I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også"

Transkript

1 51 I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også kalt Kora, heter i dag Tufsinga. Den renner gjennom Tufsingdalen fra SiksjØen og ut i Femund. Tufsinga ligger i Tolga-Os kommune. Oppsittere i Tyldal, Tynset, Øvre Rendal (Unsetgrenda) og Tolga hadde etter gamle fogdebevilgninger rettigheter i Kola-fisket. Dette er et notfiske etter sik, og drives som et sameie. Fisket foregår i oktober under sikens gytevandring Dette sameiet har ikke alltid vært like problemfritt, og førte til en hundre år lang rettsprosess fra 1626 til Endelig dom i saken falt på Tynset Ting 22. juli Dommen stadfestet de gamle lottfiskerettighetene. (Bull 1916:112). I 11 bruk i Unsetgrenda hadde i 1863 fiskerett i Kola. Kolafisket er det eneste tilfellet hvor rendøler har anskaffet seg fiskerettigheter utenfor de gamle herredsgrensene (før 1911). alt Foto 3. Bøkling undep notfisket i Tufsinga

2 52 Tabell 9. Fordelingen av fiskerettighetene i Femund og Kola i 1863, Øvre Rendal. l..i Matr.nr. LØpenr. Gård Fiskerettigheter LottstØrreIse LØvhaugen Femund og Kola ikke oppgitt 124 Unset Lillestu ti 125/126a Bakken Nedre Unset Nordistu Rommenstad SØndre " 130 " Nordre " " Grindflekk ti 132 Unset Nystu.. " 133/134c,d,e Unset Nordre " 134a Unset Utistu 135a Unset Oppistu ti a Rugsveen Femund ikke oppgitt Femundsenden Femundsvold " " " 173 " " " Bruviken 185 " ti Merknad: Brukene 171, 172, 173, 178 og 185 ligger ved Femund, men tilhørte frem til 1911 Øvre Rendal. Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63. Fisket i NeksjØen og SpeksjØen tilhører også gårder i Unsetgrenda. I NeksjØen er det kun.gården Rugsveen som har fi sk~rett, mens LØvhaugen og Unset Nystu har i SpeksjØen. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Gårdene Haugset, BOlstad og Elvål har fiskerett i Isteren. Som før nevnt var også Fonnås eier aven lott i dette fi sket i RendØlenes fiske i Isteren er inndelt i seks hellotter. Disse var i 1863 fordelt mellom 18 brukere, noe som innebærer at lottene var oppsplittet i ti ldels meget små enheter. De fiskeberettigede brukene i Isteren er oppført i tabell 10. Oppholdsstedene som brukerne nytter under dette fisket, ligger på vestsiden av sjøen. Elvål har sine fiskehus på Elvålsvollen

3 53 omkring l km sør for sømåas utløp i Isteren. Gårdene i Haugsetgrenda har under fisket tilhold på Haugsetvo11en, som ligger i underkant av 3 km syd for Elvålsvollen. (Bull 1916:130). I 1742 var det minimum fem hus på hver av disse to stedene. (Ekstraretsprotoko1 nr. l, : fol. 76b). Det er hovedsakelig sik og ørret som fiskes i Isteren. Fisket består av et sommer- og et høstfiske. (Helland del 2, 1902:535). B~de Haugset og Elvål har også fiskerett i elva SØ1na nord for SØlensjØen. Dette fisket ervervet de på 1600-ta1let, da de anskaffet setrer ved SØlna. (Bull 1916:131). Nede i bygda har Elvål kun fiskerett i Tysla.-'(Bull 1916:119). Gårdene i Raugsetgrenda har to notvarp i Rena-elva. Disse ligger ved Haugsetbrua. (IMS). (Se kart figur 3). Tabell 10. Fiskeberettigede bruk i Isteren 1863, Øvre Rendal. Matr.nr. LØpenr. Gård LottstØrreise a 98a " 99a a 102a c 104e " 104i It 105a 106a 107a 108a,b 108c 110b 110c 111a 112a a. Haugset SØndre Mellem " Nordre Bolstad SØndre Nordre Elvål,SØndre Elvål Haugen " Øvre " Nedre ti Gamle ti " Skredderstuen " Burstuen Tyltebroen Fonnås to 1/3 1 1/3 1/2 1/2 1/9 1/9 1/9 2/3 1/3 1/2 1/12 1/12 1/12 1/12 1/12 1/ Sømåen Haugen ikke oppgitt " ~;", Merknad: Brukene 176 og 177 ligger i Sømådalen og tilhørte Øvre Rendal frem til Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63.

4 54 / J SØlensjØen regnes for å være det beste fiskevannet i Øvre Rendal. Dette tilhører gårdene i Øvre Rendal hovedbygd. (Se kap. 3). Ved siden av SØlensjøen har gårder i hovedbygda også fiskerett i flere mindre sjøer i'østfjellene. I sørenden av SØlensjøen ved overgangen til elva SØlna ligger Østerhåen, Storhåen og Midthåen. Ordet hå betegner en elveutvidelse med grunt og ofte stille vann. (NSL 1980:168). I disse håene har det foregått et større harrfiske. Håfisket fant sted tidlig på våren under harrens gytetid, ofte før isen hadde gått på selve SØlensjØen. Dette var et garnfiske som ble drevet om natten. Garna ble satt ut i strømmen i håene der harren gikk opp til gyteplassene. (IM6'). I 1696 ble det av fogd Heide utstedt bygsel på håfisket til lensmann Jacob Larsen Swante på HØye SØndre, Jon Embretsen på Bjøntegård SØndre og Lars Embretsen som trolig bodde på Storstu Berge. Bygselen ble fornyet i (Bull 1916:137). I 1863 var det fire gårdsbruk som hadde dette fisket. Tabell 11. Brukere av Håf.isket i Matr.nr. LØpenr. Gård LottstØrrelse 24 S8a Berger LØkken 1/ a HØye Nordre/MidthØye a Bjøntegård SØndre a Brækken 1/2 Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63. I herredsbeskrivelsen av 1863 er det kun angitt lottstørrelse i Håfisket for Berge LØkken. Denne er angitt til 1/6 lott. Dette stemmer ikke med de opplysningene en finner i beregningsprotokollen for utregningen av skylda i herredsbeskrivelsen. Verdien av Håfisket er for MidthØye og Bjøntegård SØndres vedkommende satt til lort. Verdien av Berge LØkken og Brekkens andel i dette fisket er satt til 12 Skilling, halvparten av det de to andre har. (lort = 24 skilling). Hvis Berge LØkken kun hadde

5 55 1/6 lott, skulle verdien ha vært satt til 4 skilling. Opplysningene i beregningsprotokolien tyder på at det tilsammen har vært tre lotter i Håfisket, hvorav en lott er delt mellom Berge LØkken og Brækken. IfØlge Jacob B. Bull var det Berge LØkken, Bjøntegård SØndre og MidthØye som eide dette fisket i (Bull 1916:137). I øversjøen som ligger i nesten 800 meters høyde på vestsiden av SØlenfjellene, er det et godt Ørretfiske. Redskapet som brukes her er garn. Dette fisket tilhører Hangard. I 1863 hadde fire av brukene på Hangard fisket i øvresjøen. Disse brukene hadde i henhold til den før omtalte beregningsprotokoll, like store andeler i dette fisket. Hver andel var satt til en verdi av 2 skilling. Tabell 12. Brukere av fisket i øversjøen i Matr.nr. LØpenr. Gård 30 87a Hang-ard østre " 87d " Oppstu n " 88b Gammelstuen n 88c " " Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63. I Misterdalen, midtveis mellom bygda og SØlensjØen, ligger de to Miss jøene. Som før nevnt tilhører SØndre Miss jøen gårder i Ytre Rendal. Fisket i Nordre MissjØen derimot innehas av gårdene MØm, Bjøntegård SØndre og Nordset. I 1863 var det totalt ti bruk som hadde dette fisket. Disse brukene hadde i henhold til beregningsprotokolien i herredsbeskrivelsen av 1863 alle like store andeler. Hver av de ti andelene var verdsatt til 2 skilling.

6 56 Tabell 13. Brukere av fisket i Nordre MissjØen i Matr.nr. LØpenr. Gård Ol :i a MØm Sørstuen " 84c " 86a " Sletten 30 90a Bjøntegård SØndre 33 93a Nordset Nygaard " 93f " " " 94a,b.. Nordre " 95b " SØndre " 95c.. " 96a.. Nedre " Kilde: 'Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63. Fisket i elva SØlna nedenfor Håene og til utløpet i Trysilelva, har tilhørt gården SØndre Hårset. Gården fikk i 1719 utstedt bygselseddel på fisket i denne elvestrekningen av fogd Jens Heide. Bygslingsavgiften var en ti endedel av fangsten. SØndre Hårset sammen med MØm og Hangard har i følge Jacob,' B. Bull også hatt fiskerett i GaltsjØen. (Bull 1916:138). GaltsjØen ligger som en di rekte fortsettelse av Isteren. Isterfossen markerer ski llet mellom di sse to sjøene. Ved GaltsjØen ligger de to gårdsbrukene Galten Øvre og Nedre som også har fi skerett i sjøen. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Disse ble etter 1911 liggende i Engerdal kommune. oppsitterne i Øvre Rendal hovedbygd drev tidligere sikfiske med not i Øvre Rena. Dette fisket startet i slutten av september, og varte til begynnelsen av november. Tidspunktet for fisket kunne variere noe, avhengig av når siken begynte å gå. (1M6). Under gytetiden konsentreres det store mengder, sik i elva, og renafi sket kunne gi meget gode fangster. En i nformant kunne fortelle at han selv hadde vært med på å få 500 til 600 sik i et eneste kast. (1Ml). Dette var ikke noe enestående eksempel, andre informanter fortalte om lignende fangster. Siken i Rena

7 57 elva ble ikke like høyt verdsatt som siken i Sølensjøen. I Rena har siken en qjennomsnittlig størrelse på 3 til 4 hekto, mens den i Sølensjøen ligger på rundt 600 g. Notfisket i Rena utøves ikke lenger. Siste sesongen som dette fisket ble drevet, var i 1960 eller (1Ml). Nest etter Sølensjøen har notfisket i Øvre Rena vært det Økonomisk viktigste fisket for hovedbygda. I antall kilo kunne renafisket ofte gi større avkastning enn høstfisket i Sølensjøen. (IM5). Likevel er ikke fisket de to stedene sammenlignbart. Mens røya fra Sølensjøen lett kunne omsettes og derved skaffet kontantinntekter til ga'rdene, gikk siken fra Rena hovedsakelig til gårdenes eget konsum. I beregningsprotokolien for skyldsettingen i herredsbeskrivelsen av 1863, er rena-fisket likevel verdsatt til det dobbelte av fisket i Sølensjøen. En hellott 'i Rena blir her satt til 2 ort, mens tilsvarende i Sølensjøen er lort. Det skal ikke legges avgjørende vekt på det,te. Verdsettelsen av de forskjellige fiskevannene synes ~ være nokså til~ feldig. Blant annet s~ er det før omtalte Håfisket, satt til samme verdi som fisket i Sølens jøen. Dette til tross for at fangstene under Håfisket hverken i antall kilo elier i omsetningsverdi kan sammenlignes med fisket i Sølensjøen. (IM5). Ifølge informantmaterialet blir Sølensjøen regnet som det beste fiskevannet i Østfjellene. I beregningsprotokolien fra 1863 er en lott i Isteren satt til 1 daler og lort, det seksdobbelte aven lott i Sølens jøen. En rettighet som omfatter fiske i b~,de Femund og Kola ble tilsammen kun verdsatt til 4 skilling, hvilket vil si en sjettedel av verdien av Sølens jøfisket. De forskjellene som fremkommer her, stemmer ikke overens med de faktiske forhold. Likevel er det til en viss grad mulig å finne en logisk sammenheng mellom verdsettelsen av notfisket i Rena og sølensjøfisket. Renafisket ble regnet som enkelt og lite kostnadskrevende. (IM5). Fisket foregikk nede i selve bygda. Av den grunn var det ikke nødvendig med et stort antall hus. til bruk under fisket. Videre var også utgiftene til redskaper langt lavere enn ved fisket i SØl~hsjØen. I rena-fisket var det

8 58.. kun to sma elvenøter som ble brukt. (IM6). Nettoutbyttet av fisket ble derfor relativt stort. Fordelingen av retti ghetene... og utøvelsen av notfi sket i Rena viser store likheter med sølensjøfisket. Begge var ordnet etter de samme prinsipper. Lottene var inndelt i lag, og hvert lag fisket i fellesskap. StØrrelsen på de enkelte lottene var avgjørende for hvor ofte den enkelte lotteier kunne delta. Videre skiftet lagene fiskeplass hvert år, slik at fordelingen skulle bli mest mulig rettferdig. I alt var det 18 hele lotter i Rena. I 1863 besto disse av 9 hellotter, 17 halvlotter og 2 kvartlotter. Denne fordelingen er gjengitt i tabell 14. Bortsett fra Høye-gårdene og Bjøntegård var det de samme gårdene som hadde rettighetene i Rena og i SØlensjØen. IfØlge Jacob B. Bull hadde opprinnelig samtlige gårder i Hovedbygda fiskerett i Rena. Høye-gårdene og BjØntegård mistet trolig sine rettigheter fordi de ikke gjorde sin fiskerett gjeldende under en rettssak angående renafisket. Oppsittere i Ytre Rendal forsøkte å trenge seg inn i ØverdØlenes del av Øvre Rena, og krevde fiskerett i Kvarsevja. YtterdØlene vant ikke frem med sitt forsøk. (Bull 1916:119). De 18 lottene var fordelt på to lag, med andre ord 9 hellotter på hvert lag. Hellottene deltok i fisket hvert år. Halvlottene deltok hvert annet år, men hadde rettigheter som hel lott når de var med. Kvartlotten fisket kun hvert fjerde år. (IM6). Dette tilsvarer systemet i SØlensjØen. Fisket i Rena-elva foregikk på strekningen fra Bursleet og sørover ti l siste notvarp i Mi lski ftet ved grensen mot Ytre Rendal. ØverdØlenes sør var Ottåsvik. Denne strekningen var delt i to deler. Disse ble kalt Øveråa og Ytteråa. Øveråa gikk fra Bursleet til Kvarsevja, og Ytteråa fra Kvarsevja til Ottåsvik. (Se kart figur 3). De to lagene vekslet mellom å nytte Øveråa.... Ø.. og Ytteraa annet hvert ar. veraa ble regnet for a o være den beste strekningen. (IM6). SØr for Ottåsvik og ned til Lomnes

9 59 Tabell 14. Rettighetsfordelingen for notfisket i Rena-elva i 1863, Øvre Rendal hovedbygd. Matr.nr. LØpenr. Gård LottstØrrelse Hårset SØndre 1 Ol 57a Nordre a Berge LØkken 1/2 " 59a " Broen 1/ a Prestegården Berge Enkesetet 1 62 Lillestuen 1/4 63 " Gammelstuen 1/4 66e Storstue 1/2 68a ti Jordet 1/2 " ti 69a østre 1/ b Berset Oppstue 1 " 76a, 75a " Oppstue/Gammelstuen 1 77a " Nystuen 1/2 " 78a " Asphaugen 1/2 ".. 81a Sveen a,b MØm Nystuen 1 ti 84a ti SØrstuen 1/2 " 84e 1/2 " 85a It utstuen 1/2 ti ti 85e " 1/2 ti 86a " Sletten a Hangard Oppstu 1/2 87d ti 1/2 88b " Gammelstuen 1/2 8ge Nordre 1/ a,b Nordset Nordre 1/2 96a Nedre 1/2 Kilde: Herredsbeskrivelsen 1863, bn lotter sjøen var det gårder i Ytre Rendal som hadde fiskerettighetene. Disse var Lomnes, Hornset og Prestegården i Ytre Rendal. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). på slutten av fiskesesongen når siken gikk ned igjen til Storsjøen, fikk laget som fisket i Øveråa trekke sitt siste notvarp inne på YtterAas omr~de. Likeledes fikk laget i Ytteråa trekke sitt siste notvarp inne p~ ytte1i:.dølenes del. (IM6). Lagenes årlige veksling mellom de to delene av elva, er en klar parallell til fiskelagenes årvise veksling mellom hovedgrunnene i SØlensjØen.

10 60 Fisket i Rena-elva var et rent notfiske. Nota var en enkelt elvenot uten kalv. Den opprinnelige elvenota besto av seks notbolker og hadde en lengde på 36 alen. (IMS). I de siste årene dette fisket ble drevet, ble det brukt en helbundet not. Hvert lag eide nota i fellesskap. (IM6). Plassene for de enkelte notvarpene ble bestemt av elvebunnen og strømforholdene. Der nota skulle kastes, måtte det være dypt og stille vann. For sterk strøm gjorde det vanskelig å fiske med not. (IM1). Av de ni medlemmene på hvert av de to fiskelagene, var det kun fem som deltok samtidig. En møtte hver dag. De Øvrige åtte var delt i to grupper, som hver besto av fire personer. De to gruppene deltok annenhver dag. Vedkommende som sto på land og holdt utrenningstauet på nota, deltok daglig. Dette var "taustakan". Taustakan var som regel en unggutt. De fire andre bemannet de to båtene som ble nyttet under fisket. (IM6). Under sommerfisket i SØlens jøen blir utrenningstauet på nota festet til en forholdsvis tynn trestokk som er s lått ned i bakken like i vannkanten. Denne stokken kalles "taustaka". Når dette navnet også ble benyttet om den personen som sto på land og holdt utrenningstauet under'notfisket i Rena, var det fordi han hadde samme funksjon som taustakene i SØlensjØen. De to båtene som ble brukt, ble kalt notbåt og soknebåt. Notbåten hadde som hovedoppgave å kaste nota. Soknebåtens funksjon var å lete opp sikstimen, og å få den i riktig posisjon over notvarpet. A sokne betyr søke eller lete. (Torp 1919/1963:680). Til dette ble det nyttet et redskap som het bøklestang. Dette var en 4 m lang trestang som i ene enden hadde en uthult halvkule. Den uthulte halvkula på bøklestanga ble med stor kraft stukket ned i vannet. Det presiseres at hensikten med bøklestanga ikke var å lage mest mulig plasking i vannet. Redskapets funksjon var å skape luftbobler. Disse ble dannet ved at luft ble presset ned i vannet av den uthulte halvkula i

11 61 enden av stanga. Dette skremte sikstimene som s~ ville snu og svømme motsatt vei. Den som bøklet, sto på stavnlokket bak i båten. (IMI). FØr nota ble kastet, var både notbåt og soknebåt plassert på oversiden av notvarpet. Begge båtene bøklet for å stoppe sikstimen på vei oppover. Roerne andøvet, eller hamlet som det kalles i Rendalen, nedover med elvestrømmen mot notvarpet. Når sikstimen var litt ovenfor notvarpet, sluttet notbåten å bøkle. Den reiste inn til land, hvor taustakan sto og tok i mot nottauet. Det var kort utrenningstau på elvenota. Taustakan var plassert litt ovenfor selve varpet. Mens notbåten dro inntil land, rodde soknebåten et stykke nedenfor notvarpet. Her begynte den å bøkle oppover mot strømmen for å ta i mot siken, så den ikke skulle svømme for langt nedover. Samtidig begynte notbåten å sette nota. Denne ble satt fra oversiden av notvarpet og med strømmen nedover ~ Mens nota ble rodd ut, skulle taustakan bevege seg sakte nedover til han kom i riktig posis jon ved notvarpet Det var viktig at nota ble kastet på riktig tidspunkt. Kastet de for tidlig, gikk fisken utenfor nota. Var de for sent ute, hadde fisken passert notvarpet. Nota ble ikke rodd direkte i land igjen. Når omkring en fjerdedel av sirkelen gjensto, ble endestenen på nota kastet. Endestenen var som regel en stor rullesten som var festet i underteina på nota. Når endestenen ble kastet, hadde soknebåten bøklet seg oppover slik at den dekket åpningen mellom nota og land. Hensikten med endestenen var at nota ikke skulle drive vekk fra notvarpet på grunn av strømmen. Endestenen holdt nota på plass mens notbåten rodde til land, samtidig som denne også var med og bøklet Det var viktig at begge båtene bøklet på dette tidspunkt. Var det mye fisk, ville stimen være på vei nedover igjen for annen gang etter at den hadde støtt mot nota. o o o do k o Sa fort notbaten nadde land, heg~nte. e a tre ke. Soknebaten bøklet helt til notringen var lukket. (Se figur 5).

12 62 FlGU R 5 NOTFISKET I REN A "1..,: ::::::::J_ - r--"""2io - - oe::::j _ i=-:"\.. :::;' '-_... B c o

13 63 Tegnforklaring til figur 5 om notfi~ke i Rena-elva. l. StrØmretningen i elva. 2. Elvebredden. 3. Notbåten, med en mann som bøkler og senere kaster nota samt en roer. 4. Soknebåten, med en som bøkler og en som ror. 5. BØklestenger. 6. Taustakan. 7. Nota. 8. Notvarpet. 9. Endestenen på nota og stedet der den kastes. A: Taustakan står klar på sin plass, mens b8de notbåt og soknebåt bøkler på oversiden av varpet. B: Fisken er kommet i riktig posisjon. Soknebåten drar på nedsiden av varpet og bøkler oppover mot strømmen for at fisken ikke skal komme vekk fra notvarpet. Notbåten drar til land og lar taustakan overta utrenningstauet, for deretter å begynne og kaste nota. C: Nota er satt og endestenen kastet. Mens notbåten har gjort dette, har soknebåten bøklet seg opp i riktig posisjon. Begge båtene bøkler for å holde fisken inne i nota. Samtidig beveger notbåten seg mot land. D: Notbåten har kommet til land og n9~a ~rekkes.

14 64 Ved siden av det store fellesfisket ble det også drevet et lite notfiske i Rena-elva. Dette ble kalt veslefisket eller veslenota. Veslefisket besto kun av ett notvarp som lå ved brua over Rena mellom østagrenda og ve ~itagrenda. Det var kun gården Berge Broen som hadde retten til dette notfisket. (IM5). Bruken av bøklestang er kjent flere steder i landet i forbindelse med not- og garnfiske. Navnet på dette redskapet viser store variasjoner. Som eksempel på andre betegnelser kan nevnes puls, tørvil, bikk, feiser, føsestang, dubl og pudler. (Eknæs 1979:61). Under det før omtalte Kola-fisket i Tufsinga, blir bøkling nyttet. Kola-fisket foregår på nesten samme måte som fisket i Rena. I Tufsinga starter notbåten med å bøkle 50 til 100 m nedenfor plassen der nota skal settes. Den jager så sikstimen foran seg oppover mot strømmen. Når båten kommer opp til notvarpet, setter den nota på tvers av elva. Samtidig begynner en annen båt å bøkle omkring 100 m ovenfor notfiskeplassen. Denne får sikstimen til å snu og gå nedover elva igjen. Når denne båten er like ved notvarpet, trekkes nota så raskt som mulig inn til det ene landet. (Eknæs 1979:61). Både i Rena og Tufsinga er bøkling en viktig del av notfisket. I Rena-elva begynte en å bøkle på oversiden av notvarpet, i motsetning til i Tufsinga hvor det først bøkles nedenfra. Bruken av bøklestang under notfiske i disse to elvene synes å ha tre funksjoner. Når fiskestimene jages over en strekning av 50 til 100 m og deretter tvinges til å snu for så å bli jaget i motsatt retning, vil store mengder fisk konsentreres på et lite område. på denne måten er det derfor mulig å Øke fangstmengden i hvert notkast. Videre er det ved hjelp av bøklestan';ja også mulig å lede fiskestimene til notvarpet. Under notfiske i elv er dette meget viktig. Bruk av not stiller krav til både strømog bunnforhold. Ofte er det kun enkelte steder i elva hvor forholdene ligger til rette for fiske med not. BØkling gjør det mulig å lede fiskestimene til disse plassene. Til slutt kan en ved bøkling forhindre at fisken kommer seg ut av nota under selve inntrekkingen.

15 65 I sin beskrivelse av fisket i Beito i Valdres, omtaler Reidar Bakken et redskap som kalles bikk. Dette brukes i forbindelse med dragnettfisket. Bikken er en omkring 2 m lang trestaur med en uthult halvkule av tre i den ene enden, som senere er blitt avløst aven blikkboks. Under utøvelsen av dette fisket ble nettet/garnet først kastet i en ring ute i sjøen. Nettet ble sa trukket, slik at nettendene møttes og ringen var sluttet. Deretter begynte fiskerne A ro rundt inne i nettringen, samtidig som bikken ble støtt ned i vannet med stor fart. Hensikten med bikken var A skremme fisken mot nettet, sa den ble" sittende fast i nettmaskene. Ti~ slutt ble garnet trukket opp i bå.ten. (Bakken 1975:39-42). I forbindelse med notfiske etter laks i Drammenselva omtaler Asmund Eknæs redskapet lang-staka. Dette er en lang jernskodd trestang, som ble brukt pa en fiskeplass med navn Vaøra. Denne lå midt ute i elva, slik at nota måtte trekkes opp i to. båter. I den avgjørende fasen inne pa VaØra, var det en mann som hadde til oppgave å rote rundt i elvebunnen med lang-stakan mellom nottauene. Dette for A skremme fisken inn i notkalven. (Eknæs 1972:71-81). Lang-stakan tilsvarer ikke bøklestanga fra Rendalen eller bikken fra Beito. Istedenfor en uthult halvkule av tre i enden, har lang-stakan en jernskoning. Redskapets funksjon var ikke å skremme laksen ved A lage luftbobler i vannet, men A skape uro ved A rote rundt i elvebunnen. Resultatet var likevel det samme som ved bruk av bikken i Beito, nemlig A skremme fisken inn i fangstredskapet. Både i Drammenselva og Beito ble henholdsvis lang-stakan og bikken benyttet helt på slutten av arbeidsprosessen. Hensikten var å sikre at fangsten ikke forsvant ut av fisker'edskapene. Dette er et langt mer begrenset funksjonsområde enn bøklestanga fra Rena og Tufsinga. Den eneste kilden som gir en samlet oversikt over rettighetsfordelingene i de viktigste fisk~~an~ene i Øvre Rendal hovedby9d, er herredsbeskrivelsen fra Her fremkommer det at fiskerettighetene i SØlensjØen, Rena, Nordre MissjØen, HAfisket og øversjøen var fordelt mellom et begrenset antall av gards- Sølensiøflsket 5

16 66 brukene i bygda. I 1863 var det som før nevnt 155 bruk med eget løpenummer. Av disse var 77 bebodd. Fisket i SØlens jøen var samme år fordelt mellom 37 bruk (tabell 15 ), hvorav 32 var...~ bebodd. De fem ubebodde brukene ble drevet under andre bebodde enheter blant de fiskeberettigede. I de Øvrige fire fiskevannene var det til sammen 46 fiskerettigheter, 28 i notfisket i Rena, 10 i Nordre Miss jøen og fire i både aåfisket og øversjøen. Av disse 46 rettighetene var det kun fire som ikke tilhørte bruk med fiskerett i SØlensjØen. To av disse ble eid, av lnr. 86a MØm Sletten, som i 1863 hadde en hellott i Rena samt en andel i fisket i Nordre MissjØen. Videre eide lnr. 95c Nordset SØndre også en andel i Nordre MissjØen. Til slutt hadde lnr. l2la Brækken,eller Vinterbrækken som den også kalles, en halvlott i aåfisket. Denne gården tilhører ikke hovedbygda, men ligger i Tyslas dalføre mellom Hellstad og Midtskogen. Brækken var et sameie. Gårdene Hangard, Bjøntegård og Nordset i hovedbygda eide i /11 hver i denne. Videre hadde Fonnås 1/11, mens oppsitteren på Brækken selveide 4/11 i gården. (Herredsbeskrivelsen 1863). Hvorvidt Brækkens andel i Håfisket hadde noe med sameiet å gjøre, eller pm halvlotten kun var kjøpt fra Berge LØkken kan ikke klarlegges ut ifra de kildene som er nyttet her. De to Øvrige brukene var i henhold til skylda begge småbruk. FØrste gang lnr. 86a MØm Sletten ses oppført som eget bruk, er i fortegnelsen over jordeavgiften fra Lnr. 95c Nordset SØndre ble utskilt som eget bruk mellom 18"38 og (Matrikkel 1838, Herredsbeskrivelsen 1863). Rettighetene til samtlige fiskevann innenfor hovedbygdas område, tilhørte i 1863 i underkant av 45 % av de bebodde brukene. De fiskeberettigede gårdsbrukene var i henho+d til matriklene de eldste og største i bygda. Det synes klart at fiskerettighetene frem til 1863 nesten alltid har fulgt hovedbølene på de enkelte gårdene. Mindre bruk og småplasser som ble utskilt etter 1800, har kun i enkelte tilfeller fett andeler i gårdenes fiske. Det faktum at det var de eldste brukene som hadde så godt som samtlige fiskerettigheter, skulle tyde på at alt fiske i hovedbygda ble fordelt omtrent på samme tid. A angi

17 67 tidspunktet da denne fordelingen fant sted, er vanskelig. Hvis antakelsen om at utlodningen av rettighetene i samtlige fiskevann skjedde samtidig, må dette ha skjedd før begynnelsen av l600-tallet. (Se kap.5.2 og 5.3). 2.5 ARSSYKLUS. Inndelingen av arbeidsåret på gårdene i Øvre Rendal hovedbygd, tar sikte på å fremstille situasjonen rundt århundreskiftet. på dette tidspunktet var graden av mekanisering meget beskjeden, både i jordbruket og skogbruket. Fremstillingen er i første rekke basert på informantopplysninger. I tillegg er også Jacob B. Bulls beskrivelse av Rendalen fra 1916, og A.Th. Kiærs studie av befolkningsforhold og næringsliv i Nordre Østerdalen fra 1902 benyttet. Arbeidet i åkerbruket startet i begynnelsen av mai. Våronna tok til med pløying rundt 8. mai, og varte to til tre uker til henimot slutten av måneden. Slåttonna eller vipna som den kalles i Rendalen, begynte i siste halvdel av juli og var normalt unnagjort omkring 20. august. Umiddelbart etter vinna, tok skuronna til. Den varte frem til midten av september. PotethØsten falt i siste halvdel av september, og var- over i løpet aven tre dagers tid. Husdyrholdet sysselsatte folket på gårdene gjennom hele året. Den mest intensive perioden i februket var tidligere den tiden da dyra ble holdt på fjellsetrene. Buskapen ble ført til seters rundt sankthanstider (23. juni). FØrst i slutten av september ble dyra hentet ned til gårdene igjen. Arbeidet i skogen startet i slutten av september. TØmmerhoggingen begynte først i de høyestliggende områdene. Her var det nødvendig å få gjort unna hogging og lunning før det kom for mye snø. I liene ned mot bygda!.pågikk tømmerhoggingen utover hele ettervinteren. _UtkjØringen av tømmeret fra skogen og ned til Rena-elva tok til i januar, og pågikk så lenge det var snøføre, til midten av april. TØmmerflØtingen i Rena-og side

18 68 elvene startet i begynnelsen av mai. Det var viktig å utnytte den høye vannstanden under snøsmeltingen. Normalt var fløtingen over ved sankthanstider. Perioden mellom våronn og slattonn, håballen eller IthØvØllen" som den kalles i Rendalen, ble nyttet til mer forefallende arbeid. I denne tiden ble det foretatt forskjellige reparasjonsarbeider på gårdene, tillaging av gjerdematerialer, opplegging av ved og hustømringsarbeid. LØvtaking foregikk,rett etter skuronna, og pågikk tre til fire dager. Mosesanking foregikk fra slutten av september og frem til snøen kom, som regel i slutten av oktober. Av aktiviteter i forbindelse med innlandsfiske vil kun sølensjøfisket og renafisket bli tatt med i denne oversikten. Dette fordi disse to på grunn av sin betydning og størrelse, omfattet et større antall bruk i bygda. Sommerfisket i SØlens jøen begynte i slutten av juni, som regel samtidig med flytting til setrene. Sommerfisket pågikk vanligvis frem til mellom 15. og 20. juni, i den rolige perioden mellom våronn og slåttonn. Dette var en periode hvor det vanligvis var overskudd av arbeidskraft på gårdene. De fleste deltakerne i reiste ned til bygda igjen, slik at de kunne delta i sommerfisket slåttonn/ vinna. Fra slutten av juli og frem til høstfisket, var det tidligere så godt som folketomt ved SØlens jøen. HØstfisket har normalt alltid startet rundt 17. september. på dette tidspunktet var vanligvis det meste av arbeidet i forbindelse med skuronna unnagjort. HØstfisket etter røye har en varigpet fra tre uker til en måned. Etterpå fortsetter sikfisket frem til snøen kommer, vanligvis i slutten av oktober. UtØvelsen av sikfisket i SØlensjØen begynte først rundt Notfisket i Rena startet i slutten av september, og pågikk frem til isen la seg på elva i begynnelsen av november.

19 FIGUR 6 ÅRSSYKLUS jan. febr. mars april mal juni juli aug. sept. okt. nov. des.1 ÅKERBRUK våronn slåttonn skuronn potethøst, - FEBRUK på gården en t.d på seva SKOGBRUK hugging tømmerkjøring fløting FISKE Sølensjøen Rena

20 70 Hverken sølensjøfisket eller notfisket i Rena har hatt konkurrerende periodisitet med arbeidsoppgavene i Sommerfisket i perioder i jordbruket. SØlensjØen faller mellom to arbeidsintensive åkerbruket, mens "høstfisket tar til etter at innhøstningen er over. Notfisket i Rena foregikk.i samme tidsrom som høstfisket i SØleqsjØen. Ut ifra informantopplysningene ser ikke dette ut til A ha vært noe problem. på de aller fleste brukene var det tilstrekkelig med folk. I sølensjøfisket var det aldri mer enn en person fra hver lott som deltok, mens de fleste deltakerne i rena-fisket kun var med annenhver dag. Deltakelse i bade rena-fisket og i SØlens jøen la maksimalt o ' o beslag pa to personer fra hvert gardsbruk.

21 71 3 SØlENSJØEN. 3.1 BELIGGENHET. SØlensjØen (688 m.o.h.) er en del av det 46 km lange SØlnavassdraget. Dette er et av sidevassdragene til Trysilelva. SØlna kommer fra Spektjernet. De første 8 km renner elva østover gjennom Spekedalen under navnet Speka. SØr for fjellet Elgpiggen tar den opp nordfra elva SØndre Oroa. Herfra renner vassdraget sørøstover gjennom SØlendalen under navnet SØlna. Omkring 12,5 km sørøst' for sammenløpet med SØndre Oroa, ligger Lille SØlensjØen som dekker et areal p~ 0,34 km 2 ytterligere 7,5 km lengre sørøst renner SØlna ut i SØlensjØen. Sjøen er omkring 14 km lang, 2 til 3 km bred og har et overflateareal på rundt 21 km 2 Største dybde i SØlensjØen er 58 m. (Quenild 1986). De siste 4 km fra sørend.en av SØlensjØen og ned til Trysilelva, har SØlna et fall på 52 m. Denne strekningen består aven rekke sterke stryk og fosser, og er ikke farbar. SØlna renner ut i Trysilelva omkring 3 km sør for GaltsjØen. SØlensjØen ligger omkring 30 km øst for Øvre Rendal hovedbygd. Den er den vestligste av de tre store sjøene i dette området. Mellom 5 og 10 km øst for SØlensjØen ligger Isteren (26,7 km 2, 645 m.o.h.). Omkring 5 km øst for Isteren ligger Femund {199 km 2, 662 m.o.h.} som er den største av de tre sjøene. (Se kart figur 4). Navnet SØlen er ikke sikkert tolket. Det eksisterer flere forklaringer. I henhold til Jacob B. Bull er navnet av svensk opprinnelse og avledet av SØdrnsjØ og fjellnavnet SØdr. Han mener at sjøen har fått navnet ut ifra sin beliggenhet som den sørvestre av de tre store sjøene. (Bull 1916: 4,il.-42). Ingen av de andre som har behandlet stedsnavnene i dette området, har festet seg ved denne tolkningen. Oluf Rygh mener at elvenavnet SØlna var det primære,. som siden har gitt navn til sjøen og. ~.. SØlenfjellet. (Rygh 1900:382). Sophus Bugge derimot, mener at fjellnavnet er det eldste, av gammelnorsk solr (adj) som betyr

22 72 mørkladen. Elva og sjøen har siden fått navn fra fjellet. (NSL 1980: ). Stedsnavnforskeren Nils Nystu mener at ingen av disse tolkningene er tilfredsstillende. I sin tolkning tar han utgangspunkt i SØlenskaret "'som danner en passasje gjennom fjellkjeden SØlen. Den gamle farleden østover gikk gjennom SØlenskaret, og var derfor et strategisk viktig punkt for rendølene. Han mener at skaret var det første som ble gitt navn. Skaret danner en dyp senkning midt i fjellkjeden, og kan sammenlignes med en ridesal. Derfor mener Nystu at det opprinnelige navnet på skaret var det gammelnorske so~ull (m) som betyr ridesal. Fra dette er så SØlen-navnet avledet. Fjellkjeden fikk sitt navn fra skaret, og siden har dette også gitt navn til både elva og sjøen. (Nystu 1951:91). 3.2 FISKEBESTANDEN I SØLENSJØEN. Det er regnet ut at SØlens jøens årlige produks jon av fisk ligger på vel 9,5 kg pr. hektar, eller rundt kg. (Eknæs 1979:94). IfØlge fangststatistikken for perioden 1978 til19b3, lå det årlige oppfiskede kvantum på omkring halvparten av årsproduksjonen i sjøen. Fra 1978 til 1983 ble det fisket i overkant av 5 kg pr. hektar hvert år. Av dette utgjorde siken den største andelen med 3,8 kg, mens røyefangsten l~ på 1 kg pr. hektar årlig. De resterende 0,2 kg pr. hektar var vesentlig harr og ørret, men også litt gjedde, abbor og lake. (Quenild 1986). Disse tallene skulle tilsi at den samlede årlige fangstmengden for denne perioden gjennomsnittlig lå ru'ndt 10,5 tonn. Av sik ble det hvert år tatt 7980 kg, mens røyefangstene i gjennomsnitt utgjorde 2100 kg. Til sammen ble det av ørret, harr, abbor, lake og gjedde kun fisket 420 kg årlig. Frem til begynnelsen av 1900-tallet var det ikke sik i SØlensjøen. I henhold til informantopplysninger, ble siken satt ut i Lille SØlensjØen i 1904 av Erik Hauset 'og Peder Lomnes fra henholdsvis Haugsetgrenda og Elvål. Siken ble hentet fra Isteren og Storsjøen. Som før omtalt hadde oppsitterne i disse to grendene fiskerett i Øvre SØlna og Lille SØlensjØen. For å Øke

23 73 avkastningen av dette fisket, satte de ut sik. Dette skjedde i hemmelighet, uten at de fiskeberettigede i SØlensjØen kjente til det. Noen år senere under høstfisket i SØlensjØen, ble det fanget en fisk lotteierne ikke umiddelbart visste hva var. på det tidspunktet kjente de ikke til at det var satt ut sik lengre oppe i vassdraget. Det gikk ikke lang tid før de skjønte at det dreide seg om sik, og etter hvert ble det også kjent hvordan den hadde kommet dit. Lotteierne mislikte i høy grad at det var kommet sik i SØlensjØen. Det het seg at siken ville utrydde røya, og derved ville de fiskeberettigede i sjøen bli skadelidende. Derfor vurderte lotteierne også å gå til sak mot de ansvarlige for at Cle hadde Ødelagt røyefisket. Dette ble likevel ikke gjort. (IM5 ). Den frykten som rådet blant 10tteierne for sølensjøfiskets fremtid, gir Jacob B. Bull uttrykk for i bygdeboka for Rendalen: Formodentlig vil denne rognætende Fisk (siken) efterhaanden utrydde RØen i SØlensjØen, paa samme Maate som den rognætende RØe er paa god Vei at utrydde øreten Hvorvidt SØlensjØfisket vil staa sig paa denne Forandring, er mere tvilsomt: thi vistnok optræder Siken i større Mængder end. RØen: men denne er til Gjengjæ1d ved Siden av øreten østerdalens fineste fisk baade fersk og rak. De eneste som staar sig paa Saken, er Haukset og Elvaal, som eier fisket i SØ1na: thi mens RØen holder sig i Sjøen og gyter paa Sjøgrundene, gaar Siken Elven opp. Paa denne Maate faar Fisket i SØ1na Erstatning for det Tap, som det har lidt paa øretfisket, da RØen i sin tid blev dominerende i SØlensjØen i øretens sted. (Bull 1916:135). Det skulle imidlertid vise seg at det ikke gikk slik. lotteierne fryktet. Utsettingen av sik resulterte ikke i at røya ble utryddet i SØlensjØen. Likevel medførte siken visse endringer i fisket. Siken i SØlensjØen gyter i november og har sine gyteplasser i Øvre SØ1na. Etter at fiskerne hadde funnet ut av sikens gytevandring, ble det senhøstes satt i gang garnfiske etter sik ved elveoset der SØ1na renner ut i SØlensjØen. Etter hvert har det vist seg at siken også har begynt å gyte i selve sjøen. I motsetning til røya gyter den på sancl.bunn og ikke på for dypt vann. Spesielt i sørenden av sjøen er det om høsten mulig å fange en god del gytesik r'l..( IMi).

24 74 Sikfisket foregår etter at det tradisjonelle høstfisket etter røye er over. FØrste gang det ble drevet var i 1915 eller (IM5). FØr siken kom i sjøen, var det nesten utelukkende røye som ble fanget både under -,sommer- og høstfisket. Informantmaterialet tyder på at røya raskt ble fortrengt fra notfiskeplassene i nordre halvdel av SØlensjØen,der sommerfisket foregår. En informant kunne fortelle at da han første gang deltok i sommerfisket i 1920,,fikk de hovedsakelig røye. (IM9). I dag hører det med til sjeldenhetene at en får røye om sommeren. (IM6). Sik og røye er begge planktonspisere og står derfor i et konkurranseforhold til hverandre. Siken er en mer effektiv planktonspiser enn røya. Av den grunn vil siken undertrykke røya, og i mange tilfeller utrydde den helt. Grunnen til at dette ikke har skjedd i SØlensjØen, henger trolig sammen med at gyteområdene i tilløpselva SØlna er begrenset i forhold til oppvekstområdene i sjøen. I tillegg foregår det en hard beskatning av siken i SØlensjØen, noe som også er med på å opprettholde en balanse mellom de to fiskeartene. (Quenild 19B6). Arsaken til at røye ikke lenger beskattes om sommeren, er at den på denne årstiden oppholder seg i fri vannmasser eller på større dyp enn det normalt blir satt garn. Garna settes vanligvis i en dybde av 5 til 10 m. Samtidig er også maskevidden på 52 mm som nyttes om sommeren, for stor til å fange røye. At siken kan fanges med not inne ved land, henger sammen med næringsforholdene i sjøen. Siken søker inn mot land hvor den beiter den litorale vannloppen Eurysercus lamellatus. (Quenild 19B6) Siken i SØlensjØen har etter hvert blitt en høyt v.erdsatt ressurs. Mange omtaler den som en like god matfisk som røye, mens andre foretrekker sik fremfor røye når det er snakk om kokfisk. Et gjennomgående trekk i informantmaterialet er at sik ikke egner seg like godt til raking som røye. IfØlge informantene skyldes dette at siken er for fet. Likevel blir en stor del av siken i dag lagt ned som rakfisk. Ved siden av røya er siken den mest inntektsgivende fiskearten i Rendalen. (IM5).

25 75 RØya har sine gyteplasser på stengrunnene i søndre delen av SØlensjØen, og gytinga tar til rundt midten av september. Den foretrekker steder hvor det er s~ grov sten som mulig og hvor bunnen er ren. Er sjøen rolig og blank, er det fullt mulig å se hvor røya står på gytegrunnene. For å fange den er det nødvendig å vite eksakt hvor den står på grunnen. To nettgarder med bare 2 til 3 meters mellomrom kan gi høyst forskjellig fangst. Mens den ene nettgarden er tom, kan det kanskje være 20 røyer i den andre. (IM5). Haagen Hangaard, som i dag vel er den mest erfarne fiskeren i SØlensjØen, kan fortelle at v~r- og sommertemperaturen er avgjørende for resultatet av røyefisket om høsten. Har det vært en varm vår og sommer, blir det gjerne dårlig fiske om høsten. Hvis det derimot har vært en kjølig sommer, er det langt større muligheter for et godt resultat under høstfisket. IfØlge informantmaterialet ligger gjennomsnittsstørrelsen for røye i SØlensjØen på rundt g. Av fiskeartene. i sjøen har røye størst Økonomisk betydning. Den har gjennom lang tid vært et viktig salgsprodukt for rendølene. En informant fremhever at det å spise røye, var noe rendølene ikke gjorde hver dag. Til det var røye for verdifull som salgsvare. FØr ble røye kun brukt som festmat. Siken derimot var det svært vanskelig å få omsatt tidligere. Det samme gjaldt også for de Øvrige fiskeartene, bortsett fra ørreten. Sik, harr, abbor, gjedde og lake gikk under navnet "slofisk". Dette var tidligere ikke salgbare fiskearter, og rendølene brukte de i sine egne husholdninger. Den eneste fiskearten som i Rendalen settes like høyt som røye, er ørret. Disse to artene omtales begge som salgsfisk Det lille som fanges av ørret i SØlensjØen, blir ofte saltet ned sammen med røya. ørreten har ifølge Jacob B. Bull tidligere vært langt mer tallrik i SØlensjØen enn den er i dag, og høstfisket var tidligere hovedsakelig et Ørretfiske. ørreten ble så gradvis fortrengt av røya. (Bull 1916:134). At røye har lett ror å danne store bestander, og etter få år kan få overtaket på ~~... Ørretbestanden hvis den kommer inn i et ørretvann, er allment kjent. (Norges dyr bn. 3, 1970: 115) Likevel stemmer ikke

26 76..Tacob B. Bulls påstand med Huitfeld-Kaas sine teorier om at røye var den første fiskearten som innvandret til blant annet SØlensjØen, og at ørreten må ha kommet på et senere tidspunkt. (Huitfeldt-Kaas 1918:48),.... I dag er Ørretbestanden i sjøen så liten at den ikke har nevneverdig betydning. ørreten blir i Rendalen sidestilt med røya hva kvalitet angår. Enkelte informanter synes sågar at den er bedre enn røye. Lotteierforeningen i SØlensjØen driver i dag med utsetting av ørretyngel i sjøen for å Øke bestanden. Dette er i første rekke et forsøk på å bedre tilbudet for sportsfiskerne. Utsettingen av ørretyngel finansieres gjennom inntektene fra salg av fiskekort. (IMS). Ved siden av det før omtalte harrfisket i Håene rett sør for SØlensjØen, ble det tidligere også drevet fiske etter harr i selve sjøen. IfØlge Jacob B. Bull foregikk d~tte på forsommeren og kunne gi gode fangster. En indikasjon på dette har en i gammel innskrift på Fiskevollen, trolig fra tiden en Vi kom her den 12 te Mai og gik herfra den 20 de Juni og fik 1071 Harrer O.E.S. 92 T.T.S. (Bull 1916:137). Harrfisket i SØlens jøen er ikke lenger av nevneverdig betydning. Harren blir av mange informanter ansett som en utmerket matfisk. Tidligere ble det fisket noe harr som ble saltet ned til husbruk. Den har aldri vært noen salgsvare. (IM2). Harren har aldri oppnådd samme popularitet som sik og røye. A.rsaken til dette er at den er mindre egnet til lagring,. da den har en tendens til å bli løs i kjøttet. I fersk tilstand derimot, blir den av flere informanter omtalt som en god matfisk. Enkelte fremhever at de blir fortere lei sik enn harr, fordi harr ikke er så fet som sik. En måte rendølene anvendte harren på var å tørke den til hundemat. Fisken ble først sløyet, og deretter hengt til tørk på naustveggen. (Eknæs 1977:237). I SØlensjØen er det forholdsvis lite abbor. Derimot er Arevja rett nord for sjøen et godt abborvann. (IM3). (Se kart figur 7). Blant lotteierne i SØlensjØen er det noe varierende syn på

27 77 abboren. Enkelte omtaler abbor som en mindreverdig fiskeart. Andre fremhever at den som rakfisk, er utmerket mat. Det kan her bemerkes at den gamle "SØlensjØkongen fi Reodor Vardenær fisket abbor på forsommeren,og la ned som rakfisk. Da fiskerne kom opp for å begynne høstfisket, solgte han raket abbor til dem for 5 Øre stykket. (IM6). Den noe negative holdningen til abboren skyldes trolig at det i SØlens jøen alltid har vært tilstrekkelig av mer ansette fiskesorter. En av oppsitterne i Unsetgrenda fortalte at folk derfra dro til Arevja for å fiske abbor mens de lå på setrene i SØlendalen. Raket abbor var meget vel ansett på Unset. (IM7). Tidligere var det en forholdsvis stor lakebestand i SØlensjØen. Det ble drevet fiske etter den vinterstid. Lakefisket tok til etter at isen hadde lagt seg, og laken hadde trukket inn på gyteplassene. Et vanlig redskap under lakefisket var støkrok (IM6). Dette er et snøre med en krok som er festet til en trepinne. Det ble hogget hull i isen, og støkroken ble festet ved hullet. Videre ble det også brukt langrev. (IM3). Dette er en line, eller hovedsnøre hvor det er festet en rekke opphengere med kroker. på en langrev er avstanden mellom opphengerne så stor at krokene ikke fester seg i hverandre. Begge disse redskapene står ute uten permanent tilsyn. De etterses kun noen ganger i døgnet. Fordelen ved å drive fiske vinterstid, var at det ikke var noen konserveringsproblemer. Etter at fisken var tatt opp, ble den lagt utover isen hvor den frøs. Laken ble fraktet til bygda på skikjelke. "Det såg ut som døm hadde en diger vøkåst (vedfange) på, skikjelken når døm kom hemat ti. (IMS). Etter hvert som de brukte fisken, ble den tint opp og kokt. Det var også vanlig å. flå og salte ned laken. (IM6). Lakefisket opphørte da det kom en sykdom på laken, og store deler av bestanden i SØlensjØen døde ut. Dette skjedde før (IM2). I dag har ikke laker i.sølens jøen lenger status som menneskeføde. Den blir sett på som en mindreverdig fisk, og flere forteller at de kaster den på dynga., Enkelte fremhever at laken er en rovfisk og at bestanden derfor bør holdes nede.

28 78 Gjeddebestanden i SØlensjØen er forholdsvis liten, noe som trolig skyldes at den her har for dårlige gyteforhold. (1MS). Det har aldri vært drevet noe organisert gjeddefiske i SØlensjØen, og gjedda har\;'aldri hatt noen høy status som matfisk i Øvre Rendal hovedbygd. (1M6). Enkelte personer har drevet litt fiske etter gjedde i nordenden av sjøen og oppe i Arevja. Dette foregikk hovedsakelig i mai, for det meste med sl~k og gjeddesakser. Videre forekommer det også at en kan få en og annen gjedde på garn når det primært fiskes etter andre fiskesorter. (IM9). Det fortelles at Reodor Vardenær fanget en del gjedde som ble tørket og brukt i kostholdet. (1M2). Ut ifra informantmateria:i.et kan en fastslå at tørking av gjedde ikke har vært vanlig blant fiskerne i SØlensjØen, slik det. blant annet er kjent fra Tufsingdalen. (Eknæs 1977: ;242). Det lille som fanges av gjedde i SØlensjØen i dag blir, hvis det er litt størrelse på fisken, malt opp til fiskemat og brukt til blant annet fiskekaker. (1M4). 3.3 BEBYGGELSEN VED SØLENSJØEN. Hovedbasen for sølensjøfisket er Fiskevollen. Her finner en et komplett innlandsfiskevær. Til dette er det knyttet tre forskjellige hustyper. Disse er båtnaust, eller nøster som det kalles i Rendalen. Videre finner en hustypen kjell, som er et lagerhus for fiskeredskaper og annen utrustning. Den siste hustypen er buer, hvor fiskerne bor mens de oppholder seg på Fiskevollen. Det opprinnelige bygningsmiljøet er i de senere årene blitt noe fortettet med mer hyttepreget bebyggelse. Bortsett fra en kortere periode rundt 1920, hvor en av lotteierne drev seterdrift på Fiskevollen, har stedet utelukkende vært knyttet til innlandsfiske. (Om seterdriften p~. Fiskevollen se kap. 4.4). Fiskevollen er ikke det eneste fiskeværet i området. I Buvika ved Femund og på Elvålsvollen og Haugsetvollen ved dette o Isteren, finner en ogsa knyttet til fiske. (Fossum 1963:174). tilsvarende bebyggelse

29 79 Foto 4. Fiskevo22en med den kapakteristiske naustpekka mot sjøen Fiskevollen ligger på vestsiden av SØlens jøen omlq:"ing 2,5 km sør for sjøens nordende. (Se kart figur 7). Hovedfisket i SØlensjØen har alltid vært røyefisket om høsten. Dette foregår i sydenden av sjøen. Her ligger det fire buer, som opp gjennom tidene har vært fiskernes tilholdssted under høstfisket. Avstanden fra Fiskevollen og ned til den nordre av disse buene er i overkant av 7 km. Det kan umiddelbart virke litt eiendommelig at hovedbasen for fisket ikke ligger i nær tilknytning til de viktigste fiskeplassene i sjøen. Forklaringen på Fiskevollens plassering finner en i terrengformasjonene rundt SØlensjØen. Den søndre delen av sjøen hvor høstfisket foregår, ligger ved foten av fjellkjeden SØlen. Med høyeste punkt på 1755 m.o.h. danner SØlenfjellet et massivt stengsel'vestover. SØlenskaret er den eneste passasjen gjennom fjellkjeden. Fra SØlensjØen og opp til skaret er det en høydeforskjell på 362 m. A transporteæe r.edskaper, utstyr og ikke minst fangstene fra høstfisket denne veien, ville være en vanskelig oppgave. Den letteste atkomsten til SØlensjØen er nord for VeslesØlen (1140 m.o.h.), som er den nordligste toppen

30 80 FIGUR 7 Bjøntehaugen. Storharrbekken N Rødbutjern ~1~ 1/ S0LENS.J0EN o. I 2 3 KM I Stollsætra ~.. Stolltjern ~

31 81 Foto 5. FiskevoLLen med halvøya Gpøtgapden i bakgrunnen i fjellkjeden. Mellom denne og fjellet Akshaugen (1161 m.o.h.) er det en naturlig passas je som fører ned til nettopp det stedet der Fiskevollen ligger. HØydeforskjell'en mellom denne veitraseen og passasjen gjennom SØlenskaret er 350 til 400 m. I tillegg til at en her har den letteste atkomsten, er dette i avstand også den korteste veien mellom hovedbygda og SØlensjØen. Fiskevollen er anlagt i en lun vik hvor en finner godt beskyttede båtplasser, og hvor husene ligger skjermet for vind. Disse faktorene har trolig også vært bestemmende for lokalisering. Herfra er båttransport den enkleste og raskeste måten for å komme ned til fiskeplassene i sør. A ta seg sørover langs land på sjøens vestside, er vanskelig på grunn av ulendt terreng. Fiskevollen er derfor det naturlige omlastningsstedet fra land- til båttransport når fiskerne er på vei til og fra høst ~,. ot fisket. Under sommerfisket derimot, oppholder fiskerne seg på Fiskevollen hele tiden. Dette fisket foregår i den nordre delen av SØlensjØen. Sølensjøfisket - 6 ';"

32 , Veien fra Øvre Rendal hovedbygd og inn til Fiskevollen ble først anlagt i 1939 eller Informantmaterialet er ikke helt entydig på dette punktet, da de oppgitte svarene varierer O" '\." mellom de to nevnte arstallene. Lotteierne i SØlensjØen og o l eierne av setrene i dette omradet gikk sammen om byggingen av veien. Initiativtakerne var i første rekke Torleif Jensen Bjøntegår9 og Jens LØken. Den 30 km lange veien ble bygget ved hjelp av hakke, spade, trillebår og muskelkraft. (IM6). Transporten til og fra Fiskevollen ble langt enklere etter at! vei~n var ferdig. Det ble heretter mulig å frakte tyngre ut, rustning og ikke minst fangstene med hjulkjøretøy. Bruken av hestetrukkede kjerrer tok til noen år før veien kom. på 1920 tallet begynte fiskerne å bruke kjerrer på sommerføre. Det vanligste var stuttkjerrer, men enkelte nyttet også firehjulsvogner. Likevel var det beg~enset hva de kunne få med seg på en kjerre eller vogn uten,for veg. (IM6). Enkelte informanter opplyser at de brukte hest eg' kjerre fra bygda og inn til Horndalen, som ligger omkring midtveis på turen inn til Fiskevollen. Herfra og frem til SØlensjØen fortsatte de med kløvhest. FØr veien ble bygget, var likevel hest og kløv det mest nyttede transportmidlet på sommerføre. En tur med kløvhest fra hovedbygda og inn til Fiskevollen tok normalt omkring åtte timer. på disse turene var det tidligere gammel tradisjon at fiskerne hilste på SØlenfjellet da de var på vei inn til Fiskevollen. Etter at oppstigningen fra bygda var unnagjort, og de for første gang på turen Østover så SØlenfjellet i horisonten, stoppet de, tok av seg lua og hilste på SØlen. (IM~) Det sier seg selv at frakt av tyngre utstyr ikke kunne foregå med hest og kløv. En kløvhest kan maksimalt bære 120 kg. Derimot kan en hest, selv på dårlig ujevn kjerrevei, trekke et vognlass på godt over 500 kg. på god vei med jevnt' og hardt dekke er det' mulig for en hest å trekke helt opp i to tonn.-'/ (McNown, 1976). Derfor måtte tyngre redskaper, båter, sekker

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Frem til midten av 19S0-årene ble det benyttet tau av furupert som nottau i SØlensjØen. (IMS). FØr århundreskiftet var det ~

Frem til midten av 19S0-årene ble det benyttet tau av furupert som nottau i SØlensjØen. (IMS). FØr århundreskiftet var det ~ 201 at tvinn på nottauet fører til at gangsidene tvinnes om hverandre. einbenda festes ti l gangsidetauet ved.at dette tres gjennom hullene på enden av tverrtreet. Når geinbenda er i riktig posisjon i

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Emnet for denne undersøkelsen er sølensjøfisket i ~vre Rendal, Rendal kommune i Hedmark.

Emnet for denne undersøkelsen er sølensjøfisket i ~vre Rendal, Rendal kommune i Hedmark. 1 1 INNLEDNING. 1.1 EMNE, MALSETTING, AVGRENSNING.t, Emnet. Emnet for denne undersøkelsen er sølensjøfisket i ~vre Rendal, Rendal kommune i Hedmark. Rendalen med sine mange større og mindre sjøer og elver

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står Fiskekameratene fra Nederland mener harren er en fantastisk matfisk - så lenge den tilberedes fersk_ jakt u Fiske "". \'"'~ ~t. ' AV LARS REIT AN TEKST OG FOTO Nederlenderen Eelco De Graaff står med vann

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI.

MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI. MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI. Etter at vi hadde vært i Moskva, reiste vi videre mot Uglitsj om ettermiddagen den 13 mai. I Moskva lå båten på Moskva-elven. For å komme til Uglitsj måtte vi gjennom

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-291 18.8.2010 Gjensidige Forsikring Husdyr Misdannede valper omfattet av forsikringen avtalt dekning? informasjon/culpa. Sikrede drev med hundeoppdrett.

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 8 dag 1 1. Tidlig en morgen starter en snegle på bakken og klatrer oppover en 12 meter høy stolpe. Hver dag kryper den 2 meter oppover, men om natten sklir den

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Generelt Lav vannføring pga. lite nedbør preget sensommeren og begynnelsen av høsten. Dette resulterte i liten oppgang av fisk, og dermed en dårlig sesong for fiskerne.

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur

Torbjørn Ekelund. En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur Torbjørn Ekelund GUTTEN OG FJELLET En oppdagelsesreise i norsk natur See the child. Cormac McCarthy: Blood Meridian Forsvundet barn.

Detaljer

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Tusseladden barnehage, Bodø. PROSJEKTTITTEL «Eventyrskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN Prosjektet Eventyrskogen omfatter alle fagområdene i rammeplanen, men spesielt følgende kapittel: 3.3

Detaljer

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen Skagit Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Myter for fall Dels er motviljen feilaktig begrunnet, og dels et hinder for mer variert fiske. Er skagit kastene rett

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Fisketurisme på statsallmenning

Fisketurisme på statsallmenning Engerdal fjellstyre Fisketurisme på statsallmenning Daglig leder i Engerdal fjellstyre 2009-2013 Rådgiver Oppland fylkeskommune 2014 - Fisket i Femund Engerdal Fiskedestinasjonen Femund Engerdal har svært

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge Fiske hos Statskog våre fisketips i Sør-Norge FISKE I STATSKOG Innlandsfiske på statens grunn (utenom statsallmenningene i Sør-Norge) er samlet på ett fiskekort, Statskogs Norgeskort. Med dette kortet

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015 Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av enten de første 9 eller alle 12 oppgavene som kan løses uavhengig av hverandre. Oppgavene 6 til 12 er delt i to

Detaljer

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016

Fiskeregler for Salten. Gjelder fra 01.01.2016 Fiskeregler for Salten Gjelder fra 01.01.2016 Innlandsfiske på statsgrunn i Salten Denne brosjyren vil gi deg de viktigste opplysninger og regler for fiske på statens grunn i kommunene Saltdal, Meløy,

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer