke et nasjonalt systematisk tallmateriale eller relevant forskning med en kvalitet som kan gi grunnlag for en bred analyse av kvaliteten i hele tjenesten. Fagrådet i prehospitale tjenester og akuttmottak i HSØ har i sitt møte den 4.juni 2012 vedtatt felles medisinske kvalitetsindikatorer. Vestre Vikens strategi for kvalitet og pasientsikkerhet , gir på samme måte føringer for dokumentasjon av klinisk aktivitet i form av kliniske kvalitetsparametere. Følgende kliniske kvalitetsparametere for PHT skal rapporteres til HSØ:

373 Dato: Side: 16 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Hjertestans (Behandlingsresultat) ROSC overlevert til annen instans (Antall pasienter med hjertestans der man gjenoppretter egensirkulasjon så lenge at pasienten kan overleveres til akuttmottak eller for eksempel luftambulansetjeneste, fremdeles med spontan sirkulasjon). Denne indikatoren beskriver effektiviteten i den første delen av Kjeden som redder liv i det aktuelle området Hjerteinfarkt (Diagnostikk) STEMI (hjerteinfarkt) diagnostisert prehospitalt. (Antall pasienter der ambulansetjenesten har tatt 12-kanals EKG, lege har tolket og fastslått STEMI). Denne indikatoren vil si noe om ambulansetjenestens- og kardiologisk tjenesteområdes evne og kapasitet for å få pasienten brakt direkte til PCI-laboratorium, alternativt mulighet for å administrere prehospital trombolyse, dersom det skulle være indisert Hjerneslag (Symptomdiagnostikk) FAST (hjerneslag) symptomer fastslått av ambulansepersonell etter pasientundersøkelse. (Antall pasienter med symptomer forenelig med nyoppstått FAST. I denne sammenheng registreres kun symptomene som nyoppstått, og relateres ikke til tidsvinduet som selvsagt er vesentlig før nevrolog kan gjennomføre behandlingstiltak). Denne indikatoren vil si noe om ambulansetjenestens evne og kapasitet til å velge ut pasienter som muligens kan få medikamentell eller invasiv behandling på sykehus 5.4 Eksterne faktorer som påvirker tjenesten Ulike eksterne forhold er med på å påvirke de prehospitale tjenestene Eksempelvis: o Legevaktsdistrikt sammenslåing. o Graden av utrykkende lege i vakt. o Transportbehov som følge av mer dagbehandling i sykehus. o Transportbehov som følge av utredning og behandling mellom sykehus. o Transportbehov som følge av endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud. o Økt krav til samhandling spesialisthelsetjeneste kommunehelsetjeneste. o Utvikling av nye behandlingslinjer. o Demografiske endringer i befolkningen. o Sykdomsutvikling større andel eldre befolkning. o Økt kompetansebehov. o Utdanningskapasitet fagarbeidere og forventet bachelorutdanning i prehospital akuttmedisin. o Bruk av spesialambulanse. 3 3 Ambulanse til blant annet intensivtransporter.

374 Dato: Side: 17 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Alt dette må PHT ta med i betraktning ved planlegging og dimensjoneringen av tjenesten. Dette krever et godt samarbeid og god samhandling mellom PHT og de aktørene som trenger prehospitale tjenester/klinikken skal yte service til. 5.5 Forsvarlighet I «akuttforskriften» av 18.mars 2005 om «krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» er det beskrevet i 1 om formål: Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp.(vedlegg) I prosjektmandatet vektlegges det at.. et fortsatt godt faglig tilbud skal ligge til grunn for analysen og løsningsforslagene. Prosjektgruppa har vurdert at et godt faglig tilbud kan knyttes mot faglig forsvarlighet. Klinikken har derfor valgt å se «faglig godt tilbud» og «faglig forsvarlig tjeneste» tett opp mot beskrivelsen av «god kvalitet». I dette arbeidet har klinikken brukt myndighetenes lovkrav, forskriftsmessige anbefalinger, fagmiljøets faglige standard og erfaringer fra helsetilsynssaker som grunnlag i bedømmelsen av hva som kan regnes som faglig forsvarlig. Med utgangspunkt i Befring og Ohnstad (2005) tolker klinikken faglig forsvarlighet som;. en dynamisk standard som utvikler seg blant annet etter endringer i forventningene til tjenesten på grunnlag av en faglig utvikling og endrede verdioppfatninger. Dette begrepet legger ikke opp til en direkte faglig fasit, men bygger mer på hva som kan forventes ut i fra den gitte situasjonen og hva som til en hver tid har en konsensus i fagmiljøet. Rent praktisk og operasjonelt mener klinikken at forsvarlighetsbegrepet kan sees på med forskjellig fokus, og at forsvarlighet i tjenesten baserer seg på følgende grunnpilarer; Juridisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet. Økonomisk forsvarlighet. Faglig forsvarlighet Forsvarlige prehospitale tjenester er en synergi av disse elementene.

375 Dato: Side: 18 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 6 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV AMBULANSETJENESTEN, AMK, PASIENTREISER OG LUFTAMBULANSE Oppsummering I PHT jobber tjenesten systematisk med å prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden å opprettholde nødvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Tjenesten har hatt en jevn aktivitetsøkning siden 2004, men i de to siste årene har aktiviteten økt mer enn foregående år. Dagens ambulansetjeneste i Vestre Viken har utfordringer med å nå anbefalte responstider, og noen områder er mer sårbare enn andre. Allikevel vurderer klinikken at det er en forsvarlig praksis, men at tjenesten må ha som mål og tiltak at responstidene ikke utvikler seg i negativ retning ut fra dagens situasjon. En fortsatt økning av oppdragsmengde med samme ambulanseflåte utover de 4% klinikken har lagt til grunn for de neste tre årene, vil øke risikoen for samtidighetskonflikter, redusert beredskap og transportkapasitet og lengre ventetider. Klinikken må følge med utviklingen i responstider, oppdragsmengde og arbeidstidsordninger i klinikken. På stasjonene Sætre, Eiker, Ringerike og Drammen der det inngått avtale med arbeidstagerorganisasjonene om overgang til aktive vakter. Alle avdelinger har behov for personell med spesialkompetanse for å kunne fungere selvstendig, Klinikken må derfor bruke til dels mye ressurser på intern opplæring og utsjekk. Pasientreiser og AMK er de avdelinger som opplever dette sterkest. De har få vikarer og er spesielt sårbare ved sykdom og annet fravær Prehospitale tjenester Prehospitale tjenester er en tverrgående klinikk som leverer tjenester til både spesialist og primærhelsetjenesten, samt direkte til publikum. Klinikken er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom forsvarlig akuttmedisinsk beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport. For å sikre rett dimensjonering, drift og organisering av tjenesten, monitorerer klinikken: Aktivitetsdata. Responstider. Samtidighetskonflikter. 4 Antall oppdragstimer i ambulansen. Utnyttelsesgrad. Transportkapasitet. 4 Se kapittel 2 for definisjon.

376 Dato: Side: 19 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Kjerneoppgavene er; Nødmeldetjeneste. Akuttmedisin og beredskap (ambulanse, luftambulanse og helseekspress). Pasienttransport (ambulanse, helseekspress, taxi, offentlig transport, eget transportmiddel). Utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget Beskrivelse av dekningsområde for ambulansetjenesten, AMK og pasientreiser Dagens dekningsområde er Buskerud, samt Jevnaker i Oppland, Sande og Svelvik i Vestfold, Notodden, Hjartdal og Tinn i Telemark. I nedslagsfeltet er det innbyggere. Det er tettbebygd strøk i Drammensregionen samt byene Hønefoss og Kongsberg for øvrig forholdsvis spredt befolkningsgrunnlag og per definisjon grisgrendt. Det er forholdsvis lange transportstrekninger langs dalførene Hallingdal og Numedal. Pasienter leveres primært til Drammen, Ringerike og Kongsberg sykehus samt Hallingdal Sjukestugu, men også til Rjukan og Notodden sykehus i Telemark 5. Ambulansetjenesten ved OUS håndterer kommunene i Asker og Bærum samt Bærum sykehus. Dekningsområde pasientreiser er Buskerud fylke. 5 Det pågår en prosess knyttet til Rjukan og Notodden, som kan medføre at stasjonene overføres til Sykehuset Telemark HF

377 Dato: Side: 20 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Organisasjonskart: Som organisasjonskartet under viser, består klinikken i dag av fire avdelinger; Pasientreiser, AMK, ambulanse og luftambulanse Økonomi Driftsresultatet for PHT pr oktober 2013 viser et underskudd på 5,8 MNOK og klinikken forventer et underskudd på ca. 10 MNOK i Siden styrevedtaket i april 2013 har klinikken forbedret prognosen med 1,3 MNOK Beredskap PHT arbeider systematisk for å prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden å opprettholde nødvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Norsk Medisinsk Indeks brukes som beslutningsstøtte i dette arbeidet på AMK Helseekspressen på aksen Kongsberg Drammen Oslo har personell med ambulansefaglig kompetanse og tar mange pasienter, som ellers ville gått med ambulanse Prosedyre for planlagte ambulanseoppdrag mellom sykehusene er implementert Elektronisk bestilling av vanlige ambulansetransporter (AMIS ambulansebestilling) er innført for å begrense telefoner inn til AMK. Etablering av legevaktsbil i Drammen og Ringerike er viktige bidrag fra disse kommunene for å redusere ambulansetransporter til legevakt.

378 Dato: Side: 21 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: For å opprettholde en god beredskap i nedslagsfeltet har AMK etablerte prinsipper for flåtestyring. All flåtestyring baseres på en vurdering av til enhver tid pågående aktivitet, det totale ressurs- og beredskapsbildet. Den distriktsvise inndelingen av ambulansetjenesten setter ingen grenser for styring og koordinering av de samlede ressursene. AMK er i denne sammenheng den styrende og koordinerende instans. I tillegg til flåtestyringen har tjenesten et godt samarbeid med naboforetak ved store akutte hendelser og katastrofer. AMK Vestre Viken kan i sitt elektroniske kartverk se de andre tjenestene sine ressurser på vei gjennom vårt område og kan benytte disse i en akuttsituasjon etter forespørsel fra deres AMK sentral. Ved større hendelser som for eksempel terrorangrepet på Utøya, bussulykker med mange skadde, omfattende brann etc er det en kultur for at helseforetakene bistår hverandre ved at ambulanseressurser frigis fra et nabo-helseforetak (ref 22. juli 2011). 6.2 Ambulansetjenesten Kort historisk tilbakeblikk 1980 årene var det flere omorganiseringer av ambulansetjenesten i Buskerud. Da fylkeskommunen overtok ansvaret for tjenesten i 1986 reduserte man antall ambulanser fra 52 til 30. I 2004 overtok Helseforetaket ansvaret fra Fylkeskommunen, og reduserte antall ambulanser fra 30 til 26. Fra denne tid ble også Notodden, Hjartdal og Tinn innlemmet i Vestre Viken HF. Dagens antall ambulanser i VVHF er i dag 29 ambulanser, fordelt på 17 ambulansestasjoner (hvorav Tinn og Notodden er 2 stasjoner og 3 døgnambulanser).

379 Dato: Side: 22 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: ROS analyse av dagens situasjon i ambulansetjenesten Som en del av grunnlaget for gjennomgangen har prosjektgruppen gjennomført en risikoanalyse av dagens situasjon, og i de følgende kapitlene vil klinikken redegjøre for ROS analysen av følgende områder: 1. Beredskap. 2. Transportkapasitet. 3. Pasientsikkerhet/kvalitet. 4. Arbeidsmiljø. 5. Økonomi. ROS analysen er metodisk beskrevet i kapitel 5.3.

380 Dato: Side: 23 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Dagens ambulanseflåte Område: Drammensregionen (stasjonene Sætre, Drammen og Eiker) Midtfylket (stasjonene Modum, Sigdal og Noresund) Kongsberg og Numedalsregion (stasjonene Kongsberg, Veggli og Rødberg) Ringeriksområdet (stasjonen Ringerike) Hallingdalsregion (stasjonene Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Geilo) Helseekspresser (4 stk.) 6 døgnbiler, 3 dagbiler 3 døgnbiler 3 døgnbiler, 1 dagbil 2 døgnbiler, 1 deldøgnbil 6 døgnbiler 4 stk Helsekspress nr 3 fra Kongsberg er bemannet med ambulansepersonell i henhold til forskriftskrav 6. Helseekspress 1, 2 og 4 er bemannet med personell fra Geilo Turbusser. Helseekspressene har bidratt både som første respons på trafikkulykker og som varmestue og evakuerings/behandlingsplattform ved større hendelser(blant annet Utøya). De sees derfor på som en viktig ressurs ved større hendelser. Det bemerkes at Helseekspressene ligger ikke som en del av klinikkens ordinære ressurs, men leies inn ved behov dersom Geilo turbusser har personell som kan stille på kort varsel. 6 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

381 Dato: Side: 24 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Aktivitetsutvikling Tabellen viser antall ambulanseoppdrag fra 2004 til Tallene inneholder også båretransporter med Helseekspress. AMK registrerer en økning i antall henvendelser, både fra befolkningen og helsepersonell. Det er et økt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag på grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner. Ambulansetjenesten har det siste tiåret hatt en jevnt økende aktivitet. Fra 2004 til 2012 har Ambulansetjenesten i Vestre Viken HF hatt en gjennomsnittlig oppdragsøkning på 4 % pr. år. De siste to årene har aktiviteten økt mer enn de foregående årene. Ambulansene kjørte km i 2012, og utførte ca ambulanseoppdrag i 2012, med en total varighet på timer / 199,5 timer pr. døgn. Med oppdragstimer regnes tiden fra ambulansen er varslet til den er ledig på egen stasjon. Gjennomsnittlig oppdragstid i Drammen på dagtid er 1,44 timer, mens det i Hallingdal er på 4,15 timer. I tillegg til operative ambulanseoppdrag utfører ambulansepersonellet en rekke andre oppgaver i beredskapstiden, som for eksempel vedlikehold av kjøretøy og medisinsk utstyr, faglige oppdateringer, veiledning av lærlinger, administrative gjøremål samt tid til personlig hygiene. Det forventes at behovet for ambulansetjenester kommer til å fortsette å stige i de nærmeste årene. I planlegging av tjenesten ett til tre år fremover i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst på 3-4 %.

382 Dato: Side: 25 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Tabellen under viser oppdragene fordelt på hastegrad og distrikt. Drammensregionen Kongsberg og Numedal Midtfylket + Ringerike Hallingdal Helseekspres s - 4 stk Akutt Haster Vanlig Statistikken viser at det er oppdragene i Akutt og Haster kategorien som øker mest. Dette er oppdrag hvor situasjonen krever at det skal sendes ut ambulanse umiddelbart En av årsakene til et økt antall akutt og hasteturer kan være en mer konsekvent bruk av Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (NMI). Dette er et nasjonalt konsensusdokument som skal sikre at publikum får likeverdig akuttmedisinsk hjelp, uavhengig av oppholdssted. NMI benyttes også av tilsynsmyndighetene som norm for vurdering av forsvarlig virksomhet i tilsynssaker. Denne type verktøy vil alltid overtriagere for å sikre nødvendig helsehjelp Analyse transportkapasitet Tjenesten erfarer i dag, at når ressursene som skal håndtere etterspørselen er uendret og akutte og haste-oppdrag prioriteres, kan pasienter og rekvirenter igjen merke dette i form av lengre ventetider på ordinære ambulansetransporter. Risikoen for de øvrige klinikkene i Vestre Viken og eksterne rekvirenter er økt ventetid og døgnopphold i sykehus Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er forholdet mellom aktive oppdragstimer og beredskapstimer på vakt. Klinikken monitorerer utnyttelsesgraden med fokus på en optimal utnyttelse av transportkapasiteten til hver ambulanse i sentrale strøk uten at det går ut over forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Vi ser at utnyttelsesgraden på ambulansene i sentrale strøk er utnyttet tilnærmet optimalt. Klinikken vurderer at ved en oppdragsbelastning i sentrale strøk på over 50 % bør tjenesten vurdere å øke ressursene og/eller vurdere tiltak for effektivisering. I distriktene er det primært responstidene som er et mål på om tjenesten er riktig dimensjonert/organisert.

383 Minutter Dato: Side: 26 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Responstider Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider, er et mål på tjenestens samlede kapasitet. Data viser at tjenesten er presset på transportkapasitet spesielt i de sentrale strøk. Derfor vil klinikken fra 2014 effektivisere ambulansetjenesten ved å gå over til aktive vakter hele døgnet i sentrale strøk. En fortsatt økning av oppdragsmengde/aktivitet utover de planlagte 3-4% pr år med samme ambulanseflåte, vil derimot kunne øke risikoen for ytterligere samtidighetskonflikter og lengre ventetider. Dette vil også kunne påvirke responstidene i negativ retning. Prehospital responstid i Vestre Viken i 2012 vises i figuren under. Denne figuren viser responstid for 90 % av oppdragene ved akutte hendelser i de enkelte kommunene De røde strekene angir de nasjonale anbefalingene i hhv tettbygd og grisgrendte strøk. Kommunene Drammen, Ringerike og Kongsberg er definert som tettbebygd strøk. Når det angår disse kommune, så er det usikkert i hvor stor grad klinikken svarer til anbefalingene, fordi de nevnte kommunene har både tettsteder og grisgrendte områder.

384 Dato: Side: 27 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: PHT har utfordringer med å nå anbefalte responstider på henholdsvis 12 og 25 minutter på akutturer. Ved sammenlikning med andre HF, er ikke Vestre Viken alene om utfordringer på dette området. Dette er en utfordring som debatteres på nasjonalt nivå i disse dager. Når dette ses i forhold til målinger av median- og gjennomsnittstiden, så viser analysene at responstidene i flere områder ligger innenfor anbefalingene, mens andre områder er mer sårbare (se figur under). Figuren under viser median og gjennomsnittlige responstider ved akutte oppdrag i Vestre Viken sitt nedslagsfelt. Denne viser at vi har noen områder som er mer sårbare enn andre. Det er Flå, Gulsvik, Sigdal, Hurum og Svelvik. Minutter Responstider i våre kommuner i 2012 og 2013, gjennomsnitt og mediantider. Til tross for aktivitetsøkning har tjenesten små variasjoner i responstid på akutte oppdrag fra 2004 og fremt til i dag. Tjenesten vil som tidligere nevnt, alltid prioritere akutte og hasteoppdrag fremfor vanlige transportoppdrag. Denne prioriteringen fører til at tjenesten har klart å opprettholde tilnærmet samme responstid på akutte oppdrag men litt lengre ventetid for pasienter under kategorien vanlige og elektive oppdrag. Skal klinikken iverksette tiltak for å nå de anbefalte responstidene innenfor den rammen klinikken disponerer i dag, må beredskapskapasiteten øke og transportkapasiteten reduseres ytterligere på vanlige transportoppdrag. Etter innføring av nytt statistikkverktøy og ny versjon av elektronisk pasientjournal fra sommeren 2013, vil avdelingen i fremtiden kunne se ambulansenes responstid mer områdespesifikt i de ulike kommunene. Ambulansetjenesten vil i fremtiden ha gode forutsetninger for å revurdere hvor ambulansene skal stasjoneres for å oppfylle myndighetenes anbefalinger.

385 Dato: Side: 28 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Pasientsikkerhet og kvalitet Vestre Viken gjennomfører brukerundersøkelser som viser en stor tilfredshet med våre tjenester. Ambulanseavdelingen mottar få klager. Det finnes få nasjonale kvalitetsparametere for prehospitale tjenester ut over anbefalte responstider. Klinikken vil ha følgende fokusområder for tjenesten fremover: PHT har fokus på fagutvikling, kvalitet og pasientsikkerhet i sine mål og strategiplaner. Dette viser seg blant annet i form av et eget kompetanseprogram i hver avdeling, årlig «sertifisering» og ordninger for innfasing og utsjekk av personell. Klinikken har tilnærmet 100 % dekning av fagarbeidere og paramedics blant våre fast ansatte i ambulansetjenesten. Klinikken er en av Buskeruds største lærebedrifter, med 18 nye lærlinger i 2013 og god struktur og oppfølging av disse. Klinikken har og har hatt flere utviklingsprosjekt for å øke sikkerhet og kvalitet i sine avdelinger: Mobimed. 7 Ambustat. 8 Medisinsk Indekskurs. Helseekspress. Sykkelambulanse. E-læring Seksjon for kompetanse og ambulansefag (SAK) SAK består av en leder og to hovedinstruktører, samt et varierende antall av innleide instruktører fra tjenesten. SAK har blant annet følgende ansvarsområdet: Kvalitetssikring av minimumskompetanse og kontroll av prosedyreforståelse. Det vil si at SAK planlegger og gjennomfører sertifisering av alt operativt personell hvert år. Sertifisering og utsjekk gjennomføres ved e-læring og fagdager som er oppmøtebasert. Det er rundt 175 fast ansatte og i overkant av 100 vikarer som skal i gjennom dette hvert år. Kvalitetskontroll og utsjekk av alt nytt personell. Veiledning av personell som har vært ute av tjeneste i mer en 6 mnd. og/eller andre som av en eller annen grunn har behov for oppfølging. Årlig inntak og faglige ansvaret for alle lærlinger i Vestre Viken innen ambulansefag. Pr har vi 18 første-års-lærlinger og 15 andre-års-lærlinger. De følges opp med hospiteringer, interne og eksterne kurs, fagdager, samtaler med faglig leder, praktisk og teoretisk veiledning og årlige lærlingesamlinger. 7 Elektronisk pasientjournal og klinisk måleutstyr. 8 Elektronisk verktøy for registrering av blant annet driftsdata.

386 Dato: Side: 29 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Arrangerer avanserte kurs i samarbeid med stiftelsen Norsk luftambulanse innenfor medisinsk og traumerelatert systematisk undersøkelsesmetodikk (AMLS og PHTLS ). Rundt 75 ambulansepersonell gjennomgår slike kurs hvert år. Organiserer lovpålagt utrykningsopplæring, kode 160 for lærlinger. Drifter egen kompetansedatabase i Bliksund WEB som er en del av kvalitetssikringen i kompetansearbeidet. Arrangerer eksterne kurs i akuttmedisin og førstehjelp. Koordinerer øvelser internt og i samarbeid med andre etater. I samarbeid med rådgivende leger i klinikken, reviderer og utarbeider plan og prosedyreverk. Behov for flere fagarbeidere: Ambulansetjenesten er bemannet med en høy andel fagarbeidere. Tjenesten har fokus på fag og kompetanse og det er med unntak av få stasjoner en god søkning til ledige stillinger i tjenesten. En overgang til aktiv vakter samt særaldersgrense for pensjon, sett opp mot alderssammensetningen i tjenesten, tilsier et økt behov for fagarbeidere i tiden fremover. Klinikken vil løpende vurdere behovet for lærlinger for å kunne rekruttere disse etter endt utdanning og dekke eget behov for fagarbeidere. I forhold til kompetansearbeid, ses det et udekket behov for kompetanseheving innen utrykningskjøring og glattkjøring Arbeidsmiljø Med bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmiljø hvor det jobbes på flere fronter for å vedlikeholde dette. Tilbakemeldinger viser at personellet er opptatt av, og til tider bekymret for: økningen i arbeidsbelastning stadig økende krav til dokumentasjon kompetanse mediefokuset tjenesten kan være utsatt for Med døgnvakter på alle stasjoner og stadig økende oppdragsmengde, er kapasiteten på spesielt de bynære stasjonene nådd grensen for det som er hensiktsmessig med denne arbeidstidsordningen. På bakgrunn av økt aktivitet i ambulansetjenesten i 2013 er det inngått følgende avtale; Drammen, Eiker og Sætre stasjoner går over til 2-delt turnus med aktiv tid. Målet er oppstart av ny turnus den1. februar -14. Ringerike stasjon følger etter innen den 1.oktober-14, mens situasjonen for Kongsberg vurderes når nye tall foreligger etter at Notodden og Rjukan stasjoner er overført Telemark. De øvrige stasjonene baserer seg på 24 timers vakter, fordelt på aktiv og passiv tid på de døgnbemannede ambulansene. I helgene jobber ambulansepersonellet 48 timers vakter med unntak av Ringerike, som har 24 timers vakter.

387 Dato: Side: 30 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har inngått en avtale om å fravike arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML 10-12, 4). For å sikre forsvarligheten av unntaket fra AML er det etablert bedriftsinterne vernebestemmelser for å sikre at personellet får tilstrekkelig hviletid i løpet av vaktens varighet. Ved sammenhengende oppdragstid som bryter med interne avtaler om hviletid mellom oppdragene, vil en ambulanse melde seg «utgått på tid.» Da vil ambulansen skjermes av AMK i en viss tid for å få hvile, men må likevel rykke ut på akutt og hasteoppdrag. 6.3 AMK I vurderingen av AMK er det ikke lagt til grunn en ROS analyse. Det følgende er en beskrivelse av avdelingen. AMK er samlokalisert med nødmeldesentralene til brann og politi på Politihuset i Drammen. AMK er en spesialisert avdeling hvor personellet må opplæres i avdelingen. I de senere år har det vært en rivende utvikling hva gjelder teknologi, noe som krever kontinuitet for å mestre oppgavene. Dette betyr at vikarsituasjonen er krevende og ledighet i turnus, sykefravær og ferie primært dekkes inn av fast personell. AMK har 25 ansatte og er jevnt fordelt mellom sykepleiere og autoriserte ambulansearbeidere. Rollefordelingen i AMK er slik at sykepleier primært besvarer nødanrop og veileder innringer. Ambulansekoordinator går i medlytt på nødsamtaler og lokaliserer hendelsessted, parallelt med å varsler ut ressurser basert på Indeks kriterier sykepleieren kommer frem til. I utspørringen brukes medisinsk indeks, et nasjonalt utspørringsverktøy for AMK. Hovedoppgaven til AMK er: - Besvare 113 (nødtelefon) anrop. - Veilede innringer i livreddende tiltak. - Prioritere tiltak ut i fra hendelse og hastegrad. - Koordinere elektive transporter til og fra eksempelvis sykehus, legevakter og andre helseinstitusjoner. - Flåtestyre ressursene ut i fra behov for beredskap. Kvaliteten på medisinsk nødmeldetjeneste i Vestre Viken sikres ved blant annet; Ansettelse av operasjonsledere et grundig system for opplæring innfasing og utsjekk oppdatert prosedyreverk godt samarbeid med de andre nødsentralene Fra 2012 til 2013 er det økning på 5 % i antall henvendelser til AMK. Bemanningsplanen på AMK tilsier at det skal være tre operatører på vakt i helg. Pr i dag mangler AMK lønnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for å innfri bemanningsplanen. Dette medfører vakante vakter i turnus som må dekkes opp med innleie. På bakgrunn av dette må bemanningen på AMK økes i 2014.

388 Dato: Side: 31 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: AMK hadde i 2012 en gjennomsnittlig reaksjonstid på 2,6 minutter fra telefonen ringer til ambulanse er varslet ved oppdrag med hastegrad akutt. Innføringen av nødnett i ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten har økt mulighetene for god tilgjengelighet og kommunikasjon i den akuttmedisinske kjeden. På dette området er det et udekket behov for samtrening og felles prosedyreverk Flåtestyring AMK sentralen har ansvar for å strategisk forskyve ressurser i ansvarsområdet for å opprettholde beredskapen. Dette for å sikre riktig responstid i henhold til nasjonale anbefalinger. Områder som det hyppigst flyttes beredskap til er pr i dag Notodden, Rjukan, Kongsberg og Drammen. Tabellen under viser antall beredskapsforflytninger i 2012 og hittil i Akutt haster vanlig sum 2012 Beredskap flyttet Beredskap flyttet Pasientreiser I vurderingen av Pasientreiser er det ikke lagt til grunn en ROS analyse. Dette er en beskrivelse av avdelingen. Vestre Viken har ansvar for all transport med rekvisisjon for pasienter som reiser innen eller ut av Buskerud fylke. Pasientreiser administrerer all transport på medisinsk grunnlag. Dette gjelder pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte kollektiv transport, men som heller ikke er så syke at de trenger ambulanse.. Pasientreisekontorene har i dag ansvaret for: Planlegging og bestilling av reiser med rekvisisjon (direkteoppgjør). Sammen med Pasientreiser ANS ansvar for saksbehandling og refusjon av pasientreiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør). Det er behandlende lege som vurderer transportbehovet til pasienten og rekvirerer tilrettelagt transport. 9 Her blir det benyttet transportløsninger med Helseekspress og taxi. 9 Pasienten har rett til dekning av utgifter ved reise når hensikten med reisen er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, jfr syketransportforskriften.

389 Dato: Side: 32 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: Lover som styrer tjenesten / pasientrettigheter Pasient som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling, har rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted. - Pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 (Rett til syketransport) - Forskrift om dekning av reiseutgifter (Syketransportforskriften) - Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 (Pasienters egenbetaling) Bemanning Bemanning pr : 1 avdelingssjef. 3 personer i stab(rådgiver, fagutvikler, konsulent oppgjør). 9 operatører. 1 superbruker (Nissy og incontact). 6.5 Luftambulanse Luftambulansen på Ål er en av totalt 11 luftambulansebaser i Norge og har primæransvar for 20 kommuner fordelt i Buskerud, Oppland og Telemark. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS har det operative ansvaret for tjenesten. Sykehusforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen. Tjenesten er rammefinansiert Det har vært en jevn økning i antall luftambulanseoppdrag de siste årene. Hittil i 2013 har aktiviteten økt med 6,9 %. Det er totalt åtte faste leger som deler på vaktene på Ål. Fire av disse legene er ansatt i Klinikk for Prehospitale Tjenester (PHT). Disse har, utover klinisk tjeneste, også medisinsk rådgivende seksjonsansvar for AMK, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. De øvrige fire legene er ansatt på anestesi- og intensivavdelingen i Klinikk Drammen i tillegg til tjenesten som utføres på Ål. I Drammen utføres det mye og variert anestesi og legene som jobber på Ål får dermed rutinemessig relevant klinisk arbeid med traumepasienter, pediatri, ØNH, gastro, kar, ortopedi, obstetrikk m.m. Vaktene på luftambulansen fordeles enten ukesvis eller som to-delte uker (hhv mandag til fredag eller fredag til mandag). Vaktlegene på Ål ivaretar rollen som AMK lege for AMK Vestre Viken når de er på vakt på Ål.

390 Dato: Side: 33 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 6.6 Akuttmedisinske tilbud i kommunehelsetjenesten Legevakt: Følgende legevaktsområder ligger inn under dekningsområdet til PHT: Hallingdal Legevakt sentralisert på Ål. Numedal og Kongsberg (Pågående prosess om evt. sentralisering av legevakt på Kongsberg). Ringerike, Jevnaker, Sigdal, Noresund og Modum har sentralisert legevakt på Hønefoss. Drammensregionen (Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker) Legevakt i Drammen sentrum. Øvre Eiker Egen legevakt. Av disse legevaktene er det kun Drammen som har daglegevakt. I de øvrige kommunene er det fastlegene som ivaretar funksjonen som daglegevakt. Legevaktssentralene formidler kontakt til fastlegen i vakt på dagtid. Dette medfører en variert oppdragstid for ambulansene avhengig av hvilke fastlege som har daglegevakt og graden av om legen rykker ut til pasienten. First responder: Alle kommunale brannvesen, bortsett fra i Flå kommune, har etablert «First responder tjeneste». Disse varsles ut via AMK og 110 sentralen til bl.a. hjertestans, nedkjølte pasienter og andre akuttoppdrag dersom det er forventet lengre responstid enn 20 minutter for ambulanse eller det er behov for mer personell på en hendelse Samhandling med legevakter Organisering og drift av legevakt tjenester er et kommunalt ansvar. De senere år har det vært en stor omorganisering av legevaktdistriktene. Distriktene har blitt større og legens fysiske lokalisering er sentralisert. Lege i vakt rykker i varierende grad ut til pasienten. Ambulansetjenesten må i mange tilfeller utføre legens vurdering og oppdrag hvor pasienten skal leveres til legevakt vil påvirkes av dette. Dette har ført til økt aktivitet og behov for økt vurderingskompetanse. Aktivitetsøkningen har fått konsekvenser for ambulansetjenesten i form av økt antall oppdrag, lengre transporter og økt oppdragstid. Som et eksempel på dette, ble Drammen legevakt sommeren 2013 flyttet fra sykehusområdet. Ambulanseoppdrag fra Drammen legevakt til Drammen sykehus har økt med 50 % etter denne endringen. Det undestrekes at konsekvensen ved en eventuell legevaktssentralisering for Numedalskommunene til Kongsberg er ikke utredet av klinikken. Legens involvering i akuttmedisinske hendelser har gjennom flere studier vist seg å være spesielt positiv for de multimorbid syke pasientene (eks. eldre med mange sykdommer som bor på sykehjem). Flere studier viser også at fysisk involvering av lege prehospitalt ved akuttmedisinske hendelser medfører at færre pasienter legges inn på sykehus enn om pasienten bare er vurdert av

391 Dato: Side: 34 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: ambulansepersonell Studie fra legevaktsentret i Bergen, viser at under 50% av leger i vakt, deltar i akutte oppdrag. 7 FORSLAG TIL LØSNING Oppsummering 1. Det kan ikke reduseres antall ambulanser utover det som foreslås i dette forslaget både av akuttmedisinsk beredskapshensyn og av hensyn til transportkapasitet. Utviklingen og effekten av disse endringene må evalueres kontinuerlig. 2. Klinikken må planlegge tjenesten med hensyn til sesongvariasjoner. 3. Det må arbeides aktivt for bruk av alternativ transport der det er mulig helseekspress, taxi, egentransport opp mot rekvirenter. 4. Bemanningen på AMK bør styrkes med 3 årsverk. 5. Helseekspresser bør på sikt styrkes med bemanning og kompetanse for å kunne ta planlagte ambulansetransporter der det er mulig med disse. 6. Klinikken anbefaler at det i løpet av 2014 iverksettes legebemannet ambulanse i Drammensregionen for å heve kvaliteten på intensivtransporter og vurderings handlingskapasitet på akutte oppdrag. 7. Ledelse og stab må som et minimum være som i dag, og helst styrkes for å kunne opprettholde fokuset på kompetanse, fagutvikling, proaktiv ledelse, drift i tjenesten og øke kapasiteten på strategisk arbeid opp mot kommuner, sykehus og nødetater for å finne gode samarbeidsformer og alternative løsninger på felles utfordringer. 8. Det settes ned en arbeidsgruppe som arbeider med strategiplan for tjenesten mot Mandatet for denne arbeidsgruppen utarbeides i begynnelsen av Zakariassen E, Hunskaar S. Involvement in emergency situations by primary care doctors on-call in Norway a prospective population-based observational study. BMC Emerg Med 2010; 10: 5. [PubMed] [CrossRef] 11 Kommentarartikkel Tidsskriftet - P G Kindt M Momyr E Sundland S E Gisvold

392 Dato: Side: 35 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verktøy: Referanse til regnskap: 7.1 ROS analyse av foreslått løsning I dette kapitlet vil klinikken redegjøre for tiltak for å møte den økonomiske rammen som er tildelt. Innledningsvis vil det redegjøres for foreslåtte tiltak i de forskjellige regionene som fremkommer under. Forslag til endring er risikovurdert ut fra følgende hovedområder (ref. kap. 4.3): 1. Beredskap 2. Transportkapasitet 3. Kvalitet og pasientsikkerhet 4. Arbeidsmiljø 5. Økonomi Forslaget til løsninger vil basere seg på denne risikoanalysen.