årgang. Medlemsblad for Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening (NOSF) Norwegian Society of Olympic and Sport Philatelists

Transkript

1 årgang Medlemsblad for Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening (NOSF) Norwegian Society of Olympic and Sport Philatelists

2 Olympiaposten Side 2

3 Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening Adresse: NOSF Postboks 3221, Elisenberg, NO-0208 Oslo Bank: Org.nr Styret i NOSF: Leder: Fredrik C. Schreuder f.c.s@online.no Nestleder: Halvor Kleppen halvor@kleppen.com Sekretær/webredaktør: Inge Johansen inge@olympiaposten.no Kasserer: Eivind N. Dahle eivindnicolay@gmail. com Styremedlemmer: Svein Arne Hansen Gerhard Heiberg Omar Ragnvald Hansen Webside: Redaktør: Inge Johansen inge@olympiaposten.no Tilsluttet: Norsk Filatelistforbund, Federation Internationale De Philatelie Olympique Kjære leser! Etter ett års pause kommer her et nytt nummer av Olympiaposten. Styret beklager at det ikke lot seg gjøre å utgi bladet i 2014, men NOSF s virksomhet er basert på frivillig innsats fra en gruppe rimelig tilårskomne menn, som dessverre ikke unnslipper helsemessige påkjenninger fra tid til annen, sine sportslige interesser til tross. I 2014 ble vi ekstraordinært hardt rammet, ved at flere av våre tillitsmenn, herunder redaktøren, måtte bruke all sin energi på å komme seg gjennom omfattende medisinsk behandling. Vi er lei for at dette var situasjonen, men i 2015 ser det heldigvis adskillig lysere ut. Verdensmesterskapet på ski i nordiske grener er nylig avsluttet i Falun. Vær- og føreforholdene var ikke alltid de beste, men det hindret ikke de norske utøverne i å bringe hjem en medaljehøst som slo alle rekorder. 11 gullmedaljer av til sammen 20 norske medaljer ble resultatet, og Norge fremsto så desidert som den for tiden ledende vintersportsnasjon i de nordiske grener. Spesielt hyggelig var det at mange debutanter og ganske unge utøvere oppnådde gode resultater. Det lover godt for fremtiden. Vi er heldige her i nord som fortsatt har rimelig brukbare snøforhold om vinteren. Det som har slått meg ved å bivåne vintersportsarrangementer lengre syd i Europa denne vinteren, er alle de bare markene som omkranser løyper og bakker. Hvis dagens klimautvikling fortsetter, kan det utgjøre en betydelig trussel mot den internasjonale bredden i de vinteridretter som vi nordmenn verdsetter så høyt. Det vil kreves djerve politiske beslutninger å bremse, og helst snu, den ugunstige klimautvikling vi er inne i, og vi må alle ta et tak for å redusere klimautslippene. Forts.side 4 Innhold: Side 4: De Olympiske Vinterleker i Lake Placid 1932 Side 9: Ny internasjonal Olympisk samlerorganisasjon Side 12: Morgedal-fakkelstafett stempler Side 15: Olympisk messe i Lausanne Side 18: De kalde lekene Forside: Lake Placid 1932 Olympiaposten Side 3

4 De Olympiske Vinterleker i Lake Placid 1932 Av Halvor Kleppen Fjell- og hei-området Adirondack ligger nord i staten New York i USA. Skal du reise dit fra Europa idag, er det raskest å fly til Montreal i Canada og så kjøre bil sørover i snaue tre timer. Da er du i den dobbelte OL-byen Lake Placid, med Vinterolympiske Leker både i 1932 og Når du går på ditt hjemlige bibliotek, er bøkene du finner sortert og organisert etter Deweys desimalklassifikasjon, oppkalt etter ham som oppfant systemet i 1876, Melvil Dewey. Systemet, som ble tatt opp av biblioteker over hele verden, gjorde Dewey styrtrik og mye av pengene la han ned i Lake Placid Club, det store luksushotellet i byen. Sønnen, dr. Godfrey Dewey, var hovedleder for den amerikanske troppen til de Olympiske Lekene i St. Moritz 1928 og der la han fram planene om å søke om å få vinter-ol til Lake Placid i IOC fikk i liten grad med seg at «klubben» var et luksushotell og ikke et idrettslag. Den norske olympiakomiteen fikk god hjelp fra det norske USA i arbeidet med å finansiere turen. Selv om 65 nasjoner var invitert, var det bare 16 nasjoner som deltok Leder forts. fra side 3 Ellers er det trist at den norske regjering vendte tommelen ned for å stille de nødvendige garantier for å arrangere et Vinter-OL i Oslo i Det ville vært 28 år siden forrige gang i Norge, og med den sterke posisjon vinteridrettene har her i landet, bør vi som nasjon ta oss råd til at hver ny generasjon nordmenn kan få oppleve et Vinter-OL på hjemmebane. Et Vinter-OL gir mange positive ringvirkninger for vertsnasjonen, og ved å arrangere et OL i Oslo, ville etterbruken av nye anlegg og en opprusting av infrastrukturen skapt betydelige merverdier for samfunnet. Denne gangen ville vi dessuten hatt en ekstra misjon med å bistå den olympiske bevegelse i å bringe lekene tilbake til et mer nøkternt nivå ved å arrangere en virkelig folkefest på norsk vis. Det hadde det vært mulig å få til innen akseptable økonomiske rammer. Fredrik C Schreuder Olympiaposten Side 4

5 Arrangementet i Lake Placid blir nok mest husket for det som ikke var så bra. Amerikanerne bestemte fellesstart på skøyter, noe som gikk passelig bra på 500 meter, men langt over i parodien på meter. Hopprennet var nære på å bli avlyst på grunn av snømangel, men de kreative arrangørene løste snømangelen på sletta med å kjøre ut lass på lass med høy og halm. Som skihopperen Hans Kleppen fra Bø sa det: «På så dårleg føre var det da moro at me fekk hoppe i høyet!» Det første frimerket fra et vinter-ol. Det første frimerket laget til et vinter-ol ble en merkelig utgave. Det amerikanske postverket skulle ha et bilde av en skihopper, men endte opp med en skiløper med staver som letter fra en snødekt kul i terrenget! Olympiaposten Side 5

6 Hadde det stått utfor på programmet, kunne merket kanskje bli sett som en illustrasjon av den øvelsen, men utfor kom ikke på programmet før i Men det lille 2 cents merket kom ut 25. januar 1932 og i Lake Placid solgte de ut frimerker tidlig samme dag. To av sidene på frimerkearket er utagget så derfor forekommer det merker med en side uten tagger. Både arrangøren og enkeltpersoner hadde fått trykket opp konvolutter med forskjellige motiv. Slike FDC-konvolutter med «cachet», som amerikanerne kaller dekoren, er et eget samleområde i USA. I den store katalogen «Postal History and Vignettes of the 1932 Olympic Games» er de fleste gjengitt og utvalget er stort. En liten sjekk på i dag avslørte over 70 objekter under tittelen «Lake Placid 1932» i kategorien «stamps». Olympiaposten Side 6

7 Ettermælet til lekene i Lake Placid Hjemme i Norge ble det i avisene reist kritikk mot at Norge deltok i et slikt merkelig stevne på andre siden av kloden. Men ellers var det jevn norsk entusiasme med at vi ble nest beste nasjon og arrangementet ble godt dekket i norske aviser. Hoppbakken uten snø. I det internasjonale skiforbundet, FIS, var derimot kritikken sterk. Den tekniske komiteen i FIS, som vurderte lekene i etterkant, var ikke nådige i sin kritikk: Too big burdens were undoubtedly laid on a few men`s shoulders, and those did not manage to perform what was up to them. They also lacked skilled helpers possessing knowledge and initiative. ( ) the arrangements of the skiing contests must be termed unsatisfactory due to the fact that management was not entrusted to experts. Olympiaposten Side 7

8 VI HAR STORT UTVALG AV FRIMERKER, BREV OG POSTKORT BE OM VÅRE GRATIS TILBUDS- OG AUKSJONSLISTER ELLER BESØK OSS I VÅR NYE BUTIKK PÅ SAGENE BRUNSÆL FRIMERKEFORRETNING ARENDALSGATA 14, 0463 OSLO TELEFON E-POST: brunsael@hotmail.com Spesialitet: Norske prakt/lux stempler på frimerker V OG POSTKORT Olympiaposten Side 8

9 NY INTERNASJONAL OLYMPISK SAMLERORGANISASJON Av Fredrik C. Schreuder En ny internasjonal olympisk samlerorganisasjon ble stiftet i Lausanne, Sveits 22.mai 2014, med velvillig støtte fra den Internasjonale Olympiske Komite (IOC). Organisasjonen fikk navnet «Association International des Collectioneurs Olympiques (AICO), eller på engelsk «International Association of Olympic Collectors». AICO erstatter den tidligere samlerorganisasjonen FIPO (The International Federation of Olympic Philatelists), da det har vært et ønske i IOC og mange av medlemslandene å samle de ulike olympiske samlerorganisasjoner og samleområder i en internasjonal paraplyorganisasjon. AICO s hovedformål er å fremme samling av olympisk filateli, numismatikk og memorabilia. For å nå sine mål, vil AICO, på egen hånd eller i samarbeid med andre organisasjoner: -fremme læring og vennskap mellom olympiske samlere over hele verden -dele kunnskap om alle olympiske samleområder - til nytte og glede for alle medlemmer -lette tilgangen til olympisk referansemateriale -utgi publikasjoner relatert til olympisk samlervirksomhet, enten elektronisk eller ved papirutgaver -samarbeide med IOC om å fremme de olympiske idealer -gi olympisk samlervirksomhet et internasjonalt tilsnitt -oppmuntre og samarbeide med arrangører av olympiske messer og utstillinger -organisere egne treff for olympiske samlere Olympiaposten Side 9

10 -utvikle en egen hjemmeside som en viktig informasjonskilde for olympiske samlere AICO s medlemsmasse består av nasjonale olympiske samlerforeninger. NOSF og Oslo Pin Club er medlemmer fra Norge, og begge foreninger deltok som stiftere av AICO. Medlemsforeningene betaler en beskjeden årlig kontingent, basert på antall medlemmer i den enkelte forening. For NOSF utgjør kontingenten i Euro. I tillegg til medlemskontingenten, vil AICO s virksomhet bli finansiert gjennom støtte fra andre organisasjoner, i første rekke fra IOC, samt gjennom inntekter fra egne aktiviteter. AICO ledes av et styre på 5 medlemmer, og på stiftelsesmøtet i 2014 ble følgende valgt: Roman Babut, Polen - leder Mark Maestrone, USA - nestleder Gianni Galeotti, Italia - nestleder Christophe Ait-Braham, Frankrike - sekretær Branislav Delej, Slovakia - kasserer Det er grunn til å anta at AICO s rolle og betydning fremover i stor grad vil avhenge av hvorledes IOC vurderer samlernes betydning som formidlere av den olympiske historien og de olympiske verdier og symboler, og hvor helhjertet IOC vil være i sin støtte av organisasjonens virksomhet, både økonomisk og organisatorisk. Det er ennå for tidlig å ha noen klar oppfatning om dette. Olympiaposten Side 10

11 Olympiaposten Side 11

12 Lillehammer 94 Morgedal-fakkelstafett stempler Av Ragnvald Hansen I år er det, som vi alle vet, 21 år siden de XVII Olympiske vinterleker på Lillehammer. I den forbindelse tittet jeg gjennom noen konvolutter jeg har fra fakkelstafetten. Posten brukte stempler med lik design på alle de 75 stedene fakkelen overnattet. Det var bare dato, postnummer og sted som var forskjellig. Imidlertid ble det ganske snart oppdaget at fakkelen på Morgedalstempelet var feilstilt. Mens fakkelen på stemplene fra de 74 andre stedene står over den midtre ringen av de olympiske ringene, står fakkelen på Morgedalstempelet over den høyre ringen. På den avbildete konvolutten kan man likevel se at også Morgedalstempelet finnes i riktig utførelse; Fakkelen over den midtre ringen. Jeg tror forklaringen er følgende: Det gale Morgedalstempelet, fakkelen over høyre ring, ble brukt av Filatelitjenesten og på de produkter solgt og distribuert av dem til de lokale postkontorene. Men de lokale postkontor hadde også sine egne håndstempler. I Morgedal var håndstempelet det korrekte, med fakkelen over den midtre ringen. Dette brevet ble kjøpt i Morgedal og oppfrankert for å bli sendt rekommandert derfra. Frimerkene, de ikke-olympiske, som skulle dekke rekommandertavgiften, ble stemplet med det håndstempelet de hadde fått tildelt. Morgedal postkontor hadde imidlertid ikke rekommanderte lapper. Se opplysning fra S. Tverrås, Notodden Postkontor. De måtte sende konvolutten til Kviteseid for å rekommandere den. Så langt som jeg har erfart er det riktige Morgedalstempelet, fakkelen over midtre ring, det sjeldneste av de to Morgedalstemplene Olympiaposten Side 12

13 Olympiaposten Side 13

14 Olympiaposten Side 14

15 XX World Olympic Collectors Fair Lausanne, Mai 2014 Av Eivind N. Dahle Den aller første Olympiske Samlermessen ble holdt i Lausanne høsten 1994, etter at President Samaranch kunngjorde denne messen under oppholdet i Lillehammer Den største kontingenten kom da fra U.S.A. og Norge. Ellers var Canada og nesten hele Europa representert. I fjor var vi igjen invitert til Lausanne. Det var en stor glede å komme tilbake til Lausanne og den 20. samlermessen, etter å ha vært med på samtlige messer der. Møtestedet nå var i et 700 kvadratmeter stort telt, satt opp ved Place de Navigation, d.v.s. ved havnen. Den som var ansvarlig for hele messen var David Maiden, godt assistert av Jean-Louis Emmenegger. De nedla et meget stort og viktig arbeide for messen. Teltet hadde 56 bord, alle med to stoler. Fra N.O.S.F. var Fredrik C. Schroeder, Eivind N. Dahle med Turid Solaas, Ragnvald Hansen og Johan Ditlev-Simonsen tilstede. Videre var Gunnar Rolland og Helge Bråthen fra Oslo Pin Club + Jeff Kolkmann tilstede. Foto: David Maiden t.v. og Jean-Louis Emmenegger (t.h.) og meg bak. Følgende land var representert på messen: China, England, Finland, Frankrike, Hellas, Hong Kong, Italia, Japan, Litauen, Monaco, Norge, Romania, Russland, Sveits, Tyskland og U.S.A. Tilsammen 16 nasjoner. Olympiaposten Side 15

16 Første dagen, fredag, var det registrering av alle deltagerne fra kl En time senere (kl. 18) var alle invitert til et Cocktail Party i det Olympiske Museum, med etterfølgende rundtur i det nye omgjorte museet. I forbindelse med Cocktail Partyet ble det arrangert en «Silent Auktion» med mange godbiter for vinnerne. Fra v: Johan Ditlev-Simonsen, Omar Ragnvald Hansen, Fredrik C. Schreuder, Eivind N. Dahle. Lørdag 24. mai fortsatte med kjøp og salg og samtaler med gamle samlervenner. Om aftenen var alle invitert til Official Dinner i det Olympiske Museum, hvor vi fikk en fantastisk god bevertning. Søndag 25. var messen åpen fra kl , hvoretter alle ryddet sine bord og sa takk for seg Olympiaposten Side 16

17 Olympiaposten Side 17

18 «DE KALDE LEKENE» Av Fredrik C. Schreuder Vår nestleder, forfatteren og idrettshistorikeren Halvor Kleppen, utga høsten 2014 boken «De Kalde Lekene», som er blitt omtalt som den viktigste idrettshistoriske bok i Norge på lang tid. Han kåserte selv om innholdet i boken på medlemsmøtet i NOSF 29. januar i år. Gjennom sin forskning og omfattende kildegransking har Kleppen på vesentlige punkter bidratt til å bedre og til dels endre forståelsen av Norges rolle i prosessen som ledet frem til etableringen av de olympiske vinterleker. Han påviser at Norge innledningsvis var en aktiv pådriver for å få etablert de olympiske vinterleker, og at disse, i tillegg til ishockey, kunst- og hurtigløp på skøyter, også måtte inkludere de nordiske skidisipliner langrenn, hopp og kombinert. Senere skiftet Norges holdning til det internasjonale samarbeid om vinteridrett frem og tilbake, avhengig av hvem som satt i ledelsen, fremfor alt innen skisportens organer. Skøytesporten organiserte seg tidligere enn skisporten, både i Norge og internasjonalt. Det internasjonale Skøyteforbundet (ISU) ble stiftet allerede i 1892, og Norges Skøyteforbund året etter. Kunstløp ble inkludert i det olympiske programmet for første gang i London i 1908, men Sverige nektet å gjenta dette i Stockholm i Etter vedtak i IOC skulle de olympiske leker i 1916 vært arrangert i Berlin, og tanken var å arrangere kunst- og hurtigløp på skøyter, så vel som ishockey, i ishallen i Berlin. Norge, representert ved Johan Tidemann Sverre, som var medlem av IOC, ivret, med god støtte fra Norges Skiforbund, sterkt for at de nordiske skiøvelser skulle bli arrangert som olympiske idrettsgrener i Feldberg i Schwarzwald samme år, som en del av de olympiske leker. Dette ble motarbeidet av Sveriges representant, Victor Balck, og også av IOC s President, Pierre de Coubertin, som var Balcks fortrolige venn. Motsetningene fikk ingen praktiske konsekvenser i 1916, da lekene ble avlyst etter utbruddet av første verdenskrig i Den sterke svenske motstanden mot å inkludere vinteridrettene i det olympiske programmet kan i stor grad forklares av frykten for at olympiske vinterleker ville bidra til å ta luven fra Sveriges store internasjonale idrettsarrangement tidlig på 1900-tallet, Nordiska Spelen. Norge hadde et ganske lunkent forhold til Nordiska Spelen, hvilket må forstås på bakgrunn av de sterke følelser som rådet omkring landets løsrivelse fra Sverige i Det dårlige samarbeidsklimaet mellom Norge og Sverige, særlig på skiidrettens område, varte til langt ut på 1900-tallet. Olympiaposten Side 18

19 Etter første verdenskrig kom spørsmålet om å arrangere olympiske vinterleker opp på ny, og det var sterke krefter i Norge som ivret for at Kristiania burde påta seg arrangementet, både av vinter- og sommerlekene i Av økonomiske grunner ble imidlertid disse planene skrinlagt. Da spørsmålet om å arrangere olympiske vinterleker i Chamonix dukket opp, hadde det skjedd en betydelig endring i persongalleriet i idrettsorganisasjonene, både i Norge og Sverige, og en gryende skepsis mot IOC og den olympiske bevegelse begynte å gjøre seg gjeldende i begge land. De første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 ble på mange måter «sneket inn bakveien», ved at det ble invitert til et internasjonalt vinteridrettsstevne, som i utgangspunktet ikke var olympisk. Dette gjorde det enklere for flere ledende vinteridrettsnasjoner å delta. Det er symptomatisk at IOC s President, Pierre de Coubertin, valgte ikke å være tilstede i Chamonix før på avslutningsseremonien. Først på sitt møte i Prag i mai 1925 vedtok Styret i IOC å anbefale at IOC-Kongressen i Lisboa i 1926 skulle fatte endelig vedtak om at Vinterlekene i Chamonix i 1924 skulle «opphøyes» til de første olympiske vinterleker, og at olympiske vinterleker deretter skulle arrangeres hvert fjerde år, først i St.Moritz i Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) ble stiftet under vinterlekene i Chamonix i 1924, og innen denne organisasjonen utviklet det seg også betydelige stridigheter og steile fronter mellom sterke personligheter, som Halvor Kleppen omtaler i betydelig detalj. Han påviser bl.a. hvorledes maktbasen i internasjonal skisport ved stiftelsen av FIS selvforskyldt ble flyttet fra Kristiania til Stockholm. I årene som fulgte pågikk det en ganske uforsonlig «krig» mellom Norges Skiforbunds nasjonalt orienterte ledelse, representert ved formannen Einar Lindboe, og de mer internasjonalt orienterte Nicolai Ramm Østgaard og Olaf Helset. Motsetningene nådde sitt klimaks på Skitinget i 1927, der det med meget knapt flertall ble vedtatt at Norge skulle delta i de andre olympiske vinterleker i St.Moritz året etter. Styret i Norges Skiforbund gikk av, og internasjonalistene overtok ledelsen, med Ramm Østgaard som formann og Olaf Helset som viseformann. Dette representerte et vendepunkt for norsk skisport, og Norge kom raskt tilbake i ledelsen av FIS, ved at Ramm Østgaard først ble valgt som visepresident i 1928, og senere som president fra 1934 til Halvor Kleppen gir en interessant fremstilling av utviklingen av den alpine skisport, fra en hotellsport for å beskjeftige engelske vintersportsentusiaster i Sveits og Østerrike til det vi i moderne tid oppfatter som alpin skiidrett med utfor og slalåm, og senere også storslalåm og Super-G. Olympiaposten Side 19

20 Engelskmannen Arnold Lunn og østerrikeren Hannes Schneider var ildsjelene som kan tilskrives mye av æren for etableringen av alpine skikonkurranser i Berner Oberland (Mürren, Wengen og Grindelwald) og i Østerrikske Tyrol (St.Anton og Kitzbühl). Schneider la det pedagogiske grunnlag for læring av teknikk og ferdighet, mens Lunn var den kreative hjernen bak utformingen av de alpine skiøvelser i konkurransesammenheng. På FIS-kongressen i Oslo i 1930 ble det vedtatt å inkludere slalåm og utfor i organisasjonens program, og at det første FIS-rennet (verdensmesterskap) skulle arrangeres i Mürren i Sveits i I olympisk sammenheng ble de alpine skiøvelser for første gang inkludert i de fjerde olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen i I den siste delen av «De Kalde Lekene» fokuserer Halvor Kleppen på den bitre, uforsonlige og langvarige striden mellom IOC og FIS vedrørende reglene for amatørskap. De som i første rekke sto på barrikadene var Henri Baillet-Latour, J.Sigfried Ekstrøm og Avery Brundage fra IOC og Nicolai Ramm Østgaard, Arnold Lunn og senere Marc Hodler fra FIS. Baillet-Latour var President i IOC fra 1925 til 1942, Edstrøm fra 1942 til 1952 og Brundage fra 1952 til Ramm Østgaard var President i FIS fra 1934 til 1951 og Marc Hodler i hele 47 år fra 1951 til Striden mellom IOC og FIS startet allerede i forkant av vinterlekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936, og den dreide seg i hovedsak om hvorvidt skilærere skulle få anledning til å delta i de olympiske vinterleker. IOC nedla veto, og skilærerne fikk ikke delta. Som et mottrekk vedtok FIS å arrangere verdensmesterskap i de alpine skiøvelser i Innsbruck rett etter de olympiske leker, og der fikk skilærerne anledning til å delta. De oppnådde gode resultater, bl.a. ved at skilæreren Rudi Matt vant utfor. Striden bølget videre helt frem til sommeren 1972, da Avery Brundage gikk av som President i IOC, 85 år gammel. Den fikk mange underlige utslag, bl.a. at det først i august 1951 ble endelig avklaret at skiøvelsene ble godtatt av IOC som en del av det olympiske programmet i Oslo i 1952, basert på et kompromissforslag fra Marc Hodler. Det kom senere stadig trusler om å avlyse de olympiske vinterleker eller å kaste skisporten ut av OL, bl.a. i Grenoble i Det hele toppet seg med utkastelsen av den østerrikske alpinisten og folkehelten Karl Schranz fra vinterlekene i Sapporo i 1972, fordi han hadde gitt tillatelse til å bruke sitt navn og bilde i forbindelse med en reklamefilm til fremme av skisporten. Men da var også Avery Brundage presidentperiode i IOC over, og de strenge amatørbestemmelsene ble etterhvert myknet opp under Lord Kilanins, og fremfor alt Juan Antonio Samaranch presidentperiode. Det ble tillatt at også helprofesjonelle utøvere, som lever av sin idrett, kan delta. På den måten er det åpnet for at verdens beste utøvere i vår tid kan være med å konkurrere i Olympiaposten Side 20

21 de olympiske leker, og det har i de senere år hersket fred og fordragelighet mellom IOC og FIS. Jeg føler meg beriket og inspirert etter å ha lest Halvor Kleppens imponerende, innholdsrike og informative bok. ÅRSMØTE 2015 Årsmøtet i NOSF 2015 vil finne sted tirsdag 5.mai kl.18 i Styrerommet til Kongelig Norsk Seilforening (KNS) på «Dronningen», Huk Aveny 1, på Bygdøy i Oslo. På Dagsordenen står de vanlige poster: 1) Valg av møteleder 2) Valg av referent og en person til å medundertegne protokollen sammen med møteleder 3) Årsberetning ) Årsregnskap 2014 med Revisors Beretning 5) Fastsettelse av kontingent for ) Vedtektsendringer, herunder endring av navn 7) Valg - 4 styremedlemmer for 2 år - revisor for 1 år Etter at den formelle delen av Årsmøtet er avsluttet, vil Presidenten i Norges Seilforbund, Tor Møinichen, kåsere om «Seiling en sport i endring», der han også vil trekke linjene bakover til de norske olympiske bragder på regattabanen opp gjennom årene. Møtet avsluttes med en enkel bevertning, spørrekonkurranse og hyggelig samvær. Medlemmene oppfordres til å ta med seg objekter som de eventuelt ønsker å selge eller bytte. Dersom du ønsker å delta på Årsmøtet, er vi av hensyn til bevertningen takknemlig om du melder fra på E-post til omragnva@online.no (Omar Ragnvald Hansen) eller på telefon Hjertelig velkommen! Styret Olympiaposten Side 21

22 Boka kan du få kjøpt i vanlig bokhandel. Har de den ikke, har de plikt til å bestille den til deg. Du kan også kontakte forlaget AKILLES idrettsforlaget. Ullevål stadion, Sognsveien 73, 0840 Oslo. Telefon: E-post: post@akilles.no Pris: kr. 398,-. Olympiaposten Side 22

23 Kalender Auksjon Kjell Germeten Oslo Corinphila/Köhler London Philea Stockholm Corinphila Zürich David Felman Genève Messer Int. Briefmarken-messe Essen Utstillinger London 2015 London Singapore Mandal 2015 Norge Nordia 15 Sverige Monacophil 2015 Monaco 2016: World Stamp Show New York Olympiaposten Side 23

24 Olympiaposten Side 24