Arbeidsseminar Regionale Energi- og Klimaplaner. Velkommen til PRINCIP-møte på Inspiria-senteret i Sarpsborg

Transkript

1 Arbeidsseminar Regionale Energi- og Klimaplaner Velkommen til PRINCIP-møte på Inspiria-senteret i Sarpsborg

2

3 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra Ca 20 forskarårsverk og ei omsetting på ca 27 mill/år. Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. 2 forskningsgrupper: Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling

4 Forebyggende miljø - Metodikk og analyser Livsløpsanalyser av verdikjeder med fokus på miljø, funksjonalitet og økonomi. Miljøanalyser og dokumentasjon av produkt og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og forbedring av produkter og prosesser Sentrale bransjer og samfunnssektorer: Emballasje og næringsmiddel Avfallshåndtering Energiproduksjon og energibruk Bygg og byggemateriale Tjenesteproduksjon

5 Kort om bakgrunn for forprosjektet Behovet for å lage mer regionalt baserte energi- og klimaplaner og -regnskap, med utgangspunkt i regionenes egne forutsetninger Beslutning om å sende søknad til Oslofjordfondet i styret i Energiforum Østfold i mars/april Søknad sendt til fristen 13.4 innvilget 200 fra Oslofjordfondet i mai. Ønske om å trekke med flere regioner (Vestfold og Akershus) inn i prosjektet

6 Ideen bak prosjektet Fra brøkplanlegging og makrofokus til bottom-up og mikrofokus Brøkplanlegging Basert på nasjonale tall for ressursforbruk og utslipp Brytes ned på regioner og kommuner ut fra økonomiske data/befolkningsdata Gir dårlig grunnlag for å utvikle regionalt/lokalt forankrede tiltak og planer Bottom-up planlegging Basert på data for ressursforbruk og utslipp lokalt/regionalt basert på spesifikke forhold Mer arbeidskrevende, men samtidig mye mer relevant og nyttig Interessant med kobling mot GIS data og regionalt baserte data (Østfold Analyse)

7 Mål for prosjektet Prosjektet skal lede frem til et større forskningsprosjekt med mulighet for finansiering fra Oslofjordfondet og/eller Renergiprogrammet, der det utvikles robuste modeller og analyseverktøy basert på lokalt datagrunnlag, for å beregne fremtidig energibehov regionalt og hvordan dette skal dekkes gjennom utvikling av mest mulig bærekraftige energiressurser og bærere. Resultatene fra dette forskningsprosjektet skal kunne benyttes som grunnlag for energiplaner i Fylkesplanarbeidet i regionene. Modellen skal kunne være enkelt å overføre til andre regioner, samt legge grunnlag for undervisning på området.

8 SSB trekker tilbake Kommunestatistikken for Energibruk og Klimagassutslipp! Kommunal energi og utslippsstatistikk oppdateres ikke i 2012 I 2012 publiserer ikke SSB tall for 2010 for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Bakgrunnen for beslutningen er at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippstatistikken som ikke god nok. Den risikerer å bidra til feil informasjon, og den brukes til å måle noe den ikke er i stand til å måle.

9 SSB trekker tilbake Kommunestatistikken Betydelige svakheter I den kommunefordelte energi- og klimastatistikken benyttes metoder som på flere punkter har betydelige svakheter. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Det samme gjelder for endringer i metoder og fordelingsnøkler. Informasjon om svakhetene har vært beskrevet og vært tilgjengelige i Om statistikken på nettsiden for statistikken se

10 Forskningsaktiviteter i prosjektet Gjennomgang av State-of-the art på metodikk for utvikling av regionale energiregnskap basert på lokale data, Klargjøre behov for analysemodeller og datagrunnlag for utarbeidelse av energiregnskap og energiplaner hos sentrale aktører i regionene, som grunnlag for å vurdere energibehov og utvikling av bærekraftige energiløsninger. Utvikle grunnlag for metodikk for å utvikle regionale energimodeller basert på lokale data, og avklare i hvilken grad datagrunnlag er tilgjengelig for å gjennomføre analysemodeller for energiregnskap, energibehov og scenarioer for bærekraftig energiproduksjon/-bruk i 2030 Utvikle samarbeidsmodell, forskningsplan og budsjett for et større FoU-prosjekt

11 Prosjektorganisering Prosjektansvarlig Østfold Fylkeskommune: Konsulent Joakim Sveli Prosjektleder Østfoldforskning: Professor dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektdeltagere: Anne Rønning og Synnøve Rubach Andre ressurspersoner i Østfoldforskning og andre institusjoner etter behov

12 Noen observasjoner fra kommunale energi- og klimaplaner Datagrunnlag i all hovedsak basert på SSB-data, i mange tilfeller supplert med LEU-data Data for energibruk og utslipp fra kommunens egen virksomhet i varierende grad analysert I liten grad tatt inn oversikt over lokale energiressurser, utover bioenergi på et generelt grunnlag (tilvekst) Sammenheng mellom energibruk/utslipp og lokale forutsetninger sjelden inkludert i analyser Avfall i all hovedsak knyttet til deponier sjelden tatt med effekter av behandling av avfall fra husholdningene Få/ingen planer analyserer kommunens klima- og energiregnskap sammenliknet med andre kommuner/nasjonalt, eller går i dybden på å analysere årsaker til energibruk/klimagassutslipp Transport er en utfordring i alle planer Kost/nytte-vurdering av tiltak ikke vurdert Tiltak er som regel ikke vurdert i forhold til virkemidler internt/eksternt, og er sjelden prioritert eller vurdert opp mot potensiell effekt

13 Hovedpunkter i vurdering av KE-planer Klima- og energiplaner, -arbeid og regnskap For å få full oversikt over utslipp/energibruk i kommunen? For å gjøre riktige valg i kommunen i forhold til klimagassutslipp og energibruk totalt sett (i og utenfor) SSB-statistikken (og dermed alt unntatt El i LEU) fungerer dårlig lokalt Greit for å få oversikt over stort/smått for prioritering? Fungerer ikke for å følge utvikling over tid/sammenlikninger og som grunnlag for handling? Rammene for planene og arbeidet Scope 1 er fastsatt som grunnlag i Forskriften fra MD Scope 3 forutsettes i alle internasjonale standarder for GHG Fossile energibærere har det meste av utslippet i bruksfasen; fornybare i oppstrømsfasene Bioenergi og avfall hvem skal ha fordelene? Produsent eller bruker? Hvordan unngå at det gjøres suboptimale valg av bruk hvis grensene settes rundt kommunen? God tilnærming? Få oversikt over lokale strukturer som påvirker energibruk og utslipp GIS kombinert med nøkkeltall god tilnærming? Kombinert med lokalt forankret statistikk (avfall, bioenergi, elektrisitet)

14 Kunnskapsområder FoU-utfordringer Klimagassutslipp datagrunnlag Klimanøytralitet for bioenergi? Kan ikke generalisere? Elektrisitet Opprinnelsesgarantert/varedeklarasjon lokale data Allokeringsproblematikk belastning fra gjennomgangstrafikk og stasjonær energi (Scope 1-3) Hvordan kompenseres lokale tall i SSB statistikk (industri) Lokale tiltak Kunnskapsgrunnlag om lokale forutsetninger som påvirker energibruk og klimagassutslipp (GIS Dataregistre) Hvilke ikke-utnyttede ressurser finnes i kommunen (bio, avfall, termisk) Avfallsbehandling fra restavfall til sortert avfall ofte ikke med Effekt av ENØK tiltak Hvor mye og fra hvilke tiltak?

15 Examples power technologies Value chain power production Extraction Production Consumption End of Life Hydro Wind Natural gas Coal Scope 1: Direct GHG emissions from customers use of electricity (=0) Scope 2: Indirect GHG emissions from customers use of electricity (= direct emissions from electricity production) Scope 3: Total GHG emissions throughout the whole value chain for the electricity generation technology.

16 Scope electricity Scope 1 Scope 2 Scope 3 Corporate/company 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories Klima- og energiplanlegging i kommunene (statlig planretningslinje, 2009) The GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard (Scope 2) The GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard Organisation Environmental Footprint Guide Draft for consultation Klimanøytral stat (Difi) Product/service GHG Protocol Power Accounting Guidelines LCA/EPD (ISO and 14025) The GHG Protocol Product Life Cycle Accounting and Reporting Standard The Publicly Available Specification (PAS) 2050:2011 ISO Carbon Footprint of products (DIS) The Product Environmental Footprint Guide 2 nd Draft for consultation

17 Rammene for Kommunale Energi- og Klimaplaner må endres! Hva inkluderes i Energi- og Klimaplanene Kommunens egen aktivitet som virksomhet Aktivitet som skjer fysisk i kommunen (lokalsamfunnet) innenfor Aktivitet som delvis skjer utenfor kommunen (transport, avfall, produkter) Scope 1 Scope 2 Scope 3 Dagens praksis Dagens praksis Varierende praksis Bør minimum inkluderes Bør minimum inluderes Bør allokeres til kommunen for det som er relevant Bør inkluderes Bør inkluderes Bør allokeres til kommunen for det som er relevant

18 1. Status og utviklingstrekk for energibruk og utslipp i kommunen Energi- og klimaplan - hovedelementer 2. Definere overordnede mål og strategier 3. Finne egentlige årsaker, løsninger og tiltak og lage handlingsplan 4. Resultatoppfølging og evaluering effektmål og aktiviteter/tiltak

19 Modell for gjennomføring Evaluering Kartleggingsfase Status og utvikling i energibruk, ressurstilgang og utslipp Prioritering av områder for handling Årsaksvurdering Hva er primære årsaker til energibruk, uutnyttede ressurser og utslipp? Mål og strategier for handling Analysefase Kost/nyttevurdering av tiltak Handlingsrom og prioritering Innføringsfase Gjennomføring av prioriterte tiltak Oppfølging og rapportering

20 Gjennomføring av Handlingsplanprosessen Definere egentlige årsaker til problemer/utfordringer Analysere, evaluere og prioritere tiltak Utarbeide plan for gjennomføring av tiltak - forpliktende Utarbeide metode for å følge gjennomføring av tiltak og måle effekter av tiltak tilgang på lokale data Handlingsplan med tiltak Måle/følge status for gjennomføring Gjennomføring av tiltak Måle/følge effekter av tiltak

21 Tilnærming med bruk av GIS-data? Geografisk stedfestet informasjon med egenskapsdata knyttet til virksomhet som representerer energibruk, klimagassutslipp eller energiressurser Bygninger (offentlig virksomhet, småindustri, handel etc) Avfall Industri Oljetanker? Forbrukstall for energi fra LEU-data fra nettselskapene? Offentlig tilgjengelig? Data fra offentlige registre (KLIF, DSB, fylkesmennene?) Kobling mot registre fra Østfoldforskning, eg data fra Enova Byggnettverk med energibruk for ulike typer bygg ut fra størrelse, alder, beliggenhet, osv.

22 Teoretisk biogasspotensial fra Teoretisk potensial for produksjon av biogass: ca 5,5 TWh per år (14% av totalt drivstofforbruk i Norge). Produksjon: < 500 GWh = ca 9% av totalt teoretisk potensial. avfall i Norge Fordeling av teoretisk energipotensial mellom ulike biogassressurser i Norge Avløpsslam 5 % Husdyrgjødsel 45 % Deponier 5 % Husholdninger 7 % Halm 10 % Industri 23 % Handel 1 % Storhusholdninger 4 %

23 GWh per år Samlet energipotensial i ressurser fra avfall og gjødsel til biogassproduksjon i Østfold 140 Biogasspotensialet fra avfall Biogasspotensialet fra gjødsel Indre Østfold Nedre Glomma Halden Moss Totalt

24 Tilgang på biogassressurser i Østfold fra gjødsel Biogasspotensial fra gjødsel fra storfe og svin i Østfold GIS data fra landbruksregisteret Gjødseldata og energidata fra Klimagassprosjekt Østfoldforskning, UMB, Bioforsk

25 Tilgang på spredearealer i Østfold for biorest GIS data fra landbruksregisteret

26 Biogass-ressurser innenfor ulike geografiske avstander fra planlagt anlegg Tilgang på biogassressurser fra gjødsel basert på gjødselfordeling Mengder innenfor Gult 10 km avstand Orange 20 km avstand Rødt 30 km avstand

27 Mobil energibruk. Annen mobil Mobil energibruk. Skip Mobil energibruk. Veitrafikk Stasjonær energibruk. Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. Stasjonær energibruk. Primærnæ ring Stasjonær energibruk. Tjenesteyting Diesel-, gass- og LFO*, SD** Bensin, parafin Ved, treavfall og avlut Lokale energidata - Moss Kommune Gass Elektrisitet Diesel-, gass- og LFO*, SD** Elektrisitet Tungolje og spillolje 1. Industri energibruk 1. Biobasert energi 2. El 3. Fossile ressurser 2. Husholdninger 1. El 3. Tjenesteytende sektor 1. El Hva er egentlige årsaker/problemer? Hva er løsningene og hvordan er koblingen til tiltakslisten? Diesel-, gass- og LFO*, SD** Ved, treavfall og avlut Kull, koks Gass Elektrisitet Diesel-, gass- og LFO*, SD** Bensin, parafin Ved, treavfall og avlut Gass Elektrisitet Diesel-, gass- og LFO*, SD** Bensin, parafin Gass Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og LFO*, SD** Diesel-, gass- og LFO*, SD** Bensin, parafin Elektrisitet GWh/år

28 Hva er mulige forskningsmessige utfordringer for å styrke klima- og energiarbeidet fra plan til handling og effekter? Hva er evt. forskningsmessige utfordringer for å styrke arbeidet med lokalt/regionalt energi- og klima-arbeid/planer i forhold til: Offensive kommuner hva betyr det for klima/energiplaner at kommunen generelt er offensiv eller ikke? Bedre datagrunnlag/analyseverktøy Bedre prosesser, organisering, involvering Bedre og mer effektiv utnyttelse av virkemidler lokalt/regionalt Andre områder av betydning for en evt søknad?