SAKSLISTE FOR KOMMUNESTYRET DEN /07 BUDSJETT 2008 OG ØKONOMIPLAN /07 LOKAL NORM FOR LEGETJENESTEN I SYKEHJEM

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte kl (merk tiden) Sted: Kommunestyresalen SAKSLISTE FOR KOMMUNESTYRET DEN Saksnummer Innhold 0051/07 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 0052/07 PREMIEAVVIK 0053/07 INVESTERINGER /07 BUDSJETT 2008 OG ØKONOMIPLAN /07 BOSETTING AV FLYKTNINGER I /07 LOKAL NORM FOR LEGETJENESTEN I SYKEHJEM 0057/07 LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR I MODUM KOMMUNE 0058/07 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR /07 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 0060/07 KOMMUNEPLAN OPPSTART AV PLANARBEID 0061/07 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN 1. MAI 2008 TIL 1. JANUAR /07 VALG AV SKJØNNSMENN FOR PERIODEN 1. MAI 2008 TIL 31. DESEMBER /07 VALG AV LEDER OG NESTLEDER TIL FUNKSJONSHEMMEDES RÅD OG REPRESENTANT TIL

2 EIERSTYRET I SIGDAL MUSEUM 0064/07 SØKNAD OM EKSTRA BEVILGNING AV STARTLÅN FOR 2007 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til formannskapskontoret tlf Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den 11. desember 2007 MODUM KOMMUNE Terje Bråthen ordfører

3 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 0051/07 KOMMUNESTYRET /07 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll fra kommunestyret 29. oktober 2007 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll KOMMUNESTYRET 29. oktober 2007 Saksopplysninger:

4 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ Gjermund Rønning Saksnr.: Utvalg Møtedato 0077/07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 PREMIEAVVIK RÅDMANNENS FORSLAG: BUDSJETTENDRINGER - PENSJONSPREMIE Utgiftsøkn./ inntektsred. Inntektsøkn./ utgiftsred Pensjon (fordeles av rådmann) Arbeidsgiveravgift (fordeles av rådmann) Pensjonsinnskudd (premieavvik KLP) Lærernes pensj.innskudd (premieavvik SPK) Arbeidsgiveravgift (premieavvik) Pensjonsinnskudd (amort premieavvik KLP) Pensjonsinnskudd (amort premieavvik SPK) Arbeidsgiveravgift (amort premieavvik) Pensjonsreserve BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 0077/07 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: BUDSJETTENDRINGER - PENSJONSPREMIE Utgiftsøkn./ inntektsred. Inntektsøkn./ utgiftsred Pensjon (fordeles av rådmann) Arbeidsgiveravgift (fordeles av rådmann) Pensjonsinnskudd (premieavvik KLP) Lærernes pensj.innskudd (premieavvik SPK) Arbeidsgiveravgift (premieavvik) Pensjonsinnskudd (amort premieavvik KLP) Pensjonsinnskudd (amort premieavvik SPK) Arbeidsgiveravgift (amort premieavvik) Pensjonsreserve Vedlegg: Ingen

5 Sak 0052/07 Saksopplysninger: I det vanlige pensjonsoppgjøret ved årets slutt må denne gang følgende kostnader inndekkes: Lønns- og G-regulering (inkl. arbeidsgiveravgift), KLP Tilbakeført overskudd (inkl. arbeidsgiveravgift), KLP (I) Netto lønns-/g-regulering i KLP (art 090/099) G = grunnbeløp i folketrygden, p.t. kr Premieavvik, KLP Amortisert premieavvik, KLP Arbeidsgiveravgift (II) Sum premieavvik, KLP Premieavvik vil si differansen mellom faktisk pensjonskostnad beregnet utfra pensjonsforpliktelser og opprinnelig fakturert pensjonspremie (akonto). Premieavvik, SPK (Statens Pensjonskasse) Amortisert premieavvik, SPK Arbeidsgiveravgift (III) Sum premieavvik, SPK Sum lønn/g-regulering og premieavvik (I+II+III), avrundet Pensjonsreserve Pensjonsreserve etter vedtaket Vurdering: Grunnet positivt premieavvik totalt i KLP og SPK med til sammen kr , inkl. arbeidsgiveravgift, får vi en ubenyttet pensjonsreserve på ca. kr i regnskap 2007.

6 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ Gjermund Rønning Saksnr.: Utvalg Møtedato 0078/07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 INVESTERINGER 2007 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Finansieringen av investeringsprosjekter i 2007 endres som foreslått nedenfor. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 0078/07 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INVESTERINGSPROSJEKTER Opprinnelig Revidert Sektor: Prosjekt: Mill. kr Sentraladministrasj. IKT 1,3 1,3 Rådhuset/gamlegården 0,5 0,5 Telefonstøttesystem 0 0, Undervisningssektor Søndre M. u-skole/ungdomshus 60,0 93,7 Tilbygg Vikersund skole 6,5 1,2 Voksenopplæringen/Arbeidssenteret 0 0,2 Barnehager 6,6 10,29 Flerbrukshall Sysle 0 1, Helse-/sosialsektor Psykiatriboliger 18,0 19,8 Internatveien 23, Geithus 0 0,515 Barneboliger 6,0 0,25 Rusboliger Tomtebo 0 1,3 Fyrrom Modumheimen, ekskl. anleggslista 0 2,9 0.6 Teknisk sektor Anleggslista 9,6 9,6 Tilrettelegging Mælumenga 9,0 9,0 Opparb. Nedmarken næringsp. 2,0 2,0 Sparbekken på Åmot 0 4,75 Investeringer Sum brutto 119,5 158,79 Rådmannen foreslår å finansiere sum brutto investeringer slik:

7 Sak 0053/07 Mill. kr Opprinnelig Revidert Salg av eiendommer/tomter 7,0 2,0 Ubrukte lånemidler undervisningssektor 17,0 17,25 Ubrukte lånemidler helse- og sosialsektor 5,3 Kapitalfond 3,52 Tilskudd fra staten 2,0 2,6 Vedlikeholdsfondet 1,12 Disposisjonsfond teknisk 1,78 Disposisjonsfon sentraladministrasjonen 0,315 Overføring drift 11,0 11,0 Disposisjonsfond øremerket investeringer 5,0 Behov for nytt låneopptak i ,5 108,9 INNSTILLING: Finansieringen av investeringsprosjekter i 2007 endres som foreslått i denne saken. INVESTERINGSPROSJEKTER Opprinnelig Revidert Sektor: Prosjekt: Mill. kr Sentraladministrasj. IKT 1,3 1,3 Rådhuset/gamlegården 0,5 0,5 Telefonstøttesystem 0 0, Undervisningssektor Søndre M. u-skole/ungdomshus 60,0 93,7 Tilbygg Vikersund skole 6,5 1,2 Voksenopplæringen/Arbeidssenteret 0 0,2 Barnehager 6,6 10,29 Flerbrukshall Sysle 0 1, Helse-/sosialsektor Psykiatriboliger 18,0 19,8 Internatveien 23, Geithus 0 0,515 Barneboliger 6,0 0,25 Rusboliger Tomtebo 0 1,3 Fyrrom Modumheimen, ekskl. anleggslista 0 2,9 0.6 Teknisk sektor Anleggslista 9,6 9,6 Tilrettelegging Mælumenga 9,0 9,0 Opparb. Nedmarken næringsp. 2,0 2,0 Sparbekken på Åmot 0 4,75 Investeringer Sum brutto 119,5 158,79 Finansiering av brutto investeringer blir slik: Mill. kr Opprinnelig Revidert Salg av eiendommer/tomter 7,0 2,0 Ubrukte lånemidler undervisningssektor 17,0 17,25 Ubrukte lånemidler helse- og sosialsektor 5,3 Kapitalfond 3,52 Tilskudd fra staten 2,0 2,6 Vedlikeholdsfondet 1,12 Disposisjonsfond teknisk 1,78 Disposisjonsfon sentraladministrasjonen 0,315 Overføring drift 11,0 11,0 Disposisjonsfond øremerket investeringer 5,0 Behov for nytt låneopptak i ,5 108,9

8 Sak 0053/07 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Under kommunestyrets behandling av økonomiplan (K-sak 62/06) ble det vedtatt en investeringsramme på 119,5 mill. kr. Investeringsrammen skulle finansieres på følgende måte: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Tidligere låneopptak Overføringing fra drift Sum 82,5 mill. kr 7,0 mill. kr 2,0 mill. kr 17,0 mill. kr 11,0 mill. kr 119,5 mill. kr Det var budsjettert følgende prosjekter i 2007 og resten av planperioden: INVESTERINGSPROSJEKTER Sektor: Prosjekt: Mill. kr Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan 0.1 Sentraladministrasj. IKT 1,3 1,3 1,3 1,3 Rådhuset/gamlegården 0,5 0,5 0,5 0,5 0.2 Undervisningssektor Søndre M. u-skole/ungdomshus 53,0 7,0 Vikersund skole, avdeling blå 6,5 Voksenopplæringen 12,0 Barnehager 6,6 Flerbrukshall Sysle 15,0 0.3 Helse-/sosialsektor Psykiatriboliger 18,0 Barneboliger 6,0 Arbeidssenter 2,5 Tilrettelagte boliger, funksjonsh. 6,0 0.5 Kultursektor Ungdomshus 7,0 3,0 0.6 Teknisk sektor Anleggslista 9,6 9,0 9,0 9,0 Tilrettelegging Mælumenga 9,0 Opparb. Nedmarken næringsp. 2,0 Opparb. tomter Kroka 4,0 Opparb. tomter Øya 10,0 Øya renseanlegg 20,0 Bru i Bokfinkveien 7,0 Investeringer Sum brutto 119,5 49,3 51,8 17,8 I løpet av året har det skjedd flere endringer gjennom følgende vedtak: Søndre Modum ungdomsskole/ungdomshus: Prosjektet hadde ved inngangen av 2007 en foreløpig kostnadsramme på 72 mill. kr. Endelig godkjent kostnadsramme etter innhenting av tilbud er 97 mill. kr (K-sak 4/07). Dette gir et finansieringsbehov i 2007 på 25 mill. kr utover budsjett. Prosjektet er tidligere finansiert med 19 mill. kr i låneopptak. Behov for låneopptak i år for å fullfinansiere prosjektet er 78 mill. kr. Barnehager I økonomiplanen er det satt av 6,6 mill. kr til barnehager i Det er vedtatt å rehabilitere og bygge to barnehager midlertidige lokaler i Løkkeveien, 1,39 mill. kr (F-sak 26/07) og

9 Sak 0053/07 naturbarnehage på Brunes, 8,9 mill. kr (K-sak 27/07). Prosjektene er i tidligere saker foreslått finansiert med 6,6 mill. kr i nye lån, 1,55 fra gamle ubrukte lånemidler, 1,84 mill. kr fra kapitalfondet og 0,3 mill. kr i tilskudd fra staten. Tilbygg Vikersund skole Prosjektet hadde en foreløpig kostnadsramme på 7,5 mill. kr i 2007, hvorav 1 mill. kr allerede er finansiert av ubrukte lånemidler i undervisningssektoren. På grunn av forsinkelser grunnet bl.a. høyere kostnadsnivå, vil prosjektet i hovedsak bli gjennomført i Vedtatt kostnadsramme er 11,15 mill. kr (K-sak 32/07). Det forutsettes at det medgår 2,2 mill. kr til prosjektet ved utgangen av Det er derfor nødvendig å finansiere 1,2 mill kr i år. Resterende beløp på 8,95 mill. kr finansieres i 2008 med låneopptak. Barneboliger Nye barneboliger var budsjettert med 6 mill. kr i På grunn av økte byggepriser er vedtatt kostnadsramme økt til 15,2 mill. kr. Tomta skal omreguleres, slik at kostnadene først vil komme i Det er i år benyttet kr i planleggingsmidler. Psykiatriboliger Prosjektet var budsjettert med 18 mill. kr i Vedtatt kostnadsramme er 19,8 mill. kr (Fsak 121/06). Vi mottar 2,3 mill. kr i tilskudd fra staten til prosjektet. Finansieringsbehovet etter tilskudd i 2007 er dermed 17,5 mill. kr. Rusboliger på Tomtebo Rusboligene på Tomtebo, til en kostnadsramme på 1,3 mill. kr, ble vedtatt finansiert med bruk av ubrukte lånemidler (F-sak 14/07). Voksenopplæringen/Arbeidssenteret Det har medgått 0,2 mill. kr i planleggingsmidler ifm. tegninger og vurderinger knyttet til et evt. fellesprosjekt ved Arbeidssenteret. Fyrrom Modumheimen Tiltaket var ikke opprinnelig budsjettert i Som følge av prekært behov, ble det vedtatt å bruke 3,5 mill. kr til å rehabilitere fyrrommet på Modumheimen (F-sak 38/07). Tiltaket er finansiert ved å bruket kr av vedlikeholdsfondet, kr av disponsisjonsfondet til teknisk og kr av annleggslista. Sparbekken på Åmot Som følge av regnværet og flommen i sommer, var det behov for å gjøre umiddelbare tiltak ved sparbekken i Åmot sentrum. Det ble derfor vedtatt en økt lånefinansiering på 4,75 mill. kr, inkl. mva, for å gjennomføre tiltaket (F-sak 54/07). Kjøp av tomt på Sysle I siste formannskapsmøte i 2006, jf. F-sak 125/06, ble det vedtatt å kjøpe tomt på Sysle til den fremtidige flerbrukshallen. Kostnadene på til sammen kr foreslås finansiert ved bruk av kapitalfond, jf. kto Kjøp av eiendom Internatveien 23, Geithus I forbindelse med bygging av psykiatriboliger på Geithus, ble det i formannskapet vedtatt å erverve nevnte tomt, jf. F-sak 68/07. Kjøpesummen på kr , inkl. dokumentavgift og

10 Sak 0053/07 gebyr, dekkes ved bruk av kapitalfond, jf. kto Gjenstående beløp på kapitalfondet etter bruk av fondet i denne saken er nærmere 4,4 mill. kr. Telefonstøttesystem I K-sak 40/07 ble det vedtatt å gå for anskaffelse av telefonstøttesystem i kommunen for å bedre publikumsservicen. Kostnadene på kr dekkes ved bruk av sentraladministrasjonens disposisjonsfond. Korrigert investeringsbehov i 2007 på bakgrunn av ovennevnte blir som følger: INVESTERINGSPROSJEKTER Opprinnelig Revidert Sektor: Prosjekt: Mill. kr Sentraladministrasj. IKT 1,3 1,3 Rådhuset/gamlegården 0,5 0,5 Telefonstøttesystem 0 0, Undervisningssektor Søndre M. u-skole/ungdomshus 60,0 93,7 Tilbygg Vikersund skole 6,5 1,2 Voksenopplæringen/Arbeidssenteret 0 0,2 Barnehager 6,6 10,29 Flerbrukshall Sysle 0 1, Helse-/sosialsektor Psykiatriboliger 18,0 19,8 Internatveien 23, Geithus 0 0,515 Barneboliger 6,0 0,25 Rusboliger Tomtebo 0 1,3 Fyrrom Modumheimen, ekskl. anleggslista 0 2,9 0.6 Teknisk sektor Anleggslista 9,6 9,6 Tilrettelegging Mælumenga 9,0 9,0 Opparb. Nedmarken næringsp. 2,0 2,0 Sparbekken på Åmot 0 4,75 Investeringer Sum brutto 119,5 158,79 Rådmannen foreslår å finansiere sum brutto investeringer slik: Mill. kr Opprinnelig Revidert Salg av eiendommer/tomter 7,0 2,0 Ubrukte lånemidler undervisningssektor 17,0 17,25 Ubrukte lånemidler helse- og sosialsektor 5,3 Kapitalfond 3,52 Tilskudd fra staten 2,0 2,6 Vedlikeholdsfondet 1,12 Disposisjonsfond teknisk 1,78 Disposisjonsfon sentraladministrasjonen 0,315 Overføring drift 11,0 11,0 Disposisjonsfond øremerket investeringer 5,0 Behov for nytt låneopptak i ,5 108,9 Låneopptaket vil bli foretatt i desember. Rådmannen vil da innente tilbud fra 2-3 banker med henblikk på å oppta nytt lån med flytende rente.

11 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ Gjermund Rønning Saksnr.: Utvalg Møtedato 0033/07 HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN /07 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN /07 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /07 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 BUDSJETT 2008 OG ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Med forbehold om Stortingets vedtak om skattøre, vedtas følgende satser for 2008: Inntektsskatt for personlige skatteytere: 12,05 % Formueskatt: 0,7 % Eiendomsskatt: 7 promille av takstverdien for eiendommene verker og bruk. 2. Budsjett 2008 og økonomiplan vedtas slik det framgår av rådmannens forslag med vedlagt talldel: Skjema 1A og 1B: Drift. Sektorenes nettoutgifter gjelder som budsjettramme. Skjema 2A og 2B: Investering, samt tabell over investeringsprosjekter. 3. Betalingssatser 2008 fastsettes i henhold til økonomiplanens vedlegg 2 og Skyssgrensen for klasse økes fra 3 km til 4 km. Det tas hensyn til de med farlig skolevei. 5. Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 6. Kommunen følger selvkostprinsippet ved beregning av årsavgift for vann og avløp, det vil si at underskudd såvel som overskudd kan innhentes gjennom avgiftsendring i de påfølgende årene. 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak i 2008 av 26,3 mill. kr til egne investeringer og 15 mill. kr til startlån (Husbanken). Låneopptaket til investeringer fordeles på investeringsprosjektene av rådmannen. 8. Kommunestyret anser kommunens likviditet som tilfredsstillende. Med normale løp for inntekter og utgifter og sikring av finansiering før oppstart av investeringsprosjekter vil likviditetssituasjonen få tilfredsstillende utvikling i budsjettåret.

12 Sak 0054/07 BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0033/07 BEHANDLING: Saken tas til orientering Hovedutvalg for kultur ønsker å opprettholde driften Ungdomskafeen i Vikersund i hele Dette skal ikke gå på bekostning av åpningstider for nytt ungdomshus i Åmot. Hovedutvalget vil arbeide for en økning av driftsrammen for kulturetaten for å sikre driften av Ungdomskafeen. Driften av Ungdomskafeen evalueres i forbindelse med behandling av budsjett for INNSTILLING: 1. Med forbehold om Stortingets vedtak om skattøre, vedtas følgende satser for 2008: Inntektsskatt for personlige skatteytere: 12,05 % Formueskatt: 0,7 % Eiendomsskatt: 7 promille av takstverdien for eiendommene verker og bruk. 2. Budsjett 2008 og økonomiplan vedtas slik det framgår av rådmannens forslag med vedlagt talldel: Skjema 1A og 1B: Drift. Sektorenes nettoutgifter gjelder som budsjettramme. Skjema 2A og 2B: Investering, samt tabell over investeringsprosjekter. 3. Betalingssatser 2008 fastsettes i henhold til økonomiplanens vedlegg 2 og Skyssgrensen for klasse økes fra 3 km til 4 km. Det tas hensyn til de med farlig skolevei. 5. Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegerings reglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 6. Kommunen følger selvkostprinsippet ved beregning av årsavgift for vann og avløp, det vil si at underskudd såvel som overskudd kan innhentes gjennom avgiftsendring i de påfølgende årene. 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak i 2008 av 26,3 mill. kr til egne investeringer og 15 mill. kr til startlån (Husbanken). Låneopptaket til investeringer fordeles på investe ringsprosjektene av rådmannen. 8. Kommunestyret anser kommunens likviditet som tilfredsstillende. Med normale løp for inntekter og utgifter og sikring av finansiering før oppstart av investeringsprosjekter vil likviditetssituasjonen få tilfredsstillende utvikling i budsjettåret.

13 Sak 0054/07 Hovedutvalg for kultur ønsker å opprettholde driften Ungdomskafeen i Vikersund i hele Dette skal ikke gå på bekostning av åpningstider for nytt ungdomshus i Åmot. Hovedutvalget vil arbeide for en økning av driftsrammen for kulturetaten for å sikre driften av Ungdomskafeen. Driften av Ungdomskafeen evalueres i forbindelse med behandling av budsjett for BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0047/07 BEHANDLING: Forslag fra Egil Kjølstad, Ap enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for undervisning tar rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett 2008 foreløpig til orientering. HFU ser imidlertid et stort behov for å øke driftsrammen for undervisning i forhold til dagens nivå. INNSTILLING: Hovedutvalg for undervisning tar rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett 2008 foreløpig til orientering. HFU ser imidlertid et stort behov for å øke driftsrammen for undervisning i forhold til dagens nivå. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0075/07 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Hovedutvalg for helse- og sosialetaten tar rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett 2008 foreløpig til orientering. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 0062/07 BEHANDLING: Forslaget tas til etterretning. INNSTILLING:

14 Sak 0054/07 1. Med forbehold om Stortingets vedtak om skattøre, vedtas følgende satser for 2008: Inntektsskatt for personlige skatteytere: 12,05 % Formueskatt: 0,7 % Eiendomsskatt: 7 promille av takstverdien for eiendommene verker og bruk. 2. Budsjett 2008 og økonomiplan vedtas slik det framgår av rådmannens forslag Med vedlagt talldel. Skjema 1A og 1B: Drift. Sektorenes nettoutgifter gjelder som budsjettramme. Skjema 2A og 2B: Investering, samt tabell over investeringsprosjekter. 3. Betalingssatser 2008 fastsettes i henhold til økonomiplanens vedlegg 2 og Skyssgrensen for klasse økes fra 3 km til 4 km. Det tas hensyn til de med farlig skolevei. 5. Kommunestyret minner om at budsjettet er en bindende plan. Det forutsettes at formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonen i tråd med gjeldende delegerings reglement og økonomireglement styrer etter budsjettvedtakets intensjoner og påser at omdisponeringer samsvarer med dette. 6. Kommunen følger selvkostprinsippet ved beregning av årsavgift for vann og avløp, det vil si at underskudd såvel som overskudd kan innhentes gjennom avgiftsendring i de påfølgende årene. 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak i 2008 av 26,3 mill. kr til egne investeringer og 15 mill. kr til startlån (Husbanken). Låneopptaket til investeringer fordeles på investerings prosjektene av rådmannen. 8. Kommunestyret anser kommunens likviditet som tilfredsstillende. Med normale løp for inntekter og utgifter og sikring av finansiering før oppstart av investeringsprosjekter vil likviditetssituasjonen få tilfredsstillende utvikling i budsjettåret. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 0087/07 BEHANDLING: Ordfører Terje Bråthen (Ap) fremmet forslag om at rådmannens forslag legges ut til offentlig ettersyn, og behandles i kommunestyrets møte den 21.desember Dette forslaget ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Rådmannens forslag til budsjett 2008 og økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn og behandles i kommunestyrets møte den 21. desember Vedlegg: Budsjett 2008 og økonomiplan , rådmannens forslag Tillegg budsjettskjema 1B

15 Sak 0054/07 Saksopplysninger: Felles saksfremlegg går til hovedutvalgene, formannskap og kommunestyre. Uttalelser fra hovedutvalg og fagorganisasjoner vil bli fremlagt for formannskap og kommunestyre. Budsjettsak fra Kontrollutvalget har ikke rådmannen mottatt. I budsjettforslaget mangler skjema 1B-drift. Dette vedlegges saken.

16 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02328 F30 &73 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 0067/07 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /07 KOMMUNESTYRET /07 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2008 RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune imøtekommer IMDI`s anmodning og bosetter inntil 15 personer pr år i perioden inkludert eventuelle familiegjenforeninger. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0067/07 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Modum kommune imøtekommer IMDI`s anmodning og bosetter inntil 15 personer pr år i perioden inkludert eventuelle familiegjenforeninger. Vedlegg: Brev av fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet. Saksopplysninger: Modum kommune har i løpet av de siste 5 årene bosatt 114 flyktninger inkludert barn og familiegjenforente. Flyktningene har kommet fra Irak, Iran, Jugoslavia, Palestina, Tsjetsjenia og Somalia. Etter at introduksjonsloven ble innført, har 80 personer deltatt i introduksjonsprogram. Av disse har de fleste skaffet seg arbeid i Modum og dermed bidratt med arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked. IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) har anmodet Modum kommune om å bosette 15 personer pr år i perioden fra mottak eller overføringsflyktninger. IMDI opplyser at beregnet antall som skal bosettes på landsbasis i 2008 er 5400 personer. Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet. Det anmodes om at kommunene fatter flerårige vedtak. Økonomi: Fra ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap endret. Mens det tidligere ble utbetalt et tilskudd pr. time pr. elev, ble det en fast sum pr. elev utbetalt over fem

17 Sak 0055/07 år, kr Konsekvenser av dette har vært at mange kommuner har fått mindre tilskudd enn tidligere og har hatt vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. I samsvar med budsjettvedtaket i revidert nasjonalbudsjett for 2007 ble det fordelt midler gjennom et engangstilskudd fastsatt til kr til kommuner som har mellom 10 og 200 deltakere. IMDI`s anmodning Modum kommune har vedtatt å bosette 12 personer i løpet av inneværende år, inkludert familiegjenforeninger. Modum kommune har et langtidsvedtak via kommunestyrevedtak i sak 42/87: Kommunestyret ber administrasjonen forberede de tiltak som er nødvendige for at Modum så snart som mulig skal kunne ta i mot sin forholdsmessige andel av landets flyktninger og asylsøkere. For året 2007 er det pr bosatt 15 personer. Syv av disse er familiegjenforente som kom på slutten av Tre personer er ankommet i oktober via familiegjenforening etter at avtale om bosetting ble gjort for de øvrige. De som blir bosatt over de vedtatte 12 personene vil gå på neste års bosettingskvote. Det er vanskelig å planlegge familiegjenforeningene da kommunen ikke får noen beskjed om innvilgelser. Den eneste måten kommunen kan bli varslet om at noen ankommer via familiegjenforening er om herboende selv informerer om dette og det skjer som oftest rett før ankomst. Vurdering: IMDI har anmodet kommunen om å bosette 15 personer pr år i perioden Av disse er det i løpet av inneværende år ankommet tre personer på familiegjenforening. For å kunne ta vare på den kompetanse som er bygd opp i kommunen og Introduksjonsprogrammet på et forsvarlig nivå, er det viktig at man får en noenlunde jevn tilgang på flyktninger og familiegjenforente personer.

18 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02384 H12 Nanna Sofie Nordhagen Saksnr.: Utvalg Møtedato 0068/07 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /07 KOMMUNESTYRET /07 LOKAL NORM FOR LEGETJENESTEN I SYKEHJEM RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren vedtar arbeidsgruppens forslag til lokal norm for legetjenesten på Modumheimen til 0,54 time per uke per bruker. Dette tilsvarer 1,2 årsverk. Normen forutsettes nådd senest i BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0068/07 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren vedtar arbeidsgruppens forslag til lokal norm for legetjenesten på Modumheimen til 0,54 time per uke per bruker. Dette tilsvarer 1,2 årsverk. Normen forutsettes nådd senest i Vedlegg: I-4/2007 Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, Innrapporteringsskjema for lokal normering av legetjenester i sykehjem, inkl følgebrev. Saksopplysninger: I rundskriv nr. I-4/2007 pålegger Helse- og omsorgsdepartementet alle kommunene i landet om å utarbeide en lokal norm for legetjenesten i sykehjem. Normen skal uttrykkes i antall legetimer per uke per beboer på sykehjemmet og rapporteres til Fylkesmannen i Buskerud innen I tillegg skal kommunen innen samme tidspunkt lage en plan for å oppnå det ønskede antallet legetimer som den lokal normen tilsier. Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av avdelingsledere Elna Holm, Anne Hilde Fure, kommunelege Fin Resch og daglig leder Audun Eriksen for å utarbeide et forslag til lokal norm for legedekning for Modumheimen. Til hjelp i dette arbeidet har gruppen benyttet sosial- og helsedirektoratetes veileder Legetjenester i sykehjem. Rundskrivet fastslår, med henvisning til en nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem utført i 2005, at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles

19 Sak 0056/07 til god kvalitet. Med bakgrunn i dette er det en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjemmene er for lav. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til Rundskrivet viser til ulike årsaker til at det er behov for å styrke legetjenesten i sykehjemmene. De viktigste grunnene er at sykehjemsbeboere i dag har flere og mer komplekse helseproblemer enn tidligere og at tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehusene, økt vektleggingen av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfaglig kompetanse i sykehjemmene. Rundskriv nr. I-4/2007 påpeker at legetjenesten i sykehjem skal sørge for at det blant annet utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utredning og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet. De overnevnte punktene er lagt til grunn i vår vurdering av behov for legetjenester på Modumheimen. Vi har i tillegg lagt til grunn legeforeningens norm for legetjenester i sykehjem. Dagens norm for legetjenester ved kommunens sykehjem Modumheimen har i flere år vært normert til 0,8 årsverk, eller tilsvarende 0,36 time per uke per beboer. Selv om dette har vært normen, har kommunen bare i kortere perioder klart å etablere dette volumet på legetjenesten ved sykehjemmet. De siste tolv månedene har legetjenesten ved sykehjemmet blitt dekket ved en tilplikting av fem av fastlegene i kommunen. Denne ordningen har medført at sykehjemmet har hatt en legedekning på ca. 0,5 årsverk, eller tilsvarende 0,21 time per uke per beboer. Med det gjennomsnittelige overbelegget på sykehjemmet har den virkelige legedekningen vært noe lavere. Denne ordningen fungerer til å demme opp for akutte uheldige situasjoner for beboerne i sykehjemmet, men ivaretar ikke godt nok, verken de oppgavene som er tillagt legetjenesten gjennom sykehjemmets håndbok for tilsynslegefunksjon, eller de oppgavene som rundskrivet påpeker legetjenesten i sykehjemmet skal utføre. Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer imidlertid kommunene til å utnytte de mulighetene som ligger i den individuelle fastlegeavtalen, med inntil 7,5 timer per uke som kan pålegges til kommunale oppgaver. Vår erfaring tilsier imidlertid at Modum kommune ikke bør benytte en slik ordning utover å dekke opp udekte behov ved sykehjemmet som ikke har blitt dekket av fast ansettelse ved sykehjemmet. Vår bakgrunn for ikke å støtte en slik løsning er mangel på den kontinuiteten vi vil få fra en fast ansatt sykehjemslege. Det fins ingen fasit på hvor mange timer pr. uke pr. beboer som vil være det optimale for vårt sykehjem, men Den norske lægeforening har følgende generelle norm for legetjeneste i sykehjem: Type beboer Antall timer pr. uke pr. beboer Tilsvarer på Modumheimen Langtidsbeboer 1 time pr 3 beboere 64 beboere = 21 uketimer Korttidsbeboer 1,5 time pr. beboer 10 beboere = 15 uketimer Utredning / rehabilitering 3 timer pr. beboer 5 beboere = 15 uketimer

20 Sak 0056/07 Beboer på lindrende enhet 5 timer 4 beboere = 20 uketimer SUM Modumheimen: 83 beboere = 71 uketimer = 0,85 time pr. uke pr. beboer Hvis Den norske lægeforenings norm blir lagt til grunn for Modumheimen, ville det tilsammen vært en legetjeneste tilsvarende 0,85 time pr. uke pr. beboer. Dette ville tilsvare 1,89 årsverk. Skal denne normen vært oppfyllt måtte vi hatt mer enn et helt årsverk i tillegg til det 0,8 årsverket som til nå er budsjettert for Modumheimen. Gruppen har i sin vurdering av hvilket omfang legetjenesten ved Modumheimen skal ha, lagt til grunn en risikovurdering av den tjenesten som blir gitt i dag i forhold til de krav som tjenesten skal dekke. Med en legedekning på 0,21 time pr. uke pr. beboer klarer vi langt fra å oppfylle de krav som legetjenesten skal dekke, men samtidig ser vi ingen stor risiko forbundet ved å ha så lav legedekning i en periode. Årsaken til at vi vurderer risikoen lav skyldes delvis at sykehjemmet har et meget kompetent og erfarent personell, samtidig som det er en utstrakt bruk av telefonkontakt med både legevakt, leger ved andre sykehjem/sykehus eller ved telefonkontakt med de tilpliktede tilsynslegene. Dette er med på å forhindre akutte uheldige situasjoner, men ivaretar ikke de andre oppgavene som legetjenesten ved sykehjemmet er pålagt å utføre. Selv om vi vurderer risikoen lav så er det viktig å minne om hva kommunelege Fin Resch sier: Helsevesenet er et risikoforetak. Dette betyr at uansett legedekning eller annen bemanning, kan det inntreffe uheldige situasjoner. Kravene til legetjenesten ved sykehjem vil ikke være konstant, men endre seg i takt med økt krav til kvalitet i de tjenestene sykehjemmet er pålagt å utføre. Derfor vil ikke dagens forslag til norm for legetjenesten ved sykehjemmet være noe endelig mål, men vil bli foreslått endret ved endrede krav til tjenesten i framtiden. Hovedgrunnene til at vi foreslår å øke legetjenesten i tråd med regjeringens retningslinjer er at vi ser dette som et av de viktigste virkemidlene for at sykehjemmet videre framover skal kunne tilby tjenester i tråd med samfunnets krav. Ved siden av tilstrekkelig volum på legetjenesten ved sykehjemmet, er det like viktig at sykehjemmet får økt sine øvrige fagressurser. Dette gjelder både sykepleiere og fagutdannet pleiepersonale, med og uten spesialkompetanse. En samlet økningen av fagressursene, sammen med en kontinuerlig fagutvikling ved sykehjemmet, vil bidra til økt kvalitet på tjenesten. For å oppfylle ambisjonene om å leve opp til dagens, og morgendagens standarder, mener vi den økte legetjenesteressursen skal bidra med følgende oppgaver i tillegg til de oppgavene som tiligger legetjenesten i dag: Bidra til en kontinuerlig faglig utvikling av annet fagpersonell gjennom veiledning og undervisning. Legetjenesten må i langt større grad enn i dag ha pårørendekontakt. Gjennom dette vil vi styrke brukermedvirkningen ved sykehjemmet. Gjennom aktiv deltakelse i samarbeidsmøter og lignende, bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet i sykehjemmet. Bidra til en optimal samhandling mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten, og ikke minst bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Legetjenesten må i framtida være delaktig ved innkomst av nye beboere, og utskriving av korttidsbeboere. Dette vil gi en raskere igangsetting av nødvendige tiltak for brukeren.

21 Sak 0056/07 Gruppens forslag til lokal norm for legetjenesten på sykehjemmet i Modum kommune vil derfor være 0,54 time per uke per bruker. Dette tilsvarer 45 uketimer eller 1,2 årsverk legedekning tilknyttet sykehjemmet. Normen forutsettes nådd senest i Fordeling av legetjenesten på sykehjemmets avdelinger: Type beboer Antall timer pr. uke pr. beboer Tilsvarer på Modumheimen Langtidsbeboer 0,6 time pr 3 beboere 64 beboere = 13 uketimer Korttidsbeboer 1 time pr. beboer 10 beboere = 10 uketimer Utredning / 2 timer pr. beboer 5 beboere = 10 uketimer rehabilitering Beboer på lindrende enhet 3 timer 4 beboere = 12 uketimer SUM Modumheimen: 83 beboere = 45 uketimer = 0,54 time pr. uke pr. beboer Vurdering: For å oppnå forslått norm innen 2010 må kommunen avsette ressurser til dette formålet. Grunnlaget for foreslått norm er basert på en faglig vurdering. Gruppen har ikke vurdert de økonomiske konsekvensene av foreslått norm, og det er ennå ikke utarbeidet en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. Gruppen mener resultatet av en styrket legetjeneste vil bli best ved å ha god kontinuitet i tjenesten. Derfor er det viktig at det ansettes en lege i fast 100 prosent stilling ved sykehjemmet. For å få et variert faglig innhold i legetjenesten ønskes det i tillegg å knytte til oss deltidsstillinger tilsvarende 20 prosent årsverk som gjerne er knyttet til Ringerike Sykehus innefor fagfeltene onkologi og demens. Dette ville samtidig styrke den omtalte sam-handlingen mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale sykehjemmet.

22 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02340 M00 &00 Endre Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 0056/07 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Forslag til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune med kommentardel vedtas. Forskriften gjøres gjeldene fra Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune vedtatt oppheves fra BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 0056/07 BEHANDLING: Administrasjonen fremmet et tilleggspunkt til rådmannens forslag. Rådmannens forslag med tilleggspunkt ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Forslag til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune med kommentardel vedtas. Forskriften gjøres gjeldene fra Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune vedtatt oppheves fra Saken legges ut til offentlig høring. Vedlegg: Forslag til ny lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune m/kommentardel. Gjeldene forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune. Brev fra Geithus Arbeiderforening datert Saksopplysninger:

23 Sak 0057/07 Gjeldene forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Modum kommune ble vedtatt i kommunestyret Formannskapet vedtok i møte sak 0061/07 at Modum kommune deltar i prosjektsamarbeidet Godt vann Drammensregionen (GVD). Det er nå 9 kommuner samt Glitrevannverket som deltar i dette samarbeidet. De fire Glitre kommunene Drammen, Røyken, Lier og Nedre Eiker har vedtatt felles gebyrforskrifter for vann og kloakk. Vi er også kjent med at Øvre Eiker arbeider med å utarbeide en ny forksrift i tråd med den som er gjeldene for Glitrekommunene. Formannskapet behandlet i år 2000 (sak 0052/00) sak om framtidig prissystem for VAavgifter. Det ble den gang ikke flertal for en todelt prismodell for vann- og avløpsgebyrer. Vurdering: Rådmannen mener tiden er inne for en fremme ny sak om endring av forskrift for vann- og avløpsgebyrer, slik at Modum får en forskrift som er sammenlingbar med kommune rundt oss. Det er viktig for aktører innen bygningsbransjen og publikum at Modum har en forskrift for vann- og avløpsgebyrer som er mest mulig lik den som kommune vi skal samarbeide med har. De største endringene som foreslås i forhold til nåværende forskrift er følgende: Tilkoblingsgebyr betales som enhetspris pr. boenhet Det betales ikke tilkoblingsgebyr ved tilbygg/påbygg Vannmålerleie faller bort, utgjør nå kr. 260,- eks. mva. pr. måler/år Minsteavgift beregnet etter 50m3/år faller bort Det innføres fastledd og en mengdeavhengig del for betaling av årsgebyr I forslag til ny forskrift vil beregning av tilknytningsavgift bli forenklet i forhold til dagens forskrift hvor man beregner gebyret i forhold til arealer. Rådmannen foreslår nå at det skal betales et likt beløp for henholdsvis vann og kloakk pr. boenhet for boliger. For andre bygg skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. bygg, eller pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, for eksempel gjennom seksjonering. Gebyrene skal dekke kommunens samlede utgifter til drift og vedlikehold samt kapitalutgifter innen vann og kloakk etter selvkostprinsippet. Utfordringen er å fastsette gebyrer som virker rettferdige, forutsigbare og er lette å forstå. En lett forstålig forskrift vil også gjøre den administrative behandling enklere og mindre arbeidskrevende. For å vise hvordan fastpris, tilknytnigsgebyr og pris pr. m3 henger sammen har vi valgt å vise følgende tabell: Fastpris Tilknytningsgebyr Vann kr/m3 Kloakk kr/m ,80 23, ,60 23, ,39 23, ,13 23, ,92 22, ,72 22, ,46 22, ,25 22, ,05 22, ,79 21, ,58 21, ,38 21,35

24 Sak 0057/07 Rådmannen anbefaler at det velges en fastpris på kr. 300,- Dette er samme fastprisen som Glitrekommune har. Tilkoblingsavgiften for vann og kloakk settes til kr ,- for hver. Dette gir enhetspriser på henholdsvis kr.12,60 pr.m3 for vann og kr. 23,55 pr.m3 for kloakk eks. mva. for år Med eksisterende system vil enhetsprisene bli henholdsvis kr.13,00 pr.m3 for vann og kr. 22,00 pr.m3 for kloakk eks. mva. for år Tilkoblingsgebyrer i dagens system er kr. 61,00 pr.m2 for vann og kr. 110,00 pr.m2 for kloakk eks. mva. For nybygg fastsettes tilkoblingsgebyret i forhold til byggets størrelse i trinn på 25 m2. Dvs. at en boenhet på 80 m2 avregnes etter 100 m2. Tilkoblingsgebyr for vann og kloakk for en boenhet med bruksareal mellom 75m2 og 100 m2 vil etter gjeldene forskrift koste kr ,- eks. mva. Etter det nye forslaget vil gebyret utgjøre kr ,- eks. mva. Dette viser at for boenheter med areal under 100 m2 vil tilknytnigsgebyret etter den nye ordningen bli litt dyrere, mens det for boliger over dette vil bli billigere. I forslag til ny forskrift, foreslås det at det ikke skal betales tilknytningsgebyr for hovedombygging etter plan og bygningsloven 87, tilbygg og påbygg. I nåværende forskrift kreves tilknytningsgebyr for tilbygg/påbygg. Størrelsen på gebyrene vedtas av kommunestyret i forbindelse med den årlige behandlingen av gebyrregulativet. For beregning av årsgebyrer vil innføring av ny forskrift bety følgende: Vannmålerleie bortfaller, minsteavgiften beregnet etter 50 m3 pr.år bortfaller og det innføres et topris system. Topris systemet består av: En fast del (fastledd) En mengdeavhengig del For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastleddet selv om flere eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom og annen eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m³. Hva vil denne endringen utgjøre i praksis? Her er vist eksempler med nåværende modell og anbefalt todelt modell. Alle priser er eks. mva. Sammenligning av årsgebyrer for vann og kloakk 2007/2008 Dagens model 2007 priser Enhetspris vann 9,00 Kr/m3 Enhetspris kloakk 18,00 Kr/m3 Minsteavgift etter 50 m3 Forbruk pr. år m kostnad vann 450,00 450, , ,00 kostnad kloakk 900,00 900, , ,00 Målerleie 260,00 260,00 260,00 260,00 Sum 1610, , , ,00 Todelt model 2008 priser Enhetspris vann Enhetspris kloakk 12,6 Kr/m3 23,55 Kr/m3

25 Sak 0057/07 Forbruk pr. år m kostnad vann 315,00 630, , ,00 kostnad kloakk 588, , , ,50 Fastpris vann 300,00 300,00 300,00 300,00 Fastpris kloakk 300,00 300,00 300,00 300,00 Sum 1503, , , ,50 Differanse mellom modellene -106,25 795, , ,50 Det er viktig å være oppmerksom på at i dagens modell er benyttet gebyrene for 2007, mens det i den todelte modellen er benyttet gebyrer som foreslås for Minste avgiften faller bort fra 2008 og gebyrene må justeres til kr. 13,- for vann og 22,- for kloakk eks. mva. dersom dagens modell fortsatt skal benyttes. Det er i sammenligningen lagt til grunn en fastpris på kr. 300,- for vann og kloakk og tilkoblingsavgift på kr ,- for hver. Som det fremgår av tabellen vil de med lavt forbruk komme gunstigere ut med en todelt modell, mens de med større forbruk må betale mer. Uansett modell blir det en betydelig prisregulering fra 2007 til Beregninger viser en økning på ca. 36% for vann og 22% for kloakk. Dette vil bli omtalt i sak om gebyrer i forbindelse med budsjett for En omlegging av gebyrsystemet vil føre til at tilknytningsgebyret blir lavere for de fleste boliger som bygges i Modum. Dette vil være positivt for de som skal etablere seg på boligmarkedet. Gebyrregulativet vil være sammenlignbart med andre kommuner i området, lettere å forstå og bruke, samt føre til en enklere administrativ behandling. Saken legges frem til politisk behandling i hovedutvalget for teknisk, landbruk- og natursektoren, formannskapet og endelig avgjørelse i kommunestyret. I medhold av forvaltningsloven 38 første ledd, skal forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend. Tillegg 1 fra teknisk etat : Formannskapet bad om en presisering av hva som er definert som minste gebyrenhet i forslag til ny forskrift. Tillegget skal legges inn i saksdokumentet før det oversendes til kommunestyrets behandling den 21. desember. Minste gebyrenhet er svært viktig å definere i en betalingsordning for å kunne fordele kommunens kostnader på de abonnentene som benytter tjenesten. Begrensninger i antall enheter medfører at kostnaden går opp på de som blir igjen i ordningen. For boliger er minste gebyrenhet definert som en boenhet. For næringsbygg er den definert som pr. bygg eller pr. eiendom der et større bygg er seksjonert og består av flere eiere. For kombinerte bygg som består både av boliger og næring får en samme inndeling. Enhetene er definert under 1-1 Definisjoner. Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysningsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjonering regnes som selvstendig eiendom. Boenhet: Bolig med et eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel.

26 Sak 0057/07 Kapittel 2 omhandler gebyrplikten ved tilknytning, og 2-2 beskriver utformingen av gebyret. Tilknytningsgebyret skal kun betales en gang. Kapittel 3 omhandler årsgebyr, og 3-4 beskriver utformingen av gebyrene, som forfaller årlig basert enten ut fra et målt forbruk ( 97 % av abonnentene) eller etter et stipulert forbruk. Tillegg 2 fra teknisk etat : Forslag til ny forskrift ble lagt ut til offentlig høring med frist til innen og komme med uttalelser. Ved fristens utløp var det innkommet en høringsuttalelse. Denne var fra Geithus Arbeiderforening som hadde behandlet saken på sitt styremøte Kopi av brevet fra arbeiderforeningen følger vedlagt. Geithus Arbeiderforening ber om at minste sats for forbruk på 50 m3 fjernes. I forslag til ny forskrift, kapittel 3 årsgebyr, 3-4 utforming av gebyrene, foreslås at det innføres topris system. Dette vil bestå av en fast del og en mengdeavhengige del. Dersom forslag til ny forskrift vedtas vil minsteavgiften etter 50 m3 pr. år falle bort og det samme gjelder for målerleie.

27 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ Harald Silseth Saksnr.: Utvalg Møtedato 0061/07 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR 2008 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Følgende renovasjonsgebyrer vedtas for år 2008 Kr årsgebyr årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 5 m (2) Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 0061/07 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Følgende renovasjonsgebyrer vedtas for år 2008 Kr årsgebyr årsgebyr Eks mva inkl mva

28 Sak 0058/07 Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 5 m (2) Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 0090/07 BEHANDLING: Ingunn D. Øderud (Sp) fremmet følgende forslag: Rådmannens forslag oversendes kommunestyret. Formannskapet ber om at RfD begrunner økningen på hjemmekompostering før kommunestyrets behandling av saken. Jon Hovland (H) fremmet forslag om å se på gebyrene ved samarbeid renovasjon. Begge forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Følgende renovasjonsgebyrer vedtas for år 2008 Kr årsgebyr årsgebyr Eks mva inkl mva Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 5 m (2) Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk RfD begrunner økningen på hjemmekompostering og gebyr for ordningen med samarbeid renovasjon.

29 Sak 0058/07 Vedlegg: Brev fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) datert Saksopplysninger: Kommunestyret skal årlig selv fastsette renovasjonsgebyrene med utgangspunkt i forslag fra styret i RfD. RfD gjennomfører husholdningsrenovasjonen på vegne av Modum kommune etter selvkostprinsippet. Det er nå foreslått en harmonisering av gebyrmodellene i de ni RfD kommunene. Det betyr at prisene på enkelte tjenester er baseres på et likt utgangspunkt. Dette gjelder ordninger utover et standard abonnement. Vurdering: Det nye og harmoniserte produktspekteret gjennomføres i alle kommuner. Ikke alle kommuner har alle produkttyper levert til sine innbyggere, slik at for noen kommuner vil prislisten i denne omgangen kunne virke fremmed. Nedenfor er listet opp de tjenester som RfD pr dato leverer til abonnenter i Modum Kommune: Ant brukere % av totalt Standard renovasjon ,34 % Samarbeid renovasjon ,31 % Storfamilie renovasjon 64 1,11 % Standard renovasjon med hjemmekompostering 313 5,43 % Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering 0 Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering 0 Hytterenovasjon standard sommer 4 0,07 % Hytterenovasjon samarbeid sommer 0 Hytterenovasjon standard helårs 1 0,02 % Hytterenovasjon samarbeid helårs 0 Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m 42 0,72 % Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) 0 Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk 0 0,00 % Listen viser at det er 62,3 % av abonnentene som har en standardløsning mens det er 30,3 % som har et samarbeid. I Modum er det 5,4 % som i en aller annen form har fradrag for hjemmekompostering. Nye gebyrer for 2008, målt mot tilsvarende gebyr for Etter revisjon av gebyrsystemet er det for enkelte kommuner fremkommet store utslag i økninger på enkelte produkter.

30 Sak 0058/07 Standardrenovasjon leveres til 62,3 % av abonnementene og her er det kun 2 % økning Samarbeidsløsninger har vært underpriset i Modum, derfor 12 % økning. Dette vil berøre 30,3 % av abonnentene. Sammenliknet med kr 2.088,- eks. mva, som er snittet i RfD for denne tjenesten. Modum ligger altså 6 % lavere enn snittet i RfD. Hjemmekomposteringstilbudet er også kraftig underpriset. I 2007 kunne man få opp mot 50 % avslag i renovasjonsgebyret ved å ha hjemmekompostering. Dette reflekterer ikke reelle kostnader i et selvkostperspektiv. Gangtillegg har ikke vært håndtert på annen måte enn at det er gitt ett gangtillegg, uansett beholderløsning eller avstand. Vi foreslår å skille gangtillegg etter avstand og etter type beholder som hentes. Samarbeider abonnenter gir dette en rabatt.. At gangtillegg for samarbeid beregnes pr 5 m skyldes dette tilfeller der det er 4-hjulsbeholdere. Disse er tyngre og har tilsvarende høyere pris. Gebyr inkl mva Økning i % Standard renovasjon % Samarbeid renovasjon % Storfamilie renovasjon % Standard renovasjon med hjemmekompostering % Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering % Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering % Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m % Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m % Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 5 m % Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m % Ekstrasekk, pr stk % Rubrikker som er skravert skyldes at det ikke er etablert faste og kommunestyrebehandlede gebyrer for disse tjenestene for De har uansett vært levert til selvkost. Teknisk sjef mener at harmonisering av gebyrsystemet er på sin plass, og at gebyrendringen fra 2007 til 2008 er akseptabel. Vi får nå også en vedtatt pris på hytterenovasjon.

31 Sak 0058/07 Vedlegg: Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2008 Kommune Modum Vår ref: Saksbeh.: B Os Dato : Innledning. Styret i RfD har i styremøte nr 6-07, avholdt , behandlet forslag til renovasjonsgebyr for 2008 og anbefaler forslaget vedtatt av Modum Kommune. Gebyrforslaget for 2008 er delt i to enkeltforslag. Forslag til revidert gebyrmodell Forslag til nye gebyrer, justert for ny gebyrmodell og kostnader for øvrig. 2 Forslag til revidert prismodell Gebyrbetegnelse Beregningsgrunnlag Standardgebyr Referansenivå. Beregnes av RfD og fastsettes av kommunen Samarbeidsløsning 20 % fradrag Storfamilie renovasjon 30 % tillegg Std renovasjon med hjemme kompostering Fradrag på kr 300,- Samarbeid med hjemmekompostering Fradrag på kr 300,- Storfamilie med hjemmekompostering Fradrag på kr 300,- Hytterenovasjon, std. sommer Fradrag på 25 % Hytterenovasjon samarbeid, sommer Fradrag på 25 % Hytterenovasjon std helårs Lik med standardgebyr Hytterenovasjon samarbeid helårs Lik med std gebyr Gangtillegg std renovasjon pr 10 mtr Kr 300,- Gangtillegg samarbeid pr 10 mtr, to- Kr 150,- hjulsbeholder Gangtillegg samarbeid pr 5 mtr, firehjulsbeholder Kr 150,- Gangtillegg storfamilie, pr 10 mtr Kr 300,- Ekstrasekk Kr 39,- pr sekk NB! Alle gangtilleggsgebyr gjelder pr påbegynt hhv 5 meter eller 10 meter. Justering av selvkostberegningene etter denne modellen er en nødvendig korreksjon av kalkyler slik at krav om selvkost på tjenestene blir oppfylt.

32 Sak 0058/07 Styret i RfD anbefaler at denne prismodellen blir vedtatt som en felles prismodell for alle eierkommuner i RfD. 3 Bakgrunn for revisjon av gebyrmodellen I vedtatt strategisk plan for RfD er det nedfelt som ett av flere mål at renovasjonsordningen i Drammensregionen skal harmoniseres. Dette innebærer ikke at gebyrene kommunevis blir like, men at grunnlaget for beregningen av gebyrene i størst mulig grad blir harmonisert. I RfD s er 9 eierkommuner det i dag avvikende modeller for gebyrberegning. Dette kompliserer arbeidet med øvrig harmonisering av tjenesten og føring av renovasjonsregnskaper. Ulike modeller gir utilsiktede kostnadsforskjeller mellom kommuner på ellers helt like tjenester og enkelte tjenester er ikke priset i hht krav om selvkost. Følgende er lagt til grunn for etablering av ny modell: Alle tjenester skal leveres til selvkost. Alle abonnementstyper, dvs produkter, får samme betegnelse i alle kommuner. Det tilstrebes at ingen kommuner skal ha egne særordninger. Gebyr for helårs hytterenovasjon innføres. Alle kommuner får gebyrsatser for hytterenovasjon. (NB! Pr dato er det bare tvungen hytterenovasjon i Sande, Svelvik, Hurum og Røyken.) Gebyret for standardrenovasjon vedtas av den enkelte kommune, og vil være utgangspunkt for fastsetting av øvrige gebyrsatser. Tillegg og fradrag er beregnet på bakgrunn av dette standardgebyret. Prinsipper for beregning av øvrige gebyrer er da som følger: - Samarbeids renovasjon = 80 % av standard renovasjon. - Storfamilie renovasjon = 130 % av standard renovasjon. - Gebyret for hjemmekompostering reduseres med 300 kr uavhengig av abonnementstype forøvrig. Indeksreguleres. - Gebyret for helårs hytterenovasjon settes lik tilsvarende gebyr for bolig renovasjon - Gebyret for sommer renovasjon på hytter settes lik 75 % av helårsrenovasjon - Gebyret for gangavstand settes til 300 kr pr 10 m for standard og storfamilie og 150 kr pr 10 m for hver abonnent. - Ekstrasekker settes til kr 39 pr stk.

33 Sak 0058/07 4 Forslag til nye gebyrer, justert for ny gebyrmodell og øvrige driftskostnader. Følgende satser foreslås vedtatt for husholdningsrenovasjon for 2008 for Modum Kommune årsgebyr årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 5 m (2) Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk Grunnlaget for beregning av renovasjonsgebyr: Gebyr beregnes utfra resultatprognose for den enkelte kommune for 2007 samt utfra styrebehandlet budsjett for RfD fører i hht vedtektene regnskap for RfD totalt og for alle 9 eierkommuner separat. Kommunene har ulik økonomisk historie og ulik kostnadsutvikling gjennom driftsåret. Renovasjonsregnskap for hver kommune er imidlertid et lukket økonomisk kretsløp der overskudd og underskudd fra ett år tas med inn i gebyrberegningen for det påfølgende år. Et overskudd på renovasjonsregnskapet er å betrakte som abonnentenes tilgodehavende på RfD Et underskudd på renovasjonsregnskapet er å betrakte som RfDs tilgodehavende på abonnentene. Kostnader som er direkte henførbare til den enkelte kommune synliggjøres i denne kommunes regnskaper. Samlet økning i renovasjonsgebyr, std. løsning, fra 2003 til 763, NB! Stor korreksjonsøkning i 2006 Snitt økning pr år, kroner 152,60

34 Sak 0058/07 Gebyrutvikling standardløsning pr år, kr eks mva., Modum Kommune Gebyrøkningen er begrunnet i tre prinsipielt forskjellige forhold: 1 Forhold knyttet direkte til drift av renovasjonsordningen 2 Forhold relatert til tiltak iverksatt som følge av endrede rammebetingelser fra offentlige myndigheter 3 Forhold knyttet til videreutvikling av tjenesten i tråd med strategisk plan og overordnede vedtatte operasjonelle mål. 6 Generelle betraktninger. Prisjusteringer i hht avtaler i eksisterende kontrakter for innsamling, transport og sluttbehandling av avfall Prisjusteringer i hht avtaler om leie av infrastruktur samt personell for betjening av returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Prisjusteringer i hht realvekst i mengde avfall som skal transporteres og sluttbehandles. Nye avtaler om etterdrift av nedlagte deponier. Knyttes opp til de kommuner som har nedlagte deponier og gjelder husholdningsdelen av deponibruken. Utvidede åpningstider på gjenvinningsstasjonene Kvalitetssikring av abonnentdata med sikte på å tilpasse teknisk løsning med påfølgende korrigering av renovasjonsgebyret Informasjonsprosjekter rettet mot farlig avfall og forbedret kildesortering.

35 Sak 0058/07 RfD har nå tilnærmet vært gjennom 5 hele driftsår og skaffet seg verdifulle erfaringer som bestiller av renovasjonstjenester. Renovasjonsområdet er i utvikling. Fra å betrakte avfall som et problem, er det oppstått en helt ny industri som står for innsamling og sluttbehandling av avfallsfraksjoner. Det er estimert at denne industrien samlet for Norge omsetter for mer enn 10 milliarder kroner hvert år. Avsetningsprisene blir bedre jo renere fraksjonene er. Samtidig ser en at offentlige krav og pålegg ofte fører til økte behandlingskostnader. Behandling av avfall i store, stabile og industrielle anlegg fører ofte til mer-transport. Dette kan oppfattes som miljømessig og samfunnsøkonomisk uheldig, men kan forsvares der sluttbehandlingen representerer en ønsket og akseptabel verdiskapning. Regler for offentlig anskaffelse legges til grunn ved inngåelser av kontrakter for sluttbehandling. Transportavstander vil i en slik sammenheng ikke alene kunne avgjøre valg av kontraktspartner. Drammensregionen har et omfattende kildesorteringssystem for husholdningsavfall. Det er vedtatt i selskapets strategiske plan at det fortsatt skal være kildesortering og den skal bli bedre. Dette sikrer materialgjenvinning og energiutnyttelse fra avfallet og vi ser at dette prinsippet brer om seg i Norge og internasjonalt. Randkommuner til de 9 eierkommunene i RfD har alle tilsvarende kildesorteringssystem eller vurderer overgang til dette. I strategisk plan som er vedtatt for selskapet i representantskapet er det vektlagt bl.a. følgende forhold: Det er et mål at alt farlig avfall skal samles inn Plast skal samles inn på husstandsnivå, dvs hjemme hos abonnent Det skal tilstrebes økt grad av harmonisering av tjenestetilbudet Gjenvinningsstasjonene skal fremstå som enhetlige Det er bl.a. etablert konkrete miljømålsetninger knyttet til o Materialgjenvinningsgrad o Energiutnyttelsesgrad Avfallsproduksjonen øker, og det er innkalkulert slike økninger i budsjettallene for sluttbehandling. Antall årlige besøk på gjenvinningsstasjoner i regionen viser betydelig økning med en tilsvarende økning i avlevert avfall. Det paradoksale er da at jo mer avfall innbyggerne tar med til gjenvinningsstasjoner og returpunkt, jo høyere blir kostnadene til behandling. På den andre siden viser denne utviklingen at vi lever i et forbrukersamfunn og at våre innbyggere setter pris på velfungerende systemer som kan absorbere det som etter hvert defineres som avfall. Som bestiller vektlegger RfD å ha en rasjonell organisasjon med få ansatte. RfD s omsetning, og dermed kostnader, for 2008 er budsjettert til 168,4 mill. mot 155,3 i ,2 % av kostnadene er lønnsrelaterte kostnader, mens det for 2007 var 5,7 %. 3,2 % av de samlede kostnader er henførbare til utviklingsprosjekter og informasjon. Dette er samme nivå som for 2007.

36 Sak 0058/07 Resten er vare og tjenestekjøp samt kapitalkostnader og kostnader til etterdrift av deponier. Kostnader som ikke direkte kan henføres til den enkelte kommune fordeles etter en omforent fordelingsnøkkel. Nøkkelen er definert i selskapets vedtekter og reflekterer innbyggertall. Vektet gjennomsnittlig gebyrøkning fra 2007 til 2008 alle 9 kommuner, basert på total gebyrinngang. Gjennomsnittlig gebyrnivå, standardløsning, for alle 9 eierkommuner kr eks. mva. 4,0 % 2.088,- Tillegg : Vedlegg: Forslag til renovasjonsgebyr for 2008 Kommentar 2 fra RfD. Gebyrregulativ 2008 for Teknisk sektor korrigert pkt. 14

37 Sak 0058/07

38 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ D11 Bente Lyngholm Røste Saksnr.: Utvalg Møtedato 0035/07 HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN /07 KOMMUNESTYRET /07 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune starter arbeidet med revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet for perioden Forslag til tidsplan og planprosess godkjennes. oppnevnes som politiske representanter til plangruppen BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN DEN , SAKSNR. 0035/07 BEHANDLING: Gunnar Hellerud (SP) og Hanneke Molenaar (H) oppnevnes som politiske representanter til plangruppen. Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Modum kommune starter arbeidet med revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet for perioden Forslag til tidsplan og planprosess godkjennes. Gunnar Hellerud (SP) og Hanneke Molenaar (H) ppnevnes som politiske representanter til plangruppen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt av kommunestyret i mars 2005.

39 Sak 0059/07 Planens handlingsprogram har vært rullert hvert år av hovedutvalget for kultur. Handlingsprogrammet har vært et godt styringsverktøy for administrasjonen i forhold til hvem som kan søke om spillemidler og fordeling av kommunale midler til anlegg. Det er en forutsetning for å få tilskudd fra spillemidlene at kommunen har en plan for idrett og fysisk aktivitet. I departementets veileder for utarbeiding av plan for idrett og fysisk aktivitet er begrepet kommunedelplan byttet ut med begrepet kommunal plan. Dette er gjort for å stille kommunene friere til å definere hvilken planform og hvilket nivå planen for idrett og fysisk aktivitet skal være på. Departementets minstekrav til planen er de samme, og planen skal utarbeides etter plan og bygningslovens bestemmelser. Idrett og fysisk aktivitet har en sentral plass i Modum. Tidligere planprosesser har engasjert mange, og for å opprettholde planens status bør planen også denne gangen utarbeides som en kommunedelplan. Planen skal revideres en gang i hver valgperiode. Ansvar for gjennomføringen av revideringen legges til kulturetaten. Det forutsettes et tverretatlig samarbeid gjennom en arbeidsgruppe med representanter fra Idrettsrådet Friluftsorganisasjoner Frisklivssentralen 2 politikere oppnevnt av hovedutvalget for kultur Helse og sosial, undervisning og teknisk etat Barnerepresentanten Leder for ungdom, idrett og allmennkultur Barn og unges medvirkning sikres gjennom møter med skolenes elevråd og behandling i ungdommens kommunestyre. Tidsplan for arbeidet Desember Vedtak om igangsetting av planarbeidet Januar Interne møter Februar-mars Møter med idrettsråd og friluftsorganisasjoner Ungdommens kommunestyre April Møter med skolenes elevråd Møter med idrettslag Mai Åpne møter Juni Frist for å komme med innspill til planen Juli - august Arbeid med planen September Behandling i Hovedutvalget for kultur

40 Sak 0059/07 Planen legges ut på høring Oktober Ungdommens kommunestyre November 2. gangs behandling i hovedutvalget for kultur Desember Behandling i kommunestyret

41 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken Saksnr.: Utvalg Møtedato 0094/07 FORMANNSKAPET /07 KOMMUNESTYRET /07 KOMMUNEPLAN OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan for Modum. Tidshorisonten for planen er Formannskapet får funksjon som kommuneplanutvalg Kommuneplanen skal vedtas seinest 2. halvår 2009 Rådmannen leder planarbeidet og oppnevner i nødvendig grad arbeidsgrupper til å forestå det praktiske planarbeidet. Kostnader i forbindelse med planarbeidet dekkes over sentraladministrasjonens budsjett. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 0094/07 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan for Modum. Tidshorisonten for planen er Formannskapet får funksjon som kommuneplanutvalg Kommuneplanen skal vedtas seinest 2. halvår 2009 Rådmannen leder planarbeidet og oppnevner i nødvendig grad arbeidsgrupper til å forestå det praktiske planarbeidet. Kostnader i forbindelse med planarbeidet dekkes over sentraladministrasjonens budsjett. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

42 Sak 0060/07 Bakgrunn Modum kommunes gjeldende kommuneplan ble vedtatt og egengodkjent 13.6 samme år. Gjeldende kommuneplan ble laget for tidshorisonten Kommuneplanen for gjennomgikk en betydelig modernisering i forhold til tidligere planer. Like fullt har allerede rammebetingelsene for planlegging endret seg en god del. Det kom bl.a. en forskrift om konsekvensutredning for planer i 2005, noe som medfører et noe endret saksforløp for kommuneplanarbeidet. I Modum kommune har vi god erfaring med at kommuneplanen bør vedtas om lag midtveis i valgperioden, slik at det sittende kommunestyret får anledning til både å utforme planen og å praktisere politikk iht. sin egen plan. Dersom vi skal følge det samme prinsippet videre må det legges opp et tidsløp for planleggingen med forventet planvedtak høsten Erfaringene tilsier at en kommuneplanprosess tar minst ett og et halv år. Sett i lys av de nye kravene til utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredninger bør arbeidet startes opp raskest mulig. Litt om krav til kommuneplanleggingen Bestemmelsene om kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. VI. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø. Derigjennom sikres kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forholdene til rette for den konkrete planleggingen etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Behovet for utbygging og vern vil endres over tid. Det samme kan gjelde prioriteringer i arealpolitikken og behovet for å se arealbruken i sammenheng med den øvrige planleggingen i kommunen. Kommunen må derfor løpende vurdere behovet for endringer i planen ut fra egne behov, og ut fra nasjonale eller viktige regionale retningslinjer. Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet for å ta stilling til hvor detaljert arealdelen skal utformes. Den detaljeringsgraden og de bindingene som velges har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Plan- og bygningsloven fastslår i 20 følgende rammer for kommuneplanleggingen: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser.

43 Sak 0060/07 Den kortsiktige del omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. I tillegg til plan- og bygningsloven gis det rammer for kommunenes planlegging i form av stortingsmeldinger, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og planveiledere. De overordnete målene for planpolitikken gis i stortingsmeldingen om planleggingen (St. meld nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk), som fastslå at følgende hensyn skal ivaretas i planleggingen: Sikre samfunnet arealer til utbyggingsformål Finne løsninger som sikrer kostnadseffektivitet Ivareta hensynet til helse, trivsel og levekår Sikre økologisk bærekraftig utvikling Ivareta biologisk mangfold Redusere behovet for bilbruk i dagliglivet Integrere estetiske hensyn, landskaps- og kulturminner Legge til rette for rekreasjon og friluftsliv Ivareta behovene til grupper med spesielle arealbehov Følgende hensyn er spesielt framhevet: Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem Hensynet til jordvern Hensynet til estetikk og landskapsbilde Hensynet til funksjonshemmete I løpet av det siste året har det dessuten kommet til nye stortingsmeldinger som stiller forventninger til at kommunene også tar inn følgende temaer i sine overordnede planer: Folkehelse (jmf. st.meld 20 ( ) Energi og klima (jmf. st.meld. 34 ( ) Nye krav til planprosessen siden forrige planrullering Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. april Forskriftens virkeområde omfatter bl.a. kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven Forskriften innebærer at det: Som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et forslag til planprogram som etter høring fastsettes av planmyndigheten Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal redegjøres for konsekvensene av planforslaget.

44 Sak 0060/07 Ved vedtak av plan skal det redegjøres for hensyntaken til konsekvensutredningen og vilkår for gjennomføring. Forskriften innebærer at kommunene må utarbeide og vedta et planprogram tidlig i planprosessen. Hva et planprogram skal inneholde er definert i forskrift om konsekvensutredninger 5. Det er viktig å få til en god politisk prosess i forbindelse med utarbeidelse og vedtak av planprogrammet. Planprogrammet skal også legges ut til offentlig høring, med 6 ukers høringsfrist. I den forbindelse er det viktig å skape et engasjement hos innbyggere, utbyggere og andre høringsparter. Planprogrammet gir rammen for den videre planleggingen og avklarer behov for utredninger. Planprogrammet vil derfor være retningsgivende for vurderingen av de innspill som fremmes til planen. Organisering av kommuneplanarbeidet I Modum har vi tradisjon for at formannskapet innehar funksjonen som kommuneplanutvalg. Planarbeidet ledes av rådmannen, og det har vært vanlig å oppnevne en tverrsektoriell administrativ arbeidsgruppe som forestår det praktiske arbeidet med utforming av plandokumenter. Plan- og bygningslovens 20-2 fastslår at kommunen på et tidlig tidspunkt under forberedelsen skal søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlige interesser i kommuneplanarbeidet. I hht. egen sak søker Modum kommune å ivareta hensynet til samhandling med andre myndigheter gjennom opplegget som er skissert i BuskerudPlan. Utover et lovpålagt samarbeide med andre myndigheter ligger det som et grunnleggende prinsipp i all offentlig planlegging at det skal legges til rette for stor grad av medvirkning fra innbyggerne. For å ivareta dette må det settes av tid og ressurser til å møte kommunens innbyggere og ta de med i en konstruktiv debatt om lokalsamfunnets utvikling. Det er viktig med politisk forankring av en kommuneplan i kommunestyret. Det er derfor viktig at formannskapet jevnlig konferer med kommunestyret underveis i planprosessen, slik at flest mulig avklaringer skjer så tidlig som mulig i prosessen. Naturlige punkter for kommunestyret å komme inn i prosessen er ved vedtak av planprogram, og når planforslag skal sendes ut på høring.