Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/15 Referatsaker RS 1/15 Høring - veilder for rusmestringsenhetene 2014/3861 RS 2/15 Høring - overføring av skattoppkrevingen til Skatteetaten 2014/3879 RS 3/15 RS 4/15 RS 5/15 Aksjon skoleveg vedrørende søknad om midler fra Midtre Gauldal kommune Ekstern høring - Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) RS 6/15 Regnskap for Soknedal Fjellstyre - revisors beretning / / / /4033 RS 7/15 Regnskap for Singsås Fjellstyre - revisors beretning /4033 RS 8/15 Regnskap for Budal Fjellstyre - revisors beretning /4033 RS 9/15 Regnskap for fjellstyrene /4033 RS 10/15 RS 11/15 Høring - faggrupperapport - "Forenkling av utmarksforvaltningen" Særutskrift - Rammekorrigering Støren kirkelige fellesråd 2014/ /3777 RS 12/15 Høring NOU 2014:9 Ny adopsjonslov 2014/3864 RS 13/15 Høringsbrev Interimversjon Nasjonal Beredskapsplan mot ebola RS 14/15 Høring - Miljøpakke for transport i Trondheim - handlingsprogram (24) 2014/ /3939 RS 15/15 Høring om ny forskrift om politiattest i barnehager 2014/3992 RS 16/15 PS 2/15 Protokoll for møte i styret i Gauldal brann og redning IKS Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten 2014/ /3011 PS 3/15 Trønder Energi AS - Fullmakt til emisjon av ny aksjekapital 2014/1375 PS 4/15 Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS 2014/2932 PS 5/15 Kommunens likvide situasjon - realisering av avkastningen på finansporteføljen /14 Representanter fra TrønderEnergi AS vil stille på møtet. Ad sak om Trondheim Sør utvikling så har Klæbu kommune vedtatt å trekke seg ut. Dette medfører endringer i vedtekter m.v og rådmannen legger frem notat om dette i møtet som knyttes til utvalgets behandling. Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 Mulig ettersendelse av flere saker. -4-

5 PS1/15Referatsaker -5-

6 Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgen region sørvest - regionkontor Kriminalomsorgen region nord - regionkontor Kriminalomsorgen region sør - regionkontor Kriminalomsorgen region vest - regionkontor Kriminalomsorgen region øst - regionkontor Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Høringsinstanser i vedlagte liste Deres ref: Vår ref: Dato: 2013/ / HØRING - VEILEDER FOR RUSMESTRINGSENHETENE Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet besluttet i 2011 å utarbeide en felles faglig veileder for arbeidet i rusmestringsenhetene. Arbeidet ble senere utsatt til rundskrivet Rammebetingelser for drift av rusmestringsenheter i fengsel. Samarbeid mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ble ferdigstilt i Det vedlagte høringsutkastet til veileder for rusmestringsenhetene er et fellesprodukt fra Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. I arbeidet med den faglige veilederen har vi benyttet en arbeidsgruppe med representanter fra kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten og en brukerrepresentant fra Wayback. Vedlagt følger høringsutkast til veileder for rusmestringsenhetene. Dokumentene kan også lastes ned fra: Høyringar - Helsedirektoratet.no Vi har vedlagt et svarskjema som alle høringsinstansene anmodes om å fylle ut. Vedlagt følger også utkast til samtykkeerklæringer for helse- og omsorgstjenesten og for kriminalomsorgen, utkast til søknadsskjema og til inntakssamtale til enhetene. Kriminalomsorgens regioner anmodes om å forelegge høringsutkastet til veileder for enhetene i regionen og samordne innspill fra enhetene. Høringsfristen settes til 1.mars Veilederen sendes til høringsinstansene i vedlagte liste. 6 vedlegg. Postadresse: Besøkadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: Anne Dahl 4305 Sandnes Org.nr: E-post: Postmottak- 8005@kriminalomsorg.no -6-

7 2 Med hilsen Heidi Bottolfs avdelingsdirektør Anne Dahl seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i kriminalomsorgen og har derfor ingen signatur. -7-

8 3 Høringsinstanser (alfabetisk) Veileder rusmestringsenhetene Organisasjon ACTIS Akademikerne AKAN Arbeids- og velferdsdirektoratet A-larm Alfa Behandlingssenter Anonyme alkoholikere (AA) Anonyme narkomane (NA) Barne, ungdoms- og familiedirektoratet Blå Kors Norge Borgestadklinikken Datatilsynet Den norske legeforening Evangeliesenteret Fagforbundet Fagrådet innen rusfeltet i Norge Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Folkehelseinstituttet For fangers pårørende Foreningen for human narkotikapolitikk Frelsesarmeen Fylkesmannen i Hordaland Gatejuristen Hovedverneombudet i kriminalomsorgen Helse- og omsorgsdepartementet Husbanken Incognito klinikk Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kirkens bymisjon Kommunenes sentralforbund (KS) Kompetansesenter rus - Nord Kompetansesenter rus - region Midt-Norge Kompetansesenter rus - region Oslo Kompetansesenter rus - region sør Kompetansesenter rus - region Vest Bergen Kompetansesenter rus - region Vest Stavanger -8-

9 4 Kompetansesenter rus - region Øst KorFor Kriminalomsorgsregionene Kriminalomsorgens Lederforbund Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) Kulturrådet Lade behandlingssenter Blå Kors Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets kommuner Landets Pasient- og brukerombud Landets regionale helseforetak Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsorganisasjonen i Norge (LO) LAR Nett Norge Marborg Nasjonal kompetansetjeneste TSB Nasjonalt kompetansetjeneste ROP Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten NKS Veiledningssenter for pårørende Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Norsk forum for terapeutiske samfunn Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk psykologforening Norsk sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) PRO-LAR - Nasjonalt forbund for folk i LAR RHF-nettverket rus v/ Frode Bie Rokkansenteret Røde kors Rusmiddelmisbrukernes interesseorganisasjon (RiO) Samarbeidsforum for norske kollektiv Sekretariatet for konfliktrådene Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO (SERAF) Sigma Nord SINTEF Helse Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Statens legemiddelverk Stiftelsen P22 Stiftelsen Wayback Norge Unihelse UNIO Velferdsalliansen VOX Wayback Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) -9-

10 5 Østsiden, senter for utredning og behandling -10-

11 Alle kommuner Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/HKT Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementetsendte forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetatenpå høring 1. desember2014. Høringsbrevet er sendt til KS, men ved en feil ble dessverrekommunene ikke inkludert i høringslisten. Vi sender herved ogsåhøringsbrevet til alle kommuner, se vedlagt høringsbrev. Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumenteter elektroniskgodkjentoghar derforikke håndskrevnesignaturer Vedlegg Postadresse Postboks8008Dep 0030Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

12 Statens vegvesen Midtre Gauldal kommune Att Per Ingar Almås 7290 STØREN Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Beate Solveig Gamst Sjåland - Vår referanse: 2014/ Deres referanse: 2014/ Vår dato: Aksjon skoleveg vedrørende søknad om midler fra Midtre Gauldal kommune Vi viser til deres brev datert 28. august 2014 med søknad om midler til tiltak fra Fylkeskommunens budsjettpost «Aksjon skoleveg» Fylkeskommunen vedtok 29. oktober 2014 sitt endelige budsjett for Dette var i tråd med «Handlingsprogrammet for fylkesveger », og slik Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag (FTU) la til grunn for sin fordeling av midlene for «Aksjon skoleveg» for behandlingen av søknadene i FTU-møtet 23. oktober 2014 har FTU lagt til grunn at disponible midler for kommunale veger er 2,5 mill. og 4,2 mill, for tildeling til fylkesvegene. Bakgrunnen for reduksjon av midlene til tiltak på fylkesvegene, er at et vesentlig beløp som tidligere var inne på posten Aksjon skoleveg er overført til investeringsbudsjettet og til disposisjon for utbygging av gang- og sykkelveger langs fylkesvegnettet. Det omsøkte prosjektet/tiltaket 8a/2014 «Gang og sykkelv'ei i Budal» langs 622 ble dessverre ikke tilgodesett med midler. Hovedårsaken til avslaget er at tiltakets omfang overskrider den maksimale kostnadsrammen på 1 mill. kroner, definert av Fylkeskommunen. Vi henviser her til følgebrev fra Fylkeskommunen, datert , som var vedlagt invitasjonen til å søke om midler fra Aksjon skoleveg 2015, der det heter: «Tiltak på fylkesveger med en kostnadsramme > imill. kroner må søkes finansiert over fylkeskommunens investeringsbudsjett og gis som et innspill til dette.» Dette betyr ikke at utvalget anser at dette tiltaket er lite betydningsfullt for trafikksikkerheten, men i henhold til ovennevnte er det altså ikke anledning for FTU å gi tilsagn på midler til prosjekter som overskrider satt kostnadsramme. Tiltaket må, som nevnt ovenfor, fremmes som innspill til revisjon av fylkets transportplan, på bakgrunn av oppgitt kostnadsramrne på 2.3 mill. kroner. PostacIresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Fylkeshuset 6404 Molde Orgmr: Vadsø Telefon: Telefaks:

13 2 Plan- og trafikkseksjonen M hilsen rik Jørgen Is rd Seksjonssjef Beate So veig Cam t Sjåland Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sarnferdsel, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM -13-

14 v I henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 11/ Saksbehandler: Brittelise Bakstad Dato: Ekstern høring. Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Helsedirektoratet sender med dette på ekstern høring utkast til Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Alle som ønsker å delta i høringen, har anledning til det, selv om de ikke skulle ha mottatt denne høringsinvitasjonen. Retningslinjens innhold Retningslinjen gir anbefalinger for behandling og rehabilitering både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Å skille tydelig mellom når behandling og rehabilitering bør finne sted, er vanskelig, da dette vil være avhengig av hvilke tilbud og hvilken kompetanse som bør være tilgjengelig på begge nivåer. Retningslinjen skiller seg fra andre retningslinjer på feltet i tråd med direktoratets nye metodikk for utvikling av retningslinjer (se avsnitt nedenfor). Vi har lagt vekt på at den ikke skal ha et «lærebokpreg», og at den derfor ikke fullt ut skal beskrive en tjeneste, eller gi føringer for hvordan en tjeneste skal organiseres, og heller ikke oppgave- og ansvarsforhold mellom og innad i tjenestene. Retningslinjens hovedinnhold består av et utvalg anbefalinger på en rekke områder innen rus- og avhengighetsfeltet som ikke tidligere har vært gjenstand for denne type gjennomgang. For å forstå oppbygging og metodisk tilnærming anbefales å lese kapittelet: Innledning og metode først. Retningslinjen inneholder for øvrig 15 forløp: to av dem med eksempler på hvordan pasient/bruker-forløp kan knyttes til anbefalinger i retningslinjen. Eksemplene er utarbeidet av Helsedirektoratet. Hensikten med de to eksemplene er å gi tjenestene et hjelpemiddel for hvordan anbefalinger kan knyttes til og brukes i det kliniske arbeidet. De 15 forløpene er utarbeidet av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) og ble levert Helse- og omsorgsdepartementet som innspill til arbeidet med Meld. St. nr. 30 ( ) Se meg. Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling psykisk helsevern og rus Brittelise Bakstad, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

15 Innholdet i de 15 forløpene er ikke tidligere vurdert av hele den eksterne arbeidsgruppen, men KORFOR deltar i arbeidsgruppen ved dets leder og bruken av forløpene gjøres i samforståelse med KORFOR. Det er lagt vekt på å unngå overlappende innhold med andre retningslinjer og veiledere. Anbefalinger og områder som er omhandlet i disse vil i hovedsak ikke omfattes av denne retningslinjen, men det lenkes gjennomgående til relevante dokumenter. Tilsvarende gjelder for bestemmelser som følger direkte av lov- og regelverk. Det vises også til helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for avrusning fra rusmidler og legemidler, som nå er på ekstern høring her. Retningslinjens form og valgte publiseringsløsning Direktoratet har igangsatt et større arbeid for å styrke kvaliteten på prosess og innhold i retningslinjer og veiledere i direktoratet. I den forbindelse er det blant annet etablert ny publiseringsløsning. Denne retningslinjen publiseres i dette nye publiseringsformatet. Løsningen er ikke helt ferdigstilt, derfor vil noen funksjoner ikke være optimale før endelig ferdigstillelse av retningslinjen. Vi ber derfor også om en tilbakemelding på den valgte publiseringsløsningen hva angår brukervennlighet, layout, lenkefunksjoner, lesbarhet osv. Det legges opp til at retningslinjen kun vil bli publisert i formatet slik den presenteres i denne eksterne høringen. Økonomisk analyse Før en endelig ferdigstillelse av retningslinjen vil det måtte gjøres en samlet gjennomgang av eventuelle økonomiske kostnader knyttet til anbefalingene. Denne analysen er ikke ferdigstilt til ekstern høring, men vil bli vurdert av Helsedirektoratet i forbindelse med endelig sluttføring av retningslinjen. Tilbakemeldinger på ekstern høring For tilbakemeldinger er det laget et eget skjema som følger retningslinjens oppbygging og publiseringsløsning. Dette skjemaet ligger til høyre i skjermbildet når følgende lenke åpnes: (kopier ev. link inn i søkefeltet i nettleseren). Vi ber om at dette skjemaet benyttes for innspill til utkast. Høringsinstansene står fritt til å vurdere også andre spørsmål. I perioden rundt 5. januar vil det kunne være noe ustabilitet når det gjelder mulighetene for å bruke lenkene i retningslinjen. Det skyldes overgang til ny nettside på helsedirektoratet.no. Vi håper tilpasningen vil ta kortest mulig tid

16 Det tas sikte på at retningslinjen skal tre i kraft 1. mai Høringsfristen er 12. mars Ved spørsmål kan det tas kontakt med prosjektleder for arbeidet med retningslinjen Brittelise Bakstad, bba@helsedir.no. Vennlig hilsen Stine Margrethe Jacobsen e.f. seniorrådgiver Brittelise Bakstad seniorrådgiver

17 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT I henhold til liste Deres ref Var ter Dato 14, Horing - forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på horing forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler). Legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar thr, men som benyttes utenfor sykehus, rekvireres på h-resept. På samme måte som andre legemidler som rekvireres på resept skal pasienten kunne hente legemidler på h-resept fra valgfritt apotek. Fonnålet med forskriften er å lenge til rette tbr oppfolning av lenenes rekvirering og riktig økonomisk oppgjor mellom apotek og helsetbretak ved utlevering av legemidler som finansieres av de regionale helseforetakene. Forskriften skal regulere rekvirering og utlevering av h-reseptlegemidler, on behandling av helseopplysninger i forbindelse med det økonomiske oppgjøret. Horingsnotatet er tilgjengelig på denne siden. Horingsinstanser som ønsker å få tilsendt et fysisk eksemplar av horingsnotatet. kan henvende seg til Helse- on omsornsdepartementet på e-post til sve(4hod.dep.no. Ny losning for horingssvar Departementet har innfort en ny losninn for horinnsuttalelser. Horingsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden: nh in Horingsinstanser kan registrere seg. mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Horingsinstansene kan også sende inn horingssvar uten å renistrere sen. Alle kan avgi horingsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentlenlova og blir publisert. Postadresse Besoksadrssse Telefun* I lelset CiNlvdelingen Saksbehandler Pt5stboks 80 I I Dep Featergt t Sverre Engebehion 0030 Oslo Org no Ististrnottaki:d hod.d

18 Horingsinstansene bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Høringsfristen er satt til 18.mars (Med vennlig hilsen (/ o1- A.nn 'I:diai\Se-Valle avdelingsdirektor Vedlegg: 1 _ 4.-e Ss4r L Efigelsehiøn fagdirektør Side 2-18-

19 Wmig h j.u[ewfl [I= Soknedal Fjellstyre Uttalelse om årsregnskapet REVISORS BERETNING Vi har revidert årsregnskapet for Soknedal fiellstyre som viser et regnskapsmessig overskudd på kr ,87. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og andre noteopplysninger. Fjelistyrets ansvar for årsregnskapet Fjellstyret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med fjelloven med forskrifter og Statskogs rundskriv 1/2003, og for slik intern kontroll som fjellstyret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for fjellstyrets utarbeidelse av årsregnskapet. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av fjellstyrets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen cr rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfaming er innhentet revisjonsbevis tilstrekke/ig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige et uttrykk for den finansielle stillingen til Soknedal fjellstyre per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med fielloven med forskrift. Ilovedkontor: E-post Komrnunchuset 2550 Os i Østerdalen post@revisjonfjell.no Vk ref FE m1 Orgnr mva Telefon Telefon:

20 Uttalelser om ovrige forhold Konklusjon om attestasjonsoppgaver etter Statsskogs rundskriv 1/2003 Baserl på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at fjellstyrets tilskudd til allmennyttige formål er i henhold til gjeldende bestemmelser ansatte/engasjert personell har ført timelister i henhold til gjeldende bestemmelser kostnader knyttet til arbeidsoppgaver som gir grunnlag for tilskudd går klart fram av fjellstyrets regnskap eller noter til regnskapet Konklusjon ont registrering og dokumentosjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har finmet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fjellstyrets regnskapsopplysninger. Berkåk, 17. mars 2014 Revisjon Fjell IKS Merete Lykken Revisor Hovedkontor: Kommunehuset 2550 Os i østerdalen E-post post@revisjonfjell.no Var ref: FE m1 Orgnr rnva Telefon : Telefon:

21 irpur D3unibM Singsås Fjellstyre REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Singsås fjellstyre som viser et regnskapsmessig overskudd på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Fjellstyrets ansvar for årsregnskapet Fjellstyret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med fjelloven med forskrifter og Statskogs rundskriv 1/2003, og for slik intern kontroll som fiellstyret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for fjellstyrets utarbeidelse av arsregnskapet. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av f.jellstyrets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippen er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige et uttrykk for den finansielle stillingen til Singsås fjellstyre per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med fielloven med forskrift. Hovedkontor: Kommunehuset Orgnr mva 2550 Os i Østerdalen Telefon E-post post@revisjonljellmo Vår ref FE m1-21-

22 Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om attestasjonsoppgaver etter Statsskogs rundskriv 1/2003 Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at fiellstyrets tilskudd til allmennyttige formål er i henhold til gjeldende bestemmelser ansatte/engasjert personell har ført timelister i henhold til gjeldende bestemmelser kostnader knyttet til arbeidsoppgaver som gir grunnlag for tilskudd går klart fram av fiellstyrets regnskap eller noter til regnskapet. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fjellstyrets regnskapsopplysninger. Berkåk, 18.februar 2014 Revisjon Fjell IKS kt. \.(hlt-- Merete Lykk:m Revisor 1-lovedkontor: Kommunehuset 2550 Os i østerdalen E-post post@revisjonfjell.no Orgnr mva Telefon Vår ref: FE m1-22-

23 ffi2dmni F.NM Budal Fjellstyre Uttalelse om årsregnskapet REVLSORS BERETNING Vi har revidert årsregnskapet for Budal Fjellstyre som viser et regnskapsmessig underskudd på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapspfinsipper og andre noteopplysninger. Fiellstyreis ansvar for årsregnskapet Fjellstyret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med fjelloven med forskrifter og Starskogs rundskriv 1/2003, og for slik intern kontroll som fjellstyret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer ufførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for fjellstyrets utarbeidelse av årsregnskapet. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av Ijelistyrets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdcring av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konk I usjon. Konklusion Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige et uttrykk for den finansielle stillingen til Budal Fjellstyre per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med fjelloven med forskrift. Hovedkontor: Kommunehus Os i Østerdalen Orttnr mva Telefon Vår ref: FE m1-23-

24 -24-

25 ) BUDAL-,SINGSÅS-, OG SOKNEDAL EIELLSTYkER 7290 Støren Mob hudalififellstvrene.no- sirmsas,'"dfellstvrene.no- soknedal(iitellst rene.no Til Midtre Gauldal kommune Formannskapet 7290 Støren. Støren den BUDAL-, SINGSÅS-, SOKNEDAL FJELLSTYRER REGNSKAP FOR 2013 I henhold til lov av 6. juni 1975 oversendes med dette kopi av regnskapet for fjellstyrene. Samtlige regnskap er revidert og godkjent. Regnskapene som oversendes gjelder for; Budal fjellstyre Singsås tjellstyre Soknedal fjellstyre Fjellstyrenes felles regnskap. Vennlig hilsen dal- Singsås- (5.,,y g Soknedal fjellstyrer T ot(atid Fjelloppsyn/Daglig led Vedlegg -25-

26 Til: Høringsinstanser (se vedlagt liste) Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring faggrupperapport Forenkling av utmarksforvaltningen En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Gruppens mandat ble utarbeidet i samarbeid mellom de tre departementene. Mandatet framgår av kap 1 i rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen Rapporten ligger vedlagt, og kan også lastes ned hentes på KMDs nettsider: sforvaltning_2korr.pdf. Faggruppens rapport Faggruppen ble bedt om å ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Forslagene fra faggruppen skulle legge til grunn at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Forslagene er samlet i rapportens kapittel 6. Departementene har ikke tatt stilling til forslagene, eller gjort en prioritering av hvilke tiltak en vil ta fatt på. Det vil bli gjort etter at høringen er gjennomført. Vi ønsker at høringsinstansene gir synspunkter på de foreslåtte tiltakene i rapporten. Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Julie Nåvik Hval NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå denne rapporten på høring. I høringsperioden kan uttalelser leveres elektronisk på departementets hjemmesider:

27 Vi ber spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Vi ber høringsinstansene gi synspunkter på positive og negative konsekvenser som de ulike forslagene vil ha for deres ansvarsområder. Legg merke til avgrensningene som er gjort for arbeidet i faggruppen. Dette er omtalt i faggruppens rapport kap 1.4. Åpent høringsmøte Departementet vil invitere til et åpent høringsmøte i forbindelse med denne saken. Formålet med høringsmøtet er å åpne for dialog og innspill til det videre arbeidet med forenkling i utmarksforvaltningen. Høringinstansene vil motta en invitasjon per epost. Mer informasjon vil for øvrig legges ut på departementets hjemmesider. Ny løsning for høringsuttalelser For å avgi høringsuttalelser, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for å levere høringsuttalelse. Her kan høringsintanser registrere seg, lagre og mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Hvis høringsuttalelsene er lengre enn det som er mulig å legge inn i tekstfeltet, bør høringinstansen legge inn et sammendrag. Den lengre versjonen av høringsuttalelsen kan lastes opp som vedlegg. En liste over høringsinstanser ligger vedlagt. Denne høringen er også åpen for andre som ikke står på listen. Merk at uttalelser er offentlige etter Offentlighetsloven, og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Frist for å levere innspill er fredag 27. februar Eventuelle spørsmål kan rettes til Regionalpolitisk avdeling i Kommunal og moderniseringsdepartementet ved Julie Nåvik Hval (julie-navik.hval@kmd.dep.no) eller Judith Kortgård (judith.kortgard@kmd.dep.no). Med hilsen Lise Hauge (e.f.) avdelingsdirektør Julie Nåvik Hval rådgiver Vedlegg: - Liste over høringsinstanser - Rapport: Forenkling av utmarksforvaltningen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2-27-

28 Høringsinstanser: Kommuner Fylkeskommunene Fylkesmenn/Sysselmannen på Svalbard Departementene Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Venstre Høyre Fremskrittspartiet Rødt Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet De Grønne Sametinget/Samediggi Den Norske Turistforening Den norske økoturismeforening Finnmarkseiendommen Friluftsrådenes Landsforbund KS Natur og ungdom Naturvernforbundet NHO Reiseliv Norges Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag Norges Hytteforbund Norges Idrettsforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk Landbrukssamvirke Norges Miljøvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Landbruksrådgiving Norsk Filmkommisjon Norges Fjellstyresamband Norsk Friluftsliv Norsk Hyttelag Norsk Sau og Geit Norske Reindriftsamers Landsforbund Norskog Rådet for nasjonalparkkommuner Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Statens Naturoppsyn Statskog Utmarkskommunenes Sammenslutning Vestnorsk filmkommisjon Villreinrådet i Norge Virke World Wide Fund for Nature Norge Miljødirektoratet Riksantikvaren Norsk Almenningsforbund Nasjonalpark-/og verneområdestyrer Villreinnemnder Villreinutvalg Statens Vegvesen Innovasjon Norge Hanen Side 3-28-

29 Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Rammekorrigering Støren kirkelige fellesråd Dokumenter i saken: 1 I Rammejustering på kommunal overføring Støren kirkelige fellesråd 2 S Rammekorrigering Støren kirkelige fellesråd Støren kirkelige fellesråd Saksopplysninger Viser til skriv fra Støren kirkelige fellesråd datert Saken ble drøftet i møte Formannskapet ba rådmannen fremme sak og at vedtak skulle gjøres på bakgrunn av skriftlig tilbakemelding fra formannskapets medlemmer. Vurdering Det gis en korrekt beskrivelse av situasjonen mht «forskuttering» i brevet fra støren kirkelige fellesråd dat Rådmannens anbefaling er at en avslutter beskreven praksis ved at rammen for Støren kirkelige fellesråd korrigeres i 2014, slik at vedtatt ramme for 2015 blir den gjeldende. Rådmannen merker seg og at det legges opp til innsparinger i 2015 som anført i notat fra fellesrådet. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune rammekorrigerer budsjettet for Støren kirkelige fellesråd med kr for 2014 for å dekke merforbruk innen drift. Dette dekkes ved gjenstående midler på ansvar , konto bli lyst 2. Midtre gauldal kommune gir et forskudd på investeringer på kr ,-. Dette forskutteres ved konto ,- E- veier ubrukte veimidler. Det forskutterte beløp avregnes mot det i «Handlingsplan med økonomiplan » foreslåtte investeringsbeløp kr ,- Avregning av forskuddet skjer umiddelbart etter et eventuelt vedtak i kommunestyret. -29-

30 3. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Midtre Gauldal kommune rammekorrigerer budsjettet for Støren kirkelige fellesråd med kr for 2014 for å dekke merforbruk innen drift. Dette dekkes ved gjenstående midler på ansvar , konto bli lyst 2. Midtre Gauldal kommune gir et forskudd på investeringer på kr ,-. Dette forskutteres ved konto ,- E- veier ubrukte veimidler. Det forskutterte beløp avregnes mot det i «Handlingsplan med økonomiplan » foreslåtte investeringsbeløp kr ,- Avregning av forskuddet skjer umiddelbart etter et eventuelt vedtak i kommunestyret. -30-

31 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring NOU 2014:9 Ny adopsjonslov elektronisk versjon Adopsjonslovutvalget la fram sin utredning NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov den 14. oktober Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender med dette utredningen på høring. Utvalget ble oppnevnt 28. september 2012 for å vurdere adopsjonsinstituttet og adopsjonsloven. Utvalgets mandat var også å lage et utkast til en ny adopsjonslov. Adopsjonslovutvalgets forslag bygger blant annet videre på utredningen i NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste. Kort om Adopsjonslovutvalgets forslag Adopsjonslovutvalget foreslår en ny og mer pedagogisk adopsjonslov Mange av forslagene i lovutkastet er presiseringer av gjeldende regler. Utvalget foreslår å regulere flere av de ulike nasjonale adopsjonstypene. Utvalget går også inn for å tydeliggjøre de vilkårene og fremgangsmåtene som i dag følger av retningslinjer og praksis. Dette mener utvalget i større grad må gå fram av loven. I tillegg foreslås noen helt nye bestemmelser. Grunnvilkårene for adopsjon Adopsjonslovutvalget foreslår en formålsbestemmelse som formulerer hva som er siktemålet med adopsjon. I tillegg gis det andre generelle regler som må være oppfylt, blant annet regler om samtykke. Barn som er eldre enn 12 år skal som i dag kunne nekte en adopsjon, men utvalget foreslår at aldersgrensen for å kreve samtykke fra barnet til adopsjonen flyttes fra 12 år til 14 år. Barn mellom 12 og 14 år kan velge å overlate den vanskelige avgjørelsen om adopsjon til de voksne, dersom de ønsker det. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Ingvild Vesterdal NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no

32 Stebarnsadopsjon Stebarnsadopsjon betyr at barnet adopteres av partneren til en av barnets foreldre. Denne formen for adopsjon er særpreget ved at barnet får én ny adoptivforelder, men samtidig beholder de rettslige båndene til den andre av foreldrene. I dag er stebarnsadopsjon den vanligste formen for adopsjon. Sammenlignet med dagens regler ønsker utvalget å gjøre vilkårene for stebarnsadopsjon klarere og foreslår blant annet å lovfeste et krav om fem års oppfostring på forhånd ved adopsjon av stebarn. I dagens adopsjonslov er det ikke gitt særregler om stebarnsadopsjon av barn som er unnfanget ved assistert befruktning i utlandet eller surrogati. Barn som er unnfanget på denne måten kan i dag adopteres etter de generelle reglene om stebarnsadopsjon. Utvalget foreslår å innføre en egen bestemmelse om stebarnsadopsjon av barn unnfanget ved metoder for assistert befruktning i utlandet som ikke er tillatt i Norge, herunder surrogati. Myndighet og saksbehandling Utvalget foreslår enkelte endringer i reglene om myndighet og saksbehandling i adopsjonssakene. Blant annet foreslås det at fylkesnemnda skal behandle alle adopsjonssaker hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn (fosterbarnadopsjon). Utvalget foreslår også å flytte en del oppgaver fra adopsjonsorganisasjonene til Bufetat ved utenlandsadopsjon. Forslaget er blant annet tuftet på et ønske om å flytte en del av utredningsansvaret fra adopsjonsorganisasjonene til adopsjonsmyndighetene. I dag gir adopsjonsloven et barn rett til å få vite hvem foreldrene er fra barnet er 18 år. Utvalget har foreslått å senke denne aldersgrensen til 15 år. Lever ikke den adopterte, foreslår utvalget at dennes etterkommere kan få opplysninger om avdødes opprinnelige foreldre. Andre forslag Utvalget foreslår flere bestemmelser som forbyr visse handlinger i forbindelse med adopsjon, som for eksempel å gi vederlag eller motytelse for å påvirke en adopsjonsprosess. Brudd på forbudene er straffbare. I utredningen behandler utvalget forberedelse og etterfølgende støtte til adoptivfamilier. Adopsjonslovutvalget anbefaler at adopsjonsforberedende kurs gjøres obligatorisk ved internasjonal adopsjon. I dag gis støtte til adoptivfamilier gjennom det ordinære hjelpetilbudet, mens utvalget foreslår adopsjonsspesifikk støtte og tiltak både før og etter adopsjonen. Blant annet foreslår utvalget at adoptivfamilier skal ha en rett til oppfølgingstilbud i tre år etter adopsjonen. Videre foreslås det at adopsjonsstønaden økes fra kr i 2014 til 1G. Klart språk i lovutkastet Utvalget har deltatt i et utviklingsprosjekt kalt klare lover for innbyggerne («klarspråkprosjekt»), i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT. Prosjektet innebærer at lover og forskrifter som er viktige for innbyggerne, skal bli klarere og mer forståelig. Side 2-32-

33 Departementet ber derfor om tilbakemelding når det gjelder utvalgets forslag til lovtekst, og om dette er forståelig og klart. Praktisk informasjon Du finner høringsbrevet under høringer på departementets nettside på NOU 2014:9 kan lastes ned, se her. Vi ber høringsinstansene vurdere om høringsbrevet bør forelegges underliggende enheter, medlemsorganisasjoner mv. som ikke står på vedlagt høringsliste. Høringsfristen er 5.mars Høringsuttalelser sendes elektronisk til departementets postmottak på e-postadressen BLD ber spesielt om tilbakemeldinger på de områdene som innebærer en endring fra dagens regulering av adopsjonsfeltet, samt på om lovutkastet er forståelig og klart. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Elin Rønningen, telefon , e-post eller til seniorrådgiver Lene Aaker, telefon , e-post Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) (e.f.) Konst. ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: Liste over høringsinstanser Side 3-33-

34 v Se liste over høringsinstanser Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: Høringsbrev Interimversjon Nasjonal Beredskapsplan mot ebola Helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet en nasjonal beredskapsplan mot ebola. Planen kommer til å inngå som del av et overordnet planverk mot alvorlig smittsomme sykdommer som skal være ferdig sommeren På grunn av den aktuelle situasjonen gjelder planen slik den nå foreligger fra 9. desember Helsedirektoratet ber om innspill på de tiltakene som er beskrevet i planen og på hva som eventuelt mangler. Frist for innspill: 1. februar Innspill sendes til: postmottak@helsedir.no og Svein.Hoegh.Henrichsen@helsedir.no Ebolaplanen (vedlegg) Den nasjonale ebolaplanen skal understøtte sykehus og kommuners arbeid med beredskap mot ebola. Planen beskriver bl.a: - Hvem som har ansvar for hva ved mistanke om eller bekreftet ebola - Rutiner for varsling, transport og isolering - Rutiner for samarbeid mellom ulike aktører Det er i dag en sentralisert modell for behandling av ebola. Pasienter skal fortrinnsvis behandles ved Oslo Universitetssykehus. Oslo universitetssykehus har også et team som kan rykke ut og bistå sykehus ved behandling lokalt. Tilsvarende har Folkehelseinstituttet et feltepidemiologisk team som kan rykke ut og bistå sykehus og kommuner med smitteoppsporing og kommunikasjonstiltak. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling allmennhelsetjenester Svein Høegh Henrichsen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

35 Det er lite sannsynlig at vi får spredning av ebola i Norge, men det kan dukke opp enkelttilfeller hvor som helst i landet. Derfor må alle kommuner og alle sykehus være forberedt. Spørsmål om planen kan rettes til seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen Svein.Hoegh.Henrichsen@helsedir.no Ebolaveilederen Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet og CBRNe-senteret ved Oslo universitetssykehus utarbeidet en veileder for helsetjenesten om diagnostikk, oppfølging og behandling av ebola Ebolaplanen og ebolaveilederen må ses i sammenheng. Veilederen gir detaljerte råd til helsetjenesten om blant annet diagnostikk, behandling, smittevern, transport og anbefalt utstyr. Den inneholder også råd til helsepersonell og andre som har vært i ebolarammede områder, og til helsepersonell som har behandlet ebolasyke i Norge. Råd om prehospital håndtering CBRNe-senteret (CBRNe star for Chemical, Biological, Radiological, Nuclear and explosives) har utarbeidet den delen av veilederen som omhandler faglige råd for prehospital håndtering av pasienter med mistanke om eller bekreftet ebola. Informasjonsmateriell Helsemyndighetene har utarbeidet informasjonsmateriell og Folkehelseinstituttet har laget en egen nettside der du finner dette materiellet. Roller og ansvar Helsedirektoratet skal i all beredskapsvirksomhet overfor helse og omsorgs- og sosialtjeneste og forvaltning bidra til at samhandling blir ivaretatt i beredskapsplanlegging og ved kriser. Den aktuelle ebolaplanen er utarbeidet som ledd i dette arbeidet. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt med ansvar for overvåkning, mottak av meldinger og varsler, videre varsling nasjonalt og internasjonalt, smitteoppsporing, vaksineberedskap, rådgivning, informasjon og forskning. Vennlig hilsen Bjørn Guldvog e.f. direktør Svein Høegh Henrichsen seniorrådgiver -35-

36 Vedlegg: 1-36-

37 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL -37-

38 -38- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/162950_fix.html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Langmyhr Tore [mailto:tore.langmyhr@trondheim.kommune.no] Sendt: 11. desember :20 Til: postmottak; 'postmottak@orkdal.kommune.no'; 'postmottak@skaun.kommune.no'; 'postmottak@melhus.kommune.no'; 'postmottak@klabu.kommune.no'; 'postmottak@malvik.kommune.no'; 'postmottak@stjordal.kommune.no' Kopi: Hansen Einar Aassved; Lervåg Henning Torgeir; 'Solvi Eva'; Erlend Solem; 'bard.eidet@trondheimsregionen.no' Emne: Høring Miljøpakkens handlingsprogram (24) Miljøpakke for transport i Trondheim: Handlingsprogram (24) - høring Miljøpakke for transport i Trondheim utarbeider et fireårig handlingsprogram som revideres årlig. Vedlagt følger utkast til handlingsprogram for Miljøpakken (24). Handlingsprogrammet skal behandles i Sør-Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre Nabokommunene til Trondheim blir særlig berørt av følgende innsatsområder og tiltak: - Driftstilskudd til kollektivtrafikken (anslagsvis rundt mil. kr årlig til regiontrafikken innenfor utvidet takstområde) - Innfartsparkering Være (6 mill. kr i 2016) - Innfartsparkering Buvika (8 mill. kr i 2018) - Fullfinansiering av E6 Jagtøyen Tonstad innen Sykkelveg Klett Heimdal fullføres Planleggingsmidler for sykkeltiltak på strekningen Malvik Ranheim. Vi ber om at høringsuttalelser sendes Miljøpakken ved Tore Langmyhr, Trondheim kommune på e-post tore.langmyhr@trondheim.kommune.no helst innen Uttalelser som kommer seinere vil bli videresendt direkte til politisk nivå. Med hilsen Henning Lervåg Leder Miljøpakken Tore Langmyhr Sjefingeniør Miljøpakken

39 -39- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/163740_fix.html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 18. desember :59 Til: postmottak Emne: Høring om ny forskrift om politiattest i barnehager Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring om ny forskrift om politiattest i barnehager Utdanningsdirektoratet sender på høring et forslag om ny forskrift om politiattest i barnehager. Høringsfristen er 18. mars Forslaget er i stor grad en videreføring av dagens regler om politiattest for ansatte og andre som oppholder seg i barnehager, men med noen justeringer av innholdet. Her kan du lese høringsdokumentene og svare på høringen: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Kommuner Barnehager Departementene Universiteter og høgskoler Liste over høringsinstanser Fylkesmennene via FM-nett For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressen post@utdanningsdirektoratet.no

40 -40-

41 -41-

42 Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 151/ Formannskapet 2/ Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Dokumenter i saken: 1 I Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten 2 I Oppheving av konsesjonsloven - forslag fra regjeringen 3 S Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Det Kongelige Landbruks- og Matdepartement Sør-Trøndelag bondelag Saksopplysninger Regjeringen ved Det Kongelige Landbruks- og Matdepartementet foreslår i høring av å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til 15. januar Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Dette betyr at det ikke blir nødvendig å søke om konsesjon ved overtakelse av fast eiendom. Det foreslås videre at alle regler vedrørende boplikt ved erverv av fast eiendom oppheves. Dette innebærer at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det ikke kan fastsettes forskrift for nedsatt konsesjonsgrense i kommunene. -42-

43 Det foreslås at loven oppheves uten å innføre erstatningsregler. Ut fra hensynet til enhetlig regelverk mener departementet at også bestemmelser om boplikt i odelsloven må oppheves. Departementet oppgir at forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Begrunnelsen for høringsforslaget er derfor at bestemmelsene om konsesjon og boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin. Forslaget er ment å skulle gjøre det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Regjeringen mener at gjeldende eiendomslovgivning, og spesielt i landbruket, legger for store begrensninger på eiendomsretten ved at eierne ikke står fritt til å selge til hvem de vil. De mener at dette kan virke begrensende på omsetningstakten og prisnivået, og gjør gjennomsnittsalderen for eierne av landbrukseiendommer uheldig høy, og fører til få landbrukseiendommer i fritt salg. De mener videre at endringer i lovverket vil føre til at det blir enklere for folk utenfor å komme inn i landbruksnæringen, og gjøre det enklere å få tilgang på tilleggsjord. Regjeringen mener videre at gjeldende regelverk kan dempe investeringslysten, og dermed svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Høringsforslaget skal i følge departementet ikke endre noe på arbeidet med å verne om landbrukets produksjonsarealer. Reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde produksjonsarealene, og berøres ikke i dette høringsforslaget. Vurdering Midtre Gauldal kommune er en stor landbrukskommune med fortsatt mange aktive bruk. I hht kommunens årsmelding fra 2013 var det 279 aktive bruk, og herav 262 med husdyrhold, og av disse søkte 176 brukere på tilskudd regionalt miljøprogram. Mottatt produksjonstilskudd og RMP utgjør om lag kr. 75 mill. I dette ligger drift av omkring dekar innmark fordelt på i hovedsak grasproduksjon for melkeproduksjon, og kjøtt fra storfe og sau. Det er om lag 100 hentepunkter på melk, ca 90 besetninger med sau og 41 brukere med kylling- og/eller eggproduksjon. Om lag 25 % av dyrkamarka er på leid hånd. Landbruket er en betydelig næring i kommunen som sysselsetter mange både i og utenfor kommunen. Dagens situasjon: Kommunen er tillagt ansvaret for konsesjonsbehandlingen ved erverv av landbrukseiendommer hvor ervervet er konsesjonspliktig. Rådmannen er delegert myndighet til å treffe vedtak der myndigheten er overført til kommunene etter Landbruksdep. Vedtak FOR Det er generell avtale frihet ved overdragelse av fast eiendom. Hovedregelen er likevel at overdragelse av fast eiendom ikke kan skje uten konsesjon. Mange eiendommer omsettes likevel uten konsesjonsbehandling. Dette gjelder eiendommer som overdras på egenerklæring om konsesjonsfrihet for eksempel fra far til sønn ved odel, eller når eiendommene er for små til konsesjonsbehandling, for eksempel at de har mindre enn 25 daa fulldyrka jord og 100 dekar totalareal. Det er også noen andre unntak. Formålet med dagens konsesjonslov er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn -43-

44 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser, fritidsinteresser 5. hensynet til bosettingen Ved konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Dette er i hovedsak det som landbruksforvaltningen vurderer i dag ved behandling av konsesjonssaker. Dette er regelverk som er lagt til grunn for dagens praktisering, og som kommunen i mange tilfeller har funnet tilfredsstillende og nødvendig for å kunne ivareta landbruksinteressene spesielt med tanke på å sikre at landbruket får tilgang på landbruksressurser til forsvarlige priser. Og det må sies at vurdering av pris på eiendommer har vært sentral i mange tilfeller. Kommunen har også bistått både kjøpere og selgere mtp prisvurderinger slik kommunen er pålagt å gjøre. Viser til høringen om å oppheve bestemmelsen om «priskontroll» i konsesjonsloven, NPM sak 25/14. I denne ble det pekt på følgende, sitat: «Det er usikkert hva som blir resultatet av avviklingen av priskontrollen. Det er derfor usikkert om avviklingen av priskontrollen vil føre til: - økt salg av landbrukseiendommer - økt matproduksjon - vern av dyrka mark, sannsynlig høyere alternativ verdi - økt investeringslyst Kommunen mener at fjerning av priskontrollen vil føre til høyere pris på landbrukseiendommene. Dette medfører naturlig nok en høyere pris for de som ønsker å kjøpe gård og bli bønder, og det vil sannsynligvis over tid resultere i høyere pris på leiejorda». Sitat slutt. Denne høringen ble ikke sluttført med fjerning av prisvurderingene i konsesjonsbehandlingen. I og med at dette ikke førte fram, foreslås det nå å oppheve hele konsesjonsloven. Konsekvenser. Det er opplagt at de foreslåtte endringene vil få konsekvenser for landbruket i kommunen. Vi har i det følgende forsøkt å belyse ulike konsekvenser: Det er et uttalt mål at matvareproduksjonen skal økes mye kommende år, og Norge som har gode forutsetninger for matproduksjon bl.a. med de beiteressursene som foreligger, må ta sin andel av denne økningen. All matproduksjon er arealavhengig, og bruken av matjordressursene er derfor helt avgjørende for framtidig evne til matproduksjon. Det er derfor viktig å sikre et rammeregelverk som gjør det mulig å utnytte alt jordbruksareal til å produsere mat, og til å øke matproduksjonen i tråd med Stortingets vedtak. Kommunen mener det er avgjørende viktig at arealressursene forvaltes i tråd med dagens eiendomslovverk. -44-

45 Det er viktig at dyrka og dyrkbar mark kan nyttes til jordbruksformål. Konsesjonsloven vil være med og sikre et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer er utpekt til familiejordbrukets år av FN. Dette fordi FN ser at familiejordbruket er den mest effektive og beste måten å produsere mat på. Et landbruk basert på sjøleiende og sjølstendige bønder, vil være avgjørende for å nå målene om økt produksjon av mat. Fjerning av konsesjonsloven vil kunne åpne for et selskapslandbruk der industri, matvarekjedene eller andre selskap kan både eie jorda og gården. Erfaring fra andre land viser at både mattrygghet, dyrevelferd, miljø og folks arbeidsforhold lett kan bli salderingspost når selskapsjordbruket overtar. Priskontrollen i konsesjonsbehandlingen kan bidra til å sikre en forsvarlig prisutvikling og at landbruket får tilgang på produksjonsarealer til riktig pris. Det er viktig at det kan erverves landbrukseiendommer til en pris som er driftsmessig forsvarlig, spesielt for å sikre rekruttering i landbruket. Dette fordi det er landbruksdrifta som må betale ervervet og investeringene. Å kunne håndtere kapitalkostnadene gjennom vanlig landbruksdrift er vesentlig for å sikre langsiktig drift. Det er en viss fare for at fjerning av krav for å kunne eie jord i mange sentrale strøk vil kunne medføre priskonkurranse på dyrka mark som unge bønder har vanskelig for å vinne i konkurranse med utbyggingsinteresser. Kommunen kunne gjerne hatt virkemidler for å få gjort noe med andelen leid jord. Det er viktig at en større andel av dyrkamarka kommer på eierhand i jordbruket. Det er derfor ønskelig med enklere regler for fradeling og salg av tilleggsjord. Vi tror ikke at fjerning av konsesjonsloven vil være et godt virkemiddel i denne sammenhengen. I vår kommune, som i mange andre er dyrkamarka svært oppdelt i mange teiger, og framstår mosaikkpreget. Det kan være formålstjenlig å se på arrondering og transportavstander. Kommunen er opptatt av å sikre bosetting og drift på gårdene, og ønsker at befolkningen i kommunen skal øke. Det er også svært ønskelig at de som eier gårdene i størst mulig grad bor i kommunen. Boplikten er et meget viktig distriktspolitisk virkemiddel. Det antas at bosetting på gardsbruk vil påvirkes negativt ved avvikling av boplikt. Boplikt skaper bosetting og fører til aktive miljøer omkring i kommunen i mange tilfeller. Fjerning av konsesjonsloven uten innføring av erstatningsregler vil medføre at kommunene mfl vil få en oppgave mindre å forholde seg til. Kommunen slipper konsesjonsbehandling ved erverv av fast eiendom, og attestering på skjema om konsesjonsfrihet. Og kommunen slipper arbeid med oppfølging og vurdering av boplikt. Dette kan bli en besparelse for det offentlige, og meglere og advokater får mindre å gjøre. Dette er likevel underordnede årsaker i forhold til de konsekvenser endringene kan ha for landbruket på sikt. Kommunen har behandlet fra 4 til 20 konsesjons- og bopliktsaker pr år i de siste årene. Denne saksmengden har overhodet ingen betydning for kommunens økonomi mtp kostnader eller gebyrinntekter. Konklusjon: Midtre Gauldal kommune kan vanskelig se at regjeringens mål om økt verdiskaping i landbruket kan nås ved avvikling av konsesjonsloven. Verdiøkning på areal i sentrale strøk vil være mest interessant for de som skal ut av næringen, og øke terskelen for de som vil satse og overta gården og areal til matproduksjon. -45-

46 Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune ved NPM utvalget ser det som svært uheldig at lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. blir opphevet, samt at enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt blir opphevet. NPM utvalget slutter seg til konklusjonen og de vurderingene som er gjort i saksutredningen. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Midtre Gauldal kommune ved NPM utvalget ser det som svært uheldig at lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. blir opphevet, samt at enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt blir opphevet. NPM utvalget slutter seg til konklusjonen og de vurderingene som er gjort i saksutredningen. -46-

47 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ Saksbehandler: Knut Dukane Trønder Energi AS - Fullmakt til emisjon av ny aksjekapital Dokumenter i saken: 1 I Generalforsamling og eiermøte i TrønderEnergi Trønderenergi AS 2 I Korrigert saksframlegg sak 2/12 og justert agenda - Trønderenergi AS Generalforsamling og eiermøte i TrønderEnergi I Signert revisjonsberetning - Generalforsamling og eiermøte i Trønderenergi AS TrønderEnergi I Protokoll - Generalforsamling og eiermøte i TrønderEnergi, Trønderenergi AS I Melding om fusjon av TrønderEnergi AS med de heleide Trønderenergi AS datterselskapene TrønderEnergi Invest AS og Nidit AS 6 I Eiermøte i TrønderEnergi AS presentasjoner Trønderenergi 7 I Eiermøte i TrønderEnergi AS presentasjoner - Trønderenergi møtedatoer 8 I Ekstraordinær generalforsamling EK-prosjekt Trønderenergi AS TrønderEnergi AS - fase III 9 S Trønder Energi AS - Fullmakt til emisjon av ny aksjekapital Vedlegg 1 Ekstraordinær generalforsamling EK-prosjekt TrønderEnergi AS - fase III 2 2 Stemmefullmakt GF TE docx 3 Ekstraordinær GF Sak 1-15 EK prosjekt TE - Fase III samlafil Saksopplysninger Innledning -47-

48 Rådmannen fant det utfordrende å utrede denne saken. Styrets oppgave er å utlede og iverksette muligheter som vil være til det beste for selskapet og dets eiere, men på den andre siden så er det meget utfordrende å spå utviklingen utviklingen innenfor «kraftmarkedet». Rådmannen har derfor sett på andre kommuners utredninger og i det etterfølgende presenteres saksfremlegg og behandling i Trondheim kommune. Dette fordi saksfremlegget er opplysende samtidig som behandlingen og vedtaket i bystyret etter rådmannens oppfatning på en god måte ivaretar eierrollen. Det vises for øvrig til vedlagte utredninger fra TE. Representanter fra TE vil og være tilstede under formannskapets behandling og vil kunne besvare spørsmål mm. Styret i TrønderEnergi AS vil på ekstraordinær generalforsamling i januar 2015 be sine eiere, deriblant Midtre Gauldal kommune kommune, om å stemme for et forslag om å gi selskapet en fullmakt til å utstede ny aksjekapital for inntil 1 milliard kroner. Emisjonen kan gjennomføres i én eller flere etapper. En fullmakt legger til rette for effektive beslutningsprosesser i et marked der tidsfristene ofte er korte. Videre antas det at en fullmakt gir større tyngde og troverdighet i forhandlingssituasjoner. 1 milliard kroner i ny aksjekapital muliggjør investeringer for inntil 2,5 milliarder kroner i kraftprosjekter der selskapet ser lønnsomhet og økt utbytteevne over tid. Forslagene som vil bli fremmet for den ekstraordinære generalforsamlingen og selskapets analyser som ligger til grunn for forslagene fremgår av vedleggene til denne saken. Bakgrunn Kraftmarkedet er i endring, ikke minst innenfor fornybar energi og nettvirksomhet. Bedre teknologi og ambisiøse europeiske klimamål har gjort utbygging av vindkraft mer attraktivt og innenfor nett går det mot større og mer robuste enheter og sannsynligvis mer kostnadseffektiv drift og bedre forsyningssikkerhet. TrønderEnergi AS vedtatte strategi Målbilde 2020 åpner for betydelige investeringer i vindkraft og bereder samtidig grunnen for en mer effektiv innhenting av kapital. Målbilde 2020 har tre faser. Fase 1 ga tilgang til ekstern kapital ved at TrønderEnergi Nett AS delvis ble solgt. I fase 2 ble det etablert ny utbyttepolitikk og både vedtektene og selskapets kapitalstruktur ble endret. Samtidig er selskapet i full gang med et kostnads- og effektivitetsprogram, som blant annet innebærer salg eller utfasing av virksomhet som ikke defineres innenfor kjernevirksomhetene vannkraft, vindkraft, nett og eventuelt kraftsalg. Prosessen har nå kommet til fase 3. Selskapet ønsker en fullmakt fra sine eiere til å utstede inntil 1 milliard kroner i ny aksjekapital. Ny aksjekapital kan hentes inn i flere etapper, etter hvert som konkrete prosjekter modnes og gjøres klar for beslutning. Fullmakten skal gjelde frem til utgangen av Det er kun en fullmakt det handler om i denne saken, ikke en invitasjon til å delta i en emisjon. Per i dag foreligger det ingen konkrete investeringsplaner som krever en emisjon, men hvis eller når TrønderEnergi AS henvender seg til Midtre Gauldal kommune om å delta i en emisjon vil rådmannen komme tilbake med en ny sak til politisk behandling tilknyttet den konkrete emisjonen. Hvis utfallet da blir å ikke delta, eller å delta med en mindre andel enn for MG ca 3.5 prosent vil det innebære en utvanning av kommunens eierandel i selskapet. Det betyr imidlertid ikke at verdien på kommunens eksisterende aksjer synker. Gitt den lønnsomheten som selskapet skisserer i ulike investeringsprosjekter, vil verdien på aksjene øke på sikt selv om den relative eierandelen synker. I eiermøte i oktober 2014 presenterte selskapet bakgrunnen for ønsket om en emisjonsfullmakt, mulig kapitalbehov, finansieringsplaner og hvilke mekanismer som blir gjeldende ved en eventuell emisjon. I det etterfølgende redegjøres og vurderes det for de planer som nå foreligger. Strukturelle endringer TrønderEnergi AS ser for seg betydelige strukturelle endringer innenfor nettvirksomhet, ved at det går mot større og mer robuste enheter. Når det gjelder selskapets posisjonering i denne utviklingen er ingenting avgjort, men det legges vekt på strukturell beredskap og fleksibilitet. Innenfor kraftsalg er bildet omtrent det samme. Det går mot større enheter, og selskapet vurderer ulike strategier på området. TrønderEnergi AS prognoser for kraftmarkedet Når det gjelder utviklingen i kraftprisene ser selskapet for seg priser på dagens lave nivå frem til 2020, og deretter en viss prisvekst. Prisveksten har først og fremst basis i EUs klimamål for Dette er bindene mål som innebærer vesentlige kutt i utslipp av klimagasser og en betydelig økning i andelen -48-

49 fornybar energi. Et ledd i dette er at EU nylig besluttet å redusere utslippstaket for CO2, med virkning fra Det gjør de såkalte klimakvotene dyrere, og fornybar energi mer attraktiv. Selskapet ser ikke for seg nevneverdig endring i prisen på elsertifikater, som er et viktig fundament for vindkraft. Innenfor vindkraft er en sterk teknologiutvikling også sentral. Vindturbinene er i dag inntil 40 ganger mer effektive enn for 20 år siden. Dette på grunn av størrelse, utforming og mer kunnskap om gunstig plassering av turbinene. Dette gjør at selskapet anser vindkraft som et svært interessant satsningsområde. Investeringsmuligheter, finansiering og estimert inntjening Gitt ovennevnte forventninger om pris og strukturelle endringer har selskapet ulike estimater for inntjening og utbytte i tiden fremover avhengig av hvilke investeringer som gjøres. Gjennomføres kun det selskapet kaller MÅ-investeringer, kan det finansieres over den løpende driften. Her er det med andre ord ikke behov for en aksjeemisjon. I et slikt scenario ser selskapet for seg fremtidig inntjening og utbytte til eierne omtrent på dagens nivå. Mulige investeringer i kjernevirksomheten utover MÅ-investeringene beløper seg til et sted mellom 250 og millioner kroner i løpet av de neste fem årene. I øvre del av dette utfallsrommet ligger det investeringer først og fremst i nett og vindkraft som langt overstiger det selskapet og dets eiere kan bære. Selskapet har derfor lagt seg på en strategi som tar utgangspunkt i at 2,5 milliarder kroner av investeringsmulighetene utnyttes. Mye av dette er ment for vindkraft i regionen, men en eventuell restrukturering av regionens nett krever også kapital. Investeringene forutsettes finansiert med 1 milliard kroner i ny aksjekapital og 1,5 milliarder kroner i lån. Forutsatt at kraftmarkedet utvikler seg i tråd med prognosene, er det selskapets estimat at disse investeringene vil løfte inntjeningen betydelig fra Noe som i sin tur borger for en høyere egenkapitalandel, en stabil og god rating i kredittmarkedet og etter hvert en betydelig økning i utbytte til eierne. I tillegg legges det til grunn at aksjekursen vil stige. Vedlegg 2 inneholder en mer detaljert beskrivelse av prisprognoser og inntjeningsestimater. Tilpasning av vedtekter og aksjonæravtale En eventuell aksjeemisjon vil rent teknisk foregå på den måten at første transje rettes proratarisk mot eksisterende eiere, det vil si at det utstedes nye A-aksjer som dagens eiere kan tegne seg for. Gitt at dagens eiere ikke tegner seg for målsatt beløp, vil resten bli rettet mot Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Da i form av utstedelse av B-aksjer, det vil si en ny aksjeklasse som maksimalt kan utgjøre 15 prosent av selskapets samlede aksjekapital. For at dette skal være interessant for KLP, må det visse endringer til både i aksjonæravtalen og TrønderEnergi AS vedtekter. KLP som B-aksjonær får unntak fra aksjonæravtalens punkt 4.1 vedrørende varslingsprosedyrer ved salg av aksjer og punkt 4.3 vedrørende medsalgsretten. I vedtektene må det åpnes for at det kan opprettes en ny B-aksjeklasse. B-aksjene gir ikke forkjøpsrett, verken til A- eller B-aksjer. Videre gis B-aksjonærer rett til å foreslå ett styremedlem, med tilhørende varamedlem. Det ligger i sakens natur at B-aksjene heller ikke blir omfattet av de eierbegrensningene som gjelder for A-aksjene. De tilpasninger og unntak som gis for B-aksjene i vedtekter og aksjonæravtale, gjør B-aksjen i prinsippet fritt omsettelig noe som kan gi både plutselige og betydelige endringer når det gjelder hvilke aktører som eier B-aksjene. Rådmannen konstaterer at den fullmakten selskapet ber om innebærer at A-aksjonærer får én måneds frist på avgjøre om de ønsker å delta i en emisjon. For Midtre Gauldal kommune betyr det at en slik sak kanskje ikke kan behandles i kommunestyret på vanlig måte, gitt de tidsfristene for saksfremlegg som foreligger. Regnskapsteknisk vil det utstedes inntil 3 millioner aksjer, hver pålydende 10 kroner det vil si at den bokførte egenkapitalen utvides med inntil 30 millioner kroner. Tegningskursen, det vil si prisen investor må betale for hver aksje ved tegning i emisjonen, ligger imidlertid betydelig høyere enn aksjens pålydende. Tegningskursen reflekterer markedsverdien av selskapets egenkapital og forutsettes å ligge mellom 333 og 800 kroner. Blir kursen 333 kroner, må det utstedes 3 millioner nye aksjer for å oppnå en innbetaling på 1 milliard kroner. Blir kursen 800 kroner holder det å utstede 1,25 millioner nye aksjer. For å bedre likviditeten i aksjen, ønsker selskapet i tillegg en fullmakt til å kjøpe egne aksjer begrenset oppad til fem prosent. Dette i situasjoner hvor det anses lønnsomt for aksjonærene. -49-

50 Vurdering og konklusjon Rådmannen har ikke gjort noe forsøk på å overprøve selskapets prognoser når det gjelder utviklingen i kraftmarkedet generelt, selskapets overordnede strategier og estimater knyttet til kraftpriser og inntjeningen i tiden fremover. Rådmannen legger samtidig til grunn at de forslag som fremmes av selskapet gjøres i den beste hensikt, for å ivareta selskapet og eiernes verdier på lang sikt. Imidlertid er prognoser alltid beheftet med usikkerhet, noe selskapet selv også understreker. Selskapet opererer med et såkalt base-case, men angir også lavpris- og høyprisalternativer. De skisserte investeringene er med andre ord ikke uten risiko, men om det er en risiko Midtre Gauldal kommune kan eller bør ta på seg gjør rådmannen ingen vurdering av i dag. Det blir tema for en ny sak, når investeringsplanene er mer konkret og kommunen er forespurt om å delta i en emisjon. Uavhengig av om Midtre Gauldal kommune deltar i en fremtidig emisjon eller ikke, står selskapet på egne ben og bør få utvikle seg i henhold til den strategi som er valgt og det krever kapital å utnytte de mulighetene som ligger der. En fullmakt til emisjon vil etter selskapets mening legge til rette for effektive beslutningsprosesser rundt investeringsprosjekter, der tidsfristene ofte er korte. Selskapet legger også til grunn at en emisjonsfullmakt vil skape større troverdighet og tyngde i en forhandlingssituasjon. Rådmannen finner ingen grunn til å tvile på selskapets vurderinger på dette området, og har som utgangspunkt at dette også sikrer verdien på den investeringen kommunen allerede har gjort i selskapet. Rådmannen konstaterer at det legges opp til så korte tidsfrister at rådmannen ikke rekker å legge frem saker vedrørende eventuell deltagelse i fremtidige emisjoner for kommunestyret. Gitt selskapets understrekning av hvor viktig effektive beslutningsprosser er i denne fasen, er det likevel rådmannens anbefaling at korte tidsfrister bør aksepteres. Rådmannen legger da til grunn at saker av denne typen behandles som hastesak, med hjemmel i kommunelovens 13. Det vil i praksis si at kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet. Rådmannen vil uansett anmode selskapet om å gi lengre tidsfrist i gitte tilfeller, hvis det er mulig uten å skade det aktuelle prosjektet. Utredningen så langt leder til at MG kommune stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15. Under behandlingen av saken i Trondheim bystyre ble følgende forslag fremsatt: «Rune Olsø (Ap) alternativt forslag pva Ap, H, FrP, V, SV, R, KrF, MDG, PP, Sp: Bystyret ber kommunens representanter på Generalforsamlingen i Trønderenergi som skal behandle styrets forslag i sak 1/15 ( EK-prosjekt TrønderEnergi AS fase III ) om å fremme Trondheim kommunes eiersyn som følger: 1. Styret får fullmakt til å forberede en aksjekapitalforhøyelse rettet mot eksisterende aksjonærer i tråd med styrets forslag i sak nr. 1, under forutsetning av at følgende tillegg vedtas: Før endelig gjennomførelse av emisjonen skal Generalforsamlingen få til behandling og godkjennelse konkret(e) forretningsplan(er) knyttet til de planlagte investeringer som vil følge av en slik emisjon. Det må settes av nok tid til grundig behandling hos eierne av en slik sak. 2. Når det gjelder styrets forslag i sak nr. 22 er det Trondheim kommunes syn at TrønderEnergi AS som offentlig eid selskap ikke bør fatte vedtak som gir ett privat selskap en eksklusiv rett til å delta i en emisjon av morselskapet, uten at interessen er testet bredt i markedet; og avviser etablering av en ny aksjeklasse som eksklusivt skal tilbys kun dette ene selskapet og som kan oppfattes å være en mer attraktiv aksjeklasse enn aksjeklassen eid av de eksisterende aksjonærer eier, all den tid den vil være mer likvid. Dersom man innfører en aksjeklasse B for nye eiere, som er mer likvid og dermed har en høyere verdi enn de aksjer eksisterende eiere får tilbud om, må disse prises høyere enn aksjeklasse A. 3. Trondheim kommune reagerer videre på de korte frister styret foreslår i fullmaktene, som i realiteten vil bety hastebehandlinger hos mange av eierne. All den tid selskapet ikke søker en aksjeutvidelse for å løse en prekær likviditetssituasjon som krever spesielt rask behandling, bør selskapet ta hensyn til sitt offentlige eierskap på en bedre måte enn det styret legger opp til. Rune Olsø (Ap) merknad pva Ap, H, FrP, V, SV, R, KrF, MDG, PP, Sp: Merknadsstillerne vil påpeke at Trondheim kommune som eier ikke bør gi endelig gjennomføringsfullmakt til styret for å -50-

51 gjennomføre en emisjon før eierne er blitt forelagt og i vedtak sluttet seg til en forretningsplan som viser hvordan emisjonen vil styrke selskapets samlede verdiutvikling på en måte som forsvarer eiernes aksjekjøp og/eller utvanning, all den tid selskapet ikke søker en aksjeutvidelse for å løse en prekær likviditetssituasjon eller investere i konkret(e) investeringsobjekt avklart med eierne. Merknadsstillerne vil videre peke på at Trondheim kommune, som i dag eier 10,0 % av TrønderEnergi AS, ved en emisjon som kommunen eventuelt ikke skulle velge å delta i vil utvannes til å miste rettigheter knyttet til generalforsamling, rettigheter knyttet til utbytte, rettigheter knyttet til erstatning, mm. Forutsetningen for at disse rettighetene kan utøves, er at vedkommende eier minst en tiendedel av aksjekapitalen. Det er merknadsstillernes oppfatning at en emisjonsplan derfor må kunne sannsynliggjøre en merverdi som også kompenserer for bortfallet av slike rettigheter. Den foreslåtte nye aksjeklasse B vil være en mer attraktiv aksjeklasse enn aksjeklasse A som er eid av de eksisterende eier, all den tid den vil være mer likvid. Merknadsstillerne er derfor kritisk til at det fremstår som at selskapets styre har foreslått å la nye eiere betale samme pris for aksjeklasse B som eksisterende eiere må betale for en den mindre likvide aksjeklasse A. En slik eventuell forskjellsbehandling av de eksisterende offentlige eierne og nye private eiere vil være uakseptabelt. Merknadsstillerne er kritisk til at Rådmannen innstiller på å gi selskapets styre fullmakt til å gjennomføre en emisjon uten at spørsmål knyttet til forretningsplan og avkastningskrav, mulig frafall av rettigheter som følge av utvanning, og styrets forslag om å gi ett privat selskap eksklusiv kjøpsrett til en mer likvid aksjeklasse, er presentert og drøftet i et saksfremlegg gjort tilgjengelige for bystyret. «Momentene som fremkommer i bystyrets behandling og vedtak mener rådmannen bør legges som en del av MG kommunes vurderingsgrunnlag. Rådmannen faller derfor ned på en innstilling med to alternativer. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens Alternativ A: Midtre Gauldal kommune, som aksjonær i TrønderEnergi AS, på ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den stemmer for styrets forslag til vedtak i sak 1/15 3. Alternativ B: Midtre Gauldal kommune vedtar som aksjonær i TrønderEnergi AS, å slutte seg til Trondheim kommunes vedtak og merknad: Midtre Gauldal formannskap ber kommunens representanter på Generalforsamlingen i Trønderenergi som skal behandle styrets forslag i sak 1/15 ( EK-prosjekt TrønderEnergi AS fase III ) om å fremme Midtre Gauldal kommunes eiersyn som følger: 1. Styret får fullmakt til å forberede en aksjekapitalforhøyelse rettet mot eksisterende aksjonærer i tråd med styrets forslag i sak nr. 1, under forutsetning av at følgende tillegg vedtas: Før endelig gjennomførelse av emisjonen skal Generalforsamlingen få til behandling og godkjennelse konkret(e) forretningsplan(er) knyttet til de planlagte investeringer som vil følge av en slik emisjon. Det må settes av nok tid til grundig behandling hos eierne av en slik sak. 2. Når det gjelder styrets forslag i sak nr. 2 er det Midtre Gauldal kommunes syn at TrønderEnergi AS som offentlig eid selskap ikke bør fatte vedtak som gir ett privat selskap en eksklusiv rett til å delta i en emisjon av morselskapet, uten at interessen er testet bredt i markedet; og avviser etablering av en ny aksjeklasse som eksklusivt skal tilbys kun dette ene selskapet og som kan oppfattes å være en mer attraktiv aksjeklasse enn aksjeklassen eid av de eksisterende aksjonærer eier, all den tid den vil være mer likvid. Dersom man innfører en aksjeklasse B for nye eiere, som er mer likvid og dermed har en høyere verdi enn de aksjer eksisterende eiere får tilbud om, må disse prises høyere enn aksjeklasse A. -51-

52 3. Midtre Gauldal kommune reagerer videre på de korte frister styret foreslår i fullmaktene, som i realiteten vil bety hastebehandlinger hos mange av eierne. All den tid selskapet ikke søker en aksjeutvidelse for å løse en prekær likviditetssituasjon som krever spesielt rask behandling, bør selskapet ta hensyn til sitt offentlige eierskap på en bedre måte enn det styret legger opp til. Merknad: Midtre Gauldal kommune som eier bør ikke gi endelig gjennomføringsfullmakt til styret for å gjennomføre en emisjon før eierne er blitt forelagt og i vedtak sluttet seg til en forretningsplan som viser hvordan emisjonen vil styrke selskapets samlede verdiutvikling på en måte som forsvarer eiernes aksjekjøp og/eller utvanning, all den tid selskapet ikke søker en aksjeutvidelse for å løse en prekær likviditetssituasjon eller investere i konkret(e) investeringsobjekt avklart med eierne. Det pekes videre på at Midtre Gauldal kommune, som i dag eier ca 3.5% av TrønderEnergi AS, ved en emisjon som kommunen eventuelt ikke skulle velge å delta i vil utvannes til å miste rettigheter knyttet til generalforsamling, rettigheter knyttet til utbytte, rettigheter knyttet til erstatning, mm. Forutsetningen for at disse rettighetene kan utøves, er at vedkommende eier minst en tiendedel av aksjekapitalen. En emisjonsplan må derfor kunne sannsynliggjøre en merverdi som også kompenserer for bortfallet av slike rettigheter. Den foreslåtte nye aksjeklasse B vil være en mer attraktiv aksjeklasse enn aksjeklasse A som er eid av de eksisterende eier, all den tid den vil være mer likvid. En er derfor kritisk til at det fremstår som at selskapets styre har foreslått å la nye eiere betale samme pris for aksjeklasse B som eksisterende eiere må betale for en den mindre likvide aksjeklasse A. En slik eventuell forskjellsbehandling av de eksisterende offentlige eierne og nye private eiere vil være uakseptabelt. -52-

53 -53-

54 Stemmefullmakt til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS På ekstraordinær generalforsamlingen møter Aksjeeier kommune representant med stemmefullmakt (navn og tittel) Ordfører Fullmakt skannes og sendes til: TrønderEnergi AS v/helene M Skalmerås E-post: helene.muri.skalmeras@tronderenergi.no Telefon:

55 SAKSFRAMLEGG GeneralforsamlingTrønderEnergiAS Arkivsak: 14/ Utarbeidetdato: 5. november2014 Saksbehandler: OlavSemAustmo Godkjentav: PerKristianSkjærvik Saksgang: Møtedato: GeneralforsamlingTrønderEnergiAS StyremøteTrønderEnergiAS EiermøteTrønderEnergiAS StyremøteTrønderEnergiAS /15 EK-prosjekt TrønderEnergiAS faseiii Forslagtil vedtak: Saknr. 1: Forslagom styrefullmakt til aksjekapitalforhøyelserettet mot eksisterende aksjonærer Forat selskapetskalha mulighettil å realiserelønnsommestrategiske investeringerog oppkjøpinnenforkonsernetsdefinerte kjerneområder,dvs nett-, produksjons- og kraftomsetningsvirksomheten, gisstyret fullmakt til å utvide aksjekapitaleni selskapetmed inntil NOK30 millioner,ved utstedelse av inntil aksjerhver pålydendenok10,medrett til å fravike aksjonærenesfortrinnsrett til tegningi henholdtil aksjelovens 10-4 og Emisjonenkanbarerettes mot selskapetseksisterendeaksjonærer. Fordelingenav aksjenesomutstedesvedemisjonenskalskjei henholdtil aksjelovensalminneligeregler,slikat aksjene skalfordelesforholdsmessig mellomde av selskapetsaksjonærersomvelgerå tegnesegi emisjoneni henholdtil de aktuelleaksjonærenesrespektiveeierandeleri selskapet. Fullmaktenkanbenyttesi en eller flere transjer. Tegningskursenvedkapitalforhøyelsenskalfastsettesav styret og skalliggei intervallet NOK333til NOK800 pr aksje. Aksjekapitalutvidelsenkanbareskje mot kontant innbetaling. -55-

56 Styretfår fullmakt til å bestemmetegningsvilkårved kapitalutvidelsensamt til å endrevedtektenei henholdtil kapitalutvidelsen.fullmaktenskalgjelde til den Saknr. 2: Forslagom styrefullmakt til aksjekapitalforhøyelse(rettet emisjon) Kommunallandspensjonskasse Forat selskapetskalha mulighettil å realiserelønnsommestrategiske investeringerog oppkjøpinnenforkonsernetsdefinerte kjerneområder,dvs nett-, produksjons- og kraftomsetningsvirksomheten, gisstyret fullmakt til å utvide aksjekapitaleni selskapetmed inntil NOK30 millioner,ved utstedelse av inntil B-aksjerfratrukket det antall A-aksjersomtegnesved bruk av styretsfullmakt vedtatt i sak1, hver pålydendenok10,med rett til å fravikeaksjonærenesfortrinnsrett til tegningi henholdtil aksjelovens 10-4 og Fullmaktenkan,i likhet medfullmaktenomtalt i sak1 foran, benyttesi en eller flere transjer.fullmaktenkani det enkeltetilfellet kun benyttesdersom styret har utsendttilbud til selskapetseksisterendeaksjonærerom deltagelse i en kapitalforhøyelseiht fullmaktenomfattet av sak1 med en måneds svarfrist,og kun i denutstrekningslikt tilbud ikkeblir fulltegnet av selskapets eksisterendeaksjonærer,hvor denaktuellekapitalforhøyelseiht. fullmakteni dennesak2 i tilfellet kantilsvaredifferansenmellomtilbudt og tegnet kapitalforhøyelseiht. sak1. Aksjenesomutstedesvedutøvelseav styrefullmaktenskaltilhøre en ny aksjeklasse,sometableresvedutøvelsenav styrefullmakten.aksjeklassen skalangissom«aksjeklasseb»,hvor de eksisterendeaksjenei selskapet skal tilhøre AksjeklasseA. Aksjenei AksjeklasseBskalha like rettigheter somaksjenei AksjeklasseA, men aksjenei AksjeklasseBskalikkeværeomfattet av eierbegrensningeni vedtektenes 5 førsteledd,somfastsetterat selskapetsaksjerkun kan eies av staten,statsforetak,kommunerog fylkeskommunermv. Eierneav B-aksjer skalikkeha forkjøpsrett,hverkentil A-aksjereller B-aksjer. Videreskalettstyremedlemog ett personligvaramedlemvelgesav generalforsamlingenetter forslagfra B-aksjonærene.AksjeklasseBkan maksimaltutgjøre15 %av densamledeaksjekapitaleni selskapet. Vedutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dennesak2 vil vedtektens 4 Selskapetsaksjekapitalendresfra til «Selskapetsaksjekapitaler NOK[beløp] fordelt på[antall] aksjerà kr 10,-. Selskapethar en aksjeklasse» «Selskapetsaksjekapitaler NOK[beløp].Selskapethar to aksjeklasser,aksjeklassea og AksjeklasseB,hvor AksjeklasseA («Aaksjer»)utgjør [antall] aksjerhver pålydendekr 10,-, og AksjeklasseB («B-aksjer»)utgjør[antall] aksjerhver pålydendekr. 10,-. Hvordisse vedtekteromtaler«aksjer»,«aksjene»«aksjeeier»eller lignendeså 2-56-

57 skaldette anseså omfatte samtligeaksjeri selskapet,med mindre bestemmelsenfastsetterat dennekun gjelder entena-aksjeneeller B-aksjene.AksjeklasseBkanmaksimaltutgjøre15 %av den samlede aksjekapitaleni selskapet.» Innenrammeneav det ovennevnteskalaksjekapitalenog antall aksjeri de to aksjeklassenetilpassesut fra styretsvedtak,og en eventuellforutgående utøvelseavstyrefullmaktenangitt i punkt 1. Videreskalselskapetsvedtekter 5 Aksjeeiereførsteledd endresveden eventuellutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dette punkt 2, fra til «Selskapetsaksjerkanbareeiesavstaten,statsforetak,kommuner og fylkeskommunersamtselskaperhvor staten,statsforetak, kommunerog/ eller fylkeskommunereier hundreprosentav aksjene.veden eventuelloverdragelseav aksjeri en aksjeeiersom medførerat aksjeeierenikkelengerer hundreprosenteiet av staten, statsforetak,kommunerogfylkeskommuner,skalstyret gi aksjeeierenen frist på tre månedertil å bringeforholdet i orden. Dersomforholdet ikkeer bragti ordeninnenfristen på tre måneder, kommeraksjeloven 4-18 til anvendelse.» «SelskapetsA-aksjerkanbareeiesavstaten,statsforetak,kommuner og fylkeskommunersamtselskaperhvor staten,statsforetak, kommunerog/ eller fylkeskommunereier hundreprosentav aksjene.veden eventuelloverdragelseav aksjeri en A-aksjeeiersom medførerat A-aksjeeierenikkelengerer hundreprosenteiet av staten,statsforetak,kommunerogfylkeskommuner,skalstyret gi A- aksjeeierenen frist på tre månedertil å bringeforholdet i orden. Dersomforholdet ikkeer bragti ordeninnen fristen på tre måneder, kommeraksjeloven 4-18 til anvendelse.eierbegrensningeni denne 5 1.leddkommerikketil anvendelsepå selskapetsb-aksjer» Vedtektenes 5 annetledd endresikke. Vedutøvelseav styrefullmakteninntatt i dennesak2 vil vedtektens 6 Aksjeoverdragelser tredje leddendresfra til «Aksjeeiernehar forkjøpsretttil aksjersomskalskifteeier eller som har skiftet eier. Reglenei aksjelovengjeldermed de presiseringer somer fastsatti dissevedtekter.fristenfor å utøveforkjøpsretten utløsesfra dendato styret mottar skriftligvarselom overdragelse somangitt i dissevedtekter.løsningssummenskalsetteslik det avtaltevederlag,med mindre denselgendeaksjonærkan sannsynliggjøreat vederlageter satt klart lavereenn markedsverdien på den aksjepostensomselges.» «A-aksjeeiernehar forkjøpsretttil A-aksjerog B-aksjersomskalskifte eier eller somhar skiftet eier. Reglenei aksjelovengjeldermed de presiseringersomer fastsatti dissevedtekter.fristenfor å utøve 3-57-

58 forkjøpsrettenutløsesfra dendato styret mottar skriftligvarselom overdragelsesomangitt i dissevedtekter.løsningssummenskal setteslik det avtaltevederlag,med mindre denselgendeaksjonær kansannsynliggjøreat vederlageter satt klart lavereenn markedsverdienpå denaksjepostensomselges.b-aksjeeiernehar ikkeforkjøpsrett» Vedtektene 6 første,annet,og fjerde leddendresikke. Selskapetsvedtekter 9 Styretførsteledd endressomfølgerveden eventuellutøvelseavstyrefullmakteninntatt i dette punkt 2, fra til «Styretskalbeståav inntil 8 medlemmerog 5 varamedlemmer.i tilleggkommermedlemmersomvelgesav de ansatteetter aksjelovensbestemmelser.» «Styretskalbeståav inntil 8 medlemmerog 5 varamedlemmer, hvoravett styremedlemog ett personligvaramedlemvelgesav generalforsamlingenetter forslagfra B-aksjeeierne.I tilleggkommer medlemmersomvelgesavde ansatteetter aksjelovens bestemmelser.» Vedtektenes 9 annetog tredje ledd endresikke. Emisjonenkanbarerettes mot KommunalLandspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap.det er en forutsetningfor bruk av emisjonsfullmaktenat KommunalLandspensjonskasse gjensidigforsikringsselskap, vedskriftlig erklæring,tiltrer aksjonæravtalenfor selskapet[datert med unntak av punkt 4.1(Utvekslingavinformasjonmellompartene)og punkt 4.3 (medsalgsrett). Tegningskursenvedkapitalforhøyelsenskalfastsettesav styret og skalliggei intervallet NOK333til NOK800 pr aksje. Aksjekapitalutvidelsenkanbareskje mot kontant innbetaling. Styretfår fullmakt til å bestemmetegningsvilkårved kapitalutvidelsensamt til å endrevedtektenei henholdkapitalutvidelsen.fullmaktenskalgjeldetil den Saknr. 3: Forslagom fullmakt til styret til å erverveegneaksjer 1. Selskapet styre gisfullmakt til å erverveegneaksjer,jf aksjeloven 9-5 jf Dennefullmakt har en varighetfrem til Fullmaktenkan benyttestil å erverveinntil 5%av aksjenei selskapet,slik at høyestepålydendeverdi av de aksjer selskapetkan erverve er NOK Selskapetskalbetalemellom NOK10 og NOK800 pr aksjeved ervervavegneaksjer. 4. Styret får fullmakt til å vedta på hvilke måter erverv og avhendelseav egneaksjerkanskje

59 Saksutredning Forsaksutredning- sevedlagtesaksnotatmed vedlegg: SaksframleggEK-prosjektTrønderEnergiAS faseiii Presentasjonfra eiermøtei TrønderEnergiAS Kapitalbehovog finansieringsplan Vedlegg Justertevedtektervedutstedelseav B-aksjer(mark-upversjon) Gjeldendeaksjonæravtale 5-59-

60 Saksframlegg underlaggftrønderenergias SaksframleggEK-prosjektTrønderEnergiAS fase3 Oppsummering TE-konsernethar restrukturert myeavvirksomhetende sistetre årene.målsettingenmed denne restruktureringenhar vært å byggefinansiellkapasitet til å gjennomførede storemå- investeringsoppgavenekonsernetstår overfor de nærmeste5 årene. I tillegghar konserneten lønnsom prosjektporteføljesomdet vil krevebetydeligkapital å realisere.klarerkonsernetå gjennomføre vesentligedeler av disseinvesteringene,vil det gi betydeligutbytteevneutover på 2020-tallet. Investeringsmulighetenedekkerbåderestruktureringav nettbransjeni regionenog store investeringsmuligheterinnenforvindindustrien.i nettbransjenhar TEen unik mulighettil å bidra til en nødvendigog fornuftig restruktureringgjennomsin størrelse.dette vil gavnebådesamfunnet, kundeneog eierne.denporteføljenav vindprosjekter TEhar eierandeleri, er trolig landetsmest lønnsommeprosjekter.i dette liggerdet store økonomiskemuligheterselvom dette kreverstor kapitalinnsats. Summenav de investeringsmuligheterkonsernethar mulighet til å gjennomførekreveren kapitaltilførselpå inntil 1 milliard kroner.det er betydeligusikkerhetknyttet til når dissemulighetene kanrealiseresog hvor myesomkanrealiseres. Styrethar derfor invitert generalforsamlingentil å gi styret en fullmakt til å henteinn ny aksjekapital i flere etapperetter hvert somkonkreteprosjektermodnesog gjøresklar for beslutning.eksisterende eiere(a-aksjonærer)vil få førsterett til å delta på slikeemisjoner.viderevil det bli lagt opp til å gjøre en rettet emisjonmot KLPfor å fylle opp det kapitalbehoveksiterendeeiereikkehar anledningtil å bidra med. Styrethar viderebesluttet å benytte den etablertereferansegruppensområdgivende organknyttet til vedtakavevt aksjeemisjoneri morselskapet. Begrunnelsenfor å gåveienom en fullmakt for å gjennomføreen aksjeemisjoner begrunneti usikkerhetom tidspunktfor egnetemisjonog størrelsepå emisjonen.i tilleggvil det ofte værebehov for raskebeslutningsprosesser for å kunneivaretakonsernetsøkonomiskeinteresserpå bestmulig måte. -60-

61 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Innledning Dette notatet er utarbeidetav administrasjoneni TrønderEnergifor de eieresomønskerå ha et grunnlagfor utarbeidelseav egetsaksframleggfor behandlingav innkallingtil ekstraordinær generalforsamlingi TrønderEnergiAS20. januar2015. Vedlagtepresentasjon,med tittel «kapitalbehovog finansieringsplan»,vil sammenmed notatet kunnefungeresomsaksgrunnlagfor forslagettil vedtak i generalforsamlingenden20. januar2015. Bakgrunn Målbilde2020,TrønderEnergisinlangsiktigestrategiplanfor perioden ,ble vedtatt i konsernstyreti november2010og samtidigble det etablert en overordnetfinansieringsplan.sålangt er planenfulgt somopprinneligplanlagtog selskapet står nå foran fase3 av planen. Fase3 av finansieringsplanenhar heletiden vært avhengigav at konsernethar tilgangtil lønnsomme investeringsmuligheter. I møte med konsernstyreti oktober 2014ble det lagt fram oversiktover alle pålagteog muligeinvesteringerfor konsernetfram mot 2020.Denneoversiktenble ogsåpresentert på eiermøte27.oktober 2014.I nesteavsnittblir investeringsplanenepresentertmer detaljert. -61-

62 Saksframlegg underlaggftrønderenergias MÅ-investeringeri TE-konsernet Innenfornettvirksomhetenstår konsernetoverfor betydeligeinvesteringeri årenesomkommer. Dette er illustrert i figurennedenfor. Investeringenebestårgrovt sett av tre kategorier.normalt reinvesteringsbehovi distribusjonsnetter beregnettil ca125millioner årlig.investeringeri regionalnetteter primært drevet av fornybar-og reinvesteringer,og innføringav automatiskemålerei alle husstanderinnen2019bidrar til en topp i årene i gjennomsnittstår nettselskapetoverfor MÅ-investeringeri størrelsesorden340 millioner pr år fram mot I vannkraftproduksjonener reinvesteringsbehovetberegnettil 60 millioner pr år fram mot 2020.For øvrighar konsernetikkeinvesteringsbehovi kategorien MÅ-investeringerav betydning.samletsett vil derfor konsernetinvestere400millioner pr år fram mot Investeringsmuligheteri innenfor nettvirksomheten Innenfornettbransjenventesdet de nærmesteåreneen betydeligrestrukturering.dette er drevet av flere forhold, hvoravde viktigsteer: Bransjenstår foran store pålagteinvesteringer. Det er en bransjestrukturbeståendeav omtrent 150nettselskaperog dette ansesikke samfunnsøkonomiskoptimalt Reitenutvalgethar lagt fram sinrapport sompekerpå behovetfor å leggetil rette for en strukturendringi retningfærreog mer robustenettselskaperfor å ivaretakundenesbehov for en effektiv prissetting,godforsyningssikkerhe t og kvalitet i tjenestene. Regjeringensforslagtil kommunereformsompekerpå behovetfor mer robustekommuner. -62-

63 Saksframlegg underlaggftrønderenergias I Sør-Trøndelager det en bransjestrukturbeståendeav i underkantav 10 mindrenettselskaper,som til sammenhar en størrelsesomer under halvpartenav TrønderEnergiNett AS,og i tilgrensende områderer situasjonenveldiglik den somfinnesi Sør-Trøndelag. I en situasjonhvor restruktureringenevirkeligskyterfart kandet være lønnsommefusjons-og oppkjøpsmulighetersom kreverinntil 2 milliarderkroner. Investeringsmuligheterinnenfor fornybar kraftproduksjon Administrasjonensforeløpigevurderinger at konsernetsvindporteføljevil værelønnsom.denne betraktningenbaseresprimært på følgende3 forhold: 1. Prognosefor kraft- og el sertifikatpris 2. Teknologiutvikling 3. Attraktiviteten i konsernetsvindportefølje Ad1: Konsernetskraftprisprognoseviseren lavkraftprisfram mot 2020og deretter svaktstigenderealpris fram mot 2030for deretter å flate ut igjen.dette er på linje med flere av analysebyråenesom operereri kraftbransjen.elsertifikatprisenantaså ha en flat realprisutviklingfra dagensnivåfram til 2035hvor rettighetentil el sertifikaterbortfaller. Det visesfor øvrigtil vedlagtepresentasjon. Ad2: Vindbransjener internasjonalten modenindustri.dette har over tid ført til en betydelig effetiviseringav vindturbinene.fra1990til 2010ble kapasitetenøkt 40 gangerfor landbaserte vindturbiner.fra2011til 2014har denneutviklingen fortsatt. Devindturninersomnå planleggesfor YtreVikna2, et prosjekteid av Sarepta(NTEog TE50 %eierandelhver)kanprodusererundt %mer kraft enndet somble lagt til grunni 2011.Investeringskostnadenfor disseturbinene liggerpå sammenivåsomi 2011.Hovedforklaringentil denneutviklingener at det nå monteres høyereturbiner med større«vingespenn»somdekkeret størrearealsamtat dagensturbiner også produserermer effektivt på lavevindhastigheter. -63-

64 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Oppsummerthar vi derfor fremstilt norskvindbransje på følgendevis: Fremstillingenviserat det har vært flere positiveutviklingstrekkfor norskeutbyggingsprosjekterde sistepar årene.dette gjelderogsåfor TE-konsernets prosjekter. Ad3: Konsernetsvindprosjekterer listet opp i tabellennedenfor -64-

65 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Det er administrasjonensvurderingat de flesteav disseprosjekteneer blant de bestei Norgesom følgeav godevindforhold.dette sammenmed de generelle utviklingstrekki bransjenog oppdaterte prisprognosergjør at konsernetsvindporteføljeanseså ha stort lønnsomhetspotensial. Øvrigeinvesteringsmuligheter Forøvrigvil det kunneværelønnsommeinvesteringsmuligheterinnenforkraftsalgsvirksomhetenog ved å optimalisereutnyttelsenav Lerkendaleiendommen. I dagleier TrønderEnergidenne eiendommen.imidlertid har morselskapeten rett (opsjon)til å kjøpeeiendommentil en avtalt pris. Det kanvisesegå væreen lønnsomopsjonfor TrønderEnergi et 2-3 årsperspektiv. Oppsummertmulig investeringsportefølje: I tabellennedenforer alle investeringsmulighetenelistet opp. Det er angitt et minimumsbeløpog et maksimumsbeløpi kolonne2 og 3. Pri dager det meget stort utfallsromnår det gjelderhvor mange prosjektersomkanrealiseres.utfallsrommeter beskrevettil å væremellom250millioner kronerog 5,8 milliarderkroner. -65-

66 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Utledet finansieringsbehov I forrige avsnittble det angitt et stort utfallsrom når det gjelderhvor storeinvesteringsbeløp konsernetkankommetil å ståovenfori årenesomkommer.administrasjonenhar gjort vurderinger og simuleringernår det gjelderhvilkenfinansiellkapasitetkonsernethar. Disseberegningeneviserat konserneter i standtil å gjennomførealle MÅ-investeringeruten kapitaltilførselfra eierne. Hviskonsernetskalgjennomføre2,5 milliarderav de muligelønnsommeinvesteringsmulighetene, vil dette kreveen aksjeemisjonpå inntil 1 milliard kroner.vedå leggeinn en normalavkastningpå disse prosjektenevil det gi betydeligøkt utbyttekapasitet fra og med 2021og fremover.det visesfor øvrig til vedlagtepresentasjon,avsnittfinansiellkapasitet, for nærmeregjennomgangavdisse beregningene. Finansieringsplan Hovedelementenei finansieringsplanener: Det er beregnetet samletegenkapitalbehovi TEpå inntil NOK1 milliard. Det leggesopp til at dette beløpetkanhentesinn etappevis. Generalforsamlingeninviterestil å gi styret en fullmakt til å emittere nyeaksjerfor inntil NOK 1 milliard når styret anserat lønnsommeinvesteringerforeliggerog at det ikkekan finansieresover eksisterendebalanseuten at risikoenblir for stor, dvskonsernetsrating ikke blir for svak. -66-

67 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Vedalle emisjonerskalførstetransjei sinhelhet rettes mot eksisterendeeiereproratarisk ved å utstedenyea-aksjer,dvsutvide eksisterendeaksjeklasse.hvisikkeallea-aksjeeiere tegnersegfor sinandelav tilbudt antall aksjer,vil øvrigea-aksjonærerha anledningtil å tegnesegfor det resterendebeløp. Gitt at A-aksjonæreneikketegnersegfor det tilbudte beløpi transje1, rettes det en transje2 spesifiktmot KLPslikat de får mulighettil å tegne segfor differansenmellomdet tilbudte beløpi transje1 og det somble tegnet av A-aksjonærenei transje1. Generalforsamlingsvedtaket vil ogsågi rom for å endre vedtekteneder det er nødvendigbl.a. vedopprettelseav ny B-aksjeklasse. B-aksjonærergis ikke forkjøpsretttil å kjøpeaksjeri de tilfeller andreaksjonærerselgeraksjer.b-aksjonærer gisrett til å foreslåett styremedlem med tilhørendevaramedlem.viderevil det det legges opp til at KLPskaltiltre gjeldende aksjonæravtalemed noenfå unntaksomgårpå varslingsprosedyrerved salgav B-aksjer. Forå økelikviditeten i TE-aksjenleggesdet til rette for kjøpav egneaksjeri situasjonerhvor det anseslønnsomtfor aksjonærenegjennometablering av en fullmakt til å kjøpeopp til totalt 5 %egneaksjer. Styretsbegrunnelsefor forslaget I styrebehandlingenble følgendebegrunnelsefor forslagetom å invitere generalforsamlingentil å gi styret en fullmakt til å gjennomføreen aksjekapitalemisjonlagt til grunn: 1 milliard i ny aksjekapitalmuliggjørå gjennomføre lønnsommeinvesteringerpå 2,5 milliarderkroner.uten en betydeligemisjonvil eiernegåglippav prosjektersomvil bidra til å økeutbytteevnenfremoveri tid. Finansieringsplanenleggertil rette for effektivebeslutningsprosesser i de styrendeorganer når lønnsommeprosjekterkommerpå bordet.deravfølger behovetfor fullmakt til styret. Mer konkretkandette gjeldei situasjonernår: det gjelderkjøpog salgav selskapersomofte krever raskebeslutningsprosesser investeringsprosjekterskalvedtas.hervil det ofte værekorte tidsfrister fra investeringsbeslutningsdokumenterer ferdigstiltetil endeligkommitteringmå skje. I forhandlingssituasjonervil det å ha en emisjonsfullmakt i ryggenskapeen troverdighetog tyngdesomi segselvofte vil gi et bedreforhandlingsresultat. Referansegruppe -67-

68 Saksframlegg underlaggftrønderenergias Styrethar i etterkant aveiermøtetden 27.oktober2014vedtatt å benytte denreferansegruppen somhar deltatt i forberedendevurderingeri forkant av beslutningeneknyttet til EK-prosjektetsfase 1 og 2. Styrethar gjort følgendekonkretevedtak: «Referansegruppasomer benyttet tidligerei EK-prosjektetsdel 1 og 2 videreføresmedfølgende mandatog deltakere: Mandat I forkant av en emisjonsprosesskalreferansegruppen gi styret veiledenderåd knyttet til følgende spørsmål: - rådgi styret knyttet til konkreteinvesteringsprosjekter - rådgi styret i vurderingav emisjonen størrelse - rådgi styret i spørsmålom tidsfristerog fremgangsmåteknyttet til politiskbehandlingav en evt emisjon - rådgi styret vedrinnholdi beslutningsgrunnlag/i nformationmemorandum(im) for en aksjeemisjon. Deltakere Styreleder,PerKristianSkjærvik StyremedlemOddbjørnBang Bedriftsforsamlingensleder,IngaBalstad RådmannMelhus,RoyJevard Kommunalrådfinansi Trondheimkommune Ytterligereenrepresentantfra en eierkommune,somutpekesav styret senere.» Tidsplan Tidsplanensomstyret og administrasjonenhar arbeidet etter inneholderfølgendehovedmilepæler: 13 oktober: StrategimøtekonsernstyretTE 27 oktober: Eiermøte styretsplanfor emisjonsprosessenpresenteres. 27 oktober: Endeligstyrevedtakom å invitere eiere til en eks.ordgfvedtas 5. november: Saksdokumentersendesut til aksjonærene 5. nov 20.jan: Kommunestyrebehandling(representanter for ledelsenkanved behovdelta) 20. januar: Ex.ordGFTrønderEnergiAS. 23.januar: Tilbakemeldingtil FosenVindAS:Tentativ eierandeletter DG3 1. kv 2015: AvklarevidereeierandelSareptaog YV2 5. juni: Inv.beslutningFosenVindAS,inkl kommittere kapital. -68-

69 Kapitalbehovog finansieringsplan EiermøteTrønderEnergi27.oktober2014 OlavSemAustmo 1-69-

70 Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 2-70-

71 Nettvirksomhetenstår for det aller mesteav MÅ-investeringenefram til 2020 Selskap Gj.snittlig årlig investering TEN 340mill TEK 60 mill 3-71-

72 Konsernbasecasemot 2020 solid og robust balanse Prognosefram mot 2020med dagensutbyttepolitikk og kun «må» investeringerviser: Finansiereralle «må» investeringerover egendrift Et selskapmed en solid og robust balanseog finansiell løfteevnetil å realisere eventuellenye prosjekterog strukturprosesser Meget lave kraftpriser påvirkerresultatet fra

73 Konsernbasecasemot 2030med usikkerhet Alleprognoserlangtfram i tid er beheftet medbetydeligusikkerhet Flereusikkerhetsfaktorer Utviklingi kraftpriser den mest betydningsfulle 5-73-

74 Konsernbasecasemot 2020 Dagensutbyttepolitikk fører til at overskudddelesmellom utbytte til eierneog tilbakeholdt egenkapital Tilbakeholdtegenkapitalbidrar til å byggefinansiellkapasitettil å realiserestrategier Tilbakeholdtegenkapitalkommer ogsåeiernetil godegjennomvekst og økt fremtidig overskudd 6-74-

75 Kapitalbehovog finansieringsplan MÅ-investeringeri kjernevirksomheten Strategi- og investeringsmuligheterkjernevirksomhet Finansiellkapasitet Finansieringsplan 7-75-

76 ÅretsstrategiprosessNett Støkurs,fokuspå gjennomføringog strukturell beredskap 8-76-

77 Kommunereformenog Reitenutvalget viktige drivere for framtidig nettstruktur 9-77-

78 Fleksibilitetift framtidig eierskap KLP Konsern Lokale kommuner Trøndernett AS Kraft Marked KystnettAS BynettAS FjellnettAS

79 Målbilde - Avhengigav juridisk modell og transaksjonform: Kapitalbehovmellom NOK0 2 mrd MidtnorskNett AS -79-

80 TrønderEnergiMarked dvskraftssalg men... Støkurs, -80-

81 2 muligestrategiskevalgsombeggerepresentereren kapitalinnsatspå millioner kroner Organiskvekstog pådriverfor etablering av alternativ allianse Deleierskapmed en av dagensledendeaktører -81-

82 Vindkraft