DigIT Do IT - KommIT

Transkript

1 DigIT DoIT - KommIT

2 VI er KommIT DigIT- Teknologi, Poli2kk og gevinst som drivere KommIT digitale verktøy på tvers av tjenester DoIT - edialog satsningen i Bygg Plan og GeoData

3 Teknologien er et snøskred Data Data blir plabormen Data samles inn Data deles Data stjeles Data gjøres 2lgjengelig Nye tjenester oppstår med bakgrunn i data Royal Caribean Cruisline og sensorer for 2lgjengelig bord Tilgjengelighet All2d på Fler og fler er all2d på en digital enhet Sensorer er rundt oss all2d Vi er avhengig av å være på Infrastrukturen kobler sammen Kompleksiteten skjules i forretningsmodeller som binder oss 2l leverandørene ylerlig

4 Poli2kk driver teknologi utnylelse Våre observasjoner Effek2viseringen skal også nås ved digitalisering Tidstyv programmet Poli2ske prioriteringer avsluler store IKT- prosjekt før 2den BostøLe/Tinglysning Tilgang offentlige data Poli2sk vilje rydde i regelverk og lover/forskrirer som er 2l hinder for digitalisering Reduksjon antall mål statlige virksomheter

5 Vi har ikke nok kompetanse 2l å elerspørre rik2g 85% u&ordringer med alle områder kri3ske suksess faktorer vellykket digitalsisering

6 Vi har mange systemer og det er kun ved å satse på felles løsninger vi kan hente gevinstene De fleste kommunene befinner seg her KommIT visjon 1. IKT - siloer 2. Felles teknologi 3. Op?mering av kjernetjenester Fokus på lokale IKT- løsninger Felles hardware og drir Felles oppfalelse av IKT- komponenter 4. Modularitet Alle IKT- tjenester er moduloppbygget Lokalt Fokus Sentralt Fokus Internasjonalt anerkjent definisjon av arkitekturmodenhetsnivåer fra MIT Center for Informa3on Systems Research Erfaring: Kan ikke hoppe over et modenhetsnivå. Mange har forsøkt, og alle har feilet Transformasjon fra trinn 1 2l 4 tar 2d - Washington DC brukte 6 år på å komme fra trinn 1 2l 3

7 Vi får gevinster når vi samarbeider forpliktende IKT- kostnad Lav Høy Best resultat blant store kommuner Kostnad Administrasjonskostnader Lav Høy Best resultat blant mellomstore kommuner Tjenesteomfang IKT- modenhet Lav Lav Høy Høy Best resultat blant små kommuner Kvalitet Bruker2lfredshet Lav Høy Digitaliseringsgrad Lav Høy OBS! Grafen skal gi et overblikk over resultater. Logoplasseringen er ikke 100% nøyak3g.

8 VI er KommIT DigIT- Teknologi, Poli2kk og gevinst som drivere KommIT i 2014 IKT Samarbeid - hvorfor og hvordan

9 Vi er KommIT alle skal med Kommuner Programstyre Kontaktutvalg KommIT programleder Kompetanse- gruppen KommIT drir og forvaltning Sektorielle Satsnings- områder Arkitektur- gruppe Sekretariat Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Helse og velferd Bygg, plan og geodata Oppvekst og utdanning KPR* KPR KPR Brukerforum Brukerforum Brukerforum * Koordinering og Prioriteringsråd

10 KommITs sekretariat Leder Kirs2 Kierulf Helse Informasjon Aleksander Øines Forvaltning Bygg og Teknikk Michael Pande Rolfsen Arkitektur Rune Sandland Kunnskap, Skole og Oppvekst Lars Sverre Gjølme

11 Funksjonelle behov er driverne for digitalisering Mål: Effek4ve tjenester for - innbyggere og næringsliv - forvaltningen Proaktiv info Åpne data Innsyn Preutfylt info Personvern Tilgjengelighet Kontak?nformasjon innbygger og næringsliv Elektronisk dialog Sikker dokumenthåndtering Fulldigitale løsninger Nå- situasjon Samhandlingsprosess på tvers Helhetlig oversikt av offentlige virksomheter (stat og kommune) Sikkerhet, logging av info, roller mv Informasjonsflyt (grensesnil) mellom fagsystemer og felleskomponenter/registre Tjenester?lgjengelig for alle inkl universell ueorming og ulike brukermedier Elektronisk arkiv (Noark5- kjerne) eid (auten2sering, autorisering og signering)

12 Byggeklossene våre i arkitekturen Felles løsnings- komponenter Felles register- komponenter Felleskommunale løsninger Kommunale fagsystem

13 Våre nasjonale felleskomponenter

14 Slik ser det ut når vi er i mål

15 Reisen vi skal ut på Høy Koordinerte «EL ansikt med ulik oppførsel» Enhetlig «EL ansikt med samme oppførsel» Kunde- gruppe Kunde- gruppe Grad av utveksling og samhandling mellom prosesser Ulike «Mange ansikt med ulik oppførsel» Kunde- gruppe A Kunde- gruppe B Kunde- gruppe C Standardisert «Mange ansikt med lik oppførsel» Kunde- gruppe A Kunde- gruppe B Kunde- gruppe C Lav Grad av standardisering av felles prosesser Høy

16 Felles arkitektur er svaret

17 KommIT arkitekturgrupper Sjefsarkitekt i KommIT og leder for arkitekturgruppen Rune Sandland KommITs sjefsarkitekt har et helhetsansvar for arkitekturarbeidet på tvers av kommune- Norge. Rune har lederansvaret for arkitekturgruppen, og et samlet ansvar for arbeidsgruppene. Rune fungerer også som bindeleddet mellom KommITs prosjekter og operativ drift, og sørger for at arkitekturarbeidet gjenspeiler KommITs mål og prioriteringer. Kundereisen og prosessene Ledet av: Ola Eirik Klingen Denne arbeidsgruppen skal arbeide med å sikre innbyggerne og næringslivets behov i arbeidet med arkitektur. Arbeidsgruppen skal utarbeide metodikk som skal benyttes til forbedring av innbyggernes kundereise, tjenesteprosesser og organisering, samt felles tjenestebegreper. Arbeidsgruppen vil fokusere på konseptfasen (starten) i et prosjektløp. Informasjon og System Ledet av: Øystein Aanrud Arbeidsgruppen skal jobbe med å utvikle felles standarder for data i norske kommuner, og lage retningslinjer for hvordan systemer skal snakke bedre sammen. Teknologi Ledet av: Sigmund Evjen Arbeidsgruppen skal gi innspill til hvordan den tekniske grunnmuren kan fungere bedre. Dette betyr at gruppen eksempelvis vil gi innspill til såkalte referansearkitekturer og innspill til infrastruktur, samt gi konkrete råd og veiledninger for anskaffelser og bruk av teknologi. Sikkerhetsarkitektur Ledet av: Rune Sandland Innføre rutiner for informasjonssikkerhet på tvers av norske kommuner, samt tekniske løsninger som understøtter dette.

18 Grunnmuren i arkitektur Styring av arkitektur Oversiktsbilde Hensikt Arkitekturmål Styringsmodell Handlingsplan Styring med arkitektur Nåsituasjon Arkitekturvisjon og målbilde Hvordan målbilde skal oppnås Styrings- og utviklingsprosess Standarder og rammeverk FastsaLe standarder ih. med arkitektur Anbefalte rammeverk Dokumentenes tekniske nivå

19 Våre 12 Arkitekturprinsipp Arkitekturprinsipper 1: Tjenesteorientering 2: Interoperabilitet 3: Tilgjengelighet 4: Sikkerhet 5: Åpenhet 6: Fleksibilitet 7: Skalerbarhet 8: Fellesløsninger 9: Brukeren i sentrum 10: Maksimere verdi 11: Informasjon er verdi 12: Nasjonale føringer Nasjonale prinsipper Tjeneste- orientering Inter- operabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Gevinster: 1. Automa2sk 2. Effek2vt og gjenbruk av data og systemer 3. Op2mal bruker dialog 4. Informasjonssikkerhet og personvern Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Kommunale prinsipper Brukeren i sentrum Nasjonale føringer Fellesløsninger Maksimere verdi Informasjon er verdi Lokale prinsipper Prinsipp 1 Prinsipp 2

20 Arkitekturen er det digitale verktøyet for å løse behov 1) Hvilke behov har innbygger og næringsliv for digitale tjenester? 2) Hvilke funksjonelle behov må dekkes for å 2lfredss2lle pkt 1? 3) Hvilke felleskomponenter må være 2lgjengelig for å 2lfredss2lle pkt 2? DeLe inkluderer også samspillet mellom felleskomponenter og fagsystemer. Behov innbyggere og næringsliv Funksjonelle behov Felleskomponenter og fagsystemer

21 Felles verktøy kasse implementerer arkitekturen i praksis og gir økt kvalitet Metode Kunnskap Verktøy Kvalitet

22 Klasseromkurs som gjennomføres med Instruktør gjerne lokale «fyrtårn» Kurs gjennomført av instruktør/fyrtårn via web- video ONSITE SEMINAR WEBINAR Interak2ve kurs på nel uten instruktør e- LÆRING (trad. CBT) INNEBYGD SYSTEMSTØTTE DOKUMENT Innebygd brukerstøle i IKT- systemer f.eks. felthjelp og popup- vinduer Opplæringsdokumenter eller reproduserbart inspirasjonsmateriell Videokurs og opptak med eller uten interak2ve løsninger A/V CASTING BRUKERFORA Basert på «digitale» nelverksgrupper rundt et tema eksempelvis informasjonssikkerhet Uformell læring og veiledning fra kollegaene på arbeidsplassen (der og da trening) D&D TRENING GUIDER Veiledninger eller kokebøker knylet 2l spesifikke fagområder (ex. Gevinstrealisering)

23 3 Pla_orm og læringskanaler En plaborm for å dele og bygge kompetanse Åpen side for alle skape nysgjerrighet, promotere innhold fra flere «kilder Pålogging via IdPorten gir 2lgang 2l min side innhold som gjenspeiler både kunnskapsdeling og kompetanseutvikling Enkelt design, fokus på «salg» av ny læringsarena, 2lpasset mobil aksess Visuelle virkemidler med samme designpalel gjenbrukt fra topp 2l bunn (hvis mulig) Samler og deler innhold UNDER ARBEID

24 KommIT Komponenter integrerer og forvalter arkitektur prinsippene Sak/Arkiv Acos/ESA/ePhorte/P360 Integrasjons Komponent fra KommIT Fag- system Manuell Brev 1. Forvalter standarder 2. Gjennom integrasjon blir vi en premissgiver 3. Gir leverandør valgfrihet 4. Effek2viserer fordi integrerer systemer i kommunen 5. Effek2viserer fordi integrerer mellom forvaltningsnivå

25 SvarUt vår felleskomponent for meldingsformidling Grensesnib eksponert av KS SvarUt Grensesnib benybet av KS SvarUt Nedlas?ngs- service Al?nn MoLaker Avsender Forsendelses- service Forvaltnings- web KS SvarUt ID porten Administrasjons- web Utskri` Administrator Kryptering All trafikk, både mot web- sider og tjenester, beskyles med hlps/ssl og KS SvarUts server- side ser2fikat. Det anvendes ikke klientser2fikater.

26 SvarUt vil bli integrert 2l Sikker Digital Post Prosjektet Forsendelse Utskrift og forsendelse Kommune Forsendelse KS SvarUt og forsendelsesarkiv Lenke til forsendelse Altinn Lenke til forsendelse Næringsliv Digital kontaktinformasjon med reservasjonsstatus Forsendelse Lenke til forsendelse Innbygger Statlig virksomhet Digital Kontaktinformasjon med Reservasjonsstatus Oppslagstjeneste Kontaktinformasjon og reservasjon Meldingsformidler Forsendelse Postkasse Forsendelse Forsendelse Sikker digital posttjeneste

27 VI er KommIT KS Svar- UT - En historie fra Oslo Kemnerkontor

28 VI er KommIT DigIT- Teknologi, Poli2kk og gevinst som drivere KommIT digitale verktøy på tvers av tjenester DoIT - edialog satsningen i Bygg Plan og GeoData

29

30

31

32 P2 ebyggesøknad P1 ebyggesak DiBK «Tankesmie» Regelutv.,, P3 edialog Tiltaks- base (L,S) edialog Meldings- formidler Arkiv (Noark5) Matrikkelen Økonomi, kundeliste P4 ekostra 1. Mobak, nøkkeldata 2. Produsere styrings- indikatorer 3. Metadata

33 P1 - Nye støleverktøy for ebyggesaksbehandling (ebyggesak) Digitale verktøy som gir beslutningstøle for saksbehandling innen Prosjektet skal: Samarbeidsprosjekt med DiBK Utvikle spesifikasjoner og underlagsdokumentasjon som kommunene selv kan utnyle i lokale anskaffelser slik praksis er i dag Beskrive behov for endringer i grensesnil mot omkringliggende systemer/komponenter som arkiv, matrikkelen, KOSTRA og økonomisystem Ta s2lling 2l utviklingsbehov for GI- standarden Levere innspill 2l veiledningsmateriell som støler opp om kommunenes arbeid med å implementere og ta i bruk nye byggesaksmoduler på en gevinsteffek2v måte Bidra 2l gjenbruk og standardisering i kommunal sektor

34 P2 - BrukerstøLe digital byggesøknad (ebyggesøknad) Brukervennlige løsninger som gir innbygger og næringsliv støle ved ueorming og levering av byggesøknader på nel. Prosjektet skal: Utvikle standard spesifikasjoner og underlagsdokumentasjon som kommunene selv kan utnyle i lokale anskaffelser slik praksis er i dag Avklare krav 2l brukerstøle og integrasjon mot ulike kildesystemer, slik at informasjonsgrunnlag fra nasjonale og lokale kilder automa2sk blir hentet inn når nye byggesøknader påbegynnes Dokumentere søknadsprosessen i dag og ønsket målbilde Gi støle for anvendelse av ByggSøk og liknende skjemaløsninger innenfor rammer som eksiterende regelverk gir Levere innspill 2l veiledningsmateriell Bidra 2l gjenbruk og standardisering i kommunal sektor

35 P3 - edialog Prosjektet skal: utvikle og sele i drir en nasjonal meldingsformidler med forsendelsesarkiv som kan formidle byggesøknader fra innbyggere og næringsliv 2l kommunen ta utgangspunkt i SvarUt- løsningen og bidra 2l at denne løsningen videreutvikles 2l også å ivareta digital post fra innbygger og næringsliv 2l kommunen Løsningen skal ivareta ulike kommunale sektorer, ikke bare byggesaksbehandling

36 P4 - ekostra Prosjektet skal bidra 2l at: Kommunene får på plass løsninger for elektronisk rapportering av nøkkeldata 2l KOSTRA SSB får på plass molaksløsninger som på en effek2v måte kan hente nøkkeldata fra kommunene SSB får på plass løsninger for produksjon og 2lgjengeliggjøring av styringsindikatorer for bruk i kommunal sektor En «referansekatalog» blir etablert der alle definerte nøkkeldata og styringsindikatorer fremgår med entydig definisjon og beskrivelse (metadata)

37 8 kommuner skrevet på avtaler utvikle felles løsninger KommIT- pilot Oslo KommIT- pilot Bærum KommIT- pilot Asker KommIT- pilot Skedsmo KommIT- pilot Trondheim KommIT- pilot Tønsberg KommIT- pilot Sandnes P3 edialog KommIT arkitekturgruppene P1 ebyggesak P2 ebyggesøknad KommIT- pilot IKT- Agder

38 Styringsmodell

39 Dokumentstruktur

40 Styringsstruktur

41 Styringsgruppen

42 Prosjektgruppe Deltaker P1 P2 Arbeidsgiver Epost Kjell Gaute Grude v v Asker kjell.gaute.grude@asker.kommune.no Paul Paulsen v Stavanger paul.a.paulsen@stavanger.kommune.no Halvar Bachke v v Trondheim halvard.bachke@trondheim.kommune.no alexander.rosenborg- Alexander Rosenborg- Johnsen v Bærum johnsen@baerum.kommune.no Trond Grønland Trysil Trond.Gronland@trysil.kommune.no Michael Pande- Rolfsen v v KS KommIT michael.pande- rolfsen@ks.no Olaug Hana Nesheim v v DiBK olaug.hana.nesheim@dibk.no Hilde GrevskoL Larsen v DiBK hilde.grevskol.larsen@dibk.no Sissel Karin Andersen v DiBK sissel- karin.andersen@dibk.no Svein Homstvedt v SSB Svein.Homstvedt@ssb.no Lars Elsrud og Janne Johnsen v Kartverket Prosessleder, arkitekt Prosjektleder Dokumentasjon Innleie Innleie Egne ressurser??

43

44 Mel; Norge i Rødt, Hvitt og Blått Ja, for nå skal vi bli digitale De som bor i kommunen skal se De skal få sin kommune i tale De skal få elektronisk beskjed