Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Se nedenfor Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. NB! Oppmøte barnehagen i Singsås kl Deretter kjører formannskapet til Støren Trelast og får en orientering (unntatt offentlighet). Resten av formannskapsmøte foregår på formannskapssalen, rådhuset. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 14/14 Salg av utbyggingsareal for boliger på Forsetmoen 2013/3499 PS 15/14 RS 33/14 Referatsaker Høring - forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson i egen barnevernssak 2014/524 RS 34/14 HØRING - forslag til rammeplan for skoleruta /529 RS 35/14 Høring - endringer i læreplan for Vg2 transport og logistikk og Vg3 yrkessjåfør 2014/574 RS 36/14 Høringsbrev - egenandelsforskriften 2014/546 PS 16/14 PS 17/14 Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Kommunale boligeiendommer: Forslag om salg med formål "fra leie til eie". 2014/ /260 PS 18/14 Søknad om trafikksikkerhetsskyss - fylkesvei Budal. 2014/355 PS 19/14 PS 20/14 Boligfinansieringsordninger: Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling år Godkjenning av kostnadsoverslag og finansieringsplan for renseanlegg for Moan boligfelt på Singsås - samt fastsetting av tomtepris 2014/ /665 PS 21/14 Rapportering bruk av næringsfondene /327 Sak 22/14 Støren industribygg Moøya godkjenning av avtale. Saken utsatt offentlighet og blir utlevert på møtet. Mulig andre saker. Side3

4 Saksframlegg Arkivnr. L83 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Formannskapet 14/ Saksbehandler: Stein Roar Strand Salg av utbyggingsareal for boliger på Forsetmoen Dokumenter i saken: 1 I Tomt Forsethmoen Malum Bygg Gauldalen 2 U Svar - søknad om kjøp av tomteareal på Forsethmoen Malum Bygg AS 3 I Søknad om kjøp - del av eiendom gbnr 270/25 og parsell av Malum Bygg AS gbnr 270/24 - Forsethmoen 4 S Salg av utbyggingsareal for boliger på Forsetmoen Vedlegg 1 Tomt Forsethmoen Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune eier tomteareal regulert til boligformål på Forsetmoen. Kommunen har mottatt søknad fra Malum Bygg AS om erverv av ca 1600 m2 av det arealet som kommunen eier på område B6 i reguleringsplanen. Arealet består av tidligere butikktomt og del av inngjerdet barnehagetomt, arealet ble ervervet av kommunen i samarbeid med Statens vegvesen i forbindelse med bygging av ny Fylkesveg 30 og flytting av butikken på Forsetmoen. Kommunen sin andel for erverv av grunn og innløsing av det gamle butikkbygget som ble revet var kroner. Arealet avsatt til boliger ligger inntil eiendommen Gnr 270 bnr 38, denne eiendommen har Malum Bygg AS hånd om. Boligområde B6 er i reguleringsplanen avsatt til flermannboliger/rekkehus i inntil 2 etasjer, eventuelt med sokkel. Utnyttingsgrad 50%. Side4

5 Vurdering For å realisere boligbygging på den omsøkte parsellen er en avhengig av også å kunne benytte deler av den private eiendommen Gnr 270 Bnr 38. Utlysing av arealet på åpent marked er derfor ikke formålstjenlig. Det er ikke avholdt takst, men Malum Bygg AS har akseptert kommunens prisantydning på kr. 70,- pr. m2 pluss omkostninger. Omkostninger innebærer, saksbehandlingsgebyr, oppmålingsgebyr, dokumentavgift og tinglysing. Kjøper må også ta kostnad med flytting av gjerdet for barnehagen. Prisantydningen antas å tilsvare markedspris for det aktuelle arealet. Reduksjon av barnehagetomten. Det er avholdt møte/befaring med enhetsleder og barnehagestyrer, samt representant for foreldreutvalget ved barnehagen. De retter seg etter vedtatt reguleringsplan og vil planlegge sine aktiviteter og bygg/apparater innenfor det arealet som i reguleringsplanen er avsatt til barnehageformål. Kommunen kan ikke selge hele eiendommen Gnr 270 Bnr 25. Kommunen må holde av areal til regulert gangveg lang kanten av vegskråningen mor FV 30. Deler av arealet nord for barnehagetomten benyttes som atkomst for vareleveranser og må derfor unntas fra salget. Økonomiske konsekvenser For å få til avtale om grunnerverv og erverv av den gamle butikken (for riving) ble det i sin, inngått avtale mellom Statens vegvesen og kommunen om kostnadsdeling (50/50). Kommunen andel for grunn og butikkbygg ble kr ,-. Ved salg til antydet pris pr. m2 vil ikke dette beløpet bli inndekket. Salgssum på ca kr ,- anses å være riktig markedspris for grunnerverv i dette området. Rådmannens innstilling 1. Søknad av , fra Malum Bygg AS, om kjøp av kommunal eiendom imøtekommes. 2. Salgspris fastsettes til kr. 70,- pr. kvadratmeter pluss omkostninger. Salgssum avsettes til investeringsfond. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om salg og avtale om tomteavgrensing. Saksprotokoll i Formannskapet Hanne Lein fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet.. Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Formannskapet foretar en befaring før vedtak fattes i saken. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Formannskapet foretar en befaring før vedtak fattes i saken. Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 PS15/14Referatsaker Side12

13 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson i egen barnevernssak Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender på høring utkast til ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson. Vi ber om eventuelle merknader fra høringsinstansene innen 2. mai Stortinget vedtok i juni 2013 (Innst. 395 L ( )) endringer i barnevernloven basert på forslag i Prop.106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Stortinget vedtok en ny overordnet bestemmelse om medvirkning som er tatt inn i bestemmelsen 4-1 om barnets beste. Bestemmelsen trer i kraft 1. juni Nytt annet ledd i 4-1 om barnets beste lyder: Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon. Departementet har på denne bakgrunn utarbeidet utkast til forskrift om medvirkning og tillitspersonens oppgaver og funksjon. Det tas sikte på at forskriften trer i kraft 1. juni 2014 samtidig med endringen i barnevernloven 4-1. Barnets rett til å bli hørt kom også før lovendringen til utrykk i ulike bestemmelser i barnevernloven med forskrifter. Barnets rett til deltagelse ble imidlertid ikke alltid ivaretatt i praksis. Barnets rett til medvirkning er derfor styrket gjennom den nye overordnede lovbestemmelsen om medvirkning samt ny forskrift om medvirkning og tillitsperson. Barn og unge i barnevernet skal ha anledning til å si hva de mener og ønsker før det tas Postadresse Kontoradresse Telefon* Barne- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt ungdomsavdelingen Hilde Bautz-Holter NO-0030 Oslo Org no. Geving postmottak@bld.dep.no Side13

14 avgjørelser om dem og for dem. Medvirkning handler om at barna skal få tilstrekkelig informasjon som gis på en hensiktsmessig måte, at samtaler med barnet skjer i trygge rammer, at barnet skal få mulighet til innflytelse, at medvirkningen skal dokumenteres og at barnet mottar og gir tilbakemelding på hjelpen barnevernet gir barnet. Formålet med en egen tillitsperson for barnet er å gi barnet en trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter om viktige forhold i egen barnevernssak. Forskriften angir ytre rammer for hvordan barn skal gis mulighet til å medvirke og hvordan de ansatte i barnevernet skal legge til rette for dette. Barn og unges medvirkning vil kunne variere i stor grad ut fra mange forskjellige hensyn som alder, hva det er spørsmål om å medvirke til osv. Barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson i egen barnevernssak, er en ny ordning. Departementet legger derfor opp til at det vil bli fulgt med på om forskriften fungerer etter intensjonen. Med hilsen Oddbjørn Hauge (e.f.) ekspedisjonssjef Elisabeth Solberg Halvorsen fung. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 2 Side14

15 Adresseliste Alle landets kommuner Alle landets fylkesmenn Arbeids- og sosialdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Finansdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pb Dep 0032 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Pb Dep 0030 OSLO Kunnskapsdepartementet Pb Dep 0032 OSLO Utenriksdepartementet Pb Dep 0032 OSLO Arbeids- og velferdsdirektoratet Pb. 5 St. Olavs plass 0130 OSLO Atferdssenteret Pb Majorstuen 0306 OSLO Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Pb TØNSBERG Barneombudet Pb Youngstorget 0028 OSLO Barnevernets Utviklingssenter - Midt-Norge Dragvoll Allé 38 B 7491 TRONDHEIM Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge 9037 TROMSØ Datatilsynet Pb Dep 0034 OSLO Helsedirektoratet Pb St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Pb BERGEN Høgskolen i Finnmark 9509 ALTA Høgskolen i Harstad 9480 HARSTAD Høgskolen i Lillehammer Pb LILLEHAMMER Høgskolen i Oslo og Akershus Pb. 4 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sør-Trøndelag 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Pb PORSGRUNN Høgskolen i Volda Pb VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen i Sogn og Fjordane Pb SOGNDAL Diakonhjemmet Høgskole Pb. 184 Vinderen 0319 OSLO Innvandrernes landsorganisasjon Motzfeldtsgt OSLO Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Pb Dep 0031 OSLO Likestillings- og diskrimineringsombudet Pb Dep 0031 OSLO Side 3 Side15

16 Adresseliste MiRA ressurssenter for kvinner Pb Vika med minoritetsbakgrunn 0121 OSLO Nasjonalt Folkehelseinstitutt Pb Nydalen 0403 OSLO Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Pb. 181 Nydalen 0409 OSLO Norsk Innvandrerforum Pb. 32 Romsås 0907 OSLO Norges forskningsråd Pb St. Hanshaugen 0131 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, Pb Elisenberg 0208 OSLO velferd og aldring Norsk Senter for Barneforskning NTNU 7491 TRONDHEIM Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo 0130 OSLO Organisasjonen mot offentlig diskriminering Pb Sofienberg 0506 OSLO Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør Pb Nydalen 0405 OSLO Regjeringsadvokaten Pb Dep 0030 OSLO Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Riksrevisjonen Pb Dep 0032 OSLO Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Pb Dep 0034 OSLO Sivilombudsmannen Pb. 3 Sentrum 0101 OSLO Helsetilsynet Pb Dep 0032 OSLO Statens råd for likestilling av Pb Dep 0032 OSLO funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå Pb Dep 0033 OSLO Universitetet i Agder Pb KRISTIANSAND Universitetet i Bergen Pb BERGEN Universitetet i Oslo Pb Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER UIT - Norges arktiske Pb Langnes 9037 TROMSØ universitetet Universitetet i Nordland 8049 BODØ Longyearbyen lokalstyre Pb LONGYEARBYEN Akademikerne Fridtjof Nansens plass OSLO Side 4 Side16

17 Adresseliste Antirasistisk senter Pb. 244 Sentrum 0103 OSLO Arbeidsgiverforeningen Spekter Pb Vika 0117 OSLO Childwatch International Research Network Pb Blindern 0317 OSLO Den Norske Advokatforening Kr. Augustsgt OSLO Fagforbundet Pb St. Olavsplass 0130 OSLO Fellesorganisasjonen Pb Sofienberg 0506 OSLO Forandringsfabrikken Øvre Slottsgt OSLO Forum for Barnekonvensjonen Forum for ideelle barnevernsinstitusjoner Juridisk rådgivning for kvinner Arbins gt OSLO Juss-Buss - Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gt OSLO Jussformidlingen i Bergen Sydneshaugen BERGEN Jusshjelpa i Nord-Norge Breivika senter 9037 TROMSØ Kirkens bymisjon - Oslo Tollbugt OSLO Stiftelsen Kirkens familievern Akersgt OSLO Kommunesektorens organisasjon Pb Vika 0114 OSLO Landsforeningen for barnevernsbarn Stortorvet OSLO Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt OSLO Landsorganisasjonen for romanifolket Motzfeldtsgt OSLO Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner Øvre Slottsgt. 2 B 0157 OSLO Nasjonalforeningen for folkehelsen Pb Majorstua 0307 OSLO Norges Juristforbund Kr. Augustsgt OSLO Norges Kvinne- og familieforbund Stortingsgt OSLO Norges Røde Kors Pb. 1 Grønland 0133 OSLO Norsk c/o Gunnar Toresen 4009 STAVANGER barnevernlederorganisasjon Norsk barnevernsamband Storgt. 10 A 0155 OSLO Norsk Folkehjelp Pb Youngstorget 0028 OSLO Norsk fosterhjemsforening Storgt. 10 A 0155 OSLO UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgt OSLO Utdanningsforbundet Pb Grønland 0134 OSLO Norsk Psykologforening Pb. 419 Sentrum 0103 OSLO Side 5 Side17

18 Adresseliste Næringslivets Hovedorganisasjon Pb Majorstua 0303 OSLO Press - Redd Barna Ungdom Pb St. Olavsplass 0130 OSLO Redd Barna Pb St. Olavsplass 0130 OSLO Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK) Pb ÅLGÅRD Romanifolkets Riksforbund Pb MOSS Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Pb St. Olavs plass 0130 OSLO Stiftelsen Rettferd for taperne Storgt DOKKA Stiftelsen 0153 OSLO menneskerettighetshuset Taternes landsforening Glommengt KONGSVINGER UNICEF Norge Pb. 438 Sentrum 0103 OSLO Hovedorganisasjonen Virke Pb Solli 0230 OSLO Voksne for barn Stortorvet OSLO Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Pb Grønland 0134 OSLO Side 6 Side18

19 Aktuelle høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato Høring - ramme for skoleruta Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har på oppfordring fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag overtatt fylkesmannens arbeid med skolerute for grunnopplæringen. Det er den enkelte skoleeier som vedtar skolerute for sine skoler. Det høringsutkastet som legges fram i dette brevet, er kun et forslag til ramme for skoleeiers utarbeidelse av skolerute for egne skoler, se vedlegg. Fylkesrådmannen sender før endelig ramme for skoleruta vedtas, utkastet ut på høring til alle involverte parter. Dette er altså kun et utkast til rammeplan. Eventuelle høringssvar bes sendt på epost til martin.putz@stfk.no innen 1. april. Alle vedtatte rammeplaner kan også lastes ned fra våre nettsider: 1. Føringer for utarbeidelse av skolerute: Høringsutkastet til ramme for skoleruta er laget med utgangspunkt i de samme føringer som også har vært gjeldende for rammen for skoleruta , med ett unntak: Felles studie og planleggingsdag på vårhalvåret legges en onsdag mellom uke 10 og 18 (og ikke fast på en onsdag i uke 11 som tidligere). Dette for å oppnå økt fleksibilitet med tanke på tilpasning til påskeferie OLL 2-2 og 3-2 legger flg føringer for begge skoleslag: - Skoleåret skal strekke seg over minst 38 skoleuker for elevene. Det betyr at 190 skoledager er et minimum, ikke et maksimum. - Skoleåret skal plasseres innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Denne rammen har hittil ikke vært benyttet fullt ut. - Kommunen/fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager. - Skoleruta skal være tilpasset avviklingen av nasjonale prøver Forskrift til OLL 1-4 (gjelder begge skoleslag): Saksbehandler: Martin Pütz, martin.putz@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Side postmottak@stfk.no Internett:

20 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST Elevene har krav på årstimetallet i hvert fag. Tid som går med til eksamen (inkl forberedelse til eksamen) regnes som opplæring og går inn i årstimetallet. De elevene som ikke blir trukket ut til eksamen, skal fortsatt ha opplæring i faget Gjeldende tariffavtale fastsetter at det skal avsettes seks dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. for lærerne i tillegg til elevenes 38 uker. Lokal arbeidstidsavtale bestemmer hvordan den ekstra uken skal fordeles Av hensyn til foreldre med barn i både grunnskolen og videregående skole bør skoler i samme kommune ha samme start- og sluttdato for skoleåret Mht skoleskyss må de videregående skolenes behov for en fleksibel organisering av skoledagen koordineres med grunnskolens behov i samme kommune eller i samme skoleskyssregion der flere kommuner samarbeider om skoleskyssen. 1.6 Fylkesrådmannen er opptatt av at skoleruta skal være så forutsigbar som mulig. Vi vet i dag at mange familier driver langtidsplanlegging av ferier m.m. Derfor har vi valgt å være så tidlig som mulig ute når det gjelder utsendelse. Vi oppfordrer de enkelte skoleeierne til å følge opp dette ved at de allerede nå tar stilling til og gjør kjent skolerute for Et annet utslag av prinsippet om forutsigbarhet er at omtalen av de enkelte elementene i skoleruta inneholder noen generelle føringer om plasseringen av hvert enkelt element. Dermed blir det mulig for foreldre og andre å regne seg flere år frem i tid, om man ønsker det. 2. Kommentarer til enkeltelementer i det fremlagte utkastet 2.1 Første skoledag for elevene i august - Bør ikke legges for sent, for at vi skal oppnå maksimal romslighet og fleksibilitet. - Bør legges til en mandag, slik at uken forut eller deler av den kan brukes til planlegging, kompetanseutvikling og lignende for lærerne. I praksis innebærer dette at første skoledag vil komme tidligst mandag 15. august og senest mandag 21. august. Skolestart foreslås lagt til mandag 15. august 2.2 Høstferien Legges fast til uke Felles studie- og planleggingsdager Legges fast til siste fredag i november, og en onsdag mellom uke 10 og uke 18. Legges til fredag 25. november og onsdag 15. mars 2.4 Første skoledag etter jul/nyttår Legges tidligst til 3. januar, pga hybelboere (gjelder først og fremst de videregående skolene), som trenger den første hverdagen etter nyttårsdag som reisedag. Foreslås lagt til tirsdag 3. januar 2.5 Vinterferien Legges fast til uke 8 Dokumentnr.: side 2 av 5 Side20

21 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 2.6 Kristi Himmelfartsdag Faller alltid på en torsdag. Den påfølgende fredag foreslås som fridag. 2.7 Siste skoledag før sommerferien - bør ikke legges for sent av hensyn til saksbehandlingen av karakterklager fra avgangselever i de videregående skolene som søker til universiteter og høyskoler, med frist ca 1. juli for ettersending av karakterer; - bør ikke legges for tidlig av hensyn til avviklingen av lokal muntlig eksamen og fellessensur for sentralgitt skriftlig eksamen i den videregående skolen, kombinert med kravet om at elevene skal få oppfylt årstimetallet; - bør om mulig - fastsettes under hensyntagen til kravet om at det skal foregå opplæring til siste skoledag, dvs også etter at standpunktkarakterer er satt (gjelder begge skoleslag). - I praksis vil siste skoledag ikke falle senere enn 23. juni (St.Hans-aften). Siste skoledag foreslås lagt til tirsdag 20. juni Følgende punkter vil, når de er vedtatt, være bindende for de videregående skolene: 2.1, 2.2, 2.3, 2.5 og 2.7 Med hilsen Martin Pütz Rådgiver Vedlegg: Høringsutkast til ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Dokumentnr.: side 3 av 5 Side21

22 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST HØRINGSUTKAST TIL RAMME FOR SKOLEEIERNES SKOLERUTE FOR ELEVENE I SØR-TRØNDELAG Uke Antall dager Elevenes fridager m.m dager Første skoledag: mandag 15. august 34 5 dager 35 5 dager 36 5 dager 37 5 dager 38 5 dager 39 5 dager 40 5 dager 41 0 dager Fri mandag 10.-fredag 14. oktober. Høstferie 42 5 dager 43 5 dager 44 5 dager 45 5 dager 46 5 dager 47 4 dager Fri fredag 25. november - felles studie- og planleggingsdag 48 5 dager 49 5 dager 50 5 dager 51 4 dager Siste skoledag før jul: Torsdag 22. desember 52 0 dager 88 dager 2017 Uke Antall dager Elevenes fridager 1 4 dager Første skoledag: tirsdag 3. januar 2 5 dager 3 5 dager 4 5 dager 5 5 dager 6 5 dager 7 5 dager 8 0 dager Fri mandag fredag 24. februar. Vinterferie 9 5 dager 10 5 dager 11 4 dager Fri onsdag 15. mars - felles studie- og planleggingsdag 12 5 dager 13 5 dager 14 5 dager 15 0 dager Fri mandag 10. april-fredag 14. april: Påskeferie Dokumentnr.: side 4 av 5 Side22

23 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 16 4 dager Fri mandag 17. april: 2. påskedag 17 5 dager 18 4 dager Fri mandag 1. mai 19 5 dager 20 4 dager Fri onsdag 17. mai 21 3 dager Fri torsdag 25. mai (Kristi Himmelfartsdag) + fredag 26. mai 22 5 dager 23 4 dager Fri mandag 5. juni (2. pinsedag) 24 5 dager 25 2 dager Siste skoledag før sommerferien: Tirsdag 20. juni 104 dager Totalt 192 dager Gir innenfor rammen av skoleruta mulighet for to uplasserte fridager Dokumentnr.: side 5 av 5 Side23

24 Side24 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 21. februar :46 Til: postmottak Emne: Høring - endringer i læreplan for Vg2 transport og logistikk og Vg3 yrkessjåfør Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - endringer i læreplan for Vg2 transport og logistikk og Vg3 yrkessjåfør Vi sender på høring forslag til endringer i læreplanen for Vg2 transport og logistikk og Vg3/opplæring i bedrift for yrkessjåfør. Høringsfristen er 23. mai Les mer og svar på høringen her: Vg3-yrkessjafor/ Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Kommuner Fylkeskommuner Departementer Universiteter og høgskoler Egen liste med høringsinstanser Fylkesmannen via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressen post@utdanningsdirektoratet.no

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Saksframlegg Arkivnr. 147 Saksnr. 2014/150-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 24/ Eldres råd 3/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 4/ Utvalg for helse og omsorg 8/ Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet 16/ Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune X Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune hefte Vedlegg 1 Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal - Behandling av lokale prinsipper for arbeidet 2 Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal 3 Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune hefte Saksopplysninger Bakgrunn for saken Midtre Gauldal kommune har tidligere ikke hatt en plan for det generelle, helhetlige boligarbeidet. Det har vært utarbeidet boligsosiale handlingsplaner, og den siste ble vedtatt i 2002 og gjaldt fram til Det har kommet klare innspill og synspunkter på at det i større grad enn før bør arbeides mer helhetlig med boligpolitikken i kommunene. Derfor er det nå utarbeidet en strategiplan for hele boligpolitikken i Midtre Gauldal, der det boligsosiale aspektet inngår som en del av flere. Side30

31 Strategiplanen legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Planen er utarbeidet på oppdrag fra rådmannen og arbeidet har vært organisert som et prosjekt med både administrativ og politisk deltakelse. Kommunestyret vedtok i møte den , sak 2011/3613, at den boligsosiale handlingsplanen skulle legges inn som en del av en strategiplan for kommunens boligpolitikk. Samtidig ble det vedtatt at følgende prinsipper skulle legges til grunn for arbeidet: Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar. Kommune skal tilrettelegge for et godt botilbud for alle og bistå enkeltpersoner slik at alle får mulighet til å skaffe seg bolig. Flest mulig skal eie sin egen bolig. Tilgang på boliger skal til enhver tid stå i forhold til etterspørselen. I planleggingen skal det være fokus på hva som bidrar til livskvalitet, helse og trivsel i lokalsamfunnet. Integrering og livsløpsstandard (omsorg i et livsløp) skal så langt det er hensiktsmessig prege boligplanleggingen. Prinsippet for organisering av boligtjenesten i kommunen skal være kompetanse og samhandling. Et bærende prinsipp i alt boligarbeid er brukermedvirkning på person- og systemnivå. Boligplanen er utarbeidet som et strategisk, styrende dokument for kommunens boligarbeid. Den er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel , og bygger på de verdier og mål som er vedtatt der. Planen omhandler altså både det generelle og boligsosiale arbeidet. Det generelle boligarbeidet handler om den generelle etterspørselen etter boliger og om å tilrettelegge for helhetlige og helsefremmende bomiljø i kommunen. Det sosiale boligarbeidet går ut på å tilrettelegge for at alle har mulighet til å skaffe seg bolig og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon; alt fra kommunens innstas for å skaffe boliger til vanskeligstilte til å yte tjenester og gjennomføre enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetninger for å mestre sin bo- og livssituasjon. I planen redegjøres det for hvilket lovpålagt ansvar og hvilke oppgaver kommunen har når det gjelder boligarbeidet og gjeldende statlige og kommunale føringer. Videre gis et bilde av boligsituasjonen og boligbehovet i kommunen i dag, der det pekes på utfordringer og muligheter spesielt for gruppene ungdom, seniorer og vanskeligstilte. Kommunens forvalting og organisering av arbeidet på boligområdet er kartlagt og vurdert, og det er foreslått flere tiltak for en mer effektiv og helhetlig planlegging og tjenesteproduksjon. Planens handlingsdel, Mål, strategier og tiltak, er tenkt å være et sentralt verktøy i boligarbeidet i årene fram mot 2017, og skal danne utgangspunkt for det årlige arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan. Side31 2

32 Vurdering Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å tilrettelegge for at alle innbyggere har en egen bolig, eid eller leid. Boligpolitikk omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak, og disse forholdene henger sammen. I den konkrete oppfølgingen av planen vil det likevel være naturlig å skille mellom den generelle etterspørselen etter boliger og boliger til grupper med spesielle behov. I arbeidet med å forme en videre strategi for kommunens boligpolitikk har det vært naturlig å foreta en kartlegging av dagens situasjon, inklusive de utfordringer kommunens egne aktører opplever i sitt arbeid. Kartleggingen viser at det er utfordringer på ulike nivå og på forskjellige områder i kommunens boligarbeid. Utviklingen skjer imidlertid raskt, og det har vært utfordrende å få fanget opp det som skjer og få tilpasset planens handlingsprogram deretter. Flere av de foreslåtte tiltakene er derfor ikke så konkrete som det kunne vært ønskelig. Målet har vært å få en boligplan som ikke blir foreldet etter kort tid, men som kan være like aktuell for hele planperioden. I planen er det derfor først og fremst vektlagt å få fram endringer i status på boligområdet i kommunen, gjeldende utviklingstrekk og politiske signaler nasjonalt og i egen kommune. Hensikten med planen er først og fremst å bidra til: en tydelig og helhetlig kommunal boligpolitikk kunnskap om boligbehovet i kommunen kunnskap om de statlige virkemidler målrettet og effektiv i bruk av virkemidlene dokumentasjon til søknader om statlige virkemidler god utnyttelse av kommunens boligmasse Strategiplanen inngår som en temaplan/tiltaksplan i kommunens helhetlige plansystem. Det anbefales at planen revideres hvert fjerde år, og at selve handlingsplanen/tiltaksdelen rulleres hvert annet år. Målene og tiltakene bør danne utgangspunkt for det årlige arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan. Tilgjengelige tilskudds- og låneordninger i Husbanken bør benyttes til å gjennomføre kommunens boligpolitikk på en effektiv måte. I dette inngår å heve kompetansen innenfor boligarbeidet generelt, og på det boligsosiale området spesielt. Det anbefales at framlagte strategiplan legges til grunn for arbeidet på boligområdet i Midtre Gauldal i perioden Rådmannens innstilling 1. Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune, Et sted å leve Et sted å bo, vedtas som gjeldende styringsdokument for boligarbeidet i kommunen i perioden Strategiplanen skal revideres seinest i Vedtatte mål, strategier og tiltak danner utgangspunkt for det årlige arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan når det gjelder kommunens boligarbeid. Side32 3

33 Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Saken kunne ikke behandles fordi det manglet vedlegg. Torstein Rognes la fram forslag om at saken utsettes til neste utvalgsmøte. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste møte i påvente av manglende vedlegg. Side33 4

34 Saksfr amlegg Arkivnr. H40 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal - Behandling av lokale prinsipper for arbeidet Dokumenteri saken: 1 S Strategiplanfor boligpolitikkeni Midtre Gauldal Saksopplysninger Bakgrunnfor saken Kommunenharikke hattnoenboligplansidenenboligsosialhandlingsplanfra 2002.Denneble utarbeidetav PlankontoretpåBerkåkoggjaldt fra 2002til 2006.Kommunener ikke pålagtå utarbeideslike planer, mener oppfordret av sentralemyndighetertil å haboligsosial handlingsplan.hensiktenmedenslik planer: En tydelig kommunalboligpolitikk. Kunnskapenom boligbehoveti kommunen. Kunnskapenom destatligevirkemidler. En helhetligboligpolitikk i kommunen. Godutnyttelsenav kommunensboligmasse. Målrettetog effektiv i bruk av virkemidlene. Å sikre/hadokumentasjonvedsøknadom statligelån og støtteordninger Det er viktig for kommunenå haenslik plan. Det harkommetklareinnspill og synspunkterpå at deti størregradennfør børarbeideshelhetligmedboligpolitikkeni kommunene.derfor foreslåsat sluttproduktetfor arbeidetblir enstrategiplanfor boligpolitikkeni Midtre Gauldal kommune,derdetboligsosialeaspektetinngårsomendel av flere aspekter.planenvil væreet politisk styringsdokumentog knyttes til kommuneplanensomet strategiskdokument. Det leggesmeddettefram ensakom lokaleprinsipperfor detteplanarbeidet.det vil væretil storhjelp for arbeidetmedslike signaler. Forslagtil et endeligstrategidokument/ -planvil bli lagt fram i løpetav året. 1 av 5 Side34

35 Faktiskeopplysninger Arbeidetmedplanenskjeri form av et prosjekthvor aktuellefagpersonerdeltar.frafolkevalgte deltar lederi Helse- ogomsorgsutvalgetjoridendalbjørnevoll. Statligeføringer for boligpolitikken Overordnetmål i norskboligpolitikk er at alle skalkunnebo trygt og godt.enrekkegrupperhar vanskermedå skaffesegboliger. Det kanværeungdomsomønskeå kommeinn på boligmarkedet,arbeidsinnvandreresomønskerå bosettesegi Midtre Gauldal,ensligeforsørgere medbarn,funksjonshemmedeog andrehjelpetrengendesommåhabolig medtilknyttede tjenester,bostedsløse, flyktninger, sosialtvanskeligstilte medflere. Husbankener statenssentraleorganfor dettearbeidet.rollefordelingenmellomstat,kommuner og privateer definertslik: Staten: Settersentralemål for og trekkeropphovedretningslinjeri boligpolitikken. Fastsetterlover og rammebet ingelser. Tilb yr gunstigefinansierings- og støtteordningergjennomhusbanken. Stimulerertil forskningog informasjon. Kommunene: Leggetil rettefor lokaleløsninger. Leggetil rettefor byggingav nyeboligerog utvikling/fornyelseav boligerog boligområder. Lovmessigansvarfor å skaffemidlertidig bolig i spesiellesituasjonerog medvirketil å skaffeboligertil personersomikke selvkanivaretasineinteresserpåboligmarkedet. Private: Stårfor prosjekteringog oppføringav nyeboliger. Forvalter, vedlikeholderog utbedrerstoredelerav boligmassen. Kommunensansvarfor å skaffebolig Kommunensansvarfor å skaffeboligertil vanskeligstilteer et underforståttansvarsomikke er pålagtkommunenevedlov. (NOU 2011:15Romfor alle). Et unntaker Lov om sosialetjenesteri NAV 27 somsierat kommunener forpliktet til å skaffe midlertidig botilbudtil demsomikke klarerdetselvetter. Videreskalkommuneneettersammelov 15 medvirketil å skaffeboligertil vanskeligstilte personersomikke selvkanivaretasineinteresserpåboligmarkedet. I tillegg harhelse- og omsorgstjenesteloven i 3-7 Boliger til vanskeligstilte, følgendebestemmelse: Kommunenskalmedvirketil å skaffeboligertil personersomikke selvkanivaretasine interesser påboligmarkedet,herunderboligermedsærligtilpasningog medhjelpe- og vernetiltakfor demsomtrengerdetpågrunnav alder,funksjonshemningeller av andre årsaker. Kommunenharansvarfor denoverordnedearealplanleggingslik at boligtomterertilgjengelig for desomønskerå bygge, (Jfr. Plan- ogbygningsloven 3.2og3.3). 2 av 5 Side35

36 Kommunaleføringer Gjennomkommuneplan harkommunentrukketoppretningslinjerfram mot år Kommuneplanener kommunensviktigstestyringsdokumentog harflere målsettingersomgir føringerfor kommunensboligstrategi.det overordnedemål i planener: Gjennomenbærekraftigutvikling basertpåkommunensverdieri form av natur,miljø og mennesker,skal vi sammen skapeen attraktiv kommunefor framtiden I dette ligger at Midtre Gauldalskalværeengodog spennendekommuneå bo i, arbeideog leve i. Kommunesboligstrategivil væreet sentraltvirkemiddeltil å oppnådette. Kommuneplanenharendel strategierog målsettingersomutdyperog gir føringerfor hvordan detteskalgjøres,somi del 2 Befolkningsutviklingog bosetting: For å oppnåvekstog positiv befolkningsutviklingi alle delerav kommunenmådetleggestil rettefor tilstrekkeligearealerog infrastrukturbådefor næringslivog boligeri alle deler av kommunenetteraktuellebehov. Motivereungetil å bosettesegi egenkommune. For å sikrearbeidstakerebådei kommuneog øvrig arbeidslivmådetarbeidesaktivt for å integrereinnvandrerei lokalsamfunnetslik at develgerå bosettesegherog bli stabil arbeidskraftog aktivesamfunnsborgere. Vurdering I arbeidetmedå formeenviderestrategifor kommunensboligarbeidhardetværtnaturligå startemedenkartleggingav dagenssituasjon, inklusivedeutfordringerkommunensaktører oppleveri dag.gjennomarbeidetsålangtharfølgendeutfordringerblitt kartlagt/uttalt: 1. Organiseringav kommunesboligtjenester Flereenheterharansvarog oppgavermedboligrelatertetjenester.detteer tjenestersom etterspørresmedmangehenvendelsertil deforskjellige kontorer.utfordringener at henvendelseneikke alltid kommertil rett sted,saksbehandlerne ikke hargodnok oversikt over hvaandregjør og hvilke virkemidlersomfinnes.dettekanogsåmedføreat samordningog styring av dissetjenestenekanbli noemangelfulle. 2. EtterLov omsosialetjenesteri NAV 27 skalkommunenskaffemidlertidig botilbudtil de somikke klarerå skaffesegbolig selv.ut overdetteskalkommunenetterlov om sosiale tjenesteri NAV 27 og Helse- og omsorgstjenesteloven i 3-7 medvirke til å skaffe bolig til personersomikke kanivaretasineinteresser.rammenefor hvordandetteskalgjøresmå kommunestyretselvbestemme. Det sammegjelderboligtiltak kommunengjennomførerfor å oppnålokale politiskemål, for eks.åskafe kvalifisertefagpersonertil kommunesadministrasjonogtjenesteapparat, kunne gjennomførekommuneplanensmålsettingomat Midtre Gauldalskalværeet godtstedå bo, kunnegjennomførekommuneplanensmålsetting omvarig bosettingav arbeidsinnvandrere, kunnemottavedtattantallflyktninger osv.utfordringener å haentydelig nok boligpolitikk i kommunenslik at tiltak kangjennomføres. 3. Kommunaleomsorgs- og utleieboliger 3.1.Kommunenhari dag109 omsorgsboligerog 46 utleieboligersomendel av sine virkemidler for å løsesinelovpålagteoppgaverog oppnåsinemålsettinger.hvis 3 av 5 Side36

37 kriterienefor tildeling er uklare, eller behovetstørreennantalltilgjengeligeboligerblir utfordringenå ta stilling til hvasomskalgjøres. 3.2.Forskningenviserat kommunaleboliger kanværestigmatiserendefor desombor der. Særlighvis standardengenerelter dårligereennnormaltog at boligeneer samleti større grupper.(institutalisering). Utfordringener altsåå gjennomføreenboligpolitikk i praksissomikke bidrartil å stigmatiseringavdesomborder. 3.3.Det er krevendefor kommunenå eie og administrereegneutleieboliger.utfordringene herkanværeå holdevedlikeholdetpået tilfresstillende nivå.hvis boligenvirker nedslitt kanutfordringeni pkt. 3.2 øke. 3.4.Utfordringer detogsånårleietakerneødelegger/skader bolig/innboeller ikke betalersin husleie.det er ressurskrevendebådeå gjennomføreforebyggendetiltak, retteopp skadeverkog dekkehusleietap. 4. Erfaringfra flere kommunerer at å eieegenbolig er for mangeenbedreløsningennå leie. Det gir størresosialselvfølelse,størreansvarfor å bevareegeneiendom,størreansvarfor å beholdeboligenog dervedpassesin egenøkonomi.utfordringener å skapeforståelsefor at dette kanværeenbedreløsningennet leieforhold. 5. Skal sammebolig kunnebrukesgjennomalle livets faser?utfordringenoppstårnår funksjonsevnenendres ogdetblir behovfor å flytte til annenbolig. 6. Kommunenskaltilretteleggefor at alle innbyggereogdesomflytter hit har/kan skaffeseg bolig og få godeboforhold. I detteligger ogsåkommunensansvarfor å leggetil retteslik at desomharvanskermedå skaffesegbolig eller som følgeav funksjonshemningo.l. måha spesialtilpassetbolig får dektsitt behov.hvis deter behov for hjelp til å kunnefungerei boligen, harogsåkommunenansvarfor å tilretteleggedet. Utfordringeneller behovetblir å gjennomføreplanleggingenslik at alt dettekansesi sammenheng. Rådmannenhellerderfor til enløsningom at planleggingav boliger til vanskeligstiltebørværeenintegrertdel av dengenerelleboligplanleggingeni kommunen, ogat demed spesiel le behov tasmedder. En viktig målsettingi arbeidetmedny strategiplanfor boligpolitikken i MidtreGauldalbøretter rådmannensvurderingværeå kunneforeslåløsningeri forhold til forannevnteutfordringer. Kommunestyretinviterestil å angi/vedtaføringer/prinsipperfor arbeidet.prosjektstyret har utarbeidetfølgende forslagtil slike overordneteprinsipper: Bolig er i utgangspunket et privat ansvar.kommuneskaltilretteleggefor et godt botilbudfor alle og biståenkeltpersonerslik at alle får mulighettil å skaffesegbolig. Flestmulig skaleiesin egenbolig. Tilgangpåboligerskaltil enhvertid ståi forhold til etterspørselen. I planleggingenskaldetværefokuspåhvasombidrartil livskvalitet,helseog trivsel i lokalsamfunnet. Integreringoglivsløpsstandard(omsorgi et livsløp) skalsålangtdeter hensiktsmessig pregeboligplanleggingen. Prinsippetfor organiseringavboligtjenesteni kommunener kompetanseog samhandling. Et bærendeprinsippi alt boligarbeider brukermedvirkningpåperson- og systemnivå. Rådmanneninnstiller påat kommunestyretdrøfterog tar stilling til prosjektstyretsforslag. 4 av 5 Side37

38 Rådmannensinnstilling Denboligsosialehandlingsplanenlegges inn som endel av enstrategiplanfor kommunens boligpolitikk. Følgendeprinsipperleggestil grunnfor arbeidet: 1. Bolig er i utgangspunketet privat ansvar.kommuneskaltilretteleggefor et godt botilbudfor alle og biståenkeltpersonerslik at alle får mulighettil å skaffesegbolig. 2. Flestmulig skaleiesin egenbolig. 3. Tilgangpåboligerskaltil enhvertid ståi forhold til etterspørselen. 4. I planleggingenskaldetværefokuspåhvasombidrartil livskvalitet, helseog trivsel i lokalsamfunnet. 5. Integreringog livsløpsstandard(omsorgi et livsløp) skalsålangtdeter hensiktsmessig pregeboligplanleggingen. 6. Prinsippetfor organiseringav boligtjenesteni kommunenskal værekompetanseog samhandling. 7. Et bærendeprinsippi alt boligarbeider brukermedvirkningpåperson- og systemnivå. 5 av 5 Side38

39 MidtreGauldalkommunestyre Melding om vedtak Deresref: Vår ref Dato 2011/ Strategiplanfor boligpolitikken i Midtre Gauldal Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådmannensinnstilling Denboligsosialehandlingsplanenleggesinn somendel av enstrategiplanfor kommunens boligpolitikk. Følgendeprinsipperleggestil grunnfor arbeidet: 1. Bolig er i utgangspunketet privat ansvar.kommuneskaltilretteleggefor et godtbotilbud for alle og biståenkeltpersonerslik at alle får mulighettil å skaffesegbolig. 2. Flestmulig skaleiesin egenbolig. 3. Tilgangpåboligerskaltil enhvertid ståi forhold til etterspørselen. 4. I planleggingenskaldetværefokuspåhvasombidrartil livskvalitet,helseog trivsel i lokalsamfunnet. 5. Integreringog livsløpsstandard(omsorgi et livsløp) skalsålangtdeter hensiktsmessig pregeboligplanleggingen. 6. Prinsippetfor organiseringav boligtjenesteni kommunenskalværekompetanseog samhandling. 7. Et bærendeprinsippi alt boligarbeider brukermedvirkningpåperson- ogsystemnivå. Uttalelsefra Rådet for funksjonshemmede 1. Bolig er i utgangspunketet privat ansvar.kommuneskaltilretteleggefor et godtbotilbud for alle og biståenkeltpersonerslik at alle får mulighettil å skaffesegbolig. 2. (Nytt punkt): Menneskermednedsattfunksjonsevneskalivaretasog integreresi all boligplanleggingog boligbygging. 3. Flestmulig skal kunneeiesin egenbolig. 4. Tilgangpåboligerskaltil enhvertid ståi forhold til etterspørselen. Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290STØREN E-post:postmottak@midtre-gauldal.kommune.no Side39

40 5. (Endring): Integreringog livsløpsstandardskalivaretasi henholdtil Plan- og bygningslovenog skalpregeall boligplanleggingi kommunen.i planleggingenskaldet ogsåværefokuspåhvasombidrartil livskvalitet,helseog trivsel i lokalsamfunnet. 6. Integreringog livsløpsstandard(omsorgi et livsløp) skalsålangtdeter hensiktsmessig pregeboligplanleggingen. 7. Prinsippetfor organiseringav boligtjenesteni kommunenskalværekompetanseog samhandling. 8. Et bærendeprinsippi alt boligarbeider brukermedvirkningpåperson- ogsystemnivå. 9. (Nytt punkt): Somendel av all boligplanleggingskalhusbankensfinansierings- og tilskuddsordningerbenyttesaktivt overformenneskermednedsattfunksjonsevne. Uttalelsenble vedtatt.enstemmig. Medhilsen MålfridBogen Utvalgssekretær Side40 Side2 av 2

41 Saksframlegg Arkivnr. H40 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Dokumenter i saken: 1 S Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal 3 U Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Midtre Gauldal kommunestyre 4 X Særutskrift - Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal 5 S Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal Saksopplysninger Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal er under utarbeiding. Den behandlet Kommunestyret lokale prinsipper for arbeidet med planen. Det ble samtidig vedtatt at formannskapet skal fungere som styringsgruppe for arbeidet fra denne dato. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om hvilke prinsipper som skal legges til grunn i arbeidet med utarbeiding av planen, har administrasjonen arbeidet videre med et utkast til plandokument. Planutkastet legges med dette fram for Formannskapet til gjennomlesning og drøfting/innspill ikke realitetsbehandling. Det understrekes at forslaget til plan ikke er å betrakte som et endelig forslag. På bakgrunn av ytterligere styringssignaler fra Formannskapet videreutvikles planen. Saken legges altså fram uten innstilling til vedtak. Side41

42 Vedtatt i kommunestyret: Et sted å leve Et sted å bo Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Side42

43 Side43

44 Innhold Side 1 Innledning Hva omhandler strategiplanen? Generell boligpolitikk Boligsosial politikk Planens plass i kommunens plansystem Rammer for kommunens boligpolitikk og det bolig-sosiale arbeidet Lovpålagt ansvar og oppgaver Statlige føringer og virkemidler Kommunale føringer Boligsituasjonen i Midtre Gauldal Generelt Behov, utfordringer og forslag Boligbehovet i Midtre Gauldal Kommunenes forvaltning og organisering av boligtjenestene Forvaltning Organisering av tjenesteproduksjon Mål, strategier og handling av Side44

45 1 Innledning Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å tilrettelegge for at alle innbyggere har en egen bolig, leid eller eid. Boligpolitikk omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak, og disse forholdene henger sammen. Kommunen har tidligere ikke hatt en plan for det generelle, helhetlige boligarbeidet. Det har vært utarbeidet boligsosiale handlingsplaner, og den siste ble vedtatt den Den ble utarbeidet med bistand fra Plankontoret på Berkåk og gjaldt fra 2002 til Det har kommet klare innspill og synspunkter på at det i større grad enn før bør arbeides mer helhetlig med boligpolitikken i kommunene. Derfor er det nå utarbeidet en strategiplan for hele boligpolitikken i Midtre Gauldal, der det boligsosiale aspektet inngår som en del av flere. I den konkrete oppfølgingen av planen vil det likevel være naturlig å skille mellom den generelle etterspørselen etter boliger og boliger til grupper med spesielle behov. Hensikten med en slik plan er å bidra til: en tydelig og helhetlig kommunal boligpolitikk kunnskap om boligbehovet i kommunen kunnskap om de statlige virkemidler målrettet og effektiv i bruk av virkemidlene dokumentasjon til søknader om statlige virkemidler god utnyttelse av kommunens boligmasse Boligplanen er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligarbeid. Planen er forankret i kommuneplanens samfunnsdel , og bygger på de verdier for kommunen som er vedtatt her. Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen Skape en attraktiv kommune for framtiden Prosjektgruppa har fulgt opp dette og har valgt som tittel på planen: Et sted å leve Et sted å bo Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal kommune Planens handlingsdel, Mål, strategier og tiltak skal være kommunens hovedverktøy i boligarbeidet. Handlingsplanen inneholder mål og tiltak som skal danne utgangspunkt for det årlige arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan. 2 av Side45

46 Denne boligplanen gjelder for og skal revideres hvert fjerde år. Handlingsplanen skal rulleres hvert annet år. Planen er utarbeidet etter oppdrag fra rådmannen og arbeidet har vært organisert som et prosjekt. Styringsgruppen i prosjektet har bestått av Bodil Brå Alsvik (ass. rådmann) leder, Ingvar Hanshus (EKT), Siv Singsaas (Hjemmetjenesten), Oddveig Børset (Helse og familie), Solveig Hofstad (NAV) og Jorid Endal Bjørnevold (leder Helse- og omsorgsutvalget). Jens Haugen har vært prosjektleder. Den behandlet kommunestyret lokale prinsipper for arbeidet med planen. Det ble samtidig vedtatt at formannskapet skulle fungere som styringsgruppe for det videre arbeidet fra I prosjektet har det også vært en prosjektgruppe bestående av: Boligforvaltningen - Helen Dragset NAV (Flyktningtjenesten) - Astrid Bjørnli NAV - Torill Isaksen Rus- og psykiatritjenesten - Anita Tangstad Startlån/boligtilskudd, bostøtteordningen og drift av omsorgsboliger - Per Ingar Almås Pleie og omsorgstjenesten - Inger Winsnes Fløttum Arealplanlegging - Øyvind Aundal Næring, plan og miljøutvalget - Jan Tore Tangstad (f.o.m ) Prosjektgruppens rolle har vært å gi faglige innspill til planen, delta i drøftinger av utfordringer og muligheter og i utarbeidingen av konkrete forslag. Prosjektgruppa har gitt viktige innspill til planen og takkes for godt arbeid. 3 av Side46

47 2 Hva omhandler strategiplanen? Strategiplanen omhandler hele kommunens boligpolitikk, både den generelle boligpolitikken og den boligsosiale politikken. 2.1 Generell boligpolitikk Denne delen omhandler tilgangen på byggeklare tomter og muligheten forøvrig til å skaffe seg bolig i kommunen. Det er et uttalt politisk ønske at innbyggertallet i kommunen skal øke, og da er muligheten for bolig sammen med arbeidsplasser de viktigste forutsetninger for at dette kan skje. En viktig del av boligarbeidet handler også om å tilrettelegge for helhetlige bomiljø i kommunen. 2.2 Boligsosial politikk Sosial boligpolitikk er å legge til rette for at alle har mulighet til å skaffe seg bolig og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. Til grunn for arbeidet på dette området ligger en grunnleggende forståelse av boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, arbeidslivet og i sosiale relasjoner. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetninger for å mestre sin bo- og livssituasjon. I Norge er det kommunene som har et hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeidet på disse to områdene må ses i sammenheng da utfordringer og muligheter/løsninger ofte henger sammen; det må tas boligsosiale hensyn i boligplanleggingen, for eksempel når nye boligområder planlegges og videreutvikles. Dette er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet en felles, helhetlig plan for kommunens boligarbeid. Planen må også ses i sammenheng med kommunens øvrige planverk. For at strategiplanen skal ha nytteverdi kreves at den følges opp gjennom konkrete tiltak. Tre forhold vil være avgjørende for dette: Solid politisk og administrativ forankring i kommunen Tverrsektorielt/tverrfaglig samarbeid Bred medvirkning i utarbeidelse av planen Integrering av tiltak i øvrig planverk. 4 av Side47

48 2.3 Planens plass i kommunens plansystem Hele kommunens plansystem kan skisseres slik: Kommuneplanens samfunnsdel Strategidokument/ Kommunedelplan (tema) Kommuneplanens arealdel/ Kommunedelplan (areal) Reguleringsplan Handlingsprogram med økonomiplan Temaplan/Tiltaksplan Strategiplan for kommunens boligpolitikk er en temaplan som inngår i dette plansystemet. 3 Rammer for kommunens boligpolitikk og det boligsosiale arbeidet 3.1 Lovpålagt ansvar og oppgaver Kommunens ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte er et underforstått ansvar som ikke er pålagt kommunene ved lov (NOU 2011:15 Rom for alle). Derimot er kommunene forpliktet til å skaffe midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv etter Lov om sosiale tjenester i NAV 27. Videre skal kommunene etter samme lov 15 medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I tillegg har helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, Boliger til vanskeligstilte, følgende bestemmelse: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og 5 av Side48

49 vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunen har ansvar for den overordnede arealplanlegging blant annet ved å avsette tilstrekkelig areal til utbyggingsformål (boliger/næring/offentlige tjenester, jfr. plan- og bygningsloven 3.2 og 3.3). 3.2 Statlige føringer og virkemidler Regjeringens hovedmål i 2013 Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo trygt og godt. Hovedmål: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: 1.Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2.Økt boligsosial kompetanse i kommunene 3.Økt boligsosial aktivitet i kommunene I ny stortingsmelding om boligpolitikk, St.meld. nr. 17 ( ) Byggje bu leve, varsler regjeringen en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen ønsker at flere får et egnet sted å bo, at flere får oppfølgingen de trenger for å mestre boforholdet, og at den boligsosiale kompetansen styrkes. Strategien ble utviklet i 2013 og gjelder fra Ansvarsfordeling i norsk boligpolitikk Husbanken har i sin veileder for boligsosiale planer skissert ansvars-/rollefordelingen slik: Staten: Setter sentrale mål for og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikken Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom Husbanken Stimulerer til forskning og informasjon Kommunene: Legger til rette for lokale løsninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder Har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører, herunder boligsamvirket (TOBB. OBOS o.l.): Står for prosjektering og oppføring av nye boliger. Forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. 6 av Side49

50 3.2.3 Statlige virkemidler / Husbanken Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av gjeldende boligpolitikk. Husbanken er viktig for kommunenes boligarbeid, samtidig som den administrerer mange ordninger for private. 1. Prioriterte områder for husbanken Ungdom i sårbare overganger Forskning og erfaring viser at utsatt ungdom er en gruppe som krever spesiell tilnærming. De er i en fase av livet hvor ikke alltid tradisjonelle boligsosiale virkemidler er hensiktsmessige eller ønsket av den unge selv. Flyktninger og innvandrere Bolig er grunnlaget for integrering og deltakelse i samfunnet. Husbanken har flere økonomiske virkemidler som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode boliger. Husbanken er også pådriver for å bistå kommunene med å framskaffe boliger til bosetting av flyktninger. Rus, psykiske problemer og bolig Godt boligrelatert arbeid overfor mennesker med problemer knyttet til rus og psykiske lidelser handler om nok bemanning, god lokalisering og gode samarbeidsstrukturer tilpasset enkeltindividet. Fra fengsel til varig bolig Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. I arbeid mot bostedsløshet er det viktig at alle innsatte har et godt boligtilbud ved endt soning. 2. Husbankens støtte- og låneordninger Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet gis til kommuner, men også til andre hvis det tinglyses klausul om bruken og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Investeringstilskudd Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet tildeles kommunene. Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet er delt i to; boligsosialt kompetansetilskudd og kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggekvalitet. Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Målgrupper for tilskuddet er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet skal bidra til å heve kompetansen, gi støtte til forsøksprosjekter og formidle informasjon knyttet til miljø og energi, universell utforming og byggeskikk. 7 av Side50

51 Målgrupper for tilskuddet er i hovedsak kommuner, bransjer og forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø. Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningene er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig. Ordningen er behovsprøvd og antallet som mottar bostøtte varierer fra måned til måned. I Midtre Gauldal er det i gjennomsnitt ca personer som regelmessig mottar bostøtte pr. mnd. Tilskudd til etablering i egen bolig Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskudd gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Også denne ordningen er behovsprøvd, som de aller fleste av Husbankens ordninger er. Tilskudd til tilpasning av egen bolig Tilskuddet gis for å tilpasse boligen slik at den blir bedre egnet til å ivareta spesielle behov. Tilskuddet gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene lån. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskuddet gis ved betalingsproblemer og etter at kommunen har vært inne med økonomisk rådgivning. Løsningen kan f.eks. være startlån og/eller tilskudd til refinansiering av boliggjeld og eventuell annen gjeld. Tilskudd til prosjektering Dersom det er behov for spesialtilpasning av bolig, kan det søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp. Grunnlån gis til enkeltpersoner i forbindelse med bygging, kjøp og utbedring av bolig for økonomiske vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Startlån Startlån er en statlig ordning hvor kommunene kan søke Husbanken om slikt lån, og som lånes ut videre til innbyggere etter søknad. Startlån skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig eller har behov for bistand for å kunne bli boende i boligen. Andre boligrettede tiltak Husbanken kan gi tilskudd til ulike boligrettede tiltak i borettslag, sameier, juridiske personer, studentsamskipnader, brukerorganisasjoner osv. Tilskudd til tilstandsvurdering Borettslag, sameier og lignende kan søke om tilskudd til tilstandsvurdering. Tiltakene skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. Tilskudd til bomiljø Bomiljøtilskudd er en ordning hvor borettslag, boligsameier, velforeninger og andre kan søke om tilskudd til utvikling av gode boliger og bomiljø i områder med særlige levekårsutfordringer. 8 av Side51

52 Tilskudd til heis Tilskudd til heis kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Det kan gis tilskudd til konsulentbistand til prosjektering av heis og kostnadsoverslag for installering av heis samt tilskudd til installering av heis. Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan Gjennom kommuneplan har kommunen trukket opp retningslinjer fram mot år Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og har flere målsettinger som gir føringer for kommunens boligstrategi. Det overordnede mål i planen er: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtiden I dette ligger at Midtre Gauldal skal være en god og spennende kommune å bo, arbeide og leve i. Kommunes boligstrategi vil være et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Kommuneplanen har strategier og målsettinger som utdyper og gir føringer for hvordan dette skal gjøres, som i del 2.2 Befolkningsutvikling og bosetting på side 15: For å oppnå vekst og positiv befolkningsutvikling i alle deler av kommunen må det legges til rette for tilstrekkelige arealer og infrastruktur både for næringsliv og boliger i alle deler av kommunen etter aktuelle behov. For at ungdom skal velge å bosette seg i egen kommune må det arbeides bevisst med å markedsføre kommunen og videreutvikle en positiv identitet og tilhørighet. Både kommune og arbeidsliv bør også arbeide aktivt for å rekruttere ungdom ved å utvikle kontakt mellom skole og næringsliv og med å benytte lærlingordningen. Det må også satses på å utvikle entreprenørskap blant unge. For å sikre arbeidstakere både i kommune og øvrig arbeidsliv må det arbeides aktivt for å integrere innvandrere i lokalsamfunnet slik at de velger å bosette seg her og bli stabil arbeidskraft og aktive samfunnsborgere, jfr. strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere hovedmål Dagens folkevalgte om befolkningsutviklingen Kommunestyret i Midtre Gauldal hadde folkevalgtopplæring 30. januar 2012 med tema Befolkningsutvikling. Som et ledd i opplæringen ble det gitt gruppeoppgaver. Svarene på oppgavene gir et inntrykk av hva representantene er opptatt av, og oppfattes som politiske signaler. Når det gjelder boligrelaterte spørsmål ble følgende svar gitt: 9 av Side52

53 3. Hva må vi ta hensyn til i planleggingen når det gjelder befolkningsutviklingen? Boliger Tilgang på boligtomter som gjør det attraktivt for mennesker å bosette seg i Midtre Gauldal og at innbyggerne skal fortsette å bo her Satse på kvalitet, ikke kvantitet Sats på utkantene. Støren skal være for næring, mens det skal bygges mer boliger i utkantene Utkantene er avhengige av vekst på Støren for selv å få vekst. Regulering av boligområder i hele kommunen. Boliger og byggeklare tomter på Støren Like viktig med tomter i bygdene Enighet om at vi ønsker befolkningsvekst over hele kommunen Alt må hensyntas. Tjenestetilbud (skole, barnehage, eldreomsorg), boliger, transport. Viktig med store/attraktive boligområder med ulike boligtyper som enebolig og større bo-enheter Det må legges til rette for boligbygging i hele kommunen (valgfritt bosted) Tomtepris 4. Hvilke muligheter gir befolkningsutviklingen? Kompetanseheving større miljø Inntektsøkning. Nye arbeidsplasser Bygging Næringsliv Støren utvikles til et regionalt senter Handelstilbud Kulturtilbud Økt kompetanse Økt skatteinngang Boligbygging i distriktet og kommunesenteret Muligheter for å skumme fløten av arbeidsmarkedet nordover Gauldalen Økte skatteinntekter 5. Hvordan ønsker vi å møte de utfordringene og mulighetene som befolkningsutviklingen byr på? Spre befolkningsveksten Offensive tilretteleggere Tidlig ute og i forkant Samarbeide med grunneierne 6. Svar som ligger noe utenom spørsmålene Arbeidsinnvandring har svært stor betydning i den befolkningsveksten vi har her å nå Stort potensial for å få pendlere hit i fra Trondheim Hvordan få folk til å flytte til Midtre Gauldal? Vi ønsker å trekke til oss grupper med stor kjøpekraft Sørg for at ungdommene blir i kommunen. Bygge ut muligheter for førstehjemslån Gjøre det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet 10 av Side53

54 3.3.3 Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger er et felles ansvar for stat og kommune ettersom kommunene må bosette det antall flyktninger som staten gir opphold fra år til år. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger basert på prognoser for hvor mange flyktninger som forventes. For den enkelte kommune er det i dag frivillig å delta i denne oppgaven. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette ti flyktninger årlig i perioden Gitt at Midtre Gauldal fortsatt tar del i det nasjonale bosettingsarbeidet utgjør vedtak om bosetting av flyktninger både en del av forventet befolkningsvekst og en del av forventet boligbehov som må hensyntas i kommunal planlegging. 4 Boligsituasjonen i Midtre Gauldal 4.1 Generelt Befolkningsutviklingen (SSB: Tab Alternativ MMMM) Fra 1998 til 2013 har befolkningen økt fra henholdsvis 5761 til 6266, der den største veksten har vært i de siste årene og først og fremst på Støren. Veksten skyldes primært innvandring fra Europa. Befolkningsprognoser viser at folketallet i Midtre Gauldal vil øke med mellom ca. 100 personer per år. 11 av Side54

55 4.1.2 Flyttetrender (SSB tab ) Inn- og utflytting fra andre kommuner har de siste årene vært tilnærmet lik. Derimot har innvandringen til kommunen vært større enn utvandringen, særlig de siste årene Unge i etableringsfasen Årlig utvikling av aldersgruppen år. (SSB: Tab Alternativ MMMM) Framskriving av folketallet til 2020 viser at aldersgruppen 18 til 32 år øker med 130 personer, fra til Det er gruppen 28 til 32 år som økt mest, med hele 194 personer. Den yngste gruppen går derimot ned med 76 personer. 12 av Side55

56 4.1.3 Seniorer Årlig utvikling av aldersgruppen over 62 år. (SSB: Tab Alternativ MMMM) I perioden fra 2011 fram mot 2020 øker aldersgruppen med 90 personer. Gruppen 67 til 79 år øker med 182, mens gruppen reduseres med Boligtilbudet i kommunen I Midtre Gauldal var 78 % av boligmassen eneboliger i Det er altså en viss andel av andre boligtyper. Det ble i snitt omsatt 25 boliger per 1000 i året i perioden I faktiske tall blir dette 74 boliger i året, noe som vitner om god sirkulasjon og omsetningstakt. Av de omsatte boligene var vel en tredjedel nybygg. Prisnivået på omsatte boliger hadde i samme periode et snitt på 1,21 millioner. Tatt i betraktning at kommunen ligger så nær Trondheim, må dette sies å være et moderat prisnivå. Det meste av tomteutviklingen på Støren har skjedd i feltet Frøset. Feltet har både eneboligtomter og tomter hvor private utbyggere har utviklet flermannsboliger for videre salg. Det er ikke mulig å bygge ut feltet ytterligere. Nyhusfeltet i Soknedal har eksistert i år, men noen tomter har blitt stående igjen og blitt forsøkt solgt. I november 2013 var det tre ledige tomter igjen. Singsås boligfelt er også veletablert, og har blitt utvidet i flere omganger. Høsten 2013 var det arbeid på gang med å få etablert kloakkanlegg slik at sju nye tomter kan legges ut på markedet. Teigen boligfelt er utviklet, og her er det så langt bygget eneboliger. Nå og da legger private grunneiere ut enkelttomter for salg, men for tiden er det få slike initiativ. Resultatet er at det knapt finnes tilgjengelige tomter på Støren, verken kommunale eller privat tilrettelagt. De siste 10 årene er det bygd flere leilighetskompleks på Støren; på Soknesmoen, Engantunet, Soknestunet og Fredheim. Leilighetene er av ulik standard og prisklasser. I bygdene ellers i kommunen har folk stort sett fått bygge der de har ønsket det. 13 av Side56

57 Kilde: Rapport 2013:10 fra Norut, En analyse av boligmarkedet i to Trøndelagsregioner- Kysten er klar og Blilyst Spesielle forhold/ områder innen kommunen Midtre Gauldal har hatt en periode med utvikling og utbygging, både innenfor næringslivet og det offentlige. Her kan nevnes Norsk Kylling, Støren Treindustri, Gauldal skole- og kultursenter og skoler og barnehager rundt om i kommunen. Dette har gitt merkbar økning i folketallet og behovet for boliger. Det foreligger henvendelser fra næringslivet om etablering i kommunen, spesielt for Størenområdet. Norsk Kylling har alene anslått en utvidelse med ca. 200 arbeidsplasser. Sentrumsplan for Støren er vedtatt høsten Sammen med kommunedelplan Støren som er det juridiske grunnlaget, skal den være styrende for arealforvaltningen og bosettingsmønsteret her. Midtre Gauldal er en del av Trondheimsregionen og påvirkes av det som skjer der, særlig utviklingen sør for Trondheim og i Gauldalen. Det er mange pendlere innenfor dette området. Det legges enda bedre til rette for pendling med ny E6 og en utvidelse/forbedring av kollektivtransporten. Kommunen vil bli sterkt påvirket ved etablering av nye arbeidsplasser sør for Trondheim. 4.2 Utfordringer og muligheter/forslag Det generelle boligbehovet Den generelle økningen i folketallet, endringer i sammensetningen av befolkningen med tanke på alder og kulturell bakgrunn, endrede behov og ønsker hos innbyggerne, samt den økende etterspørselen etter tilgjengelige næringsarealer, skaper behov for offensiv nytenking i kommunens areal- og boligplanlegging. Kommunens viktigste redskap/virkemiddel i boligarbeidet er arealplanleggingen og utvikling av strategier for boligutvikling i alle deler av kommunen. Det er også et økende behov for helhetlig og lett tilgjengelig informasjon, råd og veiledning til de ulike interessentene/aktørene på boligmarkedet. Administrasjonen i kommunen får mange henvendelser om bolig, byggeklare tomter, boligfinansiering osv. De fleste henvendelser kommer til enhet for Eiendom og kommunalteknikk, men enhetene Næring, plan og forvaltning og NAV får også henvendelser. Utfordringer og muligheter: En av de største utfordringene ved boligmarkedet i kommunen er tilgjengelig areal for bosetting på Støren. De gjenværende arealene som fortsatt er ikke er bebygd, er landbruksjord som i utgangspunktet er vernet mot utbygging. I tillegg er det utfordrende å utvikle arealene på grunn av tydelige barrierer (E6, jernbane og elvene Gaula og Sokna). Framtidig utvikling i Størenområdet bør fortrinnsvis skje via fortetting. Boligutvikling styres ikke bare gjennom det offentlige. Private regulanter er en viktig ressurs og ofte avgjørende for tilbudene i markedet. Forverrete økonomiske premisser, samt strenge krav til dokumentasjon for en rekke tematiske problemstillinger (kulturminner, naturmangfold, samfunnssikkerhet, m.m.) legger en demper på 14 av Side57

58 utbyggingsaktiviteten. Det tar for lang tid å realisere prosjektene, som gjerne kommer i utakt med etterspørselen og behovene. Midtre Gauldal har tradisjonelt ikke hatt noen tydelig strategi for boligutvikling i bygdene. Det har vært et politisk ønske å tillate boligbygging der folk ønsker det, noe som har resultert i en rekke dispensasjoner fra plangrunnlaget. Det er også en utfordring å kunne gi informasjon, råd og veiledning som tilfredsstiller de boligsøkendes behov. Mulighetene ligger i først å kartlegge hvilken informasjon og service som etterspørres, hvem det er som besitter kompetanse på området i dag, hvilken formidlingskompetanse som finnes og hvordan det er ønskelig at denne formidlingen skal skje. Forslag til tiltak: 1. Langsiktig planlegging av boligområder prioriteres og innrettes slik at private aktører opplever situasjonen som forutsigbar. 2. Organisering av tilrettelegging og formidling av tomter, for eksempel gjennom et tomteselskap, utredes. 3. Kommunens hjemmeside benyttes som hovedinformasjonskilde om boligrelaterte spørsmål. 4. Svar på/informasjon om boligrelaterte spørsmål gis også i servicetorget og/eller på et boligkontor som er lett tilgjengelig for publikum. Det må også henvises til private eiendomsmeglere Boligbehovet for ungdom Antall unge i etableringsfasen øker. Kommunen kan påvirke boligutviklingen slik at det etableres boliger og bomiljøer som er tilpasset unge i denne fasen. Norske boligbyggelags (NBBL) framtidsprosjekt 2030 har arbeidet med utfordringer knyttet til ungdom på boligmarkedet. I sluttrapporten hevdes det at ungdommens boligetablering som regel skjer i to trinn: Flytting fra foreldrehjemmet for å ta høyere utdanning eller til midlertidig arbeidsforhold. Man ønsker å leie bolig. Gjennomført og avsluttet utdanningsløp og stabil fase med jobb, og for mange etableres samboerforhold/ekteskap. Man ønsker å kjøpe bolig. Både boligpreferanser og økonomiske forutsetninger er ulike for disse to trinnene. Utfordringer og muligheter: Det registreres at den nye generasjonen i økende grad etterspør annen type bosetting enn foreldregenerasjonen. Det etterspørres enkle og lettvinte og sentrale løsninger framfor frittliggende eneboliger. Når det mangler mange nok flermannsboliger og leiligheter i en periode, vil ungdommene eventuelt finne seg løsninger i andre kommuner. Samtidig er det viktig å være klar over at kommunen er en del av en større region og det vil være naturlig at dette vil kunne bølge fram og tilbake over tid. 15 av Side58

59 Mange unge har også vanskeligheter med kunne skaffe seg sin første bolig på grunn av kostnadsnivået og bankenes strenge lånevilkår. Eneboliger har vært den dominerende boligtypen i Midtre Gauldal fram til nå. Bygging av alternative boformer er imidlertid nå godt i gang, og muligheten for å imøtekomme de unges boligutfordringer ligger i å stimulere til og legge til rette for videre utbygging der det satses på mindre leiligheter i rekkehus o.l. Kommunens hovedredskap er en framtidsrettet og offensiv arealplanlegging. Forslag til tiltak: 1. Behovet for boenheter til ungdom realiseres gjennom kommunens arealplanlegging. Her tas det også høyde for boliger til unge funksjonshemmede med mer eller mindre behov for tilrettelegging og bistand/omsorg. 2. Kommunen tilbyr tomt til selvkost og deltar selv som utbygger. Boligene bygges med tanke på en relativ høy turnover. Noen av ungdomsboligene bygges som utleieenheter med tanke på vanskeligstilte ungdommer. 3. Det fastsettes leievilkår for utleieenhetene som kan gjøre det mulig for leietakerne å spare til seinere kjøp av egen bolig. 4. Samarbeid med boligbyggelag utredes Boligbehovet for seniorer Det skjer betydelige endringer i den eldre befolkningen: økende levealder, synkende pensjonsalder og stadig flere eldre er aktive og friske. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har undersøkt seniorenes nåværende boligsituasjon og deres ønsker om hvordan de vil bo i framtiden. Resultatene fra undersøkelsen signaliserer et skifte i synet på hvordan framtidige eldre vil bo hvis de skulle bli skrøpelige og hjelpetrengende. Særlig de yngre seniorene er orientert mot private løsninger som i dag bare finnes i begrenset grad i det ordinære boligmarkedet utenom de store byene. Sentrale funn i undersøkelsen oppsummeres slik: 3 av 10 seniorer bor i dag med trappefri atkomst til boligens inngangsplan. 13 prosent bor med tilgjengelighet for rullestol både til og inne i boligen. 4 av 10 seniorer mener dagens bolig er tilpasset behovet en har ved skrøpelighet. Like mange mener dette ikke er tilfellet. Dagens seniorer ønsker seg et tilbud som er vesentlig annerledes enn tilbudene som eksisterer i dag. De yngste seniorene orienterer seg mer mot private løsninger. Om en kun kan velge kommunale omsorgsboliger, ønsker tre av fire selvstendige omsorgsboliger. Undersøkelsen viser at de seniorene som vil leie en omsorgsbolig, i liten grad vil betale mye. Bare 10 prosent er villig til å betale over kr i måneden. Halvparten ønsker leie på under i måneden, mens ca en tredjedel ønsker å betale kroner. Å bo i et kjent nærmiljø også ved skrøpelighet betyr mye for 8 av 10 seniorer. 16 av Side59

60 Kilde: Slik vil de eldre bo, NIBR-rapport 2005:17 Undersøkelser Husbanken har gjort viser at 80 % av boligene i Norge i dag mangler tilgjengelighet eller livsløpsstandard, og at 90 % av boligene i 2020 allerede er bygd. Samtidig er det slik at de fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er da grunn til å stille spørsmål ved hva dette vil bety i praksis. Utfordringer og muligheter: Midtre Gauldal er spredtbebygd med til dels store avstander. En konsekvens av dette er at stadig flere eldre ønsker seg lettstelte og sentrumsnære leiligheter. Slik bosetting kan for mange bety økt trygghet og bedre muligheter for sosial omgang med andre. Denne utviklingen krever økt utbyggingstakt i sentrumsnære områder. En bieffekt vil bli et større utbud av eneboliger. Dersom en lykkes med en slik strategi kan det også ha innvirkning på kommunens ressursbruk innenfor pleie og omsorg. Det ligger også en mulighet i å etablere en ordning i kommunen for tidlig funksjonsvurdering av boliger og en eventuell økonomisk og praktisk støtteordning til boligeiere som ønsker å oppgradere egen bolig til livsløpsstandard eller med annen tilrettelegging. Forslag til tiltak: 1. Det legges til rette for bygging av boliger tilpasset ønsker og behov hos eldre innbyggere. 2. Alle nye boliger skal ha universell utforming. 3. Det etableres en ordning med funksjonsvurdering/funksjonsattest for eksisterende boliger som et ledd i å integrere folkehelsearbeidet i boligarbeidet Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal i henhold til lovverket medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Bestemmelsen gjelder personer som av økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV har en plikt til å medvirke i kommunens boligsosiale arbeid, hovedsakelig overfor de som er økonomisk eller sosialt vanskeligstilt. Konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer, og bør så langt som mulig unngås. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering. En tilfredsstillende bolig er en forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid og delta i samfunnet. Det er spesielt viktig at kommunen er oppmerksom på bosituasjonen til familier med barn/unge, vanskeligstilt ungdom og personer i overgangs- eller etableringsfaser. Ved akutt bostedsløshet har NAV plikt til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Det skal så langt det mulig straks settes i verk tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV og enhet for Eiendom og kommunalteknikk samarbeider i slike tilfeller. Midtre Gauldal kommune deltar i to prosjekter i regi av Husbanken. Husbankens produktsatsing har som målsetting at de kommunene som deltar skal kunne benytte seg av Husbankens virkemidler på en god og effektiv måte. Husbankens målgruppesatsing har som målsetting at kommunene som deltar skal gjennomføre målrettet og effektiv 17 av Side60

61 bosettingsarbeid av flyktninger. Det blir viktig at erfaringene fra disse to prosjektene kan nyttes i det boligsosiale arbeidet framover. Utleieboliger Kommunen har 46 boliger/leiligheter til utleie. De fleste har middels/god standard og er plassert i alle kommunens tettsteder. Formålet med boligene er beskrevet i rutiner og regler vedtatt i sak 99/407 under pkt. B Prioritering: Kommunalt ansatte og folk som ønsker å flytte til kommunen i forbindelse med at de har fått arbeid her. For øvrig leies ut i samråd med sosialkontoret 1 til de som har størst behov. Boligene skal være gjennomgangsboliger og kontrakter skal inngås for ett eller tre år med mulighet for forlengelse for ett år av gangen. I Boligsosial handlingsplan for er de kommunale boligene delt i 2 grupper, 1/3 skal være tjenesteboliger og 2/3 sosiale boliger. Tjenesteboliger tildeles som hovedregel kommunalt ansatte, og sosiale boliger tildeles personer som vurderes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Utfordringer og muligheter: Det er til tider stor etterspørsel etter kommunale boliger fra folk som ønsker seg bolig; arbeidsinnvandrere, unge i etableringsfasen, økonomisk vanskeligstilte, ved samlivsbrudd, o.a. Også folk fra andre kommuner etterspør kommunal bolig for å bosette seg her. Årsaken kan være flere at de arbeider her eller ønsker å flytte hit på grunn av f.eks. lavere bokostnader. Når etterspørselen etter boliger er større enn det tilbudet som finnes, oppstår raskt utfordringer knyttet til tildeling/prioritering. Denne situasjonen forsterkes ved at mange blir boende i de kommunale boligene relativt lenge, og slik blir boligene bundet opp lenger enn egentlig forutsatt. Mangel på kommunale boliger er også en utfordring for bosettingen av flyktninger, og kan i verste fall føre til at det politiske vedtaket om mottak av 10 nye flyktninger hvert år ikke kan gjennomføres. Dette er problematisk, særlig fordi bosettingen danner det økonomiske grunnlaget for denne virksomheten. Det er også stor etterspørsel etter private utleieboliger i kommunen, særlig på Støren. Årsaken antas å være arbeidsinnvandrerne. Etterspørselen medfører press på utleiemarkedet og vanskeligheter med å skaffe seg bolig for de som ønsker å leie. Situasjonen fører også til at det kommer useriøse utleiere på markedet, ofte med dårlige og brannfarlige boliger og skyhøye husleier. Forslag til tiltak: 1. Navnet på kommunale utleieboliger endres til kommunale gjennomgangsboliger. 2. Nye kriterier for hvem som skal tildeles kommunal bolig utarbeides. Herunder bør det vurderes om kommunalt ansatte fortsatt skal ha fortrinnsrett til kommunal bolig, og hvem som kan være aktuell for kommunal bolig sett i lys av Lov om sosiale tjenester i NAV. 1 NAV 18 av Side61

62 3. Folk som ønsker å bosette seg i kommunen orienteres om / henvises til andre boalternativer enn kommunal utleiebolig, jfr. prinsippet om privat ansvar for egen bolig. 4. Det utarbeides en samarbeidsavtale mellom NAV og enhet for Eiendom og kommunalteknikk som avklarer arbeids- og ansvarsområder for å sikre økonomisk og sosialt vanskeligstilte på boligmarkedet best mulig oppfølging. 5. Det utvikles rutiner for å bistå personer som bor i kommunale boliger til å orientere seg i det private boligmarkedet. Når det vurderes hensiktsmessig kan startlån tildeles. 6. Kommunale boenheter spres; dvs. at en søker å unngå for stor grad av konsentrasjon av kommunale boenheter til ett og samme boligområde. 7. Strengere kontroll fra byggesakskontor/brannvern overfor utleierne/tilsyn prioriteres. 8. Det utarbeides årlig oversikt over boligbehovet til vanskeligstilte i kommunen med forslag til nye/endrede tiltak, herunder også boliger til bosetting av flyktninger. Omsorgsboliger En omsorgsbolig er en bolig som er fysisk tilrettelagt med blant annet livsløpsstandard for å kunne huse beboere med nedsatt funksjonsnivå. Boligen skal være tilpasset slik at den eller de som bor der skal kunne ta imot pleie- og omsorgstjenester. Midtre Gauldal kommune eier flere omsorgsboliger. Det å bo i en omsorgsbolig gir ikke automatisk tilgang til kommunale pleie- og omsorgstjenester. En person som leier en omsorgsbolig betaler ordinær husleie. Det vises til Stortingsmelding om Morgendagens omsorg. Utfordringer og muligheter: Kommunen har i dag 103 boliger/boenheter som tildeles av omsorgskontoret. 23 av disse har ikke lenger nødvendig funksjonalitet. Disse kan f.eks. isteden brukes som kommunal gjennomgangsbolig. Det bygges nå 12 nye omsorgsboliger på Svartøymoen. I løpet av 2014 vil det bli bygd ytterligere 6 slike boliger. I Midtre Gauldal har det fram til nå blitt benyttet ulike benevnelser for omsorgsboligene. Dette medfører begrepsforvirring og uklarheter. Det er viktig at det etableres en felles begrepsbruk om ulike typer boliger/boalternativer. Forslag til tiltak: 1. Det foretas en vurdering av alle omsorgsboligene. De boliger som ikke lenger tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet omdefineres til kommunale gjennomgangsboliger. 2. Omsorgsboliger brukes som begrep for boliger som tilfredsstiller et visst/fastsatt krav til funksjonalitet. 3. Det bør planlegges for og etableres flere samlokaliserte omsorgsboliger/bofellesskap av størrelsesorden 4-6 boenheter. 19 av Side62

63 4.2.5 Tilrettelegging for boligbygging Kommunens rolle og myndighet på boligområdet er som tidligere nevnt primært regulert gjennom plan- og bygningsloven. Den går ut på tilrettelegging for utvikling og styring av boligbyggingen; boligareal/arealplanlegging, boligtomter/reguleringsarbeid, stimulere andre til eller selv forestå bygging, kartlegge og analysere boligbehovet, samt bidra til at det skapes gode bomiljø som ivaretar innbyggernes behov for trivsel og trygghet. Målet er at Midtre Gauldal skal være en god kommune å bo og leve i. Kommunen skal gi veiledning og bistand til de som ønsker å skaffe seg bolig. Utgangspunktet er at den enkelte person/familie skal eie sin egen bolig, men at det i en overgangsperiode finnes leiemuligheter. Utfordringer og muligheter: Mangelen på arealer til boligformål og byggeklare boligtomter er en stor hemsko for å dekke behovet til de som ønsker å bygge egen bolig i Midtre Gauldal. Dette fører til at de finner andre løsninger, f.eks. å skaffe seg tomt i annen kommune, noe som gjør at Midtre Gauldal mister framtidige innbyggere. Muligheten ligger i at kommunen tar en mer proaktiv rolle enn før i boligbyggingen, først og fremst ved å prioritere overordnet planlegging framfor klargjøring av boligtomter. Det bør stimuleres til at det i langt større grad enn i dag er private utbyggere som utarbeider reguleringsplaner. Videre ligger det muligheter i at Sentrumsplandelplan for Støren nå er ferdigstilt. Den er det overordnete styringsdokumentet for arealdisponeringen på Støren ved at den avklarer framtidig sentrum for Støren og utviklingsretning for utbygging. Kommunedelplanen er det juridiske grunnlaget for valg av alternative boligområder ut fra gitte kriterier. Forslag til tiltak: 1. Målrettet bruk av kommunens plan- og bygningsmyndighet til å framskaffe nødvendig areal til boligbygging. 2. Overordnet planlegging prioriteres på området næring, plan og forvaltning, heller enn detaljert reguleringsarbeid. 3. Gjennomføre planprosesser på en slik måte at det i større grad er private utbyggere som utarbeider reguleringsplaner. 4. Bomuligheter i Midtre Gauldal markedsføres blant annet på kommunens hjemmeside. 5. Kommunedelplan for Støren ferdigstilles. 6. Ferdigregulerte kommunale boligtomter i Singsås klargjøres. 20 av Side63

64 4.3 Boligbehovet i Midtre Gauldal Gruppe Nye innbyggere Ungdom Seniorer Omsorgsboliger Kommunale gjennomgangsboliger Arbeidsinnvandrere Flyktninger ,5 12,5 12,5 12,5 Kommentarer Tabellen kan benyttes som grunnlag for å kartlegge behovet for nye boliger i kommunen. Det er utfordrende å få fram hensiktsmessig tallmateriale. Samme personer kan komme igjen under flere grupper, noe som gjør at summering gir liten mening. Hver gruppe bør vurderes og analyseres hver for seg. Tabellen gir likevel et bilde av behovet. Samfunnet er i stadig endring og boligbehovet endres raskt. Særlig kan utviklingen sør for Trondheim påvirke boligbehovet i Midtre Gauldal. For å fange opp utviklingen, få sikrere planleggingstall og å kunne tilpasse boligtiltakene ut fra muligheter og politiske målsettinger må det årlig framskaffes prognoser for folketallsendringer og gjennomføres analyser og helhetlige vurderinger av boligbehovet. Boligkompetansen i kommunen bør styrkes. Forslag til tiltak: 1. Det utarbeides årlig oversikt over boligbehovet i kommunen med forslag til nye/endrede tiltak. 2. Kartlegging av boligbehovet og utarbeiding av forslag til tiltak skjer ved et eget forvaltnings-/boligkontor. 3. Kommunens boligarbeid synliggjøres og inngår som en naturlig del av arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan. 4. Boligkompetansen ved relevante enheter videreutvikles. Nye innbyggere Spørsmålet er hvor mange boenheter det er behov for til å dekke økt innbyggertall i kommunen. Et grunnlag å gå ut fra er den årlige økningen i folketallet slik SSB s framskriving viser. Statistisk bor det 2 personer i hver boenhet i Midtre Gauldal. Ungdom Ungdom er her definert som personer i alderen 18 t.o.m. 32 år. 21 av Side64

65 Det er vanskelig å fastslå hvor stort boligbehovet for denne gruppen egentlig er. For å gi et bilde er her brukt samme antall husstandsmedlemmer som gjennomsnittet med gruppens prosentvise andel av antall innbyggere. Antall husstandsmedlemmer kan være større enn gjennomsnittet, men samtidig kan enkelte personer i gruppen ha mindre behov f.eks. de yngste. Seniorer Gruppen omfatter her personer fra 62 år og oppover. I den yngste gruppen, fra 62 til 79 år, antas at en del ønsker å flytte fra en større bolig til en mindre, mer lettstelt, men sentralt beliggende, osv. Det antas at flere ønske dette i årene framover. Hvor stort boligbehovet for seniorer vil bli er vanskelig å fastslå. For å gi et bilde har en her tatt utgangspunkt i at noen ønsker å bytte bolig, f.eks. 3 % i 2012, økende til 5 % i I perioden 2011 til 2020 øker antall personer i aldersgruppen 62 til 79 år med 136 personer fra 981. HO-boliger Kommunen har pr. januar 2014 til sammen 118 HO-boliger; 20 trygdeleiligheter, 29 pensjonatleiligheter, 49 omsorgsboliger og 20 mer spesielle boenheter. Noen av pensjonatleilighetene brukes i dag tilnærmet som omsorgsboliger uten at kravet til funksjonalitet er oppfylt. Trygdeleilighetene bør på sikt vurderes omgjort til kommunale gjennomgangsboliger. Det vil bli bygd 6 flere omsorgsleiligheter i løpet av Kommunale gjennomgangsboliger I 2013 har kommunen 50 egne utleieboliger, pluss 2 private boliger som distribueres av kommunen. Med endring av kriteriene for tildeling av boligene til mer kortvarig boforhold og økt råd- og veiledning for overgang til mer permanent bosituasjon, antas dette å være mange nok gjennomgangsboliger i kommunen, men behovet må likevel vurderes fortløpende. Arbeidsinnvandrere I kommuneplan er det målsetting om at arbeidsinnvandrere bosetter seg i kommunen. I de siste årene har det kommet mellom 100 og 180 personer. Dersom det i gjennomsnitt årlig kommer 120 innvandrere og det skal gis bolig til 4 % av disse med gjennomsnitt 2 personer i hver boenhet blir behovet 2 til 3 boliger. Flyktninger Kommunestyret vedtok den , sak 6/12, å bosette 40 flyktninger i perioden Familiegjenforente kommer i tillegg. I 2012/13 har 24 av disse blitt bosatt. Flyktninger betraktes i forkant av bosetting som vanskeligstilte på boligmarkedet, og tildeles derfor kommunal bolig med husleiekontrakt på tre års varighet. Vedtak om bosetting av flyktninger påvirker dermed både behovet for boliger til vanskeligstilte og det generelle boligbehovet i kommunen. Boliger som utviklingstiltak I kommunens plandokumenter er det en uttalt politisk målsetting at innbyggertallet i kommunen skal øke. Det ligger et potensiale for å oppnå dette ut fra den store pendlingen inn i kommunen, press på boligmarkedet i Trondheim og Melhus, lavere boligpriser i Midtre Gauldal enn i Trondheim og Melhus, osv. 22 av Side65

66 5 Kommunenes forvaltning og organisering av boligarbeidet 5.1 Forvaltning, koordinering og tildeling Kommunens arbeid på boligområdet består først og fremst av forvaltning, koordinering og tildeling. Disse oppgavene er i dag spredt på flere enheter i kommunen og skaper utfordringer med hensyn til helhet og sammenheng i arbeidet. Under gjennomgangen av boligtjenestene er dette kommet fram som en hovedutfordring. Flere har pekt på at brukerne har vansker med å finne ut hvor de skal henvende seg når de ønsker bistand. Det synes derfor viktig å komme i gang med konkrete prosjekter/tiltak for å oppnå bedre organisering i forhold til en samlet forvaltning av kommunale utleieboliger, oppnå økt samordning og koordinering av boligsosiale virkemidler og oppdaterte rutiner i forhold til tildeling av kommunale utleieboliger. Noen kommuner har samlet forvaltningen av boligarbeidet i et felles kontor. Malvik kommune har opprettet en sentral boligtjeneste som tildeler kommunale boliger, rehabiliterings- og sykehjemsplasser, brukerstyrt personlig assisten (BPA) og omsorgslønn. Der administreres også husbankens virkemidler. Samtidig gir tjenesten råd og veiledning, innbefattet gjeldsrådgiving, og de har ansvaret for husleiekontraktene. Forslag til tiltak: 1. Det opprettes et forvaltningskontor for boligtjenester/boligkontor tillagt følgende oppgaver: Tildeling av kommunale boliger, rehabiliterings- og sykehjemsplasser, brukerstyrt personlig assisten (BPA) og omsorgslønn. Administrasjon av husbankens virkemidler. Råd- og veiledningstjeneste, heri gjeldsrådgiving. Gjeldsrådgivningen må ses i sammenheng med NAVs rolle og oppgaver på dette området. Forvaltning av husleiekontrakter. 5.2 Overordnet planlegging Overordnet planlegging går ut på å trekke de store, overordnede linjer for boligarbeidet framover, og den kommer først og fremst til uttrykk i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det er her de overordnete og prinsipielle føringene fastsettes og som skal danne grunnlaget for prioriteringer og tiltak i temaplaner og handlingsprogram med økonomiplan Arealplanlegging Enhet for næring, plan og forvaltning har ansvaret for å utarbeide kommunale areal- og reguleringsplaner og for å saksbehandle private planforslag. 23 av Side66

67 Utfordringer og muligheter: Det kan synes som at det er behov for å styrke den overordnete koordineringen og pådriverfunksjonen i arealplanleggingen i kommunen. Arbeidspresset ved enhet for næring, plan og forvaltning på dette området er stor, og det er flere oppgaver som det er utfordrende å klare å håndtere på en tilfredsstillende måte. En mulighet kan være å legge noen/flere av disse oppgavene til et kommunalt foretak f.eks. et kommunalt utbyggingsselskap. Slik kan kommunale ressurser frigjøres til bruk i forhold til lovpålagte oppgaver. Forslag til tiltak: 1. Etablering av et kommunalt utbyggingsselskap utredes Oversikt over boligbehovet For å utføre overordnet planlegging er det behov for å ha oversikt over boligbehovet i kommunen. I dag registreres boligbehovet ut fra henvendelser og forespørsler til flere enheter. De fleste henvendelser skjer til Eiendom og kommunalteknikk, Omsorgskontoret eller NAV. Søknader kommer skriftlig eller ved personlig oppmøte. Henvendelsene kommer hit fordi folk forventer kommunal oppfølging. Utfordringer og muligheter: Dagens oppgave-/ansvarsfordeling gjør det vanskelig å få et overordnet og helhetlig bilde av behovet. Det er viktig å fange opp og få registrert alle som ønsker å skifte bolig eller kan tenke seg å bosette seg i Midtre Gauldal. Samtidig bør kommunens rolle og ansvar på dette området avklares. Forslag til tiltak: 1. Ansvaret for og oppgavene knyttet til å ha oversikt over boligsituasjonen i kommunen bør samles, f.eks. til et forvaltningskontor for boligtjenester/boligkontor. 2. Kommunens rolle i det generelle boligarbeidet avklares. 5.3 Boligfremskaffelse All utbygging skal skje i samsvar med vedtatte og juridisk bindende arealplaner. Når areal er avklart og godkjent for boligbygging skal dette normalt skje via privat initiativ. Både kommunal og/eller privat boligbygging må gjennom en byggesaksbehandling før selve byggeprosjektet igangsettes Byggherre for ombygging og utbygging Enhet eiendom og kommunalteknikk har ansvar for nybygg og ombygging av kommunens boliger. Utfordringer og muligheter: Under ombygging kan det oppstå situasjoner hvor kostnadene blir større enn planlagt. Dersom finansieringen ikke er i orden gjennomføringen/ferdigstillelsen bli forsinket. 24 av Side67

68 Forslag til tiltak: Før vedtak om ombygging og utbygging må finansieringen være klar Kontakt med private entreprenører Enhet for eiendom og kommunalteknikk har også ansvar for kontakten med private entreprenører. Vanligvis går det greit å få tak i entreprenører Utbyggingsavtaler Oppfølging av vedtak om erverv av areal og utbygging skjer ved enhet for eiendom og kommunalteknikk. De har også ansvar for anbud og utbyggingskontrakter for konkrete byggeprosjekt. 5.4 Boligtildeling Tildeling av kommunale boliger Omsorgskontoret behandler i dag søknader/henvendelser om sykehjemsplasser og omsorgsboliger. NAV fatter vedtak om midlertidig bolig etter Lov om sosiale tjenester i NAV 27. dette er ofte tildeling som skjer utenom de kommunale boligene, eksempelvis campinghytter eller på hospits. Både NAV, Eiendom og kommunalteknikk og andre enheter mottar henvendelser om bolig, ofte fra vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan også komme henvendelser fra nyansatte medarbeidere i kommunen som må ha bolig. Enhetene Eiendom og kommunalteknikk og NAV her etablert en felles boliggruppe hvor de sammen vurderer behov og fatter vedtak om tildeling. Gruppen har månedlige møter. Vurderingene skjer i henhold til kommunale retningslinjer fra I tillegg tildeles boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger i denne boliggruppen. Utfordringer og muligheter: Antallet henvendelser om kommunal gjennomgangsbolig kan variere. I enkelte perioder kan det være flere henvendelser enn det er ledige boliger, noe som gjør det utfordrende å skulle prioritere. Dagens tildelingspraksis gjør at det er behov for flere boliger. Kommunes regler for tildeling av kommunale gjennomgangsboliger er gamle og bør fornyes. Forslag til tiltak: 1. Det utarbeides nye kriterier for tildeling av kommunale gjennomgangsboliger. 25 av Side68

69 5.5 Forvaltning, drift og vedlikehold Kommunen har flere oppgaver relatert til sine boliger, både i forhold til leietakerne og for drift og vedlikehold Inngåelse av husleiekontrakter EKT skriver husleiekontrakter for omsorgsboliger og for kommunale utleieboliger på bakgrunn av vedtak. Husleiekontrakten er klar når depositum er innbetalt eller vedtak om kommunal garanti fra NAV er gitt. Depositumet utgjør 2 måneders husleie. Husleiekontrakten inneholder plikter som må følges opp. Utfordringer og muligheter: I en del tilfeller oppfyller ikke leietaker sine forpliktelser i forhold til husleiekontrakten. Ved opphør av leieforholdet kan det ha oppstått skader på boligen eller behov for omfattende renhold. I slike tilfeller er det leietaker som skal dekke kostnadene, men det kan være vanskelig å få dekt kostnadene hvis beløpet overstiger depositumet. En mulighet er å øke depositumet. En økning foreslås imidlertid ikke da dette må ses i sammenheng med sosialbudsjettet som da ville fått økt belastning. Dersom skadene blir registrert på et tidlig tidspunkt, ikke først ved utflytting, kan det være større mulighet å få redusert skadeomfanget og dermed kostnadene. Dette kan gjøres gjennom bistand og veiledning. Forslag til tiltak: 1. Det innføres ordning med sjekk av leilighetene for å avklare behovet for oppfølging av leietakers forpliktelser. Det samme skjer i forkant av utflytting. Dette tas inn i leiekontrakten Innflyttingsrutiner Rutiner ved innflytting avhenger av behovet til leietaker. Nøkler til leiligheten utleveres ved enhet for eiendom og kommunalteknikk til leietaker etter underskrift av leieavtale. Flyktningtjenesten gjennomgår husleiekontrakt med bruk av tolk ved bosetting. Flyktningene får også boveiledning. Funksjonshemmede med hjelpebehov får bistand med tilrettelegging ved innflytting. Gjennom samarbeid med bruker og eventuelt verge avklares om vedkommende har behov for hjelp til innkjøp eller andre praktiske oppgaver Tilrettelegging og rehabilitering Eiendom og kommunalteknikk har ansvaret for tilrettelegging og rehabilitering av eksisterende boliger/boenheter ut fra etterspørselen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. 26 av Side69

70 Utfordringer og muligheter: Tildelt budsjett gir ikke rom for nødvendig vedlikehold av kommunale utleieboliger. Forslag til tiltak: Utarbeide og vedlikeholde en god og oppdatert oversikt over kommunens boliger/boenheter med hensyn til byggteknisk standard og universell utforming. 5.6 Booppfølging Booppfølging knyttet til husleiekontrakt Booppfølging knyttet til husleiekontrakt er for enhet for eiendom og kommunalteknikk den økonomiske delen; husleie, oppsigelse, vedlikehold, sjekke mottatte meldinger om overfylt søppelkasse, osv. Utfordringer og muligheter: At leietaker forstår sine forplikter i henhold til husleiekontrakten og hvilke konsekvenser det har hvis disse brytes. Forslag til tiltak: Boveiledertjenesten bistår ved behov Boveiledning/botrening Målet er at folk mestrer de praktiske og sosiale ferdighetene knyttet til det å bo; kosthold og ernæring, økonomi/budsjettstyring, orden på papirer osv. Det kan gjelde oppfølging av ungdom, flyktninger og rusavhengige osv. Kriterier for en god tjeneste er: Forankring i ledelsen Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid - gir økt kompetanse og bedre løsninger En kontaktperson som koordinerer tjenesten mot bruker/byggherre Bruker er byggherre samarbeid og informasjon om løsninger og konsekvenser Alle økonomiske virkemidler inn i felles finansieringsplan Informasjon (brosjyre) om tjenesten er nyttig for bruker og tjenesteapparatet Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe slik at leietaker blir i stand til å styre sin økonomi. Gjeldsrådgivningen er reguler i Gjeldsordningsloven nr. 99. Etter 1-5 har kommunen plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. Loven angir både 27 av Side70

71 saksbehandlingsregler og tiltak som kan brukes. NAV administrerer ordningen. Videre er NAV forpliktet til å gi økonomisk rådgivning etter Lov om sosiale tjenester i NAV 17. Enhet eiendom og kommunalteknikk gir råd og veiledning for husbankens lån og støtteordninger. 5.7 Boligfinansiering Husbankens lån og tilskuddsordninger Husbanken har lån og tilskuddsordninger til forskjellige boligformål for både kommuner og privatpersoner. Banken er statens sentrale organ for gjennomføring av statens boligpolitikk og har derfor stort fokus på de boligsosiale ordningene. Enhet Eiendom og kommunalteknikk administrerer husbankens lån- og tilskuddsordning. De både behandler og avgjør søknader. I tillegg gir de rådgivning om utbedring av bolig og informasjon om annen finansiering. De skal også bistå personer med å kjøpe egen bolig. Utfordringer og muligheter: Andre enheter enn eiendom- og kommunalteknikk har begrenset kunnskap til husbankens ordninger. Det gjelder særlig de som forvalter hjemmetjenestene og vurderer hjelpebehov opp mot boligenes egnethet og tilpassing. På samme vis er det behov for at ansatte ved enhet for eiendom og kommunalteknikk ser at boligarbeidet stadig mer blir en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i kommunen og at tidlig funksjonsvurdering og tilrettelegging i/av boliger kan bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem. Også her kan løsningen være å samordne kommunens boligtjenester i et forvaltningskontor for boligtjenester, og at det innføres en ordning med funksjonsvurdering/funksjonsattest for boliger i kommunen Bostøtte Kommunens bostøttekontor er ved enhet for eiendom og kommunalteknikk. Det er viktig at kommunen er aktiv i når det gjelder å informere om bostøtteordningen da enkelte ikke er klar over sine rettigheter. En eventuell samordning av kommunens boligtjenester i et boligkontor kan lette informasjonsarbeidet og bidra til en helhetlig tilnærming Sosialhjelp til boligformål NAV kan gi sosialhjelp til boligformål med hjemmel i Lov om sosiale tjenester i NAV 18, (stønad til livsopphold) I dette ligger også boutgifter og eventuell kommunal garanti for depositum. En søknad om økonomisk sosialhjelp blir vurdert etter inntekter og utgifter. Sosialhjelp skal, etter loven, i utgangspunktet ikke dekke opparbeidet gjeld. Husleierestanser er opparbeidet gjeld. 28 av Side71

72 6 Mål, strategier og tiltak 6.1 Hovedmål for kommunens boligarbeid På bakgrunn av de verdier og målsettinger som er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel, gjelder følgende overordnete målsetting for kommunens boligarbeid: Midtre Gauldal skal være en attraktiv kommune å bo i. 6.2 Strategier for å nå målsettingen Kommunens boligstrategi bygger på følgende prinsipper som ble vedtatt av kommunestyret Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar. Kommune skal tilrettelegge for et godt botilbud for alle og bistå enkeltpersoner slik at alle får mulighet til å skaffe seg bolig. Flest mulig skal eie sin egen bolig. Tilgang på boliger skal til enhver tid stå i forhold til etterspørselen. I planleggingen skal det være fokus på hva som bidrar til livskvalitet, helse og trivsel i lokalsamfunnet. Integrering og livsløpsstandard (omsorg i et livsløp) skal så langt det er hensiktsmessig prege boligplanleggingen. Prinsippet for organisering av boligtjenesten i kommunen skal være kompetanse og samhandling. Et bærende prinsipp i alt boligarbeid er brukermedvirkning på person- og systemnivå. Strategien angir hvilke veivalg som skal gjøres for å nå vedtatte mål; hvordan det skal jobbes ikke hvilke aktiviteter som konkret skal gjennomføres. 29 av Side72

73 6.3 Tiltak De foreslåtte tiltak angir hva som skal gjennomføres hvordan strategien skal operasjonaliseres Mål: I Midtre Gauldal er det godt og spennende å bo, arbeide og leve. Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Aktiv dialog med innbyggerne for best mulig avklaring av boligrelaterte ønsker og behov. 2 Kommunens omdømme skal videreutvikles gjennom helsefremmende bomiljø. Kontinuerlig Kontinuerlig Alle enheter/tjenesteområder Alle enheter/tjenesteområder Mål: I Midtre Gauldal er det lagt til rette slik at alle har egnet bolig og et godt bomiljø Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Det planlegges og utvikles attraktive bomiljø ut fra perspektivene om livsløpsstandard og mangfold. 2 Det skal arbeides for at flest mulig skal eie sin bolig 3 Det utarbeides retningslinjer og rutiner for rådgivningsarbeidet og oversikt over mulige virkemidler som kan benyttes mht. at flest mulig skal eie sin egen bolig. 4 Det utarbeides årlig oversikt over boligbehovet i kommunen med forslag til tiltak for kommende økonomiplanperiode. 5 I all areal- og boligplanlegging skal behovet for gang- og sykkelveier og grønn struktur vurderes og prioriteres. Kontinuerlig Kontinuerlig Årlig Næring, plan og forvaltning og Eiendom og kommunalteknikk NAV og Eiendom og kommunalteknikk Eiendom og kommunalteknikk/boligkontoret 2014 NAV og Eiendom og kommunalteknikk Kontinuerlig Næring, plan og forvaltning og Eiendom og kommunalteknikk. 30 av Side73

74 6.3.3 Mål: I Midtre Gauldal er det enkelt å skaffe seg bolig. Informasjon om mulighetene er lett tilgjengelig og det gis nødvendig rådgivning. Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Det skal etterstrebes å ha tilgjengelig areal for utbygging i forhold til etterspørselen. 2 Aktuell og nødvendig informasjon skal gis i kommunens servicetorg og/eller ved et eget boligkontor. 3 Aktuell og nødvendig informasjon skal finnes på kommunens hjemmeside: Oversikt over byggeklare tomter i hele kommunen, samt kontaktinformasjon. Oversikt over boligmuligheter med kontaktinformasjon. Oversikt over husbankens lån- og tilskuddsordninger, bostøtte og andre boligrelaterte spørsmål, samt informasjon om saksgang, nødvendige dokumenter og skjema. Informasjonen gjøres så langt det er hensiktsmessig interaktiv. Det utarbeides ansvars- og rutinebeskrivelse for oppdatering av sida. 4 Det gjennomføres informasjons- /dialogmøter ved bedriftene, bankene og eiendomsmeglerne i den hensikt å gjøre det enklest mulig for de som ønsker å etablere seg i egen bolig i Midtre Gauldal 5 Det utarbeides en rutinebeskrivelse for å få en samlet oversikt over boligsituasjonen i kommunen, boligtomter, tilgjengelige boliger osv. Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Hvert tredje år, første gang i EKT NPF og EKT NPF, EKT, Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen i samarbeid med et eventuelt boligkontor eller den enhet som har ansvaret. Et eventuelt boligkontor 31 av Side74

75 6.3.4 Mål: I Midtre Gauldal er den kommunale boligtjenesten organisert slik at det er enkelt å ta kontakt og saksbehandlingen er kvalitetssikret og effektiv Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Det opprettes et forvaltningskontor for boligtjenester (boligkontor) tillagt følgende oppgaver: Tildeling av kommunale boliger, rehabiliterings- og sykehjemsplasser, brukerstyrt personlig assisten (BPA) og omsorgslønn. Administrasjon av husbankens virkemidler. Råd- og veiledningstjeneste Forvaltning av husleiekontrakter. Etablering og vedlikehold av oversikt over boligbehov og -tiltak i kommunen 2014 Rådmannen Mål: Midtre Gauldal kommune benytter aktivt og målrettet styringsmuligheten som ligger i Plan- og bygningsloven for å sørge for at det til enhver tid finnes byggeklare tomter Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Tilgjengelig areal for utbygging skal kontinuerlig være tilgjengelig i hele kommunen 2 Etablering av et kommunalt utbyggingsselskap utredes. Kontinuerlig NPF og EKT 2014 Rådmannen 5 Ferdigregulerte kommunale boligtomter i Singsås klargjøres. 7 Det foretas gjennomgang av rutinene for erverv av tomtegrunn for boliger slik at prosessen går raskere og blir mindre ressurskrevende EKT 32 av Side75

76 6.3.6 Mål: I Midtre Gauldal er det lagt til rette for bygging av eneboliger, rekkehus og blokker i privat regi Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Det skal samarbeides med lokale bedrifter for å skaffe gjennomgangsboliger for innflyttere. 2 Samarbeid med etablerte boligbyggelag utredes. Kontinuerlig Kontinuerlig EKT EKT Midtre Gauldal kommune har egne gjennomgangsboliger for utleie til de som er i en vanskelig livssituasjon, eller til bestemte formål som mottak av flyktninger og til innbyggere med pleie- og omsorgsbehov Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Leietakere i gjennomgangsboliger skal motiveres til å skaffe seg annen/egen bolig. 2 Folk som ønsker å bosette seg i kommunen må orienteres om / henvises til andre boalternativer enn kommunale utleieboliger. 3 Det skal påses at leietaker oppfyller husleiekontraktens krav om nødvendig vedlikehold. 4 For å hindre utleie av dårlige og brannfarlige boliger gjennomføres nødvendig kontroll 5 Etablere et tilstrekkelig antall omsorgsboliger til personer med ulike pleie- og omsorgsbehov. 6 Det fastsettes minimumskrav til funksjonalitet for omsorgsboligene. Dagens omsorgsboliger som ikke tilfredsstiller kravene omdefineres til gjennomgangsboliger. Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Boligkontoret/NAV Boligkontoret/NAV Boligkontoret/EKT Brannverntjenesten Rådmannen 2014 Rådmannen/EKT/ PLO Mål: I Midtre Gauldal finnes det rimelige og attraktive førstegangsboliger for ungdom. Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: 1 Virkemidler og finansieringsmodeller Første halvår 2014 Boligktr./EKT 33 av Side76

77 Tiltak: Gjennomføring: Ansvar: som kan gjøre det attraktivt for ungdom å etablere seg i Midtre Gauldal kartlegges/utredes. 2 Finansieringsmulighetene i Husbanken for realisering av botilbud for ungdom/ unge i etableringsfasen skal utnyttes maksimalt. 3 Behovet for boenheter for ungdom utredes/beregnes. Kontinuerlig Første halvår 2014 Boligktr./EKT Boliggktr./EKT 4 Kommunen tilbyr tomter til selvkost Kontinuerlig Boligktr./EKT 5 Kommunen deltar som utbygger, og det bygges boliger som gjør det naturlig med en relativt høg gjennomstrømming. Noen av ungdomsboligene bygges også som utleieenheter Boligktr./EKT 6 Samarbeid med boligbyggelag og/eller borettslag utredes Boligktr./EKT Mål: I Midtre Gauldal kommune finnes det attraktive seniorboliger Tiltak Gjennomføring: Ansvar: 1 Ved regulering av boligområder i kommunen skal det alltid vurderes om det er behov for flere seniorboliger. 2 3 Det skal i sentrumsnære utbyggingsområder legges opp til å avsette areal for bygging av seniorboliger. Det etableres et tett samarbeid med boligbyggelag og andre byggeaktører i forhold til integrering av seniorboliger i alle boområder. Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig NPF/EKT NPF/EKT EKT 34 av Side77

78 Saksframlegg Arkivnr. 613 Saksnr. 2014/260-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Saksbehandler: Per Ingar Almås Kommunale boligeiendommer: Forslag om salg med formål "fra leie til eie" Drøfting Saksdokumenter: 1. Utskrift vedtak K 87/12 av økonomiplanen Boligsosial handlingsplan et sted å leve et sted å bo under sluttbehandling. 3. Invitasjon fra Husbanken om deltakelse i et produktsatsningsprosjekt for vanskeligstilte på boligmarkedet Vedlegg 1 Situasjonskart gnr/bnr. 82/80 2 Situasjonskart gnr./bnr. 82/62 3 Situasjonskart gnr./bnr. 3/52 4 Situasjonskart gnr./bnr. 3/99 Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Ved ulike anledninger har administrasjonen registrert et politisk ønske om vurdering av salg av kommunal eiendom. Spesifikt vist i økonomiplanen hvor det ble forutsatt salg av Soknes leir. Under utarbeidelse av den reviderte boligsosial handlingsplanen har det vært drøftet og foreslått en mulighet til reduksjon av kommunale boliger. Kommunens deltakelse i Husbankprosjektet sammen med 7 andre kommuner i Midt-Norge retter seg mot bl.a. temaet fra leie til eie. Dersom kommunen skal ha noen mulighet til å tilby leietakere erverv av kommunal boligmasse må det avklares politisk om en skal foreta noe nedsalg og finne et utvalg av kommunale boliger som egner seg til dette formålet. Side78

79 Ved eiendom og kommunalteknikk som har administreringen av all bygningsmasse i kommunen har en administrativt drøftet hvilke kommunale boliger som kan frigjøres. I dag har kommunen ca m2 bygningsmasse BRA.. Fullverdiforsikringen 2014 utgjør ca. 1,5 milliarder kroner og et årsbeløp i premie på vel kr Det antas at den kommunale boligmassen (bolig/utleieleiligheter) utgjør ca m2 d.v.s. ca. 17 % av kommunens totale bygningsmasse. Kommunen har i dag ca. 165 boenheter i utleieporteføljen med høy utleiegrad. Av disse boenhetene er det p.t. 112 definert som HO-boliger hvor tildelingen skjer etter vedtak ved omsorgskontoret. De første HO - boligene i kommunen ( trygdeleiligheter) ble bygd i 1976 og fortsatte fram til Deretter ble det bygd alderspensjonatleiligheter i nær tilknytning til kommunale institusjoner hvor leietakere kunne få tjenester som aktivitetstilbud, tilsyn, omsorg og pleie av det personalet som var tilknyttet institusjonsdriften. Senere har utviklingen gått i retning av omsorgsleiligheter et botilbud basert på universell utforming ( funksjonalitet) og nærheten til personell som kan gi tilsyn/ omsorg/ pleie ( hjemmetjenesten). De øvrige boenhetene stammer helt fra 1960-årene og frem til i dag. I starten ble disse benyttet av kommunalt ansatte( nøkkelpersonell / lærere ) men gradvis blitt mer brukt som tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter at kommunen vedtok bosetting av flyktninger ble det kjøpt og bygget boliger. De nyeste har et mindre boareal og er mer tilpasset husstander med en eller to personer. EKT har vurdert flg. kommunale leiligheter i Støren og Soknedal : Støren Adresse/ant.leil. Gnr./bnr./år BRA /ant. rom Husleie 1/5-14 Nt.Driftres Kåsa 9 1 leil. 3/ m2 / kr (inkl.kåsa 7) Kåsa 7-2 leil. 3/ m2 / Kåsa 6 2 leil. 3/ m2/ kr Brunkåsa 7A -1 3/ / kr (inkl.7b/c) Brunkåsa 7 B - 1 3/ / Brunkåsa 7 C - 1 3/ / Soknedal Adresse/ant.leil. Gnr./bnr. BRA /ant. rom Husleie Nt.Driftres Fagerlia - 2 leil. 82/ / kr Bakkely 2 leil. 82 / / kr Oversikten viser at disse kommunale boligeiendommene gikk med ca.kr overskudd i det foreløpige regnskapet for Side79

80 Nedsalg av kommunale boligeiendommer kan ha flg.: Fordeler Redusere kommunens boligmasse i areal Redusere vedlikeholdsbehov Redusere kommunens årlige forsikringspremie Reinvestere i nye tilpassede boliger - mindre Nedbetale lånegjeld eller reinvestere i nye bol. Motivere beboere til å bli selveiere ta ansvar for egen bolig Ulemper Tap av husleieinntekter Redusert mulighet til å hjelpe boligsøkende Vanskeligstilte i boligmarkedet vil slite m/bolig Mindre tilbud i akuttbehov Det er uttrygt i flere sammenhenger at kommunen har for mange utleieboliger. Derfor er det viktig å ta en drøfting omkring antallet, fremtidig bruk, nyinvesteringer, konsekvenser etc. Vurdering Kommunen har et høyt antall utleieleiligheter/ boenheter. Økonomisk er utleievirksomheten gunstig for kommunen samtidig som det gis et godt tilbud om bolig for de som ikke eier selv eller av årsaker ikke er i stand til å eie. Antall HO - boliger gjenspeiler et behov for tilrettelagt botilbud for en gruppe av eldre og funksjonshemmede som også bidrar til en effektiv tjenesteproduksjon ( stordriftsfordel). I dag ser en ikke noen fordel med salg av boenheter innen HO - boligmassen dels dokumentert i behov, mange boenheter i samme bygg / på samme område, liten realisme i inntresse for overtakelse blant eldre personer. Derimot kan det på sikt åpnes mulighet for at de eldste trygdeleilighetene gis annen bruk da det antas at de eldre som bor bra hjemme i dag vil søke alternativt botilbud i felleskapsløsninger hvor det finnes etablert tjenestetilbud og trygghet. Dersom kommunen skal ha noe virkemiddel i forhold til fra leie til eie må det avklares om kommunen ønsker salg og hvilke boenheter / leiligheter som kan egne seg til formålet. Rådmannen legger forannevnte tema fram til drøfting uten innstilling. Side80

81 Utskrift Page 1 of 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, RÅDHUSET,7290 Hj.haver/Fester: STØREN Dato: 21/ Sign: SITUASJONSKART Gnr: 82 Bnr: 80 Fnr: 0 Adresse: 7288 SOKNEDAL, med flere Snr: 0 rtd Målestokk 1:500 -; 4#' 82/15' ti P fi :81241, 3 82/79 82/ :, mirit"» Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side81

82 Utskrift Page 1 of 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 21/ Sign: SITUASJONSKART Gnr: 82 Bnr: 62 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: 7288 SOKNEDAL MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, RÅDHUSET, 7290 STØREN Målestokk 1: i/ kate 8271`00 82/ /61,?» Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side82

83 Utskrift Page 1 of 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr: 3 Bnr: 52 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse: Kåsa 7A, 7290 STØREN, med flere MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, RÅDHUSET, 7290 Hj.haver/Fester: STØREN Dato: 21/ Sign: rti Målestokk 1:1000 ;/ /31f1156,3/1-07 din 3000/1 sir 4. 3/59 3/3( i/s47 r Zif 371 eirki? -lemeat AMINIPa, t in 3. ' 14 3/ /52 3/149t 3/50 c t taid A74.37» Ir 3/39 13, Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side83

84 Utskrift Page I of 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: Hj. haver/ Fester: Gnr: 3 Bnr: 99 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Dato: 21/ Sign: SITUASJONSKART MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, RÅDHUSET, 7290 STØREN rti Målestokk 1:500 a fir \ 4 3/A a lk;! / z t r \ 9 3/ Cn tinzdk,vek-r - Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side84

85 Saksframlegg Arkivnr. N06 Saksnr. 2014/355-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 18/ Saksbehandler: Per Ingar Almås Søknad om trafikksikkerhetsskyss - fylkesvei Budal. Dokumenter i saken: 1 I Søknad om sikkerhetssyss - fylkesvei Budal Berit og Lars Gunnar Lenes 2 U Søknad om sikkerhetsskyss - fylkesvei Budal - Berit og Lars Gunnar Lenes Tilbakemelding og ber om flere opplysninger. 3 I Søknad om sikkerhetsskyss - tilleggsopplysninger Berit Lenes Saksopplysninger Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og det organet som kan behandle søknader om sikkerhetsskyss enten som enkeltsaker eller fellessak dersom det er formålstjenlig i de tilfeller saker ikke kan avgjøres av administrasjonen. Etter omorganiseringen i 2007 har saker knyttet til trafikksikkerhetsskyss og andre trafikksikkerhetstiltak blitt behandlet administrativ ved eiendom - og kommunalteknikk. Saker av prinsipiell art har blitt fremlagt for formannskapet som trafikksikkerhetsutvalg. Inntil nytt kommunalt delegasjonsreglement blir gjennomgått og endret / supplert - ønsker rådmannen at etablert saksbehandlingspraksis fortsetter. Foreldreparet B.og L.G Lenes søker om trafikksikkerhetsskyss for sine 2 barn på strekningen langs Fv 622 fra hjemmet til Budal skole. Barna er h.h.v. 5år og 8 år. Det yngste går i dag i barnehagen mens det eldste barnet går nå i 3.kl. De bor på eiendommen Voll gnr.180 bnr.1 hvor avstanden mellom hjemmet og skolen er oppgitt til 2,5 km. Fv 622 er E-vei og asfaltert med liten eller ingen veiskulder. Veien går gjennom delvis ubebygd skogsmark. Fartsgrensen fram til boligfeltet er 80 km/t - deretter 50 km/t. Foreldrene argumenter med flg.: Smal vei med farlige svinger og uoversiktlige partier. Barna blir henvist til skifte side av veien for å hindre å bli påkjørt /farlige situasjoner. Mye tungtrafikk av lastebiler, tømmerbiler, kraftforbiler og dyrebiler som holder høy hastighet. Mye kjøring med landbruksmaskiner med bredt utstyr. Side85

86 Barn under 10 år har ikke ferdigutviklet sidesyn. Foreldrene ber derfor om å få trafikksikkerhetsskyss på strekning da de ikke tør å slippe barna ut på denne veistrekningen. I dag blir barna kjørt av foreldrene. Dette medfører en økonomisk utfordring også dersom de må kjøpe busskort. Det opplyses at begge har normalt funksjonsnivå etter alder. De ber om en rask behandling og peker på at veien mangler gang- og sykkelvei langs hele strekningen fram til skolen. Retten til skoleskyss er beskrevet i de fylkeskommunale retningslinjer for grunnskoleskyssen vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting for skoleåret 2013/14. Hovedregelen for fri skoleskyss er: Alle skoleelever med avstand mellom hjem og skole er over 4 km. Skoleelever i 1. kl. har rett på skoleskyss når avstanden mellom hjem og skole er over 2 km. Ved særlig farlig eller vanskelig skolevei kan kommunen innvilge sikkerhetsskyss når avstanden mellom hjem og skole er mindre enn 2/4 km. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: veistandard, trafikale forhold, klima,topografi Subjektive forhold: Skolelevens modenhet, alder, funksjonshemming Opplæringsloven krever at eleven(e) utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko elven(e) til vanlig utsettes for når det ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Foreldre/ foresatte har et selvstendig ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Dette innebærer at barn i de laveste klassetrinn må følges til skole eller holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til skolen på egen hånd. Ved økt alder vil modenheten med å ferdes i trafikken bedres. Innvilges søknader om trafikksikkerhetsskyss innenfor kortere avstanden mellom hjem og skole enn hovedregelen må kommunen/skolen bære utgiftene utover det som blir krevd refusjon fra fylkeskommunen for den ordinære skoleskyssordningen. I sak F 23/13 av ble det behandlet trafikksikkerhetsskyss langs Fv 631 (Kjerkli /Krigsvoll Budal Skole) som hadde tilnærmet de samme utfordringene som foreliggende sak. Behandlingen og vedtaket har derfor skapt en viss presedens. Enhetsleder ved Budal Oppvekstområdet har bekreftet sakens realiteter. Vurdering Ansvaret for at barn i skolepliktig alder kommer seg fra hjemmet til skolen ligger på foreldre / foresatte i evt. samarbeid med skolen. Derfor er det en god ordning at det offentlig gjennom opplæringsloven ( 7-1) har bestemmelser som kan gi rett i gratis skoleskyss når nærmere vilkår er oppfylt. Foreliggende sak beskriver fra foreldrenes side et behov for trafikksikkerhetsskyss for sine 2 skolebarn. Argumentasjonen er forståelig. Side86

87 Det er en kjent sak at flere veier i Budal har blitt smalere etter asfaltering. Mangel av veiskulder gjør at de myke trafikantene må benytte kjørebanen som gangbane. Fv. 622 er ikke noe unntak. Veien vurderes å være krevende for unge myke trafikkanter. Et bedre veidekke kan invitere til høyere fart som igjen medfører større utrygghet og farlige situasjoner. Årsdøgntrafikktall (ÅDT) er p.t. ikke kjent. Utbygging av egne gangbaner langs fylkesveier er veiholders ansvar d.v.s. fylkeskommunen. Det er liten grunn til å tro på noen utbygging av gang-/sykkelvei langs Fv 622 i overskuelig fremtid isør for Budal boligfelt. Rådmannen vil likevel peke på andre forhold som også kan ha betydning i saken. Ny lov om folkehelse sier at kommunene må bidra bredt for å avhjelpe fremtidige helseplager. Mosjon er et sentralt element. Fysisk bevegelse / mosjon er et tema som stadig brer om seg og vil ha positiv innvirkning på menneskets helsetilstand. Forskning viser at for mange i ung alder får negativ helseutvikling p.g.a. for mye stillesittende aktiviteter. Derfor kan en regelmessig fysisk aktivitet som å gå /sykle til skolen ha stor betydning. MEN dette må skje i trygghet. Ferdsel langs trafikkfarlige veier er en krevende øvelse som dessverre i flere tilfeller ikke er helsefremmende da barn kan bli mest skadelidende ved evt. påkjørsel eller føler angst ved å befinne seg ute blant kjørende. Dette er heller ingen god opplevelse for foreldre. Hvorvidt ferdsel langs Fv622 er en fare som er utenom det vanlige er lite trolig i det tidsrommet skoleelevene befinner seg langs veistrekningen. Til tross for noe større utgifter til skoleskyss mener rådmannen at det må legges vekt på de opplevelser både foreldre og barn utsettes for ved å gå eller sykle til skolen. Rådmannen kan også vise til de fylkeskommunale retningslinjene og tilrå avslag med henvisning om at veistrekningen ikke ansees å være svært vanskelig eller svært farlig. Rådmannen vil foreslå å etterkomme søknaden på flg. alt. måte: 1. Innvilge trafikksikkerhetsskyss for alle skoleelever i 2.kl. t.o.m. 4.kl. bosatt langs Fv 622 med kortere avstand enn 4 km mellom hjem og skole 2. Gi et organisert transporttilbud til de elever i kl. som ønsker å benytte det mot betaling av egenandel fra foreldre/foresatte.. Etter en vurdering av de faktiske forhold - hvor hensynet til både trafikksikkerheten for elevene, betydning av fysisk aktivitet i et helseperspektiv og foreldrenes ansvar / opplevelser vil rådmannen tilrå at det innvilges trafikksikkerhetsskyss fra 2. t.o.m.4.kl. for elever bosatt langs Fv 622. Skoleelever i 1. kl. har automatisk rett til trafikksikkerhetsskyss når avstanden er over 2 km. mellom hjem og skole. Økonomiske konsekvenser Forslaget alt. 1 vil innebære økte årlig utgift til skoleskyss som belaster Budal Oppvekstområde med ca. kr pr. skoleelev. Alt. 2 vil ikke medfører kommunal utgift. Side87

88 Rådmannens innstilling Pkt.1 Trafikksikkerhetsutvalget innvilger permanent trafikksikkerhetsskyss for skoleelever bosatt langs Fv 622 i 2. t.o.m. 4.kl. hvor avstanden mellom hjemmet og Budal barneskole er kortere enn 4 km. Utgiftene dekkes av Budal oppvekstområde. Behovet innmeldes av enhetsleder /skolefaglig rådgiver til transportøren. Pkt.2 Trafikksikkerhetsutvalget gir skoleelever i 5. t.o.m. 7.kl. adgang til å benytte off. organisert skolebussrute som nevnt på strekning i pkt.1 mot betaling av transportørens til enhver tid gjelde pris på månedskort / dagskort når det er ledig setekapasitet. Ordninger gjelder også for skoleelever i kl. som kan benytte denne tilbringerskyssen før overgang til annen bussrute ved skolereise til ungdomskolen. Pkt. 3 Ordningen trer i kraft fra vedtaksdato. Pkt.4 Inntil nytt delegasjonsreglement foreligger gis rådmannen fullmakt til å behandle / avgjøre søknader om trafikksikkerhetsskyss i kommunen hvor det etter tidligere vedtak i trafikksikkerhetsutvalget(formannskapet) er skapt en form for presedens. Ordningen betinger nær kontakt mellom enhetsledere v/ skolene og skolefaglig rådgiver vedr. bl.a. økonomiske konsekvenser. Side88

89 Saksframlegg Arkivnr. 251 Saksnr. 2014/304-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 19/ Kommunestyret Saksbehandler: Per Ingar Almås Boligfinansieringsordninger: Søknad om opptak av midler i Husbanken til videre fordeling år Saksdokumenter: 1. Invitasjon fra Husbanken mottatt til å søke om startlån og boligtilskudd til videretildeling for Søknad om startlån i Husbanken og videremidling av boligtilskudd år 2014 dat Saksopplysninger I likhet med tidligere år har Husbanken i brev til kommunene invitert til å søke om midler som startlån og boligtilskudd for videre fordeling til personlige søkere med finansieringsbehov knyttet til boligformål i kommunen. Søknadsfristen var7.febr Det er adgang til å søke om flg.: Startlån låneordning for de som skal bygge, kjøpe eller utbedre egen bolig samt refinansiere tyngende privatlån. Boligtilskudd til etablering / tilpassing tilskuddsordning for etablering av vankeligstilte på boligmarkedet og for eldre og funksjonshemmede med behov for tilpassing av egen bolig. Tilskudd kan i særlige tilfeller benyttes til refinansering av lån. I likhet med tidligere års praksis har rådmannen fremmet søknad innen fristen om midler for 2014 med klart forbehold om kommunestyrets vedtak om godkjenning av evt. låneopptak. Husbanken oppfordrer kommunene til aktivt å benytte seg av låne- og tilskuddsordningene som virkemiddel for å bistå de som er vanskeligstilt på boligmarkedet til å skaffe seg en nøktern god bolig og hvor de er i økonomisk stand til å bli boende. Side89

90 Startlån Det har vært praksis i vår kommune over mange år i hovedsak å bruke startlån som toppfinansieringsordning for de som bygger eller kjøper bolig. Finanstilsynets krav til privatbankene om deres utlån maksimalt kan utgjøre inntil 85 % av kjøpesum bidrar til at noen ikke makter å finansiere de siste 15 %. Dette gjør at startlån nå benyttes i større grad til å dekke manglende egenkapital.mange boligetablerere har liten eller ingen egenkapital. Noen er nødt til å låne opp til pipa. Nye sentral signaler gjør at lånemulighetene kan bli vanskeligere noe som gir større krav til egenkapital evt. som startlån. Behandling og tildeling av startlån skjer i h.h.t. Husbankens retningslinjer HB 7.B.13 og veileder. Lånevilkårene tilpasses individuelt med vanligvis en avdragstid på år og følger Husbankens rentesatser for flytende rente. Nå åpnes det for lengre nedbetalingstid helt opp til 50 år. Kommunen tar pant i bebygd eiendom som sikkerhet for kommunens lån i de aller fleste tilfelle som 2.prioritet. Evt. tap på startlån dekkes gjennom oppbygd tapsfond hvor kommunen blir ansvarlig for 25 % av restlånet mens det øvrige dekkes av Husbanken. Kommunen har ved årsskifte igjen ca. 3,2 mill. kroner i frie midler av kvoten til startlån mens vel 1,9 mill. var gitt som lånetilsagn med gyldighet inn i Det foreligger noen få ubehandlede søknader. I 2013 ble det gitt 13 tilsagn med tidsbegrensning og 10 startlån til konkrete kjøp av bolig. Det ble gitt i alt kr i startlån og kr i tilsagn. Flere av de gitt lånetilsagn er konvertert til lån ved faktisk erverv av bolig, andre har utløpt p.g.a. at søkere ikke funnet egnet bolig. Innvilget startlån i 2013 varierte mellom kr til kr Boligtilskudd Boligtilskudd til videre fordeling er til formål etablering i egen bolig og tilpassing av bolig. Tildeling skjer i h.h.t. HB 8.B.21 med veileder. Midler til boligtilskudd er begrenset. I 2013 ble det innvilget 7 søknader om boligtilskudd. Ved utgangen av 2013 var kr udisponert til etablering og kr for tilpassing. Prosjekter: Kommunen deltar sammen med Husbanken og andre utvalgte kommuner i prosjekter om sterkere fokus på boligetablering for vanskeligstilte, god og effektiv bosetting av flyktninger og funksjonsvurderinger av boliger. Temaet fra leie til eie og mer målrettet bruk av finansieringsmulighetene i Husbanken for særlige målgrupper og en bedre funksjonalitet i boliger vil kunne gi større etterspørsel av midlene i Rådmannen fremmet i samråd med eiendom - og kommunalteknikk en søknad om opptak av 5 mill. kroner til startlån for Det er mulig å komme med ny søknad senere i år dersom kommunen har behov for mer lånemidler. Side90

91 Vurdering Rådmannen vil i likhet med tidligere år tilrå at kommunen benytter seg av adgangen til å oppta lån - og tilskuddsmidler i Husbanken til videre fordeling. Rimelig lån vil stimulere unge i etableringsfasen og andre økonomiske vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig og bli boende i den. Finansieringsordningen må kunngjøres bedre slik at det når ut til personer / husstander som kan være omfattet som målgruppe. Nærhet til en storby og de kommunikasjonsmessige forhold for dagpendling tilsier muligheter for økt boligetablering i kommunen særlig på Støren. Omsetning av brukte boliger er stor og med raskt tempo. Utenfor Støren er det en viss pågang etter kjøp av eldre og slitte boliger. Befolkningsnedgangen er også merkbar i noen av områdene. Aktivt bruk av gunstig finansieringsordning vil kunne bidra til at omsetningen av brukte og fraflyttede boliger øker. Kommunens engasjement i ulike prosjekter vil også øke behovet for økonomiske virkemidler. Med bakgrunn i gjenværende lånemidler og forventninger om økt etterspørsel - vil rådmannen tilrå at kommunen godkjenner et låneopptak på 5 mill. kroner i startlån. Dersom det blir stor pågang vil kommunen senere kunne søke Husbanken om påfyll av lånemidler. Rådmannen vil tilrå videreføring av tildelingsansvaret for boligtilskuddet fortsatt skal være i kommunen m.h.t. boligtilskudd til etablering for vanskeligstilte grupper. Rådmannens innstilling Pkt.1 Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner opptak av startlån med 5 mill. kroner i Husbanken i år 2014 for videre utlån i kommunen til personlige søkere som skal bygge, kjøp eller utbedre egen bolig og til refinansiering. Årsbudsjett 2014 reguleres med 5 mill. kroner for art ansvar prosjekt funksjon 283 og minus (-) 5 mill. kroner for Pkt.2. Midtre Gauldal kommune viderefører tildelingsansvaret for boligtilskudd til personlige søkere ved etablering i bolig og ved tilpassing av bolig samt evt. refinansiering. Startlån og boligtilskudd tildeles ved enkeltvedtak i tråd med Husbankens forskrifter og retningslinjer for boligfinansieringsordningene. Side91

92 Side92

93 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2014/665-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Saksbehandler: Anders Nordmo Godkjenning av kostnadsoverslag og finansieringsplan for renseanlegg for Moan boligfelt på Singsås - samt fastsetting av tomtepris Dokumenter i saken: 1 S Godkjenning av kostnadsoverslag og finansieringsplan for renseanlegg for Moan boligfelt på Singsås - samt fastsetting av tomtepris Saksopplysninger Hva saken gjelder Det er innhentet pris på etablering av nytt infiltrasjonsanlegg, som vil dekke eksisterende og ny bebyggelse i Moan boligfelt på Singsås. Samlet pris for slikt anlegg inkl. opparbeidelse av veier blir kr. Kr. 2,75 mill.. Tidligere er det bevilget kr. 1,0 mill. Manglende finansiering foreslås dekket gjennom tomtesalg og momsrefusjon. Det legges frem sak for endelig finansiering av prosjektet og fastsettelse av tomtepris. Bakgrunn for saken Etter reguleringsplan for Moan på Singsås ble vedtatt på 80-tallet er 6 tomter bebygd med eneboliger. Det er i dag 7 ubebygde/ledige boligtomter i feltet. Avløp fra bygde eneboliger, ble som en midlertidig løsning, løst med enkeltvis slamutskiller med videre spredning til felles infiltrasjonsgrøfter. Infiltrasjonsgrøftene har delvis fungert frem til i dag, men tilfredsstiller ikke dagens krav til infiltrasjonsanlegg. Eksisterende løsningen med enkeltutslipp ble valgt for å ikke binde mye kapital ved første bygde bolig. Vi er i dag ved det skille at en varig løsning må etableres før videre utbygging kan gjennomføres. Side93

94 Nye og eksisterende ledninger Ny vei Side94

95 Oversikt boligfelt Moan Singsås Økonomiske konsekvenser Ledetekst: Her vurderes de økonomiske konsekvenser av saken og forslaget til vedtak. Resultatet skal skrives inn nedenfor ledeteksten, for eksempel slik: Ingen økonomiske konsekvenser. Har saken økonomiske konsekvenser, angi hva. Er det behov for budsjettendring skal dette tas med som et eget pkt. i innstillingen. Fyll ut tabellen under Rådmannens innstilling Når du er ferdig med saksframlegget slettes denne ledeteksten. Bruker du ikke tabellen for budsjettendring slettes også den. Merk hele og bruk Klipp ut. Finansiering: Prosjektets totalkostnad inkl. mva. kr. 2,5 mill. Det er tidligere bevilget kr. 1,0 mill over selvkost området for avløpssektoren. Tomteprisen for de nye boligtomter foreslås satt til kr ,-. Samlet for 7 tomter utgjør dette kr. 1,2 mill. Side 95